UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING JUNI 2013

Transkript

1 OPPSUMMERING REGIONPERSPEKTIVET OG BYUTVIKLING UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING JUNI 2013

2 FORORD Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal og har tatt initiativ til et prosjekt for utvikling av Otta som regionsenter i Nord-Gudbrandsdal. Et regionsenter i utvikling vil ha positive effekter for omkringliggende kommuner. Gjennom prosessen skal en finne frem til: Visjon for Otta som regionsenter både fysisk og innholdsmessig. Mål for Otta som regionsenter danne felles ramme for fremtidig utvikling av Otta. Strategi for å realisere visjon og mål herunder definere fokusområder. Tiltak for å nå visjon og mål herunder definere fremtidige prosjekter og aktiviteter, både kortsiktige og langsiktige tiltak. Arbeidet konsentreres om to hovedområder: 1. Service og tilbud Byens innhold 2. Byens fysiske uttrykk Stedsutviklingstiltak Medvirkning og bred involvering både lokalt og i regional sammenheng er avgjørende faktorer for å oppnå en omforent strategi for utviklingen av Otta. Det er planlagt tre dagssamlinger i løpet av perioden Prosjektet skal fremskaffe et godt forankret strategidokument, som skal danne retningen for Ottas videre utvikling.

3 INNHOLD Forord Bakgrunn Hensikten med samlingen Program Deltakere Oppsummering fra innleggene Diskusjon i grupper og gruppearbeid Gruppediskusjon regionperspektivet introduksjon, oppgaver og oppsummering Gruppearbeid byutvikling oppgaver Gruppeinndeling Gruppearbeid byutvikling oppsummering Viktige tema i videre arbeid Innleggene i sin helhet er tilgjengelige på

4 BAKGRUNN avholdt samling 2 av til sammen 3 planlagte samlinger i prosjektet Utvikling av Otta som regionsenter, 19. juni 2013 på Norlandia Otta Hotell. En del av de som var tilstede på samling 1 ble invitert, men det ble også i større grad trukket inn lokale ressurser i samling 2. Det deltok ca 45 stk på samlingen. Samlingen ble arrangert av ved prosjektleder Line Brånå og næringssjef Torfinn Stenersen. Konsulent Tone B. Bjørnhaug fra Asplan Viak var prosessleder for diskusjon og gruppeoppgaver. Dagen var delt i to, hvor første halvdel omhandlet regionsperspektivet og andre halvdel omhandlet byutvikling. Samlingen forgikk med en veksling mellom faglige innledninger, plenumsdiskusjon og gruppearbeid. Temaene var bl.a. regionsenterets funksjoner og betydning, hytteeiernes syn på regionsenteret, ønsker fra regionens ungdom, samt utkast til gatebruksplan og fortettingsstudie.

5 HENSIKTEN MED SAMLINGEN Hensikten med samlingen var todelt: Drøfte regionperspektivet og forventninger til regionsenteret framover. Avdekke og drøfte Ottas byutviklingspotensial, med fokus på fortetting og gatebruk.

6 PROGRAM

7 Deltakere på samling juni 2013

8 OPPSUMMERING FRA INNLEGGENE

9 Line Brånå, Innledning, status og arbeid i regionsenterprosjektet

10 Line Brånå,

11 Line Brånå,

12 Line Brånå,

13 Line Brånå,

14 Per Erik Fonkalsrud, Oppland fylkeskommune Forventninger til et regionsenter

15 Per Erik Fonkalsrud, Oppland fylkeskommune

16 Per Erik Fonkalsrud, Oppland fylkeskommune

17 Per Erik Fonkalsrud, Oppland fylkeskommune

18 Line Brånå, Presentasjon av gjennomført spørreundersøkelse til hytteeiere

19 Line Brånå,

20 Line Brånå,

21 Line Brånå,

22 Line Brånå,

23 Line Brånå,

24 Stein Ivar Lien, hytteeier Et liv som hyttebebuer

25 Stein Ivar Lien, hytteeier

26 Stein Ivar Lien, hytteeier

27 Stein Ivar Lien, hytteeier

28 Åshild Slåen/Trine Dybdalen, N-Gudbrandsdal vgs Byen Otta vår framtid

29 Åshild Slåen/Trine Dybdalen, N-Gudbrandsdal vgs

30 Åshild Slåen/Trine Dybdalen, N-Gudbrandsdal vgs

31 Åshild Slåen/Trine Dybdalen, N-Gudbrandsdal vgs

32 Åshild Slåen/Trine Dybdalen, N-Gudbrandsdal vgs

33 Eldrid Rudland, Nasjonalparkriket reiseliv Otta som regionsenter i et reiselivsperspektiv

34 Eldrid Rudland, Nasjonalparkriket reiseliv

35 Eldrid Rudland, Nasjonalparkriket reiseliv

36 Eldrid Rudland, Nasjonalparkriket reiseliv

37 Eldrid Rudland, Nasjonalparkriket reiseliv

38 Line Brånå, Status på gjennomført og igangsatt arbeid i forhold til byutvikling

39 Line Brånå,

40 Line Brånå,

41 Line Brånå,

42 Line Brånå,

43 Line Brånå,

44 Tove Myren, senterleder Amfi Otta Lokale forventninger og ønsker fra handelsstand

45 Tove Myren, senterleder Amfi Otta

46 Tove Myren, senterleder Amfi Otta

47 Tove Myren, senterleder Amfi Otta

48 Tone B. Bjørnhaug, Asplan Viak Gatebruksplan og fortettingsstudie

49 Tone B. Bjørnhaug, Asplan Viak

50 Tone B. Bjørnhaug, Asplan Viak

51 Tone B. Bjørnhaug, Asplan Viak

52 Tone B. Bjørnhaug, Asplan Viak

53 Borghild Storaas Ones, Norheimsund Tettstadutvikling samarbeid og felles gevinst?

54 Borghild Storaas Ones, Norheimsund

55 Borghild Storaas Ones, Norheimsund

56 Borghild Storaas Ones, Norheimsund

57 DISKUSJON I GRUPPER OG GRUPPEARBEID Det ble avholdt en uformell gruppediskusjon med tilfeldig plassering av deltagerne rundt de syv bordene i salen, og en økt med gruppearbeid basert på fast gruppeinndeling. Gruppediskusjonen omhandlet regionperspektivet Som introduksjon til gruppediskusjonen ble det referert til attraktivitetspyramiden som fylkespolitiker Kjetil G. Lundemoens omtalte i sitt innlegg på samling nov Det ble stilt spørsmål basert på attraktivitetspyramiden, med oppsummering i plenum hvor hver gruppe la frem sine viktigste momenter. Gruppearbeidet omhandlet byutvikling Deltagerne ble inndelt i 4 grupper og det ble stilt spørsmål i to bolker. Bolk 1 omhandlet Gatebruk og bolk 2 omhandlet Fortetting og utvikling Hver bolk ble oppsummert i plenum hvor hver gruppe la frem sine viktigste momenter. Oppsummeringen angir momentene som kom frem.

58 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER INTRODUKSJON TIL DISKUSJON I GRUPPER Fra Verksted 1, 23. november 2012 Kjetil G. Lundemoen, Fylkespolitiker Attraktivitetspyramiden Forklarer steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Steder er attraktive på tre måter: Bosetting, bedrift, besøk Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

59 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging Kjetil G. Lundemoen, 2. Skape sosiale Fylkespolitiker møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente arbeidstakere 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Turisme/destinasjonsutvikling 4. Omdømme Besøk

60 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER OPPGAVER DISKUSJON I GRUPPER Hvordan kan Otta styrkes og utvikles som regionsenter? Drøft dette spørsmålet utfra følgende 3 vinklinger: 1. Bosetting: Hvordan skal Otta bli attraktiv som bosted? Hva er strategien? Hva er virkemidlene? 2. Bedrift: Hvordan skal Otta bli attraktiv for bedrifter? Hva er strategien? Hva er virkemidlene? 3. Besøk: Hvordan skal Otta bli attraktiv for besøk? Hva er strategien? Hva er virkemidlene?

61 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER OPPSUMMERING DISKUSJON I GRUPPER GRUPPE 1 Bosetting Hvordan: Markedsføring og vektlegging av fysisk utforming. Strategi: Fortetting i sentrum i kombinasjon med variert boligstruktur i omlandet (på Selsverket osv). Virkemidler: Tilrettelegging fra kommunen, arealplanlegging. Bedrift Hvordan: Tilrettelegge for nye næringsområder, satse på bedriftsmiljø. Strategi: Utvikle Otta som kommunikasjonsknutepunkt, utnytte ny E6 og skysstasjon. Virkemidler: Klargjøre utbyggingsområder og forbedre infrastrukturen. Besøk Hvordan: Etablere interessepunkt. Strategi: Utarbeide informasjonsmateriell. Virkemidler: Helhet synlighet. GRUPPE 2 Bosetting Krevende topografi og natur. Muligheter for fortetting, men priser er problematisk. Sentrumsnære tomter er i sentrum, ikke to km unna. Bedrift Otta har rikelig med tomter, men stedutviklingsmidler må rettes mot næringsarealer.

62 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER OPPSUMMERING DISKUSJON I GRUPPER GRUPPE 3 Bosetting Utvide boligområdene til å gjelde omkringliggende kommuner. Samtidig fortetting. Bygge små/mindre leiligheter i sentrum. Ikke glemme grøntarealer og lekeplasser. Sikre god barnehagedekning. Bedrift God infrastruktur. Gjøre næringslivet mer aktivt, hyppigere møter i næringsforeningen. Samle forretningene og trekke sammen. Samarbeid mellom bedrifter/butikker. Sende kunden til rett plass. Bruke Visit Otta. Samle info om tilbud om hva som skjer. Næringssjef er viktig. Effektiv saksbehandling i kommunen. Skape et bedriftsmiljø. Besøk Det er stygt på Otta, ingen vil stoppe her. Gjøre Otta synlig, penere og mer aktivt, slik at man får lyst til å stoppe. Lengre åpningstider for kafeer/restauranter. Shell-tomta har utviklingsmuligheter, for eksempel som informasjonspunkt. Utvikle gamle Skeidar-bygget, og området ved Frivillighetssentralen ut mot elva. Lage flere muligheter for aktivitet i parkene. Flytte viktige skulpturer mer sentralt.

63 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER OPPSUMMERING DISKUSJON I GRUPPER GRUPPE 4 Bosetting Sentrum og boligområdene rundt må utnyttes. Gjøre det attraktivt for alle grupper. Bybuss på kvelden. Bedrift Areal og lokalitet. Kompetent arbeidskraft. Logistikk og kommunikasjon. Ballen må rulle hele tiden. Negativt at Nordea legger ned på Otta. Besøk Utvikle attraktive fasader. Satse på synlighet. Skape et levende sentrum. Utnytte eksisterende lokale attraksjoner som Pillarguri.

64 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER OPPSUMMERING DISKUSJON I GRUPPER GRUPPE 5 Bosetting Gjøre Otta attraktivt som bosted for aldersgruppen år, flere mindre boenheter bør gjøres tilgjengelig. Synliggjøre og videreutvikle stedets kvaliteter. Arbeidsplasser, infrastruktur, aktiviteter, kulturtilbud er viktig. Ha tilstrekkelig tomteareal. Sikre godt skoletilbud. Otta må bli mer by, et bra sted å bo. Tilrettelegging fra kommunens side. Bedrift Klargjøre lokaler/arealer for dem som vil etablere seg. Bedre infrastruktur. Bedre tilgang på kompetanse. Mer effektiv saksbehandling i kommunen. Bra med ny næringssjef! Tørre å satse og klargjøre for dem som vil etablere seg. Besøk Gjøre det pent og ryddig. Tilby gode spisesteder/god mat, godt hotell/gode hotelltilbud slik at gjestene blir flere netter. Gjøre det lett å komme seg til Otta. Tilrettelegge for gründere (jf bakeriet i Lom). Etablere et knutepunkt for god informasjon om hva som skjer i området, ta i bruk ny teknologi. Bli flinkere til å gjøre attraksjonene lett tilgjengelig.

65 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER OPPSUMMERING DISKUSJON I GRUPPER GRUPPE 6 Bosetting Sentrum, fortetting, kvalitet. Tenke på hva folk som kan tenkes å bo på Otta søker! Hva skal det legges til rette for, studentboliger/små leiligheter? Like dyrt å bygge på Otta som andre steder. «Billig nok» er utfordringen. Tydelig strategi, planverk (forutsigbarhet, trygghet for å få solgt boligen igjen ved behov). Bedrift En oppegående, attraktiv næringshage er viktig. Tilrettelegge for gründere. Levende sentrum, med urbane kvaliteter. Restrukturering av Øya? Samling av næringsarealene. Trekke sentrum mot skolene/kulturhuset? Retningen på Otta den veien? Kommunikasjon/kollektivbetjening er viktig. Besøk Utvikle biblioteket sentralt, etablere andre møteplasser. Handel, gode opplevelser, nisjebutikker. Variert overnattingstilbud. Tilrettelegge for shopping som også er tilpasset fjellfolket. Tilrettelagt opplevelsessystem (info, merking) «Ta elvene tilbake!» (ref Drammen) der elvene møtes.

66 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER OPPSUMMERING DISKUSJON I GRUPPER GRUPPE 7 Bosetting Prioritere sentrumsnære boliger. Gode møteplasser (sosialt, grønne lunger, kafeer, kulturformidling). Tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser. Variert boligtilbud (unge, enslige, sentrumsnært, leiligheter, eneboliger). Fortetting (i høyden). Lage en stedsutviklingsplan. Lavterskel-arrangement, varierte fritidsaktiviteter. Omdømmebygging (bruk av sosiale medier). Satse på IKT, skole, helse mv. Kollektivtransport; mindre dimensjon på busser. Gjøre det attraktivt å komme, men også å bli. Bør være mulig både å leie og kjøpe. Bedrift God infrastruktur og kommunikasjon. Prioritere kompetansemiljø/vekstnæringer, styrke næringshager, kompetanse-/næringsklynger. Kobling av bedrifter i regionen, næringsforeninger, destinasjonsselskap. Minst mulig byråkrati, rask saksbehandling, gode møtepolitikk. Utvikle oppdaterte langsiktige næringsplaner. Stimulere til samarbeid på tvers av sektorer, bedrifter og kommuner. Gode næringsareal og reguleringsplaner. Omdømmebygging. Møteplasser. Besøk Godt kollektivtilbud og god kommunikasjon. Tilrettelegge for tilbud og faste aktiviteter, både gratis og kommersielle. Bruke Otta som en innfallsport til opplevelser for resten av regionen (særlig natur). Attraktiv handel, spise-/overnattingssteder. Varierte kulturtilbud (besøk fra resten av regionen). Konferanse-fasiliteter. Gode informasjonspunkt (turistinfo), destinasjonskunnskap, lengre åpningstider. Etablere flere tilbud som gjenspeiler lokal identitet og aktivitet (noe unikt, butikker og spisesteder).

67 FORVENTNINGER TIL ET REGIONSENTER OPPSUMMERING VIKTIGE MOMENT BOSETTING Strategi - Fortetting og sentrumsnære tomter. - Variert boligstruktur (spesielt for aldersgruppen år). Virkemidler - Tilrettelegging fra kommunen. - Arealplanlegging, lage en stedsutviklingsplan. BEDRIFT Strategi - Utvikle Otta som kommunikasjonsknutepunkt. - Prioritere kompetansemiljø/vekstnæringer. - Tilrettelegge for gründere (jf bakeriet i Lom). Virkemidler - Regionale stedutviklingsmidler rettet mot næringsarealer. - Langsiktige næringsplaner og mer effektiv saksbehandling i kommunen. - Klargjøre arealer og lokaler. BESØK Strategi - Satse på lokal identitet og aktivitet (noe unikt, butikker og spisesteder). - Gjøre Otta penere og til et aktivt/levende sentrum. Virkemidler - Gode spisesteder/god mat, godt hotell/gode hotelltilbud slik at gjestene blir flere netter. - Lengre åpningstider for kafeer og restauranter. - Utarbeide informasjonsmateriell.

68 OPPGAVER GRUPPEARBEID KJØREMØNSTER, GATETYPER, GATEHIERARKI Gatebruk 1. Er dagens kjøremønster og parkeringsbruk i samsvar med ønsket byutvikling? 2. Hvilke endringer er det eventuelt behov for? 3. Hvordan samsvarer forslag til gatehierarki (gatenes rolle) med din oppfatning av gatene i Otta?

69 OPPGAVER GRUPPEARBEID KARAKTERTREKK / MULIGE FORTETTINGSOMRÅDER Fortetting og utvikling 1. Hvilke karaktertrekk ved dagens sentrale Otta er viktigst å ta vare? (etasjetall, rom rundt bygningen, takformer, funksjoner i 1. etg)? 2. Hvordan samsvarer forslag til mulig fortetting med dine tanker for utvikling av Otta? 3. Hva mener du framtidig skysstasjonsbygg bør inneholde?

70 GRUPPEINNDELING

71 GRUPPEARBEID

72 GATEBRUK OPPSUMMERING GRUPPEARBEID GRUPPE 1 Dagens kjøremønster og parkeringsbruk er ikke tilfredsstillende. Ny rundkjøring Otta vest. Etablere Mullersgate som ny hovedgate til rundkjøringa ved Statoil, som en forlengelse av Storgata. Johan Nygårds gate og forlengelsen av Mostugugata som handlegate. Parkeringsplassen ved Parken i dag må skiltes bedre. GRUPPE 2 Dagens kjøremønster og parkeringsbruk er i all hovedsak tilfredsstillende. Gang-/sykkelvei langs Skansen er for smal. Det må ikke stenges flere gater. Ikke tillate parkering i Olav Bismos gate der det er varelevering. Det er ofte kork. Delt syn i gruppa; Storgata er både for smal og for brei, har ikke merket sykkelfelt. Hvis gata er brei hadde det gått an.

73 GATEBRUK OPPSUMMERING GRUPPEARBEID GRUPPE 3 Dagens kjøremønster og parkeringsbruk er ikke tilfredsstillende. Uklart hvilken vei en skal velge i rundkjøringen ved Statoil når en krysser Lågen. Likeverdighet i krysset gjør det uklart. Mye villparkering, trenger ryddigere p-plasser. Bør bilene ut av sentrum? Men dagligvarehandel er i sentrum og trenger parkering. Tydeliggjøre sentrum (hvor er sentrum i dag? rundt parken, rundt skysstasjonen, ved kjøpesenteret?) Mange farlige kryssinger for myke trafikanter. Plassen bak Rema 1000 er kaotisk med parkering og vei, og må strammes opp. God idé å definere/differensiere gatene tydeligere. Nå er alle like/likeverdige. GRUPPE 4 Utflytende p-areal mange steder. Håndheving av p-tidsbegrensningen er viktig. Det er nok parkeringsareal, kanskje for mye? Styrke det grønne element i gatene. Tilrettelegge for trygge skoleveier gjennom sentrum.

74 GATEBRUK OPPSUMMERING VIKTIGE MOMENT Kjøremønster og parkering - Dagens kjøremønster og parkeringsbruk er lite tilfredsstillende, mye villparkering. - Det er nok parkeringsareal. - Trenger ryddigere p-plasser, mindre utflytende areal. - P-tidsbegrensning må håndheves. - Ikke tillate parkering i Olav Bismos gate der det er varelevering. - Behov for ny rundkjøring i Otta vest. - Tydeliggjøre hovedadkomst fra rundkjøring(er) og til viktige målpunkt i sentrum. Gatehierarki - Tydeliggjøre hvor sentrum er. - God idé å differensiere gatene tydeligere. - Styrke det grønne element i gatene. - Gang-/sykkelvei langs Skansen er for smal. - Bedre kryssinger for myke trafikanter. - Tilrettelegge for trygge skoleveier gjennom sentrum.

75 FORTETTING OG UTVIKLING OPPSUMMERING GRUPPEARBEID GRUPPE 1 Særtrekk, kvartalsstrukturen! Beholde utsikten til fjellet. Kvartalene ved Rema/Ysteriet har ledige tomter. Kvartalene øst for kjøpesenteret har små boligeiendommer, de vender mot E6, har oppsplittet. eiendomsstruktur. Øst eller vest? Hva skal velges? Skolen i sør: et fantastisk boligområde, grønt område mot elva. Ikke trekk næring dit. Skysstasjonen: kan bli Nasjonalparksenter. GRUPPE 2 Ta vare på byggestil, saltak. Begrensa med bebyggbare areal. Derfor bør/må nye bygg kunne bygges høyere! Skysstasjonen: servering, kiosk, informasjonstjeneste.

76 FORTETTING OG UTVIKLING OPPSUMMERING GRUPPEARBEID GRUPPE 3 Første etg er viktig. Må strammes opp. Ta vare på eldre bebyggelse, for eksempel Jernia og Pillarguri. Sør for Storgata har bebyggelsen karakter, må tas vare på. Tett og høyt nord for Storgata 3-4 etg. Lavere sør for Storgata, maks 2 etg, med siktlinjer. Stramme opp innenfor elveparken bak Aktiv Otta, etablere brygger. Skysstasjonen: venterom med wc, kafé/restaurant, turistinfo, Bed & Breakfast. GRUPPE 4 Slutter seg til kvartalsstruktur som prinsipp. Holde på prinsipp om forretning i 1. etg Storgt, Johan Nygårds gate. Butikkvindu mot gata, åpne butikkvinduer er viktig mot gata! Aktive fasader og liv i sentrum! Materialvalg er viktigere enn takform. Fortetting: fortettingsforslag i boligområde sør savnes. Må være åpent mot elvene. Planen må ta for seg de romslige tomtene i området. Skysstasjon: bergverkssenter, nasjonalparkriket.

77 FORTETTING OG UTVIKLING OPPSUMMERING VIKTIGE MOMENT Karaktertrekk viktig å ta vare på - Kvartalsstrukturen er viktig (ikke bygge igjen flere gater). - Ivareta siktlinjer i kvartalsstrukturen, med utsikten til fjellet og åpent mot elvene. - Ta vare på eldre bebyggelse, for eksempel Jernia og Pillarguri. - Ta vare på bebyggelsen som har karakter sør for Storgata. - Beholde prinsipp om forretning i 1. etg i Storgata og Johan Nygårds gate. - Materialvalg er viktigere enn takform. Mulige fortettingsområder og utvikling - Arealene med Ysteriet/Rema 1000 har stort potensial. - Kvartalene øst for kjøpesenteret som vender mot E6 har potensial. - Tett og høyt nord for Storgata (3-4 etg). - Lavere sør for Storgata (maks 2 etg). - Skoleområde i sør bør bli boligområde. - Fortettingsforslag i boligområdene i sør savnes. - Tilrettelegge for aktive fasader og liv i sentrum. Skysstasjonen, innhold - Servering; kafé, restaurant, kiosk. - Bed & Breakfast. - Venterom med wc. - Informasjonstjeneste/turistinformasjon. - Nasjonalparksenter, bergverkssenter.

78 VIKTIGE TEMA I VIDERE ARBEID REGIONPERSPEKTIVET Hva skal prioriteres i det videre arbeidet? Hvordan skal funnene fra diskusjonen videreføres? Hvem tar ansvar for videreføringen og implementeringen? BYUTVIKLING Hva skal prioriteres i det videre arbeidet med gatebruksplan og fortetting? Hvem tar ansvar for implementeringen av gatebruksplanen? Hvordan skal fortettingspotensialet utløses?