OPPSUMMERING STÅSTEDSANALYSE
|
|
- Berit Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OPPSUMMERING STÅSTEDSANALYSE
2 FORORD Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal og har tatt initiativ til et prosjekt for utvikling av Otta som regionsenter i Nord-Gudbrandsdal. Et regionsenter i utvikling vil ha positive effekter for omkringliggende kommuner. Gjennom prosessen skal en finne frem til: Visjon for Otta som regionsenter både fysisk og innholdsmessig. Mål for Otta som regionsenter danne felles ramme for fremtidig utvikling av Otta. Strategi for å realisere visjon og mål herunder definere fokusområder. Tiltak for å nå visjon og mål herunder definere fremtidige prosjekter og aktiviteter, både kortsiktige og langsiktige tiltak. Arbeidet konsentreres om to hovedområder: 1. Service og tilbud Byens innhold 2. Byens fysiske uttrykk Stedsutviklingstiltak Medvirkning og bred involvering både lokalt og i regional sammenheng er avgjørende faktorer for å oppnå en omforent strategi for utviklingen av Otta. Det er planlagt tre dagssamlinger i løpet av perioden Prosjektet skal fremskaffe et godt forankret strategidokument, som skal danne retningen for Ottas videre utvikling.
3 INNHOLD Bakgrunn Hensikten med samlingen Oppsummering fra innleggene Gruppearbeid Gruppeinndeling Gruppeoppgaver Viktige tema i videre arbeid Innleggene i sin helhet er tilgjengelige på
4 BAKGRUNN Som én av tre planlagte samlinger ble første samling avholdt i Otta kulturhus 23. november Invitasjon var sendt ut til ca 100 stk. Ca 70 stk deltok, primært fra regionkommunenes formannskap og administrasjon, og fra regionale myndigheter og interesseorganisasjoner. Samlingen ble arrangert av ved prosjektleder Line Brånå, og konsulent Tone B. Bjørnhaug fra Asplan Viak. Guri Ulltveit-Moe fra Statens vegvesen var møte-/ prosessleder for samlingen. Elever fra Nord-Gudbrandsdal videregående skole bisto med det arrangementstekniske. Gudbrandsdalsmat serverte lunsj, med lokal mat fra regionen.
5 ARRANGEMENTSBISTAND
6 HENSIKTEN MED SAMLINGEN Danne en felles forståelse for situasjonen i Otta i dag. Skape en felles plattform for dagens bilde av Otta som regionsenter. Avdekke Ottas fremtidige utfordringer og muligheter.
7
8 VELKOMMEN
9 OPPSUMMERING FRA INNLEGGENE
10 Kjetil G. Lundemoen, Fylkespolitiker Attraktivitetspyramiden Forklarer steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Steder er attraktive på tre måter: Bosetting, bedrift, besøk Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
11 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging Kjetil G. Lundemoen, 2. Skape sosiale Fylkespolitiker møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente arbeidstakere 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Turisme/destinasjonsutvikling 4. Omdømme Besøk
12 Kjetil G. Lundemoen, Fylkespolitiker Utjevne eller rendyrke? En funksjonsfordeling i Nord-dalen: - Hvilke kommuner/områder er best på bosted? - Hvilke kommuner/områder er best på besøk? - Hvilke kommuner/områder er best på bedrift? Otta kan ta en rolle innenfor flere, men ikke alle.
13 Kjetil G. Lundemoen, Fylkespolitiker Otta framover Allerede etablerte kompetansearbeidsplasser Tilgang på høyere utdanning til bosatte innbyggere Infrastrukturknutepunkt Større arbeidsmarked. Kan nås fra Lom, Dombås, Vinstra innenfor pendlingsviljen Men om Otta skal løse noen av disse funksjonene, må dette forplikte. Ikke bare Sel.
14 Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Attraktive kommuner og livskraftige bedrifter et gjensidig samspill Premiss 1: Bedriftenes konkurranseevne starter lokalt Hvordan kommunen utfører sine tjenester og saksbehandling (Effektivitet, kvalitet og pris/avgifter og gebyrbruk) Hvordan kommunen arbeider med å påvirke kompetanse, sysselsetting, kommuneøkonomi og forhold som møter demografiske endringer Hvordan kommunen legger til rette for samfunns- og næringsutvikling (infrastruktur, arealer, osv.) Premiss 2: Bedrifter som vokser, skaper positive ringvirkninger for kommunen og lokalsamfunnet Bedrifter som skaper arbeidsplasser og verdier gir økte inntekter til kommunen. Dette gir grunnlag for et godt privat og offentlig tjenestetilbud i kommunen. Det skapes fremtidstro og virketrang i kommunen som gir videre positive ringvirkninger og øker kommunens attraktivitet
15 NHOs BærekraftsNM
16 Arbeidsmarked 17/26 Kompetanse 16/26 Demografi 23/26 Økonomi 25/26
17 To viktige faktorer for vekst Kompetanse Infrastruktur
18 Ambisjonen bør være å øke kompetansen til innlandets befolkning unge og voksne høyskole Nærings ph.d faglært ufaglært faglært høyskole
19 Nord Gudbrandsdalen trenger Samarbeid Tillit Omtanke Raushet
20 Tone B. Bjørnhaug, Asplan Viak Befolkningsendring , Nord-Gudbrandsdal Prosentvis endring ,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel -0,5 % -1,0 % -1,5 %
21 Sel sentraliseres Befolkningsutvikling sentrumsnært Innbyggere år og over år år år 0-19 år Befolkningsutvikling i Sel forøvrig Innbyggere år og over år år år 0-19 år Kilde: SSB
22 Utdanningsnivå Høyere andel med videregående utdanning enn i fylket for øvrig % av sysselsatte etter bosted 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Utdanningsnivå Sel/ Oppland Oppland Sel Lavere andel på universitets-/høgskolenivå enn i fylket for øvrig Men økende andel med høyere utdanning i Sel % av sysselsatte etter bosted 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utdanningsnivå Sel Uoppgitt utdanning (9) Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8) Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6) Videregående skole (nivå 3-5) Grunnskole (nivå 1-2) Kilde: SSB
23 Aud Hove, lokalpolitiker i Skjåk Den gode naboen? eller den dårlige naboen? Like barn leikar best? Ulikheiter gjer oss sterke? Korleis er vi like? Utkantkommuner Kraftkommuner Nasjonalparker Landbruk Industri Reiseliv Lag og foreiningar Kulturskule Skule og barnehagar Idrettsanlegg Helse og omsorgstenester
24 Aud Hove, lokalpolitiker i Skjåk Felles utfordringar Avstandar? Færre innbyggjarar? Forventningar? Nok pengar? Fordommar? Skjåkverene er tråe og travalege Skjåkverene vil ikkje dele med andre Otta vil ta alt frå oss Otta skjønar oss ikkje
25 Aud Hove, lokalpolitiker i Skjåk Kva har Otta og ikkje Skjåk? Lokalmedisinsk senter Legevakt Jordmorvakt Ambulanse i eigen kommune heile døgnet Lensmann i eigen kommune Regionkontor med div funksjoner og tenester Tog Mange butikkar Kulturhus Vidaregåande skule og OPUS Diverse tilbod som ikkje er elles i regionen
26 Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Gjeldende mål for regional utvikling er: 1. Bremse for sterk sentralisering 2. Sikre at arbeidsplasser, handelsinntekter, funksjoner, varer og tjenester skal være rimelig fordelt og bli tilbudt på ulike nivå, innen rimelig reisetid for folk. 3. Bærekraftig transportsystem og reisemønster (klimatilpasning og redusert co2 utslipp) 4. Gjøre hele fylket attraktivt og konkurransedyktig for å sikre fortsatt vekst og utvikling (Rapport arbeidsgruppe Hordaland fylkeskommune, 2011)
27 Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Mål for regionsentra i Oppland behov for bredere fokus?
28 Kjennetegn ved og rammebetingelser for regionsenter = forventninger og krav HVA Påvirke selv Nabokommunenes rolle Omlandet oppfatter og anerkjenner senteret som sitt Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Økonomisk og industriell utvikling mulighet for spennende jobber i offentlig og privat sektor Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Nyskaping og entreprenørskap - næringsutvikling Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Tilgjengelighet arkitektur, åpningstider, infrastruktur Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. (Differensiert) identitet Se fullstendig presentasjon. Sosialt, kulturelt og fysisk møtested Se fullstendig presentasjon. Variert innhold i sentrumsområdene Se fullstendig presentasjon. Infrastruktur Se fullstendig presentasjon. Utdanningsmuligheter Se fullstendig presentasjon. Karrieremuligheter Se fullstendig presentasjon. Bolig - differensiert boligstruktur som muliggjør mobilitet Se fullstendig presentasjon. Handel Se fullstendig presentasjon. Offentlig tilbud Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon.
29 Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Hvilke tema og utfordringer som synes å gå igjen. Hva er det som er vanskelig i det å jobbe med regionsenterutvikling? Uklare mål Lokal og regional selvråderett en sterk tradisjon Krangel om lokalisering av funksjoner alle må få Vilje til kompromiss Mangel på dialog Evnen til å lytte til omlandet Motstand mot endringer Kapasitet og kompetanse hos de involverte? Vilje til omstilling strategisk, næringspolitisk og fysisk Å skape et velfungerende samarbeidsorgan regionalt partnerskap med repr fra offentlig, privat, frivillighet, kultur
30 Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Anbefalinger til Sel Arbeid bevisst og hele tiden med å vedlikeholde lojaliteten fra omlandet Vurder om representanter fra nabokommunene skal inn i styringsgruppe, prosjektgruppe og evt arbeidsgrupper i det videre arbeidet Arbeid mye med innholdet i delmål 1: knutepunktet og drivkraften innen næring, helse, utdanning, kultur og samferdsel Regionsentervisjonen bør gjennomsyre kommuneplanleggingen og delplaner + drift i tjenesteområdene: hva betyr det i praksis for helse, kultur, skole osv å ha et regionsenteroppdrag? Vurder om Omdømmeprosjektet også bør inkludere nabokommunene Bruk kunnskapen om hva som bidrar til attraktivitet på alvor og bruk den aktivt inn i arbeidet (bosted, bedrift, besøk) Ta godt imot tilflyttere, utenlandske innflyttere ser ut til helst å flytte bort
31 LUNSJ
32 KUNSTNERISK INNSLAG
33 GRUPPEARBEID Gruppearbeid ble avholdt i to økter. Økt 1, omhandlet svakheter og styrker. Økt 2, omhandlet utfordringer og muligheter. Deltagerne ble delt inn i 10 grupper til gruppearbeidet. Hver gruppe ble ledet av en representant fra en av de seks kommunene i regionen. Hver bolk ble oppsummert, ved at hver gruppe la frem sine viktigste momenter. Oppsummeringen angir momentene som kom frem. I oppsummeringen er momentene gruppert under følgende overskrifter: - Holdninger - Sentrumsutvikling Otta - Regionalt - Diverse
34 GRUPPEARBEID
35 GRUPPEINNDELING
36 GRUPPEINNDELING
37 GRUPPEINNDELING
38 OPPGAVER GRUPPEARBEID 1 1. Hva er de største svakhetene ved Otta som regionsenter i dag? - Hvordan bøter man på svakhetene? 2. Hva er de viktigste styrkene ved Otta som regionsenter i dag? - Hva bygger man videre på?
39 GRUPPEARBEID 1 MOMENTER SVAKHETER HOLDNINGER Manglende oppslutning om Otta som regionsenter, manglende drivkraft Intern/ ekstern konkurranse mellom kommunene i regionen og mellom regioner Mangel på raushet hos Otta-væringene Det er stygt på Otta (slik Drammen var tidligere) SENTRUMSUTVIKLING OTTA Mangler byplanlegging Mangler møteplasser og urbane kvaliteter Store uutnyttede arealer i sentrum Lange avstander i sentrum Uavklart sentrum - hvor er sentrum? Manglende gågate i Otta For korte åpningstider for butikker, og spesielt for skysstasjonen For stor biltrafikk i Otta sentrum - kaotisk trafikkbilde REGIONALT Lang pendleavstand til Otta (fra ytterpunktene, spesielt Skjåk, Lesja) DIVERSE Otta mangler et fyrtårn Svak kommuneøkonomi i Sel Negativt at asylmottak ligger på fjellet, og ikke i byen Flomfare og rasfare i sentrum
40 GRUPPEARBEID 1 MOMENTER STYRKER HOLDNINGER Otta er det udiskutable regionsenteret Otta er inkluderende Offensive innbyggere Vilje til å satse SENTRUMSUTVIKLING OTTA God plass, mye ubenytta areal Bredt handels- og servicetilbud Otta har kulturhus Otta-mart n og kultur generelt (UKM, ungdomsrevyen, Kristin-spelet) Bilby (bilforhandlere sterk bransje) REGIONALT Nærhet; Otta har god tilgjengelighet til Lillehammer Otta ligger midt i mellom Trondheim, Bergen og Oslo Otta har muligheter som kommunikasjonsknutepunkt Otta er viktig som skolesenter, har vg-skole, karrieresenter, NGLMS God tilgang på arbeidstagere innenfor en reiseavstand på 45 min DIVERSE Otta har bystatus (siden år 2000) Lav arbeidsgiveravgift (6,4 %) Statens vegvesens tilstedeværelse (Otta trafikkstasjon) Barsk natur, mot fjell
41 OPPGAVER GRUPPEARBEID 2 1. Hva er de største utfordringene Otta står overfor som regionsenter i fremtiden (mot år 2032)? - Hva truer, eller er til hinder for å utvikle/ realisere mulighetene fremover? 2. Hva er de største/ viktigste mulighetene Otta har som regionsenter i fremtiden (mot år 2032)? - Hvilke lokale og regionale drivkrefter/ motorer/ hendelser kan bidra til å utløse mulighetene/ potensialet og møte utfordringene? - Hvilket handlingsrom har kommunene og regionen selv? - Hva har kommunene og regionen selv muligheter til å styre og påvirke? - Hva skal dette prosjektet prioritere?
42 GRUPPEARBEID 2 MOMENTER UTFORDRINGER MULIGHETER HOLDNINGER Alle som deltar i dag glemmer dette når de kommer hjem igjen, ikke glemme forpliktelsen Gravøl for misunnelse i 2015 SENTRUMSUTVIKLING OTTA Arealdisponering og arealbruk i Otta sentrum Boligsituasjon, tilgang til boliger i ulike størrelser RV15 gjennom sentrum Ungdom som flytter ut for høyere utdanning, returnerer ikke, mangel på relevante arbeidsplasser Strategi for næringsutvikling REGIONALT Befolkningsnedgang Lekkasje til regionene rundt Kommuneøkonomi DIVERSE Nasjonalparkrestriksjoner hindrer utbygging på østsida HOLDNINGER Forpliktelsen Gravøl for misunnelse i 2015 SENTRUMSUTVIKLING OTTA Byutvikling, fortetting Otta vil kunne se annerledes ut, bli en triveligere by, Europas grønne lunge fjellet RV15 utenom sentrum - mye ledig areal i sentrum Identitetsbygging, omdømmebygging, utvikle kompetansearbeidsplasser Strategi for næringsutvikling REGIONALT Hindre sentralisering til Lillehammer mv, styrke regionsenteret Om 20 år, mulig å være i en vekstregion Kommunesammenslåing DIVERSE Tilrettelegging for utbygging av fritidsboliger
43 GRUPPEARBEID 2 MOMENTER UTFORDRINGER SENTRUMSUTVIKLING OTTA Tilrettelegge for grundere Utdanning/ kultur: bruke mulighetene bedre Befolkningsutvikling og -sammensetning REGIONALT Ansvaret for være regionens motor i forhold til bedrifter/ arbeidsplasser (felles førstelinjetjeneste) Infrastrukturutviklinga, fare for at siste stopp for regiontoget blir Lillehammer (dvs færre tog til Otta) Gjennomslag for «breddegradsregler», politisk press mot Oslo (endringer av distrikts-virkemidler, studielån og andre kompetanseordninger for innlandsfylkene) DIVERSE Virkemiddelapparatet lokalt press på sentrale styresmakter Kraftutbygging i Ottaelva om 10 år (vassdragsregulering kan ses på som negativt, bla pga redusert vannføring for elvepadling/ rafting)
44 GRUPPEARBEID 2 MOMENTER MULIGHETER SENTRUMSUTVIKLING OTTA Folk flytter til Otta, kommer pga godt klima Tiltakskommune for Universell Utforming REGIONALT Markedsføring av «Villsnø» Intercity-toget (til Lillehammer), gir kortere reiseavstander, bedre tilrettelagt for pendling Europas grønne lunge fjellet Fantastisk tilgjengelighet til Rondane, Dovrefjell og Jotunheimen DIVERSE Gratis språkopplæring til arbeidsinnvandrere Merkevarebygging (regionalt, men også lokalt)
45 VIKTIGE TEMA I VIDERE ARBEID Hvilke utfordringer og muligheter skal det prioriteres å arbeide med videre i prosessen? Hvilke utfordringer og muligheter kan selv styre og påvirke? Hvilke utfordringer og muligheter kan regionen selv styre og påvirke? Hvilke utfordringer og muligheter krever aksjoner/ bistand fra utenforliggende instanser og myndigheter?
Utvikling av Otta som regionsenter. Prosjektleder Line Brånå Norlandia Otta hotell, samling 19 juni
Utvikling av Otta som regionsenter Prosjektleder Line Brånå Norlandia Otta hotell, samling 19 juni Regionsenter Et regionsenter er en småby, større tettsted med klare senterfunksjoner overfor omkringliggende
DetaljerRegionmøte. Valdres Tingvoll Mulighetenes Oppland
Regionmøte Valdres Tingvoll 18.09.13 Mulighetenes Oppland Fritt etter Åge Skinstad Vi kan alle bli enda bedre på ALT Men må plukke de viktigste tinga å bli bedre på Ikke tenke på resultatet, men på prestasjonen
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
DetaljerVELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3
VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerStrategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014
Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin
DetaljerOtta som regionsenter Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret. Samling Nord-Gudbrandsdal regionråd Otta kulturhus 23.
Otta som regionsenter Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Samling Nord-Gudbrandsdal regionråd Otta kulturhus 23.november 2012 Dagens bestilling Hva kjennetegner et vellykket regionsenter? Hvilke
DetaljerAttraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerVekst og utvikling i Skjåk og fjellregionen. Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet
Vekst og utvikling i Skjåk og fjellregionen Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Foto: Jo Michael Den gode sirkel - «Høna og egget» «kunnskap skal styre rike og land og yrke skal båten bæra» (A.
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerNæringslivet i Innlandet
Foto: Jo Michael Næringslivet i Innlandet Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Sysselsettingen i Hedmark og Oppland Stor BA-næring stabil industrisysselsetting Vekst i andre tjenesteytende næringer
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerLillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet
Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer
Detaljer«Utvikling av Otta som regionsenter»
«Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerKonkurransedyktige steder
Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerKommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal
Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
DetaljerUTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 2 19. JUNI 2013
OPPSUMMERING REGIONPERSPEKTIVET OG BYUTVIKLING UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 2 19. JUNI 2013 FORORD Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal og har tatt initiativ til et prosjekt for utvikling av
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerKom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år
Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet
DetaljerReferansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad
Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
DetaljerBolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013
Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)
DetaljerÅpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter
Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerDistriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.
Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.oktober 2012 Brev til fylkeskommunene fra KRD 14.12.2009 Distriktssentret skal
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerAttraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen
Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerVestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen
Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene?
DetaljerNæringsutvikling i Hedmark
Foto: Jo Michael Næringsutvikling i Hedmark Christl Kvam, regiondirektør i NHO Innlandet Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 21 500 medlemmer og 527 500 årsverk i medlemsbedriftene
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerAttraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland
Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for
DetaljerOrientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14
Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget
DetaljerLillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer
Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer og Gudbrandsdalen Utviklingsprogram for byregioner
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
DetaljerOffentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato
DetaljerDen svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.
Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerSTRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016
Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerKommuneplan for Vadsø
Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste
DetaljerHandlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016
Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger
DetaljerBefolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk
DetaljerTeksten settes her. med ny næringsplan!
Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Referat frå kommuneplanseminar dag 2 31.03.11. A. TEMA FOR KOMMUNEPLANSEMINARA: Dag 1 Korleis ser me på oss sjølve? Kva med framtida vår? Dag 2 Korleis ser andre på Kviteseid? Korleis ser framtida ut?
DetaljerAttraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
DetaljerWorkshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet
Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM
DetaljerKultur i samfunnsplanlegginga Trivsel; ein føresetnad for eit godt samfunn. Tor Arne Gangsø Molde,
Kultur i samfunnsplanlegginga Trivsel; ein føresetnad for eit godt samfunn Tor Arne Gangsø Molde, 13.10.2011 Tor Arne Gangsø Rådmann i Vågå kommune Direktør i næringslivet Generalsektretær i LNU Politisk
DetaljerPlankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme
Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,
DetaljerUtkast til felles saksframlegg for åtte kommuner i Midt-Troms, Høringsutkast Regional næringsplan for Midt-Troms
Utkast til felles saksframlegg for åtte kommuner i Midt-Troms, 28.11.2017 Vedlegg: Høringsutkast Regional næringsplan for Midt-Troms 2018-2022 Oversikt over ivaretakelse av regionale næringsfyrtårn i planen
DetaljerFire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen
Fire kommuner en felles planstrategi Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen Fylkesplanlegging og kommuneplanlegging ELLER Høna og egget Interkommunalt plansamarbeid
DetaljerInfrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst
Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for
DetaljerBefolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)
Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Detaljer- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.
Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere
DetaljerStrategisk utviklingsanalyse for Rauma
Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Program for strategiseminar 2 1400-1410 Åpning av seminaret. 1410-1440 Statusrapport fra parallelle studier 1440-1520 Oppsummering av arbeidet: 1.seminar, SWOT, intervjuer
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerScenarier for Oppland
Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerVelkommen til Oppland
Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerRegionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid
Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering
DetaljerMidt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerRegional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018
Regional analyse for Drangedal Drangedal 14 desember 2018 1 Folketallet synker http://regionaleanalyser.no kommuneanalyser Hvorfor har folketallet sunket i Drangedal siden 2000? Fødselsunderskudd - 13
DetaljerHvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?
Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av
DetaljerStrategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen
Vedtatt 11.10.2016 Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen 2016-2020 VISJON: Hamarregionen 100 000 HOVEDMÅL: Et felles løft for økt bosetting, arbeidsmuligheter og gode opplevelser.
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerAttraktivitetbarometeret
Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:
DetaljerUtviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013
Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen
DetaljerStrategisk plan for Fjellregionen
Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan
DetaljerFoto: Jo Michael. NHO og skognæringen. Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet
Foto: Jo Michael NHO og skognæringen Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet Om NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24 000 medlemmer og 560 000 årsverk Dette jobber vi for NHO arbeider
DetaljerOppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer
Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,
Detaljer