NR ÅRGANG SEPTEMBER. Hopalong Kristin: Kreativ kvinneforkjemper Portrettet side 28

Transkript

1 NR ÅRGANG SEPTEMBER Hopalong Kristin: Kreativ kvinneforkjemper Portrettet side 28

2 LEDER Ja til regnbuebarn Uka vi er inne i, skal i Trondheim stå i regnbuens tegn. At Homouka behøves, bekreftes av sommerens debatter som fulgte den lesbiske «vielsen» i Bakke kirke og ordførerens skrinlegging av kommunal homoplan. Homouka arrangeres av en organisasjon som har som mål å utslette seg selv. LLH eksisterer så lenge de homofile, lesbiske og bifile har en kamp å kjempe. Og selv om verden går framover, er det fortsatt mye å kjempe for, også i En undersøkelse av homofile og lesbiskes levekår og livskvalitet, viste at 25 prosent av unge homofile og lesbiske hadde forsøkt å ta sitt eget liv. Denne gruppa hadde også urovekkende ofte psykiske helseproblemer og rusproblemer. Selv om vi liker å se på oss selv som åpne og liberale, er ikke Norge noe pionérland når det gjelder å gi homofile rettigheter på lik linje med heterofile borgere. Helt fram til 1972 var det straffbart å være homofil i Norge, og ikke før i 1982 fjernet sosialdepartementet homofili som sykdomsdiagnose. Ennå får ikke homofile og lesbiske verken gifte seg eller adoptere barn. De får heller ikke hjelp til kunstig befruktning. Regjeringen ønsker i følge Soria Moria-erklæringen å «gå inn for endringer i ekteskapsloven som åpner for ekteskap mellom to av samme kjønn, med samme rettigheter som ekteskap mellom to av motsatt kjønn.» En kjønnsnøytral ekteskapslov vil blant annet innebære at lesbiske og homofile par får samme rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre som heterofile ektepar. Regjeringen arbeider nå med en utredning om kjønnsnøytrale ekteskap, og regner med å ha et høringsnotat klart i Lovforslaget vil sannsynligvis legges fram i løpet av En slik lovgivning ble innført først i Nederland i 2001, og har senere blitt vedtatt i Belgia, Spania og Canada. Norsk og internasjonal forskning viser at lesbiske og homofile er like gode foreldre som heterofile. Det framkommer blant annet i den svenske offentlige utredningen som ligger til grunn for vedtaket om at lesbiske og homofile par i Sverige er gitt fulle adopsjonsrettigheter. Barn som vokser opp i homofile familier blir ikke mobbet mer enn andre barn, de har ikke flere atferdsmessige eller emosjonelle problemer enn andre barn, og de blir ikke oftere homofile enn andre barn. I følge de svenske undersøkelsene er det heller ingen fare for at adopsjonslandene skal si opp avtalene ved en eventuell lovendring. Etter en grundig utredning slo svenskene fast at rettslige forskjeller mellom homofile/lesbiske og heterofile pars muligheter til adopsjon ikke lenger var saklig motivert, og at de derfor også måtte likestilles i henhold til lovverket. Det er liten grunn til å tro at forholdene er noe annerledes her på berget. Det er derfor på høy tid at norske politikere løsriver seg fra gamle fordommer og våger å gi alle borgere de samme rettighetene. INNHOLD NYHET 7 SKIFTER LÆRER MIDT I SEMESTERET 8 FLYTTER INN HOS MUGGEN 11 NETTSIDE OM NETTHANDEL EN KONDOMODYSSÉ 14 SØVNDYSSENDE DOSERING 17 VENDER HF RYGGEN 18 FRA POLEN MED UTDAN- NELSE REPORTASJE 24 på toppen av bredden i ntnui 28 Portrettet: kristin jensen 32 TRONDHEIM PÅ SKEIVA 34 samfundetstyret i aksjon 37 frustrerende reiselyst KULTUR 43 KULTURELL OPPUSSING 44 SPRÅKFATTIGE MEDIER 47 UKJENT OPPSTANDELSE 48 FRAVÆRENDE FILM- KVINNER 53 ET OL TIL EN TRØNDER? 56 ANMELDELSER

3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST ud@underdusken.no annonse@underdusken.no NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth, Tlf.: GJENGSJEF Therese M. Tande, Tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand, Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal, Tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, Tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen, Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Trygve L. Haugen, Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand Illustrasjon: Niclas Damerell Kort-tenkt satsning KOMMENTAR ARVE ROSLAND Kulturjournalist I løpet av mitt første semester på Dragvoll, møtte jeg linjeforeningen min to ganger. Begge gangene dukket de opp i en forelesning for å fortelle at de skulle arrangere fest. Resten av semesteret brukte de på å diskutere bildene fra disse festene på hjemmesiden sin. Mer hørte jeg aldri fra dem. 9. mai i fjor så Dragvollportalen dagens lys. Dette skulle være en paraplyorganisasjon med målsetting om å forenkle, synliggjøre og heve kompetansen til linjeforeningene på Dragvoll. Organisasjonen består av representanter for de 24 linjeforeningene, et styre på sju samt 15 gruppemedlemmer. På sikt er målet å gi studentene et bedre tilbud både faglig og sosialt. Med andre ord: jobbe for at færre studenter skulle få samme førsteinntrykket av linjeforeningen sin som det jeg fikk. Den største forskjellen mellom linjeforeningene på Dragvoll og Gløshaugen er fordelingen mellom faglige og sosiale tilbud. Linjeforeningene på Gløshaugen arrangerer hvert semester en rekke mer eller mindre pinlige sosiale evenementer, men kompenserer for dette ved også å tilby faglig innhold i form av kurs, seminarer og bedriftspresentasjoner. Linjeforeningene på Dragvoll er usynlige mesteparten av semesteret. Når de en sjelden gang lusker ʻʻDragvollportalen har så langt ikke bedrevet annet enn byråkratisk onani. ut i offentligheten, er det for å promotere forestående fester. Hadde de maktet å informere studentene om sine andre tilbud i samme grad, dersom de i det hele tatt har noen, hadde trolig arbeidet deres blitt mindre assosiert med festfiksing. Da Dragvollportalen ble stiftet, mottok de totalt kroner i støtte fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Ifølge koordinator Jørgen Ulvan Moe har deler av disse pengene blitt brukt til kursing av linjeforeningsstyrene, i tillegg til sporadiske møter der representanter for linjeforeningene får mulighet til å utveksle ideer og erfaringer. Tiltakene ser kanskje bra ut på papiret, men i praksis har Dragvollportalen så langt ikke bedrevet annet enn byråkratisk onani. For den jevne student blir organisasjonen fremdeles utelukkende forbundet med dragvollportalen.no, et nettsted med lenker til de forskjellige linjeforeningene, informasjon om forestående arrangementer, utdaterte nyheter og det halvferdige dokumentet «Veiviseren» som i teorien skal beskrive karrieremuligheter etter endt dragvollstudium. Engasjement og støttekroner til tross: Resultatene uteblir. Organisasjonens ettårige innsats kulminerte nylig i «Dragvollkortet» et middelmådig tiltak som i det store og hele ikke gir annet enn rabatter på Trondheims utesteder. Dragvollportalen skulle bidra til å få linjeforeningene vekk fra den ensidige fokuseringen på fyll og fest. Et rabattkort på øl er åpenbart ikke et skritt i riktig retning. JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders S. Rydningen, Andreas Runesson, Ane Teksum Isbrekken, Arve Rosland, Eva-Therese Grøttum, Gøril Furu, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine Aspli, Kristine V. Størkersen, Magnus B. Drabløs, Merete Skogrand, Morten S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sivert Frøseth Rossing, Trygve Larsen Morset, Victoria Uwonkunda, FOTOGRAFER Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum Østbråthen, Pål Sandnes ILLUSTRATØRER Ole Chr. Gulbrandsen, Arne Skeie, Niclas Damerell GRAFISKE MEDARBEIDERE Cathrine Virik Olsen (n), Maren Fredbo(r), Per Arne Svarstad(k), Nina Bull Eide (k), Anna-Inga Haugtrø ANNONSE OG MARKEDSFØRING Jane Rogstad Slette, Nina Bull Eide DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen KORREKTUR Daniel Flathagen, Erlend Langeland Haugen, Ingrid Krüger, Camilla Kilnes, Alf Tore Bergsli OMSLAGSFOTO Mari Vold TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres t il å kontakte redaksjonen. 3

4 NYHETER Dyr muskelbunt Nordens kraftigste dataanlegg, til en samlet prislapp på 30 millioner kroner, er på plass i Lerkendalsbygget på Gløshaugen, melder Universitetsavisa. Maskinen blir i disse dager ferdigstilt bak skuddsikkert glass. Maskinen er den niende raskeste i Europa, og kommer hit takket være et spleiselag mellom NTNU og Forskningsrådet. NTNU har i tillegg investert 20 millioner kroner i en ny maskinsal for å få plass til monsteret. De får til gjengjeld disponere halvparten av maskinens regnekapasitet. Den andre halvparten skal disponeres av det nasjonale tungregningsprosjektet Notur et felles organ for Forskningsrådet, Meteorologisk institutt, og universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. Fellesløft for solcellematerialer Mandag 11. september åpnet næringsog handelsminister Odd Eriksen et nytt senter for forskning på solcellematerialer i Trondheim. Bak senteret står SINTEF og NTNU, som med dette formaliserer sitt samarbeid innenfor forskning på dette området. Norsk industri er i dag blant verdens ledende aktører på markedet for solcellematerialer. Senteret tar sikte på å trygge denne posisjonen. I sum innebærer dette at vi har lagt alle forhold til rette for å få fram god forskning og undervisning som vil styrke dagens og framtidas solcelleindustri, sier professor Otto Lohne i materialteknikk, en av initiativtakerne til senteretableringen. Beste karakterer i Bergen Vil du ha høyeste karakter på din mastergrad, er det størst sjanse ved Universitetet i Bergen (UiB). Gjennomgående gir UiB bedre karakterer til sine studenter på mastergradsnivå enn andre universiteter. Det viser en ny rapport fra Universitets- og høyskolerådet (UHR), gjengitt i nettavisen På Høyden ved UiB. I rapporten går det fram at andelen masterstudenter som fikk karakteren A ved Historisk-filosofisk fakultet i Bergen er 21,8 prosent. Det er nesten dobbelt så høyt som ved tilsvarende fakultet ved NTNU, og langt over nivået ved Universitetet i Oslo. Trenden er den samme, men forskjellene mindre, ved de samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene. Hvor mye av forskjellene som skyldes ulik bruk av karakterskalaer, og hvor mye som henger sammen med studentenes prestasjoner, er ikke godt å si, uttaler rektor Sigmund Grønmo ved UiB til Aftenposten. Encampusalternativet lever fortsatt NTNU-styret vedtok 31. august å jobbe videre med encampusalternativet, i tillegg til tocampusløsningen. Det betyr at NTNU fortsatt skal utrede muligheten for å flytte dagens Dragvoll-miljø til Gløshaugen. NTNU-styret mener at de må utrede begge alternativer for å tilfredsstille Stortingets krav til kvalitetssikring. Campusspørsmålet må nemlig behandles i Stortinget fordi NTNU ønsker å selge statlige eiendommer på Dragvoll. Møte møtte språkmuren Mye kunne gjort lørdagens debatt på Samfundet bedre. SAMFUNDSMØTET tekst: Anders Sund Rydningen andersry@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN 13. august 1961 ble muren mellom Øst-Berlin og Vest-Berlin bygt. 40 år senere bygde Israel en åtte kilometer lang mur på Vestbredden for å hindre palestinsk terrorisme. Illegal innvandring fra Latin-Amerika til USA har ført til forslag om en mur på amerikanernes grense mot Mexico. Dette var noe av det som dannet bakteppet for samfundsmøtet med tittelen «Det finnes da grenser!». Er murene provisoriske løsninger på langsiktige problem? Og skjuler murene de egentlige problemene i sine skygger? Innlederne var Kirsten Bauer fra den amerikanske ambassaden og Ola Tunander fra Institutt for fredsforskning (PRIO). På papiret var de gode innledere og debattanter. I Storsalen Nytt steg mot nybygg 23. oktober er den nye datoen for byggestart for nybygget på Fengselstomta. FENGSELSTOMTPROSJEKTET tekst: Bjørn Romestrand romestra@underdusken.no Samfundet har arbeidd i tre år med planane om eit nybygg på Fengselstomta. Nybygget skal romme tusen kvadratmeter, fordelt på tre etasjer. Ola Tunander fungerte de dessverre ikke godt. Språket var det største problemet denne kvelden. Bauer snakket ikke norsk. Dermed måtte et tema som er vanskelig nok på norsk, diskuteres på engelsk. Møtet forsøkte å favne over litt for mange problemstillinger. Både Berlinmuren, muren på Vestbredden og grensen mellom Mexico og USA ble nevnt. Man fikk ikke en god rød tråd. Men møtet hadde også sine positive sider. Diversegjengen hadde et fantastisk kunstnerisk bidrag, der de delte hele salen i to ved hjelp av gitter. Møtet var heller ikke så dårlig at det hadde vært bedre å tilbringe tiden hjemme. Det er tross alt bedre å more seg ute enn å mure seg inne!ud Byggestart har stadig blitt utsett. No håper Nybygg-komiteen på Samfundet at byggestart blir 23. oktober. Men leiar i komiteen, Sigrun Skårberg, medgir at prosjektet kan bli utsett igjen. Det er to årsaker til at prosjektet kan bli utsett. Den første er at fasaden ikkje er godkjent av kommunen enno. Den andre er at den finansielle løysinga ikkje er på plass, seier ho. NTNU skal finansiere sjølve byggeprosjektet. Leiar i Finansstyret ved Studentersamfundet, Nils Kobberstad, stadfestar at Samfundet no er i dialog med NTNU for å få til ei finansiell løysing på saka. Det er to sider ved denne saka. For det første må vi vere sikre på at vi har råd til å drifte bygget. For det andre har vi ein avtale med NTNU om ei kostnadsramme på bygget på 22 millionar kroner. Men det ser ut til at bygget blir noko dyrare enn dette, seier han. Dersom byggestarten verkeleg blir i oktober, skal bygget stå ferdig sommaren 2007.UD 4

5 Vitenskapsmuseet kan bli privatisert Når høringsfristen for Universitetsmuseumsutvalgets innstilling går ut neste måned, går et knapt flertall inn for å løsrive museene fra universitetene, og gjøre dem om til private stiftelser. Innstillingen kommer i kjølvannet av Jensen vant EM i boksing Den tidligere HiST-studenten Kari Jensen ble europamester i boksing forrige lørdag, melder NRK Tekst-TV. Hun slo polske Karolina Michalczuk i finalen i Polen. Etter to runder ledet Jensen med I tredje runde økte hun tempoet og vant den med Hun bokset sitt livs kamp. Ingen regnet med at hun skulle vinne, sa landslagstrener Martin Kitel etter kampen. Wedø ny høgskoledirektør 43 år gamle Ann Elisabeth Wedø blir ny høgskoledirektør ved HiST. Hun jobber i dag som plan- og budsjettsjef ved Universitetet i Oslo. Hun har også bakgrunn som fakultetsdirektør ved Det medisinske fakultet ved NTNU. Wedø tiltrer stillingen ved HiST den 1. oktober. Hun overtar da etter Ole Brønmo, som etter ti år i stillingen pensjonerte seg i høst. det utvalget mener er en sultefôring og neglisjering av museene som har foregått over mange år. Direktør Axel Christophersen for Vitenskapsmuseet, universitetsmuseet ved NTNU, hører til et mindretall som fortsatt ønsker tilknytning til universitetet. Han sier til Universitetsavisa at universitetsmuseenes samlingsforvaltning, formidling og lovhjemlede ansvar innen kulturminnevern, er grunnleggende avhengig av forskningsaktivitet på et høyt faglig nivå. SiT med millionkrav mot staten 2,7 millioner kroner pluss renter krever SiT tilbakebetalt av staten. Pengene ble, ifølge SiT, urettmessig krevet inn som skatt i SAMSKIPNADEN tekst: Carl Alfred Dahl caadahl@underdusken.no Foto: Magnus B. Willumsen Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Fylkesskattekontoret møttes tirsdag i forrige uke i Trondheim Tingrett for å legge fram sine ulike syn på saken. Dette er skattelovens fin-juss mot våre argumenter om ideell virksomhet, sier visekonsernsjef Else Naustdal i SiT. Historikken i saken er slik: I 1998 kjøpte SiT en tomt på Nedre Singsakerslette. Meningen var å bygge studentboliger på tomta. Det viste seg imidlertid at boligene ville bli for dyre til at SiT kunne motta statsstøtte for Under Dusken retter I artikkelen «Gal, men genial» i UD nr. 10, 2006 skrev vi om den russiske matematikeren Grigory Perelman. Vi skrev tre ganger i teksten at han ble belønnet med en «feltmedalje» for arbeidet sitt. Det riktige er «Fieldsmedalje», hvor «Fields» er et navn og ikke det engelske ordet for «felt(er)». Under Dusken beklager feilen. FURTEN FUT: Fylkesskattekontoret mener at SiT drev forretningsvirksomhet da de solgte tomter på Nedre Singsakerslette. byggingen. SiT solgte dermed en del av tomta til en privat utbygger i Gevinsten brukte SiT til å gjøre prosjektet billig nok til å få statsstøtte. SiT, som en ideell organisasjon, har skattefritak for driften av velferdsgodene de skaper for studentene. Overskudd fra ordinær, forretningsmessig drift som bokhandel og reisebyrå skattes imidlertid på vanlig måte. Det er her uenigheten oppstår: Var tomtesalget en del av velferdstilbudet, eller skal det anses som en forretningsmessig transaksjon? Samskipnaden hevder tomtesalget var en del av den ideelle virkomheten. Fylkesskattekontoret ønsker ikke å kommentere saken, men ifølge SiT mener de at dette var forretningsvirksomhet. De 2,7 millionene ble betalt som skatt i 2003, og er forlengst ute av samskipnadens regnskap. Dersom SiT får medhold i saken, betyr det en ekstraordinær inntekt på i overkant av tre millioner kroner. Tingretten kommer med kjennelse i tvisten i begynnelsen av oktober.ud UD FOR 75 år siden Det vanskelige spørsmål om koloniene, og overhodet om de hvites optreden overfor de svakere raser, blev særlig akutt efter verdenskrigen (...) der arbeides intenst, ikke minst av britene, for å skaffe skoler passende til de stedlige forhold. De forsøker å opdra barnene til gode afrikanere, med respekt for og kjærlighet til sine egne tradisjoner, ikke til slette efterlignere av europeerne. 25 år siden Menn er ikke redde for noe. Truende elementer fjerner en ikke ved å vise redsel. Det er mer effektivt å latterliggjøre dem, fortie eller bagatellisere dem, forvrenge deres uttalelser, nekte å akseptere at de eksisterer. Som for eksempel kvinnesakskvinner. Sånne kverulantiske og hysteriske mennesker savner en skikkelig MANN, og det er derfor best å opptre mandig, fast, bestemt og tilrettevisende overfor dem. 10 år siden I dyp takknemlighet over de minnerike studieår de har hatt i byen, har tidligere og nåværende studenter i Trondheim storsinnet skjenket oss statuen "Studenten i den gamle stad", strategisk plassert i Nordre gate. Avdukingen fant sted på skikkelig studentervis med en folkefest i sentrum, med lett servering og ablegøyer. Vi vet ikke hvilke minner de tidligere studentene sitter igjen med fra sine yre akademiske år, men vi er sikre på at alle jenter vil kunne identifisere seg med denne lettkledde nymfen som har kastet seg i armene på den rake, og tilsynelatende uaffekterte mønsterstudenten. 5

6

7 NYHETER Ny lærer rett før eksamen Frustrerte lærerstudenter: Martine Nomell Strøm, Marte Dønnum og Ingunn Sporild har engasjert seg med underskriftskampanje for å få beholde KRL-læreren sin. Lærerstudentene ved HiST må bytte kontaktlærer i kristendom, religion og livssyn (KRL) to måneder før mappeinnlevering og eksamen. Dette synes studentene er uakseptabelt. Derfor har de startet en underskriftskampanje. UNDERVISNING tekst: Mari Holteberg Vold mariholt@underdusken.no Foto: Audun Reinaas Thor Andre Skrefsrud må slutte som kontaktlærer for en klasse ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) to måneder før eksamen. Dette rammer i overkant av seksti studenter på lærerutdanning med vekt på realfag. Arbeidsprosessen i KRL har pågått med samme lærer siden i fjor høst, forklarer Marte Dønnum. Hun er leder i studentutvalget ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) ved HiST. Dønnum legger til at det er Skrefsrud som har stått for veiledning og retting av en mappe som studentene skal levere i november. Når andreårsstudentene får ny kontaktlærer i KRL i oktober, er det den nye læreren som retter resten av mappeoppgavene og eksamen. Det er skremmende at en annen skal rette mappeoppgaven, mener lærerstudentene Martine Nomell Strøm og Ingunn Sporild. Mennesker er forskjellige, og legger vekt på ulike ting. Tenk om vi har kommet skjevt ut i forhold til hva den nye læreren vektlegger, sier Nomell Strøm. Bemanningskutt Årsaken til at den opprinnelige læreren tas vekk fra klassen, er endring i oppbygningen av studiet og bemanningskutt ved HiST. Studentene forklarer at KRLundervisningen opprinnelig foregikk i de første to studieårene, men fra i år skal ikke førsteårsstudentene starte med faget før i andre klasse. Dermed vil semesteret etter jul ikke inneholde undervisning i KRL. Vi er klar over at denne endringen var et ønske fra studentene, og vi er fornøyde med at det har fått gjennomslag, sier Dønnum, men fortsetter: Men vi forstår ikke hvorfor vi ikke kan få ha læreren fram til jul. Læreren skal nemlig arbeide ved høyskolen i trettito prosents stilling ut semesteret. Å utsette lærerbyttet til midten av semesteret, er uheldig. Da blir det enda dårligere tid til å bli kjent med den nye læreren, utdyper Sporild. Underskriftskampanje Lærerstudentene har satt i gang en underskriftskampanje, og har allerede i underkant av to hundre signaturer på lista. Mange har opplevd det samme på videregående, men det er mer seriøst nå, sier Nomell Strøm. Jentene kommer til å gå til administrasjonen med underskriftene, og de forventer å få beholde læreren ut semesteret. Dekan Arnulf Omdal ved ALT mener at dette ikke er et uvanlig fenomen på høyskolenivå. Korttidsengasjement av forelesere forekommer ofte i høyere utdanning, og da også hos oss. Dette betyr at studenter innimellom møter flere lærere i løpet av skoleåret enn de møtte ved studiestart. Omdal forsikrer også at alle lærere ved HiST, faste som timeengasjerte, har høy kompetanse. Uheldig situasjon Den aktuelle KRL-læreren, Thor Andre Skrefsrud, kan bekrefte at han ikke skal være med å rette eksamener og mappeoppgaver. Det er en uheldig situasjon, siden det å jobbe med mappe er en prosess, utdyper Skrefsrud. Han legger til at årsaken til rollebyttet er en ressurssituasjon. Videre forklarer han at han bruker opp mye av sin trettito prosents stilling på å følge studentene fram til uke trettini. Jeg skulle gjerne ha fortsatt, men jeg tror ikke studentene kommer til å lide noen nød. De kommer til å få gode og kompetente lærere. UD 7

8 NYHETER 12. september september 2006 Dårlig standard er studentst Et presset boligmarked tvinger studenter til å godta dårlige boforhold. Mugg på badet er å foretrekke framfor høy husleie. BOFORHOLD tekst: Eva-Therese Grøttum og Birgitte Ramm ud@underdusken.no Foto: Marte Lohne Det er klart det er ekkelt å bo med muggsopp på badet, nikker kameratene Hallvard Breistein og Jostein Thorstensen. Allerede i fjor høst oppdaget de fuktskadene i leiligheten. Det vokser mest muggsopp på badet, men de har også oppdaget sopp og fuktighet andre steder. De to vet lite om farene ved dårlig inneklima, eller hva dette kan medføre. For dem er andre ting viktigere: Vi har stort oppholdsrom, og er kamerater som bor sammen. Vi har ikke merket noe til muggen annet enn at det er ekkelt. Det viktigste er at det er billig å bo her. Studentene presses Breistein og Thorstensens situasjon er ikke unik, skal vi tro velferdsansvarlig Per Anders Langerød i Norsk Studentunion (NSU). Han mener studentene blir presset til å bo med en lavere standard. Studenter er en utsatt og presset gruppe på boligmarkedet. Når både studielånet står på stedet hvil og boligprisene stiger, er det logisk at vi må godta dårligere forhold. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) mangler 1656 hybelenheter for å oppnå målet om dekningsgrad på 20 prosent. Det går fram av NSUs årlige boligundersøkelse. Samtidig øker både prisene i det private leiemarkedet og antallet studenter. Langerød mener at regnestykket ikke går opp, og at dette må få konsekvenser på neste års statsbudsjett. Boforhold er avgjørende for livskvaliteten. Derfor må vi jobbe for å motvirke at studenter bor i uordnede forhold. Ikke vårt marked Thorstensen og Breistein har også inntrykk av at mange studenter aksepterer dårlige boforhold, særlig når Muggent: Badevinduet i leiligheten til studentene Thorstensen og Breistein er tydelig forurenset av muggsopp. husleien er lav. Konkurransen om studentboliger er nemlig hard. Det er ikke vårt marked. Selv har jeg bodd seks ulike steder på to år, sier Breistein. Derfor er de fire kameratene i leiligheten fornøyde med endelig å ha funnet et greit sted å bo sammen, til tross for fuktskader. Hvis skadene utbedres, vil det bli dyrere å bo her. I tillegg må de kanskje rive ut veggene på badet. Da vil det bli ulevelig her i flere måneder, og vi må finne et nytt sted å bo, forklarer Thorstensen. Behandles ikke likeverdig Seniorforsker Jan Hongslo ved Folkehelseinstituttet anerkjenner problemet med at private utleiehybler ofte ikke holder samme standard som vanlige hus. Ofte blir de tatt dårligere vare på av både eiere og beboere. Han tror imidlertid det kan være uheldig om man overvurderer graden av helserisiko knyttet til fukt og sopp i boliger. I kjølvannet av dette blir markedet den andre siden av problemstillingen. Mange ønsker å tjene penger på rehabilitering av boliger. Rådet fra helsemyndighetene er likevel klart: Det skal ikke være fuktskader eller oppvekst innendørs ved normal bruk av boligen. Hongslo synes tendensen til å la 8

9 NYHETER andard studentene akseptere dårligere boforhold er et samfunnsproblem. En annen side av denne problemstillingen er at studenter ikke føler seg likeverdig behandlet når de blir tilbudt boliger hvor standarden er dårlig. Det er et dårlig tegn fra samfunnet at studentene ikke blir tatt bedre vare på, og det er ikke samfunnet tjent med. UD Diskuter saken på: FAKTA UØNSKEDE HYBELKAMERATER Fuktskader kan oppstå i bygninger som følge av lekkasjer og kondensasjon. Fukt i hjemmemiljøet kan gi økt forekomst av luftveisproblemer. Du kan motvirke fuktskader ved god utlufting ved dusjing, matlaging og tøyvask. Muggsopp påvises vanligvis i luft, og kan ved større mengder forårsake allergi. Muggvekst i innemiljøet må holdes nede ved å kontrollere fuktighet. Synlig muggsopp på harde overflater kan vaskes bort, mens porøse eller absorberende inventar som tepper og møbler forurenset av muggsopp, bør fjernes. Husstøvmidd lever av avflassinger fra menneskekroppen, og trives særlig i sengetøy og madrasser. Du bør sørge for god utlufting, sengetøy bør vaskes og støvsugerposer skiftes ofte for å unngå opphoping av midd. Kakerlakker kan forekomme der det finnes fuktige gjemmesteder og næring, og forekomsten er økende i Norge. For å unngå kakerlakker bør det holdes rent og ryddig, og matrester må fjernes. Veggedyret er et skadedyr som spres ved transport av gamle møbler og annet reisegods. Når veggedyr først har etablert seg, kan de fort spre seg gjennom sprekker og lignende. Skadedyret må behandles med sprøyting, og behandlingen må gjerne gjentas flere ganger. Kilde: Folkehelseinstituttet Tøft marked: Thorstensen og Breistein tror et tøft boligmarked er grunnen til at studenter godtar dårligere boligforhold. Småkryp til besvær Ikke bare studentene gjennomsøker boligmarkedet. Billene er også på husjakt. Det er mer enn mugg og fukt som kan være til plage på studenthybler. Småkryp som finner veien dit, kan være vanskelige å bli kvitt. Nylig ble to enheter på Moholt studentby, som eies av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), avstengt grunnet vegglus. Det overrasker ikke avdelingsleder Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttets avdeling for skadedyr. Veggedyr er et problem rundt i alle de store studentbyene. Store boligkomplekser som Moholt er mest utsatt for veggedyr siden det bor så mange der og det er stor utskifting av beboere. Ottesen forteller at studenter som flytter mye er utsatt. Norsk Studentunion (NSU) vil ikke akseptere et løftebrudd fra regjeringen i årets statsbudsjett. Klassiske smittekilder er bagasje og andre gjenstander man flytter med seg. De liker seg også i sofaer og divaner, og kan spre seg gjennom ventilasjonssystemer, forklarer han. Veggedyr er ikke den eneste typen småkryp som bor godt hos studentene. Også kakerlakker og maur er typiske funn. Det er et rikt dyreliv i studenthjem, bekrefter Ottesen. Han avviser imidlertid at slike kryp i hjemmet henger sammen med dårlig hygiene. Kakerlakker og veggedyr er godt tilpasset, og bryr seg ikke om det er rent eller ikke. Men ofte kan for dårlig renhold forårsake at andre skadedyr kommer til. Jeg husker fra min egen studietid at det ofte ble stående mye mat som ingen turte kaste. I en fem år gammel melpose kan det fort komme melbiller, så det gjelder å ha gode søppelrutiner. UD NSU forventer handling Dagens regjeringspartier hadde bygging av tusen studentboliger i året som uttalt mål under valgkampen. Dersom årets statsbudsjett gir bevilgninger som ligger lavere enn fjorårets nivå, er det fullstendig uakseptabelt, sier velferdsansvarlig i NSU, Per Anders Torvik Langerød. Årets studentboligundersøkelse fra NSU viser en oppgang på 0,2 prosent i antall studentboliger i forhold til antall studenter. Den totale dekningsgraden nasjonalt er på 14,62 prosent. For å nå målet om 20 prosent dekningsgrad må det derfor bygges 6783 nye studentboliger, og NSU reagerer sterkt på signaler om at det ikke bevilges nok ressurser til de tusen som skal bygges i år. Vi kan ikke akseptere en nedprioritering på dette området. Det er en svært viktig sak, og statsbudsjettet blir regjeringens første fullverdige mulighet til å vise at de står bak sine egne målsetninger, mener Langerød, og utdyper: Statsbudsjettet vil få konsekvenser for vårt forhold til regjeringen. Vi kommer til å gå hardt ut dersom de ikke holder sine løfter. De har bare et begrenset antall forsøk på å vise hvor de står. NSU utfører hvert år en undersøkelse med formål å avdekke studentenes boligsituasjon nasjonalt. Behovet for studentboliger regnes ut ved å se på det totale antallet studenter tilknyttet de ulike samskipnadene. Samskipnaden skal så ha en dekningsgrad på 20 prosent, et lenge uttalt mål både i de politiske miljøene og innenfor utdanningssektoren. I 2001 konkretiserte daværende statsråd Trond Giske dette målet gjennom en utredning som anslo at regjeringen måtte bevilge midler til bygging av tusen studentboliger i året. UD

10

11 NYHETER Smart og enkelt med netthandel Du kan spare store penger hvis du handler på nettet. Tre dragvollstudenter har opprettet en nettside for å hjelpe deg. NETTHANDEL tekst: Marit Kristine Vea Foto: Erlend Dahlhaug Paxal «Importalen» er navnet på nettsiden som skal hjelpe nordmenn til å finne fram til de beste nettforhandlerne på markedet. Trioen bak importalen.no, Thorkild Lote, Erlend Ramsvik og Johan Høye, mener nettsiden er et sårt tiltrengt tiltak. Selv om netthandelen fra utlandet har økt det siste året, velger fremdeles altfor mange nordmenn å kjøpe overprisede varer fra norske butikker, mener de tre. Det virker som om det florerer en myte om at netthandel er både dyrt, upraktisk og økonomisk usikkert, sier Ramsvik. Det er fjernt fra sannheten, ifølge importal-gründerne. Den eneste ulempen med netthandel er at det nødvendigvis tar noen dager før du har varen mellom hendene, men det er verdt ventetiden, mener Lote. Startet med fiskeutstyr Studiekameratene begynte å forme ideen om nettstedet for to år siden. Alle tre hadde erfaring med kjøp og salg på internett, og konstaterte at det var mye å tjene på import fra utlandet. Til å begynne med var tanken å lage et importfirma for fiskeutstyr, men vi fant fort ut at det ikke bare er fiskeutstyr som er overpriset i Norge, forteller studentene. Ideen ble videreutviklet, og studentene bestemte seg for å lage en side med lenker til de beste internasjonale forhandlerne på nettet, innenfor de aller fleste kategorier av produkter. Du kan finne beltespennen til Al Capone på Ebay, forteller en entusiastisk Lote. Billig... Studenter kan spare halve prisen eller mer på å handle varer som sportsutstyr eller hud- og hårprodukter fra internasjonale butikker. Til og med merkebevisste svigermødre blir fornøyde når pakker med Misjonærer: Tre dragvollstudenter sprer informasjon ut til studentene om hvordan de skal få varer inn i landet. Fra venstre: Johan Høye, Erlend Ramsvik og Thorkild Lote. eksklusiv kosmetikk lander i postkassene deres, informerer Ramsvik. Du rammes kun av toll ved kjøp av varer over to hundre kroner. Importalen jobber dessuten med å lage gunstige avtaler med forhandlerne, slik at frakten alltid skal være konkurransedyktig i forhold til andre nettbutikker.... og trygt Visa kan bekrefte at 99,8 prosent av deres transaksjoner på nett er trygge. I praksis betyr det at handel på nett er like trygt som en alminnelig tur på butikken. Lote vil imidlertid ikke at netthandlerne skal miste alle hemninger. Man kan aldri forsikre seg ett hundre prosent mot å bli lurt. Stol ikke på ting som er for gode til å være sanne, for da er de som regel det, råder han. Gjennom tidkrevende arbeid for å sile ut useriøse og utrygge nettbutikker, samt oppklare hvem som i det hele tatt sender produkter til Norge, skal nettsiden presentere de beste forhandlerne, både når det gjelder pris, kvalitet og utvalg, hevder de tre studentene.ud FAKTA TIPS FOR NETTHANDELEN Ikke tro på det som er for godt til å være sant. Lottogevinster, «pengebrev» og vidundermiddel er i all hovedsak nettsvindel. Sjekk leveringstiden, så du får varen i tide. Sjekk at nettbutikken er seriøs og at du stoler på den før du betaler på forskudd. Hvis butikken går konkurs, vil du kunne lide et økonomisk tap. Kredittkort er generelt den tryggeste betalingsformen, siden du får bedre klagemuligheter. Sjekk alltid hvilken totalsum du skal betale. Undersøk om alle avgifter og leveringskostnader er inkludert. Varekjøp under to hundre kroner er toll- og momsfrie. Sjekk at kontaktinformasjonen på nettstedet er oppdatert. Du skal ha tilgang til informasjon om selgeren. Du er beskyttet av norsk forbrukerlov ved kjøp fra norske nettbutikker. Ved kjøp fra utlandet er regelverket varierende. Les betingelsene til selger nøye. Du har i de fleste tilfeller full retur- og klagerett. Kilde: Forbrukerombudet FAKTA IMPORTALEN Importalen.no er en nettportal med lenker til internasjonale nettforhandlere. Målsetningen er å vise nordmenn hvor enkelt det er å handle på nett. Portalen ønsker å ha tre til fem nettforhandlere innenfor hver produktkategori. Importalen har silt ut useriøse og utrygge nettbutikker, og skal lenke opp de beste forhandlerne med utgangspunkt i pris, kvalitet og utvalg. På nettsiden finner du råd og tips, brukerveiledning, importkalkulator, forum for tilbakemeldinger og informasjon om de enkelte produkter og forhandlere. 11

12 NYHETER 12. september september 2006 Vil utvide må kutte Studentane strøymer til Gløshaugen legesenter, dei fleste for å teste seg for klamydia. Mange må snu i døra. STUDENTHELSE tekst: Ingrid Kristine Aspli ingridas@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Helsestasjonen på Gløshaugen er eit gratis tilbod for studentar. Hit kan du kome sjølv om du ikkje har fastlege i byen. I dag er helsestasjonen open tre timar ein dag i veka, noko som viser seg å vere altfor lite. Førre semester fekk mellom tretti og førti hjelp kvar gong. I tillegg måtte mange studentar gå heim att med uforretta sak. Har midlar, manglar folk Velferdsdirektør Suzette Paasche i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), fortel at dei har søkt departementet og fått innvilga pengestønad til å utvide tenesta. Midlane har vi fått, men vi har ikkje folk, fortel overlege Terje Thomassen ved helsestasjonen. Per i dag har dei ei helsesyster og ein lege tilsett. Dei har søkt etter ei helsesyster til, men har ikkje funne nokon som er interessert. Thomassen skildrar situasjonen i dag som «heilt på grensa». Kapasiteten er sprengt. Sjølv om planane er å utvide POPULÆRT: Mange studenter vil teste seg for klamydia på Gløshaugen legesenter verksemda, kan resultatet bli det heilt motsette eit kutt i tilbodet. Vi vurderer å setje eit tak på tretti kølappar per gong, seier overlegen. Klamydiatesting er pop Kjønnssjukdommar og prevensjon er det dei fleste ærenda dreier seg om. Sexaktiviteten blant studentar er ganske høg, seier Thomassen. Hovudsakleg kjem studentane for å teste seg for klamydia. Mange kjem i panikk, fortel ei kvinne i resepsjonen. Ho oppgir høgt alkoholinntak som ei sentral årsak til ubeskytta sex blant studentane, som igjen fører til mange panikkvisittar. Thomassen fortel at dei kvar gong påviser positive klamydiatestar blant studentane. Dei sprer det ganske friskt, slår han fast. Overlegen oppfordrar alle med den minste mistanke om å ta ein test. Hos oss er både testing og behandling gratis, informerer han. Tilbodet er altså godt, for dei som hamnar fremst i køa.ud Mest klamydia blant studentar Omtrent personar fekk påvist klamydia i Nesten 40 prosent var i studentalderen år. Mange er smitta utan å vite det. Klamydia er den mest utbreidde kjønnssjukdommen i dag. Tal frå Sosial- og helsedirektoratet viser at fire av ti klamydiasmitta er i studentalder. Over 12 halvparten av dei som vert smitta, får ingen symptom. Når skal du la deg teste? Test deg om du skiftar seksualpartnar, særleg om du er ungdom under 25 år. Rutinemessig klamydiaprøve tilrådas om du skal ta abort eller er gravid. Ta straks ein test om du har hatt ubeskytta sex med ein person som har fått påvist klamydia eller ein annan seksuelt overførbar sjukdom. Kvinner bør ta ein test ved auka mengde utflod, svie ved vannlating eller småblødning under samleie. Menn bør gå til undersøking om dei merkar sparsom utflod frå urinrøret, kløe, eller svie ved vannlating. Slik er testen Testen tek form av ei urinprøve. Unngå dobesøk dei siste to timane før testing. Difor skal du la deg teste Sjølv om du ikkje har nokre symptom, kan du utsetje andre for ubehagelege plager. Hos kvinner er klamydia den vanlegaste årsaken til eggleiarinfeksjon, som kan føre til graviditet utanfor livmora og sterilitet. Hos menn kan infeksjonen gi kronisk infeksjon i testiklar eller prostata. Klamydia kan føre til immunkompleksar som slår seg ned i ledd. Vanlegast er infeksjon i kneleddet med påfølgjande knesmerter. UD Kjelder:

13 NYHETER No kjem kondomautomatane Samskipnaden vil sørgje for trygg studentsex. No plasserer den ut kondomdispensarar på alle lærestadane ved NTNU og HiST. I alt kondomar blir delt ut til trondheimsstudentane. Det er ein allmenn trend at studentar er for dårlege til å bruke kondom. Altfor mange kjem i risikosonen for kjønnssjukdommar, fortel velferdsdirektør Suzette Paasche i Ssamskipnaden i Trondheim (SiT). SiT har lenge arbeida for å få studentar til beskytte seg. Fram til no har dei tilbudt kondomar frå glassbollar i deira ekspedisjonar. Dette viste seg å ikkje vere nok. Det er no bestilt elleve kondomdispensarar. Dei skal ut på alle avdelingane til NTNU og HiST, forklarer sekretær Elin Johansen i studentsamskipnaden. Og slunken lommebok skal ikkje vere noko hinder for yre studentar. Kondomane er sjølvsagt gratis, understreker Johansen. Kor store blir desse dispensarane? Ikkje store nok kan ein seie, ler Johansen. Dei går fort tom. Dei har allereie starta med ein dispensar ved SiT sin ekspedisjon på Gløshaugen. Den går tom dagleg. Vi reknar med å måtte fylle opp kvar dag, seier sekretæren. Studentane vil finne dispensarane ved SiT-ekspedisjonen på deira lærestad. Lageret er på Gløshaugen. Skulle det gå tomt nokon stad, er Johansen parat. Vi sendar kondomar ut med internposten.ud FAKTA HER FINNER DU KONDOMANE NTNU Gløshaugen, Gamle Kjemi. NTNU Dragvoll, bygg 1. NTNU medisinsk fakultet, Øya. HiST Avdeling lærar- og tolkeutdanning, Rotvoll allé. HiST Avdeling helse-og sosialfag, Ranheimsvegen. HiST Avdeling bioingeniørutdanning, Erling Skjalgssons gt. HiST Avdeling TØH, Jonsvannsvegen. HiST Avdeling for teknologi, E.C.Dahls gt. HiST Avdeling for mat og medisinsk teknologi, Tungavegen Gjør kondomer tilgjengelig Røde Kors har lansert «kondomsykkelen». PREVENSJON TEKST: ANDERS FRAMSTAD framstad@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Seksuelt overførbare sykdommer er på frammarsj blant Trondheims unge befolkning. Dette ønsker Trondheim Røde Kors Ungdom å ta tak i. 23. august lanserte de to knallrøde»kondomsykler», som bærer navnene Ding og Dong, Ideen er simpelthen å gjøre kondomer lettere tilgjengelig, forteller Kari Voss Sørhus, leder i «Aktivt Valg»- prosjektet som står bak syklene. Tanken er at frivillige skal sykle rundt i byen på lørdagskveldene og dele ut kondomer til folk på vei hjem fra fest. Også utesteder som ønsker å kunne tilby sine kunder kondomer, vil få besøk av sykkelpatruljen. Selv om prosjektet ennå er i startfasen, har vi fått mye positiv respons. Folk blir utrolig glade for å få kondomer! sier Voss Sørhus. Tilbakemeldingene fra utestedene er også positive.ud Ding OG Dong: Marie Langås (t.v.) og Marit Johannessen sykler byen rundt og gjør lørdagskveldene tryggere for Trondheims studenter. 13

14 NYHETER 12. september september 2006 SØVNDYSSENDE: Heidi Jørgensen har opplevd mange uinspirerende forelesere. Kjedelige smartinger Studentene synes at NTNUs forelesere er faglig dyktige, men lite inspirerende. STUDIEKVALITET tekst: Ole Øvergaard Omejer omejer@underdusken.no FOTO: PÅL SANDNES En ny undersøkelse om studiekvalitet som Sentio har utført på oppdrag fra Studenttinget og ledelsen ved NTNU, viser at NTNUs forelesere kan faget sitt, men sliter med å engasjere studentene. En bør forvente at fagstoffet blir presentert på en best mulig måte, sier studenttingsleder Harris Utne. Han er ikke overrasket over det undersøkelsen viser. Lenge har han hatt følelsen av at mange studenter er frustrerte over foreleserne. Vi vil ikke ha undervisningen mer underholdende, eller senke kravene. Poenget er å gjøre stoffet mer forståelig, og å få studentene interesserte. Det er i mange tilfeller bare grunnleggende presentasjonsteknikker som skal til. Dårlig spørsmål Prorektor for undervisning, Julie Feilberg, er skeptisk til selve spørsmålet om «inspirerende forelesere». Jeg vet ikke om en kan forlange inspirerende forelesninger. Det viktigste er det faglige nivået, så blir inspirasjon en bonus på toppen. Hun vektlegger likevel at det er svært viktig å heve nivået på undervisningen. Her spiller studentene en viktig rolle. Studentene må involvere seg, og gi tilbakemeldinger. Referansegrupper er helt sentrale her, men det har vært problemer med å få studenter til å melde seg til slike. Referansegruppenes arbeid får jo mest å si for studenter som tar faget senere, men studentene må være med på å tenke langsiktig. Hun mener at undervisning må få høyere status. I dag blir fagpersonalet bedømt ut fra antall publiseringer. Vi må ha et belønningssystem som viser at vi verdsetter god undervisning. Inn med forskning På høyere årskull mener Harris Utne at foreleserne bør trekke inn sin egen forskning for å engasjere studentene. Det er bare snakk om litt informasjon om hva foreleseren holder på med og hva som skjer innen fagfeltet. Dette er spennende krydder i forelesningene. System for kvalitet Utne er opptatt av at universitetet må ha et godt system for å sikre kvaliteten på utdanningen, og heve nivået på undervisningen. De dårlige foreleserne må fanges opp og få hjelp til å forbedre seg. I dag blir de ofte kasteballer som flyttes til et annet emne når de har fått tilstrekkelig med klager. I et slikt system mener han også at de flinke foreleserne må bidra med sin kompetanse for å hjelpe dem som ikke får det til så bra.ud 14

15 Savner engasjement Jeg har opplevd mange uinspirerende forelesere, sier student Heidi Jørgensen. Heidi Jørgensen er tredjeårsstudent på bygg og kjenner seg veldig godt igjen i undersøkelsen. De foreleserne vi trives godt med, snakker rett fram og mumler lite. Ofte mangler en tanke om hvem publikummet er. Hun mener også det ofte skorter på engasjement og glede ved å forelese. En legger fort merke til om foreleseren er innstilt på å forelese, eller om det bare er en som er utkommandert til å undervise i faget. Verst på lavt nivå Det var i de store, grunnleggende emnene det var verst. På høyere nivå har det vært en klar forbedring, og nå er jeg veldig fornøyd med mine forelesere. Jørgensen er selv engasjert i referansegruppa ved ett av fagene hun tar, og har blandede erfaringer fra dette arbeidet. Ofte fungerer det, men kritikk av fagopplegget får ikke konsekvenser for oss som tar faget nå uansett. For å virkelig bli en kvalitetsforeleser har hun følgende råd: Mingle litt! Hvis foreleserne viser seg i øvingstimene, snakker med studentene og arrangerer litt mer engasjerende laboratoriumsøvinger, blir studentene også virkelig engasjerte.ud Noen får det til Trond Andresen har fått flere priser for sin pedagogikk. I fjor ble foreleseren i reguleringsteknikk kåret til årets lærer ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME). I år fikk han SINTEF-prisen for fremragende pedagogisk virksomhet. Hans første råd er klart og utvetydig: En må like det en holder på med. Da smitter engasjementet over på studentene også. Andresen poengterer videre betydningen av å være i dialog med studentene. Studentene har et ansvar for å si fra om det som ikke fungerer. Det gjør jeg alltid et stort nummer av tidlig i semesteret, og jeg har ikke problemer med å få systemet med referansegrupper til å fungere. Ellers mener han at alle har godt av å jobbe med presentasjonsteknikk, og at mye kan gjøres med enkle grep. En foreleser som står og prater til tavla tidlig om morgenen inspirerer studentene kun til soving og avislesing. Han nevner også at en bør nevne sine pedagogiske svakheter for studentene, og be dem rope ut om en skriver rotete eller snakker for fort. Foreleserne bør Trond Andresen også signalisere at ingen spørsmål er for dumme, og unngå å framstå som viktige og blærete. I stedet for å gå gjennom hele pensum, velger Andresen ut det sentrale og lar studentene lese seg til resten på egenhånd. Det mener han er den beste måten å komme seg gjennom vanskelig stoff på. Til tross for gode skussmål, har heller ikke en prisvinner noe klart svar på alle spørsmål: I vanskelige fag er det lett å være godt likt av de dyktige og engasjerte studentene, mens de lite motiverte misliker deg. Å få med seg alle grupper er en stor utfordring.ud FAKTA STUDENTERUNDERSØKELSEN Studentundersøkelsen er en stor undersøkelse utført av Sentio på initiativ fra Studenttinget og ledelsen ved NTNU. Blant spørsmålene var det elleve påstander om studiekvalitet. Studentene skulle gi poeng mellom 0 og 100 ettersom hvor enige eller uenige de var i disse. Høyest poeng (78) fikk påstanden «Mine forelesere er generelt faglig dyktige». Lavest poeng (50) fikk påstanden «Mine forelesere er generelt inspirerende». NOTERT Ny statssekretær Per Botolf Maurseth (37) er utnevnt til statssekretær for kunnskapsminister Øystein Djupedal. Han etterfølger Åge Rosnes som har fått avskjed i nåde fra 3. september. Maurseth blir statssekretær for høyere utdanning, og dermed Djupedals nærmeste politiske medarbeider på dette området. Maurseth kommer fra stillingen som Fagutvalget i statsvitenskap avholdt fagdag den 5. september. Årets hovedtema var internasjonal politikk, og arrangørene kunne i den forbindelse friste med statssekretær Espen Barth Eide fra Forsvarsdepartementet som foreleser. Den tidligere lederen for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) gjestet Dragvoll som foreleser I samarbeid med linjeforeningen Socius Extremus og fagutvalget for sosiologi, skal et eget bedriftsutvalg opprettes for NTNUs sosiologi-studenter. Utvalget er ennå i startfasen, og skal ha opptak av medlemmer til styret i løpet av september. Lederen for utvalget, Bojana Milanovic, ønsker blant annet å arrangere NOTERT NYHETER HiST belønner studiekvalitet Høgskolen i Sør-Trøndelag har opprettet en egen pris for å styrke læringsmiljøet og studiekvaliteten. Prispotten er på kroner og kan tildeles en organisasjon eller enkeltperson som har gjort en markant innsats for å utvikle læringsmiljø eller studiekvalitet. Alle ansatte og studenter ved HiST kan nominere kandidater til prisen. Forslagene vil bli behandlet av en jury bestående av studenter og ansatte. Vi håper denne prisen vil være med på videre økt satsing på arbeid med læringsmiljø og studiekvalitet ved HiST, sier Andreas Faye-Lund, leder i Læringsmiljøutvalget ved HiST. seniorforsker og leder for avdelingen internasjonal økonomi ved norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han er cand. oecon. og dr. polit. i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo, og har vært ansatt ved NUPI siden Han er medlem av SVs internasjonale utvalg, og har tidligere vært medlem av landsstyret og sentralstyret i Sosialistisk Ungdom. Barth Eide besøkte Dragvoll i norsk militærpolitikk. Norsk tilstedeværelse i Afghanistan var et sentralt tema. På programmet var også en forelesning av rådgiver Øyvind Ystad fra Norsk Folkehjelp. Han var tilstede for å snakke om karrieremuligheter i frivillige organisasjoner. Sosiologi får eget bedriftsutvalg en motivasjonsdag for sosiologistudentene i løpet av neste semester. Formålet er å vise at det finnes et spennende jobbmarked for sosiologer. Det er viktig å synliggjøre studentene på sosiologi, og vise at det finnes et nettverk som mange kan ta del i. Vi må nå ut til folk, sier hun. 15

16

17 NYHETER Masterstudenter på flukt Èn av tre humaniorastudenter takker nei til tildelt masterplass på Det historisk-filosofiske fakultetet (HF-fakultetet) ved NTNU. FAGTILBUD tekst: Helle Wensberg Holte ARKIVFOTO: BIRGER JENSEN Tallene er ikke skandaløst lave, de er omtrent som i fjor, sier dekan ved HFfakultetet, Kathrine Skretting. Men i forhold til ambisjoner om å øke studentandelen på master er de skuffende. Ressursmangel tvinger fakultetet til å kutte betydelig i fagtilbudet. Valget faller på fordypningsemnene på bachelornivå. Fakultetstillitsrepresentant ved faktultetet, Vegard Austmo, mener det lave nivået på bachelorutdanningen bidrar til at studenter velger å ta mastergradene sine andre steder. Mastergradskandidatene forlater NTNU til fordel for mer attraktive studieplasser med større faglig bredde og bedre forelesere, mener Austmo, og fortsetter: Fakultetet ønsker å satse sine ressurser på mastergradsstudentene, men når en kutter så mye på lavere nivå tar en samtidig vekk noe av basisen nettopp en masterkandidat skal ha. Problemet forplanter seg. Ingen kvalitetsreform Austmo mener at problemet alltid vært til stede. Kvalitetsreformen har aldri blitt innført innenfor vårt fagmiljø. sier han. Både på bachelor- og masternivå er kvaliteten for dårlig når det gjelder faglig oppfølging og bredde. Prorektor for utdanning ved NTNU, FORSVARER FAGKUTT: Prorektor for utdanning ved NTNU, Julie Feilberg, mener det er fornuftig å kutte i antall fag og satse på resterende. FTR ved Hf-fakultet, Vegard Austmo, er uenig. Julie Feilberg, er uenig. Selvfølgelig er kvalitetsreformen innført også på HF. Reformen handler om mer enn et bredt fagtilbud og oppfølging av studentene. Blant annet innebærer den en opprettelse av et nytt gradsystem, som i aller høyeste grad eksisterer på HF, forklarer hun. Samtidig innrømmer Feilberg at ikke alle brikkene har falt på plass. HF har fremdeles et stykke å gå i forhold til å utvikle samspillet mellom lærer og student, sier prorektoren. Et bredt Oslo HF ved Universitetet i Oslo har ikke samme rekrutteringsproblemet som humanioramiljøet i Trondheim. HF i Oslo har særmerket seg ved å opprette flere attraktive studieprogrammer som ikke finnes andre steder, sier rådgiver Jon Arild Olsen ved studieseksjonen. Olsen mener det finnes flere forklaringer. De som søker master er erfarne studenter som har hatt tid til å tenke over hva de skal gjøre med utdanningen sin. De som søker lavere grad søker ofte flere steder. I tillegg rekrutterer vi en del høgskolestudenter som ikke har muligheten til å ta masterprogram på sine høyskoler.ud Hvor blir det av breddeuniversitetet? NTNU drømmer om et internasjonalt fremragende breddeuniversitet innen Samtidig kuttes det i fagtilbudene på HF. Universitetet blir smalere, sier fakultettillitsvalgt Vegard Austmo. Vi må nyansere breddebegrepet, hevder prorektor Julie Feilberg. En ting er bredden i det totale studietilbudet ved NTNU. En annen er bredden innenfor det enkelte faget, sier hun. Selv foretrekker hun å satse på faglig dybde framfor bredde. At fag fjernes trenger ikke å bety at vi blir smalere. Det kan være et uttrykk for at man bruker ressursene mer målrettet. Dette mener Feilberg er hensiktsmessig. Vi får ikke mer bevilgninger fra departementet dess flere emner vi oppretter. Dersom vi satser på bredde, får vi mindre penger å rutte med per emne. Derfor må vi heller gå inn og se på fagporteføljen, og prøve å oppspore emner som overlapper hverandre og som kan slås sammen. Austmo tror imidlertid lite på dybde uten bredde. Bredde og dybde henger sammen. Med et bredt faglig perspektiv oppnår man også en dypere faglig innsikt, sier han. Selv er han ikke i tvil om i hvilken retning NTNU er på vei. Jeg tror det er bevisst at NTNU beveger seg bort fra breddeuniversitetet. Enten det, eller så er NTNU fullstendig handlingslammet.ud 17

18 TRANSIT 12. september september 2006 Doktor eller lek Hvert år velger hundrevis av norske studenter å flytte til land som Polen og Ungarn for å studere medisin. Skyhøye karakterkrav er grunnen til at mange velger øst framfor vest. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: VICTORIA UWONKUNDA uwonkund@underdusken.no Ferske tall fra Den norske lægeforening viser at om lag 3473 norske medisinstudenter er medlemmer. 223 av disse studerer i Polen og 169 i Ungarn. Det er først og fremst de skyhøye karakterkravene som får oss med et ønske om å studere medisin, til å reise ut, sier Tayana Saoli. Hun er nettopp ferdig med sitt første år i Polen og satser på å ta hele utdanningen sin der. Hun tror ikke hun får noen dårligere utdanning av å studere i utlandet. Det er ikke så enkelt å komme inn i Polen som mange tror. Det er opptaksprøver, hvor fag som kjemi og biologi FAKTA POLEN Polen har 38 millioner innbyggere og ble medlem av EU 1. mai Medisinstudiet i Norge er populært og langt fra alle som søker seg til studiet får komme inn. Det er 3429 medisinstudenter i Norge i dag. 667 av disse, det vil si knappe 20 prosent, studerer i Polen. I dag er det registrerte leger i Norge. Det vil si at det går 250 personer per lege. Kilder: blir vektlagt. Det er kun de med best karakter som får gå videre. Det er ikke sånn at alle som ikke klarer å komme inn i Norge, bare kan reise til Polen og studere der. Det er konkurranse her også, forteller Saoli. I Polen kan studenter forvente seg et helt annet opplegg enn det vi har her hjemme. For eksempel er det ikke uvanlig at medisinstudenter der blir testet hver uke. Jeg føler at studiet er mer intenst i Polen enn hva det er i Norge, særlig med tanke på at vi avlegger en ukentlig test om hver kroppsdel vi lærer om, sier Saoli. Sverige Tyskland Tjekkia Østerrike Polen Slovakia Ungarn Latvia Russland Litauen Hviterussland Ukraina Romania Godt utdanningssystem ANSA er en partipolitisk nøytral interesseorganisasjon som per i dag representerer rundt 8000 norske utenlandsstudenter. Silje Budeng, medie-politisk rådgiver ved ANSA, mener at grunnen til at Polen virker attraktiv for norske studenter, kan være et godt utdanningssystem med kvalitet i undervisningen. Polen har mange gode studiemuligheter og en lang tradisjon for norske studenter innen medisinske fag. Er man tatt opp til hovedutdanning i land hvor undervisningspråket er annet enn engelsk, kan man få kroner i stipend fra Statens lånekasse for utdanning til et forberedende språkkurs, forutsatt at kurset tas før påbegynt utdanning. I tillegg får norske studenter støtte til skolepenger med inntil kroner i lån per år. Er skolepengene høyere, må man dekke resten selv. Mens ANSA kan gå god for hjelpen studenter kan få fra Lånekassen, mener Den norske lægeforening at det samme støtteapparatet må ta skylden for at et så stort antall norske studenter strømmer til Polen. Så lenge Lånekassen gir et så stort beløp til stipend og lån, vil tallet på studenter som drar ut sannsynligvis øke. Det at de mottar såpass mye offentlig støtte kan være en indikator på at norske myndigheter anerkjenner studiestedet, og at de vil bli tilbudt turnusplass når de kommer hjem, tror Åse Brinchmann- Hansen i Den norske lægeforening. Mangel på turnusplasser Rundt 100 medisinstudenter står uten turnusplass, og situasjonen vil ikke endre seg. Til jul skal de medisinske fakultetene i Oslo og Bergen uteksaminere kandidater. I tillegg til et betydelig antall utenlandsstudenter som kommer, skal kandidatene som har stått for tur siden august i fjor få plasser. De som ikke blir trukket ut, kan jobbe på legevakt, eller ta vikarjobber mens de venter. Da får man erfaring. Dessuten finnes det noen som ønsker å ta turnustjenesten i et av de andre skandinaviske landene, sier Brinchmann-Hansen. Hun setter søkelys på at staten kan pålegge kommuner og sykehus å ta inn flere kandidater, for å minske køene av kandidater som venter på å få turnusplass. Det at de venter for lenge kan FAKTA Tall på norske medesinstudenter etter studieland LAND Polen 667 Danmark 295 Ungarn 504 Norge 3429 STUDENTER STØ MED SKAPELLEN: Man blir ikke en dårligere dokto medføre at kvaliteten på tjenesten blir forringet for den enkelte turnuslege, avslutter Brinchmann-Hansen. Lege uten forskjell Den norske lægeforening er positiv til at medisinstudenter reiser ut av landet. Det er viktig at folk studerer utenlands. Den størst gevinsten vi får, er mennesker som har mange nye tanker og som har kjennskap til andre kulturer og tradisjoner. Men samtidig kan man også være usikker og skeptisk til turnusplasser i enkelte land, fordi vi vet lite om kvaliteten på studiestedene, forteller 18

19 arz? r av å ta medisinutdanningen i Polen mener student Tayana Saoli. (Foto: Scanpix) Brinchmann-Hansen. Blir det lik behandling for alle studenter uansett hvor de tar utdanningen sin? Alle ferdigutdannede studenter blir behandlet på lik linje,med mindre man har tatt utdanningen sin utenfor EUområdet. Da skal de ha forhåndspraksis og eksamen i nasjonale fag, fortsetter Brinchmann-Hansen Ingen tap for Polen Polen tjener økonomisk på å ha norske medisinstudenter som studerer og bor i landet. De betaler skolepenger til universitetene, leier bolig og handler i polske butikker. I Polen kan studenter velge mellom medisinstudier på engelsk eller polsk. De engelskspråklige utdanningene betales av studenten selv, og er myntet på en internasjonal studentgruppe. De polske medisinutdanningene er for landets egne, og er i større grad betalt av polske myndigheter. Sistnevnte alternativ har polsk som studiespråk, og er ikke tilgjengelig for norske eller andre internasjonale studenter. Dermed er det ingen grunn til å tro at utdanning fra dette landet kan medføre «braindrain» fra Polen, sier Budeng. Tilbakebetaling av lånet Selv om mange reiser ut for å ta studier, kommer likevel en stor andel tilbake til Norge for å søke jobb. Det har både økonomiske og kulturelle årsaker. Spesielt anser mange det som uaktuelt å jobbe i land med svært lave lønninger i forhold til i Norge. Sånn sett er polske lønninger for mange ikke tilstrekkelig for å betjene studielånet. I tillegg kan det være et hinder at man må lære seg språket og «jobbe på polsk», sier Budeng.UD NOTERT TRANSIT Hegemoniet glipper USA holder på å miste posisjonen som verdensleder i høyere utdanning. En rapport fra Det nasjonale senteret for offentlig politikk og høyere utdanning i California viser at USA ikke har maktet å få flere unge mennesker til å ta høyere utdanning de siste tjuefem årene. Rapporten viser også at unge mennesker i Sverige og Norge som har fullført universitets- eller høyskoleutdanning presterer betydelig bedre enn deres amerikanske motstykker. Omtrent tre av fem unge mennesker i USA kan forvente å ta høyere utdanning. Det er et tall som har gjort USA til en verdensleder. Men nå er USA bare ett av ni land der 60 prosent eller mer av den unge befolkningen vil ta høyere utdanning. Refser stenging av internettside Mer enn hundre kinesiske intellektuelle har fordømt avgjørelsen om å stenge en internettside som de beskriver som «den siste oase av kunnskap på Kinas internett». Dette skriver den engelske avisen The Guardian. Kommunistregjeringen besluttet å stenge nettsiden, som var opprettet av et universitet i Hong Kong og et forskningsinstitutt i Beijing. Advokater, forfattere og journalister mener at regjeringen forsøker å hindre fri debatt ved å stenge nettsiden, som ble beskrevet som liberal. Diskusjonsforumet på siden hadde mer enn tretti tusen registrerte medlemmer. Mastergrad i luksus Europas første mastergrad i luksus starter i høst. Det er selvfølgelig lagt til luksusens hjemby Monaco. The International University of Monaco tilbyr fra september en Master of Science in Management of Luxury Goods and Services. Det ettårige masterprogrammet vil blant annet ta for seg ledelse og markedsføringstemaer, juss, finans, produksjon, og personalressurser. Som del av programmet skal studentene fullføre en utplassering i en luksusbutikk for å få en praktisk erfaring med luksusvare- og tjenesteindustrien. 18 studenter fra hele verden begynner på masterprogrammet i midten av september, skriver Forbruker.no. 19

20 BETENKNINGSTID 12. september september 2006 MIN STUDIETID BJØRN HANSEN 67 år Programleder for Urix i NRK Utdannet ved Journalistakadamiet i Oslo Hvorfor valgte du de studiene? Jeg hadde vært journalistlærling i Nordlys i ett år før jeg bestemte meg for å begynne på Journalistakademiet i Oslo. Jeg likte journalistyrket, så det var et lett valg. KARL ERIK LUND 48 ÅR Dr. polit. og seniorforsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning Nestleder i Statens tobakkskaderåds fagråd Siste blås p Hvordan var studietiden? Det var selvfølgelig et livlig liv som for de fleste studenter, men jeg hadde mye å gjøre. I tillegg til studiene jobbet jeg på kveldene. Vi var en liten gjeng på Journalistakademiet som holdt sammen. Dessuten var jeg medlem av det som den gang het Sosialistisk studentlag, hvor vi drev med trivelige ting som teater og politikk. Dette var naturlig nok før den store revolusjonen kom inn i studentverdenen. Var du en flittig student? Nei, jeg var vel ganske middelmådig. Jeg likte å studere og syntes det var gøy å lese. Uansett var det begrenset hvor mye man fikk gjort. Oppgaveskrivingen tok lengst tid, men jeg skulle gjerne ha brukt mer tid på å lese. Hva er de beste minnene? Jeg har jo så mange gode minner. Aller best husker jeg alle de gode vennene jeg fikk, venner som jeg er sammen med fremdeles. Jeg er en gammel mann, vet du. Du ber meg om å huske ting som foregikk for evigheter siden. Og de verste? Mitt verste minne fra studietiden må ha vært en utflukt vi hadde til Helsingfors med Journalistakademiet. Vi ble akterutseilt og hadde ingen penger. Vi var tvunget til å haike gjennom Finland og Sverige tilbake til Oslo. Jeg husker at vi var sultne og måtte tigge etter penger og losji. Har du et godt råd til dagens studenter? Ja. Gjør deg ferdig med studiene fortest mulig. Ikke utsett ting, da angrer man bare senere. I dag kreves det at du har kompetanse og en god utdanning. Den gangen jeg studerte kunne man klare seg med halvstudier. Slik er det ikke i dag. Av Jonas Paulsen Den mye omtalte røykeloven har nå rukket å bli to år gammel. Dr. polit. Karl Erik Lund kaller den en suksess, og er for øvrig ikke i tvil om i hvilken retning trenden fortsetter. RØYKING tekst: Andreas Runesson runesson@underdusken.no Illustrasjon: ARNE SKEIE At Høybråten og kompani er fornøyde med røykeloven, har nok de fleste fått med seg. Stemmer det at den har vært en suksess, hvis vi måler opp mot intensjonen? Intensjonen med lovendringen var å beskytte de ansatte i serveringsbransjen mot passiv røyking. I seksten år hadde disse, som eneste yrkesgruppe, vært unntatt fra røykeloven som kom i Tre evalueringer gjort uavhengig av hverandre, viser at lovendringen virker etter sin intensjon. Resultatene er en kraftig reduksjon i andelen som er plaget av passiv røyking, og en tydelig reduksjon i andelen som rapporterer om helseplager. Statens arbeidsmiljøinstitutt har dokumentert at nedbrytningsprodukter av nikotin i urinen ble redusert hos de ansatte både blant røykere og røykfrie. Det ble også observert positive endringer i lungefunksjon. En undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at publikum rapporterer om bedret luftkvalitet og bedret trivsel etter lovendringen. Blant røykerne ble trivselsreduksjonen langt lavere enn det de selv antok før loven kom. Det har altså gått ganske så bra. Men var Norge egentlig holdningsmessig Snus er jo på langt nær ufarlig, om enn mindre ille enn røyk. Hvordan ser du på denne «kampen»? Det pågår for tiden en intens debatt om hvilken betydning snus har som et skadeklar for en slik lov? Innføringen av røykfrie serveringssteder ble ledsaget av en omfattende informasjonskampanje fra Sosial- og helsedirektoratet. Kampanjen formidlet at passiv røyking var plagsomt og kunne medføre alvorlig helsefare, og mottakerne ble oppfordret til sympati med de baransatte. Kampanjen skulle legitimere intervensjonen, og gjentatte målinger viste at oppslutningen om røykfrie serveringssteder økte. Etter at loven kom, og de fleste selv har fått erfare virkningene, har oppslutningen økt ytterligere. Norge var en pionér på dette området. Har smitteeffekten til andre land blitt så stor som tilhengerne forskutterte? Først ute, med et lignende lovverk, var California i Nå har omkring halvparten av de amerikanske statene innført samme regelverk. Norge var det andre landet i verden, etter Irland, som innførte røykfrie serveringssteder. Vår evaluering blir fulgt tett siden vi har relativt mange røykere og mye kaldere klima enn de stedene som innførte dette regelregimet før oss. Vi blir nå invitert verden rundt for å legge fram våre resultater. Når det har gått såpass bra i Norge, er tolkningen at det også bør gå bra i andre land. Selv skal jeg i nær framtid presentere evalueringen av røykeloven på Island, i Tyskland, Nederland, Tyrkia og Bulgaria, og jeg har akkurat kommet tilbake fra USA. Ingen lov er vanligvis perfekt. Har det vært noen bivirkninger? Politiet rapporterer om noe gateuro når røykerne samles ute på fortauet, og det har forekommet naboklager på utestedene. Noe mer forsøpling på fortauet har det også blitt. Den forventede nedgangen i inntjening til utestedene har derimot uteblitt. Puber og barer har dessuten blitt nye distributører av snus. 20

21 BETENKNINGSTID å byen reduserende alternativ for røykere. Mens røyking ser ut til å være i en historisk utløpsfase, er snusbruk i ferd med å få epidemiske proporsjoner blant menn. Helsekonsekvenser av snusbruk er på langt nær utforsket på samme måte som røykingens helseeffekter. Selv om snus ikke er risikofritt, viser kunnskapsoppsummeringer at bruk av snus er forbundet med langt lavere helserisiko enn røyking. Hva skyldes økningen? Økningen i snusbruk skyldes særlig to mekanismer. For det første brukes snus som nikotinsubstitutt av etablerte røykere som ønsker å slutte eller trappe ned. Dette vil åpenbart kunne føre til en helsegevinst i befolkningen riktignok mindre enn den man hadde oppnådd ved at de samme røykerne hadde sluttet. For det andre er det en økende nyrekruttering av snusbrukere blant ungdom uten forutgående røykeerfaring. En potensiell helsegevinst vil da kunne oppnås dersom bruk av snus i denne aldersgruppen skulle tjene til å immu- nisere mot senere oppstart av røyking. Dersom snusens nye popularitet i stedet tjener til å rekruttere tobakksbrukere som ellers aldri ville ha begynt med tobakk overhodet, vil dette på sikt kunne føre til redusert folkehelse. En betydelig nedsettelse av folkehelsen vil vi kunne risikere dersom mange av de unge snusbrukerne etter en tid går over til sigaretter enten i tillegg til, eller i stedet for, snus. For å kunne avgjøre om snus er bra eller dårlig for folkehelsen, trenger vi å vite mer om disse overgangene mellom snusbruk og røyking. Dette er noe vi vil arbeide intenst med de kommende år. Tilbake til sigaretten. Hva kan sies om unge menneskers holdning til røyking kontra voksnes/eldres? Røyking går ned i alle aldersgrupper. Det rekrutteres færre røykere nå enn noen gang siden annen verdenskrig. Tobakkindustrien går en usikker framtid i møte. Våre undersøkelser viser at røyking ikke lenger kommuniserer et positivt budskap til omgivelsene det er blitt «harryfisert, trashifisert og stupidifisert». Samtidig gjenstår røyking som en effektiv måte å skulle kommunisere et budskap om avstand til helsemoralisme og autoritetstrass blant utgrupper. «Outingen» av røyking i normalsamfunnet gjør røyking attraktivt for dem som ønsker å demonstrere distanse til mainstreamkulturen. Det er et tveegget sverd. La oss hoppe tjue år framover i tid. Tror du vi vil se tilbake på røykeloven som den som startet snøballeffekten som førte til et totalforbud? Røykeloven bidrar til å avnormalisere røykingen på en sosial arena hvor røyking tidligere var normen. Mens man tidligere kunne røyke nærmest overalt inne, er røyking blitt regulert til en typisk uteaktivitet. Stadig flere sosiale innearenaer blir røykfrie. Dette bidrar til å denormalisere røykingen og gjør den til en uønsket avviksatferd. Dermed får røyking et negativt symbolsk innhold, i den forstand at atferden ikke lenger kommuniserer noe glamorøst, romantisk, friskt og naturlig slik som reklamen fra seksti- og syttiårene lærte opp generasjoner av nordmenn til å tro. Røyking er nå i ferd med å bli marginalisert, og brukergruppen har nå de karakteristika som er typiske når en trend går av moten. Røyking forlater arenaen i den samme sosiale orden den kom inn i for hundre år siden. I et historisk perspektiv, var det høystatusgruppene som først begynte å røyke, og det er i høystatusgruppene slutteraten nå er størst. Nedgangen i røykingen har pågått i fire tiår, men røykeloven har bidratt til å akselerere reduksjonen. Og hva blir da konklusjonen? Jeg tror ikke røyking kommer til å bli forbudt de nærmeste tjue årene, men om femti år vil vi komme til å betrakte masseutbredelsen av røyking som en meget uheldig parentes i menneskehetens historie.ud 21

22 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

23 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

24 24 STYRER SKUTA: Einar Tommelstad sitter bak roret på NTNUI-skuta.

25 TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN og ERLEND DAHLHAUG PAXAL [Studentidrett] REPORTASJE SEN TRENING: Utøverne i orienteringsgruppa ved NTNUI skal venne seg til å løpe i mørket. Slik skal de være best mulig rustet til NM i natt-orientering. Universitetets kombinertløpere Å kombinere eliteidrett med studier er problematisk. Det blir ikke enklere av å være med i et idrettslag hvor man må gjøre alt selv. Det er sent på kvelden, og mørket har senket seg over en parkeringsplass ved utkanten av Bymarka. Man kan så vidt høre byen rumle, ellers er det stille. Omtrent 20 orienteringsløpere er samlet i området. Noen er i gang med oppvarmingen. En lyktestolpe og en bil på tomgang lyser opp akkurat nok til at de siste får byttet om. Orienteringsgruppa ved NTNUI har ikke for vane å samles så sent, men nå skal de trene til norgesmesterskapet som snart skal arrangeres i Trondheim. På nattestid. Det er ti minutter til de slippes ut i skogen. Hodelykter hentes fram. Fire minutter til start. Samling! Løperne stiller seg i en halvsirkel rundt vedkommende, som ved første øyekast minner om treneren, men som egentlig er faren til en av løperne. Det blir «touch and go» uten «touch», forteller han, til lett humring fra studentene. Man skal altså ikke berøre postene, fordi de for anledningen består av refleksbånd som lett kan falle ned. Orienteringspappaen tar en kjapp gjennomgang av hvilke poster som har stempling, og forklarer de minst rutinerte hva slags terreng postene er å finne i. Løperne blir bedt om å stille seg på rekke, så kartutdeling kan foregå effektivt. Da er det bare å sette i gang. FRIVILLIGHET. NTNUI er Norges største idrettslag, og har over medlemmer. Både treningssenteret på Dragvoll og det nyoppussede ved Gløshaugen har folk som venter utenfor dørene når de åpner. Men NTNUI er ikke bare for hobbymosjonister som løper tredemølle en gang i uka for samvittighetens skyld. Idrettslaget har rundt 50 grupper, som utøver ulike idretter. Alle studenter ved NTNU har mulighet til å anskaffe seg medlemsskap. NTNUI er basert på dugnadsarbeid og frivillighet. Ingen av gruppene får dekket alle sine utgifter. Dette er for å motivere gruppene til å skaffe litt penger selv. DYR STUDENTIDRETT. Line Hagman er en av løperne i orienteringsgruppa ved NTNUI. 22-åringen har en 10. plass fra orienterings-vm i 2004 og seier i student-vm i sommer som beste plasseringer så langt. Stortalentet kommer fra Oppegård i Akershus, men kom til Trondheim for å studere industriell økonomi og teknologiledelse. Jeg ville satse på orientering, og hadde hørt at Trondheim hadde et bra orienteringsmiljø. Hun forteller at flere var skeptiske til valget hennes. Flere av talentene som flyttet til Trondheim for å drive orientering mens de studerte, hadde ikke fått den framgangen man hadde ventet. Hvorfor falt valget på NTNUI? I utgangspunktet var det fordi NTNUI hadde en større jenteandel enn trondheimsklubbene Ving og Freidig. Line Hagman opplever klubben som unik. Den har ingen voksne medlemmer og ingen ansatte, så studentene må gjøre alt selv. Mange av oss er på, eller har vært innom landslaget, og har plukket opp nok kompetanse der til å lage skikkelige treningsopplegg selv. Å drive orientering er også utfordrende økonomisk. Mye reising gjør sporten dyr, og selv om orienteringsklubben får støtte fra NTNUI, holder det ikke helt. Man blir nok ikke rik av å drive med dette, så jeg er avhengig av støtte hjemmefra, innrømmer Hagman. Hun poengterer også at det er problematisk å finne tid til å være med på det obligatoriske på skolen. Det skulle kanskje vært litt bedre tilrettelagt. Alle faglærerne har ikke like god forståelse for det vi driver med. MYE JOBBING. På motsatt side av byen, nærmere bestemt i idrettshallen på Dragvoll, har Gløshaugens elitelag i volleyball trening. Kristin Nymann og Ellen Mari Berg er to av spillerne på dagens trening. Mens resten av jentene trener i bakgrunnen, forteller de smilende om laget. I likhet med Line Hagman ser de også problematikken i det å være idrettsutøvere på høyt nivå i et studentidrettslag. Det er vanskelig å få økonomien til å gå rundt. Sponsormarkedet i Trondheim er mettet når det gjelder idrett. Hadde det ikke vært for NTNUIs hovedstyre, hadde vi ikke hatt en sjanse, forteller volleyballjentene. For å kunne spille på elitenivå, må jentene reise mye. NTNUIs hovedstyre sponser halvparten av disse utgiftene, volleyballklubben dekker en fjerdedel, mens spillerne må betale resten. Det kan bli en del personlige utgifter i løpet av en sesong, siden laget har borte- FAKTA NTNU OG OLYMPIATOPPEN NTNU og Olympiatoppen inngikk en avtale i 2001, som er ment å tjene begge parter. Avtalen omhandler blant annet satsing på idrettsforskning, medisin og helse, og tilretteleggelse av studier for toppidrettsutøvere. Studieavdelingen ved NTNU jobber blant annet med toppidrettsutøvere. Da forholder de seg til avtalens rammer, og hjelper derfor studenter med å gjøre kombinasjonen idrett og studier så smertefri som mulig. Toppidrettsutøvere skal imidlertid vurderes likt med andre studenter ved opptaket til skolene. Avtalen er til for å gjøre skolehverdagen enklere, ikke for å gi dem fordeler overfor andre. 25

26 REPORTASJE [Kjedelig forsmedelig] JOBBER GRATIS: NTNUI Gløshaugen baseres på frivillighet. Det skaper utfordringer, for eksempel når man skal skaffe trener. ENGASJEMENT: Jan Erik Hagen veileder studenter som vil kombinere toppidrett og studier. kamper i blant annet Oslo, Bergen og Tromsø. Trenerspørsmålet er, som i orientering, vanskelig. Trenere på andre topplag får kompensasjon. Dette er ikke aktuelt i NTNUI, både fordi det er for dyrt og fordi det blir prinsipielt feil. En av dagens trenere bor i Steinkjer, og kjører de 120 kilometrene til Trondheim for å trene jentene. Nymann og Berg forteller også at volleyballforbundet stiller stadig større krav til klubbene for at de skal få elitelisens. Det er for eksempel mye arbeid med å arrangere en hjemmekamp. Alle i klubben, både elitelaget og de sju andre lagene, legger ned mye arbeid for å få dette til å gå rundt, forteller de. Jeg bruker all min tid på volleyball, konstaterer Nymann. Kontinuiteten er heller ikke så stor som i andre klubber. Det er stort gjennomtrekk av spillere, noe som bidrar til tap av kompetanse, både sportslig og organisatorisk. EN KLUBB FOR ALLE. NTNUI er den vanlige students idrettslag. Toppidrettsutøvere er hjertelig velkomne, men økonomiske puter under armene får de ikke her. NTNUI-leder Einar Tommelstad har klare meninger om NTNUI og toppidrett. Lederen er ivrig etter å fortelle om NTNUI, og må flere ganger stoppes fordi han prater for fort. Intervjuet blir kombinert med en omvisningsrunde på Gløshaugen idrettssenter, som er åpent for alle de medlemmene. Vi kunne økt medlemsavgiften, og brukt noe av dette til å finansiere toppidrettsutøvere, men det ville vært mot alle prinsipper. Det skal være så billig som 26 mulig å trene hos oss. Hvis vi øker avgiften, vil folk føle at de er med på å betale for noe de slett ikke er en del av. Det er mye bedre at mange trener litt enn at få trener mye, sier han. Sjefen for studentidrettslaget har likevel forståelse for toppidrettsutøverne. Uten store sponsorer kommer dessverre et studentidrettslag til kort hvis en skal sammenligne seg med store klubber der det ansettes både trenere og direktører. SAMARBEIDSPROSJEKT. Det var egentlig helt tilfeldig at jeg begynte å jobbe med toppidrettsrådgivning, sier karriererådgiver Jan Erik Tangen ved Studentservice NTNU på Gløshaugen. Arbeidsdagen hans er slutt, og han skulle for lengst vært hjemme hos familien. Tangen greier likevel ikke helt å gi slipp, da han er godt i gang med å fortelle om rådgivningen overfor toppidrettsutøvere. Han har selv opplevd problematikken med å kombinere studier med idrett. Han la hoppskiene på hylla fordi han måtte satse på en utdanning. Det er bra at dagens talenter har andre muligheter. Tangens hovedoppgave er å bistå toppidrettsstudenter i samarbeidet med institutter og fakulteter. Studenter kommer til ham, og han forteller dem hvordan de går videre med problemet. Tangen tar så kontakt med studieveiledere på instituttene, som tar seg av de fagtekniske spørsmålene. Jobben hans innebærer også en del informasjonsspredning. Mange studenter vet ikke at det eksisterer en samarbeidsavtale mellom Olympiatoppen og NTNU. Denne ble blant annet inngått for å gjøre kombinasjonen toppidrettsutøver og student lettere. Det er også flere fagansvarlige som ikke er orientert om avtalen, og som derfor kan være vanskelige å samarbeide med. Avtalen har eksistert i fem år, og skal gi utøvere sjansen til å kombinere reising og trening med skole. Utøverne ønsker å drive idrett, men får et problem hvis dette går utover muligheten til å studere. UTFORDRENDE KOMBINASJON. Det finnes gode bevis på etablerte toppidrettsutøvere som har kombinert idrett med utdanning i Trondheim. Fredrik Winsnes tok profesjonsstudiet i medisin samtidig som han vant serien og spilte i Champions League med RBK. Reservekeeper Espen Johnsen går der nå. Langrennsløperen Frode Estil og skiskytteren Halvard Hanevold er to andre. På telefon fra henholdsvis Meråker og Asker deler de sine erfaringer med kombinasjonen. Det var stort sett trening og skole det gikk i. Dette var til tider veldig stressende, forteller Hanevold. Man fant ikke alltid tid til å hvile skikkelig, påpeker Estil. Mens Frode Estil studerte blant annet geografi og idrett på Dragvoll, gikk Hanevold på industriell økonomi og teknologiledelse på Gløshaugen. Dragvoll er nok mer fleksibelt med tanke på obligatoriske oppgaver. Jeg tar derfor av meg hatten for de som greier å kombinere toppidrett med realfagsstudier, sier Estil. Hanevold opplevde til tider kombinasjonen som veldig hektisk. Jeg kunne nok tenkt meg å slippe alle øvingene som måtte leveres, og heller bevise min kunnskap på eksamen. Mange øvinger ble for eksempel skrevet på

27 [Kjedelig forsmedelig] REPORTASJE STORTALENT: Line Hagman kombinerer orientering med studier. Det kan imidlertid være vanskelig å finne tid til alle obligatoriske aktiviteter. flyplasser. Han mener likevel at tilpassingen gikk bra, slik at verken satsing på skole eller idrett ble svekket. Ingen av de olympiske mestrene var fulltidsstudenter. Estil tok i snitt 15 vekttall, eller 45 studiepoeng i året, og Hanevold var trondheimsstudent i ti år. En utdanning er viktig å kunne falle tilbake på for toppidrettsutøvere. Derfor mener han det også må jobbes med å myke opp det interne NTNU-byråkratiet. Rådgiver Tangen synes det er litt rart at NTNU ikke benytter idrettsprofilene sine mer. Han tror de kunne tjent mye på å profilere universitetet, for eksempel i rekrutteringskampanjer. Merkenavnet NTNU hadde vært godt tjent med å bruke toppidrettsutøvere som rollemodeller. Jeg ser absolutt nytteverdien i dette. NTNUI-leder Einar Tommelstad er enig med Tangen i at NTNU burde ha brukt idrettsutøvere mer. Han mener også at idrettslaget ikke får den publisiteten den fortjener. Når spørsmålet tas opp, kan man nesten lese skuffelsen og irritasjonen i ansiktet hans. Hvis jeg hadde vært journalist i Adresseavisen, hadde jeg heller brukt spalteplass på å fortelle noen av de historiene vi sitter inne med. Hvis man ikke heter Rosenborg eller Byåsen, kommer man ikke inn i sportssidene der, påstår Tommelstad. Sportsredaktør i Adressavisen, Otto Ulseth, avviser at de konsekvent unngår å skrive om NTNUI. Hvis vi trekker de lange linjene, har Adressa tradisjon for å dekke NTHI. De var et betydelig idrettslag, særlig i håndball. Vi har også dekket andre ting der studentidrett er involvert. Han innrømmer etter hvert at det likevel kan være noe i det Tommelstad sier. Det er nok en trend at sportsjournalistikk polariseres. Man skriver enten om den absolutte toppen, eller så skriver man om rekruttering og breddeidrett. Det kan hende NTNUI faller litt mellom disse to kategoriene, mener Ulseth. Sportsredaktøren mener de kanskje ikke er flinke nok til å finne interessante historier, og således bør greie å lage mer saker om NTNUI. Det er ikke slik at sport i Adressa kun skal handle om Rosenborg. Jeg tror det er helt riktig at NTNUI har veldig mye positivt. Ikke minst er det et poeng at idrettslaget har mye verdifull kultur, avslutter Ulseth. SOSIAL VERDI. Utfordringene er helt klart store. Gjennomtrekken er stor, økonomien er dårlig, og studiene krever tid. Man kan så spørre seg: Hvorfor fortsetter utøvere som Line Hagman, Kristin Nymann og Ellen Mari Berg i NTNUI? Svaret er klokkeklart fra alle tre: NTNUI er en meget sosial klubb. Jeg valgte NTNUI hovedsakelig fordi det var så stor jenteandel her. I ettertid kan jeg si at det er liten tvil om at det sosiale er den viktigste grunnen til å bli, sier Hagman. Volleyballjentene Kristin Nymann og Ellen Mari Berg er inne i sin sjette sesong. Nymann har tidligere vært sportslig ansvarlig, og har lagt ned mye arbeid i klubben. Hun er helt enig. Dette er helt klart den viktigste årsaken. Vi har et bra miljø både i laget og i hele volleyballklubben. Uten den sosiale faktoren hadde det ikke gått an å ha et elitelag her. UD FAKTA NTNUI Er Norges største idrettslag med over medlemmer. Består av 44 idretter i 49 grupper, i tillegg til fem ulike fritidstilbud. Har også et godt tilbud for studenter som ikke er med i ei gruppe, med to treningssentre av god kvalitet. Ligger under Norsk Studentidrettsforbund (NSI). Hvis et lag blir urettferdig behandlet fordi de driver studentidrett, brukes NSI som kanal. Hver enkelt gruppe er medlem av sitt særidrettsforbund. Dette kan for eksempel være Norges volleyballforbund, eller Norges skiforbund. Medlemskap koster 500 kroner i året hvis man er NTNU-student. HIST-studenter kan kjøpe adgangskort til idrettsbyggene. Med dette kan man benytte idrettsbyggene og aerobic-tilbudet, men dette gir ikke adgang til NTNUIs treninger i eller utenfor byggene. Medlemskap for en HIST-student koster mer, fordi HIST ikke bidrar til driften av idrettsbyggene slik NTNU gjør. 27

28 28 Kom ikkj

29 TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI FOTO: MARI VOLD PORTRETTET e for å konversere Kristin Jensen har meiningar med musklar, og ein latter med volum. Slikt vert det sol og jubel av. Det smakar ganske godt. Det er ein munn full av zalo som Mm. snakkar. Nokre såpebobler har nemleg tendens til å vende tilbake, for å sprekke rett i trynet på deg. Ein urutinert journalist som ikkje klarer å få til dei heilt store, blir ivrig rettleia: Du må blåse sakte. Og varsamt. Sjå der, ja. HO ELSKAR Å LEIKE. Vokalisten i Hopalong Knut trur aldri ho vert vaksen. Smilet er genuint. I eit usminka fjes, omgitt av brune krøllar som stadig havnar framom nasen. Dei vert raskt vist tilbake att. Eg kunne tenkje meg å vere tjuefire år heile livet, ler ho. Det siste året har vore den beste tida i hennar liv, og i sommar nådde det klimaks. Kjensla eg hadde på scena på Storåsfestivalen åh, det var komplett lukke, det! Mykje folk og mykje stemning. Kristin krever ikkje meir. Ho drøymer ikkje om å ta over verda. Eg er ikkje så oppteken av å slå gjennom. Eg vil berre spele og ha det gøy. Men skjer det, så skjer det. Ho vil ikkje tenkje så langt fram. Ikkje fram til i morgon eingong. Eg lever frå time til time, eg. HER OG NO MED heile seg, i ein bakgard i Gamle Kongeveg. På ein pinnestol, under eit basketstativ som har mista korga si. På plankeveggen bak henne har nokon brukt lang tid og mange sprayboksar på ein bodskap kun dei sjølve forstår. Målinga er noko medteken etter regnskura i dag tidleg. Det einaste med fres i denne føremiddagen, er eit 24-årig fyrverkeri frå Frosta. Media har sagt vinnande vesen, dame med tæl og byens beste frontfigur. I ein ledig augeblink vert ein kompis spurt om kva ord han ville ha brukt. Flink og PR-kåt, må vite. Kristin er ute, oppteken med å teste spenst på blaut basketbaneasfalt. BAKGARDEN HØYRER TIL Buranhus musikksenter. Her er Kristin dagleg leiar, i musikkorganisasjonen AKKS. Dei arbeider for å løfte fleire jenter opp, fram og inn i rytmisk musikk. Dei arrangerer instrumentkurs og låner ut øvingslokale. Vi skal få jentene til å tenkje: «Sjølvsagt kan eg óg spele el-gitar, sjølvsagt kan eg óg stå breibeint på scena!», appellerer ho. Men det kostar. Ho fortel om mykje motstand. Kritiske røster meiner dei skjemmer bort jentene og gjer dei ute av stand til å stå på eigne bein. Det er alltid nokon som må ha noko å klage over, tordnar ho. Viss dei trur dei kan gjere det så mykje betre, kan dei jo gjere det sjølve! Så kikkar ho ned. Og opp att. Volumet senkast. Det er litt trist. Folk bør skjønne at vi jobbar for noko bra. Til tider kan gløden forsvinne. Eg blir nokre gongar så sliten at eg berre tenkjer «faen, er det nokon vits da? Folk vil jo ikkje, liksom». Ho har vore i ferd med å gi opp, men noko får henne til å halde fram likevel. Tanken på at det trengs jenter. Dei påverkar musikken annleis enn gutar. Det handlar om politikk. Og om tradisjonar som skal brytast. HO ER FEMINIST, så klart. Stemma er krystallklar. Kristin er ikkje redd for å bruke dette uttrykket. Feminisme handlar ikkje om raudstrømper og at ein aldri skal barbere seg. For meg er feminisme å vere bevisst si eiga rolle som kvinne. Ho fekk kjenne på skilnaden mellom kjønn allereie som lita, som einaste høne i korga på fotballaget på Frosta. Det var ikkje lagkameratane, men foreldra som var problemet. Det var dei som reagerte på at det var ei jente på laget. Det ristast på hovudet, før ho må understrekje: Enno eg var minst like god som dei andre. Så korrigerer ho seg sjølv: Og hadde eg ikkje vore det, skulle ikkje det ha betydd noko heller. Slikt resulterer i engasjement. På mange område. Om eg får ei dotter, skal ho få trommesett i seksårsgåve. MEN UNGAR ER IKKJE aktuelt enno. No har ho ansvar for nok jenter som skal lære seg å handtere trommestikker. Vi ønskjer oss ei omvising. Ho slenger ei veske i cord FAKTA KRISTIN JENSEN Kristin Jensen er 24 år og aktuell som vokalist i det stadig meir populære bandet Hopalong Knut. Dei slepp si andre plate Evolusjonens trøst 25. september. Hopalong Knut speler ska, ei musikkform som skildras som hurtig reggae. Kristin voks opp på Frosta i Nord-Trøndelag. No er ho busett i Trondheim. Ho er dagleg leiar i AKKS Trondheim, ein musikkorganisasjon som arbeider for å rekruttere, motivere og synliggjere jenter i musikkbransjen. I tillegg er ho tilsett i kringkastingsrådet. Kunne ho ha fjerna noko frå jordas overflate, ville ho starta med George Bush. Kristin syng og klimprar litt på bass. Ho er så b-menneske som det går an å vere. 29

30 PORTRETTET over skuldra, og slentrar fyrst. Vi trippar som andungar etter, forbi eit flyttelass som trengte ein stad å vere, ein scene med låg terskel og ein haug med plankar som heiter restaureringsprosjekt. I kjellaren er lokala der talent dyrkast fram. Mens vi glor på slagverk, forsterkarar, og ulike kablar på kvar sin knagg, forlater Kristin oss ein augeblink. Hovudet forsvinn inn ei dør og det pratast til nokon. Har du fiksa det? Kjempebra! Ho snur seg mot oss att, og presenterer Eskild, «vår kjære øvingsromansvarlege». Eit forsiktig smil under ein grøn caps stikk ut og helsar. Og min kjære, også da, rødmar ho. Han viar si tid til musikken, han òg, gjennom trondheimsbandet Desperado. Slik må det vere. Kristin må ha nokon i same bransje. Det er forståing begge vegar for at ein må reise mykje. Difor funkar det så bra. Vi vil høyre meir om kva som gjer han til den utvalde. Ho kikkar bort. Nei, det vert for personleg, nølar ho. Det vert stille ei stund. Så må ho berre legge til: Han er ein flott fyr. Han er bassist og nøtteallergisk. Difor et ikkje Kristin sitt yndlingssmågodt lenger. Ho måtte velje. Mann eller maiskuler. Ho valde mann. Det var verdt det, slår ho smilande fast. HO SKAL IKKJE HA MED Eskild tilbake til Frosta, det vert for lite for henne. Ho forlot denne bygda etter ungdomsskulen, for å byrje på allmenne fag på Stjørdal. Det var eitt år på heilt feil veg. Ho himlar med augene. Kristin har jamma saman med pappa og gitaren hans sidan ho var bittelita. Det har alltid vore klart at musikk er vegen. Difor forlot ho Stjørdal og reiste mot nord etter kort tid. Etter tre år med klassisk song ved Inderøy videregåande skole, tok ho med stemma til Trondheim og starta jakta på eit musikalsk fellesskap. Ei venninne som hadde prøvd seg på Hopalong-audition, gjorde Kristin nyfiken: Eg visste ikkje heilt om dei var noko for meg, men eg hadde lyst til å prøve. Det var ordentleg audition i to rundar. På ekte idolvis, flirer ho. Så konkurrerte ho ut venninna si og fleire til, og song seg inn i ska-bandet på ni mann. Og no, etter tre år på oppadstigande kurs, må vi spørje: Du har vel ikkje angra? Nja. Nokre gongar vert eg skikkelig sliten. Som til dømes no i det siste, når det har vore mykje arbeid med studio. Då vert eg lei. Dei er mange som skal fungere i lag, og korleis går det? Vert dei uvennar nokre gongar? Det er mykje krangling, vedgår ho. Vi er ni svært ulike personar. Kristin er optimisten. Bandkollega Rolf er hennar motsetnad. Om eg er her oppe, er han der nede. Og alle dei andre her imellom. Ho brettar ut armene, peikar og forklarer. Dei er aldri einige om ein konsert har gått bra eller ikkje. Med eit unntak. På Storås måtte til og med Rolf innrømme at det hadde vore suksess. Men trass i all ulikskap, har alle ni ein ting til felles: Lidenskapen for musikken, og det dei driv med. Difor går det alltid over. Og vidare. Og pappa då, kva tykkjer han om Hopalong Knut? Folk på Frosta kjem til foreldra mine og seier «no har vi sett Kristin i avisa att», det er stas veit du, smiler ho. HO HAR KOMME MED på Adresseavisa si ranking over trønderkjendisar. Sist ho sjekka var ho nummer fem. Vi opplyser om at dagens avstemming på nett har ført den energiske vokalisten opp på andreplass. Har eg det, utbryt ho spørjande. Bak kven da? Ho ligg bak leiaren for Studentersamfundet. Kristin klør seg på haka. Hm. Det må vere noko korrupsjon ute og går, blunkar ho. Listene har vore til stor underhaldning i bandet. Dei andre har til og med lagt det ut på heimesida, at Kristin har blitt kjendis, flirer ho, før ho held fram: Eg pleier seie at eg ikkje gidd å prate med folk som ligg under 50.-plassen. LENT MOT EI FUKTIG MURSTEINSTRAPP, mysande utover obligatoriske bakgardsrekvisittar som søledammar og sykkelstativ. Med ei hand kvilande i lomma og den andre rundt ein slapp sneip, går praten lett i bakgarden. Plutseleg rundar ein sykkel hjørnet i høg fart. Ei freidig kvinne med sterk bris i håret har grep om styret. Der er Anita, peikar Kristin, min rettleiar og motivator! Anita Overrein, prosjektleiar på AKKS og solid frende i kampen mot hårreisande haldningar og diskriminering, hoppar av tohjulingen og hastar mot inngangen. Men ho er berre nummer 70 på kjendislista, ropar Kristin fleipande. Kollegaen snur seg og trekkjer munnvikene ned i eit forsøk på ei såra mine. Ironien rekk å skine gjennom idet ho går inn. DET BYRJAR Å BLI TOMT for såpevatn ute i bakgarden. Det er no såpebobla sprekk rett i ansiktet til Kristin, og ho snakkar med zalo på tunga. Fy fader. Jævla streite boble, utbryt ho, og legg fort til: Mm, det smakar ganske godt. Såpevatn i håret, stor genser og rift i bukselåret. Fotografen er frampå i Kristin sitt forsøk på å temme ville krøllar, med vekslande hell. Det speler inga rolle for frostingen. Ho er klar på kva som er viktig. Eg treng ikkje vere så knæsj og fin og deilig. Det er ei faktisk ei forventing det er fint å sleppe. Ho vil selje musikk, ikkje kropp. Eit engasjement ho til tider kjenner seg aleine om i bransjen. Dei store rollemodellane manglar. Å ha nokon å sjå opp til er heilt avgjerande for å få fleire jenter inn i musikken. Så Kristin Jensen har ikkje noko førbilete? Nei, eigentleg ikkje, konstaterer ho. Eg ser opp til meg sjølv. UD 30

31

32 Homo? har satt opp teltet fantastisk rett til å være så skeive! Dere Skeiv Ungdom-leder Espen Evjenth har delt ut seigmenn til noen damer på en benk i Nordre gate. Han kommer tilbake til standen og forteller leende om kommentaren han fikk om teltet som er satt opp. Det er en halvtime siden syv mennesker fra LLH Trøndelag og Skeiv Ungdom spente et rødt bånd over gata og Ap-politiker Hanne Moe Bjørnbet åpnet Homouka i Trøndelag For en folketom gate, men entusiasmen hos de grønnkledde «Æ e homo, men æ e itj fali sjø!»-menneskene var det ingenting å utsette på der de hoppet litt opp og ned etter at den sløve papirsaksa hadde klippet seg gjennom båndet. Det er farlig, det.. TEKST: ELIN GROTNES FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN VI VIL VISE ANDRE at dette er en mulig måte å leve på, helt normalt, forklarer Richard Lunden, leder for både Homouka og LLH Trøndelag. Tre dager før åpningen, tar han og Vera Normann Danielsen, styremedlem i LLH og nestleder i Homouka, en liten pause før de tar fatt på innspurten til arrangementet. De har utrolig mye på hjertet. Mange tror det er helt fint å være homo i dag, men jeg vil slippe å føle at jeg driver homopolitikk når jeg leier kjæresten min ned Nordre gate, sier Vera. De to er ivrige. Trondheim er en trivelig plass, men langt fra enkel likevel. Vi møter ikke brutale reaksjoner, men det handler om diskriminering. Om rettigheter til adopsjon, bryllup i kirke, diskriminering på arbeidsplassen. Det er mange som sliter. Richard er ikke i tvil om hva de kjemper for, og har et viktig poeng: Det gjelder ikke bare i byen, man skal også få være homo også ute i distriktene. Det er som de er programmert til å snakke. Den ene fortsetter der den andre tar en pustepause. De kommer inn på forslaget om å innføre en homoplan i kommunen. Planen er utarbeidet og innført i Oslo. I Trondheim ble den avvist av det røgrønne flertallet. Ordfører Rita Ottervik ville ikke lage noe som kom til å støve ned i en skuff. Homoplanen innbefatter det som trengs å infor- mere om og til hvem. Helse, skole, arbeidsgivere og kontaktinformasjon, sier Richard. Litt oppgitt forteller han om møter med ordføreren og hvordan hun ikke engang hadde lest homoplanen før hun sa nei. Jeg sa jeg kunne sørge for at planen ikke havnet i en skuff, men det hjalp ikke. Nå må vi være med på hele den byråkratiske prosessen for å få i gang en mengde små og større tiltak vi mener er viktige. Det er litt håpløst når det allerede finnes en plan som hadde vært enkel å følge, sukker Richard. Ottervik på sin side er sikker på at det er riktig å ikke innføre noen plan: Tiltakene skal innarbeides i den kommunale strategiplanen. Dette blir ikke bare mange små tiltak. Jeg synes LLH må gi oss en sjanse til å forsøke dette før de bestemmer seg for at dette blir håpløst. Vi vil at ting skal skje nå. NÅ! Det er like før Vera begynner å hoppe opp og ned. Vi kan tegne det, skrive det, sikkert si det på tegnspråk også om noen vil det. Vi kan gjøre mye av jobben. Men det må skje noe! Støtten de har fått fra kommunen er flerdoblet i år. Vi er kjempetakknemlige, og håper det er på grunn av dialog og at de skjønner hvor viktig dette er, sier Vera. FRANK KIERSTAD har knirket seg ned trappa fra sin residens i Skydsstationens andre etasje. Han fylte den skeive bygningen med mat, drikke og atmosfære for nesten 10 år siden, og snakker gjerne om hvor viktig det er å inkludere: Vi ville åpne en plass som var for alle. Både de på 14 og de på 92. Et sted der man kan være i en egen verden og glemme at 2006 finnes utenfor. Man skal SNORA KLIPPES: I Nordre gate skal det synes at det er homouke.

33 kunne sveve rundt i en egen sfære og kjenne deilige godklumper av lykke. Frank fortsetter: Det finnes steder i byen der ansatte får beskjed om at dersom de ser to jenter eller gutter som ser ut som de er sammen, skal de be dem om å gå. På Skydsstationen henger det Homoukeplakat på døra. Her er vi ikke interessert i om det er to av samme kjønn eller en jente og en gutt som ser ut som de er sammen. Mannen snakker rolig, men intenst, med fortellerstemme som om den ble født sammen med stemningen i lokalet. Blir noen for intime, spør vi om de ikke skal gå hjem eller ut i en busk og fortsette, smiler han. I Nordre gate får vi et lite bevis på at fordommenes dager slett ikke er forbi. Skeiv Ungdom-leder Espen er ute med seigmannskålen igjen. Vil du ha en seigmann, spør han ei dame som kommer forbi. Damen smiler tilbake og tar en seigmann. Du skjønner det at Homouka åpnet i dag. Plutselig smiler ikke damen lenger. Hun slenger fra seg seigmannen og går. HOMOHISTORIEN har imidlertid gått framover. Før 1972 var menn som hadde sex med menn kriminelle. Frank kan fortelle mye: Du kan jo tenke deg hva det gjør med folk. Det du gjør er kriminelt. De som ikke stod på barrikadene gikk i skjul. Eller giftet seg. Jeg kjenner flere som har tatt til vettet og kommet seg ut av ekteskap de aldri skulle gått inn i. Det er fryktelig for alle parter at et langt liv og et ekteskap er basert på en løgn. Likevel er det fortsatt mennesker som gjør dette. Nå er lovverket endret og de homofile har mange flere rettigheter. Likevel tror ikke Frank at alt er så mye bedre: Det er like mange homofile som tar livet av seg nå som da. Har folk det så bra, da? Folk dør fordi de oppfatter seg selv som noe jævlig. Ifølge en NOVA-undersøkelse (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) fra 1999, forsøker én av fire homofile og lesbiske mellom 16 og 24 år å ta livet av seg. Homouka gjør at det må begynne å spinne noe rundt i hodene på folk. Folk må ta det litt innover seg, sier Frank. DET ER SØNDAG og standen i Nordre har tatt fri, men byen er likevel satt litt på skeive. Daniel Johansen skal peke ut steder med homofil historie i Trondheim sentrum. Vi trasker fra Ravnkloa, hvor de mer fornemme herrer en gang i tiden fikk sugejobber utført av unge gutter inne på et pissoar, forbi bygårder som fungerte som hemmelige møtesteder, og til stedet Thomas Angel bodde, etter hvert med det som høyst sannsynlig var hans unge elsker. Gruppen som trasker gjennom byen ser ut som en hvilken som helst gruppe mennesker. Alle ser ut som en i mengden, og det er noe av det bakmenneskene vil understreke med Homouka. Vi er ikke en homogen gruppe. Vi er vanlige mennesker som bare har én ganske banal ting til felles. Dette handler ikke om livsstil, forteller Vera, og ser helt normal ut. SKEIVE KAMPSAKER: Vera N. Danielsen og Richard Lunden styrer både i LLH og homouka. Mange tror de vet hvordan vi er. Noen tror på stereotypene. Men vi er like forskjellige som alle andre. Noen vil svette på fjelltur, andre vil drikke og feste, supplerer Richard, og ser like normal ut. Likevel er det ikke bare utenfra fordommene kommer. Det er ikke lenge siden det ikke var greit å være lesbe med langt hår og feminine klær. Bifile var heller ikke helt riktige. Man måtte holde seg til det ene eller det andre, forteller Vera. Vi burde jobbe med hverandre, men det hender at folk rett og slett er mot hverandre i stedet. LLHs mål er å ikke finnes mer. Vi vil oppløses den dagen vi ikke trengs mer. Men så lenge noe er feil, er vi her. Sånn sett ligger alt arbeidet og alt slitet forran oss. Homouka er bare begynnelsen, sier Richard. Men nå skal det være fest. En uke med feiring fordi vi har lov, fordi verden sakte, men sikkert går framover. UD SKEIV BYVANDRING: Daniel Johansen har full oversikt over hvor i byen de homofile miljøene har befunnet seg opp gjennom tidene.

34 REPORTASJE [Kjedelig forsmedelig] I kulissene på Studentersamfundet Kan Storsalen falle til ro? Edina Ringdal banker i ordstyrerbordet med den store klubba. TEKST: ELINE B. AARDAL FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN På kveldens taleliste står Kirsten Bauer og Ola Tunander fra henholdsvis den amerikanske ambassaden i Norge og Institutt for fredsforskning. Et hundretalls mennesker har dukket opp for å høre dem debattere om hvorvidt murer langs landegrenser har en konfliktdempende virkning. Give them a warm welcome, sier Edina. Hun har allerede informert Storsalen om hennes nervøsitet for hvorvidt engelskkunnskapene strekker til. Edina er Samfundets ansikt utad, og etter hvert velkjent for de fleste. Men hun er langt fra alene om å få de mer eller mindre kjente innlederne opp på Norges frieste talerstol. Med seg har hun sju undersåtter, som jobber på for harde livet for å lage et godt lørdagstilbud til byens befolkning. KLOKKA VISER RUSHTID i Nordre gate. Det er lørdag, og ennå fire timer til den nevnte bankingen i Storsalen. Forbipasserende tenåringsjenter og barnevogn svennlige fedre tar store halvsirkler rundt angrepsklare Røde Korsere, LO-medlemmer og mobiloperatører som vil verve nye motstandssvake til sine lister. Blant dem står to representanter fra studentenes hus. De har noen hektiske timer foran seg. Vil du komme på Samfundsmøtet i kveld, spør Ingrid Sand en ung herremann som ikke observerte hensikten med Ingrids imøtekommelse tidlig nok. Herremannen viser ingen tegn til interesse der han kaster et kjapt blikk på løpeseddelen før han stapper den i lomma. Skulle ønske Edina var her. Hun har et vinnende 34 vesen, sier Martin Gustavsen. Og hvor er så lederen? Hun har forsovet seg. Av ymse årsaker, sier Martin, før han fotfølger en fotgjenger for å gi ham en lapp. Fy fader, jeg er fyllesjuk. Men vent ti minutter, så er jeg på topp, deklamerer Edina når hun omsider dukker opp. Hun heller i seg cola. Minuttviseren hopper sju trinn framover, og så er Samfundetlederen klar. Målrettet svinger hun seg forbi ei middelaldrende dame, overser fjortisjentene og stikker hodet sitt rett foran en kjekk student. I følge lederen er det målrettet blesting som fungerer best. ETTER NOEN OFFENSIVE timinutt bestemmer styremedlemmene seg for at de har delt ut nok løpesedler. Kursen settes mot gruppas andre hjem, Samfundet, hvor dagens arbeidsoppgaver skal struktureres og delegeres. Alle tidspunkt er forskjøvet en time, husk det, opplyser Jon Forbord, som i dag er vikarierende huskoordinator. Fem styremedlemmer er samlet bak det røde huset. De er tre i minus i dag. Ingrid Oline Solvåg og Elisabeth Ofstad har rømt landet for helga, og Hanne Marstrand kommer først senere på dagen. Derfor er arbeidsoppgavene noe omstrukturerte. De fem er likevel ved godt mot. Fra nå av skal det gå slag i slag. Forberedelsestida har vært lang. Kveldens tema ble fastslått i april, like etter at Edina hadde plukket ut sitt styre. Vi har alle lest oss opp på temaet, for å kunne bidra til en best mulig debatt. Det er ikke alltid sånn at innlederne kommer med den fulle sannheten, og da er det vår oppgave å opplyse Storsalen, forteller Ingrid Sand. Styret er spente på kveldens gjester. Tenk om Bauer er like fin som miss Bauer i tvserien, flirer Jon. De andre ler forventningsfullt. Nei, nå må vi være effektive her. Hvem skal sitte på innlederbordet i kveld, spør Ingrid Hunstad Kalstad. Det er Martin, det bestemte vi på mandag, slår Edina fast. Martin titter fortumlet opp fra listene. Jeg? Nei, Edina, det var jo Hanne som var i det humøret denne gangen. Edina blir stille. Hjernecellene må jobbe litt ekstra. Ja, det stemmer, hun kommer jo tilbake. Jeg er så jævla tett i hodet! Det er mye som skal fikses og ordnes. Oktettens viktigste tekniske hjelpemiddel er walkietalkier. De er kjekke å ha når alle er spredd rundt i de mange krinkene og krokene på Samfundet. Testing, testing. Hører dere meg? Det spraker i de fem radiosenderne. Jeg skal ha en med ørepropp, det ser så proft ut, proklamerer Jon. FRA BENKENE PÅ BAKSIDA går turen rett opp i Storsalen hvor det allerede er full aktivitet. Dagens debatt omhandler

35 BLESTER: Martin Gustavsen (f.v), Edina Ringdal og Ingrid Sand starter dagen med å reklamere for kveldens møte. TAPT: Men siden funnet. Edina Ringdal og Ingrid Hunstad Kalstad bærer lederstolen på plass. MATER INNLEDERNE: Kirsten Bauer og Ola Tunander ønskes velkommen med middag på Lyche. KJØPER SMØRING: Jon Forbord og Ingrid Sand handler inn belønning til kveldens hjelpere. VOKTER SKATTEN: Lederklubba er hellig, og voktes på omgang av styrets medlemmer. ORGANISERER FRA KONTORET: Før møtene skal dagsorden skrives inn på data og ut på papir. KLOKKA ER Greit, vi har fjorten minutter på oss, konstaterer Edina. Hun har kommet seg tilbake fra nok en blesterunde i byen, og nå er hun og Ingrid Sand inne på Selskapssiden for å gå gjennom kveldens program en siste gang. Om fjorten minutter skal kveldens innledere ønskes velkomne med middag i Lyche. Ingrid er kveldens referent, og skal sitte ved siden av lederstolen. Nå minner hun Edina på spørsmål hun må huske å stille innlederne. Jeg er alltid pissnervøs før et møte. Edina rister i hele kroppen for å understreke hvor skjelven hun bruker å være. Og i kveld skal jeg i tillegg snakke engelsk, det kommer bare til å bli surr, påstår hun selv. Men skjelvingen går over. Jeg er så varm og god inni meg etterpå. Ingrid nikker bekreftende. Det er tydeligvis en fellesmurer som konfliktdempende metode. Diversegjengen på Samfundet snekrer, sager og monterer en høy mur tvers gjennom hele salen. Åh, D-gjengen, vi elsker dere, utbryter Edina i det de entrer salen. Slengkyss sendes i retning byggmesterne, som kikker litt forlegent opp på mesterverket sitt. Raskt begynner vante armer å bære fram bord og stoler fra et lite lagerrom under stolrekkene i Storsalen. Den runde salen får gradvis sin påkledning til møtet. Bordene tørkes av. Fram og tilbake. Servietter legges på. Kjapt og greit. Chilinøtter fylles opp i kopper. Fort og effektivt. Dette har de gjort før. Stemningen er dempet. Helt til: Iiiiik! I fistel skiker Edina ut en hysterisk melding: Hvor er lederstolen min? Åh, herregud, har noen sett den? I full panikk virrer hun fram og tilbake. De andre stiller seg hjelpesløse på sidelinja. Det er en stol vi ikke kan miste! Tenk så flaut. Den er ikke her! Desperat griper Edina sin walkietalkie. Edina til Tormod. Edina til Tormod! Tormod er et levende orakel som virrer rundt på Samfundet til alle døgnets tider. Bortsett fra akkurat nå. Radiosignalene lar vente på seg. Pulsen til lederen stiger, om mulig, enda noen hakk. Fortvilet løper hun ned i Daglighallen. Hei jenter, roper hun, og stikker hodet inn i et vaskekott. Dere har ikke sett lederstolen min? Men heller ikke her får hun svaret hun vil ha. Tilbake i Storsalen taster hun febrilsk inn et nummer på mobiltelefonen. Hei, du snakker med en stresset leder av Studentersamfundet nå, hun vet nemlig ikke hvor stolen hennes er. Det er helt stille. Alle holder pusten. I den andre enden kommer et beroligende svar. OK, men da finner jeg den der. Tusen takk. Stolen er lokalisert. Fem par lunger slipper luften ut. De er igjen i rute. følelse blant arrangørene. Det knitrer i walkietalkiene i bukselinningen på begge jentene. Miss Bauer er her. Over. JENTENE VEKSLER BLIKK. Uansett om spørsmålene er klare eller ikke, må de nå ta imot den amerikanske ambassadens utsendte. Ola Tunander har ennå ikke innfunnet seg. Over senderen blir det informert om at flyet hans er forsinka. Scheisse, utbryter Edina og får Bauers øyebryn til å løfte seg der hun har blitt plassert ved styrets faste bord i Lyche. Det regnes på klokker og mobiler, og pulsen faller igjen. Litt tidssvinn går greit. Tiden blir brukt til å berolige Bauer med at debatten ikke vil bli en ren heksejakt mot USA. Vi er dritstrenge på buing og sånn, forsikrer Edina. I samme øyeblikk blir Tunander fulgt inn i lokalene, og kokken kan servere dagens middag. DET ER TI MINUTTER til møtestart. Jon løper i skytteltrafikk mellom teknikerbordet og de andre i styret. Alt klart? Alt klart. Men hvor er lederen? Jeg forsvinner alltid like før vi begynner, har hun forklart tidligere på dagen. Hva som skjer disse minuttene ties det om. Og plutselig er hun tilbake. Banker litt med klubba i ordstyrerbordet og rensker stemmen. Kan Storsalen falle til ro?ud 35

36 TANKESPINN TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE FOTO: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Å reise før det er for sent Jeg er frustrerende forvillet opptil flere ganger daglig. Du finner meg i Lonely Planetseksjonen på Tapir. De sier «erfaring er alt», eller at jeg må gjøre det «før det er for sent». Jeg hører dere. Hold kjeft! Jeg vet det. Det er akkurat det jeg gjør. Som om jeg kan unngå å tenke over det. Lengte etter det. Vurdere det igjen og igjen, og enda en gang. Kanskje enda en gang til. Og det er det som er så forbaska slitsomt. Enhver tankevirksomhet er forvirrende enhver tankevirksomhet er forvirret. Leste ord i en bok fra pensum er det siste som setter seg i hukommelsen. Jeg kan ikke gjøre annet enn å falle; overgi meg. Jeg må innse det først som sist: 36 Reisegleden har tatt overhånd. Derfor flyter tankene når det regner, og jeg minnes en regnfull time i Mexico By. Derfor flyter tankene når «hips don't lie» og jeg rett og slett er nødt til å sitte stille. Derfor flyter tekst over i tanker og tanker over i frustrasjon. Det er derfor du kan finne meg som forvillet visjonær i Lonely Planet-seksjonen på Tapir. Jeg hadde et helt hav mellom meg og akkurat her. Her: En lesesal som aldri finner stillheten. Den fantes der, stillheten. På en langstrakt brygge i en annen verden. Vannet var klarere der. Du skjønner, det har kommet dithen at selv min uskyldige, lille lommebok skaper problemer for tilværelsen. Selv uten at den forsvinner. Lommeboka, altså. Den gjør det stikk motsatte, i grunnen. Den dukker opp overalt; dog ennå ikke i dusjen. Men den er der. Fysisk tilstedeværelse blir så til mental forstyrrelse. Den er jo så forbaska riktig! Så hinsides perfekt. Den representerer alt jeg minnes, alt jeg lengter tilbake til. Den distinkte fargen, det sedvanlige mønsteret det var akkurat sånn det var: Noe distinkt, som etter hvert ble sedvanlig. Det var sånn det var å reise før det er for sent. Til en annen verden. Jeg kjøpte lommeboka i en annen verden. Fargene var friskere der. Det var vel kanskje det som var lykke: Fundere over klart vann og jakte etter friske farger et helt annet sted enn akkurat her. Jeg falt for det. Og jeg gjør det gjerne igjen og igjen. Det er derfor jeg faller. Så jeg kan klatre opp og gjøre det igjen. Inntil da vil jeg fortsette å lengte. En lar seg selv pines om og om igjen, kun for å lengte på nytt. For det er godt. Det er fint. Det er pur reiseglede. Hvorfor sitter vi akkurat her? Vi kunne jo ha sittet et helt annet sted. Dersom erfaring er alt, må det største paradokset være akkurat dette: Her sitter vi, og vi leser om vår samtidige verden i en bok fra 1999.

37

38 MENINGER Meninger ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 21. september FYLL OG FANTERI: Må virkelig fadderuken innebære så mye fyll, bråk og forsøpling som den gjør? Innsenderen er kritisk til retningen fadderordningen har tatt i de senere år. (Foto: Audun Reinaas) Fadderfylla STUDENTFRITID Christer Bakke Andresen De siste ukene har det vært vanskelig å ikke få med seg medieoppslag som målbærer skarp kritikk mot nye studenters fyllekuler. For de av oss som bor noenlunde sentralt i byen, er det ikke vanskelig å forstå den frustrasjonen som bygger seg opp. Å rette pekefingeren mot studentene generelt er ikke noen konstruktiv måte å angripe problemet på. Studenter flest er hver for seg ansvarsbevisste og fornuftige mennesker. Det er samlingen i organiserte grupper som går på fellesfylla ei uke i strekk som er skummel. Dette er Fadderordningen nødt til å ta et spesielt ansvar for. Jeg har selv vært både fadderbarn og fadder, og jeg vet inderlig godt hvordan ordningen kan være starten på både en fantastisk studietilværelse og varige vennskap. Likevel er det et annet minne som melder seg hos meg i dag. Da jeg var fadder i 2002, var et av mine fadderbarn avholds. Vedkommende luftet problematikken for meg, og ga uttrykk for sitt eget ubehag ved at det meste vi fant på innebar fyll. Som fadder ble jeg da tvunget til å erkjenne at ytterst få aktiviteter i regi av ordningen/ meg ikke innebar rus. Siden den gang har ordningen vokst. Nå er det veldig mange studenter som møter medstudenter og universitetet på denne måten. Det er ikke noe galt med fest og moro. Problemet er at hundrevis av faddergrupper koordinerer aktiviteten på samme måte: Drikke seg full på Marinen eller Festningen (eventuelt hjemme hos noen, hvis været er dårlig), for så å bevege seg gjennom boligstrøk som for eksempel Bakklandet på vei mot ytterligere alkoholinntak i byen. På veien legges det igjen et spor av bråk, hærverk og noen ganger vold. Situasjonen ved semesterstart demonstrerer en viss mangel på fantasi fra faddernes side; og bildet som skapes av studentlivet, både for den nye studenten og byens befolkning, er ingen av oss tjent med. Diverse reformer de senere år har allerede sørget for at studenten er i ferd med å erstattes av eleven, og at universitetet er i ferd med å bli mer en slags videregående skole. Avviklingen av fadderordningen, slik den har framstått for oss andre i denne omgang, er et ytterligere bidrag til nedbyggingen av studentens personlige ansvar. Det er neppe noen som betviler ordningens positive sider. Fadderordningen er en fantastisk oppfinnelse, og den har både makt og mulighet til å justere denne kursen. Ballen ligger hos dere! 38

39 MENINGER ekstra til studentene STUDENTFRITID Anniken Ellingsen Aarstein Kystpartiet Studentene vil aldri klare å holde tritt med den økonomiske utviklingen vi har nå. Boligprisene har eksplodert de siste årene, det samme har hybelprisene. Derfor er det viktig at regjeringen og Stortinget hever totalrammene til studentene fra kroner til kroner i året. Stipendandelen må heves fra kroner til kroner. Poenget med studiefinansieringen er at den skal gi enhver anledning til å være heltidsstudent. I studieperioden skal studentene tilegne seg kunnskap som nærings- og samfunnslivet skriker etter. Studentene er nasjonens kompetansebank. Da trenger de tid til å studere. Men slik er ikke situasjonen for mange av studentene. I dag jobber halvparten av Norges studenter ved siden av studiene for å overleve økonomisk. Det innebærer at over halvparten av disse er mer bekymret for økonomien, og har sterkere fokus på hvordan de skal klare å betale regninger, enn på akademiske problemstillinger. Det er en uholdbar situasjon. Yrkespolitikere håner Regjeringen og Stortinget tar feil når de tror at studentene klarer seg med kroner i lån og stipend i en situasjon der bolig- og utleieprisene har eksplodert. Unge yrkespolitikere som kultur- og kirkeminister Trond Giske og Høyres stortingsrepresentant André O. Dahl har det til felles at de har skaffet seg årsinntekter på mange hundre tusen kroner som yrkespolitikere, mens ungdom i samme alder sliter med å klare seg ved universiteter og høyskoler. Det er utidig når Giske vil gi noen hundrelapper ekstra i året til studentene, mens Dahl skriker om at studentene syter. For studentene syter ikke. De opplever at lån og stipend ikke holder tritt med utgiftsveksten. Det gjelder ikke bare i Oslo. I Hammerfest måtte studenter si nei til studieplasser fordi hyblene var for dyre. Reisestipend til alle Kystpartiet har tidligere etter henstilling fra studentorganisasjoner påpekt alvorlige svakheter ved studiefinansieringen. Personer over 25 år får ikke reisestipend når de studerer. Verst går dette ut over studenter med barn, og som har bopel en annen plass enn studiestedet, og det går hardt utover personer i distriktene som må inn til en by for å studere, og som på grunn av det må ha to husholdninger. Kystpartiet mener at voksne folk med barn hjemme må ha samme mulighet til å besøke sin familie som studenter under 25 år. Vi har derfor bedt statsråd Øystein Djupedal se på denne delen av studiefinansieringa, med det for øye å rette opp denne svakheten. Vårt og studentorganisasjonenes forslag er å gi alle reisestipend. Da unngår man diskriminerende og fornedrende situasjoner for voksne som vil ta seg utdanning og som ikke kommer inn under reglene for omskolering. Dagens reisestipend er både aldersdiskriminerende og familiediskriminerende. Når man vet at de fleste samboende med barn også mister forsørgerstipendet fordi samboskapsinntekten er for høy, er det svært vanskelig for studenter, særlig fra distriktene, å ta seg utdanning. Inn i statsbudsjettet i høst Kystpartiet har også bedt kunnskapsministeren ta et initiativ når det gjelder skattereglene for studenter med to husholdninger. Slik systemet er, får ikke studenter fradrag for den ene av de to husholdningene, og heller ikke pendlerfradrag. Dette er fradrag de ville fått hvis de var yrkesaktive med to bosteder eller studerte via omskoleringsopplegg. Studentene får med andre ord ikke fradrag fordi de er studenter. Vi er glad for at kunnskapsminister Djupedal har bekreftet at han vil ta med seg disse problemstillingene i sitt videre arbeid med studiefinansieringen. Men en revisjon av studiefinansieringen haster. Nye karaktergrenser for siv.ing.-studiet STUDENTFRITID Sigurd Skogestad Det er kanskje ikke så mange som har fått med seg at det har kommet nye prosentgrenser for bokstavkarakterer. De nye grensene ble vedtatt av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning i oktober 2005, og gjelder ved NTNU fra studieåret 2006/07 (til sammenligning er de gamle grensene inntil 2005/06 også tatt med): Karakteren A: (85-100) Karakteren B: (75-84) Karakteren C: (65-74) Karakteren D: (55-64) Karakteren E: (35-54) Karakteren F: 0-39 (0-34) Det er absolutt på sin plass med nye grenser, for de gamle grensene var helt «ville» i forhold til internasjonal norm. Det var for eksempel nesten håpløst for norske studenter å komme seg inn på studier i USA, spesielt på doktorgradsnivå. I USA er E stryk (selv om man kan stå med E på en delprøve). Ved NTNU har derimot E vært en meget vanlig karakter ved at den har dekket hele området fra 35 prosent til 54 prosent. Dette er noe forbedret i den nye normen, med E fra 40 prosent til 49 prosent, men fremdeles går E altfor høyt opp i forhold til amerikansk norm. A og B er også langt strengere ved NTNU enn i USA spesielt etter den nye normen. De nye poenggrensene fra 2006/07 representerer en liten forbedring, men fremdeles er forvirringen og variasjonen stor, så min konklusjon er at NTNU bør kutte ut bokstavkarakterer og gå over til prosentkarakterer. MENINGER? STOR INNSIKT? ʻʻ It s clearly a budget. It s got lof of numbers in it. George W. Bush president i De Forente Amerikanske Stater Del dine meninger med oss meninger@underdusken.no 39

40 KRONIKK 12. september september 2006 Gi oss rommet Så gir vi dere debatten! KRONIKK BIRGIT KARLSEN SEGTNAN Ansvarlig redaktør, Studentradion i Trondheim I Under Duskens første utgave dette semesteret, uttaler Eirik Sandaas at studentpolitikk er kjedelig, og at studentmediene må ta sin del av skylden for at vi kun dekker vedtak og lar mange saker gå oss hus forbi. Han mener vi kan skape større engasjement blant studentene. Jeg er delvis enig. Vi kan godt påta oss skylden. Vi kan godt si at vi ikke skaper debatt. Hvor skal debatten ta sted? Med en avis som utgis hver fjortende dag, med en tv-kanal som sender få timer hver helg, og en studentradio som begrenses til sene kveldstimer, mangler studentmediene i Trondheim og norske studentbyer for øvrig ressurser og dekningsgrad til å følge opp debatter i forkant av vedtakene. Journalistens oppgave er å avdekke og spre informasjon. Når debatten uteblir, reduseres grunnen til to faktorer: Evne og vilje til å formidle. Forutsetningen for et fungerende demokrati er informasjon. Forutsetningen for informasjon er tilgjengelighet. I et studentdemokrati må altså de studentpolitiske interesser være tilgjengelige for den allmenne student. Så med fare for å gjenta meg selv vender jeg tilbake til utgangspunktet: Studentmediene må påta seg ansvaret. Som ethvert medium har også vi en rolle å fylle i demokratiet, i vårt tilfelle studentdemokratiet. Det er vår jobb å påse at det fungerer til fulle, at studentpolitikerne virkelig handler i flertallets interesse. Men hvor skal debatten ta sted? Av erfaring ser vi at de store regionale og riksdekkende mediene ikke levner mye rom til studentenes stemme, og med manglende dekning blant studentmediene, oppfatter kanskje mange at studentdemokratiet forblir en vaklende idealistisk ambisjon som sjelden tar form av virkelige tiltak. Så lenge formidlingen er prisgitt studentmedienes manglende dekningsgrad, vil også tilliten til studentpolitikkens relevans og gjennomslagskraft utebli, og vi er igjen tilbake til det forenklede argumentet: Studentpolitikk er kjedelig. Men sett i et større perspektiv: Er det virkelig det det handler om? Ta nå samlokalisering som eksempel. Vantroen har ennå ikke lagt seg. Det mumles i korridorene om feilslått styrebeslutning, og manglende forståelse for en helomvending som overrasket oss alle. Var det virkelig så overraskende? Hvorfor skulle det ikke skje? Fordi ingen meldte fra på forhånd? Studentmediene har evnen til å formidle. Men igjen: Uten større dekningsgrad er vi ikke bare prisgitt spesielt interesserte som gidder å lese utdaterte artikler i Under Dusken eller skru seg inn på en annen frekvens når TVNorge kjører seermagnetene på samme tid, vi er også prisgitt manglende politisk vilje til å gjøre studentmediene til det de er her for å være: Samfunnets garantist for et velfungerende demokrati. For å få til det må vi nå bredere ut til våre lesere, lyttere og seere hver dag! Studentradion planlegger sammen med andre studenradioer i Norge å gå på en egen hel frekvens i Vi mener det er et nødvendig tiltak for å sikre at studenter kommer til, og blir representert i den offentlige debatten, både lokalt og nasjonalt. Gjennom en slik satsing ønsker vi å formidle både nasjonale og lokale studentnyheter, døgnet rundt. I et stadig skiftende medielandskap er det viktig at studentene henger med, og ikke stagnerer i debatten om hvorvidt studentpolitikk er kjedelig, og heller spør seg selv hvorvidt studentpolitikk har relevans og interesse for den øvrige befolkningen. Studenter utgjør en stor masse som faller mellom to stoler; mellom manglende studentpolitisk gjennomslagskraft og storpolitikkens ignorering. Studenter fortjener å bli hørt, sett og representert i et større format enn dagens lokale studentmedier kan tilby. Jeg vil herved rette denne forespørselen direkte til studentpolitikerne: Hvis vi gjør vår jobb, vil dere da sikre oss det rommet vi trenger for å skape debatten dere savner? Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no 40

41 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

42 KULTUR Kultur LITT PÅ SIDEN Et syngende mareritt Takk Gud for 9/11 KOMMENTAR Kristine Vedal Størkersen Kulturjournalist Bare på film er det mulig at mennesker bevisst kræsjer et fly inn i en bygning. Dette var vår overbevisning for litt over fem år siden. Sånn var faktisk verden i vår kultur. I suverene Vesten hadde vi det trygt og godt. Vi lullet oss inn i et forbruk og en levestandard i skyskraperstørrelse. Interesser og problemer kom fra såpeoperaer; det verste som kunne skje var at vi ikke hadde de riktige klærne, valgte det riktige studiet eller gikk på de riktige utestedene. Vi datidas norske ungdom, dagens trondheimsstudenter, framtidas ledere syntes Dagsrevyen var for gamlinger. Det som skjedde på den andre sida av kloden angikk ikke oss. Politisk overbevisning var noe hippiene hadde. Ikke engang grønsjens reaksjon på jappetida førte til engasjement utover det å droppe de knallrosa klærne. Vi hadde forstått mer enn særingene i Bellona; miljøvern var et håpløst prosjekt. Det var best å utnytte samfunnet for å oppnå maksimal materiell velstand. Hvorfor skulle vi bekymre oss for noe vi uansett ikke kunne gjøre noe med? Det føltes uvirkelig å se tvillingtårnene kollapse. Som på film. Plutselig og sakte, men sikkert har vi fått en annen virkelighet å forholde oss til. Vår herlige, problemfrie vestlige kultur må stadig oftere tolkes i et overnasjonalt perspektiv. Aviser rapporterer om terrorfarer, billedkunstnere maler fallende tårn, forfattere skriver om 9/11 og dokumentarer dreier seg om krigen mot terror. Alle er enige om at terrorisme er et onde, men farlig mange ignorerer brobygging som kur. De vil heller forandre nasjoner, kulturer eller religioner. Vi merker den nye globale bevisstheten på godt og vondt. Kulturendringene er ikke bare en del Illustrasjon: Arne Skeie av media. De er vår virkelighet. Etter 11. september 2001 har vi blitt mer opptatt av utenrikspolitikk, internasjonale problemstillinger og solidaritet. Engasjementet har imidlertid ikke revolusjonert den navlebeskuende vestlige livsstilen. Luksusbåtene og -hyttene kommer tettere og oftere. Mobiltelefonene og laptopene blir flere og bedre. Strømkrisa gir de største overskriftene, og de mest populære tv-programmene handler fremdeles om idioter. Imidlertid har terrorangrep blitt den største bekymringa til mange skandinaver selv om det er større sannsynlighet for at helt andre ulykker skal inntreffe. Når det kunne skje i New York, i Madrid, i London... da er det mulig at at noen kræsjer et fly inn i vår lille boble også. En hovedfagsstudie fra Universitetet i Oslo viser at 77 prosent av oss er opptatt av engstelsen mediene påfører våre medmennesker. Etter 9/11 har vi begynt å bry oss. Ikke sant? Det begynner gjerne om morgenen. De første tonene av en sang du egentlig ikke vil synge, sniker seg inn... og så... nei! Dagen er ødelagt, før den engang har startet. Jeg tror det er en sykdom, selv om mange kanskje vil mene det er å ta litt hardt i. Jeg er av dem som er mer eller mindre disponert for å få denne lidelsen. Hendelsesforløpet er vel omtrent sånn: en sang trenger seg inn i hodeskallen din, finner en vei til den musikalske hjernehalvdelen, og bestemmer seg for at dette er et sted den vil bo. Det er da du begynner å slite. Jeg har slitt med sanger som Totos «Rosanna», David Bowie og Freddy Mercurys «Under Pressure» (bare den bassgangen damdamdamdadadadam), og plystringen på Kents «Dom Andra» for å nevne noen. Problemet med å ha en sang på hjernen er at det overdøver alle andre tanker. Til og med de tankeimpulsene som nekter deg å gjøre kamikaze i sosiale sammenhenger. De som råder deg til ikke å sprette opp midt i en forelesning og brøle «I was made for loving you baby», fordi du kvelden før satt og hørte på «Greatest Hits of the Eighties» på radioen. De som har opplevd dette, vet hva jeg snakker om. Jeg hadde en gang Bonnie Tylers «Total Eclipse of the Heart» på repeat i hjernen min i over to år. Det var seriøst vondt. Uansett hvor hardt jeg prøvde å ignorere den, hørte jeg bare «Turn around... every now and then I get a little bit lonely»... det var et lite mareritt. Plutselig kunne jeg begynne å synge på bussen... «but you never come around»... Folk så rart på meg, det samme gjorde vennene mine. Jeg følte meg annerledes. Men så, en herlig vakker dag, var den borte. Slik gikk faktisk to rolige år inn i historien. Helt inntil en dag for en uke siden, da jeg plutselig hørte en småsliten og hes damestemme spre sine toner fra tv-en min. Takk skal dere ha Tine. Dr. Alban 42

43 Pumper kultur inn KULTUR i Dokkhuset forventningsfull: Universitetsdirektør Per Ivar Maudal håper Dokkhuset vil skape fokus på de utøvende kunstneriske fagene ved NTNU. Et gammelt og forlatt hus på Nedre Elvehavn blir født på ny og ikles NTNUs varemerke. KULTURHUS TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS mdrablos@underdusken.no FOTO: Audun Reinaas Det er viktig at vi markedsfører huset riktig. Dokkhuset er et godt navn som vi fyller med innhold, og tydelig markerer at dreier seg om NTNU-relatert virksomhet, forteller universitetsdirektør Per Ivar Maudal. Dokkhuset skal bli NTNUs store satsning på de kulturelt utøvende studiene ved universitetet. Tidligere ble huset brukt til å pumpe vann inn og ut av kanalen på Nedre Elvehavn. Nå skal det romme konserter, utstillinger, restauranter og kontorer. Profilerer et annet NTNU Det er viktig for oss å profilere de andre sidene ved NTNU, ikke bare den teknologiske, forteller Maudal. Han mener universitetet har flere sider enn bare gamle NTH. Vi har overbevisende eksempler på at vi ligger i verdenstoppen også på områder som ligger fjernt fra det vi assosierer med hovedprofilen, og slike eksempler er viktige å synliggjøre, forklarer han. Universitetsdirektøren er strålende fornøyd med restaureringen av det gamle huset. Før denne ble påbegynt, var det ikke gulv i bygget. Nå er det både scene og et gulv med platåer bakover i lokalet, til glede for kortvokste publikummere. Vi fikk akustikkeksperter til å se på lokalet. Det er jo ganske stor forskjell på jazz og kammermusikk når det gjelder hva slags lokaler man trenger, forklarer Maudal. Akademisk spleiselag Huset skal driftes og eies av selskapet Dokkhuset Scene AS. Selskapet er et samarbeid mellom Trondheim kammermusikkfestival, TrondheimSolistene, Trondheim Jazzforum og Midtnorsk Jazzsenter. NTNU har en leieavtale som strekker seg over ti år, med opsjon på en utvidelse. Den økonomiske rammen på avtalen er i underkant av 1,5 millioner kroner i året, og er et spleiselag mellom NTNU sentralt, Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for arkitektur og billedkunst, forteller Maudal. NTNU har vært inne i prosjektet helt siden planleggingen begynte tidlig i 2005, dette til tross for at universitetet ikke har gått inn med midler til selve byggingen. Vi har fått tilpasset huset med tanke på våre behov, forklarer Maudal. Universitetsdirektøren kommer heller ikke til å hente ut noen økonomisk gevinst fra Dokkhuset. Vi håper jo at scenedriften skal klare seg på egen hånd, så de slipper å komme til oss for å spørre om penger. Trengs i en god studentby En god studentby trenger gode kulturelle arrangementer, mener fakultetsdirektør Gunnar Parelius ved arkitektur og billedkunst, og legger til at han tror Dokkhuset har potensial til å fostre andre lignende arrangement andre steder. Vi kommer først og fremst til å benytte huset til eksamensutstillinger, både for KiT-studentene og de på arkitekt. Da har vi mulighet til å ha utstillingene stående i Dokkhuset i opptil en uke, forteller Parelius. Han mener Dokkhuset er et meget viktig bidrag til kulturlivet i Trondheim. En svært viktig funksjon for bygget vil være muligheten til å knytte kontakter mellom studenter og allmennheten, sier han. Dokkhuset åpner med brask og bram 26. september under Trondheim Kammermusikkfestival.UD 43

44 KULTUR KOMMENTAR Anna Marie Skipnes Kulturjournalist Kor(r)ektur Kommunikasjon skrives med to m- er, og hver setning starter med stor bokstav. Språket blir brukt som symbol på mening. Leser og skribent skaper sammen den virkeligheten vi lever i. Skriftkulturen er i så måte bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Je-je, nå kan alt gå an. Stadig flere aviser sparer penger ved å bytte ut korrekturavdelingen med grammatikk- og stavekontroll på pc. Det fører til mye ufrivillig komisk lesning. Retteprogrammer har ikke tekstinnsikt, og synonymordboka forklarer ikke nødvendigvis idiomatiske forslag. Dersom man skal skrive som man snakker, kan det bli store problemer med å skille lydlike ord. Det er lett å ta feil av «komplement» og «kompliment», for eksempel. Dersom man krever et komplement til en sak, er ikke dette nødvendigvis en kompliment til journalisten. Blir ikke norske journalister allerede i tide og utide «missforstått»? For ja, retteprogrammet vil godkjenne «missforstått», mens Tanums store rettskrivingsordbok godkjenner kun «misforstått». VG er Norges mest leste avis, og er for noen det eneste møtet med norsk skriftspråk. Dersom man må bruke mer tid på å tyde det skrevne ord, vil avis-norge etter hvert miste den leserskaren som kun forholder seg til overskrifter og bildetekst, og forskjellen mellom skolert og ikke-skolert vil bli større. «Kunnskapsløftet» skal heve standarden i skolen, men hvem tar ansvar for resten av befolkningen? Skal man bare støtte seg på grammatikk- og stavekontroll, vil språkstriden etter hvert gå fra å kjempe om tjuefem prosent nynorsk i alle offentlige skriv, til et spørsmål om å-være-eller-ikke-være for det norske skriftspråket. Soria Moria-erklæringen og løfter om en mer offensiv språkpolitikk, er et arbeid som er blitt overlatt til Språkrådet. Regjeringen tror kanskje aktører i det offentlige rom, deriblant avisene, uoppfordret overholder målloven og sørger for at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. En optimistisk tanke, ettersom flere og flere korrekturlesere nå står uten jobb. Frykter språklig forfla Trang økonomi fører til at stadig flere mediebedrifter velger å legge ned sine korrekturavdelinger. God korrektur burde være en selvsagt del av alle oppegående avishus, sier redaktør Svein Gjerdåker i Dag og Tid. MEDIER TEKST: PÅL VIKESLAND vikeslan@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN 21. august informerte VG om sin nedskjæringsplan, etter at det ble kjent at landets største mediehus må kutte kostnader for hundre millioner kroner. Et av tiltakene som gjennomføres, er nedlegging av korrekturavdelingen. Dermed blir VG den foreløpig siste i en lang rekke medieaktører som ikke har korrekturlesere i sin stab. Dette er situasjonen hos blant andre Dagbladet, Aftenposten, Adresseavisen og Nationen, samt en rekke andre regions- og lokalaviser. Leseren blir mistenksom Redaktør Svein Gjerdåker i Dag og Tid mener denne tendensen er svært uheldig for det norske medielandskapet. Han mener at et lite utbredt språk som det norske må ivaretas langt bedre enn hva som er tilfellet i dag. Når en avis som Dag og Tid holder seg med korrekturavdeling, så må VG også kunne gjøre det. De har 1,5 millioner lesere og et stort ansvar for opprettholdelsen av et godt norsk språk. Men VGs situasjon er dessverre ikke noe enkelttilfelle. Besøker du landets lokalaviser finner du ikke mange korrekturlesere i redaksjonslokalene, utdyper han. Gjerdåker mener en korrekturavdeling yter journalisten motstand når det gjelder bruk av språklige virkemidler, og at dette igjen fører til økt bevissthet i journalistens språkføring. Det har blitt en overdreven tro på at ordrettingsprogram kan erstatte innsikten som fagfolk innehar. Slik er det ikke. Programmene oppdager for eksempel ikke om et ord eller deler av en setning faller ut, forklarer Gjerdåker. DØENDE RASE: Stadig flere mediebedrifter legger ned sine korrekturavdelinger. Eksperter mener denn Feil og dårlig språk svekker også tilliten til innholdet. Slurvete språk gjør leseren mistenksom. Og blir leseren tvilende til sannhetsgehalten i en sak, har norske medier et problem, mener han. Språkføringen er blitt svekket Rådgiver Eilov Runnestø i Språkrådet er langt på vei enig med Gjerdåker, selv om hun presiserer at VG ikke har et større ansvar for å skrive korrekt norsk enn andre aviser. Det er et samfunnsansvar for alle medier å skrive rett og entydig. Slik sett er ikke VG noe verre enn andre aktører, sier hun. Språket er journalistenes verktøy, og de fleste behersker sitt fag godt. Men de jobber under tidspress, og legger nok ikke like stor vekt på korrekt språk og en sikker språkføring som en som faktisk har akkurat det som jobb, påpeker Runnestø. Har du sett tendenser til dårligere språk i norske medier, som en konsekvens av nedprioritering av korrekturlesere? Jeg har ikke studert mediene godt nok til å si noe skråsikkert om det, men vi registrerer jo språklige feil og mangler. Når mediene ikke lenger vil ha ansatte som har til oppgave å sørge for god språkføring og korrekt norsk, er det naturlig å anta at språket i norske medier svekkes. Runnestø frykter fravær av korrekturlesere lett kan føre til at tekster med bristende sammenheng og mangelfull logikk ikke rettes opp, og at bruk av klisjeer brer seg. I tillegg kan ikke gram- 44

45 KULTUR tning i norske medier Journalistene må ta ansvar Når korrekturavdelingene legges ned, er det journalistene som må legge seg i selen for at resultatet skal bli bra, mener representanter for både tabloidpressen og regionsavisene. e tendensen er svært uheldig for det norske medielandskapet. matiske feil som gjør en tekst tvetydig fanges opp av et retteprogram. Disse kan derimot en profesjonell språkvasker finne. Også unødvendig bruk av engelsk vil en kunne unngå dersom en har korrekturlesere i redaksjonen. Det er ikke like lett for journalister å ha oversikt over norske avløserord. Ellers vil en språkvasker kunne motarbeide den utbredte tendensen med å dele sammensatte ord, for eksempel at «database» blir «data base», påpeker Eilov Runnestø. Verre for nisjeavisene Medieprofessor Helge Østbye ved Universitetet i Bergen mener også tendensen er uheldig, men er usikker på hvor mye utviklingen vil svekke det norske medielandskapet. Det er klart at nivået på språkføringen må synke i og med at stadig flere kvitter seg med sine profesjonelle korrekturlesere. Men de store teknologiske endringene gjør det mulig for en avis å gjennomføre en viss språkstil ved hjelp av et maskinelt retteprogram, mener Østbye, og fortsetter: Det er mye som kommer på trykk i dag som aldri ville sluppet gjennom hos en korrekturleser. Hvor store konsekvenser dette vil få er imidlertid vanskelig å si, og jeg er usikker på hvor kresne VGs lesere er når det gjelder god språkbruk. Han utdyper: Dersom Morgenbladet anklages for dårlig språk, er det mer problematisk for dem enn hva tilfellet er dersom VG blir beskyldt for det samme.ud TEKST: JOHAN KETIL SKODJE skodje@underdusken.no Sven Arne Buggeland, klubbleder i VG, kan fortelle at avisen ikke kommer til å opprettholde full gjennomlesing av tekstene som kommer på trykk. Vi kommer ikke til å lese side opp og side ned for å avdekke feil. Nedbemanningen vil føre til at selve korrekturlesingen vil bli borte, men vi vil fortsatt utføre faktasjekk. Planen er at korrekturlesingen etter hvert skal overtas av datasystemer. Likevel, feil som «Harstad i Nordland fylke» kommer ikke til å bli avdekket. Frykter du en språklig forflatning i VG som resultat av nedbemanningen? Vi håper å klare å unngå dette ved å stille journalistene til ansvar for produktet de leverer, sier Buggeland. Medgir dårligere språk Dagbladet har vært uten korrekturavdeling i over ett år. Tidligere konstituert redaktør Lars Helle medgir at det er blitt et dårligere språk i avisen som en konsekvens av nedbemanningen. Dette var imidlertid noe de hadde regnet med da de la ned korrekturavdelingen. FAKTA KORREKTURKUTT VG skal spare 100 millioner kroner, og kutter nå stort i antall ansatte. Korrekturleserne er noen av dem som blir hardest rammet. Hele korrekturavdelingen blir lagt ned og innlemmet i andre avdelinger. I redaksjonen alene skal 70 årsverk kuttes. Tidligere har store aviser som Dagbladet og Aftenposten allerede lagt ned korrekturavdelingene. Dagbladet informerte 13. mai i fjor om at 89 årsverk skulle bort. Blant annet ble Han forsvarer likevel kuttene, og er ikke enig med Svein Gjerdåker som mener at journalistene har godt av en språklig diskusjon med korrekturavdelingen. Et problem var at journalistene rett og slett ble slappe og lite bevisste på et godt språk når de forholdt seg til korrekturlesere. Det var uansett ingen diskusjon mellom journalist og korrekturleser, annet enn i enkelttilfeller. I Dagbladet er vi opptatt av et levende språk og en god språklig diskusjon mellom ansatte. Men om dette er mellom en journalist og en korrekturleser eller mellom to journalister synes jeg ikke er viktig, så lenge diskusjonen faktisk foregår, forklarer Helle. Han påpeker at det er journalisten selv som har hovedansvar for god flyt og god språkbruk. Heller ikke Adresseavisen opererer med korrekturavdeling. Også i avishuset på Heimdal blir det fokusert på en dialog mellom journalister. Administrerende redaktør Magnar Gjertsen forteller at de ikke arbeider på samme måte som før. Vi hadde korrekturavdeling tidligere, men nå leses stoffet gjennom av journalister på desken, forteller Gjertsen.UD desken planlagt redusert fra 57 til 34 personer, og korrekturavdelingen nedlagt. Ansvarlig redaktør i Dag og Tid, Svein Gjerdåker, mener i sin lederartikkel 26. august at god korrektur og jevnlige tilbakemeldinger på språk til journalistene burde være selvsagt. Han peker også på det han mener er en overdreven tro på at ordrettingsprogram kan erstatte innsikten fagfolk sitter med. 45

46

47 KULTUR MIN ANBEFALING Bill.mrk: Ukjent JOACHIM TRIER 32 år Reprise-regissør Musikk Albumet Star is just a sun av The White Bircher er et høydepunkt. Bok En bok jeg gleder meg veldig til å lese, er Bjarte Breiteigs nye novellesamling. Den heter Folk har begynt å banke på. Jeg har lest to av novellene, og det er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Film Hvis man er i kunstfilmhumør, vil jeg anbefale Hiroshima Mon Amour, men hvis man vil le av noe intelligent, bør man se Annie Hall av Woody Allen. TV-serie Utvilsomt The Simpsons. Teater Vet du hva, her er jeg litt konservativ, det blir ikke noe nytt, men Måken av Tsjekhov. En fantastisk historie om kunst og kjærlighet. Billedkunst Jeg vil trekke fram en figurativ og en nonfigurativ kunstner. Jeg har begynt å få øynene opp for John Singer Sargent; en fantastisk portrettmaler for overklassen på slutten av 1800-tallet. Utrolig skarpe og levende bilder. For noe mer abstrakt, blir det sveitseren Nicolas Destael. Får jeg lov til å trekke fram noen fotografer også? Jada, kjør på. Så gøy! Da vil jeg ta Laura Letinsky og Elliot Erwitt. Tegneserie Elektra Assassin av Frank Miller og Bill Sienkiewicz. Om de kanskje ikke er helt glemt, så er det uansett på tide de får en renessanse. Komiker Her vil jeg nevne Henrik Elvestad, som jeg var så heldig å få med i Reprise. Han er så jævlig morsom. Av Trygve Larsen Morset Elegante herrer: The Smell of Mutiny var i det stilfulle hjørnet under Ukjentfestivalen på 3B. To kvelder, ti ukjente band og et rykende trondheimspublikum. Det er Ukjentfestivalens oppskrift for morgendagens potensielle musikere. FESTIVAL TEKST OG FOTO: MARTE BORHAUG martebo@underdusken.no I mai gikk startskuddet for Ukjentfestivalen i Oslo. Neste stoppested var Trondheim, og fredag 8. september inntok et titalls ukjente musikere kjelleren på 3B. Konseptet er et nytt tiltak for å få flere av Norges ukjente musikere fram i lyset. Stort behov Målet er å gi uetablerte band en mulighet til å spille for sitt lokale publikum, sier Kjell Gunnar Nilsen, sjef for Ukjentfestivalen. Det hele startet som en liten idé. Jeg trodde aldri at det kom til å ta av slik det har gjort. Dette konseptet er det virkelig behov for, sier han. Nilsen forteller at det første initiativet var en artikkel på Urørts nettsider, der han oppfordret band til å melde seg på. Første påmelding kom allerede etter et kvarter. Nå blir festivalen kontaktet av opp til tretti nye band i uka. Vi hører på alle påmeldte band, men nåløyet er trangt. Vi har kontinuerlige kvalitetssjekker underveis i bookingprosessen. Det er viktig at publikum kobler Ukjentfestivalen med kvalitet, poengterer festivalsjefen. Pangstart for karrieren Et av bandene som har fått muligheten er studentbandet The Smell of Mutiny, som begynte å satse for fullt på musikken for ett år siden. Bandet var med på festivalen i Oslo, og ble rekruttert til å bli med videre til Trondheim. Målet vårt er å bli kjent, og dette er helt klart en pangstart, sier vokalist Fredrik Eckhoff. Han beskriver bandets musikk som «beatbasert, happy-happy sekstitallsrock», og håper at The Smell of Mutiny kan være en motvekt til dagens musikalske Trondheim. Om det er Ukjentfestivalens fortjeneste er usikkert, men bandet er nylig blitt kontaktet av et plateselskap fra England. Selskapet skal lage en samlecd med ny musikk inspirert av sekstitallet, og ønsker å ha med en av låtene til The Smell of Mutiny. Til tross for dette mener Eckhoff festivalen handler om mer enn konserter og platekontrakt. Festivalen etablerer et nasjonalt nettverk for ukjente band. Det er bra vi kan bli kjent med andre artister som er i samme situasjon som oss, sier vokalisten, og røper at de allerede har avtaler om et samarbeid med et av bandene de møtte under festivalen i Oslo. Kommet for å bli Også Kjell Gunnar Nilsen synes det er bra at festivalen kan skape videre samarbeid. Det var kult å se band fra Trondheim, Sotra, Karmøy og Oslo spille sammen under åpningen i Oslo, sier festivalsjefen. Ukjentfestivalen er inne i sitt første år, men Nilsen har allerede lagt planene for neste år. Han ser fram til å besøke totalt åtte byer og vise fram nærmere to hundre artister. Ukjentfestivalen er unik, og har kommet for å bli. All honnør til festival- Norge, men hvorfor satse på å bli størst og få de største artistene? Vi er godt fornøyde med å jobbe med de uetablerte og gi muligheten til dem, sier Kjell Gunnar Nilsen, og håper å kunne tilby en ukjentfestival for hele Skandinavia om noen år. UD FAKTA UKJENTFESTIVALEN Ukjentfestivalen startet i Oslo mai I Trondheim september spilte bandene: Electric Sheriff, Exceed, Aksel Aune Hansen, Moorehead, The Smell of Mutiny, T.B.A, Whomo, Vicûna, Confurius og Amira. Festivalen har kontinuerlig påmelding og booking for framtidige festivaler. Interesserte kan registrere bandet sitt på 47

48 KULTUR Kvinnene skvises ut av filmb Er du ung, kvinne og ønsker å skape deg en karriere innen film, står du overfor en stor utfordring. FILM TEKST: PÅL AASTAD OG HANNAH GITMARK FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Analysebyrået AC Nielsen foretok i sommer en kvalitativ undersøkelse av filmbransjens holdninger til rekruttering av kvinner på oppdrag fra Norsk filmfond. De intervjuet tjueåtte kvinner og menn, samtlige aktive i det norske filmproduksjonsmiljøet. Halvparten befant seg allerede i ledende posisjoner, mens den andre halvparten var kvinner som jobbet med å etablere seg, og som ønsket seg en karriere innen norsk film. Fokuset til undersøkelsen var spesielt årsakene til hvorfor kvinner sjelden får de viktige, prestisjetunge oppdragene og lederstillingene. Få kvinner i nøkkelposisjoner Våren 2005 ble Midtnorsk Filmsenter etablert. Dette har i oppgave å forvalte midler til utvikling og produksjon av film i regionen. Daglig leder Solvor Amdal kan fortelle at det har vært en ganske ujevn kjønnsfordeling blant dem som har fått midler fra senteret. Under tildelingen i vårsemesteret hadde kun fire av i alt fjorten prosjekter som fikk støtte, kvinner i én eller flere nøkkelposisjoner, forteller Amdal. Nøkkelposisjoner vil da si enten manusforfatter, regissør eller produsent. Amdal synes det er synd at kvinnene ikke er mer synlige i det norske filmproduksjonsmiljøet. Hun tror at mye av årsaken ligger i hvordan samfunnet ellers har artet seg, og at filmbransjen ikke er noe unntak. Vandrehistorier og uformell rekruttering Det framgår av undersøkelsen at den uoffisielle rekrutteringsarenaen først og fremst er forbeholdt menn: «Mennene slipper til på grunn av kontakter og at man kjenner hverandre, og fordi de er der det skjer. Mange er ute på kveldene, og flere er uetablerte og single. De er der når prosjektene blir ENSLIG SVALE: Solvor Amdal synes det er synd at kvinner ikke er mer synlige i det norske filmproduksjonsmiljøet. snakket om, og da blir de tenkt på.» Tidligere NTNU-student Frode Dreier, nå aktuell med et dokumentarfilmprosjekt om ubåtbunkeren Dora i Trondheim, deler ikke oppfatningen om at det er lettere å slippe til for menn enn for kvinner. Da jeg studerte det som da het film, fjernsyn og video på NTNU, var det en overvekt av kvinner i klassen. Alle jeg kjenner fra den tiden er i jobb i dag, både innenfor tv og film. I Trondheim er det lett både for kvinner og menn å skaffe seg bekjentskaper. Mange får man fra studietiden, eller fra erfaringer som praktikant og assistentjobbing, forklarer han. Kvotering som mulig virkemiddel Flere av de som ble intervjuet legger fram kvotering som en mulig løsning på den ujevne kjønnsfordelingen. Mange mener at ingenting vil skje før politikerne tar grep, mens andre mener kvotering er en altfor drastisk og lite konstruktiv løsning. Solvor Amdal peker på at det spesielt innenfor filmbransjen er viktig å ta utgangspunkt i kunstnerisk kvalitet framfor kjønn, og mener derfor at kvotering er uheldig i en bransje der det faktisk også finnes alternative virkemidler. Arbeidsstipender, mentorordninger, etablererstøtte til kvinnelige produsenter, talentutviklingsordninger, samt å sørge for bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende når det gjelder sykefravær og fødselspermisjon, er alternativer vi bør kikke nøyere på.ud UENIG: Eric Vogel er ikke enig i at kvinner er vanskelige å samarbeide med, slik det hevdes i en ny rapport. 48

49 KULTUR ransjen NOTISER Trønderske treklosser Fredag 8. september åpnet utstillingen Trebiennalen i Kristiansand. En av hovedattraksjonene er to store treklosser, laget av NTNU-studentene Finn Magnus Rasmussen og Magnus Helle Husby. «FlexPod» er navnet på klossene, som er den fysiske manifestasjonen av en hovedfagsoppgave de to arkitektstudentene leverte i vår. Konseptet er en boligform for «moderne nomader»; reisende som skal oppholde seg i en by over en periode på for eksempel to måneder; for lenge for et hotellopphold, men for kort tid for å leie leilighet. Da er «FlexPod» løsningen. Foreløpig finnes det to utgaver: en bobase på seks, og en bo- og arbeidsbase på nitten kvadratmeter. På torget i Kristiansand står det nå en av hver de første av sine slag. Oppgaven fikk tidligere i år arkitektbedriftenes studentpris for utvist profesjonalitet, og har fått svært mye positiv respons. Modulene er firkantede og lette å flytte og stable. De inneholder alt man trenger; plassert langs en funksjonsvegg har man alt fra kjøkken til bad. Og det meste kan flyttes, brettes og skyves på inne i «podene». Her blir hver eneste kvadratmeter utnyttet. Høst og rock hånd i hånd 15. og 16. september arrangeres den nye musikkfestivalen Haust- Rock på Rock City i Kongens gate. Dette er et ikke-kommersielt tiltak, der eventuelt overskudd vil gå til å arrangere HaustRock neste år, forteller pressesjef Solveig Pettersen. Aldersgrensen vil være 16 år, og arrangøren har et ønske om å samle kjente og ukjente band på en ny scene, der bandene får dele erfaringer med et nytt og ungt publikum. Og moroa skal ikke koste skjorta. Faktisk knapt nok en sokk. For to dager koster det en femtilapp, og dét er billig for å få se fjorten band, sier Pettersen. På fredag kan publikum blant annet oppleve Torch, Feet Punk, Koma City og Damien, mens band som Josephine, Beinhard og AqPop entrer scenen lørdag. Fullstendig program finner du på Filosofihistorien på lydbok Ex.phil.-studentene går lysere tider i møte når Lydbokforlaget lanserer Filosofihistorien, skrevet og lest av Trond Berg Eriksen. Forfatteren tar for seg de viktigste filosofene, fra oldtidens greske tenkere som Sokrates, Platon og Aristoteles, og fram til det tjuende århundres filosofer, som Heidegger, Wittgenstein og Foucault. For Sokrates i oldtidens Hellas var samtalen den viktigste måten å filosofere på. Å lytte til filosofiens historie som lydbok kan være minst like lærerikt som å lese den, skriver Lydbokforlaget i en pressemelding. Det må legges til at dette også er en særdeles bekvem måte å tilegne seg pensum på når eksamen står for døren oppunder jul. Noe bør gjøres Som nyetablert filmprodusent er Eric Vogel bekymret over den lave kvinneandelen i nøkkelposisjoner innen norsk film. Produsent av den nye, kritikerrroste filmen Sønner, trønderen Eric Vogel, blir provosert over uttalelsene fra rapporten om at kvinner er sure, tverre og egenrådige. For noe tull! Jeg har helt andre erfaringer fra de kvinnene jeg har samarbeidet med. De er svært profesjonelle, og stiller seg på linje med menn både hva kunnskap og erfaring angår, sier han. Vogel har fulgt godt med i debatten som har rast i filmbransjen angående mangelen på kvinner i nøkkelposisjoner. Vi må konsentrere oss om måter å få bukt med problemet på. Personlig tror jeg ikke kvotering er det rette hjelpemiddelet, men jeg mener vi bør prøve alt for å sikre kvinnenes plass i bransjen. I produksjonen av Sønner er samtlige innehavere av nøkkelposisjoner menn, noe han hevder er tilfeldig. I den grad vi har snakket om fordeling av arbeidsoppgaver med tanke på kjønn, har vi utelukkende sett på diskusjonen som et handikapp, sier han. Arbeidet uansett viktigst Eric Vogel driver sitt produsentarbeid fra Oslo, og forklarer at byen er et naturlig valg når det gjelder arbeidsbase. Oslo er sentrum for filmbransjen i Norge, og for å opprettholde et godt samarbeid er det viktig å være der det skjer. Påstandene fra AC Nielsens undersøkelse om at bekjentskaper innen filmbransjen stiftes gjennom uformelle nettverk, og at det kan være vanskelig for kvinner å profilere seg, stiller han seg undrende til. Det sosiale er helt klart en viktig arena for å skape kontakter. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan komme seg inn i bransjen på andre måter. Det viktigste er at arbeidet man gjør er godt, og at man klarer å videreformidle dette i møte med andre innen filmbransjen. Mitt mål er å lage best mulig film, og da vil jeg ha de beste folkene uavhengig av kjønn, avslutter Vogel. UD 49

50 KULTUR Bøker ved årets slutt Salget av skjønnlitteratur i Norge er større enn noen gang, og årets bokhøst er spekket med gamle og nye navn. BOKHØSTEN TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD mortes@underdusken.no ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL Mange fenomener har sin spesielle årstid, og i Norge har det skrevne ord befestet sin posisjon som et høstfenomen. I en voksende flora av høstutgivelser finner man ny utenlandsk litteratur, relansering av klassikere, og selvfølgelig sprellende fersk norsk skjønnlitteratur. Her er et lite knippe forfattere og bøker som faller inn under sistnevnte kategori. De med grått bustete hår Dag Solstad virker stressa, men interessert, idet han haster rundt i Oslos gater. Sandefjordingen slipper i slutten av september romanen Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman. Norges kanskje viktigste etterkrigsforfatter er notorisk lite tolkende når han snakker om sine romaner, og særlig når det gjelder sine aller nyeste utgivelser. Det er altfor tidlig å snakke om romanen nå, sier Solstad. Etter litt press lirer likevel ordsmeden av seg noen generelle betraktninger rundt sin siste utgivelse. Romanen er i høy grad samfunnskritisk, men jeg er litt usikker på hvilken måte. Jeg er for mye inne i romanen, og har ikke tilstrekkelig avstand til å vurdere den. Men jeg vil absolutt si at den representerer noe nytt i mitt forfatterskap, hevder Solstad. Anne Karin Elstad gir i oktober ut romanen Hjem. Jeg har skrevet en episk selvbiografi som handler om min egen oppvekst fra jeg var omtrent fire til seksten år. Historien er fortalt i en litterær form, så jeg vil kalle det en roman til tross for de selvbiografiske trekkene, forteller Elstad. Selv om Elstad nå skifter ørlite kurs, men opprettholder hun likevel kontinuiteten i forfatterskapet. Romanen har intet særskilt tema, men jeg tar for meg vanskelighetene med å vokse opp i bygde-norge etter annen verdenskrig. Fortellerstemmen er ikke eksplisitt samfunnskritisk, men samfunnskritikken skinner indirekte gjennom i hendelsene jeg forteller om, utdyper hun. De med mørkt stritt hår I rekken av høstens debutanter, føyer Ellen Grimsmo Foros seg pent inn med sin diktsamling Går det an. Hun er opprinnelig fra Trondheim, men har fått føle kulturstøvsugeren Oslo, og har bosatt seg der. Jeg er opptatt av puls og rytme i språket, gjerne med lengre sprang og assosiasjoner. Innholdsmessig settes forholdet mellom nærhet og avstand på spissen gjennom seksuelle møter. I mennesker er relasjonen mellom intellekt og følelser viktig. Jeg opplever at mange mennesker, for eksempel studenter, er drevet av en form for hyperrasjonalitet, forklarer Foros. Foros skriver ikke sine temaer i klartekst, men rotfester dem i et lite knippe metaforer. Noen av mine mest brukte motiver er skog og by, dyr og berg. Disse metaforene er ikke entydige og kan forandre betydning i ulike kontekster, avslutter Ellen Grimsmo Foros. Neste debutant ut er filosofistudent Frank Lande. Lande gjør i følge seg selv noe helt grensesprengende ved å titulere sin første roman med sitt eget navn, altså Frank Lande. Så vidt jeg vet finnes det ikke noen skjønnlitterære verk som er selvtitulerte. Om ikke annet, så kan jeg i det minste si at jeg har bidratt med noe som ikke fantes før, reflekterer forfatterspiren. Tematikken i romanen Frank Lande er av eksistensialistisk art. Utgangspunktet for historien er at Frank Lande får vite at kjæresten hans er gravid, og dermed tvinges til å gjøre seg opp en mening om hvorvidt han vil sette et nytt liv til verden. Det handler om å stille spørsmål ved om det er verdt det, konkluderer Lande.UD FAKTA BOKHØSTEN Salget av norsk skjønnlitteratur er nesten fordoblet de siste årene, og 91 prosent av befolkningen leste én eller flere bøker i fjor. Forlagenes høstlister inkluderer blant andre: Erik Fosnes Hansen, Herbjørg Wassmo, Espen Haavardholm, Stein Mehren, Toril Brekke, Thure Erik Lund, Hanne Ørstavik, Tore Renberg, Trude Marstein og Tor Obrestad. Av oversatte bøker skal vi fristes med Elfriede Jelinek, Isabel Allende, Peter Høeg, Arto Paasilinna, Magda Szabò, V. S. Naipaul, samt radarparet Platon og Aristoteles. 50

51 Musikal nå! MUSIKALØVING: Teater tralalas ensemble i forberedelse til premieren av Rent 9. november. Foran fra venstre: Teaterleder Tone Kummervold, inspisent Ingrid Løhre Hunnestad og kunstnerisk leder Maren Bjørseth. Ti år etter at musikalen Rent hadde premiere på Broadway, settes den opp i Trondheim. Teater Tralala håper det skal få publikum til å leve i nuet. MUSIKAL TEKST: MERETE SKOGRAND meretesk@underdusken.no FOTO: AUDUN REINAAS Teater Tralala er en prosjektbasert teatergruppe som ble dannet våren De satte da opp musikalen Chicago med stor suksess. Denne suksessen ønsker de nå å gjenta. Vi fikk så god respons både fra publikum og deltakerne under Chicago at vi ønsket å arbeide videre med musikaler, men på et mer profesjonelt nivå. Ettersom det i år er ti år siden Rent hadde premiere, passet det godt å velge denne som neste musikal ut, forteller teaterleder Tone Kummervold. Arbeidet med årets oppsetning kom i gang i februar i år, da de fikk tildelt førti tusen kroner i støtte fra Frifond. Teater Tralalas ensemble fra Chicago til Rent har økt betrakteligi antall, og de er i år rundt trettifem frivillige som arbeider med å få musikalen opp på scenen. Vi er en teatergruppe som arbeider på frivillig basis, men vi er likevel dyktige. De fleste av oss er under kunstnerisk utdanning. Eksempelvis er bandet studenter ved jazzlinja på Musikkonservatoriet og musikkvitenskap ved NTNU. Vi har stilt høye krav til erfaring og kunnskap hos medarbeiderne for å sikre et best mulig resultat. I tillegg har vi en betalt profesjonell koreograf, forklarer kunstnerisk leder Maren Bjørseth. Med grunnlag i dette kaller de seg en semi-profesjonell teatergruppe. Rockemusikal Jonathan Larsons Rent fra 1996 er en politisk musikal som handler om åtte unge mennesker som gjør opprør mot kapitalismen. De velger å leve et ustabilt kunstnerliv, og problematikken rundt hiv og aids er hovedtema. Teater Tralala har arbeidet mye med manus, og stiller de mellommenneskelige relasjoner i sentrum. Hiv og aids er fortsatt aktuelle tema, men vi mener de mellommenneskelige relasjonene er mer evige, sier inspisient Ingrid Løhre Hunnestad. Budskapet de ønsker å formidle, er at man skal tørre å gripe dagen og å leve i nuet. I dag er alt og alle svært kalkulerende, så derfor ønsker vi å kaste lys over det at man ikke skal bry seg for mye om konsekvensene, men heller leve som om dagen i dag er den siste, forteller Kummervold. Dette er en morsom oppsetning, som likevel har en alvorlig undertone. Det er musikal og show! Dette er Teater Tralalas Rent, sier Bjørseth. Musikalen Rent har premiere på Kultursenteret ISAK 9. november, og har forestillinger den 10., 16. og 17. samme måned.ud 51

52