Pårørendenettverk Sogn og Fjordane. Førde 4.mai 2017
|
|
- Peter Hanssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pårørendenettverk Sogn og Fjordane Førde 4.mai 2017
2 Pårørende til personer med rus og psykiske lidelser Psykologspesialistene Nina Arefjord og Nina Elin Andresen KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen er finansiert av 2
3 program : Selvhjelp Norge informasjon om tiltaket v/per Sandvik Voksne som pårørende psykologiske konsekvenser for den enkelte og for familien, Lunsj Intervensjoner i gruppe og individuelt- ressurser, ferdigheter og mestringsstrategier Erfaringsutveksling
4 ANBEFALINGER ROP-RETNINGLINJENE: FØLGENDE ELEMENTER ANSES SOM NØDVENDIGE FORUTSETNINGER FOR GOD BEHANDLING & REHABILITERING: Medikamentell behandling og oppfølging Arbeid med støtte Psykoedukasjon for å styrke brukerens mestrings strategier Samarbeid med pårørende Kunnskapsbasert psykoterapi God tilgjengelighet (bruk av sms), krisehåndtering og fleksibilitet i tjenesten Trygg bolig Andresen & Arefjord Rus & psykisk helse 4
5 Pårørende anbefalinger ROP-retningslinjen Nr. 5. Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det Nr. 6. Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet Nr. 7. Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker Nr. 8. Tjenesteyter skal gi informasjon om tjenestetilbud til bruker og pårørende (for eksempel serviceerklæringer)
6 Pårørende ny veileder I ROP retningslinjene pekes det på at pårørende kan være en viktig ressurs i arbeidet med klientene, og det er også utgitt ny veileder i 2017 på dette området: Pårørendeveileder- Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten I anbefaling 5 heter det at pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker dette. En har i retningslinjene også fokus på barn som pårørende, og det anbefales også at en kartlegger situasjonen for nære pårørende (både voksne og barn) med tanke på å imøtekomme eventuelle hjelpebehov (anbefaling 7). 6
7 Pårørende til mennesker med rusmiddelvansker Økende andel pårørende Omfattende konsekvenser Ulike behov for hjelp psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 7
8 Hvem er pårørende og nærmeste pårørende I utgangspunkt de og den som pasienten oppgir Oppgis ikke nærmeste pårørende skal det være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten Jmf. pasientrettighetsloven 1-3
9 Pårørendes ulike roller som kunnskapskilde som omsorgsgiver som del av pasientens nærmiljø pasientens representant med egne behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering
10 Pårørende som kunnskapskilde Kjenner pasienten - også som frisk Erfaring med ulike tiltak Kan ha vesentlig informasjon for å gi riktig behandling Arbeidsallianse mellom pårørende og helsepersonell Helsepersonell har kompetanse på lidelsene generelt Pårørende har kompetanse på hvordan lidelsen arter seg hos den som er syk.
11 Pårørende som omsorgsgiver Dagligdagse og praktiske gjøremål Behandlers medhjelper Frivillig rolle når pasienten er over 18 år Blir en samarbeidspartner Forutsetter at pårørende får tilstrekkelig informasjon, støtte, avlastning og veiledning Er det oppgaver pårørende ikke bør påta seg for å hindre overbelastning?
12 Pårørende som en del av pasientens nærmiljø stabil uavhengig av sykdomsutvikling og skifte av helsepersonell møter dagliglivets utfordringer Kan trekkes inn i behandlingen f. eks familieterapi Mål: å bedre pasientens prognose
13 Pårørende som pasientens representant Foreldre representerer sine mindreårige barn Nærmeste pårørende representerer pasienten fordi - vedkommende ikke har samtykkekompetanse - forholdene tilsier det eller - vedkommende kan ikke ivareta sine interesser Pasienten ønsker at pårørende skal representere Pårørende er oppnevnt som verge eller hjelpeverge Gir rett til informasjon, å uttale seg, påklage vedtak og medvirke.
14 Pårørendes egne behov Omfattende stress og store følelsesmessige belastninger Risiko for egen helsesvikt Imøtekomme pårørendes behov Gi råd for å ta vare på egen helse Jo bedre pårørende fungerer desto bedre for den syke Mindreårige barn av foresatte med psykiske lidelser bør tas særlig hensyn til.
15 Å være pårørende Stor innvirkning på Fysisk og psykisk helse Arbeid og økonomi Relasjoner og sosialt liv Belastningene kan føre til Sykdom Isolasjon Konflikter psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 15
16 Pårørendes belastinger Den psykiske og somatiske helsetilstanden svekkes Dette er med å forringe livskvaliteten Isolasjon og tap av nettverk Angst Liten oppmerksomhet & tid til egne behov Følelsen av alltid å være på vakt ikke kunne slappe av Utmattelse Skyld og skamfølelse Usikkerhet for framtiden Kronisk sorg 16
17 Pårørendes erfaringer = Motstridende følelser Angst, anspenthet, frykt, hjelpeløshet og bekymring for hvordan dette skal gå Følelse av skam og noen sliter med skyldfølelse Empatisk sorg hvor en sørger med den som er dårlig og hans og hennes tap Egen sorg i relasjon til det man selv føler at man har tapt Blandede følelser: Syntes både synd på og kan være irritert Hvordan skal jeg forholde meg. Hva er personen og hva er sykdommen 17
18 Subjektiv og objektiv merbelastning henger nært sammen. Subjektiv: den subjektive følelsen av belastningen og stresset. Objektiv: de ulike symptomene, endring i atferd, redusert psykososial fungering og egenomsorg som kan observeres eller verifiseres. Effekten psykisk, sosialt og fysisk på familien Pårørendes erfaringer kan romme både positive og negative erfaringer. 18
19 Økt forekomst av konsultasjoner i primærhelsetjenesten psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 19
20 Manglende utforskning av årsaker til plagene
21 Familielivet preges Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige båndene mellom individene i familien belastes og forstyrres 21 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen
22 Toleranseøkning Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet. 22
23 Hvilket øye som ser 23 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen
24 Et skjult problem
25 Når en i familien ruser seg Bekymring. Usikkerhet og utrygghet. Manglende kunnskap om rusavhengighetens kompleksitet. Manglende kunnskap om behandlingstilbud. Frustrasjon over systemenes sendrektighet. Vanskelig å ta sine bekymringer opp med den som ruser seg. Mye fokus på den som ruser seg, lite fokus på egne behov.
26 Mange ubesvarte spørsmål Hvor skal jeg henvende meg? Hvem kan jeg ha tillit til? Hvilke konsekvenser vil det ha for meg, for familien? Hvem kan jeg dele dette med? Hvorfor måtte det bli slik i vårt forhold, i vår familie? 26
27 Familien kjennetegnes ved
28 Ulike måter for familien å takle rusproblemene
29 Nøkkelaspekter i familie livet som påvirkes av rusproblemer Roller Ritualer Sosialt liv Økonomi Kommunikasjon Konfliktnivå Velleman (1993) 29
30 For familien blir det viktig Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg. Å få bearbeidet hendelser. Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i. Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon. Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg. psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 30
31 Generelt viser forskninglitteraturen At det kan være hensiktsmessig å fokusere mer på relasjons- og familieorienterte metoder i behandling av rusvansker(lindgaard 2006) psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 31
32 Pårørende har behov for: Å motta råd, hjelp og støtte for egen del Å kunne være til støtte for den rusavhengige og bli involvert i den rusavhengiges behandling hvis nyttig
33 Familieorientert arbeid
34 Generelt viser forskninglitteraturen At det kan være hensiktsmessig å fokusere mer på relasjons- og familieorienterte metoder i behandling av rusvansker(lindgaard 2006)
35 Reparasjonspotensialet er betydelig Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv. Viktig å gi familien tillatelse til å snakke om det tabubelagte. psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 35
36 Taushetsplikten Nødvendig for å bevare den rusavhengige sin integritet. Vanskelig å forholde seg til. Kan oppleves som avvisning. Gjøre avtaler om hvilke opplysninger som kan gis til pårørende. psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 36
37 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 37
38 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 38
39 Stress strain coping support modell (Velleman & Templeton,2004, Orford, 1998) En modell for å forstå og predikere endringer i pårørendes fungering: Å leve med et familiemedlem med rusvansker er stressfullt Denne stressfaktoren leder til spenninger og belastninger og tegn på dette vil vise seg i fysiologiske og psykologiske symptomer
40 Modellen peker på Årsaker til rusmiddelvansker er multiple og komplekse og når en person utvikler et rusproblem blir både den rusavhengige og de pårørende ofre for stress. Pårørende prøver å forholde seg til stressfaktorene ved bruk av ulike mestringsstrategier, som sammen med sosial støtte vil virke inn på den grad av påkjenninger pårørende opplever.
41 Grad av belastning er influert av to nøkkelfaktorer: Mestring og sosial støtte Mestring: Noen former for mestringsstrategier vil redusere belastningene, mens andre former vil øke belastningen Sosial støtte: mer støtte som er til hjelp vil kunne redusere spenning, belastninger og de somatiske og psykologiske symptomene To måter å redusere belastningene 1.Redusere stress 2.Å endre en eller begge indirekte faktorer som mestring og sosial støtte
42 VEDVARENDE BELASTNINGER Snakke om vanskene Få relevant informasjon Hvordan virker rusbruket inn og hvordan responderer familien Utforske og øke sosial støtte Videre spesialisthjelp (Templeton, Zohhadi & Velleman) 42
43 Å få være i sentrum av egne følelser og tanker Lette på et indre trykk. Å få normalisert egne følelser, tanker og handlinger. Å oppleve et fellesskap med andre som har en liknende livssituasjon. Å motta veiledning.
44 Mulighet for å snakke Mulighet for endring gjennom å mestre Gjennom redusert stress og belastning Økt støtte 44
45 Ta tid til seg selv Sette av tid Være aktiv fysisk og mentalt Også for å kunne slappe av Søvn 45
46 Sosial støtte: Samtaler med andre mennesker kan være den enkleste og beste måten å redusere stress på. Trygge samtaler gir en indre ro. Ved å dele stressopplevelser med andre, kan vi lære at vi ikke er så annerledes og spesielle som vi kanskje har trodd. 46
47 Vi en velutviklet evne til å bekymre oss Mørke flekker fra fortiden og angsten for fremtiden stenger for opplevelser her og nå Det er tanker og ikke handlinger som sliter mest på oss 47
48 Virksomme tiltak overfor pårørende Lytte uten å dømme Tilby informasjon Drøfte måter å reagere på Veilede om sosial støtte Tilrettelgge for videre hjelp Lytte, forsikre, utforske bekymringer Tilføre relevant informasjon Veilede om ulike mestringsstrategier Utforske og styrke sosial støtte Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten Stress-mestring-sosial støtte modell psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 48
49 Rammer 6 ganger á 2 timer hver gang Pauser taushetsplikt Ikke pasienter, men kursdeltakere Fokus på egen rolle som pårørende heller enn på den som har et rusmiddelproblem
50 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 50
51 Lytte, forsikre & utforske bekymringer Den pårørende: Jeg vet ikke om jeg orker mer, jeg er så sliten og har ikke krefter til å passe på hele tiden, dra ham opp om morgenen, gjemme flasker slik at han ikke drikker for mye. Jeg holder ikke ut. Helsearbeideren: Du er redd for hvordan det skal gå og akkurat nå ser du ingen løsninger. Identifisere stressfaktorer & påkjenninger Skape trygghet Etablere allianse Beskrive sin situasjon Identifisere stressorer og belastninger Hjelper må håndtere følelsesutbrudd Støttende og aksepterende 51 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen
52 Tilføre relevant informasjon Mangel på kunnskap kan skape stress Gi relevant informasjon Om rusmidler, virkemåter og negative konsekvenser Om virksomme behandlingstilnærminger Om behandlingstilbud og steder Korrigere misoppfatningar Dele ut skriftlig materiale psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 52
53 Å informere i dialog Innlede / forberede: Det finnes en sammenheng mellom det å være pårørende til en med rusvansker og psykiske belastningsplager, ville du være interessert i å få vite litt mer om dette? Utforske; Hva vet du om...? Tilby; Er du interessert i at jeg sier litt (mer) om.? Utforske; ha tenker du om dette? hva var det i dette som har relevans for deg? 53
54 Veilede om ulike mestringsstrategier Hente ut og drøfte fordeler og mindre heldige sider å håndtere situasjonen på Øke bevissthet på alternative mestringsstrategier: pro og cons psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 54
55 Utforske & styrke sosial støtte Utforske tilgjengelig sosial støtte Hvilke støtte virker / virker ikke: maksimere det som fungerer bra, nøytralisere / minimere unyttig støtte Hvordan gå fram for å oppnå større åpenhet innad i familien psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 55
56 Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten Fokus på avslutning Drøfte eventuelt behov for ytterligere hjelp Henvise videre ved behov Ha kunnskap om de ulike lokale hjelpetiltak som finnes psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 56
57 Diskusjonsoppgave I Arbeid med pårørende: utfordringer og dilemma egen opplevelse av mestring & tilkortkommenhet Hva kunne du ønske deg av tiltak (for eksempel kompetansehevende tiltak / veiledning etc) for egen del?
58 Diskusjonsoppgave II Ta utgangspunkt i temaene som ble presentert i dag og del og drøft med hverandre Hvordan forholder du deg til pårørende du møter i din arbeidshverdag Hvilke rammer ligger til rette / mangler for å gi et tilbud til pårørende i din organisasjon?
59 Erfaringsutveksling Ta utgangspunkt i SSCS- modellen som en kortidsintervensjon spesielt utviklet for kommunen: Hva skal til for å etablere et slikt tilbud I din kommune? Hva finnes allerede som en kan bygge videre på? Hva trenger du av støtte og kompetanse for å gå I gang?
60 Høst 2017: Prosessgrupper med fokus på handlingskompetanse: 19.sept: fokus på barn som pårørende 1.nov: fokus på unge & voksne pårørende Påmelding til Fylkesmannen, Det vil komme mer informasjon om påmelding
61 linker
Mestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerStiftelsen Bergensklinikkene 2013
Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus
Detaljerrusmiddelavhengige - et teoretisk perspektiv
Fokus på familie og pårørende rende til rusmiddelavhengige - et teoretisk perspektiv Nina Andresen/Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene 15.11.-16.11.12 16.11.12 1 Fra Århundrets kjærlighetssaga Märta
DetaljerStiftelsen Bergensklinikkene November 2013
Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer
DetaljerVirksomme tiltak overfor pårørende
10 PÅRØRENDE i RUSFELTET: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? Virksomme tiltak overfor pårørende til mennesker med rus- og psykiske lidelser Når en person sliter med rusproblemer og psykiske vansker
DetaljerPårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
DetaljerPårørendearbeid. Gerd Helene Irgens. Stress-mestring-sosial-støtte modell
Pårørendearbeid Gerd Helene Irgens grir@bergensklinikkene.no Stress-mestring-sosial-støtte modell Huset i skogen Skeivfordelingen.. OMSORG/ STØTTE INDIVID. TILTAK MEDISINER INDIVIDUAL TERAPI PASIENT GRUPPE
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerVEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerEldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge
Eldre og rus I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge Hva skal vi snakke om? Eldre utviklingstrekk og Alkoholvaner Lavere toleranse for alkohol Legemiddelbruk Å snakke om rusmiddelvaner, barrierer
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerPårørende,- en ressurs. Stiftelsen Bergensklinikkene 2011
Pårørende,- en ressurs Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende
DetaljerBruker-og pårørendeperspektivet. Jorunn Solli og Øyvind Urnes
Bruker-og pårørendeperspektivet Jorunn Solli og Øyvind Urnes Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge åforholde seg til eller ikke.
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerSamarbeid med familien
Samarbeid med familien Regional seksjon for psykiatri og utviklingshemming/autisme 04.06.15 Gunn Klevmoen Lovverket Pasient og brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerPÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS
PÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS Hvem er de pårørende? HVA SIER FORSKNINGEN? FORELDRE TIL BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Mange foreldre tar ansvar for pedagogiske og fysikalsk trening for barna (Tøssebro
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerTEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 12.5.17 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerPalliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke
Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3
DetaljerRusbrukens innvirkning på barnet
Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Lovbestemmelser Helsepersonelloven 10 a pasientens
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
DetaljerStyreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail :
Agenda Presentasjon om LPP Fakta om pårørende i dag Samhandlingsreformen Faller mellom to stoler Konsekvenser for pårørende Hvordan møte utfordringer Rådgivningstelefonen/ dilemmaer Spørsmål Landsforeningen
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerAspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom
Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom Psykologspesialist Hilde Tyvoll Nasjonal Huntingtonskonferanse, 07.04.2016 Tilbud for personer med Huntingtons sykdom Nevropsykiatrisk spesialsykehjem
DetaljerVoksne for Barn 2014
Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge
DetaljerPårørendearbeid og nettverk
Pårørendearbeid og nettverk Anne Engen, sosionom/barneansvarlig..din medspiller på veien mot bedre helse og aktivt liv For 8 år siden Familien Lykke, Melkeveien 1, Jordnær kommune. 10.11.11 livsglede 2
DetaljerDiamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad
Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
DetaljerAv: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/
Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerElisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i
DetaljerEldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?
Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerTEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre
TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING av rusmisbruk hos eldre ARTIKKEL Av: Sonja Mellingen, KoRus - vest Bergen og Knut Arne Gravingen, KoRus - Øst I Voss og Gjøvik kommuner er det igangsatt kartlegging av rusforbruket
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerBehandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres
DetaljerEt rusproblem angår alltid flere enn en
Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy
DetaljerSnakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner
Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Hva har vi gjort i Møre og Romsdal så langt? Folkehelsekonferansen,
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende
DetaljerRollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06
< kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerPårørende i rusfeltet: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? TEMAMAGASIN FRA REGIONALE KOMPETANSESENTRE RUS
TEMAMAGASIN FRA REGIONALE KOMPETANSESENTRE RUS NR 2 2013 Pårørende i rusfeltet: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? KOMPETANSESENTERVIRKSOMHETEN UTFØRES PÅ OPPDRAG FRA HELSEDIREKTORATET 2 PÅRØRENDE
DetaljerUngdom og skadelige rusmiddelvaner
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,
DetaljerDIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen
DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerReidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.
Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde
DetaljerHelsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
Detaljer