Pårørendearbeid. Gerd Helene Irgens. Stress-mestring-sosial-støtte modell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pårørendearbeid. Gerd Helene Irgens. Stress-mestring-sosial-støtte modell"

Transkript

1 Pårørendearbeid Gerd Helene Irgens Stress-mestring-sosial-støtte modell

2 Huset i skogen

3 Skeivfordelingen.. OMSORG/ STØTTE INDIVID. TILTAK MEDISINER INDIVIDUAL TERAPI PASIENT GRUPPE TERAPI TRENINGS TERAPI FORELDRE SØKEN PARTNERE BARN BESTEFORELDRE ANDRE 4 MÅLTIDER I DØGNET MUSIKK- TERAPI UNDERVISNING

4 Hvordan forstå? Hvordan forstå at mennesker utvikler dyptgripende avhengighet til rusmidler? Psykologiske, sosiale og biologiske prosesser. Hvordan forstå at pårørende lever med og holder ut i nære relasjoner til rusmiddelavhengige?

5 Kulturelle faktorer et skråblikk Endring av alkoholbruk fra høyt forbruk i helgene til også en kontinental drikking. (ukedagene) Ikke ved middagsbordet, som på kontinenter, men om kvelden for å lande. Hos en del unge, liberal holdning til bruk av cannabis og andre illegale stoffer. Høyt forbruk av ulike typer legemidler, særlig hos kvinner. Økende bruk av alkohol blant kvinner. Alkohol, et sentralt virkemiddel i arbeidslivet. Store deler av vårt alkoholkonsum er knyttet til arbeidslivet. Vår bruk av rusmidler virker inn på kommunikasjonen og samhandlingen innad i familien.

6 Der eksisterer et rusproblem; Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens rusbruk Diffuse overganger

7 Har en drøm (fra boken; -Forbannede, elskede barn. Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer, 2007) Tenk om jeg kunne stå opp en morgen og det ikke var noe spesielt å bekymre seg for, annet enn vanlige ting, som hva en skal ha på seg, og hva en skal ha til middag, og hvorfor avisen ikke har kommet og slikt. En sånn dag det hadde vært en drøm for meg. Og det er det det er. En drøm. 7

8 8

9 Visjoner Pårørende sees som en viktig ressurs i behandling av mennesker med psykiske lidelser Pårørende får nødvendig veiledning og støtte til å fylle den rollen de innehar Hindre at pårørende pådrar seg egen helsesvikt på grunn av rollen som pårørende

10

11 https://helsedirektoratet.no/lists/publisoner/attachments/250/parorendesrettigheter-informasjon-til-parorende-av-pasienter-med-psykiske-lidelser-ogrusmiddelproblemer-is-2145.pdf

12 Involvering av pårørende kan; Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Føre til bedre sosial fungering Øke mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende Der finnes unntak

13 Pårørende har behov for: Å motta råd, hjelp og støtte for egen del Å kunne være til støtte for den rusavhengige og bli involvert i den rusavhengiges behandling

14 Endringer i samfunnet Høyere tall De første beregninger som er gjort i Norge, viser at barn og ektefeller/partnere bor sammen med personer med risikopreget alkoholkonsum (Rossow m.fl. 2009) Helsetjenestens samarbeid med pårørende varierer. Det har tradisjonelt sett vært lite fokus på den rollen pårørende spiller, deres betydning for behandling av den rusavhengige, hvilke belastninger pårørende opplever, samt hvilke egne behov pårørende har. Fra et folkehelseperspektiv vil det være store gevinster å hente ved å tilby pårørende hjelp til å håndtere belastingene, for på den måte bidra til å bedre helsesituasjonen og øke livskvaliteten

15 Pårørendes ulike roller: Som kunnskapskilde Som omsorgsperson Som del av pasientens nærmiljø Pasientens representant Med egen behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering

16 Svikt i mentaliseringsevnen Mentalisering => Evne til å se andre innenfra og seg selv utenfra. Svekkes når man er ruspåvirket og / eller ved sterke affekter. Ved stress, bekymring, angst, sinne, frykt osv. => Følelser mange pårørende opplever. Hemmet mentaliseringsevne bidrar til mistolkninger og opprettholder negative mønstre i samhandlingen med andre.

17 Kjennetegn hos familier med rusproblemer 17 Ikke konsekvent atferd Upredikerbar atferd Høyt konfliktnivå

18 Familier med rusproblemer kjennetegnes av; Taushet Isolasjon Benekting Roller som byttes Ansvarsovertaking Lojalitet Utrygghet Kjærlighet

19 Kroniske kriser «Damnded if you do, damnded if you don t. Hjelpeapparatet sitter ikke med svarene / løsningene!

20 Toleranse økning Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet. Mestringskompetanse overskrides.

21 Familiens måte å mestre hverdagen på; Beskytter. Kontrollerer. Bebreider / konfronterer. Tar over ansvar / ordner opp. Holder hjulene i gang. Blir en muliggjører?

22 Rusmiljøvolden Et hardere rusmiljø Gjeld Frykt Represalier Pårørende møter også dette Pårørende utsettes for trusler

23 Pårørendes «medavhengighet»? Vi bør ikke diagnostisere «Be meg ikke om å gjør noe annerledes. Jeg vet at jeg ikke burde, men jeg må bare gjøre det på denne måten. Jeg er hans mor!. Mor til en 43 år gammel rusavhengige sønn som bor hjemme hos henne.

24 Å velge vekk skammen - Når jeg gikk med min datter på gaten så alle at hun var narkoman, og at jeg var moren. Jeg så forakten, og jeg skammet meg. - Nå bryr jeg meg ikke lengre om blikkene og holdningene. Jeg er stolt av datteren min og over det hun har klart. Jeg har valgt vekk skammen. Den bare tapper meg for krefter og energi.

25 «The stress-strain-coping-support model» Utviklet i England av Velleman og Templeton i Pårørende prøver å forholde seg til stressfaktorene ved bruk av ulike mestringsstrategier, som sammen med sosial støtte vil virke inn på grad av påkjenninger pårørende opplever.

26 «The stress-strain-coping-support model» Basert på denne modellen er det utviklet et tiltaksmanual (Cappello mfl.)basert på fem samtaler eller trinn/møter/strategier spesielt egnet til bruk av helsepersonell i primærhelsetjenesten. Ofte kommer disse først i kontakt med de pårørende.

27 Nina Elin Andresen 2013 Virksomme tiltak overfor pårørende Ly tte uten å dømme Tilby informasjon Drøfte måter å reagere på Veilede om sosial støtte Lytte, forsikre, utforske bekymringer Tilføre relevant informasjon Veilede om ulike mestringsstrategier Utforske og styrke sosial støtte Stress-mestring-sosial støtte modell Tilrettelegge for videre hjelp Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten

28 1. Lytte uten å dømme. - Lytte, bli kjent med de pårørende og deres belastninger. - Identifisere stressfaktorer og påkjenninger. - Skape trygghet, etablere allianser, trygge rammer, konfidensialitet - Få den pårørende til å beskrive sin livssituasjon knyttet til rusmiddelbruken en utsettes for. - Intervjustil; Empatisk aktiv lytting, gjennom åpne spørsmål, refleksjoner, tillate følelsesflom, støttende, speile utsagnene.

29 Speiling og bekreftelse «Jeg vet ikke om jeg orker mer, jeg er så sliten og har ikke krefter til å passe på hele tiden. Orker ikke å lette etter stoff som han gjemmer ulike steder. Orker ikke hele tiden sjekke om han har tatt noe eller om han er nøktern. Lure på hvorfor han er så tynn». «Du er redd for hvordan dette skal gå, og akkurat nå ser du ingen løsninger»

30 2.Tilføre relevant informasjon For å redusere stress hos den pårørende bidrar hjelperen til kunnskap om rusmidler, deres effekter og forhold knyttet til avhengighet. Korrigere for misoppfattelser og misforståelser, og gi relevant informasjon på en mest mulig objektiv og generell måte. Dele ut informasjon om både behandlingstilbud og pårørende tilbud.

31 Speiling og informasjon «Jeg er så bekymret for langtidsvirkningen av at sønnen min røyker cannabis. Tenk om han påfører seg varige skader?» «Jeg forstår at du bekymrer seg for dette. Her har du noen brosjyrer du kan lese gjennom, og dersom noe er uklart, kan vi drøfte dette sammen».

32 3. Veilede m.h.t. mestringsstrategier Fokus på ulike mestringsstrategier som pårørende ofte bruker. Mestring handler om menneskers evne til å forholde seg til de påkjenninger og utfordringer en møter i livet. Her- De handlinger, følelser og disposisjoner den pårørende adopterer som en respons på rusproblemet.

33 Mestringsstrategier: Involvert/engasjert Tolerant mestringsmåte Distansert mestringsmåte mestringsmåte Beskrivelse Aktiv samhandling Noen ganger interaksjon Forsøk på å skape avstand mellom den pårørende andre ganger mangel på mellom rusavhengig og og den rusavhengige, handling. Resultatet er at pårørende. Noen ganger hvor fokus er å prøve å det fjernet negative drevet av usikkerhet, håndtere problemet. Konsekvenser for den andre ganger av behov rusavhengige. for å ta vare på seg selv. Tanker bedre» «Jeg burde være i stand «Andre forstår han ikke» «Jo mindre vi er sammen, jo til å hjelpe han» Følelser Sinne, skuffelse, ansvars- Skyldfølelse, maktesløshet. Såret, skuffet, selvforsynt. følelse. Handlinger Passer på hele tiden, Gir penger selv om en vet Unngår den rusavhengige sjekker, kontrollerer, at det går til kjøp av rusmidler. Så mye som mulig. holder øye med, slipper ikke av syne. Mulige å bli Kan hjelpe den pårørende Konflikt unngås. Kan forhindre den pårørende i fordeler til å føle at hun/han gjør noe overinvolvert. positivt.

34 Mestringsstrategier forts. Involvert/engasjert Tolerant mestringsmåte Distansert mestringsmåte mestringsmåte Mulige Kan være meget Pårørende kan føle Pårørende kan opplev e Ulemper stressende og kan seg utnyttet. å bli avvist elle r ekskludert få den rusavhengige til av den rusavhengige. å føle seg frustrert. Denne modellen kan brukes for å drøfte fordeler og ulemper ved de ulike måtene å håndtere utfordringene knyttet til rusproblematikken i familien på. Den pårørende må selv lande på hvilken tilnærming som kjennes riktig ut, og få støtte på sine valg. Et overordnet mål er å støtte den pårørendes mestringstillit ved å se at der finnes alternative måter å respondere på i forhold til egen situasjon.

35 4. Veilede vedr. sosial støtte Drøfte ulike type støtte for den pårørende og familien for øvrig har, eller er i behov av. Drøfte nytteverdien. Oppmuntre til å maksimere det som er bra. Foreslå endring av det som ikke er nyttig eller som er belastende. Drøfte håndtering av unyttig støtte som er belastende. Drøfte grad av åpenhet i familien, evt. hvordan oppnå større grad av åpenhet.

36 «Jeg har aldri snakket med noen på jobben min min sønn har et rusproblem. Jeg skammer meg over det. Men etter jeg fikk mer kunnskap om rus og avhengighet, så har jeg valgt å fortelle om dette til sjefen min. Jeg ble møtt med stor forståelse. Det viser seg at sjefen har en nevø med samme problem. Det kjennes lettere ut nå når jeg har delt dette, og når jeg vet at mang andre strever med det samme».

37 5. Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten. Oppsummere innholdet av de forrige timene. Vurdere behovet for oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Vurdere behovet for å tilslutte seg en støttegruppe for pårørende.

38 For familien blir det viktig; Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg. Å få bearbeidet hendelser. Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i. Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon og støtte på de valgene de tar. Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg eller forsone seg med at de evt. er det.

39 Pårørende Drop-in tilbud SBK OG LMS

40

41 Både stress-mestring-sosial støtte modellen og drop-in bygger på LEON prinsippet Det tar tid, også for pårørende å endre vaner, mestringsstrategier. Det å bli møtt med støtte, forståelse og omsorg, har en uvurderlig verdi. Få interveneringer, kan gi pårørende en bedre hverdag og en bedre livskvalitet.

42 Det er den draumen Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um Olav H. Hauge

43 Nyttige nettsider: Pårørendesenteret innen psykisk helse: Landsforeningen for pårørende innen psykiatri: Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere: Landsforbundet mot stoffmisbruk: Voksne for barn: Adult Children of Alcoholics: Psykiatrisk opplysning: Lisa- gruppene: (Bergen)

44 Takk for meg.

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Virksomme tiltak overfor pårørende

Virksomme tiltak overfor pårørende 10 PÅRØRENDE i RUSFELTET: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? Virksomme tiltak overfor pårørende til mennesker med rus- og psykiske lidelser Når en person sliter med rusproblemer og psykiske vansker

Detaljer

rusmiddelavhengige - et teoretisk perspektiv

rusmiddelavhengige - et teoretisk perspektiv Fokus på familie og pårørende rende til rusmiddelavhengige - et teoretisk perspektiv Nina Andresen/Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene 15.11.-16.11.12 16.11.12 1 Fra Århundrets kjærlighetssaga Märta

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

«Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk

«Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk «Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk Ei forteljing om utfordringar og moglegheiter i eit samarbeid mellom 4 kommunar og helseføretaket. LMS Klinikk for psykisk helsevern Pårørande

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Pårørende,- en ressurs. Stiftelsen Bergensklinikkene 2011

Pårørende,- en ressurs. Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 Pårørende,- en ressurs Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK. ved Bettina Blakstad

LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK. ved Bettina Blakstad LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK ved Bettina Blakstad KUNNSKAP OG ERFARING Være et alternativ eller et supplement til profesjonell behandling, eller som henvisningsinstans. - 35 års erfaring - Landsdekkende

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Et rusproblem angår alltid flere enn en

Et rusproblem angår alltid flere enn en Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy

Detaljer

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg.

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg. Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg. Sterke mennesker bøyes ikke de brekker og brister Mandat:

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Seminar for pårørende til rusmiddelavhengige

Seminar for pårørende til rusmiddelavhengige Seminar for pårørende til rusmiddelavhengige psykologspeisalist Nina Elin Andresen, Bergen, 24 25 juni 2012 Hensikten med seminaret Å gi et tilbud til pårørende rende ut fra deres behov Informasjon om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus Vekst i det vanskelige:

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Til deg som er leder med personalansvar

Til deg som er leder med personalansvar Til deg som er leder med personalansvar Gevinsten ligger i åpenheten Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere rusog avhengighetsproblematikk. Her befinner størstedelen av den voksne

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Behandling av rusmiddelproblematikk i familien

Behandling av rusmiddelproblematikk i familien Behandling av rusmiddelproblematikk i familien Utfordringer Dilemmaer Muligheter Temaet utfordrer oss i forhold til Fagkunnskap Offentlige føringer Hjelpetilbud Holdninger Barrierer Handlingskompetanse

Detaljer

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Barn i rusfamilier. tidlig intervensjon

Barn i rusfamilier. tidlig intervensjon Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bakteppe Menn og kvinner med høyest inntekt drikker mest alkohol. Alkohol er det rusmiddelet som representerer det største samfunnsmessige problemet i Norge i dag.

Detaljer

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Pårørende i rusfeltet: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? Temamagasin fra Regionale Kompetansesentre Rus

Pårørende i rusfeltet: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? Temamagasin fra Regionale Kompetansesentre Rus Temamagasin fra Regionale Kompetansesentre Rus nr 2 2013 Pårørende i rusfeltet: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? Kompetansesentervirksomheten utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet 2 PÅRØRENDE

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Pårørende i rusfeltet: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? TEMAMAGASIN FRA REGIONALE KOMPETANSESENTRE RUS

Pårørende i rusfeltet: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? TEMAMAGASIN FRA REGIONALE KOMPETANSESENTRE RUS TEMAMAGASIN FRA REGIONALE KOMPETANSESENTRE RUS NR 2 2013 Pårørende i rusfeltet: Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler? KOMPETANSESENTERVIRKSOMHETEN UTFØRES PÅ OPPDRAG FRA HELSEDIREKTORATET 2 PÅRØRENDE

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Hvordan arbeide med «barn av»?

Hvordan arbeide med «barn av»? Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hvordan arbeide med «barn av»? Eget tilbud. Tilbyr hjelp til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp i familier med alkoholproblemer

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag Tone Sofie Hestmo Spesialpedagog Med barnespor i hjerte Molde 9.mai 2012 Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS), Lade BehandlingsSenter Rusinstitusjon

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer