Pårørendearbeid. Gerd Helene Irgens. Stress-mestring-sosial-støtte modell

Transkript

1 Pårørendearbeid Gerd Helene Irgens Stress-mestring-sosial-støtte modell

2 Huset i skogen

3 Skeivfordelingen.. OMSORG/ STØTTE INDIVID. TILTAK MEDISINER INDIVIDUAL TERAPI PASIENT GRUPPE TERAPI TRENINGS TERAPI FORELDRE SØKEN PARTNERE BARN BESTEFORELDRE ANDRE 4 MÅLTIDER I DØGNET MUSIKK- TERAPI UNDERVISNING

4 Hvordan forstå? Hvordan forstå at mennesker utvikler dyptgripende avhengighet til rusmidler? Psykologiske, sosiale og biologiske prosesser. Hvordan forstå at pårørende lever med og holder ut i nære relasjoner til rusmiddelavhengige?

5 Kulturelle faktorer et skråblikk Endring av alkoholbruk fra høyt forbruk i helgene til også en kontinental drikking. (ukedagene) Ikke ved middagsbordet, som på kontinenter, men om kvelden for å lande. Hos en del unge, liberal holdning til bruk av cannabis og andre illegale stoffer. Høyt forbruk av ulike typer legemidler, særlig hos kvinner. Økende bruk av alkohol blant kvinner. Alkohol, et sentralt virkemiddel i arbeidslivet. Store deler av vårt alkoholkonsum er knyttet til arbeidslivet. Vår bruk av rusmidler virker inn på kommunikasjonen og samhandlingen innad i familien.

6 Der eksisterer et rusproblem; Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens rusbruk Diffuse overganger

7 Har en drøm (fra boken; -Forbannede, elskede barn. Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer, 2007) Tenk om jeg kunne stå opp en morgen og det ikke var noe spesielt å bekymre seg for, annet enn vanlige ting, som hva en skal ha på seg, og hva en skal ha til middag, og hvorfor avisen ikke har kommet og slikt. En sånn dag det hadde vært en drøm for meg. Og det er det det er. En drøm. 7

8 8

9 Visjoner Pårørende sees som en viktig ressurs i behandling av mennesker med psykiske lidelser Pårørende får nødvendig veiledning og støtte til å fylle den rollen de innehar Hindre at pårørende pådrar seg egen helsesvikt på grunn av rollen som pårørende

10

11

12 Involvering av pårørende kan; Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Føre til bedre sosial fungering Øke mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende Der finnes unntak

13 Pårørende har behov for: Å motta råd, hjelp og støtte for egen del Å kunne være til støtte for den rusavhengige og bli involvert i den rusavhengiges behandling

14 Endringer i samfunnet Høyere tall De første beregninger som er gjort i Norge, viser at barn og ektefeller/partnere bor sammen med personer med risikopreget alkoholkonsum (Rossow m.fl. 2009) Helsetjenestens samarbeid med pårørende varierer. Det har tradisjonelt sett vært lite fokus på den rollen pårørende spiller, deres betydning for behandling av den rusavhengige, hvilke belastninger pårørende opplever, samt hvilke egne behov pårørende har. Fra et folkehelseperspektiv vil det være store gevinster å hente ved å tilby pårørende hjelp til å håndtere belastingene, for på den måte bidra til å bedre helsesituasjonen og øke livskvaliteten

15 Pårørendes ulike roller: Som kunnskapskilde Som omsorgsperson Som del av pasientens nærmiljø Pasientens representant Med egen behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering

16 Svikt i mentaliseringsevnen Mentalisering => Evne til å se andre innenfra og seg selv utenfra. Svekkes når man er ruspåvirket og / eller ved sterke affekter. Ved stress, bekymring, angst, sinne, frykt osv. => Følelser mange pårørende opplever. Hemmet mentaliseringsevne bidrar til mistolkninger og opprettholder negative mønstre i samhandlingen med andre.

17 Kjennetegn hos familier med rusproblemer 17 Ikke konsekvent atferd Upredikerbar atferd Høyt konfliktnivå

18 Familier med rusproblemer kjennetegnes av; Taushet Isolasjon Benekting Roller som byttes Ansvarsovertaking Lojalitet Utrygghet Kjærlighet

19 Kroniske kriser «Damnded if you do, damnded if you don t. Hjelpeapparatet sitter ikke med svarene / løsningene!

20 Toleranse økning Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet. Mestringskompetanse overskrides.

21 Familiens måte å mestre hverdagen på; Beskytter. Kontrollerer. Bebreider / konfronterer. Tar over ansvar / ordner opp. Holder hjulene i gang. Blir en muliggjører?

22 Rusmiljøvolden Et hardere rusmiljø Gjeld Frykt Represalier Pårørende møter også dette Pårørende utsettes for trusler

23 Pårørendes «medavhengighet»? Vi bør ikke diagnostisere «Be meg ikke om å gjør noe annerledes. Jeg vet at jeg ikke burde, men jeg må bare gjøre det på denne måten. Jeg er hans mor!. Mor til en 43 år gammel rusavhengige sønn som bor hjemme hos henne.

24 Å velge vekk skammen - Når jeg gikk med min datter på gaten så alle at hun var narkoman, og at jeg var moren. Jeg så forakten, og jeg skammet meg. - Nå bryr jeg meg ikke lengre om blikkene og holdningene. Jeg er stolt av datteren min og over det hun har klart. Jeg har valgt vekk skammen. Den bare tapper meg for krefter og energi.

25 «The stress-strain-coping-support model» Utviklet i England av Velleman og Templeton i Pårørende prøver å forholde seg til stressfaktorene ved bruk av ulike mestringsstrategier, som sammen med sosial støtte vil virke inn på grad av påkjenninger pårørende opplever.

26 «The stress-strain-coping-support model» Basert på denne modellen er det utviklet et tiltaksmanual (Cappello mfl.)basert på fem samtaler eller trinn/møter/strategier spesielt egnet til bruk av helsepersonell i primærhelsetjenesten. Ofte kommer disse først i kontakt med de pårørende.

27 Nina Elin Andresen 2013 Virksomme tiltak overfor pårørende Ly tte uten å dømme Tilby informasjon Drøfte måter å reagere på Veilede om sosial støtte Lytte, forsikre, utforske bekymringer Tilføre relevant informasjon Veilede om ulike mestringsstrategier Utforske og styrke sosial støtte Stress-mestring-sosial støtte modell Tilrettelegge for videre hjelp Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten

28 1. Lytte uten å dømme. - Lytte, bli kjent med de pårørende og deres belastninger. - Identifisere stressfaktorer og påkjenninger. - Skape trygghet, etablere allianser, trygge rammer, konfidensialitet - Få den pårørende til å beskrive sin livssituasjon knyttet til rusmiddelbruken en utsettes for. - Intervjustil; Empatisk aktiv lytting, gjennom åpne spørsmål, refleksjoner, tillate følelsesflom, støttende, speile utsagnene.

29 Speiling og bekreftelse «Jeg vet ikke om jeg orker mer, jeg er så sliten og har ikke krefter til å passe på hele tiden. Orker ikke å lette etter stoff som han gjemmer ulike steder. Orker ikke hele tiden sjekke om han har tatt noe eller om han er nøktern. Lure på hvorfor han er så tynn». «Du er redd for hvordan dette skal gå, og akkurat nå ser du ingen løsninger»

30 2.Tilføre relevant informasjon For å redusere stress hos den pårørende bidrar hjelperen til kunnskap om rusmidler, deres effekter og forhold knyttet til avhengighet. Korrigere for misoppfattelser og misforståelser, og gi relevant informasjon på en mest mulig objektiv og generell måte. Dele ut informasjon om både behandlingstilbud og pårørende tilbud.

31 Speiling og informasjon «Jeg er så bekymret for langtidsvirkningen av at sønnen min røyker cannabis. Tenk om han påfører seg varige skader?» «Jeg forstår at du bekymrer seg for dette. Her har du noen brosjyrer du kan lese gjennom, og dersom noe er uklart, kan vi drøfte dette sammen».

32 3. Veilede m.h.t. mestringsstrategier Fokus på ulike mestringsstrategier som pårørende ofte bruker. Mestring handler om menneskers evne til å forholde seg til de påkjenninger og utfordringer en møter i livet. Her- De handlinger, følelser og disposisjoner den pårørende adopterer som en respons på rusproblemet.

33 Mestringsstrategier: Involvert/engasjert Tolerant mestringsmåte Distansert mestringsmåte mestringsmåte Beskrivelse Aktiv samhandling Noen ganger interaksjon Forsøk på å skape avstand mellom den pårørende andre ganger mangel på mellom rusavhengig og og den rusavhengige, handling. Resultatet er at pårørende. Noen ganger hvor fokus er å prøve å det fjernet negative drevet av usikkerhet, håndtere problemet. Konsekvenser for den andre ganger av behov rusavhengige. for å ta vare på seg selv. Tanker bedre» «Jeg burde være i stand «Andre forstår han ikke» «Jo mindre vi er sammen, jo til å hjelpe han» Følelser Sinne, skuffelse, ansvars- Skyldfølelse, maktesløshet. Såret, skuffet, selvforsynt. følelse. Handlinger Passer på hele tiden, Gir penger selv om en vet Unngår den rusavhengige sjekker, kontrollerer, at det går til kjøp av rusmidler. Så mye som mulig. holder øye med, slipper ikke av syne. Mulige å bli Kan hjelpe den pårørende Konflikt unngås. Kan forhindre den pårørende i fordeler til å føle at hun/han gjør noe overinvolvert. positivt.

34 Mestringsstrategier forts. Involvert/engasjert Tolerant mestringsmåte Distansert mestringsmåte mestringsmåte Mulige Kan være meget Pårørende kan føle Pårørende kan opplev e Ulemper stressende og kan seg utnyttet. å bli avvist elle r ekskludert få den rusavhengige til av den rusavhengige. å føle seg frustrert. Denne modellen kan brukes for å drøfte fordeler og ulemper ved de ulike måtene å håndtere utfordringene knyttet til rusproblematikken i familien på. Den pårørende må selv lande på hvilken tilnærming som kjennes riktig ut, og få støtte på sine valg. Et overordnet mål er å støtte den pårørendes mestringstillit ved å se at der finnes alternative måter å respondere på i forhold til egen situasjon.

35 4. Veilede vedr. sosial støtte Drøfte ulike type støtte for den pårørende og familien for øvrig har, eller er i behov av. Drøfte nytteverdien. Oppmuntre til å maksimere det som er bra. Foreslå endring av det som ikke er nyttig eller som er belastende. Drøfte håndtering av unyttig støtte som er belastende. Drøfte grad av åpenhet i familien, evt. hvordan oppnå større grad av åpenhet.

36 «Jeg har aldri snakket med noen på jobben min min sønn har et rusproblem. Jeg skammer meg over det. Men etter jeg fikk mer kunnskap om rus og avhengighet, så har jeg valgt å fortelle om dette til sjefen min. Jeg ble møtt med stor forståelse. Det viser seg at sjefen har en nevø med samme problem. Det kjennes lettere ut nå når jeg har delt dette, og når jeg vet at mang andre strever med det samme».

37 5. Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten. Oppsummere innholdet av de forrige timene. Vurdere behovet for oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Vurdere behovet for å tilslutte seg en støttegruppe for pårørende.

38 For familien blir det viktig; Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg. Å få bearbeidet hendelser. Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i. Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon og støtte på de valgene de tar. Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg eller forsone seg med at de evt. er det.

39 Pårørende Drop-in tilbud SBK OG LMS

40

41 Både stress-mestring-sosial støtte modellen og drop-in bygger på LEON prinsippet Det tar tid, også for pårørende å endre vaner, mestringsstrategier. Det å bli møtt med støtte, forståelse og omsorg, har en uvurderlig verdi. Få interveneringer, kan gi pårørende en bedre hverdag og en bedre livskvalitet.

42 Det er den draumen Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um Olav H. Hauge

43 Nyttige nettsider: Pårørendesenteret innen psykisk helse: Landsforeningen for pårørende innen psykiatri: Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere: Landsforbundet mot stoffmisbruk: Voksne for barn: Adult Children of Alcoholics: Psykiatrisk opplysning: Lisa- gruppene: (Bergen)

44 Takk for meg.