Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Vår ref.: / JH Deres ref.: Dato: Bærum kommune Kopi: Skiforeningen DNT Oslo og Omegn Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Bærum Bærum Velforbund Bærum Natur og Friluftsråd Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune Høringsuttalelse til Bærum kommune Kommuneplanens arealdel Oslo og Omland Friluftsråd har lest Bærums kommuneplan, arealdelen og vi er godt fornøyd med mange elementer i planen. De utfordringene kommunen møter i form av høy befolkningsvekst, behov for nye boliger og knapphet på plass, ser det ut som kommunen ønsker å løse på relativt gode måter. Det legges vekt på å ta vare på grønnstruktur, naturverdier, kulturlandskap og det grønne landskapet som en er så stolt av i kommunen. Bekymringen ligger nok i den usikkerhet som rår rundt hvorvidt fortettings- og transportstrategiene vil lykkes. Klarer en å skape hyggelige bomiljøer med en variert befolkningssammensetting og med grønne attraktive uteområder? Klarer en å få folk til å ta bein og pedaler fatt og å skape et effektivt kollektivt transportsystem, slik at en unngår køer og økte støy- og forurensingsproblemer. Det gjenstår se. OOF ønsker lykke til videre og tror denne planen vil være med å bidra til bringe Bærum og kommunens innbyggere videre i riktige retning. 1

2 Innhold Sammendrag viktige momenter...3 Samfunnsdelens strategier og mål...4 Befolkningsvekst og tetthet... 4 Hovedfokus i kommuneplanens samfunnsdel... 4 Arealstrategiene... 4 Bærum kommunes areal og utbyggingsstrategi...5 Størst behov for leiligheter... 5 Fortetting langs bane, kollektiv/knutepunkt... 5 Bidrar kommuneplanen til utvikling av gode bomiljøer i fortettingsområdene/sentrene?...6 Er valg av hovedutbyggingsretning og sentre fornuftig?...7 Utbyggingsområder som OOF foreslår tatt ut av planen eller som bør korrigeres:... 8 Utbyggingsområdene ved Bekkestua...8 Jong/Bjørnegård...8 Gjettum Gård...8 Mindre grønne utbyggingsområder i "bilbaserte" strøk...9 Fossum...10 Klima, miljø, kollektiv, sykkel og gange Grønnstruktur Hovedmål...11 Sikring av grønnstruktur/friområder...12 Hensynssoner for å sikre grønnstruktur...13 Grønnstrukturplan...13 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder...13 Tilrettelegging i grønnstrukturen...14 Strandsonen...14 Turveier...14 Vassdrag...15 Kulturlandskapet...15 Bevaring av naturmangfoldet...15 Blågrønn faktor og kartlegging av stille-områder og luftforurensing...16 Marka Steinbrudd på Steinskogen...16 Gravplass ved Østernvannveien

3 Sammendrag viktige momenter Fortetting og gode bomiljøer - OOF støtter strategiene om fortetting langs sentre og knutepunkt. Men det er avgjørende at en samtidig makter å skape gode bomiljøer, med sammenhengende grønnstruktur, turveier, lekeplasser, idrettsarenaer og lignende i nærområdene. Hensynssoner for felles planlegging - OOF støtter bruk av virkemidler som "Hensynssoner for felles planlegging" og foreslår at retningslinjene for disse sonene styrkes ved å bli en bestemmelse. Fornebubanen haster - Mye av utbyggingspotensialet ligger på Fornebu og det haster derfor å få Fornebubanen vedtatt og ferdigstilt. Lykkes en ikke her kan det bli krevende å nå utbyggingsmålene. Felles planlegging for Bekkestua - OOF foreslår utvidede hensynssoner for felles planlegging i Bekkestua- området, slik at en sikrer en tilstrekkelig grønnstruktur i dette området Nei til Jong/Bjørnegård - OOF går imot utbygging av Jong/Bjørnegård, som er et stort og variert kulturlandskap. Området ligger for langt unna nærmeste knutepunkt og kan bli et viktig nærturområde for lokalbefolkningen. Ja til skånsom utbygging av Fossum - OOF går inn for en skånsom utbygging av Fossum, der viktige natur- og friluftlivskvaliteter sikres. Forutsetningen for en utbygging er at det etableres et velfungerende trafikk- og kollektivtransportsystem. Unikt naturmangfold - OOF støtter kommunens mål for grønnstrukturen, men foreslår at det føyes til et mål om å sikre kommunens unike naturmangfold. Sikring av grønnstruktur - OOF setter pris på at kommunen sikrer grønnstruktur. Samtidig er vi kritisk til at kommunestyret velger å gå inn for utbygging av grønn lunger i byggesonen, i strid med rådmannens forslag. Med det høye potensiale for boliger som planen legger fram (mellom og ), så burde det være mulig å styre unna de aller fleste grønne lunger i byggesonen. Grønnstrukturplan haster - OOF mener at det haster med en oppdatert grønnstrukturplan, særlig på bakgrunn av den høye veksten i boligbyggingen som denne planen legger opp til. Mer bruk av kvantitative mål - OOF legge særlig vekt på å få inn kvantitative mål i planen, som avstand til nærmeste turvei, park og lignende. Asker kommune har for eksempel en målsettingen om 250 meter til nærmeste turvei. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder - OOF anbefaler kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Bærum. Miljødirektoratet har utarbeidet en metodikk og Akershus fylkeskommune har midlene. Markagrensa - En av OOFs hovedoppgaver er å verne om Markagrensa. Planene for Steinbrudd på Steinskogen er vesentlig til skade for natur og friluftslivet og vi sier NEI. Gravplass ved Østervannveien vurdere vi til ikke å være til vesentlig skade for natur og friluftslivet. Her sier vi altså JA. 3

4 Samfunnsdelens strategier og mål Befolkningsvekst og tetthet Bærums befolkning er i dag på om lag innbyggere. De siste 10 åra har befolkningen, ifølge Akershus Fylkeskommune, økt med om lag 1,5 % (1500 innbyggere) per år. Dette er en relativt lav vekst sett i forhold til Oslo og andre Akershus- kommuner. Romerikskommunene, noen Follokommuner og Oslo hadde alle en vekst på mellom 2,2 og 3,6 % i denne perioden. Veksten i Bærum forventes å holde seg på tilsvarende nivå, slik at befolkningen vil kunne bli oppimot i 2030, ifølge kommuneplanens samfunnsdel (2013) Ifølge planen, er Bærum om lag like tettbygd som Oppegård og Skedsmo (0,7 boliger per dekar i byggesonen), mens Lørenskog er noe mer tettbygd og Oslo vesentlig mer (2,2 boliger per dekar). Hovedfokus i kommuneplanens samfunnsdel Hovedfokus i kommuneplanens samfunnsdel fra 2013 er: Å bidra til trygge oppvekstvilkår for barn og unge Å legge til rette for god folkehelse og gode levekår Å prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid Arealstrategiene Kommuneplanens arealdel tar utgangspunkt i arealstrategiene som ble vedtatt i samfunnsdelen høsten Her er noen av punktene OOF vil framheve: styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen. årlig boligbygging på ca. 600 boliger i perioden Utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum. Avtjerna legges inn som en langsiktig utbyggingsmulighet Styre den øvrige boligbyggingen til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer. For øvrig skal boligbyggingen i resten av kommunen begrenses. Utbygging i kollektivknutepunkter og sentre skal være arealeffektiv og konsentrert, og gjenbruk av allerede bebygde arealer i disse skal prioriteres. Gi senterområdene en variert funksjonssammensetning og bruke senterstrukturen bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres. 4

5 er Befolkningsveksten i Oslo og Akershus er høy og vil sannsynligvis fortsette å være høy de kommende år. OOF forventer at Bærum kommune tar sin del av denne veksten. Tall kan tyde på at Bærum kanskje har tatt en for liten del i den siste 10 års perioden. Samfunnsdelens vektlegging av trygge oppvekstvilkår for barn og unge, god folkehelse og gode levekår forplikter og støttes av OOF. For alle disse satsingsområdene er friluftsliv, fysisk aktivitet og bevaring av grønnstruktur, natur og rekreasjonsområder helt sentrale virkemidler, og det virker som kommunen i stor grad erkjenner dette. Momentene i arealstrategien kan OOF i stor grad slutte seg til og vi er særlig godt fornøyd med den vekt kommunen legger på å sikre natur, sammenhengen blågrønn struktur og Bærums grønne landskaper for å sikre befolkningen god og varierte bomiljøer med god muligheter for fysisk aktivitet, friluftsliv og rekreasjon i nærmiljøet. Bærum kommunes areal og utbyggingsstrategi Størst behov for leiligheter Med en befolkningsvekst på mellom og fram til 2030, så vil det være et behov for om lag 9000 boliger. I arealstrategien er dette målet, og det tilsvarer 600 nye boliger per år. I planen synliggjøres et potensiale på mellom og boliger. Formålet med å synligjøre et potensiale som er vesentlig større en behovet er, ifølge planen, at en da har et handlingsrom der en bedre kan styre og prioritere., Planen viser på en tydelig måte at Bærum har et overskudd på småhus/eneboliger og et underskudd på leiligheter. Undersøkelser viser at mange eldre helst ønsker å bo i leilighet, gjerne i nærheten av den villaen eller rekkehuset de har bodd i. Leiligheten må ligge i et urbant område med gangavstand til kultur-, handel- og servicetilbud. Ved å legge til rette for denne typen leiligheter vil en få den nødvendige sirkulasjon i boligmarkedet, slik at de yngre barnefamiliene får tilgang til et stort marked av småhus og eneboliger. Gitt befolkningsveksten støtter OOF et mål om 600 nye boliger per år og primært leiligheter i urbane strøk. Vi tror også det kan være fornuftig å synligjøre et høyre potensiale, slik at en kan prioritere og vurdere prosjektene opp mot hverandre og velge de som i tilstrekkelig grad tilfredsstiller de målene som kommunen nå skal vedta. Fortetting langs bane, kollektiv/knutepunkt Arealstrategiens kjerne er å "styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen." Denne målsettingen er helt i tråd med nasjonale målsettinger og Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus. Planen legger vekt på at kommunen ønsker mer styring med boligbyggingen, slik at en unngår ukontrollert utbygging i villa- områder, med lang avstand til kollektivknutepunktene. For å reduserer dette problemet foreslår planen en 5

6 bestemmelse som krever reguleringsplan for all utbygging i småhusområdene. I den nåværende planen er det ikke krav om reguleringsplan for småhus inntil 4 boenheter. Bidrar kommuneplanen til utvikling av gode bomiljøer i fortettingsområdene/sentrene? Ifølge planen vil fortettingen i gjennomsnitt kunne innebære 10 boliger per dekar, som tilsvarer blokkbebyggelse på noen etasjer. Videre er det antydet at den maksimale gangavstand fra ytterkant av fortettingsområdet til kollektivknutepunkt bør være 10 minutter. Videre står det at "utbygging i kollektivknutepunkter og sentre skal være arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer i disse prioriteres. I tillegg står det at sentrene skal være klart avgrenset mot omkringliggende bebyggelse, skal ha en variert funksjonssammensetning og skal brukes bevist ved lokalisering av kommunale tjenester. Flest mulig innbyggere skal ha god tilgjengelighet, det vil si gang eller sykkelavstand til minst et lokalsenter. I dag har kun 50 % av Bærums innbygger så kort avstand til et senter. Områder med dårlig senterdekning er ifølge planen Hosle- Grav- Jar, Gjettum- Løkeberg- Blommenholm, Lommedalen, Skui og Slependen/Tanum. For å sikre gode bomiljøer i fortettingsområdene foreslår planen følgende bestemmelser og retningslinjer: "Hensynssoner for felles planlegging" i 15 fortettingsområder. Formålet er en mer helhetlig planleggging, som sikrer at ulike utbyggere innenfor området må samarbeide om planutarbeidingen ( 33). Retningslinjer ( 33) for områderegulering, stiller diverse krav, blant annet at: o Gode gang- og sykkelforbindelser til nærmeste senter/knutepunkt/stasjon skal ivaretas. o Sammenhengende grønnstruktur skal ivaretas og styrkes. o Områdets særpreg, historiske trekk, viktige kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas. o Det skal utformes rekkefølgebestemmelser som ivaretar hensyn til kapasitet på offentlig tjenesteyting og teknisk infrastruktur. å benytte "Blågrønn faktor" for å sikre og heve kvaliteten på uterommene i fortettingsområdene (retningslinjer i 17) OOF støtter de nasjonale føringene for areal og transportplanlegging som anbefaler strategier for fortetting langs bane og kollektivknutepunkt, blant annet for redusere bilbruken og klima- utslippene. Helt avgjørende for OOF er det da at en samtidig makter å skape gode bomiljøer i fortettingsområdene. Gode bomiljøer må inneholde sammenhengende grønnstruktur, turveier, lekeplasser, idrettsarenaer og lignende i rimelig avstand til beboerne i disse fortettingsområdene. For barn og unge er det helt avgjørende at disse ligger i kort avstand til der de bor, dvs. maksimalt meter. OOF er derfor bekymret for om virkemidlene som foreslås i planen vil duge. Vi foreslår derfor at retningslinjene for områderegulering i 33 styrkes ved å bli en bestemmelse. Bruk av "Hensynssoner for felles planlegging" og "Blågrønn faktor" støtter OOF. 6

7 OOF støtter også målet om å prioritere allerede bebygde arealer framfor ubebygde arealer (friområder, grønnstruktur, LNF- områder). Dette kan være et viktig bidrag for å sikre tilstrekkelig med grønt areal i fortettingsområdene. Er valg av hovedutbyggingsretning og sentre fornuftig? I planen står det at rådmannen som hovedregel anbefaler utbygging i områder hvor det er samsvar mellom senteranalysen og private innspill. Som hovedutbyggingsretning er da valgt Fornebu, Sandvika og Fossum og kollektivknutepunkter og sentre langs eksisterende banetraseer. Avtjerna legges inn som en langsiktig utbyggingsmulighet. Fornebu skal kunne bidra med boliger (38 %), Sandvika med boliger (14 %), Fossum med boliger (11 %), Bekkestua med boliger (11 %), Haslum/Avløs med boliger (8 %), Kolsås med boljger (8%) og andre sentre/knutepunkt med boliger (10 %). Etter politisk behandling ble Haslum/Avløs- og Kolsås- potensialet redusert med om lag 1000 boliger på hvert sted, ved at kommunestyret vedtok å ta ut jordene på Avløs og Løken gård. Som en slags kompensasjon for dette ble 81 dekar på Jong/Bjørnegård lagt inn i planen, i tillegg til en del andre mindre områder. Av hovedområdene som nå er i planen markerer Fossum, Franzefoss og Jong/Bjørngård seg som områder som ligger for langt unna kollektivknutepunkt til å tilfredsstille kravene til "Samordnet transport og arealplanlegging." Ut fra de tallene som er oppgitt kan en litt grovt beregne utbyggingspotensialet langs de forskjellige banene, slik det er lagt fram i planen Fornebubanen: ca. 40 % ( boliger) Jernbanen: ca. 20 % (ca boliger) Kolsåsbanen: ca. 20 % (ca 3000 boliger) Østeråsbanen: ca 0 % Fossum: ca. 11 % ( boliger) Potensiale utenfor knutepunkt.: ca. 10 % (ca boliger) er Mye av potensialet ligger på Fornebu og det illustrer at det haster med å få Fornebubanen vedtatt og ferdigstilt. Lykkes en ikke her kan det bli krevende å nå utbyggingsmålene. Planen legger opp til at det langs jernbanen er et potensiale på om lag 3000 boliger, det aller meste i Sandvika. Langs den nylig opprustede Kolsåsbanen legges det opp til et tilsvarende antall boliger og en omfattende utbygging på Bekkestua, mens de 2 andre satsingsområdene, Haslum/Avløs og Kolsås ble redusert kraftig i den politiske behandlingen i høst. Hva politikerne tenker seg her kommer ikke fram av vedtakene. OOF anbefaler kommunen og avveie alle disse potensielle utbyggingsmulighetene og velge de som i størst grad sørger for at en når målene om en stor andel leiligheter i urbane områder. Med et så stort potensiale, bør en prioritere vekk forslag som truer grønne arealer som benyttes til friluftsliv og rekreasjon eller som inneholder viktige naturverdier. 7

8 Utbyggingsområder som OOF foreslår tatt ut av planen eller som bør korrigeres: Utbyggingsområdene ved Bekkestua Bekkestua er et av de viktigste fortettingsområdene i kommuneplanen. Her planlegges transformasjon og utbygging av både småhusbebyggelse, grøntområder og andre typer områder nye boliger ser en for seg her og det tilsvarer om lag nye innbyggere i dette området. 3 grønne eller delvis grønne områder planlegges helt eller delvis utbygd; Bekkestumyra, Gjønnes Gård og Gjønnes Stasjon. Skal målene om fortetting med høy bokvalitet oppfylles må en se helhetlig på hele Bekkestuaområdet og lage planer som sikrer sammenhengende grønnstrukturer, turveier og leke og idrettsarealer for barn og unge. OOFs forslag OOF foreslår derfor å utvide hensynssonen for felles planlegging til å omfatte alle utbyggingsområdene på Bekkestua, inkludert Gjønnes Gård og Gjønnes Stasjon. OOF er positive til Venstres og Naturvernforbundet i Bærums forslag om park/friområde for hele eller deler av Bekkestumyra. Det er særlig viktig å ta vare på den sørvestlige delen av området med viktig naturtype og natursti som benyttes av skoler og barnehager i nærområdet. OOF støtter også konsekvensutredningen for området der det påpekes at grønnstruktur må sikres og at Nadderudbekken bør gjenåpnes. Jong/Bjørnegård Jong/Bjørnegård er et 81 dekar stort og variert kulturlandskap, regulert til LNF. Området foreslås regulert til boligformål. Ifølge Asplan Viaks konsekvensutredning, så ligger dette området om lag 20 minutters gange fra Sandvika stasjon og tilfredsstiller dermed ikke fortettingsmålene, som tilsier 10 minutters gange til nærmeste kollektivknutepunkt som yttergrense for fortettingen. Verken rådmannen, Naturvernforbundet eller Venstre anbefaler planen. Både Venstre, Naturvernforbundet og konsekvensutredningen påpeker store verdier knyttet til både naturmangfold og kulturlandskap. Det vises også til den vedtatte Kulturvernplan for Bærum. Venstre påpeker feilinformering i planen. Jorda ligger ikke brakk, den brukes av en ung bonde til kjøttproduksjon av en verdifull kjøttferase. OOF støtter både rådmannen og disse organisasjonen i deres avvisning av forslaget. Vi vil til slutt påpeke at dette området vil kunne være et viktig rekreasjonsområde for de nye planlagte boligområdene i Sandvika, på Hamang og Franzefoss. Gjettum Gård Planen foreslår å bygge ut deler av Gjettum Gård, ca 6 daa til boligformål. Området ligger nær Gjettum stasjon og tilfredsstiller areal og transportkravene. Kommunens konsekvensutredning trekker fram at området er et viktig kulturlandskap og Naturvernforbundet skriver blant annet at "området er et viktig landskapsdrag i et ellers 8

9 tettbygd villaområde. Landskapsdraget strekker seg fra Gjettumområdet og videre til den grønne åsen opp mot Kolsåstoppen." OOFs forslag OOF støtter både konsekvensutredningen, rådmannen og Naturvernforbundet i avvisningen av dette forslaget. Det er planlagt en større utbygging vest for dette området. Da blir det viktig å ta vare på grønne lunger i nærområdet. Mindre grønne utbyggingsområder i "bilbaserte" strøk Etter politisk behandling av kommuneplanen i høst kom en del mindre utbyggingsområder med i planen. Felles for disse er at de i stor grad legger beslag på grønne arealer som skog og kulturlandskaper og at alle vil være bilbaserte. OOFs forslag OOF anbefaler derfor kommunen å ta alle disse områdene ut av planen. Øverland (19) 38 dekar dyrka mark ved Øverland foreslås omregulert til boligområde med småhusbebyggelse. OOF støtter både rådmannen og Naturvernforbundet i Bærums anbefalinger om å droppe dette forslaget. Naturvernforbundet påpeker at dette er en del av et viktig kulturlandskap med betydelige kulturminner. Prestveien 4-6 6,5 dekar grønn lunge langs Øverlandselva med viktig naturmangfold, ifølge konsekvensutredningen. Området er i dag regulert som friområde og er en del av et sammenhengende grøntdrag fra Marka og ned til sjøen. OOF støtter både rådmannen og Naturvernforbundets avvisning av forslaget. Bjerkoddveien Dette er en liten grønn lunge med rikt naturmangfold mellom Sandvika og Slependen. OOF støtter både rådmannens og Naturvernforbundets avvisning av dette forslaget. Grorud gård En 9 dekar skogteig i kulturlandskapet i Lommedalen. Med et relativt stort utbyggingspotensiale og primært et behov for leiligheter i urbane strøk, så støtter OOF rådmannens avvisning av dette forslaget. Frogner/Berghoff 15 dekar LNF- område foreslås omregulert til boligområde. Området ligger langt fra nærmeste stasjon, og vil være i strid med målene knyttet til samordnet areal og transportplanlegging. Forslaget innebærer en nedbygging av dyrka mark og et rikt kulturlandskap. OOF går derfor mot dette forslaget på lik linje med rådmannen og Naturvernforbundet. 9

10 Fossum Fossum har vært brukt til industri og næring i lang tid og ble regulert til boligformål i forrige kommuneplan. Det er utarbeidet et planprogram for utbyggingen og en områdeplan forventes i Det planlegges boliger på Fossum. Utbyggingen er en av de største i kommunen og vil være et vesentlig bidrag for å nå målene om 9000 nye boliger innen OOF har engasjert seg i denne utbyggingssaken og hadde i høst befaring av området, der utbygger og naturverninteressene i kommunene deltok (Naturvernforbundet i Bærum, Bærum Natur og Friluftsråd og Lysakerelvas Venner). Mange er kritiske til utbyggingen og argumentene er som følger: Planene strider mot kommunens mål om at utbygging skal skje i sentre og knutepunkt, samtidig som det skal være en restriktiv utbyggingspolitikk utenfor sentre og knutepunkt. Andre områder bør derfor prioriteres, sett ut ifra målsetting om bilbruk. Kollektivløsning med matebuss til Eiksmarka T- banestasjon vil ikke fungere folk vil bruke bil uansett Trafikksituasjonen vil bli vanskelig og utfordringene rundt Røakrysset og kryssløsning mellom Griniveien og Fossumveien må være løst før utbygging settes i gang. Det må derfor stilles rekkefølgekrav. Smijordet må bevares av hensyn til jordvernet Området er et prioriterte kulturmiljø i kommunen med et rikt biologisk mangfold, og det er viktig å ta vare på kulturlandskapet rundt Bogstadvannet. Området bør legges innenfor Markagrensa og tilbakeføres til LNF- område. OOF er ikke uenig i en del av denne kritikken og vi vil være kritiske når områdereguleringsplanen legges fram. Vi vil da være spesielt opptatt av natur- og friluftsinteressene. Vårt standpunkt nå er at vi kan akseptere en utbygging som ivaretar disse interessen på en god måte. Området er allerede i stor grad utbygd, og vi ser det ikke som realistisk å tilbakeføre det til LNF- området, slik noen krever. For natur- og friluftslivet, kan en utbygging medføre forbedringer i form av turveier og grøntområder gjennom området og langs Bogstadvannet/Lysakerelva. Den viktigste kritikken mot utbyggingen er at den strider mot kommunens strategi om utbygging ved sentre og knutepunkt. Det blir derfor en svært viktig forutsetning at kommunen greier å sannsynliggjøre gode løsninger på både trafikkforhold og kollektivløsninger. OOFs konklusjon er derfor: å ikke gå inn for regulering til boligformål og utbygging, vil høyst sannsynlig føre til at området forblir et industri/næringsområde. Vi går i stedet inn for en skånsom utbygging der viktige natur- og miljøkvaliteter sikres. Forutsetningene for utbygging er at det etableres et velfungerende trafikk- og kollektivtransportsystem. OOF forbeholder seg retten til å skifte mening om dette spørsmålet, om reguleringsplanen ikke er i tråd med de krav og forutsetninger vi har satt. 10

11 Klima, miljø, kollektiv, sykkel og gange Ifølge planen forholder Bærum kommune seg til de nasjonale mål om at veksten i trafikken skal tas kollektivt og med gange og sykling. Planen viser til kunnskap om at bilreiser reduseres til det halve i områder med god kollektivdekning i forhold til områder med lav kollektivdekning. I planen framkommer følgende målsettinger: at nye boliger og arbeidsplasser lokaliseres i områder med god kollektivdekning. at nye utbyggingsområder skal ha et godt kollektivtilbud, som ny metro til Fornbu og fullføring av Kolsåsbanen. Restriktiv holdning til utbygging i bilbaserte strøk (villaområdene). Det påpekes at to foreslåtte utbyggingsområder har dårlig kollektivdekning i dag: Franzefoss og Fossum. Disse utfordringene må derfor løses før evt. utbygging: Fossum med matebusser og Franzefoss med T- bane Kolsås Sandvika. Bedre framkommelighet for buss Restriktiv parkeringsnormer i utbyggingsområder færre parkeringsplasser i områder med god kollektivdekning. Bedre sykkelveier traseer fra sykkelstrategien lagt inn i kommuneplanen. OOF kommentar OOF støtter i hovedtrekk areal- og transportstrategiene. Alle nye utbyggingsområder skal tilby et godt kollektivsystem fra dag en. OOF støtter kollektivutbyggingsplanene, inkludert forlengelse av banene til Gjønnes (Østeråsbanen), Rykkin/Bærums verk (Kolsåsbanen) og Sandvika Kolsås- banen. OOF støtter også etablering av et godt sykkelnettverk og turvei/gangnettverk og vi er positive til restriktive parkeringsnormer. Her anbefales å sjekke kommuneplanen til sykkelkommunen Skedsmo, som gjør et godt arbeid på dette området. Grønnstruktur Hovedmål Kommunens hovedmål for grønnstruktur er: å sikre friområdene å sikre en sammenhengende blågrønn struktur i strandsonen og mellom marka og fjorden å bevare det særpregede grønne landskapet og et variert bomiljø i Bærum å sikre nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv å prioritere tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet 11

12 er OOF støtter alle disse hovedmålene og i tillegg støtter vi Arbeiderpartiets forslag om å tilføye et mål om å sikre blågrønne områder langs vann og vassdrag. Ut over disse målsettingene vil vi anbefale Bærum kommune, som en av landets mest mangfoldige når det gjelder naturtyper og artsmangfold, å ha som hovedmål å sikre kommunens unike naturmangfold. Sikring av grønnstruktur/friområder Kommunen har gått grundig gjennom innspillene fra Naturvernforbundet i Bærum og vellene i kommunen til sikring av grønnstruktur/friområder. Mange av innspillene er allerede sikret eller foreslås sikret i denne planen. Følgende typer områder er ivaretatt på forskjellige måter i kommuneplanen: 9 LNF områder inkludert Avløs gård og Løken gård forblir LNF- områder 6 lekeplasser og friområder som ofte er avsatt til boligformål er omdisponert til grønnstruktur 4 mindre områder sikres delvis som grønnstruktur Privateeide grønne lunger, der ekspropriasjon kan være aktuelt, ønsker kommunen å vente med til revisjon av grønnstrukturplanen. I tillegg foreslår planen i overkant av 20 nye områder til grønnstruktur. De fleste av disse er beskjedne i størrelse og de viktigste er: smale striper langs kysten i Holtekilen og på Snarøya bidrar til framtidig sammenhengende kyststi. en viktig naturtype (rik edellauvskog) på Gyssestad Gjønnesjordet reguleres delvis til grønnstruktur Samtidig foreslår kommunestyret, under 1. gangs politisk behandling av rådmannens høringsutkast, utbygging av flere grønne lunger i kommunen. Det gjelder blant annet følgende områder: Jong/Bjørnegård (81 daa), Frogner/Berghoff (15 daa), Grorud gård (9 daa), Presteveien ved Øverlandselva (6,5 daa), Gjettum gård (6 daa), Bjerkoddveien (3,2 daa) og Bekkstumyra. OOF setter pris på at områder får status som grønnstruktur, særlig viktig er det å sikre strandsonen og en framtidig kyststi. Vi vil også rose kommunen for at de har vurdert innspillene fra vellene og Naturvernforbundet på en grundig måte. Samtidig registrer vi at kommunestyret velger å gå inn for utbygging av viktige grønnstruktur i byggesonen, i strid med rådmannens forslag. OOF ber kommunen om å nedprioritere utbygging av grønne lunger i byggesonen. Særlig i fortettingsområdene blir det viktig å ta vare på disse. Med det høye potensiale for boliger som planen legger fram (mellom og ), så burde det være mulig å styre unna de aller fleste grønne lunger i byggesonen. Dette blir viktig, særlig om en ønsker å sikre befolkningen i de nye fortettingsområdene et godt bo- og nærmiljø. 12

13 Hensynssoner for å sikre grønnstruktur Kommunen bruker aktivt hensynssoner for å sikre grønnstrukturen. I fortettingsområder er det angitt hensynssoner for felles planlegging med retningslinjer som blant annet skal sikre sammenhengende grønnstruktur, kulturmiljøer og gang- og sykkelveier. Det er også egne hensynssoner med retningslinjer for grønnstruktur, viltmiljø, landskap og kulturmiljø. OOF slutter seg til Naturvernforbundets konklusjon: Samlet synes dette å gi god ivaretakelse av Bærums grønne og blågrønne arealer. Sammenlignet med tidligere kommuneplaner er dette plandokumentet et stort fremskritt. Grønnstrukturplan Planen antyder at det er aktuelt å utarbeide en ny og oppdatert "Grønnstrukturplan" om ikke alt for mange år. Følgende momenter trekkes fram som viktige i en slik plan: Grønnstruktur nær knutepunktene Innbyggernes tilgjengelighet til grønnstruktur og gangveier avstandsberegninger Naturtyper biologisk mangfold Lekeplasser og parker behovsbeskrivelser Medvirkning barnetråkk og lignende OOF mener at det haster med en oppdatert grønnstrukturplan, særlig på bakgrunn av den høye veksten i boligbyggingen som denne planen legger opp til. Vi er enige i prioriteringene ovenfor, men vil særlig legge vekt på å få inn kvantitative mål som avstand til nærmeste turvei, park og lignende eller antall kvadratmeter fotball- løkke, lekeplass per innbygger osv. Her bør Bærum se til nabokommunene som Oslo og Asker, som har slike kvantitative parametere i sine planer. Den norske Turistforening har for eksempel en målsetting om at det ikke skal være lengre enn 500 meter til nærmeste turvei og i Asker kommune er målsettingen 250 meter. Miljøverndepartementet skriver i sin strategi for friluftsliv for følgende: Det er en ambisjon at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder I arealplanens kapittel om idrett, friluftsliv og rekreasjon påpekes at det kan være behov for å verdsette friluftslivs og rekreasjonsverdien for ulike områder, ettersom det ikke er et eget formål for rekreasjon/friluftsliv. Planen antyder at et slikt arbeid kan gjøres i forbindelse med revisjon av grønnstrukturplanen. 13

14 OOFs vurdring OOF anbefaler kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Bærum. Miljødirektoratet har utarbeidet en metodikk som har vært prøvd ut i deler av landet og som direktoratet nå lanserer bredt for hele landet. Akershus fylkeskommune disponerer midler og det er bare å kontakte dem. Tilrettelegging i grønnstrukturen For å kunne tilrettelegge for ulike aktiviteter i grønnstrukturen foreslås følgende bestemmelse til arealformålet "grønnstruktur" i 29.1: Tiltak for å fremme friluftsliv, turveier og områder for rekreasjon og lek kan tillates. OOF støtter dette forslaget. Strandsonen Planen inneholder flere positive elementer i forhold strandsonen: skjerpet byggegrense mot sjø 30 meter eller strengere, om reguleringsplanen tilsier det omregulering fra byggesone til grønnstruktur (Holtekilen) hensynssoner i byggesonen langs sjøen (Snarøya) OOF vurdering Dette er et positive tiltak som vil øke framkommeligheten og tilgjengeligheten i strandsonen. Vi støtter Naturvernforbundets forslag om en Kommunedelplan for bruk og vern i kystsonen. Turveier Hovedturveier er vist på arealplankartet og tilsvarer Bærum kommunes turveikart fra Det er foreslått noen tiltak her: nye retningslinjer for turdrag ( 11.3) der det anbefales minimum 30 meters bredde. sikring av areal for tursti ved å inngå avtaler med grunneiere eller regulere (eksempler på dette er forbindelsen Strandparken- Ballerud, Kyststien og områder på Bryn.) OOF støtter opp om tiltakene for bedre turveinett. Vi anbefaler kommunen, i arbeidet med en grønnstrukturplan, om å etablere noen klare kvantitative målsettinger, for eksempel om hvor langt Bærumsbeboerne skal ha til nærmeste turvei og blågrønne område. Folk trenger også attraktive mål for sin tur, som kan motivere for turgåing. Det kan være et variert og mangfoldig naturområde, en lyssatt turvei i mørke kvelder, et hyggelig serveringsted, lekeplasser og fotballøkker for barna osv. 14

15 Vassdrag Det er utarbeidet kommunedelplaner for de 2 hovedvassdragene, Sandviksvassdraget og Lysakerelva/Sørkedalselva, der både naturmangfold og friluftsliv er behandlet. En hovedutfordring er vannkvaliteten som er dårlig i hele eller deler av vassdragene. Størst er utfordringene i Isielva nedfor Bjørum, Dælibekken, Sandvikselva og Nadderudbekken. Kun i Lomma, Lysakerelva og Øverlandselva er tilstanden god. Vannforskriften forplikter Bærum kommune å oppnå god tilstand (2) i alle vassdragene. Planen vektlegger fordelene ved å gjennåpne bekker og elver, blant annet større kapasitet ved flom og mer liv til landskap og natur. I kommuneplanens bestemmelser, 11.4, står det derfor at bekkelukking skal unngås. Det er en byggeforbudssone i varierende bredder (10-30 meter) og en 10 meter bred vegetasjonssoner langs kantene for biologisk mangfold, friluftsliv og flomvern. OOF vurderinger OOF støtte kommuneplanen på alle disse punktene. Kulturlandskapet I planen har kommunen formulert følgende mål: Jordbrukslandskapets betydning: matproduksjon, nærfriluftsområde (særlig vinter), et åpent kulturlandskap med sterke visuelle kvaliteter, biologisk mangfold Kommunen bør fokusere på utbygging av de lavproduktive arealene Primært bør utbygging skje på arealer som allerede er tatt i bruk til utbyggingsformål I planen foreslås det å omdisponert om lag 166 dekar dyrket landbruksjord. I det opprinnelige forslaget fra rådmannen lå det inne om lag 200 dekar mer, men i 1. gangsbehandlingen vedtok kommunestyret å ta jordene på Avløs gård og Løken gård ut av planen. De største jordbruksarealene som foreslås utbygd i planen er da Jong/Bjørnegård (70 dekar) og Ballerud gård (66 dekar) + noen mindre arealer. OOF er enig i kommunens vektlegging av kulturlandskapet og jordbruksarealene, særlig betydningen for friluftslivet, naturopplevelsen, rekreasjon, naturmangfoldet og kulturmiljøet. OOF går derfor mot utbygging av Jong/Bjørngård (se lengre oppe). Ballerud går er bare delvis regulert og i bruk som dykket mark, og her har vi i mindre grad motforestillinger mot en utbygging. Bevaring av naturmangfoldet I planen endres 11.1 Naturmangfold fra en retningslinje til en bestemmelse: Områder registrert som viktige naturtyper i Bærum kommunes kartdatabase skal ivaretas. Ved nye tiltak skal forholdet til viktige naturtyper vurderes. Planen slår samtidig fast at viktige naturtyper ikke blir avsatt som grønnstruktur, blant annet fordi grønnstruktur fortrinnsvis skal være allment tilgjengelig. 15

16 OOF vurdering OOF er positiv til at denne paragrafen skjerpes ved å bli en bestemmelse. Det er mer forpliktende. Samtidig ber vi kommunen vurdere Naturvernforbundets innspill om å gå et skritt videre å sikre disse verdifulle områdene en enda sterkere beskyttelse. Blågrønn faktor og kartlegging av stille- områder og luftforurensing I fortettingsområdene kan bruk av blågrønn faktor være med å bidra til å styrke grønnstruktur, naturverdier og bruk av vann som miljøelement. Den er knyttet til retningslinjene i 17 i bestemmelsene. I planen legge det opp til kartlegging av stilleområder og luftforurensing. Det er knyttet bestemmelser til dette. OOF er positiv til bestemmelsen knyttet til bruk av blågrønn faktor og kartlegging av stille- områder og luftforurensing. Marka To utbyggingsforslag berører Marka og det foreslås endringer av Markagrensa. Markagrensa er sikret direkte i loven, og det er en mulighet for å justere grensene, ifølge 2 i loven. I håndbok for Marka, utgitt av Oslo og Omland Friluftsråd, går to av Norges dyktigste jurister på området gjennom Markaloven og forklarer og tolker den i henhold til hva lovgiverne har tenkt. Grovt sett kan en si at grensejusteringer kan skje dersom friluftsliv, natur- eller kulturverdier ikke blir vesentlig skadelidende. I tillegg skal en unngå at Marka utsettes for mange mindre grensejusteringer som samlet eller over tid vil kunne utgjøre et betydelig inngrep i Marka. Steinbrudd på Steinskogen Dette er en utvidelse av eksisterende steinbrudd. Utvidelsen begrunnes med stort behov for stein/pukk til utbygginger i Oslo/Akershus, og vil også kunne bidra til stabil drift på dagens nivå i ca. 80 år. Konsekvensene av forslaget er: utvidelse nordøstover innenfor Markagrensa berører ikke skiløyper og turstier direkte, men kommer svært nær arealet er ca. 1 km langt og 200 til 400 meter bredt ingen kjente verdifulle naturtyper, men det forutsettes kartlegging av biologiske mangfold i området landskapsmessig er tiltaket uheldig aktivitetetn medfører tungtrafikk er En av OOFs hovedoppgaver er å verne om Markagrensa. Samtidig er vi også innforstått med at grensen kan justeres dersom friluftsliv, natur- eller kulturverdier ikke blir vesentlig skadelidende. 16

17 I dette tilfellet mener vi at tiltaket er stort, kanskje om lag 300 dekar stort. Naturen vil bli totalt ødelagt og skadene er irreversible. Også friluftslivet blir skadelidende ved at tiltaket ligger nær eksisterende skiløyper og merket tursti. Konklusjonen er derfor at tiltaket vil være i strid med Markaloven og ikke kan anbefales. Gravplass ved Østernvannveien Området som foreslås til gravplass er på om lag 120 dekar og ligger ved Østernvannveien. Området er skogsmark og ifølge planen vil friluftslivsinteressene i liten grad berøres. I henhold til kommunens miljøatlas og Naturbase er det ingen registrerte viktige naturtyper eller rødlistearter i området. Ifølge kommunens konsekvensutredningen må biologisk mangfold registreres. Gravplassens parkeringsplass kan også benyttes som utfartsparkering for turfolk som skal inn i Marka. En endring av Markagrensa er alltid en krevende sak for OOF. Området vil endre karakter fra et mindre bearbeidet naturområde til et parkaktig område. Men inngrepet er i ikke helt irreversibelt, og kommer etter hva vi kan se i begrenset grad i konflikt med friluftslivet. Men, området er relativt stort (120 dekar). Naturvernforbundet i Bærum støtter tiltaket. Etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved tiltak mener OOF at gravplassen ikke skader friluftsliv, natur- eller kulturverdier vesentlig. Vi kan derfor godta tiltaket. Betingelsen ar at det utføres biologiske registreringer og at disse ikke påviser vesentlige naturverdier. Vennlig hilsen Tom Fremstad Generalsekretær i Oslo og Omland Friluftsråd Godkjent og elektronisk ekspedert. Johan Hval Rådgiver i Oslo og Omland Friluftsråd 17