Kommuneplanens arealdel for perioden

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel for perioden Denne saken ligger nå ute til åpen høring med høringsfrist 15. desember Arealstrategi Planen bygger på den arealstrategi som kommunestyret vedtok Arealstrategien er en grov, langsiktig og overordnet plan, som legger prinsippene for kommuneplanens arealdel. Hovedpunktene i arealstrategien er følgende: 1. Kommunen skal styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen. 2. Kommuneplanen dimensjoneres for en årlig boligbygging på ca. 600 boliger over perioden. Økt måltall for antall boliger i Sandvika fastsettes når fremtidig områderegulering er vedtatt. 3. Utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum. Avtjerna legges inn som en langsiktig utbyggingsmulighet 4. Styre den øvrige boligbyggingen til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer. Det skal legges inn konsekvensene av at Kolsåsbanen kan bli forlenget til Rykkinn og Bærums Verk. Kommuneplanen skal vise klar avgrensning mellom senterområder med høyere utnyttelse og omkringliggende bebyggelse. 5. For øvrig skal boligbyggingen i resten av kommunen begrenses. Det skal føres en restriktiv utbyggingspolitikk i områder med småhus og rekkehus for å opprettholde strøkenes karakter.

2 Lokalisere, bygge ut og tilpasse kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur etter utbyggingsnivå og utbyggingsretninger. Utbygging må avpasses etter kapasitet på skoler, barnehager, eldreinstitusjoner, veier, kollektivtrafikk mv. Rekkefølgebestemmelser skal være styrende ved utbygginger. Kaos. Veinettet holder ikke mål i forhold til på-tvers-trafikken i Bærum. (Foto:Erik Sennesvik) 7. Påse at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer i disse prioriteres. 8. Videreutvikle og utnytte eksisterende større næringsområder og utvalgte arealer langs ny E18 til næringsformål. 9. Gi senterområdene en variert funksjonssammensetning og bruke senterstrukturen bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester

3 Bærum byr på naturopplevelser like utenfor stuedøren. Dette er en kvalitet i Bærum kommune. Her Eineåsen vest i Bærum. (Foto: Erik Sennesvik) 10. Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres. 11. Arealstrategien legges til grunn for det videre arbeid med kommuneplanens arealdel. Arealplanen Arealplan er en del kommuneplanen. Arealplanen skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruken i kommunen. Videre skal arealdelen av kommuneplanen vise hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Arealplanen rulleres vanligvis hvert 4. år. Arealplan er en oversiktsplan over hele kommunens område, mens reguleringsplan ofte er en mer detaljert plan over mindre områder. Arealplanen er en konkretisering av den vedtatte strategi som gir klare føringer hvordan man ønsker at Bærum skal utvikle seg i årene fremover. Planperioden omfatter de kommende 15 år, men en så omfattende plan vil få betydning for utviklingen utover planperioden. Alle som bor i Bærum vil bli berørt, men noen vil bli mer berørt enn andre.

4 Planen innholder overordnede føringer som beskriver ønsket utvikling fremover på viktige områder i samfunnet, men også konkrete tiltak for avgrensede områder i kommunen. Mange velforeninger vil finne konkrete elementer i planen som gjelder deres eget velområde eller så nært at det vil få direkte betydning for beboerne i vellet. Plutselig er gravemaskinene på plass. Da er det for seint. (Foto: Erik Sennesvik) Bærum Velforbund mener dette er en viktig sak som det er naturlig at velforeningene engasjerer seg i. Den lokalkunnskap som velforeningene besitter bør komme frem i høringsuttalelser til planen. Vi oppfordrer derfor alle velforeninger til å benytte seg av denne mulighet til å påvirke utviklingen fremover i et litt lengre tidsperspektiv for sitt område og hele kommunen. I tilknytning til denne saken er det lagt ut følgende dokumenter: - Planforslag til 1. gangs behandling - Endringer i høringsgrunnlaget etter politisk 1. gangs behandling - Planforslaget i korte trekk - Bestemmelser og retningslinjer - Planbeskrivelse høringsutkast - Konsekvensvurdering av innspill - Supplerende konsekvensvurdering av innspill - Plankart Samlet saksmengde utgjør ca 300 sider og det gjør det krevende og tar mye tid å gjøre seg kjent med innholdet i alle saksdokumenter. Noen dokumenter er mer sentrale enn andre og

5 vi vil i det påfølgende gi en kort beskrivelse av innholdet i de dokumenter hvor man kan finne omtale av planer/tiltak som er av særlig interesse for velforeningene. Planforslaget i korte trekk. Dette dokumentet er et sammendrag over hovedelementene i arealplanen og gir en god fremstilling av de overordnede mål og tiltak. Dokumentet er på 7 sider innholder tilstrekkelig informasjon til å kommentere de overordnede mål og tiltak i planen. Arealstrategien som allerede er vedtatt, gir i stor grad uttrykk for de overordnede mål i planen. Vi anbefaler at man ikke vektlegger eventuelt uenighet med den vedtatte arealstrategi, men heller påpeker eventuelle avvik i forhold til strategien i arealplanen. Ny Kolsåsbane. Men hva med fortetting og utbygging rund kollektivknutepunkter? (Foto: Erik Sennesvik) Planbeskrivelse høringsutkast Dette dokumentet er hoveddokumentet og gir en utførlig beskrivelse av alle forhold som planen omhandler. Vi vil særlig fremheve følgende hovedkapitler: Boligbygging Her finner man angitt hvilke konkrete områder som anbefales som fortettingsområder for boliger. Man finner planer for utviklingen for følgende steder:

6 Bekkestua, Haslum/Avløs, Høvik, Stabekk, Lysaker, Østerås/Eiksmarka, Hosle, Gjettum, Kolsås, Bærums Verk, Jar og Slependen. Senterutvikling, næring og varehandel Kapittelet beskriver en ny senterstruktur hvor man planlegger følgende: By-struktur: Sandvika og Lysaker Områdesenter-struktur: Bekkestua, Fornebu, Kolsås Lokalsenter-struktur: Bærums Verk, Rykkinn, Stabekk, Eiksmarka, Høvik, Østerås senter, Vøyenenga, Haslum, Fossum Knutepunkt/stasjon: Gjettum, Jar, Slependen, Østerås (T bane) Samferdsel Kapittelet innholder en beskrivelse av dagens trafikksituasjon og trafikkutviklingen generelt samt for utviklingsområdene: Fornebu, Sandvika, Fossum, Bekkestua, Haslum/Avløs og Kolsås Grønnstruktur Kapittelet omtaler planer og tiltak for å bevare Bærums grønne preg. For mange er dette av største viktighet og derfor er det naturlig at velforeningene kommenterer dette tema i sine høringsuttalelser. Her omtales flere konkrete områder som: Holtekilen, Snarøya, Gyssestad, Gjønesjordet. Det er gjengitt et innspill fra Naturvernforbundet som innholder mange konkrete områder som man mener bør sikres. Vi anbefaler velforeningen å se nærmere på dette punktet i dokumentet og kommentere de områder som ligger i eget velområde. Både turveier og elver er omtalt. Disse berører mange velforeninger. Endringer i høringsgrunnlaget etter politisk 1. gangs behandling Dette dokumentet beskriver de endringer som kommunestyret har vedtatt i forhold til den opprinnelige planen fra rådmannen. Det viktigste i denne forbindelse er at Avløs gård og Løken gård er tatt ut av høringsplanen. Dette var politisk uenighet om dette vedtaket. For øvrig er det en del mindre endringer som går klar frem av dokumentet og hvor det er lett for de som måtte ønske det å kommentere disse i høringsuttalelsene.

7 Slik så det ut på Rykkinn før utbyggingen på 70-tallet. I dette området er det i dag boligblokker og rekkehus. (Foto: Bærums-samlingen) Konsekvensvurdering av innspill Dette dokumentet innholder en metodisk beskrivelse av mange konkrete innspill som er innsendt fra tiltakshavere. Her vil mange velforeninger finne innspill som ligger direkte innenfor eget velområde. Noen velforeninger er kanskje blitt gjort kjent med de saker som gjelder eget velområde. Dokumentet er utarbeidet av Asplan Viak og er svært oversiktlig, hvor hvert innspill er beskrevet på en skjematisk måte med kartillustrasjon. Dette gjør det lett å finne fram til de innspill/områder som er aktuelle for den enkelte velforening å kommentere i en høringsuttalelse. Supplerende konsekvensvurdering av innspill Dette dokumentet er utformet som forannevnte og omhandler tilsvarende innspill, men fra andre tiltakshavere. På samme måte finner man lett frem til de innspill/områder som er aktuelle for den enkelte velforening.