Kommuneplanen Samfunnsdelen med arealstrategi
|
|
- Jon Nordli
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommuneplanen Samfunnsdelen med arealstrategi BÆRUM KOMMUNE
2 INNHOLD 1. INNLEDNING OM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR FOLKEHELSE OG LEVEKÅR UTVIKLINGSKOMMUNEN AREALSTRATEGIER
3 1. Innledning Kommuneplanen er kommunens langsiktige overordnede plan. Planen har en tidshorisont frem til I dette dokumentet presenterer vi kommuneplanens samfunnsdel inkludert arealstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder langsiktige mål, og strategier for å nå disse. De tiltakene vi skal gjennomføre i tråd med strategiene, innarbeider vi i kommunens årlige handlingsprogram. Plan- og bygningsloven sier at: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Vedtatt planstrategi og planprogram innebærer at vi belyser noen få temaer i kommuneplanens samfunnsdel. Øvrige temaer, bl.a. kommunens tjenester legges det langsiktige/strategiske planer for i meldinger eller kommunedelplaner. Disse er vist i planoversikten i planstrategien. Samfunnsdelen omfatter følgende temaer: Barn og unges oppvekstvilkår (sammen for barn og unge) Folkehelse og levekår Utviklingskommunen Kommuneplanens samfunnsdel inkluderer arealstrategier, som er noen prinsipper for arealbruk. Arealdelen utarbeides etter at samfunnsdelen med arealstrategi er vedtatt. Med utgangspunkt i arealstrategien skal vi i arealdelen konkretisere disponeringen av arealer som ivaretar behov/hensyn for å følge opp samfunnsdelen, kommunedelplaner og kommunens øvrige strategiske meldinger. Konkrete arealdisponeringer vil vi ikke ta stilling til før arbeidet med kommuneplanens arealdel starter. Utfordringsdokumentet er en samling av utredninger som er bestilt i planprogrammet. Dokumentet inneholder en del fakta, noen vurderinger og en del spørsmål. Utfordringsdokumentet gir omfattende bakgrunnsinformasjon og er et vedlegg til planen. 3
4 Om kommuneplanens samfunnsdel Bærum kommune vokser. Med innbyggere er Bærum Norges 5. største kommune. Innbyggertallet har steget med de siste 17 år, og prognosene viser at innbyggertallet kan øke med ytterligere de kommende 17 årene. Innbyggertall historisk og prognose Historisk befolkningsvekst - Bærum Prognose middels vekst (600 boliger pr. år) Selv om alle prognoser viser sterk vekst, er det ikke gitt at det blir slik. Veksten er i sterk grad innvandrerdrevet. Både nasjonale og internasjonale forhold kan endre dette bildet. Bare for 10 år siden hadde vi nedgang i befolkningen fra ett år til et annet, og under kommuneplanarbeidet i 1990 ba regionale myndigheter Bærum gjøre tiltak for å bremse boligveksten. Figuren under viser at historisk årlig vekst har variert mye. Prognosen viser på en annen side en jevn utvikling, noe som antakelig er usannsynlig med utgangspunkt i historisk befolkningsutvikling. Årlig prosentvis befolkingsvekst Vekst 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % I innbyggertall er Bærum den nest største kommunen i Oslo-regionen. Mye tyder på at innbyggertallet i absolutte tall i Bærum vil vokse mer enn i noen annen kommune i Oslo-regionen, med unntak av Oslo. Innenfor byggesonen er det i Bærum cirka 0,7 boenheter pr. dekar. Til sammenligning er det i Oslo cirka 2,1 boliger pr. dekar i byggesonen. Tilsvarende tall for Lørenskog, Skedsmo og Oppegård er hhv ca 1,0, 0,7 og 0,7 boliger pr. dekar i byggesonen. 4
5 Bærum er viktig i regional sammenheng. I 2013 feirer Sandvika 10-årsjubileum som by. Sandvika er en ung by, med store utviklingsmuligheter. Innbyggertallet i Bærum vil fortsatt vokse og det blir stadig viktigere å styre hvor veksten skal komme. Miljømessig, både globalt og lokalt, er det viktig at nye boliger i hovedsak etableres i nærheten av kollektivknutepunkter. Å håndtere vekst i kollektivknutepunkter forutsetter høy tetthet/utnyttelse av arealer nært (noen) kollektivknutepunkter. Samtidig kan vi skjerme store deler av byggesonen for ytterligere fortetting. Dette er vist i Arealstrategien. Barn og unges oppvekstsvilkår har vært et satsingsområde siden forrige kommuneplan. Denne satsingen viderefører vi i denne kommuneplanen. Bærum er en god kommune å bo i. Flere undersøkelser viser dette. Også målt med levekårsindikatorer kommer Bærum godt ut. Et godt gjennomsnitt hjelper lite for de som har det vanskelig. Kommunen skal legge til rette for gode levekår, både ved at det er lett å gjøre gode valg, men også ved å ha en aktiv rolle overfor utsatte grupper og enkeltindivider. Mål og strategier for å sikre gode levekår er vist i temaet Folkehelse og levekår. Bærum kommune har mange/store ressurser. Omlegging av inntektssystemet har gitt kommunen mindre økonomisk handlingsrom. Samtidig er Bærum som samfunn mer ressurssterkt enn noensinne. For å utvikle Bærum som samfunn og kommunens tjenester, må vi bli flinkere til å ta i bruk samfunnets ressurser. Det er dette temaet Utviklingskommunen handler om. Kommuneplanen er et styringsdokument. Når den er vedtatt, vil planen gi retning på de endringer som skal gjøres innenfor planens temaer. Vi vil er en målformulering. Vi skal er strategier for å nå målene. Vi er kommunen. Kommunen må samarbeide med mange aktører i samfunnet for å realisere mål og strategier. 5
6 3. Barn og unges oppvekstvilkår Vi har gode oppvekstvilkår for de fleste barn og unge i Bærum, men det er også en del som faller utenfor og sliter med problemer av ulik art. Kommuneplanen hadde Barn og unges oppvekstvilkår som ett satsingsområde. Kommunen har også et systematisk forebyggende arbeid gjennom Sammen for barn og unge. Vi viderefører Barn og unges oppvekstvilkår som tema i kommuneplanen. Vi vil bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Vi skal satse på tjenester som bidrar til å styrke trygghet og tilhørighet for barn, unge og deres foreldre handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til å mestre egne liv (tidlig innsats) sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud (bedre læring) I løpet av 2014 vil vi legge frem en egen melding/tiltaksplan som følger opp kommuneplanen og Sammen for barn og unge. 6
7 4. Folkehelse og levekår Vi har god folkehelse i Bærum. De faktorene som påvirker folkehelsen er gjennomgående positive. Globalt og nasjonalt er nye folkesykdommer på fremmarsj. Blant disse er fedme, diabetes og psykiske lidelser. De faktorene som fremmer helse og beskytter mot helseproblemer er sterke i Bærum, men innbyggerne er ikke vaksinert. Vi har innbyggere med vesentlig dårligere levekår enn gjennomsnittet i Bærum, selv om gjennomsnittet er bra. Det er viktig å bedre levekårene til de svakest stilte. Helsen påvirkes i stor grad av bakenforliggende levekårsforhold som den enkelte selv ikke har valgt. Samtidig henger levekår, helse og helseadferd sammen. Hver enkelt har ansvaret for sin egen helse og adferd som påvirker helsen. Det er viktig å bedre levekårene til utsatte grupper. Vi vil legge til rette for god folkehelse og gode levekår for alle Vi skal hvert 4. år dokumentere en positiv utvikling på utvalgte folkehelse og levekårsindikatorer legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk aktivitet hos tenåringer og innbyggere over 70 år gjennom inkludering og deltagelse styrke arbeidet for å begrense psykiske helseplager medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet redusere støyproblemene Når data som dokumenterer ulikheter i folkehelse og levekår foreligger, vil vi følge opp kommuneplanen med en kort melding. I denne vil vi presentere statistikk som synliggjør forskjeller internt i Bærum og en status for utvalgte folkehelseindikatorer, slik at vi kan måle utviklingen og danne grunnlag for å målrette tiltak. 7
8 5. Utviklingskommunen Vi har gode kommunale tjenester i Bærum, og Bærum er en god kommune å bo i. Skal det fortsette sånn, må kommunen være i stadig utvikling. Kommunen må møte fremtidens behov på en aktiv måte. De viktigste ressursene for kommunal utvikling er kommunens innbyggere, tjenestemottakere og ansatte. Disse ressursene må kommunen bli flinkere til å benytte i sitt utviklings- og innovasjonsarbeid. Vi vil prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid Vi skal hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål (fasthet på mål, frihet til handling) ta i bruk nye metoder for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester styrke familieomsorgen ved god veiledning og fleksible avlastende tjenester til de som yter omfattende omsorgstjenester til familiemedlemmer gjennomføre mindre, kontrollerte forsøk der frivillige erstatter hele eller deler av kommunale tjenester/oppgaver 8
9 6. Arealstrategier Arealstrategiene skal vise hvordan ulike vekstutfordringer kan løses i Bærum. Perspektivet er satt til 2050, hvilket er 20 år lenger enn kommuneplanperioden. Dette er gjort av hensyn til den langsiktighet som bør ligge til grunn ved utvikling av fysiske strukturer, som for eksempel infrastrukturanlegg og eventuelle nye utbyggingsretninger. I tillegg til de verbale strategiene er det laget et strategisk arealkart. Kartet har perspektiv frem til 2030, og viser hovedtrekk i anbefalt utbyggingsmønster i kommuneplanperioden. Hensikten med en arealstrategi er å vise veivalg for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv, og å fastlegge overordnede prinsipper for denne utviklingen. Vi vil: Styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen Vi skal: 1. Utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum 2. Styre den øvrige boligbyggingen til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer 3. For øvrig begrense boligbyggingen i resten av kommunen 4. Lokalisere, bygge ut og tilpasse kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur etter utbyggingsnivå og utbyggingsretninger 5. Påse at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer prioriteres 6. Videreutvikle eksisterende større næringsområder og utvalgte arealer langs ny E18 til næringsformål 7. Gi senterområdene en variert funksjonssammensetning og bruke senterstrukturen bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester 8. Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden 9
10 Gjennomgang av revidert forslag til arealstrategi Til overordnet strategi: Vi vil styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen Kommuneplanens utfordringsdokument viser at boligbyggingen i Bærum i perioden ikke var konsentrert til hovedutbyggingsretningene og kollektivknutepunktene, men snarere spredt rundt i byggesonen. Manglende fremdrift på boligutbyggingen på Fornebu, er noe av årsaken til dette. Dette har bidratt til økt fortetting i bilbaserte områder, og svekker mulighetene for å håndtere trafikkveksten med kollektive transportmidler. Utbyggingsmønsteret blir også mindre forutsigbart, og vanskeliggjør planleggingen av tilstrekkelig kapasitet på kommunale tjenester. Som utgangspunkt for ny arealstrategi og senere revisjon av kommuneplanens arealdel foreslår rådmannen at fremtidig boligbygging i større grad styres til utvalgte områder i kommunen, da primært til hovedutbyggingsretningene og til utvalgte områder i tilknytning til banenettet. Med styring menes både tilrettelegging for boligbygging i utvalgte områder, samt innføring av strengere restriksjoner på boligbygging i øvrige områder. Boligbyggingens omfang I kommuneplanens utfordringsdokument drøftes 3 ulike nivåer for boligbygging, henholdsvis 300, 600 og 900 boliger pr. år. Demografiske, kommunaløkonomiske og fysiske konsekvenser er vurdert. Forenklet kan man si at lav boligbygging vil bidra til en eldre befolkning som medfører relativt høyere driftsutgifter, men et redusert behov for investeringer i skole og barnehager. Høy boligbygging vil på sin side utløse behov for terskelinvesteringer i utbygging av infrastruktur, men også føre til en yngre befolkning og større inntektsgrunnlag for kommunen. Utbygging av Fornebu vil sannsynligvis pågå i hele planperioden ( ), og fører til at det lave boligbyggingsnivået (300 boliger pr. år) vurderes som urealistisk. 600 boliger pr. år er i grunnlagsdokumentet vurdert som det mest realistiske, og er et nivå som innebærer at Bærum tar sin forholdsmessige andel av den regionale boligbyggingen. 900 boliger pr. år er i grunnlagsdokumentet vurdert som et svært høyt nivå. Rådmannen foreslår at kommuneplanen dimensjoneres for en årlig boligbygging på ca 600 boliger pr. år. Tallet anses ikke som et mål i seg selv, men som et virkemiddel for å anskueliggjøre og sikre nødvendig sammenheng mellom utbyggingsnivå, hvilke utbyggingsområder som skal legges inn i kommuneplanen, og utbygging av nødvendig infrastruktur. For planperioden samlet sett utgjør 600 boliger pr. år (17 år) i alt boliger. Til nr. 1: Vi skal utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum Rådmannen legger til grunn at størstedelen av utbyggingspotensialet i hovedutbyggingsretningene blir bygget ut i planperioden ( ), og at nødvendige investeringer i transportkapasitet og skolekapasitet blir gjennomført. Perioden rundt 2020 vil sannsynligvis være et vendepunkt hvor både økt transportkapasitet og skolekapasitet bør være på plass. Frem mot 2020 antas utbyggingen i hovedutbyggingsretningene å bli moderat. 10
11 På Fornebu legger kommunedelplan 2 (KDP 2) til rette for bygging av totalt 6300 boliger fordelt på 2500 i fase 1 og 3800 i fase 2. Pr. mai 2013 er det bygget ca 1200 boliger innenfor området. En ytterligere fortetting utover KDP 2 skal vurderes. Gjenstående potensial blir da mellom boliger. En eventuell økning av boligtallet på Fornebu kan føre til økt utbyggingstakt etter 2020, eller at utbyggingsperioden forlenges ut over planperioden, dvs. ut over I Sandvika er det totale fremtidige utbyggingsvolumet mer usikkert, og vil bli fastlagt i reguleringsplaner. Fra tidligere er det anslått et potensial på mellom boliger innenfor kommunedelplanens område. Utbygging av Franzefoss og området ved Hamang trafo kommer i tillegg. En stor del av utbyggingspotensialet i Sandvika er avhengig av gjennomføring av ny E16. Dette prosjektet anslås ferdigstillet i Utbyggingen vil også være avhengig av økt skolekapasitet (skolebehovsplanen anslår behov for ny skole i 2019). På Fossum vil fremtidig boligtall fastlegges i reguleringsplan. Det er anslått et potensial på mellom boliger innenfor området. Regulering av området er igangsatt. Utbyggingen vil være avhengig av økt skolekapasitet (skolebehovsplanen anslår behov for ny skole i 2020). Utbygging av Avtjerna-området skyves ut i tid, minimum til etter Behovet for etablering av teknisk infrastruktur er stor, og fremdriften for planlegging og realisering av Ringeriksbanen er uavklart. Tabellen under synliggjør gjenstående utbyggingspotensial for boliger i hovedutbyggingsretningene, fordelt på et lavt og et høyt anslag. Område Lavt anslag Høyt anslag Fornebu (KDP) Sandvika (KDP) Fossum Sum Ca pr. år Ser man utbygging i hovedutbyggingsretningene under ett i planperioden ( ) vil lavt anslag tilsvare ca 400 boliger pr. år. Høyt anslag vil tilsvare ca 600 boliger pr. år. Rådmannen legger til grunn det lave anslaget for videre vurderinger av boligbygging utenfor hovedutbyggingsretningene. Til nr. 2: Vi skal styre den øvrige boligbyggingen til utvalgte kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer Dersom hovedutbyggingsretningene står for ca 400 av 600 boliger pr år, gjenstår ca 200 boliger pr. år for utbygging i andre deler av kommunen. Dette tilsvarer ca 3400 boliger i planperioden ( ). Hvilket arealbehov dette utløser vil variere med boligtype og tetthet. For sentrumsbebyggelse med høy tetthet (10 boliger/dekar) tilsvarer 3400 boliger et arealbehov på ca 340 dekar. For blokkbebyggelse utenfor sentrumsområdene (6 boliger/dekar) vil arealbehovet være ca 570 dekar. 11
12 Rådmannen foreslår at kommuneplanens arealdel viser utbyggingsmuligheter for mellom boliger i utvalgte kollektivknutepunkter og sentre. Hvilke kollektivknutepunkter og sentre som er aktuelle vil bli vurdert konkret i forbindelse med fremleggelse av arealdelen. Rådmannen mener at det største potensialet for boligutbygging finnes i områdene langs Kolsåsbanen mellom Bekkestua og Kolsås, og foreslår at arealvurderingene i kommuneplanen tar utgangspunkt i disse områdene. Til nr. 3: Vi skal for øvrig begrense boligbyggingen i resten av kommunen Et viktig element i styringen av arealbruken ligger i å fastlegge virkemidler for å begrense utbygging i områder med mindre god kollektivdekning. I sum utgjør disse områdene størstedelen av byggesonen, og omfatter både regulerte og uregulerte arealer. Plan- og bygningsloven er en ja-lov og kommunen skal i utgangspunktet gi tillatelse til utbygging i områder som er regulert til utbygging, dersom betingelsene gitt i reguleringsplanen er oppfylt. Den samme retten til utbygging gjelder også i uregulerte områder, der gjeldende kommuneplan gir anledning til etablering av inntil 4 boenheter uten reguleringsplan, på visse vilkår. Innledningsvis vil rådmannen bemerke at hovedhensikten med innstramningen er bedre styring av antall boenheter som bygges. Innstramning av mulighetene for utbygging i uregulerte strøk kan oppnås ved å endre kommuneplanens bestemmelser om unntak fra plankrav. For eksempel kan det innføres krav om reguleringsplan for alle nye boenheter, eller kun tillate bygging som ikke medfører flere boenheter. Kommunen vil da kunne begrense utbyggingen ved å begrense antall områder som tas opp til regulering. En mer moderat innstramning vil være å begrense antall boenheter som unntas regulering til færre enn dagens fire. I regulerte strøk er problemstillingene noe mer komplekse. Reguleringsplaner gir utbyggingsrettigheter, og planene gjelder til de blir erstattet eller opphevet. De fleste reguleringsplaner er fullt utbygd, men kommuneplanen gir adgang til ytterligere fortetting innenfor planer vedtatt før Det vil være et mål å begrense antall nye boenheter som kan bygges utenfor knutepunktene og i utbyggingsretningene. Dersom kommuneplanens grad av utnytting på 20 % fjernes, vil dette føre til at utnyttelsesgrader i de gamle reguleringsplanene gjøres gjeldende. Dette vil i mange tilfeller være lite hensiktsmessig. Snarere bør en søke å etablere et regelverk som sikrer at nye boenheter ikke kan oppføres uten at reguleringsplanen endres. En mulighet kan være å innføre krav om ny reguleringsplan dersom antall boenheter skal økes utover det som er fastlagt i gjeldende regulering. Ved fremlegg av arealdelen vil rådmannen gjøre en betenkning rundt disse temaene og eventuelt foreslå nye bestemmelser til kommuneplanen. Til nr. 4: Vi skal lokalisere, bygge ut og tilpasse kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur etter utbyggingsnivå og utbyggingsretninger Den forventede befolkningsveksten vil skape behov for økt kapasitet på kommunens infrastruktur. Eksempelvis viser Skolebehovsplan et behov for etablering av 3-4 nye skoler i løpet av de kommende årene, og påregner et ytterligere behov i perioden etter For barnehager viser 12
13 kommunens befolkningsprognose middels vekst en økning på i overkant av 1000 barn i alderen 1-5 år frem mot Den samme prognosen viser også en sterk økning blant eldre over 67 år. I forbindelse med planstrategiarbeidet ble det anslått et behov for 50 % økning i institusjonsplasser for eldre. Ideelt sett bør ny boligbygging primært legges til områder med god kollektivdekning og ledig skole- og barnehagekapasitet. Kollektivdekningen er mange steder svært god, men det er få områder som samtidig har ledig skole- og barnehagekapasitet. Rådmannen mener det derfor er viktig å arbeide for en mer samordnet utbyggingspolitikk der boligbygging og utbygging av skoler og barnehager ses i sammenheng. I et slikt perspektiv bør boligbyggingen lokaliseres til områder der også utbygging av skole- og barnehagekapasitet lar seg gjennomføre forholdsvis enkelt. For helse- og sosialtjenester er nærhet til nye boligområder av mindre betydning. Lokalisering nær kollektivknutepunkt eller med god tilgjengelighet til kollektivtilbud er likevel å foretrekke. Økning av tjenestetilbudet vil uansett kunne resultere i behov for nye arealer. I kommuneplanperioden antas det å være behov for ca. 300 nye sykehjemsplasser i tillegg til boliger med service (eksempelvis kan etablering av tre sykehjem ha behov for respektive ca. 10 mål tomt). I forbindelse med kommuneplanens arealdel vil Rådmannen kartlegge arealbehovet og utpeke konkrete arealer til fremtidig sosial infrastruktur. Til nr. 5: Vi skal påse at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer prioriteres For å sikre et bærekraftig og effektivt utbyggingsmønster mener Rådmannen at det er svært viktig å utnytte knappe arealressurser best mulig. Dette gjelder i særdeleshet arealer som ligger tett på eksisterende kollektivtilbud. Rådmannen mener det er viktig i størst mulig grad å hindre konflikter og nedbygging av verdifulle grøntområder og jordbruksområder. Når man skal vurdere nye arealer til utbyggingsformål, må man først og fremst vurdere allerede bebygde arealer som er dårlig utnyttet eller har en uhensiktsmessig arealbruk. Dette må følges opp i arealdelen. Fastlegging av utnyttelsesgrad gjøres i reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel kan gi føringer for reguleringen gjennom bestemmelser og retningslinjer. Til nr. 6: Vi skal videreutvikle eksisterende større næringsområder og utvalgte arealer langs ny E18 til næringsformål Rådmannen foreslår at kommunens 3 større, sammenhengende næringsområder (Rud, Grini og Skui) beholdes og videreutvikles som næringsområder i planperioden. Dette er områder som har god tilgjengelighet med bil, men begrenset kollektivtilbud. Rådmannen mener det er viktig at kommunen ivaretar arealer til den plasskrevende næringen som ikke bør/kan lokaliseres i senterområdene eller i kollektivknutepunktene. Transformasjon av næringsområder av denne typen til boligområder eller arbeidsplassintensiv næring bør forbeholdes områder som har god kollektivdekning. Etter rådmannens 13
14 oppfatning synes det urealistisk å etablere nye, større områder for plasskrevende næring innenfor kommunen, derfor er det viktig å ivareta de områdene som finnes. Når det gjelder næringsområdene langs Isielva mellom Vøyenenga og Skui så er overordnet arealbruk vurdert i den nylig vedtatte kommunedelplan for Sandviksvassdraget. I planens bestemmelser er det fastsatt krav om områderegulering for deler av planområdet. Ny vurdering av arealbruken skal gjøres i forbindelse med områdereguleringen. Rådmannen ser at bolig- og næringsutvikling i området, sammen med styrking av blågrønn struktur og turveinettet, vil kunne være fordelaktig for beboerne i Skuidalen. Gjennomføring av ny E18 vil skape muligheter for etablering av ny næringsbebyggelse i E18-korridoren. Dette gjelder først og fremst på strekningene hvor E18 blir liggende i dagen, og hvor næringsbebyggelsen kan bli en effektiv støyskjerm for boligområdene bak. Busstilbudet i E18-korridoren vil, sammen med det parallelle lokaltogtilbudet, gi næringsområdene god kollektivbetjening. Etter rådmannens oppfatning bør derfor ny næringsvirksomhet i E18-korridoren hovedsakelig baseres på arbeidsplassintensive virksomheter. Til nr. 7: Vi skal gi senterområdene en variert funksjonssammensetning og bruke senterstrukturen bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester Med senter menes her geografiske områder med en fortetting av blant annet bolig- og næringsbebyggelse, eventuelt også offentlige tjenester og kulturtilbud, samt kollektivtransport. Eksempler er Bekkestua, Kolsås, Høvik, Stabekk. Sentrene er definert i kommuneplanen med et eget arealformål og avgrensing. Rådmannen mener det er viktig at utviklingen av sentrene i kommunen henger sammen med valgt arealstrategi. I hovedutbyggingsretningene er senterutviklingen fastlagt planmessig for Fornebu og Sandvika. Fossum bør utvikle et lokalsentertilbud. Når det gjelder strategi for fortetting langs eksisterende bane, foreslår rådmannen at Kolsås vurderes som et fremtidig områdesenter for nordvestre Bærum. Fortettingspotensialet i Kolsås-området er stort og kollektivtilbudet er godt. Rådmannen foreslår videre at flere av dagens stasjoner langs Kolsåsbanen gis status som lokalsentre, herunder Gjettum, Haslum og Jar. Dette er områder som har senterfunksjoner i dag, og som kan videreutvikles. I tillegg har områdene mellom Gjettum og Haslum et forholdsvis stort fortettingspotensial. Ved fremleggelsen av kommuneplanens arealdel vil rådmannen gjøre en vurdering av sentrenes utviklingspotensial og eventuelt foreslå ny avgrensing av senterområdene som vises på plankartet. Til nr. 8: Vi skal sikre friområdene og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden Fortetting og befolkningsøkning gjør det enda viktigere med en velutviklet grønnstruktur i Bærum. Kommunen er grønn og det finnes mange, svært gode rekreasjonsområder også innenfor byggesonen. Utfordringen er todelt. For det første må hensyn til bevaring og etablering av allment tilgjengelige grøntområder vektlegges ved fremtidig urbanisering, fortetting og utbygging, For det andre må sammenhengen mellom grøntområdene videreutvikles. 14
15 En sammenhengende grønnstruktur legger blant annet grunnlag for et sammenhengende turveinett, kort avstand mellom bosted og grøntområder, stille områder, biologisk mangfold, bedre luftkvalitet, økt fysisk aktivitet blant kommunens innbyggere, økt folkehelse og økt opplevelsesverdi. Rådmannen mener gjeldende arealdel i hovedsak ivaretar grønnstrukturen på en god måte, med noen unntak. Unntakene gjelder først og fremst områdene som er definert som forbedringsområder for turveier og vegetasjon i et av kommuneplanens temakart, samt strandsonen. Områdene definert som forbedringsområder er store og det er vanskelig å definere og gjennomføre sammenhengende forbedringstiltak i enkeltsaker og mindre reguleringer. I strandsonen er problemstillingen først og fremst at gjeldende kommuneplan tillater utbygging svært nær sjøen i enkelte områder. Langs elveløp og bekkedrag er det behov for et bedre vern. Rådmannen vil i forbindelse med kommuneplanens arealdel forsøke å erstatte de noe vage forbedringsområdene med en tydeligere angivelse på plankartet om hvilke områder som bør inngå i fremtidig blågrønn struktur. Rådmannen vil også foreslå nye bestemmelser for byggesaker i strandsonen med hensikt å sikre tilstrekkelig avstand mellom ny bebyggelse og sjøen. 15
16 Strategisk arealkart for perioden Strategisk arealkart viser hovedtrekkene i anbefalt utbyggingsmønster og banesystem for perioden Kartet er ikke juridisk bindende, men skal være retningsgivende for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Det anbefales at strategisk arealkart rulleres i forbindelse med fremtidige kommuneplanprosesser. Kartet viser utvikling av sentre, knutepunkt og stasjonsnære områder. Hovedutbyggingsretningene (Fornebu, Sandvika, Fossum) er markert som egne områder. Aksen Kolsås Bekkestua er markert som en sone hvor fortetting skal vurderes nærmere i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Behov for sosial infrastruktur, som for eksempel skole, forutsettes løst innenfor disse områdene. Strategisk arealkart viser flere senterområder enn gjeldende kommuneplan. Senterområder langs bane anbefales vurdert for fortetting med bolig- og næringsbebyggelse. Ny arbeidsplassintensiv næring er markert langs deler av korridoren til ny E18. Innspill til endring av kommuneplanens arealdel vil bli vurdert opp mot strategisk arealkart. 16
Kommuneplanen 2013-2030. Samfunnsdelen med arealstrategi
Kommuneplanen 2013-2030 Samfunnsdelen med arealstrategi Innhold Innledning INNLEDNING 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING 4 BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR 5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 8 UTVIKLINGSKOMMUNEN 9 AREALSTRATEGI
DetaljerKommuneplanens arealdel for perioden
Kommuneplanens arealdel for perioden 2015 2030 Denne saken ligger nå ute til åpen høring med høringsfrist 15. desember 2014. Arealstrategi Planen bygger på den arealstrategi som kommunestyret vedtok 30.10.
DetaljerKommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE
Kommuneplanens arealdel 2015-2030 BÆRUM KOMMUNE Bærum i dag Utviklingen i folketallet i Bærum 1950-2010 Areal 191 km2 Befolkning 122.000 Innvandrerandel mer enn 15% Befolkningsvekst 2% siste 3 år Norges
DetaljerArealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?
Naturvernforbundet møte 10/10-17 : Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap? Arthur Wøhni kommunaldirektør Samfunn i = 1000 innbyggere 1872 1. verdenskrig fra 6-14.000 Fossum
DetaljerLangsiktig grønn grense Vekstgrense i Bærum kommune. Økosystemregnskap for Osloregionen, brukermøte nr Pedro Ardila
Langsiktig grønn grense Vekstgrense i Bærum kommune Økosystemregnskap for Osloregionen, brukermøte nr. 1 2017 Pedro Ardila Utvikling av urbane miljøer Arealstrategi Hovedutviklingsretningene Kommuneplanens
DetaljerHvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging
Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging 1.12.14 Arthur Wøhni Kommunaldirektør Kommuneplanens arealdel 2015-2030 BÆRUM KOMMUNE
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerBærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport.
Plan- og miljøavdelingen Bane/ buss/ bil/ sykkel og fot: Hva har vi, og hvordan Kort om fungerer Bærum det? 21.08.2008 Orientering om Asker Sandvika Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen
DetaljerKommuneplanens arealdel Høringsmøter mars 2017 Terje Hansen - tjenesteleder Områdeutvikling
Kommuneplanens arealdel 2017-35 Høringsmøter mars 2017 Terje Hansen - tjenesteleder Områdeutvikling Høring av ny arealdel Høringsfrist 3. april 2017 Merknader kan sendes inn elektronisk via kommunens hjemmesider
DetaljerKommuneplanens arealdel 2013-2030
Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet
DetaljerBÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING
BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG Langsiktig vekstgrense, datert 4.12.2016 Dok nr. 3380772. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse:
DetaljerHøringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerRPBA Hovedstrategien i planforslaget
RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet
DetaljerArealstrategi bolig. Kommuneplanens arealdel
Arealstrategi bolig Kommuneplanens arealdel 2019-2030 01.07.2019 1 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN... 2 HVA ER EN AREALSTRATEGI?... 2 STATUS PÅ KOMMUNENS PLANARBEID... 2 2. MÅLENE FRA SAMFUNNSDELEN...
DetaljerSamfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :
Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.11.2016 N - 010.1 15/150746 16/213220 Saksbehandler: Rune Snildal Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus
Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Detaljer- Kommuneplanens arealdel
- Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen
DetaljerKommuneplanen 2013 2030 Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi
1 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: Erik Sennesvik 07.05.2013 Kommuneplanen 2013 2030 Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi Rykkinn ble regulert og bygget med kvaliteter
DetaljerFordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg 2.5.3 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Revidert etter vedtak kommunestyret 12.06.2019, sak 65/19 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn...
DetaljerDikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling
Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling
DetaljerLittebittegrann om Bærum
Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum
DetaljerFremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN
Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling
DetaljerEN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG
Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...
DetaljerNy Kommunedelplan for Levanger sentrum
Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerKommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune
Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi Færder kommune 26.08.2019 Samfunnsdelen Vedtatt 31.01.2018 Overordnet styringsdokument Målene kommunen styrer etter som - tjenesteprodusent - samfunnsutvikler
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel
2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget
DetaljerUtkast til kommuneplanens arealdel
Arkivsak-dok. 15/04062-182 Saksbehandler Henry Michael Ødegaard Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Utkast til kommuneplanens arealdel Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning
DetaljerDeres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014
Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund
DetaljerHvilket samfunn skal vi bli?
Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001
DetaljerFordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg 2.5.3 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Høringsutgave, revidert etter kommunestyrets vedtak 13.06.2018 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn...
DetaljerFortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer
Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse
DetaljerHandlingsprogram for samferdsel i Akershus
Handlingsprogram for samferdsel i Akershus 2020-2023 Innspill fra Bærum kommune, 29.04.2019 Lisbeth Hammer Krog - ordfører Arthur Wøhni - kommunaldirektør Regional plan for areal og transport Prioriterte
DetaljerTil behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret
1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram
DetaljerPlan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune
Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig
DetaljerOslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd
Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i
DetaljerHurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:
Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerRegional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner
Statsråden I følge liste Deres ref Vår ref 16/3079-13 Dato 21.6.2017 Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner Jeg viser
DetaljerPlanstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad
Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerBÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING
BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG 5.2 Langsiktig vekstgrense, datert 5.10.2017 Dok nr. 3747736 Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse:
DetaljerSkjema for innspill til kommuneplanens arealdel
Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel 2018-2030 Dette skjemaet skal benyttes ved innsending av forslag om endret arealbruk eller innspill til nye utbyggingsområder i forbindelse med rullering
DetaljerFra RPR-ATP til SPR-BATP
Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet
DetaljerPSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen
PSN 14. oktober 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen 1. gangsbehandling Formannskapet behandlet saken 21.06.2016, sak 107/16 med
DetaljerPlanmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.03.2013 20081/2013 2012/6690 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet 10.04.2013 13/5 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
DetaljerRegionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Hovedpunkt i revisjonen Konferanse om regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Stavanger Forum, 11. 12. mai 2011 Ingrid Nordbø Regionalplansjef
Detaljer1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD
KOMMUNEDELPLAN ALDERSUNDET 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 PLANINNHOLD Arealdelen består av : - Arealplankart over Aldersundet M=1:8 000 - Planinnhold, arealbrukskategorier og bestemmelser - Beskrivelse
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerLandskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold
Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!
DetaljerKommuneplanen på 1,2, 3 og 4
Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan
DetaljerKommuneplan 2015 Oslo mot Estate media
Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerRullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi
Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal
DetaljerHøringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune
Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår
DetaljerBy- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder
By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
DetaljerLandbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
DetaljerHVA ER OMRÅDEUTNYTTELSE
Oppdragsgiver: Oppdrag: 608459-02 Hval søndre - regulering Dato: 20.03.2018 Skrevet av: Esben Rude Kvalitetskontroll: Asbjørn Ellingsen HVAL SØNDRE - OMRÅDEUTNYTTELSE INNHOLD 1 2 3 4 5 Hva er områdeutnyttelse...
DetaljerRevidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel
Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering vedtatt i Planstrategi 2017-2020 Planene inngår i plan- og styringssystemet beskriver hvordan vi samordner planer beskriver
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Intern korrespondanse Saksnr.: 201301526-47 Saksbehandler: MEIV Emnekode: ESARK-03 Til: Fra: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Etat
DetaljerInnlegg om det forestående arbeidet med Kommuneplan for Hadsel kommune. v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen
Innlegg om det forestående arbeidet med Kommuneplan for Hadsel kommune v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Målsetting med at denne saka legges frem Vi er i startgropa
DetaljerNotat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen
Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4
DetaljerBærum kommune. Senteranalyse for Bærum kommune. Utgave: 2 Dato: 2014-02-03
Senteranalyse for Utgave: 2 Dato: 2014-02-03 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Senteranalyse for Utgave/dato: 2 / 2014-02-03 Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rapport Oppdrag: 533777 Senteranalyse
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerA-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.
Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr
DetaljerPlanstrategi for Kvitsøy kommune
Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy
DetaljerForslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,
1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerPLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING
Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,
DetaljerKommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by har definert følgende hovedgrep:
Planens hovedgrep Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by har definert følgende hovedgrep: Flerkjernestruktur (se kart) Økt fokus på fortetting Økt fokus på blå-grønne strukturer og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i
DetaljerKommuneplanens arealdel 2015-2030
Vår ref.: 2.41.25 / JH Deres ref.: Dato: 15.12.14 Bærum kommune Kopi: Skiforeningen DNT Oslo og Omegn Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Bærum Bærum Velforbund Bærum Natur og Friluftsråd
DetaljerByrådsavdeling for byutvikling. Byråd Anna Elisa Tryti
Byrådsavdeling for byutvikling Byråd Anna Elisa Tryti BYEN Struktur og funksjon Ambisjon: Norges grønneste storby Sammenhenger Samfunnsdelen Arealdelen Sektorplaner Bedre luftkvalitet i sentrale strøk,
DetaljerLILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune
LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for
DetaljerPlanprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet
Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3
DetaljerINNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE
letter.docx 2013-12-16 Bergen kommune postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 201418880 24313001 Margit F. Rimeslaatten 29.06.2017 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL
DetaljerKOMMUNEPLANEN DET VIKTIGE STYRINGSVERKTØYET
KOMMUNEPLANEN DET VIKTIGE STYRINGSVERKTØYET STUDIERING FOR SEKS KVELDER I REGI AV LOKALLAGENE I SENTERPARTIET 1. KURSKVELD INNFØRING I KOMMUNEPLANEN: 1. Dagens kommuneplan bakgrunn, hva 2. Inndeling av
DetaljerNye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling
Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerHøringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024
Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal
DetaljerNotat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA
Enhet arealforvaltning Notat Sak nr: Dato: 2016/1863-9 24.03.2017 Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Bakgrunn: Rådmannen har foreslått å endre kravet til
DetaljerSaken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST
Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-33 27660/12 30.04.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalutvalget 22.05.2012 Kommunalstyret
DetaljerVEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL
VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2015/596-3 RÅDMANNENS
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannen
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2015/2069-10 Arkiv: 140 Saksbeh: Trond Aslaksen Dato: 11.10.2017 Status Planstrategi 2016-2020 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 62/17 Formannskapet 16.11.2017 112/17 Bystyret
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING
Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens
Detaljer