«Hvor mye koster et datarom?»

Transkript

1 Digital kompetanse for skoleledere «Hvor mye koster et datarom?» eller «Ved skolen vår skal en datamaskin i uken gå i stykker»

2 Odin Hetland Nøsen (undervisningsinspektør på 5. året) IKT-autodidakt med musikalsk utdanning og religiøs skolering. Tidligere bakgrunn som IT-konsulent ved Høgskolen i Stavanger og lærer ved Høyland ungdomsskole.

3 Er dette egentlig et problem?

4 Digital kompetanse Mål at skoleleder... er i stand til å forstå de nye pedagogiske og tekniske utfordringene som ligger i den økte bruken og mengden av IKT i skolen. er klar over hvilke valg som må tas i forbindelse med IKT i skolen. kan delta i en samtale med IKT-ansvarlige på skolen, eller IKT i kommuneadministrasjonen, om fordeler, begrensninger og utfordringer knyttet til valg av IKTløsninger.

5 En kort oversikt over dagen IKT og skolelederen. Avklaringer om temaer og begreper. Vurderinger om IKT og skole (altså hva jeg mener er riktig og viktig). Hva vi har gjort på Harestad skole (og hvordan vi gjorde det).

6 «Kunnskapsløftet» Kanskje ikke helt slik det var tenkt... Er den femte basisferdigheten bare enda en byrde?

7 Politiske føringer i skolenorge IKT skal inn som et ordinært verktøy i skolehverdagen (Kunnskapsløftet). Skolen skal være mer tilgjengelig for andre både lokalt og nasjonalt. IKT er nå blitt en del av pedagogikken på en annen måte enn videospilleren og overheaden. «Hvorfor IKT i skolen?» er et utdatert spørsmål. En av de fem basiskompentansene! Det er krav om en åpen dokumentstandard i offentlig forvaltning. Dette får faktisk noen konsekvenser.

8 Hvorfor må en skoleleder vite noe om IKT? En skoleleder må kunne noe om... Utdanningssystemet Politikk (kommune-, statlig- og personal-) Saksbehandling / regelverk Økonomi Pedagogikk...og alt i grenselandet som pedagogikken berører IKT er offisielt en del av skolens pedagogiske hverdag. Skoleledere har som regel lærerbakgrunn, ikke IKT. Intern utdanning i kommunen / egen utdanning. Egne interesser blir som regel prioritert.

9 Kvantitet handler også om kvalitet Antall datamaskiner er økt med en tierpotens. Kvantitet er kvalitet når endringen er stor. Denne økningen fører til endringer i hvordan en skole må planlegge og gjennomføre igangsetting, drift og bruk. Økt kvantitet kan føre til både bedre og dårligere kvalitet. Du får bare bedre kvalitet om økt kvantitet fører til økt tilgjengelighet uten å gå på bekostning av tjenestetilbudet.

10 Hva ser du? Hva du ser avhengiger av erfaringene dine. Det er også slik med IKT.

11 Hva er stort? Den lille skolen Trenger ikke så mye penger for å få en god dekning. Satse på en enhetlig løsning som dekker alle behov. Mangel på infrastruktur, fordi ingen tenker at dette er en stor skole (noe det jo ikke er). Husk at en liten skole på 35 elever og 6 lærere raskt kan bli en mellomstor bedrift hvis du teller datamaskiner og brukere! Den store skolen Vend dere til å tenke STORT fordi dere er store. Det er fullt mulig å leve med ulike IKT-løsninger på skolen, så lenge man planlegger litt. Vanskelig å få gehør for behovet for økonomiske ressurser.

12 Når IKT-systemer vokser Det skjer ting når IKT-systemer blir store. Det krever bedre planlegging og ting som ikke var viktige før blir nå kritiske. Resten av dagen tar for gitt at vi skal tenke større enn det som var i De ti viktigste områdene amerikanske skoleledere peker på når det gjelder arbeid med IKT i skolen. Den listen som følger kan virke skremmende hvis du ikke har tenkt så mye på store IKT-systemer, men det kan være fint å se hva skoleledere i USA tenker om større IKT-systemer. Vi kommer tilbake til mange av de ulike punktene i løpet av dagen.

13 De ti viktigste IKT-områdene (i USA) 1. Sikkerhet og autentisering 2. Økonomi 3. Administrasjons-/informasjonssystemer 4. Totalt datahavari 5. Brukerstøtte og opplæring 6. Infrastruktur 7. Strategisk planlegging 8. Organisasjon og ledelse 9. LMS 10. Hjemmesider og webtjenester

14 1. Sikkerhet og autentisering Skolen er en åpen institusjon og må balansere mellom å gi tilgang til informasjon og beskytte informasjon mot uautorisert og upassende bruk. Programvare kan ikke gjøre en skole sikker! Vil et sikrere miljø oppleves som plagsomt? Følges sikkerhetsreglene skolen har laget? Annerkjenner skolelederen sin rolle som informasjonsforvalter? Har skolen gradert informasjonen de behandler? Har skolen laget en sikkerhets-/risikoprofil? Er det prosedyrer og rutiner for oppgradering av programmer?

15 2. Økonomi Har som regel vært sak nummer 1. Er det laget en langtidsplan med reelle tall? Vet skolen hvor mye et datarom koster? Er det egne budsjetter for investering, drift og vedlikehold? Hva er forskjellen? Er det gjort en TCO-vurdering av IKT-systemet? Hvordan sikre penger fra kommunen og på de interne budsjettene?

16 3. Administrasjons- og informasjonssystemer Hva er administrasjons- og informasjonssystemer? Hvilke systemer har skolen? Hva trenger skolen? Hvordan skal skolen skaffe og innføre slike systemer?

17 4. Totalt datahavari Tar skolen sikkerhetskopier? Hva, hvor og når? Er det rutiner for å teste om systemene virker? Har de noen gang blitt testet? Er det laget en prioritert liste over kritiske systemer? Hva må gjennopprettes umiddelbart? Hvor raskt er umiddelbart? Hva kan vente (og hvor lenge)? Hvilke midlertidige løsninger er gode nok? Stoler skolen for mye på en kommunikasjonsløsning? En oppslagstavle virker selv om strømmen går.

18 5. Brukerstøtte og opplæring Hvor mange nye nybegynnerkurs for nybegynnere skal det være? Når forventer du at lærerne bruker IKT? Hvordan skal skolen vurdere nye tjenester og innføre og lære opp lærere i disse tjenestene? Må alle lære alt? Hva er minstekravet? Hvem hjelper elevene? Hvem hjelper lærerne? Hvem hjelper hjelperne? Hvem har ansvar for opplæring i systemer som er for spesielt interesserte? Hvordan organiseres denne opplæringen?

19 6. Infrastruktur Har institusjonen en plan for utbytting av tjenere, nettverkselektronikk og annen maskinvare? Er det redundans i nettverket? Er det noen som overvåker nettverket og vurderer trafikken på nettet? og vurderer oppgradering der det trengs? Planlegger skolen for strøm, UPS, luftkjøling, plass for de neste tre årene? Er det en standard for infrastruktur i forbindelse med oppussinger og nybygg?

20 7. Strategisk planlegging Hvordan planlegges videre utbygging og arbeid med IKT? Hvem er med i prosessen og hvilket mandat kan de ha? Hvordan er forholdet mellom kommunen sentralt og den enkelte skole? Er skoleleder/-ledelsen involvert i IKT-arbeidet lokalt på skolen?

21 8. Organisasjon og ledelse Hvordan er forholdet mellom IKT sentralt i kommunen og IKT i skolen? I hvilken grad er det kontakt og samarbeid mellom IKT-ansvarlige og skoleledelsen i kommunen og på skolen? Hvordan er organisasjonen klar til å takle den stadige endringen innen IKT?

22 9. LMS Vet du hva LMS er? Hvordan kan skolen bruke LMS til å fremheve ulike læringsmåter? På hvilke nye måter kan LMS brukes som er fundamentalt annerledes enn de tradisjonelle metodene? Er LMS mer effektivt? og hvordan kan du måle det? Hvilken oppfølging trenger lærere for å kunne lage opplegg av høy kvalitet på LMS? Skal skolen endre måten å undervise på for å tilpasse seg LMS? Er LMS oppskrytt?

23 10. Hjemmesider og webtjenester Hvilke tjenester skal være tilgjengelig på web? Hvordan skal ulike webtilbud organiseres? Hvordan sikrer skolen de ulike tjenestene som er «åpne» for internett? Hvilken informasjon skal legges ut hvor? og hvem skal avgjøre hva som skal legges ut? Hvem er redaktør?

24 Dette kan ende opp i... «Jeg forstår ikke begrepene (og jeg bryr meg heller ikke). IKT-ansvarlige/kommunen skal ta seg av dette.» «Jeg vet hva jeg vil ha, så får noen andre ordne det tekniske.» «Jeg interesserer meg ikke så mye for IKT. Gi meg heller et godt lyd- og lysanlegg til revyen!» «Jeg tar det første og beste som folk vil ha. Da blir i alle fall lærerne fornøyd.»

25 Skolene på Snupestad Hver skole har fått ,- kr til å investere i IKT, og alle er passe store skoler (>350 elever). På skolene velger... den ene rektoren velger å kjøpe 10 stasjonære windows-maskiner til elevene (og oppfører seg som om han har kjøpt 100). den andre kjøper 20 billige bærbare maskiner til lærerne som han deler ut tilfeldig. den tredje kjøper 2 prosjektører, 1 smartboard, 1 trådløst nettverkspunkt, 3 PCer, 2 bærbare, 1 digitalt videokamera, 1 fargelaser og 1 digital fotoapparat. den fjerde setter seg ned, og tenker...

26 Hva må en skoleleder vite eller mene noe om? Hva skal elever, lærere og foreldre bruke IKT til i skolen? Da må også skoleleder vite noe om: «Kunnskapsløftet» sier en del, men dette må konkretiseres i praktisk bruk. Hvilke tekniske løsninger eksisterer? Hva blir de økonomiske konsekvensene? Hvordan skal vi holde IKT-systemet vedlike? Hvor skal skolen være om 10 år? 5 år? 3 år? Mål før middel!...selv om jeg har stått for, og kan stå for, at middelet må være på plass før målet kan formuleres tydelig for lærerne.

27 Velger skolen eller dytter kommunen? Hvordan er forholdet mellom IKT-skole og IKTkommune? Hvem er øverst i kommunehierarkiet rektor eller IKT-sjef i kommunen? Hva har en rektor lov til å bestemme? Lærebøker vs valg av office-pakke Hvis kommunen dytter er det mål eller middel som dyttes? Dytter IKT-kommune det samme som evt. skolesjef?

28 Bruk av IKT i skolen (1/3) Her har rektor et valg, eller kan komme med ønsker: Tilgjengelighet Programmer Tid og sted for bruk ansatte (ulike grupper) / elever Nedetid Hva skjer? Tåler vi det? Type? Hvor lenge? Hvor moderne skal skolen være i valg av programmer? (MS Office Vista, MS Office 2000 eller OpenOffice.org) Andre programmer enn kontorstøtte? Pedagogiske programmer? Er spill lov? Internett Skal alle maskiner ha tilgang? Hva skal vi tillate / ikke tillate? Hvorfor? Filter? Logging? Hva har skolen lov til å gjøre?

29 Bruk av IKT i skolen (2/3) Tjenester som skolen tilbyr ansatte / elever / foreldre Integrering i undervisningen Personlig brukernavn/passord med privat hjemmeområde Personlig e-post tilgjengelig via web Fellesområder Hjemmekontor Hjemmesider Digitale mapper (LMS) I hvor stor grad? Hvordan? (En lærer tar seg av all IKT på et trinn i matte?) Vedlikehold Tidspunkt for vedlikehold? Medfører det overtid? Lengde / mengde av vedlikeholdet Informasjon til brukerne

30 Bruk av IKT i skolen (3/3) Krav til bruk (både for lærere, elever og foreldre) E-post Fellesområde (f.eks. arbeidsplaner, fagplaner o.l.) Publisering av materiale Ekstern nettside Offentlig tilgjengelighet Mot foreldre Tvang duger! Tilrettelegging og prioritering Fysisk tilgang tetthet / plassering / hjemmekontor Opplæring organisering / prioritering

31 Pause! Neste runde er teknisk prat om: organisering av ansvar totale kostnader lisenser datanettverk sikkerhet de tre driftsmodellene Så... samle kreftene i pausen!

32 Organisering av ansvar Hva er IKT-ansvarliges oppgaver på skolen? Hvor går grensen mellom strategisk valg og teknisk gjennomføring? Sentral drift eller desentralisert drift? IKT-operatør eller IKT-kontaktperson? Hva er et strategisk valg? Hva er teknisk gjennomføring? Det er ikke bra om dette er en utydelig grense. IKT-operatør / «sjauer» / superbruker Lærer som kan IKT eller IKT-mann som kan undervise?

33 Total Cost of Ownership (1/2) Ikke vanlig/nyttig å tenke i skole Grunnleggende TCO Du trenger en oversikt for å ta informerte avgjørelser om valg av teknologi i forhold til utgifter. Tid er penger! Hva koster... oppgradering av operativsystem nettverkskontroll tredjeparts programvare daglig vedlikehold sikkerhet nedetid telefon til «help desk» utstyrs- og programvarefeil og -reparasjoner

34 Total Cost of Ownership (2/2) Hva koster nedetiden i timen, måneden og i året? Hvordan er lisensavhengighetene dine? Hvor mange og hvilke lisenser har du? Hvilke lisensavtaler er du forpliktet av og hvordan virker de? Hvordan er nettverkstrukturen bygget opp og hvorfor? Ikke bare penger, men også irritasjon. Hvor lang tid bruker du på å komme opp igjen etter et nedetilfelle? Hva er svakhetene og styrkene med et slik oppsett? Investeringsfellen! På Harestad skole skal en maskin i uken gå i stykker!

35 Investeringsfellen «Ved Harestad skole skal en maskin i uken gå i stykker.» Se vedlegg om investerings- og vedlikeholdsutgifter. Spesielt farlig når en organisasjon skal ekspandere. Handler om god budsjettkontroll. De «usynlige» utgiftene, f.eks.: Kommunen betaler lisensene. Lisensutgifter ligger innebakt i prisen på datamaskinen. Ledninger!

36 Lisensavtaler (1/2) Fullpris-lisens (kr. 5195,-/4795,-/4095,-) OEM-lisens (kr. 2795,-/2295,-) Du får boks, manual og installasjonsmedium. Du eier lisensen uansett situasjon. Må oppgraderes ved ny utgave. Lisens som følger med en maskin (ofte Windows og Microsoft Office). Kaster du maskinen så kaster du lisensen. «KS Select»-avtalen (ca. kr. 500,-) Meget billig avtale for skoler i kommuner som har en slik avtale. Som fullpris, men uten manual og installasjonsmedium. Du kan ikke gi vekk lisensen (den tilhører kommunen).

37 Lisensavtaler (2/2) Leieavtaler (Skoleavtalen) (ca. 150,- kr/år) Åpen kildekode (kr. 0,-) Du betaler en årlig leie for bruk av lisensen under ulike vilkår (telling av lisens og forpliktelser). Får alltid bruke siste utgave og eldre utgaver. Er som regel uten kostnader. Du kan betale for brukerstøtte hvis du ønsker det. Programvareavtaler i kommunen. En større overgang kan spare penger på sikt. Det er vanskelig og kostbart å holde orden på lisenser.

38 Hva er et datanettverk? (1/3) «Nettverket er datasystemet.» Viktige ord og begreper Domene et område i nettverket som brukere (og maskiner) må være medlemmer i. Tjener sentral datamaskin som godkjenner brukere og ofte deler ut dokumenter. Klient datamaskin som kobler seg opp til en tjener. Svitsj en boks i nettverket som tar i mot nettverkstrafikk og sender det videre i nettverket. Router tilsvarende en svitsj, men med mer avanserte funksjoner for å styre nettverkstrafikken.

39 Hva er et datanettverk? (2/3) Kablet nettverk Ethernett den «vanlige» nettverkskabelen med kobbertråd i. Ethernett er den vanligste standarden. Begrenset lengde på kabel (100m). CAT5/6 standard for pluggene (og kablene) i nettverket. Fiber kabel som overfører lys i stedet for elektroner. Vanlig i kabeltrekk over 100m og mellom bygninger. ISDN standard for digital trafikk over telefonlinjer over større avstander. ADSL asynkron digital linje. Større nedlastings-hastighet enn opplasting. SDSL synkron digital linje. Lik ned- og opplasting. Full utnytting av båndbredde begge veier.

40 Hva er et datanettverk? (3/3) Trådløst nettverk WiFi standard for trådløs trafikk. Begrensninger i hastighet og avstand. Blir raskt avansert (og dyrt) hvis nettverket skal være dynamisk over et større område. WiMAX ny standard for trådløs trafikk som ikke er vanlig enda. Sikkerhet VLAN virtuelt nettverk. Metode for å skille nettverk i nettverket, som om de var fysisk adskilt. Må støttes av svitsjene i nettverket. VPN virtuelle private nettverk. Metode for å koble opp en sikkert forbindelse mot et eksternt nettverk via internett. SSH protokoll for å opprette en sikker forbindelse fra en maskin til en annen (eller en klient til en tjener).

41 Breibånd i skolen Ulike oppkoblinger mot det store internett ,056 0,035 0,128 0,128 Modem ISDN 0,7 ADSL 1,5 ADSL SDSL Fiber Inn (Mb/s) Ut (Mb/s)

42 Utgangspunkt for et IKT-system Det er viktig at vi har et utgangspunkt for hva et IKT-system skal gjøre. Systemet skal ikke være tilgjengelig for alle. Det må være et system for brukertilgangen. Hvis fellesbrukeren «lærer» har slettet et dokument, hvem var det? Dele dokumenter; både privat- og fellesområder. Mål eller middel... Det er lett å gjøre forhastede beslutninger......og det er dyrt å ta feil.

43 Sikkerhet og personvern Hva er sikkerhet? Tilgang til informasjon / dokumenter. Uautorisert tilgang til informasjon. Ingen mulighet for tilgang til informasjon (nedetid). Hærverk. Hvor ligger behovet for sikkerhet? Hvordan er de ulike behovene ivaretatt? Personvern Person- og sensitive personopplysninger Datatilsynets rolle Alle må gjøre en risikovurdering, med påfølgende sikring. Kan gi pålegg, men godkjenner aldri. Gir kriterier for akseptable risikonivå. Dette er vanskelig og rektors ansvar! Hvilke klasselister deles ut til foreldrene?

44 Bruk av bilder Bruk av bilder på hjemmesider er blitt populært. Reglene er klare og litt diffuse. Positivt samtykke kreves for portretter og gruppebilder (med eller uten navn). Situasjonsbilder er untatt regelen om positivt samtykke. Kunnskapsløftet og publisering. Elevene skal publisere eget materiale på internett. Hvordan skal man sikre seg at elevene bruker materale på rett måte? Regler knyttet til personvern (eget og andres). Elevene er ikke myndige. Det er lett å bryte opphavsregler! (Og skolen kommer til å være ansvarlig.)

45 Sikkerhetsproblemet Brukerfrustrasjon øker eksponensielt i forhold til sikkerhetsnivå. Skolen må finne et balansepunkt slik at sikkerhetsrutinene og virkeligheten er noelunde lik. «Security by obscurity.» En hjemmemaskin er ikke en bedriftsmaskin.

46 Utfordringer til sikkerhet i skole Skolen i Norge er et system bygget på tillit. Ingen kultur for datasikkerhet i ledelsen og blant ansatte (og elevene). Elevene er under 18 år! Fellesbruker / dårlige passord. Sjelden gode sikkerhetskopieringsrutiner. Ingen plan for gjennoppretting ved systemkrasj. Trådløse nett er sjelden sikre nok. Skolen har sjelden et kritisk IKT-system. Upraktisk oppsett og billige løsninger. Skolen er rett og slett ikke proff nok. Rektor må fremdeles mene noe.

47 To typer drifting Reaktiv drift Proaktiv drift Ordne feil etter at de har skjedd. Et system som er vanlig når en har få ressurser. Ha rutiner og system for å ordne mulige feil før de skjer. Er mer ressurskrevende enn reaktiv drift, men fører til mer oppetid og mindre frustrasjoner. Gjett hvilken som er den vanlige utgaven i skolen?

48 Drift av IKT-systemer. Hva ligger det i «å drifte et IKT-system»? Det er mange meninger om dette. Tre «roller» for skole (se vedlegg). IKT-operatør «Sjauer» Bærer, kobler, kaster og skifter skriverkassetter. Superbruker Sikkerhetskopiering! Preventiv overvåking av nettverket Administrasjon av brukere og maskiner 2.-linje brukerstøtte Installere og vedlikeholde ulike programvare / tjenestetilbudet Innovasjon 1.-linje brukerstøtte og opplæring Tid til de ulike rollene.

49 Tre driftsmodeller Ulike driftsmodeller: Ingen tjener arbeidsgruppemodellen. Tykke klienter mot tjener. Tynne klienter mot tjener. Hver av modellene har sine fordeler og ulemper, og ulike utfordringer knyttet til sikkerhet og drift. Økonomiske konsekvenser er også knyttet til valg av modell på bagrunn av behov. Fra hjemmemaskin til bedriftsnettverk.

50 Arbeidsgruppe Ideel løsning for få PCer i et statisk miljø. Maskinene er i praksis personlige. Det er ingen felles/sentral godkjenning av brukere. Alt settes opp på den enkelte maskin. Utfordring: Liv Alma flytter inn på Jennys kontor. Sikkerhet fellesbrukeren kommer snikende. Prisen er maskinen og de programmene som skal kjøre på den. Dårlig løsning med mange PCer eller i et miljø med mange brukere mot få maskiner (f.eks. en maskin som skal deles av mange lærere).

51 Bruker må defineres på PC1. Hva må til for at den fjerde PCen skal integreres i nettverket? PC1 PC4 PC2 PC3 Bruker må defineres på PC3.

52 Tykk klient mot tjener Felles brukerbase som alle autentiseres mot. En tjener gir mer makt til administrator av systemet. Alle brukere kan logge seg på alle maskiner som er i domenet. Domenet er det som skiller modellen fra en arbeidsgruppe. Rettigheter og tilgang. Påloggingsskript. Krever god IKT-kompetanse. Mer kontroll mer kompetanse. Pris er så godt som det samme som arbeidsgruppemodellen.

53 Alle klienter og tjenere må være med i samme domene. Filtjener E-posttjener

54 Tynn klient «En tjener med mange skjermer og tastatur.» Fordelen er at systemet... gir god kontroll / styring av alt sentralt. gir samme skrivebord på alle maskiner. gjør alle endringer tilgjengelig for alle med en gang. Begrensningene er at... brukerne har begrenset frihet til f.eks. å installere egne programmer. ikke alle programmer er laget for å virke med et slikt system. du er avhengig av et godt nettverk og god oppetid.

55 Terminaltjener Terminaltjener Terminaltjener Filtjener

56 Fra det ene til det andre En bruker ønsker størst mulig frihet. En administrator ønsker mest mulig kontroll. En balansegang mellom ulike ønsker. Farlig å ikke vite hvor en ligger på skalaen. Arbeidsgruppe Personlig Tykk klient Tynn klient Administrert

57 Utfordring for større systemer Tenk 20 minutter for å fikse et problem på hjemmemaskinen tenk så 300 skolemaskiner. Behov for å vite noe om hva som er på PCene. Dette krever mer kontroll av systemet. F.eks. hvilken versjon av Acrobat Reader er installert? Er det installert antivirus, og i så tilfelle er den helt oppdatert? Hvilke programmer skal ikke være på maskinene? Det må lages «profiler» for brukere og klientmaskiner. Begrense den enkelte brukers kontroll over maskinen. Krever større IKT-kompetanse. Må betale for programvare som hjelper deg. Tynnklient-modellen har ikke dette problemet.

58 Behovet for IKT-kompetanse IKT-kompetanse er alltid personavhengig. Det er alltid en person som har det praktiske ansvaret til slutt, ikke systemet. Om du kjenner personen(e), eller ikke, er ikke et poeng. IKT er ikke annerledes enn alle andre ekspertsystemer. Du har behov for proffesjonell IKT-kompetanse om du har et proffesjonelt IKT-system. En som kan installere WinXP kan ikke nødvendigvis sette opp en Win2003-tjener med Active Directory, profiler og andre tjenester....og 35 elevmaskiner er et proffesjonelt IKT-system.

59 Lunsjpause! Etterpå kommer den interessante delen!...så kanskje vi ikke sovner etter maten :-)

60 Den objektive delen er slutt! Dette mener jeg noe om... En målbasert IKT-modell med minstekrav. Bruk av IKT i skolen Lokal kompetanse vs kommunal kompetanse. Fordeling av midler mellom skoler. Det finnes andre løsninger enn Microsoft. De tre driftsmodellene. «Alle vil ha en bærbar maskin.» Nybygg og rehabilitering. Det er en skoleleder må gjøre. «Hvor mye koster et datarom?»

61 Målbasert IKT-modell (1/2) Det er vanligvis to IKT-modeller i en skole: Den desentraliserte modellen Ingen felles innkjøpsordning. Ulikheter mellom skolene (for ansatte og elever). Lite styring av tilbudet til ansatte og elever (fra rådmannens perspektiv). Liten eller ingen samkjøring av IKT-systemene mellom skolene. Den sentraliserte modellen Lite fleksibilitet for skolene (og de lokale forholdene der). Lite eierforhold til systemet på skolen (både i forhold til hærverk og bruk). Skolen kjenner i liten grad sitt eget IKT-system. Vanskelig å tilfredsstille skolens behov for spesialløsninger på en god måte (f.eks. maskiner til musikk, K&H o.l.).

62 Målbasert IKT-modell (2/2) Den målbaserte modellen Kommunen lager et minstekrav / -mål for hva skolene skal tilby brukerne (elever, lærere og foreldre) av IKTtjenester (på grunnlag av Kunnskapsløftet). Skolen får selv styre IKT-midlene, men må dokumentere hvordan de oppnår kommunens mål. Kommunen får da kontroll og skolene beholder eierforholdet og motivasjonen for å lage gode IKTløsninger som passer for den enkelte skole. Kommunens minstekrav må være politiske og målbaserte! Gir skolen frihet til å lage egne tekniske løsninger innenfor de rammene de har eller kjøpe tjenestene fra eksterne tilbydere (eller IKT-avdelingen i kommunen).

63 Eksempel på minstekrav (1/5) Ansatte 50% dekning av maskiner. Alle skal ha sin personlige bruker med passord og epostadresse tilhørende skolen/kommunen. Alle skal ha tilgang til eget privatområde og et fellesområde på filtjeneren. Tilgang til kontorstøtteprogramvare og internett. Tilgang til det systemet elevene bruker (om de bruker et annet system) og da underforstått også digitale mapper. Tilgang til skriver i rimelig nærhet av arbeidsplassen.

64 Eksempel på minstekrav (2/5) Elever 30% dekning av maskiner. Alle elever fra 3. klasse skal ha sin personlige bruker med passord og e-postadresse tilhørende skolen. Alle brukere skal ha tilgang til eget privatområde og et fellesområde på filtjeneren. Tilgang til kontorstøtteprogramvare og internett. Tilgang til digitale mapper. Tilgang til LMS.

65 Eksempel på minstekrav (3/5) IKT-systemene på skolen Sikkerhetskopi av hjemmeområder og fellesområder hver kveld alle arbeidsdager. Det er et 100Mb/s svitsjet nettverk på hele skolen. Det må være tilfredsstillende løsninger for å hindre nettverksangrep utenfra (brannmur) og virus. Skolen skal ha egen hjemmeside. Systemet skal være tilgjengelig på skolen for elever og ansatte mellom 7:30-16:00.

66 Eksempel på minstekrav (4/5) Dokumentasjon Hvert halvår skal skolen dokumentere overfor kommunen hvordan de sentrale målene ivaretas. Skolene må dokumentere oppsett av IKT-systemet generelt og nettverk, tjenere og systempassord spesielt. Skolene må til en hver tid kunne fremlegge lisensdokumentasjon for all programvare skolen til en hver tid måtte bruke også de lisensene de har kjøpt på kommunens lisensavtale.

67 Eksempel på minstekrav (5/5) Det som ikke er med i minstekravet kan være... Webmail / POP3 / IMAP - e-postløsningen nås hjemmefra. Hjemmekontor. VLAN og overvåking av nettverket. «Lydbaren» / «Filmbaren» Lærerne sine maskiner skal stå på arbeidspulten. Sikkerhetskopiering også i helgene. Spam-filter på e-post. Filtrering av websider. Rombestilling. Digital timeplan.

68 Bruk av IKT i skolen Kunnskapsløftet sier en del om hvordan IKT skal brukes i skole (se vedlegg). Elevperspektivet er viktig. Hverdagsliggjør IKT-bruken på skolen. Da er kvantitet viktig! Og alle lærerne må ha opplæring (se vedlegg). Elevene skal ut i en hverdag der IKT er hverdagslig. Elevene skal ha like stor rett til å få bruke IKT som lærerne og når var det sist du leverte fra deg noe til andre som var håndskrevet i en arbeidsbok? Igjen med en begrunnelse fra Kunnskapsløftet om at IKT skal inn i alle fag. Rammefaktorer er selvfølgelig sentrale.

69 Lokal kompetanse vs kommunal kompetanse Kjenner det lokale systemet, miljøet og behovet. IKT-kompetanse er viktig! Gi en lærer formell IKT-kompetanse. Ansette en IKT-mann som kan undervise. Engasjement. 2 t/u fører til mye løping og ingen IKT-ansvarlig etter kort tid. En med god tid kan: Jobbe proaktivt jobbe for å holde systemet oppe. Være innovativ (pent ord). Hos oss: Hjemmekontor, IOP-tjener, hjemmesider osv... Være til god hjelp for skoleledelsen og lærerne (og kommunens IKT-avdeling).

70 IKT-operatør på skolen En lokal IKT-operatør på skolen er svært viktig, fordi... nær kjennskap til skolens system. kjenner lokale behov. lett å gi tilbakemelding. lettere å endre kurs ut i fra behov. større mulighet for lokal innovasjon. Husk igjen at en skole er et stort IKT-system!

71 Fordeling av midler mellom skoler Igjen fra Snupestad... Fisslebakken skole har tidligere ikke brukt en krone på IKT og står egentlig på bar bakke foran satsingen på «Kunnskapsløftet». Hoppmyra skole har hatt en IKT-interessert rektor som har brukt en del av skolens midler på å bygge opp en god PC-park på skolen. Snupestad kommune skal bruke masse penger på å ruste opp IKT i forbindelse med «Kunnskapsløftet». Hvordan skal kommunen brukt pengene sine? Skal de gi nesten alt til Fisslebakken siden de ikke har PCer, eller skal midlene fordeles etter elevtall siden Hoppmyra har brukt av egne midler for å komme der de er i dag?

72 Det finnes andre løsninger enn Microsoft sine Operativsystem Office-/kontorpakke Windows XP (Windows Vista), MacOS X og Linux. Alle har ulike styrker og svakheter alt etter hva du vil oppnå. Microsoft Office 2000/XP/2003 (Office v12). OpenOffice. Det er få grunner til ikke å bruke OpenOffice uansett hvilket operativsystem du bruker. Blandingsmiljøer fungerer fint, så lenge du planlegger litt. Det er penger å spare på lisensutgifter. Husk at du har mange maskiner!

73 De tre driftsmodellene (1/2) Drift Du kan egentlig bare velge mellom tykk klient mot tjener eller tynn klient. Arbeidsgruppe er ikke et alternativ. Husker dere de 20 minuttene per maskin? Det kreves mer IKT-kompetanse enn en vanlig WinXPbruker har uansett, jf. behovet for støtteprogramvare. Økonomi Valget mellom tykke og tynne klienter. 215 tynne klienter koster ,- kr i årlige kostnader. 215 tykke klienter/bærbare koster ,- kr i årlige kostnader....og da er ikke driften og utgifter til tredjeparts programvare regner med.

74 De tre driftsmodellene (2/2) Sikkerhet Ingen sikkerhet i arbeidsgruppemodellen. Må ha kompetanse for god sikkerhet med tykk klient. God sikkerhet med tynnklient. Sikkerhetskopiering følger samme fordeling. Arbeidsgruppemodell er håpløst. Tykk klient er relativt enkelt om det er gode rutiner for lagring og bruk av profiler. Tynnklient er relativt enkelt.

75 «Alle lærere skal ha en bærbar datamaskin.» I utgangspunktet positivt Men... hva er konsekvensene? God mobilitet. Økt brukt av IKT hos lærerne. Full støtte for multimedia. Økonomi investering og vedlikehold? Drift hvilken driftsmodell? Hjemmemaskin vs bedriftsmaskin. Sikkerhet. Infrastruktur / trådløst nettverk. Alle må ha om du ønsker en endring i metodikk. Hvorfor ikke en tynnklient på hver arbeidspult og i hvert klasserom?

76 «Alle elever skal ha en bærbar datamaskin.» Ikke uenig i prinsippet, men er det egentlig mulig? Økonomi Er det mulig å drifte maskiner til alle elevene? Hvem kjøper maskinene? Elevene, skolen eller leasing? Hva gjør vi når elevene ødelegger maskiner? Ikke har maskinen tilgjengelig? Driftsmodell Privatmaskin vs skolemaskin Endring av pedagogikk Kan vi legge opp metodikken til å kreve en fungerende maskin? eller blir det et «tilleggstilbud»? og krever det at lærerne må lage to tilbud?

77 Nybygg og rehabilitering Pass på nettverk og strøm! Nettverk La det bli en del av standarden for nybygg og rehabiliteringer. 2 dobbelpunkt i hvert klasserom (et foran og et bak). 1 dobbelpunkt i hvert grupperom. Nok punkter på arbeidsrom. Nettverksskap med plass til nettverkselektronikk. Bruk svitsjer til å gi mange nettverkspunkter i et rom. Faste nettverkspunkter er DYRT. Strøm Nok strøm (ampere) på datarom! Nok stikkontakter.