Møteinnkalling. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Peer Gynt Hotell, Vinstra Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall som ikke allerede er meldt inn, må meldes snarest til nasjonalparkforvalter på Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 15/2017 ST 16/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll fra siste møte Delegerte vedak DS 10/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av drone til filming - Mountains of Norway og Field Productions - Nasjonalparkriket Reiseliv DS 11/2017 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av forsyninger til bu ved Helgetjern - Kiær Mykleby DS 12/2017 Delegert vedtak - Avslag - Hemmeldalen naturreservat Utlegging av geocacher på Hemmelkampen - Johan Haavardtun DS 13/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Motorferdsel - Dispensasjon Barmark - Bruk av egen bil til transport av materialer til hytte ved Peer Gynt hytta, Kampenvegen Knut Ole Hjelvik DS 14/2017 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel - Bruk av snøskuter til transport av forsyninger til bu ved Bergesjøen - Anders Grønli DS 15/2017 Delegert vedtak - Dovre nasjonalpark - Dispensasjon - Bruk av snøskuter og leiekjører for transport av vedovn til bu ved Storhaug og Storhaugtjernet - Kirsten Hjort Engum DS 16/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Rondane nasjonalpark - Bruk av snøskuter for transport til vinteraktivitetsuke - Otta ungdomsskole ST 17/2017 Rondane nasjonalpark - Avslag- Motorferdsel Kjøring på veien mellom Spranget og Rondvassbu- Vedlikehold på betjeningsboligen - DNT Oslo og Omegn ST 18/2017 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring til Rondvassbu - traktor - ATV - bil - Mysuseter Kampen beitelag v/ Hans Ulmo ST 19/2017 Hemmeldalen naturreservat - Avslag - Omdisponering av naust i hytte til oppholdsrom - Ole Gustav Narud 2017/ / / / / / / / / /3216

3 ST 20/2017 Grimsdalen landskapsvernområde - Avslag - Motorferdsel Åpningen av Grimsdalsvegen Grimsdalsvegen SA ST 21/2017 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av beltegående jernhest tur retur Strandsætra - Straupholen - K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger ST 22/2017 ST 23/2017 Rondane nasjonalpark - Etablering av ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta Eventuelt 2017/ / /7527

4 ST 16/2017 Delegerte vedak DS 10/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av drone til filming - Mountains of Norway og Field Productions - Nasjonalparkriket Reiseliv 2017/ :00:00 DS 11/2017 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av forsyninger til bu ved Helgetjern - Kiær Mykleby 2017/ :00:00 DS 12/2017 Delegert vedtak - Avslag - Hemmeldalen naturreservat Utlegging av geocacher på Hemmelkampen - Johan Haavardtun 2017/ :00:00 DS 13/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Motorferdsel - Dispensasjon Barmark - Bruk av egen bil til transport av materialer til hytte ved Peer Gynt hytta, Kampenvegen Knut Ole Hjelvik 2017/ :00:00 DS 14/2017 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel - Bruk av snøskuter til transport av forsyninger til bu ved Bergesjøen - Anders Grønli 2017/ :00:00 DS 15/2017 Delegert vedtak - Dovre nasjonalpark - Dispensasjon - Bruk av snøskuter og leiekjører for transport av vedovn til bu ved Storhaug og Storhaugtjernet - Kirsten Hjort Engum 2017/ :00:00 DS 16/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Rondane nasjonalpark - Bruk av snøskuter for transport til vinteraktivitetsuke - Otta ungdomsskole 2017/ :00:00

5 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 17/ Rondane nasjonalpark - Avslag- Motorferdsel Kjøring på veien mellom Spranget og Rondvassbu- Vedlikehold på betjeningsboligen - DNT Oslo og Omegn Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte 2. juni 2017 avslått søknad fra DNT Oslo og omegn om motorisert ferdsel på veien mellom bom på Tjønnbakken og Rondvassbu turisthytte. Begrunnelsen for avslaget er at den omsøkte motoriserte ferdselen kan skade verneverdiene nevneverdig. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra DNT Oslo og Omegn datert 4. mai Saksopplysninger Om søknaden Søknaden fra DNT Oslo og Omegn er gjengitt nedenfor:

6 Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene rundt Rondane til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkt tiltak ligger i Rondane nasjonalpark. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Rondane nasjonalpark: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge verneforskriftens 3 pkt. 6.1 er motorisert ferdsel til i Rondane nasjonalpark forbudt. I 3 pkt g kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: Motorisert ferdsel sommerstid på eksisterende traseer til Rondvassbu og Peer Gynthytta i forbindelse med drift av turisthyttene. Da omsøkt tiltak skal skje før den 15. juni kreves det også dispensasjon fra verneforskriftens 3 pkt e for Frydalen landskapsvernområde der det står at motorisert ferdsel kan skje uhindret langs bilveien fra bommen ved Måsåhusene til Spranghaugen i perioden 15. juni til 1. november. Omsøkt kjøring gjennom Frydalen landskapsvernområde har derfor ikke hjemmel i verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde og søknaden må vurderes etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra vernevedtak:

7 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne saken må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Rondvassbu turisthytte har i dag en flerårig dispensasjon til å foreta transport langs veien fra bommen ved Spranghaugen og til Rondvassbu i forbindelse med den ordinære driften av turisthytta i perioden 15. juni 1. november. Denne perioden sammenfaller med åpningstidene på veien mellom Måsåhusene og Spranghaugen i Frydalen landskapsvernområde. Transportbehov utover denne perioden er søknadspliktig. I søknaden datert 5. mai 2017 beskriver DNT Oslo og Omegn et behov for å starte transporten tidligere (6. juni) enn det som er tillatt i forbindelse med ordinær drift av turisthytta. Rondvassbu skal i følge DNT åpne for ordinær drift 16. juni i DNT Oslo og omegn fikk i 2016 dispensasjon til å kjøre på veien fra og med 6. juni pga av at daværende dieselaggregat skulle skiftes ut, soveromsdører i losjihuset skulle erstattes med nye, ny fyrkjele og nytt opplegg for vannbåren varme i Iosjibygget skulle installeres, terrengskader på tunet etter arbeid på naustet høsten 2015 skulle utbedres og kombidamperen på kjøkkenet skulle repareres. Det ble da gitt dispensasjon med bakgrunn i at lista over tiltak som måtte gjennomføres på Rondvassbu var forholdsvis omfattende, og at en del av tiltakene var av en slik karakter at gjennomføringen av praktiske årsaker burde skje utenfor åpningstiden på turisthytta. I vurderingen var det også et moment at en del av tiltakene var å anse som vedlikehold/utskiftinger som bare vil bli gjennomført etter lengre tidsintervaller. I vurderingen fra 2016 står det også følgende: Tiltakene blir vurdert som spesielle for driften av hytta i dette tilfellet. Det påpekes at det bare unntaksvis vil bli gitt en slik tillatelse til transport utenfor ordinær åpningstid på veien til Rondvassbu. DNT Oslo og Omegn må i stor grad tilpasse arbeidet med vedlikehold på turisthytta innenfor den godkjente tidsperioden slik som vanlig praksis har vært. Årets søknad er på tilsvarende utvidelse av tidsrommet for motorferdsel som i 2016 (9 dager), men årsaken til søknaden er at det skal skiftes ut vinduer og ytterdør på betjeningsboligen, det skal installeres elektrisk belysning i soverom for gjester og det skal monteres ny innredning utenom senger i soverommene. Søker mener at disse arbeidene er vanskelig å gjennomføre mens anlegget er åpent for gjester. I og med at åpningsdato er satt til 16. juni og verneforskriften kun tillater motorisert ferdsel fra og med 15. juni, ønsker DNT Oslo og omegn å få kjøre tidligere. Nasjonalparkforvalter mener at det kun i helt spesielle tilfeller bør dispenseres fra verneforskriften for Frydalen LVO når det gjelder tidspunkt for bruk av veien inn mot Rondvassbu. Et slikt tilfelle var det i 2016 da det var relativt omfattende arbeid som skulle gjennomføres. Nasjonalparkforvalter mener at arbeidet ikke er av samme omfang i år som i fjor, og at deler av dette arbeidet også burde kunne gjøres når anlegget er i drift.

8 Åpningstidene på turisthytta må i stor grad tilpasses slik at en får gjennomført nødvendig vedlikehold innenfor gjeldene regelverk, dvs at DNT ikke bør planlegge å utføre slike arbeider før 15. juni. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondaneregionen er godt. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde ( 8). Villreinen bruker i den aktuelle perioden områder i Illmanndalen og fremre Illmannhøe. GPSdataene fra Rondane i perioden viser at området mellom Høvringen/Mysuseter og Rondvassbu i dag framstår som en total barriere for utveksling av villrein mellom nord- og sør. I den nylig godkjente besøksstrategien for Rondane nasjonalpark er et av målene og få tilbake dette trekket nord-sør, og det er derfor et ønske om at all aktivitet i dette området utenfor selve turistsesongen holdes på et minimum. Turisthytta sin selvbetjeningsdel er stengt i perioden 1. mai 10. juni på grunn av villreinkalving. Dette tilsier at aktiviteten i fjellet på denne tiden av sesongen skal holdes på et minimum, også den aktiviteten som er knyttet opp mot vedlikehold av turisthyttene før sesongen starter. I denne sammenhengen blir det derfor vurdert at den omsøkte motoriserte ferdselen vil være i strid med vernevedtakets formål og vil kunne påvirke verneverdiene i området nevneverdig. Føre-var-prinsippet vil derfor bli tatt i bruk i denne saken ( 9). I forhold til økosystemtilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det ikke er forsvarlig å tillate omsøkte motoriserte ferdsel. I forhold til nml 10 mener nasjonalparkforvalter at den samlede belastningen i dette området totalt sett gjennom sesongen allerede er for stor, og at det av den grunn er svært viktig å holde perioden frem til 15. juni roligst mulig for på den måten å unngå forstyrrelser for villreinen. Nml regnes ikke som relevant i saken. Konklusjon Nasjonalparkforvalter vurderer det slik at omsøkt transport vil kunne påvirke verneverdiene nevneverdig, og at det kan stride mot vernevedtakets formål. Det bør derfor ikke gis dispensasjon i denne saken. DNT Oslo og omegn oppfordres til å planlegge sitt vedlikehold innenfor allerede gitte dispensasjon i perioden 15. juni 1. november.

9 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 18/ Rondane nasjonalpark - Avslag - Motorferdsel Kjøring til Rondvassbu - traktor - ATV - bil - Mysuseter Kampen beitelag v/ Hans Ulmo Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte 2. juni 2017 avslått søknad om motorisert ferdsel på veien til Rondvassbu ifm tilsyn av beitedyr. Begrunnelsen for avslaget er at den omsøkte motoriserte ferdselen kan skade verneverdiene nevneverdig. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken - Søknad fra Mysuseter/Kampen beitelag v/ Hans Ulmo, datert 14. mai Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er her gjengitt i sin helhet: En av våre medlemmer, Bjørn Bjørnvolden, fikk i fjor(2016) en dramatisk økning av tap av sau på beite. Fra å ha ligget med normaltap, mistet han 35 dyr på beite i fjor. Dette utgjør en tapsprosent på %. Det ble funnet kadaver tatt av jerv i Ilmanndalen. Dyrene til Bjørn beiter i området Mysyseter- Spranget- Rondvassbu- Ilmanndalen. For de tre siste årene ( ) tilsammen har Bjørn mistet 11 voksne sau og 26 lam. Beitelaget hadde årsmøte 20. mars og drøftet situasjonen. Beitelaget har de siste 10 årene hatt tilsyn med gjeter i området Mysuseter Musvorddalen som har fungert godt uten store tap pga rovdyr. Det ble bestemt at ordningen nå måtte uvides til områdene der sauene til Bjørn Bjørnvolden holder til. Dette medfører et betydelig

10 større område som gjeter skal dekke, så vi ønsker derfor at gjeter/dyreeier kan kjøre inn til Rondvassbu med bil/traktor/atv. Tidsrommet dette er ønskelig er juli og særlig august da man erfaringsmessig vet at jervetapene er størst. Det kan dreie seg om 2-3 turer i uka for planlagt tilsyn, og etter behov ved skadesituasjoner. I skadesituasjoner kan det både være aktuelt med hyppigere tilsyn og nødvendig uttransport av skadde/døde dyr. En antar at det også må avklares med DNT om bruken av vegen fra Spranget og inn til Rondvassbu. En ber om at saken tas opp i styremøte den 2. juni slik at saken kan være avgjort før beitesesongen. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Omsøkte aktivitet ligger i Rondane nasjonalpark. Formålet med opprettelsen av nasjonalparken er å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, -ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, -ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, -sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, -bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, -ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriftens 3 punkt 6.1. om motorferdsel i Rondane nasjonalpark står det: Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken, er forbudt. I verneforskriftens 3 punkt 6.2b står det at bestemmelsene i 6.1. er ikke til hinder for: Nødvendig uttransport av sjuke/skadde bufe når det er gitt melding til forvaltningsmyndigheten. Verneforskriftene har ikke noe unntak for kjøring på veien ifm tilsyn av beitedyr, og dette må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I tillegg til behandling etter verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Det er et overordnet mål å begrense den motoriserte ferdselen i Rondane nasjonalpark til det som er strengt nødvendig. Kjøring langs veien inn til Rondvassbu må begrenses til et minimum bl.a. på grunn av villreinens bruk av området og av hensyn til de som utøver friluftsliv i området. Når det gjelder uttransport av syke eller skadde dyr, har dyreeier anledning til å kjøre på veien etter at

11 dette er meldt fra om til forvaltningsmyndigheten. Denne delen av søknaden vil derfor ikke bli videre omtalt i vurderingen. Hverken verneforskriften eller forvaltningsplanen åpner for at det kan gjøres unntak fra vernebestemmelsene for kjøring i forbindelse med ordinært tilsyn av beitedyr, og denne delen av søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondane nasjonalpark er tilfredsstillende. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde (nml 8). Trafikken på aksen mellom Mysusæter og Rondvassbu har ført til en barriere som gjør at reinens trekk over dette området har opphørt. I høysesongen i juli og august er den samlede belastningen allerede overskredet i dette området. I den godkjente besøksstrategien for Rondane nasjonalpark er det et mål om å få tilbake det tidligere trekket over denne aksen, og det jobbes nå med flere avbøtende tiltak for å oppnå denne målsetningen. Det søkes om å få kjøre inn til Rondvassbu 2 3 ganger i uka i månedene juli og august (til sammen turer). Dette vil være en betydelig økning i den motoriserte ferdselen i dette området. Fra før av er den motoriserte ferdselen på denne strekningen kun knyttet til driften av turisthytta Rondvassbu. Nasjonalparkstyret har i forrige behandling av DNT`s motorferdsel prøvd å redusere bruken av motoriserte kjøretøy, da denne bruken har økt de siste årene. I dette tilfellet mener forvalter at den motoriserte transporten som det her er søkt om vil kunne påvirke verneverdiene eller verneformålet nevneverdig. Ved å tillate den omsøkte motoriserte ferdselen vil dette kunne ha presedensvirkning på andre søknader om kjøring på veien ifm tilsvarende eller annen næringsvirksomhet. Dette vil være uheldig i et område hvor den samlede belastningen allerede er overskredet. I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det ikke er forsvarlig å tillate omsøkt transport, da dette vil genere mer motorisert ferdsel i et område hvor den samlede belastningen allerede er overskredet. Føre-varprinsippet vil derfor bli tatt i bruk i saken (nml 9-10), og nasjonalparkforvalter mener at søknaden om kjøring ifm tilsyn av beitedyr bør avslås. Nml regnes ikke som relevant i saken. Et alternativ til motorisert ferdsel vil være å bruke sykkel på veien inn til og ut fra Rondvassbu. Konklusjon Nasjonalparkforvalter vurderer at omsøkte transport ifm tilsyn vil kunne påvirke verneverdiene nevneverdig, og at det kan stride mot vernevedtakets formål. Det bør derfor ikke gis dispensasjon til dette. Når det gjelder uttransport av skadde eller døde dyr, har dyreeier anledning til dette ved kun å varsle forvaltningsmyndigheten.

12 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 19/ Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Omdisponering av naust i hytte til oppholdsrom - Ole Gustav Narud Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte gitt Ole Gustav Narud og Magni Melvær dispensasjon til fasadeendring på hytte i Hemmeldalen naturreservat. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriftens 5, pkt 1. Det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Etter utført arbeid, skal det det sendes inn 4 bilder, 1 bilde tatt fra hvert av hjørnene på hytta slik at 2 sider vises på hvert bilde. Disse sendes digitalt til fmoppost@fylkesmannen.no senest 14 dager etter ferdigstillelse. Tillatelsen gjelder ut 2018 Det nye vinduet og den nye kledningen skal ha samme størrelse og utforming som på resten av hytta. Ved å gjøre om dagens naust til oppholdsrom, kan det ikke påregnes og på et senere tidspunkt få tillatelse til andre tilbygg forankret i konkrete behov (vedplass, do etc.) Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Magni Melvær og Ole Gustav Narud, mottatt fra Åmot kommune

13 Saksopplysninger Om søknaden Søknaden og medfølgende tegninger er her gjengitt i sin helhet:

14

15 Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov Formålet med fredningen er blant annet å ta vare på et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer, biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, sentrale leveområder for villrein, våtmarksområder med et rikt fugleliv, et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper

16 Ifølge verneforskriftens 3 punkt 3 må det ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som er forbudt, blant annet oppføring og ombygging av bygninger. Forvaltningsmyndigheten er imidlertid gitt anledning etter verneforskriftens 5 etter søknad til å gi tillatelse til ombygginger av og mindre tilbygg til bygninger (pkt 1). Forvaltningsplanen utdyper dette med følgende: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Ombygginger og mindre tilbygg til bygninger, jf. verneforskriftens 5 punkt 1. Påbygginger/tilbygg til eksisterende bygninger er ikke å betrakte som vedlikehold, uansett omfang. Gjennomføring av slike byggetiltak krever derfor dispensasjon med hjemmel i verneforskriftens 5 punkt 1. Forutsetninger for å gi dispensasjon for tilbygg/ombygging bør være at byggetiltaket ikke skal være knyttet til bekvemmelighetshensyn, men forankret i konkrete behov (vedplass, do etc.) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate og funksjonen til bygningen skal ikke endres. Svært små buer bør ikke påbygges. Eventuelle krav fra andre sektormyndigheter, eksempelvis Mattilsynet eller Arbeidstilsynet, vil bli vektlagt i vurderingen. Verneforskriften regulerer ikke innvendige ombygginger som er begrenset til eksisterende grunnflate. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Det søkes om å endre bruken av et av rommene i hytta fra naust til oppholdsrom, noe som også omfatter fasadeendring. Fasadeendringen er ikke å betrakte som ordinært vedlikehold og tiltaket er derfor søknadspliktig jmf retningslinjene i forvaltningsplanen. Når det gjelder omgjøringen fra naust til oppholdsrom sier forvaltningsplanen at verneforskriften ikke regulerer innvendige ombygginger som er begrenset til eksisterende grunnflate. Nasjonalparkforvalter har kontaktet FM Hedmark som tidligere forvaltningsmyndighet angående saken, og de mener at denne formuleringen i forvaltningsplanen ikke er ment på denne typen ombygginger. Nasjonalparkforvalter vurderer derfor dette som en ombygging som er søknadspliktig. Når det gjelder fasadeendringen, så dreier dette seg om å bytte ut en port som er 1,5 m bred med et like bredt vindu som er like høyt som de andre vinduene på hytta, samt kle igjen resterende areal der porten var. Nasjonalparkforvalter ser at fasadeendringen er forankret i et konkret behov da dette rommet ikke skal brukes som naust. Nasjonalparkforvalter kan ikke se at denne fasadeendringen kan være sjenerende i forhold til dagens bygning. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Hemmeldalen naturreservat er tilfredsstillende (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde, som Hemmeldalen naturreservat er en del av. Villreinen i Rondane Sør er et av de viktigste verneformålene i reservatet. Denne reinen trekker normalt sørover og inn i Hemmeldalen naturreservat utpå vinteren i månedsskifte mars/april. Deretter tas store deler av reservatet i bruk som kalvingsområde utover våren og videre som beiteområde utover sommeren og høsten. Dette gjelder også områdene rundt den aktuelle

17 hytta. Data fra de merkede simlene i området, viser at i perioden april - oktober er disse områdene i bruk av deler av villreinstammen i Rondane Sør. I løpet av høsten trekker villreinen ut av området og tar i bruk beiteområder lengre nord i villreinområdet. Nasjonalparkforvalter kan ikke se at fasadeendringen kan medføre noe negativt for villreinen i området. Når det gjelder selve ombyggingen er det her snakk om å få et større oppholdsrom i hytta, men det er ikke søkt om å utvide sengeplasskapasiteten i hytta. Utvidingen av oppholdsrommet kan medføre at hytta blir mer attraktiv å bruke, men nasjonalparkforvalter vurderer at en eventuell økning av ferdselen i villreinens leveområde vil være beskjeden. Føre-var-prinsippet vil ikke bli tatt i bruk i saken (nml 9). I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate det omsøkte tiltaket i dette tilfellet. Det er viktig at det nye vinduet og den nye kledningen har samme størrelse og utforming som på resten av hytta (nml 10). Nasjonalparkforvalter kjenner ikke til hvor søker har vedplass og do i dagens hytte, men det presiseres at ved å gjøre om dagens naust til oppholdsrom, kan det ikke påregnes og på et senere tidspunkt få tillatelse til andre tilbygg forankret i konkrete behov (vedplass, do etc). Dette må uansett løses innenfor dagens bebygde areal. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter vurderer at det kan gis tillatelse til det omsøkte tiltaket.

18 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 20/ Grimsdalen landskapsvernområde - Avslag - Motorferdsel Åpningen av Grimsdalsvegen Grimsdalsvegen SA Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte 2. juni 2017 avslått søknad fra Grimsdalsvegen SA ved Lars Bergseng om åpning av Grimsdalsveien i Grimsdalen landskapsvernområde for alminnelig ferdsel fra Begrunnelsen for avslaget er at den omsøkte motoriserte ferdselen kan skade verneverdiene nevneverdig. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken E-post med søknad fra Grimsdalsvegen SA v/ Lars Bergseng, datert Saksopplysninger Om søknaden Søknaden gjengis her: Hei, På vegne av styret for Grimsdalsvegen SA vil vi søke om å få åpna vegen for almindelig ferdsel den Normal åpning er og den dagen er i år 2. pinsedag, hvis forholdene forøvrig tilsier det ønsker vi at veien kan åpnes lørdag den 3. Vi imøteser deres svar. Erfaringsmessig vet vi at det er stort påtrykk i slike tilfeller. Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov

19 Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Store deler av Grimsdalsveien ligger i Grimsdalen landskapsvernområde. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Om motorisert ferdsel har verneforskriften følgende bestemmelser i 3 pkt. 5: Motorisert ferdsel: 5.1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken er forbudt Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: c) Motorferdsel på følgende bilveier: 1. i perioden 15. juni - 1. desember på: - Haverdalsvegen fra Vegaskillet til Haverdalssetrene 2. i perioden 5. juni - 1. desember på: - Grimsdalsvegen fra parkeringsplassen ved Eftansåi Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane gir følgende retningslinjer for hvordan motorferdselsaker på Grimsdalsveien skal behandles: Etter søknad er forvaltningsmyndigheten innstilt på å gi setereierne i Grimsdalen dispensasjon for kjøring på Grimsdalsvegen i perioden 1. juni- 5. juni ved behov i forbindelse med næringsvirksomhet. Slike søknader må vurderes konkret for hvert enkelt år og tillatelse vil bare kunne gis når det ikke ansees å være til skade for naturverdiene (villreinen). Dette vil også gjelde hvis det foreligger spesielt behov for tilsyn av Grimsdalshytta tidligere enn 5. juni. Transportbehov knyttet til drift av turisthytten må vente til 5. juni. Vi ønsker ikke en generell åpning av vegen på strekningen mellom Eftansåi og Vegaskillet på denne tiden på grunn av at det kan være fostringsflokker i området rundt Vegaskillet. Lokalt bør en derfor søke å finne en løsning som gjør at det kun er setereierne i Grimsdalen med dispensasjon som får tilgang til nøkkelen for bommen ved Eftansåi (evt. med bomvakt der). Dersom dette ikke er mulig, er forvaltningsmyndigheten innstilt på å tillate åpning av bommen ved Eftansåi. Bommen på Vegaskillet må i denne perioden være betjent eller så må oppsynet gjennomføre stikkprøver for å kontrollere at ferdselen foregår etter gitte dispensasjoner. Det må derfor settes opp skilt som gjør det klart at kjøring på vegen i perioden juni bare er tillatt for de med spesiell tillatelse. Denne bestemmelsen må håndheves av oppsynet. Det er hverken i verneforskriften eller forvaltningsplanen unntak for å åpne Grimsdalsveien for allmenn ferdsel før 5. juni, og en eventuell tillatelse må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48, første ledd. Naturmangfoldlovens 48 åpner for dispensasjon for tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må ved en dispensasjon være oppfylt. Det følger ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn.

20 Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I tillegg til behandling etter verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Det er et overordnet mål i verneområder å redusere motorisert ferdsel til et minimum. Derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Verneforskriften åpner for at Grimsdalsveien kan åpnes for alminnelig ferdsel fra og med 5. juni det enkelte år. Forvaltningsplanen sier også at forvaltningsmyndigheten er innstilt på, etter søknad, å gi setereierne i Grimsdalen dispensasjon for kjøring på Grimsdalsvegen i perioden 1. juni- 5. juni ved behov i forbindelse med næringsvirksomhet. Dette behovet er skissert som ettersyn og vedlikehold av bygninger og gjerder, samt annen forberedelse til sesongen. Det søkes her om å få åpne veien for alminnelig ferdsel 2 dager før det som verneforskriften åpner for. Søker beskriver ikke noe begrunnelse for dette, bortsett fra at det opplyses at 5. juni i år er 2. pinsedag og at det i slike tilfeller er stort påtrykk. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. Forvaltningsplanen sier at det ikke er ønskelig med en generell tidligere åpning av vegen på strekningen mellom Eftansåi og Vegaskillet i perioden 1-5. juni på grunn av at det kan være fostringsflokker i området rundt Vegaskillet. Nasjonalparkforvalter har vært i kontakt med Dovre fjellstyre som kan bekrefte at det har stått villrein i umiddelbar nærhet til Grimsdalsveien i uke 21, og at dette er vanlig helt frem til åpning av veien 5. juni. Nasjonalparkforvalter vurderer at villrein vil kunne bli nevneverdig forstyrret av en tidligere åpning av veien, selv om det her kun er snakk om 2 dager tidligere. Søker opplyser også at det erfaringsmessig er stort påtrykk i slike tilfeller. Nasjonalparkforvalter mener at nettopp dette også er et argument for å avslå søknaden. Hvis påtrykket er større en normalt, vil det kunne være enda mer uheldig å åpne veien tidligere. I tillegg til trafikk langs veien, vil en også måtte forvente at folk kjører inn Grimsdalen og går på tur ut fra veien. Også andre verneverdier er kjent i Grimsdalen, blant annet gjennom en rapport om rovfugl utarbeidet i forbindelse med besøksstrategien for Rondane nasjonalpark. For rovfugl i hekkefasen vil tidligere aktivitet i Grimsdalen også kunne være uheldig. Med bakgrunn i dette kunnskapsgrunnlaget vil føre var-prinsippet (nml 9) bli tatt i bruk i denne saken. I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det ikke er forsvarlig å tillate åpning av Grimsdalsvegen for allmenn ferdsel tidligere enn 5. juni 2017 (nml 10). Naturmangfoldlovens 11 og 12 regnes ikke som relevant i denne saken. Konklusjon

21 Nasjonalparkforvalter mener på bakgrunn av dette at søknaden om å åpne Grimsdalsveien fra 3. juni bør avslås. Tiltaket vil kunne påvirke villreinen i området nevneverdig, og åpningen vil kunne stride mot vernevedtakets formål.

22 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 21/ Hemmeldalen naturreservat - Avslag - Motorferdsel Bruk av beltegående jernhest tur retur Strandsætra - Straupholen - K.F. Stor- Elvdal kommuneskoger Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte 2. juni 2017 avslått Stor-Elvdal kommuneskoger sin søknad om motorisert ferdsel på barmark mellom Strandsetra og Staupholen. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Stor-Elvdal kommuneskoger datert den 27. februar Søknaden Søknaden er gjengitt i sin helhet nedenfor. K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger søker om tillatelse til å kjøre med beltegående jernhest tur retur Strandsætra Staupholen i Hemmeldalen Naturreservat i helgen juni K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger representerer Stor Elvdal kommune som grunneier og bygningseier på Staupholen. Staupholen består bygningsmessig av en stor jaktvilla samt en mindre jakthytte (Ystbua ) med tilhørende uthus. Bygningsmassen trenger kontinuerlig vedlikehold, reparasjon og ettersyn. Bygningsmassen leies i dag bort til Stor-Elvdal jeger og fisk avdeling Strand. Kommuneskogen har tillatelse til å frakte inn/ut diverse materiell mv. med scooter 2 ganger i løpet av sesongen Se vedtak sak 5/2016. For den omsøkte helgen 16-

23 18 juni 2017 så arrangerer vår leietaker Stor-Elvdal jeger og fisk avdeling Strand en dugnad som utføres av medlemmene. I år er Ystbua prioritert med blant annet bytting av ovn, ytterdør og et vindu (dette fraktes med scooter). Det skal også utføres diverse malerjobber på Villaen. For å utføre denne dugnaden så trenges det å fraktes diverse snekkerutstyr/ verktøy samt maling som ikke tåler frost. Derfor er vi avhengig av omsøkt barmarkstur for å få utført omtalt vedlikehold. Jeg håper på en positiv tilbakemelding i fra nasjonalparkstyret. Hvis det trengs ytterlige opplysninger i saken så står jeg til disposisjon. Verneformål og forskrifter Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. I brev av 6. juni 2013 fra Miljøverndepartementet ble forvaltningsmyndigheten for Hemmeldalen naturreservat også delegert til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Området for omsøkt transport ligger i Hemmeldalen naturreservat. Verneforskriftens 2 angir følgende: Formålet med fredningen er å ta vare på: et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser sentrale leveområder for villrein våtmarksområder med et rikt fugleliv et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper. Motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat er i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftens 3 pkt. 4 med noen unntak. Etter 5 pkt. 7 kan forvaltningsmyndigheten i spesielle tilfeller gi tillatelse til motorisert transport på barmark av materialer og utstyr som ikke kan fraktes på snødekt mark til setre. Forvaltningsplanen for Hemmeldalen naturreservat angir retningslinjer for bruk av motorisert transportmiddel på barmark: Mest mulig av nødvendig nyttetransport skal foregå med snøskuter på vinterføre, jf. drøfting av dette i punktet foran. Forskriftspunktet gir imidlertid adgang for forvaltningsmyndigheten i spesielle tilfeller å gi tillatelse til motorferdsel på barmark til setrer for transport av materialer og utstyr som ikke kan fraktes inn på snødekt mark. Det er viktig å merke seg at denne adgangen gjelder transport til setrer, ikke til hytter og buer. En forutsetning for å skulle innvilge dispensasjoner vil også være at det finnes en bærekraftig kjøretrase fram til setra, der kjøring i et begrenset omfang ikke lager skjemmende spor eller medfører unødig terrengslitasje. Gitt disse forutsetningene, synes kun 3 seterområder å være aktuelle: Øvre Himmeldalen seter ved bruk av beltegående kjøretøy på slepveien fra Hovdedalen. Nedre Himmeldalen seter ved bruk av traktor langs Hemla en kort strekning helt øst i naturreservatet. Søkkundsetra ved bruk av traktor eller 4-hjulsdrevet bil på traktorslepet sørover fra Sjøveien over Graslifjellet. For omsøkt transporttrase er følgende fremhevet i forvaltningsplanen: Selv om Staupholen opprinnelig er en seter og har en relativt stor bygningsmasse som er mye brukt, er det ønskelig å unngå motorferdsel på barmark inn til denne plassen. Dette begrunnes med at plassen ligger svært sentralt i naturreservatet og at de naturlige adkomsttraseene fra Strandsetra eller Opphussetra for en stor del går gjennom store myrområder og korte strekninger med bærekraftig fastmark. Terrenget vurderes å være svært sårbart overfor barmarkskjøring.

24 I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Historikk / andre relevante dokument KF Stor-Elvdal kommuneskoger har i dispensasjon av anledning til å kjøre 2 årlige turer på snødekt mark til frakting av ved, propan, materialer og utstyr til hytte/seter på Staupholen i Hemmeldalen naturreservat frem til og med Det ble i 2015 først gitt avslag på tilsvarende søknad på barmarkskjøring (delegert sak). Dette ble påklaget og nasjonalparkstyret behandlet klagen. Følgende står i saksprotokollen fra denne behandlingen: Saksprotokoll Terje Hoffstad argumenterte for at Stor-Elvdal jeger og fiskeforening skulle få dispensasjon for bruk av elgtrekk i forbindelse med den årlige dugnaden på Staupholen. Dette med bakgrunn i behov som er skissert i tidligere søknad og klage. Hoffstad foreslo ordlyd til nytt vedtak i saken. Styret var delt i synspunktet om dispensasjon skulle gis. Etter diskusjon og avstemning stemte Nord-Fron kommune og Hedmark fylkeskommune for nasjonalparkforvalter sin innstilling, mens Ringebu kommune, Dovre kommune, Sel kommune, Sør-Fron kommune, Åmot kommune, Ringsaker kommune og Oppland fylkeskommune stemte for Hoffstad sitt forslag til nytt vedtak. Vedtak Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte gjort følgende vedtak: Stor-Elvdal kommune ønsker å legge til rette for at allmennheten har tilgang til jakt og fiske. Et tiltak er utleie av husvær fra Stor-Elvdal Kommuneskog til den lokale jeger og fiskeforening. Staupholen er et av disse husværene, som en ønsker skal være tilgjengelig. Stedet har og stor kulturhistorisk verdi, og må tas ekstra godt vare på. For at dette fortsatt skal kunne tas vare på - av og for allmenheten gir Rondane- Dovre nasjonalparkstyre dispensasjon for en barmarkstur med elgtrekk pr. år (2015 og 2016), i forbindelse med dugnad på eiendommen. Tillatelsen gis for to år, hvor en så vurderer virkningene av transporten på barmarkstur. Nasjonalparkstyret sin vurdering opp mot naturmangfoldloven med bakgrunn i endring av vedtaket i saken: Gammel aktivitet i fjellet, som det finnes noen tradisjonsrike bygg en ønsker tas vare på. Tiltaket er for å stimulere til fortsatt aktiv bruk av verneområdene for allmennheten. Stedet holdes i hevd, for at spesielt unge i Stor-Elvdal skal få et nært forhold til naturen. Gode opplevelser i området vil skape ønske om å ta vare på området. Nasjonalparkstyret påpeker at det er kun en tur i året, på samme rute som tidligere gitt tillatelse til. Det vil således ikke bli nye kjørespor i terreng. Det vil gi grunnlag for en effektiv dugnad, som igjen gir mindre støy og trafikk i området. Det brukes enkel terrengvennlig transportredskap. Kjøringen skjer når en allikevel har menneskelig aktivitet i område. Nasjonalparkstyret mener derfor at føre-varprinsippet ikke kan tillegges stor vekt i denne saken. Dette kan ikke sammenliknes med transport ønsker/behov til private hytter. Nasjonalparkstyret legger derfor til grunn at endringen av vedtaket ikke vil få en presedensvirkning for eventuelle andre saker, og ikke vil få negative innvirkning på samlet belastning på økosystemet. Nasjonalparkstyret legger til grunn at om det skulle oppstå kjøreskader, så kan tiltakshaver bli ansvarlig for å rette opp dette i samråd med forvaltningsmyndigheten. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken. Vilkår for tillatelse er som følger: - Det kan kun gjennomføres 1 tur på barmark inn til Staupholen pr år i 2015 og Det skal etterstrebes å frakte inn mest mulig av nødvendig utstyr på vinterføre (søknadspliktig som tidligere). - Kjøring i verneområdet skal begrenses til det mest nødvendige, og all kjøring skal skje på en slik måte at man unngår skader på vegetasjon. Unødvendig forstyrrelse av dyrelivet skal unngås. - Nasjonalparkforvalter skal ha tilsendt registrert gps-logg eller detaljert inntegnet rute på kart senest 1 uke etter gjennomført transport. - Statens naturoppsyn v/ Finn Bjormyr skal varsles i forkant av transporten (tlf: ). Nasjonalparkstyret gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat, og ikke i forhold til lov om motorferdsel med tilhørende forskrifter.

25 Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Klima- og Miljødepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Nasjonalparkforvalter sin vurdering Til sammen er det et betydelig antall bygninger i Hemmeldalen naturreservatet som holdes godt i hevd, har en relativt høy bruksfrekvens og som ikke er tilgjengelige fra bilvei. Bruken av bygningene genererer behov for regelmessig transport av ved, utstyr, vedlikeholdsmaterialer m.m. Det er ønskelig at mest mulig av slik nødvendig nyttetransport skjer med snøskuter på frossen og godt snødekt mark av hensyn til faren for terrengslitasje ved motorferdsel på barmark. De nasjonale målsettingene er at motorisert transport i verneområdene skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Spesielt gjelder dette motorisert transport på barmark med bakgrunn i bl.a. fare for terrengslitasje. Denne type transport kan være forstyrrende for dyreliv og til skade for vegetasjon. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe. Men summen av flere tillatelser vil uten tvil kunne være en belastning. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten å best mulig kunne følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Hemmeldalen naturreservat er tilfredsstillende (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde. Villreinen, som er et av de viktigste verneformålene i reservatet, trekker sørover og inn i Hemmeldalen utpå vinteren i månedsskifte mars/april. Deretter tas store deler av reservatet i bruk som kalvingsområde utover våren. Dette er bakgrunnen for at motorisert ferdsel ikke er ønskelig etter den 15. april. Registrerte posisjoner av villrein fra juni måned de siste årene viser at omsøkt transport går gjennom sentrale beiteområder for villreinen. Traseen går også gjennom et av flere områder i Hemmeldalen NR som er registrert som viktige områder for våtmarksfugl. Et naturreservat er den strengeste verneformen vi har og terskelen for bruk av motorisert transport, spesielt på barmark, skal være høy. Hemmeldalen naturreservat er i følge verneforskriften og forvaltningsplanen et stort og tilnærmet urørt naturområde. Reservatet har våtmarksområder med rikt fugleliv, myrlandskap med store variasjoner av myrtyper og området er et sentralt leveområde for villreinen. Ivaretagelse av disse verdiene er blant hovedformålet med opprettelsen av naturreservatet. Traseen for transporten mellom Strandsetra og Staupholen går rett gjennom disse områdene. I forvaltningsplanen er traseen framhevet som svært sårbar ovenfor barmakskjøring fordi adkomsttraseen går gjennom store myrområder og over korte strekninger med bærekraftig fastmark. I forvaltningsplanen er det utarbeidet bevaringsmål for naturreservatet. Bevaringsmålene er ment å definere den tilstanden man ønsker at en naturkvalitet i verneområdet skal ha over tid, og bevaringsmålene kan også betraktes som en utdyping/presisering av verneforskriftens formålsparagraf. Noen av bevaringsmålene i forvaltningsplanen er bl.a. å unngå at omfanget av kjøretraseer øker i forhold til på vernetidspunktet, bevare kvaliteten på villreinens leveområde, bevare myrområder og landskapsformer. Ett av tiltakene for å opprettholde disse verdiene er å gjennomføre en streng dispensasjonspraksis med hensyn til motorisert ferdsel, spesielt på barmark. Som tidligere historikk viser (eget punkt over) ble det behandlet en tilsvarende søknad i 2015, hvor det etter en klagebehandling ble gitt tillatelse til 1 årlig tur (2015 og 2016) med elgtrekk på

26 den omsøkte traseen. I vedtaket står det at deretter skal virkningene av barmarkskjøringen vurderes. Nasjonalparkforvalterne var på befaring i dette området og gikk den omsøkte traseen fra Strandsetra og inn til Staupholen 20. juni Vår opplevelse av området var i tråd med beskrivelsen i forvaltningsplanen, hvor det står at traseen går gjennom store myrområder og kun korte strekninger med bærekraftig fastmark og at terrenget vurderes å være svært sårbart overfor barmarkskjøring. Vi kunne også på flere steder innenfor naturreservatet se sporene etter det vi antok var bruk av elgtrekk tidligere i juni. Som bildet under viser, er disse sporene svært synlige på de bløteste partiene. Nasjonalparkforvalterne mener at kjøringen i 2016 viser at denne kjøringen setter for store spor i vegetasjonen og ikke bør tillates i dette området. Det er heller ikke vanlig praksis å tillate transport av malingsprodukter og verktøy på barmark til andre hytter i Hemmeldalen naturreservat, eller til hytter i andre verneområder der det ikke finnes godkjent kjøretrase. De

27 varene som ikke transporteres inn på vinteren må i de fleste tilfellene bæres inn om sommeren. Maling bør for øvrig kunne kjøres inn på den allerede gitte dispensasjonen til kjøring på snødekt mark, og så lagres frostfritt inne på Staupholen frem til sommeren. I tillegg er motorisert støy inne i kjernen av naturreservatet en uheldig faktor i forhold til dyrelivet. I dette tilfellet mener nasjonalparkforvalter at transportbehovet ikke står i forhold til de skadene transporten kan ha på verneverdiene i området. I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det samlet sett er uforsvarlig å tillate transporten da dette i tillegg til momentene ovenfor også vil ha en presedensvirkning i andre saker innenfor forvaltningsområdet. Det blir med bakgrunn i dette vurdert at gjennomføring av omsøkt transport vil påvirke verneverdiene nevneverdig og at den er i strid med verneformålet. Føre-var-prinsippet vil derfor bli tatt i bruk i saken og søknaden anbefales avslått. Konklusjon Motorisert transport på barmark mellom Strandsetra og Staupholen regnes som konfliktfylt med tanke på verneverdiene i Hemmeldalen naturreservat. Søknaden om transport bør derfor avslås.

28 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 13/ Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 22/ Rondane nasjonalpark - Etablering av ny bru over Vesleula ved Peer Gynt hytta Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i e-post behandling den 2. mai 2017 gitt DNT Oslo og Omegn dispensasjon til oppføring av ny bru over Vesleula ved Peer Gynt hytta i Rondane nasjonalpark. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 1.3.c i verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Sekretariatet får med dette myndighet til å avgjøre endelig plassering og utforming av brua etter en befaring med berørte parter til våren. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: DNT Oslo og Omegn skal stå som eier og er ansvarlig for framtidig vedlikehold av brua. DNT Oslo og Omegn er også ansvarlig for å innhente kommunens og grunneiers tillatelse før oppføring av brua. Brua skal være utformet på en slik måte at den kan tas inn etter sesongen. Brua skal legges ut senest den 20. juni og tas inn senest den 20. september hvert år. Ansvarlig for dette er DNT Oslo og Omegn. Høvringen aktivitetsselskap skal varsles når brua er lagt ut og tatt inn. For å unngå ulykker skal brua over Vesleula være utformet på en slik måte at det ikke er mulig å klatre/balansere på wire/stokker når brudekket er tatt inn i perioden høst-vår. Dispensasjonen gjelder også motorisert ferdsel på barmark langs kjøresporet fra Kampen og inn til Peer Gynt hytta, samt fra kjøresporet og ned til stedet der brua skal bygges over Vesleula (gravemaskin, traktor for transport osv). Transportbehovet skal avklares med sekretariatet før gjennomføring.

29 Saksprotokoll i Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre I e-postbehandling av sak 13/2017 i arbeidsutvalget kom det forslag til ny innstilling fra Sel kommune si representant Dag Erik Pryhn. Sekretariatets innstilling var å videreføre dagens regime med at brua ved Peer Gynt hytta ble lagt ut ca. 20. juni og blir tatt inn ca. 20. september. Pryhn sitt forslag går ut på å forlenge denne perioden på høsten med 20 dager for å få med høstferien som er en viktig tid for bl.a. reiselivet i området. Forslaget til nytt vedtak avviker en god del fra dagens praksis med tanke på tidsperioden for når brua ligger ute. Forslaget avviker derfor også fra sekretariatets innstilling i saken. Arbeidsutvalget i nasjonalparkstyret har mulighet til å behandle enklere og mer kurante saker på e-post. I dette tilfellet mener sekretariatet at forslaget til nytt vedtak avviker såpass mye at saken ikke er å regne som kurant lenger. Saken bør derfor ikke avgjøres av arbeidsutvalget i denne omgangen, men saken må overføres til styremøtet den 2. juni 2017 der saken kan diskuteres muntlig og avgjøres av et samlet nasjonalparkstyre. Vedtak Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre overfører saken til styremøtet den 2. juni 2017 for endelig behandling i nasjonalparkstyret. Dokumenter i saken Uttale fra Sel Fjellstyre datert Uttale fra Oppland fylkeskommune datert Uttale fra Fylkesmannen i Oppland datert Uttale fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten datert Uttale fra DNT Oslo og Omegn datert Uttale fra Statskog datert Uttale fra Peer Gynt hytta datert Høringsbrev fra Rondane-Dovre nasjonalparkstyre datert Saksopplysninger Om saken I forbindelse med bestillingsdialogen mellom kommunene og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i 2014, meldte Sel kommune inn at det var ønske om å få en mer ordnet bruløsning over Vesleula ved Peer Gynt hytta. Plasseringen av ny bru var tenkt i området der det tidligere har

30 vært bru i forbindelse med eksisterende T-merka sti. Denne brua skulle erstatte nåværende bru som er dårlig og som ligger utsatt til ved endring av vannstanden i elva. Med bakgrunn i ønsket om å få etablert en ny bruløsning og at det foreligger flere forvaltningsmessige utfordringer i dette området, laget nasjonalparkforvalterne og Statens naturoppsyn Rondane et dokument der ulike løsninger ble skissert og sendt ut på høring til aktuelle aktører i området. Tiltaket ble også diskutert i arbeidsgruppene som ble opprettet i forbindelse med besøksstrategiens fokusområde i Sel høsten Høringsuttalelsene er vedlagt i sin helhet i tillegg til at de viktigste momentene er gjengitt nedenfor. Sel Fjellstyre: Fjellstyret har ingen bestemte mening om plassering av ei ny bru innenfor det foreslåtte området. Fjellstyret forutsetter samme praksis som i dag, med utleggsbru som legges ut 20.6 og tas inn en bestemt dato i slutten på september. Ansvarsforhold både når det gjelder eierskap og utlegging/innlegging må klargjøres. Oppland fylkeskommune: Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner ved stier som evt. ny bro kanaliserer til, og etter samtale med Grevrusten forrige uke har vi ikke grunn til å tro at det ligger kulturminner, som fangstgroper, som ikke er registrert, inntil stier eller i området der bro blir plassert. Oppland fylkeskommune har ikke merknader til oppføring av ny bro. Fylkesmannen i Oppland: Å bytte ut en midlertidig bru til en permanent helårsbru, som åpner opp for ferdsel seinhøstes inn mot de mer sentrale delene i nasjonalparken, mener vi vil motvirke intensjonene i forvaltningsplan, regional plan og den pågående besøksstrategien som nasjonalparkstyret jobber med. Høsten er kanskje den periode med størst potensiale for å få re-etablert villreintrekket. Fylkesmannen tilrår derfor at dagens bru erstattes med en bru som kun kan brukes i den samme perioden som dagens bru fungerer, f eks. den skisserte hengebrua (alt. C i høringsbrevet). Vi har ingen synspunkter på hvilke av de tre mulige plasseringene som velges da samtlige ligger innen kort avstand fra dagens bru. Når det gjelder ansvar mener vi at forvaltningsmyndigheten selv bør påse at brua åpnes og stenges i den fastsatte perioden og dermed gir ansvaret til Statens naturoppsyn, alternativt at oppsynet får en rolle i å føre tilsyn med de ansvarlige. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten: Området rundt Peer Gynt-hytta er sentralt i forhold til å reetablere villreintrekket på vestsida av Rondanemassivet. Ei permanent bru vil kunne øke ferdselen i området på høsten, både til selve Peer Gynt-hytta og videre østover til Bråkdalsbelgen/Rondvassbu/Mysusæter. Villreinnemnda vil derfor sterkt frarå at det etableres ei permanent bru på stien mellom Høvringen/Putten og Peer Gynt-hytta. Nemnda har imidlertid ikke innvendinger til at det etableres ei ny bru her, dersom den tas inn i perioden 20. september til 20. juni. DNT Oslo og Omegn: Dagens løsning ble til som en midlertidig løsning sommeren 2011, etter mange problemer. Den gamle aluminiumsbrua ble for kort da fjellet raste ut og dannet et hull midt i stien. Brua ble

31 fjernet og ny løsning diskutert. Det ble gitt tillatelse til hengebru, men dette viste seg som en dårlig løsning da fjellet på nordsiden ikke er godt nok å sette bolter i. Hengebrua ble derfor gitt opp. Løse klopper nede på flaten skulle være en fleksibel løsning, men den krever ettersyn i store nedbørsperioder. Vi har også erfart at brua legges ut for tidlig på våren, og blir tatt når smeltingen kommer skikkelig i gang høyere oppe. Bru på flaten har den fordelen at om noe skjer blir det verken alvorlig personskade, eller større materielle ødeleggelser. Ulempene er imidlertid mange. Bru i løsmasser er utfordrende og flaten gjør at elva sprer seg utover i flom. Det kreves dermed kontinuerlig ettersyn gjennom sesongen. En mer robust løsning er å foretrekke. Bruken av Peer Gynt gjør at valget av bruløsning blir viktig. Det er kort vei inn, særlig fra Kampesetrin,men også fra Smuksjøseter og Mysuseter. Dette gjør stedet til et velegnet og mye brukt dagsturmål for barnefamilier, også utover høsten når dagens bru er dratt på land. Permanent, eller ta inn og legge ut. Peer Gynt hytta er et mye brukt dagsturmål med en lang sommersesong. Uavhengig av åpningstiden for hytta. Bru som skal legges ut, må ikke legges ut for tidlig, med fare for å bli tatt av flom som kommer med snøsmelting høyere oppe i fjellet. Det oppleves hvert år at brua blir lagt ut for sent. En permanent løsning vil bedre turtilbudet gjennom en lengre sesong, og eliminere usikkerheten om hvorvidt brua er lagt ut. Hvilken type bru. Hengebru. Vår erfaring fra 2011 er at fjellet på nordsiden av juvet (brusted 3 der tidligere hengebru og bru av lettmetall har vært) er for dårlig å feste bolter i for aktuelle hengebrutyper. Forklaring. Den gamle hengebrua med brubanen helt nede på bærekablene belaster ikke boltene med annet enn skjærkrefter. Dette er sannsynlig årsak til at dette gikk bra i mange år. Aktuelle brutyper i dag har tårn under bærekablene som gir en vinkel med vertikalkrefter inn på bolten. Belastningen blir dermed delvis oppover. Hengebruer med tårn har mulighet til bedre rekkverk og evne til å komme høyere i terrenget. Det finnes imidlertid en type hengebru uten tårn, men med tilstrekkelig rekkverk i netting, men den kommer lavt ned og vil være problematisk i denne situasjonen. Utleggsbru. Den ideelle situasjonen for utleggsbruer er med stigende terreng på begge landsider. Den aktuellesituasjonen er motsatt med sva som heller ned i juvet fra begges sider. Når fjellet på sørsiden i tillegg er i bevegelse vil dette være sårbart. For å hindre at vårflom og ismasser får tak i fundamentene må disse trekkes så langt opp at spennet blir ca 12 meter. (Ved Rondvassbu er spennet på utleggsbrua 10) Konstruksjonen med landåser bakover fra fundamentene gjør at hele brukonstruksjonen nærmer seg 30 meter. Stokkbru. Dette er den enkleste av de foreslåtte brutypene. Brua i Illmannsdalen har spenn på ca 9 meter med 2 stk rundstokk. Ved Peer Gynt blir spennet ca 12. Det foreslås 2 stk limtrebjelker. Fundamenter av armert betong på hver landside. Rekkverkskonstruksjonen må vurderes nøye. Smale bruer av denne typen med kraftig rekkverk har en tendens til å vrenge seg ved skjev snølast som skyldes opphopning av snø på ene rekkverksiden. Et forslag er å konstruere rekkverket med stolper av stål og wire spent imellom. Da er det ikke så mye å feste seg i, og brua holdes snøfri. Vi mener at stokkbru

32 er den mest egnede typen til dette formålet. Den er enkel i konstruksjonen, gjør fremtidig vedlikehold overkommelig, den er sannsynligvis den billigste, og er lettes og tilpasse situasjonen. Bruplass. Vi støtter forvaltningsmyndigheten i nasjonalparken i synet på valg av brusted av samme grunner. Fremtidig ansvar og finansiering. Vi tilbyr oss ansvaret som eier med fremtidig vedlikeholdsansvar. Vårt bidrag er spillemidler, søknader og oppfølging i byggeperioden. Spillemidlene dekker halvparten av kostnadene. Resten må dekkes av andre bidragsytere. For at brua skal bygges neste år må spillemidlene forskutteres. Da er vi avhengig av at bidrag fra andre kommer inn før avtale med entreprenør og oppstart. Statskog: Statskog har i utgangspunktet ingen innvendinger til at det etableres ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta. Når det gjelder hvilken type bru som velges og nøyaktig plassering har vi ingen bestemt oppfatning om dette. Vi vil imidlertid stille krav om at det skal være en ansvarlig for brua og at det etableres egen avtale med oss som grunneier der vilkår og ansvarsforhold går fram. Peer Gynt Hytta: Driveren på Per Gynt hytta mener at det bør ligge en permanent bru over Ula der det tidligere har ligget en bru over gjelet. Av de alternative bruene som ble skissert i høringsbrevet mener driveren at det bør vurderes en stokkebru over elva, og at DNT bør stå som ansvarlige for brua i framtiden. Konklusjon fra arbeidsgruppe i forbindelse med besøksstrategien i fokusområde Sel kommune: Bedre tilrettelegging på sti mot Peer Gynt hytta. Bro over Vesle Ula Bro og bedre tilrettelegging av stien kan føre til litt økning i antall personer i området, men økningen vil ikke være avgjørende. Kryssing av elva kan skje i hele barmarksesongen ved oppføring av ny bro. En mulighet er å lage en hengebro som kan tas inn (dekket) eller en permanent bro som kun brukes i barmarksesongen. Det er ulike syn på når broa bør tas inn, men det er stor enighet om at det er viktig at det er en dato som reiselivsbedriftene vet om og kan forholde seg til (perioden juni-september). Reiselivet mener at det bør fjernes stein i selve stien slik at den skal bli bedre å gå på. Grunneiers tillatelse trengs. Sannsynlige konsekvenser Positive: Kombinert med omlegging av stien over Randen vil dette kunne ha positiv innvirkning på villreinens mulighet til å reetablere nord-sør trekket. Negative: En helårsbro kan ha en negativ påvirkning på villreinen. Mulig avbøtende tiltak Tiltaket må ses i sammenheng med eventuell omlegging av sti over Randen. Broa bør være oppe kun i bestemt periode i hovedsesongen for reiselivet. Markedsføring av stien mot Formokampen og Kampen vil kunne avlaste ferdselen til de områdene der villreintrekket potensielt kan skje. Kostnader ved gjennomføring av tiltaket

33 Kostnadene er forbundet med en eventuell bygging av ny bro. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf i verneforskriften for Rondane nasjonalpark angir følgende formål med opprettelsen av nasjonalparken: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriftene for Rondane nasjonalpark er alle tekniske inngrep i utgangspunktet forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til bl.a. oppføring av bruer og klopper langs godkjente stier jf. 3 pkt. 1.3.c i verneforskriften. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Tidligere har det vært flere bruløsninger over Vesleula ved Peer Gynt hytta. Før 80-tallet har det vært 2 klopper over elva. Fra 80-tallet og fram til rundt år 2000 var det en hengebru over. Denne ble tatt ned på grunn av at det ene festet løsnet fra berget. På grunn av løst fjell i området ble hengebrua erstattet med en enkel bru i aluminium. Denne ble fjernet for en del år siden fordi deler av fjellet raste ut på den ene siden og ble erstattet med 2 klopper som nå ligger lenger ned i Vesleula (se bilde nr. 2 nedenfor). Dagens bruløsning er svært utfordrende i forhold til flom ved kraftig nedbør, eller i forbindelse med snøsmelting som fører til at elva raskt blir større (se bilde nr. 1 nedenfor).

34 Bilde 1: Dagens bru over Vesleula ved Peer Gynt hytta. I følge opplysninger på informasjonsplakat på Peer Gynt hytta legges brua på plass rundt 20. juni og tas inn i slutten av september. Brua ligger langs en etablert T-merket sti og DNT har i utgangspunktet ansvaret for å legge ut, etterse og ta inn brua. Hvem som har gjort dette i praksis gjennom tidene kan nok ha variert. Peer Gynt hytta er et mye brukt turmål både fra Høvringen og Smuksjøseter. Noen av de gående har problemer med å krysse nåværende bru etter eksempelvis kraftig regnvær. I tillegg har turistnæringen på Høvringen gjester i skuldersesongene når brua ikke er satt opp/tatt ned, og dette fører til at folk ikke får krysset elva. Tall fra ferdselsteller på stien ut fra Smuksjøseter turisthytte viser kryssinger ut og inn på den T-merka stien mot Peer Gynt hytta i løpet av sommerperioden. Det er ikke tall på hvor mange som faktisk kysser brua over Vesleula, men det antas at en betydelig andel av de som starter fra Smuksjøseter har Peer Gynt hytta som mål for turen. Dagens bruløsning har ført til at flere går opp og ned langs elva for å finne egnet sted å passere når brua er tatt ned eller det er høy vannstand. Dette har ført til flere stier på begge sider av elva, med begynnende erosjonsproblem som ses tydelig på flybildet nedenfor. Bilde 2: Flybilde over området som viser en over plasseringen av bruene gjennom de siste årene. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er god. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og