RAPPORT FRA ÅR 2 SAMISK REISELIV I NORD-NORGE

Transkript

1 Foto: Magnus Ström RAPPORT FRA ÅR 2 SAMISK REISELIV I NORD-NORGE SAMMENDRAG De samiske reiselivsbedriftene sammen med virkemiddelapparatet og forsknings- og utviklingsmiljøene i gang med å utvikle det samiske reiselivsproduktet i Nord-Norge. Dette nordnorske samiske prosjektet skal gjøre de samiske reiselivsbedriftene sterkere og mer robuste slik at de kan utvikle autentiske og bærekraftige produkter for fremtiden. Dette skal være med på å få natur- og kulturinteresserte turister til å velge Nord-Norge som reisemål for å oppleve denne fantastiske kulturen i et vakkert landskap.

2 1 INNHOLD 2 Innledning Mål og rammer Prosjektets viktigste resultater og forventede effekter Aktiviteter Nettverk mellom samiske reiselivsaktører Kompetansetiltak Kunnskapsproduksjon og FoU-arbeid Avslutning og videre arbeid Økonomi Vedlegg Deltakere i prosjektet pr Sluttrapport Prosjekt VisitSápmi Program for Michael Elkington Opplevelsesgrid

3 2 INNLEDNING Prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge er et utviklingsprosjekt med fokus på nettverksarbeid, markedsrettet produktutvikling, kompetanseheving, kunnskapsproduksjon og FoU-aktivitet. Prosjektet startet opp 1. september 2012 da all finansiering var på plass. Dette prosjektet er starten på et langsiktig arbeid for å utvikle de samiske reiselivsproduktene vi har i Nord-Norge. Ved utgangen av år 2 var det 37 bedrifter med i prosjektet. Noen bedrifter har valgt å melde seg ut i løpet av året, og noen har kommet til. 3 MÅL OG RAMMER Prosjektet har et tidsperspektiv på 3 år, med en forlengelse på fire måneder, slik at prosjektet løper ut Vi skal jobbe med bedrifter i hele landsdelen med fokus på målsettingene i prosjektet. Hovedmålet med prosjektet er at samisk kultur og historie skal kunne stå som en hovedgrunn for å reise til Nord-Norge på ferie, og ved at flere ønsker å oppleve Nord-Norge på grunn av samisk kultur skal det legges grunnlag for sysselsetting på helårsbasis. Som delmål har vi satt opp disse punktene: Få frem gode produkter som kan fungere som spydspisser for samisk reiseliv i markedet Utarbeide etiske retningslinjer for samisk reiseliv Få frem sterkere bedriftsenheter som driver lønnsomt og bærekraftig Gjøre samiske reiselivsprodukter lettere tilgjengelig i markedet 4 PROSJEKTETS VIKTIGSTE RESULTATER OG FORVENTEDE EFFEKTER Det jobbes for å nå det langsiktige målet om at flere skal reise til Nord-Norge for å oppleve samisk kultur. Dette er noe vi vil se resultatet av flere år frem i tid. Når det gjelder delmålene så har studieturen til New Zealand vært med på å forsterke nettverket, samt gi innspill og ideer til den enkelte aktørs produktutvikling. I august ble matfestivalen Márkomeannu #HERSKO arrangert, som et direkte resultat av prosjektet og turen til New Zealand hvor bedriftene ble kjent med hverandre og de fikk ideer på turen om å få til en slik festival. Med fokus på samisk mat og samiske mattradisjoner i Sør-Troms og Nordre Nordland ble dette en vellykket festival, som også skal arrangeres i I april ble Norwegian Travel Workshop arrangert i Alta. Dette er en workshop i regi av Innovasjon Norge, og er Norges største reiselivsarrangement med deltakere fra hele verden. Prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge gikk inn som en partner til den lokale arrangøren, og det samiske gikk som en rød tråd gjennom hele arrangementet. Vi fikk skapt gode relasjoner til turoperatører og Innovasjon Norge, samt at de som var med i fra prosjektet fikk lære mer om hvordan man jobber med turoperatørleddet. År 2 i prosjeket har også vært viktig for samarbeidet med Visit Sápmi i Sverige. Det har vært gjennomført et interreg forprosjekt i samarbeid med dem. Gode relasjoner er skapt, og vi ønsker å jobbe videre sammen med Sverige, spesielt angående kvalitetssikringssystemet Sápmi Experience. I oktober arrangerte prosjektet en nasjonal samisk reiselivskonferanse i Karasjok. Med 67 påmeldte, inspirerende innlegg og gode tilbakemeldinger var dette et svært vellykket arrangement som bør videreføres. Tilbakemeldinger fra konferansen tas med videre inn i år 3 av prosjektet. 2

4 5 AKTIVITETER Deltakerne i prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge er spredt over hele landsdelen, fra Tysfjord i sør til Varangerbotn i nord. De aller fleste av disse er små aktører som har reiselivsatsningen som en binæring. En av strategiene for å oppnå resultat har vært å arbeide med nettverksbygging/etablere et godt og trygt nettverk for disse bedriftene. Fokus gjennom hele prosjektet er at dette er et prosjekt for bedriftene, og at bedriftene må delta og bidra for å få noe igjen. 5.1 NETTVERK MELLOM SAMISKE REISELIVSAKTØRER Styringsgruppen Styringsgruppen (SG) er satt sammen av en bedrift fra hvert fylke, en FoU representant og en representant fra NordNorsk Reiseliv. I tillegg har alle finansiørene en observatørplass. Det har vært ett par skifter av SG medlemmer underveis, og i dag består styringsgruppen av følgende personer: Navn Ellinor Guttorm Utsi Henrik Solberg Lars Magne Andreassen Kari Jæger Nina Smedseng Observatører Ragnhild Dalheim Eriksen Anja Christensen Eva Steen Jenssen Rune Eliassen Kai-Erik Breivoll Bedrift Davvi Siida (leder av SG) Manndalen Sjøbuer Árran Norges Arktiske Universitet, Campus Alta NordNorsk Reiseliv Sametinget Innovasjon Norge Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Styringsgruppemøter gjennomført: Dato Sted Tromsø, med besøk hos Tromsø Lapland Evenes, med besøk på Várdobáiki og Gállogieddi Evenes, med deltakelse på matfestivalen Márkomeannu #HERSKO Nordkjosbotn, med besøk hos Lyngsfjord Adventure/Roar Kemi Nyheim Styingsgruppemøtene gjennomføres på steder der prosjektet har bedrifter, eller der deltakere i styringsgruppen holder til. På denne måten blir styringsgruppa bedre kjent med hverandre, og gjerne også bedriften på det stedet vi besøker. Styringsgruppen synes det er flott at observatørene deltar på SG møtene. Det å være med i SG er lærerikt og man får gitt gode innspill til arbeidet i prosjektet og til bedriftene styringsgruppa besøker. 3

5 Bilde fra Davvi Siida, Kjøllefjord Bilde fra Lyngsfjord Adventure, Tamokdalen Nettverket Det er ikke satt noen påmeldingsfrist for å bli med i prosjektet, og vi har fått inn noen nye bedrifter i løpet av år to, samt at noen har valgt å ikke være med i prosjektet lengre. Det er nå 37 bedrifter med i nettverket, hvorav 7 er fra Nordland, 7 fra Troms og 23 fra Finnmark. Som i de fleste nettverk er det noen bedrifter som er mer aktive enn andre, og de som er mest aktive får naturlig nok mest ut av prosjektdeltakelsen. Prosjektleder oppfordrer derfor alle til å engasjere seg og delta der det er mulig, samt til å benytte seg av prosjektet dersom det er noe en trenger hjelp til. Det vært gjennomført ett nettverksmøte pr fylke i år i tillegg til kurs, nettverkssamling sammen med Visit Sápmi og konferansen. På nettverksmøtene har det vært ulike tema som bedriftene har bedt om. Det har vært hentet inn eksterne foredragsholdere som har bidratt med kunnskap og inspirasjon til de som har deltatt. Det at vi besøker ulike bedrifter i prosjektet på nettverksmøtene har vært inspirerende for både de som får besøk, men også for de som får bli bedre kjent med en ny bedrift. Nettverksmøter gjennomført: Dato Sted Tema Tromsø Visit Sápmi og Sápmi Experience Kiruna Visit Sápmi Evenes Hvordan nå ut i verden? Roger Johansen, NordNorsk Reiseliv. Problemløsning. Besøk på Gállogieddi om kvelden Kjøllefjord Hvordan nå ut i verden? Evgenia Egorova, NordNorsk Reiseliv. Problemløsning. Besøk hos Davvi Siida Nordkjosbotn Mattilsynet, Bjørn-Leif Paulsen. Problemløsning. Besøk hos Lyngsfjord Adventure/Roar Kemi Nyheim Nettverksarbeid med andre aktører Samarbeid og nettverksarbeid med andre reiselivsaktører er også viktig for et slikt prosjekt. Dette er elementer som ikke er tatt med i prosjektbeskrivelsen, men som har kommet opp etter hvert som prosjektet har kommet i gang. Prosjektet har blitt invitert inn i markedsrådet til NordNorsk Reiseliv. I markedsrådet får vi informasjon om markedsarbeid som gjøres og planlegges for landsdelen, samt oppdateres på andre reiselivsrelaterte hendelser. Prosjektleder er også valgt som Sametingets representant inn i Nærings- og Fiskeridepartementets prosjektgruppe for Nord-Norge for utarbeidelse for ny destinasjonsstruktur i Norge. 4

6 Disse gruppene, og andre arrangement slik som konferansen Nord i Sør, er arena hvor vi nå har noen som er talerør for samisk reiseliv. Vi har også fått presentert prosjektet og samisk kultur for den amerikanske ambassaden i Norge. Internasjonalt samarbeid Flere av bedriftene i prosjektet har uttrykt ønske om samarbeid på tvers av landegrensene i hele Sápmi. Prosjektet har fra januar til juni hatt et Interreg forprosjekt sammen med vårt «søsterprosjekt» i Sverige, Visit Sápmi for å se om det er mulighet for oss å jobbe sammen. Gjennom forstudien har prosjektet fått tilbakemelding om at en grenseoverskridende samisk bransjeorganisasjon for reiselivsbransjen som kan samle, kvalitetssikre og fremme samisk reiseliv er viktig for å oppnå et sterkt samisk reiseliv. Reiselivsbedriftene både på norsk og svensk side føler seg hjemme i VisitSápmi og de ønsker å videreutvikle Sápmi Experience - uansett hvilken del av Sápmi de opererer i. Basert på det faktum at de samiske selskapene samlet er få og geografisk spredt, er det rimelig å anta at det er strategisk riktig å samle dem i en felles, samisk organisasjon for å være effektiv og sterk nok til å nå ut med for eksempel markedsføring og kvalitetssikring. Samtidig er det store utfordringer for å få dette til både administrativt, økonomisk, og det å jobbe på tvers av landegrensene. Å arbeide sømløst i Sápmi er lettere sagt enn gjort. Selv om de samiske virksomhetene er tydelige i sin vilje til å samarbeide og koordinere innsatsen, er det vanskelig å få det til i forhold til landegrenser, fylkesgrenser og kommunegrenser. De administrative grensene oppfattes som et nesten uoverstigelig problem av bedriftene som kan tenke seg å jobbe på tvers av landegrensene. For å komme videre i denne retningen kreves det mye mer arbeid enn vi hadde forutsett da vi startet pilotprosjektet, og ytterligere forankring mot Sametinget, andre samiske organisasjoner, land, kommuner og fylkeskommuner er viktig. De formelle elementene i etableringen av en grenseløs organisasjon krever grundig undersøkelse og en juridisk og finansiell kompetanse. Utfordringen er å skape en blanding av riktig kompetanse blant de som kan gjennomføre en slik omfattende prosess - samt at disse menneskene har sikret finansiering/økonomi for dette arbeidet. I dag er ikke finansieringen klar, og prosjektledelsen på norsk og svensk side ser at det ikke er mulig å sette i gang et hovedprosjekt uten finansiell støtte til å sette i gang denne jobben. Vi vil påpeke at mange elementer som skal inngå i en felles plattform for VisitSápmi er klar til å tas i bruk, slik som varemerket Visit Sápmi, nettside og kvalitetssikringssystemet Sápmi. Se for øvrig prosjektrapporten som vedlegg. Facebook Som en del av nettverket så er det opprettet en lukket gruppe på Facebook for deltakerne i prosjektet. Her legges det ut informasjon fra prosjektet og alle medlemmene kan ta opp saker av interesse for dem. Konferanse For år to av prosjektet hadde vi som en av hovedaktivitetene å arrangere en nasjonal samisk reiselivskonferanse. Målsetningen med konferansen var at det skulle være en nasjonal konferanse for samisk kultur og reiseliv med minimum 60 deltakere, hvorav næringsandelen skulle være på minimum 50%. Som forventet resultat ønsket vi at dette skulle skape en attraktiv arena for samiske kultur- og reiselivsbedrifter, politikere og andre med interesse for næringa til å møtes for å få inspirasjon, utvikle nettverket og få ny kunnskap. Konferansen ble arrangert oktober fra lunsj til lunsj på Sametinget i Karasjok. 5

7 Workshop I forkant av konferansen arrangerte Reinprogrammet en workshop for reindriftsutøvere innen turisme. På denne workshopen ble det lagt til rette for dialog vedrørende utfordringer som denne delen av det samiske reiselivet møter. Målet var å samle erfaringer gjennom dialog, og noen av spørsmålene som ble tatt opp var: Er det mulig å kombinere reindriftsnæringen med turisme? Hvordan balanserer man turistvirksomheten i kombinasjon med distriktenes virksomhet? Forståelse for turistvirksomhet internt i distriktet og bruken av reindriftsretten i forhold til utøvelse av turistvirksomheten. Det var 6 personer fra 5 ulike bedrifter til stede på workshopen i tillegg til representanter fra Reinprogrammet/Innovasjon Norge, Sametinget, UiT, Visit Sápmi og Samisk Reiseliv i Nord-Norge. Konklusjonen etter workshopen var at reindriftsutøverne har et behov for å jobbe videre sammen, og Reinprogrammet kommer til å ta initiativ til flere møter, og da gjerne i sammenheng med møter som arrangeres i regi av Samisk Reiseliv i Nord-Norge. Program Styringsgruppen for prosjektet fungerte som programkomite for konferansen. Hovedfokuset når programmet skulle lages, var at innleggene skulle være nyttige for bedriftene, og de skulle dra hjem med ny kunnskap og inspirasjon. Programmet startet med sametingsråd for næring, Silje Karine Muotka og etter henne fulgte innlegg fra FoU, næringen og deres erfaringer og hvordan bedriftene kan bli bedre på salg og markedsføring. Som største trekkplaster og vår viktigste innleder hadde vi hentet inn Michael Elkington fra New Zealand. Michael Elkington var vår guide på New Zealand da vi var der, og vi mente det var viktig for oss å få han til konferansen for å formidle Maorienes måte å ta turistene inn i opplevelsen, hvordan dette har påvirket Maorienes kultur og ikke minst hvordan er det Maoriene jobber for å utvikle reiselivet. Dette innlegget gav inspirasjon og lærdom både til de som hadde vært på New Zealand på studieturen som vi arrangerte, men også til de som ikke hadde vært med på turen. Prosjektet ønsker å rette en takk til de som tok godt i mot Michael Elkington på hans besøk i Norge og var vertsskap for han underveis. Han fikk sett store deler av Nord-Norge på de få dagene han var her, og han benyttet muligheten til å legge ut reiseskildringer på sin Facebook side slik at de på New Zealand kunne følge han på turen. Se vedlagte program for Michael. Sametinget la til rette for at konferansen kunne holdes på Sametinget, hvor det fantes utstyr for å kunne tolke hele konferansen. Utfordringen med å arrangere konferansen her var at det kun var plass til 65 personer, noe som gjorde at vi ikke kunne gå aktivt ut med informasjon om konferansen, og vi fikk en venteliste for å kunne delta. Potensialet for flere deltakere er absolutt til stede, og dersom det skal arrangeres en ny slik konferanse så bør den arrangeres et sted hvor en ikke får kapasitetsproblemer. Presentasjonene kan lastes ned på denne linken: 6

8 Stands Vi åpnet opp for at de som ønsket å stille ut egne produkter på konferansen skulle få mulighet til det. Det var noen bedrifter som benyttet seg av muligheten, og vi ser et stort potensiale i å gjøre denne delen større dersom vi arrangerer flere konferanser. Her vil det kunne være mulighet for ulike andre utøvere å være til stede, slik som duodji, mat og kultur. Deltakere Konferansen hadde 67 deltakere. Av disse så var det 34 deltakere fra bedriftene i prosjektet (24 bedrifter representert), 6 andre bedrifter, 5 fra styringsgruppen, 9 foredragsholdere, 11 fra det offentlige og 2 fra administrasjonen. Målsetningen vår om å få 60 deltakere, hvor bedriftsandelen på minimum 50% nådde vi. Kveldsarrangement og kulturinnslag Konferansen ble åpnet med sang og joik av Elle Marja Eira som også sto for underholdningen på kvelden i Storgammen. Kveldsarrangementet er en viktig del av en konferanse, hvor det er mulighet for å mingle og møtes i en uformell setting. I tillegg var det mulighet for å teste ut produktet til Scandic Karasjok med Sápmi Park og Storgammen restaurant. Vi startet kvelden med en guidet tur i Sápmi Park, hvor vi fikk servert tørket reinkjøtt og en aperitiff. Vi så multimedia showet før vi gikk over til restauranten. Her fikk vi servert et samisk matteater hvor kokken hadde tilberedt et fantastisk måltid basert på lokale råvarer, samt fortellinger om maten. Omvisning Etter at konferansen var over fikk deltakerne mulighet til å besøke noen av reiselivsbedriftene i Karasjok for å bli bedre kjent med de, eller de kunne få en guidet omvisning på Sametinget. Dette ble godt mottatt, og det var flere som benyttet seg av muligheten. 7

9 Evaluering Etter konferansen fikk deltakerne tilsendt en questback for å gi tilbakemelding på konferansen. Vi fikk tilbakemelding fra ca 80% av deltakerne noe som er veldig bra. Tilbakemeldingene som deltakerne kom med var også veldig bra og absolutt noe å ta med videre i en eventuell planlegging av en ny konferanse. Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende: Navn 1 Konferansen totalt sett 2 Programmet totalt sett 3 Konferanselokalene 4 Serveringen i løpet av konferansen 5 Kveldsarrangementet i Sapmi Park 1 5,43 2 5, ,73 4,65 4, Gjennomsnitt 8

10 Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med foredragene dag 1? Navn 1 Åpning av konferansen. Silje Karine Muotka 2 Er det mulig å selge kultur uten å ødelegge den? Reni Wright 3 The Sapmi Experience - hva er det? Lennart Pittja 4 Hva er viktig når en skal utvikle produktene sine for salg? Vebjørn Jacobsen 5 Are you ready for business? Henriette Bismo Eilertsen 6 Hvorfor og hvordan bør du markedsføre din bedrift på nett? Anders H Wien 7 See New Zealand through Maori eyes. Michael Elkington 1 4, ,95 5,14 5, ,54 4,45 7 5, Gjennomsnitt 9

11 Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med foredragene dag 2? Navn 1 Innovasjon Norge - medspiller! Atle Malinen 2 Sapmi ut i verden og verden inn til oss! Ellinor Guttorm Utsi 3 Hvordan kan festivaler og reiselivsbedrifter jobbe sammen for å utvikle reiselivsprodukter? Ellen Berit Dalbakk 4 Hvordan skape gåsehudopplevelser? Ann-Heidi Hansen 5 Informasjon fra prosjektet og veien videre med debatt og innspill fra deltakerne 1 4,33 2 5,25 3 4,66 4 5,03 5 5, Gjennomsnitt 10

12 Prosent Kunne du tenkt deg en slik konferanse hvert år? Navn 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 73,8% 23,8% 2,4%

13 5.2 KOMPETANSETILTAK Opplevelsesdesign Innen punktet kompentansetiltak kommer både kursing, markedsføring og salg. I april ble kurset «Opplevelsesdesign» arrangert, med 12 deltakere fra 10 ulike bedrifter. Opplevelsesdesign er et nytt og spennende fagområde i reiselivet, og kurset opplevelsesdesign er utviklet av Lapland Centre of Expertise for The Experience Industry (LEO), introdusert i Norge gjennom ARENA-prosjektet Innovativ Fjellturisme. Tanken bak kurset er å lære hvordan systematisk arbeid kan bidra til økt betalingsvilje, sesongforlengelse og/eller nye målgrupper. Deltakerne fikk presentert verktøy som kan brukes til å utvikle meningsfulle opplevelser som begeistrer gjesten og gir økt lønnsomhet for verten. Kurset gav også konkrete eksempler på hvordan du som aktør kan benytte fysiske omgivelser eller samhandling som virkemidler i utviklingen av en opplevelse. Kurset hadde en praktisk tilnærming, og sentrale tema var: Grunnleggende innføring i opplevelsesøkonomien Hvilke drivkrefter påvirker etterspørselen etter opplevelser? Opplevelsespyramiden - et verktøy for å se sammenhengene i opplevelsesproduksjon Opplevelsesgrinda - et praktisk arbeidsverktøy med 24 spørsmål på veien fra idé til en meningsfull opplevelse for gjesten Kursholderne var Torill Olsson og Ann-Jorid Pedersen fra Mimir var kursholdere. Kurset fikk veldig høy score på evalueringen, og prosjektet fikk veldig gode tilbakemeldinger fra bedriftene om at dette var veldig lærerikt og relevant for deres bedrifter. Se vedlagte «opplevelsesgrid» som hver enkelt kan ta i bruk og gå gjennom for hvert produkt i egen bedrift. Markedsføring og salg Innen punktet markedsføring og salg har vi flere tiltak som går på å få ut informasjon om samisk reiseliv i markedene, som igjen skal gi salg til bedriftene. For å få dette til trenger bedriftene en del verktøy slik som bilder og brosjyrer, men også arenaer for å gjøre seg synlige. Norwegian Travel Workshop For å gjøre de samiske reiselivsproduktene mer kjent og jobbe med kompetanse innen markedsføring og salg deltok prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge på Norwegian Travel Workshop (NTW) i Alta 31. mars 3. april Hva er Norwegian Travel Workshop? NTW er et av Innovasjon Norges viktigste og desidert største reiselivsarrangement i Norge, og er i hovedsak organisert omkring forhåndsavtalte møter. Dette gjør det mulig for selgere og kjøpere å forhandle på en direkte og effektiv måte. Det legges på forhånd til rette for ca avtaler, på grunnlag av deltakernes ønsker. Både selgere og kjøpere får også på forhånd anledning til å presentere sitt produkt i henholdsvis produkt- og markedsmanual, noe som gjør det enklere å avgjøre hvem man ønsker å forhandle med. De norske bedriftene deltar med egne stands og det er her forhandlingene foregår. For turoperatørene blir det før og etter arrangementet gjennomført visningsturer til ulike områder i Norge, slik at de kan gjøre seg bedre kjent med norske reiselivsprodukter. 12

14 Prosjektets deltakelse på NTW Prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge valgte å ikke delta med egen stand for å selge prosjektet, men inngikk en avtale med Innovasjon Norge og NTW Alta om at vi skulle drive kafeen og vise frem samisk kultur på ulike måter. Prosjektet gikk inn med kr til NTW Alta som de disponerte fritt for å få frem et samisk uttrykk under arrangementet. Ved bruk av disse midlene og de aktivitetene som prosjektet hadde underveis gikk det samiske som en rød tråd gjennom hele arrangementet. NTW er bygd opp i ulike deler. Mandag er ankomst dag, selgerne bygger opp sine stands, det arrangeres selgerseminar og kjøper cocktails også er det åpningsseremoni og velkomst middag. Ved ankomst fikk alle deltakerne en velkomstpakke. I denne pakken var det en gave eske som inneholdt en nøkkelring laget av reinsdyrhorn og det var trykket på en hilsen fra Sápmi i lokket på esken. Prosjektet deltok som vertskap på åpningsseremonien hvor vi var ansvarlige for å guide gjestene fra Rica Hotel Alta og Thon Hotel Alta til parken på Alta sentrum hvor åpningsshowet «Stalloen og Sølvmånen» ble vist. Ved ankomst i parken fikk gjestene utdelt pledd, varm toddy og vi serverte tørket reinkjøtt. Etter åpningsshowet ankom direktør for Innovasjon Norge Reiseliv, Per Arne Tuftin og ordfører i Alta, Laila Davidsen scenen med rein og slede. Som vertskap for kvelden deltok vi også på middagen, og fikk snakket med turoperatører og selgere i løpet av kvelden. Tirsdag og onsdag er workshop dager, og de forhåndsavtalte møtene ble gjennomført i Finnmarkshallen. Her var vi med kafeen som vi hadde bygd opp og en lavvu. Vi hadde en flott plassering i hallen, godt tilgjengelig for alle og godt synlig. 13

15 Til å drive kafeen gjorde vi en avtale med Guleng Kaffe. Han fikk inntektene for driften, og vi kunne konsentrere oss om å være vertskap og snakke med turoperatører, selgere fra hele landet og ikke minst Innovasjon Norges utekontor. Vi hadde ikke mulighet til å drive salg slik som de som hadde stands, men vi fikk mange gode innspill og gode kontakter. Gjennom å snakke med Innovasjon Norges kontorer ble vi også oppmerksomme på forskjeller mellom de ulike markedene, og at produktene må tilpasses ulikt ut i fra hvilket marked en jobber med. Til workshopen fikk vi også laget to brosjyrer; en generell om samisk kultur, og en brosjyre med turforslag hvor alle deltakerne i prosjektet er med. Disse to brosjyrene ble godt mottatt av turoperatørene, og vil også distribueres i etterkant av workshopen. Tirsdag kveld var det «dine around» for deltakerne. Det vil si at en ble delt opp i ulike grupper som spiste middag på ulike steder i Alta. Etter middag var det «after party» på Hurtigruten hvor Duolva Duottar hadde konsert. Duolva Duottar er en norsk-samisk rapgruppe som satte fart i publikummet, og en flott måte å vise frem det moderne samiske på 14

16 Etter forhandlingene og selve workshopen var avsluttet på onsdag hadde deltakerne mulighet til å dra på ulike utflukter. Av samiske opplevelser så hadde Boazo Sami Siida og Cavzo Safari turer, samt at Marit Hætta Øverli hadde joikekonsert i Nordlyskatedralen. På kvelden var det «farewell party» hvor vi også hadde den samiske artisten Elin Kåven på scenen. Prosjektet hadde også leid inn Girjjat ved Åse M Holm til å ha reinsdyr utenfor Finnmarkshallen. Dette ble veldig godt mottatt av deltakerne, og ble nok det mest fotograferte området under NTW. 15

17 Gjennom hele arrangementet var det fokus på lokal mat, og det ble også servert samiske retter slik som bidos og finnebiff. I tillegg til prosjektets deltakelse, var det tre bedrifter som er med i prosjektet som deltok med egne stands. Det var Turgleder, Gargia Fjellstue og Tromsø Lapland. Prosjektet hadde tilbud til de som deltok i egen regi om hjelp til forberedelsene til egen deltakelse. Prosjektet sendte ut invitasjon til alle bedriftene i prosjektet om mulighet for å være med på NTW. Vi hadde begrenset antall plasser, så det var ikke alle som ønsket å være med som fikk muligheten. De som var med på NTW var: Navn Ellinor Guttorm Utsi og Ailu Utsi Anna Kuoljok Johan Eira Åse M. Holm Merete Berglund Henrik Solberg Wenche M Sara Sunniva Juhls Beate Juliussen Bedrift Davvi Siida Njunjes Cavzo Safari Girjjat Manndalen Sjøbuer Duottar Camp Juhls Silvergallery Prosjektleder 16

18 Tilbakemeldinger fra de som deltok Det å være med på NTW har vært lærerikt. Det er en viktig arena for å bli synlige, nå ut til nye kundegrupper og videreutvikle våre produkt. Dersom en skal få noe igjen for en slik deltakelse, både gjennom prosjektet men også med egen stand, så er det viktig å være aktiv selv. Det har vært en arena for å lære om salg på en praktisk måte, i og med at en får møtt både turoperatører, Innovasjon Norges utenlands kontorer og andre selgere. Gjennom å se hvordan salget gjøres av andre, så har en også fått mulighet til å se hva en bør/kan en ha fokus på ved en eventuell egen deltakelse i fremtiden. Flere har sagt at de vurderer å delta i fremtiden, enten med egen stand, sammen med andre eller at en passer på å være pakket inn i turer som andre selger. Det er også svært viktig med etterarbeid og oppfølging av de en har møtt på et slikt arrangement. Gjennom å møte operatører på NTW har en knyttet den første kontakten, eller en opprettholder kontakten med de en kjenner fra før. For å få på plass det endelige salget, så må en jobbe i ettertid. Flere vil starte å jobbe med salg selv og delta på NTW til neste år enten alene eller som en gruppe av flere bedrifter sammen. NTW som en arena for markedsarbeid er veldig bra. En får møtt mange på en gang, og det er profesjonelt lagt opp. Vi fikk mye oppmerksomhet, fikk vist frem samisk kultur gjennom hele arrangementet. Ikke bare det tradisjonelle, men også det moderne. Det å være med på NTW for prosjektet har også fungert som en mini markedsundersøkelse. Tilbakemeldingene om interessen for samisk kultur kan tyde på at samisk kultur på nåværende tidspunkt ikke er hovedproduktet når turister søker seg til Norge. Men at det er viktig som alternativt/ biprodukt til hovedproduktet, som for eksempel nordlys, Lofoten eller Nordkapp. Spørsmålet er hvordan vi kan utvikle samisk reiseliv/samisk kultur til å bli et hovedprodukt? Kan vi innlemme et hovedprodukt i samisk reiseliv, som f.eks. nordlys, hvalsafari, Hurtigruten..? Flere turoperatører har allerede organiserte turer til samiske operatører, men ved nærmere innsyn i dette viste deg seg at disse var lokalisert i Rovaniemi og Nordkapp. Her har vi virkelig en jobb å gjøre! Tror det er vanskelig å formidle til de andre i prosjektet hva en lærer på et slikt arrangement bare ved en rapport. Et forsalg er å ha dette som tema på et av nettverksmøtene, hvor vi kan snakke om salg, og hvordan dette gjøres. Her kan vi kanskje også få noen inn som jobber med turoperasjon til å si noe om hva de legger vekt på når de skal ta inn nye produkt. Konklusjon Norwegian Travel Workshop i Alta var en stor suksess og vi fikk virkelig vist frem samisk kultur og fremmet de samiske reiselivsaktørene. Det var en god måte å lære om salg på, og prosjektet bør delta på andre arrangement hvor det er mulig. Vi har fått mye igjen for pengene som er investert, og alle sto på og gjorde en god innsats for å få dette til å fungere. 17

19 Brosjyre Som en del av verktøykassen til bedriftene og prosjektet fikk vi laget to brosjyrer til Norwegian Travel Workshop. Den ene er en generell brosjyre om Sápmi og tar for seg ulike tema slik som duodji, joik, klær og språk, mens den andre er en aktivitetsbrosjyre med turforslag, og hvor alle bedriftene som var med i prosjektet da brosjyren ble laget er listet opp. Brosjyrene kan lastes ned fra denne siden: Foto og presseturer I 2014 arrangerte vi en kombinert presse- og fototur med en en svensk fotograf/journalist, Magnus Ström. Han skal lage en artikkel til det svenske magasinet Fiskejournalen, samt at han tok bilder for oss i Troms og Nordland. Turen ble lagt opp slik at han besøkte de ulike bedriftene som hadde gjort klart for fotografering. Det ble tatt bilder hos Manndalen Sjøbuer, Senter for Nordlige Folk, Heia, Gállogieddi, Inga Sami Siida, Pippira Siida, Árran og Njunjes. Bildene er tilgjengelige på NordNorsk Reiseliv sin bildebank: Søk på fotograf Magnus Ström. Bilder fra Gállogieddi 18

20 Heia Heia Inga Sami Siida Inga Sami Siida Senter for Nordlige Folk På tur med Manndalen Sjøbuer 19

21 Pippira Siida, Kvandal Museet Pippira Siida Nunjes Árran Dertour Academy NordNorsk Reiseliv, Fjord Norge og Innovasjon Norge har jobbet sammen om å få arrangere Dertour Academy i Norge i 2014, og prosjektet ønsket å ta en del i dette ved å arrangere to preturer hvor fokus var på samisk kultur. Dertour Academy er det største og mest betydningsfulle opplærings-og promoteringsarrangementet for reisebyråagenter i det tyske og østerrikske markedet. Hvert år i begynnelsen av desember samles ca. 576 reisebyråagenter for å utforske en vertsdestinasjon i 4 dager og 4 netter under DERTOURs opplæringsseminar, som blir avholdt i to omganger. Om Dertour Med over 70 brosjyrer per år som dekker reiselivsprodukter fra hele verden, er Dertour en av de største turoperatørene i Tyskland og Østerrike. For Innovasjon Norge, Fjord Norge og Nord-Norge er Dertour en av deres viktigste samarbeidspartnere i Tyskland. Dertour har et bredt spekter av rundreiser i Norge og er representert i alle reisebyråer i det tyske og østerrikske markedet. Hvem kommer? 576 agenter valgt ut blant reisebyråer i Tyskland, Østerrike og nabolandene 55 nøkkelrepresentanter fra ulike felt innen turisme og reiseliv 50 personer fra DERTOUR sitt salgs-, markedsførings- og produktteam, inkludert VIP-gjester Ca. 10 journalister fra fagpressen i Tyskland, Sveits og Østerrike. 20

22 Auf der Spuren der Samen Med 26 preturer i hele Nord-Norge fikk landsdelen virkelig vist seg frem for tyske reisebyråansatte. Prosjektet hadde ansvaret for 2 turer med 12/13 personer pr tur med fokus på samisk kultur. I tillegg fikk en vist frem flere samiske aktører gjennom andre turer, hvor det samiske var en del av turen. De to turene som prosjektet hadde ansvaret for startet i Alta, hvor vi besøkte Alta Museum og Sorrisniva, før vi fortsatte mot Masi hvor vi besøkte Cávzo Safari hvor gjestene fikk prøve seg på kjøring med rein og lassokasting. Herfra gikk turen videre til Kautokeino, hvor Thon hadde laget et flott opplegg med besøk på Ice Adventure, kurs i duodji, isskulpturering og joik og middag i lavvu. Før vi dro fra Kautokeino ble Juhls Sølvsmie besøkt. I Karasjok fikk gjestene oppleve hundesledekjøring hos Engholm Husky, besøk i Sápmi Park og Sametinget. Utreise fra Lakselv og videre til Tromsø med program der. Tilbakemeldingene fra de som var med på disse turene var meget imponert over produktene, naturen, kulturen og ikke minst det fantastiske lyset vi har her om vinteren. Og alle fikk sett nordlys Legger ved tilbakemeldingen fra reiselederen Babette Karkorlewa fra en av turene som gir alle skryt for en fantastisk tur! Buores, Beate! From the bottom of my heart I thank you very much. This was a most remarkable, enjoyable trip. It was in the long row of my travel experiences something very extraordinary and so beautiful. Thanks a lot also for the great idea of taking the reindeer skin out and lye down watching the sky, the stars and the moon. That experience will always stay in my memory and hopefully I shall return one day to the Sapmi Region for more. From all the comments I heard so far on the night of the opening in Tromsö and here in comparison with my fellow touristguides, I am very happy you were with us providing such an unforgettable experience with the Sapmi Culture for us. I think we had the best trip of all. The group was ever so happy as well. Warmest regards, Babette Karakolewa 21

23 5.3 KUNNSKAPSPRODUKSJON OG FOU-ARBEID Prosjektet anser det som svært viktig å jobbe med kunnskapsproduksjon og FoU-arbeid. Med kunnskapsproduksjon og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)legger prosjektet vekt på ervervelse og utnyttelse av ny kunnskap som kan hjelpe bedriftene i prosjektet til å nå målene om utvikling av det samiske reiselivet i Nord-Norge. For å få dette til, har vi knyttet oss opp mot Norges Arktiske Universitet i Alta og Tromsø, samt Nordlandsforkning i Bodø. Forskningsrapport Prosjektet har gitt oppdrag til phd student ved Norges Arktiske Universitet, Reni Wright om å lage en rapport om det er mulig å kommersialisere en kultur uten å ødelegge den. Wright har laget en rapport rundt temaene: - Kultur, identitet og næring - Det visuelle Sápmi, om markedsføring - Autentisitet - Verdier og etiske grenser Denne rapporten ble presentert på konferansen som prosjektet hadde i oktober, og prosjektet er veldig fornøyd med leveransen. Hele rapporten kan lastes ned her: 22

24 Evaluering av andre prosjektår Det har blitt sendt ut et spørreskjema til bedriftene for å få tilbakemeldinger på andre prosjektår. De har blitt spurt om hvor fornøyd de er med aktivitetene i prosjektet, egen deltakelse og prosjektet totalt sett. Vi har fått svar fra 19 av 37 bedrifter. På tilbakemelding om hvor fornøyde deltakerne var med aktivitetene, egen deltakelse og prosjektet totalt sett fikk vi dette resultatet (gjennomsnitt av svarene). Hvor fornøyd er du med følgende: Gjennomsnitt Serienavn 1 Aktivitetene i prosjektet 2 Egen deltakelse i prosjektet 3 Prosjektet totalt sett 23

25 Ser vi på svarene på de enkelte spørsmålene, hvor svaralternativene var fra 1 ikke fornøyd til 6 svært fornøyd fikk vi dette resultatet: Aktivitetene i prosjektet 1 0.0% 2 5.6% % % % % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Egen deltakelse i prosjektet % 2 0.0% % % % 6 5.6% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent 24

26 Prosjektet totalt sett 1 0.0% 2 5.6% 3 5.6% % % 6 5.6% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Deltakerne ble bedt om å gi tilbakemelding på hva som har vært bra og hva som kan gjøres bedre. Det som trekkes frem som bra så langt i prosjektet er at det er positivt at de samiske aktørene møtes, blir kjent med hverandre og henter inspirasjon fra hverandre. Bedriftene har også gitt tilbakemelding om at aktivitetene i prosjektet er bra, og som bedriftene har behov for. Det har vært relativt godt oppmøte på aktivitetene som har vært og god prosjektledelse som er lydhør overfor bedriftene. Det trekkes også frem at det er positivt at en har klart å løfte og sette samisk reiseliv på kartet, samarbeid med Visit Sápmi i Sverige og nettverksbygging. Det at prosjektet har startet opp har også vært årsaken til at matfestivalen márkomeannu #HERSKO kom i gang. Av tilbakemeldinger på hva som kan bli bedre i prosjektet, så er det flere som sier at egen deltakelse kan bli bedre, og en kan selv bli bedre til å benytte seg av nettverket. Av andre tilbakemeldinger så kunne det vært mer aktivitet på facebooksiden, og gjerne også ha en åpen facebook side for samisk reiseliv. Det ble arrangert ett nettverksmøte i hvert fylke i Dette synes noen er for lite, og skulle gjerne ha hatt flere samlinger. Noen oppfatter at prosjektet har hatt mye fokus på Finnmark, og ønsker mer fokus på de andre områdene i prosjektet. En tilbakemelding har også vært at det er ønske om at det kun er samiske bedrifter som er med i prosjektet dersom prosjektet videreføres. En har gitt tilbakemelding om at de føler at prosjektet er for stort, både med tanke på antall deltakere og geografi. Et forslag er å jobbe mer konkret med spesifikke problemstillinger. Dette kan være innen ulike geografiske områder, eller på tvers av fylkene ut fra hvilke utfordringer en har, og koble inn en rådgiver som jobber med disse mindre gruppene. Det ønskes også at det jobbes mer med media og gjerne også med salg. Deltakelse på messer og workshoper. Utvikle flere turforslag. Presentere et årshjul for alle deltakerne. Det er ønske om at prosjektet videreføres etter 2015, og det er viktig at en kommer i gang med dette arbeidet så snart som mulig. For prosjektet er det veldig viktig å få inn disse innspillene, slik at en kan gjøre justeringer underveis i prosjektet. Det er veldig positivt å se at det er engasjement og deltakelse i prosjektet, og de som deltar aktivt får noe ut av å være med. 25

27 6 AVSLUTNING OG VIDERE ARBEID Prosjektet har kommet godt i gang, og det har blitt skapt en etterlengtet møteplass og arena for de samiske reiselivsbedriftene hvor det er mulighet for faglige diskusjoner, utveksling av tanker og ideer og få innspill på sine produkt. Prosjektet har også blitt et kontaktpunkt for spørsmål om samisk reiseliv gjennom å delta på ulike arena og har frontet samisk reiseliv der det har vært mulighet for det. Dette har gjort at flere har blitt oppmerksomme på de samiske produktene, noe som er positivt for prosjektet og ikke minst for bedriftene. For videre utvikling av samisk reiseliv er det viktig at arbeidet kommer i faste rammer, og prosjektet er aktivt med i arbeidet med ny destinasjonsstruktur for Norge, hvor det samiske bør ha en plass. Det er viktig at arbeidet med samisk reiseliv fortsetter også etter at prosjektperioden er over, derfor blir det jobbet spesielt med dette i 2015 i nært samarbeid med Sametinget og de andre finansiørene. Aktivitetsplanen for 2015 er klar. Det kommer til å gjennomføres nettverksmøter med ulike tema som bedriftene har behov for, kurs i pakking, distribusjon og salg og en har tatt tak i tilbakemeldinger fra bedriftene om at historiefortelling er viktig å ta tak i. Prosjektet har inngått en avtale med Mimir om å jobbe frem to workshoper med fokus på historiefortelling. Hvordan kan en ta utgangspunkt i seg selv for å kunne formidle samisk kultur på en god måte. Det skal da også jobbes med en ressursbank for felles historier fra Sápmi som alle kan slutte seg til. Eksempelvis historien om flagget. Det skal også tas en del bilder gjennom året som vil bli en del av verktøykassen for bedriftene. Det blir et spennende og begivenhetsrikt år! 7 ØKONOMI Kommentarer til regnskapet for år 2 Nettverkstiltak I budsjettet for nettverkstiltak var det satt av til ulike tiltak, mens regnskapet viser at vi har brukt kr Dette skyldes at prosjektet søkte om et Interreg forstudie, hvor egeninnsats og prosjektledelse ble regnet som egeninnsats. Det ble vurdert at prosjektet hadde midler til dette, og arbeidet med internasjonalisering og samarbeid med Visit Sápmi ville bidra så positivt til prosjektet at dette var viktig for bedriftene å få gjennomført. Kompetansetiltak I forhold til kompetansetiltakene så havner vi omentrent på budsjett i forhold til regnskapet. Kurset Opplevelsesdesign ble gjennomført med veldig gode tilbakemeldinger. Arbeidet med kurset pakking, distribusjon og salg startet før årsskiftet, og derfor har det kommet noen kostnader på dette i år 2. FoU tiltak Forskningsrapporten gjennomført av Reni Wright ble gjennomført til avtalt pris. Og tiltak med evaluering har blitt gjennomført. Kostnadene med Questback har blitt ført under administrasjon. Prosjektledelse og administrasjon Kostnadene til styringsgruppen har blitt veldig mye dyrere enn budsjettert. Grunnen til dette er svært dyre reisekostnader, samt at vi har valgt å legge styringsgruppemøtene til nettverksmøtene, og har dermed også fått mer kostnad på dette. 26

28 Inntekter Inntektene er høyere enn budsjettert og også høyere enn kostnadene. Dette skyldes et mye større beløp på egeninnsats timer enn hva som er budsjettert. Bedriftene har bidratt mye i forbindelse med interreg, Norwegian Travel Workshop, visningsturer, møter og kurs. Samisk Reiseliv Regnskap pr Budsjett Regnskap Samisk reiselivsnettverk Samisk reiselivskonferanse Studietur Interreg Sum nettverkstiltak Kompetansetiltak Kompetansetiltak Kompetansetiltak markedsføring og salg Sum Kompetansetiltak Markedsundersøkelse - 0 Hvordan selge samisk kultur uten å ødelegge den Evaluering og forankring Sum FoU tiltak Prosjektledelse Reiser og opphold PL Styringsgruppemøter Administrasjon og regnskap Revisjon Sum Prosjektledelse og administrasjon Sum prosjektkostnader Finansiering: Budsjett Regnskap Sametinget Innovasjon Norge Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Interreg VRI Finnmark Egeninnsats timer Egeninnsats penger Sum finansiering

29 8 VEDLEGG 8.1 DELTAKERE I PROSJEKTET PR Totalt Fylke Bedrift Fornavn Etternavn 1 1 Árran julevsáme guovdásj Lars Magne Andreassen 2 2 Inga Sami Siida Laila Inga 3 3 Márkomeannu Ellen Berit Dalbakk 4 4 Njunjes Anna Kuoljok 5 5 Pippira Siida AS Ingolf Petter Kvandahl 6 6 Tysfjord ASVO AS Beate Rahka-Knutsen 7 7 Várdobáiki samisk senter Kjersti Myrnes Balto 8 1 Davvi álbmogiid guovddás OS/Senter for nordlige folk AS Mona Solbakk 9 2 Karen Anette Anti Karen Anette Anti 10 3 Manndalen Sjøbuer Henrik Solberg 11 4 Roar Kemi Nyheim Roar kemi Nyheim 12 5 Solveig Oskal Solveig Oskal 13 6 Tromsø Lapland Per Stian Sara 14 7 Vilgesvárre/Sandmark Bygdeutviklingsselskap AS Tore Johnsen 15 1 Arctic Motel/Kautokeino Camping Marit Kristensen 16 2 Boazo Sami Siida Berit Anne S Eira 17 3 Cavzo.no Johan P. Eira 18 4 Davvi Siida AS Ellinor Guttorm Utsi 19 5 Merete Berglund Merete Berglund 20 6 Duottar camp/viddas camping AS Wenche Marie Sara 21 7 Ellen Anne Siri Ellen Anne N Siri 22 8 Ellen Cecilie Triumf Ellen Cecilie Triumf 23 9 Engholm Husky Sven Engholm Esther Utsi Esther Utsi Gargia Fjellstue Sølvi Monsen Girjjat Åsa Márgget Anti Jergul Astu John Edvin Holmestrand Juhls' Silvergallery Sunniva Juhls Karasjok Camping AS Silje Halonen Karasjok fjellstue Amund Peder Teigmo Kautokeino Arbeidssenter Gunn Elisabeth Kristensen Lars Mathis Gaup Ánne Margrethe Gaup Scandic Hotel Karasjok John Arne Mathiesen Sapmi Park John Arne Mathiesen Sølvsmia Kirsti Gulsrud Thon Hotel kautokeino Knut Vidar Alseth Turgleder as Liv Engholm 28

30 8.2 SLUTTRAPPORT PROSJEKT VISITSÁPMI Syfte Syftet med förstudien har varit att skapa förutsättningar för nya och kompletterande inkomster i det samiska samhället genom en kvalitetssäkrad samisk besöksnäring. Genom gränsöverskridande samarbete blir branschen samisk turism starkare och entreprenörer i Sápmi för bättre möjligheter till att utveckla sina verksamheter. Mål Samla ett partnerskap för ett huvudprojekt med mål att skapa en gränsöverskridande samisk branschorganisation i Sápmi som samlar, kvalitetssäkrar och marknadsför samisk turism. 29

31 Slutsatser En gränsöverskridande samisk branschorganisation för besöksnäringen som kan samla, kvalitetssäkra och marknadsföra samisk turism är viktigt för att på sikt kunna uppnå en stark bransch enligt de samiska företag som medverkat i förstudien. Företagen känner sig hemma i VisitSápmi och de vill ha Sápmi Experience oavsett i vilken del av Sápmi man verkar. Utifrån det faktum att de samiska företagen totalt sett är få och geografiskt utspridda är det rimligt att anta att det är strategiskt rätt att samla dessa i en gemensam, samisk organisation för att på så bli effektiva och starka nog att nå ut med exempelvis marknadsföring och kvalitetssäkring. Samtidigt innebär ett arbete i denna riktning stora utmaningar administrativt, formellt och ekonomiskt. Att arbeta gränslöst i Sápmi är lättare sagt än gjort. Trots att de samiska företagen är tydliga i sin vilja att samarbeta och samordna insatser är många andra aktörer mindre benägna att arbeta för det. Inte minst de offentliga aktörerna som stat, län/fylken och kommuner där de administrativa gränserna upplevs som ett nästan oöverstigligt problem av inblandade företagare. De olika destinationer som arbetar idag är knappast heller redo att på ett enkelt sätt gå in i konkreta samverkansprojekt med företag i de regioner som man idag ser som sina konkurrenter. För att komma vidare in den här riktningen krävs mycket arbete. Ytterligare förankring gentemot Sameting och andra samiska organisationer/myndigheter är nödvändigt liksom förankring hos stater, län/fylken och kommuner. Samarbeten med lokala, regionala och nationella destinationer samt upprättande av konkreta samarbeten med övrig besöksnäring är andra delar som krävs. De formella delarna av att upprätta en gränslös organisation kräver grundlig utredning och en särskild juridisk och ekonomisk kompetens. Utmaningen består i att kunna skapa en mix av rätt kompetens hos de som kan genomföra en sådan omfattande process samt att dessa personer har en tryggad finansiering/ekonomi för det arbetet. Det finns idag en kompetens och en strategi för hur arbetet ska bedrivas medan de ekonomiska förutsättningarna helt saknas. Sametingen i Sverige och Norge har inte anslagit några pengar för ett sådant arbete. Inte heller statliga pengar finns för närvarande. Det gör att projektledningen inom förstudien VisitSápmi inte just nu kan genomföra någon satsning för att skapa ett gemensamt huvudprojekt. Dock är många delar som ska ingå i en gemensam plattform för VisitSápmi färdiga för att tas i bruk. Varumärken, hemsida, kvalitetssäkringssystemet Sápmi Experience är bara några exempel på nödvändiga delar i ett gränsöverskridande VisitSápmi. 30

32 Friends of Sápmi nya partnerskap för att stärka Sápmi genom hållbar turism Det är även viktigt för den samiska turistbranschen att utveckla partnerskap/samarbete med andra icke-samiska aktörer som delar övertygelsens om vikten av en hållbar utveckling. Dessa partnerskap skall stärka alla parter och motverka det utnyttjande av den samiska kulturen som många samer upplever inom turismen idag. Även ett sådant förslag finns färdigt genom Friends of Sápmi kan starka partnerskap formaliseras och genomföras. Inom ramen för Friends of Sápmi kan gemensamma satsningar för kvalitetssäkring och marknadsföring skapas som gynnar såväl den samiska besöksnäringen såväl som övrig turistnäring. Bakgrund 2014-beviljades Gaaltije i samarbete med Origo Nord i Norge för att genomföra en förstudie inom Interreg IV A Nord, prioriterat område 4 Delprogram Sápmi. Samisk besöksnäring präglas av att de samiska företagen är småskaliga, geografiskt utspridda och inte mogna för att arbeta på den internationella marknaden där intresset kanske är allra störst för samisk turism. Företagen har få partners i resehandeln och turismen som fenomen ifrågasätts ofta internt inom det samiska samhället. Samtidigt sysselsätter besöksnäringen fler och fler samer delar av året, intresset för den samiska kulturen ökar och vi ser ett stort uppsving för den samiska maten. Totalt sett är antalet turistföretag i Sápmi fortfarande få även om potentialen att skapa nya företag finns då intresset för Sápmi är stort och samiska företag har mycket att erbjuda intresserade kunder. Ur ett internationellt perspektiv är den samiska kulturen en unik tillgång för regionen. Det är en utveckling som sker även internationellt där många urfolk rapporterar om ett ökat intresse för urfolkens kultur. Detta är glädjande och på sikt innebär en potential för ett ökad resande till världens urfolk i allmänhet och till Sápmi i synnerhet eftersom destinationen Sápmi är lättillgänglig, säker och trygg att resa till. Alla de samiska företagen som deltagit i förstudien upplever svårigheter att få ett verkligt inflytande i lokala/regionala/nationella destinationers utveckling. Företagen upplever ofta att de befintliga icke-samiska destinationerna inte har tillräcklig kunskap om den samiska livsmiljön och att de samiska aktörerna har liten eller ingen möjlighet att påverka destinationerna i en riktning som bäst skapar en hållbar samisk besöksnäring. Genom en gränsöverskridande branschorganisation för samisk besöksnäring skapas en stark representant för det samiska perspektivet på alla nivåer. Det är avgörande för att kunna bidra till att en hållbar besöksnäring byggs upp. Idag är den samiska livsmiljön på många sätt hotad av stora industriella intressen. Skogs-, gruv- och olja/gasindustrin är exempel på storskaliga exploatörer av samiskt land och vatten och renskötseln trängs undan steg för steg. 31