AHTTUKulturnæring. Prosjektrapport, Dáhttu Finnmark, første program

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "AHTTUKulturnæring. Prosjektrapport, Dáhttu Finnmark, første program"

Nils Aronsen
7 år siden
Visninger:

1 AHTTUKulturnæring Prosjektrapport, Dáhttu Finnmark, første program

2 INNLEDNING Som sin hovedsatsing i handlingsplan om kulturnæring, lyste Sametinget høsten 2013 ut en konkurranse om ekstern bistand til utviklingstiltak og nettverksbygging for samisk kulturnæring. Kreativ Industri vant konkurransen om dette oppdraget, og i januar 2014 startet arbeidet med det første programmet. Det første programmet hadde samiske kulturnæringsbedrifter og samiske aktører som ønsket å utvikle sin egen kulturnæringsbedrift, som sin målgruppe. MÅL Det var ingen tydelig formulerte mål i konkurransegrunnlaget, men målgruppen for programmet, og utfordringene som skulle ivaretas med tiltaket ble omtalt på følgende måte i konkurransegrunnlaget: Målgruppen er Samiske kunst og kulturaktører som har skapt eller ønsker å skape næring av sine kunst og kulturuttrykk. ( ) Utfordringen ligger i å styrke samiske kulturnæringsaktører, slik at de har selvtillit og kunnskap til å erobre verden med sine produkter. ( ) Viktige ingredienser i prosjektet er kompetanseheving, fokus på lønnsomhet i driften, fokus på etikk ved salg av samiske kulturarv samt utvikling av nettverk for deltagerne. Kreativ Industri sin tolkning av behovet og utfordringene var at de viktigste temaene burde være kompetanseheving med tanke på lønnsomhet og kommersialisering, kundefokus og kunnskapsinnhenting om markeder samt prissetting og merverdi. Vår kunnskap om kulturnæring generelt, og samisk kulturnæring spesielt, tilsa at disse temaene måtte kombineres med en inngående forståelse og respekt for det samiske samfunnets historie. Særlig viktig var det for oss å ta hensyn til den tette koblingen mellom identitet og produkt, som gir mange samiske kulturnæringsutøvere utfordringer med salg og prising. Etter drøftinger internt foreslo Kreativ Industri også å gi programmet en profil, gjennom et merkenavn og en logo. Programmet fikk navnet Dáhttu, som er samisk for vilje / ønske. 2

3 REKRUTTERING På oppstartmøtet 17.januar 2014 ble det avklart at Sametinget ønsket en bred tilnærming i rekrutteringsarbeidet. Det var ønsket å arbeide med rekruttering aktører i alle kommuner i Finnmark, ikke bare samisk forvaltningsområde, og Sametinget ønsket ikke å sette kriterier for hvem som skal regnes som samiske bedrifter og gründere. Det ble bestemt at denne definisjonen skulle være opp til hver enkelt aktør. Rekrutteringsarbeidet ble gjort av Kreativ Industri og Sametinget i samarbeid. Det ble laget lister over bedrifter og enkeltpersoner som kunne være mulige deltakere. I første omgang en såkalt longlist, og deretter en shortlist. Navnene ble hentet fra egne nettverk, og via Sametingets lister over bedrifter og aktører som hadde mottatt tilskudd eller annen støtte fra dem tidligere. Underveis i prosessen kom det kritikk fra organisasjonene, som ønsket å få mer informasjon om Dáhttu, og å bli inkludert i rekrutteringsarbeidet. Dette skulle vi tenkt på da vi startet rekrutteringsprosessen, og vi inkluderte deretter også organisasjonene i arbeidet. Denne erfaringen tok vi med oss til de senere programmene som ble startet, og i disse prosessene ble organisasjonene involvert i rekrutteringsarbeidet fra begynnelsen. På Sametingets kulturnæringskonferanse i april 2014 holdt prosjektleder Marit Vambheim og daglig leder i Kreativ Industri Lone Hegg innlegg om Dáhhtu, og om bedriftsutvikling for kulturnæringene. Etter dette innlegget meldte det seg flere aktører som ønsket å være deltakerbedrifter. En av disse fikk plass i Dáhttu Finnmark, og to ble senere med i Dáhttu 2, der bedrifter fra Troms og Finnmark deltok. DELTAKERE Det viktigste kriteriet for utvelgelse av bedriftene som fikk plass i Dáhttu Finnmark, var nettopp Dáhttu: Deres ønske og vilje til å skape noe. For å lykkes med bedriftsetablering og med å skape lønnsomhet må det settes av tid til utvikling, og da er det helt avgjørende at man drives av en slik vilje. Næringspotensialet ble også vurdert. Sammensetningen av gruppen var også en faktor, fordi Sametinget trakk frem nettverkseffekten av programmet som et viktig mål med gjennomføringen. I Dáhttu Finnmark deltok 13 bedrifter: Abanti Klesdesign Ove Stødle - Smykkedesign Elle Sofe Hendriksen - Dans Marie Louise Somby Foto Iris Egilsdatter - Foto 3

4 Graveniid Klesdesign og -produksjon Arktisk Design Grafisk design A touch of Sami Silver - Smykkedesign Elin Kåven Sanger, danser Sara Margete Oskal - Skuespiller Mikrobryggeri Lakselv Ølproduksjon Girjjat Massasjestudio Saari Siida Hest og riding, coaching og veiledning Siv Utsi, gründer og eier av A touch of Sami silver, falt ulykkeligvis fra i løpet av programmet. Fra sommeren 2014 var det derfor 12 bedrifter som fulgte og fullførte Dáhttu Finnmark. Bedriftsrådgivere i Dáhttu Finnmark var Lone Hegg, Tom Hugstmyr, Tommy Sarilla og Andreas Hellesø fra Kreativ Industri, og Marit Hætta Øverli (innleid samarbeidspartner). SAMLINGER Kreativ Industris bedriftsrådgivere satte sammen program og faglig innhold til samlingene. Innholdet ble skreddersydd etter bedriftenes behov, slik vi kjente dem på det aktuelle tidspunktet. Foredrag og prosesser ble holdt og ledet av Kreativ Industris rådgivere. I tillegg var Anja Graven (Graveniid) og Wenche Pedersen (Blått Blikk Media) eksterne samarbeidspartnere, som bidro med faglig innhold til enkelte samlinger. En oppsummering av temaene for hver samling oppsummeres her. Programmer for samlingene er vedlagt rapporten som egne vedlegg. Det ble gjennomført evaluering av samlingene i Dàhttu. Dette var ikke en del av rammeavtalen, men Kreativ Industri ønsket å benytte dette som et verktøy til oppfølging og videreutvikling av programmet. Samling 1 Overordnet tema for første samling var idéutvikling. Det ble jobbet med kundebehov og produkt, og med forretningsidé og forretningsmodell. I tillegg var det en bolk første dag med individuelle møter med rådgiver. Deltakerne var også på besøk på Kunstskolen. Samlinga ble gjennomført april 2014, i Sametingets lokaler i Karasjok. 4

5 Samling 2 Overordnet tema for andre samling var markedsføring og mediehåndtering. Wenche Pedersen holdt innlegg og prosess om mediehåndtering, og Anja Graven innledet om Gaveniid sine erfaringer med bruk av sosiale medier i markedsføring. Det ble også gjennomført faglige innledninger og prosesser om markedsplanlegging, markedsføring og budsjettering for oppstartbedrifter og SMB-bedrifter. Samlinga ble gjennomført august 2014, på Samisk Høgskole i Kautokeino. Samling 3 På tredje og siste samling var temaene markedsstrategi, prising, teamsammensetning og forretningsplanlegging. I tillegg ble det gjennomført en prosess om samarbeid. Bjørn Erik Olsen fra Sparebank1s kulturnæringsstiftelse var til stede første dag, og holdt et innlegg til deltakerne kulturnæringsstiftelsens rolle og tankegang. Samlinga ble gjennomført januar 2015, på Antikstore i Lakselv. ØKONOMI Prosjektet hadde i utgangspunktet en ramme på eks mva. Siden det ble tatt inn en ekstra bedrift i dette første programmet, ble det lagt på NOK 47500,- til rådgivning for denne bedriften. Fra oppstart lå det i avtalen om fakturering at Kreativ Industri skulle fakturere månedlig etter timeliste. I samråd med Sametinget ble det laget en faktureringsplan som skulle forenkle denne prosessen, med det formål av faktureringen likevel skulle gjenspeile prosjektets fremdrift. Dette fungerte godt for begge parter. Prosjektregnskapet viser at det er et høyt overforbruk på timer til prosjektledelse og administrasjon. Dette var på grunn av at det lå til grunn for avtalen at en ekstern aktør skulle leies inn av Sametinget for å ha ansvaret for nettverksarbeid og fasilitering av samlingene. En slik avtale ble det ikke mulig å få til, og Kreativ Industri gjorde da dette arbeidet innen sin opprinnelige ramme. Det ble ikke lagt på noe tillegg i prisen på grunn av dette. Spesifisert regnskap ligger ved rapporten som vedlegg. 5

6 AVSLUTNING De viktigste suksesskriteriene og kritiske faktorene som ble erfart i gjennomføringen av historiens første Dáhttu-program, er slik Kreativ Industri ser det følgende: - En solid rekrutteringsprosess med riktige kriterier for utvelgelse - Tett samarbeid og samspill med Sametinget - Tilpasning av innholdet i samlingene til bedriftenes behov - Tilrettelegging for samarbeid mellom deltakerbedriftene - Evaluering fra deltakerne, slik at deres konkrete tilbakemeldinger kan overføres direkte til seinere programmer Vi valgte i forkant av rekrutteringsprosessen en bevisst strategi med å bygge programmet som en egen merkevare, nemlig Dáhttu. En egen merkevare med eget navn og logo tror vi har vært viktig i rekrutteringsprosessen også for de øvrige Dáhttu-programmene. Dáhttu ble ganske raskt en merkevare, noe som viste seg i at det tidlig kom forespørsler om å få delta i senere programmer, fra kulturnæringsaktører i Finnmark og Troms. Logo, navn, evaluering av samlinger og fasilitering av samlinger var ikke en del av tilbudet, men har blitt levert innenfor prisrammen. I etterkant mener vi i Kreativ Industri at det aller første Dáhttu-programmet fungerte godt. Sametinget var en fleksibel og tilpasningsdyktig prosjekteier, noe som la godt til rette for læring underveis, og vi opplevde å ha en åpen og fri dialog om enkelte faktorer der det dukket opp behov for justeringer. Vi er svært glade for å se at flere av bedriftene som deltok i Dáhttu Finnmark har utviklet seg positivt siden oppstart av programmet. Det er også kommet konkrete bedriftssamarbeid mellom bedrifter i Dáhttu Finnmark, for eksempel mellom Abanti og Fotograf Marie Louise Somby, mellom Graveniid og Ove Stødle, og mellom Graveniid og Arktisk design. 6

7 7

Like dokumenter

AHTTUKulturnæring. Prosjektrapport, Dáhttu Troms, andre program

AHTTUKulturnæring. Prosjektrapport, Dáhttu Troms, andre program AHTTUKulturnæring Prosjektrapport, Dáhttu Troms, andre program INNLEDNING MÅL Målet med programmet er å bidra til økt kompetanseheving, økt fokus på lønnsomhet i driften, økt fokus på etikk ved salg av