RAPPORT FRA ÅR 1 AV SAMISK REISELIV I NORD-NORGE

Transkript

1 Foto: Terje Rakke/Nordic Life RAPPORT FRA ÅR 1 AV SAMISK REISELIV I NORD-NORGE SAMMENDRAG Sammen er de samiske reiselivsbedriftene, virkemiddelapparatet og forsknings- og utviklingsmiljøene i gang med å utvikle det samiske reiselivsproduktet i Nord-Norge. Dette prosjektet skal gjøre de samiske reiselivsbedriftene sterkere og mer robuste slik at de utvikler autentiske og bærekraftige produkter for fremtiden. Dette skal være med på å få natur- og kulturinteresserte turister til å velge Nord-Norge som reisemål for å oppleve denne fantastiske kulturen i et vakkert landskap.

2 1 INNHOLD 2 Innledning Mål og rammer Prosjektets viktigste resultater og forventede effekter Aktiviteter Etablere et formelt nettverk mellom samiske reiselivsaktører Studietur Kompetansetiltak Kunnskapsproduksjon og FoU-arbeid Evaluering av første prosjektår Avslutning og videre arbeid Økonomi Vedlegg Deltakere i prosjektet pr Deltakere på studieturen til New Zealand november

3 2 INNLEDNING Prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge er et utviklingsprosjekt med fokus på nettverksarbeid, markedsrettet produktutvikling, kompetanseheving, kunnskapsproduksjon og FoU-aktivitet. Prosjektet startet opp 1. september 2012 når all finansiering var på plass. Det tok litt tid å komme i gang med prosjektet, og derfor er første prosjektår fra 1. september 2012 frem til 31. desember 2013, etter avklaring med finansørene. Dette prosjektet er starten på et langsiktig arbeid for å utvikle de samiske reiselivsproduktene vi har i landsdelen. Da vi startet med prosjektet hadde vi et minimumsmål om å få med oss 20 bedrifter. Nå som vi er godt i gang med prosjektet har vi 40 bedrifter med, så det viser at det er stor interesse fra næringen for å utvikle det samiske reiselivet. 3 MÅL OG RAMMER Rammene for prosjektet er et tidsperspektiv på 3 år, som nå er forlenget med fire måneder, slik at prosjektet løper ut Vi skal jobbe med bedrifter i hele landsdelen med fokus på målsettingene i prosjektet. Hovedmålet med prosjektet er at samisk kultur og historie skal kunne stå som en hovedgrunn for å reise til Nord-Norge på ferie, og ved at flere ønsker å oppleve Nord-Norge på grunn av samisk kultur skal det legges grunnlag for sysselsetting på helårsbasis. Som delmål har vi satt opp disse punktene: Få frem gode produkter som kan fungere som spydspisser for samisk reiseliv i markedet Utarbeide etiske retningslinjer for samisk reiseliv Få frem sterkere bedriftsenheter som driver lønnsomt og bærekraftig Gjøre samiske reiselivsprodukter lettere tilgjengelig i markedet 4 PROSJEKTETS VIKTIGSTE RESULTATER OG FORVENTEDE EFFEKTER Det jobbes for å nå det langsiktige målet om at flere skal reise til Nord-Norge for å oppleve samisk kultur. Dette er noe vi vil se resultatet av om flere år frem i tid. Når det gjelder delmålene så har studieturen til New Zealand vært med på å forsterke nettverket, samt gi innspill og ideer til den enkelte aktør i forhold til produktutvikling. Dette, sammen med andre aktiviteter i prosjektet vil føre til at det utvikles nye produkter i tiden som kommer. Vi ser også at flere bedrifter jobber sammen for å utvikle seg og sine områder, noe som er veldig positivt. Det er også fokus på kvalitetssikring, og mange ønsker å få på plass et kvalitetssikringssystem og gjerne også et kvalitetsmerke. Dette er noe prosjektet jobber med for å få avklart om vi kan få på plass i samarbeid med Visit Sápmi i Sverige. 5 AKTIVITETER Deltakerne i prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge er spredt over hele landsdelen, fra Tysfjord i sør til Varangerbotn i nord. De aller fleste av disse er små aktører som har reiselivsatsningen som en binæring. En av strategiene for å oppnå resultat har vært å arbeide med nettverksbygging/etablere et godt og trygt nettverk for disse bedriftene. Oppbyggingen av aktiviteter det første året har derfor vært konsentrert om dette. Fokus gjennom hele prosjektet er at dette er et prosjekt for bedriftene, og en må delta og bidra for å få noe igjen. 5.1 ETABLERE ET FORMELT NETTVERK MELLOM SAMISKE REISELIVSAKTØRER Nettverket for de samiske reiselivsaktørene ble etablert gjennom først å få på plass en styringsgruppe, og deretter bestemte vi oss for hvordan nettverket skulle drives. 2

4 Styringsgruppen Styringsgruppen er satt sammen av en bedrift fra hvert fylke, en FoU representant og en representant fra NordNorsk Reiseliv. I tillegg har alle finansiørene en observatørplass. Det har vært ett par skifter av SG medlemmer underveis, og i dag består styringsgruppen av følgende personer: Navn Ellinor Guttorm Utsi Henrik Solberg Lars Magne Andreassen Kari Jæger Nina Smedseng Observatører Inge Arne Eriksen Nils Jonny Larsen Eva Steen Jenssen Rune Eliassen Kai-Erik Breivoll Bedrift Davvi Siida (leder av SG) Manndalen Sjøbuer Árran Norges Arktiske Universitet, Campus Alta NordNorsk Reiseliv Sametinget Innovasjon Norge Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Styringsgruppemøter gjennomført: Dato Sted Tromsø Tromsø Kåfjord Kjøllefjord Drag Alta Det har blitt besluttet at styingsgruppemøtene gjennomføres på steder der vi har bedrifter, eller der deltakere i styringsgruppen holder til. På denne måten kan vi bli bedre kjent med hverandre, og gjerne også en bedrift på det stedet vi er. Styringsgruppen synes det er flott at observatørene deltar på SG møtene. Det å være med i SG er lærerikt og en får gode innspill både til arbeidet i prosjektet, men også til bedriftene vi besøker. 3

5 Etter at styringsgruppen var konstituert i desember 2012 startet innsalget av prosjektet både til de bedriftene som hadde signert intensjonsavtale og andre poteniselle bedrifter. Innsalget til prosjektet gikk ut i begynnelsen av februar 2013, og ca 60 bedrifter ble kontaktet. Det er ikke satt noen påmeldingsfrist for å bli med i prosjektet, så dersom det kommer noen som ønsker å være med i prosjektet i løpet av prosjektperioden, er det fullt mulig å komme inn på et senere tidspunkt. Det er nå 40 bedrifter med i nettverket, hvorav 8 er fra Nordland, 7 fra Troms og 25 fra Finnmark. Som i de fleste nettverk er det noen bedrifter som er mer aktive enn andre. Prosjektleder har kontaktet de som ikke er aktive for å sjekke om de faktisk ønsker å være med i nettverket, og det er kun en bedrift som da har sagt at de ikke ønsker å være med allikevel. Gjennom SG ble det besluttet at vi det skal kjøres nettverksmøter med bedriftene tre ganger pr år i hvert fylke. Dette på grunn av store avstander og dyre reisekostnader for bedriftene. I tillegg så møtes bedriftene på tvers av fylkene gjennom de aktivitetene som er felles for alle. For noen bedriftene i Troms er det svært hektisk i perioden 1. november til 1. april, og de inviteres derfor til å delta på nettverksmøtene i Finnmark og Nordland i denne perioden. Nettverksmøter gjennomført: Dato Sted Tema Kåfjord, Troms Innsalg av prosjektet Drag, Nordland Prosjektinformasjon og informasjon om samisk prosjekt i Lulesamisk område Drag, Nordland Informasjon om prosjektet og forventningsavklaring Jergul, Finnmark Informasjon om prosjektet og NordNorsk Reiseliv Tana, Finnmark Online booking Drag, Nordland NordNorsk Reiseliv, guiding Árran og besøk hos Nunjes Kåfjord, Troms Informasjon om prosjektet og forventingsavklaring Kautokeino, Finnmark Beivváš samisk teater og Mattilsynet Gjennom disse nettverksmøtene har bedriftene blitt bedre kjent med hverandre, noe som gjør det enklere å dele informasjon og erfaringer. De første møtene hadde ikke noe spesielt tema annet enn å presentere seg for hverandre og informasjon om prosjektet. Det er viktig å ha tema for disse nettverksmøtene fremover, og da med tema som bedriftene har ønsker å lære mer om. Ønsker fra bedriftene i forhold til tema: o o o o Møte med Mattilsynet og få en innføring i hvordan en kan løse utfordringene med å servere mat til gjester utendørs, i lavvu eller lignende. Få gjerne også en aktør som har fått dette til, til å si noe. Eksempelvis Guide Gunnar. Momsregler hvordan forholde seg til disse. Når er det moms på mat? Hva er forskjellen på samiske opplevelser og kulturformidling? Guidede turer? Få en oversikt som er enkel å forstå. Økonomi hva er best å velge, enkeltmannsforetak eller AS? Fordeler og ulemper. Forsikringer. Retningslinjer i forhold til aktiviteter. Reisegarantifondet. Nettverksarbeid med andre aktører Samarbeid og nettverksarbeid med andre reiselivsaktører er også viktig for et slikt prosjekt. Dette er elementer som ikke er tatt med i prosjektbeskrivelsen, men som har kommet opp etter hvert som prosjektet har kommet i gang. Prosjektet har sammen med Arenaprosjektene i Nord-Norge blitt invitert inn i markedsrådet til NordNorsk Reiseliv. Dette er en arena det er viktig for prosjektet å delta. Her får vi informasjon om markedsarbeid som gjøres og planlegges for landsdelen, samt oppdateres på andre reiselivsrelaterte hendelser. Prosjektleder er også valgt som Sametingets representant inn i Nærings- og Fiskeridepartementets prosjektgruppe for Nord-Norge for utarbeidelse for ny destinasjonsstruktur i Norge. Disse gruppene, og andre arrangement slik som Nord i Sør er arena hvor vi nå har noen som er talerør for samisk reiseliv. Vi har også fått presentert prosjektet for daværende statsråd Rigmor Aaserud. 4

6 Internasjonalt samarbeid Det er flere bedrifter som har uttrykt ønske om samarbeid på tvers av landegrensene, i hele Sápmi. Prosjektet har vært i kontakt med vårt «søsterprosjekt» i Sverige, Visit Sápmi om samarbeid. Samarbeidet ble formalisert på slutten av året, gjennom et Interreg forprosjekt hvor vi innen juni 2014 skal beslutte om dette samarbeidet er noe vi kan ta videre, og eventuelt hvordan det skal gjøres. 5.2 STUDIETUR En av hovedaktivitetene for prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge var å gjennomføre en studietur til en internasjonal destinasjon som har urfolksturisme. Det var et mål at studieturen skulle være med på å videreutvikle og styrke nettverket. I tillegg hadde vi satt opp fire punkter for forventet resultat: Utvikling av fem nye økonomisk og kulturelt bærekraftige produkter Øke kunnskapen om urfolksturisme Legge til rette for utvikling av nettverket Bli bedre kjent Valg av destinasjon Det var flere destinasjoner som var aktuelle for studieturen, og til slutt sto valget mellom Canada og New Zealand. Valget falt på New Zealand fordi dette ble ansett som en destinasjon som hadde mye til felles med Nord-Norge og den samiske kulturen. New Zealand er som Nord-Norge langt i fra markedet, baserer seg på turister som er opptatt av natur og kultur, og Maori kulturen står sterkt her. Vi så også på at her kunne det være noe å lære både ut i fra hvordan Maori kulturen står i forhold til reiselivet generelt på New Zealand, men også hvilke produkter som tilbys av Maoriene. Vi hadde også en kontaktperson som kunne være behjelpelig med å sette sammen et program for oss og være reiseleder på turen på denne destinasjonen. Program Programmet for turen ble satt sammen av Egil Ørjan Thorsen sammen med Maori Tourism og ut fra innspill fra prosjektleder. Vi hadde satt sammen en gruppe som skulle jobbe med programmet, men siden det tok veldig lang tid å få programmet på plass, så kom denne gruppen kun med innspill i starten av planleggingen, på hva som var viktig for bedriftene å oppleve på turen. Å sette sammen et program for en slik tur er krevende. En prøver å få med flest mulig aktiviteter, uten at det skal være for slitsomt. Vi ser i ettertid at vi nok skulle hatt mer slakk i programmet, spesielt til evaluering underveis. Dette tar vi med oss som et viktig læringspunkt. Programmet ble lagt opp til opplevelser på Nord-Øya. Vi startet turen i Wellington mandag 4. november. Vi reiste videre herfra med fly tirsdag 5. november til Rotorua som ligger midt på øya. Her var vi frem til fredag 8. november. Fra Rotorua gikk turen med buss og ferge til Waiheke Island, som ligger på kysten utenfor Auckland, og turen ble avsluttet i Auckland før flyreise hjem. For detaljert program se nederst i dokumentet. 5

7 Maori Guide For at vi som gruppe skulle få en så god innsikt som mulig i Maori kulturen ble det leid inn en Maori guide som fulgte gruppen hele veien. Dette viste seg å være svært avgjørende for opplevelsen på turen og læringseffekten. Michael Elkington var en fantastisk guide, som delte av sin kunnskap og stolthet for Maori kulturen. Foto: Reni Wright Maori Tourism På New Zealand har de en markedsføringsorganisasjon for hele landet som heter New Zealand Tourism, dette er likt som Innovasjon Norge/Visit Norway i Norge. I tillegg har de Maori Tourism som en egen organisasjon for Maori reiseliv. New Zealand Maori Tourism (NZMT) er en nasjonal Maori reiselivsorganisasjon som representerer og jobber for mer enn 200 Maori reiselivsbedrifter. De har base i Wellington, og deres rolle er å påvirke investeringsbeslutninger innen Maori reiseliv, bygge nettverk innen reiselivssektoren generelt på hele NZ, bistå politiske beslutninger og utvikle og implementere strategier som får næringen til å vokse. Maori kulturen er unik for New Zealand og er et kritisk punkt for å gjøre reiselivet på New Zealand annerledes. Regjeringen har innsett verdien som Maori reiseliv kan tilføre turistenes opplevelse, og har gitt NZMT et mandat om å utvikle en strategi for Maori reiseliv og implementere en handlingsplan for Maori reiseliv. For mer informasjon om New Zealand Maori Tourism, se denne nettsiden: Oppsummering Målet med denne turen var at vi skulle videreutvikle og styrke nettverket, bli bedre kjent med hverandre og øke kunnskapen om urfolksturisme. I tillegg håper vi på at det skal utvikles fem nye økonomisk og kulturelt bærekraftige produkter i etterkant av turen. Det er flere som sier at de har fått inspirasjon til nye produkter, både i form av historiefortelling men også det å ta i bruk de ressursene en har, og utvikle produkter som ikke nødvendigvis er så kompliserte å få til. Blant annet det å bruke kunnskapen om reinen og lage produkter rundt dette. Mat og opplevelser rundt mat er noe som blir mer og mer viktig, og dette er nok også noe som vil bli mer utviklet i samisk reiseliv fremover. Vi kan ikke på nåværende tidspunkt si om vi får utviklet fem nye produkter, men ut fra tilbakemeldingene fra bedriftene kan det se ut som om dette kommer på plass. 6

8 Når vi ser på tilbakemeldingene fra turen så er de aller fleste svært fornøyd med turen. Det har vært et stort læringsutbytte både i form av det å bli kjent med et annet urfolk, hvordan de har organisert seg, utviklingen av reiselivet på New Zealand og hvordan de tar i mot gjester på. Men den viktigste kunnskapen vi har fått med oss hjem har nok vært at vi skal være stolt av kulturen vår og måten de brukte Maori språket i møtet med gjestene sine. I tillegg var aspektet med å ta vare på kultur og miljø viktig, tenke langsiktig, være inkluderende og dele kunnskap. Dette er lærdom som vil være med å forme utviklingen av samisk reiseliv fremover. Det var noen som var med til NZ som ikke var fornøyd med utbyttet de fikk på turen. Vi har også fått reaksjoner på at vi hadde en forsker med på turen, og at gruppen ikke fikk mulighet til å reservere seg mot dette i forkant. Det er viktig å presisere at hun var med for å forske på urfolksturisme, og ikke for å forske på oss som gruppe. Det skal ikke sies noe om individene som var med på turen i hennes forskning, men utviklingen av samisk reiseliv og urfolksturisme. Disse innspillene tar med i det videre arbeidet. For å illustrere noe av den lærdommen vi fikk med oss hjem har vi tatt med noen utsagn fra de som var med på turen: «Oppdaget meg selv og min egen etniske bakgrunn og hvor viktig det er å akseptere denne. Og at jeg kan fortelle om den samiske kulturen på min måte. Være en stolt bærer av min samiske tilhørighet.» «Mitt ønske er at all vår lærdom må videreføres til de som har finansiert prosjektet. Vi må få til en debatt om hvilke verdier vi skal formidle gjennom våre reiselivsprodukter. For meg har ordet reiseliv fått et annet innhold etter turen. Vi må være bevisst på hvilke verdier fra den samiske kulturen vi ønsker å formidle, ikke bare bevisstløst finne på aktiviteter som kan fylle turistenes dager her.» «Den største verdien for meg var å oppleve og å få innsikt i maorienes bevissthet, politisk og kulturelt, og hvor langt de er kommet i dekolonialiseringen, ved å ta tilbake språk, skikker etc. Dette kommer godt med i det videre arbeidet.» «Jeg hadde på forhånd merkelig nok ikke forventninger om å knytte nettverk med andre samiske reiselivsbedrifter, men det fikk jeg i stor grad gjort og er noe av det jeg sitter igjen med som et stort pluss i ettertid.» «For mange av oss deltakere var kanskje turen en like stor indre reise som en ytre reise. Der "takhøyden" for det å være stolt samisk i Norge, ble hevet i løpet av turen.» «Jeg fikk mange nyttige innspill og erfaringer som kan brukes. Jeg syntes spesielt at følgende måter å tenke på var interessante: At samisk reiseliv kan være en måte å dele vår kultur på, å informere og fortelle om vår kultur på, å formidle kunnskap ut i samfunnet, f.eks. i mangel på kunnskap andre steder, som i skoleverket. Langsiktig økonomisk tenkning: Å vise at samisk kultur kan være en viktig del av Norges økonomiske vekst. Dette er spesielt interessant akkurat nå i disse mineralutvinningstider, hvor reiseliv kan være en bærekraftig og økonomisk viktig næring i mange hundre år fremover i motsetning til gruveindustrien. Miljømessig langsiktig perspektiv. Samarbeid, felles økonomisk tenkning. Se lenger enn sin egen nesetipp.» Ved gjennomgang av spørreundersøkelsen i etterkant av studieturen, som alle svarte på, så er tilbakemeldingene i all hovedsak positive. På en skala fra 1-6, så var 92,7% fornøyd eller svært fornøyd totalt sett med turen. 88,4% mener at de i noe eller stor grad fikk innfridd forventingene til turen, og 80,7% sier at turen har overføringsverdi for de eller bedriften sin. 83,6% har fått ideer til utvikling av egne produkter og 92,3% knyttet nettverk med de andre på turen. 7

9 En liste over deltakere på studieturen finnes som vedlegg i denne rapporten, og en fullstendig rapport fra turen finnes på denne linken. Foto: Reni Wright 5.3 KOMPETANSETILTAK For første prosjektår var det satt av midler til å jobbe med markedsføring og salg. Det har ikke blitt gjennomført så veldig mye på dette området, slik at det meste av disse midlene videreføres til år to og tre. For år to er det planlagt et kurs i opplevelsesdesign, samt at det lages en brosjyre til Norwegian Travel Workshop som avholdes i april. Det anbefales at deltakerne får invitasjon til å delta på kursene som Innovasjon Norge har i de ulike fylkene. Prosjektleder får oversikt fra Innovasjon Norge på disse, og kan sende invitasjon på kurs som er relevante til deltakerne. 5.4 KUNNSKAPSPRODUKSJON OG FOU-ARBEID Prosjektet anser det som svært viktig å jobbe med kunnskapsproduksjon og FoU-arbeid. Med kunnskapsproduksjon og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)legger prosjektet vekt på ervervelse og utnyttelse av ny kunnskap som kan hjelpe bedriftene i prosjektet til å nå målene om utvikling av det samiske reiselivet i Nord-Norge. For å få dette til, har vi knyttet oss opp mot Norges Arktiske Universitet i Alta og Tromsø, samt Nordlandsforkning i Bodø. I tillegg til kunnskapsproduksjon, så er også det arbeidet bedriftene gjør i forhold til arbeidet med å utvikle nye produkter en del av dette. I planen for første prosjektår var det planlagt å gjennomføre en markedsundersøkelse. Denne har vi utsatt til vi finner en god samarbeidspartner som vi kan kjøre en slik undersøkelse sammen med. Vi har vært i kontakt med NordNorsk Reiseliv, og skal også kontakte Innovasjon Norge for å sjekke om det er noen undersøkelser de planlegger som vi kan knytte oss opp mot. 8

10 Prosjektet har gitt et oppdrag til forsker ved Norges Arktiske Universitet, Reni Wright om å lage en rapport om det er mulig å kommersialisere en kultur uten å ødelegge den. Denne rapporten skal være ferdig og presenteres på konferansen som prosjektet skal ha i oktober Disse tiltakene vil være med på å gjøre det lettere for bedriftene å gjøre kvalifisert utviklingsarbeid av sine produkter. 6 EVALUERING AV FØRSTE PROSJEKTÅR Som skrevet i prosjektskissen så er det avgjørende at vi får en god oppbygging av nettverket for at prosjektet skal lykkes. Dette arbeidet har vi kommet godt i gang med gjennom de aktivitetene vi har hatt, og spesielt studieturen var viktig. Det har blitt sendt ut et spørreskjema til bedriftene for å få tilbakemeldinger på første prosjektår. De har blitt spurt om hvor fornøyd de er med aktivitetene i prosjektet, egen deltakelse og prosjektet totalt sett. Vi har fått svar fra 19 av 40 bedrifter. På tilbakemelding om hvor fornøyde deltakerne var med aktivitetene, egen deltakelse og prosjektet totalt sett fikk vi dette resultatet (gjennomsnitt av svarene). Hvor fornøyd er du med følgende: Gjennomsnitt Serienavn 1 Aktivitetene i prosjektet 2 Egen deltakelse i prosjektet 3 Prosjektet totalt sett 9

11 Ser vi på svarene på de enkelte spørsmålene, hvor svaralternativene var fra 1 ikke fornøyd til 6 svært fornøyd fikk vi dette resultatet: Aktivitetene i prosjektet 1 0.0% 2 5.3% % % % % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Egen deltakelse i prosjektet 1 0.0% % % % % 6 0.0% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Prosjektet totalt sett 1 0.0% 2 5.3% % % % % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Deltakerne ble bedt om å gi tilbakemelding på hva som har vært bra, og hva som kan gjøres bedre. Av det som trekkes frem som bra så langt i prosjektet har studieturen vært veldig viktig. I tillegg så er det bra å møte de andre bedriftene, utviklingen av nettverket, samarbeid på tvers av grenser og direkte tilbakemeldinger/innspill til den enkelte bedrift. 10

12 Av tilbakemeldinger på hva som kan bli bedre i prosjektet, så er det flere som sier at egen deltakelse kan bli bedre. Det er også flere som ønsker mere tid på møtene, slik at det ikke blir så hektisk når en først møtes. Det er viktig å ha tid til å snakke sammen, og det er også viktig å lytte til innspill. Det har også kommet innspill på ulike tema som kan tas opp på nettverksmøtene, at det er viktig å ha god dialog med virkemiddelapparatet, hvordan få til finansiering, markedsføring og salg er en stor utfordring for de aller fleste og ikke minst er det viktig å ha fokus på det autentisk samiske. For prosjektet er det veldig viktig å få inn disse innspillene, slik at en kan gjøre justeringer underveis i prosjektet. Det er veldig positivt å se at det er engasjement og deltakelse i prosjektet, og de som deltar aktivt får noe ut av å være med. I Finnmark så ser vi at det er mange bedrifter som melder seg på nettverksmøtene, og som melder forfall i siste liten. Noen med gyldig grunn, mens andre ikke gir beskjed om at de ikke kan komme. Det er uheldig for prosjektet og nettverket at det er stort forfall på møtene. Det er derfor et håp om at bedriftene prioriterer å komme på møtene dersom en allerede har meldt seg på. Prosjektet skal også etterstrebe å gjøre møtene så relevante som mulig, slik at deltakelsen blir høy. 7 AVSLUTNING OG VIDERE ARBEID Prosjektet har kommet godt i gang, og det har blitt skapt en møteplass og arena for de samiske reiselivsbedriftene. Her er det mulighet for faglige diskusjoner, utveksling av tanker og ideer og få innspill på sine produkt. Prosjektet har også blitt et kontaktpunkt for spørsmål om samisk reiseliv gjennom å delta på ulike arena og har frontet samisk reiseliv der det har vært mulighet for det. Dette har gjort at flere har blitt oppmerksomme på de samiske produktene, noe som er positivt for prosjektet og ikke minst for bedriftene. For videre utvikling av samisk reiseliv er det viktig at arbeidet kommer i faste rammer, og prosjektet er aktivt med i arbeidet med ny destinasjonsstruktur for Norge, hvor det samiske bør ha en plass. Det er viktig at arbeidet med samisk reiseliv fortsetter også etter at prosjektperioden er over. Aktivitetsplanen for 2014 er klar. Det kommer til å gjennomføres nettverksmøter med ulike tema som bedriftene har behov for, kurs i opplevelsesdesign, avklare fremtidig samarbeid i Sápmi sammen med Visit Sápmi i Sverige. Det skal også legges frem en FoU rapport om temaet kommersiallisering på den samiske reiselivskonferansen som planlegges i oktober, og det skal gjøres ulike markedsføringsaktiviteter gjennom blant annet Norwegian Travel Workshop i Alta i mars/april. Det blir et spennende og begivenhetsrikt år! 8 ØKONOMI I og med at det tok litt tid å få prosjektet i gang, har første prosjektår blitt forlenget ut desember Oppstart var september 2012, derfor har vi også med regnskap for 2012 med i dette oppsettet, og disse beløpene vil også bli tatt med i det som bes utbetalt i prosjektet. Ser vi på budsjettet og regnskapet så har andelen egeninnsats vært betydelig høyere for første prosjektår enn budsjettert. Grunnen til dette er studieturen til New Zealand, hvor antall timer og innbetalt egenandel utgjør en stor del. I tillegg har vi også fått med flere bedrifter i prosjektet enn hva vi hadde regnet med, slik at her har vi også fått inn noe mer penger enn budsjettert. Når vi ser på de ulike postene i budsjettet så er budsjettert beløp innen nettverkstiltak ganske greit beregnet. Det ble brukt noe mer på studieturen enn budsjettert, men dette har med at det ble flere personer med på turen enn først 11

13 antatt. På posten for kompetansetiltak har vi ikke brukt så mye som budsjettert. Grunnen til det er at det har tatt tid å få nettverket på plass, og aktiviteter innen markedsføring og salg har blitt utsatt. Også på posten for kompetansetiltak har vi brukt mindre enn budsjettert, mens vi under administrasjon kommer opp i et høyere beløp. Grunnen til at vi kommer opp i et høyere beløp for administrasjon er registreringen av styringsgruppens egeninnsats i prosjektet. Prosjektet har ut fra finansieringen kroner i faktiske penger tilgjengelig. Forbukt av penger er på , slik at vi har en rest på kr fra første prosjektår. Disse midlene søkes om å overføre til år 2 i prosjektet. Samisk Reiseliv Regnskap pr Egeninnsats i Eksterne kostnader Origo honorar prosjektet Sum Budsjett Regnskap 2013 Regnskap 2012 Samisk reiselivsnettverk Oppstart nettverk Samisk reiselivskonferanse 0 Studietur Interreg 0 Visit Sapmi Sum nettverkstiltak Kompetansetiltak 1 0 Kompetansetiltak 2 0 Kompetansetiltak markedsføring og salg Sum Kompetansetiltak Markedsundersøkelse Hvordan selge samisk kultur uten å ødelegge den Evaluering og forankring Sum Kompetansemekling forprosjekter Prosjektledelse Reiser og opphold PL Styringsgruppemøter Administrasjon og regnskap Regnskap Revisjon 0 Sum Prosjektledelse og administrasjon Sum prosjektkostnader Finansiering: Total finans 3 år Sametinget Innovasjon Norge Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune VRI Finnmark Egeninnsats timer Egeninnsats penger Sum finansiering Totale kostnader hittil i prosjektet

14 9 VEDLEGG 9.1 DELTAKERE I PROSJEKTET PR Totalt Fylke Bedrift Fornavn Etternavn 1 1 Árran julevsáme guovdásj Lars Magne Andreassen 2 2 Inga Sami Siida Laila Inga 3 3 Liddno Adventures DA Andreas Mikkelsen 4 4 Márkomeannu Ellen Berit Dalbakk 5 5 Njunjes Anna Kuoljok 6 6 Pippira Siida AS Ingolf Petter Kvandahl 7 7 Tysfjord ASVO AS Rahka- Beate Knutsen 8 8 Várdobáiki samisk senter Kjersti Myrnes Balto 9 1 Davvi álbmogiid guovddás OS/Sennter for nordlige folk AS Mona Solbakk 10 2 Karen Anette Anti Karen Anette Anti 11 3 Manndalen Sjøbuer Henrik Solberg 12 4 Roar Kemi Nyheim Roar kemi Nyheim 13 5 Solveig Oskal Solveig Oskal 14 6 Tromsø Lapland Per Stian Sara 15 7 Vimla Irene Pedersen 16 1 Arctic Motel/Kautokeino Camping Marit Kristensen 17 2 Boazo Sami Siida Berit Anne S Eira 18 3 Cavzo.no Johan P. Eira 19 4 Davvi Siida AS Ellinor Guttorm Utsi 20 5 Den Hvite Rein Motell Merete Berglund 21 6 Duottar camp/viddas camping AS Wenche Marie Sara 22 7 Ellen Anne Siri Ellen Anne N Siri 23 8 Engholm Husky Sven Engholm 24 9 Esther Utsi Esther Utsi Gargia Fjellstue Sølvi Monsen Girjjat Åse Márgget Holm Jergul Astu John Edvin Holmestrand Juhls' Silvergallery Sunniva Juhls Karasjok Camping AS Silje Halonen Karasjok fjellstue Amund Peder Teigmo Kautokeino Arbeidssenter Gunn Elisabeth Kristensen Lars Mathis Gaup Ánne Margrethe Gaup Leif Anders Somby Leif Anders Somby Nedre Mollisjok Fjellstue Per Edvard Johnsen Reindriftsopplevelser/Reindriftsprodukter Johan M. Kemi Rica Hotel Karasjok John Arne Mathiesen Sapmi Park John Arne Mathiesen Sølvsmia Kirsti Gulsrud Thon Hotel kautokeino Bjørn Arvid Hætta Turgleder as Liv Engholm 13

15 9.2 DELTAKERE PÅ STUDIETUREN TIL NEW ZEALAND NOVEMBER 2013 I tillegg til de som var i gruppene var prosjektleder Beate Juliussen og reiseleder Egil Ørjan Thorsen med på turen. Totalt 29 personer. Lars Magne Andreassen Árran lulesamisk senter Kjersti Myrnes Balto Várdoáiki samisk senter Berit Anne Sara Eira Boazo Sami Siida Kjellaug Isaksen Davvi álbmogiid guovddás/senter for nordlige folk Ellinor Utsi Davvi Siida AS Wenche Sara Duottar Camp/Viddas Camping as Ronny Antonsen Karasjok Camping AS Sølvi Monsen Gargia Fjellstue Åse Holm Girjjat Andreas Mikkelsen Árran lulesamisk senter Ailu Utsi Davvi Siida AS Laila Inga Inga Sami Siida Thomas Nilsen Turgleder as Silje Halonen Karasjok Camping AS Kari Teigmo Karasjok fjellstue Kari Jæger University of Tromsø - The Arctic University Henrik Solberg Manndalen Sjøbuer Gunn Elisabeth Kristensen Kautokeino Arbeidssenter AS Ellen Berit Dalbakk Márkomeannu Anna Kuoljok Njunjnes Reni Wright University of Tromsø - The Arctic University Liv Engholm Turgleder as Ester Utsi Polmakmoen gjestegård Amund Teigmo Karasjok fjellstue Beate Rahka-Knutsen Tysfjord ASVO Ellen Anne Siri Ellen Anne Siri Unn Kristin Laberg Várdobáiki samisk senter 14