RAPPORT FRA ÅR 1 AV SAMISK REISELIV I NORD-NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FRA ÅR 1 AV SAMISK REISELIV I NORD-NORGE"

Transkript

1 Foto: Terje Rakke/Nordic Life RAPPORT FRA ÅR 1 AV SAMISK REISELIV I NORD-NORGE SAMMENDRAG Sammen er de samiske reiselivsbedriftene, virkemiddelapparatet og forsknings- og utviklingsmiljøene i gang med å utvikle det samiske reiselivsproduktet i Nord-Norge. Dette prosjektet skal gjøre de samiske reiselivsbedriftene sterkere og mer robuste slik at de utvikler autentiske og bærekraftige produkter for fremtiden. Dette skal være med på å få natur- og kulturinteresserte turister til å velge Nord-Norge som reisemål for å oppleve denne fantastiske kulturen i et vakkert landskap.

2 1 INNHOLD 2 Innledning Mål og rammer Prosjektets viktigste resultater og forventede effekter Aktiviteter Etablere et formelt nettverk mellom samiske reiselivsaktører Studietur Kompetansetiltak Kunnskapsproduksjon og FoU-arbeid Evaluering av første prosjektår Avslutning og videre arbeid Økonomi Vedlegg Deltakere i prosjektet pr Deltakere på studieturen til New Zealand november

3 2 INNLEDNING Prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge er et utviklingsprosjekt med fokus på nettverksarbeid, markedsrettet produktutvikling, kompetanseheving, kunnskapsproduksjon og FoU-aktivitet. Prosjektet startet opp 1. september 2012 når all finansiering var på plass. Det tok litt tid å komme i gang med prosjektet, og derfor er første prosjektår fra 1. september 2012 frem til 31. desember 2013, etter avklaring med finansørene. Dette prosjektet er starten på et langsiktig arbeid for å utvikle de samiske reiselivsproduktene vi har i landsdelen. Da vi startet med prosjektet hadde vi et minimumsmål om å få med oss 20 bedrifter. Nå som vi er godt i gang med prosjektet har vi 40 bedrifter med, så det viser at det er stor interesse fra næringen for å utvikle det samiske reiselivet. 3 MÅL OG RAMMER Rammene for prosjektet er et tidsperspektiv på 3 år, som nå er forlenget med fire måneder, slik at prosjektet løper ut Vi skal jobbe med bedrifter i hele landsdelen med fokus på målsettingene i prosjektet. Hovedmålet med prosjektet er at samisk kultur og historie skal kunne stå som en hovedgrunn for å reise til Nord-Norge på ferie, og ved at flere ønsker å oppleve Nord-Norge på grunn av samisk kultur skal det legges grunnlag for sysselsetting på helårsbasis. Som delmål har vi satt opp disse punktene: Få frem gode produkter som kan fungere som spydspisser for samisk reiseliv i markedet Utarbeide etiske retningslinjer for samisk reiseliv Få frem sterkere bedriftsenheter som driver lønnsomt og bærekraftig Gjøre samiske reiselivsprodukter lettere tilgjengelig i markedet 4 PROSJEKTETS VIKTIGSTE RESULTATER OG FORVENTEDE EFFEKTER Det jobbes for å nå det langsiktige målet om at flere skal reise til Nord-Norge for å oppleve samisk kultur. Dette er noe vi vil se resultatet av om flere år frem i tid. Når det gjelder delmålene så har studieturen til New Zealand vært med på å forsterke nettverket, samt gi innspill og ideer til den enkelte aktør i forhold til produktutvikling. Dette, sammen med andre aktiviteter i prosjektet vil føre til at det utvikles nye produkter i tiden som kommer. Vi ser også at flere bedrifter jobber sammen for å utvikle seg og sine områder, noe som er veldig positivt. Det er også fokus på kvalitetssikring, og mange ønsker å få på plass et kvalitetssikringssystem og gjerne også et kvalitetsmerke. Dette er noe prosjektet jobber med for å få avklart om vi kan få på plass i samarbeid med Visit Sápmi i Sverige. 5 AKTIVITETER Deltakerne i prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge er spredt over hele landsdelen, fra Tysfjord i sør til Varangerbotn i nord. De aller fleste av disse er små aktører som har reiselivsatsningen som en binæring. En av strategiene for å oppnå resultat har vært å arbeide med nettverksbygging/etablere et godt og trygt nettverk for disse bedriftene. Oppbyggingen av aktiviteter det første året har derfor vært konsentrert om dette. Fokus gjennom hele prosjektet er at dette er et prosjekt for bedriftene, og en må delta og bidra for å få noe igjen. 5.1 ETABLERE ET FORMELT NETTVERK MELLOM SAMISKE REISELIVSAKTØRER Nettverket for de samiske reiselivsaktørene ble etablert gjennom først å få på plass en styringsgruppe, og deretter bestemte vi oss for hvordan nettverket skulle drives. 2

4 Styringsgruppen Styringsgruppen er satt sammen av en bedrift fra hvert fylke, en FoU representant og en representant fra NordNorsk Reiseliv. I tillegg har alle finansiørene en observatørplass. Det har vært ett par skifter av SG medlemmer underveis, og i dag består styringsgruppen av følgende personer: Navn Ellinor Guttorm Utsi Henrik Solberg Lars Magne Andreassen Kari Jæger Nina Smedseng Observatører Inge Arne Eriksen Nils Jonny Larsen Eva Steen Jenssen Rune Eliassen Kai-Erik Breivoll Bedrift Davvi Siida (leder av SG) Manndalen Sjøbuer Árran Norges Arktiske Universitet, Campus Alta NordNorsk Reiseliv Sametinget Innovasjon Norge Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Styringsgruppemøter gjennomført: Dato Sted Tromsø Tromsø Kåfjord Kjøllefjord Drag Alta Det har blitt besluttet at styingsgruppemøtene gjennomføres på steder der vi har bedrifter, eller der deltakere i styringsgruppen holder til. På denne måten kan vi bli bedre kjent med hverandre, og gjerne også en bedrift på det stedet vi er. Styringsgruppen synes det er flott at observatørene deltar på SG møtene. Det å være med i SG er lærerikt og en får gode innspill både til arbeidet i prosjektet, men også til bedriftene vi besøker. 3

5 Etter at styringsgruppen var konstituert i desember 2012 startet innsalget av prosjektet både til de bedriftene som hadde signert intensjonsavtale og andre poteniselle bedrifter. Innsalget til prosjektet gikk ut i begynnelsen av februar 2013, og ca 60 bedrifter ble kontaktet. Det er ikke satt noen påmeldingsfrist for å bli med i prosjektet, så dersom det kommer noen som ønsker å være med i prosjektet i løpet av prosjektperioden, er det fullt mulig å komme inn på et senere tidspunkt. Det er nå 40 bedrifter med i nettverket, hvorav 8 er fra Nordland, 7 fra Troms og 25 fra Finnmark. Som i de fleste nettverk er det noen bedrifter som er mer aktive enn andre. Prosjektleder har kontaktet de som ikke er aktive for å sjekke om de faktisk ønsker å være med i nettverket, og det er kun en bedrift som da har sagt at de ikke ønsker å være med allikevel. Gjennom SG ble det besluttet at vi det skal kjøres nettverksmøter med bedriftene tre ganger pr år i hvert fylke. Dette på grunn av store avstander og dyre reisekostnader for bedriftene. I tillegg så møtes bedriftene på tvers av fylkene gjennom de aktivitetene som er felles for alle. For noen bedriftene i Troms er det svært hektisk i perioden 1. november til 1. april, og de inviteres derfor til å delta på nettverksmøtene i Finnmark og Nordland i denne perioden. Nettverksmøter gjennomført: Dato Sted Tema Kåfjord, Troms Innsalg av prosjektet Drag, Nordland Prosjektinformasjon og informasjon om samisk prosjekt i Lulesamisk område Drag, Nordland Informasjon om prosjektet og forventningsavklaring Jergul, Finnmark Informasjon om prosjektet og NordNorsk Reiseliv Tana, Finnmark Online booking Drag, Nordland NordNorsk Reiseliv, guiding Árran og besøk hos Nunjes Kåfjord, Troms Informasjon om prosjektet og forventingsavklaring Kautokeino, Finnmark Beivváš samisk teater og Mattilsynet Gjennom disse nettverksmøtene har bedriftene blitt bedre kjent med hverandre, noe som gjør det enklere å dele informasjon og erfaringer. De første møtene hadde ikke noe spesielt tema annet enn å presentere seg for hverandre og informasjon om prosjektet. Det er viktig å ha tema for disse nettverksmøtene fremover, og da med tema som bedriftene har ønsker å lære mer om. Ønsker fra bedriftene i forhold til tema: o o o o Møte med Mattilsynet og få en innføring i hvordan en kan løse utfordringene med å servere mat til gjester utendørs, i lavvu eller lignende. Få gjerne også en aktør som har fått dette til, til å si noe. Eksempelvis Guide Gunnar. Momsregler hvordan forholde seg til disse. Når er det moms på mat? Hva er forskjellen på samiske opplevelser og kulturformidling? Guidede turer? Få en oversikt som er enkel å forstå. Økonomi hva er best å velge, enkeltmannsforetak eller AS? Fordeler og ulemper. Forsikringer. Retningslinjer i forhold til aktiviteter. Reisegarantifondet. Nettverksarbeid med andre aktører Samarbeid og nettverksarbeid med andre reiselivsaktører er også viktig for et slikt prosjekt. Dette er elementer som ikke er tatt med i prosjektbeskrivelsen, men som har kommet opp etter hvert som prosjektet har kommet i gang. Prosjektet har sammen med Arenaprosjektene i Nord-Norge blitt invitert inn i markedsrådet til NordNorsk Reiseliv. Dette er en arena det er viktig for prosjektet å delta. Her får vi informasjon om markedsarbeid som gjøres og planlegges for landsdelen, samt oppdateres på andre reiselivsrelaterte hendelser. Prosjektleder er også valgt som Sametingets representant inn i Nærings- og Fiskeridepartementets prosjektgruppe for Nord-Norge for utarbeidelse for ny destinasjonsstruktur i Norge. Disse gruppene, og andre arrangement slik som Nord i Sør er arena hvor vi nå har noen som er talerør for samisk reiseliv. Vi har også fått presentert prosjektet for daværende statsråd Rigmor Aaserud. 4

6 Internasjonalt samarbeid Det er flere bedrifter som har uttrykt ønske om samarbeid på tvers av landegrensene, i hele Sápmi. Prosjektet har vært i kontakt med vårt «søsterprosjekt» i Sverige, Visit Sápmi om samarbeid. Samarbeidet ble formalisert på slutten av året, gjennom et Interreg forprosjekt hvor vi innen juni 2014 skal beslutte om dette samarbeidet er noe vi kan ta videre, og eventuelt hvordan det skal gjøres. 5.2 STUDIETUR En av hovedaktivitetene for prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge var å gjennomføre en studietur til en internasjonal destinasjon som har urfolksturisme. Det var et mål at studieturen skulle være med på å videreutvikle og styrke nettverket. I tillegg hadde vi satt opp fire punkter for forventet resultat: Utvikling av fem nye økonomisk og kulturelt bærekraftige produkter Øke kunnskapen om urfolksturisme Legge til rette for utvikling av nettverket Bli bedre kjent Valg av destinasjon Det var flere destinasjoner som var aktuelle for studieturen, og til slutt sto valget mellom Canada og New Zealand. Valget falt på New Zealand fordi dette ble ansett som en destinasjon som hadde mye til felles med Nord-Norge og den samiske kulturen. New Zealand er som Nord-Norge langt i fra markedet, baserer seg på turister som er opptatt av natur og kultur, og Maori kulturen står sterkt her. Vi så også på at her kunne det være noe å lære både ut i fra hvordan Maori kulturen står i forhold til reiselivet generelt på New Zealand, men også hvilke produkter som tilbys av Maoriene. Vi hadde også en kontaktperson som kunne være behjelpelig med å sette sammen et program for oss og være reiseleder på turen på denne destinasjonen. Program Programmet for turen ble satt sammen av Egil Ørjan Thorsen sammen med Maori Tourism og ut fra innspill fra prosjektleder. Vi hadde satt sammen en gruppe som skulle jobbe med programmet, men siden det tok veldig lang tid å få programmet på plass, så kom denne gruppen kun med innspill i starten av planleggingen, på hva som var viktig for bedriftene å oppleve på turen. Å sette sammen et program for en slik tur er krevende. En prøver å få med flest mulig aktiviteter, uten at det skal være for slitsomt. Vi ser i ettertid at vi nok skulle hatt mer slakk i programmet, spesielt til evaluering underveis. Dette tar vi med oss som et viktig læringspunkt. Programmet ble lagt opp til opplevelser på Nord-Øya. Vi startet turen i Wellington mandag 4. november. Vi reiste videre herfra med fly tirsdag 5. november til Rotorua som ligger midt på øya. Her var vi frem til fredag 8. november. Fra Rotorua gikk turen med buss og ferge til Waiheke Island, som ligger på kysten utenfor Auckland, og turen ble avsluttet i Auckland før flyreise hjem. For detaljert program se nederst i dokumentet. 5

7 Maori Guide For at vi som gruppe skulle få en så god innsikt som mulig i Maori kulturen ble det leid inn en Maori guide som fulgte gruppen hele veien. Dette viste seg å være svært avgjørende for opplevelsen på turen og læringseffekten. Michael Elkington var en fantastisk guide, som delte av sin kunnskap og stolthet for Maori kulturen. Foto: Reni Wright Maori Tourism På New Zealand har de en markedsføringsorganisasjon for hele landet som heter New Zealand Tourism, dette er likt som Innovasjon Norge/Visit Norway i Norge. I tillegg har de Maori Tourism som en egen organisasjon for Maori reiseliv. New Zealand Maori Tourism (NZMT) er en nasjonal Maori reiselivsorganisasjon som representerer og jobber for mer enn 200 Maori reiselivsbedrifter. De har base i Wellington, og deres rolle er å påvirke investeringsbeslutninger innen Maori reiseliv, bygge nettverk innen reiselivssektoren generelt på hele NZ, bistå politiske beslutninger og utvikle og implementere strategier som får næringen til å vokse. Maori kulturen er unik for New Zealand og er et kritisk punkt for å gjøre reiselivet på New Zealand annerledes. Regjeringen har innsett verdien som Maori reiseliv kan tilføre turistenes opplevelse, og har gitt NZMT et mandat om å utvikle en strategi for Maori reiseliv og implementere en handlingsplan for Maori reiseliv. For mer informasjon om New Zealand Maori Tourism, se denne nettsiden: Oppsummering Målet med denne turen var at vi skulle videreutvikle og styrke nettverket, bli bedre kjent med hverandre og øke kunnskapen om urfolksturisme. I tillegg håper vi på at det skal utvikles fem nye økonomisk og kulturelt bærekraftige produkter i etterkant av turen. Det er flere som sier at de har fått inspirasjon til nye produkter, både i form av historiefortelling men også det å ta i bruk de ressursene en har, og utvikle produkter som ikke nødvendigvis er så kompliserte å få til. Blant annet det å bruke kunnskapen om reinen og lage produkter rundt dette. Mat og opplevelser rundt mat er noe som blir mer og mer viktig, og dette er nok også noe som vil bli mer utviklet i samisk reiseliv fremover. Vi kan ikke på nåværende tidspunkt si om vi får utviklet fem nye produkter, men ut fra tilbakemeldingene fra bedriftene kan det se ut som om dette kommer på plass. 6

8 Når vi ser på tilbakemeldingene fra turen så er de aller fleste svært fornøyd med turen. Det har vært et stort læringsutbytte både i form av det å bli kjent med et annet urfolk, hvordan de har organisert seg, utviklingen av reiselivet på New Zealand og hvordan de tar i mot gjester på. Men den viktigste kunnskapen vi har fått med oss hjem har nok vært at vi skal være stolt av kulturen vår og måten de brukte Maori språket i møtet med gjestene sine. I tillegg var aspektet med å ta vare på kultur og miljø viktig, tenke langsiktig, være inkluderende og dele kunnskap. Dette er lærdom som vil være med å forme utviklingen av samisk reiseliv fremover. Det var noen som var med til NZ som ikke var fornøyd med utbyttet de fikk på turen. Vi har også fått reaksjoner på at vi hadde en forsker med på turen, og at gruppen ikke fikk mulighet til å reservere seg mot dette i forkant. Det er viktig å presisere at hun var med for å forske på urfolksturisme, og ikke for å forske på oss som gruppe. Det skal ikke sies noe om individene som var med på turen i hennes forskning, men utviklingen av samisk reiseliv og urfolksturisme. Disse innspillene tar med i det videre arbeidet. For å illustrere noe av den lærdommen vi fikk med oss hjem har vi tatt med noen utsagn fra de som var med på turen: «Oppdaget meg selv og min egen etniske bakgrunn og hvor viktig det er å akseptere denne. Og at jeg kan fortelle om den samiske kulturen på min måte. Være en stolt bærer av min samiske tilhørighet.» «Mitt ønske er at all vår lærdom må videreføres til de som har finansiert prosjektet. Vi må få til en debatt om hvilke verdier vi skal formidle gjennom våre reiselivsprodukter. For meg har ordet reiseliv fått et annet innhold etter turen. Vi må være bevisst på hvilke verdier fra den samiske kulturen vi ønsker å formidle, ikke bare bevisstløst finne på aktiviteter som kan fylle turistenes dager her.» «Den største verdien for meg var å oppleve og å få innsikt i maorienes bevissthet, politisk og kulturelt, og hvor langt de er kommet i dekolonialiseringen, ved å ta tilbake språk, skikker etc. Dette kommer godt med i det videre arbeidet.» «Jeg hadde på forhånd merkelig nok ikke forventninger om å knytte nettverk med andre samiske reiselivsbedrifter, men det fikk jeg i stor grad gjort og er noe av det jeg sitter igjen med som et stort pluss i ettertid.» «For mange av oss deltakere var kanskje turen en like stor indre reise som en ytre reise. Der "takhøyden" for det å være stolt samisk i Norge, ble hevet i løpet av turen.» «Jeg fikk mange nyttige innspill og erfaringer som kan brukes. Jeg syntes spesielt at følgende måter å tenke på var interessante: At samisk reiseliv kan være en måte å dele vår kultur på, å informere og fortelle om vår kultur på, å formidle kunnskap ut i samfunnet, f.eks. i mangel på kunnskap andre steder, som i skoleverket. Langsiktig økonomisk tenkning: Å vise at samisk kultur kan være en viktig del av Norges økonomiske vekst. Dette er spesielt interessant akkurat nå i disse mineralutvinningstider, hvor reiseliv kan være en bærekraftig og økonomisk viktig næring i mange hundre år fremover i motsetning til gruveindustrien. Miljømessig langsiktig perspektiv. Samarbeid, felles økonomisk tenkning. Se lenger enn sin egen nesetipp.» Ved gjennomgang av spørreundersøkelsen i etterkant av studieturen, som alle svarte på, så er tilbakemeldingene i all hovedsak positive. På en skala fra 1-6, så var 92,7% fornøyd eller svært fornøyd totalt sett med turen. 88,4% mener at de i noe eller stor grad fikk innfridd forventingene til turen, og 80,7% sier at turen har overføringsverdi for de eller bedriften sin. 83,6% har fått ideer til utvikling av egne produkter og 92,3% knyttet nettverk med de andre på turen. 7

9 En liste over deltakere på studieturen finnes som vedlegg i denne rapporten, og en fullstendig rapport fra turen finnes på denne linken. Foto: Reni Wright 5.3 KOMPETANSETILTAK For første prosjektår var det satt av midler til å jobbe med markedsføring og salg. Det har ikke blitt gjennomført så veldig mye på dette området, slik at det meste av disse midlene videreføres til år to og tre. For år to er det planlagt et kurs i opplevelsesdesign, samt at det lages en brosjyre til Norwegian Travel Workshop som avholdes i april. Det anbefales at deltakerne får invitasjon til å delta på kursene som Innovasjon Norge har i de ulike fylkene. Prosjektleder får oversikt fra Innovasjon Norge på disse, og kan sende invitasjon på kurs som er relevante til deltakerne. 5.4 KUNNSKAPSPRODUKSJON OG FOU-ARBEID Prosjektet anser det som svært viktig å jobbe med kunnskapsproduksjon og FoU-arbeid. Med kunnskapsproduksjon og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)legger prosjektet vekt på ervervelse og utnyttelse av ny kunnskap som kan hjelpe bedriftene i prosjektet til å nå målene om utvikling av det samiske reiselivet i Nord-Norge. For å få dette til, har vi knyttet oss opp mot Norges Arktiske Universitet i Alta og Tromsø, samt Nordlandsforkning i Bodø. I tillegg til kunnskapsproduksjon, så er også det arbeidet bedriftene gjør i forhold til arbeidet med å utvikle nye produkter en del av dette. I planen for første prosjektår var det planlagt å gjennomføre en markedsundersøkelse. Denne har vi utsatt til vi finner en god samarbeidspartner som vi kan kjøre en slik undersøkelse sammen med. Vi har vært i kontakt med NordNorsk Reiseliv, og skal også kontakte Innovasjon Norge for å sjekke om det er noen undersøkelser de planlegger som vi kan knytte oss opp mot. 8

10 Prosjektet har gitt et oppdrag til forsker ved Norges Arktiske Universitet, Reni Wright om å lage en rapport om det er mulig å kommersialisere en kultur uten å ødelegge den. Denne rapporten skal være ferdig og presenteres på konferansen som prosjektet skal ha i oktober Disse tiltakene vil være med på å gjøre det lettere for bedriftene å gjøre kvalifisert utviklingsarbeid av sine produkter. 6 EVALUERING AV FØRSTE PROSJEKTÅR Som skrevet i prosjektskissen så er det avgjørende at vi får en god oppbygging av nettverket for at prosjektet skal lykkes. Dette arbeidet har vi kommet godt i gang med gjennom de aktivitetene vi har hatt, og spesielt studieturen var viktig. Det har blitt sendt ut et spørreskjema til bedriftene for å få tilbakemeldinger på første prosjektår. De har blitt spurt om hvor fornøyd de er med aktivitetene i prosjektet, egen deltakelse og prosjektet totalt sett. Vi har fått svar fra 19 av 40 bedrifter. På tilbakemelding om hvor fornøyde deltakerne var med aktivitetene, egen deltakelse og prosjektet totalt sett fikk vi dette resultatet (gjennomsnitt av svarene). Hvor fornøyd er du med følgende: Gjennomsnitt Serienavn 1 Aktivitetene i prosjektet 2 Egen deltakelse i prosjektet 3 Prosjektet totalt sett 9

11 Ser vi på svarene på de enkelte spørsmålene, hvor svaralternativene var fra 1 ikke fornøyd til 6 svært fornøyd fikk vi dette resultatet: Aktivitetene i prosjektet 1 0.0% 2 5.3% % % % % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Egen deltakelse i prosjektet 1 0.0% % % % % 6 0.0% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Prosjektet totalt sett 1 0.0% 2 5.3% % % % % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Deltakerne ble bedt om å gi tilbakemelding på hva som har vært bra, og hva som kan gjøres bedre. Av det som trekkes frem som bra så langt i prosjektet har studieturen vært veldig viktig. I tillegg så er det bra å møte de andre bedriftene, utviklingen av nettverket, samarbeid på tvers av grenser og direkte tilbakemeldinger/innspill til den enkelte bedrift. 10

12 Av tilbakemeldinger på hva som kan bli bedre i prosjektet, så er det flere som sier at egen deltakelse kan bli bedre. Det er også flere som ønsker mere tid på møtene, slik at det ikke blir så hektisk når en først møtes. Det er viktig å ha tid til å snakke sammen, og det er også viktig å lytte til innspill. Det har også kommet innspill på ulike tema som kan tas opp på nettverksmøtene, at det er viktig å ha god dialog med virkemiddelapparatet, hvordan få til finansiering, markedsføring og salg er en stor utfordring for de aller fleste og ikke minst er det viktig å ha fokus på det autentisk samiske. For prosjektet er det veldig viktig å få inn disse innspillene, slik at en kan gjøre justeringer underveis i prosjektet. Det er veldig positivt å se at det er engasjement og deltakelse i prosjektet, og de som deltar aktivt får noe ut av å være med. I Finnmark så ser vi at det er mange bedrifter som melder seg på nettverksmøtene, og som melder forfall i siste liten. Noen med gyldig grunn, mens andre ikke gir beskjed om at de ikke kan komme. Det er uheldig for prosjektet og nettverket at det er stort forfall på møtene. Det er derfor et håp om at bedriftene prioriterer å komme på møtene dersom en allerede har meldt seg på. Prosjektet skal også etterstrebe å gjøre møtene så relevante som mulig, slik at deltakelsen blir høy. 7 AVSLUTNING OG VIDERE ARBEID Prosjektet har kommet godt i gang, og det har blitt skapt en møteplass og arena for de samiske reiselivsbedriftene. Her er det mulighet for faglige diskusjoner, utveksling av tanker og ideer og få innspill på sine produkt. Prosjektet har også blitt et kontaktpunkt for spørsmål om samisk reiseliv gjennom å delta på ulike arena og har frontet samisk reiseliv der det har vært mulighet for det. Dette har gjort at flere har blitt oppmerksomme på de samiske produktene, noe som er positivt for prosjektet og ikke minst for bedriftene. For videre utvikling av samisk reiseliv er det viktig at arbeidet kommer i faste rammer, og prosjektet er aktivt med i arbeidet med ny destinasjonsstruktur for Norge, hvor det samiske bør ha en plass. Det er viktig at arbeidet med samisk reiseliv fortsetter også etter at prosjektperioden er over. Aktivitetsplanen for 2014 er klar. Det kommer til å gjennomføres nettverksmøter med ulike tema som bedriftene har behov for, kurs i opplevelsesdesign, avklare fremtidig samarbeid i Sápmi sammen med Visit Sápmi i Sverige. Det skal også legges frem en FoU rapport om temaet kommersiallisering på den samiske reiselivskonferansen som planlegges i oktober, og det skal gjøres ulike markedsføringsaktiviteter gjennom blant annet Norwegian Travel Workshop i Alta i mars/april. Det blir et spennende og begivenhetsrikt år! 8 ØKONOMI I og med at det tok litt tid å få prosjektet i gang, har første prosjektår blitt forlenget ut desember Oppstart var september 2012, derfor har vi også med regnskap for 2012 med i dette oppsettet, og disse beløpene vil også bli tatt med i det som bes utbetalt i prosjektet. Ser vi på budsjettet og regnskapet så har andelen egeninnsats vært betydelig høyere for første prosjektår enn budsjettert. Grunnen til dette er studieturen til New Zealand, hvor antall timer og innbetalt egenandel utgjør en stor del. I tillegg har vi også fått med flere bedrifter i prosjektet enn hva vi hadde regnet med, slik at her har vi også fått inn noe mer penger enn budsjettert. Når vi ser på de ulike postene i budsjettet så er budsjettert beløp innen nettverkstiltak ganske greit beregnet. Det ble brukt noe mer på studieturen enn budsjettert, men dette har med at det ble flere personer med på turen enn først 11

13 antatt. På posten for kompetansetiltak har vi ikke brukt så mye som budsjettert. Grunnen til det er at det har tatt tid å få nettverket på plass, og aktiviteter innen markedsføring og salg har blitt utsatt. Også på posten for kompetansetiltak har vi brukt mindre enn budsjettert, mens vi under administrasjon kommer opp i et høyere beløp. Grunnen til at vi kommer opp i et høyere beløp for administrasjon er registreringen av styringsgruppens egeninnsats i prosjektet. Prosjektet har ut fra finansieringen kroner i faktiske penger tilgjengelig. Forbukt av penger er på , slik at vi har en rest på kr fra første prosjektår. Disse midlene søkes om å overføre til år 2 i prosjektet. Samisk Reiseliv Regnskap pr Egeninnsats i Eksterne kostnader Origo honorar prosjektet Sum Budsjett Regnskap 2013 Regnskap 2012 Samisk reiselivsnettverk Oppstart nettverk Samisk reiselivskonferanse 0 Studietur Interreg 0 Visit Sapmi Sum nettverkstiltak Kompetansetiltak 1 0 Kompetansetiltak 2 0 Kompetansetiltak markedsføring og salg Sum Kompetansetiltak Markedsundersøkelse Hvordan selge samisk kultur uten å ødelegge den Evaluering og forankring Sum Kompetansemekling forprosjekter Prosjektledelse Reiser og opphold PL Styringsgruppemøter Administrasjon og regnskap Regnskap Revisjon 0 Sum Prosjektledelse og administrasjon Sum prosjektkostnader Finansiering: Total finans 3 år Sametinget Innovasjon Norge Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune VRI Finnmark Egeninnsats timer Egeninnsats penger Sum finansiering Totale kostnader hittil i prosjektet

14 9 VEDLEGG 9.1 DELTAKERE I PROSJEKTET PR Totalt Fylke Bedrift Fornavn Etternavn 1 1 Árran julevsáme guovdásj Lars Magne Andreassen 2 2 Inga Sami Siida Laila Inga 3 3 Liddno Adventures DA Andreas Mikkelsen 4 4 Márkomeannu Ellen Berit Dalbakk 5 5 Njunjes Anna Kuoljok 6 6 Pippira Siida AS Ingolf Petter Kvandahl 7 7 Tysfjord ASVO AS Rahka- Beate Knutsen 8 8 Várdobáiki samisk senter Kjersti Myrnes Balto 9 1 Davvi álbmogiid guovddás OS/Sennter for nordlige folk AS Mona Solbakk 10 2 Karen Anette Anti Karen Anette Anti 11 3 Manndalen Sjøbuer Henrik Solberg 12 4 Roar Kemi Nyheim Roar kemi Nyheim 13 5 Solveig Oskal Solveig Oskal 14 6 Tromsø Lapland Per Stian Sara 15 7 Vimla Irene Pedersen 16 1 Arctic Motel/Kautokeino Camping Marit Kristensen 17 2 Boazo Sami Siida Berit Anne S Eira 18 3 Cavzo.no Johan P. Eira 19 4 Davvi Siida AS Ellinor Guttorm Utsi 20 5 Den Hvite Rein Motell Merete Berglund 21 6 Duottar camp/viddas camping AS Wenche Marie Sara 22 7 Ellen Anne Siri Ellen Anne N Siri 23 8 Engholm Husky Sven Engholm 24 9 Esther Utsi Esther Utsi Gargia Fjellstue Sølvi Monsen Girjjat Åse Márgget Holm Jergul Astu John Edvin Holmestrand Juhls' Silvergallery Sunniva Juhls Karasjok Camping AS Silje Halonen Karasjok fjellstue Amund Peder Teigmo Kautokeino Arbeidssenter Gunn Elisabeth Kristensen Lars Mathis Gaup Ánne Margrethe Gaup Leif Anders Somby Leif Anders Somby Nedre Mollisjok Fjellstue Per Edvard Johnsen Reindriftsopplevelser/Reindriftsprodukter Johan M. Kemi Rica Hotel Karasjok John Arne Mathiesen Sapmi Park John Arne Mathiesen Sølvsmia Kirsti Gulsrud Thon Hotel kautokeino Bjørn Arvid Hætta Turgleder as Liv Engholm 13

15 9.2 DELTAKERE PÅ STUDIETUREN TIL NEW ZEALAND NOVEMBER 2013 I tillegg til de som var i gruppene var prosjektleder Beate Juliussen og reiseleder Egil Ørjan Thorsen med på turen. Totalt 29 personer. Lars Magne Andreassen Árran lulesamisk senter Kjersti Myrnes Balto Várdoáiki samisk senter Berit Anne Sara Eira Boazo Sami Siida Kjellaug Isaksen Davvi álbmogiid guovddás/senter for nordlige folk Ellinor Utsi Davvi Siida AS Wenche Sara Duottar Camp/Viddas Camping as Ronny Antonsen Karasjok Camping AS Sølvi Monsen Gargia Fjellstue Åse Holm Girjjat Andreas Mikkelsen Árran lulesamisk senter Ailu Utsi Davvi Siida AS Laila Inga Inga Sami Siida Thomas Nilsen Turgleder as Silje Halonen Karasjok Camping AS Kari Teigmo Karasjok fjellstue Kari Jæger University of Tromsø - The Arctic University Henrik Solberg Manndalen Sjøbuer Gunn Elisabeth Kristensen Kautokeino Arbeidssenter AS Ellen Berit Dalbakk Márkomeannu Anna Kuoljok Njunjnes Reni Wright University of Tromsø - The Arctic University Liv Engholm Turgleder as Ester Utsi Polmakmoen gjestegård Amund Teigmo Karasjok fjellstue Beate Rahka-Knutsen Tysfjord ASVO Ellen Anne Siri Ellen Anne Siri Unn Kristin Laberg Várdobáiki samisk senter 14

RAPPORT FRA ÅR 2 SAMISK REISELIV I NORD-NORGE

RAPPORT FRA ÅR 2 SAMISK REISELIV I NORD-NORGE Foto: Magnus Ström RAPPORT FRA ÅR 2 SAMISK REISELIV I NORD-NORGE SAMMENDRAG De samiske reiselivsbedriftene sammen med virkemiddelapparatet og forsknings- og utviklingsmiljøene i gang med å utvikle det

Detaljer

«VISIT ARCTIC EUROPE» SAMARBEID PÅ TVERS AV GRENSENE I NORD. Tromsø 13.04.2015 Hilde Bjørkli

«VISIT ARCTIC EUROPE» SAMARBEID PÅ TVERS AV GRENSENE I NORD. Tromsø 13.04.2015 Hilde Bjørkli «VISIT ARCTIC EUROPE» SAMARBEID PÅ TVERS AV GRENSENE I NORD Tromsø 13.04.2015 Hilde Bjørkli Kjernen i prosjektet 24.09.2015 Side 2 Benchmarking Nord-Europa sommer Nord-Finland Nord-Sverige Island Canada

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Vårmønstringa 2010. Feltskyting Rek/Jun klasse AR. Feltskyting Rek/Jun klasse ER. Feltskyting Rek/Jun klasse J. Feltskyting Rek/Jun klasse R

Vårmønstringa 2010. Feltskyting Rek/Jun klasse AR. Feltskyting Rek/Jun klasse ER. Feltskyting Rek/Jun klasse J. Feltskyting Rek/Jun klasse R Vårmønstringa 2010 Feltskyting Rek/Jun klasse AR Nr Skytter Skytterlag Klasse H1 H2 H3 H4 H5 Total 1 Niljas Aslak Eira Karasjok AR 3/0 2/1 4/0 4/0 4/2 17/3 2 Jon Cesar Johnsen Karasjok AR 0/0 2/0 1/0 0/0

Detaljer

Valg av styrer i helseforetakene , jf. helseforetaksloven 21

Valg av styrer i helseforetakene , jf. helseforetaksloven 21 Møtedato: 6. april 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kristian Fanghol, 75 51 29 00 Bodø, 18.3.2016 Styresak 30-2016 Valg av styrer i helseforetakene 2016-2018, jf. helseforetaksloven 21 Saken behandles

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

SAMEDIGGI SAMEDIGGE SAMEDIGKIE SAMETINGET. MØTEBOK 3/93 SIDE: 1

SAMEDIGGI SAMEDIGGE SAMEDIGKIE SAMETINGET. MØTEBOK 3/93 SIDE: 1 . MØTEBOK 3/93 SIDE: 1 Tid 6. oktober 1993 kl. 17:45-18:00 7. oktober 1993 kl. 10:00-13 :00 Sted : Kulturhuset, Karasjok Representanter: 1. Olav M. Dikkanen 21. Geir Tommy Pedersen 2. Magnhild Mathisen

Detaljer

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Mange står bak! Utvidet styringsgruppe: LEDER: Øyvind Hagen, Quality Hotel Tønsberg Hotell/overnatting/konferanse

Detaljer

VINTERKONFERANSEN FOR REISELIVET I NORD-NORGE 5.-6. MAI 2015

VINTERKONFERANSEN FOR REISELIVET I NORD-NORGE 5.-6. MAI 2015 VINTERKONFERANSEN FOR REISELIVET I NORD-NORGE 5.-6. MAI 2015 PROGRAM // TIRSDAG 5. MAI 2015 12:00-13:00 Lunsj og registrering, Scandic Ishavshotel, Tromsø 13:00-13:15 Velkommen til Tromsø og SNOW15, v/arne

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning. Presentasjon på FoU-seminar for reiselivet Honne, 7. mai 2013 hob@ostforsk.no

Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning. Presentasjon på FoU-seminar for reiselivet Honne, 7. mai 2013 hob@ostforsk.no VRI-INNLANDET Kompetansemekling Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning Presentasjon på FoU-seminar for reiselivet Honne, 7. mai 2013 hob@ostforsk.no Noen hovedmål med Kompetansemekling Øke innovasjonsevne

Detaljer

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER Šalču-siida v/anders Somby Jr., Vajamohkenjarga, 9730 Karasjok Šalču-siida v/mathis M. Somby, Ajaluodda 19, 9730 Karasjok Finnmarkskommisjonen 9845 Tana Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE

Detaljer

Aktivitet 1 2. Aktivitet 2 a.2. Aktivitet 2 b...3. Aktivitet 3 a.3. Aktivitet 3 b.4. Aktivitet 4...4. Aktivitet 5...5. Aktivitet 6...

Aktivitet 1 2. Aktivitet 2 a.2. Aktivitet 2 b...3. Aktivitet 3 a.3. Aktivitet 3 b.4. Aktivitet 4...4. Aktivitet 5...5. Aktivitet 6... Vedlegg 1 Bakgrunnsinformasjon aktiviteter og budsjett Innhold: 1. Vedlegg til søknad om midler til prosjektet Aktivitet 1 2 Aktivitet 2 a.2 Aktivitet 2 b...3 Aktivitet 3 a.3 Aktivitet 3 b.4 Aktivitet

Detaljer

FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS

FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 11/264-46 Løpenr.: 5778/11 Arkiv: U64 SAKSARKIV Saksbehandler: Rune Eliassen FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS Innstilling

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

Lansering. Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord. 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad

Lansering. Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord. 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad Lansering Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad Velkommen Maya Nilsen Daglig leder Visit Fredrikstad & Hvaler Agenda Velkommen, presentasjonsrunde

Detaljer

Østfoldopplevelser for cruisebesøkende

Østfoldopplevelser for cruisebesøkende Østfoldopplevelser for cruisebesøkende Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslo-ord Temamøte 29. april 2014 Roald Amundsens Minne, Torp Østfoldopplevelser for cruisebesøkende Velkommen Maya

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

Prosjekt "Organisering og fellesgodefinansiering for reiselivet i Salten"

Prosjekt Organisering og fellesgodefinansiering for reiselivet i Salten Politisk sekretariat Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.05.2015 37715/2015 2014/1472 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/9 Formannskapet 03.06.2015 Prosjekt "Organisering og fellesgodefinansiering

Detaljer

Innhold 1 Sammendrag Side 2

Innhold 1 Sammendrag Side 2 Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i nord Samling 3 2.-3. juni 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Fra kaos til kontroll? Tirsdag 2. juni 10.30 Oppstart og velkommen ved prosjektledelsen 10.45 Fremtidens

Detaljer

Årsrapport 2015. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur

Årsrapport 2015. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Årsrapport 2015 Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Innhold Gjennomførte aktiviteter Styringsgruppe Pressearbeid Andre nyheter I tråd med prosjektets overordnede mål: «Øke regionens motivasjon

Detaljer

DavviSiida AS reinutvikling

DavviSiida AS reinutvikling 2016 DavviSiida AS reinutvikling Innledning Davvi Siida AS er samisk turistsatsning med familien Utsi som aktører, som er lokalisert i Lebesby kommune, hvor familien har sitt sommerbosted, sommerbeite

Detaljer

HELG HEL ELAND EN DEL

HELG HEL ELAND EN DEL HELGELAND EN DEL AV NORDNORSK O REISELIV Steinar Sæterdal Var i mange år markeds /produktdirektør d ktdi ktø i OVDS / Hurtigruten Driveret et egetlitekonsulent konsulent /utviklingsselskap Real Tourism

Detaljer

Nyhetsbrev september 2014

Nyhetsbrev september 2014 Nyhetsbrev september 2014 KOMPETANSEPROSJEKT Vi har tidligere orientert om et kompetanseprosjekt i regi av Pro Barents som KNH deltar i. Hovedmålsetting for prosjektet er å etablere en velfungerende kunnskapsstruktur

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Årsrapport 2014. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur

Årsrapport 2014. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Årsrapport 2014 Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Innhold Gjennomførte aktiviteter Styringsgruppe Pressearbeid Andre nyheter I tråd med prosjektets overordnede mål: «Øke regionens motivasjon

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 Møtested: Alta Fra kl. 08:30 Til kl. 13:15 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Varamedlemmer Inge Ryan Berit Oskal Eira Alf Johansen Liv-Julie

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Nordland, Troms, Midt-Finnmark, Øst-Finnmark og Ungdomsgruppa.

Nordland, Troms, Midt-Finnmark, Øst-Finnmark og Ungdomsgruppa. PROTOKOLL LANDSMØTE PÅ HELL 9-11 MAI 2014: SAK 1 ÅPNING Åpning v/styreleder Elin Larsen. Regionene presenterer seg. Sørsamisk område er vert for landsmøtet. Nordland, Troms, Midt-Finnmark, Øst-Finnmark

Detaljer

2008-2011. Det gode liv på Vestersia PROSJEKTRAPPORT. Prosjektleder Erling Mikalsen Storfjord kommune

2008-2011. Det gode liv på Vestersia PROSJEKTRAPPORT. Prosjektleder Erling Mikalsen Storfjord kommune 2008-2011 PROSJEKTRAPPORT Det gode liv på Vestersia Prosjektleder Erling Mikalsen Storfjord kommune 1.3.2011 Det gode liv på Vestersia Storfjord kommune Forprosjektet har følgende målsetting: En idedugnad

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG «NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG Fylkesmannens landbruksavdeling, Aino Holst Oksdøl 31.10.2012 TRENDER I REISELIVET (NORSK TURISTUTVIKLING AS: 2012) Økende marked for naturbaserte opplevelser og

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

Reiseliv i Nordområdene

Reiseliv i Nordområdene Reiseliv i Nordområdene Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Ungt Entreprenørskap Tromsø 26. mai 2010 .. Den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet

Detaljer

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Innledning: Kåfjord kommune startet prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling

Detaljer

INNKALLING Felles fylkesmøte 2014

INNKALLING Felles fylkesmøte 2014 INNKALLING Felles fylkesmøte 2014 Rica Hotel, Alta 28. og 29. april KS Finnmark, KS Troms, KS Nordland Samfunnsutvikling velferd demokrati Gå mot vinden. Klyv berg Innkalling til Felles fylkesmøte 2014

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Skjervøy Næringsutvalg Utvalg: Møtested: 2. etg, Skjervøy ASVO Dato: 22.09.2014 Tidspunkt: 10:15 møtet hevet kl 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Torgeir Johnsen

Detaljer

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Čoahkkinbáiki/Møtested: Deanušaldi/Tanabru Dáhton/Dato: Áigi/Tid: 10.00-18.30, 09.00-14.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning Velkommen til seminar om Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning Arrangører: Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) og Árran Julevsáme guovdasj

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Virksomhetsplan 2007-2009

Virksomhetsplan 2007-2009 Virksomhetsplan 2007-2009 Moskavuona Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter i Ullsfjord eies og drives av Tromsø kommune, der kommunen har ansvaret for lokaler, økonomien, og for de ansatte. Sametinget,

Detaljer

Avdeling Hammerfest ÅRSMELDING 2006 OPPSUMMERING AKTIVITETSÅRET 2006 Innledning: Aktivitetskomiteen har i 2006 bestått av: Leder: Alf Johnny Eriksen Medlemmer: Jan Erik Karlsen, Yngve Isaksen, Morten Johnsen,

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

Partiliste: Arbeiderpartiet. 16.09.2015 14:34:10 Valgoppgjør for Storfjord Side 1. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Valgoppgjør for Storfjord

Partiliste: Arbeiderpartiet. 16.09.2015 14:34:10 Valgoppgjør for Storfjord Side 1. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Valgoppgjør for Storfjord Partiliste: Arbeiderpartiet 1 Sigmund Steinnes 1 ** 14,75 29 4 47,75 40,25 89 17 146,25 194,00 3 Øistein Nilsen 2 ** 0,00 22 3 25,00 0,00 59 20 79,00 104,00 2 Stine Jakobsson Strømsø 3 ** 14,75 11 2 27,75

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst Skognæringa Kyst - prosjekter Gjennomførte prosjekter i 2013 Verdiskapingsanalyse

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Innkalling Årsmøte 2014

Innkalling Årsmøte 2014 Innkalling Årsmøte 2014 Tid og sted: mandag 7. april, kl 16.00, Senter for IKT i utdanningen (Killengreensgate 6. Tredje etg. Inngang ved Fiskecompagniet). Saksliste Årsmøtet behandler følgende saker:

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 Et prosjekt om styrking av sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ávjovárri urfolksregion (Kautokeino-Karasjok-Porsanger) (Prosjektbeskrivelse 12.8.13/rev.

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

PROTOKOLL FRA REGIONTING I VEST-FINNMARK REGIONRÅD. på Rica Hotel, Hammerfest. Torsdag 3. desember 2009 kl. 10.00

PROTOKOLL FRA REGIONTING I VEST-FINNMARK REGIONRÅD. på Rica Hotel, Hammerfest. Torsdag 3. desember 2009 kl. 10.00 PROTOKOLL FRA REGIONTING I VEST-FINNMARK REGIONRÅD på Rica Hotel, Hammerfest Torsdag 3. desember 2009 kl. 10.00 Følgende representanter møtte: Alta kommune: Geir Ove Bakken Bjørn Odden AP FRP Forfall fra:

Detaljer

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS QUALITY IMPROVEMENT SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS FOR HOSPITALITY AND TRAVEL INDUSTRIES OPPLEVELSESKONFERANSEN 29. OKTOBER 2015 0 QualityNANNA ImprovementULSTEIN Agenda Kl. 10.00 11.00 Introduksjon QI

Detaljer

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse Kortversjon, Narvik 8. februar 2011 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 MÅL, MÅLGRUPPER OG FORUTSETNINGER... 4 3 GJENNOMFØRING... 5 3.1 De tre hovedoppgavene... 6 3.1.1 Utvikling av

Detaljer

KLYNGER I VERDENSKLASSE

KLYNGER I VERDENSKLASSE KLYNGER I VERDENSKLASSE I NORD-NORGE kan vi klare det raskere? hva kreves? WORKSHOP ALTA 07 03 2016 FLERe NÆRINGSKLYNGER I verdensklasse i INNOVASJONSSYSTEMEt i troms, FINNMARK og nordland? WORKSHOPALTA

Detaljer

Kommunestyremøte 16. desember 2013. Linda Flaaten-Stokkan

Kommunestyremøte 16. desember 2013. Linda Flaaten-Stokkan Kommunestyremøte 16. desember 2013 Linda Flaaten-Stokkan Omstillingsprogrammet SPIRE Bakgrunn: Forprosjekt startet mars 2012 etter innspill fra fylkeskommunen Søknad hovedprosjekt sendt Troms fylkeskommune

Detaljer

Utfordringer og strategier for vekst i nordnorsk reiseliv - hvilke forskningsutfordringer. Mette Ravn Midtgard

Utfordringer og strategier for vekst i nordnorsk reiseliv - hvilke forskningsutfordringer. Mette Ravn Midtgard Utfordringer og strategier for vekst i nordnorsk reiseliv - hvilke forskningsutfordringer Mette Ravn Midtgard Om den nordnorske reiselivsnæringen Vekst i byene Helårsdrift i byene Lønnsomheten best i byene,

Detaljer

Journaldato: 18.11.2013-24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 18.11.2013-24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 25.11.2013 Rapport 04.11.2013 Reinbeitedistrikt 4/5B - Anmodning om utdrivning

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Forprosjekt «Tredriver i Nordland»

Forprosjekt «Tredriver i Nordland» Forprosjekt «Tredriver i Nordland» September 2013 april 2014 Landbruks- og reindriftsavdelinga Sluttrapport Foto: Forsidebilde: Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Innhold Innhold 1. Bakgrunn...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for nyskaping og omstilling

MØTEPROTOKOLL. Styret for nyskaping og omstilling Lebesby kommune MØTEPROTOKOLL Styret for nyskaping og omstilling Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.11.2008 Tid: kl. kl. 12.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt.

Detaljer

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 K16-19 1,Sofie Nordsveen Hustad,Nes Ski,23:08 K25-29 1,Silje

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013

Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013 Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013 Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø NORA: «Riding Native Breeds» - Nordnorsk del

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Nordnorsk årsklassemønstring 2011 LÅMØ NORD

Nordnorsk årsklassemønstring 2011 LÅMØ NORD Nordnorsk årsklassemønstring 2011 LÅMØ NORD 11.-13. februar 2011 Innbydelse Landsdel Årsklassemønstring 2011 - side 2 Som teknisk arrangør har Karasjok Svømmeklubb/Kárášjoga vuodjansearvi, på vegne av

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer