Høringskommentarer TEK17 til krav til dagslys fra RIFs ekspertgruppe bygningsfysikk

Transkript

1 Høringskommentarer TEK17 til krav til dagslys fra RIFs ekspertgruppe bygningsfysikk Samlede kommentarer til TEK 13-7 og TEK 13-8 Oslo, Innledning Gode dagslysforhold er en primær kvalitet i bygninger hvor mennesker skal oppholde seg. RIF mener dagslysforhold har fått alt for liten oppmerksomhet gjennom lang tid, og krav til dagslys har måttet vike for andre hensyn. Spesielt gjelder dette bygningers energibehov hvor de fleste faktorer knyttet til dette er negative for potensialet til å skape gode dagslysforhold. Videre har det vært åpning for å ta lett på dokumentasjonen av dagslysforhold, vi tenker her på den såkalte «10 %-regelen» som har blitt brukt og misbrukt i alt for mange sammenhenger der det burde vært utført reelle dagslysberegninger. Myndighetene har en utmerket sjanse til å rette opp dette med TEK 17. Dagens forskrifter er overmoden for en revisjon som sikrer at vi i fremtiden ivaretar gode dagslysforhold på en dokumenterbar og god måte. Det er imidlertid med skuffelse og stor bekymring vi leser høringsutkastets reviderte krav til dagslys, som vi mener representerer et faktisk tilbakeskritt for dagslyset i norske bygninger. Gjennom de siste 10 årene har forskriftene endret seg vesentlig, spesielt gjelder dette i forhold til energikrav som stadig har blitt strengere og med omfattende krav til dokumentasjon. Ser vi på kravene til dagslys i samme periode har både forskrift og veiledning vært uendret. Samtidig vet vi at strengere energikrav har ført til økt fokus på kompakt bygningsform, reduksjon av vindusareal samt bruk av vindusglass med lav U-verdi som har dårligere lystransmisjon enn tidligere. I forbindelse med forarbeidet til TEK 17 har flere av medlemsbedriftene i RIF har gitt innspill i denne sammenhengen, vi viser blant annet til: «Innspill til TEK17» fra Norconsult AS, datert «Innspill til endringer av TEK10 (TEK17)» fra Erichsen & Horgen AS, datert «Innspill til DIBK om 10%-regelen for dagslys» fra Sweco Norge AS, datert Felles for disse innspillene har vært en anbefaling om at den preaksepterte metoden, kjent som 10%-regelen, tas ut av veiledningen (VTEK). Dette begrunnes med at metoden ikke har tatt hensyn til helt grunnleggende faktorer som styrer lysinnslippet. Først og fremst har den ikke tatt hensyn til vindusglassets lystransmisjon, som i tråd med utviklingen av moderne to-lags, tre-lags og solreduserende glass har gitt lavere lysinnslipp. Videre har metoden ikke tatt hensyn til vindusform, vindusplassering, veggtykkelse og romutforming. Metoden har heller ikke tatt hensyn til sideskjerming eller vertikal skjerming under 20 grader. Denne verifikasjonsmetoden har i praksis villedet prosjekterende til å tro at den har sikret gode dagslysforhold. Praksis har imidlertid vist at beregninger av gjennomsnittlig dagslysfaktor med bruk av validerte programmer gir resultater til dels langt lavere enn 2 %, der de samme rommene klarer 10 %-regelen med god margin. Dette forholdet er påpekt i mange fagartikler og innspill til DIBK.

2 RIF sine kommentarer til forskriften og merknadene til forskriftsforslaget kapittel V Lys og utsyn RIF gir i det følgende våre kommentarer til høringsutkastet med merknader fra DIBK. Vi har for oversiktens skyld klippet inn merknadene til høringsutkastet og presentert disse inntrukket og med kursiv skrift. Vi gir løpende våre kommentarer til disse merknadene. V. Lys og utsyn Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys. (2) Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. (3) Annet ledd gjelder ikke for rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum der forutsatt bruk tilsier noe annet. Kommentar Merknader til forskriftsforslaget Bestemmelsen er hjemlet i plan- og bygningsloven 29-5 og er i hovedsak en videreføring av TEK Bestemmelsen er tydeliggjort og presisert. Formuleringen uten sjenerende varmebelastning i gjeldende første ledd foreslås ikke videreført. Moderne energieffektiv kunstig belysning har langt mindre varmeavgivelse enn det som var vanlig tidligere, og kravet er derfor mindre relevant. Selve forskriftsteksten er minimalt endret, men formuleringen «uten sjenerende varmebelastning» er foreslått tatt ut. Her henvises det til moderne kunstig belysning, og at kravet derfor er mindre relevant. Innslipp av dagslys kan også medføre «sjenerende varmebelastning». Dette griper rett inn i et av de store problemene i dagens boligbygging, nemlig den massive motstanden mot utvendig solavskjerming. RIF frykter at fjerning av fokus på varmebelastning i forskriftsteksten vil medføre mindre fokus på fornuftige solskjermingstiltak som klimaregulerende virkemiddel. Det er en tett sammenheng mellom fasaders lystransmisjon for daglys og soldempende egenskaper for å unngå overopphetede rom. Ved beregning av dagslysnivå og inneklima kan man skape en god balanse. Krav til beregning av dagslysnivå i bygninger vil dermed bidra til å skape bygninger med et godt inneklima, og bidra til å unngå unødvendig kjølebehov i godt isolerte bygninger og/eller bygninger med høye internlaster. Vi anbefaler derfor at formuleringen «uten sjenerende varmebelastning» tas inn igjen, men da i andre ledd: «Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys uten sjenerende varmebelastning». Dagens annet ledd foreslås delt i to for å tydeliggjøre kravene og deres virkeområde. Kravet i TEK10 om at rom for varig opphold skal ha vindu foreslås fjernet. Dette betyr at tilfredsstillende dagslys ikke nødvendigvis må komme fra vindu, men kan også være dagslys fra glassvegg, glassfasade, glassbyggesten og lignende.

3 Kommentar RIF er skeptisk til denne formuleringen om fjerning av krav til vindu i rom for varig opphold. Dette vil etter vårt syn entydig føre til bygninger med dårligere brukskvaliteter. Vi ser heller ikke for oss hvordan rom uten vindu skal kunne oppfylle kravene til dagslys annet enn for helt spesielle rom som har en stor flate mot yttervegg. Eksemplet med glassbyggerstein er helt irrelevant, da disse har en U-verdi som ikke er forenelig med dagens krav. Hva som menes her med glassfasade, tolker vi i retning av en translusent glassfasade. Vi ser ikke poenget med at dette skal tillates å være noen erstatning for vindu. Vi viser også til vinduets mulighet for åpning, som igjen henger sammen med mulighet for lufting og klimaregulering. Vi anbefaler at krav til vindu i rom for varig opphold videreføres. Dagslyskravet i annet ledd gjelder rom for varig opphold. Dette er tilsvarende formulering som i dagens bestemmelse. Forslag til ny 1-3 omfatter en ny definisjon av rom for varig opphold. Som følge av denne definisjonen vil dagslyskravet til enkelte rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum bli berørt. Enkelte rom der det forutsettes kortvarig opphold vil ikke ha krav om dagslys. Konsekvensene av ny definisjon er omtalt mer utførlig i forslaget til 1-3. Det er i tillegg gjort språklige endringer for å tydeliggjøre bestemmelsen. Nye og endrede preaksepterte ytelser Forslag til nye og endrede preaksepterte ytelser til annet ledd: Krav til dagslys kan oppfylles slik: a. Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet må være minimum 2,0 %. Samsvar dokumenteres med beregninger av mest kritiske rom i forhold til dagslysforhold. Beregninger utføres med simuleringsverktøy validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN :2011 kapittel 4.4. b. I rom der ikke hele arealet er tiltenkt som oppholdssone, er det tilstrekkelig at oppholdssonen(e) har en beregnet gjennomsnittlig dagslysfaktor på minimum 2,0 %. c. For rom i boenhet kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med følgende metode: Ag 0,07 ABRA / LT Ag = glassarealet mot det fri som er plassert minimum 0,8 m over rommets gulv og som ikke er i lysgrav. ABRA= rommets bruksareal, inkludert areal under overliggende balkong eller andre lignende utkragede bygningsdeler i rommets bredde utenfor vindusfasaden. Se figur 1. LT = glassets lystransmisjon Metoden forutsetter at rommet er rektangulært og har horisontal himling. Forslag til endret preakseptert ytelse til tredje ledd: Unntaket gjelder: a. der rommet av driftsmessige, tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under terreng, for eksempel arbeidsrom i tilknytning til en undergrunnsbane b. i rom der oppholdets art eller formål tilsier det, for eksempel en kinosal Merknader til forslag om nye og endrede preaksepterte ytelser

4 I hovedsak er forlaget til nye preaksepterte ytelser en videreføring av gjeldende. Det er gjort en presisering om simuleringsverktøy. Dette støttes av utredning gjort for direktoratet [8]. En vesentlig endring er forslaget om å fjerne dagens 10 % -regel. Denne beregningsregelen blir ofte misforstått og er komplisert og ofte uegnet, spesielt for vinduer som er vendt mot avskjerming i horisont. Denne er nå erstattet med en annen forenklet metode som kan benyttes i boliger. Kommentar RIF er ikke enig i problembeskrivelsen. 10 % regelen har verken vært vanskelig å forstå eller vært komplisert. Snarere har 10 % regelen vært for enkel, og den har ikke tatt hensyn til helt grunnleggende forhold som styrer dagslysinnslippet i en bygning. Først og fremst ved å ikke ta hensyn til vindusglassets lystransmisjon. Videre har det heller ikke tatt hensyn til romform, vindusform og -plassering eller veggtykkelse som definerer dybden på vindussmyg. Dette har ført til at bruk av 10 % regelen har gjort det enklere å tilfredsstille forskriftskravene enn med bruk av validerte simuleringsprogrammer hvor en har tatt hensyn til de grunnleggende forhold som styrer dagslysinnslippet. Det gjennomsnittlige dagslysnivået har kunnet ligge ned på 1,0 % (mot preakseptert ytelse på 2 %) samtidig som 10 %-regelen med god margin har innfridd kravene til glassareal. RIF vil bemerke at bolig/boenhet er et meget vidt begrep som strekker seg fra enkle eneboliger til store boligblokker. Forutsetningene for å oppgå gode dagslysforhold er høyst forskjellig i frittliggende eneboliger enn i små, ikke gjennomgående leiligheter. Vi har forståelse for behovet for en enkel dokumentasjonsmetode for de frittliggende eneboligene, men argumentet for at dette skal gi noe form for besparelse i store, kompliserte boligprosjekter er ikke relevant. Reelle dagslysberegninger vil i store prosjekter utgjøre en neglisjerbar del av de totale prosjekteringskostnadene, samtidig som det dokumenterer «tilfredstillende tilgang til dagslys» Overordnet vil vi derfor anbefale at en slik forenklet regel kun tillates brukt i prosjekter som plasseres i tiltaksklasse 1, og gjeldende frittliggende og kjedede eneboliger samt rekkehus. For de øvrige situasjonene i tiltaksklasse 1 (inkludert svalgangsblokker som typisk har dårlige dagslysforhold), og for prosjekter i tiltaksklasse 2 og 3 må det stilles krav om dagslysberegninger med simuleringsverktøy. Til første ledd bokstav b er det foreslått en ny preakseptert ytelse. Denne er spesielt tilpasset rom der redusert dagslys på deler av gulvarealet, det vil si utenom oppholdssonen, ikke vil ha noen vesentlig helsemessig betydning. Dette kan for eksempel gjelde i et åpent kontorlandskap med kommunikasjonsareal plassert et stykke inn i rommet. I utredning gjort for direktoratet anbefales ikke en slik innretning på grunn av redusert fleksibilitet ved senere ønske om omdisponering av arealet [8]. Direktoratet ber spesielt om innspill på denne preaksepterte ytelsen, og ønsker forslag til hvordan man best mulig kan klargjøre hva som skal medregnes i areal tiltenkt som oppholdssone. Kommentar RIF støtter innføring av en slik betraktningsmetode. Dette vil blant annet fjerne den usikkerheten som i dag råder rundt hvordan en skal gjennomføre dagslyssimuleringer i åpne kontorlandskap. Det vil alltid være naturlig å legge oppholdsareal nær fasaden og kommunikasjonsarealer lengre inn fra fasaden, så vi kan ikke uten videre se hvordan dette påvirker fleksibiliteten slik påstått av SINTEF Byggforsk i deres rapport av 16. januar 2016.

5 Til første ledd bokstav c er det foreslått en ny forenklet beregningsmetode for boenheter. Denne erstatter dagens 10 % -regel, men har en litt annen tilnærming. I enkelttilfeller vil dette kunne slå litt ulikt ut i en sammenligning. Forslaget er utarbeidet med utgangspunkt i eksternt utredning [8], men er forenklet noe slik at ytelsen fortsatt regulerer glassarealet, og ikke hele vindusarealet slik utredningen foreslår. Figuren det vises til tilsvarer figuren som står i dagens veiledning. Kommentar RIF støtter at dagens 10 % regel tas ut av forskriften. Imidlertid erstattes den av en foreslått regel som ikke er stort bedre, og som i mange tilfeller vil komme bedre ut enn reelle dagslyssimuleringer hvor alle relevante parametere inkluderes. Generelt bør ikke en forenklet regel fremstå som enklere å tilfredsstille enn en mer inngående reell beregning. Dette er en logikk vi finner igjen andre steder. Vi vil her eksempelvis peke på kuldebroverdier i NS 3031 som normalt er mer konservative dersom en ønsker å bruke tabellverdier enn å utføre en reell beregning av normalisert kuldebroverdi. I ledende norske fagfora for dagslys (Selskapet for Lyskultur, NTNU med flere) er det beskrevet at 10 %-regelen burde ta utgangspunkt i en lystransmisjon på 80 %, og det er publisert korreksjonsfaktorer for å ta hensyn til annen lystransmisjon. Slik vi leser den nye forenklede beregningsmetoden (Ag 0,07 x ABRA / LT) så tilsvarer den 10 %-regelen med en lystransmisjon på 70 %, så lenge vindusglasset ikke er ført lavere ned en 80 cm over gulvet. Å kun inkludere glass 80 cm og høyere over gulv er en vesentlig forbedring av regelen som vil gi resultater nærmere det faktiske beregnede resultatet, men hovedproblemet med den forenklede regelen videreføres, nemlig at den ikke er konservativ nok. Videre registrerer vi at det ikke skal foretas noen korreksjon eller begrensinger i bruk av regelen ved ytre skjerming. Det er svært uheldig at det ikke tas hensyn til om det for eksempel er et stort bygg rett utenfor vinduet.spesielt i kombinasjon med utstikkende balkonger gir dette vesentlige reduksjoner i dagslysnivået. Denne situasjonen er veldig relevant i boligsammenheng. Horisontal skjerming (sideskjerming) er heller ikke behandlet, og det er en kjensgjerning at rom nær indre hjørner sliter med å tilfredsstille kravene til dagslys dersom en gjør dagslysberegninger. Å skulle løse utfordringer med å oppnå tilstrekkelig godt dagslysnivå med en forenklet metode (i tilfeller hvor beregninger med validerte simuleringsprogrammer gir for lav dagslysfaktor), mener vi er å føre så vel prosjekterende som kjøpere og brukere av bygninger bak lyset. En løser ikke utfordringer med å fjerne seg fra realitetene. Vi ønsker i sakens anledning å sitere det SINTEF Byggforsk skriver i sin rapport av 16. januar 2016 om hvorfor de anbefaler en indirekte metode (sitat): «Unntaket for bolig skyldes boligsituasjonen i byområder og at det i boligprosjekter som regel ikke finnes kompetanse eller ressurser til å utføre dagslyssimuleringer. Det er ofte også vanskelig å oppnå 2 % dagslysfaktor i boliger pga. lav takhøyde, forholdsvis lite vindusareal og mye avskjerming fra nabobebyggelse.» RIF tar sterk avstand fra en slik type argumentasjon. Dersom utfordringene med å oppfylle kravene synes å være for store bør det heller ses på kravsnivået. Eksempelvis kan en definere primære og sekundære rom med ulike dagslyskrav i stedet for å kun skille mellom rom med pr. definisjon varig opphold (med dagslyskrav) mot rom som ikke pr. definisjon er for varig opphold

6 (og som ikke har dagslyskrav). Et nærliggende eksempel er da å stille lavere krav til dagslys i soverom (hvor en jo primært sover) enn i oppholdsrom som stue og kjøkken. Videre anser vi argumentet om «at det i boligprosjekter som regel ikke finne kompetanse eller ressurser til å utføre dagslyssimuleringer» som kunnskapsløst og feilaktig. Det er helt feilaktig oppfattet at det ikke finnes kompetanse eller ressurser til å utføre dagslyssimuleringer. Mange av RIF sine medlemsbedrifter, og mange arkitekter utfører i dag slike dagslyssimuleringer i prosjekter over hele Norge. Dette fremgår til alt overmål i SINTEF Byggforsk sin rapport i del 2. Med tanke på ressursbruk, så er det å gjøre dagslyssimuleringer i dag enklere enn noen gang, ikke minst fordi 3D-modeller kan importeres direkte inn i mange simuleringsprogrammer. I større boligprosjekter blir ressursbruken forsvinnende liten sett i forhold til det totale prosjekteringshonoraret. I mindre og enklere prosjekter, hvor RIF støtter bruk av en forenklet metode, kan kompetanse og ressursbruk være et poeng. Det er foreslått et generelt krav til gjennomsnittlig dagslysnivå på 2,0 % som skal erstattes dagens krav på 2 %. Dette representerer i praksis en innstramming av kravet med 0,45 % (på grunn av avrundingsmetodikk). Den nye, forenklede regelen må tilpasses slik at oppfyllelse av forskriftskravene alltid kan regnes hjem med dagslysberegninger utført med validerte simuleringsverktøy. Dette bør gjøres gjennom en direkte tilstramming av formelen, samt at det må innføres korreksjonsfaktorer for vertikal skjerming. Vi anbefaler en vinkelavhengig korreksjonsfaktor fremfor en begrensning på vertikal skjerming til 20 eller 45 som foreslått av SINTEF Byggforsk i sin rapport. Det er en vesentlig forskjell på en uskjermet situasjon og en situasjon hvor en mørk motstående fasade skjermer med 45 i vertikalplanet. Korreksjon for overliggende balkong (tekst foreslås endret til «inkludert areal av overliggende balkong») må være med, og at glass lavere enn 80 cm over gulvet beholdes slik foreslått. Vi har i tabell 1 og 2 på slutten av notatet vist noen beregninger som indikerer det vi generelt hevder at den foreslåtte beregningsformelen ikke er streng nok. Som kommentert tidligere så bør denne forenklede metodikken kun tillates brukt i prosjekter som plasseres i tiltaksklasse 1, og gjeldende frittliggende og kjedede eneboliger og rekkehus. For de øvrige situasjonene i tiltaksklasse 1, og for prosjekter i tiltaksklasse 2 og 3 må det stilles krav om direkte dagslysberegninger med validerte simuleringsverktøy. Til nytt tredje ledd foreslås det preaksepterte ytelser der rom for varig opphold unntas fra dagslyskravet. Unntakene er dels sammenfallende med Arbeidsplassforskriften Dagslys og utsyn. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Tydeligere krav og ytelser vil bidra til redusert bruk av tid til prosjektering, kvalitetssikring, uavhengig kontroll og tilsyn. Hovedkravet med hensyn til dagslysmengde er uendret, men det at enkelte rom som har mer tilfeldig og kortvarig opphold ikke vil ha dagslyskrav, vil kunne gi redusert behov for dispensasjonssøknader. Endringen vil kunne gi reduserte byggekostnader som følge av mer optimal arealdisponering, og kan gjøre det enklere å få til hensiktsmessige løsninger i urbane områder der det er ønskelig med fortetting i bygningsmassen. Forslaget vurderes som antakelig samfunnsøkonomisk lønnsomt [21]. Prosjekterende foretak vil trolig måtte påregne noe mer arbeid for enkelte arbeids- og publikumsbygg der 10 %-regelen var egnet.

7 Kommentar RIF ser ikke hvordan det foreslåtte tiltaket skal kunne bidra til redusert tid til prosjektering, kvalitetssikring, uavhengig kontroll og tilsyn. Problemet i dag er at det brukes for lite tid til prosjektering og ikke minst reell dokumentering av dagslysforhold. Sagt med andre ord har daglys, som primær kvalitet i bygninger, ikke fått den oppmerksomheten det bør ha. Forslaget til nye regler bedrer ikke dette, snarere vil situasjonen bli forverret gjennom lettelser i krav til dagslysinnslipp og utsyn. Når dette i praksis vil medføre mulighet til å ha mindre fokus på gode dagslysforhold enn før, vil kjøpere av ny bolig og brukere av bygning bli skadelidende. Med tanke på uavhengig kontroll og tilsyn blir heller ikke situasjonen bedret. Dersom bruk av forenklede dokumentasjonsmetoder blir vedtatt slik som foreslått, vil en i mange tilfeller ende opp med konklusjoner om tilfredsstillende dagslysforhold som ikke lar seg etterprøve med reelle dagslysberegninger. Dette skaper vanskelige situasjoner med de preaksepterte ytelsene og metodene som er i dag, og vil ikke bli bedre fremover. I tilfeller der tilfredsstillende dagslys begrenses til oppholdssonen, vil dette kunne gi begrensninger i en eventuell senere omdisponering av rom og lokaler. Dette er en virkning som ikke enkelt lar seg verdsette, og er i utredningen for direktoratet kun omtalt kvalitativt [8]. En annen utredning anser at endringen antagelig er samfunnsøkonomisk lønnsom [21]. Gevinsten kan ligge i mindre arbeid for foretak og kommune med dispensasjonssøknader i for TEK17 eksempel kontorbygninger med åpne kontorlandskap. I en kostnadsanalyse påpekes det at det kan ligge kostnadsbesparelser på bygningskomponentnivå, men gevinsten ligger primært i økt arealeffektivitet og arkitektonisk frihet. Det er vanskelig å gi et estimat på konkret kostnadsreduksjon av forslaget, men i et gitt eksempel er det anslått en kostnadsreduksjon på cirka kroner per kvadratmeter yttervegg over mark per prosentpoeng redusert vindusareal [23]. De foreslåtte endringene antas ikke å medføre andre økonomiske eller administrative konsekvenser Utsyn (1) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn. (2) Første ledd gjelder ikke for soverom i boenhet, og ikke for rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum der forutsatt bruk tilsier noe annet. Merknader til forskriftsforslaget Bestemmelsen er hjemlet i plan- og bygningsloven 29-5 og er i hovedsak en videreføring av TEK Bestemmelsen foreslås delt i to ledd for å tydeliggjøre kravene og lette lesbarheten. Første ledd viderefører kravet om vindu som gir utsyn. Unntak fra kravet følger av annet ledd. Det foreslås å utvide unntaksbestemmelsen til å omfatte soverom i boenhet. Unntak for soverom er utredet [7], og utreder mener de negative virkningene av å fjerne krav om utsyn fra soverom trolig er små. I tillegg kan denne lempingen være til fordel for beboere som er mer plaget av innsyn enn mangel på utsyn. Direktoratet mener det vil kunne oppstå trivsels- og helsemessige ulemper for beboere der soverom uten utsyn i vesentlig grad benyttes til annet opphold enn søvn, men at slike ulemper vil kunne avbøtes ved økt bruk av andre rom med utsyn som beboer har tilgang til. En ulempe med forslaget er også at det kan begrense fleksibiliteten ved senere omdisponering av soverom til annen bruk.

8 Videre vil foreslått ny presisering av rom for varig opphold kunne medføre en lemping i kravet til utsyn for arbeids- og publikumsbygg. Se forslag til definisjon i 1-3 og forenklet utredning i rapport [21]. Nye og endrede preaksepterte ytelser Forslag til endret preakseptert ytelse til første ledd: I byggverk for publikum og arbeidsbygning må rom for varig opphold ha minst ett vindu der underkant glassflate er maksimum 1,0 m over gulvet. Merknader til forslag om nye og endrede preaksepterte ytelser Til første ledd foreslås en ny og mer spesifisert preakseptert ytelse som gjelder for byggverk for publikum og arbeidsbygning. Dette er i dag gitt som anbefaling, og i samsvar med gjeldende preakseptert ytelse for stue i boenhet. Ytelsen skal sikre tilfredsstillende utsyn for både stående og sittende. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Større fleksibilitet til plassering av soverom vil kunne gi noe reduserte byggekostnader. Tydeligere krav vil bidra til redusert bruk av tid til prosjektering, kvalitetssikring, uavhengig kontroll og tilsyn. I en kostnadsanalyse påpekes det at fjerning av utsynskravet for soverom gir større arkitektonisk frihet [23]. Dette kan igjen bidra til reduserte kostnader. Det kan også gi muligheter for mer arealeffektive bygg. I tillegg kan det tenkes at tomteutnyttelsen blir bedre i enkelte prosjekter. Disse besparelsene er ikke tallfestet da det er vanskelig å generalisere besparelsene knyttet til forslaget. De foreslåtte endringene antas ikke å medføre andre økonomiske eller administrative konsekvenser. Kommentar RIF er negative til å fjerne krav til utsyn i soverom, da dette fjerner primære kvaliteter fra rommet som også i mange tilfeller anvendes som arbeidsrom, hjemmekontor og lekerom. Vi ser heller ikke for oss hvordan rom uten utsyn skal kunne tilfredsstille krav til dagslys, så disse forskriftskravene vil i praksis virke mot hverandre. Dette er krav som en allerede i dag sliter med å tilfredsstille i mange soverom fordi de ligger mot svalgang, under utstikkende balkong eller nær et indre hjørne i en bygning sammen med skjerming fra andre blokker. Som vi har kommentert tidligere, mener vi det er mer nærliggende å se på om dagslyskravet til soverom skal justeres ned slik at soverom ikke er avhengig av det samme dagslysinnslippet som primære oppholdsrom i boliger. Det må stilles krav om dokumentasjon av dagslysforhold tidligere i planleggingsprosessen. Skal en oppnå gode løsninger som sikrer gode dagslysforhold i bygninger så må dagslys få økt oppmerksomhet tidligere i planleggingsprosessen, helt tilbake til reguleringen av arealer for å sikre at forutsetningene ligger til rette. Her tenker vi på utnyttingsgrader, gesimshøyder og bygningers plassering i forhold til hverandre. Med relativt enkle betraktninger kan dette tas hensyn til i reguleringsarbeidet slik at de bygningene som senere planlegges har rimelige forutsetninger for å oppnå gode dagslysforhold. Når en planlegger en konkret bygning så må dagslys inn tidlig i planleggingsprosessen, helt fra skisse- og forprosjektstadiet. Myndighetene bør stille konkrete krav om at dokumentasjon av dagslysforhold må foreligge ved rammesøknad for det aktuelle prosjektet. RIF sin begrunnelse

9 for dette er at ved rammesøknad låses utformingen av fasader og etter dette har en i praksis liten eller ingen mulighet til å påvirke fasadens betydning for dagslysforholdene.

10 Tabell 1: Tabellen gjengir eksempler fra et boligprosjekt hvor det er beregnet gjennomsnittlig dagslysfaktor, dagslysfaktor i referansepunkt (fra VTEK 1997), 10 %-regelen samt foreslått ny, forenklet regel. Vi ser at ny, forenklet regel gir resultater som nærmer seg beregnede resultater. Dette kommer i hovedsak av at glassareal lavere enn 80 cm ikke inkluderes. Men vi ser også at rom B202, hvor det er beregnet dagslysfaktor på 1,5 % tilfredsstiller kravet med bruk av ny forenklet metode. Dette illustrerer at den nye forenklede metoden ikke er streng nok. Rom Gjennomsnittlig dagslysfaktor [%] ( 2,0 %) Dagslysfaktor i referansepunkt (laveste) [%] ( 1,0 %) Andel glassareal av bruksareal inkl. utkragede bygningselementer (10%-regelen) [%] ( 10 %) Foreslått ny forenklet metode (A g 0,07 x A BRA / LT) A0101 Stue/kjøkken 1,0 0,73 12 A g = 3,584 OK 0,07 x A BRA / LT = 4,123 A g < 0,07 x A BRA / LT A0202 Stue/kjøkken 1,0 0,7 12 3,58 < 4,13 OK B0202 Stue/kjøkken 1,5 0,9 17 3,58 > 3,02 OK OK A0302 Stue/kjøkken 1,1 0,8 15 3,58 < 4,45 OK

11 Tabell 2: To enkle typiske rom er simulert med Relux Pro. Ved å tilpasse vindusarealet til den nye forenklede regelen ser vi at kravene til gjennomsnittlig dagslysnivå ikke blir oppfylt. Det er her brukt en lystransmisjon på 70 % og typiske veggtykkelser i forhold til TEK10. Her er det ingen skjerming. Med skjerming ville forskjellen ha blitt enda større.