DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET. Teknologi for eldre Bo lenger hjemme med riktig teknologi VELFERDS- TEKNOLOGI ET NYTT NORSK EVENTYR?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET. Teknologi for eldre Bo lenger hjemme med riktig teknologi VELFERDS- TEKNOLOGI ET NYTT NORSK EVENTYR?"

Transkript

1 4TIPS Kompetanseheving Videreutdanning gir en bedre helsesektor DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Teknologi for eldre Bo lenger hjemme med riktig teknologi I SAMARBEID MED VELFERDS- No. 3 / Febr. 08 TEKNOLOGI TIL FREMTIDENS TEKNOLOGI ET NYTT NORSK EVENTYR? FOTO: MARTELITA JOHANNESSEN Stortinget: Vi samlet åtte ledende aktører og politikere til en debatt om fremtiden for norsk velferdsteknologi. Imento Puzzle 2013 Norges varemesse 11. april Årets IT-event Faglige foredrag av Michael Jacobs, 60

2 2 MARS 2013 UTFORDRINGER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Velferdsteknologi er en betydelig sektor i Norge, hvor Norsk næringsliv årlig omsetter for 34 milliarder kroner og utgjør en sysselsetting på personer. Helse og næringsliv går hånd i hånd Samtidig er det en sektor som har meget stort potensial i form av stigende etterspørsel nasjonalt og internasjonalt. Den stigende etterspørselen er knyttet til økende antall eldre mennesker både i Norge og globalt som har behov for omsorgs- og velferdstjenester, samtidig som antall mennesker som rammes av kroniske lidelser og livsstilssykdommer øker kraftig. Antall eldre øker i Norge I Norge vil antall eldre over 67 1 år øke fra i 2010 til ca. 1,1 million mennesker i På verdensbasis vil antall eldre øke fra ca. 10 % i dag til 20 % av verdens befolkning i Enkelte land, for eksempel Italia, vil ha en andel eldre på hele 35 %. Samtidig får vi en nedgang i antall mennesker som arbeider innen helse- og omsorgssektoren. Ønsker vi å opprettholde et godt helse- og omsorgstilbud i Norge, er det avgjørende at vi i fremtiden organiserer helsetjenestene på en ny måte og tar i bruk tilgjengelige og gode teknologisk tjenester og løsninger i helsesektoren. Hvordan kan Norge løse denne utfordringen og samtidig benytte anledningen til å skape en global konkurransedyktig næring innen velferd og medisinsk teknologi? Stimulerer samhandling Norge investerer i dag årlig 7 2 milliarder til forskning og utvikling (FoU) rettet mot helse. Parallelt har vi en solid og innovativ IKT-næring i Norge som har erfaringer med innføring av teknologi i andre sektorer, for eksempel i bank og finans samt olje og gass. Vi har med andre ord en stor kunnskapsbase og potensial for å utvikle en etterspurt næring innen medisinsk teknologi og velferdsteknologi i Norge, som også vil finne markeder internasjonalt. For å realisere fremveksten av en norsk helsenæring, er det behov for at myndighetene tar noen initiativer som stimulerer samhandling mellom sykehus/kommune og næringsliv og fremveksten av et marked innen helse, parallelt som brukernes behov får stå i fokus når det utvikles nye helseløsninger. Trenger kapital til teknologi Et nødvendig grep er å stimulere sykehus, sykehjem og 3 kommuner til å ta i bruk innovative Kathrine Myhre CEO Oslo Medtech ANBEFALINGER TIL MYNDIGHETENE Det er et stort behov for kapital for utvikling av norsk helse næring. Etabler et tidligfase investeringsfond for helsenæringen, og øk BIA-bevilgningene i NFR. Innfør en helhetlig infrastruktur og arkitektur innen helse IT. Økt anvendelse av innovative innkjøpsprosesser og statligprivat samarbeid i helsesektoren. Sats på forskning og utvikling og etablering av testfasiliteter. Utdann flere relevante kandidater for næringsliv i helsesektoren, inkl IKT. Etabler arenaer for økt samhandling mellom brukere, helseaktører, FoU og næringsliv. innkjøpsmodeller når de skal anskaffe utstyr og løsninger. Dette vil sikre helseaktørene innsikt i hvilke produkter og løsninger som er tilgjengelig på markedet, at brukernes behov står i sentrum av anskaffelsen samt å stimulere utvikling av et marked der også norske bedrifter får anledning til å delta. Norsk helsenæring har behov for kapital til utvikling av medisinske og velferdsteknologiske løsninger og kommersialisering av disse. Kommunene må få tilstrekkelige ressurser for innkjøp av tjenester og løsninger, og myndighetene må legge til rette kapital til FoU og utvikling av produkter og tjenester for bedriftene gjennom virkemidler i Norges forskningsråd og statlig tidligfase investeringskapital. Sett brukeren i sentrum Ved å sette brukeren og 4 behovene for nye løsninger i sentrum, øke samarbeidet mellom helsesektor, FoU og næringsliv samt satse på utvikling av og kjøpe inn norske tjenester og løsninger, kan vi anvende fremtidens behov for helsetjenester til å utvikle en global konkurransedyktig helsenæring. Helse + næringsliv = SANT VI ANBEFALER SIDE 6 Einar Sturla Hem seksjonsoverlege, Ortopedisk avdeling, Sykehuset i Vestfold Vi får en mye bedre visualisering ved å benytte CT, så det er enormt hva denne teknologien har gitt oss av forståelse og kunnskap om den enkelte skade. Fremmer utviklingen s. 8 Senter for Velferdsteknologi i Trondheim samarbeider for å komme frem til gode løsninger som gagner brukeren. Fokus på pasientene s Nye journalsystemer gjør at legene kan bruke mindre tid på administrasjon. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! VELFERDSTEKNOLOGI 1. UTGAVE, MARS 2013 Prosjektleder: Kine Dorthea Skageng Richenberg Telefon: E-post: Adm.dir.: Truls Nielsen Redaksjonssjef: Emma Wirenhed Design: Emma Wirenhed Korrektur: Rett og slett, Storslett Distribueres med: Finansavisen Trykk: Nr 1 Trykk AS Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Smarte kommunikasjonsløsninger som gjør en forskjell IPnett vet hvor viktig det er å ha kommunikasjonsløsninger som gjør hverdagen i enklere. Vi vet hvor viktig det er å ha systemer som tilrettelegger for bedre samhandling og mer effektive arbeidsprosesser. Vi har lang erfaring med leveranser mot helse- og sykehussektoren. La oss hjelpe å gjøre en forskjell. Smarte løsninger til beste for ditt foretak. Tel e-post:

3 Eldreomsorg i 1915 Eldreomsorg i 2015 Morgendagens eldreomsorg krever omstilling Når antall eldre blir flere må det tenkes nytt, og velferdsteknologi er ett grep som vil bidra betydelig i møtet med eldrebølgen. Ved å koble pasientjournalen opp mot velferdsteknologi i hjemmet får brukeren mulighet til å bo lenger hjemme på en trygg måte. Å legge til rette for at eldre kan klare seg lenger i egen bolig er ønskelig for de fleste eldre og pårørende og for kommunen. Hjemmesykepleien må få verktøy og arbeidsrutiner som gjør det mulig å møte den nye hverdagen. De største utfordringene er fremdeles noen år unna, men velferdsteknologi er tilgjengelig i dag. De første kommunene har allerede innført velferdsteknologi som lar eldre bo lenger hjemme under gode forhold. Hvor langt har din kommune kommet? Se hvilke løsninger Visma og Telenor tilbyr på våre nettsider: Visma.no/BoLengerHjemme Facebook.com/BoLengerHjemme

4 4 MARS 2013 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET HAR DU RÅD TIL Å LA VÆRE? 1TIPS BESKYTT DINIDÈIDÈ Spørsmål: Hvordan beskytter du en god idé? Svar: Du kan hindre andre i å utnytte den ved å søke patent. Det er patentloven som regulerer hva som kan patenteres, og allerede i den første paragrafen fastslås det at den som har gjort en oppfinnelse, etter søknad har rett til å få patent, og således oppnå enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt. Men patentet er litt spesielt: Ja, det stemmer, patentet er egentlig en beskyttelse av den bakenforliggende ideen til et produkt. Det betyr at det ikke nødvendigvis er selve produktet som beskyttes, men at det er tankene bak produktet og det som gjør det mulig å kommersialisere på ideen som er beskyttet, sier fungerende avdelingsdirektør Olav Alfred Aasen i Patentstyrets patentavdeling. Kan være det viktigste I noen tilfeller er kanskje en hel bedrift basert på en enkelt idé, og da blir det viktig å beskytte seg, og kanskje spesielt hvis man er nyetablert. Disse tingene er muligens enda viktigere for en nystartet bedrift enn for de etablerte. Det kan være at etablerte konkurrerende virksomheter har en gjensidig forståelse for hverandres produkter, og da kan man bli mindre utsatt. Er man derimot ny i markedet og har et godt produkt som enkelt kan kopieres, vil et patent virke avskrekkende. Alternativet er jo at ideen ligger der åpen og at det kommer en konkurrent som kopierer og selger produktet. Da vil de spare utviklingskostnader og få lavere totalkostnader, og dette kan i verste fall velte den bedriften som har tatt alle utviklingskostnadene. Så det er veldig dumt å se bort fra disse tingene som beskytter immaterielle verdier gjennom patenter, design og varemerker, forklarer Aasen. Grundig research Den som bærer på en god idé bør starte med å undersøke grundig hva som finnes av patenter på tilsvarende eller nærliggende områder. For mulighetene er alltid til stede at andre har søkt patenter på det samme. Patentstyret kan gi Olav Alfred Aasen fungerende avdelingsdirektør, Patentstyrets patentavdeling noe rådgivning i prosessen, men ønsker man en grundig forundersøkelse eller patenterbarhetsvurdering, koster det penger. Det stilles store krav til selve søknaden, så et godt råd er å få hjelp fra et patentbyrå. De færreste kan så mye om å skrive patentsøknader selv. Ved å søke profesjonell hjelp vil man fort kunne unngå de mest åpenbare fallgruvene, og heller få utarbeidet patentsøknaden på en god måte. Her er det nemlig helt avgjørende å få alle formuleringer helt korrekte med en gang, slik at de også vil holde i en domstol, sier Aasen. De gode hjelperne Norge har et godt virkemiddelapparat for næringslivet, så det er nok en god idé å søke bistand andre steder i tillegg. Her blir institusjoner som Innovasjon Norge sentrale, og de kan i tillegg hjelpe til med forretningsstrategiene rundt ideene. Er det forskning involvert, kan også Forskningsrådet være en instans, og glem heller ikke kommunen din. Hvis den har en næringsavdeling, kan det godt hende at de også kan bidra med hjelp og støtte. TOM BACKE

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS VIKTIG MED PATENT Det er helt vesentlig for oss å beskytte produktene våre ved hjelp av patenter slik at det ikke kommer inn konkurrenter som kopierer produktet og går rett ut i markedet uten å måtte ta alle utviklingskostnadene, forklarer patentdirektør Insa Flechsler i Photocure. ILUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK Tar kontroll over produktene med patenter Det lar seg sikkert gjøre å utforme og kjøre hele patentprosessen i egen regi, men det er en svært ressurs- og kompetansekrevende prosess. Noen setter derfor bort hele eller deler av jobben til byråer. EKSEMPEL Inger Ferner Heglund forskningsdirektør Photocure Insa Flechsler patentdirektør Photocure Photocure er et børsnotert norsk selskap som fremstiller legemidler som aktiveres med lys, eller såkalt fotodynamisk behandling. Siden de ble grunnlagt i 1993 har strategien vært å bygge opp bedriften fra et forskningsbasert selskap til å bli et nisjeorientert farmasøytisk selskap. Målet har vært å kommersialisere og videreutvikle fotodynamiske legemidler somdet norske radiumhospitalet har forsket på. Med så mye forskning og utvikling er bedriften godt kjent med de omfattende prosessene man må igjennom i utviklingsfasen fra idè til ferdig produkt, og hva dette krever av prosessene rundt patent- og varemerkebeskyttelse. Omfattende prosesser - Utviklingsprosessen av medisinske produkter er svært tidkrevende. Det er ikke uvanlig at vi holder på med utviklingen, og ikke minst testing av produktene, i kanskje fem til seks år før produktet er klart for produksjon, markedsføring og salg, sier Inger Ferner Heglund som er selskapets forskningsdirektør. Når utviklingsprosessen er så lang betyr det også at det legges ned betydelige ressurser i forskning og utvikling, og da blir det ekstra viktig å beskytte ideen så den ikke kopieres av andre. - Det er helt vesentlig for oss å beskytte produktene våre ved hjelp av patenter slik at det ikke kommer inn konkurrenter som kopierer produktet og går rett ut i markedet uten å måtte ta alle utviklingskostnadene, forklarer selskapets egen patentdirektør, Insa Flechsler i Photocure. Patentering av legemidler er på mange måter en av kjernestrategiene i Photocure, og når de har nok data på plass søkes det om patent. - I mange tilfeller utvikler vi kombinasjonsprodukter som består av både medisinsk utstyr og legemidler. Da er det viktig at vi patentbeskytter begge deler, så hos oss er det mer regelen enn unntaket at produktene dekkes av flere patenter, sier Flechsler. Bruker patentbyrå En patentsøknad er en svært omfattende affære, så Photocure får ekstern hjelp av to patentbyråer som kan bidra med å skrive selve søknaden, men også i hele saksbehandlingsprosessen. - Det er tidkrevende å søke om patenter, for det er ikke bare snakk om å søke i Norge. Som regel må det sendes søknader til flere land, og praksisen i de ulike landene er litt forskjellig, så da er det greit å få konsulenthjelp til disse prosessene, avslutter Flechsler. TOM BACKE 5 TIPS HVIS DU SKAL SØKE PATENT Sett deg inn i regelverket 1 Sett deg inn i hva som kreves for å få et patent og hvilket regelverk som gjelder. Ta gjerne kontakt med Patentstyret og last ned veileder fra Patentstyrets hjemmesider. Gjør grundige undersøkelser 2 Sjekk ut hva som finnes av patenter på tilsvarende ideer. Da unngår du å starte en lang søkeprosess på noe som noen andre har patent på, men du kan også hente mye inspirasjon i en slik prosess. Ikke publiser ideen før du søker Det er et globalt krav om at 3 ideene man søker om patent for ikke må ha vært publisert tidligere. Hvis publisering har skjedd før søknaden er sendt, vil søknaden ikke oppfylle kravene til patentering. Få hjelp til søknaden En patentsøknad er en 4 komplisert affære som blant annet stiller svært store krav til korrekte formuleringer. Derfor er det lurt å bruke et patentbyrå eller en patentfullmektig. Andre kanaler Sjekk om du kan få hjelp via 5 Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller hos kommunen hvis de har egen næringsavdeling.! For mer info se: Onsagers AS Munkedamsveien Oslo Tel:

6 6 MARS 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Do it right or do it twice Spørsmål: Hvordan har ny teknologi forandret ortopedi faget? Svar: Det har blitt langt enklere å utføre operasjoner med større presisjon enn tidligere. Takket være ny teknologi har ortopedifaget, som omhandler sykdommer og skader i muskler og skjelett, opplevd store endringer i hvordan kirurgiske inngrep gjennomføres. All form for kirurgi betyr også skade, men det er i det godes hensikt. Med de apparatene vi har i dag, kan vi for eksempel se innsiden av ledd med kameraer og navigere oss dit vi vil. Da får man mindre snitt og postoperativt mindre smerter. Fordi man skjærer mindre, blir også de kirurgisk påførte skadene mindre, forklarer seksjonsoverlege Einar Sturla Hem på Ortopedisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold. Han har vært med på den rivende teknologiske utviklingen som har skjedd. På sykehusene på 1980-tallet var det fortsatt vanlig å behandle meniskskader i knærne med åpen Einar Sturla Hem seksjonsoverlege, Ortopedisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold kirurgi hvor man åpnet opp og fjernet hele menisken. Nå har utviklingen blitt slik at utelukkende den skadede delen av menisken fjernes, og i noen tilfeller kan meniskskaden repareres ved at den sys eller stiftes. Fremre korsbånd ble også operert med åpen kirurgi tidligere. I dag skjer disse operasjonene med såkalt kikkhullskirurgi. Da bruker vi et kulepenntykt rør med optikk og går inn og ser hva vi gjør på en skjerm. I tillegg har vi hjelpesnitt hvor vi kan gå inn med arbeidsinstrumenter, og det er helt klart at skadene man påfører blir mindre på denne måten, sier Hem. Det er enormt hva denne teknologien har gitt oss av forståelse og kunnskap om den enkelte skade. Avansert røntgenteknologi Men også CT-maskinene har endret måten man opererer på i dag. CT-maskinene er avanserte røntgenapparater som lager en rekke røntgenbilder slik at man med en datamaskin for eksempel kan lage 3D-rekonstruksjoner. Vi får en mye bedre visualisering ved å benytte CT, så det er enormt hva denne teknologien har gitt oss av forståelse og kunnskap om den enkelte skade. I dag finnes det faktisk mobile CT-apparater til bruk inne i operasjonsavdelingen. I en ankel eller et kne kan vi derfor se skrueplassering, om de har truffet for eksempel benfragment riktig eller om de er for lange eller for korte. Tidligere arbeidet vi mer i blinde. Selvfølgelig gjorde vi disse operasjonene etter beste skjønn, men det er klart at vi har et mye bedre beslutningsgrunnlag for å gjøre det korrekt i dag, forklarer Hem. Riktig første gangen Operasjonstidene har nok ikke gått så mye ned, men rekonvalesenstiden etter operasjon har i mange tilfeller gått ned og presisjonen har blitt langt større med den nye teknologien. Hvis du får et brudd, er det viktig at det settes sammen slik at aksene blir korrekte. Hvis ikke vil du feilbelaste andre ledd, og dette kan bety behov for videre behandling eller i verste fall ny operasjon. Derfor er det så viktig at operasjonene blir gjort riktig den første gangen. Det er det mye å spare på, og det hjelper den nye teknologien til med, sier Einar Sturla Hem. TOM BACKE Raskere ryggbehandling med ny teknologi Tidligere regnet man med et sykehusopphold på alt fra fem til syv dager etter en ryggoperasjon. Takket være ny teknologi kan sykehusoppholdene i dag reduseres til det halve. Lars Hübschle overlege, ryggseksjonen på Ortopedisk avdeling, Drammen sykehus Før lagde vi større snitt, vi måtte skjære mer og flytte mer på muskulatur, og da lagde vi større skader for å komme til selve ryggsøylen, forteller overlege Lars Hübschle ved ryggseksjonen på Ortopedisk avdeling ved Drammen sykehus. Nye metoder I løpet av de 5 10 siste årene har operasjonsmetodene forandret seg radikalt. Mens man tidligere kanskje måtte lage snitt som var 10 cm lange for å komme til, klarer man seg i dag med langt mindre snitt, noe som reduserer skadene. I dag oppnår vi samme resultat med langt mindre skader enn tidligere, og det er hovedsakelig tre ting som har gjort dette mulig. Vi bruker nemlig mikroskop, gjennomlysning med røntgen i sanntid hvor vi kan se hva vi gjør på en skjerm, og i tillegg har implantatene og instrumentene blitt langt bedre enn tidligere. Eksempelvis bruker vi nå pinner og hule skruer i ryggen. Pinnene synes nemlig på røntgen, og da blir nøyaktigheten langt bedre enn tidligere, forklarer Hübschle. Fordelene med de nye behandlingsmetodene innen ryggkirurgi er mange. Mindre snitt fører til mindre blødning og færre infeksjoner, og ikke minst kommer pasientene hurtigere ut av sykehusene og raskere på beina. Når vi gjorde avstivninger tidligere, sa vi gjerne at pasientene måtte være 5 7 dager på sykehuset. Nå snakker vi faktisk ikke om mer enn 2 3 dager, avslutter Hübschle. TOM BACKE FAKTA OM MODERNE HJELPEMIDLER Kikkhullsteknologi er en metode å operere på der man i stedet for å åpne pasienten, går inn på operasjonsstedet med kamera og tenger via mindre åpninger. Kameraet overfører bilder til skjermer på operasjonssalen og gir kirurgen nødvendig informasjon i sanntid. Moderne implantater, kramper og skruer har også utviklet seg. Noen av dagens kramper har tråder som man kan feste til ulike vevsstrukturer. I enkelte tilfeller benytter man stifter og hule skruer. Ved hjelp av røntgen setter man stiften eksakt der den skal være og trer den hule skruen over. På den måten blir presisjonen mye bedre. CT er en forkortelse for computertomografi. En CT-maskin er et røntgenapparat som lager snittbilder av kroppen. Kroppen blir på en måte delt opp i skiver som deretter avfotograferes skive for skive. CT brukes ofte som avklaring av funn gjort på vanlig røntgen og MR, og er best når det gjelder fremstilling av ben og knokler. FOTO: SHUTTERSTOCK Oslo Medtech - en katalysator for norsk medtech og ehelse næring Oslo Medtech fasiliterer samarbeid mellom helsevesen, akademia og næringslivet, gjennom 150 medlemmer og et bredt internasjonalt nettverk. Er du interessert i hvordan medlemsorganisasjonen Oslo Medtech kan bidra til vekst og internasjonalisering av din virksomhet? Kontakt oss på

7 besøklegen.no Enkelt og effektivt både for deg som lege og pasient Sjekk om legen din har elektronisk timebestilling på Besøklegen.no er en brukervennlig nettløsning for elektronisk timebestilling, fornyelse av resepter, timepåminnelse og utføring av ekonsultasjon i dialog med din lege. Timebestillingen går direkte mot legens timebok og du får umiddelbar bekreftelse på legens tilgjengelighet. Er du lege og ønsker demonstrasjon eller tilbud? Kontakt

8 8 MARS 2013 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Fremmer utviklingen av velferdsteknologi 2TIPS BRUK NY TEKNOLOGI Spennende GPS-prosjekt i Trondheim Allerede i 2009 startet Trondheim kommune arbeidet med å finne ut hva som finnes på området velferdsteknologi. SPØRSMÅL OG SVAR Kjersti Grønning prosjektleder, Senter for Velferdsteknologi Prosjektet du er leder for heter Senter for Velferdsteknologi, også forkortet SeVel, men hva er det? Senter for Velferdsteknologi er et prosjekt som ligger under Trondheim Helseklynge. Det er et samarbeidsprosjekt mellom åtte sentrale aktører innen helse og velferd i regionen. Intensjonen med SeVel er at det skal være navet i et nettverk mellom aktører innen praksisfeltet, næringsliv, forskning og utdanning når det gjelder å utvikle helhetlige gode velferdsteknologiske løsninger for den individuelle bruker. Hvordan jobber dere? Vi skal få de ulike aktørene til å samarbeide om ulike prosjekter hvor velferdsteknologi kan benyttes for å skape gode omsorgs- og velferdstjenester. Det er viktig å understreke at SeVel i seg selv ikke driver noen konkrete prosjekter, men er en slags inkubator som setter i gang prosesser, skaper møteplasser og forsøker å ha oversikt over ulike aktører og fagmiljøer som jobber med velferdsteknologi, enten det er innen forskningsmiljøene, næringslivet eller i kommunene. På den måten kan vi være en møteplass hvor miljøene kan treffes, utveksle ideer og samarbeide om prosjekter. BRUKER MODERNE TEKNIKK. Helseoppfølging via ipad eller PC av en eldre bruker med kronisk sykdom gjør at pasienten føler seg trygg og kan oppnå rask kontakt med helsepersonell ved behov. ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK Det høres ut som om tverrfaglighet er viktig? Ja, det er viktig å få inn flere perspektiver, og velferdsteknologi er et område som nettopp krever en tverrfaglig tilnærming. Det er også viktig at man ikke har et ensidig teknologisk fokus, men også tar hensyn til brukerperspektivet både fra helsefagprofesjonene og fra bruker-/pårørendeperspektivet. Et av satsingsområdene er å etablere levende laboratorier. Det kan FAKTA OM SEVEL Senter for Velferdsteknologi (SeVel) er et prosjekt i regi av Trondheim Helseklynge som skal være et kompetansesenter for utvikling av prosjekter innenfor velferdsteknologi.. SeVel tilbyr nettverk og kompetanse, og skal være et slags nav som bringer sammen ulik teknisk, helsefaglig og pasientmessig erfaring og kompetanse slik at prosjektene skal fungere best mulig når de kommer i drift. være en sykehjemsavdeling eller omsorgsboliger hvor fremtidige og nåværende brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester kan prøve ut ulike velferdsteknologiske løsninger, som f.eks. ulike trygghetsalarmer, hjelpemidler som kompenserer for tap av funksjoner, kroppssensorer eller IKTprodukter som kan stimulere til fysisk og kognitiv trening. Da er det viktig at personer fra de ulike fagområdene samarbeider Finansiering ligger ikke innenfor hva SeVel bidrar med, men de har ressurser i form av prosjektleder som kan yte bistand til å sette i gang prosjekter samt oversikt over mulige finansieringskilder man kan søke. SeVel er hovedsakelig et regionalt prosjekt, men deltar også i nasjonale og internasjonale FOTO: SHUTTERSTOCK i tillegg til å trekke inn brukerne, siden de kanskje er de viktigste aktørene. Bidrar SeVel med økonomi til prosjektene? Nei. Høgskolen i Sør-Trøndelag har påtatt seg ansvaret som vertsmiljø for SeVel og lønner en prosjektlederstilling, men SeVel har en viktig rolle når det gjelder å ha oversikt over hvor man kan søke midler om finansiering av prosjekter. Har du noen eksempler på aktuelle prosjekter? Et eksempel kan være helseoppfølging via ipad eller PC av en eldre bruker med kronisk sykdom mens han er hjemme, slik at vedkommende føler seg trygg og kan oppnå rask kontakt med helsepersonell ved behov. Og nedslagsfeltet deres da? Vi har hovedfokus på prosjekter og aktører i Midt-Norge, men vi er også med i nasjonale og internasjonale nettverk som jobber med velferdsteknologi. Hva er spesielt viktig å tenke på i slike prosjekter? Den teknologiske utviklingen går veldig fort. En av utfordringene er standardløsninger eller gode digitale systemer som snakker sammen. Da er det viktig at vi ikke går for fort frem, men samarbeider for å komme frem til gode helhetlige velferdsteknologiske løsninger som gagner brukeren. TOM BACKE Kommunen ble etter hvert med i SINTEF-prosjektet Trygge Spor sammen med Bærum og Drammen. Trygge spor er et GPS-prosjekt rettet mot demente. Det har til hensikt å spore opp de som trenger det, forklarer Klara Borgen, som er rådgiver og prosjektleder i rådmannens fagstab i Trondheim kommune. Kommunen har konkludert med at de skal ligge i front i utviklingen av velferdsteknologi, både innen forskning, erfaring og ikke minst for å bidra til å skape gode systemer. For oss ble det naturlig å bygge videre på trygghetsalarmmottaket, hvor vi opprettet en helsevaktordning som er samlokalisert for å ta seg av alle akuttbehov innenfor helse- og velferds tjenestene i kommunen samt trygghetsalarmer, fallalarmer og GPS-sporing. Nå er det naturlig for oss å tenke videreutvikling av velferdsteknologi opp mot dette alarmmottaket, sier Borgen. Frihet og trygghet GPS-prosjektet har mange fordeler. For den demente betyr det større mulighet til å legge ut på tur, og for de pårørende ligger det en trygghet i at man alltid klarer å spore dem opp hvis de ikke skulle finne veien hjem. Bruk av GPS i forskningsprosjekt er en godkjent ordning, men når prosjektperioden er over må det et nytt regelverk på plass før man kan lage kontinuerlige ordninger av denne typen.

9 NST gjør det enklere å ta vare på egen helse Gjennom satsing på pasientrettede IKT-tjenester og velferdsteknologi gjør Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) det lettere for hver enkelt å ta vare på egen helse. NST jobber for å fremme kunnskap og bruk av slik teknologi blant personer med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser. - Alle prognoser viser at flere og flere av oss kommer til å få kroniske sykdommer de neste årene. Velferdsteknologi kan være med på å forebygge forekomsten av denne typen sykdommer i befolkningen, overvåke og behandle de som har blitt syke, hjelpe dem til å mestre sykdommen sin bedre og gi helsepersonell en større mulighet til å følge dem opp, forklarer Siri Bjørvig, seksjonsleder for Personlige helsesystemer ved NST. NST har ledet den norske satsingen på telemedisin gjennom tjue år, og har et svært godt tverrfaglig utgangspunkt for å drive forskningsbasert rådgivning på kompliserte områder som velferdsteknologi og pasientrettede IKTløsninger. - Vi er med på å implementere løsninger og tjenester i helsevesenet, kommuner og bedrifter slik at de går fra å være på prosjektnivå til å bli rutinetjenester, gjerne på nasjonalt nivå, sier Bjørvig. - Tjenestene som utvikles skal ikke ende opp som en hi-tech greie som ingen forstår noe av. Derfor tar vi med både pasient og helsepersonell i hele utviklingsprosessen. På den måten sikrer vi at organisering og arbeidsmetodene rundt den nye teknologien også fungerer, forklarer Bjørvig. I 2013 fokuserer NST spesielt på å utvikle tjenester og løsninger for kronikergruppene KOLS og diabetes. - Vi ser på forebygging, e-rehabilitering og hjemmetjenester. Allerede har vi gjort prosjekter som viser at det å være sammen i tid, men ikke i rom har stor effekt, derfor ser vi på løsninger der pasienten kan delta i virtuelle team via mobile plattformer, forteller en entusiastisk Bjørvig. Seksjonen hennes har ansvar for og leder en stor portefølje av EU-prosjekter, slik at en del av det som utvikles ved NST raskt blir spredt videre til andre regioner i Europa. Siri Bjørvig Foto: Jan Fredrik Frantzen

10 10 MARS 2013 DEBATT DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Hva slags teknologi må vi ta i bruk for å ivareta velferd? Hva må prioriteres for å sikre en bærekraftig utvikling av velferdsteknologi? Vi samlet åtte ledende aktører på Stortinget til debatt om dette viktige temaet. Velferdsteknologi et nytt norsk eventyr? Hvordan utvikle og bruke norsk velferdsteknologi? Lars Dahl, Dignio AS Vi må få en nasjonal visjon på plass som setter brukerne og deres behov i fokus, og åpner opp for å se på juridiske hindringer som setter grenser for virksomheten. Samfunnet har lover og regler som er laget for en helt annen tidsalder. I tillegg må kommunene være lokomotiver og tørre å ta velferdsteknologien i bruk. Leverandørene av velferdsteknologi må kunne jobbe i nettverk og dra nytte av hverandre. Jeg opplever nå at det er veldig ulik holdning til dette temaet i kommuner, så her må alle gå sammen slik at vi får til et felles løft. Vi må aldri glemme at velferd er viktigere enn selve teknologien derfor er det viktig å lytte til brukerne. Jens Ellingsen, Siemens Norge AS Det er et stort behov for å se på velferdsteknologi i et sykehusperspektiv og å fokusere på infrastrukturen i helsesystemet vårt. Gode løsninger er avhengig av gode prosesser, og en god, fornuftig finansiering av nasjonale prosjekter er en viktig del av helheten. Bredde i tenkningen må også til det er ikke nok å bare kjøre pilotprosjekter uten å følge opp med praksis og vi må tenke hele kjeden med brukeren i fokus. For å få til dette må vi snakke sammen på flere plan; legene må blant annet kunne dele informasjon enklere. Integrasjon og samhandling er alfa og omega i utvikling av velferdsteknologi. Kathrine Myhre, Oslo Medtech I Oslo Medtech er vi totalt 150 aktører som er opptatt av å tenke hele verdi -kjeden. Vi er i ferd med å bygge en ny norsk næring, og da må det være interaksjon mellom aktørene som lager produkter og tjenester. Det brukes årlig 7 milliarder kroner på forskning, og de bedriftene som utvikler teknologien har behov for å få tilført kapital. Vi vet blant annet at det er mye mer kapital tilgjengelig til dette i Sverige. Når pilotprosjekter nå kjøres i gang, må de koordineres. Det er behov for en velferdsteknologi, men markedet må på plass og kommunene må bli mer kompetente innkjøpere av teknologien. John Creed, CompuGroup Medical Velferdsteknologi må også forebygge, og det må etableres flere tettere fora mellom det offentlige og de som utvikler teknologien. Det er en stor utfordring å koble ny teknologi til eksisterende helsedata. For å få dette til, må vi ha en mer rigid struktur. Det er viktig å tenke helhetlig med hensyn til innovasjon og økonomi. Vi er i en ny tidsalder angående brukerbehov, så derfor er det viktig at politikerne også ser dette i et utdanningsperspektiv og investerer mer i moderne helseteknologi. Peter Thorner, Hospital Organiser AS Markedet fungerer ikke godt nok slik det er i dag. Det gjør at små, innovative firmaer må gå gjennom de store med sine produkter. Det er et stort gap mellom tidlig finansiering og vekstfase, og flere gode ideer blir borte på veien. Vi har fantastiske miljøer i Norge, så nå gjelder det bare å spille kortene riktig fremover. Det har vært for mye fokus på vertikale løsninger det er et skrikende behov for åpne standarder. Pasientjournalene er ikke minst viktige: For å kunne forske, er det helt nødvendig med tilgang til ulike helsedata. En koordinert samhandling kan skape et paradigmeskifte i norsk helsevesen. Morten Stordalen, Fremskrittspartiet Langsiktige rammevilkår er viktig og vi må få en bedre koordinering av pilotprosjekter. Norge er et land med mye kompetanse på dette, og når vi nå ser at det er en ny tid med hensyn til behov for teknologi, er det viktig at vi får frem gode historier og bygger vår praksis på dem. Norge er et kompetanseland på velferdsteknologi, men likevel bruker vi for lite ressurser på dette feltet. Det er også viktig å huske at mange mennesker vil klare seg mest mulig selv, og vi må legge til rette for dette. Bent Høie, Høyre Vi må først og fremst få til en markedsplass for denne næringen. Vi må aldri glemme at velferd er viktigere enn selve teknologien derfor er det viktig å lytte til brukerne Lars Dahl, Dignio AS Vi er i ferd med å bygge en ny norsk næring, og da må det være interaksjon mellom aktørene som lager produkter og tjenester. Kathrine Myhre, Oslo Medtech Om fem år kommer 70 prosent av tilskuddet som går til kommunene til å gå til helse og omsorg. Da må Kommune- Norge tenke nytt. Thomas Breen, Arbeiderpartiet Vi har flere spennende bedrifter, men mangler en møteplass der de ulike aktørene kan møtes og legge til rette for ytterligere utvikling. Problemet for kommunene er møtet med det private og ny teknologi. Offentlig virksomhet velger altfor ofte for dyre innkjøpsordninger, og derfor må vi alltid ha i bakhodet at det teknologiske er underordnet det enkelte menneske. Det haster å få utviklet en felles ID-løsning for helse som kan brukes på andre områder. Thomas Breen, Arbeiderpartiet Markedet er nå i ferd med å komme på plass, og Innovasjonsmeldingen som kommer i april vil ta opp omsorg og innovasjon. Myndighetene må stille klare krav og sørge for styring av utviklingen når det gjelder velferdsteknologi. Det får vi til ved at fagansvarlige og politikere snakker oftere sammen. Dette er samhandling for pasientens beste og kan skape et miljø for å tenke nytt. Kommunene har ingen mulighet til å spille noen stor rolle i den teknologiske utviklingen. Uansett må helse i fremtiden ligge nærmere brukeren det må vi ha i bakhodet når vi ser at dette markedet er det raskest voksende i Norge. Om fem år kommer 70 prosent av tilskuddet som går til kommunene til å gå til helse og omsorg. Da må Kommune-Norge tenke nytt. Hvordan kan velferdsteknologi gjøre hverdagen enklere? Lars Dahl vil ha fokus på brukeren. Fokus på brukeres behov får vi ved å teste ut hvordan kronikere har det. Vi må teste ut trygghetsaspektet når de bor hjemme samt ha fokus på medisinering hos de eldre. Mange brukere er skeptiske til ny teknologi, men det er utrolig å se hvor fort de tilegner seg den. Jens Ellingsen er opptatt av samhandling. Vi må få til gode løsninger for samhandling, så ikke minst legene kan dele info. Da må vi ha et apparat som kan ta imot ny velferdsteknologi. Her må det offentlige kjenne sin besøkelsestid.

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS SAMARBEIDER OM VELFERDSTEKNOLOGI Det er mye penger å spare ved bruk av riktig teknologi, men vanskelig å få det til uten et godt samarbeid. Det var de åtte aktørene overens om ved debatten på Stortinget. FOTO: MARTELITA JOHANNESSEN

12 12 MARS 2013 DEBATT DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Kathrine Myhre fokuserer på brukernes ansvar. Velferdsteknologien må bidra til å lære brukerne til å ta ansvar for og forebygge egen helse. For å få til dette, må de få relevant informasjon om sin egen helse. Det vil kunne gi brukerne en kompetanse som vil redusere medisinbruk og øke egen innsats. En metodikk som kalles skulle ønske at jeg hadde er utviklet ved Sunnaas Sykehus. Den handler om å finne ut hva som er brukerbehovet samt å avmystifisere hvor krevende bruken av en ny teknologier. John Creed er opptatt av hjelp til selvhjelp. Det skal ikke mye til for å gjøre hverdagen bedre. Det kan for eksempel være at din iphone ringer hver gang du skal ta tablettene. E-konsultasjon er et annet eksempel. Vi må prøve å automatisere der vi kan. Jeg savner et nasjonalt initiativ for bedre primærtjenester. Sist, men ikke minst, er det viktig at journaler blir laget for pasienten, ikke for legen. Morten Stordalen mener pasientfrihet er viktig. Vi må gi pasienten rett til å delta i sin egen sykdom, og ikke minst forstå journalen sin. Retten til å delta i sin egen sykdom og friheten til selv å kunne bestemme er viktig. Det vil også frigjøre tid for helsepersonell. Det finnes suksessfulle løsninger, og vi må sørge for å nyttiggjøre oss av dem. Bent Høie fremhever betydningen av sosial kommunikasjon. Den tryggheten som sosial kommunikasjon skaper, kan gjøres ved hjelp av ny teknologi. Kognitiv svikt kan fort gi ensomhet, så utvikling av sosiale nettverk er viktig. Vi må ta i bruk teknologi som gjør sosial kommunikasjon enklere, for eksempel Skype. Thomas Breen vil selvstendiggjøre brukerne. Det er viktig at vi ikke bare har pasienter som målgruppe for teknologien vi utvikler. Vi snakker også om en sekundær forebygging for kronikere. Skape trygghet for den enkelte brukeren, redusere feilmedisinering,bedre brukerinformasjonen og minske passiviseringen. Sist, men ikke minst, handler det om å selvstendiggjøre brukere så de kan opprettholde livsstandarden. Hva med Norges rolle i en internasjonal sammenheng? Lars Dahl, Dignio AS Helseutgiftene er enorme på verdensbasis. Fordelen i Norge er at det er en tillit mellom aktørene og at vi har mennesket i fokus. Dette er absolutt en DELTAGERE I DEBATTEN næring der vi kan være en viktig aktør, men vi må være tidlig ute. Jens Ellingsen, Siemens Norge AS Vi er ikke så spesielle som vi tror; mye utenlandsk kunnskap kan brukes i Norge. Vi har også selv mye kompetanse vi kan dele internasjonalt. På noen områder er vi til og med ledende i verden. Kathrine Myhre, Oslo Medtech Vi må nå forstå at Helse + Næring = Sant, og eksportere norske løsninger. Et samarbeid med Kina er på gang, og jeg utfordrer politikerne til å legge forholdene godt til rette for en vekst- og bærekraftig næring. John Creed, CompuGroup Medical Utfordringen er å vedlikeholde de ulike helsesystemene på tvers av landegrensene på grunn av ulike krav i ulike land. Systemene i de ulike land må standardiseres, og sånn sett håper jeg på harmonisering gjennom EU. Peter Thorner, Hospital Organiser AS Det er fullt mulig å skape en næring som kan erstatte flere av helsetjenestene, men det er viktig at myndighetene legger til rette for næringen siden kan vi levere internasjonalt. Vi må uansett få til mye med de mulighetene som allerede finnes. Morten Stordalen, Fremskrittspartiet Staten må tørre å investere i velferdsteknologi, akkurat som den har investert i olje- og gassindustri i mange år. Og så må vi få brukere og personell til å ta i bruk ny teknologi. Jeg er sikker på at investeringene i denne næringen kommer til å øke. Bent Høie, Høyre Vi må tørre å si at Næring + Helse = Sant. Japan og andre store land som Kina satser stort på velferdsteknologi og ser teknologien i sammenheng med behovet for bemanning. Vi har ressursene det gjelder bare å være tidlig ute. Thomas Breen, Arbeiderpartiet Jeg ønsker å skape innovasjon for hvordan omsorg skal drives, og ønsker meg en norsk modell der vi ikke ser for mye til hva som gjøres i andre land, men gjør hva vi kan for å lykkes med noe ingen andre har prøvd. Teknologi og personell må jobbe sammen for gode løsninger og først og fremst tenke utvikling i Norge. Så får utlandet heller være en bonus. BERNT ROALD NIELSEN Kathrine Myhre CEO Oslo Medtech 5 John Creed CEO, CompuGroup Medical Norway Jens Elligsen 2 Division Lead Health Services, Siemens Healthcare Peter Thormer 3 Project Manager, Hospital Organiser AS 6 Morten Stordalen (Fp) Medlem: Helse- og omsorgskomiteen Thomas Breen (Ap) 7 Andre nestleder: Helse- og omsorgskomiteen. 4 Lars Christian Dahle Daglig leder Dignio 8 Bent Høie (H) Leder: Helse- og omsorgskomiteen. FOTO: MARTELITA JOHANNESSEN

13 I komplekse landskap er god oversikt vesentlig Samhandling kan være en utfordring i et komplekst klinisk IT-landskap. Soarian er et helse IT-system, som støtter hele behandlingsforløpet. Rask befolkningsvekst, eldrebølge og stadig høyere krav utfordrer ressursene i helsevesenet. Papirløst, mobilt, samhandlende og bedre koordinerte tjenester er ambisiøse, men nødvendige mål. Hvordan skal organisasjonens informasjonsbehov balanseres med pasientens behov? Siemens utviklet det kliniske IT-systemet Soarian for å møte nettopp dette. Siste generasjons helse IT-system er designet for å støtte hele behandlingsprosessen, ikke bare for å dokumentere. Fordelene med Soarian er at systemet er bygget på erfaringer utenfor landets grenser. Vi kan kombinere spisskompetanse om den norske helsehverdagen, med kunnskap om hvordan land som Tyskland, Østerike og USA i dag bruker avanserte og velfungerende systemer på sine sykehus. Soarian er bygget på moderne IT-arkitektur og kan bidra til at hele behandlingskjeden kommuniserer effektivt. Helsevesenet kan dermed ha fokus på det de gjør best behandle pasienter.

14 14 MARS 2013 INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KOLSPROSJEKTET Føler seg tryggere hjemme nå Reidun Everlyn Rogne er en av brukerne som deltar i kolsprosjektet til bydel St. Hanshaugen. Hver dag foretar hun enkle målinger via utstyr som har blitt plassert i hennes hjem. Everlyn Rogne foretar selv hver dag målinger av blant annet vekt og lungekapasitet. Dersom definerte grenseverdier fra disse målingene overskrides vil hun bli ringt opp fra det tverrfaglige akutteamet i bydelen. Ny teknologi gir bedre hverdag for kolspasienter Spørsmål: Hvordan kan det sikres at fl ere får bo lengre i sitt eget hjem? Svar: Velferdsteknologi kan gi brukere en trygghet ved at de selv kan utføre nødvendige målinger hver dag, og slik kan helsepersonell holde øye med viktige helseparametre. TEKNOLOGI Som mange andre steder i Norge opplever bydel St. Hanshaugen i Oslo et økende antall personer som trenger hjelp fra hjemmesykepleien. Bydelen har derfor innledet samarbeid om å prøve ut velferdsteknologi. Velferdsteknologi skal bidra til at eldre mennesker kan bo lenger hjemme. Bydelen har som mange andre et behov for å gi gode tjenester innenfor stadig trangere rammer, sier prosjektleder Tore Martin Skarpholt. Høsten 2012 startet et prosjekt for å ta i bruk velferdsteknologi for en avgrenset pasientgruppe med diagnosen kols. Prosjektet skal bidra til at brukere blir tryggere i eget hjem og utsette behovet for langvarig pleie og omsorgstjenester. Måler selv Pasientene får utlevert et spirometer, pulsoxiometer, vekt og termometer i sine hjem. Disse overfører trådløst måleverdier til et VELFERDSTEKNOLOGI I PRAKSIS Brukerne kan selv foreta måling av puls, vekt, oksygenmetning og måling av lungekapasitet ved hjelp av spirometri. FOTO: TORE MARTIN SKARPHOLT system som sammenligner verdiene med tidligere målinger og utløser alarm hos hjemmesykepleien i bydelen dersom pasienten viser alvorlige tegn til forverring. - Løsningen gir pasienten full kontroll over sine egne målinger og muligheter til å sende dem videre til fastlegen. Brukerne kan selv foreta måling av puls, vekt, oksygenmetning og måling av lungekapasitet ved hjelp av spirometri. Det er her mulighet for stor grad av individuelle tilpasninger etter behov og medisinske diagnoser og funksjoner. Gir økt trygghet Skarpholt opplyser at en viktig faktor ved teknologien er at den skal sørge for at det er pleierne, og ikke de pårørende, som først skal oppdage forverring. Systemet skal også gi brukerne økt trygghet hjemme. - Vi tok utgangspunkt i callsenter løsninger og bygde lokale løsninger for teamet. Som første Løsningen gir pasienten full kontroll over sine egne målinger og muligheter til å sende dem videre til fastlegen. Tore Martin Skarpholt prosjektleder lidelse tok vi tak i kols. Dette er en gruppe som ofte blir forsømt. Det er mye frykt forbundet med kols, sier Skarpholt. Det tverrfaglige akutteamet i bydelen består av tre sykepleiere, en fysioterapeut og en ergoterapeut. - Vi så på rollene til bydelen og prosessen rundt disse, og så om det var mulig å gjøre deres arbeid smartere med teknologiske løsninger. Prosjektet har benyttet servicedesignere for å få best mulige løsninger for brukerne. -Prosjektet tilhører bydelen og vi setter inn teknologi i deres rutiner. Etter hvert vil det prøves ut med andre diagnoser også. Videre opplæring Fysioterapeut Mats Herfindal Haakonsen er en del av det tverrfaglige akutteamet i bydel St. Hanshaugen. Han har vært med i planleggingsfasen av kolsprosjektet. - Dette gjelder blant annet hva slags målinger man skulle ta og utseendet på utstyret. Vi så for oss hva som kunne være problematisk for brukerne. Som en del av teamet som overvåker målingene synes Herfindal Haakonsen det har gått bra så langt. - Det var litt problematisk i starten, men så foretok vi videre opplæring i hjemmene. Nå ser vi at utstyret blir brukt som vi hadde tenkt. Godt samarbeid Et tverrfaglig akutteam tar kontakt med brukerne dersom målingene er over eller under visse verdier. -Vi ber da brukerne ta en måling til for å se om den siste målingen var riktig. Ofte viser det seg da at alt er i orden allikevel. Hvis målingene fortsatt indikerer en endring i helsetilstanden, iverksettes tiltak i henhold til avtale eller i henhold til avtalte prosedyrer mellom pasient, sykehus og lege. Han mener samarbeidet mellom de forskjellige partene har vært svært godt. -Vi har kunnet samarbeide om alt, for eksempel grensesnittet. Det har vært lett å komme med tilbakemelding og få ting endret slik vi ønsker det. RAGNAR LERFALDET Mindre stress Everlyn Rogne er over åtti og hun har etter hvert blitt mindre stødig til beins. - Derfor er det godt å slippe og stadig måtte til legen for å foreta målingene. Det er alltid litt stress med å dra til legen. En gang falt jeg på fortauet og måtte hentes i ambulanse. Hun liker også å foreta målinger hver dag. - Jeg føler meg tryggere med dette. Da vet jeg at det er noen profesjonelle som overvåker meg hele tiden og tar kontakt dersom det skulle være noe galt. Spennende prosjekt Bydel St. Hanshaugen opplyser at velferdsteknologien som benyttes i den enkeltes hjem skal være hensiktsmessig medisinsk og ta hensyn til hva brukeren selv ønsker og trenger. At brukerne opplever økt egenmestring og trygghet, slik som Everlyn Rogne gjør, er viktig. Etter blant annet å ha jobbet 40 år i Finansdepartementet, og så Norges Bank, pensjonerte Everlyn Rogne seg i Kolsprosjektet synes hun nå det er spennende å være med på. - Det er ikke så mye annet spennende som skjer i hverdagen når man har kommet opp i åttiårene, smiler hun. RAGNAR LERFALDET

15

16 16 MARS 2013 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET TIP/STEP 3TIPS 0 MED IKT BLIR BRUK XXXXXX IKT FOR Å SAMARBEIDE XXXXXXXX HVERDAGEN MER EFFEKTIV Spørsmål: Hvordan kan tannlegens hverdag bli enklere og mer effektiv? Svar: Via et journalsystem som tar hånd om alle de administrative oppgavene. Egentlig er jo journalsystemene våre en digital forlengelse av de gamle manuelle systemene hvor man skrev på journalkort med uleselig håndskrift, sier partner Eirik Aasland Salvesen i TSMG Madlagården, et stort tannlegekontor på Madla utenfor Stavanger. For bare 15 år siden var det mange som jobbet med vanlige røntgensystemer og ikke hadde noen digital teknologi på dette i det hele tatt. Noe av det viktigste med disse systemene er måten de klarer å håndtere røntgenbilder på. Det har vært en voldsom forbedring på fremkalling, lagring og diagnostisering på dem, så det er kanskje en av de største fordelene. Timebok og sms til pasient De nye journalsystemene tar over flere og flere oppgaver ute på tannlegekontorene. Systemene håndterer timebestillinger, og sender også en automatisk sms til pasienten for å minne om timen. Økonomifunksjoner er også en veldig viktig del av systemet, så mange regnskapsmessige oppgaver er integrert, f.eks. honorarer, bankoppgjør, faktura, purring og kassadagbok. Kommunikasjon I neste versjon av systemet kommer det enda flere tjenester. Allerede nå kommuniserer systemet via Norsk Helsenett til Helfo, slik at pasientoppgjør og refusjoner fra det offentlige går mer eller mindre automatisk. I den nye løsningen kommer også e-resept, som gjør at det ikke lenger blir nødvendig å skrive ut resepten på papir, men man får de medikamentene man skal ha på apoteket mot å legitimere seg. Sikkerhet viktig Systemene er så altomfattende for driften at det neste punktet det blir viktig å tenke på i forhold til en risikovurdering er rett og slett ITsikkerheten. Og da tenker jeg ikke bare på taushetsplikt, men også den rent driftstekniske. Går systemene ned, må de raskt opp igjen, sier Salvesen. Eirik Aasland Salvesen partner, tannlegekontor TSMG Madlagården utenfor Stavanger I TSMG har de valgt å bruke lokale terminalservere som de drifter selv, men det blir mer og mer vanlig å drifte disse systemene via webløsninger. De viktigste gevinstene For det første skal man være klar over at et slikt system som vi har er et stort økonomisk løft for veldig mange tannlegekontorer. Men når det er sagt, så får man en enklere hverdag i håndteringen av time-bøker, pasientbehandlingsregistrering, betalingssystemene, timeinnkalling og en rekke av de andre tingene jeg har nevnt, så det sørger jo for at hverdagen til tannlegen blir mye enklere, sier Salvesen. Men merker pasienten fordeler med disse systemene? Nei, selve behandlingen vil nok fortsatt avhenge av at du har en god tannlege, men det hjelper på kvalitetssikringen. Det er nemlig langt enklere å føre en god journal som gjør at vi nå for eksempel kan følge historikken på en enkelt tann. Da blir det oversiktlig og gir en bedre kvalitetssikring, noe som til syvende og sist kommer pasienten til gode, forklarer Salvesen. TOM BACKE NetPower = Partner av Norsk Helsenett Vi leverer IT tjenester til over 70 klinikker innen Norsk Helsesektor. Drift av IT-løsning Datasenter Ta kontakt for å høre hva vi kan gjøre for din klinikk! Tlf: Epost: Etablert i Sandnes i 1995

17 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS BRUKER MINDRE TID PÅ ADMINISTRASJON De nye journalsystemene tar over flere og flere oppgaver ute på tannlegekontorene. Systemene håndterer timebestillinger, og sender også en automatisk sms til pasienten for å minne om timen. FOTO: SHUTTERSTOCK Enklere hverdag med felles journalsystem Trust IKT er navnet på et banebrytende IKT-prosjekt som kom i stand i Sør- Gudbrandsdalen på bakgrunn av intensjonene i Samhandlingsreformen. Prosjektet skulle gjøre behandlingen mer effektiv over kommunegrensene. EKSEMPEL Bakgrunnen var at Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu fant ut at de skulle samarbeide om de nye tilbudene som Samhandlingsreformen krever i forhold til behandling som skal få pasientene raskere ut fra sykehus. Slik behandling krever mer sykepleierkompetanse og legedekning, noe som blir svært ressurskrevende hvis hver kommune skal bygge opp disse tjenestene på egen hånd. Derfor slo de seg sammen og lagde en enhet hvor Lillehammer kommune var vertskommune gjennom Lillehammer Helsehus, forteller avdelingssykepleier Elin Amrud ved Lillehammer Helsehus. Mange journalsystemer En utfordring for samarbeidet var ulike datasystemer. Hvis vi skulle inn på journalen til den ene pasienten som var fra Lillehammer, logget vi oss inn der, og skulle vi til neste pasient som kanskje var fra Øyer, så var det bare å Elin Amrud avdelingssykepleier, Lillehammer Helsehus logge seg ut fra Lillehammer og inn i Øyer. Og slik holdt vi på, sier Amrud. Alle kommunene brukte allerede systemet Gerica, så de hadde en viss felles plattform. Men de støtte på problemer i lovverket. Noe av problemet var at opplysninger ble journalført i to systemer, slik at en pasient fra Gausdal kanskje ikke fikk oppdatert journalen sin når han var på Helsehuset. Men problemet med å slå sammen var ikke av teknisk karakter, men selve lovverket. Rent juridisk er det ikke tillatt å journalføre og få tilgang til journalopplysninger fra andre kommuner enn den man selv er ansatt i. Tilsvarende var det heller ikke tillatt med et felles journalsystem. For at vi skulle understøtte de nye tjenestene på tvers av kommunene, brukte vi mye tid på jussen i dette, forklarer Erling Høyem, som var administrativ prosjektleder for selve IT-prosjektet. Fra forprosjekt til utrulling Forprosjektet startet i 2010, og da databasene ble slått sammen den 20. november 2012, var det bare 11 dager etter at det juridiske endelig falt på plass. Foreløpig kommuniserer ikke de kommunale systemene med spesialisthelsetjenestens journaler, så vi er fortsatt et stykke unna visjonen om at hver pasient skal ha én felles journal. Hverdagen har derimot blitt enklere for de ansatte som skal yte felles helsetjenester til befolkningen i de fire kommunene på til sammen innbyggere. TOM BACKE 6 TIPS FOR ETABLERING AV FELLES JOURNALSYSTEMER Prosjektmodell Etabler det som et prosjekt 1 hvor både mål, tids- og ressursrammer er definert. God forankring Pass på at målet for prosjektet er godt forankret i 2 kommuneledelsen. Ressurser Sett av ressurser både i 3 form av penger, men ikke minst i form av personer med kompetanse til å jobbe med slike prosesser. Det bidrar til at man har de realistiske rammene man trenger for å lykkes. Tenk som én enhet Finn et felles forvaltningsfora som har drifts-, for- 4 valtnings- og fagansvar for hele den tekniske løsningen, og involver alle de deltakende kommunene. Nødvendig kompetanse Sett sammen prosjektet 5 med en blanding av fagpersoner. Helsefagpersonell, administrativt personell og IKTkompetanse må med i prosjektorganisasjonen. Fokus på gevinster Bruk energi på det som 6 fører til en bedre hverdag for ansatte og pasienter. IKT skal understøtte arbeidsprosessene. Se på hva gevinstene kan være og få med leverandørene på laget. FOTO: SHUTTERSTOCK SAMHANDLINGS-JOURNAL Dialecta.no PASIENTENS NAVN: Kommune ADRESSE: Hele Norge DIAGNOSE: Kraftig Samhandlingsplage. SYMPTOMER: IKT-smerter etter å ha blitt rammet av Samhandlingsreformen. Dårlig datasirkulasjon med fare for propper i systemet. Delvis lammelse på begge sider. Svakt innsyn og store koordineringsvansker. BEHANDLING: Kontakt IKOMM på telefon eller e-post: snarest for gratis konsultasjon og effektiv behandling IKOMM leverer rådgiving og IT-tjenester som understøtter samhandling innen helsetjenestene, og oppfyller kravene til sikkerhet, tilgjengelighet og mobilitet. Som eksempel kan en sykepleier logge inn med et smartkort og få umiddelbar tilgang til pasientjournalen, uavhengig av tid og sted.

18 18 MARS 2013 NYHETER I slutten av januar holdt helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre den såkalte Sykehustalen, hvor han presenterte ti nye grep for bedre sykehus. Lengre åpningstider på sykehusene var nok det som skapte mest debatt i media, men hva med forhold som å styrke lederrollen og å satse på etterutdanning og kompetanseheving? Jo, dette var prioritert ned på sisteplass. Vi spurte noen utvalgte helsearbeidere hva de synes om regjeringens satsing på utdannelse og kompetanse. Mest overrasket var Micaela Thierley, som er sykehjemsoverlege i Fjell kommune: I beste fall er det en forglemmelse, og i verste fall er det med vilje at dette kommer nederst på listen. Dette viser at han egentlig ikke har skjønt hva helsevesenet er avhengig av. Kompetanseheving Innenfor helsevesenet skjer utviklingen så fort at man er nødt til å ha kontinuerlig kompetanseheving for å kunne yte de tjenestene vi skal levere til pasientene, sier Gunn Berit Berge Kristensen. Hun er leder for Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring, som driver med kvalitetssikring av alle medisinske biokjemiske laboratorieanalyser som gjøres ved norske sykehus. Innenfor laboratoriemedisin DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET En bedre helsesektor skapes med kompetanse Spørsmål: Hva slags medisin trenger en helsesektor som må bli bedre? Svar: Blant annet mer satsing på etter- og videreutdanning. Micaela Thierley sykehjemsoverlege, Fjell kommune GOD KOMPETANSE. -Det å ha kombinasjonen av faglig godt innsyn og god kompetanse i ledelseskunnskap på områder som økonomi og personal er noe vi trenger mer av, sier Micaela Thierley. skjer det en veldig utvikling der mer og mer går mot en personlig oppfølging og hvor hver pasient har en personlig profil som er med på å sikre at det blir gitt riktig behandling, og da kreves det mye kompetanse, sier hun. Tove Zakariassen, som har lang EKSPERTENES TIPS TIL HELSEMINISTEREN Skap en standard Lag klare standarder for hvordan de ulike pasientgruppene 1 skal føres gjennom hele verdikjeden fra fastlege, via operasjonssal til opptrening og rekonvalesens. Helsevesenet vil spare penger på standardisering og kvaliteten vil bli bedre. Se på finansieringen I mange tilfeller er det sånn at 2 private klinikker ofte bare tar enklere inngrep og operasjoner, mens de offentlige sykehusene blir sittende igjen med kompliserte og svært dyre behandlinger. En annen finansieringsmodell kan endre på dette. Tove Zakariassen tar etterutdanning ved Universitetet i Bergen Skap felles mål Det gjelder å forene de ulike 3 fagkulturene, profesjonene og institusjonene for få dem til å jobbe sammen mot felles mål. To typer kompetanse Det bør satses på kompetanse 4 på to områder: medisinsk kompetanse og lederkompetanse. Snakk samme språk Vi må få slutt på at pasientene 5 blir lovet noe fra politikken som helsevesenet ikke har mulighet til å tilby. 4TIPS SATS PÅ ETTER- TER- UTDANNING erfaring som blant annet avdelingssjef for legetjenester ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, tar for tiden etterutdanning ved Universitetet i Bergen. Hun uttaler seg som student. Hun mener at vi trenger ansatte med kompetanse som ligger utenom det rent helsefaglige for å få hjulet til gå rundt: Mange steder trenger vi kompetanse på andre områder enn de rent helsefaglige, bl.a. prosess- og kvalitetsforbedring, IKT-kunnskap og ledelseskompetanse. Altså en annen type kunnskap enn akkurat det som har med helse å gjøre, men som er helt vesentlig for å få produksjonsbedriften til å gå, forklarer hun. Ledernes rolle Jeg tror det er en fordel med ledere som har en viss helsefaglig kompetanse. Derfor kunne et tiltak være å tilby et utdanningsløp som kan gi helsearbeidere opplæring i ledelse, sier Berge Kristensen. Studenten Tove Zakariassen ser også nytten av lederutviklingsprogrammer: Ja, lederutviklingsprogrammer er viktig og bra. Det er ikke lett å skulle lede en helseorganisasjon uten noe helsefaglig bakgrunn. Men det er jo ikke sikkert at de som sitter langt unna pasienten på samme måten trenger så mye helsefaglig kompetanse. Da blir kanskje slikt som kvalitet, økonomi og ledelse områder som blir enda viktigere enn det rent helsefaglige. Micaela Thierley bekrefter den gjengse oppfatningen og sier til slutt: Jeg tror at det å ha kombinasjonen av faglig godt innsyn og god kompetanse i ledelseskunnskap på områder som økonomi og personal er noe vi trenger mer av. Det er nemlig en sjeldenhet i helsevesenet. TOM BACKE UTDANNING Etterutdanning i helsesektoren Riktig kompetanse er avgjørende for alle profesjoner, så også i helsesektoren. Men det er ikke bare den direkte kompetansen knyttet til de konkrete fagfeltene som er viktig. For at en lege eller sykepleier kan det rent faglige, er jo egentlig en selvfølge. Det er stort behov for annen kompetanse for å få hele sektoren til å fungere. Universitetsutdanning Eksempler på kompetanse som er med på å få hele maskineriet til å fungere er helseøkonomi, helseledelse og kvalitetsforbedring, og her finnes det masterutdanning. En del av mastestudiet er viet helseøkonomi, der studentene får innsikt i hvordan helsetiltak og nye behandlingsformer kan vurderes ut fra et samfunnsøkonomisk ståsted. Likeledes er finansiering av helsesektoren og økonomisk evaluering av helsetjenester emner som studiet tar opp. To andre fag er helseledelse og kvalitetsforbedring. Helseledelsesstudiet tar opp problemstillinger som organisering, endringsledelse og organisasjonskultur, men også emner som teambygging og konfliktløsning. Studiet Kvalitetsforbedring i helsetjenesten tar opp hvilke forutsetninger som må være til stede for å innføre og vedlikeholde kvalitetsarbeidet samt aktuelle metoder, og ikke minst hvilke krav som skal stilles til de som skal lede kvalitetsarbeidet. TOM BACKE Ny oppstart 2013 LEDELSE I HELSESEKTOREN Masterprogram i Helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi DELTIDSSTUDIUM Forskningsbasert kunnskap og refl eksjon om helselederes utfordringer: Organisasjons- og personal ledelse, kvalitets forbedring og pasientsikkerhet, samt økonomistyring og samhandlingsreformen. Målgruppe: Ansatte i helsesektoren med utdanning på minimum bachelornivå samt to års relevant praksis. Mer informasjon finner du på: via.uib.no De tre emnene, helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi som hver gir 20 studiepoeng, er fritt stående og kan gjennomføres enkeltvis. Emnene inngår i en mastergrad der masteroppgaven på 30 studiepoeng kommer i tillegg (til sammen 90 studiepoeng ). IMP kommunikasjon Sviggum

19 Ny kundesenter løsning Foranledningen for prosjektet var et ønske om effektivisering av Altinn brukerservice (ABS). Brønnøysundregistrene ønsket et system som kunne: Gjøre det enkelt å rute alle mulige henvendelser til rett person med rett kompetanse På bakgrunn av dette ønsket ble det besluttet at de skulle gå til anskaffelse av en ny kontaktsenterløsning, og etter en anbudsrunde ble Intelecom Norge valgt med sin løsning fra Trio Enterprise. - - Samtaler i året Altinn brukerservice veileder i bruk av Altinn. De betjener sine brukere både på telefon og på e-post. Opplysningstelefonen tilbyr og veileder i uthenting av offentlig informasjon som ligger registrert i de ulike registrene, som f.eks firmaattester, årsregnskap og heftelser. Narviktelefonene veileder i oppstart av ny bedrift og informasjon rundt formelle krav for etablerte bedrifter Alle de tre tjenestene betjenes av Trio Agent. Raskere svar Brønnøysundregistrene mottar daglig nærmere 2000 samtaler. Med dagens løsning fra Trio er samtalene samlet i ett og samme kontaktsenter. Dette gjør at de sparer både tid og ressurser, og denne gevinsten slår positivt ut både for ansatte og for kunder. Brukerne får velge om de ønsker å ta kontakt på telefon eller e-post. Når man havner i en kø, blir det opplyst hvilken køposisjon du har. Hvis køtiden er over en viss grense, tilbys callback. Man beholder plassen i køen, og havner i køen til den saksbehandleren som har rett kompetanse og som er først ledig. Brønnøysundregistrene går foran som en moderne organisasjon ved å ta i bruk denne løsningen fra Trio. Bruk av chat og e-post øker, og det er flott å se at vi kan øke tilgjengeligheten til et av Norges største og mest sentrale registre, forteller Geir Wolden hos Intelecom Norge. Løsningen i dag Målbare forbedringer Ambisjonene ved å implementere Trio var å bedre responstiden. Med så mange inngående henvendelser i løpet av en dag, så var det åpenbart at besparelse på hver henvendelse ville gi store utslag. Opplysnings avdelingen satte seg mål om å korte ned ventetid til akseptable nivåer: ABS Besvarte Gj. ventetid Det er verdt å merke seg at målingene er gjort relativt tidlig etter implementering, så vi forventer at resultatene bedrer seg ytterligere. Tiden fremover Bruken av kommunikasjonskanaler endrer seg i takt med teknologien. Vi ser allerede nå at flere og flere brukere ønsker å ta i bruk internett for å gjøre sine henvendelser. Dette er selvsagt noe Brønnøysundregistrene tar høyde for, og planen for fremtiden er å implementere løsninger for chat og webcallback. Løsningen er solgt og installert av Intelecom Norge.

20 Systemløsninger innenfor rengjøring, desinfeksjon og sterilisering Miele Professional leverer komplette løsninger til helsesektoren. Vårt produktsortiment består av laboratorievaskemaskiner, desinfeksjonsautomater, container og sengevaskemaskiner, autoklaver, rengjøringsmidler samt elektroniske sporbarhetssystemer for prosessdokumentasjon. Vi tilbyr kundene våre rådgivning, prosjektgjennomføring samt rask og kyndig service og support med en vel oppbygd og organisert serviceorganisasjon. Miele AS Nesbruveien 71, 1394 NESBRU Postboks 194, 1378 NESBRU Telefon Telefaks E-post:

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

VIS Velferdsteknologi i Sentrum Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

VIS Velferdsteknologi i Sentrum Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Gardermoen 6.november 2013 Fakta om Fredrikstad kommune Ca 76.000 innbyggere, en

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen

Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen Sundvoldenseminaret, 15. nov, 2013 Innovasjonspolitisk seniorrådgiver, Daniel

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser, Tore Andre Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Agenda 1.Bakgrunn for programmet 2.Om Programmet

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri?

Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri? Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri? Hvordan standardisering, samspill og innovasjon i en klynge kan bidra til å bygge en bærekraftig og innovativ leverandørindustri som leverer gode

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Anskaffelse av trygghetspakker

Anskaffelse av trygghetspakker Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,

Detaljer

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Møteplasser skaper

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Hva betyr et ny+ sykehus for Stavangerregionen? Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen

Hva betyr et ny+ sykehus for Stavangerregionen? Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen Hva betyr et ny+ sykehus for Stavangerregionen? Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen Hva betyr nytt sykehus for Stavangerregion? Eller like gjerne hva betyr universitetssykehuset for regionen: Selve utbyggingsprosjektet

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Innovasjonsarbeid i praksis

Innovasjonsarbeid i praksis Innovasjonsarbeid i praksis erfaringer fra et lett fremoverlent sykehjem ved Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder Lørenskog sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Akershus Seminar i GRO-nettverket 8.

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram KS Forskning, innovasjon og digitalisering Agenda Kort om Nasjonalt

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Velferdsteknologi og omsorg

Velferdsteknologi og omsorg Velferdsteknologi og omsorg -Høyere livskvalitet -Færre bekymringer Tor Sætrang 08.09.10 Tor Sætrang Vært en del av norsk IKT-bransje siden 1986 Seriegründer - første gründerskap 1997 Gründer/Daglig leder

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Åpen Linje Rett hjem! Flemming Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS

Åpen Linje Rett hjem! Flemming Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Åpen Linje Rett hjem! Flemming Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Hospital IT Hospital IT er leverandør av utstyr, programvare og tjenester til helsesektoren Bedriften er spesialisert

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer