Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april Anita S.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S."

Harald Torgersen
8 år siden
Visninger:

1 Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen

2 Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig helsesjekk KOLS Mobile trygghetsalarmer Kilde: Norsk Helseinformatikk NHI.no, publisert Skrevet av journalist Merethe Kvam,. Godkjent av medisinsk redaksjon.

Helseinformatikk NHI.no, publisert 11.12.

3 Elektronisk medisinhåndtering Varsler med justerbar lyd og lys når medisinen skal tas. Tidspunktene programmeres på forhånd Skaper trygghet ved å sikre at riktige medisiner tas til riktig tid. Medisindispenderen løftes fra bordet og snus opp ned, pillene faller da ut av åpningen i front og i hånden Elektronisk medisindispenser

4 Resultater fra bruk av automatisk medisindispenser Nærmere 60 personer har testet ut medisindispenseren. Pr i dag er over 30 dosetter i ordinær bruk. ( lang «testperiode», flere har flyttet til institusjon eller er døde) 22 brukere har svart på spørreskjema På spørsmål om behov for dispenseren svarer: 16 av 22 at de glemmer å ta medisin, tre på grunn av fysiske årsaker mens de tre resterende svarer praktiske årsaker På spørsmål om bruk av dispensere har gjort de mer aktive svarer kun 2 av 22 at de har økt sitt aktivitetsnivå På spørsmål om dispenseren har gjort de mer trygge i hverdagen svarer hele 16 av 22 at de føler seg tryggere etter oppstart av dispenseren Under generelle kommentarer kommer frem: * Har ikke husket å ta medisin til rett tid så fint at den sier ifra. * Kjekt å kunne ta med hvis en skal bort. * Fint å slippe å vente på at hjemmesykepleien skal komme.

grunn av fysiske årsaker mens de tre resterende svarer praktiske årsaker På spørsmål om bruk av dispensere har gjort de mer aktive svarer kun 2 av 22 at de har økt sitt aktivitetsnivå På spørsmål om

5 Brukerhistorier om medisindispensere Samantha er en livsglad dame med en uhelbredelig kreftdiagnose Er avhengig av å ta livsviktige medisiner daglig bl.a. kortison og cellegift Sykepleier Veronica har vært en av ildsjelene i oppstart av velferdsteknologi og forsto fort at dette var noe som Samantha kunne ha nytte av. Tidligere var hun innom Samantha tre ganger daglig. Nå kjører hun innom henne en gang i uken for å fylle opp og stille inn dispenseren Glemte stadig å ta medisin til riktig noe, noe som forverret sykdomsutviklingen Nå er medisindispenseren stilt inn på riktig dag og tidspunkt og varsler når hun skal ta medisin Dette har gitt Samantha og familien større frihet og bedre regulering av sykdommen

Tidligere var hun innom Samantha tre ganger daglig.

6 Daglig helsesjekk for personer med KOLS Medisinsk måleutstyr som kan følge opp helsen hjemmefra med enkle måleinstrumenter som sender dataene direkte til helsepersonell som kan passe på hvis brukeren ønsker det. Vekt. Brukes forebyggende for å følge med på vektoppgang, vektnedgang i forhold til mangler Temperatur. Brukes forebyggende for å følge med på infeksjonstegn Pulsoksimeter. Dette apparatet brukes til å måle graden av metning av hemoglobin med oksygen (SpO2). Skjermen måler også puls. Spirometer. Spirometeret registrerer mengden luft og hastigheten av luft som pustes inn og ut over en bestemt periode. Spørsmål om dagens form, nattens søvn, hoste, slim

Brukes forebyggende for å følge med på infeksjonstegn Pulsoksimeter. Dette apparatet brukes til å måle graden av metning av hemoglobin med oksygen (SpO2).

7 Resultater fra daglig helsesjekk Totalt 5 personer har testet KOLS nettbrettet i en periode på 10 måneder ( + 2 personer i en kortere periode) Alle fem beskriver økt trygghet med daglig helsesjekk Alle beskriver bedre kontroll ved å følge med på nettbrett 1 beskriver mindre sykehusinnleggelser enn normalt 1 beskriver økt aktivitet i testperioden 1 beskriver sin helse som bedre etter oppstart av egen helsesjekk

beskriver bedre kontroll ved å følge med på nettbrett 1 beskriver mindre sykehusinnleggelser enn

8 Bruker historie 1 om daglig helsesjekk Mona var tidligere en aktiv person og Sarpsborg 08 supporter og ivrig ildsjel i damegruppa. Sykdommen har satt noen begrensninger, men med daglig helsesjekk har hun nå mer kontroll over sykdommen og aktiviteten tilpasses etter dagsformen Hun deler daglig testresultater med sin svigerinne og venninne Mona har hatt med nettbrettet til fastlegen, legevakt og lungeavdelingen ved sykehuset Mona Nilsen demonstrerer hvordan hun måler lungefunksjonen ved spirometri og at verdien overføres trådløst til nettbrettet. Foto: Veslemøy Ramsfjell,eSenior

Hun deler daglig testresultater med sin svigerinne og venninne Mona har hatt med nettbrettet til fastlegen, legevakt og lungeavdelingen ved

9 Bruker historie 2 om daglig helsesjekk Daglig helsesjekk hos Erik Jørgensen h Erik har vært syk siden 1996, men fikk først KOLS diagnosen i 2010 Liker å klare seg selv, holder seg oppdatert om sykdommen, forskning og behandling via internett og har også handlet hjelpemidler på nett Har vært med på å teste ut utstyr og gitt viktig og konstruktiv tilbakemelding til prosjektet og leverandører

sykdommen, forskning og behandling via internett og har også handlet hjelpemidler på nett Har

10 Mobil trygghetsalarm med GPS Det første eldre etterlyste: En alarm som virker utenfor huset! Verdien de beskrev var muligheten for et mer aktivt liv og å kunne tilkalle hjelp ute Fleksibilitet for brukere og ansatte Alarmen som ble testet hadde geofencing som kunne bestemmes ved koordinater Flere av testpersonene hadde vanlig trygghetsalarm fra før, men var ofte utenfor hjemmet, kjørte bil osv.

for brukere og ansatte Alarmen som ble testet hadde geofencing som kunne bestemmes ved koordinater

11 Resultater fra mobil trygghetsalam 25 personer har testet ut trygghetsalarmen over en periode på 6 måneder. 19 personer har svart på brukerundersøkelsen 4 av 19 beskriver at de har gått lengre turer alene enn før alarmen 11 av 19 beskriver økt trygghet med alarmen 14 av 19 beskriver kort batteritid som et usikkerhetsmoment 10 av 19 ønsker at hjemmetjenesten skal besvare alarmen, mens de resterende 9 ønsker at familien skal besvare alarmen

alarmen 11 av 19 beskriver økt trygghet med alarmen 14 av 19 beskriver kort batteritid som et

12 Brukerhistorie om mobil trygghetsalarm Per Otto Skjøren og ordfører Sindre Martinsen Per Otto har jobbet med teknologi i en årrekke og opptatt av frivillig arbeid Ønsket å teste ut trådløs alarm etter at hans kone falt og pådro seg et brudd når hun var alene Har vært alarmsentral for alarmer utløst av sin kone og en bekjent som også har testet ut den trådløse trygghetsalarmen Gitt viktig og konstruktiv tilbakemelding til prosjektet og leverandør av alarmen

pådro seg et brudd når hun var alene Har vært alarmsentral for alarmer utløst av sin kone og en bekjent som også

13 Foreløpig konklusjon - trygghet Utprøving av velferdsteknologi har i høy grad ført til økt trygghet Alle som har testet nettbrettet føler økt trygghet med nettbrettet og over 60 % av de som har testet trygghetsalarm svarer det samme. Over 70 prosent av de som nå bruker elektronisk medisindispensere beskriver økt trygghet

nettbrettet og over 60 % av de som har testet trygghetsalarm svarer det samme.

14 Foreløpig konklusjon - aktivitet Utprøving av teknologi kan ikke vise til stor endring i aktivitetsnivå hos testbrukerne. Kan skyldes at testpersonene av egenhelsesjekk hadde grad fire KOLS og ble svært tungpusten kun ved minste aktivitet Motsatt fall hos de som testet ut trygghetsalarmer. Her var gruppen svært aktiv fra før og de fleste hadde ingen kommunale tjenester Når det gjelder medisindispensere er det kun to som beskriver økt aktivitet

Kan skyldes at testpersonene av egenhelsesjekk hadde grad fire KOLS og ble svært tungpusten kun ved minste

15 Foreløpig konklusjon - mestring Både de som brukte Daglig helsesjekk og den elektroniske medisindispenseren rapporterte økt mestring i forhold til sin sykdom og daglige helseutfordringer Når det gjaldt utprøving av trygghetsalarmen var det ikke noen tydelig sammenheng mellom alarmen og økt mestring noe som kan skyldes at denne gruppen testpersoner var de med minst helseutfordringer

helseutfordringer Når det gjaldt utprøving av trygghetsalarmen var det ikke noen tydelig

16 Foreløpig konklusjon håndtering av alarmer De fleste ønsker at alarmer fra velferdsteknologien skal gå til hjemmesykepleien Noen ønsker at familiemedlemmer kan besvare alarmene Kun en har svart at alarmen bør gå til et akuttmottak/ LV Sarpsborg kommune har derfor foreløpig fokus på at alarmer skal gå rett i pasientjournal melding på PDA og vurdering med en gang (medisinske målinger)

svart at alarmen bør gå til et akuttmottak/ LV Sarpsborg kommune har derfor foreløpig fokus på

17 Hva har vi lært og hvor er vi nå Har lært: God planlegging, bruk tid Forankring ikke bare i ledelsen, men også (og kanskje viktigst ) hos de ansatte i hjemmetjenesten Start i det små og utvid implementering etter hvert Her er vi nå: Medisindispensere er implementert og i daglig drift Utprøving av Blodtrykksmålinger og Blodsukkermålinger Teste flere typer trygghetsalarmer

utvid implementering etter hvert Her er vi nå: Medisindispensere er implementert og i daglig

18 Positiv omtale skader ikke:

19 ..en enklere og tryggere hverdag i eget hjem

Like dokumenter

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere