Referat fra andre møtet ( 02/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Referat fra andre møtet ( 02/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag"

Aslak Holter
6 år siden
Visninger:

1 Til stede: Konsultasjonsgruppen: Audun Hauge, NGI; Berit Sørset, Norsk Industri; Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet; Jens Laugesen, Veritas; Jens Skei, NIVA; Marius Dalen, Bellona; Per Erik Schulze, Naturvernforbundet; Tore Lundestad, Norsk Havneforening; : Marit Kjeldby, Kari Kjønigsen, Ingrid Aarre, Harald Solberg, Hilde Keilen, Erik Høygaard, Silje Røysland Øyvind Schreiner.. Forfall: Referent: Øyvind Schreiner, telefon: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: Internett: Møtedato: Møtested: Antall sider: 7 (inkl. denne) Referatdato: Kopi til: Referat fra andre møtet ( 02/08) i s konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag Velkommen og informasjonsrunde ( ) Innledningsvis gjennomgikk hvordan etaten følger opp et par av anbefalingene fra forrige møte (01/08). s sedimentveiledere Flere i konsultasjonsgruppen hadde påpekt viktigheten av at s sedimentveiledere var levende dokumenter som blir hyppig oppdatert. opplyste at etaten har utarbeidet fire sedimentveiledere: -Veileder for håndtering av forurensede sedimenter -Veileder for risikovurdering av forurenset sediment -Veileder for klassifisering av miljøkvaliteten i fjorder og kystvann -Tildekkingsveiledern. Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurenset sediment. Veilederne er en faglig bærebjelke i myndighetenes

2 Side 2 av 7 sedimentarbeid og blir aktivt brukt hele tiden både av, Fylkesmannen og av konsulenter og forskningsmiljøer i konkrete sedimentsaker. Slik aktiv bruk sikrer hyppige oppdateringer. Veilederne er lagt ut på s Løpende hjemmeside.no under Forurenset sjøbunn. For hver veileder er det utarbeidet en kort orientering. Tilgang til sedimentdata På forrige møte ble oppmuntret til å iverksette arbeid for å samle og lette tilgangen til ulike sedimentdata som nå ligger spredt hos konsulenter, institutter, entreprenører og myndigheter. opplyste på dagens møte at etaten sammen med Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen holder på å utvikle et felles IT-system for lagring, analyse og distribusjon av basis vanndata VannMiljøSystemet (VMS). Det skal benyttes til nasjonal vannforvaltning. Sedimentdata inngår i datagrunnlaget sammen med annen relevant informasjon om sjøbunnen og marint vann. kan kontaktes med forespørsel om sedimentdata Den langsiktige bruken av Langøya er i ferd med å utarbeide en revidert tillatelse til NOAH Langøya. Tillatelsen vil bli ferdigstilt i nær fremtid. Sedimentnytt siden forrige møte Skipsverft har bedt Fylkesmannen sørge for at alle prioriterte skipsverft gis pålegg innen utgangen 2008 om å klarlegge spredningen av miljøgifter fra sin virksomhet og å foreslå avbøtende tiltak ved uakseptabel miljørisiko. Offentlige trafikkhavner vil i løpet av juni d.å. sende ut pålegg til offentlige trafikkhavner om å redegjøre for omfanget på spredningen av miljøgifter fra havnen som følge av normal havnevirksomhet og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. Havnene vil få frist til med å svare på pålegget. I løpet av 2008 Juni 08 Fylkesmann en Tiltaksplanarbeidet arbeider sammen med Fylkesmannen for at sentrale kommuner og havner i tiltaksplanområdene tar ansvaret for

3 Side 3 av 7 å organisere og lede oppryddingen i havneområdene og i tilgrensende sjøområder og utabeide en langsiktig plan for dette som bygger på tiltaksplanen for området. Grunnen er at det er kommunen og havnen som har best oversikt over pågående og planlagt bygge- og anleggsvirksomhet på land og sjø som kan kobles sammen med tiltak mot forurenset sjøbunn. har invitert kommuner og havner til å søke om økonomisk støtte til tiltak overfor forurenset sjøbunn der ansvaret for forurensningssituasjonen er uklar. Støtten kan omfatte tiltak overfor landbaserte kilder og tiltak i forurenset sjøbunn. Til nå har mottatt søknader fra 11 utav 17 tiltaksplanområder. Oppfølgingspunkt Det var tilslutning til s forslag om at det ved møtenes begynnelse avsettes ca. 30 minutter til redegjørelse fra om hvordan etaten følger opp gruppens råd og anbefalinger samt til orientering om siste nytt i myndighetenes sedimentarbeid. Også medlemmene av gruppen kan her orientere om ting som kan være av interesse for gruppens medlemmer og. /Gruppens medlemmer 2 Kan vi akspetere PAH- forurensning av sjøbunnen? ( ) Ingrid Aarre,, innledet med fokus på PAH i bunnsedimenter utenfor smelteverk. oppfattet at et konsultasjonsgruppen ga bl.a. følgende anbefalinger og råd til : -Biotilgjengeligheten av PAH i bunnsedimenter utenfor smelteverkene vil avhenge av hvor mye sot det er i disse sedimentene. Det vil derfor i de fleste tilfellene være behov for å gjennomføre en trinn 3 risikovurdering for å avgjøre bio - tilgjengeligheten til PAH. -Siden sotmengden i sedimentene utenfor smelteverk varierer mye, er det viktig at s miljøvurderinger av PAHs biotilgjengelighet gjøres på grunnlag at et tilstrekkelig bredt prøvetagingsprogram. -Omfanget/størrelsen på tiltakene overfor PAH -

4 Side 4 av 7 forurensning i bunnsedimenter bør være tilpasset de lokale miljømålene og den fremtidige bruken av området. bør også legge vekt på den betydningen PAH - forurensningen har for områdets økologiske helse og for opprettholdelsen av eventuelle kostholdsråd. - bør gi prioritet til å stanse tilførsel av PAH fra smelteverkene til bunnsedimentene. I enkelte fjorder med smelteverk har stans av utslipp ført til markert lavere PAHkonsentrasjoner i biota. - bør ta initiativet til å lage en state of the art rapport om hvordan PAH i ulike typer bunnsedimenter, f.eks med lite eller mye sot, påvirker det omkringliggende miljøet og human helse. 4 Modeller for stakeholder involvering ( ) Audun Hauge, NGI innledet med synspunkter og eksempler på hvorledes stakeholders kan trekkes inn i store oppryddingsprosjekter og medvirke konstruktivt til gjennomføringen. oppfattet at gruppen mente at bl.a. følgende var viktig for å bidra til en positiv stakeholder -involvering: -Grundig kartlegging før prosjektet starter av hvem som er de sentrale stakeholders. -De viktigste stakeholders gis anledning til å være med å påvirke mulige hovedløsninger og gjennomføringsalternativer før bindende avgjørelser er fattet og før konsekvensutredninger er i gangsatt. -Utrede/konsekvensanalyse flere mulige løsninger. -Klargjøre før oppstart av prosjektet hvorledes ulike gjennomføringsalternativer kan påvikre/ha konsekvenser for ulike stakeholders. -Unngå å komme i en DAD-situasjon (Decission- Announcement Defence).

5 Side 5 av 7 -Være bevisst på at det er stor forskjell på å gi informasjon til stakeholders og å gi mulighet for direkte involvering. Gruppen anbefalte å sjekke med Statens Vegvesen om deres erfaring med gjennomføringen av veiprosjekter og hva som blir gjort for å sikre konstruktiv stakeholders - involvering. 5 Hva må til for å kunne akseptere bruk av et strandkantdeponi ( ) Harald Solberg,, innledet. På vegne av ba han om råd om hva som burde vektlegges som dokumentasjon ved behandling av søknader om slike løsninger etter forurensningsloven. Mange av spørsmålene tok opp har sitt utspring i den senere tids innovative løsninger med stabilisering/solidifisering av sedimentene. Fra gruppen ble det påpekt at det fortsatt er mest vanlig med enkle deponeringsløsninger som ikke innebærer særskilt bearbeidelse av sedimentene utover avvanning og enkle isolasjonstiltak. Stabilisering vurderes først når man er redd for at utlekkingsegenskapene ved isoleringstiltak ikke blir gode nok. mottok en del anbefalinger og informasjon: Ved stabiliseringsløsninger bør det ikke være strengere utlekkingskrav enn for vanlige byggverk der det samme materiale benyttes Mht. varighet av løsninger ble det henvist til at man i Sverige i et praktisk prosjekt med innstøpning av PCB-forurensede sedimenter ved Järnsjöen opererte med en tidshorisont på år før all PCB er lekket ut igjen. Løsningen berettiges ved tidsforsinkelse og den fortynning og reduksjon i påvirkning/effekter som dermed oppnås. Det er vanlig å ikke legge lengre enn 100- årsperspektiv til grunn ved kaikonstruksjon. Det ble også fremhevet at det er relevant å få dokumentert hvilke ekstremklimakrav strandkantdeponiløsninger bør tilfredsstille (fryse-

6 Side 6 av 7 /tinetesting av solidifisert materiale, ta høyde for springflo, havstigning osv) Bruk av flyveaske som sementerstatning i standard sement er stadig mer vanlig i byggebransjen i uten at dette skal være underlagt noen forurensningsmessige reguleringer. En særskilt regulering av dette når det brukes ved stabilisering av sedimenter i byggekonstruksjoner kan derfor virke åpenbart urimelig. Viktig med overvåking, men basert på vurdering av målingene som gjøres bør den kunne avsluttes etter noen år. Vi bør kunne skjele til deponiforskriftens krav til varighet av overvåking. Aktuelle overvåkingsmetoder som ble trukket frem: SPMDer, Integrerte brønner i deponikonstruksjonen, påvekstanalyser på konstruksjonene. Mht. dokumentasjon av tetthet ble det etterlyst at miljømyndighetene burde stille damkonstruksjonskrav. 6 Forberedelser til neste møte. Forslag til drøftingstema Neste møte er kl Det var enighet om at det ikke bør være mer enn 2-3 tema som får en grundig diskusjon. På møtet vil Tore Lundestad, Norsk Havneforening, orientere om hva som i dag menes med begrepet havn og havnevirksomhet og komme med synspunkter på hvordan havner kan medvirke til opprydding i forurensede havneområder sammen med andre (utbyggere, kommunen,, osv) Tore L. Mulige andre drøftingstema som er foreslått *s krav til overvåking av dypvannsdeponiet i Oslo havn *Hva må til for å kunne friskmelde et tiltaksplanområde? * Nye gifter i sedimentene, for eksempel PFOS *Hvordan bør utslipp av miljøgifter fra småbåthavner begrenses? I tillegg til Tore Lundestads innlegg og s forslag til krav til overvåking av dypvannsdeponiet i Oslo havn, vil velge ut et tema til

7 Side 7 av 7

Like dokumenter

Referat fra det tredje møtet (03/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag 09.09.2008

Referat fra det tredje møtet (03/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag 09.09.2008 Til stede: Konsultasjonsgruppen: Audun Hauge, NGI; Berit Sørset, Norsk Industri; Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet; Jens Laugesen, Veritas; Jens Skei, NIVA; Marius Dalen, Bellona; Per Erik Schulze,