Referat fra det første møtet (01/09) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Referat fra det første møtet (01/09) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag"

Erik Rasmussen
6 år siden
Visninger:

1 Til stede: Konsultasjonsgruppen: Berit Sørset, Norsk Industri; Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet; Jens Laugesen, Veritas; Jens Skei, NIVA; Marius Dalen, Bellona; Per Erik Schulze, Naturvernforbundet; Tore Lundestad, Norsk Havneforening; Marit Lorvik, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag : Marit Kjeldby, Silje Røysland, Ingvild Marthinsen, Øyvind Schreiner,. Forfall: Audun Hauge, NGI Referent: Øyvind Schreiner, telefon: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: Internett: Møtedato: Møtested: Antall sider: 6 (inkl. denne) Referatdato: Kopi til: Referat fra det første møtet (01/09) i s konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag Velkommen og informasjonsrunde ( ) Marit Kjeldby, ønsket velkommen og presenterte Marit Lorvik fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som nytt medlem av konsultasjonsgruppen. Hun opplyste også at leder for sedimentseksjonen, Kari Kjønigsen, bytter stilling i den Sjefsingeniør Ingvild Marthinsen vil fungere inntil stillingen er fast besatt. Nytt siden sist møte * gjennomførte en fagsamling den for saksbehandlere fra Fylkesmannen om utfordringer i behandlingen av miljørapportene fra skipsverftene. På samme fagsamling holdt Sparrevik fra NGI et foredrag om betydningen av å involvere interessegrupper tidligst mulig i saksbehandlingen. Foredraget vakte stor interesse. *Kystverket arrangerte møte den i Fredrikstad om

2 Side 2 av 6 mudringen i Borg havn for miljøorganisasjonene og andre interessegrupper. Hensikten var informasjon om prosjektet og utveksling av synspunkter. Det var betydelig motstand mot at de oppmudrede bunnmassene ble dumpet i dypvannsdeponi ved Belgen/Kjøkøya. * opplyste at etaten vil invitere miljøorganisasjonene til et møte for å høre deres syn på deponering av oppmudrede masser i dypvannsdeponi. Dette er en oppfølging av en anbefaling fra konsultasjonsgruppen. bør på møtet snakke om mudringsteknologi, nedføringen av masser i deponiet, selve deponering og overvåkingen av deponiet i ulike faser. * har på samme måte som i fjor invitert sentrale kommuner og offentlige havner i de prioriterte tiltaksområdene til å søke om økonomisk støtte til opprydding i forurenset sjøbunn. har i år også invitert større byer/tettsteder utenfor de prioriterte tiltaksområdene til å søke om støtte. Søknadsfristen er *Jens Laugesen, Veritas, ga en kort orientering fra stor internasjonal sedimentkonferanse i USA/Jacksonville. Norge ligger langt fremme i kunnskap om sedimentopprydding. Det var på konferansen stor interesse rundt problemstillinger knyttet til håndteringen av stakeholder interesser i sedimentsaker. *Jens Skei, NIVA, opplyste at det vil bli avholdt en internasjonal konferanse i Egersund den om deponering av gruveavgang på sjøbunn. 2 Grenlandsfjordene hva skjer? Marianne Olsen fra Fylkesmannen i Telemark orienterte om forsknings og utredningsarbeidet som Fylkesmannen leder med sikte på å fremskaffe et beslutningsunderlag for anbefalinger om mulige tiltak mot dioksinforurensningen i bunnsedimentene. I løpet av 2010/tidlig 2011 vil Fylkesmannen gi sin tilrådning til om hva som bør gjøres. Både Norsk Hydro (via Thinc NIVA), Forskningsrådet

3 Side 3 av 6 (via Opticap-NGI) og bidrar til utredningsarbeidet. En viktig del av arbeidet i 2009 blir å teste ulike utleggingsmetoder, tildekkingsmaterialer og tildekkingens effekter på ulike marine organismer gjennom realistiske feltforsøk i Eidangerfjorden og Ormefjorden. De foilene Marianne O. snakket ut i fra ligger vedlagt referatet. Konsultasjonsgruppen var samstemt i at dette er et unikt og viktig prosjekt som må gjennomføres og avsluttes i henhold til planen. Flere uttrykte ønske om at prosjektet tas opp igjen i konsultasjonsgruppen når resultatene fra felttestene foreligger og prosjektet nærmer seg avslutning. Flere understreket viktigheten av at kunnskapen fra prosjektet må gjøres lett tilgjengelig. Det er i så måte en fordel at NIVA, NGI og er tungt inne i prosjektet og kan bidra via sine systemer til å lette informasjonstilgangen. Det ble også utvekslet synspunkter på ansvaret for gjennomføringen av en eventuell større tildekking av forurensede bunnsedimenter i Grenlandsfjordene. 3 Skipsverftene oppfølging av rapportene om miljøbelastningen fra verftene. Prosess for å beslutte om tiltak. Silje Røysland,, gjennomgikk status og planer for Fylkesmannens videre oppfølging av miljørapportene. Hun opplyste at 109 verft er prioritert for vurdering av mulige miljøtiltak og at disse vil generere 105 rapporter som beskriver miljøtilstand og behovet for tiltak. Det er Fylkesmannen som skal ta stilling til forslagene i disse rapportene. Pr. i dag foreligger 18 rapporter. Den videre fremdriftsplanen er: -varsel til verft om at de må utarbeide tiltaksplan: pålegg til verft om å utarbeide tiltaksplan: varsel om pålegg om tiltak: første halvdel pålegg om å gjennomføre tiltak Foilene Silje R. snakket ut i fra ligger vedlagt referatet

4 Side 4 av 6 ønsket å drøfte med konsultasjonsgruppen om det kunne være behov for å utarbeide en leseveiledning for Fylkesmannen til bruk ved gjennomgangen av miljørapporter. Konsultasjonsgruppen hadde før møtet fått tilsendt et eksempel på en slik rapport. Kommentarene til rapporten viste at flere forhold i rapporten var vanskelig å tolke og ble tillagt ulik betydning. Gjennomgangen styrket argumentene for at lager en enkel leseveiledning. En slik leseveiledning vil også kunne være til hjelp for skipsverftene som har bestilt og finansiert rapportene til å bedre å forstå rapportenes innholdet. Det ble også påpekt at en annen lærdom fra runden med å få verftene til å utarbeide miljørapportene. Det er at bransjer som skipsverft, kan ha problemer med å forstå innholdet i krav fra myndighetene, for eksempel om hvor omfattende en miljøutredning skal være. Mange skipsverft følte seg usikre på hva kravene om miljøtekniske undersøkelser innebar og hadde ønsket seg hjelp til å klarlegge dette før de tok kontakt med konsulenter om gjennomføring av undersøkelsene Overvåking av deponiet ved Malmøykalven Ingvild Marthinsen,, orienterte om den planlagte høringsprosessen for forslaget til overvåkingsprogram. For nærmere detaljer vises til de vedlagte foilene som Ingvild M snakket ut i fra. Noen av gruppens medlemmer fant den planlagte høringsprosessen meget omfattende og noe uvanlig og mente at det kunne være vel så hensiktmessig å gjennomføre en helt vanlig høringsprosess hos institusjoner som har faglig kompetanse på fagområdet. mente at erfaringene fra denne saken gjør at etaten ikke har lyst til å fravike fra den planlagte høringsprosessen. Et viktig element i s høringsopplegg er et høringsmøte for ulike interessegrupper. fikk det råd å lage litt mediablest om høringsrunden før det planlagte høringsmøtet. For øvrig tok til følge et par råd om å utvide miljøovervåkingen på et par punkter.

5 Side 5 av 6 opplyste at et forslag til miljøovervåkingsprogram vil bli forelagt konsultasjonsgruppen på neste møte til uttalelse utredning om PAH i bunnsedimenter Bakgrunnen for saken er at etter råd fra gruppen skal gjennomføre en state of the art utredning om PAH i bunnsediment. Øyvind Schreiner, presenterte forslag til innhold i utredningen og fikk forslag til justeringer og suppleringer. Rapporten skal fokusere på bunnsedimenter hvor PAH er den dominerende forurensningen. Rapporten skal fokusere på følgende tema: *Hvilke fysiske, kjemiske og biologiske forhold i sedimentene har særlig betydning for biotilgjengelighet og spredning av PAH til næringskjedene *Hva karakteriserer sedimenter (fysisk, kjemisk og biologisk): - hvor PAH er lett biotilgjengelig/lite biotilgjengelig - hvor PAH forurensningen med stor sannsynlighet vil medføre at det Vanndirektivet omtaler som god økologisk status i et område, ikke blir oppfylt. *Hva vet vi om biologisk opptak, utskillelse og effekter av PAH *Er det næringskjeder/organismegrupper som raskere transporterer PAH fra sediment til høyere trofisk nivå enn andre. *Beskrivelse av hensiktsmessige undersøkelser for å avgjøre om PAH medfører en uakseptabel miljørisiko innen et geografisk område. *Beskrivelse av kunnskapshull knyttet til fysisk og biologisk spredning av PAH, effekter og nedbrytning. Den økonomiske rammen for utredningen er ca kr. vil innhente tilbud hos aktuelle fagmiljøer mars Konsultasjonsgruppen 6 Forberedelser til neste møte Øyvind Schreiner,, presenterte forslag til dagsorden for neste møte som er (NB-møtetidspunktet

6 Side 6 av 6 endret fra 26.05). På bakgrunn av innspill fra gruppen, tas det sikte på å drøfte følgende tema: *Et TBT-tema som kan omfatte bl.a.: Overdriver vi i Norge frykten for miljøskader fra TBT i sedimenter? Hvordan bør en rent teknisk gjennomføre opprydding i TBT forurensede sedimenter for å oppnå best mulig miljøeffekt innenfor realistiske kostnadsrammer. Hvordan bør forekomsten av TBT i sedimenter angis (vekt/areal eller vekt/volum). Jens Laugesen, Veritas, som skal innlede om temaet, bestemmer vinkling og innhold, og sender også ut et kort underlag til konsultasjonsgruppen før møtet. *Kommentarer til s forslag til overvåkingsprogram for deponiet ved Malmøykalven. sender ut programforslaget god tid i forkant av møtet. *Småbåthavner som kilde til spredning av miljøgifter. Hvor stort er problemet? Hva bør gjøre for eventuelt å redusere omfanget på problemet. lager underlag til møtet *Hvilke krav bør stille ved deponering av ulike typer bunnsedimenter i dypvannsdeponi. Dette tema forutsetter at har hatt et møte med miljøvernorganisasjonene for å høre deres syn på deponering av bunnsedimenter i dypvannsdeponier. utarbeider underlag til møtet. Jens Laugesen

Like dokumenter

Referat fra det tredje møtet (03/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag 09.09.2008

Referat fra det tredje møtet (03/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag 09.09.2008 Til stede: Konsultasjonsgruppen: Audun Hauge, NGI; Berit Sørset, Norsk Industri; Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet; Jens Laugesen, Veritas; Jens Skei, NIVA; Marius Dalen, Bellona; Per Erik Schulze,