Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn

Transkript

1 Møtereferat Til: Konsultasjonsgruppa for opprydding i forurenset sjøbunn Dato og tid: Tirsdag 31. mai 2016 kl Sted: Miljødirektoratet (Grensesvingen 7, Helsfyr) Referent: Eivind Dypvik, 2. juni 2016 Til stede: Forfall: Gijs Breedveld (NGI), Hogne Hjelle (Bergen kommune), Karl Kristensen (Bellona), Per-Erik Schulze (Naturvernforbundet), Evy Jørgensen (FM Troms), Jens Laugesen (DNV-GL), Trond Guldbrandsen (Statoil), Jarle Klungsøyr (HI), Morten Schaanning (NIVA), Harald Solberg, Erik Høygaard, Signe Nåmdal, Kari Holden, Jeanette Beckius, Henriette Givskud, Kristoffer G. Bergland, Runar Mathisen, Eivind Dypvik (Miljødirektoratet) Frøydis Rørtveit (Kystverket), Solveig Lone (Multiconsult) Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn Velkommen v/signe Nåmdal Signe ønsket velkommen og presenterte Kari Holden, ny leder for Miljødirektoratets seksjon for hav og sedimenter 2. Oppfølging av referatet fra møtet og nytt siden sist Oppfølging av referatet fra forrige møte Ingen kommentarer til referat Nytt fra Miljødirektoratet siden forrige møte (01.12) Budsjettsituasjonen 2016 for post , , og : Budsjett for 2016 er relativt stort, men mye er bundet opp i prosjekter. Midler bevilget til opprydding i Puddefjorden (Bergen) og Sandefjordsfjorden. Lite midler til utredninger og uforutsette saker. Trondheim: Oppryddingen i Trondheim havn ble fullført forrige uke m 3 sjøbunn er mudret og lagt i strandkantdeponi eller sjødeponi i Nyhavna m 2 sjøbunn er tildekket med cm rene masser. I Ilsvika er sedimentene, pga fare for utrasing av sjøbunnen, bare tildekket med 10 cm rene masser. Fredag skal ferdigstillelsen markeres med Klima- og miljøministeren, Ellen Hambro og varaordføreren tilstede. Oppryddingen har ifølge alle rapporter vært svært vellykket. Kommunen har vært veldig flinke med informasjon. Sandefjord: 29. mars 2016 var det en storslått markering av Miljødirektoratets tilsagn om 120 mill. kr til opprydding av Sandefjordsfjorden. Det skal dekkes til ca. 1 km 2 forurenset sjøbunn med rene masser. Tiltaket er beregnet å ta ca. 6 mnd med oppstart tidligst i desember Kommunen har søkt om tillatelse etter forurensningsloven og Fylkesmannen behandler saken.

2 Skrotkartlegging, kostnads- og usikkerhetsanalyse, og kommunikasjonsplan er under arbeid. Det er foreløpig usikkert hvor massene skal komme fra. Bergen: Tunnelboremasser skal brukes til å rydde opp i forurenset sjøbunn i Puddefjorden. Fylkesmannen er myndighet og har gitt tillatelse til tiltaket. Det vil være noe mudring for å opprettholde seilingsdyp, men mest tildekking. Tiltaket vil koste ca. 155 mill. totalt og staten skal bidra med 75 % av kostnadene. Miljødirektoratet har gjennomført et kildesøk for å få oversikt over mulige virksomheter med utslipp. Tiltak vil vare til januar Horten: Havna er ikke inkludert blant de 17 prioriterte havneområdene i handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn. Havna er spesielt forurenset av PAH, Hg og Pb og Forsvarsbygg er driver. Horten kommune er prosjekteier. Endelig tiltaksplan er utarbeidet og kostnaden er estimert å være mellom millioner kroner. Tiltaksstart vil trolig være i 2017/2018. Kommunen jobber med å avklare den videre prosessen i saken. Nytt fra gruppemedlemmene siden forrige møte Bellona: Ingen egne saker, men har fått en del henvendelser rundt dumping og utfylling av masser i Moss. Naturvernforbundet: Ønsker ytterligere fokus på plastforurensning. Har i Frierfjorden observert at plastpellets ligger i overflate og flere ti talls centimeter ned i fjæra. Skytetråder i sprengsteinsmasser er også problem. Plasten fra Grenland blir kildebestemt snart. DNV GL: Er involvert som rådgiver for Kystverket i forbindelse med ubåten på Fedje. Nå legges det ut en støttefylling. Det legges ut beskyttende sandlag på sjøbunnen. Overvåkning viser at ved etablering av støttefylling kan man få en oppvirvling, men kun av de rene massene. Risiko for sprengning av eksplosiver er minimal. Det har ikke skjedd før. Havforskningsinstituttet: Er også involvert i Fedjesaken. Utvidet undersøkelse på fisk i forkant og etterkant av tiltak ved ubåten forskjellige arter av organismer. Statoil: Lite nytt siden sist. Næringslivet er opptatt av miljømål og kost/nytte. Opptatt av rasjonell og god løsning. Savner bedre dialog med forurensningsmyndighetene, spesielt i forbindelse med oppfølging av forurenset sjøbunn i Gunneklevfjorden. NIVA: Involvert i prosjekter i Gunneklevfjorden, Mosjøen Alcoa, Fedjeprosjektet (bl.a. online turbiditetsmålere som går live) og Vikkilen. Ved Fiskarstrand verft er TBT-forurenset sjøbunn dekket til med aktivt kull. Etter fem års overvåkning har man der sett at aktivt kull er bra for bunnfaunaen. Fylkesmannen i Troms: FM Troms og Tromsø kommune har jobbet mye med marin forsøpling. Det er en dugnadsånd i fylket i forbindelse med marin forsøpling. Troms er ferdig med opprydding. Tiltaksovervåkning hvordan skal den gå videre? Viktig at forvaltningen legger føringer for arbeid med kilder på land. Tromsø havn skal etablere ny havneterminal på strandkantdeponiet. Det jobbes også videre med oppfølging av Harstad etter fullført tiltak. Bergen kommune: Tiltak i Puddefjorden. Planlegging og arbeid med ny bybanelinje kan medføre at neste tiltak i Bergen for å rydde opp i forurenset sjøbunn vil bli i Store Lungegårdsvann. Jobber også med oppfølging av forurenset sjøbunn i Vågen. NGI: Deltar i en interessant arbeidsgruppe i regi av Sednet som ser på utfordringer i forhold til bl.a. nyttiggjøring av sediment, særlig ved elver, estuarier og innsjøer. Ønsker bedre rolleforståelse fra myndighetene i enkelte saker.

3 3. Kildekontroll av byavrenning/ overvann til områder der sjøbunnen skal ryddes opp v/hogne Hjelle Presentasjon/introduksjon av Hogne Hjelle, Bergen kommune. Hva finnes av egnede metoder for å identifisere og redusere slik avrenning? Hva skal til for å få kommunene til å vedlikeholde god renseeffekt i sandfangskummer? Hogne synes det er vanskelig å holde kontroll på tiltak/vedlikeholdsarbeid som ikke er søknadspliktig. Kontroll kan imidlertid oppnås dersom man etablerer spesielle restriksjoner for renovering/oppussing på eiendommer/bygninger som kan inneholde miljøgifter. Det kan for eksempel opprettes en kartdatabase for informasjon om forurensning på og ved bygg, som kan si noe om risiko for forurensning. Rensing av alt overvann fra byer krever et meget komplekst og svært kostbart system. Man må ta det som er problematisk, for eksempel bør tømming av sandfangskummer gjøres regelmessig. I Bergen går sand fra sandfangskummer til et deponi i Rådal, som har konsesjon til å ta imot forurenset masse. Komplett rehabilitering av bygg for å fjerne bl.a. PCB-holdige komponenter er trolig meget effektivt i å stoppe tilførsel av forurensning til sedimenter, men uaktuelt på grunn av kostnader og ressursbruk/-krav. Per-Erik etterspurte hvilke muligheter det er for å modellere rekontaminering av miljøgifter fra land i sedimenter. Morten mente at det trengs mye data for å få god forståelse for hvor mye som tilføres med overvann og at prøvetagningsstrategi trolig er avgjørende for kvaliteten av dataene. Trond spilte inn at rekontaminering skjer via sedimentasjon og at sedimentfelleanalyser derfor kan være beste metode for å predikere akseptabel rekontaminering. Jens mente at det i byer ofte er vanskelig å få oversikt over overvann. Man kan prøveta sandfangskummer, tømme de, for å så prøveta sandfangskummene på nytt etter en stund. Gijs nevnte at man må huske at elver og vassdrag vil fortynne overvannssediment. Man har forsøkt å gjøre overslag i forbindelse med oppryddingen av forurenset sjøbunn i Trondheim. Er det for tidlig å rydde opp i Puddefjorden (Bergen) med tanke på potensiale for rekontaminering fra byavrenning? Hogne mener at det er viktig å erkjenne at det vil bli rekontaminert, men at man bør jobbe for å minimere rekontaminering. Sjøbunnen vil ikke forbli ren så lenge byen forurenser. Jevnlig tømming av sandfangskummer er et enkelt og viktig grep mot rekontaminering. Per-Erik foreslo å gjennomføre risikovurdering før oppryddingstiltak med tanke på å identifisere, kartlegge og forebygge store utslipp som kan ødelegge effekt av dyre oppryddingstiltak. Jens mente at dette kunne være viktig for å unngå store uhellsutslipp som i seg selv kan ødelegge effekten av et stort tiltak. Ved vurdering av tiltak bør det gjøres en kost/nytte-analyse av tilførsel av miljøgifter etter tiltak. Gijs mener at det er vanskelig å ta stilling til om man bør bruke penger på å rydde opp i sediment eller i kildene på land. Morten mente imidlertid at forurensning som tilføres via overvannet har mye større forurensningspotensiale enn det som ligger på sjøbunnen. Dette på grunn av forurensningens biotilgjengelighet. Trond kommenterte at de mener det handler om å ta miljøgifter ut av sirkulasjon, og mekanismer som "låser" forurensning kan vurderes. Karl stilte spørsmål rundt viktigheten av avleiringer i ledningsnettet og hvilken risiko dette representerer for rekontaminering av sedimentene. Trond mente at organiske miljøgifter kan

4 være viktig å rense gjennom avleiring av rør. Hogne mener dette er avhengig av nedbørstype, men at rensing av avleiring i vann- og avløpssystemet gjøres i flere byer. I områder med store tilførsler av forurensning, bør det innberegnes i tiltaksplanen at man må gjøre mindre reparasjonsopprydding etter noen år? Gijs mener man må vedlikeholde oppryddingen av forurenset sjøbunn ved byer med fortsatt kildetilførsel. Hogne og Evy sa seg helt enig, og nevnte at det i praksis er tilnærmet umulig å stoppe alle kilder, men sa at det blir gjort vesentlige tiltak gjennom nye utslippstillatelser. Per-Erik stilte spørsmål om man i Bergen kan etablere noe slags sedimentasjonsbasseng på sjøbunnen i havna i forbindelse med opprydding i for å holde tilbake forurensningen. Jarle og Hogne tror for mye strøm i havneområdet i Bergen vil gi resuspensjon av forurensningen, men at man evt. kan se nærmere på en slik mulighet ved den naturlige hot-spoten på innsiden av fjordterskelen. Morten synes dette var en interessant ide som kan fungere i praksis. Gijs synes at sedimentasjonsområder gjennom å bruke den naturlige sjøbunnstopografien kan beskrives og inkluderes i en tiltaksplan. 4. Nye EQS-verdier for vann og sediment i Norge. Gijs Breedveld presenterte. Mange av klassegrensene er endret, noen til det strengere og noen til det mildere. Hva er de viktigste endringene? Hvilken praktisk betydning har de? EQS-verdier for sediment prøver å gjenspeile den langsiktige trenden for potensielle akutte eller kroniske effekter. Det er mange usikkerheter bak EQS-verdiene og viktig å huske at verdiene er indikatorer. Derfor må det risikovurderes før man avgjør om det må gjøres tiltak eller ikke og evt. hva slags tiltak. Bl.a. biokonsentrasjonsfaktor kommer inn i risikovurderingen for å se på hvordan forurensning tas opp i organismer. Toksisitetsdata som ligger til grunn for EQS-verdiene er basert på kunstig tilsatt forurensning til sediment for å unngå cocktail-effekten. Derfor er det viktig å gjøre toksisitetstester som del av risikovurderingen av forurenset sediment. Jens mener at EQS-verdiene begrunnes bedre hver gang de blir oppdatert, og at man følgelig får mer relevante føringer med nye verdier. Flere prosjekter innebærer overvåkning av tilstand over tid, og i disse sakene må man omregne tidligere data i henhold til nye EQS-verdier. Gijs synes ikke at grenseverdiene er et problem, men at utfordringen ligger i hvordan de forvaltes. Man må risikovurdere for å finne den reelle forurensningsrisikoen på en gitt lokalitet. Det er viktig å huske at effektene på biota varierer med lokale forhold og ikke nødvendigvis er konsentrasjonsbasert. Trond synes de nye verdiene gir bedre vitenskapelig grunnlag for risikovurdering, og at det bør forvaltes ved gjennomføring av trinn III risikovurderinger. Morten er bekymret for at EQS-verdier i biota er blitt mye strengere og at verdier som tidligere tilsvarte tilstandsklasse II nå tilsvarer tilstandsklasse V. Dette vil vanskeliggjøre forvaltningen av kysten. Man risikovurderer på bakgrunn av miljøgiftkonsentrasjonen i sedimenter. Bør det risikovurderes basert på konsentrasjon i biota? Trond sa at dette gjøres i praksis gjennom kostholdsrådene til Mattilsynet. Miljødirektoratet orienterte om at Mattilsynets kostholdsrådsverdier og EQS-verdiene er ikke godt korrelert.

5 Per-Erik synes at dette er uheldig og at det medfører en ikke ønskelig dobbeltkommunikasjon. Jens var enig i dette. Gijs har tidligere prøvd å korrelere EQS-verdiene med verdiene som Vitenskapskomiteen i Mattilsynet følger. Jarle sa at Vitenskapskomiteen har en god del andre parametere enn vannrammedirektivet inne i sine vurderinger, bl.a. hva og hvor mye man spiser. Morten kommenterte at Miljødirektoratet forvalter grenseverdiene for miljøpåvirkning, mens Mattilsynet er forvalter grenseverdiene for potensiell påvirkning på mennesker ved matinntak. Gijs informerte om at tolerabelt daglig inntak er satt for mange stoffer basert på informasjon fra Mattilsynet. På et tidspunkt skifter man til nye EQS-verdier Er det noen stoffer hvor forandringen er så stor at det blir store konsekvenser for håndtering av saker?? Gijs og Trond mener at så lenge man holder fast på at tilstandsklassene er en indikator for risiko så vil det ikke ha store konsekvenser, og det vil ikke være behov for noen overgangsordning. Morten synes imidlertid at det bør ryddes opp i hvordan vi definerer miljøtilstandskrav og at det bør være ulike krav for innerst i fjorder og åpne kystområder uten aktive kilder. Evy etterspurte en fortolkning av hvordan de nye verdiene skal brukes, og spilte inn at det er viktig at forvaltningen gjøres i henhold til veiledningsmateriale som foreligger. Jens sitter med et inntrykk at vi praktiserer regelverket ganske strengt i Norge og at vi er veldig opphengt i sedimentforurensning i forhold til land lenger sør i Europa. Miljødirektoratet kommenterte at dette bl.a. er pga. av en helt annen sedimentasjonssitutasjon (0,5 m i året flere steder) ved de store elveestuariene lenger sør i Europa enn hva vi har i Norge. Hogne synes det er et pedagogisk problem at vannforholdene i Norge blir bedre og vannkvaliteten er bra, samtidig som man skal gjennomføre omfattende og kostbare oppryddingstiltak i sedimentene. Miljødirektoratet opplyste at de nye tilstandsklassegrensene vil gis ut som et notat innen kort tid og at de da vil være gjeldende. 5. Evaluering av konsultasjonsgruppa før neste oppnevningsperiode (etter novembermøtet temaet vil også komme opp på neste møte) Gruppa var enig om at det er spennende og interessant å delta i gruppa, men at det er Miljødirektoratets nytte som er avgjørende for om gruppa skal opprettholdes. Flere i gruppa mente at det er veldig positivt at statlig forvaltning er såpass søkende og at man kan slette de normale rollene i et forum som konsultasjonsgruppa. Innspill om mulige endringer av gruppa i fremtiden: Åpent møte hvert år for andre interesserte som også jobber med disse sakene Diskusjoner mer rettet mot spesifikke prosjekter Inkludere problematikk rundt forurensning i norske havområder Inkludere biota og vann i større grad Inkludere vurderinger av forurensning opp mot mat og helse Gruppearbeid og presentasjoner