Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn. Horten Kommune. Foto: Rozemarijn Keuning, DNV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn. Horten Kommune. Foto: Rozemarijn Keuning, DNV"

Transkript

1 DET NORSKE VERITAS Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn Horten Kommune Foto: Rozemarijn Keuning, DNV Rapportnr.: /DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Rev. 02,

2

3 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING Beskrivelse av oppdraget Bakgrunn Fremtidig bruk av indre havneområde MILJØMÅL AVGRENSNING AV DELOMRÅDER Områder med relativt lave miljøgiftkonsentrasjoner Arealer tilknyttet potensielle forurensningskilder på land Hovedbassenget Observasjoner av bunndyr Karakterisering av bunnfauna med SPI kamera Målinger av oksygen i delområdet Oppsummering av delområdene RISIKOVURDERING Risikovurdering Trinn Risikovurdering Trinn 2 og Risiko for spredning Risiko for human helse Risiko for effekter på økosystemet Samlet vurdering av risiko Innspill til en forbedret Trinn 3 risikovurdering VURDERING AV BEHOV FOR TILTAK Forurensningssituasjonen i dag Kilder på land Vurdering av behov for tiltak i sjø Delområde 1 Horten Verft Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 2 Hovedbassenget DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato: ii

4 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 3 Bromsjordet Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 4 Bueskjær Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 5 Løvøybassenget Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 6 Mellomøya Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 7 Strømsund Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 8 Østøya Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 9 Vealøsrenna Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Delområde 10 Kosterrenna Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato: iii

5 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Delområde 11 Stjertebukta Nullalternativet for delområde Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde Oppsummering vurdering av tiltak i sjø TILTAK, DISPONERINGSLØSNINGER OG KOSTNADER Tiltaksløsninger Aktuelle tildekkingsløsninger i Horten Aktuelle mudringsløsninger i Horten Områder med begrenset seilingsdyp som kan ha innvirkning på valg av tiltak Disponeringsløsninger Strandkantdeponi Bromsjordet Sjødeponi Hovedbassenget Strandkantdeponi Horten Industripark Levering av massene til NOAH Langøya Vurdering av disponeringsalternativer Tiltak, disponeringsløsninger og kostnad for tiltaksmål tilstandsklasse II Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse II Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse II Tiltak, disponeringsløsninger og kostnad for tiltaksmål tilstandsklasse III Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse III Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse III Tiltak, disponeringsløsninger og kostnad for tiltaksmål tilstandsklasse IV Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse IV Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse IV Tiltaksrekkefølge Oppsummering av estimerte tiltakskostnader KOST-NYTTE VURDERING AV DE ULIKE TILTAKSALTERNATIVENE Kost-nytte vurdering basert på miljøbudsjett Kostnad for å oppnå tiltaksmål HÅNDTERING AV REGELVERK FØR GJENNOMFØRING AV TILTAK AVBØTENDE TILTAK Før gjennomføring av tiltak Under gjennomføring av tiltak Avbøtende tiltak under mudring DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato: iv

6 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Avbøtende tiltak under deponering Avbøtende tiltak under tildekking Etter tiltak KONTROLLPLAN FØR, UNDER OG ETTER TILTAK Overvåkning og kontroll under mudringsarbeidene Overvåknings og kontroll av spredning under deponering Kontroll av tildekking VURDERING AV BEHOV FOR TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER Supplerende undersøkelser In situ målinger for å kvantifisere oppvirvling Ytterligere avgrensning av delområdene Kvantifisering av risiko for spredning fra det anoksiske havnebassenget Kvantifisering av betydningen av eventuelle aktive kilder Tiltaksrettede undersøkelser Udetonerte bomber i sjøsedimenter Forundersøkelser i forkant av etablering av deponi Geoteknisk stabilitet i forhold til tildekking av deponi Effekt av tildekking Undersøkelser til modellering av tiltaksscenarier FREMDRIFTSPLAN FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG 1 - INNGANGSDATA TIL RISIKOVURDERINGEN VEDLEGG 2 - OVERSIKT OVER SKIPSANLØP TIL HIP VEDLEGG 3 - RESULTATER FRA RISIKOVURDERINGEN DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato: v

7 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Oppdraget På oppdrag fra Horten kommune har Det Norske Veritas (DNV) i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI) utarbeidet en tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Horten Indre Havn. Horten kommune har bestilt tiltaksplanen på vegne av samordningsgruppen for miljøtiltak i Horten Indre Havn (Horten kommune, Forsvarsbygg, Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Vestfold og Horten Industripark). Samordningsgruppen har gitt innspill til rapporten. Oppdragets hensikt har vært å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for Horten Indre Havn ved bruk av risikovurderinger, eksisterende undersøkelser og kost/nytte vurderinger. Behovet for tiltak har vært vurdert opp mot de langsiktige miljømålene som er vedtatt av Horten kommune og 3 alternative tiltaksmål samt nullalternativet. Tiltaksplanen er basert på de miljøtekniske undersøkelser som er utført i senere år i Horten Indre Havn. DNV og NGI har ikke utført undersøkelser i Horten Indre Havn for denne tiltaksplanen. Bakgrunn Horten Indre Havn har et areal på ca dekar (3,9 km 2 ), midlere dybde er ca. 10 m og maksimalt dyp er 27 m. Havnen er omkranset av land og øyer på alle sider og det er svært smale sund som gir en begrenset utveksling med vannmassene på utsiden. Horten Indre Havn er en ekte fjord og terskeldypet er ca. 9 meter. Sjøbunnen i Horten Indre Havn er forurenset av metaller (spesielt bly og kvikksølv), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og tributyltinn (TBT). Prioriterte miljøgifter for tiltaksplanen er bly, kvikksølv, PAH og PCB. Miljømål Den 29. april 2013 satte Horten kommune miljømål for Indre havn som er lagt til grunn for denne tiltaksplanen. Sjøområdet Horten Indre havn skal ha en miljøkvalitet som sikrer biologisk mangfold og allmennhetens bruk til rekreasjon og friluftsliv. Langsiktige mål: Forurenset sjøbunn skal ikke hindre småbåtliv, rekreasjon, friluftsliv eller fritidsfiske Forurenset sjøbunn og aktiviteter i området skal ikke føre til negativ påvirkning av økosystemet Delmål og ambisjonsnivå: Det skal være trygt å spise fiskekjøtt fra lokale fiskearter Miljøgifter skal ikke medføre skader på dyre- og planteliv i området Miljøgifter skal ut av sirkulasjon (fjernes, overdekkes, sedimentasjon). Dette gjelder forurenset grunn både i sjø og på land. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

8 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK For å få operative miljømål er det også satt tiltaksmål av Horten kommune som i samråd med DNV er utvidet med ytterligere ett tiltaksmål (nr. 4 i oversikten nedenfor). Tiltaksmål i denne tiltaksplanen 1. Nullalternativet (ikke noe tiltak) 2. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH 16 og sum PCB 7 til tilstandsklasse II. 3. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH 16 og sum PCB 7 til tilstandsklasse III. 4. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH 16 og sum PCB 7 til tilstandsklasse IV på kort sikt. Vurdere om ytterligere reduksjon til tilstandsklasse III og II kan oppnås ved naturlig forbedring av sjøbunnen på lengre sikt. Avgrensning av delområder For vurdering av tiltak i sjø er Horten Indre Havn delt inn i 11 delområder: Delområde Areal (m 2 ) Hovedsakelig bruk av delområde i sjø 1. Horten verft Kai anløp med skip til Horten Industripark AS og småbåter til Sykehusbrygga 2. Hovedbassenget Snuplass for skipstrafikk til HIP 3. Bromsjordet To småbåthavner, en planlagt småbåt havn og mindre arealer ålegress (viktig naturverdier) 4. Bueskjær Lite areal vernet for sjøfugl i hekketiden 5. Løvøybassenget Småbåthavn, badeplass og naturvernet område 6. Mellomøya Tilhører Forsvaret og er stengt for allmenn ferdsel 7. Strømsund Tilhører Forsvaret og er stengt for allmenn ferdsel 8. Østøya Tilhører Forsvaret og er stengt for allmenn ferdsel 9. Vealøsrenna Naturområde / seilingsled 10. Kosterrenna Naturvernet område / båttrafikk 11. Stjertebukta Kaianlegg med båttrafikk til FFI og Forsvaret Sum Hvert delområde er vurdert med henblikk på risiko og tiltak (sediment). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

9 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK På figuren nedenfor vises hvor de forskjellige delområdene er lokalisert i Horten Indre Havn. Inndeling av delområder i Horten Indre Havn Risikovurdering Det er utført en risikovurdering for sedimentene i henhold til retningslinjer fra Miljødirektoratet. Det er 6 delområder som har uakseptabel risiko og er potensielle kilder til forurensning. En oversikt er gitt nedenfor, sammen med en oppsummering av de viktigste bidragene til hvorfor delområdene har en uakseptabel risiko: Horten Verft (delområde 1) o Utlekking av Pb o Potensial for utlekking av Hg og PAH o Spredning av Pb, Hg, og PCB via propelloppvirvling kan være viktig, men må kvantifiseres med in situ målinger o Langtidsøkologisk risiko Hovedbassenget (delområde 2) o Utlekking av PCB o Spredning av Pb og Hg via propelloppvirvling kan være viktig, men må kvantifiseres med in situ målinger o Langtidsøkologisk risiko Bromsjordet (delområde 3) DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

10 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK o Utlekking av Pb o Potensial for utlekking av Hg Mellomøya (delområde 6) o Utlekking av Hg Østøya (delområde 8) o Utlekking av Hg og PCB7 o Langtidsøkologisk risiko Stjertebukta (delområde 11) o Utlekking av Pb og PAH16 o Spredning av Pb og Hg via propelloppvirvling kan være viktig, men må kvantifiseres med in situ målinger o Langtidsøkologisk risiko For de øvrige 5 delområdene er risikoen vurdert som akseptabel (Bueskjær, Løvøybassenget, Strømsund, Vealøsrenna og Kosterrenna). Vurdering av behov for tiltak Forurensningene i sedimentene i Horten Indre Havn har i all hovedsak sitt opphav fra eldre kilder på land. De miljøtekniske undersøkelser som er utført i Horten Indre Havn viser at topplaget av sedimentene i delområdet 1 syd og delområde 11 er mer forurenset, spesielt av kvikksølv og bly, i topplaget sammenlignet med dypere lag. Dette tyder på at det i disse områdene kan finnes aktive kilder som forurenser sjøbunnen og at også skipsoppvirvling kan bidra til den økte forurensningen i topplaget. Det er derfor en anbefaling at tiltak på land mot mulige aktive kilder utføres i forkant av tiltak i sjø. Hvis det ikke gjøres tiltak med kildene først er det en relativt stor risiko for rekontaminering av rent sediment etter tiltak i sjø. Aktuelle tiltaksområder er landområder som grenser til delområde 1 og 11. Behov for tiltak i sjø er vurdert på bakgrunn av eksisterende informasjon om tilstanden i sjø og risikovurderingen. Vurderingen er utført for tiltaksmålene hvor tilstandsklasse II, III og IV skal oppnås. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

11 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tiltaksmål tilstandsklasse II Tiltaksareal for tiltaksmål, tilstandsklasse II, III og IV Tiltaksareal: m 2 (ca. 2 km 2 ) Nr. Delområde Tiltaksareal (m 2 ) 1 Horten Verft Hovedbassenget Bromsjordet Bueskjær Løvøybassenget 0 6 Mellomøya Strømsund Østøya Vealøsrenna 0 10 Kosterrenna Stjertebukta Tiltaksmål tilstandsklasse III Tiltaksareal: m 2 (ca. 1,3 km 2 ) Nr. Delområde Tiltaksareal (m 2 ) 1 Horten Verft Hovedbassenget Bromsjordet Bueskjær Løvøybassenget 0 6 Mellomøya Strømsund 0 8 Østøya Vealøsrenna 0 10 Kosterrenna 0 11 Stjertebukta Tiltaksmål tilstandsklasse IV Tiltaksareal: m 2 (ca. 0,5 km 2 ) Nr. Delområde Tiltaksareal (m 2 ) 1 Horten Verft Hovedbassenget Bromsjordet Bueskjær 0 5 Løvøybassenget 0 6 Mellomøya Strømsund 0 8 Østøya Vealøsrenna 0 10 Kosterrenna 0 11 Stjertebukta DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

12 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tiltak, disponeringsløsninger og kostnader For hvert tiltaksmål er det beskrevet to alternative tiltaksmetoder: Metode 1: En ren tildekkingsløsning, hvor det tildekkes med 15 cm sand i hele tiltaksområdet og hvor det legges ytterligere 15 cm erosjonslag (grus) i delområde 1 og 11 som vurderes utsatt for propelloppvirvling. Metode 2: En kombinert mudring/deponering og tildekkingsløsning. Hensikten med mudringen er å sikre seilingsdyp. Det mudres 50 cm forurenset sjøbunn i delområde 1 og 11 som vurderes utsatt for propelloppvirvling. Disse fraktes til et deponi. Etter mudring tildekkes de mudrete områdene med 15 cm sand og 15 cm erosjonslag (grus) slik at samlet tildekking i mudrete områder blir 30 cm. I de øvrige tiltaksområdene hvor det ikke mudres, legges det et tildekkingslag på 15 cm sand. Tabellen nedenfor viser estimerte kostnader for begge metodene for de forskjellige tiltaksmålene. Tiltaksareal (m 2 ) Kostnad lav (mill. NOK) Kostnad høy (mill. NOK) Gjennomsnitt av høy og lav kostnad (mill. NOK) Tiltaksmål og metode Tiltaksmål klasse II, Metode Tiltaksmål klasse II, Metode Tiltaksmål klasse III, Metode Tiltaksmål klasse III, Metode Tiltaksmål klasse IV, Metode Tiltaksmål klasse IV, Metode Kostnadsestimatene er forholdsvis grove, hovedsakelig på grunn av usikkerhet rundt nøyaktig tiltaksareal. Vurderingsgrunnlaget er 152 stasjoner i Horten Indre Havn hvor det er tatt sedimentprøver, dvs. at hver stasjon gir informasjon om tilstanden til ca m 2 sjøbunn, det tilsvarer en tiltakskostnad i størrelsesorden 2,5-5 mill. NOK. En anbefaling er derfor å foreta ytterligere prøvetaking for å avgrense tiltaksareal med større nøyaktighet. Tiltaksmålet tilstandsklasse IV inneholder et viktig tillegg om at tilstandsklasse III og II kan oppnås på lengre sikt. Det generelle bildet for Horten Indre Havn er at tilstanden i sedimentene har forbedret seg og sedimentene i topplaget er renere enn i dypere lag. Unntaket er den sørlige delen av delområde 1 og delområde 11 hvor tilstanden har forverret seg, spesielt for kvikksølv og bly. For at tilstandsklasse III og II kan oppnås på lengre sikt må derfor, som nevnt i innledningen, tiltak utføres mot mulige kilder på land i tilknytting til delområde 1 (syd) og delområde 11. Forutsatt at dette gjøres er det sannsynlig at tilstandsklasse III og II kan oppnås på lengre sikt i de områder hvor det ikke er anbefalt tiltak for tiltaksmålet tilstandsklasse IV. Tidsperspektivet for å oppnå dette forventes å være år. Kontroll med at det virkelig skjer en forbedring bør utføres ved kontrollprøvetaking og analyse av sedimenter. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

13 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Et forbud mot skipstrafikk i Horten Indre Havn kan også vurderes. Et slikt tiltak vil fjerne skipsoppvirvling som kilde til spredning av forurenset sediment. Tiltakene vil da begrenses til tiltak mot mulige aktive kilder på land. I sjø vil en så iverksette et overvåkingsprogram for å følge opp at forurensede sedimenter ikke spres og at det foregår en naturlig forbedring. Et forbud mot skipstrafikk i indre havn vil ha betydelige negative konsekvenser for næringslivsvirksomhet. Det gjøres oppmerksom på at tiltaksmål tilstandsklasse IV ikke vil dekke hele snuområdet for skip. Det må i forbindelse med videre undersøkelser kontrolleres at det ikke vil foregå skipsoppvirvling i områder uten tiltak. For hvert tiltaksmål inneholder ett av de foreslåtte tiltakene (metodene) en mudring av forurenset sjøbunn i delområde 1 og 11. Det er foreslått fire mulige disponeringsløsninger for muddermassene; strandkantdeponi ved Bromsjordet, sjødeponi i Hovedbassenget, strandkantdeponi ved Horten Industripark eller levering til NOAH Langøya. Det rimeligste alternativet vurderes å være sjødeponiet, fulgt av de to strandkantdeponiløsningene. Levering til NOAH forventes å være den dyreste deponeringsløsningen. Strandkantdeponiene kan være meget aktuelle hvis det er behov for nytt landareal. Anbefaling av løsning Det anbefales at tiltaksmålet tilstandsklasse IV legges til grunn for sedimenttiltak i Horten Indre Havn. Det betyr tiltak på m 2 sjøbunn til en estimert kostnad i størrelsesorden 110 til 180 mill. NOK. Den laveste kostnaden legger til grunn en ren tildekkingsløsning mens den høyeste kostnaden legger til grunn en kombinert mudring/deponering og tildekking. Begrunnelse for anbefaling av tiltaksmål klasse IV Risikovurderingen viser at det er de samme delområdene som har uakseptabel risiko som de som inngår (helt eller delvis) i tiltaket for tiltaksmål tilstandsklasse IV. For tiltaksmål tilstandsklasse III og II inngår også delområder med akseptabel risiko. Det vil si at hvis en gjør tiltak med tiltaksmål tilstandsklasse IV vil områder som risikovurderingen har vurdert å ha uakseptabel risiko bli ivaretatt i tiltaket. Tiltaksmål tilstandsklasse IV har tiltak i de områder hvor det vurderes å være fare for skipsoppvirvling og spredning av sediment. Den største hindringen til at Horten Indre Havn skal forbedres over tid vurderes til å være skipsoppvirvling. Skipsoppvirvling kan i tillegg føre til rekontaminering av renere områder etter utført tiltak. Det vurderes at det ikke foreligger fare for spredning av miljøgifter ut av Horten Indre Havn. Det er svært smale sund som forbinder Horten Indre Havn med sjøen utenfor, det er begrenset utveksling med vannmassene på utsiden og det er lave konsentrasjoner av miljøgifter i sedimenter på utsiden. Det vurderes at når det er utført tiltak i områder hvor det foreligger fare for spredning av miljøgifter, vil forholdene ligge til rette for en forbedring av tilstanden i Horten Indre Havn. Her forventes sedimentasjon av tilførte renere sedimenter å bidra til dette. Det antas imidlertid at det er svært begrenset hvor mye materiale som tilføres Horten Indre Havn. Som en del av forslagene til videre undersøkelser inngår målinger av sedimentasjon i Horten Indre Havn med sedimentfeller. Det forventes at en trenger en tidsperiode på år etter tiltak for å oppnå forbedringer slik at DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

14 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK det øverste sedimentlaget vil være i tilstandsklasse III og II. Målinger med sedimentfeller har til hensikt å gi et bedre vurderingsgrunnlag, både for kvalitet på ny sjøbunn og tidsaspekt for naturlig restitusjon. Store deler av Horten Indre Havn har dårlige oksygenforhold med anoksiske forhold i sedimentene og det forventes ikke endring i fremtiden. Det varierer litt over året hvor stort dette området er men grovt sett er det hele delområde 2 Hovedbassenget (områder dypere enn 10 m). Hovedbassenget utgjør ca. halvdelen av den totale mengden miljøgifter i sedimenter i Horten Indre Havn. Samtidig medfører de anoksiske forholdene at miljøgiftene (spesielt metaller) forventes å være godt bundet til sulfider. Det er fra miljøgiftsynspunkt lite hensiktsmessig med tiltak i de anoksiske sedimentene. Økt tilførsel av oksygen kan for eksempel medføre frigjøring av metaller. Mer omfattende saneringstiltak i Hovedbassenget som tiltaksmål tilstandsklasse II og III innebærer kan derfor virke mot sin hensikt. Vannforskriften (Norges implementering av EUs vanndirektiv) inneholder krav om vi skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomster. Sedimenter kan være en av flere kilder der det må gjøres tiltak for å nå målene i vanndirektivet. Det arbeides for tiden hos miljømyndigheter og vannmyndigheter med å formulere konkrete krav for at målene kan oppnås. Her inngår også Horten Indre Havn, hvor det må vurderes om begrensede tiltak med forventet bedring over tid er akseptabelt. Erfaringer fra gjennomførte tiltak av forurensede sedimenter viser at det normalt er tilstandsklasse II eller III som oppnås umiddelbart etter tiltak, men at det over tid er vanskelig å opprettholde tilstandsklasse II. Basert på et kost-nytte perspektiv anbefales det at tilstandsklasse IV settes som tiltaksmål med forbedring til tilstandsklasse III/II på lengre sikt. I dette tilfellet vil det etter DNV/NGIs mening ikke være forsvarlig å investere i størrelsesorden 300 til 400 mill. NOK for å raskt oppnå tilstandsklasse III eller II i forhold til miljøgevinsten. Nullalternativet (ingen tiltak) anbefales ikke på grunn av for høy risiko for å spre miljøgifter fra de mest forurensede områdene i delområde 1 og 11 til andre mindre forurensede områder i Horten Indre Havn på grunn av propelloppvirvling. Dersom propelloppvirvling stanses vil nullalternativet kunne være akseptabelt, dette må vurderes nærmere basert på supplerende undersøkelser. Det anbefales at en velger en tildekkingsløsning som tiltak. Tildekkingsløsningen er generelt billigere og med en erosjonsbeskyttelse i de områdene hvor det er propelloppvirvling vil den også beskytte mot oppvirvling. Det er to områder hvor vanndybden er kritisk med henblikk på skipstrafikk; et mindre område helt i sør i delområde 1 og i delområde 11 (Stjertebukta). Her er det kommet innspill om at det kan være behov for noe mudring for å oppnå en minste seilingsdybde på 3 m. Det er vesentlig at det tas hensyn til dette mudringsbehovet, spesielt hvis en følger anbefalingen om å velge tildekking som tiltaksmetode. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

15 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 1 INNLEDNING 1.1 Beskrivelse av oppdraget Det Norske Veritas (DNV) har i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI) utarbeidet en tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Horten Indre Havn på oppdrag fra Horten kommune. Arbeidet har foregått i perioden september 2013 til og med januar Horten kommune har bestilt tiltaksplanen på vegne av samordningsgruppen for miljøtiltak i Horten Indre Havn (Horten kommune, Forsvarsbygg, Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Vestfold og Horten Industripark). Samordningsgruppen har gitt innspill til rapporten. Oppdragets hensikt har vært å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for Horten Indre Havn ved bruk av risikovurderinger, eksisterende undersøkelser og kost/nytte vurderinger. Behovet for tiltak har vært vurdert opp mot de langsiktige miljømålene (se eget kapittel om miljømål) som er vedtatt av Horten kommune og 3 alternative tiltaksmål samt nullalternativet. Videre har oppdraget med tiltaksplanen vært å vise hvilke tiltak som eventuelt må prioriteres for å oppfylle tiltaksmålene som er satt av Horten kommune. Herunder er alternative tiltaksmetoder og deponiløsninger beskrevet sammen med kostnadsoverslag. Prioriteringen har vært å finne kostnadseffektive metoder for opprydding av de forurensede sedimentene i Horten Indre Havn. Følgende har bidratt til denne rapporten: DNV: Aase Hersleth Holsen, Rozemarijn Keuning, Thomas Møskeland, Benedikte Oksrød (GIS) og Jens Laugesen NGI: Amy Oen, Anita Nybakk, Arne Pettersen og Espen Eek Oppfølgingen av prosjektet har vært utført av Horten kommune med bistand fra Forsvarsbygg og Golder Associates. Tiltaksplanen er basert på de miljøtekniske undersøkelser som er utført i senere år i Horten Indre Havn. DNV og NGI har ikke utført undersøkelser i Horten Indre Havn for denne tiltaksplanen. Kart og bakgrunnsmateriale til denne rapporten er mottatt fra Horten kommune og Forsvarsbygg. Figur 1: Horten Indre Havn, foto mot Løvøybassenget. Foto: Rozemarijn Keuning, DNV DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

16 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 1.2 Bakgrunn Horten Indre Havn har et areal på ca dekar (3,9 km 2 ), midlere dybde er ca. 10 m og maksimalt dyp er 27 m. Havnen er omkranset av land og øyer på alle sider og det er svært smale sund som gir en begrenset utveksling med vannmassene på utsiden, se Figur 2 og Figur 3. Indre havn er en ekte fjord og terskeldypet er ca. 9 meter. Figur 2: Sjøkart over Horten Indre Havn. Kart fra DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

17 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 3: Dybdekart over Indre havn (ugradert kart fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) datert ). Sjøbunnen i Horten Indre Havn er forurenset av metaller (spesielt bly og kvikksølv), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og tributyltinn (TBT). For mer informasjon om miljøtilstanden vises til rapport fra NIVA (2011) og kommunens bruksplan for Horten Indre Havn (2013). De viktigste kildene til forurensningen i Horten Indre Havn er verftsvirksomhet som sannsynligvis har pågått siden 1700-tallet med flere eiere, hvorav Forsvaret har drevet virksomheten over lengst tid. Videre finnes det en rekke kommunale fyllinger i strandkanten som ble brukt på og 70-tallet hvor det ble deponert husholdnings- og industriavfall samt Møringa fyllplass som bl.a. ble brukt av sjøforsvaret, verftet og hovedstasjonen for oljevern. Andre kilder av betydning er diverse avløp til sjø, småbåthavner og akkumulatorfabrikken. 1.3 Fremtidig bruk av indre havneområde I bruksplanen for Horten Indre Havn (Horten kommune, 2013) er det gitt en oppsummering av fremtidig bruk av indre havneområde: «I hovedsak vil bruken av Indre havn bli videreført i tråd med dagens bruk og kommuneplanens arealdel. De viktigste endringene vil være utviklingen av Indre havneby på Bromsjordet. Ellers er det sannsynlig med en videre fortetting i Horten by og på Karljohansvern. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

18 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Når Forsvarets virksomhet på Mellomøya, Østøya og Vealøs opphører, vil disse områdene sannsynligvis beholdes som natur-og friluftsområder. Horten industripark vil sannsynligvis videreutvikles som et aktivt industriområde. Det bør ikke legges til rette for økt trafikk med store skip. På Møringa er det sannsynlig med utvikling av boliger og næringsvirksomhet.» Figur 4 viser et utsnitt fra kommuneplanen for Horten Indre Havn med bekrivelse av formål for de forskjellige planområdene. Figur 4: Utsnitt fra kommuneplankart for Horten kommune. Grønn farge er naturområde/friområde/park. Lyseblå farge er natur- og friluftsområde i sjø. Brun farge (Mellomøya, Østøya og Vealøs) er område til militært formål. Fiolett er område til næringsvirksomhet. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

19 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 5 viser områder med viktige naturverdier i Horten Indre Havn. Figur 5: Områder med viktige naturverdier i Horten Indre havn. Områder vernet etter naturmangfoldloven er vist med rød skravur, viktige og svært viktige naturtyper er vist med grønt. Kilde: Naturbase, direktoratet for naturforvaltning. I Horten Indre Havn finnes tre større småbåthavner og det planlegges ytterligere en småbåthavn med ca. 300 båtplasser i tilknytning til det nye boligprosjektet i Indre havneby, se Figur 6. Figur 6: Oversikt over småbåthavner i Horten Indre Havn. Planlagt båthavn i tilknytning til Indre havneby er vist med en rød firkant rundt. Kart fra Horten kommunes bruksplan for Indre havn. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

20 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 2 MILJØMÅL Det er av Horten kommune satt miljømål for Indre havn som er lagt til grunn for denne tiltaksplanen. Den 29. april 2013 satte Horten kommune ved Hovedutvalget for klima, miljø og kommunalteknikk følgende miljømål for Indre havn: Sjøområdet Horten Indre havn skal ha en miljøkvalitet som sikrer biologisk mangfold og allmennhetens bruk til rekreasjon og friluftsliv. Langsiktige mål: Forurenset sjøbunn skal ikke hindre småbåtliv, rekreasjon, friluftsliv eller fritidsfiske Forurenset sjøbunn og aktiviteter i området skal ikke føre til negativ påvirkning av økosystemet Delmål og ambisjonsnivå: Det skal være trygt å spise fiskekjøtt fra lokale fiskearter Miljøgifter skal ikke medføre skader på dyre- og planteliv i området Miljøgifter skal ut av sirkulasjon (fjernes, overdekkes, sedimentasjon). Dette gjelder forurenset grunn både i sjø og på land. Tiltaksmål Tiltaksplanen skal utarbeides med følgende to alternative tiltaksmål Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse II. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse III. I tillegg skal nullalternativet vurderes. Tilstandsklasser er i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007). Med PAH16 menes summen av 16 utvalgte PAH-forbindelser i henhold til US EPA. Med PCB7 menes summen av 7 utvalgte PCB forbindelser i henhold til nederlandsk og EU standard («7-Dutch») DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

21 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK I tillegg til tiltaksmålene satt av Horten kommune har DNV i samråd med oppdragsgiver utredet ytterligere et tiltaksmål: Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse IV på kort sikt. Vurdere om ytterligere reduksjon til tilstandsklasse III og II kan oppnås ved naturlig forbedring av sjøbunnen på lengre sikt. Begrunnelsen for dette tiltaksmålet er at i dag er store deler av Indre havn i tilstandsklasse IV (bly og til dels kvikksølv). En opprydding til klasse II eller III på kort sikt vil bety at en stor del av Indre havn må saneres til betydelig en høyere kostnad enn til klasse IV. Kostnader er nærmere beskrevet i kapittel 6. Det er derfor av interesse hva som kan oppnås med et mer begrenset tiltak hvor man også vurderer blant annet naturlig forbedring, toksisitet, opptak i organismer og spredning. Dette tiltaksmålet sier at det må vurderes om ytterligere reduksjon til tilstandsklasse III og II kan oppnås ved naturlig forbedring av sjøbunnen på lengre sikt. Med på lengre sikt er det her ment et tidsperspektiv på år for at forbedringer skal oppnås. Dette innebærer også at det må inngå en kontroll av at det virkelig skjer en forbedring. Denne kontrollen bør utføres ved prøvetaking og analyse av sedimenter. I denne rapporten er det derfor beskrevet fire tiltaksmål: Tiltaksmål i denne tiltaksplanen 1. Nullalternativet (ikke noe tiltak) 2. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse II. 3. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse III. 4. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse IV på kort sikt. Vurdere om ytterligere reduksjon til tilstandsklasse III og II kan oppnås ved naturlig forbedring av sjøbunnen på lengre sikt. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

22 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 3 AVGRENSNING AV DELOMRÅDER Ifølge Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment (Miljødirektoratet, 2012) skal det gjøres en "hensiktsmessig geografisk avgrensing av det totale sedimentområdet" som skal inngå i risikovurderingen. Inndelingen skal basere seg på forvaltningsbestemte avgrensninger og stedsspesifikke informasjon om batymetri og skipstrafikkbelastning, antatte forurensningskilder, gradienter i forurensningskonsentrasjoner i sjøbunnen samt potensielle tiltaksområder. Det er gjort en helhetlig vurdering basert på flere dokumenter og innspill fra prosjektgruppen for å inndele sjøområdene i delområder. Disse delområdene er vurdert i forhold til risiko, gjennomførbarhet av effektive tiltaksalternativer og områder hvor det ikke er behov for å gjøre tiltak. Hensikten med en slik inndeling er innledningsvis å kunne gjøre en mer relevant stedsspesifikk risikovurdering. I tillegg til dette, er det et ønske fra prosjektgruppen at det benyttes samme inndeling av delområdene for både risikovurderingen og vurdering av de ulike tiltaksmål. Horten Indre Havn er delt inn i elleve delområder (se Figur 7). Definisjon og begrunnelse for inndelingen er beskrevet nedenfor. For hvert av delområdene er det utført en risikovurdering i henhold til Miljødirektoratets Risikoveileder (Kap 4) og det er utarbeidet forslag til tiltak for å kunne oppfylle tiltaksmålene tilstandsklasse II, III og IV (Kap 6). Figur 7: Angivelse av delområdene i Horten Indre Havn. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

23 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 3.1 Områder med relativt lave miljøgiftkonsentrasjoner Fem av de definerte delområdene har relativt lave konsentrasjoner av Pb, Hg, PAH og PCB i bunnsedimenter; Bueskjær (4), Løvøybassenget (5), Strømsund (7), Vealøsrenna (9) og Kosterrenna (10). Tabell 1 viser oversikt over delområdenes tilstand i forhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøkvalitet i sediment (Miljødirektoratet, 2007). Detaljene er beskrevet i Kap. 5 og vist i Figur 14 Figur 17. Tabell 1: Delområdenes tilstand klassifisert etter konsentrasjonen av kvikksølv, bly, PAH16 og PCB7 i overflatesedimenter i henhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (Miljødirektoratet, 2007), n = antall observasjoner Navn på delområde Hg Pb PAH16 PCB7 4. Bueskjær I n=1, II n=4, III n=1, IV n=1 II n=4, IV n=3 II n=5, III n=2 II n=3, III n=4 5. Løvøybassenget I n=12, II n=4 I n=4, II n=12 I n=8, II n=7 I n=7, II n=8 7. Strømsund I n=5, II n=5 I n=1, II n=9 I n=1, II n=7, III n=1, IV n=1 I n=2, II n=5, III n=3 9. Vealøsrenna I n=15, II n=2, III n=1 I n=7, II n=10, III n=1 I n=4, II n=11, IV n=1 I n=7, II n=9 10. Kosterrenna I n=8, II n=1, III n=1, IV n=1 I n=2, II n=8, IV n=1 II n=10, III n=3, IV n=1 I n=2, II n=4, III n=4 Delområdet Bueskjær (delområde 4) ligger i den sørvestlige delen av Horten Indre Havn mellom Bromsjordet og Løvøybassenget. Delområdet ligger ved et boligområde med noe næringsvirksomhet og tilgang til sjøen. Ifølge Naturbasen ligger det et lite, lavt og ubebygget skjær (Bueskjær) utenfor området (ca. 300 m. øst for Reverompa) som er en "regional viktig hekkeplass for sjøfugl, spesielt hettemåke (opptil 180 par). Den viktigste kjente hekkeplassen for hettemåke på denne delen av Vestfoldkysten." Delområdet Løvøybassenget (delområde 5) omfatter Drasund samt sjøområdet som er omkranset av Røremarka, Løvøya og Mellomøya. Løvøybassenget skiller seg ut både på grunn av sin høye verdi som naturvernet område (Naturbase, Miljødirektoratet, se Figur 31 i Kap 5), bruk i forhold til friluftsliv og rekreasjon samt lite forurensede bunnsedimenter. Ifølge Naturbasen og Kommuneplanens arealdel planbeskrivelse (Horten kommune, 2012) er dette området svært verdifullt, spesielt på grunn av ålegressforekomster som er viktig i forhold til trekkfuglene. Ved Drasund er det en mindre småbåthavn. Delområdet er også hyppig bruk av allmenheten i forbindelse med fritidsaktiviteter som bading ved Vadfiskerstua, fisking, padling og småbåtstrafikk (Horten kommune, 2013). Delområdet Strømsund (delområde 7) ligger midt i den nordlige delen av Horten Indre Havn og strekker seg langs den sørlige delen av Mellomøya inn i Strømsundet og langs den sørvestlige delen av Østøya. Delområdet er trafikkert med småbåter, men det er ikke lov å gå i land på Mellomøya og Østøya da de tilhører Forsvaret. Vealøsrenna (delområde 9) grenser til Kosterrenna og det dypere Hovedbassenget. Bruk av området som hovedskipsanløp til Horten Indre Havn anses som viktig og er derfor definert som et eget delområde. I tillegg er området definert som naturområde/friområde ifølge Kommuneplankartet (Horten kommune, 2013). Konsentrasjoner av analysert miljøgifter viser generelt lavere konsentrasjoner (NIVA, 2011a) og bunnsedimentene beskrives som siltig leire med mye ålegress, men at bunnen i den dype delen består av stor stein og tang (NIVA, 2011a). NIVA nevner at prøvetaking var vanskelig å gjennomføre på enkelte stasjoner på grunn av hard sjøbunn (Prosjektgruppen, muntlig kommunikasjon) som kan være forårsaket av erosjon fra skipstrafikk i skipsleden eller strøm forholdene. Figur 18 (i Kap. 5) viser en DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

24 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK illustrasjon av bunntopografi basert på data fra FFI der skipsleden og forflyttede løsmasser er synlig. Kosterrenna (delområde 10) ligger i den østlige delen av indre havn tilgrenset av Vealøs og Møringen. Kosterrenna er definert som delområdet basert på vernet naturområdet ifølge Naturbasen og Kommuneplanens arealdel planbeskrivelse (Horten kommune, 2012). Delområdet er svært verdifullt, spesielt på grunn av forekomster av ålegress som er viktige for trekkfugl. Det ligger en gammel avfallsfylling ved Møringa som har vært benyttet av forsvaret og Horten Verft fram til Ifølge Bruksplanen er fyllingen godt undersøkt (Horten kommune, 2013), og over de siste 12 år har flere konsulenter gjennomført flere undersøkelser og vurderinger. Jordforsk (2005) oppsummerer at "deponeringen har skjedd ved at avfall er fylt fra land, utover mot strandkant og deretter utover i sjøen ettersom områdene er fylt opp." Den største delen av fyllingen, Vestfyllingen, vender inn mot Horten Indre Havn. Jordforsk har gjennomført utlekkingsforsøk på prøver tatt fra fyllingen og resultatene påviste at kun konsentrasjonene av Cd, Ni, Cu og Zn i strandkanten utenfor Vestfyllingen overstiger det stedsspesifikke akseptkriteriet (Jordforsk, 2005). Med en fortynningsfaktor på 200 konkluderte Jordforsk med at det ikke lenger er noen konflikt knyttet til akutte effekter i resipient på kort og lang sikt (1000 år). Denne konklusjon underbygges av de relative lave konsentrasjonene av miljøgifter som er påvist i sjøbunnssedimenter utenfor Vestfyllingen. Møringa er brukt som hovedstasjon for oljevern og området er noe benyttet til båttrafikk fra Forsvaret. I tillegg er det er stor aktivitet med småbåter og Kosterrenna delområdet brukes mye til rekreasjon der friluftsaktivitetene foregår primært på land da Møringa er åpen for allmennheten, og det er tilrettelagt et friområde sørover til hangar B (Horten kommune, 2013). 3.2 Arealer tilknyttet potensielle forurensningskilder på land Fem av de definerte delområdene har høyere konsentrasjoner av en eller flere av miljøgiftene Pb, Hg, PAH og PCB i bunnsedimenter som er tilknyttet tidligere forurensningsaktiviteter på land; Horten Verft (1), Bromsjordet (3), Mellomøya (6), Østøya (8) og Stjertebukta (11). Tabell 2 viser oversikt over delområdenes tilstand i forhold til Miljødirektoratet (2007). Detaljene er beskrevet i Kap 5 (Vurdering av tiltak) og vist i Figur 14 Figur 17. Tabell 2: Delområdenes tilstand klassifisert etter konsentrasjonen av kvikksølv, bly, PAH16 og PCB7 i overflatesedimenter i henhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (Miljødirektoratet, 2007), n = antall observasjoner. Navn på Hg Pb PAH16 PCB7 delområde 1. Horten Verft I n=4, IV n=2, V n=3 III n=3, IV n=6 II n=1, III n=3, IV n=4, V n=1 I n=1, III n=5, IV n=3 3. Bromsjordet I n=2, II n=7, III n=1, II n=10, III n=1, II n=9, III n=9, IV n=1 I n=3, II n=5, III n=11 IV n=6, V n=3 IV n=8 6. Mellomøya I n=13, II n=2, V n=2 I n=3, II n=13, IV n=1 II n=1, III n=1 II n=1, III n=1 8. Østøya I n=5, II n=1, V n=3 II n=7, III n=1, IV n=1 II n=1 III n=7, IV n=2 11. Stjertebukta I n=2, III n=1, IV n=1 II n=1, IV n=3 III n=2, IV n=1, V n=1 III n=4 DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

25 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Delområdet Horten Verft (delområde 1) strekker seg fra Hortenskanalen og østover rundt Horten Industripark (HIP) hvor det ligger flere industribedrifter i dag. I tillegg er det aktiv virksomhet med vedlikehold av skip og skipstrafikk av store og mindre båter inn i delområdet. Hortenskanalen ble opprinnelig gravd ut ( ) for å lage en forbindelse for fartøy fra Horten Indre Havn ut til Ytre Oslofjorden (Golder Associates, 2013). Over tid ble vanndybden svært redusert som skyldes dels bombing under 2. verdenskrig og sedimentering av løsmasser (Noteby, 1993). Sedimentene ble forurenset (hovedsakelig av bly og kvikksølv) fra industrivirksomhet langs kanalen og øvrige havneaktiviteter (NIVA, 1993; Noteby, 1993). I perioden ble de forurensede sedimentene fjernet og kanalen ble rehabilitert for å øke seilingsdybde for småbåttrafikken (Golder Associates, 2013; Noteby, 1996: Noteby, 1999). I perioden fra holdt Marinens hovedbase til ved Karljohansvern. I 1968 ble Karljohansvern etablert som et statseid aksjeselskap under navnet A/S Horten Verft. Horten Verft betjente det sivile markedet for skipsbygging og reparasjon av fartøyer. I 1987 ble verftet avviklet og Horten Industripark (HIP) ble etablert. I dag er HIP benyttet av teknologibedrifter og begrenset verftsvirksomhet ved reparasjon og vedlikehold av fartøy. Verftsvirksomheten som har pågått på området har medført forurensning av metaller, PAH, PCB og TBT (Golder Associates, 2013; NIVA, 2011a). I 2009 gjennomførte Multiconsult undersøkelser og en vurdering av potensielle utlekking til sjøen. De konkluderte at "påvist forurensning i grunn og grunnvann anses ikke å medføre noe fare for human eksponering eller forurensnings-spredning til sjøområdene Dagens aktiviteter vurderes heller ikke å medføre noen fare for forurensningsspredning til sjøområdene, så lenge prosedyrer knyttet til drift for anleggene følges " (Multiconsult, 2011). Bromsjordet (delområde 3) strekker seg vest av Roklubben, langs strandlinjen til Pluggen båthavn og videre vest til Solvik båthavn. Delområdet er prioritert i forhold til friluftsliv og rekreasjoner slik at befolkningen har tilgang til sjøen. I tillegg planlegges det en ny bydel ved Bromsjordet som inkluderer boligbygging, opparbeiding av strandsonen mot Indre havn samt utbygging av en ny småbåthavn med ca. 300 båtplasser inklusive 30 flytende boliger (Horten kommune, 2013). Sjøsedimentene utenfor Bromsjordet er forurenset da delområdet ligger nedenfor Hortenskanalen og vis á vis Horten Verft som kan ha ført til spredning av miljøgifter. I tillegg var området brukt som kommunal søppelfyllplass (Indre havn søppelfylling og Sælavika fylling). Indre havn fyllingen er sikret mot avrenning til sjø ved en sjete og tett membran (Horten kommune) mens i forkant av Sælavika fyllingen befinnes det en m bred jordvoll som er steinsatt (Norconsult, 2004). Norconsults undersøkelser i 2004 konkluderte med at "lekkasje gjennom jordvollen på Sælavika og gjennom barrieren på Indre havn er lav, og det er i samsvar med konklusjoner i tidligere resipientundersøkelse." Overvåkning utenfor Indre havn fyllingen i etterkant bekrefter dette (Norconsult, 2005; Norconsult, 2006). Mellomøya (delområde 6) defineres som et mindre areal der det er registrert svært høye konsentrasjoner av kvikksølv i sediment (550 mg/kg; NIVA, 2011c). For å avgrense dette punktet ble det gjennomført tilleggsprøvetaking av sediment (NIVA, 2011b). Selv om det i oppfølgingsundersøkelsen ikke ble gjenfunnet de svært høye konsentrasjonene av Hg, finnes DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

26 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK det forhøyde konsentrasjoner av blant annet av kobber og TBT som indikerer en potensiell kilde til forurensning. Sannsynligheten for at dette er en reell punktkilde kan kobles til tidligere militæraktiviteter på land. På Mellomøya var det et trinitolstøperi i drift fra som ble brukt til rearmering av granater og miner, og derfor er grunnen forurenset av TNT (Golder Associates, 2012). Kvikksølv kan kobles til disse aktivitetene fordi det tidligere ble brukt kvikksølv i detonatorer til eksplosiver. FFI (2000) har kartlagt kilder til forurensning knyttet til Forsvarets aktiviteter på Mellomøya med fokus på TNT men fant ikke betydelig forurensning av verken TNT, metaller eller PAH (basert på en sedimentprøve). Ytterligere kartlegging av eventuell utlekking ble også gjennomført i 2011 ved å analysere grisetang innhøstet i strandsonen (NIVA, 2011b). Det ble ikke funnet forhøyde konsentrasjoner av kvikksølv, bly, kobber eller sink i tangprøvene fra Mellomøya og NIVA konkluderte derfor at "siden det bare ble funnet lave konsentrasjoner av metaller i tangprøvene er det ingenting som tyder på at det har foregått en utlekking fra land av disse stoffene det siste året" (NIVA, 2011b). Som nevnt tidligere, påviser NIVAs tilleggsprøvetakingen forhøyde konsentrasjoner av miljøgifter i sediment og antyder at forurensning i sedimentene er konsentrert i enkelte punkter. Østøya (delområde 8) defineres som et mindre areal der det også er registrert forhøyde konsentrasjoner av blant annet Hg (NIVA, 2011a). Her ble det også gjennomført en tilleggsundersøkelse for å avgrense utbredelsen av miljøgifter. Høye konsentrasjoner av kvikksølv ble bekrefter på to stasjoner samt at det ble påvist forhøyde konsentrasjoner av bly, kobber og PCB (NIVA, 2011b). Østøya delområdet grenser til Mastedammen fylling som har blitt brukt i forbindelse med Forsvarets virksomhet på Østøya og Mellomøya. Ifølge Bruksplanen, er innholdet i fyllingen lite kjent (Horten kommune, 2013), men det har foregått sandblåsingsaktiviteter på Østøya (litt vest for fyllingen) før 2. verdenskrig og fram til 2000 (Golder Associates, 2013; Noteby, 2000). FFI (2000) har kartlagt kilder til forurensning knyttet til Forsvarets aktiviteter på Østøya og det er tidligere registrert høye konsentrasjoner av kobber, bly og sink i prøver tatt ved Sandblåserverkstedet. FFI (2000) beskriver at "brukt blåsesand kan være deponert i dette området i tillegg til at det kan være en generell spredning av brukt blåsesand eller malingsavfall fra virksomheten ved Sandblåserverkstedet." I 2000, har ca. 40 m 3 blåsesand anlagt i strandkanten blitt fjernet (Noteby, 2000). Analyseresultatene av grisetang innhøstet i strandsonen viser lave konsentrasjoner av metaller og det har blitt konkludert at ingenting tyder på utlekking av metaller fra land (Golder Associates, 2013; NIVA, 2011b). Delområdet Stjertebukta (delområde 11) omfatter bukta mellom Horten Industripark og Karljohansvern. Det har tidligere vært en akkumulatorfabrikk i dette området der det har vært benyttet store mengder bly (Golder Associates, 2013; Promitek, 2002). Horten båtsenter ligger også innenfor dette området (Bruksplan, Horten kommune, 2013). Bunnsedimentene i dette delområdet er forurenset (tilstandsklasser IV og V) med blant annet Hg, PAH og bly. Både geografisk avgrensning, bruk av området samt forurensningssituasjon tilsier at området må defineres som et eget delområde. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

27 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 3.3 Hovedbassenget Delområdet Hovedbassenget (delområde 2) er avgrenset til å omfatte den dypeste delen av Indre havn, fra 10 m vanndyp og dypere. Defineringen av dette området er begrunnet i at oksygenforholdene er dårlige. I dette området er det observert anoksiske eller suboksiske forhold jevnlig, noe som gjør at forekomsten av høyerestående bunnfauna blir beskjeden eller neglisjerbar. Delområdet kan på denne måten risikovurderes realistisk ved å anta at det ikke er høyerestående bunnfauna i delområdet. Det foreligger data og/eller observasjoner fra tre ulike forhold som støtter opp under dette Observasjoner av bunndyr Det ble gjennomført prøvetaking av biota november 2012 (COWI, 2013) ved seks stasjoner. I rapporten er det beskrevet at "Prøvetakningsstasjonene måtte justeres i forhold til avropsdokumentet, da det var gjennomgående anoksiske forhold ved alle punkter dypere enn ca. 6-7 meter, og dermed lite biologisk aktivitet." Karakterisering av bunnfauna med SPI kamera NIVA gjennomførte en undersøkelse i Horten havn med SPI kamera 4. juni 2013 (NIVA, 2013). I SPI undersøkelsen tas det fotografi av sedimentets øverste ca. 30 cm ved at et "omvendt periskop" penetreres ned i sedimentet. NIVA karakteriserer biota fra SPI bildene etter en indeks kalt Benthic Habitat Quality inde. Denne indeksen kan siden sammenlignes med Pearson og Rosenbergs klassiske modell for faunaens suksesjon. Fra denne modellen klassifiseres bunnmiljøet i samme skala som benyttes i EUs vanndirektiv, slik at det kan angis en tilstandsklasse. I Figur 8 er resultatene til NIVA vist. NIVA beskriver at "Ned til 8-10 m dyp er det etter kriteriene tilstandsklasse "god" og "mindre god" for hele området. Fra 8-10 m og ned til dypeste punkt på 25m er det tilstandsklasse "dårlig" og "meget dårlig." Som det framkommer av Figur 8 er observasjonene av bunnfauna med SPI kamera innenfor delområdet "Horten havnebasseng" klassifisert til klasse IV og V. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

28 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 8: SPI-stasjoner i Horten havn, farget etter tilstandsklasser. Hentet fra NIVA (2013) Målinger av oksygen i delområdet Det er gjennomført undersøkelser av oksygennivået i bunnvannet i Horten Indre Havn. Forsvarsbygg gjennomførte målinger av oksygen i Horten Indre Havn 2/5-13 og 13/8-13. Det ble benyttet feltinstrument fra YSI med optisk oksygensensor. Figur 9 er hentet fra Forsvarsbygg (2013), der resultatene er presentert. Observasjonene viser at det observeres ulike nivåer av oksygen gjennom året, og at det i bunnvann dypere enn ca. 10 meter ble observert svært lave konsentrasjoner av oksygen i august Det er naturlig at det er årstidsvariasjoner i oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet. Disse årstidsvariasjonene er typiske for norske terskelfjorder, og skyldes at det skjer utskifting av bunnvann ved under gitte forhold. I indre Oslofjord observeres det typisk utskifting av bunnvann med oksygenrikt vann fra ytre Oslofjord vinterstid. Tettheten i det vannet som da transporteres over terskelen er da tilstrekkelig høy, samtidig som bunnvannet i indre fjord har fått lavere tetthet siden forrige utskifting på grunn av diffusjonsprosessen som rører om og blander vannmassene. Meteorologiske forhold som vedvarende vind i gunstig retning kan være en medvirkende drivende faktor. I Horten Indre Havn er maksimum dybde rundt 27 meter, mens sirkulasjonen er begrenset av en terskel ved ca. 9 m vanndyp. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

29 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 9: Oksygenmålinger fra Horten Indre Havn mai og august Figuren er hentet fra Forsvarsbygg (2013). Det er derfor grunn til å kunne anta at bunnvannet i delområde "Horten havnebasseng" blir anoksisk med jevne mellomrom noe som sannsynligvis er en årsak til at det er relativt lite bunndyr. Det er også tidligere utført målinger av oksygen ved stasjoner i Horten Indre Havn som viser at bunnvannet er anoksisk. I perioden inngikk Horten Indre Havn i overvåkningsprogrammet til Fagrådet for ytre Oslofjord. I DNV (2006) er vannkvaliteten i Horten Indre Havn karakterisert som tilstandsklasse V for oksygeninnhold i bunnvannet. DNV (2006) karakteriserer Horten Indre Havn til å være et fjordavsnitt som er "naturlig anoksisk område hvor utskiftningen av bassengvannet skjer for sjelden og/eller hvor volumet som skiftes ut ikke er tilstrekkelig til å opprettholde gode oksygenforhold, selv om bassenget bare hadde mottatt naturlige tilførsler." Det er derfor rimelig å anta at det ikke vil bli en situasjon i nær framtid der oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet går over til å være permanent oksisk med en etablering av et stabilt bunndyrssamfunn. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

30 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 3.4 Oppsummering av delområdene Tabell 3 oppsummerer de elleve delområdene i Horten Indre Havn. Generelt brukes hele Indre havn til mye rekreasjon og fritidsfisking. Som nevnt tidligere, har Horten roklubb klubbhus like ved kanalen og bruker Indre havn til trening. Roklubben ligger i delområdet som er sentrum for innkomst til Færderseilasen hvert år i juni. I tillegg arrangerer Seilforeningen ukentlig regattaer på Indre havn (Horten kommune, 2013). De delområdene som er vernet eller prioritert som fritidsområder har i utgangspunktet lavere konsentrasjoner av Pb, Hg, PAH og PCB i sedimentet. Disse delområdene har derfor størst potensial for naturlig restitusjon. Sedimentkjerner som viser tendenser til naturlig tildekking utdypes videre i Kap 5. Kommunens arealdel planbeskrivelsen (Horten kommune, 2012) nevner strengere vern av strandsonen og dette blir viktig i forhold til boligutvikling ved Bromsjordet med forekomster av ålegress som er en viktig naturverdi. Utviklingen må sees i sammenheng med hele Indre havn og de eksisterende naturreservatene for å beskytte viktige biotyper og hekkeplass for sjøfugl. I forhold til fremtidig bruk av Indre havn, ser kommunen for seg en økning i areal som benyttes som natur og friluftsområder når Forsvarets virksomhet opphører ved Mellomøya, Østøya og Vealøs (Horten kommune, 2013). Delområder der det er påvist forhøyde konsentrasjoner av miljøgifter har blitt definert i hensiktsmessige arealer som er knyttet til tidligere og eksisterende aktiviteter ved områdene. I henhold til de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannregion Vest-Viken, er "de hyppigst forekommende påvirkningsfaktorene for kystvannforekomstene i vannområde Horten - Larvik er forurensning fra punktkilder og forurensning fra diffuse kilder og fysiske inngrep." ( Her er det også nevnt at utbygging og behov for flere småbåthavner vil medføre økt press på kystnære områder, som er viktig i forhold til prioritering av tiltak i de ulike delområdene. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

31 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tabell 3: Oppsummering av delområdene Navn på delområde Areal (m 2 ) Antatte hovedkilder til miljøgifter i bunnsedimenter (tidligere aktivitet) 1. Horten Verft Verftsvirksomhet, industri, nedstrøms Hortenskanalen og kommunal fylling Hovedsakelig bruk av delområde i sjø Kai anløp med skip til Horten Industripark AS og småbåter til Sykehusbrygga Hovedaktivitet på land i tilgrensende områder Industri ved Horten Industripark (HIP) Øvrige kommentarer HIP vil sannsynligvis videreutvikles som aktivt industriområde og fortsetter med verftsvirksomhet 2. Hovedbassenget Dypere område forurenset fra tilgrensende delområder Snuplass for skipstrafikk til HIP 3. Bromsjordet Kommunale fyllinger i To småbåthavner, en strandkanten og nedstrøms planlagt småbåt havn og Hortenskanalen mindre arealer ålegress (viktig naturverdier) 4. Bueskjær Lavere konsentrasjoner i Lite areal vernet for sjøfugl bunnsedimenter i hekketiden 5. Løvøybassenget Lavere konsentrasjoner i Småbåthavn, badeplass og bunnsedimenter naturvernet område 6. Mellomøya Forsvarsvirksomhet Tilhører Forsvaret og er stengt for allmenn ferdsel 7. Strømsund Lavere konsentrasjoner i Tilhører Forsvaret og er bunnsedimenter stengt for allmenn ferdsel 8. Østøya Forsvarsvirksomhet Tilhører Forsvaret og er stengt for allmenn ferdsel 9. Vealøsrenna Lavere konsentrasjoner i Naturområde / seilingsled bunnsedimenter 10. Kosterrenna Lavere konsentrasjoner i Naturvernet område / bunnsedimenter båttrafikk 11. Stjertebukta Akkumulatorfabrikk, verftsvirksomhet og forsvarsvirksomhet Kaianlegg med båttrafikk til FFI og Forsvaret Næringsvirksomhet Bolig\rekreasjon Bolig\rekreasjon Tilhører Forsvaret og er stengt for allmenn ferdsel Tilhører Forsvaret og er stengt for allmenn ferdsel Tilhører Forsvaret og er stengt for allmennferdsel Tilhører Forsvaret og er stengt for allmenn ferdsel Fritidsområde Industri, kontor, FFI, skole Potensielt delområde for naturlig restitusjon Utvikling og planlegging av boligprosjekt, opprustning av friområde med kyststi Potensielt delområde for naturlig restitusjon Potensielt delområde for naturlig restitusjon Enkelt punkt med veldig høye konsentrasjoner av Hg Potensielt delområde for naturlig restitusjon Høye konsentrasjoner av Hg Potensielt delområde for naturlig restitusjon Potensielt delområde for naturlig restitusjon, sannsynlig med utvikling av boliger og næringsvirksomhet på Møringa DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

32 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 4 RISIKOVURDERING Med utgangspunkt i eksisterende undersøkelser av sedimenter, oksygenforhold og biota i Horten Indre Havn er det utført en risikovurdering i henhold til Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA /2011; Miljødirektoratet, 2012) og tilhørende regneark (TA-2802_regneark_rev6.ls). Risikovurderingen er gjort for de elleve delområdene som er beskrevet og definert i Kapittel 3 og som dekker hele Horten Indre Havn. Risikovurderingen fokuserer på de fire miljøgiftene som er knyttet til tiltaksmål for å redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og PCB7. Det er tidligere gjennomført en risikovurdering av sedimenter i åtte delområder i Horten Indre Havn (NIVA, 2011a). Resultatene fra risikovurderingen den gangen konkluderte med at sedimentene i alle åtte delområdene utgjør en uakseptabel risiko. Risikovurderingen som gjennomføres her inkluderer ytterligere analysedata fra supplerende undersøkelser samt flere stedsspesifikke målinger (NIVA, 2011b; COWI, 2013a; COWI, 2013b; Forsvarsbygg, 2013b). I tillegg er det gjort innledende modellering av strømningshastighet generert av propelldrift fra båter for å forbedre vurderinger av spredning forårsaket av oppvirvling. 4.1 Risikovurdering Trinn 1 Trinn 1 er en enkel klassifisering hvor konsentrasjonene i sediment sammenliknes med grenseverdier for økologisk effekt. Et område kan friskmeldes dersom gjennomsnittskonsentrasjonen for miljøgiftene i alle prøver i et område (minimum 5) er lavere enn grenseverdiene, ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn to ganger grenseverdien eller høyere enn grenseverdien mellom tilstandsklassen III og IV, og resultatene fra toksisitetstester tilfredsstiller grenseverdiene gitt i veilederen (Miljødirektoratet, 2012). Metodikken er forklart i veilederen TA-2802 (Miljødirektoratet, 2012) og bakgrunnsdokumentet TA-2803 (Miljødirektoratet, 2011). Selv om en Trinn 1 risikovurdering er meget konservativ, er den gjennomført her for å sammenstille de etablerte delområdene i Horten Indre Havn og for å vurdere grad av risiko for økologiske effekter. Inngangsdata som er benyttet for å gjennomføre en Trinn 1 risikovurdering (Vedlegg 1) inkluderer analyseresultater av miljøgifter i sediment fra: Prøvetaking gjennomført av NIVA i mai juni 2011 (NIVA, 2011c), Supplerende prøvetaking av sediment gjennomført av NIVA i november 2011 (NIVA, 2011b), Prøvetaking gjennomført av COWI under innsamling av biota i november 2012 (COWI, 2013a), Undersøkelser av sediment tatt ved småbåthavner gjennomført av Forsvarsbygg i 2013 (Forsvarsbygg, 2013b). Der enkeltkonsentrasjoner faller under rapporteringsgrensen for analysen, har halve rapporteringsverdien blitt anvendt i risikovurderingen. Der det har blitt rapportert konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentkjerner, er inngangsdata for sedimentkonsentrasjonen i toppsjiktet 0-10 cm fremskaffet ved å benytte gjennomsnittskonsentrasjon fra 0-5 cm og 5-10 cm. I tillegg til dette, har NIVA gjennomført tre typer toksisitetstester av sedimenter fra undesøkelsene gjennomført i 2011 (NIVA, 2011a). Sedimentprøver fra 8 stasjoner ble benyttet i toksisitetstestene og toksisitetsdata er benyttet under de relevante nåværende delområdene. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

33 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Resultatene fra Trinn 1 risikovurderingen er samlet i Tabell 4 og Tabell 5 som viser relativ overskridelse for maksverdi og medianverdi for de utvalgte miljøgifter og gjennomførte toksisitetstester for hvert delområde. Samlede resultater fra regnearket på bakgrunn av Trinn 1 risikovurderingen er gitt i Vedlegg 3. Tabell 4: Sammenstilling av resultatene fra Trinn 1 risikovurdering av delområdene 1-5 i Horten Indre Havn. Relativ overskridelse i observert sedimentkonsentrasjon (maks og middel) i forhold til Trinn 1 grenseverdi (n = antall observasjoner) for utvalgte miljøgifter. Miljøgift 1. Horten Verft 2. Hovedbassenget 3. Bromsjordet 4. Bueskjæret 5. Løvøybassenget Maks Mid. Maks Mid. Maks Mid. Maks Mid. Maks Mid. Pb 4,5 n=9 2,3 n=9 4,6 n=29 1,8 n=29 4,7 n=19 1,5 n=19 1,6 n=7 1,1 n=7 0 n=16 0 n=16 Hg 7,5 n=9 2,4 n=9 3,3 n=29 1,3 n=29 6,8 n=19 1,4 n=19 1,7 n=7 0 n=7 0 n=16 0 n=16 Pyren * 118 n=9 17 n=9 5,8 n=27 1,6 n=27 4 n=19 1,7 n=19 1,2 n=7 0 n=7 0 n=14 0 n=14 B(a)P *1) 8,1 n=9 2,2 n=9 1,7 n=27 0 n=27 1,7 n=19 0 n=19 0 n=7 0 n=7 0 n=14 0 n=14 Ind(cd)P *2) 0 n=9 0 n=9 9,7 n=27 3,7 n=27 13,2 n=19 5 n=19 5,3 n=7 3,5 n=7 5,5 n=14 1,2 n=14 B(ghi)P *3) 169 n=9 41 n=9 43 n=27 11 n=27 26,2 n=19 13 n=19 13 n=7 9 n=7 8,6 n=14 2,5 n=14 PCB7 16 n=9 4,7 n=9 8,5 n=25 1,5 n=25 31,9 n=19 4,4 n=19 2,1 n=7 0,8 n=7 1,1 n=14 0,3 n=14 Porevann, Skeletonema (TU) 0 n=1 0 n=1 0 n=2 0 n=2 0 n=1 0 n=1 i.p. i.p. 0 n=1 0 n=1 Organisk ekstrakt, DRCalu/EROD (TEQ i ng/kg) 0 n=1 0 n=1 0 n=2 0 n=2 0 n=1 0 n=1 i.p. i.p. 0 n=1 0 n=1 *Utvalgte PAH forbindelser, samlet resultat er gitt i Vedlegg 1. 1)B(a)P er Benzo(a)pyren, 2)Ind(cd)P er Indeno(1,2,3-cd)pyren, 3) B(ghi)P er Benzo(ghi)perylen Mid. = middel, i.p. = ingen prøve De blå kolonnene indikerer delområdene med størst potensial for å kunne friskmeldes basert på lav risiko for økologiske effekter. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

34 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tabell 5: Sammenstilling av resultatene fra Trinn 1 risikovurdering av delområdene 6-11 i Horten Indre Havn. Relativ overskridelse i observert sedimentkonsentrasjon (maks og middel) i forhold til Trinn 1 grenseverdi (n = antall observasjoner) for utvalgte miljøgifter. Miljøgift 6. Mellomøya 7. Strømsund 8. Østøya 9.Vealøsrenna 10.Kosterrenna 11.Stjernebukta Maks Mid. Maks Mid. Maks Mid. Maks Mid. Maks Mid. Maks Mid. Pb 2,4 n=17 0 n=17 1 n=10 0 n=10 3 n=9 0 n=9 1 n=18 0 n=18 1 n=11 0 n=11 3 n=4 2 n=4 Hg 1067 n=17 63 n=17 1 n=10 0 n=10 30 n=9 4 n=9 1 n=18 0 n=18 2 n=11 0 n=11 2 n=4 0 n=4 Pyren * 2 n=2 0 n=2 5 n=9 1 n=9 1 n=1 1 n=1 6 n=16 0 n=16 2 n=14 0 n= n=4 35 n=4 B(a)P *1) 0 n=2 0 n=2 3 n=9 0 n=9 0 n=1 0 n=1 2 n=16 0 n=16 0 n=14 0 n=11 74 n=4 20 n=4 Ind(cd)P *2) 6,6 n=2 5,3 n=2 17 n=9 4 n=9 6 n=1 6 n=1 14 n=16 2 n=16 4 n=14 1,9 n= n=4 58 n=4 B(ghi)P *3) 6 n=2 6 n=2 32 n=9 8 n=9 7 n=1 7 n=1 23 n=16 5 n=16 9 n=14 4,9 n= n=4 155 n=4 PCB7 1,8 n=2 1 n=2 4 n=9 1 n=9 23 n=9 7 n=9 1 n=16 0,3 n=16 2 n=10 0,6 n=10 3 n=4 2 n=4 Porevann, Skeletonema (TU) i.p. i.p. 0 n=1 0 n=1 i.p. i.p. 0 n=2 0 n=2 0 n=1 0 n=1 0 n=1 0 n=1 Organisk ekstrakt, DRCalu/EROD (TEQ i ng/kg) i.p. i.p. 0 n=1 0 n=1 i.p. i.p. 0 n=2 0 n=2 0 n=1 0 n=1 0 n=1 0 n=1 *Utvalgte PAH forbindelser, samlet resultater gitt i Vedlegg 1. 1)B(a)P er Benzo(a)pyren, 2)Ind(cd)P er Indeno(1,2,3-cd)pyren, 3) B(ghi)P er Benzo(ghi)perylen Mid. = middel, i.p. = ingen prøve De blå kolonnene indikerer delområdene med størst potensial for å kunne friskmeldes basert på lav risiko for økologiske effekter. Det presiseres at Trinn 1 fokuserer på risiko for økologiske effekter og ikke risiko for human helse. Veilederen TA-2802 (Miljødirektoratet, 2012) angir at dersom grenseverdiene i Trinn 1 overholdes bedømmes risikoen fra sedimentet som ubetydelig og tiltak er ikke nødvendige. Dersom grenseverdiene overstiges må man gå videre til Trinn 2. Basert på trinn 1 risikovurdering av de utvalgte miljøgifter, kan ingen av delområdene friskmeldes, men resultatene viser at enkelte delområder har potensiale for å bli friskmeldt. Selv om et område kan friskmeldes pga. økologisk risiko, er en Trinn 2 vurdering nødvendig å gjennomføre når human helse er viktig. Bading og fisking er aktuelt i Horten Indre Havn. Derfor er en trinn 2 vurdering gjennomført. 4.2 Risikovurdering Trinn 2 og 3 Trinn 2 er en mer omfattende risikovurdering og er delt i tre uavhengige vurderinger i henhold til Risikoveilederen (Miljødirektoratet, 2012); risiko for spredning av miljøgifter, risiko for human helse og risiko for effekter på økosystemet. Risiko for spredning vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sediment til vannmassene via diffusjon og bioturbasjon, oppvirvling som følge av skipstrafikk og opptak i organismer. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

35 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Risiko for human helse vurderes ut fra aktuelle transportveier til mennesker etter hvordan et sedimentområde brukes; havnevirksomhet, rekreasjon, bading og fangst av sjømat. Risiko for effekter på økosystemet vurderes ut fra beregnede eller målte konsentrasjoner av miljøgifter som vann- og sedimentlevende organismer eksponeres for. Disse konsentrasjonene sammenlignes med PNEC-verdier (Predicted No Effect Concentration) i vurderingen. En Trinn 3 risikovurdering gir mulighet å gjøre vurderingen mer realistisk og mindre konservativ ved å erstatte sjablongverdiene oppgitt i veilederen med stedsspesifikke verdier som da benyttes i beregninger for en Trinn 2 risikovurdering. Miljødirektoratets beregningsverktøy (TA-2802_regneark_rev6) er anvendt for å utføre en stedsspesifikk Trinn 2 (og 3) risikovurderingen. Inngangsdata for hvert delområde består av konsentrasjoner av de utvalgte miljøgiftene, totalt organisk innhold (TOC) og kornfordeling i sedimentprøver (NIVA, 2011b; NIVA, 2011c; COWI, 2013a; Forsvarsbygg, 2013b). I tillegg er det målt konsentrasjoner av miljøgifter i bunnfauna og fisk (COWI, 2013a; COWI, 2013b) samt konsentrasjoner av miljøgifter målt i sjøvann ved bruk av passive prøvetakere (NIVA, 2011c). En mer detaljert beskrivelse av de stedspesifikke parametere som har blitt benyttet samt resultatene for de Trinn 2 (og 3) vurderingene er gitt i kapitlene nedenfor. Samlede inngangsdata og resultater fra regnearket på bakgrunn av Trinn 2 (og 3) risikovurderingen er gitt i Vedlegg 1, 2 og Risiko for spredning Mekanismene som er benyttet for å vurdere risiko for spredning inkluderer spredning via diffusjon og bioturbasjon (F diff ), oppvirvling og spredning av sediment på grunn av skipstrafikk (propellerosjon, F skip ) og opptak i organismer og spredning via næringskjeden (F org ). Beregning av spredning via diffusjon og biodiffusjon Viktig parametere for beregning av spredning via diffusjon er både organisk innhold (TOC) innhold og faktor "a" som øker diffusjonshastigheten på grunn av bioturbasjon. I beregningsverktøyet er K d -verdiene for organiske miljøgifter justert ved at det legges inn en observert verdi i stedet for standardverdien for TOC (1 %). Bortsett fra Vealøsrenna (delområdet 9) er gjennomsnittskonsentrasjonen for TOC større enn 1 % og varierer mellom 2 4 %. Sjablongverdien for faktor "a" er lik 10 og benyttes for alle delområdene bortsett fra Hovedbassenget (delområdet 2) der oksygenforholdene er dårlige. Som beskrevet i Kapitel 3.3, er dette dokumentert ved både målinger av oksygen i vannkolonne (Forsvarsbygg, 2013a), karakterisering av bunnfauna med SPI kamera (NIVA, 2013) og observasjoner under prøvetaking av bunnfauna (COWI, 2013a). Derfor er det rimelig å anta at oksygensituasjonen ikke vil bli endret over tid. De anoksiske forholdene i Hovedbassenget gjør at forekomsten av høyerestående bunnfauna blir beskjeden eller neglisjerbar og det er kun kjemisk diffusjon som styrer diffusjonen. Dermed er sjablongverdien for faktor "a" redusert fra 10 til 1 i dette delområdet (2. Hovedbassenget). Beregning av spredning via propelloppvirvling Horten Indre Havn har en god del småbåttrafikk, spesielt i sommersesongen. Dette inkluderer småbåttrafikk til småbåthavnene i tillegg til Horten havnevesens gjestehavn ved Sykehusbrygga. Forsvaret og FFI har båttrafikk som hovedsakelig anløper til kaianlegg i Stjertebukta (delområde DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

36 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 11), i tillegg til at det anløper skipstrafikk til Horten Industripark (HIP) i Horten Verft (delområde 1). Nesten hele Indre havn er grunnere enn 20 meter og ifølge Risikoveilederen er det denne vanndybden som påvirkes av skipstrafikken (Miljødirektoratet, 2012). Beregning av spredning som følge av propelloppvirvling er også avhengig av trafikkmønsteret, type og antall fartøy, traselengde og sedimenttype. Informasjon vedrørende type og antall fartøy er oppgitt av HIP som rapporterer 180 skipsanløp i løpet av året av fartøyet Drøbaksund som ankommer daglig (utenom helger og helligdager), i tillegg til 62 øvrige skipsanløp i løpet av året med en skipslengde mellom meter og en gjennomsnittlig lengde av ca. 76 meter (se Vedlegg 2 for detaljene). Risikoveilederen differensierer mellom tre ulike havnekategorier (stor havn, industrihavn og småbåthavn) for å beregne spredning generert av propelloppvirvling (Miljødirektoratet, 2012). Basert på HIPs oversikt over type fartøy som anløper kaiene, kan skipsaktivitet til HIP defineres som industrihavn (i.e. lastebåter, supplybåter). Risikoveilederen oppgir sjablongverdier for mengde oppvirvlet finfraksjon sediment per anløp (Faktaboks 6 i Miljødirektoratet, 2012). Sedimenttypen er basert på målt kornfordeling og er hovedsakelig silt og leire som medfører 1000 kg oppvirvlet sediment per anløp i en gitt traselengde (120 m) i en industrihavn. Trafikkmønsteret til HIP påvirker tre delområder; Vealøsrenna (delområde 9), Horten Verft (delområde 1) og Hovedbassenget (delområde 2). Fartøy ankommer HIP via skipsleia mellom Vealøs og Østøya til kaianlegg ved HIP. Ved avreise, benytter fartøy snuplass i Hovedbassenget som er markert i Bruksplan for Horten Indre Havn (Horten kommune, 2013). Areal av trasélengde (og snuplass) er beregnet ved GIS kartverktøyet (Vedlegg 2). Informasjon vedrørende type og antall fartøy er også oppgitt av Forsvaret og FFI. Forsvaret rapporterer 200 båtanløp i løpet av året i forbindelse med øvelser, ordinære besøk og Kongeskipets småfartøyer. FFI rapporterer 410 anløp i løpet av året med en skipslengde mellom fot (5 11 meter). Oversikten over type fartøy som anløper kaianlegget ved Stjertebukta tilsier at størrelse av fartøy ligner på størrelse på småbåter i Horten Indre Havn (se oversikt i Tabell 6 nedenfor). Derfor defineres denne båtaktivitet som småbåthavn i beregningsverktøyet. Sedimenttypen er hovedsakelig silt og leire og dette tilsvarer 150 kg oppvirvlet sediment per anløp i en gitt traselengde (120 m). Fartøy ankommer Stjertebukta via skipsleia mellom Vealøs og Østøya, men pga mindre størrelse på fartøyene påvirkes ikke bunnsedimentene i delområdet Vealøsrenna (9). Ved avreise, benytter Forsvarets og FFIs fartøyer området i Stjertebukta for å snu, derfor er hele arealet i delområdet benyttet i beregningen. Modellering av propelloppvirvling fra småbåter Som nevnt tidligere er småbåthavner og småbåttrafikk viktig i Horten Indre Havn. Ifølge Risikoveilederen er det slik at dersom hele arealet er grunnere enn 15 meter, så skal hele arealet betraktes som påvirket av småbåttrafikk. For å forbedre denne antakelsen er det gjort innledende modellering av strømningshastighet fra småbåter ved bruk av en forenklet modell utviklet av NGI (NGI, 2002). Modellen tar hensyn til propelldiameter og motoreffekt på en båt for å beregne strømningshastighet bak en propell for ulike dybder. Det er tre småbåthavner i Horten Indre Havn, ved Drasund i Løvøybassenget (delområde 5) og ved Pluggen og Solviken i Bromsjordet (delområde 3). Ifølge Horten kommune er det litt forskjellige type småbåter i de ulike DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

37 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK småbåthavnene. Typiske typer småbåter for de ulike småbåthavnene er vist nedenfor i Tabell 6. Det gjøres oppmerksom på at det finnes større båter som benytter småbåthavnene i Indre Havn, men for å beregne vanndybden som er påvirket av småbåtstrafikk er typiske typer småbåter benyttet. Beregning av spredning som følge av oppvirvling inkluderer både typiske typer småbåter og større fritidsbåter. Tabell 6: Oversikt over hovedtyper småbåter i småbåthavnene i Horten Indre Havn (Horten kommune, muntlig kommunikasjon). Småbåthavn Antall Typisk båt Lengde (fot) Motor (hk) båtplasser Drasund 85 Åpne båter Pluggen 180 Snekker av moderat størrelse Solviken 415 Motorbåter/Seilbåter Ved bruk av NGIs forenklede modell, er det beregnet strømningshastighet for ulike vanndybder. Resultatene viser at det kun er erosjon av bunnsediment når vanndybden er mindre enn 5 m for de typiske småbåtene som brukes i Indre havn. I tillegg er strømningshastighet størst når det brukes stort motorpådrag og båthastigheten er lik null, dvs. stillestående. Disse resultatene påpeker at det er hovedsakelig arealet av selve småbåthavnene som er påvirket av oppvirvling som følge av småbåter. Gjennomsnittlig antall dager en småbåt er i bruk er 34 dager pr. år (KNB og Norboat, 2012). Derfor benyttes det 34 båtanløp per år for hver båtplass i beregning av spredning via propelloppvirvling for småbåter. Sedimenttype er hovedsakelig silt og leire, noe som tilsvarer 150 kg oppvirvlet sediment per anløp i en gitt traselengde (120 m) i en småbåthavn (Faktaboks 6 i Miljødirektoratet, 2012). I tillegg til de tre småbåthavnene, forvalter Horten havnevesen en gjestehavn ved Sykehusbrygga. De siste årene har de registrert 210 gjestedøgn av fritidsbåter som medfører 150 kg oppvirvlet sediment per anløp i en gitt traselengde (120 m). Beregning av spredning via organismer For å gjennomføre beregning av spredning via organismer, benytter risikovurderingsverktøyet konsentrasjoner av miljøgifter i bunnfauna. Dersom det ikke foreligger målte vevskonsentrasjoner i bunnfauna kan den beregnes som følger av konsentrasjon av miljøgifter i sediment samt bruk av K d -verdiene. I høsten 2012 ble det samlet inn sediment og tilhørende sedimentlevende bunndyr fra 6 utvalgte prøvepunkter i Horten Indre Havn (COWI, 2013a). Beregningen som er gjort her benytter disse målte konsentrasjonene av miljøgifter i bunnfauna i de ulike delområdene der prøvene ble tatt. Resultatene Figur 10 - Figur 13 viser resultatene fra beregning av spredning via de ulike spredningsmekanismer for henholdsvis Pb, Hg, PAH og PCB. Det er ikke etablert egne normverdier for hva som er akseptabel spredning. For å få en forståelse av spredningens størrelse, er totalspredningen sammenliknet med spredning dersom sedimentkonsentrasjonen hadde tilsvart grenseverdien for trinn 1 i Risikoveilederen. Grenseverdien for spredning er også vist i figurene som F aksept, som er en stedspesifikk verdi for akseptabel spredning av miljøgifter i et definert delområde. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

38 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 10: Beregnet spredning av Pb som følge av diffusjon, bioturbasjon og opptak i organismer (F diff + F org ) og som følge av oppvirvling og spredning av sediment på grunn av skipstrafikk (F skip ). Total spredning (F tot ) er også sammenlignet med beregnet akseptabel spredning (F aksept ) for hvert delområde i Horten Indre Havn. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

39 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 11: Beregnet spredning av Hg som følge av diffusjon, bioturbasjon og opptak i organismer (F diff + F org ) og som følge av oppvirvling og spredning av sediment på grunn av skipstrafikk (F skip ). Total spredning (F tot ) er også sammenlignet med beregnet akseptabel spredning (F aksept ) for hvert delområde i Horten Indre Havn. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

40 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 12: Beregnet spredning av PAH16 som følge av diffusjon, bioturbasjon og opptak i organismer (Fdiff + Forg) og som følge av oppvirvling og spredning av sediment på grunn av skipstrafikk (Fskip). Total spredning (Ftot) er også sammenlignet med beregnet akseptabel spredning (Faksept) for hvert delområde i Horten Indre Havn. Figur 13: Beregnet spredning av PCB7 som følge av diffusjon, bioturbasjon og opptak i organismer (Fdiff + Forg) og som følge av oppvirvling og spredning av sediment på grunn av skipstrafikk (Fskip). Total spredning (Ftot) er også vist for hver delområde i Horten Indre Havn. Risikoveilederen oppgir ikke akseptkriterier for enkelte PCB kongenerer, derfor er det ikke vist akseptabel spredning (Faksept) i figuren. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

41 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Beregnet oppvirvling som følge av skipstrafikk ved Horten Verft (delområde 1) og i Hovedbassenget (delområde 2) angir uakseptabel spredning, spesielt i forhold til Pb og Hg. De øvrige spredningsberegningene for Pb påviser uakseptabel spredning med hensyn på biodiffusjon og opptak i organismer i Bromsjordet (delområde 3) og Stjertebukta (delområde 11), med marginale overskridelser av grenseverdien for Pb i Bueskjær (delområde 4) og Østøya (delområde 8). De øvrige spredningsberegningene for Hg påviser uakseptabel biodiffusjon og opptak i organismer ved Bromsjordet, Mellomøya (delområde 6) og Østøya, med maringale overskridelser av akseptabel spredning for Hg i Bueskjær og Løvøybassenget (delområde 5). For PAH16 er biodiffusjon og opptak i organismer de viktigste spredningsmekanismene i Stjertebukta (delområde 11) mens spredning som følge av skipstrafikken er viktig ved Horten Verft (delområde 1) fordi beregnet spredning er litt høyere enn grenseverdien for PAH16. For PCB7, er spredning via næringskjeden viktigst ved Østøya (delområde 8) og via oppvirvling forårsaket av skipstrafikk ved Horten Verft. Ifølge Risikoveilederen (Miljødirektoratet, 2012) skal det gjennomføres en kontroll på om beregnet spredning er sannsynlig. Verktøyet beregner den tiden det vil ta å tømme lageret av miljøgifter i de øvre 10 cm av sedimentet. Tabell 7 oppgir tømmetiden for de utvalgte miljøgifter i de delområdene nevnt ovenfor som gir antydning til uakseptabel spredning. Delområder med kun marginale overskridelser av grenseverdien for spredning er ikke inkludert i oversikt i tabellen. Tabell 7: Beregnet tid (år) for å tømme de øvre 10 cm av sedimentet for utvalgte miljøgifter (Beregningsverktøyet, Miljødirektoratet, 2012). Delområdet Tømmetid (år) Pb Hg PAH16 PCB7 1. Horten Verft 2,4 2,4 0,1-2,4 1,6-2,4 2. Hovedbassenget 6,9 6,9 0,9-6 0,8-6,5 3. Bromsjordet , Mellomøya ,3-40 1, Østøya ,3-42 0, Stjertebukta ,4-30 1,1-49 Fluks av miljøgifter fra delområdene som er hovedsakelig påvirket av biodiffusjon og opptak i organismer, styres av molekylærdiffusjonskoeffisienten og fordelingskoeffisienten (K d -verdien) og som også er avhengig av innhold av organisk karbon i sediment. Det er derfor tømmetiden for Pb og Hg er den samme for Mellomøya og Østøya. Tømming av alle utvalgte miljøgiftene fra delområdene som er sterkt påvirket av oppvirvling fra skipstrafikk (Horten Verft) er beregnet til under 5 år som er en relativt rask tømmetid. Ifølge Risikoveilederen betyr dette at beregnet spredning er "enten overestimert, eller så tilføres sedimentet en betydelig mengde miljøgifter" (Miljødirektoratet, 2012). Basert på foreliggende dokumentasjon er det usannsynlig at sediment tilføres betydelig mengde miljøgifter i Horten Indre Havn (Golder Associates, 2012) og derfor er beregnet tid for å tømme de øvre 10 cm av sediment overestimert i disse delområdene. Imidlertid, selv om beregnet spredning via propelloppvirvling kan være for konservativ, er det allikevel påvist forhøyet spredning via DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

42 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK biodiffusjon og opptak i organismer av Pb og Hg ved Horten Verft delområdet (Figur 10 og Figur 11). Denne kontrollen illustrerer usikkerheten i beregningsverktøyets metoder for å estimere oppvirvling og spredning av sediment på grunn av skipstrafikk. Metoden antar at mengde forurensede partikler som oppvirvles også spres utenfor delområdet. Dette kan medføre tilsynelatende korteste tid for å tømme de mest forurensede delområdene. For å kunne ta hensyn til resedimentering av forurensede partikler som er utsatt for propelloppvirvling er det behov for supplerende undersøkelser for å forbedre grunnlaget for vurderingen av betydningen av skipstrafikk i Horten Indre Havn (se Kap 11 for detaljene vedrørende forslag til Supplerende Undersøkelser). Slike undersøkelser vil også kunne dokumentere risiko for rekontaminering i delområder der det eventuelt skal gjennomføres tiltak Risiko for human helse Den viktigste humane eksponeringsveien er via konsum av fisk og skalldyr, men inntak av og kontakt med sediment og vann er også tatt med der det kan ha betydning ved rekreasjon og bading. For vurdering av risiko for human helse for Horten Indre Havn er det benyttet eksponering via inntak av fisk og skalldyr for alle elleve delområdene. Badeplassen i Indre havn er lokalisert i Løvøybassenget og derfor er det kun dette delområdet som også inkluderer de øvrige opptaksmekanismene som er definert i Risikoveilederen (oralt inntak av sediment, hudkontakt med sediment, inntak av partikulært materiale i vann, hudkontakt med overflatevann og partikler, inntak av overflatevann). COWI har gjennomført prøvetaking av blåskjell (COWI, 2013a) og fisk (COWI, 2013b). Prøver av fisk er tatt fra områdene som dekker hele Indre havn og derfor er fiskeverdiene benyttet for alle delområdene. Blåskjell er stasjonære, og derfor er verdiene innenfor de enkelte delområdene benyttet. For delområdene der det ikke er tatt prøver av blåskjell, blir eksponering av inntak av fisk og skaldyr beregnet for Pb og PAH. Det må gjøres en beregning av Pb og PAH i fisk fordi disse parameterne ikke ble direkte målt av COWI. For å beregne eksponering via konsum av fisk og skalldyr, benytter beregningsverktøyet konsentrasjoner av miljøgifter oppgitt i våtvekt (Cfisk). Analysene av miljøgifter i blåskjell er rapportert i tørrvekt (COWI, 2013a) og er derfor regnet om til våtvektbasis ved å multiplisere med en faktor på fem. Faktoren baserer seg på at tørrvekt av biologisk materiale typisk er 1/5 av våtvekt (Faktaboks 7, Miljødirektoratet, 2012). Det er kun Løvøybassenget som har en offentlig badeplass og det er i risikovurderingen vist at det ikke er risiko for human helse ved bading i Løvøybassenget. For Horten Indre Havn er det konsum av sjømat som er den viktigste eksponeringsveien for de utvalgte miljøgiftene. Målte konsentrasjoner vektlegges i tolkning av vurdering av risiko for human helse. Konsentrasjoner av Hg og PCB er målt i prøvene fra fiskefilet, og konsentrasjonene er sammenlignet med grenseverdier for human helse (10 % av MTR/TDI eller maksimal tolerabel livstidseksponering og tolerabelt daglig inntak). Gjennomsnittskonsentrasjoner av Hg overskrider grenseverdien for human helse ca. 10 ganger for Indre havn. Det er ingen overskridelser for PCB i inntak av fisk, men konsentrasjoner av PCB er høyere i blåskjell og for enkelte delområder er gjennomsnitts- DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

43 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK konsentrasjonen litt høyere enn grenseverdien for PCB (Østøya og Stjertebukta, ingen blåskjell ble innsamlet ved Mellomøya). Det er målt konsentrasjoner av både Pb og PAH i blåskjell. COWI innsamlet blåskjell fra 8 stasjoner som dekker 6 av de nåværende delområdene i Horten Indre Havn (COWI, 2013a). Det er marginale overskridelser av Pb i alle prøvene, og blåskjell innsamlet ved Østøya og Stjertebukta overskrider grenseverdien mest, henholdsvis 1,6 og 2,4 ganger. Det er marginale overskridelser av benzo(a)pyren fra prøvene av blåskjell. Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet har skalldyr mindre evne til å metabolisere og skille ut PAHer og vil derfor inneholde større mengde PAH enn fisk som kan metabolisere PAH slik at disse forbindelsene er mindre toksiske (Aleander et al. 2006). Selv om det ikke var analysert for PAH i disse fiskeprøvene, kan det derfor antas at konsentrasjonene er lave og mest sannsynlig ikke medføre risiko for human helse. Denne konklusjon underbygges av FFIs tidligere undersøkelse av utvalgte miljøgifter i blåskjell og fisk i Horten Indre Havn (FFI, 2000) da PAH var analysert i fisk og ikke ble påvist i noen av de prøvene. Mattilsynet har gjort en vurdering av miljøgifter i filet (muskel) fra torsk og flyndre, samt i blåskjell fra Horten Indre Havn basert på analyseresultatene rapportert av COWI (brev datert ): "De analysene av fiskefilet fra Horten Indre Havn som er vist i resultatdelen av rapporten for torsk og flyndre, gir ikke grunnlag for å gi advarsel/kostholdsråd. Men med en snittverdi av kvikksølv for begge fiskeslag på 0,12 mg/kg våtvekt for forholdsvis liten fisk, viser det at det er noe kvikksølvforurensing i havneområdet (for kvikksølv er det vist en sterk positiv sammenheng til alder/størrelse). For de andre miljøgiftene som er undersøkt for flyndrefilet, er det lave verdier selv om det er påvist dioksiner og dioksinlignende PCB samt PCB7. For blåskjell er forurensingsbildet mer sammensatt. Det finnes noen mindre overskridelser av grenseverdiene for noen av parametere som benzo(a)pyren og PCB7. Kvikksølvforurensingen er moderat til lav for blåskjellene, det samme er for de andre metallene som er analysert." Risiko for effekter på økosystemet Ifølge Risikoveilederen (Miljødirektoratet, 2012) er gangen i vurdering av økologisk risiko som følger: Bedømme risiko for effekter på biota i direkte kontakt med sedimentet på grunnlag av målte sedimentkonsentrasjoner og målte eller beregnede porevannkonsentrasjoner, og på grunnlag av resultatene fra helsedimenttesten i tillegg til toksisitetstestene i Trinn 1. Bedømme risiko for effekter på organismer i vannmassene over sedimentet på grunnlag av estimerte miljøgiftkonsentrasjoner i vannet med opprinnelse i sedimentene, og toksisitetstestene av porevann på Skeletonema, Tisbe og Crassostrea-larver i Trinn 1. COWI har gjennomført en test på toksisitet av sediment overfor sedimentlevende dyr (helsediment test) ved å benytte krepsdyret Corophium volutator på to blandprøver (COWI, 2013a). Resultatene påviste ingen akutt risiko for økologiske effekter da det ikke ble registrert dødelighet i helsedimenttest på krepsdyret (COWI, 2013a). Toksisitetstestene av porevann som ble gjennomført av NIVA (Trinn 1) overskrider heller ikke grenseverdien for økologisk risiko. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

44 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Det er ikke målt porevannskonsentrasjoner i sedimentprøver fra Horten Indre Havn. Derfor er beregnende porevannskonsentrasjoner sammenlignet med grenseverdier for effekter (PNECverdier). Konsentrasjoner av miljøgifter i sjøvann er bestemt for Pb, PAH og PCB og er basert på opptak i passive prøvetakere (NIVA, 2011c) for de delområdene der passive prøvetakere har vært utplassert. Ellers er sjøvannkonsentrasjoner beregnet for Hg og de øvrige utvalgte miljøgiftene for delområdene der passive prøvetakere ikke har vært utplassert. Sjøvannskonsentrasjoner er også sammenlignet med grenseverdier for effekter i risikovurderingen som er gitt for Pb, Hg og PAH forbindelser (ingen PNEC verdier er oppgitt for de ulike PCB-kongenerer). En oppsummering av konklusjonene er gitt nedenfor og samlede resultatene fra regnearket er vedlagt (Vedlegg 3). Gjennomsnittlige beregnede konsentrasjoner av Hg i porevann overskrider PNEC-verdien for Mellomøya (delområde 6) og Østøya (delområde 8) og konsentrasjoner av Pb i porevann overskrider grenseverdien i delområdene Horten Verft (delområde 1) og Stjertebukta (delområde 11). Porevannskonsentrasjoner som er beregnet for PAH16 overstiger PNEC-verdier for minst en eller flere PAH forbindelser for alle delområdene. Det er veldokumentert at PAH har sterk binding til organisk karbon som medfører mye lavere konsentrasjoner av PAH i porevann, spesielt for lettere PAH forbindelser (VKM). For å gi en indikasjon på hvilket delområde som utgjør størst økologisk risiko med hensyn på PAH, er det nyttig å fokusere på benzo(a)pyren, som er en av de mest toksiske PAH forbindelsene. Gjennomsnittlige beregnede konsentrasjoner av benzo(a)pyren i porevann overskrider PNEC-verdien i Horten Verft (delområde 1) og Stjertebukta (delområde 11). Passive prøvetakere som ble utplassert av NIVA (2011c) dekker de fleste nåværende delområdene. Innhold av miljøgiftene i de passive prøvetakene brukes til å beregne konsentrasjoner av miljøgifter i sjøvann og metoden er vurdert som mer pålitelig enn å beregne sjøvannskonsentrasjoner basert på faststoffkonsentrasjoner av miljøgifter i sediment. Gjennomsnittlige målte konsentrasjoner av Pb overskrider ikke PNEC-verdi i sjøvann for alle delområdene, mens målte konsentrasjoner av PAH16 overstiger PNEC-verdier for minst en eller flere PAH forbindelser for alle delområdene. Siden de passive prøvetakere ikke er egnet for Hg, er beregnede sjøvannskonsentrasjoner benyttet i beregningsverktøyet og funnet å overstige PNEC-verdien i delområdene Horten Verft (delområde 1), Hovedbassenget (delområde 2), Mellomøya (delområde 6) og Vealøsrenna (delområde 10). Målte konsentrasjoner vektlegges i tolkning av vurdering av risiko for negative effekter på økosystemet. Resultatene av toksisitetstestene fra Trinn 1 og helsedimenttesten i Trinn 2 indikerer at sedimentene i Horten Indre Havn ikke utgjør en akutt økologisk risiko. Risikovurderingen påviser at sedimentene i fire delområder (Horten Verft (delområde 1), Mellomøya (delområde 6), Østøya (delområde 8) og Stjertebukta (delområde 11)) kan utgjøre en langtidsrisiko for økologiske effekter i sediment eller effekter i vannmassene. Ålegress marinbiologisk kartlegging Selv om Beregningsverktøyet (Miljødirektoratet, 2012) ikke spesifikt inkluderer biologiske naturressurser, er de viktige for kvaliteten til økosystemet i forhold til de retningslinjene som er spesifisert i EUs Vanndirektiv og Naturmangfoldloven. Som nevnt tidligere i Kap 3, er det gjennomført marin kartlegging i Horten Indre Havn som viser til betydelige områder med verdifulle ålegressenger som er viktig i forhold til trekkfugl. Fremtidig utvikling av området eller DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

45 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK gjennomføring av tiltak kan påvirke enkelte forekomster av ålegress. Dette må sees i sammenheng med hele Indre havn og de eksisterende naturreservatene for å beskytte viktige biotyper og hekkeplass for sjøfugl. Forholdene til ålegressengene må beskrives i en søknad om gjennomføring av tiltak (som beskrevet i Kap 8). 4.3 Samlet vurdering av risiko De etablerte tiltaksmålene for Horten Indre Havn er knyttet til totalkonsentrasjoner av miljøgifter i sediment. Derfor er risikovurderingen brukt til å definere delområde som utgjør enten en akseptabel eller uakseptabel risiko. I tillegg kan resultatene benyttes til å identifisere delområder der sediment er en kilde til fremtidig forurensning. Basert på en samlet vurdering av Trinn 2 (og 3) risikovurdering for spredning av miljøgifter, risiko for human helse og risiko for effekter på økosystemet defineres følgende delområde å ha akseptabel risiko: Bueskjær (delområde 4) Løvøybassenget (delområde 5) Strømsund (delområde 7) Vealøsrenna (delområde 9) Kosterrenna (delområde 10) Seks delområder påviser uakseptabel risiko. En oversikt er gitt nedenfor, sammen med en oppsummering av de viktigeste bidragene til økt risiko: Horten Verft (delområde 1) o Utlekking av Pb o Potensial for utlekking av Hg og PAH o Spredning av Pb, Hg, og PCB via propelloppvirvling kan være viktig, men må kvantifiseres med in situ målinger o Langtidsøkologisk risiko Hovedbassenget (delområde 2) o Utlekking av PCB o Spredning av Pb og Hg via propelloppvirvling kan være viktig, men må kvantifiseres med in situ målinger o Langtidsøkologisk risiko Bromsjordet (delområde 3) o Utlekking av Pb o Potensial for utlekking av Hg Mellomøya (delområde 6) o Utlekking av Hg Østøya (delområde 8) o Utlekking av Hg og PCB7 o Langtidsøkologisk risiko Stjertebukta (delområde 11) o Utlekking av Pb og PAH16 o Spredning av Pb og Hg via propelloppvirvling kan være viktig, men må kvantifiseres med in situ målinger o Langtidsøkologisk risiko DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

46 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Horten Indre Havn er omfattet av et generelt kostholdsråd: "Mattilsynet fraråder de som fisker til eget bruk fra å spise lever av fisk tatt i skjærgården. Advarselen er gitt på bakgrunn av undersøkelser som viser at nivåer av dioksiner og dioksinlike PCB overskrider den grensen som er satt for når det er trygt å spise fiskelever" ( Når det gjelder vurdering av risiko for human helse i forhold til Risikoveilederen, er konsum av sjømat den viktigste eksponeringsveien for Horten Indre Havn. For å vurdere risiko for human helse ved inntak av skalldyr og fisk er det benyttet konsentrasjoner av miljøgifter i fiskefilet. Ifølge beregningene, er det uakseptabel risiko for inntak av fisk i forhold til konsentrasjoner av Hg. Mattilsynet konkluderer at mengde prøvemateriale ikke gir grunnlag for en generell advarsel/ kostholdsråd for filet av torsk og flyndre og heller ikke grunnlag for advarsel/kostholdsråd for blåskjell, siden overskridelsene er små. Imidlertid, nevner Mattilsynet at analyseresultatene gir en indikasjon på at det finnes kilder av Hg forurensning i havneområdet som er i samsvar med risikovurderingen. 4.4 Innspill til en forbedret Trinn 3 risikovurdering Resultatene fra Trinn 2 (og 3) risikovurderingen indikerer et behov for å forbedre vurderingene for å kvantifisere betydning av propelloppvirvling som følge av skipstrafikk til HIP. Dette kan gjøres ved å gjennomføre supplerende undersøkelser rettet mot denne problemstillingen samt å benytte en mer kompleks modell enn Miljødirektoratets beregningsverktøy. For eksempel, har NGI og DNV utarbeidet en numerisk fjordmodell (boksmodell) i forbindelse på Ren Drammensfjord prosjektet (NGI og DNV, 2011). Boksmodellen er en integrerende modell som er basert på alle de relevante mekanismene for miljøgifter som er til stede i en havn eller en fjord og brukes for en rekke miljøgifter. Modellen benytter direkte målte konsentrasjoner og miljømessige observasjoner. For å kunne tilpasse boksmodellen til Horten Indre Havn må flere parametere måles in situ; vannkvalitet (fargetall, turbiditet, saltholdighet, oksygen-konsentrasjon, temperatur), konsentrasjoner av metaller i vannprøver og PAH/PCB i sjøvann ved bruk av passive prøvetakere, konsentrasjoner av miljøgifter i porevann, mengde materiale som sedimenterer (sedimentasjonsrate) og mengde miljøgifter i sedimenterende materiale ved bruk av sedimentfeller, samt data eller modellering av strømforhold. Detaljene om de supplerende undersøkelsene er beskrevet i Kap. 11 (Vurdering av behov for tiltaksrettede undersøkelser). I tillegg til å oppnå en mer pålitelig vurdering av spredning fra skipstrafikk, vil boksmodellen kunne benyttes for å forbedre forståelsen av oksygenforholdenes betydning for Horten Indre Havn. Videre, når boksmodellen er etablert er det mulig å gjøre simuleringer på endringer i forurensningsgrad (tiltakseffekt) som følge av naturlige prosesser (null-alternativet) men også effekten av foreslåtte tiltak. 5 VURDERING AV BEHOV FOR TILTAK 5.1 Forurensningssituasjonen i dag Kart med konsentrasjon av kvikksølv, bly, PAH16 og PCB7 i overflatesedimenter (0-5 cm) i Horten Indre Havn er vist i Figur 14 til Figur 17 på de følgende sidene. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

47 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 14: Innhold av kvikksølv i overflatesedimenter i henhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

48 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 15: Innhold av bly i overflatesedimenter i henhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

49 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 16: Innhold av PAH16 i overflatesedimenter i henhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

50 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 17: Innhold av PCB7 i overflatesedimenter i henhold til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

51 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK I Figur 18 er det vist en illustrasjon av bunntopografien i Horten Indre Havn basert på data fra FFI. Illustrasjonene antyder at sjøbunnen kan være påvirket av menneskelige inngrep utenfor det som tidligere var Horten Verft (nå Horten Industripark). Videre ser det ut til at seilingsleddet (Vealøsrenna) ut fra havnen er påvirket, her ligger det to langsgående rygger. Figur 18: Illustrasjon av bunntopografi basert på data fra FFI. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

52 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 5.2 Kilder på land Forurensningene i sedimentene i Horten Indre Havn har i all hovedsak sitt opphav fra eldre kilder på land. Det er utført en rekke undersøkelser på land og disse er sammenstilt i en rapport utarbeidet av Golder Associates for Forsvarsbygg (Golder, 2012). Golder konkluderer med at det er mistanke om aktive kilder på: Forsvarets områder, nærmere bestemt der hvor det drenerer til kum KJV2 (lengst inn i delområde 11, Stjertebukta). Horten Industriparks område (utlekking fra grunnen). Kan påvirke delområde 1 (Horten Verft) og 11 (Stjertebukta). Horten kommunes avsluttede avfallsfyllinger (drenasje til overvannskummer ved Bankløkka og småbåthavnene). Bankløkka ligger ved Indre havn fyllinga, se Figur 19, og kan påvirke delområde 3 (Bromsjordet). Figur 19: Oversikt over gamle avfallsfyllinger i Horten Indre Havn. Kart fra Horten kommunes bruksplan for Indre havn. Det generelle bildet er at de mest belastede sjøområdene er delområde 1 og 11 og forurensningen i varierende grad har spredt seg utover i Horten Indre Havn. Den viktigste landkilden vurderes å være områdene rundt tidligere Horten Verft (Golder 2012). Et vesentlig spørsmål er om landkildene fortsatt er aktive og påvirker sedimentene i Horten Indre Havn. Som nevnt konkluderer Golder med at det er mistanke om at det fortsatt er aktive kilder på land. Forsvarsbygg har utført en studie av sedimentprøver som er tatt i Horten Indre Havn i senere tid. I studien har de sammenlignet forurensningsgraden i topplaget av sedimentet med dypere lag. Hvis man finner høyest forurensning i topplaget kan dette tyde på aktive kilder på land. Figur 20 viser miljøtilstanden i topplaget (0-5 cm) av sedimentene sammenlignet med miljøtilstanden dypere ned i sedimentet. Grønn farge viser at topplaget er renere enn dypere lag, det en typisk vil forvente etter at det meste av den forurensende virksomheten er opphørt og det skjer en miljøforbedring. Oransje/rød farge viser at topplaget er mer forurenset enn dypere lag og gir en antydning om at det kan foregå spredning av forurensning fra aktive kilder. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

53 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 20: Sammenligning mellom miljøtilstanden i topplaget i sedimentet (0-5 cm) og dypere lag (10-20 cm) for stoffene kvikksølv, bly, PAH16 og PCB7 i Horten Indre Havn. Grønn farge viser at topplaget er renere enn det dypere laget og oransje/rød farge viser at topplaget er mer forurenset enn dypere lag. Kart fra Forsvarsbygg. Figur 20 viser at miljøtilstanden i topplaget generelt er bedre enn i dypere lag i Horten Indre Havn, det vil si at det er blitt en bedring av tilstanden. Unntaket er den sørlige delen av delområde 1 og delområde 11 hvor tilstanden er dårligere i topplaget enn i dypere lag for kvikksølv og bly. For bly er tilstanden også dårligere i topplaget ved Bromsjordet (delområde 3). Lokalt (utenfor tørrdokk) er tilstanden også blitt dårligere for PAH16 og tilsvarende for PCB7 i ett punkt utenfor det tidligere verftet. Anbefaling vedrørende kilder på land: Med bakgrunn i Golders konklusjoner og at en til dels ser en forverring av tilstanden i sedimentene i sjø er det en anbefaling at tiltak på land mot mulige aktive kilder utføres i forkant av tiltak i sjø i landområder som grenser til delområde 1 og 11. En vil ellers risikere å miste effekten av de tiltak som iverksettes i sjø. I tillegg kan oppvirvling av sediment som skyldes skipstrafikk bidra til at forbedring av tilstanden i sjø forsinkes ved at det skjer en omrøring i de øvre sedimentlagene. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

54 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 5.3 Vurdering av behov for tiltak i sjø Vurdering av behov for tiltak er basert på tiltaksmål, risikovurdering og at tiltak kun skal utføres hvis de er kostnadseffektive, dvs. at store tiltak som ikke forventes å gi en miljøforbedring ikke anbefales. Vurderingen er basert på konsentrasjonen av miljøgifter i det øverste sedimentlaget (0-5 cm) som vurderes å være det som først og fremst kan forårsake opptak i biota og spredning av forurensning. Det er i vurderingen fokusert på stoffene kvikksølv, bly, PAH16 og PCB7 som er de miljøgifter som Horten kommune har prioritert. Områdene hvor det foreslås utført tiltak er begrunnet, beskrevet og kartfestet. Det totale arealet som er vurdert med henblikk på tiltak i sjø er på 3,9 km 2 ( m 2 ) og består av 11 delområder som er beskrevet i kapittel 3. Følgende tiltaksmål vurderes for hvert delområde: Nullalternativet (ikke noe tiltak) Ved å velge nullalternativet velger en å ikke utføre noen aktive tiltak. For å oppnå en forbedring av miljøsituasjonen er man avhengig av at det skjer en naturlig forbedring av sjøbunnen. Det viktigste bidraget til en slik forbedring vil være en sedimentasjon av renere sedimenter på toppen av den nåværende sjøbunnen. Det foreligger ikke noen målinger av sedimentasjonshastigheten i Horten Indre havn men den antas å være noen få mm pr. år. Det vil med andre ord ta lang tid før man oppnår en markant forbedring av sjøbunnen for nullalternativet der hvor sjøbunnen er forurenset. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse II. Foreligger det høyere konsentrasjoner enn tilstandsklasse II i sedimentene (overflatelaget 0-5 cm) så vil det kunne utløse sedimenttiltak for å redusere konsentrasjonen av de prioriterte miljøgiftene ned til tilstandsklasse II. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse III. Foreligger det høyere konsentrasjoner enn tilstandsklasse III i sedimentene (overflatelaget 0-5 cm) så vil det kunne utløse sedimenttiltak for å redusere konsentrasjonen av de prioriterte miljøgiftene ned til tilstandsklasse III. Redusere konsentrasjonene av de prioriterte miljøgiftene bly, kvikksølv, PAH16 og sum PCB7 til tilstandsklasse IV på kort sikt. Vurdere om ytterligere reduksjon til tilstandsklasse III og II kan oppnås ved naturlig forbedring av sjøbunnen på lengre sikt. Foreligger det høyere konsentrasjoner enn tilstandsklasse IV i sedimentene (overflatelaget 0-5 cm) så vil det kunne utløse sedimenttiltak for å redusere konsentrasjonen av de prioriterte miljøgiftene ned til tilstandsklasse IV. Det skal spesielt vurderes om det på lengre sikt vil være mulig å oppnå en naturlig forbedring slik at sedimentene vil nå tilstandsklasse II/III (med på lengre sikt er det i denne rapporten ment i størrelsesorden år). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

55 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Delområde 1 Horten Verft Delområdet Horten Verft ligger i den sørøstlige delen av Horten Indre Havn. Fakta Horten Verft Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 3 m og ned til ca. 14 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 9 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (9 stasjoner): Klasse I til V for kvikksølv (3 av stasjonene er i tilstandsklasse V, dvs. ca. 33 % og ytterligere 2 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. at ca. 56 % er i klasse IV og V, de øvrige 4 stasjonene er i tilstandsklasse I) Klasse II til IV for bly (6 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. ca. 67 %, de øvrige 3 stasjonene er i tilstandsklasse III) Klasse II til V for PAH16 (1 stasjon er i klasse V, dvs. ca. 11 % av stasjonene og ytterligere 4 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. at ca. 56 % er i klasse IV og V, de øvrige stasjonene er i tilstandsklasse III (3 stk.) og II (1 stk.)) Klasse I til IV for PCB7 (3 stasjoner er i klasse IV dvs. ca. 33 % av stasjonene, av de øvrige stasjonene er 5 stk. i tilstandsklasse III og 1 stk. i tilstandsklasse I) Figur 21: Kart over delområde 1 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt mot Horten Industripark (foto: Rozemarijn Keuning, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 1 som et område med uakseptabel risiko og med potensielle kilder til forurensning (kvikksølv, bly, PAH16 og PCB7). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

56 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Nullalternativet for delområde 1 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt. Uten tiltak vil situasjonen ikke kunne forbedres til noen av de tiltaksmål som er satt innen overskuelig fremtid. En viktig årsak til dette er propelloppvirvling som vil bidra til fortsatt spredning av miljøgifter uten tiltak Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 1 Med tilstandsklasse II som tiltaksmål vil hele tiltaksområdet ha behov for å saneres. De prioriterte miljøgiftene ligger for en stor del i klasse III og IV og det finnes ingen lokale arealer i delområdet som kan friskmeldes. Utføres ikke tiltak vil propelloppvirvling kunne spre forurensningen ytterligere og over et større areal. Vurdering: Tiltak i hele delområdet ( m 2 ) Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 1 Med tilstandsklasse III som tiltaksmål vil det være behov for å sanere en stor del av tiltaksområdet. I den nordligste delen av tiltaksområdet er imidlertid ingen av de prioriterte miljøgiftene over tilstandsklasse III. Utføres ikke tiltak i de mest forurensede områdene vil propelloppvirvling kunne spre forurensningen. Vurdering: Tiltak i store deler av delområdet ( m 2 ), se Figur 22. Figur 22: Foreslått tiltaksområde ( m 2 ), vist på kart med bly i overflatesediment DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

57 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 1 Det er flere stasjoner i området hvor kvikksølv i overflatesedimentene er i tilstandsklasse V og ved en stasjon er også PAH16 i klasse V. Dette sammen med at delområdet er et havneområde med mye aktivitet hvor de forurensede sedimentene kan spres til andre områder i havna som følge av propelloppvirvling medfører at det anbefales tiltak. Stasjon S27 bør også inkluderes i tiltaket, både bly og PAH16 er i tilstandsklasse IV på denne stasjonen og utgjør en spredningsrisiko. Vurdering: Tiltaket for tilstandsklasse IV som tiltaksmål bør ha samme geografiske omfang som tiltaket for å oppnå tilstandsklasse III ( m 2 ), se Figur Delområde 2 Hovedbassenget Hovedbassenget er det største delområdet og det ligger i den midtre sentrale delen i Horten Indre Havn. Fakta Hovedbassenget Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 10 m og ned til ca. 27 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 15 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (29 stasjoner for kvikksølv og bly, 27 stasjoner for PAH16 og 25 stasjoner for PCB7) ): Klasse I til V for kvikksølv (2 av stasjonene er i tilstandsklasse V, dvs. ca. 7 % og ytterligere 11 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. at ca. 45 % er i klasse IV og V, av de øvrige stasjonene er 5 i tilstandsklasse III, 7 i tilstandsklasse II og 4 i tilstandsklasse I) Klasse I til IV for bly (22 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. ca. 76 %, av de øvrige stasjonene er 1 i tilstandsklasse III og 6 i tilstandsklasse II) Klasse I til IV for PAH16 (1 stasjon er i klasse IV dvs. ca. 4 % av stasjonene, av de øvrige er 10 av stasjonene (ca. 37 %) i tilstandsklasse III og 16 i klasse II) Klasse I til III for PCB7 (20 av stasjonene er i tilstandsklasse III, dvs. 80 %), og de øvrige 5 stasjonene er i tilstandsklasse II) DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

58 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 23: Kart over delområde 2 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt inne i delområdet mot Horten Industripark og Horten kirke (foto: Rozemarijn Keuning, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 2 som et område med uakseptabel risiko og med potensielle kilder til forurensning (kvikksølv, bly og PCB7) Nullalternativet for delområde 2 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt. Uten tiltak (kan også være overvåking) vil situasjonen ikke kunne forbedres til de tiltaksmål som er satt innen overskuelig fremtid. Det gjelder samtlige tiltaksmål (tilstandsklasse II, III og IV). Dette begrunnes med høye konsentrasjoner av miljøgifter og risiko for spredning fra propelloppvirvling, spesielt i de grunnere områdene Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 2 I hovedbassenget er det betydelige konsentrasjoner av miljøgifter, tilstandsklasse IV for bly i omtrent hele delområdet og kvikksølv i tilstandsklasse V i den sørlige delen. Det vurderes å være begrenset skipsoppvirvling av miljøgifter for vanndybder større enn 15 m, men med et så strengt krav som tilstandsklasse II vil også mindre oppvirvling fra større vanndybder kunne bidra til spredning av forurensning over tilstandsklasse II. Vurdering: Tiltak i hele delområdet ( m 2 ). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

59 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 2 I områder med dybde mindre enn 15 m vurderes propelloppvirvling å kunne være et problem og forårsake spredning av miljøgifter som medfører at ytterligere sjøbunn kan bli forurenset over tiltaksmålet (tilstandsklasse III). I områder dypere enn 15 m vurderes det at sedimenter i liten grad virvles opp av propeller fra skip, og sedimenter i tilstandsklasse IV kan bli liggende. Vurdering: Tiltak i områder grunnere enn 15 meter ( m 2 ). Figur 24: Foreslått tiltaksområde ( m 2 ) i områder grunnere en 15 m, vist på kart med bly i overflatesediment Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 2 I den sørøstligste delen av delområdet er kvikksølv i tilstandsklasse V på to stasjoner. Det antas at denne forurensningen kan knyttes til kvikksølvforurensningen i delområde 1. Det er mulighet for propelloppvirvling og tiltak vurderes som nødvendig i denne delen for dette tiltaksmålet. Vurdering: Tiltak i den sørøstlige delen av delområdet ( m 2 ), se Figur 25. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

60 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 25: Foreslått tiltaksområde ( m 2 ) vist på kart med kvikksølv i overflatesediment Delområde 3 Bromsjordet Delområdet Bromsjordet ligger i den sørlige delen av Horten Indre Havn. Det grenser bl.a. til et landområde hvor det er planlagt boligbygging. Fakta Bromsjordet Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 1 m og ned til ca. 10 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 7 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (19 stasjoner): Klasse I til V for kvikksølv (3 av stasjonene er i tilstandsklasse V, dvs. ca. 16 % og ytterligere 6 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. at ca. 47 % er i klasse IV og V, av de øvrige stasjonene er 1 stk. i klasse III, 7 stk. i klasse II og 2 stk. i klasse I) Klasse II til IV for bly (8 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. ca. 42 %, av de øvrige stasjonene er 1 stk. i klasse III og 10 stk. i klasse II) Klasse II til IV for PAH16 (1 stasjon er i klasse IV dvs. ca. 5 % av stasjonene, av de øvrige stasjonene er 9 i tilstandsklasse III (53 %), og 9 i tilstandsklasse II) Klasse II til III for PCB7 (11 av stasjonene er i tilstandsklasse III dvs. ca. 58 %, 5 stasjoner er i tilstandsklasse II og 3 stasjoner er i tilstandsklasse I) DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

61 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 26: Kart over delområde 3 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt mot Bromsjordet (foto: Jens Laugesen, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 3 som et område med uakseptabel risiko og med potensielle kilder til forurensning (kvikksølv og bly) Nullalternativet for delområde 3 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt. Uten tiltak vil situasjonen ikke kunne forbedres til noen av de tiltaksmål som er satt innen overskuelig fremtid. I tillegg vurderes boligbygging og forventet økt utnytting av strandlinjen ikke å være forenlig med den nåværende forurensningssituasjonen Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 3 Omtrent hele delområdet er forurenset i klasse IV med bly og store deler også med PAH16 og kvikksølv (kvikksølv til del også i klasse V). Vurdering: Tiltak i hele delområdet ( m 2 ) Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 3 Det er bare området lengst i nord i delområdet som ikke er over klasse III for noen av de prioriterte miljøgiftene, dvs. at for dette tiltaksmålet kreves tiltak på hovedparten av delområdet. Vurdering: Tiltak i hele delområdet unntatt lengst i nord ( m 2 ). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

62 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 27: Foreslått tiltaksområde ( m 2 ) vist på kart med kvikksølvkonsentrasjoner Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 3 Langs strandlinjen er det flere steder registrert kvikksølv i tilstandsklasse V. Tiltak bør derfor utføres langs strandlinjen for å oppfylle tilstandsklasse IV som tiltaksmål. Vurdering: Tiltak langs strandlinjen ( m 2 ). Figur 28: Foreslått tiltaksområde ( m 2 ) vist på kart med kvikksølvkonsentrasjoner. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

63 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Delområde 4 Bueskjær Delområdet Bueskjær ligger i den vestlige delen av Horten Indre Havn. Det grenser til et landområde med noe næringsvirksomhet og boliger. Fakta Bueskjær Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 1 m og ned til ca. 10 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 8 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (7 stasjoner): Klasse I til IV for kvikksølv (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. ca. 14 %, 1 i tilstandsklasse III og øvrige stasjoner er i tilstandsklasse I og II) Klasse II til IV for bly (3 av stasjonene er i tilstandsklasse IV, dvs. ca. 43 % og de øvrige 4 stasjonene er i tilstandsklasse II) Klasse II til III for PAH16 (2 stasjoner er i klasse III dvs. ca. 29 % av stasjonene og de øvrige 5 stasjonene er i tilstandsklasse II) Klasse II til III for PCB7 (4 stasjoner er i klasse III dvs. ca. 57 % av stasjonene og de øvrige 3 stasjonene er i tilstandsklasse II) Figur 29: Kart over delområde 4 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt mot Bueskjær (foto: Jens Laugesen, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 4 som et delområde som har en akseptabel miljørisiko. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

64 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Nullalternativet for delområde 4 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt for tiltaksmålene tilstandsklasse II og III. Uten tiltak vil situasjonen ikke kunne forbedres til tiltaksmål tilstandsklasse II og III innen overskuelig fremtid. For tilstandsklasse IV er det i prinsipp mulig å velge nullalternativet fordi tiltak ikke vurderes påkrevd Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 4 De fleste stasjoner er over tilstandsklasse II. Det indre området (nærmest strandlinjen) er mindre forurenset men her er det noen overflateprøver i tilstandsklasse III. Det vurderes derfor å være behov for tiltak langs strandlinjen for tiltaksmålet tilstandsklasse II. Vurdering: Tiltak i hele området ( m 2 ) Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 4 Bly og kvikksølv er i tilstandsklasse IV i de ytre stasjonene. Det bør derfor utføres tiltak i den ytre delen av området. Vurdering: Tiltak mot sedimenter i tilstandsklasse IV som ligger i den ytre (østlige) delen av delområdet ( m 2 ). Figur 30: Tiltaksområde Bueskjær for miljømål tilstandsklasse III ( m 2 ) vist på kart med blykonsentrasjoner. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

65 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 4 Det er ikke registrert noen stasjoner hvor det er prøver som overskrider tilstandsklasse IV i delområdet. Vurdering: Ingen tiltak Delområde 5 Løvøybassenget Delområdet Løvøybassenget ligger i den nordvestlige delen av Horten Indre Havn. Det ligger i et grøntområde med noen boliger. Fakta Løvøybassenget Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 1 m og ned til ca. 10 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 5,5 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (16 stasjoner for kvikksølv og bly og 15 stasjoner for PAH16 og PCB7): Klasse I til II for kvikksølv (4 av stasjonene er i tilstandsklasse II, dvs. 25 % og de øvrige 12 stasjonene er i tilstandsklasse I) Klasse I til II for bly (12 av stasjonene er i tilstandsklasse II, dvs. 75 % og de øvrige 4 stasjonene er i tilstandsklasse I) Klasse I til II for PAH16 (7 av stasjonene er i tilstandsklasse II, dvs. ca. 47 % og de øvrige 8 stasjonene er i tilstandsklasse I) Klasse I til II for PCB7 (8 stasjoner er i klasse II dvs. 53 % av stasjonene og de øvrige 7 stasjonene er i tilstandsklasse I) Figur 31: Kart over delområde 5 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt inne i Løvøybassenget (foto: Jens Laugesen, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 5 som et delområde som har en akseptabel miljørisiko. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

66 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Nullalternativet for delområde 5 Nullalternativet er i samsvar med alle tiltaksmålene fordi området er svært lite forurenset og tiltak vurderes derfor ikke som nødvendig Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 5 Ingen sedimenter er over tilstandsklasse II. Delområdet er det minst forurensede av de 11 delområdene i Horten Indre Havn. Vurdering: Ikke tiltak Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 5 Vurdering: Ikke tiltak Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 5 Vurdering: Ikke tiltak Delområde 6 Mellomøya Delområdet Mellomøya ligger i den nordvestlige delen av Horten Indre Havn. Det er et mindre delområde som ligger langs den vestlige delen av Mellomøya. Mellomøya tilhører Forsvaret og er stengt for allmen ferdsel. Fakta Mellomøya Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 2 m og ned til ca. 15 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 8 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (17 stasjoner for kvikksølv og bly og 2 stasjoner for PAH16 og PCB7): Klasse I til V for kvikksølv (2 av stasjonene er i tilstandsklasse V (sannsynligvis hotspots), dvs. ca. 12 % og for de øvrige stasjonene er 2 i tilstandsklasse II og 13 i tilstandsklasse I). Klasse I til IV for bly (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (sannsynligvis en mindre hot-spot), dvs. ca. 6 % og de øvrige stasjonene er i 13 i tilstandsklasse II og 3 i tilstandsklasse I). Klasse II og III for PAH16 (det er kun analysert for PAH16 på to stasjoner, den ene er i tilstandsklasse III og den andre i tilstandsklasse II). Klasse II til III for PCB7 (det er kun analysert for PCB7 på to stasjoner, den ene er i tilstandsklasse III og den andre i tilstandsklasse II). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

67 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 32: Kart over delområde 6 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt inn mot delområde 6 (Mellomøya), (foto: Jens Laugesen, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 6 som et område med uakseptabel risiko og med potensielle kilder til forurensning (gjelder kvikksølvforurensningen) Nullalternativet for delområde 6 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt. Uten tiltak vil situasjonen ikke kunne forbedres til noen av de tiltaksmål som er satt innen overskuelig fremtid Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 6 Det er to hot-spots med kvikksølv (S3 = 504 mg/kg og S4 = 2,5 mg/kg) i tilstandsklasse V nær land, en av hot-spot`ene har også bly i klasse IV. Vurdering: Lokalt tiltak ved hot-spots (7 000 m 2 ). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

68 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 33: Foreslått tiltak (7 000 m 2 ) vist på kart med kvikksølvkonsentrasjoner Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 6 De to stasjonene med kvikksølv i tilstandsklasse V (hvorav en med en ekstremt høy verdi) tilsier at tiltak er nødvendig. Vurdering: Lokalt tiltak ved hot-spots (som over, m 2 ) Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 6 De to stasjonene med kvikksølv i tilstandsklasse V tilsier at tiltak er nødvendig også med tilstandsklasse IV som tiltaksmål. Vurdering: Lokalt tiltak ved hot-spots (som over, m 2 ) Delområde 7 Strømsund Delområdet Strømsund ligger midt i den nordlige delen av Horten Indre Havn. Det er et delområde som strekker seg langs den sørlige delen av Mellomøya inn i Strømsundet og langs den sørvestlige delen av Østøya. Både Mellomøya og Østøya tilhører Forsvaret og er stengt for allmen ferdsel. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

69 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Fakta Strømsund Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 1 m og ned til ca. 10 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 6 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (10 stasjoner): Klasse I til II for kvikksølv (5 av stasjonene er i tilstandsklasse II (50 %) og 5 er i tilstandsklasse I). Klasse I til II for bly (9 av stasjonene er i tilstandsklasse II (90 %) og 1 er i tilstandsklasse I). Klasse I til IV for PAH16 (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (sannsynligvis en hotspot), dvs. 10 % og for de øvrige stasjonene er 1 stk. i tilstandsklasse III, 7 stk. i tilstandsklasse II og 1 stk. i tilstandsklasse I). Klasse I til III for PCB7 (3 av stasjonene er i tilstandsklasse III (sannsynligvis påvirket av forurensning i delområde Østøya), dvs. 30 % og for de øvrige stasjonene er 5 i tilstandsklasse II og 2 i tilstandsklasse I). Figur 34: Kart over delområde 7 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt inn mot Strømsundet i delområde 7, (foto: Jens Laugesen, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 7 som et delområde som har en akseptabel miljørisiko Nullalternativet for delområde 7 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt for tiltaksmål tilstandsklasse II. Uten tiltak vil situasjonen ikke kunne forbedres til tiltaksmål tilstandsklasse II innen overskuelig fremtid. For DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

70 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK tilstandsklasse III og IV er det i prinsipp mulig å velge nullalternativet fordi tiltak ikke er påkrevd Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 7 De fleste overflatesedimentene i delområdet er i tilstandsklasse I og II. Det er imidlertid PCB7 i tilstandsklasse III i den østlige delen samt PAH16 i klasse IV i den vestlige delen. Vurdering: Lokalt tiltak ved disse stedene, på til sammen m 2 ( m 2 i den østlige delen og m 2 i den vestlige delen). Figur 35: Foreslått tiltak (til sammen m 2 ) (fra PCB7 kart) Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 7 På stasjon G22 er det 13,9 mg/kg PAH16 i en overflateprøve (klasse IV), øvre grense for klasse III er 6 mg/kg. En enkeltverdi som er over vurderes ikke å gi grunnlag for sanering. Vurdering: Ikke tiltak Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 7 Det er ingen overflatesedimenter i området over tilstandsklasse IV og generelt er de fleste overflatesedimentene i tilstandsklasse I og II. Vurdering: Ikke tiltak DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

71 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Delområde 8 Østøya Delområdet Østøya ligger i den nordlige delen av Horten Indre Havn. Det er et mindre delområde som ligger langs den sørvestlige delen av Østøya. Østøya tilhører Forsvaret og er stengt for allmen ferdsel. Fakta Østøya Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 1 m og ned til ca. 7 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 5 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (9 stasjoner for kvikksølv, bly og PCB7 og 1 stasjon for PAH16): Klasse I til V for kvikksølv (3 av stasjonene er i tilstandsklasse V (ca. 33 %), 1 stasjon er i tilstandsklasse II og 5 stasjoner er i tilstandsklasse I). Klasse I til IV for bly (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (ca. 11 %), 1 stasjon er i tilstandsklasse III og de 7 øvrige stasjonene er i tilstandsklasse II. Klasse II for PAH16 (det er kun 1 stasjon hvor det er analysert for PAH16). Klasse III til IV for PCB7 (2 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (ca. 22 %) og de øvrige 7 stasjonene er i tilstandsklasse III). Figur 36: Kart over delområde 8 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt inn mot delområde 8 (Østøya), (foto: Jens Laugesen, DNV). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

72 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Risikovurderingen karakteriserer delområde 8 som et område med uakseptabel risiko og med potensielle kilder til forurensning (gjelder kvikksølv og PCB7) Nullalternativet for delområde 8 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt. Uten tiltak vil situasjonen ikke kunne forbedres til noen av de tiltaksmål som er satt innen overskuelig fremtid Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 8 Det er kvikksølv i klasse V på tre stasjoner i området hvor den høyeste verdien er 18,6 mg/kg (grense for tilstandsklasse V er 1,6 mg/kg). Videre er det PCB7 i tilstandsklasse III og IV i hele området, de to stasjonene med klasse IV er Sup 101 (0,37 mg/kg) og Sup 102 (0,19 mg/kg), øvre grense for klasse III (og nedre grense for klasse IV) er 0,19 mg/kg. Vurdering: Tiltak på hele området Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 8 De deler av området hvor det er kvikksølv i klasse V og PCB7 i klasse IV bør det utføres tiltak på. Vurdering: Tiltak på deler av området, m 2 (se Figur 37) Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 8 De deler av området hvor det er kvikksølv i klasse V bør det utføres tiltak på. Det medfører i praksis samme tiltak som for tiltaksmål for tilstandsklasse III. Vurdering: Tiltak på deler av området, m 2 (samme som over, se Figur 37). Figur 37: Tiltaksområde for tilstandsklasse III og IV (4 000 m 2 ) vist på kart med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

73 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Delområde 9 Vealøsrenna Delområdet Vealøsrenna ligger i den nordøstlige delen av Horten Indre Havn. I dette delområdet ligger seilingsleden som går inn til Horten havn. Delområdet grenser til Østøya (i vest) og til Vealøs (i øst). Fakta Vealøsrenna Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 2 m og ned til ca. 13 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 8 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (18 stasjoner for kvikksølv og bly, 16 stasjoner for PAH16 og PCB7): Klasse I til III for kvikksølv (1 av stasjonene er i tilstandsklasse III (ca. 6 %), 2 stasjoner i tilstandsklasse II og de øvrige 15 stasjonene er i tilstandsklasse I). Klasse I til III for bly (1 av stasjonene er i tilstandsklasse III (ca. 6 %), av de øvrige stasjonene er 10 i tilstandsklasse II og 7 i tilstandsklasse I). Klasse I til IV for PAH16 (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (ca. 6 %), av de øvrige stasjonene er 11 i tilstandsklasse II og 4 i tilstandsklasse I). Klasse I til II for PCB7 (9 av stasjonene er i tilstandsklasse II (56 %), og de øvrige 7 stasjonene er i tilstandsklasse I). Figur 38: Kart over delområde 9 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt mot Vealøsrenna, (foto: Jens Laugesen, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 9 som et delområde som har en akseptabel miljørisiko. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

74 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Nullalternativet for delområde 9 Nullalternativet er i prinsipp i samsvar med alle tiltaksmålene fordi det ikke anbefales tiltak i delområdet Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 9 Det er tre enkeltprøver som ligger over tilstandsklasse II: Prøve G37 hvor PAH16 er 9,5 mg/kg (kl. IV). Øvre grense for klasse II er 2 mg/kg. Prøve Sup36 hvor bly er 85,5 mg/kg (kl. III). Øvre grense for klasse II er 83 mg/kg. Prøve SM-2 hvor kvikksølv er 0,82 mg/kg (kl. III). Øvre grense for klasse II er 0,63 mg/kg. Helhetsinntrykket for delområdet er at sedimentene er i tilstandsklasse I og II. Tre overskridelser for enkelte stoffer vurderes ikke å forandre helhetsbildet av et forholdsvis lite forurenset område og utløser derved ikke tiltak. Vurdering: Ikke tiltak Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 9 Det er en enkeltprøve som ligger over tilstandsklasse III Prøve G37 hvor PAH16 er 9,5 mg/kg (kl. IV). Øvre grense for klasse III er 6 mg/kg. Som nevnt over er helhetsinntrykket at sedimentene i all hovedsak er i tilstandsklasse I og II. En overskridelse for ett enkelt stoff vurderes ikke å forandre helhetsbildet. Vurdering: Ikke tiltak Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 9 Det er ikke funnet noen konsentrasjoner i overflatesedimentene som er over tilstandsklasse IV. Vurdering: Ikke tiltak DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

75 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Delområde 10 Kosterrenna Delområdet Kosterrenna ligger i den østlige delen av Horten Indre Havn. Delområdet grenser i øst til Møringa og Vealøs, samt Nedre vei som forbinder de to. Fakta Kosterrenna Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 1 m og ned til ca. 5 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 3 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (14 stasjoner for PAH16, 11 stasjoner for kvikksølv og bly og 10 stasjoner for PCB7 ): Klasse I til IV for kvikksølv (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (ca. 9 %) 1 i tilstandsklasse III, 1 i tilstandsklasse II og de øvrige 8 stasjonene er i tilstandsklasse I). Klasse I til IV for bly (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (ca. 9 %), 8 i tilstandsklasse II og de øvrige 2 stasjonene er i tilstandsklasse I). Klasse II til IV for PAH16 (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (ca. 7 %), 3 er i tilstandsklasse III og de øvrige 10 stasjonene er i tilstandsklasse II). Klasse I til III for PCB7 (4 av stasjonene er i tilstandsklasse III (40 %), og av de øvrige er 4 stasjoner i tilstandsklasse II og de resterende 2 stasjonene er i tilstandsklasse I). Figur 39: Kart over delområde 10 (med kvikksølvkonsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt i Kosterrenna mot Nedre vei og Vealøs, (foto: Rozemarijn Keuning, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 10 som et delområde som har en akseptabel miljørisiko. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

76 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Nullalternativet for delområde 10 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt for tiltaksmål tilstandsklasse II. Uten tiltak vil situasjonen ikke kunne forbedres til tiltaksmål tilstandsklasse II innen overskuelig fremtid. For tiltaksmål tilstandsklasse III og IV er det i prinsippet mulig å velge nullalternativet fordi tiltak ikke vurderes påkrevd Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 10 Helhetsbildet viser at sedimentene ligger i tilstandsklasse I og II. Helt i sør i delområdet er imidlertid overflatesedimentene mer forurenset og der er PCB7 i klasse III, PAH16 i klasse III og IV, kvikksølv og bly i klasse IV (1 stasjon). Det er høyst sannsynlig at den sørlige delen er påvirket av forurensningen fra Horten Verft (delområde 1). Helt i nord er det en prøve hvor PCB7 er i klasse III (0,047 mg/kg), øvre grense for klasse II er 0,017 mg/kg. Det er ytterligere en stasjon i nord (SY-1) hvor kvikksølv (0,79 mg/kg) og PAH16 (2,57 mg/kg) er i klasse III. Disse vurderes ikke å påkreve tiltak. Vurdering: Tiltak i sør ( m 2 ) og i nord ( m 2 ). Figur 40: Tiltak Kosterrenna (til sammen m 2 ). Kart med PAH16 til venstre og kart med PCB7 til høyre. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

77 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 10 Det er tre enkeltanalyser som er i tilstandsklasse IV, alle på stasjon SI-1: PAH16 er 7,58 mg/kg (øvre grense for klasse III er 6 mg/kg) Kvikksølv er 1,2 mg/kg (øvre grense for klasse III er 0,86 mg/kg) Bly er 103 mg/kg (øvre grense for klasse III er 100 mg/kg) Analysene er alle fra samme stasjon og de ligger ikke mye over grensen til tilstandsklasse III. Det vurderes som lite hensiktsmessig å utløse tiltak på grunn av dette. Vurdering: Ikke tiltak Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 10 Det er ikke funnet noen konsentrasjoner i overflatesedimentene som er over tilstandsklasse IV. Vurdering: Ikke tiltak Delområde 11 Stjertebukta Delområdet Stjertebukta ligger i den sørøstlige delen av Horten Indre Havn. Delområdet grenser mot Horten Industripark. Fakta Stjertebukta Areal: m 2 Vanndybde: Fra ca. 1 m og ned til ca. 5 m. Gjennomsnittlig vanndybde er ca. 4 m. Forurensningsgrad i overflatesedimenter (4 stasjoner): Klasse I til IV for kvikksølv (1 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (25 %) og av de øvrige er 1 stasjon i tilstandsklasse III og de resterende 2 stasjonene er i tilstandsklasse I). Klasse II til IV for bly (3 av stasjonene er i tilstandsklasse IV (75 %), og den gjenstående stasjonen er i tilstandsklasse II). Klasse III til V for PAH16 (1 av stasjonene er i tilstandsklasse V (25 %), og av de øvrige er 1 stasjon i tilstandsklasse IV og de resterende 2 stasjonene er i tilstandsklasse III). Klasse III for PCB7 (alle 4 stasjonene er i tilstandsklasse III (100 %)). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

78 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 41: Kart over delområde 10 (med PAH16 konsentrasjoner i overflatesediment) og foto tatt inne i Stjertebukta, (foto: Rozemarijn Keuning, DNV). Risikovurderingen karakteriserer delområde 11 som et område med uakseptabel risiko og med potensielle kilder til forurensning (gjelder bly og PAH16) Nullalternativet for delområde 11 Nullalternativet vurderes ikke som aktuelt. Uten tiltak vil situasjonen ikke kunne forbedres til noen av de tiltaksmål som er satt innen overskuelig fremtid Tilstandsklasse II som tiltaksmål for delområde 11 Tilstandsklasse IV for kvikksølv og bly og klasse V for kvikksølv er registrert. Alle PCB7 prøver i klasse III. Vurdering: Tiltak i hele delområdet Tilstandsklasse III som tiltaksmål for delområde 11 Som nevnt over er det funnet betydelig forurensning i hele delområdet. Vurdering: Tiltak i hele delområdet Tilstandsklasse IV som tiltaksmål for delområde 11 Det er funnet PAH16 på 1 stasjon i delområdet i klasse V (185 mg/kg) og det er generelt funnet forholdsvis høye konsentrasjoner av miljøgifter. På grunnlag av dette bør dette området saneres også for tilstandsklasse IV som tiltaksmål. I tillegg kan forurensning spres via propelloppvirvling fra dette området. Vurderingsgrunnlaget er kun 4 stasjoner for dette delområdet. Ved å analysere flere stasjoner kan en få en sikrere vurdering. Da dette er et havneområde forventes imidlertid ikke at en vil finne «rene» prøver i dette området. Vurdering: Tiltak i hele delområdet. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

79 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Oppsummering vurdering av tiltak i sjø Tabell 8: Antall m 2 sjøbunn som må saneres avhengig av miljømål Nr. Navn Areal Snitt dybde Tiltaksmål klasse II Tiltaksmål klasse III Tiltaksmål klasse IV 1 Horten Verft Hovedbassenget Bromsjordet Bueskjær Løvøybassenget , Mellomøya Strømsund Østøya Vealøsrenna Kosterrenna Stjertebukta Sum (m 2 ) På de følgende sidene vises de arealer hvor det anbefales tiltak hvis det saneres for tilstandsklasse II (Figur 42), tilstandsklasse III (Figur 43) og tilstandsklasse IV (Figur 44). Hvis en sammenligner risikovurderingen og hva den definerer som uakseptabel risiko, så ligger denne nærmest tiltakene som tiltaksmålet tilstandsklasse IV innebærer. Der hvor tilstandsklasse II eller III er satt som mål, vil også delområder med akseptabel risiko bli sanert. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

80 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 42: Tiltaksområde hvis det saneres med Tilstandsklasse II som tiltaksmål. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

81 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 43: Tiltaksområde hvis det saneres med Tilstandsklasse III som tiltaksmål. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

82 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 44: Tiltaksområde hvis det saneres med Tilstandsklasse IV som tiltaksmål. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

83 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 6 TILTAK, DISPONERINGSLØSNINGER OG KOSTNADER I dette kapitlet er det beskrevet hvilke tiltak som foreslås gjennomført i de delområder hvor det er behov for tiltak og tilhørende kostnader. For å få det mer oversiktlig er alle tiltak som foreslås utført for å oppnå et spesifikt tiltaksmål (tilstandsklasse II, III eller IV) beskrevet samlet i samme kapittel. Det er beskrevet to alternative metoder (pr. tiltaksmål/delområde) for opprydding. Metodene er vurdert ut ifra: 1. logistikk i havneområdet mht. interaksjonene mellom mudringsfartøy o.l., eksisterende båttrafikk og erosjon fra skipstrafikk 2. nødvendig seilingsdybde 3. eksisterende kaikanter, brygger og flytebrygger 4. løsmassetyper i forhold til mudring og evt. tildekking 5. vanninnhold i masser i forhold til deponeringsløsning 6. tildekkingsveilederen (TA-2143/2005) 7. tilgang på tildekkingsmasser og tildekkingsmaterialets miljømessige påvirkning gjennom livssyklusen 8. anleggsfasens konsekvens for havne- og næringsvirksomhet samt naboer i omkringliggende områder 9. iverksetting av avbøtende tiltak mot partikkelspredning under tiltak (10 NTU + bakgrunnsnivå) 10. varige konsekvenser og effekter av tiltak i henhold til vedtatt tiltaksplan og tiltaksmål 11. kostnadseffektivitet 12. realismen i gjennomføring av tiltak De ulike alternative disponeringsløsninger av forurensede sedimenter en kan velge ved gjennomføring av de ulike tiltak er beskrevet og vurdert. Disponeringsløsningene er vurdert opp mot utbyggingstiltak/deponiløsninger som er beskrevet i bruksplanen (Horten kommune, 2013). 6.1 Tiltaksløsninger I Norge i dag brukes to typer av tiltaksløsninger for forurenset sjøbunn: 1. Tildekking 2. Mudring og deponering For disse tiltakene finnes det ulike varianter. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

84 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Tildekking kan for eksempel utføres som tynnsjikttildekking, tildekking i flere lag (diffusjonslag og erosjonslag) og tildekking med tilsetting av aktivt karbon (for å bedre binde miljøgifter). Mudring og deponering kan for eksempel utføres med forskjellige mudringsteknologier som mekanisk og hydraulisk (suge-) mudring og deponering kan være på sjøbunnen, i strandkantdeponi eller på land Aktuelle tildekkingsløsninger i Horten Generelt skal en tildekking beskytte organismene som lever på sjøbunnen mot miljøgiftene i sedimentet og hindre spredning til vannet over tildekkingen. For å ivareta denne funksjonen må tildekkingen oppfylle følgende funksjoner: Redusere transporten gjennom tildekkingen slik at miljømålet for overflatesedimentet overholdes Hindre at tildekkingslaget eroderer av naturlige strømmer Hindre at bølger og vannstrøm gir økt forurensningstransport gjennom hele tildekkingslaget og virker ned i det forurensede sedimentet Samt ta høyde for: At tildekkingen ikke skal eroderes bort på grunn av propellerosjon At det er økt transport i deler av tildekkingslaget på grunn av bioturbasjon (organismers gravende virksomhet) At deler av det forurensede sedimentet blandes med tildekkingsmassen ved utlegging Usikkerhet og variasjon i konstruert tildekkingstykkelse sammenlignet med designet tykkelse I Horten vurderes følgende tildekkingsløsninger å være aktuelle: 1. I områder med ingen eller liten påvirkning av propellerosjon vil et enkelt tildekkingslag (diffusjonslag) på 15 cm sand gi en god beskyttelse og oppfylle de tiltaksmål som er satt for tiltaksområdet (basert på erfaring fra tilsvarende problemstilling i blant annet Trondheim Havn). 2. I områder med propellerosjon vil det i tillegg til et tildekkingslag på 15 cm sand også være behov for et 15 cm erosjonslag av grus/pukk som plasseres over tildekkingslaget (basert på erfaring fra tilsvarende problemstilling i blant annet Trondheim Havn). 3. I områder med kraftig propellerosjon, dvs. hvor det er større skip og grunt vann vil også betongmadrasser kunne brukes som gir en bedre beskyttelse enn erosjonslaget. Betongmadrasser består av dobbel fiberduk hvor det injiseres betong, i de fleste tilfeller på stedet. Et eksempel på betongmadrass er vist i Figur 45. Det vurderes ikke at det vil være nødvendig å innføre spesielle restriksjoner (ankringsforbud etc.) i havna dersom tildekking utføres. Eventuelle skader på tildekkingen vil kunne repareres. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

85 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 45: Betongmadrass. Fra Aktuelle mudringsløsninger i Horten I Horten Indre havn er det primært mudring ved kaiområder som er aktuelt. Slike områder vil i de fleste tilfeller ha betydelige mengder med søppel/skrot på bunnen. For mudring i slike områder er sugemudring uegnet fordi pumpene vil bli ødelagt av søppelet. For Horten Indre Havn vil derfor mudring med mekanisk utstyr som grabb og bakgraver være mest aktuelt. Figur 46: Eksempel på bakgraver (til venstre) og grabb(til høyre) Områder med begrenset seilingsdyp som kan ha innvirkning på valg av tiltak Hovedhensikten med mudring vil være å sikre tilstrekkelig seilingsdyp. Det er områder i Indre havn (en mindre del i sør i delområde 1 og i delområde 11) hvor det er forholdsvis grunt og det er kommet innspill at seilingsdypet bør være minst 3 m. I Figur 47 er disse områdene vist. Det er vesentlig at det tas hensyn til dette, spesielt hvis en velger tildekking som tiltaksmetode. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

86 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 47: Områder hvor det er mottatt innspill vedrørende seilingsdyp som det må tas hensyn til ved valg av tildekking som tiltaksalternativ. 6.2 Disponeringsløsninger I de foreslåtte tiltakene er det en av metodene (Metode 2) som foreslår mudring i delområde 1 og 11 som en del av saneringsstiltaket. Mudring innebærer at det vil kreves disponeringsløsninger for de masser som mudres. I Tabell 9 nedenfor er teoretiske mudringsmengder og areal oppgitt for de aktuelle tiltaksalternativene. Det er forutsatt at det mudres 0,5 m dybde. Tabell 9: Areal og volum som foreslås mudret (Metode 2) avhengig av tiltaksmål. Areal som foreslås Tiltaksmål og metode mudret (m 2 ) Volum som foreslås mudret (m 3 ) Tiltaksmål klasse II, Metode Tiltaksmål klasse III, Metode Tiltaksmål klasse IV, Metode DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

87 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Som det fremgår av Tabell 9 er det behov for en disponeringsløsning som kan håndtere mellom ca og m 3. Med tanke på at dette er teoretiske volum bør dette volumet økes med 15 % pga. svelling 1 og 25 % for eventuell overmudring 2. Det betyr at en bør ha en disponeringsløsning som kan håndtere mellom og m 3. I vurderingen av disponeringsalternativer brukes m 3 slik at en uansett valg av tiltaksmål vil ha tilstrekkelig plass for alle muddermassene. Det er vurdert fire disponeringsalternativer: 1. Strandkantdeponi Bromsjordet 2. Sjødeponi Hovedbassenget 3. Strandkantdeponi Horten Industripark 4. Levering av massene til NOAH Langøya Strandkantdeponi Bromsjordet En del av strandlinjen i delområdet Bromsjordet lukkes med en steinfylling og på innsiden fylles det opp med muddermasser slik at en får et strandkantdeponi. I henhold til bruksplanen for Indre havn (Horten kommune, 2013) så vil dette kunne gi et nytt utbyggingsareal mellom Indre havn sykehjem og Pluggen båthavn. Situasjonen i dag er at området er for smalt til utbygging når det er planlagt et grøntområde og en kyststi mot sjøen. Forslag til beliggenhet er vist i Figur 48 og eksempel på lignende strandkantdeponi i Kongsgårdbukta Kristiansand er vist på Figur 49. Figur 48: Beliggenhet for strandkantdeponi Bromsjordet 1 Når massene tas opp fra sjøbunnen sveller de og øker i volum. Typisk svelling for leir/siltmasser er ca. 15 %. 2 Med overmudring menes at entreprenøren mudrer mer masser enn forutsatt. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

88 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 49: Eksempel på lignende strandkantdeponi i Kristiansand (foto: Tor Kviljo, Terrateknikk) Strandkantdeponi Bromsjordet Areal (ca.): m 2 Vanndybde: ca. 3,5 m i gjennomsnitt Kapasitet (ca.): m 3 Kostnad for etablering av deponi: 20 til 30 mill. NOK (basert på erfaringer fra etablering av lignende deponier). Deponiet ligger rett ved området hvor det er foreslått tiltak. Det betyr at det kan oppnås en besparelse på tildekking av ca m 2 hvis dette disponeringsalternativet velges. Dette tilsvarer et beløp på mellom 6 til 12 mill. NOK Sjødeponi Hovedbassenget Muddermassene plasseres i det dypeste området i hovedbassenget. For å unngå oppvirvling bør massene føres ned til nær sjøbunnen i rør. Deponiet tildekkes etterpå med et 0,3 m tykt sandlag. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

89 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 50: Beliggenhet for sjødeponi Hovedbassenget Sjødeponi Hovedbassenget Areal (ca.): m 2 Vanndybde: Fra 19 til ca. 28 m på det dypeste Kapasitet (ca.): m 3 Kostnad for etablering av deponi: 10 til 25 mill. NOK (grovt estimat, det er lite erfaringer med denne slags deponier i Norge) Med denne løsningen vil man ikke ta opp noe areal på land eller i strandkanten og massene vil heller ikke være synlige. Sjødeponiet vil kreve noe mer overvåking enn et strandkantdeponi. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

90 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Strandkantdeponi Horten Industripark I Horten Industripark foregår allerede en utfylling og landutvidelse, se Figur 51. Denne kan utvides ytterligere ved å etablere et strandkantdeponi, se Figur 52. Det kan oppnås ved å lage en ytre sjeté bestående av filtermasser, fiberduk og en steinplastring (tilsvarende som vist på illustrasjonen i Figur 49). En slik sjeté vil samtidig kunne beskytte mot utlekking fra den eksisterende utfyllingen. Figur 51: Det er foregått en utfylling over mange år der hvor strandkantdeponiet er foreslått plassert ved Horten Industripark. Kartet til venstre er fra Horten kommune og foto til høyre er fra Eniro ( ). Figur 52: Beliggenhet for strandkantdeponi Horten Industripark DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

91 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Strandkantdeponi Horten Industripark Areal (ca.): m 2 Vanndybde: ca. 4 m (+ 3 m opp til topp fylling) Kapasitet (ca.): m 3 (fyller til 1 m over vannflaten, dekker til med 1-2 m rene masser) Kostnad for etablering av deponi: 20 til 30 mill. NOK (basert på erfaringer fra etablering av lignende deponier) Levering av massene til NOAH Langøya NOAH AS (Norsk Avfallshåndtering AS) på Langøy ligger ikke langt unna Horten og har sannsynligvis kapasitet til å motta de mudrete massene. Det er 5,6 nautiske mil (ca. 10 km) til kaien på Langøya fra kai ved Horten Industripark. Figur 53: NOAH Langøya ligger ca. 10 km (5,6 nm) sjøveien fra Horten Indre Havn. NOAH Langøya Kapasitet: Flere millioner m 3 inne i steinbruddet Kostnad for levering av muddermasser: Varierer meget, det antas pris inkl. frakt vil legge et sted mellom ca. 500 til kr/m 3, dvs. ca. et sted mellom 100 til 200 mill. NOK for rundt m 3. For å få et bedre estimat kan det innhentes priser fra NOAH Vurdering av disponeringsalternativer Det rimeligste alternativet vurderes å være sjødeponi. Strandkantdeponialternativene er dyrere å etablere og krever også en betydelig mengde masser for etablering av sjetéer. Strandkantdeponi kan imidlertid bli like rimelig eller rimeligere hvis Horten kommune (eller andre) har bruk for de nye landområdene som innvinnes ved etableringen av strandkantdeponiene. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

92 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK NOAH Langøya forventes å være det dyreste alternativet. Det er imidlertid det juridisk sett sikreste alternativet fordi NOAH overtar ansvaret for muddermassene. For de andre løsningene er det tiltakshaver (Horten kommune) som har ansvaret for deponiet. 6.3 Tiltak, disponeringsløsninger og kostnad for tiltaksmål tilstandsklasse II For å oppnå tiltaksmål tilstandsklasse II må ca. halvdelen av Horten Indre Havn saneres. Delomr. nr. Navn Tiltaksareal (m 2 ) 1 Horten Verft Hovedbassenget Bromsjordet Bueskjær Mellomøya Strømsund Østøya Kosterrenna Stjertebukta Sum (m 2 ) Figur 54: Størrelser på areal som inngår i tiltak for tiltaksmål tilstandsklasse II Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse II Tiltaksmål klasse II Metode nr. 1 (tildekking på hele tiltaksarealet med ekstra erosjonssikring i områder med antatt propelloppvirvling): Hele tiltaksområdet dekkes til med 0,15 m rene masser (sand). I områder med forventet propelloppvirvling (delområde 1, Horten Verft og delområde 11, Stjertebukta) legges det et erosjonslag på 0,15 m grus/pukk over sandlaget slik at samlet tildekking her blir 0,3 m. Dvs. at tiltaket innebærer: Tildekking med ett lag med sand (0,15 m) på m 2 Tildekking med ett lag grus/pukk (0,15 m) på m 2 Merknad: I områdene med forventet propellerosjon ( m 2 ) er det også mulig å legge ut betongmadrasser (som i Hortenskanalen) for å oppnå en ytterligere sikkerhet mot oppvirvling. Pris for dette alternativet er oppgitt i prisoversikten. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

93 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 55: Områder (delområde 1 og 11) hvor det er foreslått ekstra beskyttelse mot propelloppvirvling er markert med en litt lysere grønn farge enn for det øvrige tiltaksområdet. Sanering tilstandsklasse II - Metode 1 Beskrivelse Enhet Enhetspris lav Enhetspris høy Antall Pris lav Pris høy Rydding klargjøring av sjøbunn for mudring/tildekking (bl.a. fjerning av søppel, flytting av brygger etc.) m Mobilisering og demobilisering for tildekking RS cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med grus (inkludert innkjøp og levering av grus samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m Overvåking under tiltak RS Overvåking etter tiltak (ikke langtidsovervåking) RS Sum Gjennomsnitt pris (eks. mva) Alternativ gjennomsnitt pris hvis betongmadrass velges i områder med forventet propelloppvirvling ( m2) (eks. mva) Figur 56: Estimerte kostnader for metode 1 ved sanering med tiltaksklasse II som tiltaksmål. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

94 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Vurderingsfaktor Logistikk i havneområdet (interaksjonene mellom mudringsfartøy o.l., eksisterende båttrafikk og erosjon fra skipstrafikk Nødvendig seilingsdybde Eksisterende kaikanter, brygger og flytebrygger Løsmassetyper i forhold til mudring og evt. tildekking Vanninnhold i masser i forhold til deponeringsløsning Tildekkingsveilederen (TA- 2143/2005) Tilgang på tildekkingsmasser og tildekkingsmaterialets miljømessige påvirkning gjennom livssyklusen Anleggsfasens konsekvens for havneog næringsvirksomhet samt naboer i omkringliggende områder Iverksetting av avbøtende tiltak mot partikkelspredning under tiltak (10 NTU + bakgrunnsnivå) Vurdering - Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse II Ingen mudring. Under tildekking i delområde 1 og 11 (ca m 2 til sammen) bør det ikke være skipstrafikk eller skip som ligger ved kai. Det vil foregå tildekking i to faser, en for sandlag og en for erosjonslag (grus). Antatt ca m 2 tildekkes pr. dag gir ca. 50 dager for sandlaget og ca. 50 dager for erosjonslaget i delområde 1 og 11. Tildekkingen reduserer seilingsdybden i delområde 1 og 11 med 0,3 m i øvrige tiltaksområder (ca m 2 ) med 0,15 m. Det er mulig å utføre tildekking helt inntil kai. Flytebrygger flyttes så en kan dekke til under disse. Mulig å dekke til under faste brygger ved å pumpe inn sand (se Figur 57). Ingen mudring. I hovedsak siltig sjøbunn som bør være grei å dekke til. I de dypere områdene (spesielt Hovedbassenget) er det til dels svært myke sedimenter med H 2 S lukt (ref. NIVA rapport fra 2011). Her må optimal tildekkingsmetode testes ut i forkant. Erfaringer fra tidligere prosjekter viser at en kan oppnå gode resultater med utlegging i mange og tynne sjikt. Ingen deponering. Rene masser bør brukes til tildekking. Det forventes derfor ingen konflikter i forhold til tildekkingsveilederen. Bør være god tilgang til tildekkingsmasser i området. En mulig leverandør er for eksempel Svelviksand AS. Det forventes ingen negative miljømessige påvirkninger av tildekkingen. I første rekke vil skipstrafikk inn til Horten Industripark bli berørt. I mindre grad vil småbåttrafikk bli berørt. Det foreslås å legge anleggsfasen (tildekkingen) til en periode med lite småbåttrafikk (sein høst/vinter/ tidlig vår). Kontroll med turbiditetsmålere at det ikke foregår spredning til områder som ikke skal tildekkes. Varige konsekvenser og effekter av tiltak i henhold til vedtatt tiltaksplan og tiltaksmål Kostnadseffektivitet Realismen i gjennomføring av tiltak Tiltaket skal oppfylle tiltaksmål tilstandsklasse II og det skal være et varig tiltak. Tiltaket skal ikke ha noen negative konsekvenser. Tiltaket er det minst kostnadseffektive målt i kostnad pr. mengde miljøgifter som fjernes for de tiltak hvor en ren tildekking foreslås. Dette på grunn av at det er et meget svært areal som tildekkes hvor det til dels også bare er moderat forurensning. Tiltaket er realistisk rent teknisk men svært kostbart (mer enn tre ganger dyrere enn tildekkingsalternativet for tiltaksmål tilstandsklasse IV). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

95 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 57: Tildekking med sandpumpe i Tromsø havn (fra Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse II Tiltaksmål klasse II Metode nr. 2 (mudring fulgt av tildekking med ekstra erosjonssikring i områder med antatt propelloppvirvling, tildekking med sand i øvrige områder): I områder med forventet propelloppvirvling (delområde 1, Horten Verft og delområde 11, Stjertebukta) fjernes 0,5 m forurenset sjøbunn ved mudring og etterpå legges det et lag med 0,15 m rene masser (sand) fulgt av et 0,15 m erosjonslag av grus/pukk over sandlaget slik at samlet tildekking her blir 0,3 m. En får da en økt seilingsdybde på 0,2 m. Øvrige områder dekkes til med 0,15 m rene masser (sand). Dvs. at tiltaket innebærer: Mudring (0,5 m) og deponering av muddermasser fulgt av tildekking med ett lag sand (0,15 m) og ett lag grus/pukk (0,15 m) på m 2 Tildekking med ett lag med sand (0,15 m) på m 2 Merknad: I områdene med forventet propellerosjon ( m 2 ) er det også mulig å legge ut betongmadrasser (som i Hortenskanalen) for å oppnå en ytterligere sikkerhet mot oppvirvling. Pris for dette alternativet er oppgitt i prisoversikten. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

96 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune MANAGING RISK Tiltaksplan for Horten Indre Havn Sanering tilstandsklasse II - Metode 2 Beskrivelse Enhet Enhetspris lav Enhetspris høy Antall Pris lav Pris høy Rydding klargjøring av sjøbunn for mudring/tildekking (bl.a. fjerning av søppel, flytting av brygger etc.) m Mobilisering og demobilisering for mudring RS Mobilisering og demobilisering for tildekking RS Mudring av 0,5 m sjøbunn (inkl transport til lokalt deponi) m Deponering i lokalt deponi (inkl. kostnad for etablering av deponi) m cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med grus (inkludert innkjøp og levering av grus samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m Overvåking under tiltak RS Overvåking etter tiltak (ikke langtidsovervåking) RS Sum Gjennomsnitt pris Alternativ gjennomsnitt pris hvis betongmadrass velges i områder med forventet propelloppvirvling ( m2) (eks. mva) (eks. mva) Figur 58: Estimerte kostnader for metode 2 ved sanering med tiltaksklasse II som tiltaksmål. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

97 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Vurderingsfaktor Logistikk i havneområdet (interaksjonene mellom mudringsfartøy o.l., eksisterende båttrafikk og erosjon fra skipstrafikk Nødvendig seilingsdybde Eksisterende kaikanter, brygger og flytebrygger Løsmassetyper i forhold til mudring og evt. tildekking Vanninnhold i masser i forhold til deponeringsløsning Tildekkingsveilederen (TA- 2143/2005) Tilgang på tildekkingsmasser og tildekkingsmaterialets miljømessige påvirkning gjennom livssyklusen Anleggsfasens konsekvens for havne- og næringsvirksomhet samt naboer i omkringliggende områder Iverksetting av avbøtende tiltak mot partikkelspredning under tiltak (10 NTU + bakgrunnsnivå) Varige konsekvenser og effekter av tiltak i henhold til vedtatt tiltaksplan og tiltaksmål Kostnadseffektivitet Realismen i gjennomføring av tiltak Vurdering - Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse II I første omgang skal ca m 3 mudres, det forutsettes en fremdrift på ca. 800 m 3 /døgn, forutsatt to mudringsapparat (1 600 m 3 /døgn) så vil mudringen ta ca. 84 dager. Under mudring vil deler av kaiområdet være stengt for skipstrafikk. Under tildekking i delområde 1 og 11 (ca m 2 til sammen) bør det ikke være skipstrafikk eller skip som ligger ved kai. Tildekkingen er i to faser, en for sandlag og en for erosjonslag (grus) i disse områdene. Antatt ca m 2 tildekkes pr. dag gir ca. 50 dager for sandlaget og ca. 50 dager for erosjonslaget i delområde 1 og 11. Mudring 0,5 m og tildekking 0,3 m gir 0,2 m økt seilingsdybde i delområde 1 og 11. I øvrige tiltaksområder (ca m 2 ) reduseres seilingsdybden med 0,15 m. Det er mulig å utføre mudring og tildekking helt inntil kai. Flytebrygger flyttes så en kan mudre (delområde 1 og 11) og dekke til under disse. Vanskelig å mudre under faste brygger men mulig å dekke til ved å pumpe inn sand. Mudring (delområde 1 og 11): Siltig sjøbunn vil være uproblematisk å mudre. Eventuelle svært myke sedimenter vil også la seg mudre men vil bety større vannmengder spesielt ved sugemudring (eventuelt avvanning). Tildekking: Siltig sjøbunn som bør være grei å dekke til. Myke sedimenter med H 2 S lukt i de dypere områdene (spesielt Hovedbassenget) krever at optimal tildekkingsmetode testes ut i forkant. Utlegging i mange og tynne sjikt anbefales i slike områder. Ved bruk av mekanisk mudring forventes det ikke å kreve avvanning da kan masser kan deponeres direkte. Rene masser bør brukes til tildekking. Det forventes derfor ingen konflikter i forhold til tildekkingsveilederen. Bør være god tilgang til tildekkingsmasser i området. En mulig leverandør er for eksempel Svelviksand AS. Det forventes ingen negative miljømessige påvirkninger av tildekkingen I første rekke vil skipstrafikk inn til Horten Industripark og Forsvaret bli berørt. I mindre grad vil småbåttrafikk bli berørt Det foreslås å legge anleggsfasen (mudringen og tildekkingen) til en periode med lite småbåttrafikk (sein høst/vinter/ tidlig vår). Kontroll med turbiditetsmålere at det ikke foregår spredning til områder utenfor mudringsområdet og tilsvarende for tildekkingen. Tiltaket skal oppfylle tiltaksmål tilstandsklasse II og det skal være et varig tiltak. Tiltaket skal ikke ha noen negative konsekvenser. Tiltaket er blant de to minst kostnadseffektive målt i kostnad pr. mengde miljøgifter som fjernes av samtlige foreslåtte tiltak. Tiltak som er en kombinasjon av mudring og tildekking er mindre kostnadseffektive enn tiltak hvor ren tildekking foreslås. I tillegg er dette alternativet lite kostnadseffektivt fordi et meget svært areal tildekkes. Tiltaket er realistisk rent teknisk men svært kostbart (det mest kostbare av samtlige alternativer og fire ganger dyrere enn tildekkingsalternativet for tiltaksmål tilstandsklasse IV). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

98 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 6.4 Tiltak, disponeringsløsninger og kostnad for tiltaksmål tilstandsklasse III For å oppnå tiltaksmål tilstandsklasse III må ca. 1/3 av Horten Indre Havn saneres. Delomr. nr. Navn Tiltaksareal (m 2 ) 1 Horten Verft Hovedbassenget Bromsjordet Bueskjær Mellomøya Østøya Stjertebukta Sum (m 2 ) Figur 59: Størrelser på areal som inngår i tiltak for tiltaksmål tilstandsklasse III Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse III Tiltaksmål klasse III Metode nr. 1 (tildekking på hele tiltaksarealet med ekstra erosjonssikring i områder med antatt propelloppvirvling): Hele tiltaksområdet dekkes til med 0,15 m rene masser (sand). I områder med forventet propelloppvirvling som krever tiltak (store deler av delområde 1, Horten Verft og hele delområde 11, Stjertebukta) legges det et erosjonslag på 0,15 m grus/pukk over sandlaget slik at samlet tildekking her blir 0,3 m. Dvs. at tiltaket innebærer: Tildekking med ett lag med sand (0,15 m) på m 2 Tildekking med ett lag grus/pukk (0,15 m) på m 2 Merknad: I de forurensede områdene med forventet propellerosjon ( m 2 ) er det også mulig å legge ut betongmadrasser (som i Hortenskanalen) for å oppnå en ytterligere sikkerhet mot oppvirvling. Pris for dette alternativet er oppgitt i prisoversikten. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

99 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune MANAGING RISK Tiltaksplan for Horten Indre Havn Sanering tilstandsklasse III - Metode 1 Beskrivelse Enhet Enhetspris lav Enhetspris høy Antall Pris lav Pris høy Rydding klargjøring av sjøbunn for mudring/tildekking (bl.a. fjerning av søppel, flytting av brygger etc.) m Mobilisering og demobilisering for tildekking RS cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med grus (inkludert innkjøp og levering av grus samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m Overvåking under tiltak RS Overvåking etter tiltak (ikke langtidsovervåking) RS Sum Gjennomsnitt pris Alternativ gjennomsnitt pris hvis betongmadrass velges i områder med forventet propelloppvirvling ( m2) Figur 60: Estimerte kostnader for metode 1 ved sanering med tiltaksklasse III som tiltaksmål (eks. mva) (eks. mva) DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

100 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Vurderingsfaktor Logistikk i havneområdet (interaksjonene mellom mudringsfartøy o.l., eksisterende båttrafikk og erosjon fra skipstrafikk Nødvendig seilingsdybde Eksisterende kaikanter, brygger og flytebrygger Løsmassetyper i forhold til mudring og evt. tildekking Vanninnhold i masser i forhold til deponeringsløsning Tildekkingsveilederen (TA- 2143/2005) Tilgang på tildekkingsmasser og tildekkingsmaterialets miljømessige påvirkning gjennom livssyklusen Anleggsfasens konsekvens for havneog næringsvirksomhet samt naboer i omkringliggende områder Iverksetting av avbøtende tiltak mot partikkelspredning under tiltak (10 NTU + bakgrunnsnivå) Vurdering - Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse III Ingen mudring. Under tildekking i delområde 1 og 11 (ca m 2 til sammen) bør det ikke være skipstrafikk eller skip som ligger ved kai. Det vil foregå tildekking i to faser; en for sandlag og en for erosjonslag (grus) i disse områdene. Antatt ca m 2 tildekkes pr. dag, noe som gir ca. 44 dager for sandlaget og ca. 44 dager for erosjonslaget i delområde 1 og 11. Tildekkingen reduserer seilingsdybden i drøyt 70 % av delområde 1 og i hele delområde 11 med 0,3 m, og i øvrige tiltaksområder (ca m 2 ) reduseres seilingsdybden med 0,15 m. Det er mulig å utføre tildekking helt inntil kai. Flytebrygger flyttes så en kan dekke til under disse. Det er også mulig å dekke til under faste brygger ved å pumpe inn sand. Ingen mudring. I hovedsak siltig sjøbunn som bør være grei å dekke til. Eventuelle svært myke sedimenter kan en for eksempel forvente å finne i Hovedbassenget og også for dyp < 15 m (som skal dekkes til for tiltaksmål tilstandsklasse III). Optimal tildekkingsmetode må da testes ut i forkant. En kan oppnå gode resultater med utlegging i mange og tynne sjikt. Ingen deponering. Rene masser bør brukes til tildekking. Det forventes derfor ingen konflikter i forhold til tildekkingsveilederen. Bør være god tilgang til tildekkingsmasser i området. En mulig leverandør er for eksempel Svelviksand AS. Det forventes ingen negative miljømessige påvirkninger av tildekkingen. I første rekke vil skipstrafikk til inn til Horten Industripark og Forsvaret bli berørt. I mindre grad vil småbåttrafikk bli berørt. Det foreslås å legge anleggsfasen (tildekkingen) til en periode med lite småbåttrafikk (sein høst/vinter/ tidlig vår). Kontroll med turbiditetsmålere at det ikke foregår spredning til områder som ikke skal tildekkes. Varige konsekvenser og effekter av tiltak i henhold til vedtatt tiltaksplan og tiltaksmål Kostnadseffektivitet Realismen i gjennomføring av tiltak Tiltaket skal oppfylle tiltaksmål tilstandsklasse III og det skal være et varig tiltak. Tiltaket skal ikke ha noen negative konsekvenser. Tiltaket er ett av de to mest kostnadseffektive målt i kostnad pr. mengde miljøgifter som fjernes. Tiltaket er realistisk rent teknisk men det er dobbelt så dyrt som tildekkingsalternativet for tiltaksmål tilstandsklasse IV. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

101 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse III Tiltaksmål klasse III Metode nr. 2 (mudring fulgt av tildekking med ekstra erosjonssikring i områder med antatt propelloppvirvling, tildekking med sand i øvrige områder): I områder med forventet propelloppvirvling (deler av delområde 1, Horten Verft og hele delområde 11, Stjertebukta) fjernes 0,5 m forurenset sjøbunn ved mudring og etterpå legges det et lag med 0,15 m rene masser (sand) fulgt av et 0,15 m erosjonslag av grus/pukk over sandlaget slik at samlet tildekking her blir 0,3 m. En får da en økt seilingsdybde på 0,2 m. Øvrige områder dekkes til med 0,15 m rene masser (sand). Dvs. at tiltaket innebærer: Mudring (0,5 m) og deponering av muddermasser fulgt av tildekking med ett lag sand (0,15 m) og ett lag grus/pukk (0,15 m) på m 2 Tildekking med ett lag med sand (0,15 m) på m 2 Merknad: I områdene med forventet propellerosjon ( m 2 ) er det også mulig å legge ut betongmadrasser (som i Hortenskanalen) for å oppnå en ytterligere sikkerhet mot oppvirvling. Pris for dette alternativet er oppgitt i prisoversikten. Sanering tilstandsklasse III - Metode 2 Beskrivelse Enhet Enhetspris lav Enhetspris høy Antall Pris lav Pris høy Rydding klargjøring av sjøbunn for mudring/tildekking (bl.a. fjerning av søppel, flytting av brygger etc.) m Mobilisering og demobilisering for mudring RS Mobilisering og demobilisering for tildekking RS Mudring av 0,5 m sjøbunn (inkl transport til lokalt deponi) m Deponering i lokalt deponi (inkl. kostnad for etablering av deponi) m cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med grus (inkludert innkjøp og levering av grus samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m Overvåking under tiltak RS Overvåking etter tiltak (ikke langtidsovervåking) RS Sum Gjennomsnitt pris (eks. mva) Alternativ gjennomsnitt pris hvis betongmadrass velges i områder med forventet propelloppvirvling ( m2) Figur 61: Estimerte kostnader for metode 2 ved sanering med tiltaksklasse III som tiltaksmål (eks. mva) DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

102 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Vurderingsfaktor Logistikk i havneområdet (interaksjonene mellom mudringsfartøy o.l., eksisterende båttrafikk og erosjon fra skipstrafikk Vurdering - Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse III I første omgang skal ca m 3 mudres, det forutsettes en fremdrift på ca. 800 m 3 /døgn, forutsatt to mudringsapparat (1 600 m 3 /døgn) så vil mudringen ta ca. 68 dager. Under mudring vil deler av kaiområdet være stengt for skipstrafikk. Under tildekking i delområde 1 og 11 (ca m 2 til sammen) bør det ikke være skipstrafikk eller skip som ligger ved kai. Tildekkingen er i to faser, en for sandlag og en for erosjonslag (grus) i disse områdene. Antatt ca m 2 tildekkes pr. dag gir ca. 44 dager for sandlaget og ca. 44 dager for erosjonslaget i delområde 1 og 11. Nødvendig seilingsdybde Mudring 0,5 m og tildekking 0,3 m gir 0,2 m økt seilingsdybde i drøyt 70 % av delområde 1 og i hele delområde 11. I øvrige tiltaksområder (ca m 2 ) reduseres seilingsdybden med 0,15 m. Eksisterende kaikanter, brygger og flytebrygger Løsmassetyper i forhold til mudring og evt. tildekking Det er mulig å utføre mudring og tildekking helt inntil kai. Flytebrygger flyttes så en kan mudre (delområde 1 og 11) og dekke til under disse. Vanskelig å mudre under faste brygger men mulig å dekke til ved å pumpe inn sand. Mudring (drøyt 70 % av delområde 1 og hele delområde 11): Siltig sjøbunn vil være uproblematisk å mudre. Eventuelle svært myke sedimenter vil også la seg mudre men vil bety større vannmengder spesielt ved sugemudring (eventuelt avvanning). Tildekking: Siltig sjøbunn som bør være grei å dekke til. Myke sedimenter med H 2 S lukt (for eksempel i Hovedbassenget hvor det dekkes til ned til 15 m vanndybde) krever at optimal tildekkingsmetode testes ut i forkant. Utlegging i mange og tynne sjikt anbefales i slike områder. Vanninnhold i masser i forhold til deponeringsløsning Tildekkingsveilederen (TA- 2143/2005) Tilgang på tildekkingsmasser og tildekkingsmaterialets miljømessige påvirkning gjennom livssyklusen Anleggsfasens konsekvens for havne- og næringsvirksomhet samt naboer i omkringliggende områder Iverksetting av avbøtende tiltak mot partikkelspredning under tiltak (10 NTU + bakgrunnsnivå) Varige konsekvenser og effekter av tiltak i henhold til vedtatt tiltaksplan og tiltaksmål Kostnadseffektivitet Realismen i gjennomføring av tiltak Ved bruk av mekanisk mudring forventes det ikke å kreve avvanning da masser kan deponeres direkte. Rene masser bør brukes til tildekking. Det forventes derfor ingen konflikter i forhold til tildekkingsveilederen. Bør være god tilgang til tildekkingsmasser i området. En mulig leverandør er for eksempel Svelviksand AS. Det forventes ingen negative miljømessige påvirkninger av tildekkingen I første rekke vil skipstrafikk inn til Horten Industripark og Forsvaret bli berørt av mudringen og tildekkingen. I mindre grad vil småbåttrafikk bli berørt, det foreslås å legge anleggsfasen (mudringen og tildekkingen) til en periode med lite småbåttrafikk (sein høst/vinter/ tidlig vår). Kontroll med turbiditetsmålere at det ikke foregår spredning til områder utenfor mudringsområdet og tilsvarende for tildekkingen. Tiltaket skal oppfylle tiltaksmål tilstandsklasse III og det skal være et varig tiltak. Tiltaket skal ikke ha noen negative konsekvenser. Tiltaket er blant de mindre kostnadseffektive målt i kostnad pr. mengde miljøgifter som fjernes av samtlige foreslåtte tiltak. Foreslåtte tiltak som er en kombinasjon av mudring og tildekking er mindre kostnadseffektive enn de tiltak hvor en ren tildekking foreslås. Tiltaket er realistisk rent teknisk men kostbart (nesten tre ganger så dyrt som tildekkingsalternativet for tiltaksmål tilstandsklasse IV.). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

103 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 6.5 Tiltak, disponeringsløsninger og kostnad for tiltaksmål tilstandsklasse IV For å oppnå tiltaksmål tilstandsklasse IV må nesten 1/8 av Horten Indre Havn saneres. Delomr. nr. Navn Tiltaksareal (m 2 ) 1 Horten Verft Hovedbassenget Bromsjordet Mellomøya Østøya Stjertebukta Sum (m 2 ) Figur 62: Størrelser på areal som inngår i tiltak for tiltaksmål tilstandsklasse IV Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse IV Tiltaksmål klasse IV Metode nr. 1 (tildekking på hele tiltaksarealet med ekstra erosjonssikring i områder med antatt propelloppvirvling): Hele tiltaksområdet dekkes til med 0,15 m rene masser (sand). I områder med forventet propelloppvirvling som krever tiltak (store deler av delområde 1, Horten Verft og hele delområde 11, Stjertebukta) legges det et erosjonslag på 0,15 m grus/pukk over sandlaget slik at samlet tildekking her blir 0,3 m. Dvs. at tiltaket innebærer: Tildekking med ett lag med sand (0,15 m) på m 2 Tildekking med ett lag grus/pukk (0,15 m) på m 2 Merknad: I de forurensede områdene med forventet propellerosjon ( m 2 ) er det også mulig å legge ut betongmadrasser (som i Hortenskanalen) for å oppnå en ytterligere sikkerhet mot oppvirvling. Pris for dette alternativet er oppgitt i prisoversikten. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

104 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune MANAGING RISK Tiltaksplan for Horten Indre Havn Sanering tilstandsklasse IV - Metode 1 Beskrivelse Enhet Enhetspris lav Enhetspris høy Antall Pris lav Pris høy Rydding klargjøring av sjøbunn for mudring/tildekking (bl.a. fjerning av søppel, flytting av brygger etc.) m Mobilisering og demobilisering for tildekking RS cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med grus (inkludert innkjøp og levering av grus samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m Overvåking under tiltak RS Overvåking etter tiltak (ikke langtidsovervåking) RS Sum Gjennomsnitt pris Alternativ gjennomsnitt pris hvis betongmadrass velges i områder med forventet propelloppvirvling ( m2) Figur 63: Estimerte kostnader for metode 1 ved sanering med tiltaksklasse IV som tiltaksmål (eks. mva) (eks. mva) DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

105 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Vurderingsfaktor Logistikk i havneområdet (interaksjonene mellom mudringsfartøy o.l., eksisterende båttrafikk og erosjon fra skipstrafikk Nødvendig seilingsdybde Eksisterende kaikanter, brygger og flytebrygger Løsmassetyper i forhold til mudring og evt. tildekking Vanninnhold i masser i forhold til deponeringsløsning Tildekkingsveilederen (TA- 2143/2005) Tilgang på tildekkingsmasser og tildekkingsmaterialets miljømessige påvirkning gjennom livssyklusen Anleggsfasens konsekvens for havne- og næringsvirksomhet samt naboer i omkringliggende områder Iverksetting av avbøtende tiltak mot partikkelspredning under tiltak (10 NTU + bakgrunnsnivå) Vurdering - Metode nr. 1 for tiltaksmål tilstandsklasse IV Ingen mudring. Under tildekking i delområde 1 og 11 (ca m 2 til sammen) bør det ikke være skipstrafikk eller skip som ligger ved kai. Det vil foregå tildekking i to faser; en for sandlag og en for erosjonslag (grus) i disse områdene. Antatt ca m 2 tildekkes pr. dag, noe som gir ca. 44 dager for sandlaget og ca. 44 dager for erosjonslaget i delområde 1 og 11. Tildekkingen reduserer seilingsdybden i drøyt 70 % av delområde 1 og i hele delområde 11 med 0,3 m, og i øvrige tiltaksområder (ca m 2 ) med 0,15 m. Det er mulig å utføre tildekking helt inntil kai. Flytebrygger flyttes så en kan dekke til under disse. Det er også mulig å dekke til under faste brygger ved å pumpe inn sand. Ingen mudring. I hovedsak siltig sjøbunn som bør være grei å dekke til. Eventuelle svært myke sedimenter kan en for eksempel forvente å finne i Hovedbassenget. For dette tiltaksmålet vil det kun være en liten andel av Hovedbassenget som skal tildekkes. Hvis det er myke sedimenter anbefales utlegging i mange og tynne sjikt. Ingen deponering. Rene masser bør brukes til tildekking. Det forventes derfor ingen konflikter i forhold til tildekkingsveilederen. Bør være god tilgang til tildekkingsmasser i området. En mulig leverandør er for eksempel Svelviksand AS. Det forventes ingen negative miljømessige påvirkninger av tildekkingen. I første rekke vil skipstrafikk inn til Horten Industripark bli berørt. I mindre grad vil småbåttrafikk bli berørt, det foreslås å legge anleggsfasen (tildekkingen) til en periode med lite småbåttrafikk (sein høst/vinter/ tidlig vår). Tiltaket vil ikke dekke hele snuområdet for skip. Det må i forbindelse med videre undersøkelser kontrolleres at det ikke vil foregå skipsoppvirvling i områder uten tiltak. Kontroll med turbiditetsmålere at det ikke foregår spredning til områder som ikke skal tildekkes. Varige konsekvenser og effekter av tiltak i henhold til vedtatt tiltaksplan og tiltaksmål Kostnadseffektivitet Realismen i gjennomføring av tiltak Tiltaket skal oppfylle tiltaksmål tilstandsklasse IV og det skal være et varig tiltak. I tillegg skal det på sikt oppnås en ytterligere forbedring til tilstandsklasse II/III ved naturlig sedimentasjon. Tiltaket skal ikke ha noen negative konsekvenser. Tiltaket er ett av de to mest kostnadseffektive målt i kostnad pr. mengde miljøgifter som fjernes. Tiltaket er realistisk rent teknisk og er det desidert rimeligste av de foreslåtte tiltakene. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

106 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse IV Tiltaksmål klasse IV Metode nr. 2 (mudring fulgt av tildekking med ekstra erosjonssikring i områder med antatt propelloppvirvling, tildekking med sand i øvrige områder): I områder med forventet propelloppvirvling (deler av delområde 1, Horten Verft og hele delområde 11, Stjertebukta) fjernes 0,5 m forurenset sjøbunn ved mudring og etterpå legges det et lag med 0,15 m rene masser (sand) fulgt av et 0,15 m erosjonslag av grus/pukk over sandlaget slik at samlet tildekking her blir 0,3 m. En får da en økt seilingsdybde på 0,2 m. Øvrige områder dekkes til med 0,15 m rene masser (sand). Dvs. at tiltaket innebærer: Mudring (0,5 m) og deponering av muddermasser fulgt av tildekking med ett lag sand (0,15 m) og ett lag grus/pukk (0,15 m) på m 2 Tildekking med ett lag med sand (0,15 m) på m 2 Merknad: I områdene med forventet propellerosjon ( m 2 ) er det også mulig å legge ut betongmadrasser (som i Hortenskanalen) for å oppnå en ytterligere sikkerhet mot oppvirvling. Pris for dette alternativet er oppgitt i prisoversikten. Sanering tilstandsklasse IV - Metode 2 Beskrivelse Enhet Enhetspris lav Enhetspris høy Antall Pris lav Pris høy Rydding klargjøring av sjøbunn for mudring/tildekking (bl.a. fjerning av søppel, flytting av brygger etc.) m Mobilisering og demobilisering for mudring RS Mobilisering og demobilisering for tildekking RS Mudring av 0,5 m sjøbunn (inkl transport til lokalt deponi) m Deponering i lokalt deponi (inkl. kostnad for etablering av deponi) m cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med grus (inkludert innkjøp og levering av grus samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m cm tildekking med sand (inkludert innkjøp og levering av sand samt kostnad for utlegging på sjøbunn) m Overvåking under tiltak RS Overvåking etter tiltak (ikke langtidsovervåking) RS Sum Gjennomsnitt pris (eks. mva) Alternativ gjennomsnitt pris hvis betongmadrass velges i områder med forventet propelloppvirvling ( m2) Figur 64: Estimerte kostnader for metode 2 ved sanering med tiltaksklasse IV som tiltaksmål (eks. mva) DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

107 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Vurderingsfaktor Logistikk i havneområdet (interaksjonene mellom mudringsfartøy o.l., eksisterende båttrafikk og erosjon fra skipstrafikk Vurdering - Metode nr. 2 for tiltaksmål tilstandsklasse IV I første omgang skal ca m 3 mudres, det forutsettes en fremdrift på ca. 800 m 3 /døgn, forutsatt to mudringsapparat (1 600 m 3 /døgn) så vil mudringen ta ca. 68 dager. Under mudring vil deler av kaiområdet være stengt for skipstrafikk. Under tildekking i delområde 1 og 11 (ca m 2 til sammen) bør det ikke være skipstrafikk eller skip som ligger ved kai. Tildekkingen er i to faser, en for sandlag og en for erosjonslag (grus) i disse områdene. Antatt ca m 2 tildekkes pr. dag gir ca. 44 dager for sandlaget og ca. 44 dager for erosjonslaget i delområde 1 og 11. Nødvendig seilingsdybde Mudring 0,5 m og tildekking 0,3 m gir 0,2 m økt seilingsdybde i drøyt 70 % av delområde 1 og i hele delområde 11. I øvrige tiltaksområder (ca m 2 ) reduseres seilingsdybden med 0,15 m. Eksisterende kaikanter, brygger og flytebrygger Løsmassetyper i forhold til mudring og evt. tildekking Vanninnhold i masser i forhold til deponeringsløsning Tildekkingsveilederen (TA- 2143/2005) Tilgang på tildekkingsmasser og tildekkingsmaterialets miljømessige påvirkning gjennom livssyklusen Anleggsfasens konsekvens for havne- og næringsvirksomhet samt naboer i omkringliggende områder Iverksetting av avbøtende tiltak mot partikkelspredning under tiltak (10 NTU + bakgrunnsnivå) Varige konsekvenser og effekter av tiltak i henhold til vedtatt tiltaksplan og tiltaksmål Kostnadseffektivitet Realismen i gjennomføring av tiltak Det er mulig å utføre mudring og tildekking helt inntil kai. Flytebrygger flyttes så en kan mudre (delområde 1 og 11) og dekke til under disse. Vanskelig å mudre under faste brygger men mulig å dekke til ved å pumpe inn sand. Mudring (drøyt 70 % av delområde 1 og hele delområde 11): Siltig sjøbunn vil være uproblematisk å mudre. Eventuelle svært myke sedimenter vil også la seg mudre men vil bety større vannmengder spesielt ved sugemudring (eventuelt avvanning). Tildekking: Siltig sjøbunn som bør være grei å dekke til. Myke sedimenter krever at optimal tildekkingsmetode testes ut i forkant. Utlegging i mange og tynne sjikt anbefales i slike områder. Ved bruk av mekanisk mudring forventes det ikke å kreve avvanning da kan masser deponeres direkte. Rene masser bør brukes til tildekking. Det forventes derfor ingen konflikter i forhold til tildekkingsveilederen. Bør være god tilgang til tildekkingsmasser i området. En mulig leverandør er for eksempel Svelviksand AS. Det forventes ingen negative miljømessige påvirkninger av tildekkingen I første rekke vil skipstrafikk inn til Horten Industripark og Forsvaret bli berørt av mudringen og tildekkingen. I mindre grad vil småbåttrafikk bli berørt. Det foreslås å legge anleggsfasen (mudringen og tildekkingen) til en periode med lite småbåttrafikk (sein høst/vinter/ tidlig vår). Tiltaket vil ikke dekke hele snuområdet for skip. Det må i forbindelse med videre undersøkelser kontrolleres at det ikke vil foregå skipsoppvirvling i områder uten tiltak. Kontroll med turbiditetsmålere at det ikke foregår spredning til områder utenfor mudringsområdet og tilsvarende for tildekkingen. Tiltaket skal oppfylle tiltaksmål tilstandsklasse IV og det skal være et varig tiltak. I tillegg skal det på sikt oppnås en ytterligere forbedring til tilstandsklasse II/III ved naturlig sedimentasjon. Tiltaket skal ikke ha noen negative konsekvenser. Tiltaket er blant de mindre kostnadseffektive målt i kostnad pr. mengde miljøgifter som fjernes av samtlige foreslåtte tiltak. Foreslåtte tiltak som er en kombinasjon av mudring og tildekking er mindre kostnadseffektive enn de tiltak hvor en ren tildekking foreslås. Tiltaket er det nest rimeligste men koster fortsatt ca. 1,5 ganger (50 % mer) kostnaden for tildekkingsalternativet for tiltaksmål tilstandsklasse IV. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

108 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 6.6 Tiltaksrekkefølge Tiltaket bør starte med områdene nærmest Horten Industripark (delområde 1 og 11) hvor det enten er foreslått en tildekking med erosjonsbeskyttelse eller en mudring/deponering med påfølgende tildekking. Årsaken er at det er dette området som har størst potensiale for spredning fra skipsoppvirvling og derfor bør sikres først. Når dette er utført bør gjenstående tildekking med sand starte i ytterkant av dette området og så arbeider man seg utover med tildekkingen til denne er sluttført. For å sikre seg en god utlegging bør utleggingen foregå i flere sjikt, spesielt i områder med myk bunn. Tiltaksrekkefølgen vil være den samme uansett om tilstandsklasse II, III eller IV velges som tiltaksmål. Det understrekes at hvis tiltak velges med mudring/deponering så bør deponiet være ferdig/tilrettelagt før tiltak i sjø starter. 6.7 Oppsummering av estimerte tiltakskostnader Figur 65 viser estimerte tiltakskostnader for de tiltaksmål og metoder som er skissert i foregående kapitler. Tiltaksareal (m 2 ) Kostnad lav (mill. NOK) Kostnad høy (mill. NOK) Gjennomsnitt av høy og lav kostnad (mill. NOK) Tiltaksmål og metode Tiltaksmål klasse II, Metode Tiltaksmål klasse II, Metode Tiltaksmål klasse III, Metode Tiltaksmål klasse III, Metode Tiltaksmål klasse IV, Metode Tiltaksmål klasse IV, Metode Figur 65: Oppsummering av kostnadsestimat for de forskjellige tiltaksmålene og tiltaksmetodene. Det er på nåværende tidspunkt større usikkerhet i kostnadene enn +/- 30 %. Den fremste årsaken til dette er at sedimentprøvene som inngår i tiltaksvurderingen er basert på prøvetaking på 152 stasjoner. På disse stasjonene er det i tillegg ikke alltid analysert på alle de fire viktigste miljøgiftene (kvikksølv, bly, PAH16 og PCB7). Havnebassenget er på 3,9 km 2 og det betyr at hver stasjon skal gi et utsagn om tilstanden på et areal som i gjennomsnitt er m (drøyt m 2 ). At hver stasjon dekker et så stort areal medfører at det blir en betydelig usikkerhet når tiltaksareal skal estimeres. For å gi et talleksempel så kan en typisk tiltakskostnad være 50 til 100 NOK/m 2. Det betyr at på grunnlag av data for en stasjon ( m 2 ) skal det besluttes om en tiltakskostnad på 2,5 til 5 mill. NOK skal utføres. Med bakgrunn i dette er supplerende sedimentprøvetaking beskrevet i kapitlet som vurderer behov for tiltaksrettede undersøkelser. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

109 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 7 KOST-NYTTE VURDERING AV DE ULIKE TILTAKS- ALTERNATIVENE Det er utført to typer av kost-nytte vurderinger for de foreslåtte tiltakene i Horten Indre Havn: En vurdering basert på miljøbudsjett for hvert tiltaksmål. Her ser en hvor mye miljøgifter som fjernes i hvert delområde for hvert tiltaksmål. Nytten vurderes i form av kostnaden pr. kg miljøgifter som fjernes. Kostnaden for å oppnå respektive tiltaksmål er beskrevet og vurdert for de to tiltaksløsningene (tildekking eller en kombinasjon av tildekking og mudring). 7.1 Kost-nytte vurdering basert på miljøbudsjett Det er beregnet hvor mange kg miljøgifter som finnes i hele Horten Indre Havn. Beregningen er utført ved å betrakte 0,5 m mektighet av sjøbunnen som forurenset. Ved hjelp av alle analyser av sedimentprøver (kjerneprøver) som er analysert er det beregnet mengde miljøgifter i sjiktene 0-5 cm, 5-10 cm, cm og cm. Mengden miljøgifter i disse sjiktene er siden slått sammen slik at en får mengden miljøgifter i den øverste halvmeteren. Hvis data har manglet for dypere sjikt er verdiene interpolert fra øvrige data. Når tiltak er foreslått utført på et areal så betraktes dette som rent og alle prøver i dette området fjernes fra beregningen og en beregner mengde miljøgifter som gjenstår etter tiltak. Det betyr at en kan oppnå en betydelig forbedring i miljøbudsjettet ved å gjøre tiltak i mindre områder med høy forurensning (hot-spots) og på den måten fjerne en betydelig mengde miljøgifter fra budsjettet. Beregningen av mengde miljøgifter som er fjernet (beregnet for hvert stoff) er utført i henhold til Miljødirektoratets veileder «Nøkkelindikatorer for det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn» (TA-2817/2011). Miljøbudsjett for tiltaksmål klasse II Figur 66 viser mengde miljøgifter som fjernes/tildekkes ved å velge tilstandsklasse II som tiltaksmål. Tiltaksmålet innebærer at det utføres tiltak på ca. halve arealet av Horten Indre Havn samtidig som en reduserer mengden miljøgifter med mellom 70 og 85 %. Den største reduksjonen oppnås for PAH16 og PCB7 fordi de er mest konsentrert til områdene i tilknytting til Horten Verft og Hovedbassenget hvor det er foreslått full sanering. Årsaken til at det oppnås en noe mindre reduksjon bly og kvikksølv er at de er noe mer spredt over større areal i Horten Indre Havn. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

110 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Id Delområde Areal (m2) Sum PAH16 før tiltak (kg) Sum PAH16 etter tiltak (kg) Sum PCB7 før tiltak (kg) Sum PCB7 etter tiltak (kg) Sum Pb før tiltak (kg) Sum Pb etter tiltak (kg) Sum Hg før tiltak (kg) Sum Hg etter tiltak (kg) 1 Horten verft Hovedbassenget Bromsjordet Bueskjær Løvøybassenget Mellomøya ,2 0, Strømsund Østøya Vealøsrenna Kosterrenna Stjertebukta Sum Total reduksjon i kg Total reduksjon i % Figur 66: Mengde miljøgifter som fjernes/tildekkes ved å velge tilstandsklasse II som tiltaksmål Miljøbudsjett for tiltaksmål klasse III Figur 67 viser mengde miljøgifter som fjernes/tildekkes ved å velge tilstandsklasse III som tiltaksmål. Dette tiltaksmålet innebærer at det at det utføres tiltak på 1/3 av arealet i Horten Indre Havn samtidig som en reduserer mengden miljøgifter med mellom ca. 50 og 75 %. Det er en betydelig reduksjon og de områder hvor det etter tiltak vil være mest miljøgifter igjen vil være i de dypere delene av Hovedbassenget (>15 m) og i Vealøsrenna. Id Delområde Areal (m2) Sum PAH16 før tiltak (kg) Sum PAH16 etter tiltak (kg) Sum PCB7 før tiltak (kg) Sum PCB7 etter tiltak (kg) Sum Pb før tiltak (kg) Sum Pb etter tiltak (kg) Sum Hg før tiltak (kg) Sum Hg etter tiltak (kg) 1 Horten verft Hovedbassenget Bromsjordet , Bueskjær , Løvøybassenget Mellomøya ,2 0, Strømsund Østøya , ,3 9 Vealøsrenna Kosterrenna Stjertebukta Sum Total reduksjon i kg Total reduksjon i % Figur 67: Mengde miljøgifter som fjernes/tildekkes ved å velge tilstandsklasse III som tiltaksmål DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

111 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Miljøbudsjett for tiltaksmål klasse IV Figur 68 viser mengde miljøgifter som fjernes/tildekkes ved å velge tilstandsklasse IV som tiltaksmål. Dette tiltaksmålet innebærer at det at det utføres tiltak på 1/8 av arealet i Horten Indre Havn samtidig som en reduserer mengden miljøgifter med mellom ca. 25 og 55 %. Med tanke på at det er en forholdsvis begrenset del av Horten Indre Havn hvor det utføres tiltak oppnås en betydelig reduksjon av mengde miljøgifter også for dette alternativet. Den største reduksjonen oppnås for PAH16 (54 %). Det er på grunn av at hoveddelen av PAH-forurensningen er i delområde 1 og 11 (og i nærområdene utenfor disse) hvor også tiltakene for dette alternativet er konsentrert. Id Delområde Areal (m2) Sum PAH16 før tiltak (kg) Sum PAH16 etter tiltak (kg) Sum PCB7 før tiltak (kg) Sum PCB7 etter tiltak (kg) Sum Pb før tiltak (kg) Sum Pb etter tiltak (kg) Sum Hg før tiltak (kg) Sum Hg etter tiltak (kg) 1 Horten verft Hovedbassenget Bromsjordet Bueskjær Løvøybassenget Mellomøya ,2 0, Strømsund Østøya , ,3 9 Vealøsrenna Kosterrenna Stjertebukta Sum Total reduksjon i kg Total reduksjon i % Figur 68: Mengde miljøgifter som fjernes/tildekkes ved å velge tilstandsklasse IV som tiltaksmål Oppsummering miljøbudsjett Figur 69 viser en oppsummering av den prosentvise fjerningen av miljøgifter for de forskjellige miljøgiftene og miljømålene. Som nevnt tidligere så fjernes minst miljøgifter ved tiltaksmål IV, men det er de miljøgifter som ligger i områder hvor det er størst fare for spredning. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

112 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK % Tiltaksmål tilstandsklasse II Tiltaksmål tilstandsklasse III Tiltaksmål tilstandsklasse IV 0 PAH16 PCB7 Pb Hg Figur 69: Oppsummering av beregning av % miljøgifter som fjernes for de forskjellige miljøgiftene og tiltaksmålene. Tiltakskostnad pr. kg miljøgifter I Figur 70 vises tiltakskostnaden i NOK pr. kg miljøgifter (PAH16, PCB7, Pb og Hg) for de forskjellige tiltaksmålene og metodene (Metode 1: Tildekking, Metode 2: Mudring/Deponering + Tildekking). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

113 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK PAH16 PCB7 Pb Hg Figur 70: Kostnad i NOK pr. kg miljøgifter som fjernes avhengig av tiltaksmål og metode. Øverst: Kostnad for PAH16. Nest øverst: Kostnad for PCB7. Nest nederst: Kostnad for Pb (bly). Nederst: Kostnad for Hg (kvikksølv). DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

114 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 70 viser at en vil oppnå den laveste tiltakskostnaden pr. kg miljøgifter som fjernes ved å velge tiltaksmål IV og tildekking som metode. Det alternativet som ligger nærmest i kostnad (og er rimeligere for PCB7) er tiltaksmål III og tildekking som metode. Den største forskjellen i kostnad er for PAH16. Det er som tidligere nevnt på grunn av at denne forurensningen ligger mest konsentrert på sjøbunnen i områdene utenfor tidligere Horten Verft. En oppnår en god effekt (og lav kostnad) ved å konsentrere tiltak til dette området (dvs. tiltaksmål tilstandsklasse IV). 7.2 Kostnad for å oppnå tiltaksmål Figur 71 viser kostnaden i NOK pr m 2 sjøbunn 3 og kostnad i mill. NOK for å oppnå de forskjellige tiltaksmålene. Tiltaksmål Tiltaksmål klasse II, Metode 1 Tiltaksmål klasse II, Metode 2 Tiltaksmål klasse III, Metode 1 Tiltaksmål klasse III, Metode 2 Tiltaksmål klasse IV, Metode 1 Tiltaksmål klasse IV, Metode 2 Kostnad i NOK for tiltaket pr Kostnad i mill. NOK for m 2 tiltaket Figur 71: Kostnad i NOK pr m 2 sjøbunn og kostnad i mill. NOK for å oppnå de forskjellige tiltaksmålene basert på gjennomsnitt av høyt og lavt kostnadsestimat. 3 Kostnaden er for tiltak pr m 2 av hele Horten Indre Havn (3,9 km 2 ) uansett hvor stor del som berøres av tiltaket.. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

115 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Figur 72 og Figur 73 viser hvordan tiltakskostnaden synker når en går fra tiltaksmål tilstandsklasse II til III, og deretter til IV for begge tiltaksmetodene. Figur 72: Kostnadsutvikling for Metode 1 (tildekking) for de forskjellige tiltaksmålene. Figur 73: Kostnadsutvikling for Metode 2 (kombinasjon av mudring og tildekking) for de forskjellige tiltaksmålene. Å rydde opp til tiltaksmål tilstandsklasse II er 3 til 4 ganger dyrere enn å rydde til tiltaksmål tilstandsklasse IV og ca. 1,5 ganger dyrere enn å rydde til tiltaksmål tilstandsklasse III. Generelt er det rene tildekkingsalternativet (Metode 1) rimeligere enn det kombinerte alternativet med mudring og tildekking (Metode 2). Det kombinerte alternativet er 1,2 til 1,6 ganger dyrere. Det konkluderes med at fra et kost-nytte perspektiv vil en få mest nytte (mest ryddet) i forhold til investeringer for alternativet med Metode 1 (ren tildekking) for tiltaksmål tilstandsklasse IV. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

116 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 8 HÅNDTERING AV REGELVERK FØR GJENNOMFØRING AV TILTAK I dette kapitlet gjennomgås hvilke regelverk som må håndteres før tiltak kan gjennomføres. I Figur 74 vises den generelle saksgangen ved saker som omhandler tiltak i forurenset sjøbunn. I denne saken foreligger ikke noe pålegg om opprydding av forurenset sjøbunn fra miljømyndighet. Det er et frivillig tiltak for å få bedret forholdene i Horten Indre Havn. Figur 74: Generell saksgang ved tiltak i forurenset sjøbunn (blå farge er tiltakshavers oppgaver og grønn farge er myndighetenes oppgaver). Kilde: Miljødirektoratet veileder TA 2960/2012. I denne saken er man nå ved pkt. 3, hvor denne rapporten utgjør tiltaksvurderingen/tiltaksplanen. Denne skal først behandles og godkjennes av samordningsgruppen for miljøtiltaket i Horten Indre Havn som i tillegg til Horten kommune består av Forsvarsbygg, Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Vestfold og Horten Industripark. I tillegg bør man kontakte Miljødirektoratet for å få en forhåndskonferanse om prosjektet kvalifiserer for offentlig tilskudd. I de senere år har Miljødirektoratet gitt tilskudd til en rekke oppryddingsprosjekter hvor man typisk har finansiert 50 til 75 % av tiltakskostnaden. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

117 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Miljødirektoratet vil normalt ikke gi tilskudd hvis det foreligger en kjent forurenser som er fullt ansvarlig for forurensningen og selv er i stand til å betale for oppryddingen. Hvis det derimot er flere forurensere og hovedsakelig nedlagte bedrifter som ikke eksisterer lenger som har forurenset så kan Miljødirektoratet delfinansiere et slikt prosjekt. Det er ingen spesiell søknadsfrist for slike tilskudd, man kan søke hele året. Etter godkjenning av tiltaksplanen går man videre til pkt. 4 hvor det utarbeides en søknad om å få utført tiltaket. Den sentrale myndigheten for å få tillatelse til å utføre tiltak i forurenset sjøbunn er Fylkesmannen, i dette tilfelle Fylkesmannen i Vestfold. Søknaden utarbeides av tiltakshaver og til denne vedlegges tiltaksplanen. Hva som nøyaktig skal inngå i søknaden er beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA 2960/2012 «Håndtering av sedimenter» i Kapittel 4 Søknad, tiltaksplan, tillatelse og pålegg og i Vedlegg VIII Søknadsskjema. I faktaruten nedenfor er det gitt en kort oppsummering av de viktigste delene som skal inngå i søknaden basert på TA 2960/2012. De viktigste delene som skal inngå i søknaden til Fylkesmannen er: Generell informasjon Opplysninger om søker (kontaktinformasjon) Hva søknaden gjelder (mudring, dumping, evt. utfylling) Hvor tiltaket er lokalisert (kommune, lokalitet, gnr/bnr) Tidspunkt og tidsplan for gjennomføring (aktivitet som ønskes utført mellom 15.mai og 15.september må begrunnes godt og tiltak for å redusere negative påvirkninger beskrives) Hvem som er planlagt å gjennomføre tiltaket (ansvarlig entreprenør), hvis det er avklart Beskrivelse av tiltaket Plassering av tiltaket (angis på kart fortrinnsvis både 1: og 1:1000, koordinater oppgis) Formålet med tiltaket (bakgrunn og begrunnelse) Eventuelle tiltaksmål Dybde før og etter tiltak Volum og areal som berøres (usikkerhet bør estimeres) Tiltaksmetode (beskrivelse av utstyr, inkludert eventuell transport hvis det er avklart) Disponeringsløsning Avbøtende tiltak (evt. spredningshindrende tiltak, både ved gjennomføring av tiltaket, under transport og ved disponering) Overvåking og sluttkontroll (planer for overvåking og sluttkontroll må følge søknaden) Eventuell plan for informasjon og medvirkning (gjelder særlig store saker) Lokale forhold Bunnforhold og sedimentenes beskaffenhet Naturforhold (økosystemets tilstand, naturtyper og evt. vern) Områdets bruksverdi (fiske, rekreasjon, friluftsliv) Gjeldende planer for området og om tiltaket er i tråd med plan Mulig fare for forurensning Forurensningskilder i nærheten (aktive og historiske) Forurensningstilstand (rapport fra undersøkelser av sedimentene vedlegges søknaden, inkl. kart og koordinater over prøvestasjoner) Evt. miljøgiftbudsjett (gjelder særlig store tiltak) DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

118 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Det anbefales å be om en forhåndskonferanse med Fylkesmannen hvor utkastet til søknaden gjennomgås for å sikre at søknaden er komplett og ikke kommer i retur. I tillegg til at søknaden sendes til Fylkesmannen i Vestfold skal det også sendes kopi av søknaden til følgende instanser for kommentarer: Norsk Sjøfartsmuseum (har forvaltningsansvaret for Vestfold) De skal i henhold til kulturminneloven bistå med å få avklart om området har registrerte kulturminner, eller om det eventuelt må gjøres nærmere undersøkelser. De kan stille krav om kartlegging/registrering av kulturminner eller krav om arkeologisk overvåking av arbeidet. Kostnadene for dette må dekkes av tiltakshaver. Fiskeridirektoratet De skal bistå med å få avklart om det er viktige naturforhold (Naturmangfoldloven) som kan berøres av tiltaket i sjø, det kan for eksempel være gyte- og oppvekstområder for fisk, områder som er sentrale for fiskevandring, grunne mudderbukter eller ålegressenger med et høyt biologisk mangfold. Horten kommune Horten kommune opplyser at mudring og tildekking neppe vil kreve regulering av området eller konsekvensutredning av tiltaket etter Plan og bygningsloven. Et stort strandkantdeponi vil kunne utløse krav om regulering av området eller konsekvensutredning. Havnemyndigheten (Horten havn) - De skal i henhold til Havne- og farvannsloven vurdere om sedimentarbeidene innebærer tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled eller biled. Dersom det allerede foreligger tillatelser eller en på forhånd har innhentet uttalelser fra andre myndigheter tidligere skal disse vedlegges søknaden. De fleste sedimentsaker krever behandling etter plan- og bygningsloven og vedtak eller uttalelse fra Horten kommune må vedlegges søknaden. Også andre interessenter som berøres av tiltaket bør få anledning til å gi sin kommentar: Naboer (minimum alle som har eiendom rundt Horten Indre Havn) Velforeninger Norges Fiskarlag Båtforeninger og jakt- og fiskeforeninger Miljøvernorganisasjoner som Bellona og Norges Naturvernforbund Faglige interesseorganisasjoner (for eksempel ornitologer) Frist for uttalelse vil vanligvis være 4 uker og kommentarer sendes til Fylkesmannen med kopi til øvrige parter. Fylkesmannen vurderer om søknaden bør kunngjøres og besørger det i så fall på søkers regning. Behandlingstiden for en søknad av denne størrelsen som berører et helt havneområdet pleier å være i størrelsesorden 3 til 6 måneder. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

119 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 9 AVBØTENDE TILTAK Forslag for avbøtende tiltak som skal gjennomføres før, under og eventuelt etter tiltak er vurdert og beskrevet i dette kapittelet. Dette omfatter tiltak som skal gjennomføres for å forhindre uønsket spredning av miljøgifter under gjennomføring av tiltaket. De avbøtende tiltakene vil bli tilpasset lokale forhold og skal utgjøre minst mulig hindring for bruk av Horten Indre Havn under tiltak, samtidig som de skal beskytte mot spredning av miljøgifter. 9.1 Før gjennomføring av tiltak Overvåkning av anleggsarbeidene er et av de viktigste avbøtende tiltakene. Kontrollplanen (Kap 10) skisserer overvåkningsprogrammet som også inkluderer målinger som gjennomføres i forkant av tiltak. For å kunne identifisere uønsket spredning av miljøgifter forårsaket av tiltaket, bør bakgrunnssituasjonen i Horten Indre Havn kartlegges ved å benytte de samme undersøkelsesmetodene som beskrevet i Kontrollplanen. Måling av turbiditet er ofte benyttet for å overvåke spredning av miljøgifter bundet til sedimentpartikler under tiltaksarbeidene i sjøen. Ettersom størstedelen av forurensningen er bundet til partikler, vil partikkelinnholdet i sjøvannet (turbiditeten) være godt egnet til å beskrive spredningen som skjer ved mudring, deponering eller tildekking. Det finnes flere årsaker til forhøyet turbiditet, som ikke er knyttet til tiltaksarbeider i sjøen (for eksempel, avrenning fra tetteflater når det er mye regn, algeoppblomstring om våren, båttrafikk, utfylling i sjøen i forbindelse med annet anleggsarbeid). Derfor er det viktig å etablere bakgrunnsnivåer for turbiditet i Horten Indre Havn før tiltakene starter. Denne informasjonen kan gi tiltakshaver mulighet til inkludere en prosedyre i søknaden som tillatelse til å gjennomføre anleggsarbeid under forhøyet turbiditet pga. ytre årsaker. Kartlegging av konsentrasjoner av miljøgifter i vann, sedimenterende materiale og sedimentasjonshastighet ved ulike årstider er også nyttige parametere og beskrevet i mer detalj i Kap. 11 (Supplerende undersøkelser). Det er vanlig at disse parametere kvantifiseres under tiltak, og det er da viktig å ha god kunnskap om bakgrunnssituasjonen for å kunne vite om det som måles under tiltaket er forhøyede konsentrasjoner eller skyldes andre forhold eller naturlige variasjoner. I tillegg til teknisk rettede avbøtende tiltak, bør det vurderes om involvering av interessenter ved å initiere en medvirkningsprosess kan være nyttig. Erfaringer med andre opprydningsprosjekter av forurensede sedimenter har vist uventet stort engasjementet i lokalbefolkningen. De viktigeste erfaringene fra NGIs arbeid med forskningsprosjektet Sediment og samfunn kan oppsummeres i følgende punkter: Tidlig deltakelse: Å være deltaker tidlig i prosessen opplevdes som viktig for å ha mulighet å påvirke utfallet. Klar rollefordeling: Uklar rollefordeling på myndighetsnivå har vært tydelig påpekt som en svakhet i prosessen. I en medvirkningsprosess må man klart skille mellom den som er prosesseier, utførende, myndighet og tiltakshaver. Interessenter som skal involveres må også være klare over mandat- og påvirkningsmulighet. Tydelig faktagrunnlag: En av konklusjonene var at det var enighet om de overordnete forutsetningene for oppryddingen i Oslo havn, men at uenigheten om fakta var stor. En involveringsprosess må klarlegge fakta på en ryddig mate. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

120 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Åpen kommunikasjon: Det var tydelig at de forskjellige interessentene opplevde kommunikasjonsprosessen, og den tillit den gav, svært forskjellig. Åpenhet er derfor viktig. 9.2 Under gjennomføring av tiltak Det skal utarbeides egen interkontroll, HMS-planer og kontrollplan i forkant av tiltaket slik at det gjennomføres et godkjent overvåkningsprogram i forbindelse med tiltak i forurensede sedimenter. I tillegg til dette er det nedenfor beskrevet eksempler på ulike avbøtende tiltak som iverksettes for å hindre uønsket spredning av miljøgifter Avbøtende tiltak under mudring Ved mudring skal turbiditet måles i nærheten av mudringsfartøyet i tillegg til ved en etablert referansestasjon. I enkelte områder kan det være vanskelig å overholde grenseverdien for turbiditet under mudring. I slike tilfeller kan det benyttes spredningsreduserende metoder som for eksempel en siltgardin eller boblegardin. En siltgardin er en fiberduk som skal stå loddrett i vannet. På toppen av duken benyttes et PVC rør eller tilsvarende flyteelement og i bunn sys inn for eksempel kjetting for å holde gardinen i lodd. Gardinen må forankres til land på begge sider for å begrense partikkelspredning til omkringliggende arealer. Ulempen med en siltgardin er at den kan bli flyttet på slik at den ikke fungerer som forutsatt dersom områder er islagt eller det er mye strøm. Boblegardinen er basert på en oppadgående luftstrøm (bobler) som forhindrer spredning av partikler. Boblegardinen dannes ved at det kjøres trykkluft gjennom to perforerte rør som legges parallelt nær sjøbunnen. I motsetning til å bruke siltgardin vil ikke boblegardinen være i veien for skipstrafikk i havnen. Dersom det benyttes boblegardin eller andre partikkelbarrierer for å hindre spredning, kan turbiditetsmåleren flyttes til like utenfor partikkelbarrieren. Spredning forårsaket av mudring kan også minimiseres ved tilpasset eller skånsom mudringsteknikk samt at produksjonshastighet senkes til et nivå der spredningen er akseptabel. Det kan også være nødvendig å stanse arbeidene midlertidig dersom forholdene (strøm, vind el.) er slike at spredningen blir for stor. Regelmessig vedlikehold av overvåkningsutstyret er også en forutsetning Avbøtende tiltak under deponering Etablering av et strandkantdeponi eller sjødeponi krever geotekniske undersøkelser og prosjektering (Se Kap 11). Som en del av dette kan man vurdere behov for å stabilisere sedimenter i det valgte deponiet først. For eksempel, det kan legges ut et tynnere sjikt med sand (eller geotekstil) for å unngå at forurensende bunnsedimenter blandes med mudrede masser som plasseres i deponiet. I tillegg vil et lag med sand i forkant av deponering bidrar til komprimering av sediment som styrker stabiliteten av deponiet. For å hindre spredning under deponering av mudrede masser må massene slippes ut så nært sjøbunnen som mulig. Dette gjøres ved å bruke et nedføringsrør (benyttet i Dypvannsdeponi ved Malmøykalven) eller nedføringsduk (deponering i sjødeponi i Honningsvåg, se Figur 75). Nedføring med rør gjøres enten direkte fra fartøyet som transporterer massen og som har eget rør DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

121 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK for nedføring, eller ved at det ligger et fartøy med nedføringsrør fast på deponistedet. Massen må da lastes over til fartøyet med nedføringsrøret. Et nedføringsrør er ikke godt egnet for å håndtere større stein eller skrap, men en nedføringsduk gir mulighet til å lage en større åpning fra vannoverflaten og ned til en bestemt vanndybde. Ved bruk av en nedføringsduk er det viktig å gjennomføre en grundig vurdering av strømforholdene først for å sikre at nedføringsduken kan fungere under de forventende forholdene. Selv om en nedføringsduk kan være bedre egnet å håndtere større stein, er det mer sårbart for at stein eller skrot som deponeres i dette kan ødelegge duken og dermed redusere effekten av denne. For å hindre stans i arbeid bør det derfor planlegges for håndtering av stein og skrot i forkant av mudringsarbeidene. Figur 75: Bilde som viser plassering av mudrede masser i en nedføringsrør i Honningsvåg. Overvåkning under deponering er beskrevet i kontrollplanen (kap. 10). For å sikre at overvåkningsprogrammet fungerer optimalt i forhold til å opprettholde kravene i tillatelsen, er følge avklaringer viktig: Overvåkningsutstyret kan bli skadet eller gå tapt på grunn av upåregnelige forhold. Derfor bør en på forhånd fastlegge nødvendig antall operative målestasjoner slik at miljøovervåkning er ivaretatt (enten i beredskap eller hvis flere overvåkningsstasjoner er etablert). Definere "kontinuerlig overvåkning" i forhold til eventuelle nedetid av overvåkningsutstyret. Inkludere manuelle målinger av turbiditet i søknaden. Definere akseptabel og realistisk responstid for eventuelle nedetid eller skade/tap av utstyret. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

122 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Avbøtende tiltak under tildekking Forsiktig utlegging av tildekkingsmateriale bidrar til å unngå uheldig spredning av de forurensede sedimentene. Derfor er det en fordel å benytte en entreprenør med erfaring fra tildekking av forurensede sedimenter. Utlegging av tildekkingsmaterialet i flere lag kan også bidra til å oppnå skånsom utlegging av tildekkingsmasse og for å minske presset av tildekkingslaget på sediment. I tillegg til dette, viser erfaringen at man bør overestimere mengde tildekkingsmateriale da noe masse alltid spres utenfor det definerte tiltaksområdet. 9.3 Etter tiltak Avbøtende tiltak etter hovedtiltaket kan inkludere håndtering av restkonsentrasjoner av miljøgifter i mudringsarealer eller reparasjonsarbeid av tildekkingen (tildekkingsarealer eller tildekking av et sjødeponi). Restforurensning skyldes at mudringsaktiviteter kan etterlate noe forurensning på sjøbunnen selv om det meste av sedimentet med høye konsentrasjoner av miljøgifter er fjernet. Dette er kjent fra både nasjonale og internasjonale mudringsprosjekter og skyldes flere forhold: Suspenderte masser fra mudringsprosessen resedimenterer på det mudrede arealet. Mudringsgrabben/skuffen gir en mekanisk blanding av forurenset masse og underliggende sjøbunn. Masser fra nærliggende arealer kan skli tilbake til det mudrede området. Sedimenter fra naboarealer transporteres inn i området som er mudret som følge av bl.a. oppvirvling fra trafikk eller andre pågående anleggsarbeider. Naturlig sedimenterende materiale kan inneholde et forhøyet nivå av forurensning. For å øke tiltakseffektiviteten av mudringsarbeidene i enkelte områder er tildekking med rene masser det mest effektive tiltaket mot restforurensning. Reparasjonsarbeid av tildekking må gjennomføres hvis prosjektert tykkelse av tildekkingen ikke er oppnådd eller skade/hull i tildekkingslaget er avdekket under etterkontrollen. Dette vil medføre behov om ytterligere tildekkingsarbeid og er vanligvis ikke et problem så lenge geoteknisk stabilitet og/eller krav om navigasjonsdybde opprettholdes. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

123 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 10 KONTROLLPLAN FØR, UNDER OG ETTER TILTAK For å kontrollere at avbøtende tiltak virker og for å kontrollere at tiltaket gjennomføres uten å medføre spredning av forurensede sedimenter til omgivelsene, er det utarbeidet en kontrollplan/et overvåkingsprogram, som skal dokumentere at de krav som stilles fra forurensningsmyndigheten overholdes. Miljøovervåkningsprogrammet omfatter tilriggingsfasen, anleggsfasen (mudring/tildekking/strandkantdeponi etc.) og perioden etter at arbeidene er avsluttet. Følgende prosedyrer inngår i kontrollplan og i miljøovervåkningsprogrammet: Overvåkning og kontroll under mudringsarbeidene Overvåkning og kontroll under deponering Kontroll av tildekking 10.1 Overvåkning og kontroll under mudringsarbeidene Overvåking av mudringsarbeidene Turbiditetsmåling Arbeidene i sjøen skal utføres slik at spredning av forurensning minimeres. Ettersom størstedelen av forurensningen er bundet til partikler, vil partikkelinnholdet i sjøvannet (turbiditeten) overvåkes mens det foregår mudring. Turbiditet måles både i en referansestasjon som er representativ for turbiditeten i det aktuelle området men som er upåvirket av tiltaket, samt i en målestasjon som er påvirket av tiltaksarbeidene. Dersom målestasjon for mudrings- eller tildekkingspåvirket turbiditet er mer enn 10 NTU høyere enn turbiditeten ved referansestasjonen i mer enn 30 minutter, skal arbeidene som fører til partikkelspredningen stanses, årsaksforholdene avklares og behov for avbøtende tiltak vurderes. Overvåkning av mudringsområdene Strømmåling Økte strømhastigheter kan medføre spredning av suspenderte partikler i vannfasen under mudringsarbeider. Kontinuerlige strømmålinger utføres så lenge mudring av forurenset masse pågår. Strømmålinger foretas sammen med turbiditetsmålingene ved en etablert målestasjon. Målestasjon skal etableres minimum en uke før oppstart av mudringsarbeidene for å etablere en referanseverdi samt stedsspesifikk grenseverdi. Målingene av strøm vil foregå ca. 3-5 m over havbunnen. Arbeidet skal stanses dersom risikoen for spredning av suspenderte partikler i vannfasen vurderes å være uakseptabel. Grenseverdiene vil bli vurdert gjennom mudringsperioden, etter hvert som flere data blir tilgjengelige. Kontroll av mudring, transport, sediment i lekter og avvanning av mudret masse Volum av masser som mudres og transporteres til godkjent deponi skal loggføres. Søl ved mudring, transport og eventuell avvanning skal unngås. Eventuell avvanning av mudret sediment må foregå slik at ikke forurensede partikler spres til sjø. Eventuelle uhell som medfører spill skal dokumenteres og avviksbehandles. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

124 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Kontroll av spredning under mudring Vannprøvetaking Kjemiske analyser av vannprøver foreslås brukt for Pb og Hg. Passive prøvetakere foreslås brukt for analyser av PAH og PCB. Prøvetakingsstasjonene plasseres i områdene som man antar vil bli mest påvirket av mudringsarbeidene. I startfasen av mudringsarbeidet tas det ukentlig vannprøver ca. 2 til 3 m over sjøbunnen ved en etablerte målestasjon. Analyseresultatene fra vannprøvetakingen sammenlignes med referanseprøvene tatt før mudring av forurensede sedimenter startet. Eventuell spredning av forurensning vurderes. Hyppigheten av vannprøvetakingen tilpasses analyseresultatene, framdriften og pågående aktivitet i prosjektet. Det er også etablert en referansestasjon i et område med tilsvarende naturforhold, men som antas upåvirket av tiltaksarbeidene. I tillegg til denne overvåkningen, inkluderer kontrollplanen prosedyrer for prøvetaking av mudrede masser samt vannprøver ved overskridelser av turbiditet. For eksempel, dersom turbiditeten ved målestasjon påvirket av mudringen eller tildekkingen overskrider referanseverdien med mer enn 10 NTU i mer enn 30 minutter, skal det vurderes om det er behov for vannprøvetaking for å dokumentere om overskridelsene skyldes spredning av forurensede partikler fra mudringsarbeidene. Vannprøvene skal analyseres for Pb, Hg, PAH og PCB. Kontroll av mudret område Ny sjøbunn prøvetas når mudring av forurenset sediment kan avsluttes. Resultatene sammenlignes med sedimentprøver tatt før mudringen. En opperasjonal måloppnåelse for å avslutte mudring kan være at "konsentrasjonen av Pb, Hg, PAH og PCB i de 10 øverste centimeter av sedimentlaget er redusert med minst 85 % for hvert stoff eller hvis stoffkonsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse I eller II." Resultater og eventuelle avbøtende tiltak må avklares med Fylkesmannen før mudring av forurensede sedimenter kan avsluttes endelig. Referanseprøver utenfor mudringsområdet tas før mudring og etter mudring. Prøvene analyseres for Pb, Hg, PAH og PCB Overvåknings og kontroll av spredning under deponering Overvåking rundt deponiområdet Turbiditetsmåling Spredning av partikler utenfor deponiområdet skal unngås. Turbiditet måles for å unngå spredning av partikler utenfor deponiområdet ved deponering av forurensede og utlegging av rene masser. Avhengig om type, størrelse og plassering av deponiet, gjøres det en vurdering om antall målestasjoner som er hensiktsmessige for å dokumentere uakseptabel spredning samt plassering av en referansestasjon. Turbiditetsmålingene registreres kontinuerlig og legges inn i en database som entreprenør og kvalitetsansvarlig for miljø kan følges. Tiltak for å motvirke oppvirvling av stedlige forurensede sedimenter skal iverksettes hvis turbiditeten ved deponeringen overskrider referanseverdien med mer enn 10 NTU i mer enn 30 minutter. Overvåkning rundt deponiområdet Strømmåling Spredning av partikler utenfor deponiområdet skal unngås. Strømhastigheter registreres kontinuerlig under deponering av masser for å vurdere om strømforholdene er akseptable. Målestasjon skal etableres minimum en uke før oppstart av mudringsarbeidene for å etablere en referanseverdi samt stedsspesifikk grenseverdi. Målingene av strøm vil foregå ca. 3-5 m over havbunnen. Arbeidet skal stanses dersom risikoen for spredning av suspenderte partikler i vannfasen vurderes å være uakseptabel. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

125 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Grenseverdiene vil bli vurdert gjennom mudringsperioden, etter hvert som flere data blir tilgjengelige. Kontroll av spredning under deponering Vannprøvetaking Kjemiske analyser av vannprøver foreslås analysert for Pb og Hg. Passive prøvetakere foreslås analysert for PAH og PCB. Prøvetakingsstasjonene plasseres i områdene som man antar vil bli mest påvirket av mudringsarbeidene. I startfasen av mudringsarbeidet tas det ukentlig vannprøver ca. 2 til 3 m over sjøbunnen ved en etablerte målestasjon. Analyseresultatene fra vannprøvetakingen sammenlignes med referanseprøvene tatt før mudring av forurensede sedimenter startet. Eventuell spredning av forurensning vurderes. Hyppigheten av vannprøvetakingen tilpasses analyseresultatene, framdriften og pågående aktivitet i prosjektet. Det er også etablert en referansestasjon i et område med tilsvarende naturforhold, men som antas upåvirket av tiltaksarbeidene. I tillegg til denne overvåkningen, inkluderer kontrollplanen prosedyrer for prøvetaking av mudrede masser samt vannprøver ved overskridelser av turbiditet. For eksempel, dersom turbiditeten ved målestasjon påvirket av mudringen eller tildekkingen overskrider referanseverdien med mer enn 10 NTU i mer enn 30 minutter, skal det vurderes om det er behov for vannprøvetaking for å dokumentere om overskridelsene skyldes spredning av forurensede partikler fra mudringsarbeidene. Vannprøvene skal analyseres for Pb, Hg, PAH og PCB. Kontroll av spredning under deponering Sedimentfeller Ved deponering av forurensede og utlegging av rene masser i deponiet, skal det plasseres ut sedimentfeller for analyse av partikkelmengde. Dataene vil gi grunnlag for å følge opp og beregne eventuell spredning av forurensning ut av området. Avhengig om type, størrelse og plassering av deponiet, gjøres det en vurdering om antall sedimentfeller som er hensiktsmessige å utplassere og dokumentere eventuelle spredning av masser. Sedimentfellene settes ut i en periode før deponering starter, en til tre perioder under deponering av forurensede masser i deponiet (avhengig av anleggstid), og i en periode under utlegging av rene masser i deponiet. Sedimentfellene analyseres for mengde materiale som er fanget opp samt konsentrasjoner av Pb, Hg, PAH og PCB. Kontroll av spredning under deponering Passive prøvetakere Ved deponering av forurensede og utlegging av rene masser i deponiet, skal det plasseres ut passive prøvetakere for analyse av organiske miljøgifter i vannet. Dataene vil gi grunnlag for å følge opp og beregne eventuell spredning av forurensning ut av området. Prøvetakerne skal stå ute sammen med sedimentfellene og etter hver periode samles prøvetakerne inn og analyseres for PAH og PCB. Disponering av ren stein på sjøbunn Stein som vanskelig kan føres ned i et eventuelt nedføringsrør disponeres slik at minst mulig forurenset sediment spres under anleggs- og utfyllingsarbeidene. Stein skal rengjøres og sorteres ut fra muddermassene før de legges ut fra overflaten på egnet sted utenfor deponiområdet. Før deponeringsarbeidene påbegynner, etableres det et egnet sted for utlegging av rengjort stein. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

126 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 10.3 Kontroll av tildekking Kontroll av tildekkingsmasser Det må dokumenteres at sedimentene som skal brukes som tildekkingsmasser er rene. Massene som skal brukes i tildekkingslaget skal vurderes på bakgrunn av anbefalinger i Miljødirektoratets veileder TA-2143/2005, Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter for å avgjøre om de er egnet for tildekking. Kontroll av tildekking av deponiet Forurensede masser som legges i sjøbunnsdeponiet skal stabiliseres og forsegles med cm overdekning av rene løsmasser. Tildekkingslagets utbredelse, dekningsgrad, og tykkelse over de deponerte, forurensede massene skal dokumenteres. Innhold av miljøgifter må dokumenteres. Bunntopografien skal kartlegges før, under og etter tiltaket. Resultatene fra de enkelte kartleggingene sammenstilles for å dokumenteres tykkelse av tildekkingslaget. Det skal også utføres en visuell kontroll av tildekkingens horisontale utbredelse. Bunntopografien av ferdig tildekket deponi skal verifiseres ett år etter avslutning. DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

127 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK 11 VURDERING AV BEHOV FOR TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER Om behov for tiltaksrettede undersøkelser DNV og NGI har gjennom arbeidet med risikovurderingen, eksisterende undersøkelser og arbeidet med inndeling av delområder, funnet at det er behov for supplerende undersøkelser i enkelte områder i Horten Indre Havn. Det er i tillegg vurdert og beskrevet hvilke tiltaksrettede undersøkelser som er nødvendig som forberedelse til gjennomføring av de foreslåtte tiltak og disponeringsløsninger (se også kapittel 10, Kontrollplan). Dette er også vurdert i forhold til potensielle krav fra myndighetene. Det er videre vurdert om det er behov for å kvantifisere betydningen av eventuelle aktive kilder på land med grunnlag i foreliggende data Supplerende undersøkelser In situ målinger for å kvantifisere oppvirvling Risikovurderingen konkluderte at spredning som følge av propellerosjon fra skipstrafikk til HIP er viktig, men at det er behov for å utrede dette nærmere. Metoder som kan benyttes for å kvantifisere oppvirvling inkluderer bruk av sedimentfeller, in situ måling av turbiditet og utsetting av passive prøvetakere. Et slikt datasett vil også danne grunnlag for å definere influensområdet for skipsanløpene. Bruk av sedimentfeller er en metode for å samle opp partikulært materiale som suspenderes under oppvirvling og sedimenteres til sjøbunnen. Fellene står ute i en lengre tidsperiode slik at målingene representerer et tidsintegrert gjennomsnitt for perioden sedimentfeller er satt ut. Sedimentfellene analyseres for mengde materiale som er fanget opp i løpet av perioden samt konsentrasjoner av Pb, Hg, PAH og PCB. Bruk av sedimentfeller er en velkjent metodikk som er benyttet i en rekke sammenhenger. Sedimentfelleriggene består av to 1 m lange sylindere med 10 cm diameter. Rørene er åpne i toppen og har en avtakbar oppsamlingskopp i bunnen der sedimenterende materiale samles opp. Disse sylinderne er montert på leddede armer og har lodd i enden av oppsamlingskoppen slik at de blir stående vertikalt i vannet. Sedimentfelleriggen forankres med en moring og holdes i riktig nivå over sjøbunnen med en oppdriftsblåse. Figur 76 viser en prinsippskisse og fotografi av sedimentfellerigg. Passive prøvetakere kan festes på fellene for å måle den vannløselige fraksjonen av de organiske miljøgiftene (PAH og PCB). NGI har påvist en korrelasjon mellom vannløselige konsentrasjoner av PAH og PCB under episoder av forhøyet turbiditet (Cornelissen et al. 2008). Derfor gir metoden en god indikasjon på reell risiko for oppvirvling. Metoden innebærer at vannkonsentrasjoner måles på en tidsintegrert måte og kan detektere mye lavere konsentrasjoner enn ved konvensjonell prøvetaking. Prøvetakerne er tynne strips av et spesielt materiale som oppkonsentrerer de organiske miljøgiftene. NGI har god erfaring ved å benytte likevekts passive DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

128 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK prøvetakere (polyoymetylen, forkortes til POM). Forurensningene fordeler seg mellom POM og vann, og det vil etter hvert oppnås likevekt etter ca. 6 uker. Det finnes en fast fordeling mellom strips og vann som er tidligere blitt kalibrert. Derfor kan vannkonsentrasjonen bli beregnet direkte fra konsentrasjonen til forurensningene i stripsen. Sjøoverflate Oppdriftslegme Sedimenterende materiale Sedimentfelle Med oppsamlingskopp 3m Moring Sjøbunn Figur 76: Prinsippskisse for sedimentfeller og et bilde av en sedimentfelle under innhenting. Merk det oppsamlede materialet i bunnen av oppsamlingskoppene. In situ måling av turbiditet er en sensitiv metode for å registrere episoder av forhøyet turbiditet. Kontinuerlig måling av turbiditet gjennomføres ved å etablere målestasjoner for turbiditet som består av en turbiditetssensorer, signalkabler og dataloggere. Utstyret kan bygges sammen til en automatisk overvåkingsbøye sli at data kan overføres via et datamodem. Det er vanlig å etablere turbiditetssensorer i bunnvannet (3-5 m over sjøbunnen), i tillegg til at turbiditetssensor kan plasseres høyere opp i vannkolonnen etter behov. Et annet alternative er å måle vertikalprofiler av turbiditet ved flere stasjoner mens oppvirvling som følge propellerosjon foregår. Dette kan gjøres ved å bruke et håndholdt instrument (SAIVAS), der det blir logget turbiditet, temperatur og salinitet (saltholdighet) i hele vannsøylen for prøvepunktene. Avhengig av tilgjengelig kartgrunnlag, kan dataene presenteres i en 3Dmodell for å vise hvordan massene legger seg i området Ytterligere avgrensning av delområdene Da tiltak er knyttet til konsentrasjoner i sediment av miljøgifter, er det behov for supplerende prøver av sediment for å avgrense tiltaksarealer ytterligere. Hver sedimentprøvestasjon dekker nå ca m 2 av sjøbunnen og det foreslås at tetthet av prøvetaking i enkelte områder øker til en prøve per m 2. Nye supplerende prøvepunkter foreslås plassert i: Områder hvor det er vurdert å være mangelfull informasjon DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

129 DET NORSKE VERITAS Rapport for Horten Kommune Tiltaksplan for Horten Indre Havn MANAGING RISK Områder som vurderes interessante med hensyn til tilførsler fra land, eksempelvis utslippsledninger for overvann og utslippspunkt fra industri, eller mulige avrenning fra land utenfor gamle deponier. Figur 77 viser et forslag til supplerende prøver av sediment. Figur 77: Forslag til supplerende sedimentprøver for ytterligere avgrensning av anbefalte tiltaksarealer Kvantifisering av risiko for spredning fra det anoksiske havnebassenget Delområdet Hovedbassenget (delområde 2) er avgrenset til å omfatte den dypeste delen av Indre havn, fra 10 m vanndyp og dypere. Defineringen av dette området er begrunnet i at oksygenforholdene er dårlige. I dette området er det observert anoksiske eller suboksiske forhold jevnlig, noe som gjør at forekomsten av høyerestående bunnfauna blir beskjeden eller neglisjerbar. Uten in situ målinger, gir Risikoveilederen begrenset mulighet for å vurdere betydningen av anoksiske forhold med hensyn på spredning av metaller. Metoder som kan benyttes for å kvantifisere risiko for spredning av metaller fra anoksiske inkluderer vannanalyser, bestemmelse av porevannskonsentrasjoner samt bestemmelse av forhold mellom "Available Volatile Sulphide/Simultanously Etractable Metals" (AVS/SEM). Vannprøvetaking og analyse av metaller bør inkludere en vertikal profil i Hovedbassenget (for å analysere metaller i både det oksiske og anoksiske lag) og vannprøver innenfor og utenfor DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Dato:

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn 1. Bakgrunn Figur 1: Kart over Horten Indre Havn Horten Indre Havn ligger nord for Horten by (figur 1). Havna er relativt

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn

Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn Vår ref. 16/22759 10/191-52 / FA - K20 Saksbehandler: Lund, Tore Rolf Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 20.06.2016 118/16 Formannskapet 13.06.2016 098/16 Hovedutvalg for klima, miljø og kommunalteknikk

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven

Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven - for tiltak for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord kommune 9.5.2016 INNHOLD Sammendrag...

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 27.6.2014 2014/2670-6 461.5 Deres dato Deres ref. Norsk Boligprosjekt AS Postboks 95 9305 FINNSNES Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Delrapport 4 Tiltaksplan 20081794-00-62-R 5. juli 2011 Prosjekt Prosjekt: Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Detaljer

Indre havn, Horten BRUKSPLAN

Indre havn, Horten BRUKSPLAN Indre havn, Horten BRUKSPLAN Bruksplan Side 1 Forord Denne bruksplanen er en del av arbeidet med å utarbeide en tiltaksplan for Indre havn, Horten. Deler av området er betydelig forurenset med miljøgifter

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune Deres ref.: Vår dato: 01.10.2014 Vår ref.: 2014/1882 Arkivnr.: 461.5 Steinar Aasland Mikkelsmessveien 23 4048 HAFRSFJORD Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 25.06.2012 2011/2691-3 461.5 Deres dato Deres ref. Kystverket Nordland, Senter for utbygging Postboks 23 8309 KABELVÅG Tillatelse

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen Steigen kommune postmottak@steigen.kommune.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2013/8824 Deres ref: Vår dato: 31.03.2014 Deres dato: 06.12.2013 Arkivkode:

Detaljer

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015? Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Thomas Getz Prosjektleder Forsvarsbygg Skifte Eiendom Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Orientering om prosjektet Miljømål Metode og utstyr Oppnådde resultater

Detaljer

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Norsk vannforening og Miljøringen Onsdag 12. november 2014 Mari Moseid Prosjektleder NGI Prosjektfaser 2000 Sedimentundersøkelser 2002-2008 Pilotprosjekt,

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Horten Indre havn. - helhetlig tiltaksplan. Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Horten indre havn PÅ SIKKER GRUNN NGI.

Horten Indre havn. - helhetlig tiltaksplan. Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Horten indre havn PÅ SIKKER GRUNN NGI. Horten Indre havn - helhetlig tiltaksplan Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Horten indre havn Foto: Lighthouse Kreativt byrå PÅ SIKKER GRUNN NGI.NO Horten indre havn - helhetlig tiltaksplan

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

Forurensingsstatus i Bergen havn

Forurensingsstatus i Bergen havn Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og

Detaljer

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Sedimentopprydding i Trondheim havn Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Tidligere Høvding Skipsopphugging - Alstahaug Havnevesen KF

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Tidligere Høvding Skipsopphugging - Alstahaug Havnevesen KF Alstahaug Havnevesen KF Postboks 144 8801 Sandnessjøen Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4703 Deres ref: Vår dato: 28.02.2013 Deres dato: Arkivkode:

Detaljer

Justering av søknad om mudring og deponering av masser

Justering av søknad om mudring og deponering av masser Oppdragsnr.:5146957 Justering av søknad om mudring og deponering av masser Sammendrag Søknad om mudring og deponering ved Langgrunn i Horten må justeres som følge av at det må mudres mer enn først antatt

Detaljer

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Horten Indre havn helhetlig tiltaksplan

Horten Indre havn helhetlig tiltaksplan RAPPORT Horten Indre havn helhetlig tiltaksplan HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I HORTEN INDRE HAVN DOK.NR. 20150201-01-R REV.NR. 0 / 2016-04-27 Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten

Detaljer

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT Oppdragsgiver Harstad Kommune Rapporttype Delrapport 12. Miljø 2011-02-13 TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT FORORD Rambøll og Akvaplan-niva har på vegne av Harstad kommune

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune Deres ref.: Vår dato: 24.02.2015 Vår ref.: 2015/102 Arkivnr.: 461.5 Karmsund Havnevesen IKS Postboks 186 5501 HAUGESUND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Tromsø kommune - Grøtsund industripark byggetrinn 1

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Tromsø kommune - Grøtsund industripark byggetrinn 1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77642205 04.06.2012 2011/7130-11 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø Havn KF Postboks 392 9254 TROMSØ Tillatelse til mudring, dumping

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune Sjøbadet Småbåthavn Boks 241 7600 LEVANGER Vår dato: 11.02.2015 Deres dato: 25.11.2014 Vår ref.: 2014/7103 Arkivkode:461.5 Deres ref.: Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE 712690-RIGm-NOT-008 EMNE Risikovurdering Grunne 18.2 og 18.3 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven 1 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG 1 Generell informasjon a Søker (tiltakshaver) Navn: Veidekke Industri Adresse: Husøyveien 6520 Frei Org.nr: 992 095 709 Kontaktperson

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn Foto: Nils Kaltenborn Prosjektet Stamsund fiskerihavn Før utbygging Etter utbygging OM PROSJEKTET Prosjektet Stamsund fiskerihavn omfatter fem hovedelementer. Kystverket har bygget ny innseiling, molo,

Detaljer

Prioriterte tiltaksplanområder Havner

Prioriterte tiltaksplanområder Havner Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune DET NORSKE VERITAS Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord Kommune Rapportnr.: 2010-0714/DNV Referansenr.: 12NT2ZH-3 Rev. 01, 2011-06-14 DET NORSKE VERITAS Rapport for

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

All dokumentasjon på tidligere utført mudring ved stedet vedlegges søknaden

All dokumentasjon på tidligere utført mudring ved stedet vedlegges søknaden SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Horten seilforening Adresse: Strandveien 42

Detaljer

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Miljøringen temamøte 13. mars 2012 Jens Laugesen, DNV Mudring er ikke noe nytt! Mudderapparat for kanaler og laguner. Skisse av Leonardo da Vinci laget 1513-1515.

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref: 2013/3253 Vår ref: 2013/1405-5 Arkiv nr: Saksbehandler: Ole Marius Rostad Jensen Dato: 30.05.2013 Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring

Detaljer

Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje.

Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje. Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje. Miljøringens 20-årsjubileum, 20.-21. november 2013. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Arendal kommune 43 459

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Fra DDT til siloksaner Hva gjør vi...? Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt Ren havn, Hammerfest. Havneområde med

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser)

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Helge Klitzing Adresse:Lahelleveien 18, 3140

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 30.06.2011 2010/2191-18 472 Deres dato Deres ref. 27.04.2011 Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Tillatelse til mudring

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

All dokumentasjon på tidligere utført mudring ved stedet vedlegges søknaden

All dokumentasjon på tidligere utført mudring ved stedet vedlegges søknaden SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Furustrand Camping AS Adresse:Tareveien 11,

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen

Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen Tynnsjikt-tildekking av forurensede sedimenter Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen Oddmund Soldal og Ane Moe Gjesdal 1 20. MARS 2013 2 20 MARS2013 Vågen i Bergen er en vernet del av Middelaldebyen Omfattende

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen

Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen SØKNAD OM MUDRING OG UTFYLLING 1. Generell informasjon: a) Søker Navn: Kalhammarveien 53 AS Adresse: Kalhammarveien 57, 4007 Stavanger b) Meldingen gjelder Mudring

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Eydehavn. opprydding etter 100 år med forurensende industri ARENDAL KOMMUNE

Eydehavn. opprydding etter 100 år med forurensende industri ARENDAL KOMMUNE Eydehavn opprydding etter 100 år med forurensende industri ARENDAL KOMMUNE 2 3 Eydehavn fra industristed til havneby Stor industriutbygging 12. juni 1913 fikk Nes og Staksnes i datidens Stokken kommune

Detaljer

MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema. All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen.

MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema. All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen. MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen. Se 22-3 i forurensningsforskriften: Mudring er forbudt,

Detaljer

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT Basert på bystyrevedtakene 26.10.2005 sak 413 helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter

Detaljer

Gjerdsvika Fiskerihavn, Sande kommune Hovedplan utdyping

Gjerdsvika Fiskerihavn, Sande kommune Hovedplan utdyping RAPPORT Gjerdsvika Fiskerihavn, Sande kommune Hovedplan utdyping OPPDRAGSGIVER Kystverket EMNE Mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi DATO / REVISJON: 28. november 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 614295-RIGm-RAP-001

Detaljer

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune Miljøvernavdelingen Justøygavlen Velforening Anton Brøggers gate 47 4041 HAFRSFJORD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/5005 / FMAACKI 20.04.2015 Tillatelse til mudring av inntil

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene

Detaljer

Pålegg om gjennomforing av tiltak i forurenset grunn på land for eiendommen gnr. 68, bnr. 14 - Eidsbotn, Karmøy kommune

Pålegg om gjennomforing av tiltak i forurenset grunn på land for eiendommen gnr. 68, bnr. 14 - Eidsbotn, Karmøy kommune Dokid: 16041025 (14/3819-7) Brev fra Fylkesmannen i Rogaland til Kannsund Mantime Eide AS datert 12.082015 FYLKESMANNEN I ROGALAND Deresref.: Ann Helen HystadVår dato: 12.08.2015 Vårref.: 2010/4211 Arkivnr.:

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Detaljer

Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling?

Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling? Norsk Vannforening Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling? Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Bakgrunn for arbeidet: St. meld nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune Deres ref.: Vår dato: 24.02.2015 Vår ref.: 2015/102 Arkivnr.: 461.5 Karmsund Havnevesen IKS Postboks 186 5501 HAUGESUND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA I FLEKKEFJORD KOMMUNE

MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA I FLEKKEFJORD KOMMUNE MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSPLANER FOR LOGA, GRISEFJORDEN OG TJØRSVÅGBUKTA I FLEKKEFJORD KOMMUNE ADRESSE COWI AS Strandgaten 32 4400 Flekkefjord TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 RENE LISTERFJORDER

Detaljer