Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn

Transkript

1 Møtereferat Til: Konsultasjonsgruppa for opprydding i forurenset sjøbunn Dato og tid: Tirsdag 29. november 2016 kl Sted: Miljødirektoratet, Helsfyr Referent: Eivind Dypvik, 1. desember 2016 Tilstede: Forfall: Frøydis Stensvik (Kystverket), Gijs Breedveld (NGI), Hogne Hjelle (Bergen kommune), Jarle Klungsøyr (HI), Morten Schaanning (NIVA), Per-Erik Schulze (Naturvernforbundet), Trond Guldbrandsen (Statoil), Jens Laugesen (DNV GL), Solveig Lone (Multiconsult), Henriette Givskud, Hilde B. Keilen, Kari Holden, Runar Mathisen, Eivind Dypvik, Erik Høygaard, Kristine Mordal Hessen, Harald Solberg, Jeanette Beckius, Signe Nåmdal, Kine Martinsen (under pkt 4) (Miljødirektoratet) Håvard Kjerkol og Minna Vetlesen (Jernbaneverket) (under pkt 3) Evy Jørgensen (FM Troms) Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn Velkommen v/kari Holden Kari Holden, seksjonsleder for seksjon for hav og sediment, ønsket velkommen til det siste møte for Oppfølging av referat og nytt siden sist Referat fra forrige møte Ingen spesielle oppfølgingspunkter. Nytt fra Miljødirektoratet Statsbudsjettet 2017: I foreløpig Statsbudsjett er det satt av 284,5 mill. kroner på oppryddingsposten. Av disse er ca. 100 millioner kroner overføringer fra Store deler er knyttet opp til de nært forestående tiltakene i Sandefjord og Bergen. Miljødirektoratet inne i en omstillingsprosess grunnet foreslåtte budsjettreduksjoner på 33 millioner kroner på direktoratets driftsbudsjett. Pr. nå ser ikke oppfølgingen av forurenset sjøbunn ut til å bli berørt. Sandefjord: Tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold ble gitt i oktober. Store deler av fjorden skal tildekkes med rene masser. Krav om at renhet etter tiltak skal tilfredsstille tilstandsklasse III for metaller, PAH og PCB. Detaljprosjektering er ferdig og prosjektet er nå kunngjort på Doffin. Kommunen regner med at prosjektet vil starte opp ila. våren Eget nettsted med informasjon er opprettet. Lenke: Puddefjorden (Bergen): Fylkesmannen ga i våres tillatelse til tildekkingsprosjektet i Puddefjorden. Det skal brukes TBM-masser fra Ulrikkentunnelen. Entreprenørarbeidet lyses ut på nyåret. 1

2 Store Lungegårdsvann (Bergen): Skal fylles ut med ca. 1 million m 3 pga. bybaneutbygging. Arbeidet starter i januar Revidert risikovurdering og tiltaksplan for øvrige områder i Store Lungegårdsvann er utarbeidet. Foreslått hovedtiltak er tildekking av et areal på ca. 400 dekar. Fylkesmannen jobber med ferdigbehandling av tillatelse til tildekking. Tiltak kan tidligst gjennomføres i 2019 pga. koordinering mot bybanetrase og Puddefjordsprosjektet. Det er ikke avgjort hvilke masser som skal brukes i Store Lungegårdsvann, men noe usikkerhet knyttet til mykheten på sjøbunnen. Ålesund: Prosjekt Renere og tryggere havn. Samarbeid mellom Kystverket og Ålesund kommune. Tiltaksstart er planlagt i I det siste har mye arbeid vært rettet mot mulige deponiløsninger. Steinmasser og muddermasser er foreslått lagt i strandkantdeponi. Oppfølging av lokale kilder på land er også prioritert. Bangavågen (Stavanger): Statens vegvesen er tiltakshaver i samarbeid med Stavanger kommune, og Miljødirektoratet bidrar med midler. Masser fra Ryfastprosjektet vil bli brukt til tildekking av m 2 sjøbunn og utfylling ved Buøy i Stavanger. Engøysundet er også et område hvor man vurderer å tildekke forurenset sjøbunn. Tiltaksplan ligger på høring med frist 16. desember. Fylkesmannen i Rogaland har satt forbud mot deponering av sprengstein med plast. Nitrogenforurensning fra sprengsteinmasser er vurdert til å ikke utgjøre et problem. Borg Havn: Kystverket har søkt om mudring, sprengning og deponering på land og i sjø. Miljødirektoratet vurderer for tiden supplerende ettersendte utredninger. To viktige problemstillinger er: 1) hvordan Kystverket skal sikre at mudringsmasser legges i riktig deponi og 2) hvordan spredning av partikler vil være under mudring og deponering. Miljødirektoratet ønsker en vurdering av hvor mange kjerneprøver som trengs for å ha mer enn 95%, 98% og 99% sikkerhet for at muddermassene plasseres i rett deponi. Dette kan utregnes med en geostatistisk metode som NIVA bruker (en måte å optimalisere prøvetagning på). Kystverket har utredet hvordan de nye grenseverdiene for tilstandsklasser vil påvirke mengden muddermasser som skal deponeres på land. Det viser seg at mengden masser i tilstandsklasse IV-V reduseres betydelig i det nye systemet. Det er mulig søknaden med nye utredninger må sendes på ny høring. Frøydis kommenterte at Kystverket trolig må få utarbeidet profiler av sjøbunnen og ta stikkprøver for å kontinuerlig få erfaringer under tiltaket, samt at det er stor interesse i Samferdselsdepartementet for prosjektet. Nytt fra gruppemedlemmene: DNV GL: Har jobbet på et prosjekt for Kystverket som innebærer utlegging av en støttefylling ved ubåten på Fedje. Nå gjenstår enten ren tildekking av ubåten, eller forsøk på å hente opp kvikksølvholdige beholdere før tildekking. Det er første gang man tildekker med sand på så store dyp, og det har fungert i støttefyllings-prosjektet. Kystverket: Har ferdigstilt en rekke utdypingsprosjekter, bl.a. ved Flatholmen/Ålesund og Oslofjorden. Nå jobber de med ny merking av farleden i Oslofjorden. Kystverket har startet eller nærmer seg oppstart med prosjekter i Båtsfjord, Steigen, Ålesund, Grenland og Bodø. Kystverket har merket en økt interesse rundt deres sprenging av grunner og mulig påvirkning på dyreliv, herunder hval i Kvalsund. Kystverket intensiverer arbeid med undersøkelser av mulig påvirkning som følge av sprengning i sjøbunnen. 2

3 Multiconsult: Solveig har merket seg at naturmangfoldloven spiller større og større rolle. Hvordan naturmangfoldloven brukes for å stille krav i forskjellige saker er et usikkerhetsmoment og virker som litt upløyd mark. NIVA: NIVA har hatt et lite prosjekt i en liten dam hvor de har tildekket sjøbunn med aktivt kull med rainbowing-metode, og det fungerte bra. Kan være en aktuell teknikk i for eksempel Gunneklevfjorden. NIVA hadde miljøovervåkningen ved støttefyllingsprosjektet ved ubåten på Fedje. NIVA beregnet at 98 % av tildekkingsmassene la seg innenfor området som det skulle, og det var svært lite spredning av miljøgifter. Bergen kommune: I Store Lungegårdsvann beskriver tiltaksplanen at bunnen bør tildekkes med aktive masser kombinert med skjellsand. I Nordrevågen har Bergen og Forsvaret inngått avtale om bruk av TBM masser til tildekking av forurenset sjøbunn. Rekolonisering av biota etter tiltak i Kirkebukta er fulgt opp av UNI Miljø. Resultatene indikerer at man får en rekolonisering som er avhengig av mange forskjellige forhold, bl.a. partikkelstørrelse og massetype. Havforskningsinstituttet: HI har vært med å undersøke sjømat ved ubåten ved Fedje. De har primært undersøkt fisk og skalldyr. Det er foreløpig ingen klare signaler på at ubåten har medført nevneverdig reduksjon på sjømatskvaliteten. I år har de gjort en ekstra stor innsats med undersøkte arter. Rapport vil komme ila. våren Statoil: Hydro vil ikke håndtere utfyllingsprosjektet med sikte på å vinne nye næringsarealer i Gunneklevfjorden. Kommunen og Industriparken skal evt. håndtere saken. Sweco har beregnet kostnader knyttet til disponering av masser i Gunneklevfjorden eller alternativt deponi og dette kommer ut i ca. samme størrelsesorden. Samfunnsnyttig formål tilsier at masser bør legges i Gunneklevfjorden, men dette forutsetter at Nye Veier tar et ansvar. Trond mener det må være en oppgave for lokal og statlig forvaltning /Miljødirektoratet å ta tak i dette. NGI: NGI skal starte et nytt prosjekt fra 1. jan på gjenbruk av georessurser, på land og i vann. Vannrammedirektivet, avfallshåndteringskrav og politisk ønske om mer gjenbruk av masser er aktuelle problemstillinger. Prosjektet går på hvordan ulike masser kan gjenbrukes og under hvilke betingelser. Prosjektet er et 3-årig forskningsprosjekt. Miljødirektoratet vil bli forespurt å sitte i styringskomiteen. Naturvernforbundet: De jobber mer med plast enn miljøgifter for tiden og får inn meldinger om armeringsfibre og sprengtråder i strandkanten nesten hver uke. Forsøpling med isopor og små plastperler er også utbredt. De finner plastavfall på nesten hver eneste strand de har kontrollert. Per Erik har lyst på et prosjekt i forbindelse med plast og opprydding av havner; hvor mye plastforsøpling ligger i sedimentene og hvilken fare er det ved remobilisering av dette? Ellers nevnte Per Erik at de har jobbet en del med støyeffekter på marint liv. Effekter på indre hørselsorganer hos forskjellige arter er bekymringsverdig. Skjell, fisk og krepsdyr kan få skadet hørsel som gir redusert overlevelse over tid. Per Erik orienterte også om at Kragerø kommune har vedtatt at masser som sprenges skal brukes til å lage kunstige rev. 3

4 3. Hvordan gjøre det enklere å koble masser fra store infrastrukturprosjekter sammen med miljøprosjekter for tildekking av forurenset sjøbunn. Bør det lages en nasjonal database over masser fra større tunnelprosjekter (vei, jernbane) som er/blir tilgjengelige for samfunnsnyttige formål? v/ Håvard Kjerkol og Minna Vetlesen, Jernbaneverket Håvard Kjerkol presenterte InterCity prosjektet i det sentrale Østlandet, samt prosesser rundt planleggingsfasen ved utbygging av jernbane. Nytteverdi i form av at flest mulig skal ta toget og at det skal gi minst mulig skade på miljø er viktige aspekter i JBVs prosjekter. JBV ønsker å få brukt massene fra jernbaneutbyggingsprosjekter på en mest mulig samfunnsmessig nyttig måte. Hvor egnet er ulike typer tunellmasser som tildekkingsmateriale? Jens nevnte at man for tildekkingsprosjekter må skille mellom TBM-masser og sprengstein og at det kun er en liten del av overskuddsmassene fra tunneldriving som kan brukes til tildekking. eller så må massene knuses for å få egnet kornstørrelse. Morten sa at store leirmasser kan være svært egnet, mens andre massetyper i utgangspunktet er et fremmedlegeme i sjø. Leirmasser blir imidlertid ofte kalk/sementstabilisert ved tunnelutbygging, noe som kan medføre problemer for tildekkingsegnetheten. Hogne bemerket at man i Bergen har man den kornstørrelsen man ønsker som følge av TBM-boring og at disse fraktes direkte til mellomlager før tildekking. Utbyggingen av Follobanen og Ulrikkenbanen er de to første prosjektene på svært lenge hvor det brukes TBM til tunnelutbygging. JBV orienterte om at de eier de maskinene som nå brukes til tunnelboring og at de skal kunne brukes om igjen. JBV pleier å angi om det skal sprenges eller brukes TBM-masser i forprosjektene deres. Det er imidlertid først når tunneler er lengre enn ca. 10 km at det er mest aktuelt med TBM. Det er også et spørsmål om geologien i området der det skal bygges tunnel. Jens bemerket at hvis overskuddsmassene inneholder mye plast så gjør vi noe dumt hvis de legges på sjøbunnen uten kontroll. Man må med omhu gjennomgå hva massene inneholder før de legges ut på sjøbunnen. Solveig tok opp at man tidligere brukte metallfibre i betongen for stabilisering under tunnelutbygging og spurte om dette kan brukes når man vet at tunnelmassene skal brukes i sjø? JBV sa at man kan gjøre dette, og at man på Ryfast nå skal bruke stål og ikke plast. For å unngå korrosjon i undersjøiske tunneler som på Ryfast må man imidlertid legge et 3 cm tykkere betonglag ved bruk av stål og ikke plast. JBV orienterte om at plastbruken i deres tunneldriving er oppe til diskusjon i deres faggruppe for miljø og at det for tiden jobbes med mer miljøvennlige alternativer til plast og stål. De mener de kan bli bedre til å stille tydeligere krav om plastbruk til utførende entreprenør. Per Erik spurte om man kan bruke raskt bionedbrytbar olje ved TBM boring. JBV sa at det nok er mulig. Hvor lang tid i forveien er prosjektet tilstrekkelig bestemt? JBV mente at drivemetode bør være bestemt tidlig i reguleringsplanarbeidet. For Ringeriksbanen vil dette bli bestemt våren I henhold til plan skal anleggsstart være i 2019 for dette arbeidet. JBV sa også at det tar opp mot ett år fra reguleringsplan blir vedtatt til byggefasen begynner, og at man må ha 4

5 reguleringsplanen på plass for å legge ut utlysningen. Det ble foreslått at massehåndteringen burde være på plass før reguleringsplaner blir vedtatt. Per Erik lurte på hva kommuner og FM kan gjøre for å regulere i god nok tid. Frøydis bemerket at Kystverket har erfart at kommuner er uforstående til hvorfor de skal vedta reguleringsplaner som åpner for prosjekter som er usikre og tidlig i planleggingsfasen. Man bør imidlertid se på muligheten for større bruk av intensjonsavtaler for avhending av overskuddsmasser. JBV etterspurte hvor land tid man må ha for å få et tildekkingsprosjekt på plass? Erik og Harald orienterte om at vi har prioriterte områder for opprydding av forurenset sjøbunn og at overskuddsmasser er drivende for å få i gang tiltak i flere av disse områdene. NGI og Miljødirektoratet mente at man innenfor to-tre år kan klare å starte tildekkingsprosjekt. Hogne sa at FM trolig har en nøkkelrolle som lokal forurensningsmyndighet, men at også kommunen må ha et fokus på bruken av masse, da mye av planleggingen må gjøres i forbindelse med planarbeidet. Kommuneplan er et verktøy man kan bruke for å finne prosjekter til massene. Trond sa at logistikkkompleksiteten i utbyggingsprosjektene skaper problemer for at prosjekter kan ta nytte av overskuddsmassene, og at dette kan gjøre det nødvendig at massehåndteringen ved kilde og ved deponeringssted er organisert som en felles entreprise. Hogne var enig i at det er vanskelig å få i stand samarbeid med JBV om bruk av overskuddsmasser fra deres prosjekter. JBV kommenterte at JBV i forbindelse med tiltak i Bergen var avventende fordi de mente det var for mange krav til massenes egenskaper. Det ble etterspurt en mer åpen prosess rundt massetilgjengelighet i planleggingen av jernbaneutbygging. JBV orienterte om at prosessen rundt massehåndtering må følge lov om offentlig anskaffelse, og at de følgelig er forpliktet til å ha en utlysning av massene. Det er sjelden man får betaling for det, men i noen tilfeller har de fått dette. Som en avslutning sa Erik at det er et stort potensial for samarbeid mellom etatene og at signalene fra Samferdselsdepartementet er at de er positive til samfunnsmessig god utnyttelse av masser fra transportutbygging. JBV la til at de må være mer bevisst på aktuelle prosjekter om tildekking av forurenset sjøbunn. 4. Fra jord til sediment og sediment til jord. Plassering av sjøsediment på land og bruk av masser fra land til tildekking av forurenset sjøbunn. Skaper dette problemer? v/kine Martinsen, Miljødirektoratet Kine Martinsen presenterte regelverk og muligheter knyttet til bruk av overskuddsmasser i sjø og på land. Avfallsregelverket er et omfattende regelverk og det er flere begrensninger for bruk av avfall. Kine orienterte også om en planlagt betongforskrift som skal være et regelverk om når det er greit å gjenbruke betong. Dersom betong skal nyttiggjøres i sjø må det søkes om. Gijs minnet om at man ikke må glemme hvordan naturen virker. Erosjon og partikkeltransport er naturlige prosesser. Han mente man må se helhetlig på naturlige 5

6 prosesser og hvordan vi påvirker dem, og at vi i mange tilfeller gjør miljøet en bjørnetjeneste. Kine bemerket at dette er litt av bakgrunnen for unntakene i avfallsforskriften. Jens lurte på om det egentlig er et stort problem om muddermasser legges på land. Erik sa at det i Norge er lite muddermasser som deponeres på land sammenlignet med andre land. Per Erik nevnte at det er flere små saker hvor det deponeres på land, og at dersom det har vært et produktivt jorde, blir det kanskje ikke det på en stund. I den sammenheng svarte Gijs at store områder i Nederland er sedimenter lagt på land, og at dette stort sett gjelder alle land med store elver. Det ble uttalt at saltfattig mudder fra f.eks. ferskvann kan være en egnet ressurs som overdekningsmateriale. Jens etterlyste standardkrav for bruk av overskuddsmasser som ikke krever tungrodd saksbehandling. Kine uttalte at det er det vi har forsøkt å gjøre med den nye betongforskriften. Videre sa hun at tiltakshaver ofte har et ønske om å bruke massene til noe annet enn å levere dem til godkjent deponi, men for forurenset grunn er det ofte slik at entreprenør ikke har god nok kunnskap til å vurdere massene. Gijs bemerket at det er et politisk ønske om økt gjenbruk av masser, men et omfattende regelverk gjør dette vanskelig. Slik det er nå fokuseres det alt for mye på enkelte stoff og grenseverdier, og ikke nytten massene kan ha. Det bør også tas hensyn til hvilke effekter det har å frakte massene langt, samt hva som skjer der det deponeres. Vi må til en viss grad akseptere tidligere synder, men å flytte ting langt kan skade mer enn å deponere det lokalt. Per Erik mente at plast og svartelistearter må inn som vurderingskriterier. På bakgrunn av dette mente han at man må se på løsninger for å håndtere masser lokalt, for eksempel vil masser fra en lokalitet ved et oppdrettsanlegg kunne inneholde flere resistente organismer som vil kunne spre sykdom. Kine svarte at Miljødirektoratet er klar over den problemstillingen. Jens mente at det er positivt at man ser etter lokale løsninger og at det nok har gjort mye godt for miljøet. Solveig sa at i noen saker har de lagt sedimenter, som de ut ifra normverdier på land har sett er rene, på land. Hun nevnte også et eksempel fra en kunde som hadde en lett forurenset tomt med masser han ønsket å fylle ut i sjø, og kunden skjønte ikke hvorfor han ikke kunne bruke klasse II masser på land til utfylling i sjø. Kine poengterte at veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn kun gjelder for forurenset grunn, men at det ikke er noe i veien med å gjøre en risikovurdering i slike tilfeller som Solveig nevner. Erik minnet om at man ved tiltak i sjø også må ha tillatelse ved bruk av rene masser. Er det naturlig prosesser vi ikke har god nok kunnskap om? Gijs orienterte om et ferskvannssedimentdeponiprosjekt i Frankrike hvor man etter mange år fortsatt så en forskjell i bunnlevende organismer, men ikke i vegetasjonen. Han synes det er interessant å se på hvor lang tid det tar før sediment blir til jord. Samtidig sa Gijs at vi ikke helt vet hva som skjer når sediment legges på land og vice versa. For eksempel har norske fjordsedimenter ofte mye sulfid som vil oksidere på land og frigjøre metaller som kan gi et problem. Som et svar nevnte Kine at det er viktig å huske på hva slags jord man snakker om. Per Erik mente at det kunne vært interessant med et prosjekt hvor man tar sediment på land og ser på hvor dyrkbart det blir. 6

7 Erik spurte om omfattende deponering av sedimenter på land i Tyskland og Nederland utgjør et problem, bl.a. med tanke på lukt og hvordan det oppfører seg. Gijs svarte at lett forurenset masse som håndteres lokalt har vært positivt, men man kan få aggregatdannelser i jord. Dette er imidlertid ikke noe problem hvis man legger det i en havn eller strandkant. Det er viktig å huske på at risikoberegningsverktøyet for forurenset grunn ikke tar hensyn til tidevann og at man i de aller fleste tilfeller trenger en tillatelse etter forurensningsregelverket til å legge sedimenter på land. Det er imidlertid viktig å skille mellom små og store tiltak. Strandkantdeponi er en sak, men bittesmå mudretiltak med muddermasser på land er en annen sak. Dersom sedimentene er forurenset iht. grenseverdier for sediment sendes de i de aller fleste tilfeller til godkjent mottaksanlegg. Frøydis sa at det er stor forskjell på hva man får lov til i forskjellige fylker. 5. Veien videre for konsultasjonsgruppa. Signe orienterte om at Miljødirektoratet har fått svært mye ut av denne gruppa, men at vi nå er over i en fase hvor nytten ikke er så stor som den en gang var. Sett i lys av det og at Miljødirektoratet er i en vanskelig omstillingsprosess, så har Miljødirektoratet besluttet at gruppa avvikles. Miljødirektoratet ser imidlertid ikke bort ifra at det dukker opp andre arenaer eller muligheter for egne fagmøter. Gruppa hadde forståelse for Miljødirektoratets beslutning, men flere nevnte at det vil dukke opp flere temaer hvor det vil være smart med lignende temamøter. Gijs påpekte at det også er viktig at forvaltningen og faginstitusjonene har en felles forståelse og kunnskapsbase. 6. Eventuelt Per Erik orienterte om et utslipp av metformin fra farmasøytisk bedrift i Kragerø som produserer medisin mot sukkersyke. Metformin er potensielt hormonforstyrrende og eventuelle miljøeffekter som i denne fjorden kan ha relevans for andre områder hvor legemiddelstoffer går rett ut i kommunale utslipp. Per Erik sa at det er viktig å begrense nye kilder og etterspør hvilken reaksjon Miljødirektoratet vil komme med. Erik svarte at Miljødirektoratet har pålagt bedriften overvåkning av vann og biota med undersøkelse av metformin i 2017, med rapporteringsfrist i løpet av Det skal være et nytt møte om noen uker mellom bedriften og Miljødirektoratet. Bedriften holder på med miljøkonsekvensvurdering, og Miljødirektoratet vurderer å pålegge bedriften å stanse alle utslipp. Gijs mente stoff som ikke finnes på noen myndighetslister, men som likevel kan medføre forurensningseffekter er viktig å undersøke. Jens nevnte at man gjennom Miljødirektoratets screeningundersøkelser har undersøkt en del. Avslutningsvis oppfordret Gijs Naturvernforbundet til å aktivere lokalbefolkning langs kysten til å fiske og sende fiskene til analyse hos NIFES. 7. Avslutning Erik takket alle for innsatsen i gruppa og poengterte at gruppa har vært en svært interessant og lærerik arena. 7