Møtereferat konsultasjonsgruppen

Transkript

1 Møtereferat konsultasjonsgruppen Til stede: Per Erik Schulze (Naturvernforbundet), Karl Kristensen (Bellona), Jens Laugesen (DNV-GL), Trond Guldbrandsen (Statoil), Jarle Klungsøyr (Havforskningsinstituttet), Ida Almvik (Kystverket), Morten Schaaning (NIVA), Gijs Breedveld (NGI), Hogne Hjelle (Bergen kommune),, Solveig Lone (Multiconsult), Evy Jørgensen (Fylkesmannen i Troms), Marit Ruge Bjærke (Miljødirektoratet), Harald Solberg (Miljødirektoratet), Egil Postmyr (Miljødirektoratet), Erik Høygaard (Miljødirektoratet), Kristine Mordal Hessen (Miljødirektoratet), Jeanette Beckius (Miljødirektoratet), Eivind Dypvik (Miljødirektoratet), Henriette Givskud (Miljødirektoratet), Hilde Keilen (Miljødirektoratet) og Kristoffer Glosli Bergland (Miljødirektoratet). Dato: Møtested: Miljødirektoratet Referent: Kristoffer Glosli Bergland Møte i Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding av forurenset sjøbunn 13. mai 2014 Tittel Tidsfrist: Ansvarlig: 1. Velkommen, og gjennomgang av årsplan for konsultasjonsgruppen. Erik Høygaard ønsket velkommen. Avdelingsdirektør Signe Nåmdal kunne ikke delta pga. sykdom. Marit Ruge Bjærke gikk igjennom gruppas årsplan for Oppfølging av referatet fra møtet og nytt siden siste møte: a) Oppfølging av referat. Forrige møte hadde ingen oppfølgingspunkter. b) Nytt fra Miljødirektoratet siden forrige møte ( ): o Ny organisasjon i Miljødirektoratet o Omorganiseringen, nytt organisasjonskart og det nye navnet kystog sedimentseksjonen ble presentert. Kyst og sedimentseksjonen er plassert i Industri og havavdelingen. o I tillegg til oppgaver med forurenset sjøbunn har kyst og sedimentseksjonen blant annet i oppgave å jobbe med kartlegging av naturtyper, overvåking i kystvann, stillehavsøsters, arbeid med utvalgte naturtyper og veiledning om naturmangfold i oppdrett. o Dom i sak om mudring ved brygge på Hvaler Det har vært avsagt en dom i Oslo tingrett angående mudring på Hvaler. Fylkesmannen gav for noen år siden tillatelse til mudring av 1

2 innseiling til en brygge i et bløtbunnsområde (klasse a, nasjonalt viktig karakter). Kommunen brukte lang tid på å gi tillatelse etter plan og bygningsloven slik at varigheten av FMs tillatelse gikk ut. FM avslo ny søknad ettersom praksis i mellomtiden hadde blitt strengere. Fragmentering er et problem for bløtbunnsområder, og naturmangfoldloven krever at samlet belastning på et område vurderes. FMs vedtak ble påklaget og Miljødirektoratet fastholdt fylkesmannens vedtak. Saken ble behandlet i tingretten i april. Staten fikk medhold i saken. Det var også et viktig poeng at eiendommen hadde flere transportmuligheter og tilgang på bryggeplass andre steder enn kaien det var søkt om mudring ved. Saken har blitt påklaget til lagmannsretten i etterkant av møtet. o Prioriterte områder (Harstad, Trondheim, Sandefjord) Harstad: Miljødirektoratet vil delfinansiere overvåkningen av tiltaket i Harstad med samme andel som tiltaket. Støtten vil kun omfatte overvåking av det som oppfattes som miljøtiltaket, ikke overvåkning av kai. Fylkesmannen har pålagt kommunen å undersøke utlekking ved deponiene langs det oppryddede området. Esso tankanlegg har fått pålegg om å rydde opp på land. Esso har godtatt pålegget og planlegger å rydde opp ila Verftene og Esso har betalt sine andeler til arbeidet i Harstad havn. Sluttresultatene for oppryddingen ser gode ut. Sandefjord: Kommunen har ansatt en prosjektleder til å jobbe med tiltaksforberedelser. De har mottatt økonomisk støtte fra Miljødirektoratet til å ansette en prosjektleder og til undersøkelser. Trondheim: Arbeidet er i fasen rett før oppstart av opprydding. Søknad fra kommunen om tillatelse etter forurensningsloven har kommet og skal ut på høring. Entreprisen skal på anbud. Når anbud er avgjort vil vi få søknad om delfinansiering. Oppryddingen er planlagt startet i desember. Hovedstrategien er tildekking av forurenset sjøbunn. Det skal være innkapsling med sand, påfulgt av erosjonslag av stein, i alt cm. Det skal mudres m3 for å sikre tilstrekkelig seilingsdyp. Tiltaket er planlagt ferdig i Neptun er de eneste som har kommet med negativ tilbakemelding på prosjektet. Kommunen har informert aktivt og har arrangert åpne møter om prosjektet. Lister: Feda og Flekkefjord får undersøkelsesrapport i mai med tiltaksforslag. Mengden metylkvikksølv har vært undersøkt. Det er ingen klar sammenheng mellom mengde kvikksølv og 2

3 metylkvikksølv. Redoksforhold ser ut til å ha sterkest påvirkning på mengden metylkvikksølv. I Fedafjorden er det gitt pålegg til Eramet og Trælandsfos AS (tidl. Borregaard Trælandsfos AS). Trælandsfos AS har klaget på vedtaket. Miljødirektoratet har forskuttert deres del til undersøkelser. I Farsund er det igangsatt undersøkelser i sediment. Det kan virke som om det er en positiv utvikling i sjøbunnen. c) Nytt fra gruppemedlemmene siden forrige møte Naturvernforbundet: Glad for dagens tema. Naturvernforbundet i Østfold fant feil i grunnlaget for Borg havn. Bellona: Deltok på miljøgiftkonferansen: Strategi for å fjerne miljøgifter innen Konsultasjonsgruppen burde kanskje delta i dette arbeidet. DNV GL: Har jobbet med nye innspill til utredning av ubåten ved Fedje. Det er utarbeidet forslag om tildekking og delvis fjerning. Skal ha pressedag 20. mai. DNV GL jobber med forberedelser til NORDROCS. Statoil: I Gunneklevfjorden jobbes det med reguleringsplan om utfylling til å vinne land med etterfølgende tildekking av restområde. Kommunen ønsker å nytte seg av sprengstein fra tunnelbygging. Å lage et godt teknisk grunnlag for tildekking går etter planen, og dette skal gi et beslutningsgrunnlag. Utbygging av E18 kan gi fyllmasser. Industrielt innhold i sedimentene er magnesiumkarbonat. Tross høyt tørrstoff innhold får det en slurry konsistens. Havforskningsinstituttet: Viktig sak på høring er planer om dumping av gruvemasser. Kystverket (KyV): Arbeidet med Borg havn er under utvikling og er sendt på ny høring. Håper på vedtak i reg.plan. i slutten av aug sep. Det er gjort flere geotekniske undersøkelser, og det kan se ut som om omfanget av tiltaket øker. KyV var i Rotterdam for å hente erfaringer fra tiltak av tilsvarende størrelse. De har hentet inn råd fra utenlandske entreprenører. Bodø kommune, der Kystverket også skal farledsmudre, har sendt Miljødirektoratet en søknad om midler til undersøkelser. NIVA: Niva har hatt sedimentfeller ved ubåten utenfor Fedje. 3

4 Undersøkelsene viser at aktiviteten rundt ubåten gir mye oppvirvling av sediment. Niva har også undersøkt brakkvannsslokalitet i Gunneklev som viser seg å ha abbor, gjedde og fugl samt mye vannplanter. Bløte sediment er forurenset med Hg og metylkvikksølv. Det pågår arbeid om metylering og bioakumulering av kvikksølv. NGI: NGI har fått en rapport om internasjonal oversikt over opprydding av forurensning og andre tiltak. Amy Oen (hos NGI) er med i en internasjonal komite om passiv prøvetaking. Den tar for seg god bruk og begrensninger. Gijs kan skaffe elektronisk versjon. Rapportene vedlegges referatet. Bergen Kommune: Bergen kommune har et mulig prosjekt for tildekking av Store Lungegårdsvann som er innelukket og forurenset. Det er i utgangspunktet prioritert lavere enn Vågen og Puddefjorden. Jernbaneverket vurderer å dekke til forurenset sjøbunn med tunellmasser fra tunnel som skal lages gjennom Ulrikken. Området er forurenset med PCB og BaP, noen metaller og TBT. Jernbaneverket gjennomfører risikovurdering av tiltaket i Store Lungegårdsvann, blant annet spredning av H2S. Tiltak i Vågen prosjekteres, men mudring der er komplisert pga. arkeologi. Multiconsult: Multiconsult har jobbet med Harstad havn. De har også levert tiltaksplan for Hammerfest. FM Troms: FM jobber med Tromsø havn og et av skipsverftene der, som kan være kilde til spredning av forurensning. Arbeidet viser hvor viktig kildesporing og stans av kilder er. 3. Mudring i nærheten av Ålegress. Innledende foredrag v/ Frithjof Moi, Havforskningsinstituttet Dagens kunnskap om ålegress ble gjennomgått og presentert. Presentasjonen er vedlagt. Oppsummert kan man si direkte inngrep påvirker ålegress negativt. Mudring kan påvirke gjennom at plantene slammes ned og de får i tillegg dårligere tilgang på lys. Mudring har gjort ålegressenger visne og dårlige, men så sant det ikke er for mye organisk belastning og for dårlige oksygenforhold kan røttene skyte nye skudd. Ved dårlige oksygenforhold risikerer man at røttene dør. Spredning av miljøgifter som kobber kan også være negativt. Avbøtende tiltak kan være å restaurere ålegressenger ved å så eller transplantere ålegress etter tiltak. Avbøtende tiltak under mudring kan være å redusere partikkelspredning ved bruk av gardin og å unngå mudring 4

5 mellom 15. mai og 15. september. Akkurat hva ålegress kan tåle av påvirkning og over hvor lang tid er ubesvart. Gjenvekst i påvirkede områder varierer sterkt. Det er geografiske forskjeller på størrelsen til ålegress. Diskusjon i gruppa: Når det kommer til ålegress og mudring er det ikke bare effekten på ålegresset som må vurderes, men også effekten på økosystemet. Fragmentering av ålegressenger kan bli et problem. Det går an å få til reetablering i påvirkede områder. Å sette ut nye planter er dyrt, men gir sikrere utfall enn å så ålegressfrø. Begge metoder prøves i Sverige. Man vet ikke nok til å si om etablering i et område kan kompensere for ødeleggelse i et annet. Det er usikkerhet rundt hva som er plantens krav til nyetablering. Man bør ha tiltak som reduserer skaden ved mudring. Det viktigste vil antagelig være å gjøre mudringen utenfor perioden 15. mai 15 sep. Myndighetskrav om ivaretakelse av ålegress ved mudring må ikke være såpass omfattende at de blir urimelige. Det er i noen land forbud mot ankring i sjøgressenger. Ved dregging kan engene fragmenteres og vaskes ut om høsten. Ved tildekking i ålegressområder bør det vurderes om tildekkingsmassene er egnet for ålegress. De trenger noe mudder og organisk materiale for reetablering. Sandbunn kan fungere i lite eksponerte områder. Ålegress som art er ikke truet, men bestander kan være truet, og man må gjøre lokale vurderinger. Om forurensning fra miljøgifter fører til negative effekter i et område kan det være verdt å mudre selv om det påvirker en ålegressbestand. Man må da vurdere hvor stor del som påvirkes, så man eventuelt kan reetablere bestanden i etterkant. 4 Bruk av overskuddsmasser fra tunnelbygging for vei og jernbane til tildekking av forurensede sedimenter. En gunstig løsning både for miljøet og for tunnelbyggere? v/hans Egil Larsen, Jernbaneverket (25 30 min. innledning) Jernbaneverkets planer for Store Lungegårdsvann ble presentert: Det skal etableres en ny tunnel ved Ulriken, og det gir store mengder med masser som må deponeres. Jernbaneverket planlegger å benytte seg av en Tunnelboremaskin (TBM). Det gir en reduksjon i bruk av sprengning, og det vil gi masser som kan brukes til tildekking av forurenset sjøbunn. Det vurderes derfor å 5

6 bruke Store Lungegårdsvann som deponi, hvilket også vil gi en miljøgevinst ved tildekking av forurenset sjøbunn. Jernbaneverket har undersøkt egnethet til massene, mulige påvirkninger på miljø og kulturhistoriske minner i området. Endelig avgjørelse om deponi tas i juni. Presentasjonen er vedlagt. Diskusjon i gruppa: Hvor egnede er tunnelmasser (sprengstein og masser fra tunnelboremaskin) for tildekking av forurenset sjøbunn. Kan massene brukes som de er eller må de sorteres eller knuses? Massene er såpass fine at de kan brukes til deponeringen. Knust sprengstein må bearbeides. Fylkesmannen ba om dokumentasjon på massenes egnethet i forbindelse med søknadsprosessen. De består av 35 % finstoff på <0,4 mm. For grove masser kan gi problem. Man anser 0,4 mm masser som avfall i pukkverk. Massene virker egnet til tildekking, men om man dekker til hele området vil det ta lang tid før bunnen rekoloniseres. Egnethet er avhengig av hvor godt massene tildekker og holder på miljømasser. Fordeling partikkelstørrelse er viktig. Man trenger et kontinuerlig lag som kapsler inn miljøgifter for å slippe oppkom av forurenset mudder. Det har vært gjennomført prosjekter med lignende masser. Om man legger i flere lag med tynne tildekkingssjikt vil det kunne fungere bra. Man må se på hva som skal være miljømålene, og hva slags økosystem man ønsker å opprette. Hvorvidt sprengstein kan brukes til å stabilisere de dypeste områdene avhenger av mektighet av sediment. Det kan bli vanskelig å stabilisere. De store steinene vil forsvinne nedover, så man vil trenge veldig mye. Godkjenning av tildekkingsmasser avhenger i stor grad av kjemi. Hva slags fjell man knuser er av betydning. Sted og masser trenger spesifikk vurdering. Det er viktig å tenke på hvordan bunnen blir etter tiltak. Spisshet av stein, påvirkning av gjeller etc. vil også måtte vurderes. En ny bunn vil gi bedre oksygenforhold. Med finere massen på toppen kan man få en rekolonisering. Man ønsker kontrollert utlegging og godt resultat, hvilket trenger oppfølging av entreprenør. Det er nødvendig å vise at dette ikke er en hastedumping, men at forurensningen i Store Lungegårdsvann er et problem man ellers ikke vil få løst. Restmasser fra prosjekter 6

7 bør anses som en ressurs for samfunnet. Man bør ha en klar kommunikasjonsplan med hjemmesider etc. før man starter opp, og bør trekke inn interessenter på et tidlig stadium og vise til at man trenger deres lokalkunnskap til prosjektet. Vil det være praktisk å bruke tunnelmasser til tildekking eller blir logistikken vanskelig (blir mye masser tilgjengelig for fort, vil det normalt være plass til mellomlagring osv.)? Siden det er store mengder må man unngå mellomlagring. Hvilke erfaringer har vi med bruk av tunnelmasser til tildekking av sedimenter så langt? Det har ikke vært like prosjekter. Tunnelmasser er normalt uønsket til tildekking. Bruken av TBM (tunnelboremaskin) gjør det mer aktuelt. Tiltaket vil gi en forbedring av situasjonen. Sprengstein er verdifullt til utfylling og vinning av landarealer. Det er et område i Gunneklevfjorden som er dekket til med sprengstein. Man har derfra rapport om stabilisering, oppvirvling og siltgardinfangst. Det prosjektet gikk i to faser der den første fasen var muddermasser og andre sprengstein. Det er mange tunnelprosjekter, også langs E6 i Nord Norge. Rogaland setter krav til bruk av steinmasser, men man kan neppe sette krav om en spesifikk type bruk. Massene må kanskje knuses og være rene. Miljødirektoratet samarbeider med KyV, og gir blant annet innspill til Nasjonal Transportplan (NTP). Det burde kanskje være et lignende samarbeid med jernbaneverket og vegvesenet for å komme inn i tidligere faser. Det må skje på overordnet nivå. Jernbaneverket er nylig omorganisert og store prosjekter er skilt inn i en egen avdeling. Kan og bør kommende tunnelmasser aktivt kobles opp mot gode oppryddings og tildekkingsprosjekter? Tunnelmasser er noe som bør brukes. Det kan være myndigheter bør gå inn og styre bruk av masser for å gjøre det mer lønnsomt å bruke i miljøtiltak. 7

8 5. Neste møte Neste tema blir hvor rent rydder vi sammenlignet med andre land, og hva skal vi gjøre med nye miljøgifter. 8