Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn. 1. Velkommen - Årsplan for konsultasjonsgruppa 2015 v/signe Nåmdal

Transkript

1 Møtereferat Til: Konsultasjonsgruppa for opprydding i forurenset sjøbunn Dato og tid: Tirsdag 19. mai 2015 kl. 10:00-13:40 Sted: Miljødirektoratets nye lokaler, Grensesvingen 7, Helsfyr Referent: Eivind Dypvik, 27. mai 2015 Tilstede: Solveig Lone (Multiconsult), Per-Erik Schulze (Naturvernforbundet), Trond Guldbrandsen (Statoil), Frøydis Rørtveit (Kystverket), Morten Schaaning (NIVA), Tor Fredrik Holth (FM Vestfold, vikar for Evy Jørgensen), Amund Ulfsnes (DNV-GL, vikar for Jens Laugesen), Gijs Breedveld (NGI), Henriette Givskud, Jeanette Beckius, Harald Solberg, Kristoffer Glosli Bergland, Erik Høygaard, Signe Nåmdal, Kristine Mordal Hessen, Eivind Dypvik, Hilde Beate Keilen (Miljødirektoratet) Forfall: Hogne Hjelle (Bergen kommune), Evy Jørgensen (FM Troms (vikar tilstede)), Jens Laugesen (DNV-GL (vikar tilstede)), Jarle Klungsøyr (Havforskningsinstituttet), Karl Kristensen (Bellona) Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn 1. Velkommen - Årsplan for konsultasjonsgruppa 2015 v/signe Nåmdal Grunnet forfall ble møteplanen endret. Tema om kildekontroll av byavrenning/overvann til områder der sjøbunnen ryddes opp flyttes til neste møte. 2. Oppfølging av referatet fra møtet og nytt siden sist Oppfølging av referatet fra forrige møte Ingen oppfølgingspunkter og ingen kommentarer. Nytt fra Miljødirektoratet siden forrige møte (24.11): Trondheim: Opprydding i gang. Mudring i gang i Nyhavna, hvor det skal det være sjøbunn- og strandkantdeponi. Strandkantdeponi bygges opp med geotekstilbager. Tildekking i deler av Ilsvika blir litt forsinket grunnet utlekking fra land i Killingdal. Mudring ved Brattørkaia og i kanalen har planlagt oppstart i henholdsvis juni og september. Det ble foreslått at prosjektleder i Trondheim presenterer geotekstilbag-løsningen på neste konsultasjonsgruppemøte. Sandefjord: Det begynner å bli klart for gjennomføring av tiltak. Konsekvensvurdering for naturmangfold er utarbeidet, og det er tilsynelatende lite i veien for å gjennomføre en tildekking. En viss restitusjonstid etter tildekking må

2 imidlertid tilregnes. Rapport fra skrotkartlegging kommer ila. mai/juni Geotekniske undersøkelser av bunnforholdene, samt vurdering av tildekkingsdesign skal gjennomføres. Kommunen jobber med kildekontroll og avfallsplaner for småbåthavner. Bergen: Tunnelmasser fra Jernbaneverkets arbeid med Ulrikentunnelen vil ikke bli brukt til tildekking av forurenset sediment i Store Lungegårdsvann, men muligens i Puddefjorden. Revidert risikovurdering og tiltaksplan er nå utarbeidet. Fylkesmannen har fått delegert myndighet og de vil i nær fremtid motta søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Massene vil evt. være tilgjengelig til bruk i Puddefjorden fra januar Ny dom i sak om mudring ved brygge på Hvaler: Søknad om å mudre ved en privat brygge i et bløtbunnsområde av nasjonal verdi (A-lokalitet) ble avslått av FM Østfold. Avslaget ble påklaget, men Miljødirektoratet opprettholdt avslaget. Saken gikk til tingretten hvor Miljødirektoratet vant. Deretter gikk saken til lagmannsretten hvor Miljødirektoratet vant. Konklusjonen er at den nasjonale kartleggingen av marint naturmangfold i kystvann kan brukes som begrunnelse i mudre- og dumpesaker. Saken er anket til høyesterett. Nytt fra gruppemedlemmene siden forrige møte Kystverket: Stort prosjekt i Berlevåg i forbindelse med utdyping av havna og utbygging av molo. Har mange pågående prosjekter i områder med forurensede sedimenter. Samkjøring av farledsmudring og opprydding av Bodø havn ser ut til å stoppe opp. I Borg havn ble klagen på reguleringsplanen ferdigbehandlet i slutten av april, og reguleringsplanen ble vedtatt. Kystverket skal lyse ut farledsutdypningsprosjekt i Oslofjorden 1. juni Jobber nå med utadrettet kommunikasjon og informasjon i den forbindelse. NIVA: Jobber med tiltaksplan i Gunneklevfjorden. Gjort forsøk med aktivt kull som har gitt gode resultater med tanke på redusert utlekking av kvikksølv. Også gjort forsøk med pulverisert og grovere partikkelstørrelse. Dårligere effektivitet med grovere partikkelstørrelse. Også gjort tildekkingsforsøk med bruk av pulveriserte alger. Metoden førte til kraftig dannelse av metylkvikksølv. Prosjekt om sjødeponering av gruveavgang er så vidt i gang. Fylkesmannen i Vestfold: Mye aktivitet i Horten. Bl.a. tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn, kildekartlegging, fregattutstilling i det forurensede havneområde, og planer om flytende boliger (bryggeanlegg med hus) i indre havn. Følger opp skipsverft i Tønsberg og planene om opprydding av forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Statoil: Miljødirektoratet har gitt pålegg om tiltaksplan for opprydding av forurenset sjøbunn i Gunneklevfjorden. Gunneklevfjorden har en annen økologisk kvalitet enn forventet. Bl.a. A-lokalitet for undervannsvegetasjon. Dilemma om hvilke verdier skal man ta vare på og hvilke miljømål skal man ha. Kommunens planavdeling burde være tett koblet opp mot en slik sak eks. utvikling av lokalitet

3 for sportsfisking eller badestrand. Regionale vannforvaltningsplaner bør tas med i tiltaksplanen. NGI: NGI fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å gjennomføre en revisjon av veilederen Risikovurdering av forurenset sediment. Mener en sannsynlighetsbasert risikovurdering er best, men usikker hvordan dette kan formidles. Naturvernforbundet: Jobbet mye med sedimentsaker og sjødeponi. Frustrasjon om at miljøgiftsaker tar lang tid. Har et pågående prosjekt hvor de tar prøver av sjøfuglegg i Frierfjorden. DNV-GL: Prøvetaking i forbindelse med tiltaksarbeidet i Trondheim havn. Har testet nytt prøvetakingsutstyr for sediment; «Videoassistert monitoring system». Dette er en ROV med grabber, slik at man kan observere hvor man tar sedimentprøver. Prøvetakingsutstyret har tilsynelatende god funksjonalitet. Multiconsult: Bistår Jotun i Bergen med arbeid i forbindelse med deponi i strandkanten, opprydding på land og mudring. Sluttrapportering gjenstår. 3. Status for sedimentarbeidet v/marit Ruge Bjærke Marit gikk i gjennom bakgrunnen for arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn, overordnete mål for arbeidet, status i de prioriterte områdene og andre aktuelle tiltaksplan områder, status med de prioriterte skipsverftene, hvilke erfaringer Miljødirektoratet har fått gjennom oppryddingen i Harstad, og videre fremdrift i arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn. 4. Revisjon av tildekkingsveilederen v/jeanette Beckius, Miljødirektoratet og Solveig Lone, Multiconsult Jeanette gjennomgikk bakgrunnen for at veilederen nå revideres. Solveig presenterte deretter essensen av dagens veileder og de planlagte endringene som Multiconsult har tenkt å ta inn når veilederen revideres. Spørsmål til gruppa: Hva i veilederen bør revideres, hvorfor og hvordan bør det gjøres? Hva er mest presserende å få revidert? Bør nye elementer inn i veilederen, i så fall, hvilke? Hensyn til biomangfold NGI mente at mye av sedimentarbeidet har fram til nå tatt utgangspunkt i miljøkjemi og at biomangfold trolig vil bli viktigere framover. Den nåværende veilederen handler om massenes fysiske og kjemiske egenskaper. Det ble nevnt av flere av gruppas deltagere at den nåværende veilederen inneholder lite informasjon om hva det nye tildekkingslaget bør betyr for fremtidig bunnfauna. Kornfordeling og partikkelstørrelse er viktig for bunndyrdiversitet og artsmangfold. Bunndyrsfauna som ønskes etterpå bør være viktig når man avgjør tildekkingsdesign.

4 Statoil mente at det bør avklares hvilken vekt legger man på en endring av bunnsubstratet og betydningen av biodiversiteten som er i tiltaksområde fra før. Statoil mente at man ikke kan ha en nonchalant holdning med tanke på bortfall av biota ved sedimenttildekking, og sammenlignet bl.a. tildekking av forurenset sjøbunn med deponering av gruveavgang i sjø. Gruppa var enige om at hvis et forurenset område har et usunt/forurenset økologisk samfunn, så er det ikke noe mål om at det usunne økologiske samfunnet skal opprettholdes. Et «friskt økologisk samfunn» bør være målet. Biologisk mangfold skal i utgangspunktet vurderes likt i tildekkingssaker og mudringssaker, og miljøeffekten av å tildekke forurenset sjøbunn er et viktig aspekt som må tas hensyn til. Det vil snart komme en ny veileder til naturmangfoldloven. DNV-GL nevnte at det i noen områder kan det være usikkert hva som er naturlig biota. I slike tilfeller kan man f.eks. undersøke et områdes potensiale for bunndyrssamfunn ved å se på indekser som baserer seg på foraminiferer. Naturvernforbundet nevnte viktigheten av å ta hensyn til særlig verdifulle naturhensynsområder i planleggingen av et tildekkingsprosjekt. Sårbare naturverdier som korallrev kan bli dekket til som en konsekvens av store tildekkingsprosjekter. Multiconsult spilte inn at man bør gjøre en egen vurdering på om hele området skal tildekkes og om man bør bruke en mer hensynsfull metode nær viktige naturhensynsområder. Naturvernforbundet spilte inn at man bør vurdere om man kan bygge inn flere ting i topplaget for å begunstige rekolonisering, f.eks. kunstig rev. Økologisk sett vil jo litt variasjon i f.eks. kornstørrelse være bra. DNV-GL fortalte at man i Sandefjord skal kartlegge sjøbunnen og at man da kan gjøre en evaluering av mengde hardbunn som vil forsvinne ved en evt. tildekking. De foreslo at man i store tildekkingsprosjekter evt. kan tilføre hardbunnssubstrat som en kompensasjon for hardbunnsubstratet som forsvinner ved tildekking. Multiconsult mente at utformingen av den opprinnelige sjøbunnen er viktig for biomangfoldet, men også varigheten av tiltaket. Et stort område med lik kornstørrelse etter tildekking vil kunne medføre en ensartet sjøbunn, men i mange havner er det mye partikkelspredning som kan påvirke dette på relativt kort tid. NGI stilte spørsmål om hvordan man dokumenterer at et substrat er egnet for rekolonisering og om hvilke argumenter som skal ligge til grunn for at noe er uegnet eller egnet som substrat? NIVA mente at det bør vurderes hvilken bunnfauna du får ved bruk av et spesifikt substrat. Dersom massene som brukes til tildekking ligner på opprinnelig substrat i et tiltaksområde er det den beste løsningen. Det bør kunne gjøres en slags habitatvurdering, men dette trenger ikke være et absoluttkrav. DNV-GL nevnte at det er gjort forsøk på egnetheten fra gruveavgangsmasser og at biodiversitet, og tilstandsklasse ofte er god etter litt tid.

5 Nye metoder/tester NIVA mente at formuleringer må bedres i den reviderte veilederen. Eksempelvis er formuleringen «Enkelt og rimelig og robust» for dårlig. Hvilke testprogram som kreves i forkant av tiltaket bør også stå i stil med tiltakets størrelse. NIVA forhørte seg også om mulighetene til å få til en dialog/work-shop på hvordan, hvilken og når en helsedimenttest skal gjennomføres. Videre nevnte NIVA at fagfeltet er i en veldig utvikling, noe som betyr at nye tester, metoder og materialer ofte kommer på markedet. Fylkesmannen i Vestfold nevnte at testene i risikovurderingens trinn 3 legger opp til én veksthemmingstest på alger og at dette er litt snevert. De mente bl.a. at man burde inkludere bredspektrede tester for å dekke effekter og virkningsmekanismer i flere organismegrupper enn alger, som for eksempel østrogen, androgen og/eller caluxtester. Multiconsult mente imidlertid at dette heller bør samkjøres med revideringen av risikoveilederen. NGI tok opp problemstillingen rundt bruken av nikkelholdig olivin til tildekking av forurenset sjøbunn. I olivin er det partikkelen i seg selv som inneholder nikkel, det er ikke bundet på overflaten. Følgelig vil det ikke gi utslag i utlekkingstester før materiale er forvitret. Dette fordi forvitring kan føre til at nikkel frigjøres. Hvis utlekkingstest ikke viser noe, bør man i utgangspunktet allikevel gjennomføre økotoksisitetstest. Etter tildekking vil man imidlertid få en kombinasjon av biologiske og kjemiske prosesser som kan utløse noen av tungmetallene. Total innhold, geokjemi og potensiale for utlekking i fremtiden bør tas med i veilederen. Naturvernforbundet spilte inn om det bør stå noe om fremmede arter i veilederen. Det vil imidlertid komme en ny forskrift (under naturmangfoldloven) om innføring og utsetting av fremmede arter. Denne kan være relevant for valg av tildekkingsmasser. Aktivt materiale og valg av tildekkingsmasser Det ble diskutert om bruken av aktivt materiale bør inngå i den reviderte veilederen. NIVA mente at bruken av aktivt materiale bør holdes utenfor fordi veilederen bør gjelde for de massene som skal benyttes i stort volum og at veilederen er til for å utelukke materialer som kan inneholde forurensning. NIVA mener imidlertid at det bør undersøkes for kjemi nedover i sedimentet og gjøres tester på hvilke stoffer som løses ut i porevannet. Fauna og biokjemiske prosesser bør testes i forbindelse med store prosjekter og/eller når man har ett nytt materiale som er tiltenkt å brukes i stor skala. Slike tester kan gjennomføres på Solbergstrand. Statoil ønsker veiledning til tynnsjiktstildekking og bruken av aktivt materiale. Tynnsjikt kan være en metode for å bevare et økosystem. Kanskje er det viktig at veilederen er konsentrert om store mengder uorganisk materiale, men her har vi alle glidende overganger av tildekkingsmuligheter. Naturvernforbundet var enige i at tynnsjiktstildekking bør inngå i veilederen.

6 Det ble påpekt at dette er et veldig relevant tema, men at veilederen er et veiledende testprogram som skal benyttes til å teste materiale, ikke for å anbefale tynnsjikt eller ikke. Tildekkingsveilederen skal derfor si noe om hva du bør sjekke/teste med de aktuelle tildekkingsmassene, men ikke så mye om vurderingene som gjøres i forhold til om tiltaket er gunstig i et spesifikt område. Vurdering av tildekkingsmetode i en spesifikk sak kan imidlertid stå i håndteringsveilederen. Tildekkingsveilederen skal være en selvbærende veileder som man kunne bruke som bevis for å si at massene kan benyttes til et gitt formål. Det var enighet i gruppa om at veilederen skal fortsette å ha denne funksjonen. NGI spilte inn at man kan ta inn funksjonskrav for tildekkingsmaterialer, og et kapittel om andre materialer og tilsvarende funksjonskrav for disse alternative materialene. Naturvernforbundet spilte inn at det i en del utfyllingssaker i sjø benyttes masser som kan inneholde rivningsmasser. De lurte på om det bør det tas inn i veilederen at massene skal være hentet på lovlig hvis. Dette vil imidlertid fremkomme av tillatelsen etter forurensningsloven i enkeltsakene. Oppsummering av innspill fra møte - Tildekkingsveilederen bør fortsatt være en veileder for å teste egnetheten til potensielle tildekkingsmasser - Beskrivelser og forklaringer som «Enkelt, rimelig og robust» bør utbedres - Alternative tester det bør vurderes om dette skal inngå i veilederen - Ved store tildekkingsprosjekter eller ved bruk av nye typer masser kan det være aktuelt å gjøre omfattende forundersøkelser - Ny kunnskap om bl.a. metoder og materialer bør det henvises til i den reviderte veilederen 5. Eventuelt Ingen innspill.