Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven"

Transkript

1 Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven - for tiltak for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord kommune

2 INNHOLD Sammendrag Innledning Bakgrunn Søknaden gjelder Opplysninger om søker og tiltakshaver Kontaktinformasjon Finansiering og lokal forankring Organisering Dagens forurensningssituasjon Forurensningssituasjonen i sjø Forurensningssituasjonen på land Gjennomførte undersøkelser Tiltaksplan Tiltaksforberedende undersøkelser Økologisk konsekvensutredning Kostnads- og usikkerhetsanalyse Andre undersøkelser Tiltak Tiltaksområdet Gjennomførte arbeider i tiltaksområdet Mål Overordnede mål Tiltaksmål TBT Tildekkingstiltak Mudringstiltak Massedisponering Vedrørende sjøbunnsdeponering Planlegging av sjøbunnsdeponi Overvåking Tildekking Mudring Spredning Støy og støv Framdrift og behandling etter relevant lovverk Framdrift, prosess og milepæler Behandling av tiltaket etter relevant lovverk Referanser VEDLEGG Vedlegg 1 Liste over aktuelle høringsparter 2

3 Sammendrag Sjøbunnen i indre del av Sandefjordsfjorden er en av de 17 mest forurensede i Norge. Forurensningen er resultat av over 100 år med industri og byutvikling. Sandefjord kommune søker om å mudre, deponere og dekke til forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden innenfor Trangsholmene. Kildene til forurensning fra landområdene rundt fjorden er stanset. Det er gjennomført omfattende undersøkelser og kartlegging av forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden fra tidlig på tallet og fram til i dag. I 2011 utarbeidet Det Norske Veritas (DNV) en helhetlig tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden innenfor Trangsholmene. Tiltaksplanens risikovurdering viste uakseptabel risiko for spredning av forurenset sjøbunn, effekter på human helse og på økosystemet (dyr og planter). Tildekking med tynne sjikt av rene masser i et stort område i indre del av Sandefjordsfjorden ble anbefalt. I 2014 viste en økologisk konsekvensutredning utarbeidet av DNV at tildekking vil ha en positiv effekt på økosystemet i fjorden på lang sikt. I 2015 ble det av DNV gjennomført en kostnads- og usikkerhetsanalyse som konkluderte med at det anbefalte tiltaket har en forventet kostnad på 170 mill. kr. Formålet med prosjektet er å redusere negative effekter av eksisterende forurensning i og på sjøbunnen i Sandefjordsfjorden. Det er også et mål å ivareta behov for seilingsdybde i tiltaksområdet. Tiltaksplan fra Det Norske Veritas (DNV, 2011) og øvrige dokumenter som beskrevet skal legges til grunn for oppryddingstiltaket. Tiltakene skal bidra til å oppfylle nasjonal målsetting om renere sjøbunn, og nå kommunens målsetting om et godt miljø i Sandefjord slik at Sandefjordsfjorden er egnet til fiske, friluftsliv og øvrig aktivitet. Tiltaksmålet er at tildekkingslaget etter gjennomført tiltak i gjennomsnitt skal tilsvare de tykkelser som er planlagt for tiltaket. Det er planlagt tildekking med cm mineralske masser i et område som dekker omlag 1 km 2 av indre del av Sandefjordsfjorden. I erosjonsutsatte områder er tildekkingslaget 30 cm. Denne type tynnsjikttildekking vil ikke tilsvare tykkelser som er nødvendig for å få en 100 % beskyttende tildekking, men vil gi en akseptabel beskyttelse og «hjelpe» naturen på vei til en renere fjord. For å kunne beholde seilingsdypet i havneområdet er det behov for mudring enkelte plasser innenfor tiltaksområdet. Maksimalt mudringsbehov er anslått til m 3. De mudrede massene er vurdert enten plassert i et sjøbunnsdeponi innenfor tiltaksområdets «midtre havn» på dyp større enn 15 m, eller levert til godkjent mottak. Det skal gjennomføres tiltak for å hindre spredning av forurensning mens de planlagte arbeidene pågår. Det skal gjennomføres overvåking av tiltakene underveis for å kontrollere at de blir riktig gjennomført og at de fungerer etter hensikten. Når tiltakene er ferdigstilt vil det bli gjennomført en kartlegging og overvåking for å dokumentere effekten av de gjennomførte tiltakene. Før tiltak kan iverksettes skal det gjennomføres en detaljprosjektering. Selve gjennomføringen av tiltaket er anslått til 6 måneder, oppstart av tiltak er planlagt tidligst i desember

4 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Sjøbunnen i Sandefjordsfjorden er blant de 17 mest forurensede i Norge. Tiltaksområdet strekker seg fra indre havn og ut til Trangsholmene, et omlag 1 km 2 stort område (Figur 1). Forurensingen skriver seg fra en lang rekke kilder over en lengre tid med industri og byutvikling. Det er gjennomført omfattende tiltak for å stanse kildene til forurensing til fjorden, slik at den største og dominerende årsaken for spredning av forurensing fra fjorden i dag stammer fra tidligere tilførsler til fjorden som ligger lagret i og på sjøbunnen (DNV, 2011). I forbindelse med tiltaksplanarbeidet for fjorden ble det gjennomført en risikoanalyse av forurenset sjøbunn (DNV, 2011). Analysen viste uakseptabel risiko for spredning av forurensing fra sjøbunnen. Den viste også at det er en uakseptabel risiko for human helse og for effekter på økosystemet (planter og dyr). Sandefjordsfjorden har ingen stor tilførsel av ferskvann eller rene sedimenter, og har derfor en lav sedimentasjonsrate (naturlig tildekking). Den naturlige tildekkingen i fjorden (innenfor tiltaksområdet) er beregnet til å ligge mellom 2-3 mm i året i gjennomsnitt (DNV, 2011). Det er derfor behov for å fremskynde den naturlige forbedringen av sjøbunnen nå som kildene til forurensing fra landsiden i all hovedsak er stoppet. Dette er det planlagt å oppnå ved å gjennomføre en tynnsjiktstildekking(kap. 4.3) av sjøbunnen i fjorden innenfor Tranga. Fordi en tildekking kan føre til utilstrekkelig seilingsdyp i noen områder, vil det også være behov for noe mudring og massehåndtering innenfor tiltaksområdet eller ved å levere mudrede masser til godkjent mottak. Oppryddingstiltaket har en anslått kostnad på 170 mill. kr Søknaden gjelder Sandefjord kommune søker med dette om tillatelse til: 1) Tildekking 2) Mudring 3) Deponering av forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Søknaden gjelder for det definerte tiltaksområdet innenfor Trangsholmene i fjorden (Figur 1). Søknaden beskriver behov for tiltak og prinsipper for gjennomføring. Det er gjennomført en detaljert økologisk konsekvensanalyse av den planlagte tildekkingen (DNV GL, 2014). Det er også i 2015 gjennomført en sjøbunns- og skrotkartlegging (Seabed services, 2015) og en kostnads- og usikkerhetsanalyse (DNV GL, 2015), hvor den siste inkluderer supplerende strandsonekartlegging geotekniske undersøkelser og tildekkingsdesign. Disse dokumentene danner sammen med tiltaksplanen (DNV, 2011) grunnlaget for søknaden. Sandefjord kommune er tiltakshaver. Alle rapporter som er utarbeidet vedrørende forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden kan lastes ned og leses på Sandefjord kommunes nettsider: 4

5 Figur 1: Tiltaksområdet for tiltak for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden (DNV GL, 2015). I blå områder er det ikke planlagt tiltak. 5

6 2. Opplysninger om søker og tiltakshaver 2.1. Kontaktinformasjon Tiltakshaver/ søker Sandefjord kommune Kontaktpersoner: Ole Jakob Hansen Kontaktinformasjon: Tlf: / E-post: ojh@sandefjord.kommune.no Sandefjord kommune Pål Abrahamsen Tlf: / E-post: pa@sandefjord.kommune.no 2.2. Finansiering og lokal forankring Staten ved Miljødirektoratet finansierer hoveddelen av tiltaket (75 prosent) ved hjelp av tilskuddsmidler over statsbudsjettet (Miljødirektoratet, 2014). Sandefjord kommune og fem lokale bedrifter dekker resterende 25 prosent. Formannskapet i Sandefjord kommune vedtok i sak 57/15 at kommunen er innstilt på å ta sin del av ansvaret for opprydding i forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden basert på det foreslåtte tildekkingsprosjektet og kostnadsoverslaget som foreligger Organisering Sandefjord kommune har som tiltakshaver satt sammen en prosjektorganisasjon som ivaretar alle deler av tiltaket. Det er etablert en styringsgruppe i teknisk etat med nødvendig beslutningsmyndighet. Prosjektleder leder prosjektgruppen, som jobber operativt i alle faser av prosjektet. Prosjekteringsleder har ansvaret for prosjektering av tiltaket. Byggeleder har ansvaret for utførelse av prosjektet. Referanse- og samordningsgruppe er ressurser som blir orientert og bidrar med innspill og forslag til tiltaksarbeidet. Ved behov involveres og engasjeres andre, også i kommunens egen organisasjon. 6

7 Figur 2: Organisasjonskart for opprydding av forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden 7

8 3. Dagens forurensningssituasjon 3.1. Forurensningssituasjonen i sjø Sjøbunnen i Sandefjordsfjorden er blant de 17 mest forurensede i Norge. Tiltaksplanen fra 2011 viser en omfattende forurensning av flere miljøgifter (DNV, 2011).Miljømyndighetenes tilstandsklasser er lagt til grunn for vurdering av forurensning (Figur 3). De utførte sjøbunnsundersøkelsene i forbindelse med tiltaksplanarbeidet viser at hele tiltaksområdet er forurenset. Situasjonen for de øverste 10 cm av sedimentene kan kort oppsummeres slik: PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og PCB (polyklorerte bifenyler) i sedimentene er i tilstandsklasse III-IV i de områder som er forurenset (deler av Indre, Midtre og Ytre havn) TBT (tributyltinn) i sedimentene er i tilstandsklasse V og til dels mer enn 10 ganger grenseverdien for klasse V i hele tiltaksområdet Kvikksølv (Hg) i sedimentene er hovedsakelig i tilstandsklasse IV-V i hele tiltaksområdet Kobber (Cu) og bly (Pb) i sedimentene er hovedsakelig i tilstandsklasse IV i Midtre og Ytre havn Figur 3: Fargekoder for klassifisering av forurenset sediment etter Miljødirektoratets veileder TA- 2229/2007 Tiltaksområdet strekker seg fra indre havn og ut til Trangsholmene. Forurensingen skriver seg fra en lang rekke kilder over en lengre tid med industri og byutvikling. I tillegg til en aktiv byutvikling har det i Sandefjord vært en omfattende skips- og offshoreverksteds industri, kjemisk industri (marine oljer og fett), malingsproduksjon, tankanlegg og mekanisk industri. Som i de fleste andre havner har det vært fyllplasser, skraphandlere, småbåthavner, landbruk og kloakkutslipp som har bidratt ytterligere opp igjennom de siste 100 årene. Situasjonen i indre havn er mer kompleks enn midtre og ytre fjord, ved at området er relativt grunt slik at naturlige prosesser som strøm, bølger og bioturbasjon, samt menneskelig aktivitet som båt, ferjetrafikk og annen havneaktivitet, bidrar til forflytning og sammenblanding av de forurensede sedimentene på sjøbunnen (DNV 2005, 2007, 2011). I forbindelse med tiltaksplanarbeidet for fjorden ble det gjennomført en risikoanalyse av forurenset sjøbunn (DNV, 2011). Analysen viste uakseptabel risiko for spredning av forurensing fra sjøbunnen. Den viste også at det er en uakseptabel risiko for effekter på human helse og for effekter på økosystemet (planter og dyr). 8

9 Det er i det senere gjennomført omfattende tiltak for å stanse kildene til forurensing til fjorden, slik at den største og dominerende årsaken for spredning av forurensing fra fjorden i dag, stammer fra tidligere tilførsler til fjorden som nå ligger lagret i og på sjøbunnen. Sjøbunnen fungerer i dag som et deponi for de gamle forurensingene, men problemet er at disse stoffene ikke får ligge i ro og i tillegg er tilgjengelige for dyre- og plantelivet i fjorden. Dermed foregår det både en partikkelbundet spredning av forurensing ved mekanisk omrøring av sjøbunnen og en spredning gjennom oppkonsentrering av forurensing i næringskjeden. I mange fjorder utgjør bekker, elver og andre betydelige ferskvannstilførsler at forurenset sjøbunn blir naturlig tildekket av renere sedimenter, slik at forurensningssituasjonen bedrer seg naturlig over tid. Sandefjordsfjorden har ingen stor tilførsel av ferskvann eller sedimenter, og har derfor en lav sedimentasjonsrate (naturlig tildekking). Dette er til fordel for den pågående havnedriften, men gjør også at det i liten grad foregår en naturlig tildekking av sjøbunnen. Den naturlige tildekkingen i fjorden (innenfor tiltaksområdet) er beregnet til å ligge på mellom 2-3 mm i året i gjennomsnitt (DNV, 2011). Figur 4: Kvikksølvforurensning i sjøbunnen i Sandefjordsfjorden Fargekoder i kartet tilsvarer Miljødirektoratets tilstandsklasser. Grå farge viser områder hvor det er gjennomført tiltak for forurenset sjøbunn tidligere. Kilen området er rekontaminert etter pilotprosjektet i 2002 (jf. kap ) og inngår nå i tiltaksområdet, jf. Figur Forurensningssituasjonen på land Det er gjennomført mange tiltak på landsiden for å rydde opp i grunnforurensing og for å hindre utlekking av miljøgifter og næringsstoffer til fjorden. Blant annet har kommunen renovert store deler av VA-anlegget og jobber nå aktivt med tiltak for spredte avløp. Næring og industri rundt fjorden har ryddet opp på sine eiendommer og ved den gamle fyllplassen ved kilen er det gjort tiltak for å hindre utlekking til fjorden. Dette har medført at det nå er god kildekontroll på landsiden, og med avrenning til fjorden (NIVA, 2010) Gjennomførte undersøkelser Det er gjennomført omfattende undersøkelser og kartlegging av forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden på 1990 og 2000-tallet. I Miljødirektoratets database «Vannmiljø» ligger det om lag 200 prøvepunkter innenfor Trangsholmene. Miljøtilstanden i tiltaksområdet er derfor godt dokumentert. For å forberede tiltak for forurenset sjøbunn er det etter 2011 gjennomført en rekke tiltaksforberedende undersøkelser. Undersøkelsene danner grunnlaget for herværende søknad om tillatelse til tiltak og som grunnlag for arbeidet med detaljprosjekteringen i

10 Tiltaksplan Alle undersøkelsene som har vært gjennomført i og ved fjorden i de senere år resulterte i med tiltaksplanarbeidet (DNV, 2011). Tiltaksplanen fastsetter et helhetlig tiltaksområde innenfor Trangsholmene (Tranga). Tiltaksplanarbeidet viser uakseptabel risiko for spredning av forurensning, effekter på økologi og på human helse i fjorden. Aktuelle tiltak, både mudring og tildekking, er drøftet av Det Norske Veritas i rapporten. Mudring som miljøtiltak er ikke anbefalt fordi det medfører en betydelig omrøring av forurensede sedimenter, det medfører et omfattende deponibehov med tilhørende logistikk og dermed medfører det også vesentlig høyere kostnader, opptil tre ganger kostnaden for en tildekking. Basert på målet om «moderat tilstand» er det foreslått en omfattende tynnsjikttildekking i fjorden. I rapporten anbefales det å dekke til store deler av tiltaksområdet med rene masser for å hindre uakseptabel risiko og spredningen av forurensing Tiltaksforberedende undersøkelser Økologisk konsekvensutredning Det er gjennomført en økologisk konsekvensutredning av det foreslåtte tildekkingstiltaket (DNV GL, 2014). Naturverdier er kartlagt (Figur 5). Konsekvensene for naturverdiene av fire ulike metoder å tildekke sjøbunnen på er vurdert. Det er i vurderingene ikke forutsatt at sjøbunnen etter tiltak skal ha en bestemt miljøkvalitet som beskrevet i tiltaksplanen fra På kort sikt vil en tildekking kunne medføre negative konsekvenser for fjordens flora og fauna. Alle tildekkingsløsningene som er vurdert vil imidlertid på lang sikt være positive for naturverdiene i fjorden. Artsmangfoldet av bløtbunnsfauna vil ha stor positiv effekt av tiltaket på lang sikt. Årsaken til dette er at på lang sikt er det forventet at bløtbunnsfaunaen vil bli sunnere og tilnærme seg det som er naturlig for området. Dette er positivt isolert sett og kan også ha positive effekter for næringsgrunnlaget for fisk. I tillegg er tiltaket et miljøtiltak som vil ta miljøgiftene ut av sirkulasjon som sannsynligvis også vil være positivt for bløbunnsfaunaen og fisk som spiser denne. I rapporten er det gjennomført en vurdering av tiltaket relatert til forurensningsloven og naturmangfoldloven (nml). Vurderingene som er gjort av prinsippene i nml 8-12 taler til fordel for oppryddingstiltak i fjorden. Bløtbunnsfaunaen i tiltaksområdet har redusert diversitet og det er påvist forhøyede nivåer av miljøgifter i fisk. Det er en oppkonsentrering av miljøgifter i næringskjeden. Det er et behov for tiltak for å stoppe spredningen av miljøgifter i næringskjeden, noe som også vil ivareta lovverkets omtale av å ivareta naturtyper, arter og mangfold samt vannrammedirektivets mål om god biologisk og kjemisk tilstand. 10

11 Figur 5: Tv. Registrerte naturtyper (grønne omriss) i Sandefjordsfjorden. Kilde: Naturbase. Th. Nytt tiltakskart som resultat av supplerende prøvetaking i strandsonen Tilstandsklasser i sedimentene er i henhold til Miljødirektoratets veileder (jf. fig. 3) Kostnads- og usikkerhetsanalyse I 2015 er det gjennomført en kostnads- og usikkerhetsanalyse for tiltak for forurensing i fjorden (DNV GL, 2015). Målet for analysen har vært og skaffe til veie et mest mulig sikkert kostnadsestimat for totalkostnaden av planlagt oppryddingstiltak, og å identifisere og kvantifisere usikkerheter. For å styrke analysen er det gjennomført en supplerende strandsoneundersøkelse for sedimentforurensning, da foreliggende data hadde mangler nær land (Figur 5). Geotekniske undersøkelser og vurderinger ble også gjennomført for å øke presisjonen i analysen. Basert på tiltaksplanen fra 2011 og på økologisk konsekvensvurdering fra 2014, er det designet et forslag til tildekking av forurenset sjøbunn i fjorden. Tildekkingsdesignet inkluderer forslag til tildekkingsareal, materialvalg, plasseringsmåte og utlegging. Mudring for nødvendig seilingsdyp er også beskrevet, basert på foreliggende data. Som vist i tabellen under er det foreslått tildekket et areal i indre del av Sandefjordsfjorden på 1,04 km 2. 11

12 Tabell 1: Tiltaksområdets ulike delområder angitt med størrelse og størrelse på anbefalt tildekket areal innenfor hvert av områdene Delområder Størrelse (m 2 ) Anbefalt tildekket (m 2 ) Kilen Indre havn Midtre havn Ytre havn Strandsoner med bølgerosjon (Langestrand) (Del av midtre havn) SUM m 2 Kostnads- og usikkerhetsanalysen viser at tiltaket har en forventet kostnad på 170 mill. kr, og det er en 70 prosent sjanse for at kostnaden vil ligge mellom 143 og 195 mill. kr. Etter gjennomføring av detaljprosjekteringen av tiltaket vil dette kostnadsestimatet bli bedre og vi kan anslå med større sikkerhet hva tiltaket vil medføre av kostnader Andre undersøkelser Det er også gjennomført noe annet arbeid og andre mindre undersøkelser i , det er blant annet gjennomført en sjøbunn- og skrotkartlegging (Seabed services, 2015) og det er gjort nærmere vurderinger av snuområde for ferjene i indre havn (DNV GL, 2016). 12

13 4. Tiltak Tildekkingsdesign som er beskrevet i kostnads- og usikkerhetsanalysen (DNV GL, 2015) legger pr. i dag grunnlaget for forslag om tiltak for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden og avgrensing av tiltaksområdet. Den forslåtte løsningen detaljprosjekteres medio De viktigste delene av tiltaket ifm. detaljprosjekteringen vil være tildekkingsdesign og plassering, herunder forhold til spredning av forurensing, erosjon som følge av båttrafikk/ferjer ol., råvaretilgang, logistikk, mudringsomfang, skrotfjerning, oppfølging og involvering av interessenter, overvåking og gjennomføring. Endringer i de nevnte faktorene som følge av detaljprosjekteringen, vil alle finne sted innenfor tiltaksområdet, og betydelige konsekvenser for områder utenfor tiltaksområdet er ikke forventet Tiltaksområdet Gjeldende tiltaksområde er definert i kostnads- og usikkerhetsanalysen (Figur 1). Supplerende prøvetaking kan medføre at grensene for tiltaksområdet justeres noe underveis i detaljprosjekteringen. I Figur 1 kan man se hvilke tykkelser man foreslår på tildekkingen i de ulike områdene av tiltaksområdet Gjennomførte arbeider i tiltaksområdet Det er allerede blitt gjennomført en del arbeider i det foreslåtte tiltaksområdet. I tillegg til noen mindre mudringsjobber er det gjennomført en større miljømudring ved kaiene i indre havn (Biologge, 2011). Jotun AS har gjennomført omfattende opprydding på sin eiendom på Gimle, både på land og i sjøen utenfor. Arbeidene i sjø foregikk i og har bestått av skrotrydding, mudring og påfølgende tildekking av sjøbunn (Jotun as, 2010). Det er utplassert kunstige rev som tiltak for å øke biodiversiteten i tiltaksområdet. Overvåking etter tiltaket har vist at tildekkingsmassene ligger stabilt (Norconsult, 2014). På begynnelsen av 2000-tallet ble det gjennomført et pilotprosjekt for mudring, deponering i gruntvannsdeponi og tildekking i Kamfjordkilen i Sandefjord havn. Mudringsmetoder og deponering var vellykket, men tiltaksområdet ble i ettertid forurenset (rekontaminert) fra nærliggende områder og må derfor tildekkes på nytt sammen med resten av det foreslåtte tiltaksområdet. 13

14 4.2. Mål Formålet med prosjektet er å redusere negative effekter av eksisterende forurensning i og på sjøbunnen i Sandefjordsfjorden. Tiltaksplan fra Det Norske Veritas (DNV, 2011) og øvrige dokumenter som beskrevet i kap. 1.2 skal legges til grunn for oppryddingstiltaket. Tiltakene skal bidra til å oppfylle nasjonal målsetting om renere sjøbunn, og nå kommunens målsetting om et godt miljø i Sandefjord slik at Sandefjordsfjorden er egnet til fiske, friluftsliv og øvrig aktivitet Overordnede mål Mål for prosjektet er: 1. Gjennomføre miljøtiltak for forurenset sjøbunn i indre del av Sandefjordsfjorden i henhold til tiltaksplan. 2. Ivareta behov for seilingsdybde i tiltaksområdet Tiltaksmål Når tildekkingen er avsluttet skal tildekkingslaget i gjennomsnitt tilsvare de tykkelser som er planlagt for tildekkingstiltaket (jfr. kap. 4.3). For TBT gjelder en egen plan (se kap under) TBT Fordi TBT (tributyltinn) forventes å være mindre persistent (brytes ned raskere) enn andre miljøgifter i fjorden, at det nylig er blitt forbudt som bestanddel i bunnstoff på båter, samt at det er fare for rekontaminering av en tildekking, har DNV m/flere i tiltaksplanen fra 2011 foreslått at det lages en trinnvis plan for forventet nedgang i sedimentkonsentrasjonen Tildekkingstiltak Tildekkingsdesign er beskrevet i tiltaksplanrapporten, den økologiske konsekvensutredningen, i kostnads- og usikkerhetsanalysen og DNV GL notat Forslag til tiltaksområde og foreslåtte tykkelser på tiltakslaget er vist i Figur 1. Tildekkingen som er foreslått er en «tynnsjiktstildekking». Denne type tildekking vil ikke tilsvare tykkelser som er nødvendig for å få en 100 % beskyttende tildekking (isolasjonstildekking). Det er imidlertid en tildekking som vil gi en akseptabel beskyttelse og «hjelpe» naturen på vei til en renere fjord. Ytre og midtre havn er planlagt dekket til med et 15 cm lag av mineralske masser, kornstørrelse 0-8 mm. Indre havn er planlagt dekket til med 10 cm sand (0-2 mm), og et 20 cm erosjonslag på toppen (0-32 mm). Områder av tiltaksområdet som er berørt av ferjenes aktivitet er planlagt dekket til med 10 cm sand (0-2 mm) og 20 cm masser med kornstørrelse 0-65 mm (DNV GL, 2016). I Kamfjordkilen er det planlagt dekket til med 10 cm, kornstørrelse (0-8 mm). I strandsoner med bølgeerosjon (Langestrand) skal det dekkes til som i indre havn. Endelig tildekkingsdesign vil bli beskrevet i detaljprosjekteringen. I deler av tiltaksområdet og spesielt i indre havn er det relativt grunt. For å sikre tildekkingen for erosjon fra propeller fra større skip vil det bli etablert et snuområde for ferjer og større skip. Det planlegges for at snuområdet skal bli lagt inn i sjøkartene (statens kartverk) og det vil tilknyttes føringer til bruk av området mht. skipenes navigering og bruk av motorkraft. I design av tildekking, og 14

15 tildekking i områder av tiltaksområdet som er påvirket av ferjene, vil det tas hensyn til dagens og framtidens behov for skipstrafikk. Annen skips og båttrafikk i havna vil også bli hensyntatt. Når tiltaket skal gjennomføres, planlegges det at valgt entreprenør gjør en tildekking av ett eller flere mindre områder først for å teste om plasseringsmetode og tildekking fungerer som planlagt. Når det er vist at metoden fungerer etter intensjonen vil entreprenør gå i gang med fullskala tiltak Mudringstiltak For å kunne beholde seilingsdypet i havna er det nødvendig med mudring enkelte plasser i tiltaksområdet. Dette er vurdert i kostnads- og usikkerhetsanalysen (DNV GL, 2015). I kostnads- og usikkerhetsanalysen er det antatt maksimalt mudringsbehov. Det anslås et behov for nødvendig mudring på maksimalt 0,028 km 2, og et mulig tilleggsbehov anslås til 0,060 km 2. Dette utgjør til sammen et samlet anslag for mudringsmengde på m 3. Det antas å være et konservativt estimat. Det søkes om en rammetillatelse for mudring ved behov av inntil m 3 innenfor tiltaksområdet (masseutvidelse er ikke hensyntatt). Mudring skal gjennomføres slik at man hindrer spredning av forurensing ut av tiltaksområdet, etter vilkår satt av Fylkesmannen i tillatelse til mudring, jf. overvåking i kap Massedisponering Det vil bli et behov for deponering av de forurensede masser som mudres. Massene vil enten bli lagret i sjø (sjøbunnsdeponi) eller levert til godkjent deponi på land. Valg av type deponi vil avhenge av de mengder mudret masse prosjektet vil generere. Aktuelle områder for et eventuelt sjøbunnsdeponi er av Det Norske Veritas (DNV GL, 2015) vurdert plassert i tiltaksområdets «midtre havn» på dyp større enn ca. 15 meter (figur 6). Dette er for å unngå erosjon fra propellstrømmer på større skip. Et slikt sjøbunnsdeponi vil ligge innenfor tiltaksområdet som uansett skal tildekkes. Deponiet vil ikke plasseres på et område der det kommer i konflikt med kabler eller annen infrastruktur. Dersom det er en mindre mengde med masser som skal mudres vil det være aktuelt å levere massene til godkjent deponi. Figur 6: Aktuelt område for lokalisering av sjøbunnsdeponi i dyprenna i midtre havn, som skissert i kartet over. Grått område anslår deponiets størrelse Vedrørende sjøbunnsdeponering Sandefjord kommune har god erfaring med å deponere forurensede masser i områder med forurenset sjøbunn. I ble det etablert et gruntvannsdeponi for forurensede masser i Kamfjordkilen i indre havn. Her ble det deponert m 3. 15

16 Med det planlagte maksimale omfanget på m 3 mudrede masser, regnes sjøbunnsdeponiet som et mindre deponi i følge Miljødirektoratet (Miljødirektoratet, 2011) Planlegging av sjøbunnsdeponi Deponiet vil planlegges i detalj ved detaljprosjekteringen iht. Miljødirektoratets retningslinjer for sjødeponier, retningslinje 2624/2010 og håndteringsveileder M350 (Miljødirektoratet, 2011). Dette inkluderer å gjennomføre nødvendige forundersøkelser, kartlegge deponiområdets egnethet, de mudrede massenes egnethet og beregne forventet spredning under deponering. Informasjonen som fremskaffes gjennom dette arbeidet vil danne grunnlaget for design av deponi og planlagt deponering. Underveis i tiltaket vil det bli gjennomført nødvendig overvåking av at de mudrede massene sedimenterer på sjøbunnen innenfor deponiets grenser. I tillegg vil partikkelspredning bli overvåket. Spredningsfaren vil avhenge av hvilke plasseringsmetode som blir valgt. Ved avslutning av deponiet vil det bli etablert et tilstrekkelig tykt lag med rene masser over de deponerte massene, for å hindre at bunnlevende dyr kommer i kontakt med forurensningen i deponiet og utlekking av forurensning. Etter at tiltaket er gjennomført vil det bli gjennomført nødvendig overvåking og undersøkelser for å forsikre seg om at deponiet er tilstrekkelig «forseglet» og fungerer etter hensikten Overvåking Det vil bli lagt vekt på en omfattende overvåking av tiltaket underveis for å sikre at resultatet av tiltaket blir tilfredsstillende og at mål blir oppnådd etter tiltak. Overvåkingsprogram for tiltaket vil bli laget ifm. detaljprosjekteringen. Ved gjennomføring av tiltaket vil det være en risiko for spredning av forurenset sjøbunn. Sammen med kontroll av utlegging og plassering av tildekking blir derfor overvåking av spredning av forurensing hovedfokuset ved overvåking av tiltaket. Overvåkingsprogrammet må utarbeides iht. Fylkesmannens tillatelse før tiltaket starter Tildekking Tildekkingsmaterialet skal dokumenteres og godkjennes etter Miljødirektoratets veileder for tildekking av forurenset sjøbunn før utlegging (Miljødirektoratet, 2006). I tillegg må det dokumenteres at kornstørrelser og eventuelt andre forhold er i henhold til spesifikasjonen. Utførende entreprenør/leverandør er ansvarlig for å dokumentere. Under plassering av tildekkingsmassene på sjøbunnen skal det gjennomføres tilstrekkelig kontroll med at planlagt mektighet på tildekkingslaget blir oppnådd. Etter tiltaket er gjennomført vil kjemisk tilstand av de øverste lagene av sjøbunnen bli dokumentert Mudring Utførende entreprenør vil være ansvarlig for resultat og overvåking underveis. Oppnådd seilingsdyp skal dokumenteres. 16

17 Spredning Under utføring av tiltaket vil det være nødvendig å overvåke partikkeltransport (turbiditet) i vannmassene slik at man har kontroll på at det ikke blir en uakseptabel spredning av forurensing under arbeidet. Når det skal måles på turbiditet i vannmassene er det viktig å: a) Ha god oversikt over bakgrunnsturbiditet i områdene man arbeider b) Skille mellom turbiditet som skyldes forurensede masser og turbiditet som skyldes transport/suspensjon av rene masser På bakgrunn av dette må man starte overvåkingen før tiltaket starter, overvåke under tiltak og kontrollere at forholdene beveger seg tilbake til bakgrunnsnivå etter tiltak Støy og støv Tiltaksarbeidene vil legge relevante retningslinjer og forskrifter for eventuelle støy- og støvplager til grunn for arbeidene. 17

18 5. Framdrift og behandling etter relevant lovverk 5.1. Framdrift, prosess og milepæler Staten ved Miljødirektoratet har gitt tilskudd til detaljprosjektering av tiltaket for oppstart i I statsbudsjettet for 2016 er det avsatt 120 mill.kr. til opprydding i Sandefjordsfjorden. Tilsagnet om tildeling av midler er gitt 29. mars i år. Av hensyn til brukerinteressene/rekreasjon og friluftsliv, og livet i fjorden, kan det være aktuelt at tiltaket gjennomføres i vinterhalvåret, men faren for isdekke og med det forsinket fremdrift må vurderes nærmere. Selve gjennomføringen av tiltaket er anslått til å vare i 6 måneder, oppstart av tiltaket er planlagt tidligst desember Det kan være aktuelt å gjennomføre tiltaket inn mot sommersesongen, det søkes derfor om å kunne utføre arbeidene hele året. Hensynet til brukerinteressene søkes ivaretatt også i sommersesongen. Ved oppryddingen i Trondheim havn 2015 er det gitt tillatelse til oppryddingstiltak hele året. Foreløpige erfaringer fra Trondheim er at brukerinteressene blir godt ivaretatt også ved tiltak i sommersesongen. Alt arbeid planlegges i hovedsak på dagtid, men det kan også bli behov for å gjennomføre noen av arbeidene nattestid, for eksempel i enkelte områder hvor hyppig båttrafikk vil påvirke arbeidet. Dersom det skulle bli behov for å arbeide natt vil hensyn til støy etc. ivaretas gjennom godkjente SHA-planer. Dersom det er forhold som gjør at prosjektet kan gjennomføres på en bedre måte og eventuelt med lavere kostnad, og at dette medfører behov for å utsette tiltaksgjennomføringen i tid, må dette vurderes. Eksempelvis kan tilgang til rimeligere tildekkingsmasser resultere i en slik situasjon Behandling av tiltaket etter relevant lovverk Valg av tiltaksløsning er bestemmende for hvilket lovverk tiltaket må behandles etter. Tiltak i forurenset sjøbunn må behandles etter forurensningsloven, Fylkesmannen er delegert myndighet for dette ifm. opprydding i Sandefjordsfjorden. Denne søknaden gjelder behandling etter forurensningsloven. Behov for behandling av tiltaket etter plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og kulturminneloven må avklares. I strandsonen har grunneierne rettigheter, tiltak i strandsonen må derfor avklares med grunneier. Nødvendige tillatelser og avklaringer mot relevant lovverk, eier- og brukerinteresser som beskrevet ovenfor vil bli ivaretatt før tiltak iverksettes. 18

19 6. Referanser Bergfald & Co. (2005). Kostholdsråd i norske havner og fjorder - Økland, Tom Erik. Biologge. (2011). Miljøovervåking: Mudring i Sandefjord havn 2010, rapport nr. B /2, revidert Biologge. (2012). Overvåking av sjøbunn etter mudring i Sandefjord indre havn 2010, rapport nr. B /1, DNV. (2005). Oppvirvling og spredning av forurenset sediment fra Color Line sin fergetrafikk i Sandefjordsfjorden, rapport , DNV. (2007). Oppfølgende undersøkelse - Propellerosjon i Sandefjordsfjorden, rapport nr , DNV. (2011). Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden, Rapportnr.: ( Rev.01, utg.). DNV GL. (2014). Tildekking av forurenset sediment og økologisk konskevensvurdering, Rapport nr , rev.01. DNV GL. (2015). Kostnads- og usikkerhetsanalyse for tiltak i forurensede sedimenter i Sandefjordsfjorden, rapport nr , DNV GL. (2016). Sandefjord havn - Gjennomgang og vurdering av rapporter vedrørende propellerosjon og tiltak mot propelloppvirvling, DNVGL. (2015). Bistand til tiltaksplanlegging Sandefjordsfjorden, notat nr. 1N1T5CB-4/JLAU. Jotun as. (2010). Rapport fra miljøtiltak i forurensede sedimenter ved Gimle i Sandefjord, Miljødirektoratet. (2006). Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (Tildekkingsveileder). TA Miljødirektoratet. (2011). Retningslinjer for sjødeponier, rapport nr. 2624/2010. Miljødirektoratet. (2014). Tiltak mot forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden, brev av , sak nr. 2013/3272. Oslo: Miljødirektoratet. NGI. (2014). Tiltaksbeskrivelse for søknad om tillatelse til opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn, rapport nr R. NIVA. (2010). Forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden - Status, supplerende undersøkelser og forslag til miljømål, løpe nr , Norconsult. (2014). Miljøvurdering av tildekkingsmasse etter tiltak i sjø ved Gimle, Sandefjord 2014, oppdragsnr , Seabed services. (2015). Kartlegging av avfall i Sandefjordsfjorden,

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Notat til: Notat Nr.: 1N1T5CB-4/ JLAU Sandefjord kommune

Notat til: Notat Nr.: 1N1T5CB-4/ JLAU Sandefjord kommune Notat til: Notat Nr.: 1N1T5CB-4/ JLAU Sandefjord kommune Fra: Jens Laugesen v/pål Abrahamsen Dato: 2015-02-20 Saks nr.: 15/146-2014.027-14/1829 Skrevet av: Jens Laugesen og Thomas Møskeland BISTAND TILTAKSPLANLEGGING

Detaljer

Kari Kjønigsen, seksjonssjef i Sedimentseksjonen, SFT. Opprydding i forurenset sjøbunn Vannforeningen 23.04.08

Kari Kjønigsen, seksjonssjef i Sedimentseksjonen, SFT. Opprydding i forurenset sjøbunn Vannforeningen 23.04.08 Kari Kjønigsen, seksjonssjef i Sedimentseksjonen, SFT Opprydding i forurenset sjøbunn Vannforeningen 23.04.08 Helhetlig forvaltning av kystog havområdene Sedimentarbeidet Politisk prioritert område Fylkesvise

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 27.6.2014 2014/2670-6 461.5 Deres dato Deres ref. Norsk Boligprosjekt AS Postboks 95 9305 FINNSNES Vedtak om tillatelse til

Detaljer

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT Basert på bystyrevedtakene 26.10.2005 sak 413 helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter

Detaljer

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn 1. Bakgrunn Figur 1: Kart over Horten Indre Havn Horten Indre Havn ligger nord for Horten by (figur 1). Havna er relativt

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn. Horten Kommune. Foto: Rozemarijn Keuning, DNV

Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn. Horten Kommune. Foto: Rozemarijn Keuning, DNV DET NORSKE VERITAS Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn Horten Kommune Foto: Rozemarijn Keuning, DNV Rapportnr.: 2013-1246/DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Rev. 02, 2014-02-24 DET NORSKE VERITAS Rapport

Detaljer

Prioriterte tiltaksplanområder Havner

Prioriterte tiltaksplanområder Havner Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Opprydding av indre Sandefjordsfjord. Konsulentens rolle. Miljøringen 14. november 2018 Mari Moseid, NGI og Øystein Tranvåg, Asplan Viak AS

Opprydding av indre Sandefjordsfjord. Konsulentens rolle. Miljøringen 14. november 2018 Mari Moseid, NGI og Øystein Tranvåg, Asplan Viak AS Opprydding av indre Sandefjordsfjord. Konsulentens rolle Miljøringen 14. november 2018 Mari Moseid, NGI og Øystein Tranvåg, Asplan Viak AS Sandefjordsfjorden Organisering av prosjekteringsgruppe Utførelseskontrakt

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Thomas Getz Prosjektleder Forsvarsbygg Skifte Eiendom Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Orientering om prosjektet Miljømål Metode og utstyr Oppnådde resultater

Detaljer

Grunnforurensning: Nytt fra Miljødirektoratet Miljøringen 14. mars 2016

Grunnforurensning: Nytt fra Miljødirektoratet Miljøringen 14. mars 2016 Grunnforurensning: Nytt fra Miljødirektoratet Miljøringen 14. mars 2016 Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tilskuddsordningen forskriftsfestet Forskrift om tilskudd til opprydningstiltak

Detaljer

Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje.

Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje. Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje. Miljøringens 20-årsjubileum, 20.-21. november 2013. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Arendal kommune 43 459

Detaljer

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Delrapport 4 Tiltaksplan 20081794-00-62-R 5. juli 2011 Prosjekt Prosjekt: Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Detaljer

Det er sendt søknad til Fylkesmannen om tiltak i Puddefjorden etter forurensningsloven.

Det er sendt søknad til Fylkesmannen om tiltak i Puddefjorden etter forurensningsloven. Byrådssak 1220 /15 Renere havn Bergen. Beslutning om å inngå avtale med jernbaneverket om mottak av overskuddsmasser fra Nye Ulriken Tunell og vedtak om miljømål for tiltak i Puddefjorden. PEVI ESARK-630-201427635-33

Detaljer

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune Deres ref.: Vår dato: 01.10.2014 Vår ref.: 2014/1882 Arkivnr.: 461.5 Steinar Aasland Mikkelsmessveien 23 4048 HAFRSFJORD Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen Steigen kommune postmottak@steigen.kommune.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2013/8824 Deres ref: Vår dato: 31.03.2014 Deres dato: 06.12.2013 Arkivkode:

Detaljer

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 25.06.2012 2011/2691-3 461.5 Deres dato Deres ref. Kystverket Nordland, Senter for utbygging Postboks 23 8309 KABELVÅG Tillatelse

Detaljer

Forurensingsstatus i Bergen havn

Forurensingsstatus i Bergen havn Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og

Detaljer

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune Miljøvernavdelingen Justøygavlen Velforening Anton Brøggers gate 47 4041 HAFRSFJORD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/5005 / FMAACKI 20.04.2015 Tillatelse til mudring av inntil

Detaljer

Tiltaksplan for forurensede sedimenter Sandefjordsfjorden

Tiltaksplan for forurensede sedimenter Sandefjordsfjorden RAPPORT LNR 5133 2006 Tiltaksplan for forurensede sedimenter Sandefjordsfjorden Fase 2. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge

Detaljer

Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen

Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen SØKNAD OM MUDRING OG UTFYLLING 1. Generell informasjon: a) Søker Navn: Kalhammarveien 53 AS Adresse: Kalhammarveien 57, 4007 Stavanger b) Meldingen gjelder Mudring

Detaljer

NGI har utarbeidet en tiltaksplan for Trondheim havn.

NGI har utarbeidet en tiltaksplan for Trondheim havn. Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Postboks 23 Sluppen 7004 TRONDHEIM Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22

Detaljer

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for opprydding på fabrikkeiendommen til Monopol Hempel i Florvågen, Askøy

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for opprydding på fabrikkeiendommen til Monopol Hempel i Florvågen, Askøy Hempel AS Lundtoftevej 150 DK-2800 Kongens Lyngby Oslo, 14.03.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/499 Saksbehandler: Erik Høygaard Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 30.06.2011 2010/2191-18 472 Deres dato Deres ref. 27.04.2011 Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Tillatelse til mudring

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø for Horten Industripark AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Søknad om tiltak i Store Lungegårdsvann etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Store Lungegårdsvann etter forurensningsloven. BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 62 75 kultur.kirke.idrett@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Fra DDT til siloksaner Hva gjør vi...? Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt Ren havn, Hammerfest. Havneområde med

Detaljer

Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn

Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn Vår ref. 16/22759 10/191-52 / FA - K20 Saksbehandler: Lund, Tore Rolf Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 20.06.2016 118/16 Formannskapet 13.06.2016 098/16 Hovedutvalg for klima, miljø og kommunalteknikk

Detaljer

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT Oppdragsgiver Harstad Kommune Rapporttype Delrapport 12. Miljø 2011-02-13 TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT FORORD Rambøll og Akvaplan-niva har på vegne av Harstad kommune

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune Deres ref.: Vår dato: 24.02.2015 Vår ref.: 2015/102 Arkivnr.: 461.5 Karmsund Havnevesen IKS Postboks 186 5501 HAUGESUND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref: 2013/3253 Vår ref: 2013/1405-5 Arkiv nr: Saksbehandler: Ole Marius Rostad Jensen Dato: 30.05.2013 Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune Sjøbadet Småbåthavn Boks 241 7600 LEVANGER Vår dato: 11.02.2015 Deres dato: 25.11.2014 Vår ref.: 2014/7103 Arkivkode:461.5 Deres ref.: Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune DET NORSKE VERITAS Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord Kommune Rapportnr.: 2010-0714/DNV Referansenr.: 12NT2ZH-3 Rev. 01, 2011-06-14 DET NORSKE VERITAS Rapport for

Detaljer

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Norsk vannforening og Miljøringen Onsdag 12. november 2014 Mari Moseid Prosjektleder NGI Prosjektfaser 2000 Sedimentundersøkelser 2002-2008 Pilotprosjekt,

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse

Detaljer

Puddefjorden fra. til badeidyll. forurenset sjøbunn. "Livet, leiken og draumane" Arne Mæland. Nasjonal vannmiljøkonferanse 28. mars 2019 Magne Nesse

Puddefjorden fra. til badeidyll. forurenset sjøbunn. Livet, leiken og draumane Arne Mæland. Nasjonal vannmiljøkonferanse 28. mars 2019 Magne Nesse Puddefjorden fra forurenset sjøbunn til badeidyll Nasjonal vannmiljøkonferanse 28. mars 2019 Magne Nesse "Livet, leiken og draumane" Arne Mæland Innhold: Anbefaler kildesøk som metode Bergens kjemiske

Detaljer

Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn 31.05.2016

Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn 31.05.2016 Møtereferat Til: Konsultasjonsgruppa for opprydding i forurenset sjøbunn Dato og tid: Tirsdag 31. mai 2016 kl. 10-15 Sted: Miljødirektoratet (Grensesvingen 7, Helsfyr) Referent: Eivind Dypvik, 2. juni

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Oppryddingstiltak i Puddefjorden i Bergen Tildekking av forurenset sjøbunn

Oppryddingstiltak i Puddefjorden i Bergen Tildekking av forurenset sjøbunn Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen Oslo, 26.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4417 Saksbehandler: Henriette Givskud Oppryddingstiltak i Puddefjorden i Bergen Tildekking

Detaljer

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Sedimentopprydding i Trondheim havn Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Tillatelse til etablering av midlertidig fangdam i sjø ved verftsområdet i Harstad sentrum

Tillatelse til etablering av midlertidig fangdam i sjø ved verftsområdet i Harstad sentrum Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77 64 22 11 03.07.2012 2012/2147-16 461.5 Deres dato Deres ref. Harstad Skipsindustri AS Postboks 700 9487 HARSTAD Tillatelse til etablering

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK juni 2015 PEVI

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK juni 2015 PEVI BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556/55566275 Telefaks 55566330 klima.miljo.byutvikling@bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/magne

Detaljer

Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling?

Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling? Norsk Vannforening Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling? Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Bakgrunn for arbeidet: St. meld nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Tidligere Høvding Skipsopphugging - Alstahaug Havnevesen KF

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Tidligere Høvding Skipsopphugging - Alstahaug Havnevesen KF Alstahaug Havnevesen KF Postboks 144 8801 Sandnessjøen Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4703 Deres ref: Vår dato: 28.02.2013 Deres dato: Arkivkode:

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Tillatelse til tildekkingstiltak i Kittelbukt, Arendal kommune.

Tillatelse til tildekkingstiltak i Kittelbukt, Arendal kommune. Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/2061 19.05.2016 Tillatelse til tildekkingstiltak i Kittelbukt, Arendal kommune. Fylkesmannen

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø ved Breivika, parsell I3 nord, Tromsø kommune

Tillatelse til utfylling i sjø ved Breivika, parsell I3 nord, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 03.11.2011 2011/1770-8 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til utfylling i sjø ved Breivika,

Detaljer

Justering av søknad om mudring og deponering av masser

Justering av søknad om mudring og deponering av masser Oppdragsnr.:5146957 Justering av søknad om mudring og deponering av masser Sammendrag Søknad om mudring og deponering ved Langgrunn i Horten må justeres som følge av at det må mudres mer enn først antatt

Detaljer

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet

Detaljer

Åge A. Landro. Brevet er sendt pr. epost til Tillatelse til mudring i Landrovågen i Fjell kommune

Åge A. Landro. Brevet er sendt pr. epost til Tillatelse til mudring i Landrovågen i Fjell kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 5557 2335 Vår dato 22.01.2018 Deres dato 28.11.2017 Vår referanse 2017/14499 461.5 Deres referanse Åge A. Landro Brevet er sendt pr. epost til aage.landro@bof.no

Detaljer

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen Hvorfor strandkantdeponi i Kongsgårdbukta? Del av pilotprosjekt Kristiansandsfjorden

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 11.11.2011 2007/1278-140 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø Havn KF v/multiconsult AS Fiolveien 13 9016 Tromsø Tillatelse til

Detaljer

Referat fra møtet 04/11 i Klifs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag 29.11.2011 Sak nr.:

Referat fra møtet 04/11 i Klifs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag 29.11.2011 Sak nr.: Møtereferat Til stede: Konsultasjonsgruppen: Jens Laugesen, Veritas; Jens Skei, NIVA; Gijs Breedveld, NGI; Tore Lundestad, Norsk Havneforening; Per Erik Schulze, Naturvernforbundet; Karl Kristensen, Bellona;

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 2.-9. mars 2007 (uke 10) Overvåkning

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen

Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen Tynnsjikt-tildekking av forurensede sedimenter Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen Oddmund Soldal og Ane Moe Gjesdal 1 20. MARS 2013 2 20 MARS2013 Vågen i Bergen er en vernet del av Middelaldebyen Omfattende

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Kjersti Aarak Tromøy Kirkevei 199 4818 Færvik Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/4517 / FMAALRA 25.02.2015 TILLATELSE TIL MUDRING

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Forurenset grunn - innføring

Forurenset grunn - innføring Forurenset grunn - innføring Erling Ytterås, seksjonsleder miljøgeologi Seminar om byggavfall og miljøgifter Stjørdal, 9. november 2015 Multiconsult ASA 1 700 fast ansatte 30 kontorer Rundt MNOK 2 000

Detaljer

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia.

Teknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia. Teknisk notat Til: Eramet Norway Kvinesdal A/S v/: Leif Hunsbedt Fra: NGI Dato: 30. april 2012 Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev.nr. / Dato: 2, 03. april 2013 Prosjekt: Deponier på Fosselandsheia i Kvinesdal

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

SANDEFJORD HAVN - GJENNOMGANG OG VURDERING AV RAPPORTER VEDRØRENDE PROPELLEROSJON OG TILTAK MOT PROPELLOPPVIRVLING

SANDEFJORD HAVN - GJENNOMGANG OG VURDERING AV RAPPORTER VEDRØRENDE PROPELLEROSJON OG TILTAK MOT PROPELLOPPVIRVLING Memo til: Memo Nr.: 1X64MAZ-10/ JLAU Ole Jakob Hansen og Pål Abrahamsen, Sandefjord kommune Fra: Jens Laugesen Dato: 2016-01-25 Kopiert til: Skrevet av: Jens Laugesen med bistand fta Tormod Glette og Thomas

Detaljer

Erfaringer med tildekking av forurenset sjøbunn

Erfaringer med tildekking av forurenset sjøbunn Erfaringer med tildekking av forurenset sjøbunn Jens Laugesen, DNV GL og Espen Eek, NGI 1 SAFER, SMARTER, GREENER Hva er hensikten med rapporten? Rapporten gir en beskrivelse av «state of the art» innen

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune Deres ref.: Vår dato: 24.02.2015 Vår ref.: 2015/102 Arkivnr.: 461.5 Karmsund Havnevesen IKS Postboks 186 5501 HAUGESUND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema. All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen.

MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema. All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen. MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Veiledning til søknadsskjema All mudring og dumping er forbudt. Det kan søkes om tillatelse til Fylkesmannen. Se 22-3 i forurensningsforskriften: Mudring er forbudt,

Detaljer

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven 1 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG 1 Generell informasjon a Søker (tiltakshaver) Navn: Veidekke Industri Adresse: Husøyveien 6520 Frei Org.nr: 992 095 709 Kontaktperson

Detaljer

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Tromsø kommune - Grøtsund industripark byggetrinn 1

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Tromsø kommune - Grøtsund industripark byggetrinn 1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77642205 04.06.2012 2011/7130-11 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø Havn KF Postboks 392 9254 TROMSØ Tillatelse til mudring, dumping

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser)

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Helge Klitzing Adresse:Lahelleveien 18, 3140

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

Handlingsplan for opprydding

Handlingsplan for opprydding Handlingsplan for opprydding Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/forurenset-sjobunn/handlingsplan-for-opprydding/ Side 1 / 5 Handlingsplan for opprydding Publisert 06.06.2013

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn Foto: Nils Kaltenborn Prosjektet Stamsund fiskerihavn Før utbygging Etter utbygging OM PROSJEKTET Prosjektet Stamsund fiskerihavn omfatter fem hovedelementer. Kystverket har bygget ny innseiling, molo,

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer