Referat fra det fjerde møtet (04/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag

Transkript

1 Til stede: Konsultasjonsgruppen: Audun Hauge, NGI; Berit Sørset, Norsk Industri; Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet; Jens Skei, NIVA; Per Erik Schulze, Naturvernforbundet; Tore Lundestad, Norsk Havneforening; SFT: Marit Kjeldby, Kari Kjønigsen, medarbeidere fra sedimentseksjonen, litt avhengig av dagsordenpkt.. Forfall: Jens Laugesen, Veritas; Marius Dalen, Bellona Referent: Øyvind Schreiner, telefon: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: Internett: Møtedato: Møtested: Antall sider: 8 (inkl. denne) Referatdato: Kopi til: Referat fra det fjerde møtet (04/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag Velkommen og informasjonsrunde ( ) Innledningsvis gjennomgikk Øyvind S. hvordan SFT følger opp en anbefaling fra forrige møte (03/08), jfr. referatets pkt. 5: Prioriterte tiltaksplanområder. Når er et område å anse som ferdig oppryddet - Forslag til kriteriesett: Konsultasjonsgruppen ga SFT det råd å utarbeide et begrenset antall hovedkriterier som er lett å forstå og som skreddersys for ulike områder. I referatet fra møtet er dette nærmere utdypet. SFT vil følge dette rådet og etter hvert utarbeide kriterier for tiltaksplanområder hvor oppryddingen har pågått en stund eller hvor det foreligger vedtatte planer for opprydding. 2009/2010 SFT Nytt siden siste møte Pålegg til 31 større, private havner SFT vil gi samme type pålegg til større, private industrihavner som til de offentlige havnene. SFT har identifisert hvilke private havner som skal få varsel om

2 Side 2 av 8 pålegg før jul, se liste i vedlegg 1. Eventuelle pålegg fra SFT om undersøkelser skal etter planen sendes ut Hensikten med slike pålegg er å få havneeier til å klarlegge om havnevirksomhetens forurensningsbidrag representerer en uakseptabel miljøbelastning og om det bør iverksettes tiltak for å redusere belastningen. Dypvannsdeponiet i Malmøykalven SFT opplyste at deponeringen nå er avsluttet og tildekkingen av deponiet er påbegynt, - ca. 2 lekterlass om dagen. Skipsverftene rapporter om miljøbelastning fra virksomheten Fylkesmannen mottar nå rapporter fra skipsveft som har fått pålegg om å klarlegge om utlekking av miljøgifter fra grunnen og fra sjøbunnen like utenfor skipsverftet representerer en uakseptabel miljøbelastning og om det bør iverksettes tiltak for å redusere belastningen. I forbindelse med dette vil SFT invitere Fylkesmannen til en fagsamling i SFT i februar Tema som skal drøftes er bl.a. når vil det være behov for å iverksette tiltak, hvordan sikre likebehandling mellom fylkene, tilpassing av tiltakene til andre sedimenttiltak som skal gjennomføres i nærheten av skipsverftet. Det vil også bli avsatt tid til å drøfte stakeholderproblematikk. NGI er invitert til å innlede om det sistnevnte. Det er planlagt en større vedlikeholdsmudring i Borg havn (Røsvikrenna)i 2010 Ca. 1-2 mill m 3 mudret masse skal deponeres i et forholdsvis grunt område (Belgen/Kjøkøya) i nærheten av Hvaler området. Største delen av massene er rene. Den øvre 0,5 m er i hovedsak lite forurenset (ca m 3), men en del, foreløpig anslått til ca m 3 kan være mer forurenset. Kystverket (KyV) som er tiltakshaver vil sende ut på høring en konsekvensutredning for vedlikeholdsmudringen samt forslag til reguleringsplan for deponeringsområdet. SFT vil anmode KyV om å kalle inn til et møte med miljøorganisasjoner, myndigheter og havna for å orientere om mudringen og å drøfte ulike deponeringsløsninger Tore L. utdypet SFTs opplysninger og opplyste at

3 Side 3 av 8 mudringen er planlagt gjennomført i Problemstillinger rundt deponering av gruveavgang på sjøbunnen. Anbefalinger til SFT; v/ Jens Skei, NIVA ( ) Det vedlagte foredraget viser hvilke problemstillinger og tilrådinger Jens Skei tok opp. Han tok utgangspunkt i at norsk bergindustri nå opplever en ny blomstringstid og at store mineralressurser ligger nærmere enn 5 km fra kystlinja. En stor utfordring blir å få til en miljøforsvarlig avgangshåndtering, og sjødeponering er et av alternativene. Deponering av gruveavgang i fjorder kan bli oppfattet som et paradoks når det samtidig er stor oppmerksomhet rundt opprydding i forurensede fjorder og sedimenter. I foredraget fremgår det bl.a at forurensede sedimenter og avgang har noe til felles, men at det er betydelige forskjeller m.h.t. miljørisiko. Norske erfaringer med sjødeponering av avgang tyder på få, alvorlige miljøeffekter. Problemstillinger rundt depone... 4 Lærdommer fra Oslo havn. Hva bør SFT fokusere på i evalueringen av oppryddingsprosjekter; innledning v/marit R. Bjærke ( ) Generelt Det var enighet om at det bør lages erfaringsnotater som summerer opp store sedimentprosjekter. Malen for erfaringsnotat fra pilotprosjektene kan brukes for å samle erfaringer fra pågående og planlagte tiltak i forurensede sedimenter. En slik mal bør imidlertid være fleksibel, ikke en tvangstrøye man må følge. Det ble ikke konkludert med hvem som eventuelt bør utarbeide slike oppsummeringsnotater. I forbindelse med pilotprosjektene var det tiltakshaver/konsulent. Oslo havn Først og fremst var det beslutningsprosessen og

4 Side 4 av 8 kommunikasjon som ble trukket frem som mulige læringsområder etter tiltakene i Oslo. Det ble trukket frem som spesielt ved saken at mye har hvilt på gjennomføringsviljen til enkeltpersoner. Det ble foreslått at konsekvensutredninger burde inneholde mer om psykososiale og samfunnsmessige forhold. De naturvitenskapelige forholdene var mye grundigere utredet. Lokal forankring og invitasjon til deltagelse i utforming av løsninger er viktig. Det er også viktig å jobbe for å skaffe oversikt over hvilke interessegrupper som fins i en sak, men dette kan være vanskelig å finne ut på forhånd. Når det gjelder mudringen og tildekkingen i Oslo havn ble det påpekt at den teknisk sett var lite utfordrende, og derfor mindre interessant å evaluere. Dypvannsdeponiet har i større grad teknisk interesse. Det ble sagt fra flere hold i konsultasjonsgruppen at man mener dypvannsdeponi er en god løsning for deponering av forurensede sedimenter, i egnede områder. Det ble foreslått at SFT innkaller Bellona, Naturvernforbundet og andre miljøorganisasjoner til et drøftingsmøte om bruken av dypsvanndeponi generelt og de krav SFT setter. Det ble diskutert om det at SFT har rolle som både myndighetsutøver, pådriver og tilskuddsgiver, kunne være problematisk. Det ble påpekt at i tilfeller der man har flere roller, vil det kunne oppstå mistanke om rolleblanding, noe som er negativt i seg selv. Det er også en viss fare for at man blir bundet av å ha gitt tilskudd. Andre temaer som ble tatt opp: Bruk av ordet miljøgifter, kan lett gjøre at forurensede sedimenter virker farligere enn de er Viktig at miljømål er konkrete og at man holder fokus på disse. Hvis målene blir for visjonære kan dette være en ulempe for prosjektet Fordi sedimenter bare er én av flere kilder til miljøgifter er det usikkert hvor mye betydning vi vil se av slike tiltak. Tilliten til fagfolk. Er denne svekket i forbindelse med dette prosjektet? Slike svekkinger varer ofte relativt kort tid. I områder med veldig bløte masser bør man ikke stille krav som krever ekkolodd til å vise

5 Side 5 av 8 oppfyllelse, da dette kan være for usikkert. 5 Evaluering: Har konsultasjonsgruppen fungert i henhold til mandatet og forventningene? Innledning v/øyvind Schreiner ( ) SFT hadde sendt ut et underlag for diskusjonen. Underlaget konkluderte med at konsultasjonsgruppen i store trekk har oppfylt mandatet. Det var ingen innsigelser mot denne konklusjonen eller mot det SFT hadde ført opp som velfungerende. Når det gjelder forbedringspunkter var konsultasjonsgruppen enig i at gruppen bør utvides med en representant for Fylkesmannen i og med mange typer saker Februar som er til behandling berører Fylkesmannen. SFT vil følge dette opp. Det var ikke tilsutning til forslaget om at representant fra KS skulle inviteres til å delta. Konsultasjonsgruppen ga det rådet at dersom konsultasjonsgruppen skal behandle en sak som angår en kommune, så inviteres representant fra kommunen til møtet. SFT vil følge dette rådet. Konsultasjonsgruppen var enig med SFT om at det var ønskelig med flere konkrete og aktuelle saker i konsultasjonsgruppen, men at det kan være vanskelig tilpasse behandling av slike saker til konsultasjonsgruppens møtetidspunkter. Konsultasjonsgruppen var enig med SFT om at det bør etableres en ordning som gjør det mulig for SFT å bruke konsultasjonsgruppen i konkrete saker mellom Februar møtene. SFT vil foreslå en ordning som sendes ut på mail til medlemmene til kommentar. En ordning bør være på plass tidlig neste år. SFT SFT 6 Møteplan for Forslag til drøftingstema på neste møte og senere møter ( ) Konsultasjonsgruppen var enig i at det bør avholdes fire møter i 2009, omtrent på samme tidspunkter som i Følgende møtetidspunkt ble foreslått: 03.03; 26.05; 15.09, Audun Hauge har opplyst at ikke passer for han. SFT vil prøve å finne et tidspunkt i mars som passer for alle. Møtene vil på samme på samme måte som i 2008 bli 19.12,08 SFT.

6 Side 6 av 8 gjennomført i SFT mellom kl På det første møtet i mars skal følgende tema drøftes: - Fylkesmannens oppfølging av skipsverftrapportene - Opplegget for overvåkingen av dypsvannsdeponiet ved Malmøykalven og øvrig overvåking i indre Oslofjord På mai - møtet tas det sikte på å behandle følgende: - Hvilke krav bør myndighetene stille til dypvannsdeponier? -Behov for egne forskrifter for å redusere forurensningsbelastningen fra småbåthavner? Andre, litt løsere tema som ble foreslått og som trenger ytterligere presiseringer: - Hvordan bør forekomsten av TBT i sedimenter angis - som vekten av TBT på et nærmere angitt areal (vekt/areal sediment) eller som konsentrasjon (vekt/volum sediment)? - Oppryddingsstrategier - skal myndighetene prioritere opprydding i hot spots eller fokusere på større bunnflater som er middels forurenset? - Videre utvikling og bruk av miljøgiftbudsjett i sedimentoppryddingen -Erfaringer fra tildekkingsforsøkene i Frierfjorden.

7 Side 7 av 8 Vedlegg 1 Bedrifter som får varsel om pålegg om undersøkelser av havnevirksomhetens forurensningsbidrag Tiltaksplanområde Kommune Navn på anlegg Kommentarer Oslo OSLO Ekeberg Oljelager DA, Sjursøya Tankanlegg Kai på Sjursøya Ekeberg Tank Kai på Sjursøya Drammen LIER SØDRA CELL TOFTE AS Sandefjord SANDEFJORD JOTUN Vindal Eier kai ved Vera Oleon Scandinavia A.S PRONOVA BioPharma Norge AS Grenland PORSGRUNN ERAMET NORWAY AS, Porsgrunn Herøya Industripark HyCore Herøya INEOS Norge AS, Porsgrunn, PVC REC ScanWafer AS (Herøya) SMA Magnesium AS Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Varslene for Herøya går hit. Driver kaianlegg for sine bedrifter Norcem A.S, Brevik BAMBLE INEOS BAMBLE AS, Rønningen INEOS Norge AS, Rafsnes NORETYL AS Kristiansand KRISTIANSAND Elkem Solar Farsund KVINESDAL Tinfos Jernverk, Øye Smelteverk FARSUND ELKEM ALUMINIUM ANS, Lista Sørfjorden ODDA Boliden Odda AS Boliden Odda AS, Aluminiumfluoridfabrikken Felles Varsel Tinfos Titan & Iron K.S Ålesund ÅLESUND Brødr. Sunde A.S Sunndalsfjorden SUNNDAL HYDRO ALUMINIUM AS SUNNDAL Ranfjorden RANA Mo Næringspark Varslene for bedriftene i Mo går hit. Driver kaianlegg for sine bedrifter. Celsa Armeringsstål AS Mo Næringspark sin kai

8 Side 8 av 8 Fesil Rana Metall AS Rio Doce Manganese Norway SMA Mineral AS Mo Næringspark sin kai Mo Næringspark sin kai Mo Næringspark sin kai RANA GRUBER AS, Gullsmedvika