Flodbølger i Lyngen etter mulig skred, Nordnes, Lyngen kommune III Detaljberegning av oppskylling for skred på 11 millioner kubikkmeter

Transkript

1 Flodbølger i Lyngen etter ulig skred, Nordnes, Lyngen koune III Detaljberegning av oppskylling for skred på 11 illioner kubikketer R 30. august 2013 Rev. nr.: 0

2

3 Prosjekt Prosjekt: Flodbølger i Lyngen etter ulig skred, Nordnes, Lyngen koune III Dokuenttittel: Detaljberegning av oppskylling for skred på 11 illioner kubikketer Dokuentnr.: R Dato: 30. august 2013 Rev. nr./rev. dato: Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Nordnorsk Fjellovervåkning Kontaktperson: Roald Elvenes Kontraktreferanse: Epost fra Roald Elvenes, 27. februar 2013 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Sylfest Glisdal Sylfest Glisdal Carl B. Harbitz Saendrag I Tros fylke er det påvist en rekke ulig ustabile fjellpartier. På Nordnesfjellet i Lyngen koune har NGU foretatt detaljkartlegging over flere år. NGI gjorde i 2008 beregninger av flodbølger og påfølgende oppskyllinger ved 13 lokasjoner for ulige skred fra Nordnes på 7 og 11 illioner 3, se NGI (2008a). I 2010 gjorde NGI en grovanalyse for et skred på 22 illioner 3, se NGI (2010). Bakgrunnen for denne analysen var å kartlegge hvilke oråder so burde undersøkes ved hjelp av nyere og forbedrede oppskyllingsberegninger. Et volu på 22 illioner 3 tilsvarer det totale voluet so antas å være i bevegelse. Det est sannsynlige voluet so kan gli ut er nå anslått til å være 11 illioner 3. p:\2013\02\ \leveransedokuenter\rapport\final\ r flodbølger i lyngen etter skred fra nordnes final.docx

4 Saendrag (forts.) Dokuentnr.: R Dato: Rev. nr.: Side: 4 NGI har fått i oppdrag av Nordnorsk Fjellovervåkning v/roald Elvenes (på vegne av kounene Kåfjord, Nordreisa, Lyngen og Storfjord) å gjøre detaljerte beregninger for oppskylling av flodbølger etter et potensielt skred på 11 illioner 3 fra Nordnesfjellet (se Figur 1). Etter anbefaling fra NVE og Fylkesannen i Tros, skal det i oppskyllings- og hastighetsberegningene tas hensyn til antatt fratidig havnivåstigning. Tillegget på havnivået estiert for er beskrevet av DSB (2009). Ut fra dette er det i analysen gitt et tillegg for fretidig havnivåstigning på 0,7 (dvs. 0,7 over dagens iddelvannstand). Oppskyllingsberegninger er gjort i totalt 31 oråder (eller lokasjoner). Alle beregninger er gjort ed et fratidig økt havnivå på I tabell 1 presenteres hovedresultatene fra disse beregningene. Miniu- og aksiusverdiene er lågeste og høyeste verdi (høyde) på oppskyllingslinjen for hvert oråde ålt ut fra dagens havnivå. Ankosttiden er tiden fra skredet går i fjorden til overflatehevningen er over 10 c et sted i beregningsorådet (uansett hvor). Saen ed denne rapporten vil det bli levert oppskyllingslinjer til ipleentering i GIS for faresonering. I siste kolonne i Tabell 1 vises hvilke data so er brukt på land i oppskyllingsberegningene, se avsnitt 4.1 over. For orådene der det er brukt grove data, vil oppskyllingslinjene ikke kunne brukes direkte i detaljert kartlegging av faresoner. Man å i disse tilfellene bruke høydene i oppskyllingslinjene saen ed kounens kartgrunnlag for å vurdere hvilke deler so ligger i eller utenfor faresonen. So an ser av tabellen er det til dels store variasjoner i oppskyllingshøyder innenfor hvert enkelt beregningsoråde. Den aksiale verdien kan være veldig lokal. Med de nye resultatene får an en bedre beskrivelse av fordelingen av oppskyllingshøydene for hver lokasjon, og ikke bare et enkelt tall. p:\2013\02\ \leveransedokuenter\rapport\final\ r flodbølger i lyngen etter skred fra nordnes final.docx

5 Saendrag (forts.) Dokuentnr.: R Dato: Rev. nr.: Side: 5 Tabell 1: Høyeste og laveste verdier so er ålt langs oppskyllingslinjen for alle 31 oråder. Høydene referer til dagens havnivå. Beregningene er gjort ed et fratidig havnivå på 0.7 høyere enn dagens. I tillegg vises ankosttider, sat hva slags type data so er brukt på land (grove "G" eller fine "F", se tekst). Lokasjon Navn Oppskylling Ankost Grove/fine Min [] Maks [] [inutter] data 1 Koppangen G 2 Årøybukt F 3 Elvejorda F 4 Lyngseidet 33 2 F 5 Karnes F Kjeldnes F 7 Pollneset F 8 Lyngspollen F 9 Furuflaten F 10 Rasteby F 11 Elvenes 2 10 F 12 Elvevollen F 13 Oteren 2 24 G 14 Horsnes-Elsnes 3 13 F 15 Skibotn F 1 Forraneset F 17 Brattvoll F 18 Indre-Nordnes 19 4 <1 G 19 Nordnesodden 14 4 <1 G 20 Manndalen G 21 Skarvdalen G 22 Birtavarre 3 12 F 23 Trollvik F 24 Langneset-Strand 3 5 G 25 Strand F 2 Olderdalen 17 3 G 27 Nordannvik F 28 Strandli-Engeneset F 29 Djupvik 3 5 F 30 Spakenes G 31 Hanes G p:\2013\02\ \leveransedokuenter\rapport\final\ r flodbølger i lyngen etter skred fra nordnes final.docx

6 Dokuentnr.: R Dato: Side: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Anvendte begreper og etoder 8 2 Kort beskrivelse av Lyngen, Storfjorden og Kåfjorden 9 3 Skredberegninger 9 4 Bølgeberegninger O beregningsorådet Bølgeutbredelse Generelt o oppskylling av flodbølger Oppskylling resultater Saenligning ed tidligere resultater 20 5 Referanser 21 Vedlegg Kontroll- og referanseside

7 Dokuentnr.: R Dato: Side: 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Tros fylke er det påvist en rekke ulig ustabile fjellpartier. På Nordnesfjellet i Lyngen koune har NGU foretatt detaljkartlegging over flere år. NGI gjorde i 2008 beregninger av flodbølger og påfølgende oppskyllinger ved 13 lokasjoner for ulige skred fra Nordnes på 7 og 11 illioner 3, se NGI (2008a). I 2010 gjorde NGI en grovanalyse for et skred på 22 illioner 3, se NGI (2010). Bakgrunnen for denne analysen var å kartlegge hvilke oråder so burde undersøkes ved hjelp av nyere og forbedrede oppskyllingsberegninger. Et volu på 22 illioner 3 tilsvarer det totale voluet so antas å være i bevegelse. Det est sannsynlige voluet so kan gli ut er nå anslått til å være 11 illioner 3. NGI har fått i oppdrag av Nordnorsk Fjellovervåkning v/roald Elvenes (på vegne av kounene Kåfjord, Nordreisa, Lyngen og Storfjord) å gjøre detaljerte beregninger for oppskylling av flodbølger etter et potensielt skred på 11 illioner 3 fra Nordnesfjellet (se Figur 1). Etter anbefaling fra NVE og Fylkesannen i Tros, skal det i oppskyllings- og hastighetsberegningene tas hensyn til antatt fratidig havnivåstigning. Tillegget på havnivået estiert for er beskrevet av DSB (2009). Ut fra dette er det i analysen gitt et tillegg for fretidig havnivåstigning på 0,7 (dvs. 0,7 over dagens iddelvannstand). I forbindelse ed NGI s beregninger i 2008 ble skredorådet og de antatt est utsatte steder for oppskylling besiktiget vha. helikopter og båt 28. septeber For fotos og er detaljer fra denne befaringen, se NGI (2008a). Paraetrene for skredet på 11 illioner 3 (volu, for og lokalitet) er gitt av NGU (2007) og NGU (2009). Det er ikke lagt inn noen sikkerhetsargin i de beregnede oppskyllingshøydene. Verdiene er heller ikke å betrakte so ekstreverdier utover det so koer til uttrykk gjenno skredvoluene. Oppskyllingshøydene presentert i denne rapporten har ikke tatt hensyn til ulig saenfall ed høyvann (hyppig hendelse) eller springflo (sjelden hendelse). Høyeste astronoiske tidevann (HAT) er for Trosø 155 c over iddelvannstand (se Statens Kartverk Se for øvrig Vedlegg A for detaljerte resultater og Vedlegg B for en nærere beskrivelse av flodbølger generert av fjellskred. Se også o beregningsodellene i Vedlegg C, sat konvergenstest i Vedlegg D.

8 Dokuentnr.: R Dato: Side: 8 Figur 1: Kart over beregningsorådet og stedsnavn det er henvist til i denne rapporten. Skredorådet er arkert ed gult. 1.2 Anvendte begreper og etoder Med overflatehevning enes bølgetoppens høyde over stillevannstand (likevektsnivå), ens bølgehøyde er definert so høydeforskjellen ello bølgetopp og bølgedal. Disse begrepene benyttes for å beskrive bølger i åpent vann. I oppskyllingssonene benyttes begrepet oppskyllingslinje for den linjen so kan trekkes på land for å vise hvor langt innover vannet har nådd under oppskylling. Videre brukes her også strøningsdybde (høyde over terrenget i ethvert punkt) og oppskyllingshøyde (høyde over likevektsnivå langs oppskyllingslinje). Vannivå brukes på høyden av vannet ello oppskyllingslinje og strandlinje, ålt ut fra iddelvannstand. For vannbevegelse brukes partikkelhastighet for å beskrive hvor fort vannet beveger seg både i åpent vann og under oppskylling. Det er verdt å erke seg at partikkelhastighet (strøhastigheten) ikke er det sae so hastigheten bølgene forplanter seg ed. Maksiale verdier for ovennevnte

9 Dokuentnr.: R Dato: Side: 9 størrelser beregnes ved å ta ut høyeste oppnådde verdi i hvert punkt i løpet av beregningstiden. 2 Kort beskrivelse av Lyngen, Storfjorden og Kåfjorden Fjorden Lyngen strekker seg otrent 75 k sørover fra Lyngenhalvøya og Uløya so okranser fjorden på hver sin side i nord til Storfjorden innerst i sør, se Figur 1. De dypeste orådene på ca. 250 ligger nord for Nordnes. Dypet ello Nordnesfjellet og Lyngseidet ligger på og avtar ganske jevnt sørover. Langs vestsiden av Lyngen fra Lyngseidet og sørover til Kvalvikneset er det grunnere enn 40 opptil 2-3 k fra land. Øst for Lyngseidet er det flere holer, skjær og grunne oråder. Otrent idtveis ello Lyngseidet og skredorådet ligger Nortasgrunnen. Denne strekker seg NØ-SV og er ca 1.5 k lang. Dypet her er indre enn -7. Alle disse grunnene vil kunne føre til reduserte bølgehøyder i orådene innenfor so et resultat av bølgebrytning. Dypet ello Nordnesodden og Olderdalen går ned til rundt 200. Innover i Kåfjorden avtar også dypet, en her ed terskler utenfor Manndalsklubben og Båneset. Inn ot Skibotn, Storfjorden, Manndalen og Birtavarre er det større grunne oråder so delvis ligger tørt under lavvann (tørrfallsoråder). 3 Skredberegninger Skredorådet på nordre Nordnesfjellet, so er beskrevet av NGU (2007) og oppdatert gjenno NGU (2009), kan deles opp i to indre oråder, se Figur 2. Disse to kalles for scenario 1a (7 illioner 3 ) og scenario 1b (4 illioner 3 ). Scenario 2 inntreffer o både 1a og 1b løsner satidig ed et salet volu på 11 illioner 3. Større oråder ved nordre Nordnes viser også tegn på bevegelse, en det er indre sannsynlig at hele denne delen av fjellsiden glir ut. For denne rapporten er scenario 2 anvendt for de detaljerte oppskyllingsberegningene. Diensjoner, utløpsdistanser og hastigheter for dette scenarioet på 11 illioner 3 er oppsuert i Tabell 2. For foto av skredorådene se NGI (2008a). De antatte skredassene ligger ello 485 og 90.o.h. En gjennosnittlig tykkelse for skredorådet før det løsner er ca Når skredassene settes i bevegelse vil oppstuvning i fronten kobinert ed oppsprekking kunne føre til at tykkelsen øker satidig so strekking vil kunne føre til at tykkelsen avtar. Skredbanen er her relativt bratt (ca. 45 o ), noe so noralt edfører en slakere front og større grad av strekking. Strekkingen vil trolig forsterkes ytterligere fordi skredet har relativt lang vei å gå, både før det når fjorden og videre utover langs bunnen. Videre vil skredet bre seg er ut til sidene enn vanlig fordi tykkelsen er stor i forhold til tverrsnitts arealet. Også dette reduserer tykkelsen. Salet sett antar vi at

10 Dokuentnr.: R Dato: Side: 10 skredtykkelsen for begge scenarier er redusert til aksiu 100 når skredene treffer vannet. Denne tykkelsen er benyttet i det forenklede blokk-skredet i bølgeodellen. I bølgeodellen ogjøres skredet til en avrundet rektangulær boks ed diensjoner so gjenspeiler en antatt for på skredet når det går i vannet. Beregning av hastighetsforløpet for skredet er gjort ved hjelp av en energilinje tilnæring, se NGI (2010). Hastigheten er beregnet til /s i det skredet treffer vannet, se Figur 3. Undersjøisk utløp er antatt å være ca. 1500, ens det totale utløpet er ca Figur 2: Skredscenarioer fra Nordnes. Scenario 2, so tilsvarer skredet so er anvendt i denne rapporten, dekker hele det fargede orådet, ens 1a er kun den øverste delen av dette.

11 Dokuentnr.: R Dato: Side: 11 Figur 3: Beregnet hastighetsprofil for skredet (rød linje, venstre akse) og terrengprofil (svart linje, høyre akse). Tabell 2: Diensjoner og hastighet i det skredet treffer vannet sat undersjøisk utløpsdistanse for de to scenarioene. Volu* (ill. 3 ) Lengde () Bredde () Tykkelse () Undersjøisk utløpsdistanse () Treff hastighet (/s) * Voluet av skredet i regneodellen blir noe større enn produktet av lengde, bredde og tykkelse so følge av en glatting/avrunding av skredet påkrevd for beregningene. 4 Bølgeberegninger Beregningene er gjort i to steg. I det første steget odelleres bølgeutbredelsen fra der skredet går i fjorden ved Nordnes fra til de ulike orådene hvor oppskyllingen skal beregnes. I det andre steget odelleres bølgenes bevegelse inn ot strandlinjen sat oppskyllingen innover tørt land. Det er to ulike beregningsodeller so brukes i disse to stegene, henholdsvis GloBouss og MOST. For detaljer o disse beregningsodellene, se Vedlegg C. Den største usikkerheten i beregningene er knyttet til foren og voluet et eventuelt skred fra Nordnes vil ha når det treffer vannet. Fra bølgene er dannet gir beregningsodellene deriot et sikrere bilde av hendelsesforløpet. 4.1 O beregningsorådet Beregningsorådet dekker et areal på ca. 38 k x k, se Figur 4. Orådet inkluderer Lyngen, Kåfjorden og Storfjorden. Terrengdata og dybdedata er fraskaffet av NGI og NGU. Dybdedataene fra NGU er basert på Sjøkartverkets data ed en oppløsning på 25 x 25 og 50 x 50 (begge ekstrahert fra datasett fra FFI i 3 x 3), og nye data innsalet ved hjelp av interferoetrisk

12 Dokuentnr.: R Dato: Side: 12 sonar. På grunnere enn 40 dyp finnes generelt kun 50 x 50 oppløsning, bortsett fra enkelte oråder der NGU har ålt opp ed ca. 5 x 5 oppløsning. NGU har saenstilt disse datasettene, og for bølgeberegningene er denne saenstillingen gjort ed en oppløsning på 25 x 25. I noen grunne oråder har det anglet data. Vi har ut fra data fra sjøkart i skala 1: funnet at et dyp på 5 vil være representativt her. For Rotsundet og de siste 3-4 k inn ot Birtavarre hvor dataene fra NGU ikke hadde dybdeverdier, har vi anvendt et datasett innkjøpt av NGI fra Geodatasenteret AS. Modellene for detaljerte beregninger av oppskyllingen av flodbølgen krever høy oppløsning. For at disse beregningene skal kunne gjennoføres uten bruk av ekstret kraftige dataaskiner, deles orådene opp i tilpassede oråder hvor hvert enkelt oråde beregnes for seg. Totalt har vi i våre beregninger brukt 31 slike indre deloråder. I Figur 4 er alle disse orådene inntegnet og nuerert. For disse orådene har vi so utgangspunkt anvendt de best tilgjengelige dataene kounene har tilgang til. Disse er lastet ned via Norge Digitalt. For noen lokasjoner dekket de fine dataene kun deler av beregningsorådet. Da disse så ble saenstilt ed grove data for de orådene so fine dataene ikke dekket, fikk vi for noen oråder en terrengodell so inneholdt falske bratte skrenter osv. Siden dette i stor grad ville påvirke beregningene (refleksjon og instabilitet i odellene), åtte vi her benytte data so kun var basert på de grove dataene. Hva slags type data so er brukt for det enkelte beregningsoråde er angitt i Tabell 3, side Bølgeutbredelse Bølger etter skred i en fjord blir påvirket av både dybdeforhold og bredde på fjorden. Hastigheten slike bølger beveger seg ed avhenger av hvor dyp fjorden er. Dess grunnere fjorden er, dess langsoere beveger bølgene seg. Det betyr at når en bølge beveger seg inn ot grunnere vann, vil fronten av bølgen bevege seg langsoere enn halen. Bølgen vil dered bli kortere og satidig også høyere. Blir bølgen høy nok i forhold til vanndypet vil bølgen til slutt kunne bryte. Tilsvarende vil bølger so beveger seg fra grunnere ot dypere vann bli strukket, og høyden reduseres. Når fjorden salner inn vil også bølgene bli høyere, ens der fjorden vider seg ut vil bølgene reduseres. I en idealisert fjord ed sae bredde og dyp hele veien, kan an noe forenklet si at bølgene vil bevege seg uten å endre for eller høyde. Reduksjonen i bølgehøyden vil derfor koe av at bølgene beveger seg ut i en dypere eller videre del av fjorden, eller at bølgene brer seg ut i flere fjordarer.

13 Dokuentnr.: R Dato: Side: 13 Figur 4: Batyetri og topografi for beregningsorådet. Dypet er vist i eter. Her er også alle beregningsoråder for de detaljerte oppskyllingsberegningene lagt inn (bokser nuerert 1-31). Utenfor skredorådet blir høyden på de ledende bølgene over 100, ens de siden avtar på grunn av radiell spredning og økende dyp. I fjorden utenfor Lyngseidet er de ledende bølgene 10, ens de reduseres videre på tur sør- og nordover. Utenfor Skibotn og Oteren er høyden på bølgene 1.5. I fjordkrysset nord for Nordnesodden er høyden 3, ens beregningene viser en høyde på 2.5 utenfor Birtavarre. Helt nord utenfor Uløya/Hanes i den dype delen av fjorden er høyden 0.5. Oppgitte høyder er tatt ut før bølgene i for stor grad har blitt aplifisert so følge av grunnere vann inn ot strandsonen. Ankosttider for hele orådet er vist i inutter i Figur 5.

14 Dokuentnr.: R Dato: Side: 14 Figur 5: Ankosttid i inutter etter at skredet har gått i fjorden. Skredorådet er arkert ed et gult punkt. 4.3 Generelt o oppskylling av flodbølger Det er flere faktorer so besteer oppskyllingen ved en lokasjon. De viktigste er: Lengde, høyde og retning på innkoende bølge Bølgetype/bølgefor Dybdeforholdene utenfor lokasjonen Terrenget (spesielt helningen og o det er en bukt eller et nes, osv.) i oppskyllingsorådet Friksjon og obstruksjoner (hvor lett vannet kan bevege seg inn over land, grovere underlag gir høyere friksjon) Størst aplifikasjon får vi der både terrenget i oppskyllingsorådet sat sjøbunnen utenfor er slak, sat at bølgene beveger seg vinkelrett på stranda og fanges av terrenget, slik so innerst i en fjord eller i en bukt. Lavest oppskylling (det vil si

15 Dokuentnr.: R Dato: Side: 15 indre forsterkning av bølgene under oppskylling) får vi når bølgene beveger seg langs strandlinjen og spesielt der terrenget er bratt. Når en bølge beveger seg rett ot en vertikal vegg (loddrett fjellside) vil bølgen reflekteres og oppskyllingen vil typisk nå dobbelt så høyt so bølgen utenfor. Store lokale variasjoner ved oppskylling kan oppstå avhengig av terreng, dybdeforhold, bygninger og infrastruktur, osv. MOST odellen so er anvendt for beregning av oppskyllingen leser inn data fra bølgeodellen GloBouss. Resultatene so er presentert under er basert på beregninger gjort på tre forskjellige nivåer ed stadig finere gitteroppløsning fra 80 på det første nivået, via 40, ned til 10. Beregningene er gjort for ledende bølger, det vil si inntil ca. 10 inutter etter at første bølge når oppskyllingsorådet. Modellen dekker også bølgefenoener so brytning. 4.4 Oppskylling resultater Oppskyllingsberegninger er gjort i totalt 31 oråder (eller lokasjoner) so beskrevet over. Alle beregninger er gjort ed et fratidig økt havnivå på I Tabell 3 presenteres hovedresultatene fra disse beregningene. Miniu- og aksiusverdiene er lågeste og høyeste verdi (høyde) på oppskyllingslinjen for hvert oråde ålt ut fra dagens havnivå. Ankosttiden er tiden fra skredet går i fjorden til overflatehevningen er over 10 c et sted i beregningsorådet (uansett hvor). Saen ed denne rapporten vil det bli levert oppskyllingslinjer til ipleentering i GIS for faresonering. I siste kolonne i Tabell 3 vises hvilke data so er brukt på land i oppskyllingsberegningene, se avsnitt 4.1 over. For orådene der det er brukt grove data, vil oppskyllingslinjene ikke kunne brukes direkte i detaljert kartlegging av faresoner. Man å i disse tilfellene bruke høydene i oppskyllingslinjene saen ed kounens kartgrunnlag for å vurdere hvilke deler so ligger i eller utenfor faresonen. So an ser av tabellen er det til dels store variasjoner i oppskyllingshøyder innenfor hvert enkelt beregningsoråde. I Figur er aksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land) saenstilt for alle 31 oråder, ens i Figur 7 er det sae resultatet ekstrahert langs oppskyllingslinjene rundt i hele fjorden. I Figur 8 og Figur 9 er detaljene fra beregningene ved Lyngseidet vist. Det so er spesielt ed Lyngseidet, er at de grunne orådene utenfor (Nortasgrunnen, se NGI 2008a) edfører brytning av bølgene, slik at oppskyllingen blir kraftig redusert. Den høyeste oppskyllingsverdien (arkert ed rød stjerne i figurene) er 33 (lengst nord-øst i beregningsorådet). Fargen på oppskyllingslinjen i Figur 8 viser hvordan høyden på denne varierer ello og 33. Tallverdiene langs linjen er høyden for noen vilkårlige punkter. Den aksiale vannivået (på land) i beregningsorådet for Lyngseidet varierer fra over 20 lengst nord-øst til ca. 2 i den østre delen av bukta i nord (Råttenvika). I Lyngseidet er den aksiale vannivået opp til -7 nærest strandlinjen. Detaljer fra alle beregningsorådene er presentert i Vedlegg A

16 Dokuentnr.: R Dato: Side: 1 Tabell 3: Høyeste og laveste verdier so er ålt langs oppskyllingslinjen for alle 31 oråder. Høydene referer til dagens havnivå. Beregningene er gjort ed et fratidig havnivå på 0.7 høyere enn dagens. I tillegg vises ankosttider, sat hva slags type data so er brukt på land (grove "G" eller fine "F", se tekst). Lokasjon Navn Oppskylling Ankost Grove/fine Min [] Maks [] [inutter] data 1 Koppangen G 2 Årøybukt F 3 Elvejorda F 4 Lyngseidet 33 2 F 5 Karnes F Kjeldnes F 7 Pollneset F 8 Lyngspollen F 9 Furuflaten F 10 Rasteby F 11 Elvenes 2 10 F 12 Elvevollen F 13 Oteren 2 24 G 14 Horsnes-Elsnes 3 13 F 15 Skibotn F 1 Forraneset F 17 Brattvoll F 18 Indre-Nordnes 19 4 <1 G 19 Nordnesodden 14 4 <1 G 20 Manndalen G 21 Skarvdalen G 22 Birtavarre 3 12 F 23 Trollvik F 24 Langneset-Strand 3 5 G 25 Strand F 2 Olderdalen 17 3 G 27 Nordannvik F 28 Strandli-Engeneset F 29 Djupvik 3 5 F 30 Spakenes G 31 Hanes G

17 Figur : Maksial overflateheving i fjorden og aksialt vannivå på land under oppskylling for alle 31 beregningsoråder for oppskylling. I beregningene er det tatt hensyn til en havnivåstigning på 0.7. Verdiene i figuren refererer til dagens havnivå. Dokuentnr.: R Dato: Side: 17

18 Figur 7: Høyde på oppskyllingslinjen for hele beregningsorådet (logaritisk skala). I beregningene er det tatt hensyn til en havnivåstigning på 0.7. Verdiene i figuren refererer til dagens havnivå. Dokuentnr.: R Dato: Side: 18

19 Figur 8: Øverst: Maksial overflateheving (i fjorden) og aksialt vannivå (på land) under oppskylling for orådet ved Lyngseidet. Nederst: Høyde på oppskyllingslinjen. Nurene henviser til tilfeldige høyder på linjen over dagens havnivå, ikke nødvendigvis aksius- eller iniusverdier. I beregningene er det tatt hensyn til en havnivåstigning på 0.7. Verdiene i figuren refererer til dagens havnivå. Rød stjerne viser høyeste verdi for hele beregningsorådet so det refereres til i Tabell 3. Dokuentnr.: R Dato: Side: 19

20 Dokuentnr.: R Dato: Side: 20 Figur 9: Maksial strøningsdybde for orådet ved Lyngseidet (og nordover). I beregningene er det tatt hensyn til en havnivåstigning på Saenligning ed tidligere resultater Beregningene so ble gjort i NGI (2008a) er basert på sae skredsenario so i denne rapporten. Hastigheten av skredet er nå regnet ut på en forbedret åte, noe so har gitt noe høyere bølger. Videre så ble oppskyllingen i NGI (2008a) beregnet analytisk/epirisk beregning langs snitt ot land. Dagens oppskyllingsodell tar hensyn til både brytning og ikke-lineariteter og gir et detaljert bilde over hele orådet so vurderes (ed 3D effekter). I NGI (2008a) ble brytningen i fjorden inkludert kun utenfor Lyngseidet og verken videre innover ot land eller inntil 10 k sørover hvor brytning ser ut til å oppstå. I Tabell 4 vises en saenligning ello de nye resultatene og resultatene fra NGI (2008a). Det kan se ut so at angel på brytning i odelleringen (NGI 2008a) er en viktig grunn til avviket ello resultatene for Råttenvik i nord til og ed Kvalvik i sør. Det er også verdt å erke seg at 3D effekter so fokusering i bukter og fjordbunner ikke er tatt hensyn til i NGI (2008a). Dette kan være en forklaring på at de nye beregningene gir høyere verdier for lokasjonene der fokusering inntreffer (Skibotn, Oteren, Manndalen, Birtavarre).

21 Dokuentnr.: R Dato: Side: 21 Tabell 4: Saenligning av nye oppskyllingshøyder ed resultatene fra NGI (2008a). Sted NGI (2008a) Nye Råttenvik Lyngseidet Karnes Oksevik Kjeldnes Kvalvik Sandvika 10 8 Furuflaten 9 10 Skibotn 5 8 Oteren 3 Olderdalen Manndalen 4 Birtavarre 3 5 Referanser NGI (2008a). Flodbølger etter ulig fjellskred Nordnes, Lyngen koune. Beregning av ulige fjellskred og flodbølger. NGI rapport NGI (2010) Nuerical siulations of tsunais fro potential and historical rock slides in Storfjorden; Hazard zoning and coparison with 3D laboratory experients. NGI rapport R. NGI (2010). Flodbølger etter ulig fjellskred Nordnes, Lyngen koune II. Grovanalyse for et skredvolu på 22 illioner kubikketer. NGI rapport R. NGU (2007). Bakgrunnsinforasjon for oppbygging av flodbølgeanalyse ved Nordnesfjellet, Tros. NGU Rapport NGU (2009). Faren for fjellskred fra Nordnesfjellet i Lyngenfjorden, Tros. NGU Rapport

22 Dokuentnr.: R Dato: Rev.nr.: 0 Vedlegg A, Side 1 Vedlegg A - Detaljert analyse p:\2013\02\ \leveransedokuenter\rapport\final\ r_vedlegg a detaljert analyse.docx

23 Contents A Detaljert analyse 2 A.1 Introduksjon A.2 Resultater for 31 lokasjoner i Lyngen A.2.1 Koppangen A.2.2 Årøybukt A.2.3 Elvejorda A.2.4 Lyngseidet A.2.5 Karnes A.2. Kjeldnes A.2.7 Pollneset A.2.8 Lyngspollen A.2.9 Furuflaten A.2.10 Rasteby A.2.11 Elvenes A.2.12 Elvevollen A.2.13 Oteren A.2.14 Horsnes-Elsnes A.2.15 Skibotn A.2.1 Forraneset A.2.17 Brattvoll A.2.18 Indre-Nordnes A.2.19 Nordnesodden A.2.20 Manndalen A.2.21 Skarvdalen A.2.22 Birtavarre A.2.23 Trollvik A.2.24 Langneset-Strand A.2.25 Strand A.2.2 Olderdalen A.2.27 Nordannvik A.2.28 Strandli-Engeneset A.2.29 Djupvik A.2.30 Spåkenes A.2.31 Hanes

24 Appendix A Detaljert analyse A.1 Introduksjon I dette vedlegget beskrives detaljene fra beregningene so er gjennoført for de 31 lokasjonene i Lyngen, se Figur A Hanes Spakenes Djupvik 7745 Engeneset 7740 Strandli Nordannvik Koppangen 7740 Årøybukt Elvejorda 3 Olderdalen Nordnesodden Lyngseidet Karneset 7725 Kjeldnes 7720 Manndalen Langneset Trollvik Indre Nordnes Skardalen Birtavarre Brattvoll FuruflatenForraneset Lyngspollen Pollneset Rasteby Strand UTM 33 [k] UTM 33 [k] 7730 Skibotn 10 Elvenes 7705 Elsnes Elvevollen Horsnes Oteren UTM 33 [k] UTM 33 [k] Figure A.1: Navn pa steder nevnt i rapporten (venstre) og oversikt over alle beregningsora der (høyre). Skredora det er arkert ed et gult punkt. A.2 Resultater for 31 lokasjoner i Lyngen I denne delen av rapporten vises detaljerte resultater for alle beregningsodra der. I alle figurer er det plassert en rød stjerne. Denne viser hvor den høyeste verdien so er a lt for hvert enkelt beregningsora de. F 2

25 A.2.1 Koppangen Lokasjon nuer 1, se Figure A Figure A.2: Ventre: Oppskyllingslinje ved Koppangen. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 8 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 3

26 Figure A.3: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Koppangen. Koordinater gitt i UTM33 (k). 4

27 A.2.2 Årøybukt Lokasjon nuer 2, se Figure A Figure A.4: Øverst: Oppskyllingslinje ved Årøybukt. Nederst: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 15 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 5

28 Figure A.5: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Årøybukt. Koordinater gitt i UTM33 (k).

29 A.2.3 Elvejorda Lokasjon nuer 3, se Figure A Figure A.: Ventre: Oppskyllingslinje ved Elvejorda. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 37 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 7

30 Figure A.7: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Elvejorda. Koordinater gitt i UTM33 (k). 8

31 A.2.4 Lyngseidet Lokasjon nuer 4, se Figure A Figure A.8: Øverst: Oppskyllingslinje ved Lyngseidet. Nederst: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 34 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 9

32 Figure A.9: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Lyngseidet. Koordinater gitt i UTM33 (k). 10

33 A.2.5 Karnes Lokasjon nuer 5, se Figure A Figure A.10: Ventre: Oppskyllingslinje ved Karnes. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 25 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.11: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Karnes. Koordinater gitt i UTM33 (k). 11

34 A.2. Kjeldnes Lokasjon nuer, se Figure A Figure A.12: Ventre: Oppskyllingslinje ved Kjeldnes. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 20 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 12

35 Figure A.13: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Kjeldnes. Koordinater gitt i UTM33 (k). 13

36 A.2.7 Pollneset Lokasjon nuer 7, se Figure A Figure A.14: Ventre: Oppskyllingslinje ved Pollneset. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 22 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 14

37 Figure A.15: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Pollneset. Koordinater gitt i UTM33 (k). 15

38 A.2.8 Lyngspollen Lokasjon nuer 8, se Figure A Figure A.1: Ventre: Oppskyllingslinje ved Lyngspollen. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 8 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 1

39 Figure A.17: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Lyngspollen. Koordinater gitt i UTM33 (k). 17

40 A.2.9 Furuflaten Lokasjon nuer 9, se Figure A Figure A.18: Ventre: Oppskyllingslinje ved Furuflaten. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 12 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 18

41 Figure A.19: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Furuflaten. Koordinater gitt i UTM33 (k). 19

42 A.2.10 Rasteby Lokasjon nuer 10, se Figure A Figure A.20: Ventre: Oppskyllingslinje ved Rasteby. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 9 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.21: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Rasteby. Koordinater gitt i UTM33 (k). 20

43 A.2.11 Elvenes Lokasjon nuer 11, se Figure A Figure A.22: Øverst: Oppskyllingslinje ved Elvenes. Nederst: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 7 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 21

44 Figure A.23: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Elvenes. Koordinater gitt i UTM33 (k). 22

45 A.2.12 Elvevollen Lokasjon nuer 12, se Figure A Figure A.24: Ventre: Oppskyllingslinje ved Elvevollen. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 8 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 23

46 Figure A.25: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Elvevollen. Koordinater gitt i UTM33 (k). 24

47 A.2.13 Oteren Lokasjon nuer 13, se Figure A Figure A.2: Ventre: Oppskyllingslinje ved Oteren. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 7 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.27: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Oteren. Koordinater gitt i UTM33 (k). 25

48 A.2.14 Horsnes-Elsnes Lokasjon nuer 14, se Figure A Figure A.28: Ventre: Oppskyllingslinje ved Horsnes-Elsnes. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 7 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 2

49 Figure A.29: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Horsnes-Elsnes. Koordinater gitt i UTM33 (k). 27

50 A.2.15 Skibotn Lokasjon nuer 15, se Figure A Figure A.30: Ventre: Oppskyllingslinje ved Skibotn. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 11 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.31: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Skibotn. Koordinater gitt i UTM33 (k). 28

51 A.2.1 Forraneset Lokasjon nuer 1, se Figure A Figure A.32: Ventre: Oppskyllingslinje ved Forraneset. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 1 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.33: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Forraneset. UTM33 (k). Koordinater gitt i 29

52 A.2.17 Brattvoll Lokasjon nuer 17, se Figure A Figure A.34: Ventre: Oppskyllingslinje ved Brattvoll. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 32 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 30

53 Figure A.35: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Brattvoll. Koordinater gitt i UTM33 (k). 31

54 A.2.18 Indre-Nordnes Lokasjon nuer 18, se Figure A Figure A.3: Ventre: Oppskyllingslinje ved Indre-Nordnes. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 47 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 32

55 Figure A.37: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Indre-Nordnes. Koordinater gitt i UTM33 (k). 33

56 A.2.19 Nordnesodden Lokasjon nuer 19, se Figure A Figure A.38: Ventre: Oppskyllingslinje ved Nordnesodden. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 47 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.39: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Nordnesodden. Koordinater gitt i UTM33 (k). 34

57 A.2.20 Manndalen Lokasjon nuer 20, se Figure A Figure A.40: Ventre: Oppskyllingslinje ved Manndalen. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 12 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.41: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Manndalen. UTM33 (k). Koordinater gitt i 35

58 A.2.21 Skarvdalen Lokasjon nuer 21, se Figure A Figure A.42: Øverst: Oppskyllingslinje ved Skarvdalen. Nederst: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 4 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 3

59 Figure A.43: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Skarvdalen. UTM33 (k). Koordinater gitt i 37

60 A.2.22 Birtavarre Lokasjon nuer 22, se Figure A Figure A.44: Ventre: Oppskyllingslinje ved Birtavarre. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 7 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.45: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Birtavarre. Koordinater gitt i UTM33 (k). 38

61 A.2.23 Trollvik Lokasjon nuer 23, se Figure A Figure A.4: Øverst: Oppskyllingslinje ved Trollvik. Nederst: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 5 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 39

62 Figure A.47: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Trollvik. Koordinater gitt i UTM33 (k). 40

63 A.2.24 Langneset-Strand Lokasjon nuer 24, se Figure A Figure A.48: Ventre: Oppskyllingslinje ved Langneset-Strand. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er eter. Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.49: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Langneset-Strand. Koordinater gitt i UTM33 (k). 41

64 A.2.25 Strand Lokasjon nuer 25, se Figure A Figure A.50: Ventre: Oppskyllingslinje ved Strand. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 14 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.51: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Strand. Koordinater gitt i UTM33 (k). 42

65 A.2.2 Olderdalen Lokasjon nuer 2, se Figure A.1. 43

66 Figure A.52: Øverst: Oppskyllingslinje ved Olderdalen. Nederst: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 18 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 44

67 Figure A.53: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Olderdalen. UTM33 (k). Koordinater gitt i 45

68 A.2.27 Nordannvik Lokasjon nuer 27, se Figure A Figure A.54: Ventre: Oppskyllingslinje ved Nordannvik. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 18 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 4

69 Figure A.55: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Nordannvik. Koordinater gitt i UTM33 (k). 47

70 A.2.28 Strandli-Engeneset Lokasjon nuer 28, se Figure A Figure A.5: Ventre: Oppskyllingslinje ved Strandli-Engeneset. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er 9 eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 48

71 Figure A.57: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Strandli-Engeneset. Koordinater gitt i UTM33 (k). 49

72 A.2.29 Djupvik Lokasjon nuer 29, se Figure A Figure A.58: Ventre: Oppskyllingslinje ved Djupvik. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.59: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Djupvik. Koordinater gitt i UTM33 (k). 50

73 A.2.30 Spåkenes Lokasjon nuer 30, se Figure A Figure A.0: Ventre: Oppskyllingslinje ved Spåkenes. Høyre: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k) Figure A.1: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Spåkenes. Koordinater gitt i UTM33 (k). 51

74 A.2.31 Hanes Lokasjon nuer 31, se Figure A Figure A.2: Øverst: Oppskyllingslinje ved Hanes. Nederst: Maksial overflatehevning (i fjorden) og aksialt vannivå (på land). Maksial oppskyllinghøyde for hele beregningsoråde er eter (punkt arkert ed rød stjerne). Koordinater gitt i UTM33 (k). 52

75 Figure A.3: Maksialt strøningsdybde (over land) ved Hanes. Koordinater gitt i UTM33 (k). 53