NGU Rapport Detaljundersøkelser av utvalgte sand- og grusforekomster i Røros kommune.

Transkript

1 NGU Rapport Detaljundersøkelser av utvalgte sand- og grusforekoster i Røros koune.

2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks RAPPORT Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Detaljundersøkelser av utvalgte sand- og grusforekoster i Røros koune. Forfatter: Knut Wolden Fylke: Sør-Trøndelag Kartblad (M=1: ) Røros og Sveg Oppdragsgiver: Statskog Møre og Trøndelag, Røros koune og NGU Koune: Røros Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Røros Forekostens navn og koordinater: Sidetall: 20 Pris: Feltarbeid utført: juli 2001 Saendrag: Rapportdato: 1. ars 2002 Kartbilag: Prosjektnr.: Ansvarlig: Gjenno et saarbeidsprosjekt ed Statskog Møre og Trøndelag og Røros koune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt fire utvalgte sand- og grusforekoster i Hådalen i Røros koune. Forålet var å finne et sentralt oråde egnet for uttak av byggeråstoffer so kan forsyne kounen ed aterialer til veg- og betongforål i fratiden. Med et årlig forbruk på er det for en periode på 30 år et behov for 1 ill. 3 sand og grus til slike forål i kounen. Av de forekostene so er undersøkt viser resultatene at deloråde 1 og 2 i forekost 29 Sevatdalen egner seg best til dette forålet. Innenfor disse orådene finnes det asser ed en kvalitet og et volu so vil tilfredsstille kravene for bruk både til veg- og betongforål. I deloråde 1, nord for Hådalsvegen ved Sevatdalen, inneholder assene sand og grus ed en del stein og noe blokk de øverste 5-6 eterne og deretter sand og grus til eter. De grove assene er egnet for knusing til vegforål. For betongforål er korngraderingen i sand- og grusfraksjonen avgjørende for egnetheten. På sørsiden av Hådalsvegen er det grove asser nærest denne, ens det lenger sør er sand og grus so gjenno knusing og sikting vil kunne gi et tilfredstillende betongtilslag. I deloråde 2 er assene grove og godt egnet til vegforål. Eneord: Ressurskartlegging Byggeråstoff Sand og grus Pukk Vegforål Betongforål Kvalitet Mengde Fagrapport

3 INNHOLD 1. FORORD KONKLUSJON BYGGERÅSTOFFSITUASJONEN I KOMMUNEN BESKRIVELSE AV FOREKOMSTENE Storrya Diskusjon Mølannsdalen Diskusjon Sevatdalen Diskusjon Skjevdalen Diskusjon KVALITET OG ANALYSERESULTATER LITTERATUR VEDLEGG 1-2 Mekaniske egenskaper TEKSTBILAG 1. Analyser og krav til byggeråstoff

4 1. FORORD I et saarbeidsprosjekt ello Statskog Trøndelag og Møre, Røros koune og Norges geologiske undersøkelse har NGU kartlagt og undersøkt en del forekoster innenfor avtalte oråder i Hådalen i Røros koune. Forålet ed undersøkelsene var å vurdere ulighetene for å finne et uttaksoråde so kan dekke behovet for alle typer byggeråstoff i de sentrale delene av kounen. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne rapporten. Trondhei 1. ars 2002 Peer-Richard Neeb prosjektleder Mineralressurser Knut Wolden overingeniør 4

5 2. KONKLUSJON Resultatene fra undersøkelsen er basert på kartlegging i overflaten og tolkning av assenes kornstørrelse gjenno sonderboringer. For bedre å kunne bestee assenes egenskaper til forskjellige bruksoråder er det nødvendig ed graving av prøvegroper ved hjelp av graveaskin. Dette er ikke utført, en vil gi ulighet for visuell vurdering av korngradering og aterialtype, og prøvetaking for analysering av aterialegenskaper. Av de fire forekostene so er undersøkt synes 29 Sevatdalen so best egnet for utnyttelse til veg- og betongforål. I delorådene 1 og 2 er det grove asser ed en ektighet på 8-10 eter so er godt egnet for knusing til vegforål og so grovt tilslag for betongproduksjon. Graderingen i sandfraksjonen vil være avgjørende for assenes egenskaper so fint tilslag og dered også so et fullstendig betongtilslag, tabell 1. Massene i deloråde 3 kan benyttes so fint betongtilslag, en det er usikkert o innholdet av grovt ateriale er høyt nok til å tilfredsstille den grove delen av kornkurven og dered også egenskapene so et fullstendig tilslag. I deloråde 4 er datagrunnlaget for lite for å kunne si noe eksakt o egenskapene. Det finnes sand og grus i overflaten og i skråningen ut ot Hådalsvegen, en ye tyder på at det ligger oreneateriale i begrenset dybde under grusen. Noe so begrenser uligheten for utnyttelse. Forekost 30 Skjevdalen inneholder i deloråde 1 hovedsakelig sand, en i de 2-3 øverste eterne også noe grus. Massene er for finkornige for vegforål og innholdet av grus synes også for lite til å dekke den grove delen av kornkurven i et fullstendig betongtilslag, tabell 1. Det sae gjelder også forekost 27 Storrya hvor assene består av sand ed noe grus og stein i topplaget (3-4 eter). Fra 5-6 eter tyder boringene på at assene utelukkende består av sand so blir er ensgradert og finkornig og ed økende siltinnhold ot dypet. I forekost 28 Mølannsdalen er en terrasseflate lengst øst på forekosten undersøkt, deloråde 1. Boringene viser at assene består av sand og grus og ed en del stein. Massene kan være egnet både til veg- og betongforål, en for betong vil kornkurven i sandfraksjonen være avgjørende for egnetheten til dette forålet. Tabell 1. Volu og bruksoråder av assene innenfor de forskjellige forekostene. ( betyr at det er noe usikkerhet ed hensyn til korngradering) Forekost Areal i 2 Totalt volu i 3 Utnyttbart i volu 3 Bruksoråder Veg Betong 27 Storrya nei ja 28 Mølannsdalen Deloråde ja ja Deloråde ja ja 29 Sevatdalen Deloråde 1. nord ja ja Deloråde 1. sør ja ja Deloråde ja ja Deloråde nei nei Deloråde nei? 30 Skjevdalen Deloråde nei nei Deloråde ? ja 5

6 Kvaliteten på stein- og grusaterialet tilfredsstiller kravene for bruk til faste dekker på veger ed en årlig døgntrafikk (ÅDT) på opp til kjøretøyer. For vanlige betongforål er gruskvaliteten god. Massene kan iidlertid inneholde alkalireaktive bergarter i en slik engde at assene ikke tifredstiller kravene for betong til bruk i fuktig iljø so for eksepel bruer og daer. 3. BYGGERÅSTOFFSITUASJONEN I KOMMUNEN I Røros koune er det store volu sand og grus egnet for bruk so byggeråstoff til veg- og betongforål. I NGUs Grus- og Pukkdatabase er det registrert 41 forekoster. Av disse er 22 voluberegnet til totalt å inneholde ca. 70 ill. 3. Foruten i Kvitsanden ligger de største forekostene i Hådalen, i orådet Glåos- Rugldalen, i Molingdalen og i Brekken. Kvaliteten på assene varierer en god del. Sand og grus ed opphav i sparagitt- og grunnfjellsbergartene i sør og øst har generelt gode ekaniske egenskaper og god otstandsevne ot nedknusing. Løsasser ed opphav i fyllitt- og skiferbergartene i nord og vest er iidlertid svake og knuses lett ned ved belastning. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare engdene betydelig indre enn det totale volu. Dette skyldes assenes ekaniske egenskaper ed hensyn til å otstå ytre belastninger i veg- og betongkonstruksjoner, assenes korngradering, forekostenes beliggenhet i forhold til forbruksorådene og andre bruksinteresser knyttet til arealene. Landskapsessig forringelse og iljøessige uleper ed støv, støy og stor trafikkbelastning nær uttaksorådene ekskluderer også ange forekoster fra utnyttelse. Det tas i dag ut årlig i Røros koune. Ved etablering av nye uttaksoråder å an planlegge for inst år fra i tid. Med et forbruk tilsvarende det so tas ut i dag, vil an i et slikt tidsperspektiv ha behov for inst 1 ill. 3 sand og grus til byggetekniske forål. På grunn av god ekanisk kvalitet på assene og akseptabel transportavstand til Røros sentru ble 4 forekoster i orådet Storrya Skjevdalen valgt ut for oppfølgende undersøkelser, figur 1. Undersøkelsesoråde Figur 1. Undersøkelsesorådets beliggenhet. 6

7 4. BESKRIVELSE AV FOREKOMSTENE I beskrivelsen er flere av forekostene delt inn i deloråder so vist på oversiktskartet, figur 2. Detaljkart i ålestokk 1:5 000 viser borehullenes plassering saen ed tolkning av kornstørrelse Mølannsdalen Skjevdalen 27 Storrya Sevatdalen Figur 2. Forekostnr. og navn i følge Grus- og Pukkdatabasen ed nuerering av Deloråder. ( viser etablerte assetak) Storrya Forekosten er en del av eskersysteet gjenno Hådalen, en angler den typiske ryggforen på grunn av erosjon og utflating av toppen, figur 2. Toppflata ligger eter over dalbunnen og det er boret 2 borehull til henholdsvis 20 og 12 eter i deloråde 1. Begge borehullene viser sand og grus ed noe stein i toppen ned til 3-4 eter, figur 3. Under dette er sand den doinerende fraksjonen ed noe innhold av silt fra rundt 10 eter. Bh. 16 Bh. 15 Bh 15 Bh Tegnforklaring Blokk >256 Stein Grus 2-64 Sand 0,06-2 Silt 0,063-0,002 Leir <0,002 Figur 3. Borehullsplassering- og profiler i forekost 27 Storrya. (Delorådets avgrensing ed rød farge, uttaksoråde ed grønn). 7

8 4.1.1 Diskusjon Forekosten er voluberegnet til totalt å inneholde , en bare de 2-3 øverste eterne, ca synes aktuelle for uttak. Selv i topplaget er innholdet av grov grus og stein for lite til å være interessant for knusing til vegforål. Forekosten kan inneholde asser egnet so fint tilslag i betongprodukter, en for slik produksjon vil det kreves grovt tilslag so å hentes fra andre steder Mølannsdalen Forekosten strekker seg fra Nordre Dalstjern til Nausterbekken og ofatter eskersysteene og de okringliggende orådene. Massene so er egnet for utnyttelse ligger i de arkerte eskerne langs dalbunnen. Utenfor disse er assene for finkornige for bruk til tekniske forål. Eskerne strekker seg over flere kiloeter, og har ofte en rashud langs foten av grov grus, stein og blokk, en også ed sand og grus so de doinerende kornstørrelsene. I den sørøstre delen av forekosten, ello Kroktrøbua og Nausterbekken er det sonderboret fire hull på terrasseflata, deloråde 1, figur 2. Massene er til dels eget grove ed en god del grov grus, stein og blokk i overflata. Ved de tre østligste borehullene, figur 4, består assene av sand, grus og stein ned til rundt 8 eter, hvor videre boring stoppet i grove stein og blokkrike asser so er tolket so orene. I borehull 20 lengst vest, er forløpet tilnæret det sae so for de tre foregående hullene til 8 eter. Derfra til 14 eter hvor boringen stoppet, består assene av sand ed enkelte lag av grus. Øst for terrasseflata ligger en esker so ender ved Nausterbekken og består av sand og grus ed en del stein i overflaten. Det er ikke boret i ryggen, en observasjoner i overflaten tyder på at innholdet av grove asser egnet for knusing kan være noe for lavt til at forekosten kan betegnes so eget godt egnet. Bh.20 Bh.20 Bh19 Bh.18 Bh.17 Bh 17 Bh 18 Bh 19 Bh Tegnforklaring Blokk >256 Stein Grus 2-64 Sand 0, Silt 0,063-0,002 Leir <0,002 Figur 4. Borehullsplassering og profiler i forekost 28 Mølannsdalen. (Delorådets avgrensing ed rød farge, uttaksoråde ed grønn). 8

9 4.2.1 Diskusjon Mølannsdalen er et ye brukt turoråde og derfor ikke vurdert so aktuelt for uttaksvirksohet i dagens situasjon. Det er derfor ikke utført boringer i de sentrale delene av forekosten. I den undersøkte terrasseflata er det ulig å ta ut so gjenno knusing og sikting kan gi et godt tilslag til veg- og betongforål, tabell 1. Beregningene er basert på at det settes igjen en kant ot elva for å skjere ot innsyn. I eskeren er utnyttbart volu beregnet til ca Dette innebærer iidlertid at denne utnyttes i sin helhet ned til de underliggende oreneassene, noe so vil gi fritt innsyn og skjeende sår i landskapet. Det å opparbeides kjørbar veg fra til forekostene Sevatdalen Denne forekosten er delt i fire deloråder. Oråde 1 ofatter flatene på begge sider av vegen ello vegkrysset til Sevatdalen og Røbekken, figur 2. I dette orådet er det boret ni hull, fe på nordsiden side av vegen og fire på sørsiden, figur 5. På nordsiden av vegen viser borehull 6-8 grove asser ed sand, grus og stein ned til eter. På dette nivået var det ikke ulig å koe dypere på grunn av grovt, stein- og blokkrikt ateriale so tolkes so orene, figur 5. I borehull 9 lengst ot vest, viser boringene tilsvarende asser so for de foregående borehullene ned til 10 eter. Fra 10 til 18 eter består assene av sand, ulig også ed innslag av silt de siste eterne. I borehull 10 er det sand, grus og stein ned til ca. 7 eter. Deretter sand ed noe grus i enkelte lag ello 12 og 15 eter. Boringene stoppet ved 17 eter. På sørsiden av vegen er det boret 4 hull. I borehull 11, ello vegen og skytterbanen er det 3,5 eter grove asser ed stein og blokk i overflaten. Det var ikke ulig å koe gjenno dette og boringene ble stoppet. I borehull 12, ved 300 eterskivene for skytterbanen består assene av sand og grus ed noe stein i de øverste 2-3 eterne. Deretter sand ed enkelte gruslag til 10 eter og videre sand til 18 eter hvor hullet ble avsluttet. Borhull 13 og 14 viser 6-7 eter sand og grus ed en del stein hvor boringen stoppet i hull 13, ens hull 14 ble boret videre i sand og siltig sand til 12 eter. 9

10 Bh. 9 Bh. 8 Bh. 10 Bh. 7 Bh. 6 Bh. 11 Bh. 12 Bh. 13 Bh. 14 Bh 6 Bh 7 Bh 8 Bh 9 Bh Tegnforklaring Blokk >256 Stein Grus 2-64 Sand 0, Silt 0,063-0, Leir <0,002 Bh 11 Bh 12 Bh 13 Bh Figur 5.Borehullsplassering og profiler for 29 Sevatdalen, deloråde 1. (Delorådets avgrensing ed rød farge, uttaksoråde ed grønn). Oråde 2 strekker seg fra Røbekken og sørøstover og ofatter blant annet orådene hvor Statens vegvesen tar ut asser, figur 6. I denne undersøkelsen er det ikke foretatt boringer i dette delorådet, en to tidligere boringer, 6 og 7, Wolden, K. 1991, kartlegging i overflaten og snitt i assetaket indikerer at det finnes til dels grove asser ed sand, grus og stein ned til ca eters dyp i de ektigste delene. 10

11 Bh. 6 (1991) Bh. 7 (1991) Bh 6 Bh Tegnforklaring Blokk >256 Stein Grus 2-64 Sand 0,06-2 Silt 0,063-0,002 Leir <0,002 Figur 6. Borehullsplassering og profiler i deloråde 2. (Delorådetss avgrensing ed rød farge, uttaksoråde ed grønn). Oråde 3 ofatter det høyereliggende orådet sør for vegen og hvor det i dette prosjektet er boret ett hull, Bh 4 figur 7. Hullet er boret til 22 eter (19 eter vist på borprofilet) og assene består i det alt vesentligste av sand ed enkelte tynne gruslag. Dette steer overens ed fe tidligere boringer lenger vest på ryggen, Wolden, K. 1991, figur 7. Bh. 1 (1991) Bh 4 Bh. 2 (1991) Bh. 5 (1991) Bh. 3 (1991) Bh 1 Bh 2 Bh 3 Bh 4 Bh Borehull 1-5 (1991) 12 Bh. 4 (1991) Tegnforklaring Blokk >256 Stein Grus 2-64 Sand 0,06-2 Silt 0,063-0,002 Leir <0,002 Bh.4 Figur 7. Borehullsplassering og profiler i deloråde 3. (Delorådets avgrensing ed rød farge). 11

12 Oråde 4 er den delen av forekosten hvor pelsdyrfaren ligger, figur 8. Det ble ikke gitt tillatelse til boringer i selve terrasseflata i den perioden undersøkelsene fant sted, en det ble boret et hull langs vegen so går opp på flata. Observasjoner i skråningen langs vegen tyder på sand og grus ed sand so den doinerende kornstørrelsen i den ytterste delen ot dalen i nord. Boringen ved vegen opp til pelsdyrfaren viser grove asser ed stein og blokk so til tross for flere forsøk ikke lot seg koe gjenno, borehull 5, figur 8. Dette tyder på at assene består av orene, noe so steer overens ed inforasjon fra graving i forbindelse ed etablering av pelsdyrfaren (Bjørn Grådal, pers. edd. 2001). Bh Tegnforklaring Bh. 5 Blokk >256 Stein Grus 2-64 Sand 0,06-2 Silt 0,063-0,002 Leir <0,002 Figur 8. Borehullsplassering og profil i deloråde 4. (Delorådets avgrensing ed rød farge) Diskusjon I deloråde 1 består assene på nordsiden av vegen av et grovt topplag ed grus, stein og en del blokk i 2-3 eters ektighet. Under dette er det sand og grus ed noe stein so varierer i ektighet fra 8-12 eter. I dette orådet er forekosten beregnet til totalt å inneholde 1.4 ill. 3. Det å iidlertid settes igjen en kant ot elva for å hindre innsyn, satidig so det også å være en viss avstand fra vegen. Dette vil redusere de uttakbare engdene til anslagsvis , tabell 1. På sørsiden av vegen varierer assene fra eget grovt ed stein og blokk i overflaten nær vegen i vest til sand og grus ed noe stein i øst. Mot sør synes assene å være doinert av sand. I dette orådet er det totale voluet beregnet til 1.6 ill. 3. Da sand doinerer i deler av orådet synes ikke hele arealet å være aktuelt for utnyttelse. Med en driftshøyde på 7-8 eter, avhengig av korngraderingen ot dypet, vil et anslag over utnyttbare volu være Da kornstørrelsen er tolket gjenno sonderboringer, er det ikke ulig å vurdere assenes egenskaper ed hensyn til korngradering til betongforål. Det å derfor foretas graving av prøvegroper ed graveaskin for prøvetaking og visuell vurdering av assene for å 12

13 bestee disse egenskapene. Massene er ekanisk sterke og er godt egnet for knusing til vegforål, tabell 2. Deloråde 2. I orådet ello Røbekken og Statens vegvesens assetak er det beregnet et totalt volu på ca. 1 ill. 3. Det synes est aktuelt å utnytte den vestlige delen av forekosten i fortsettelsen av dagens assetak. Massetak bør skjeres est ulig ed hensyn til innsyn, støy og støv og terrasseskråningen ot elva bør derfor settes igjen. Innenfor et areal på 30 dekar vil det være ulig å ta ut ca I deloråde 3 er assene for finkornige til å være egnet for bruk til vegforål. Massene kan være egnet so fint tilslag i produksjon av betong, en korngraderingen å dokuenteres gjenno prøvetaking ved hjelp av traktorgraver eller graveaskin. Denne delen av forekosten har stor ektighet og inneholder rundt 5 ill. 3. Hvor ye so er utnyttbart til betongforål er avhengig av korngraderingen. I deloråde 4 er det usikkert hvor stor ektighet det er på de sorterte assene, og derfor også volu på utnyttbare asser Skjevdalen Forekosten ofatter eskerne ello Rabergsjøen og Nausterbekken og en terrasseflate, deloråde 1, nord for Abelhølet, figur 9. Det er boret tre hull i terrasseflata for å vurdere kornstørrelsen ot dypet. Borehull 1 viser 7 eter sand ed noe grus. Under dette grove, grus og steinrike asser so tolkes so orene. Borehull 2 viser sand ed grus og noe stein ned til 8 eter. Under dette er det sand ned til 12 eter hvor hullet ble avsluttet. Borehull 3 viser sand ed noe grus de 2 øverste eterne. Herfra og ned til 8 eter består assene av sand, til dels siltig finsand. I den østlige delen av eskeren sør for Abelhølet, deloråde 2 figur 2, er assene grove ed en god del grus og stein. I eskeren for øvrig finnes det stedvis en del grovt ateriale i overflaten. Bh 1 Bh 2 Bh Bh. 2 Bh. 1 Bh Tegnforklaring Blokk >256 Stein Grus 2-64 Sand 0,06-2 Silt 0,063-0,002 Leir <0,002 Figur 9. Borehullsplasering og profiler i forekost 30 Skjevdalen. (Delorådets avgrensing ed rød farge). 13

14 4.4.1 Diskusjon Forekosten ble valgt fordi det er gode uligheter for å skjere et ulig uttak i terrasseflata for innsyn. I denne delen av forekosten er det ulig å ta ut grusig sand so kan benyttes so tilslag i betongprodukter. Innholdet av grus og stein synes å være for lavt til å dekke den grove delen av tilslaget så dette å eventuelt dekkes fra andre steder. For vegforål er assene for finkornige. Uttak i eskeren gir et betydelig landskapsessig inngrep. Eskeren inneholder i størrelsesorden

15 5. KVALITET OG ANALYSERESULTATER Det er tidligere tatt prøver for vurdering av bergartsstyrke og glierinnhold i assene i flere forekoster langs Hådalen. Resultatene fra en del av disse og fra Kvitsanden, so i dag er kounens viktigste uttaksoråde, viser at eget sterke- og sterke bergarter doinerer i løsassene ed over 70 % av antall telte korn, tabell 2. Innholdet av glier i de to sandfraksjonene er så lavt at det ikke vil ha noen negativ innvirkning for bruk av sanden so tilslag for betongforål. Det er iidlertid kjent at en del av bergartene er alkalireaktive og at dette kan ha negativ innvirkning for bruk i tilslag ed forål å produsere betong for bruk i fuktige ogivelser so til bruer og daer. Tabell 2. Bergartsstyrke og glierinnhold i forekoster langs Hådalen Forekost Bergartsstyrke i % Glierinnhold i % i to fraksjoner Meget sterk Sterk Svak Meget svak 0,125-0,250 0,5-1,0 29 Sevatdalen Skjevdalen Gubbtjønna Langen Kvitsanden I denne undersøkelsen er det tatt prøver for ekanisk testing fra Statens vegvesens assetak i forekost 29 Sevatdalen, deloråde 2. Det er også tidligere tatt prøver sae sted og i forekost 30 Skjevdalen. Resultatene viser steinklasse 2 og 3. De to prøvene so gir steinklasse 3, en fra Sevatdalen i 2001 og en fra Skjevdalen fra 1990 ligger eget nær grensen for steinklasse 2. Saen ed ølleverdiene på 9.6 og 9.9 viser dette at ateriale kan brukes til faste dekker på veger ed årsdøgntrafikk (ÅDT) Bilag 1, tabell 3. Oslagsverdien viser steinklasse 2, nær steinklasse 1, noe so indikerer at ved optial knusing i flere trinn kan assene ha egenskaper so tilfredstiller kravene for bruk til faste dekker på veger ed ÅDT , vedlegg 1-2. Tabell 3. Mekaniske analyseresultater fra de undersøkte forekostene Forekost År Densitet Steinklasse Mølleverdi Materialtype 29 Sevatdalen Materiale >16 knust i laboratoriu 29 Sevatdalen Materiale 8-16 knust i laboratoriu 29 Sevatdalen Materiale knust i laboratoriu 29 Sevatdalen Produksjonsknust i assetaket 30 Skjevdalen Materiale knust i laboratoriu 15

16 5. LITTERATUR Nilsen, O.& Wolf, F.C. 1989: Røros og Sveg: Berggrunnsgeologisk kart, M Norges geologiske undersøkelse. Reite, A.J. 1997: Istidsspor i Røros koune. Gråstein 2. Norges geologiske undersøkelse. Rui, I.J. 1981: Røros. Berggrunssgeologisk kart , M Norges geologiske undersøkelse. Wolden, K. 1986: Grusregisteret i Røros koune. NGU Rapport Wolden, K. 1991: Geologi i arealplanlegging og ressursforvaltning. Røros koune. NGU Rapport