Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av sand- og grusressursene øst for E6 på Gardermoen

Transkript

1 Norges geologiske undersøkelse TRONDHEIM Tlf. Telefaks RAPPORT Rapport nr.:. ISSN - Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av sand- og grusressursene øst for E på Garderoen Forfatter: Knut Wolden Fylke: Akershus Oppdragsgiver: Feiring Bruk AS og NGU Koune: Ullensaker Kartblad (M=:.) Kartbladnr. og -navn (M=:.) - Ullensaker Forekostens navn og koordinater: Sidetall: Pris:,- Feltarbeid utført: juni Saendrag: Rapportdato:.. Kartbilag: Prosjektnr.: Ansvarlig: På oppdrag fra Feiring Bruk AS har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjort en vurdering av assenes ektighet, volu og bruksoråder innenfor et oråde ello E og jernbanen sør for Hauerseter på Garderoen. Feltarbeidet har bestått av sonderboringer for å vurdere kornstørrelsen ot dypet og ektigheten på utnyttbare asser. Resultatene er basert på tolkningen av borehull uført i denne undersøkelsen og borehull fra tidligere undersøkelser. Totalt er det boret eter fordelt på hull. Videre er seisiske ålinger, kvartærgeologisk kartlegging og annen relevant inforasjon o grunnforholdene lagt til grunn. Den undersøkte forekosten er avsatt i havet bygd opp over datidens havnivå. I de øverste lagene er assene grove ed en god del stein og blokk. Mot dypet blir assene gradvis finere, ed sand so den doinerende kornstørrelse. I nord er ektigheten av de grove assene - eter avtagende til - eter lenger sør. Med kornstørrelsen so kriteriu for hvor store volu so er utnyttbare, er det undersøkte orådet vurdert å inneholde ca. ill. sand og grus ed god kvalitet for bruk so byggeråstoff både for veg- og betongforål. Forekosten er en eget viktig sand- og grusressurs og et viktig forsyningsoråde for denne type byggeråstoff for store deler av Østlandsregionen. Eneord: Byggeråstoff Sand og grus Kvalitet Kornstørrelse Betongforål Vegforål Arealplanlegging Fagrapport

2 INNHOLD. KONKLUSJON.... GEOLOGI.... UTFØRTE UNDERSØKELSER.... Borehullsbeskrivelser.... Seisiske undersøkelser.... RESULTATER.... Mengder.... Kvalitet... LITTERATUR... VEDLEGG Sand- og grusressurser, Garderoen øst. Kart og borehullsprofiler.

3 FORORD I et saarbeidsprosjekt ed Feiring Bruk AS har NGU undersøkt sand- og grusressursene innenfor et avgrenset oråde på Garderoen i Ullensaker koune. Forålet har vært å dokuentere sand- og grusforekostens kvalitet og volu so byggeråstoff og å være et bidrag for arealplanarbeidet og ressursforvaltningen i kounen. Resultatene fra undersøkelsen blir presentert i denne rapporten. Trondhei.. Peer-Richard Neeb prograleder Mineralressurser Knut Wolden overingeniør

4 . KONKLUSJON De beste assene til veg- og betongforål finnes i de øverste horisontale lagene ned til ca. kote - oh. i forekosten. Snitt i den østlige delen av assetaket, figur, gir et generelt bilde av avsetningens oppbygging ed grovt, godt rundet ateriale i topplaget. Deretter vekslende sand- og gruslag ed varierende innbyrdes fordeling og tykkelse over sandige asser ed noe grus i tynne lag. Grovt grus- og steinrikt topplag Sand og grus i veksling Sand ed enkelte gruslag Nivå ca toppflata i figur Figur. Snitt i assetaket viser variasjonen i kornstørrelsen i de øverste eterne. Sand ed enkelte gruslag i horisontale lag so i figur. Skråstilte lag ed sand Figur. Overgangen ello horisontale lag ed sand og grus og underliggende skråstilte sandlag.

5 Det undersøkte orådet er digitalisert og ofatter et areal på ca. dekar, se kartvedlegg. Dette arealet er delt i et nordre oråde på dekar, hvorav assetaket utgjør ca. dekar, og et søndre oråde på dekar. Dette er det uttaksorådet på Garderoen hvor ektigheten av de utnyttbare assene er størst. Avhengig av hvilke forål assene skal brukes til, er de utnyttbare ektighetene på - eter i nord og på - eter i sør. Tabell viser uttakbart volu i delorådene ved aksiu og iniu uttaksdybde, og et realistisk utnyttbart volu. Tabell. Uttakbare volu ved forskjellige ektigheter og et realistisk utnyttbart volu. Areal i dekar Ved størst ektighet Ved inste ektighet Realistisk volu Oråde nord. ill., ill., ill. Oråde sør, ill., ill., ill. Salet, ill., ill., ill. Forekosten er vurdert so eget viktig, ikke bare so en lokal ressurs, en også i forsyningen av byggeråstoff i en større regional saenheng. Det er derfor viktig å sikre en fratidig utnyttelse av forekosten gjenno kouneplanens arealdel.. GEOLOGI Da sand- og grusavsetningene på Garderoen ble dannet under avseltingen av innlandsisen etter siste istid, var havnivået eter høyere enn i dag. I en periode lå isfronten ved Hauerseter og store engder seltevann førte ed seg sand og grus so ble avsatt der vannstrøene øtte havet. Først ble det groveste aterialet avsatt, ens de er finkornige sand- og grusassene ble ført lenger utover før de ble avsatt. På denne åten ble det store breelvdeltaet på Garderoen dannet i nivå ed datidens havnivå. Nærest isen, der vannstrøene var sterkest, avsatte breelvene grovt, grus- og steinrikt ateriale over havnivået. Slike avsetninger kalles sandur og har tilnæret horisontal lagdeling. Fordi seltevannselvene stadig skiftet løp satidig so vannengdene varierte, er det likevel vanlig ed lokale variasjoner i aterialets grovhet. Lengst nord i det undersøkte orådet når sanduravsetningen opp i - oh. og i sør til - oh. Sand- og grusassene so finnes i avsetningen staer i stor grad fra Gudbrandsdalen og er transportert ved en seltevannsdrenering gjenno Mjøsbassenget. Bergartsfordelingen er ca. % grunnfjellsgranitter og gneiser og % eokabriske kvartsitter og sandsteiner.

6 . UTFØRTE UNDERSØKELSER Det er gjort ofattende undersøkelser på Garderoen gjenno en årrekke, både ed hensyn til grunnvann, kvartærgeologi og byggeråstoff. I ble det gitt ut et hydrogeologisk kart, Øvre Roerike i M : (Østo ), hvor grunnvannsnivået er tegnet inn i for av grunnvannskoter ed ekvidistanse på eter. På kartet over undersøkelsesorådet, vedlegg, er grunnvannskotene fra dette kartet tegnet inn. Grunnvannsnivået på Garderoen endrer seg iidlertid over tid. Fra og fra til i dag viser NVEs ålinger i en ålebrønn ved Hauerseter en variasjon i grunnvannsnivået fra ca., eter til vel eter under arkoverflaten. I brønnen viser ålinger fra deseber et grunnvannsnivå på i underkant av eter under overflaten. Etter økonoisk kart ligger brønnen på ca. oh. og grunnvannstanden tilsvarer da kote oh. so på dette tidspunktet var en eter høyere enn det kotene på kartvedlegget viser. I følge NVEs oversikt ligger brønnen oh., noe so vil gi grunnvannsnivå på kote oh. i ålepunktet. Høyden på ålebrønnen å derfor avklares. Ved beregning av uttaksdybde å an ta hensyn til høyeste ulige grunnvannsnivå. Konklusjonen i rapporten er basert på eter sonderboringer fordelt på borehull i denne undersøkelsen, seks hull fra tidligere undersøkelser (Wolden ), seisiske ålinger (Hillestad ) og annen relevant inforasjon. Boringene er utført av brønnboringsfiraet Brødrene Myhre A/S, Hønefoss ed HAFO T borerigg. På grunn av frekoeligheten i undersøkelsesorådet ble det, for å slippe å frakte ed seg vanntank, valgt å sonderbore uten vannspyling. Basert på neddrivingshastighet, evt. slag og lydbilde ble det av NGU foretatt en kontinuerlig tolkning av kornstørrelse og aterialsaensetning under boringene.. Borehullsbeskrivelser Borehull - er boret i, ens - er boret i forbindelse ed tidligere undersøkelser. Borehullenes lengde er avhengig av assenes beskaffenhet og varierer fra til eter. Bortsett fra tre sonderhull er alle boret gjenno det grove topplaget og i varierende dybde ned i de underliggende er finkornige assene. For borehullene, og klarte an ikke, selv etter gjentatte forsøk, å koe gjenno de grove assene. Den innbyrdes fordelingen av sand, grus, stein og blokk varierer både vertikalt og horisontalt innenfor hele det undersøkte orådet. Borehullsprofilene, vedlegg, viser ed syboler tolkningen av kornstørrelsen for de enkelte borehullene, og ed farge, cirka overgangen ello grovt utnyttbart ateriale og overveiende sandige asser ed begrensede anvendelsesuligheter. Et generelt bilde av kornfordelingen i borehullene er et - eters grovt topplag ed grus, stein og noe blokk, figur. Videre nedover er det lag ed sand, grus og stein so varierer i ektighet og har skiftende innbyrdes fordeling av de forskjellige fraksjonene. I dypere lag er sand ed enkelte tynne gruslag den doinerende kornstørrelse. Denne lagpakken har horisontal lagdeling og en ektighet på - eter i nord, avtagende til - eter i syd.

7 Under dette består assene av skråstilte sandlag so gradvis blir er finkornig og ed et økende siltinnhold ot dypet, figur.. Seisiske undersøkelser I forbindelse ed tidligere grunnvannsundersøkelser er det ålt et seisisk profil i den vestre delen av undersøkelsesorådet (Hillestad ). Det seisiske profilets plassering i terrenget og tolkning av aterialsaensetning på grunn av seisiske hastigheter er vist i vedlegg. Selv o profilet i liten grad berører aktuelle fratidige uttaksoråder, er det tatt ed so en underbygging av de generelle forholdene på denne delen av Garderoen. De seisiske ålingene viser en skiktgrense på - eters dyp i nord og so går ut i null ot Bonntjern i sør. De seisiske hastighetene på /sek. er opp ot det høyeste so er vanlig for lydhastigheter i tørr sand og grus, tabell, en kan forekoe i avsetninger ed høyt innhold grove asser. Dette steer godt overens ed det øverste grove laget påvist ved sonderboringene, figur. Massene under har en lydhastighet på /sek. so er vanlig hastigheter i sand og grus. De øverste lagene i denne pakken tilsvarer de vekslende sand og gruslagene fra sonderboringene, og er gitt sae farge so i boreprofilene, vedlegg. Materialet ot dypet representerer de finkornige sandige assene. De seisiske hastighetene på /sek. i bunnen av profilet tilsvarer sand og grus under grunnvannsnivået. Refraktoren på oh. er tolket so grense for grunnvannsnivået og vist ed blå strek på det seisiske profilet Tabell. Seisiske hastigheter i de est vanlige jordartene. Organisk ateriale - /sek Sand og grus Over grunnvannsnivå - /sek Sand og grus Under grunnvannsnivå - /sek Morene Over grunnvannsnivå - /sek Morene Under grunnvannsnivå - /sek Hardpakket bunnorene - /sek Leire /sek Fjell > /sek

8 . RESULTATER. Mengder Undersøkelsesorådet er digitalisert og arealberegnet til totalt å ofatte et areal på ca dekar, vedlegg. Dette arealet er delt i et nordre oråde på dekar, hvorav assetaket utgjør ca. dekar, og et søndre oråde på dekar. Avhengig av hvilke forål assene skal brukes til, er de utnyttbare ektighetene på - eter i nord og - eter i sør. I tabell er det beregnet hvor store volu so kan tas ut innenfor delarealene ved aksiu og iniu uttaksdybde, og et realistisk volu so er et iddel av disse. Tabell. Areal og utnyttbare volu ved forskjellige ektigheter Utnyttbart Volu Areal i dekar Ved størst ektighet Ved inste ektighet Realistisk volu Totalt areal Nordre del Massetak Utnyttbart i nord, ill., ill., ill. Utnyttbart i sør, ill., ill., ill. Salet utnyttbart, ill., ill., ill.. Kvalitet Resultatene fra de ekaniske testene so foreligger varierer noe, en assene har generelt god kvalitet og kan brukes til de fleste byggetekniske forål, tabell. Korngraderingen er vel egnet for knusing for bruk til vegbygging, og den ekaniske kvaliteten på assene egnet for de fleste vegforål. Etter dagens kriterier tilfredsstiller assene kravene for bruk so tilslag i faste dekker ed en årlig gjennosnittlig døgntrafikk (ÅDT) på - kjøretøyer. I nær fratid vil både testetodene og kravene endres, og for vurdering opp ot disse kravene angler Los Angeles-test (LA). Korngraderingen er også egnet for å produsere tilslag for de fleste betongprodukter. Glierinnholdet i sanden er ubetydelig, tabell, en assene kan inneholde en del alkalireaktive bergarter. Tabell. Mekaniske testresultater, glierinnhold og bergartsstyrke Steinklasse Fallprøve Sprøhet / flisighet Abrasjon Saverdi PSV Mølleverdi Glier i fraksjonene,-, /,-, Bergartstelling - sterke korn / svake korn, /,,,, / /

9 LITTERATUR Erichsen, E. og Wolden, K. : Teakart byggeråstoff. Sand, grus og pukk. Ullensaker koune M :. Norges geologiske undersøkelse. Hansen, H.J. : Grusregisteret i Ullensaker koune. NGU Rapport. Hansen, H.J. og Wolden, K. : Ressursregnskap for sand, grus og pukk for Roerike. NGU Rapport. Hillestad, G. : Seisiske ålinger. Øvre Roerike, Bonntjern-Nygård. Norges geologiske undersøkelse. Lauritsen, T. og Gellein, J. :Georadarålinger i forbindelse ed sand- og gruskartlegging ved Garderoen Øst i Ullensaker koune. NGU Rapport.. Longva, O. : Beskrivelse til kvartærgeologisk kart Ullensaker II, M :. Norges geologiske undersøkelse. Thoassen, H. : Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Oslo og Akershus fylke. NGU Rapport.. Tønnessen, J.F. : Forsøksålinger ed georadar, Ullensaker koune, Akershus. NGU Rapport.. Østo, S.R. : Øvre Roerike. Grunnvann i løsavsetninger ello Jesshei og Hurdalsjøen. Hydrogeologisk kart M :. Norges geologiske undersøkelse. Østo, S.R. : Kvartærgeologisk kartlegging ed spesiell vekt på registrering og undersøkelse av sand- og grusforekoster i Ullensaker koune, Akershus fylke. NGU Rapport -. Wolden, K. : Sand- og grusundersøkelser på Garderoen, Ullensaker koune. NGU Rapport.. Wolden, K. : Volu av sand- og grusressursene innenfor deler av Hauerseter naturinne, Ullensaker koune. NGU Rapport.. Wolden, K. : Undersøkelse av Sand- og grusressursene på Garderoen, Ullensaker koune. NGU Rapport.. Wolden, K. : Sand- og grusundersøkelser innenfor en avgrenset eiendo på Garderoen. NGU Rapport..

10 Sand- og grusressurser, Garderoen øst B Sonderboringer ed tolkning av kornstørrelse Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Anslått dagens uttaksoråde Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh A Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh N Bh Bh Tegnforklaring Målestokk ca. : Bh Seisisk profil ed tolkning av kornstørrelse oh. A /s /s /s oh. /s Borehullsplassering /ref. nr. Mektigheter på - eter Mektigheter på - eter /s Seisisk hastighet Skiktgrense I seisisk profil Grunnvannsnivå i seisisk profil /s Grustak Sand, grus og stein Vesentlig sand Seisisk profil oh. /s Undersøkelsesoråde B Kornstørrelse Referanse: Blokk > Stein - Grus - Sand, - Silt, -, Leir <, Kote oh. Grunnvannsnivå i oh. Knut Wolden NGU Rapport. Norges geologiske undersøkelse Sand- og grusressurser, Garderoen øst B Sonderboringer ed tolkning av kornstørrelse Bh Bh Bh Bh Bh Anslått dagens uttaksoråde Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh A Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh Bh N Bh Bh Tegnforklaring Målestokk ca. : Bh Seisisk profil ed tolkning av kornstørrelse oh. A oh. /s /s /s /s Seisisk hastighet Skiktgrense I seisisk profil Grunnvannsnivå i seisisk profil /s Grustak /s Borehullsplassering /ref. nr. Seisisk profil oh. /s Undersøkelsesoråde B Kote oh. Grunnvannsnivå i oh. Grove asse grus og stein Vesentlig sandig ateriale Mektigheterpå - eter Mektigheterpå - eter Kornstørrelse Blokk > Stein - Grus - Sand, - Silt, -, Leir <, Referanse: Knut Wolden NGU rapport. Norges geologiske undersøkelse