BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR

Transkript

1 VEDLEGG 9.1 ADRESSE COWI AS Rennesøygata Haugesund TLF WWW cowi.no OKTOBER 2015 STATOIL FUEL & RETAIL BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR DELRAPPORT OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Petter Torgersen KONTROLLERT Karl Otto Mikkelsen GODKJENT Roger M. Konieczny

2

3 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 3 INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 3 Områdebeskrivelse 7 4 Metodebeskrivelse 9 Innsamling bunndyr 15 ASPT indeks 16 Leirepåvirkning 16 5 Resultater 18 Bunndyr 18 Begroingsalger 21 6 Samlet belastning 22 7 Tiltak i vannforekomsten 26 8 Diskusjon 27 9 Konklusjon Referanser Dokumentasjon Biologiske prøver fra Sørabekken 30

4 4 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 1 Sammendrag COWI AS ble engasjert av Statoil Fuel &Retail i 2014, for å utarbeide og gjennomføre et overvåkingsprogram etter utslipp av autodiesel til grunnen og antatt spredning til vannforekomstene Sørabekken (heretter Søra) og Gaula nedstrøms Statoilstasjonen på Klett i Sør-Trøndelag. Denne delrapporten oppsummerer de biologiske undersøkelsene. Bunndyrfaunaen i nedre deler av Søra var totalt forskjellig fra referansestasjonen ved Heimdal skistadion. Faunen nedenfor referansestasjonen, oppstrøms og nedstrøms utslippet domineres av et fåtall tolerante arter. ASPT- indeksen angir en svært dårlig tilstand, både oppstrøms og nedstrøms akuttutslippet. Den dårlige tilstanden skyldes dermed flere faktorer enn utslippet isolert, men det kan allikevel ikke utelukkes at utslippet har hatt biologiske effekter.

5 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 5 2 Innledning COWI AS ble engasjert av Statoil Fuel &Retail i 2014, for å utarbeide og gjennomføre et overvåkingsprogram etter utslipp av autodiesel til grunnen og antatt spredning til vannforekomstene Søra og Gaula nedstrøms Statoilstasjonen på Klett i Sør-Trøndelag. Denne delrapporten omhandler det biologiske kvalitetselementet bunndyr i overvåkingsprogrammet og har til hensikt å belyse eventuelle økologiske effekter av dieselutslippet i resipientene. COWI har utarbeidet et program for tiltaksovervåking etter dieselutslippet i resipientene Søra og Gaula. Tiltaksorientert overvåking gjennomføres for å skaffe oversikt over forurensningssituasjonen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av forurensningsbegrensende tiltak. Tiltaksorienterte undersøkelser må være tilpasset både det spesifikke problemet/tiltaket en ønsker å undersøke effekten av, og karaktertrekk ved den eller de vannforekomstene som påvirkes. For tiltaksovervåking er minimumskravet at det mest følsomme biologiske og hydrologiske kvalitetselement for den aktuelle belastningen og aktuelle prioriterte stoffer overvåkes (iht. overvåkingsveilederen). Hvor omfattende overvåking som må gjennomføres er avhengig av påvirkningene og mulige effekter. Gaula regnes som Europas nest beste lakseelv i oppfisket kvantum (etter Tana). Den lakseførende strekningen er hele 114 km (200 km med sideelver). Gaula er nå et nasjonalt laksevassdrag (Vannregionmyndigheten Trøndelag, 2009). Søra var historisk en meget god sjøørretbekk, og Gaula er fortsatt kjent som en god lakseelv. Anadrom strekning i Søra var opprinnelig over 1.3 mil (Bergan 2013), men flere vandringsbarrierer er anlagt de senere ti-årene og dagens anadrome strekning er rundt 1 km. På grunn av omfattende fysiske inngrep er kun den nederste delen opp mot E39 anadrom strekning, og denne delen av Søra er lite egnet som gyte- og oppvekstområde for ørret (Nøst 2013,2014). Søra har i dag marginale og til dels ulevelige vilkår for fisk. Dette på grunn av den dårlige vannkvaliteten (forurensning fra kloakk, landbruk og andre diffuse utslipp), den betydelige vandringsbarrieren, og den omfattende morfologiske endringen med plastring av elvebredden. Årlige elektrofiskeundersøkelser viser at Søra ikke har noen stedegen populasjon av laksefisk (Nøst 2013, 2014). I de øvre deler ved Heimdal skistadion, finnes det stasjonær ørret. Her er bekken i større grad naturlig

6 6 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR med meandrerende strekninger, kantvegetasjon som gir skjul og varierende bunnsubstrat som gir grunnlag for gode leveområder. Vannforskriften gjennomfører Norges forpliktelser i forhold til vanndirektivet. Arbeidet med å oppnå god økologisk tilstand i alle våre vannforekomster er en lang prosess og regionale tiltaksprogrammer lister opp ulike tiltak for å oppnå miljømålene for de ulike vannforekomstene.

7 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 7 3 Områdebeskrivelse Gaulavassdraget ligger i Sør-Trøndelag og er et nasjonalt laksevassdrag som er underlagt varig vern av Stortinget i henhold til Verneplan III for vassdrag (NVE.no). Vassdraget har utløp til Gaulosen, en sørlig arm av Trondheimsfjorden (Figur 1). Søra er definert som egen vannforekomst i Vann-Nett, R (Figur 1). Figur 1. Sørabekken slik den er definert som vannforekomst i Vann-nett pr juli 2015.

8 8 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR Vannforekomsten står i risiko for ikke å oppnå miljømålene om god miljøtilstand innen 2021, og foreslåtte tiltak for å oppnå god tilstand er gitt i forvaltningsplanen for Vannregion Trøndelag, som skal vedtas av fylkestinget i desember Søra har et betydelig eutrofieringsproblem med næringssalttilførsler fra kloakk og landbruk. Kloakktilførselen medfører også svært høyt innhold av tarmbakterier (Terje Nøst, Trondheim kommune, pers. med.).

9 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 9 4 Metodebeskrivelse 4.1 Stasjonsbeskrivelse Det ble opprettet et stasjonsnettverk for biologiske kvalitetselementer i 2014 Figur 2. På bakgrunn av resultatene i 2014 ble stasjonsnettverket for 2015 noe endret. Det ble etablert en referansestasjon øverst i Sørabekken i 2015, ved Heimdal skistadion Figur 2, og det ble tatt færre prøver på stasjonene i Gaula i 2015, da de viste seg å være saltvannspåvirket. Figur 2 Stasjonsnettverk i Søra og Gaula i 2014 og 2015

10 10 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR Kroksjøen 1 ble opprettet i det nordligste løpet hvor det var litt flux i vannet Figur 3. Figur 3 Kroksjøen 1 med noe vannstrøm og grussubstrat Kroksjøen 2 ble opprettet hvor det var noe grusbunn Figur 4. Figur 4 Bunndyrprøve ble samlet inne der hvor substratet besto av noe grus

11 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 11 I Søra er det samlet inn prøver fra SØR-1, SØR-2, KROK-1, KROK-2 og referansestasjon. SØR-1 og referansestasjonen ligger oppstrøms dieselutslippet, mens SØR-2, KROK -1 og KROK-2 ligger nedstrøms dieselutslippet. Bekken er sterkt leirpåvirket på alle stasjonene Error! Reference source not found.. Bredden på bekken er omtrent 3 meter med kantvegetasjon av løvtrær, hovedsakelig gråor, og et feltsjikt bestående av brennelse og bregner. Det ble observert en liten oljefilm ved prøvetageren. Sterk lukt av diesel fra sedimentet ved oppvirvling. Lommer av diesel på elvebredden ble observert i Oljefilm har blitt observert både i 2014 og I 2015 ble det observert oljefilm oppstrøms utslippspunktet Figur 11.

12 12 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR Figur 5 Bunndyrstasjoner i Sørabekken. Upåvirket sone (av dieselutslippet) SOR-1 (de to øverste bildene). Påvirket sone i Sørabekken, SOR-2 (nederst).. Våren 2015 ble det opprettet en referansestasjon i søra, ved Heimdal skistadion Figur 6. Denne ble inkludert for å beskrive bunnfaunaen på en bekkestrekning som er lite påvirket av tekniske inngrep. Svært mye av bekken nedstrøms skistadion er sterkt påvirket av fysiske inngrep som lukking, retting, senking, plastring, fjerning av kantvegetasjon og forstyrrelse av substratet. Slike inngrep påvirker bunnfaunaen i meget stor grad.

13 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 13 Figur 6 Sørabekken oppstrøms Heimdal skistadion (referansestasjon) I 2015 ble Gaula undersøkt på stasjonene Melhus bru (referanse i Gaula) og GAU 2. GAU 2 ble undersøkt for å verifisere marin påvirkning har som vist i undersøkelsene av vannkvaliteten (Konieczny &Torgersen 2014). På bakgrunn av funnene i 2014 ble de øvrige stasjonene i Gaula ikke undersøkt på nytt.

14 14 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR GAU-2 Figur 7. Bunndyrprøven ved GAU-2 nedstrøms grusbanke ble tatt i kanten da det ble raskt dypere her. GAU 2 ble flyttet til andre siden av elva i forhold til i 2014 pga. vannføring. Forholdene var vel så gode på denne siden i 2015 som i Befaringen avdekket betydelig marin påvirkning og resultatene blir ikke videre kommentert. Melhus bru (referanse) Figur 8. Referansestasjon ved Melhus Bru COWI har vurdert at bunndyr er det mest følsomme biologiske kvalitetselementet i denne undersøkelsen. ASPT indeks blir beregnet i tillegg til at ant taxa (grupper) sammenlignes mellom stasjoner.

15 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 15 Begroingsalger er ikke følsomme ovenfor den aktuelle påvirkningen (diesel) og tidspunktet for befaringen/prøvetakingen i mai er ugunstig (for tidlig) for prøvetaking av begroingsalger. Det ble allikevel samlet inn et lite materiale av begroingsalger for å bygge opp under den samlede miljøtilstanden i vassdraget. I tillegg påpekes at bekkemorfologi og tekniske inngrep vurderes å ha meget stor påvirkning på vannmiljøet i Sørabekken. Morfologiske endringer blir følgelig inkludert i undersøkelsen i den grad det er hensiktsmessig for å beskrive økologisk tilstand og samlet belastning på bekken. Innsamling bunndyr Prøvetakingen av bunndyr startet høsten 2014 med oppfølgende prøvetaking våren Både prøvene fra Melhus bru og GAU-2 tyder på vesentlig påvirkning fra tidevannet, og bunndyrprøvene fra Gaula blir ikke kommentert videre, da de ikke er relevante her. Stasjonene i Gaula ble opprinnelig etablert for å belyse situasjonen i Gaula oppstrøms og nedstrøms Sørabekkens utløp. Prøvene ble tatt ved å benytte den såkalte sparkemetoden som er beskrevet i NS 4718, NS ISO Metoden går ut på å rote opp elvebunnen slik at driftmateriale (inkludert bunndyr) samles opp i en hov (Figur 9) som er satt vertikalt på bunnen med åpningen mot strømmen. Metoden er i samsvar med metodikk beskrevet i Vannforskriftens veiledere Klassifiseringsveilederen (02:2013) og Overvåkningsveilederen (versjon 1.5). I denne undersøkelsen er det benyttet en hov med maskevidde på 0,25 mm. Figur 9. Hov for innsamling av bunndyr. Grov stein og plantedeler ble fjernet fra prøvene etter at de var undersøkt for dyr. Prøvematerialet ble deretter fiksert på etanol i felt. Prøvematerialet ble sortert under lupe og dyrene ble identifisert så langt som mulig til art på COWIs lab for

16 16 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR ferskvannsøkologi i Haugesund. Prøvematerialet var stedvis vanskelig å sortere på grunn av massiv forekomst av algefilamenter og kjølelvemose. Betegnelsene art, slekt, familie osv refererer til nivåer i det taksonomiske systemet. Fellesbetegnelsen for disse begrepene kalles et taxon, flertall taxa. Antall taxa registrert i en prøve er således et uttrykk for mangfoldet i prøven. Antall EPT taxa er et uttrykk for mangfoldet innenfor de tre ordenene døgnfluer, steinfluer og vårfluer som er noen av de mest artsrike og viktige gruppene av insekter i ferskvann. Funnene presenteres som artslister over identifiserte dyr, artsantall /antall bestemte taxa og forekomst av indikatorarter. Funnene tolkes på bakgrunn av faglig skjønn. ASPT indeks Til hjelp i arbeidet med å beskrive vassdragenes økologiske tilstand, og å måle påvirkning fra ulike belastninger, er det utviklet flere bunndyr- modeller som i tallverdier skal kunne beskrive miljøtilstanden. Slike modeller kalles for indekser. ASPT-indeksen anvendes til vurdering av den økologiske tilstanden til bunndyrsamfunnet. ASPT index (Average Score Per taxon) er benyttet som vurderingssystem etter Vannforskriftens veiledere for å bestemme økologisk tilstand sett i forhold til organisk belastning. Dette er en robust indeks som i noen grad også følsom for andre påvirkninger ved at indikator-grupper som inngår i indeksen blir slått ut også av annen påvirkning. Metoden for ASPT-indeksen baserer seg i utgangspunktet på bunndyrenes ulike toleranse for organisk forurensning (eller effektene av denne) på familienivå. Bunndyra gis fra 1 til 10 poeng etter stigende følsomhet for organisk belastning. Verdiene summeres for de registrerte bunndyrfamiliene. ASPT anvender summen av verdiene fordelt på antall familier/taxa. Dette gir et intervall som spenner fra ASPT gir således en gjennomsnittlig toleranseverdi for alle bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi skal vurderes opp mot en referanseverdi. Referanseverdien for ASPT i elv er foreløpig satt til 6,9 for alle vanntyper (Veileder 02:2009, Overvåkning av miljøtilstand i vann). Denne referanseverdien gjelder prøver fra strykpartier med stein/grus/sand-substrat og vintergenerasjon for bunndyr. Vurderingssystemet er foreløpig ikke gjort gjeldende for bekker og elver som er leirpåvirka under slike forhold kan bunndyrsamfunnet avvike fra de man finner på grovere substrat og funnene må tolkes på bakgrunn av dette. Leirepåvirkning Sørabekken og Gaula er begge leirpåvirka elver. Prøvene ble fortrinnsvis tatt der det var tydelig strømmende vatn. Det presiseres imidlertid at deler av stasjonsnettet ligger i områder med høyt innhold av marin leire, noe som gir andre

17 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 17 økologiske og vannkjemiske naturforhold enn de man finner i vassdrag med grovere substrat. Våre vurderinger må sees i lys av denne usikkerheten. Slike habitater har trolig en noe avvikende bunnfauna og et noe annet begroingssamfunn enn det man ellers ville forvente i Trøndelag, også ved fravær av menneskelig påvirkning. Det finnes foreløpig ikke noe klassifiseringssystem for leirpåvirka vassdrag. Vi har søkt å løse dette ved å oppsøke steder ved hver stasjon som likevel hadde noe fast substrat eller steinbunn, og i den grad det fantes også en viss strøm. NIVA har på oppdrag for forvaltningen drøftet sentrale problemer knyttet til tilstandsklassifisering av leirpåvirkede vassdrag (NIVA ). Konklusjonen i rapporten er at for bunndyr kan ASPT indeksen også benyttes for leirpåvirkede vassdrag forutsatt at det prøvetaking er foretatt på egnet substrat.

18 18 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 5 Resultater Bunndyr Resultatene fra bunndyrundersøkelsen viser at invertebratfaunaen fra referansestasjonen var en helt annen enn for Søra lengre nedstrøms. Bekken var her nær naturtilstand med mange arter. ASPT-indeksen tilsvarende god økologisk tilstand, se Figur 10 som viser et kart over Sørabekken hvor sorterte bunndyrprøver fra de undersøkte stasjonene er fotografert inn. Referanseprøven inneholder mange individer av forskjellige arter. Prøvene lenger nedstrøms er svært artsfattige både oppstrøms og nedstrøms dieselutslippet. Resultatet fra Kroksjøen 1 er ikke tatt med da de ikke skilte seg fra resultatene fra Kroksjøen 2.

19 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 19 Referanse Nedstrøms dieselutslippet Oppstrøms dieselutslippet Figur 10 Øvre del av Søra med inntakt bunnfauna og nedre deler av Søra (både oppstrøms og nedstrøms utslippet) med en svekket bunnfauna sterkt påvirket av diverse påvirkninger. Invertebratfaunaen lengre nedstrøms i Søra var totalt forskjellig fra referansestasjonen. Faunen oppstrøms og nedstrøms utslippet domineres av et fåtall tolerante arter og ASPT- indeksen angir en svært dårlig tilstand. Den dårlige tilstanden skyldes dermed flere faktorer enn utslippet isolert, men det kan allikevel ikke utelukkes at utslippet har hatt biologiske effekter. Variasjonen i viktig morfologiske faktorer som meandrerende elv, fall, bredde, kantvegetasjon, substrat-type m.m er mye større øverst ved referansestasjonen i Søra. Disse viktige faktorene strukturer bekkens elvebunn og kantsone og er grunnleggende for et høyt biologisk mangfold. Vannkvaliteten ved referansestasjonen var klart bedre enn lengre nedstrøms Figur 14. Det er tatt prøver oppstrøms og nedstrøms utslippet i Sørabekken.I tillegg er det tatt prøver i Gaula oppstrøms og nedstrøms utløpet fra Sørabekken Tabell 1.

20 20 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR Tabell 1. Resultater fra bunndyrundersøkelser i Søra og Gaula i 2014 og Fargen indikerer økologisk tilstand hvor rødt er svært dårlig, oransje er dårlig, gul er moderat og grønn er god økologisk tilstand. SØR-1A SØR-1 SØR-1 SØR-2B SØR-2 SØR-2 Melhus bru Melhus bru GAU-1 GAU-2 GAU-3B GAU-4A Kroksjøen-2 Heimdal skistadion Ant. arter/ grupper Ant. EPT arter/grupper Ant. individer ASPT Indeks EQR > ,29 0,22 0,43 0,43 0,22 0,49 0,72 0,82 0,64 0,58 0,58 0,58 0,34 0,92 Normalisert EQR 0,09 0,07 0,14 0,14 0,07 0,15 0,35 0,52 0,20 0,18 0,18 0,18 0,11 0,69 ts.cowiportal.com/ps/a056475/documents/03 Prosjektdokumenter/Overvåkning 2015/SLUTTRAPPORT OVERVÅKING /Vedlegg Biologisk kvalitetselement - bunndyr.docx

21 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 21 Bunndyrsamfunnet ved Kroksjøen 2 var totalt dominert av fåbørstemark. Prøvematerialet fra Kroksjøen 1 viste samme dominans av fåbørstemark, resultatene fra Kroksjøen 1 er ikke vist i tabellen. SOR1 besto i fåbørstemark og fjærmygg, mens SOR 2 var dominert av fåbørstemark med innslag av fjærmygg. I 2015 ble det funnet et nokså høyt antall marflo på SOR 2. Antall arter var lavt for alle stasjonene i Søra med unnatak av referansestasjonen og individantallet for noen få tolerante arter var høyt. Referansestasjonen ved skistadion hadde en intakt bunndyrfauna (god tilstand) bestående av 28 taxa hvorav 18 EPT taxa. Leirpåvirkete elver er et spesielt habitat og en lav diversitet er som forventet. Den svært dårlige tilstanden er allikevel dårligere enn forventet og indikerer høy samlet belastning. ASPT indeksen indikerer svært dårlig tilstand på samtlige stasjoner med unntak av referansestasjonen i Søra ved Heimdals skistadion (god økologisk tilstand) og referansestasjonen i Gaula ved Melhus bru (dårlig tilstand) Erfaringsmessig er bunndyrsamfunnet mindre artsrikt i leirvassdrag. Årsakene er blant annet mangel på biofilm, fordi fast substrat er begrenset noe som gir mindre akkumulering av detritus (dødt organisk materiale), fordi laminær strøm hindrer dannelsen av turbulenser og små evjer, der slikt kan samles opp. Elver på leire kan utmerket godt etablere grusbunn så sant vannføring og fall er tilstrekkelig. En slik "erosjonshud" av grus vil gjerne ha liten mektighet i leirbekker (tynt lag oppå leira) og ved forstyrrelser /fjerning vil det ta lang tid å bygge den opp igjen. Til sammen gjør dette de biologiske indeksene noe mindre pålitelige. ASPT indeksen er utviklet for raskere strømhastighet og grovere substrat enn tilfellet i denne undersøkelsen og indeksen vil derfor kunne gi et noe galt bilde. Resultatene gir ingen entydige svar på om utslippet har gitt biologiske effekter. Bunndyrsamfunnet oppstrøms og nedstrøms utslippet i Sørabekken var tilnærmet like, noe som indikerer at utslippet ikke har hatt biologiske effekter på bunndyrsammensetningen. Derimot er tilstanden på stasjonene nederst i Søra (SØR-1, SØR-2, KROK-1 og KROK-2) svært mye dårligere enn tilstanden øverst i vassdraget ved Heimdal skistadion (god tilstand). Mange og forskjellige belastninger påvirker Søra på strekningen fra Heimdal skistadion og maskerer eventuelle effekter av dieselutslippet på bunndyrsamfunnet. Begroingsalger Materialet samlet inn i 2015, var preget av å være artsfattig. Forurensningstolerante grønnalger dominerte i de fleste prøvene. Tidspunktet for innsamlingen av algene var meget tidlig og kanskje før vekstsesongen. Algeprøvene må derfor tolkes med forsiktighet. De antyder allikevel en dårlig miljøtilstand og at årsaken til denne miljøtilstanden skriver seg fra andre kilder enn dieselutslippet.

22 22 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 6 Samlet belastning Sørabekken var i tidligere tider kjent som en av Trøndelags beste sjøørretbekker. Siden den gang har påvirkningene blitt mange og summen av dem så store at Sørabekken i dag ikke regnes for å være anadrom. Det er en stasjonær bestand øverst ved Heimdal. I det følgende gis en beskrivelse av dagens påvirkninger som er med på å gi en dårlig miljøtilstand i Søra: Registrerte påvirkninger i Vann-nett pr. september Utslipp fra kommunalt avløp (stor grad) Utslipp fra deponi/industriforurensning (liten grad) Avrenning fra fulldyrket mark (liten grad) Avløp fra spredt bebyggelse (stor grad) Avrenning fra søppelfyllinger (stor grad) Flomverk og forbygninger (middels grad) Fiskevandringshinder (stor grad) Figur 14 Diverse utslipp (avrenning landbruk, industri) Den totale belastningen på naturmangfoldet i Søra har etter hvert blitt meget stor. De ulike belastningene/endringene på naturmangfoldet spenner fra midlertidige gravearbeider (Figur 12), akutte uhell (som for eksempel dieselutslippet) til irreversible fysiske endringer som kanalisering/plastring/vandringshinder (Figur 13). Det er kjent at Søra har vært påvirket at diverse diffuse utslipp av oljebestandige væsker i en årrekke, dvs. flere tiår (Kay Arne Olsen, TOFA pers. med.) Lokalbefolkning som har fisket i området i en mannsalder har gjennom flere tiår kjent lukten av oljebestandig væske Figur 16.

23 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 23 Figur 11 Fragmenter av diesel i Søra oppstrøms E39. Bildet er tatt oppstrøms utslippspunktet. Figur 12. Midlertidig gravearbeider i Søra ved Heimdal.

24 24 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR Figur 13. Stor anleggsvirksomhet langs vassdraget i 2014 i forbindelse med erosjonssikring og etablering av ny sykkel og gangvei. Her har bekken tidligere vært lukket og ved åpning er tilgjengelig areal for bekken for lite til å etablere en naturlik bekk med varierende bredde, svinger og funksjonell kantvegetasjon. Bildet til høyre viser en murt t kanal. Figur 14. Vannkvaliteten oppstrøms er vesentlig bedre enn lengre nedstrøms. Bildet nederst til høyre viser blakket vann.

25 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 25 Figur 15 Kulverter E39/E6 ved Klett. Søra har et betydelig eutrofieringsproblem med næringssalttilførsler fra kloakk og landbruk. Kloakktilførselen medfører også svært høyt innhold av tarmbakterier (Trondheim kommune v/nøst). Figur 16. Forlatt oljefat i Søra nedstrøms E39

26 26 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 7 Tiltak i vannforekomsten Vannområdet har ansvar for å koordinere tiltaksarbeidet, slik at arbeidet blir koordinert og tilgjengelige midler blir benyttet på best mulig og sammenhengende måte. Under følger en opplisting av planlagte og til dels pågående/utførte tiltak: Sanering/rehabilitering av eldre vannledningsnett Overvåkingsprogram for Trondheim kommune Gjenåpning 1 av bekkestrekning ved Klett og Søradalen RMP, redusert jordbearbeiding Planlagt opprydning i spredte avløpsanlegg, Trondheim kommune. 1 Statens vegvesen. Løfte og åpne bekken langs ny E6-sør i parsellen Klett-Trondheim og langs ny sykkelvei i Søradalen-Trondheim i tråd med utarbeidet tiltaksplan.

27 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 27 8 Diskusjon Resultatene fra den samlede bunndyrovervåkingen i Søra i perioden , viser en svært dårlig tilstand og at miljøkvaliteten bedres vesentlig på de avsnitt av Søra som befinner seg oppstrøms rundkjøring v/ Kattemskogen (Nøst 2013; 2014, Bergan 2011, Bergan mfl. 2015). Situasjonen for ørret i Gaula beskrives også som kritisk nå i forhold til historiske data (Solem mfl. 2014), og årsakene er trolig også her menneskeskapte forhold som blant andre morfologiske endringer.

28 28 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 9 Konklusjon Bunndyrprøvene fra nedre deler av Søra har tilnærmet lik sammensetning, oppstrøms og nedstrøms utslippspunktet, som indikerer svært dårlig tilstand. Andre påvirkninger som fysiske inngrep (gravearbeider, kanalisering, plastring m.m.), sammen med utslipp fra kloakk og andre diffuse utslipp, er trolig hovedårsak til den dårlige tilstanden, snarere enn selve dieselutslippet. Algesamfunnet antyder også stor belastning fra andre kilder enn dieselutslippet. Referansestasjonen i Søra, lokalisert ovenfor Heimdal, viste god økologisk tilstand mht. bunndyr. Et stykke nedenfor referansestasjonen endres bekken totalt med tanke på viktige parametere som kantvegetasjon, substrat, vannhastighet, osv. Området ved referansestasjonen må sikres som en verdifull rekoloniseringsbank for hele bekkesystemet nedenfor. Det ble observert forekomster av oljehydrokarboner i vannforekomsten Søra oppstrøms akuttutslippet, noe som viser at det også tilføres blant annet diesel fra andre kilder.

29 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR Referanser Tor Erik Eriksen mfl Vurdering av kunnskapsgrunnlaget for leirpåvirkede elver. NIVA rappoert L.Nr Bendixby, L. &Simonsen, L Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved Søra (KU-light). E6 Klettkrysset-Rødde. Norconsult. Trondheim kommune Forslag til tiltaksanalyse for Trondheim kommuneomfatter vannforekomster i vannområdene Nidelva, Nea og Gaula. Trondheim kommune. Bymiljøetaten. Verson 4. Solem, Ø., Bergan, M.A, Jensås, J.G., Ugedal, O.,Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget, T.G. & Borgos, T Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013 Nina rapport s. Bergan, M., Bondgard, T., Forsgren, E., Hanssen, O.& Järngren,J. 2015Biologiske miljøundersøkelser av Søra og Gaula etter diesellekkasje fra Statoilstasjonen på Klett - Nina Rapport s. Bergan, M.A Bunndyrovervåking av mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i Rapport L. NR Nøst, T Vannovervåking i Trondheim 2014-Resultater og vurderinger. Trondheim kommune. Nøst, T Vannovervåking i Trondheim 2013-Resultater og vurderinger. Trondheim kommune.

30 30 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 11 Dokumentasjon Bildene nedenfor dokumenterer 11.1 Biologiske prøver fra Sørabekken Sparkeprøve fra referansestasjonen i Søra ved Heimdal skistadion. Her er bekken nær naturtilstand (Figur 17). Figur 17. Sparkeprøve fra referansestasjonen (3*1 min) ved Heimdal Skistadion, øverst i vannstrengen. Knottlarver og fåbørstemark er subsamplet (1500 fjærmygglarver og 300 knottlarver) og er ikke med på bildet. Normalt utviklet bunndyrfauna. Til sammenlikning ser vi i Figur 18, tilsvarende sparkeprøve Søra 1, fra bekken like oppstrøms skadestedet.

31 BIOLOGISK KVALITETSELEMENT - BUNNDYR 31 Figur 18. Sparkeprøve Søra 1 (3*1 min) tatt like oppstrøms skadestedet. Fåbørstemark og fjærmygg er subsamplet (825 fjærmygglarver og > fåbørstemark) og er ikke med på bilde. Lav diversitet og høy tetthet av tolerante fåbørstemark på denne stasjonen, indikerer høy samlet belastning. Sparkeprøven Søra 2, som ble tatt i Søra et godt stykke nedstrøms skadestedet er vist i Figur 19. Figur 19. Sparkeprøve Søra 2 (3*1 min) fra en stasjonen i Søra nedstrøms skadestedet før innløpet i Kroksjøen. Amfipoder indikerer marin påvirkning på denne stasjonen. Også her var det høy tetthet av fåbørstemark > 5 000, noe som indikerer høy samlet belastning.