Høyaktuelt på høstens store innkjøpskonferanse

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 31/2009 Fredag 25. september 1. Høyaktuelt på høstens store innkjøpskonferanse 2. Leverandør-tips for konkurranse i myke sektorer 3. Over 1400 klager behandlet i KOFA 4. Nemnde merkenamn, men braut ikkje reglane 5. Helseføretak treng meir leiarsatsing på innkjøp 6. Flyruter, funksjonshemmede og miljø byggefirmaer tatt for prisfiksing 8. Sjekket ikke dobbeltrolle og konkurransevridning Høyaktuelt på høstens store innkjøpskonferanse Lederansvar, strategi, konkrete verktøy og tema som etikk, miljø, e-verktøy, sosial dumping, anbudssamarbeid og innsynsrett. Kort oppsummert er dette noe av hva den kommende årskonferansen for innkjøp i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har å tilby når den går av stabelen 4. november. I tillegg vil neppe riksrevisor Jørgen Kosmo stikke under stol at tilstanden innenfor offentlige innkjøp kunne vært enda bedre om toppledelsen hadde engasjert seg sterkere. Og nettopp det å vekke lederne i det offentlige til å ta grep har i en årrekke vært en av de virkelig store utfordringene innenfor innkjøp. Konferansen arrangeres på Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo, og det er uten tvil den store årlige begivenheten for alle dem som arbeider med offentlige anskaffelser. Det gjelder ikke bare de innkjøpsfaglige medarbeiderne, men i like stor grad deres overordnede. Når man for øvrig tar i betraktning hvor stor andel av en offentlig virksomhets omsetning som er knyttet til innkjøp, ville man tro at toppsjefene i statlig og kommunal sektor også prioriterte å komme til konferansen. Antakeligvis er det nyttig for så vel administrative som politiske ledere å høre hva regjeringens mål med innkjøp er, hva Riksrevisjonens oppfatning av lederansvar er, og hvordan ledere kan ta tak i anskaffelsesutfordringen. Noen ledere har ansvar for innkjøp for milliardbeløp årlig, andre for noen få millioner. Felles er det imidlertid at andelen av de årlige budsjettene som går med til innkjøp, er så stor at det er naturlig at toppledelsen prioriterer oppmerksomhet mot hvordan kjøpene gjennomføres. Difis årskonferanse bidrar til økt bevissthet om og innsikt i dette i tillegg til kunnskap om sentrale føringer og forventninger fra nasjonale myndigheter.

2 Regjering og riksrevisjon Fornyings- og administrasjonsstatsråd Heidi Grande Røys er også innkjøpsminister og skal etter planen gjøre rede for regjeringens målsettinger på anskaffelsesområdet. Hvordan offentlige anskaffelser skal bidra i arbeidet med å håndtere klimautfordringen er tema for statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet. Så får vi se om arbeidet med regjeringskabalen i høst fører til at andre ansikter enn de to Heidi ene duker opp på talerstolen! Ganske sikkert er det at riksrevisor Jørgen Kosmo er på plass, og Riksrevisjonens erfaringer med praktiseringen av offentlige innkjøp i staten gjør at hans foredrag om lederansvaret nok blir fylt av konkrete råd. Rapporter fra en rekke kommunerevisjoner atskiller seg for øvrig ikke så mye fra hva Riskrevisjonens, så Kosmos bidrag har nok gyldighet også utenfor de statlige sfærer. Strategi, erfaringer Jernbanedirektør Elisabeth Enger har erfaringer fra så vel Bærum kommune som Jernbaneverket, og hun skal si noe om hvordan ledere kan ta tak i anskaffelsesutfordringen. Seniorrådgiver Jacob M. Landsvik tar for seg lederansvar knyttet til anskaffelsesstrategi, og advokat Erling Grimstads tema er Kundepleie samrøre korrupsjon. Hvordan holde sin sti ren?. Å søke kompetanse er alltid en klok handling, og avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi kommer for å fortelle ledere og offentlige innkjøpere hva de kan forvente av bistand. Det er i tillegg parallellsesjoner, der temaer som miljø, sosiale og etiske krav, e-handel, innsynsrett og konkurranse, og kvalifikasjons- og tildelingskriterier står på dagsorden. Ikke minst blir det her presentert konkrete verktøy og nyttige juss-råd. Program og påmelding her Leverandør-tips for konkurranse i myke sektorer Å velge et anbud utelukkende på basis av pris, gir sjelden suksess. Både av hensyn til de ansatte og av hensyn til brukerne av tjenesten er det viktig at anbudsperioden ikke er for kort.når tjenesten som anbudet angår har personlig betydning for borgerne, som for eksempel sykehjemsdrift og omsorgstjenester i hjemmet, bør kontraktsperioden i utgangspunktet være rundt seks år. Dette er anbefalinger i et nytt hefte fra NHO Service, som organiserer leverandører til bl.a. det offentlige når det gjelder tjenester i de myke sektorene. I heftet Konkurranse et virkemiddel for bedre tjenester gir NHO Service innspill til hvorledes en offentlig oppdragsgiver kan innrette seg for å finne den beste leverandøren. Ifølge opplysninger i heftet fra NHO Service er 25 prosent av ambulansetjenestene i dag konkurranseutsatt, 13 prosent innenfor bemanningstjenester, 3,7 prosent når det gjelder sykehjemsdrift, 13 prosent av kantinedriften og 12 prosent av renholdet i det offentlige. Dette er andelen som er konkurranseutsatt, og der private har vunnet konkurransen, Side 2

3 Krever forberedelse - Å åpne for konkurranse om offentlige tjenester krever forberedelse, heter det i heftet. Forberedelsesfasen er i seg selv verdifull. Dersom for eksempel en kommune ønsker å vurdere å åpne for konkurranse om renholdstjenestene, må man vite hvordan kommunenes egne ansatte utfører arbeidet og hvilke ressurser som går med til arbeidet. Samme prinsipp gjelder uavhengig av hvilke tjenester som man ønsker konkurranse om. Det understrekes at bestillerne må gi en grundig beskrivelse av tjenesten de ønsker levert: - Beskrivelsen skal gjelde både kvalitet og omfang. Det bør imidlertid ikke legges unødvendige føringer for hvordan man skal arbeide for å nå det ønskede resultat. Det fratar bedriftene muligheten til å jobbe smartere. Dersom endrede arbeidsmetoder eller utvikling av nye hjelpemidler medfører reduserte kostnader for leverandøren, kan kontrakten inneholde en klausul om at gevinsten skal deles mellom kontraktspartene. Dialog med leverandørene Før man utformer anbudsinnbydelsen mener NHO Service at det kan være klokt å ha en dialog med potensielle eksterne leverandører for sikre at dokumentet virker etter hensikten. For at en anbudsprosess skal innebære reell konkurranse, trengs minst to til tre seriøse tilbydere. Tilbudene må også gi grunnlag for reell sammenligning. Å finne den leverandøren som leverer best over tid, er ikke alltid en enkel oppgave. NHO Service trekker fram noen hovedpunkter som kan bety mye for et vellykket valg: Gjør en grundig behovsanalyse. Finn ut hvilke forutsetninger som leverandørene trenger for å levere en best mulig ytelse, for eksempel ved leverandørkonferanse. Ta høyde for dette i konkurransegrunnlaget. Still kompetanse-, erfarings- og seriøsitetskrav til leverandørene. Definer hvilket forhold mellom pris og kvalitet som skal gjelde ved vurdering av tilbudene. Man bør velge tjenesteleverandører på basis av høyeste verdi fremfor laveste pris. Høyeste verdi er et praktisk verktøy fra NHO Service til bruk i anbudsprosesser for å avdekke hvilken tilbyder som gir mest for pengene. Bruk balanserte kontrakter som ivaretar begge parter. Over 1400 klager behandlet i KOFA KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) kutter stadig sin saksbehandlingstid, men er fremdeles en måned over målet for behandling av vanlige klagesaker: Tre måneder. For behandling av de såkalte gebyrsakene holder klagenemnda målsettingen, som her er fire-fem måneder. Dette viser nemndas egen statistikk. KOFA har nå behandlet over 1400 saker siden starten 1. januar Andelen gebyrsaker viser en forsiktig nedgang sammenliknet med situasjonen før sommeren. KOFAs egen statistikk viser at 20 av de 113 sakene som er registrert i sekretariatet til klagenemnda, er mulige gebyrsaker. Det betyr at klageren har henvendt seg til nemnda med påstand om at det er foretatt en ulovlig direkteanskaffelse, og dersom KOFA Side 3

4 kommer til at en slik anskaffelse har foregått, kan det ende med et såkalt overtredelsesgebyr. Medio juni i år var 26 av de 107 sakene som da lå til behandling, gebyrsaker. Det betyr at innslaget av gebyrsaker er noe mindre nå enn før sommeren. Klagenemnda har ingen saker liggende fra tidligere år. Saksbehandlingstiden Når det gjelder behandlingstiden viser KOFA-statistikken at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden hittil i år for saker som ikke er gebyrsaker, ligger på 130 dager. Det er i praksis noe over fire måneder om man regner med alle månedens dager. Saksbehandlingstiden for de 19 gebyrsakene klagenemnda har behandlet hittil i år, ligger omtrent på samme nivå. Målet er tre måneder for vanlige klagesaker og fire-fem for såkalte gebyrsaker. Saksbehandlingstiden i gjennomsnitt for de fem første månedene i år var på nesten fem måneder for vanlige klagesaker. Det betyr at nemnda med andre ord nærmer seg målet for de vanlige klagesakene. Målet for behandling av gebyrsaker ser på den annen side ut til å være innenfor rekkevidde. Tilstrømning av saker Ved utgangen av 2008 var saksbehandlingstiden i gjennomsnitt 93 dager for de vanlige sakene. Sett i forhold til det resultatet har situasjonen forverret seg for klagenemnda i år. For gebyrsakenes vedkommende har derimot saksbehandlingstiden blitt kortere, ned fra 148 dager i gjennomsnitt for hele Tilstrømningen av saker til nemnda i årets ni første måneder tyder på at den kommer til å bli liggende temmelig likt med tilsvarende periode i Hittil er 157 saker registrert innkommet i år, og enda er det en ukes tid igjen av september måned. I fjor på samme tid viste opptellingen at 169 saker var registrert ved utgangen av september. Passert 1400 saker KOFA har i sin levetid nå rundet 1400 behandlede saker, av disse drøyt 1360 vanlige saker og nær 50 gebyrsaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ligger for begge typer sakers vedkommende nær oppunder fem måneder. Klagenemndas rolle i det samlede håndhevelsesbildet drøftes for tiden i det spesielle utvalget som regjeringen har nedsatt i forbindelse med at EUs reviderte håndhevelsesdirektiv skal innfases i norsk rett. Innstilling er ventet oppunder jul i år. Nemnde merkenamn, men braut ikkje reglane Oslo kommune viste til merke- og produktnamnet Microsoft Outlook i ein kravspesifikasjon utan å ta med eller liknande, slik reglane krev. Men trass i det meinte KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) at det ikkje låg føre brot på reglane for offentlege innkjøp. Det var forståinga av ein formulering i tevlingsunderlaget som avgjorde. Saka gjaldt tolking av eit tevlingsunderlag som Oslo kommune hadde laga, og som ein tilbydar meinte var formulert slik på eitt punkt at det kunne gjere fri tevling vanskeleg. Kommunen skulle kjøpe klient- og tenesteprogramvare for eit nytt e-postsystem med tilhøyrande tenester og støtte for verksemdene i kommunen. I tevlingsdokumenta sto det Side 4

5 at krav om at løysinga skulle nytte Microsoft Outlook 2003 og høgare som brukarprogram. Spørsmålet i KOFA-sak 2009/124 var då om desse formuleringane gjorde at berre Microsoft kunne kome med tilbod. Kva er intensjonen? Når ein skal sjå etter kva ulike formuleringar i eit tevlingsunderlag eigentleg tyder, er det naudsynt å freiste å finne ut kva oppdragsgjevaren har som intensjon med formuleringa. Klagenemnda fann at løysinga som vart etterspurd, var ei tenarprogramvare og såkalla tynn klient, og ikkje eit brukarprogram som Microsoft Outlook er. Då, heiter det, må formuleringa tyde at oppdragsgjevaren var på jakt etter ei løysing som skal kunne nyttast saman med Microsoft Outlook. Det var ei såkalla kompatibel løysing som skulle kjøpast. Nemnda slår derfor fast kravet om at løysingane skulle nytte Microsoft Outlook og høgare som brukarprogram, ikkje stelte overdrivne hindringar i vegen for tevling om offentlege kontraktar. Så var det kravet i reglane om at tekniske spesifikasjonar ikkje skal vise til eit bestemt merke som har som verknad at visse føretak eller visse produkt vert favoriserte eller utelukka dersom ikkje det som skal kjøpast, gjer ei slik merking turvande. Her er det på det reine at dert i saka er vist til særlege produktnamn, men at det ikkje hindrar andre produkt eller andre leverandørar i å oppfylle kravspesifikasjonane. Hovudføremålet KOFA skriv at dei tidlegare har godteke omsynet til kompabilitet, sjølv om det kan føre med seg redusert tevling i marknaden. Grunngjevinga er å finne i føresegnene, der det i hovudføremålet heiter at reglane er til for auka verdiskaping ved å sikre med mogeleg effektiv ressursbruk. Det er ikkje å vente at eksisterande programvare av monaleg storleik skulle kunne skiftast ut fordi om kommunen trong å skifte ut delar av eit e- postsystem. Oppdragsgjevaren har dessutan i dette tilfellet opna for levering av programvare av valfritt fabrikat så lengje dei kan kommunisere med brukarprogrammet. Og da finn ikkje klagenemnda at bruken av Microsoft Outlook er eit brot på regelverket for offentlege innkjøp. Helseføretak treng meir leiarsatsing på innkjøp Det trengst ei større merksemd frå leiinga i helseregion Helse Midt-Noreg når det gjeld innkjøpsfunksjonen, og innkjøp må prioriterast høgare enn no. Dessutan må det lagast ein plan for å gjennomføre innkjøpsorganiseringa som styret vedtok for over eit år sidan. Dette er dei viktigaste tilrådinga som kjem i ein rapport frå internrevisjonen i Helse Midt-Noreg RHF. Kompetansen hos dei få som har innkjøp som hovudansvar er god, held revisjonen fram, men for få ressursar og utan eit oppfølgings- og kontrollsystem er faren for regelbrot stor. Det var styret i Helse Midt-Noreg RHF som hadde bede internrevisjonen sjå nærare på korleis reglane for offentlege innkjøp vart handterte. Særskilt gjaldt det om dei etiske retningslinene og vedtaket om konsernorganiseringa var tekne i praktisk bruk. Når det gjeld konsernorganiseringa, peikar revisjonen på at gjennomføringa ikkje er komen langt. Organiseringa går ut på at det skal etablerast ein regional innkjøpsfunksjon etter ein nettverksmodell, som skal leggje til rette for innføring av ein del sams prosessar Side 5

6 på området. Slik revisjonen ser det, er arbeidet ikkje kome langt, og det er grunn til å stille spørsmål om arbeidet med organiseringa er godt nok forankra i leiinga. Revisjonen skriv i rapporten sin at ingen av dei føretaka som er reviderte, har eit skriftleg system med rutinar og prosedyrar for gjennomføring av innkjøpsprosessane. Nokre har rett nok element av eit system, men det verkar som om dei som gjer innkjøpa, har sitt eige system og sine eigne malar som dei har på pc-ane sine. Internrevisjonen meiner at når stoda er slik, er det ei fare for regelbrot fordi det manglar oversikt, innsyn og kontroll, heiter det. Elektronisk støtteverktøy Det finst ikkje noko elektronisk verktøy som er knyte direkte til gjennomføringa av innkjøpsprosessen, men det er gjort avtale med Visma Services om eit elektronisk tevlingsgjennomføringsverktøy (KGV). Dette skal etter planen på plass i haust, men det ligg ikkje føre ein plan for korleis KGV skal takast i bruk og når ein skal vere ferdig. Internrevisjonen meiner på si side at ein slik plan hadde vore ein god idè. Den innkjøpsfaglege kompetansen og kunnskapen om regelverket mellom dei som arbeider med innkjøp er god, men det er heller få innanfor det regionale helseføretaket som har innkjøp på heiltid. Det ligg føre, skriv internrevisjonen i rapporten, opplysningar som tyder på at manglande ressursar har som følgje at ein del innkjøp ikkje vert tevlingsutsatt, og at regelverket såleis vert brote. Revisjonen saknar ein plan for det ein treng av kompetanse samla sett i regionen, og det kan sjå ut som om det ikkje er eit fullnøyande regionalt perspektiv på stoda når det gjeld kompetanse. Stor risiko Revisjonen fann heller ikkje system for oppfølging og kontroll av om reglar og rutinar på innkjøpsområdet vert følgde, og då må, held revisjonen fram, det vere ein stor risiko for å gjere feil og at slike feil kan verte store. Å få eit slik oppfølgings- og kontrollsystem er viktig, slår internrevisjonen fast. Konsernreglane og dei etiske retningslinene vart vedteke i styret i Helse Midt-Noreg i februar førre året, men dei er ikkje forankra i leiinga og heller ikkje tekne i bruk i dei einingane som har vore reviderte. Dokumenta er heller ikkje, heiter det, sende frå leiinga i det regionale helseføretaka ut til kvart helseføretak. Flyruter, funksjonshemmede og miljø Konkurranse om flyruter i nord, problemer ved kjøp av hjelpemidler for funksjonshemmede, informasjonsinnsats om miljø i byggenæringen, og en ny fylkeskommune med i Initiativ for etisk handel. Dette er stikkord for noen av meldingene fra den offentlige innkjøpsarenaen de siste dagene. Annet: Mer bruk av digitale informasjoner kan gi besparelser ved tilbudsutarbeidelse, svensk IKT-avtaleverk til en verdi av 1,8 milliarder, og muligheter for å stille krav til dyrs helse og liv ved kjøp av matvarer. Side 6

7 Samarbeid om miljøinformasjon Alle offentlige organisasjoner skal vurdere miljø ved innkjøp. Utviklingen på miljøområdet går svært raskt, og informasjonsmengden er stor. Det er derfor en betydelig utfordring for mange offentlige organisasjoner å holde seg faglig oppdatert. Dette er bakgrunnen for at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har inngått samarbeid med Byggemiljø for å få relevant miljøinformasjon ut til sine målgrupper. Byggemiljø er et samarbeidsprogram mellom statlige myndigheter og sentrale aktører i byggenæringen. Formålet med programmet er å fremme en mer miljøvennlig byggenæring. Konkurranse om flyruter i nord Samferdselsdepartementet har kunngjort en anbudskonkurranse drift av regionale flyruter på strekninger i Finnmark og Nord-Troms for perioden 1. april mars Flyselskap i alle EØS-land er inviterte til å levere tilbud. Kontraktene omfatter to ruteområder: Ruteområde 1: Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta. Ruteområde 2: Hasvik Tromsø, Hasvik Hammerfest, Sørkjosen Tromsø. Frist for innlevering av tilbud er satt til 19. oktober i år. Valg av flyselskap vil så tidligst skje 21. desember i år, med sikte på at trafikken skal ta til fra 1. april 2010, melder Samferdselsdepartementet. Kaos om kjøp av hjelpemidler På mange produktområder, blant annet høreapparater, råder det kaotiske tilstander etter innføring av lov om offentlige anskaffelser på hjelpemiddelområdet. Dette bekymrer FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon). Blant annet har Hørselshemmedes Landsforbund varslet FFO om store forsinkelser på anbudsprosessen for høreapparater. Et annet eksempel gjelder manuelle rullestoler (allroundstoler): - Før vi fikk denne loven kunne bevegelseshemmede velge mellom fem prisforhandlede og likestilte rullestoler. Nå er det slik at man må kåre en vinner, og man risikerer at vinneren får en uforholdsmessig stor andel av dette markedet og skal være førstevalg for alle rullestolbrukere som veier inntil 120 kilo, sier Liv Arum, generalsekretær i FFO. Akershus fylkeskommune med etisk handel Så har Rogaland fylkeskommunen fått selskap av Akershus fylkeskommune som fylkeskommunale medlemmer av Initiativ for etisk Handel (IEH). Samlet er det nå 11 medlemmer fra det offentlige i IEH, hvorav om lag halvparten hjemmehørende i Rogaland. Helse Sør-Øst RHF er foreløpig den eneste statlige virksomheten som har tegnet medlemsskap i IEH. Digitalisering kan gi besparelser Økt bruk av digitaliserte opplysninger kan spare store kostnader i forbindelse med utarbeidelse av tilbud i bygg og anlegg, mener Dansk Byggeri. Normalt koster utarbeidelse av tilbudsdokumenter mellom tre og fem prosent av selve prosjektsummen. Hvis for eksempel alle mål fremgår av konkurransegrunnlaget fra byggherren i digitalisert og standardisert form, blir også tilbudene mer presise og lettere å sammenlikne, heter det. Digitaliserte opplysninger kan også gjenbrukes gjennom hele produksjonsprosessen. Side 7

8 Svenske IKT-avtaler til 1,8 mrd. Svenske Kammmarkollegiet har kunngjort hvilke tilbydere som er med på samtlige av de statlige rammeavtalene i den store IKT-anskaffelsen som er gjennomført. Bare TeliaSonera er med på alle avtalene, som i sum har en verdi på 1,8 milliarder kroner. Totalt er det fem rammeavtaler, og fylker og kommuner kan også handle på disse dersom de har sendt inn fullmakt før avtalene ble gjort. Statlige virksomheter plikter å kjøpe på avtalene med mindre de kan vise at de har bedre avtaler. Krav til dyrs liv og helse Miljöstyrningsrådet i Sverige mener at det er gode muligheter for å stille krav til dyrs helse og liv i forbindelse med for eksempel kjøp av kjøttvarer. På sitt nettsted skriver rådet at offentlige innkjøpere kan kreve at de kjøttvarene som skal kjøpes inn, lever opp til strengere regler for dyrs liv og helse enn det som gjelder i EU. For eksempel, heter det, kan man kreve at bestemte krav etter nasjonal lovgivning, blir etterlevet. 103 byggefirmaer tatt for prisfiksing I England er 103 firmaer i byggebransjen nå bøtelagt for ulovlig anbudssamarbeid etter en omfattende etterforskning i regi av det britiske konkurransetilsynet, Office of Fair Trading. Til sammen skal firmaene ut med om lag 1,3 milliarder kroner som følge av for det meste prisfiksing, men også betaling til konkurrenter som leverte fiktive bud. Myndighetene mener imidlertid at de bare har sett toppen av et isfjell, idet de har indikasjoner på at nærmere firmaer kan ha vært innblandet i prisfiksing i så vel offentlige som private anbudskonkurranser. Interessen ble fanget hos Office of Fair Trading tilbake i 2004 som følge av en spesifikk klage, men oppdaget ganske med en gang at fenomenet var mer omfattende enn som så. I alt man tilsynet indikasjoner på prisfiksing i om lag 4000 anbudskonkurranser, og at over 1000 selskaper var innblandet. Ressurssituasjonen og behovet for å komme i mål innenfor en rimelig tidsramme gjorde at etterforskningen ble avgrenset til et begrenset antall anbudskonkurranser og selskaper. Det betyr imidlertid ikke at også andre selskaper kan tenkes å ha vært innblandet i prisfiksing i tillegg til de som nå har fått straff. I et notat som er tilstilet offentlige innkjøpere, ber imidlertid det britiske konkurransetilsynet i samarbeid med regjeringens kontor for offentlig handel om at de selskapene som er straffet, ikke uten videre ekskluderes fra konkurranser i fremtiden. Først bør flere forhold tas i betraktning, heter det, blant annet at mange av selskapene har samarbeidet om etterforskningen, at det er feil å tro at det bare de som har vært etterforsket som har drevet med prisfiksing osv. 103 var innblandet Etterforskningen som er gjennomført, viste at 103 selskaper har vært innblandet i ulovlig anbudssamarbeid for det meste prisfiksing i 199 anbudskonkurranser i perioden Prisfiksingen gikk ut på at en eller flere konkurrenter opererte med kunstig høye priser, slik at oppdragsgiverne fikk et feilaktig inntrykk av tilstanden i markedet. Dette innebar også at andre, potensiell rimeligere firmaet i mindre gard enn normalt leverte Side 8

9 tilbud. I 11 av tilfellene viste det seg at alle andre enn det tilbudet som fikk kontrakten, var det ikke annet enn prisfiksede tilbud. Tilbyderen med det laveste budet hadde med andre ord ingen konkurrent i virkeligheten. I seks tilfeller viste det seg at vinnerne av konkurransen hadde betalt kompensasjon til dem som ikke fikk tilslaget, varierende fra til kroner. Betalingen ble ordnet ved hjelp av falske fakturaer. Office of Fair Trading har regnet ut at prosjekter med en samlet verdi på om lag to milliarder kroner er berørt av det ulovlige anbudssamarbeidet. Det gjelder prosjekter som skoler, sykehus og lignende, men også private prosjekter. Redusert straff 86 av de 103 selskapene har fått redusert straff fordi de la seg flate og valgte å samarbeide under oppsullingen av sakene. Ni av selskapene som opprinnelig sto tiltalt, har fått varsel underveis om at deres saker ikke vil bli forfulgt videre på grunn av utilstrekkelig bevis. Gjennomsnittlig størrelse på bøtene er på om lag 12 millioner kroner. Det representerer gjennomsnittlig 1, 14 prosent av deres omsetning på global basis. Ett av resultatene av avsløringene er at byggebransjen i England i august i år lanserte etiske regler for deltakelse og gjennomføring av konkurranser for å bidra til å hindre gjentakelser. Sjekket ikke dobbeltrolle og konkurransevridning Den kommunale oppdragsgiveren sjekket ikke ut på forhånd om erfaringer fra dobbeltdeltakelse i en anbudskonkurranse burde ha ført til avvisning av selskapet som ble vinner av selve konkurransen. Da tapte han klagesaken som fulgte. Men saken var spesiell: Det var ikke det samme selskapet som hadde deltatt før og etter at konkurransen var i gang, men derimot to atskilte, juridiske enheter. Imidlertid hadde de samme toppleder, og da oppstår fare for både interessekonflikt og konkurransevridning. Det ene selskapet var et rådgivningsfirma som bisto den kommunale oppdragsgiveren med å utarbeide konkurransegrunnlaget. Deltakeren og vinneren i anbudskonkurransen var et firma som tilbud tekniske tjenester til bygg og eiendom. Men de to virksomhetene hadde samme administrerende direktør, og både konkurransegrunnlags-arbeidet og det tilbudt som vant konkurransen, bar hans underskrift. En konkurrent klaget til länsrätten i Uddevalla, som i sin vurdering la til grunn premissene i EF-domstolens såkalte Fabricom-dom (C-21/03 og C-34/03). Påstanden i den svenske saken var at konkurransens vinner hadde, gjennom dobbeltrollen til den administrerende direktøren, hatt en utilbørlig fordel. Det var altså, ifølge klageren, tale om konkurransevridning. Side 9

10 Ingen automatikk Ifølge EF-domstolen kan man ikke uten videre utestenge personer som har deltatt i forberedelsen av en konkurranse, fra deltakelse i selve konkurransen. Oppdragsgiveren må prøve dette i hvert enkelt tilfelle, og leverandøren må i tilfelle få dokumentere at erfaringer fra det forberedende arbeidet ikke fører til konkurransevridning. I den svenske saken gjaldt det imidlertid ikke bare mulig konkurransevridning, men også spørsmål om rollekonflikt. Som rådgiver i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget, mente länsrätten, var den aktuelle personen kommet i en situasjon der han kunne ha påvirket vilkåret for det andre selskapet han ledet, selv om han ikke hadde noe slikt til hensikt. Retten fremholder at den kommunale oppdragsgiver var interessert i å kunne kjøpe entreprenørtjenester for lavet mulig pris, men tilbyderne, inklusive det selskapet som den administrerende direktøren ledet, var opptatt av å selge sine tjenester til høyest mulig pris. Foreta vurdering Kommunen burde derfor, ifølge den svenske klageinstansen, raskt ha forsikret seg om mulighetene for å få en uavhengig leverandør til oppdraget. Verken i konkurransegrunnlaget, i tildelingsbeslutning eller i forbindelse med klagesaken hadde det gått fram at en slik vurdering var blitt gjennomført slik som EDF-domstolens anvisninger tilsier. Konklusjonen av klagesaken ble, med mindre den ankes, at den kommunale oppdragsgiveren måtte omgjøre sin tildelingsbeslutning, og gjøre den foreskrevne vurderingen av leverandørene for å være viss på at konkurransevridning ikke forekom. Dersom selskapet med samme leder som rådgivingsfirmaet som hjalp oppdragsgiver før konkurransen, på noen måte kunne tenkes å ha hatt fordel av erfaringer fra prekonkurransen -fasen, måtte det avvises fra konkurransen. Side 10