NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 348 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 348 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970"

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 348 FERIEUNDERSØKELSEN 1968 HOLIDAY SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970

3 F,p

4 FORORD Statistisk SentralbyrA har foretatt en ferieundersokelse basert pa intervjuing av et utvalg pa husholdninger over hele landet. UndersOke1sen gjaldt feriearet 1. mai april 1968, og intervjuingen ble foretatt i mai Noen hovedresultater av undersokelsen ble publisert i Statistisk ukehefte pr. 29, Statistisk Sentralbyra legger med dette fram de detaljerte resultater av undersokelsen. Innledningsaysnittet er utarbeidd av konsulent Arne Faye. Statistisk Sentralbyra, Oslo, 22. juni 1970 Petter Jakob Bjerve Sverre Hove

5

6 INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner I. Formglet med undersokelsen.., 7 II. Opplegget av undersokelsen Utvalg, 7 2. SpOrreskjemaer., Definisjoner m.v., /. 8 III. Feilkilder, 1. Varians.,., 2. Fraf all,.., Tabellregister...,., Vedlegg 1. SpOrreskjemaer 1 r/ Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrg siden 1. januar , Utvalgte publikasjoner i serie4 Statistisk Sentralbyrgs ligndboker (SSH),...,.. 55 Standardtegn - Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Tall kan ikke offent.*. 1iggjOres

7

8 7 I. FORMALET MED UNDERSOKELSEN Formalet med undersokelsen var a finne ut i hvilken grad ulike befolkningsgrupper hadde ferie, hvordan fridagene fordelte seg over aret og hvordan de ble nyttet. Av smrlig interesse var det a fa belyst de ferieturene som ble foretatt. Feriebegrepet ble fastlagt slik at resultatene ogsa skulle kunne nyttes ved internasjonale sammenlikninger. For yrkesaktive personer onsket en a registrere omfang og fordeling av fridagene over 5ret, spesielt om det var noen som ikke hadde fri fra arbeidet i det hele tatt og arsaken til dette. Videre var en interessert i hvordan ferietiden ble fastsatt, om noe av den ble nyttet til arbeid eller utdanning og hva husholdningsmedlemmene foretok seg nar ferien ble tilbrakt hjemme. For alle personer tok en sikte pa a registrere de ferieturene som ble foretatt. En var interessert i nar ferieturene ble foretatt, hvem som var sammen pa ferietur, ferieturenes varighet, reisemal, transportmiddel, aystand til feriestedet, overnattingsmate, ferieutgifter og ferieaktiviteter. II. OPPLEGGET AV UNDERSOKELSEN 1. Utvalg Utvalget er et tilfeldig to-trinnsutvalg. FOrste trinn bestar av 93 utvalgsomader som er trukket tilfeldig blant primmromrader stratifisert geografisk (5 handelsfelter, men Oslo, Bergen og Trondheim smrskilt) og etter nmringsstruktur i 53 strata. For hvert av de 13 strata i Oslo, Bergen og Trondheim er det trukket ett utvalgsomrade, mens det i de Ovrige 40 strata er trukket to utvalgsomrader pr. stratum. Utvalget pa annet trinn er trukket pa grunnlag av navne- og adresseregisteret over befolkningen i utvalgsomradene. Inndelingen i adresser svarer L store trekk til husholdning. Det ble trukket,et utvalg pa husholdninger. 2. SyOrreskjemaer Det ble nyttet to sporreskjemaer: a. Skjema for husholdningsintervju b. Ferieturskjema Husholdningsskjemaet inneholdt sporsmal for hvert enkelt husholdningsmedlem om alder, kjonn, ekteskapelig status, stilling i husholdningen, hovedyrke, yrkesstatus, om vedkommende var pa ferietur, antall ferieturer og aktiviteter under ferie tilbrakt hjemme. For yrkesaktive ble det spurt om starttidspunkt og antall fridager for inntil 3 friperioder og fridager i alt, for yrkesaktive uten friperiode om arsak til at de ikke hadde fri og om de hadde fri forrige feriegr. For ansatte ble det stilt sporsmal om hvordan ferien ble fastsatt og for ansatte med friperiode, skoleelever og studenter om noe av ferien ble nyttet til lont arbeid eller utdanning. Pa husholdningsskjemaet var det ogsa sporsmal om arsak i tilfelle ferien ble tilbrakt hjemme, om hovedpersonen hadde vmrt pa samme sted og nyttet samme transportmiddel sommerferien 1966 og 1967, hovedpersonens utdanning, om det pa intervjutidspunktet var bestemt hvor hovedpersonen skulle reise pa sommerferie i 1968, om noen i husholdningen eide transportmiddel, bat eller hytte og hustype for helarsboligen. Et ferieturskjema ble fylt ut for hver ferietur som hele eller deler av husholdningen foretok i feriearet. Det ble spurt om nar turen startet, varighet, hvilke husholdningsmedlemmer som var med, reisemal, reiseaystand, natur i ferieomradet, antall dager tilbrakt innenlands og utenlands, om det var selskapsreise, totale utgifter, viktigste transportmiddel, kilometer kjort med personbil, spesifiserte reiseutgifter, antall netter pa ulike overnattingssteder og spesifiserte overnattingsutgifter. Videre ble det spurt om bruk av fritidshus i ferien, ferieaktiviteter, husmors husarbeid i ferien og type tilsyn med barn under 15 ar som reiste alene pa ferietur. SpOrsmalene pa husholdningsskjemaet skulle i en vanlig familiehusholdning stilles til husmor, men hovedpersonen kunne ogsa vmre intervjuobjekt. I alle andre husholdninger skulle fortrinnsvis

9 8 hovedpersonen vmre intervjuobjekt. Dette innebmrer at sporsmal angaende hovedpersonen i mange tilfelle er besvart av husmor, mens sporsmal f.eks. om husmors arbeidsforhold i ferien i en del tilfelle er besvart av hovedpersonen eller en annen person i husholdningen. SpOrsmalene pa ferieturskjemaet skulle besvares av en som var med p a ferieturen, eventuelt av en annen person som matte antas a ha kjennskap til ferieturen. SpOrreskjemaene er tatt inn som vedlegg til publikasjonen. 3. Definisjoner m.v. felles kost. Som husholdning er regnet personer som bor i samme leilighet (har samme adresse) og som har Hovedperson er vanligvis den personen i husholdningen som har storst inntekt. I husholdninger med voksne barn som har egen inntekt, er som regel den ene av foreldrene regnet som hovedperson. Som yrkesaktive er regnet personer som normalt har en arbeidstid pa minst 50 prosent av det som er vanlig i vedkommende yrke, med unntak av gardbrukerkoner som deltar i gardsdriften. De yrkesaktive er videre delt inn i ansatte og selvstendig nmringsdrivende. Med fridager forstas i denne undersokelsen fri fra det daglige arbeid for ferieformal. For ansatte nyttes ogsa betegnelsen feriedager. SOn- og helgedager, frilordager, opparbeidde fridager, sykefravmr, permisjon, arbeidsloshet e.l. er ikke regnet med. I de fleste tilfelle har de ansatte i heldagsstilling 24 fri- eller feriedager i aret. For hver yrkesaktiv person er det registrert inntil tre friperioder, dvs. perioder pa tre eller flere dager hvor vedkommende hadde fri fra sitt daglige arbeid. I tilfelle flere friperioder, er bare de tre lengste registrert. Lengden av friperiodene omfatter bare dager fri fra arbeidet (feriedager for ansatte). Som ferieopphold hjemme er regnet de tilfelle hvor hovedpersonen oppholdt seg hjemme minst en uke sammenhengende i en eller flere friperioder. SpOrsmalet om aktiviteter under ferieopphold hjemme er stilt til hovedpersonen og husholdningsmedlemmer som er Okonomisk avhengige av hovedpersonen. I sporsmalet om noen i husholdningen eier eller disponerer bil, campingvogn osv. menes med a disponere at vedkommende fritt kan nytte tingen uten fast vederlag. Leie av bil, bat, hytte o.l. ble ikke regnet med. Inntekt gjelder antatt inntekt ved statsskattelikningen Inntekt er pafort for alle personer fodt 1951 og tidligere, dels fra skatteprotokoller i Byraet, dels pa grunnlag av oppgaver innhentet direkte fra likningskontorene. For husholdningstue er nyttet folgende gruppering: Enslige (enperson-husholdninger) Ektepar uten barn Ektepar bare med barn under 7 ar Ektepar med barn i alderen 7-14 Ar (og eventuelt barn i andre aldersgrupper ) Ektepar bare med barn 15 Ar og over Andre (Ektepar med barn 21 andre personer i husholdningen, enslig forsorger med barn, ektepar med barn bade under 7 ar og 15 Ar og over, to eller flere ugifte som bor sammen) Hovedpersonens utdanning er gruppert pa folgende nivaer: Folkeskole FullfOrt folkeskole, framhaldsskole, ungdomsskole eller folkehogskole Realskole a. FullfOrt realskole b. Folkeskole pluss 3.ks spesialutdanning c. Framhaldsskole, folkehogskole eller ungdomsskole pluss 2 Ars spesialutdanning Py.m..., A,4-4,,,,, a. FullfOrt artium b. Realskole pluss 3 Ars spesialutdanning

10 9 Universitet a. Eksamen fra universitet eller hogskole b. Artium pluss 5 Ars spesialutdanning Som ferietur er regnet opphold utenfor helarsboligen med helse- eller rekreasionsformal som inkluderer fire eller flere overnattinger. Forretnings- og studiereiser, rekonvalesentopphold, skoleungdoms og studenters opphold hjemme hos foreldrene i skoleferien er ikke regnet som ferietur. Turer som medlemmer av husholdningen foretok sammen, ble under registreringen regnet som en ferietur. Turer som bare delvis fait sammen ble regnet som egne ferieturer. Personer utenfor husholdningen som matte ha vmrt med pa ferieturen er ikke regnet med. Under bearbeidingen av materialet er det nyttet to andre ferieturbegreper: Husholdningsferieturer er de ferieturer hvor alle medlemmer av husholdningen har vmrt sammen pa ferietur. Ferieturer for enperson-husholdninger er inkludert. Begrepet personferietur bestar av en enhet for hver person som har vmrt p5 ferietur. Eksempelvis vil tre personer som har vxrt sammen pa ferietur bli regnet som tre personferieturer. Personer som har vaxt pa flere ferieturer inngar med et tilsvarende antall personferieturer. Varighet av ferieturen er regnet fra og med avreisedagen til og med tilbakekomstdagen. Hovedferieturen er den ferieturen som hadde lengst varighet. For gruppering av ferieomrade innenlands er nyttet landsdel. Nord-Norge omfatter fylkene Finnmark, Troms og Nordland, Trondelag omfatter Nord- og SOr-Trondelag, Vestlandet omfatter kystfylkene fra MOre og Romsclal til og med Rogaland, SOrlandet omfatter fylkene Vest- og Aust-Agder Qg Ostlandet omfatter landets Ovrige fylker. hjemmet oppgis. Hvis flere landsdeler eller land var besokt pa ferieturen, skulle det som la lengst borte fra Natur i ferieomradet: "Til fjells" ble oppfattet som snaufjell eller steder i umiddelbar nmrhet av dette. De som oppholdt seg "ved kysten" skulle ha anledning til bading i saltvann. Med "storre byer" ble forstatt Oslo, Bergen og Trondheim. ' Med aystand til feriestedet er ment reiseaystand fra hjemmet til feriestedet (en vei), eventuelt aystand til det feriested som la lengst borte fra hjemmet. Selskapsreise er definert som gruppereise der 10 personer eller flere reiste i fellesskap og hvor opphold og hel eller delvis forpleining var ordnet 0 forhand. SpOrsmAlene on spesifiserte transport- og overnattingsutgifter ble ikke stilt for ferieturer foretatt som selskapsreise. Som transportmiddel 0 ferieturen er regnet det transportmiddel som det sammenlagt ble reist lengst strekning med. netter. HovedovernattingsmAte pi ferieturen er den type overnatting som ble nyttet storst antall Med ferieaktiviteter er ment hva ferieturen ble nyttet til utenom selve reisen. For hver ferietur var det anledning til A oppgi flere typer av ferieaktiviteter. Det ble ikke gjort forsok pa A registrere viktigste ferieaktivitet. For type strok er nyttet folgende gruppering: a. Oslo, Bergen, Trondheim b. Tettbygde strok ellers C. Spredtbygde strok Handelsfelt er basert pa Standard for handelsomrader. Type strok og handelsfelt er bare nyttet som en karakteristikk av husholdningenes faste bosted og ikke av ferieomrade eller feriested. Med ferieutgifter er ment de totale utgifter som husholdningens medlemmer har hatt pa ferieturen. Utgifter til utstyr og annet som ble kjopt for ferieturen tok til skulle ikke regnes med. III. FEILKILDER 1. Varians Til resultatene av en utvalgsundersokelse vil det alltid vmre knyttet en viss usikkerhet som skyldes at bare en liten del av befolkningen er blitt undersokt. NAr utvalget er trukket tilfeldig,

11 10 er det mulig A beregne hvor stor feil av denne type en teoretisk kan ha i resultatene. Som mal for denne usikkerhet nyttes variansen eller standardavviket. Utvalget av husholdninger er et rent tilfeldig utvalg blant samtlige husholdninger i landet. Anslag pa variansen for relative hyppigheter basert pa husholdningsenheter gar fram av tabell A som bygger pa en enkel tilnmrmingsformel l). N o t e 1) Standardavvik = jfp ( 1-0 1,5, hvor p er den relative hyppighet som et kjennetegn opp- n tree med regnet i hele prosent, n er tallet pa observasjoner og 1,5 angir et 50 prosents tillegg til spredningen fordi vi nytter to-trinns utvalg. Tabell A. Standardavvik i prosent Tallet pa Relativ hyppighet regnet i hele prosent observasjoner 5 (95) 10 (90) 20 (80) 30 (70) 40 (60) ,8 5,2 6,9 7,9 8,5 8, ,7 3,7 4,9 5,6 6,0 6, ,9 2,6 3,4 4,0 4,2 4, ,5 2,1 2,8 3,0 3,5 3, ,2 1,6 2,2 2,5 2,7 2, ,8 1,2 1,5 1,8 1,9 1, , 0,6 0,8 1,1 1,3 1,4 1, ,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1, , 0,3 0,5 0,7 0,8 0,8 0,9 Utvalget av personer, friperioder, ferieturer og personferieturer er ikke rent tilfeldige utvalg blant de tilsvarende totalmasser i befolkningen, men er fremkommet ved at alle enheter av de nevnte typer innenfor de utvalgte husholdninger er tatt med (kluster innenfor husholdningene). At utvalgene er fremkommet pa denne mate, innebmrer som regel at estimater basert pa disse analyseenheter vil vmre mer usikre enn estimater basert pa tilsvarende rent tilfeldige utvalg. 2. Frafall Av de husholdninger som ble oppsokt var det 306 husholdninger eller 10,2 prosent som det ikke var mulig a fa intervju med. On lag halvparten av frafallet skyldtes at husholdningen ikke var villig til a la seg intervjue. Tabell B viser frafallet etter arsak. Tabell B. Frafallet av husholdninger etter arsak for ulike typer strok, husholdningsstorrelse og inntekt. Prosent Type strok Ikke Tallet S yk Bort- Ikke Annen mulig I alt pa hushj emme reist.3 villig Arsak a treffe holdniuer Oslo Bergen og Trondheim Tettbygde strok ellers Spredtbygde strok HusholdninksstOrrelse 1 person personer II " og over Uoppgitt OOOOOOOO... 2 Inntekt Under kr kr " kr. og over Uoppgitt, Alle frafalls-husholdninger

12 11 TABELL

13 12 Fri fra arbeidet TABELLREGISTER 1. Yrkesaktive personer etter om de hadde fri fra arbeidet i feriearet 1967/68, for ulike aldersgrupper, yrkesstatus og inntektsgrupper 2. Yrkesaktive personer som ikke hadde fri fra arbeidet etter arsak Yrkesaktive personer som ikke hadde fri fra arbeidet i feriearet 1967/68 etter om de hadde fri fra arbeidet i feriearet 1966/67, for ulike aldersgrupper og yrkesstatus Yrkesaktive personer som hadde fri fra arbeidet etter tallet pa friperioder og gjennomsnittlig antall friperioder for ulik yrkesstatus Yrkesaktive personer etter totalt antall fridager i feriearet 1967/68 og gjennomsnittlig antall fridager for ulik yrkesstatus Yrkesaktives fridager i friperiodene etter startmaned for friperiodene og gjennomsnittlig antall fridager for ulik yrkesstatus Yrkesaktive hovedpersoner med bare en friperiode etter om de var pa ferietur eller hjemme for ulike aldersgrupper, yrkesstatus og typer strok, Yrkesaktive hovedpersoner med fri fra arbeidet og som oppholdt seg hjemme minst en uke etter arsak til at de var hjemme for ulike typer strok Yrkesaktive hovedpersoner som hadde fri fra arbeidet i feriearet 1967/68, men ikke var pa ferietur, etter om de var pa ferietur sommeren 1966, for ulike aldersgrupper og yrkesstatus Friperioder for ansatte etter om ferietiden kunne fastsettes fritt for ulike startmaneder for friperiodene, Friperioder for ansatte som ikke kunne fastsette ferietiden fritt etter hvordan ferien ble fastsatt for ulike startmaneder for friperiodene 17 Side 14 Omfanget av ferieturer 12. Personer etter om de var pa ferietur i feriearet 1967/68 for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok Personer som var pa ferietur etter tallet pa ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturer for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok. 19, 14. Ferieturdager for personer som var pa ferietur etter startmaned for ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturdager for ulik yrkesstatus Personer som ikke var pa ferietur i feriearet 1967/68 etter om de var pa ferietur i feriearet 1966/67, for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok Husholdningene etter om alle, noen eller ingen av medlemmene var pa ferietur, for ulike husholdningstyper, husholdningsstorrelser, handelsfelt, type strok og hovedpersonens yrkesstatus Husholdninger pa to eller flere medlemmer der alle var pa ferietur etter om ferieturene ble tilbrakt samlet, for ulike husholdningstyper, husholdningsstorrelser og hovedpersonens yrkesstatus 23 Ferieturenes varighet 18.. Personer som var pa ferietur etter varighet av hovedferieturen for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt, type strok og feriested Personferieturer innenlands etter varighet og gjennomsnittlig varighet for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus Personferieturer helt eller delvis utenlands etter varighet og gjennomsnittlig varighet for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus Husholdningsferieturer etter varighet for ulike husholdningstyper 26 Reisemal 22. Personferieturer etter om de ble tilbrakt innenlands eller utenlands, for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus Personferieturer etter om de ble tilbrakt pa ett eller flere steder, for ulike aldersgrupper og ekteskapelig status Personferieturer innenlands til ett sted etter ferieomrade for ulike handelsfelt Personferieturer innenlands til ett sted etter natur i ferieomradet, for ulike handelsfelt, typer strok og ferieomrader Personferieturer helt eller delvis i utlandet etter reisemal for ulike handelsfelt og typer strok Husholdningsferieturef etter om de ble tilbrakt innenlands eller utenlands, for ulike husholdningsstorrelser og utdanningsnivaer for hovedpersonen 29

14 13 Reisemal (forts.) TABELLREGISTER (forts.) 28. Husholdningsferieturer innenlands etter natur i ferieomradet for ulike handelsfelt og typer strok Side Hovedpersoner som var pa ferietur sommeren 1967 etter om de var pa ferietur samme sted i 1966, for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, tilgang til fritidshus, yrkesstatus og husholdningstyper Hovedpersoner etter om det var bestemt i mai 1968 hvor de skulle reise pa sommerferie i 1968, for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, tilgang til fritidshus, yrkesstatus og husholdningstyper, 31 Transportmiddel 31. Personferieturer etter hvilket transportmiddel som ble mest nyttet for ulike aldersgrupper, om turen var innenlands eller utenlands og typer strok Ferieturer etter talle,t pa husholdningsmedlemmer med pa turen for ulike transportmidler Hovedpersoner som var pa ferietur sommeren 1967 etter om de nyttet samme transportmiddel som i 1966, for ulike aldersgrupper, tilgang til bil og husholdningstype 33 Avstand til feriestedet 34. Personferieturer etter aystand til feriestedet for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, handelsfelt, type strok, ferieomrade, antall oppholdssteder, transportmiddel og overnattingsmate Husholdningsferieturer etter aystand til feriestedet for ulike husholdningsstorrelser, tilgang til bil, tilgang til fritidshus og antall oppholdssteder Ferieturer tilbrakt pa ett sted etter aystand til feriestedet for ulike transportmidler Ferieturer tilbrakt pa flere steder etter aystand til det feriested som la lengst fra bostedet, for ulike transportmidler 36 Overnattingsmate 38. Personferieturer etter hovedovernattingsmate for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, og om ferien var innenlands eller utenlands Personferieturer innenlands etter hovedovernattingsmate for ulike ferieomrader og natur i ferieomradet Personferieturer innenlands til ett sted etter hovedovernattingsmate for ulike ferieomrader og natur i ferieomradet Personferieturer helt eller delvis utenlands etter hovedovernattingsmate for ulike ferieomrader Husholdninger etter tilgang til fritidshus for ulike handelsfelt, typer strok og husholdningsstorrelser Husholdningsferieturer for husholdninger som har vmrt i eget fritidshus etter om fritidshuset benyttes vesentlig i forbindelse med ferien, for ulike handelsfelt, typer strok og husholdningsstorrelser 39 Ferieaktiviteter 44. Personferieturer innenlands etter hyppigheten av ulike ferieaktiviteter og etter ferieomrade, natur i ferieomradet, arstid for ferieturen, alder, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok Personferieturer helt eller delvis utenlands etter hyppigheten av ulike ferieaktiviteter og etter ferieomrade, arstid for ferieturen og alder Yrkesaktive hovedpersoner med fri fra arbeidet og som var hjemme sammenhengende minst en uke av ferien etter hyppigheten av ulike aktiviteter og type strok HusmOdres ferieturer etter hvor mye husarbeid de utforte i ferien for ulike hovedovernattingsmater 42 Ferieutgifter 48. Utgift til selskapsreiser, andre ferieutgifter og ferieutgifter i alt pr. husholdning etter inntekt Utgift til selskapsreiser, andre ferieutgifter og ferieutgifter i alt pr. husholdning hvor minst en person var pa ferietur etter inntekt Gjennomsnittlig ferieutgift for husholdninger hvor alle var pa ferietur, noen var pa ferietur og for husholdninger hvor minst en person var pa ferietur etter husholdningsstorrelse, husholdningstype og inntekt Utgift til ulike transportmidler pr. husholdning etter inntekt Utgift ved ulike overnattingsmater pr. husholdning etter inntekt 44

15 Tabell 1. Yrkesaktive personer etter om de hadde fri fra arbeidet 1) i feriegret 1967/68, for ulike aldersgrupper, yrkesstatus og inntektsgrupper. Prosent Alder 14 Hadde fri Hadde ikke fri fra arbeidet fra arbeidet Tallet pa I alt yrkesaktive personer gr " " " " gr og over Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre lizringer Ansatte Inntekt Under kr Kr " " og over Uoppgitt Alle yrkesaktive N o t e : 1) Tre eller flere dager sammenhengende fri fra det daglige arbeid. Tabell 2. Yrkesaktive personer som ikke hadde fri fra arbeidet etter grsak. Prosent Arsak Tallet pg Prosent yrkesaktive personer Ikke opparbeidd feriedager Okonomiske grunner Ingen til g avlose Vil ikke overlate driften til andre 5 35 Annen grunn Uoppgitt 4 28 Alle yrkesaktive Tabell 3. Yrkesaktive personer som ikke hadde fri fra arbeidet i feriegret 1967/68 etter om de hadde fri fra arbeidet i feriegret 1966/67, for ulike aldersgrupper og yrkesstatus. Prosent Hadde fri Hadde ikke fri Tallet pa opp - fra arbeidet fra arbeidet I alt yrkesaktive gi tt i 1966/67 i 1966/67.ersoner Alder gr " " " " gr og over Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nwringer Ansatte Alle yrkesaktive

16 15 Tabell 4. Yrkesaktive personer som hadde fri fra arbeidet etter tallet pa friperioder 1) og gjennomsnittlig antall friperioder for ulik yrkesstatus Yrkesstatus Tallet pg friperioder Gjennom- Tallet pa 3 snittlig I alt 1 yrkesaktive 2 eller antall personer flere friperioder Pst. Pst. Pst. Pst. Selvstendige i jordbruk, skogbruk,fiske m.v ,2 80 Selvstendige i andre nmringer, ,4 164 Ansatte , Alle yrkesaktive , N o t e : 1) Perioder pg 3 eller flere dager sammenhengende fri fra det daglige arbeid. Tabell 5. Yrkesaktive personer etter totalt antall fridager i feriegret 1967/68 og gjennomsnittlig antall fridager for ulik yrkesstatus,, Totalt antall fridager _ Gjennom- Tallet pg 28 snittlig Yrkesstatus ,-27 I alt yrkesaktive dager dager dager antal dager dager dager dager -e w l personer o mer fridr Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst'. Pst. Dager Selvstendige i jordbruk, skogbruk,fiske m.v Selvstendige i. andre nmringer, Ansatte Alle yrkesaktive Tabell 6. Yrkesaktives fridager i friperiodene l) etter startmgned for friperiodene og gjennomsnittlig antall fridager for ulik yrkesstatus,. 'dallet T I antall pg Yrkesstatus Sep- Ok- Nov- Des- Ja- Feb- a alt fri.,- fri- Mai Juni Juli August M rs April tember tober ember ember nuar ruar (laser dager Pst. Pst. Pst. Psi. Pst. --Pst. Pst. Ps t. Pst. Pst. Pst. Pst. Vst. Dager Dager Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nmringer Ansatte , Alle fridager , N o t e : 1) Perioder pa 3 eller flere dager sammenhengende fri fra det daglige arbeid.

17 16 Tabell 7. Yrkesaktive hovedpersoner med bare en friperiode etter om de var pa ferietur eller hjemme for ulike aldersgrupper, yrkesstatus og typer strok. Prosent Ferietur noe Ferietur av perioden Hjemme Tallet pa hele og minst 1 uke hele I alt yrkesaktive friperioden hjemme i samme friperioden hovedpersoner perioden Alder ar " " " " ar og over Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nmringer Ansatte Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Alle yrkesaktive hovedpersoner Tabell 8. Yrkesaktive hovedpersoner med fri fra arbeidet og som oppholdt seg hjemme minst en uke etter arsak til at de var hjemme for ulike typer strok. Prosent _ - - Har dyr Har barn som en Syksom en ikke Matte Far dom. Av hensyn Tallet ikke vii kunne Oko- ved- mer i til familie- pa ta med ta med no- like- uthjem- medlemmer, Annen yrkeseller seg og miske holde bytte I alt met veneer arsak aktive som en som en grun- hus av eller som ikke hovedikke ikke ner eller ferie fame- hadde fri personer fikk fikk hage hjemme lien anbrakt noen til a stelle Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Alle yrkesaktive hovedpersoner

18 17 Tabell 9. Yrkesaktive h vedpersoner som hadde fri fra arbeidet i feriegret 1967/68, men ikke var pg ferietur, etter' om de var pa ferietur sommeren 1966, for ulike aldersgrupper og yrkes,- status.' Prosent Alder Var pa Var ikke ferietur pa ferietur Vet ikke, sommeren sommeren uoppgitt Tallet pa I alt yrkesaktive hovedpersoner ar " " " " ar og over., Yrkesstatus Selvstendige i. ordbruk, skogbruk, fiske m.v, Selvstendige i andre nringer Ansatte! Alle yrkesaktive hovedpersoner Tabell 10. Friperioder for ansatte etter om ferietiden kunne fastsettes fritt for ulike startmaneder for friperiodene. Prosent Kan velge Kan ikke Tallet pa Ar/startmaned Uoppgitt I alt fritt velge fritt friperioder Mai Juni 24 ' Juli, August September Oktober - desember Januar - april Alle friperioder Tabell 11. Friperioder for ansatte som ikke kunne fastsette ferietiden fritt etter hvordan ferien ble fastsatt for ulike startmaneder for friperiodene. Prosent Felles - Turnus- Bestemt Tallet pa Ar/startmaned 1 alt ferie ordning av bedriften friperioder Mai Juni Juli August September Oktober 7 desember Januar - april Alle friperioder

19 18 Tabell 12. Personer etter om de var pa ferietur i ferielret 1967/68 1) for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok. Prosen" Alder, Var pa ferietur Var ikke pa ferietur I alt Tallet pa personer Under 15 ar ar, " " " " f ar og over (..Onn Mann, Kvinne Ekteskapelig status Ugift Gift, separert Enke, enkemann Skilt Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nmringer Ansatte Elever HusmOdre, Pensjonister og trygdede Andre, bl.a. barn under 15 Ar og hjemmevmrende Uoppgitt Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt,..., Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers, Spredtbygd Alle personer N o t e : 1) Opphold utenfor helarsboligen med helse- eller rekreasjonsformal som inkluderte fire eller flere overnattinger.

20 Tabell 13. Personer som var pa ferietur etter tallet pa ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturer for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok Alder 19 Tallet pa ferieturer 3 Gjennomsnittlig Tallet pa I it 1.2 eller antall personer flere ferieturer Pst. Pst. Pst. Pst. Dager ' Under 15 ar , ar , " , " , " , " , ar og over, ,4 179 KjOnn Mann , Kvinne , Ekteskapelig, status Ugift.,.. f f I , Gift, separert , Enke, enkemann ,4 167 Skilt ,5 31 Yrkesstatus Seivstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v ,1 52 Selvstendige i andre nmringer ,4 135 Ansatte , Elever ,6 307 HusmOdre ,4 907 Pensjonister og trygdede ,3 230 Andre, bl.a. barn under 15 sir og hjemmevmrende , Uoppgitt ,0 2 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt , Vestre handelsfelt , Mi.dtre handelsfelt ,2 480 Nordre handelsfelt ,2 282 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim ,7 895 Tettbygd ellers , Spredtbygd , Alle personer, ,

21 20 Tabell 14. Ferieturdager for personer som var pa ferietur etter startmaned for ferieturen og gjennomsnittlig antall ferieturdager for ulik yrkesstatus Yrkesstatus Sep- Ok- Nov- Des- Mai Juni Juli Au gust Ja- Febtember tober ember ember nuar ruar Mars April Pst.Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Gj.sn. Tallet antall I pa Eerie- feriealt tur- turdajer dajer Pst. Dager Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nmringer Ansatte Elever HusmOdre Pensjonister og trygdede Andre, bl.a. barn under 15 ar og hjemmevmrende Alle ferieturdager Tabell 15. Personer som ikke var pa ferietur i feriearet 1967/68 etter om de var pa ferietur i feriearet 1966/67, for alike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok. Prosent VarVar ikke pa ferietur pa ferietur i 1966/67 i 1966/67 Alder ' Vet ikke, uoppgitt I alt Tallet pa personer Under 15 ar ar " " " " ar og over (jOnn Mann Kvinne Ekteskapelif status Ugift Gift, separert Enke, enkemann Skilt

22 21 Tabell 15 forts.). PersQner som ikke var pa ferietur i feriearet 1967/68 etter om de var pa ferietur i feriearet 1966/67, for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok. Prosent Yrkesstatus Var Var ikke pa ferietur pa ferietur i 1966/67 i _ i 1966/67 Vet ikke, uoppgitt I alt Tallet pa personer Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nmringer., Ansatte lever, HusmOdre Pensjonister og trygdede Andre, bl.a. barn under 15 Ar og hjemmevmrende Uoppgitt Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt, Nordre handelsfelt 89 ' Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim..,.., Tettbygd ellers Spredtbygd Alle personer

23 Tabell 16. Husholdningene etter om alle, noen, eller ingen av medlemmene var pa ferietur, for ulike husholdningstyper, husholdningsstorrelser, handelsfelt, type strok og hovedpersonens yrkesstatus. Prosent Husholdningstype 22 Alle Noen av Ingen av medlemmene medlemmene medlemmene Tallet pa I alt var pa var pa var pa husholdninger ferietur ferietur ferietur Enslige Ektepar uten barn Ektepar med 1 barn Ektepar med 2 barn Ektepar med 3 eller flere barn Andre med barn Uoppgitt Husholdningens storrelse 1 person personer personer personer personer eller flere personer Uoppgitt Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Hovedpersonens yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nmringer Ansatte Andre Alle husholdninger

24 23 Tabe Husholdninger p& to eller flere medlemmer der alle var pa ferietur etter om ferieturene ble tilbrakt samlet for ulike husholdningstyper, husholdningsstorrelser og hovedpersonens yrkesstatus. Prosent Husholdningstype Alle ferieturer samlet Ikke alle ferieturer samlet I alt Tallet pa husholdninger Ektepar uten barn Ektepar bare med barn under 7 Ar Ektepar med barn i alderen 7-14 Ar Ektepar bare med barn 15 Ar og over, Andre Uoppgitt Husholdningens storrelse 2 personer personer personer personer eller flere personer Uoppgitt Hovedpersonens yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m v Selvstendige i andre nmringer Ansatte Andre Alle husholdninger

25 24 Tabell 18. Personer som var pa ferietur etter varighet av hovedferieturen 1) for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt, type strok og feriested. Prosent Alder Varighet av hovedferieturen Tallet Under dager I alt 5 dager dager dager dager dager og flere PA personer Under 15 gr Q gr " " ", " Ar og over KjOnn Mann Kvinne Ekteskapelig status Ugift Gift, separert, Enke, enkemann, Skilt Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m v Selvstendige i andre nmringer Ansatte ' Elever Husmbdre Pensjonister og trygdede Andre Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Feriested Innenlands Utenlands Innenlands/utenlands Alle personer N o t e : 1) Den ferieturen son hadde lengst varighet.

26 25. 4 Tabell 19. ersonferieturer 1) innenlands etter varighet og gjennomsnittlig varighet for ulike aldersrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus Tallet Varighet - Gjennom- 1 alt Pa Under dager snittligferievarighet 5 dager dajer dager dajer ad dager og flere turer Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Dager --- Alder Under 15 ar ar " " " " ar og over Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske' m v Selvstendige i andre nmringer Ansatte Elever p ,. HusmOdre, Pensjonister og trygdede Andre Alle personferieturer N o t e : 1) Begrepet personferietur bestar av en enhet for fiver person som har vmrt pa ferietur.

27 Tabell 20. Personferieturer belt eller delvis utenlands etter varighet og gjennomsnittlig varighet for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus Alder 26 Varighet Under dager 5 dager dager dager dager dager og flere Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. G4ennom- I alt snittlig varighet Pst. Dager Under 15 ar ar " - 9 V) ", " " ar og over Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Yrkesstatus Tallet PA ferieturer Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m v Selvstendige i andre nmringer P 32 Ansatte Elever HusmOdre Pensjonister og trygdede Andre Alle personferieturer Tabell 21. Husholdningsferieturer 1 otter varighet for ulike husholdningstyper. Antall dager pa ferieturen Under dager 5 da:er dager da:er da:er da:er o flere Prosent I alt Tallet p& husholdninger Husholdningstype Enslige Ektepar uten barn Ektepar bare med barn under 7 ar Ektepar med barn i alderen 7-14 ar Ektepar bare med barn 15 ar og over Andre Uoppgitt Alle husholdninger N o t e : 1) Ferieturer hvor alle medlemmer av husholdningen har vmrt sammen pa ferietur.

28 Tabell 22. Personferieturer etter om de ble tilbrakt innenlands eller utenlands, for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus. Prosent Alder 27 Innenlands Utenlands Innen- og utenlands I alt Tallet pa ferieturer Under 15 ar ar " " , - 54 " " ar og over Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nearinger Ansatte Elever HusmOdre Pensjonister og trygdede Andre Alle personferieturer Tabell 23. Personferieturer etter om de ble tilbrakt pa ett eller flere steder, for ulike aldersgrupper og ekteskapelig status. Prosent Ferietur til Flere Ett sted steder I alt Tallet pa ferieturer Alder Under 15 ar ar " " " " ar og over Ekteskapelig status Ugift Gift, separert Enke, enkemann Skilt Alle personferieturer

29 28 Tabell 24. Personferieturer innenlands til ett,sted etter ferieomrade for ulike handelsfelt. Prosent wade Handelsfelt for bostedet Nord- Vest- SOr- Ost- TrOndelag Norge landet landet landet I alt Tallet pa ferieturer Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Alle personferieturer Tabell 25. Personferieturer innenlands til ett sted etter natur i ferieomradet, for ulike handelsfelt, typer strok og ferieomrader. Prosent Tel fjells Natur i ferieomradet I lavlandet I storre Ved sjoen ellers byer I alt Tallet pa ferieturer Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Ferieomrade Nord-Norge TrOndelag Vestlandet SOrlandet Ostlandet Alle personferieturer Tabell 26. Personferieturer helt eller delvis i utlandet etter reisemal for ulike handelsfelt og typer strok. Prosent Handelsfelt for bostedet De nordiske 4st- SOr- Resten av Land uten- Tallet pa 1 alt land Europa Europa Europa for Europa ferieturer Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Alle personferieturer

30 Tabell 27. Husholdningsferieturer etter om de,blue. tilbrakt innentands eller utenlands, for 'ulike husholdningsstorrelser og utdanningsnivaer for hovedpersonen. Prosent 29 Ferietur tilbrakt Innenlands Utenlands Innen- og I alt utenlands Tallet pa ferieturer Husholaningens storrelse 1 person personer personer personer personer eller flere personer Uspesifisert Hovedpersonens utdanningsniva Folkeskole Realskole Examen artium Universitet Alle husholdningsferieturer Tabêll 28. Husholdningsferieturer innenlands etter natur i ferieomradet for ulike handelsfelt og typer strok. Prosent Handelsfelt for bostedet Ferieomradets natur Tallet pa I lavlandet I storre I alt Til fells Ved sjoen, ferieturer ellers barer Ostre handelsfelt Vestre handelsfelt Midtre handelsfelt Nordre handelsfelt Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd ellers Spredtbygd Alle husholdningsferieturer

31 30 Tabell 29. Hovedpersoner som var pa ferietur sommeren 1967 etter om de var pa ferietur samme sted i 1966, for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, tilgang til fritidshus, yrkesstatus og husholdningstyper. PrQsant Ferietur samme sted i '4e ferietur samme sted o 1966 I alt Tallet pa hovelpersoner Alder ar ", " " " Ar og over Ekteskapelig status Ugift Gift, separert Enke, enkemann Skilt 2Q Tilgan& til fritidshus Eier fritidshus Disponerer fritidshus Eier/disponerer ikke fritidshus Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v Selvstendige i andre nmringer Ansatte P Andre Husholdningstype Enslige, Ektepar uten barn Ektepar bare med barn under 7 ar Ektepar med barn i alderen 7-14 ar Ektepar bare med barn 15 ar og over Andre Uoppgitt Alle hovedpersoner

32 31 -Tab0.1 '50. 'HoVedpersoner etter am det var bestemt i mai 1968 hvor de skulle reise pa sommerferie i 1968, for u1ite aldersgrupper, ekteskapelig status, tilgang til fritidshus, yrkesstatus og husholdningstyper. Prosent.., Ja, helt bestemt Delvis bestemt Nei, vet ikke Ikke aktuelt med ferietur I alt Tallet pa hovedpersoner Alder ar, " " " '55-69 't ar og over Ekteskapelig status Ugift Gift, separert Enke, enkemann Skilt Tilgang til fritidshus $. Eier fritidshus Disponerer fritidshus Eier/disponerer ikke fritidshus Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m v Selvstendige i andre nmringer Ansatte Andre *'llusholdningstype h, Enslige Ektepar uten.barn Ektepar bare med barn under 7 At Ektepar med barn i alderen 7-14 Ar Ektepar bare med barn 15 Ar og over Andre Uoppgitt Alle hovedpersoner

33 32 Tabell 31. Personferieturer etter hvilket transportmiddel som ble meet nyttet for ulike aldersgrupper? om turen var innenlands eller utenlands og typer strok. Prosent T Personbil bane moped ferieturer Motor- Jern- Sykkel, Tallet pa sykkel, Buss BAt Fly Annet I alt scooter, Alder Under 15 Ar Ar " " " " At- og over Innen/utenlands Innenlands Utenlands, Innen- og utenlands Type strok for bosted Oslo, Bergen, Trondhei,m Tettbygd ellers Spredtbygd Alle personferieturer Tabell 32. Ferieturer etter tallet pa husholdningsmedlemmer med 0 turen for ulike transportinidler, Prosent Tallet pa husholdningsmedlemmer 7 og over Uoppgitt I alt Tallet pa ferieturer Transyortmiddel Personbil Motorsykkel, scooter.... : : : : : :. : 8 Buss Jernbane BAt Fly Sykkel, moped.. 14 Annet transportmiddel Alle ferieturer

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Fritidshusundersøkelse 1967/1968 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 5 Fritidshusundersøkelse 1967/1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 5 FRITIDSHUSUNDERSØKELSE 1967/1968 Statistisk

Detaljer

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER Nr. 9 Røy!kevaneundersøkelse 4. kvartal 1973 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 9 ROYKEVANEUNDERSØKELSE 4. KVARTAL

Detaljer

RAPPORT VRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER NR. 12 LYTTERUNDERSOKELSE OM UNGDOMMENS RADIOAVIS APRIL Statistisk Sentralbyrå.

RAPPORT VRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER NR. 12 LYTTERUNDERSOKELSE OM UNGDOMMENS RADIOAVIS APRIL Statistisk Sentralbyrå. RAPPORT VRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER NR. 12 LYTTERUNDERSOKELSE OM UNGDOMMENS RADIOAVIS APRIL 1970 Statistisk Sentralbyrå Oslo 1970 FORORD LytterundersOkelse om Ungdommens Radioavis april 1970

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

For bruksundersøkelsen for studenter og skoleungdom 1967

For bruksundersøkelsen for studenter og skoleungdom 1967 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 2 For bruksundersøkelsen for studenter og skoleungdom 967 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO Rapport fra Kontoret for intervjuundersokelser Nr. 2 FORBRUKSUNDERSØKELSEN

Detaljer

Undersøkelse om Forbruker- rapporten, vareundersøkelser og reklamasjoner 1969

Undersøkelse om Forbruker- rapporten, vareundersøkelser og reklamasjoner 1969 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER Nr. 8 Undersøkelse om Forbruker- rapporten, vareundersøkelser og reklamasjoner 1969 STATISTISK SENTRALSYRA OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER

Detaljer

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 37 Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 1975

Ungdomsundersøkelsen 1975 RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 35 Ungdomsundersøkelsen 1975 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 35 UNGDOMSUNDERSØKELSEN 1975

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen. Norsk kulturbarometer 2008 51 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år. Kvinner går mer på folkebibliotek enn menn. Barn og unge benytter tilbudet mest. Høy utdanning og bibliotekbesøk henger sammen.

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året. Norsk kulturbarometer 2008 43 prosent går på i løpet av et år. Menn og kvinner går i nesten like stor grad på museer. Størst besøksandel blant de yngste. Høy utdanning og sbesøk henger sammen. Bare 3 prosent

Detaljer

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert. Norsk kulturbarometer 2008 62 prosent går på konsert 1 i løpet av et år. Like mange menn som kvinner går på konsert. Høyest besøksandel blant 16-24-åringene. Mest konsertbesøk i store byer, minst i spredtbygde

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer

Museum. pensjonister er de som i minst grad går på museum.

Museum. pensjonister er de som i minst grad går på museum. 45 prosent går på museum i løpet av et år. Menn og kvinner går i nesten like stor grad på museer. Størst besøksandel blant de yngste. Høy utdanning og museumsbesøk henger sammen. Bare 2 prosent har aldri

Detaljer

NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN

NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 81/25 NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN OSLO 1981 ISBN 82-537-1611-7 ISSN 0332-8422 FORORD Denne publikasjonen inneholder resultatene

Detaljer

Opera/operette. 7 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde i 2008 vært på opera eller operette

Opera/operette. 7 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde i 2008 vært på opera eller operette Norsk kulturbarometer 2008 7 prosent går på opera eller operette per år. De godt voksne går mest på opera. Høyest andel blant de med høy utdanning. Oslo-området best representert blant tilskuerne. 64 prosent

Detaljer

NORDMENNS FERIEVANER 1970-1982

NORDMENNS FERIEVANER 1970-1982 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 86/4 NORDMENNS FERIEVANER 1970-1982 AV JON TEIGLAND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2336-9 ISSN 0332-8422 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold,

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ. FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 1985 av Hege KitterOd og Arne Faye. Innhold Side TABELLREGISTER 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ. FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 1985 av Hege KitterOd og Arne Faye. Innhold Side TABELLREGISTER 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 8/. februar 98 FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 98 av Hege KitterOd og Arne Faye Innhold Side TABELLREGISTER TEKSTDEL. Formål. Opplegg og gjennomføring. Innledning.

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Holdninger til norsk utviklingshjelp

Holdninger til norsk utviklingshjelp RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 32 Holdninger til norsk utviklingshjelp 1974 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER NR. 32 HOLDNINGER

Detaljer

dette kulturtilbudet enn de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

dette kulturtilbudet enn de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen. Norsk kulturbarometer 2004 Folkebibliotek 54 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år. Kvinner går mer på folkebibliotek enn menn. Barn og unge benytter tilbudet mest. Høy utdanning og biblioteksbesøk

Detaljer

En ferierende klasse?

En ferierende klasse? Økonomiske analyser 2/2 Perspektiver på ferievaner, inntekt og utdanning Jan-Erik Lystad Denne artikkelen belyser nordmenns ferievaner på 199-tallet. Det gjennomsnittlige ferieomfanget har endret seg lite

Detaljer

Klassisk konsert. Norsk kulturbarometer 2004

Klassisk konsert. Norsk kulturbarometer 2004 Norsk kulturbarometer 2004 Klassisk konsert 35 prosent går på klassisk konsert o.l. i løpet av et år. Besøk på slike konserter har holdt seg nokså stabilt de siste åra. Høyest besøksandel blant kvinner.

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Kulturfestival. Av de som har vært på kulturfestival siste 12 måneder, var 76 prosent på en musikkfestival. Norsk kulturbarometer 2008.

Kulturfestival. Av de som har vært på kulturfestival siste 12 måneder, var 76 prosent på en musikkfestival. Norsk kulturbarometer 2008. Norsk kulturbarometer 2008 32 prosent går på kulturfestival i løpet av et år. Litt flere menn enn kvinner går på kulturfestival. Unge besøker festivaler mest. Liten sosial forskjell blant de som går på

Detaljer

STRAFFBARES SOSIALE BAKGRUNN

STRAFFBARES SOSIALE BAKGRUNN RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 86/21 STRAFFBARES SOSIALE BAKGRUNN 1980-1981 AV BERIT OTNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2388-1 ISSN 0332-8422 EMNEGRUPPE 29 Andre sosiodemografiske

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

Teater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser.

Teater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser. Norsk kulturbarometer 2008 En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest besøk blant de med høy utdanning og inntekt. Flest teaterbesøk i storbyene. 5 prosent har aldri vært

Detaljer

IN 84/15 6. juli 1984. Odd Skarstad INNHOLD. Side. Tabellregister 2

IN 84/15 6. juli 1984. Odd Skarstad INNHOLD. Side. Tabellregister 2 IN 84/15 6. juli 1984 ØKONOMISKE FORHOLD FOR HUSHOLDNINGER OVER LIVSLØPET Odd Skarstad Av INNHOLD Side Tabellregister 2 1. Innledning 4 1.1. Bakgrunn og formål 4 1.2. De enkelte kapitlene 4 2. LivslØpet

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Ballett. benytter går i liten grad på ballett- eller danseforestillinger i forhold til andre grupper.

Ballett. benytter går i liten grad på ballett- eller danseforestillinger i forhold til andre grupper. Omtrent en av ti går på ballett- eller danseforestilling i løpet av et år. Unge kvinner går mest på slike forestillinger. Høyest besøksandel blant de med høy utdanning. Lavest besøksandel blant personer

Detaljer

Tros- og livssynsmøte

Tros- og livssynsmøte Norsk kulturbarometer 2008 39 prosent går på tros- eller livssynsmøte i løpet av et år. Flere kvinner enn menn deltar på slike møter. Særlig barn og eldre deltar på tros- eller livssynsmøter. Liten sosial

Detaljer

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement. Norsk kulturbarometer 2008 56 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike arrangement. Utdanning

Detaljer

Besøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger.

Besøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger. Norsk kulturbarometer 2004 Teater En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest teaterbesøk blant de med høy utdanning. Flest teaterbesøk i storbyene. 6 prosent har aldri vært

Detaljer

Klassisk konsert. med manuelt arbeid og de med lav utdanning som aldri har vært på denne typen konserter.

Klassisk konsert. med manuelt arbeid og de med lav utdanning som aldri har vært på denne typen konserter. 37 prosent går på klassisk konsert o.l. i løpet av et år. Besøk på slike konserter har holdt seg stabilt de siste åra. Høyest besøksandel blant kvinner. Bosted har liten betydning for slike konsertbesøk.

Detaljer

Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge

Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge Innhold 1 Ferieplaner sommeren 2016 5 2 Reisemål og ferieform i Norge 10 3 Ferieform i utlandet 16 4 Aktiviteter i sommerferien 19 5 Bestilling av

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2008

Radio. Norsk mediebarometer 2008 Norsk mediebarometer 2008 54 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2009

Radio. Norsk mediebarometer 2009 Norsk mediebarometer 2009 53 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

I REGIONALT PERSPEKTIV

I REGIONALT PERSPEKTIV RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 87/7 NORDMENNS FERIEVANER I REGIONALT PERSPEKTIV AV HEGE KITTERØD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO- KONGSVINGER 987 ISBN 8-57-54-4 ISSN 0-84 EMNEGRUPPE 4 Kulturelle forhold,

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2010

Radio. Norsk mediebarometer 2010 Norsk mediebarometer 2010 56 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Fysisk aktivitet 2003

Fysisk aktivitet 2003 Fysisk aktivitet 2003 FYSISK AKTIVITET 2003 Fysisk aktivitet har stor betydning for folks helse og velvære. Vi vet imidlertid ikke nok om aktivitetsnivået i befolkningen, verken på verdensbasis eller i

Detaljer

Ferieplaner i sommeren litt om camping og wifi

Ferieplaner i sommeren litt om camping og wifi Ferieplaner i sommeren 2015 + litt om camping og wifi Innhold 1 Ferieplaner sommeren 2015 4 2 4 Tilgang til wifi 19 5 Camping 21 Reisemål og ferieform i Norge 10 3 Ferieform i utlandet 15 2 Prosjektbekrivelse

Detaljer

Norsk kulturbarometer 2008. Kunstutstilling. Kunstutstilling

Norsk kulturbarometer 2008. Kunstutstilling. Kunstutstilling Norsk kulturbarometer 2008 42 prosent går på kunstutstilling i løpet av et år. Kvinner går mer på kunstutstillinger enn menn. Utdanning betyr mye, men alder betyr lite for besøk på slike utstillinger.

Detaljer

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året. Norsk kulturbarometer 2004 Museum 42 prosent går på museum i løpet av et år. Menn og kvinner går i nesten like stor grad på museer. Størst besøksandel blant de yngste. Høy utdanning og museumsbesøk henger

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse Fritids- og feriereiser høsten 2018 Befolkningsrepresentativ undersøkelse 1 Først: Hva med sommeren som var? Bare 16 % som ikke ferierte i Norge, andelen høyest på Vestlandet 21 % og Sørkysten med 20 %.

Detaljer

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe.

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe. 4. Siden andelen som er i utdanning per dag er relativt liten, vil tiden som brukes per dag i ulike grupper ikke variere så mye mellom de ulike tidsbruksundersøkelser. Figur 4.1 viser at det likevel kan

Detaljer

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 82/20 70-ÅRAS FERIEREISER AV TRYGVE SOLHEIM STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 82/20 70-ÅRAS FERIEREISER AV TRYGVE SOLHEIM STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 82/20 70-ÅRAS FERIEREISER AV TRYGVE SOLHEIM STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1805-5 ISSN 0332-8422 FORORD Denne publikasjonen inneholder

Detaljer

Ballett-/danseforestilling

Ballett-/danseforestilling Norsk kulturbarometer 2008 13 prosent går på ballett- eller danseforestilling i løpet av året. Unge kvinner går mest på slike forestillinger. Høyest besøksandel blant de med høy utdanning. Lav besøksandel

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Ferieplaner høsten 2015

Ferieplaner høsten 2015 Ferieplaner høsten 2015 Prosjektbekrivelse Prosjekttype Syndikert Formål Kartlegge befolkningens ferieplaner for høsten 2014 Datainnsamlingsmetode Webintervjuer Antall intervjuer 1071 Datainnsamling Uke

Detaljer

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse Fritids- og feriereiser høsten 2019 Befolkningsrepresentativ undersøkelse Prosent Signifikant økning i antall som skal på ferie- eller fritidsreise i høsten 2019. Om lag 500 000 flere nordmenn over 18

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Ballett. Norsk kulturbarometer 2004

Ballett. Norsk kulturbarometer 2004 Norsk kulturbarometer 2004 Ballett Omtrent en av ti går på ballett- eller danseforestilling i løpet av et år. Unge kvinner går mest på slike forestillinger. Høyest besøksandel blant de med høy utdanning.

Detaljer

God økonomi og høy utdanning henger også sammen med kinobesøk.

God økonomi og høy utdanning henger også sammen med kinobesøk. Norsk kulturbarometer 04 Kino To av tre går på kino per år. En av fire er på kino i løpet av en måned. De unge går mest på kino. Andelen kinogjengere er like stor blant kvinner som menn. Mest kinobesøk

Detaljer

KAPITTEL I. Innledning

KAPITTEL I. Innledning KAPITTEL I Innledning Når det blir bestemt at det skal være en sosiolog i stedet for for eksempel en psykolog eller en historiker som skal lage en bestemt undersokelse, er det allerede foretatt en innstramning

Detaljer

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye 77.000 planlegger kjøp av fritidsbolig i norge verden i tall.. gamle helter er borte finanskrisen siden våren 2007??? høna og

Detaljer

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement. 57 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. Aldersgruppen 16-19 år går mest på slike arrangement. Utdanning har liten sammenheng med

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær 9. I tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført i 1980, 1990 og 2000 ble det registrert hvem man var sammen med når ulike aktiviteter ble utført i løpet av døgnet. Bare i 1990 og 2000 er denne registreringen

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1970

Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1970 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER Nr. 17 Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 17 OFFENTLIG

Detaljer

Holiday and Outdoor Life Surveys 1974

Holiday and Outdoor Life Surveys 1974 Norge Statistisk sentralbyrå (SSB) Statistics Norway Holiday and Outdoor Life Surveys 1974 Study Documentation July 4, 2016 Metadata Production Metadata Producer(s) Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

Transnova R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

Transnova R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Transnova Dato: 05.09.2013 Deres ref: Tom Norbech Vår ref: Gunn Kari Skavhaug INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer

av denne typen tilbud i forhold til yrkesaktive og pensjonister.

av denne typen tilbud i forhold til yrkesaktive og pensjonister. Norsk kulturbarometer 2004 Kulturfestival 28 prosent går på kulturfestival i løpet av et år. Like stor andel kvinner og menn på kulturfestival. Unge besøker festivaler mest. Liten sosial forskjell blant

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

VALG AV FERIETYPE RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 84/19 ISBN 82-537-2197-8 ISSN 0332-8422 AV BØRRE NORDBY

VALG AV FERIETYPE RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 84/19 ISBN 82-537-2197-8 ISSN 0332-8422 AV BØRRE NORDBY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 84/19 VALG AV FERIETYPE AV BØRRE NORDBY STATISTISK SENTRALBYRA OSLO -- KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2197-8 ISSN 0332-8422 EMNEGRUPPE Ferie og friluftsliv ANDRE EMNEORD

Detaljer

Boligundersøkelsen oktober 1967

Boligundersøkelsen oktober 1967 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER Nr. 3 Boligundersøkelsen oktober 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO Rapport fra Kontoret for intervjuundersøkelser Nr. 3 BOLIGUNDERSØKELSEN OKTOBER 1967 Statistisk

Detaljer

Kino. Noe av forklaringen på den store økningen i denne aldersgruppen siste år kan skyldes filmen «Mamma mia» og i noen grad «Max Manus».

Kino. Noe av forklaringen på den store økningen i denne aldersgruppen siste år kan skyldes filmen «Mamma mia» og i noen grad «Max Manus». Norsk kulturbarometer 2008 Sju av ti går på kino i løpet av et år. En av fire er på kino i løpet av en måned. De unge går mest på kino, men antall besøk synker. Andelen kinogjengere er litt større blant

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY TMo/IATJo, 11/12-75 RETTELSE TIL FERIEUNDERSØKELSEN 1974 Tillegg til merknader om lengste ferietur sommeren 1974 (Prinsipper og definisjoner,

Detaljer

SPREDNINGEN AV FERIETURER

SPREDNINGEN AV FERIETURER STATISTISKE ANALYSER NR. 40 SPREDNINGEN AV FERIETURER STAGGERING OF HOLIDAYS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1979 ISBN 82-537-0966-8 FORORD Denne publikasjonen er en

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellinf=esultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Kino. Befolkningstetthet har tydelig sammenheng med andelen som går på kino og antall kinobesøk. Befolkningen i storbyene. Norsk kulturbarometer 2000

Kino. Befolkningstetthet har tydelig sammenheng med andelen som går på kino og antall kinobesøk. Befolkningen i storbyene. Norsk kulturbarometer 2000 To av tre går på kino per år. 8 prosent er på kino i løpet av en uke. De unge går mest på kino, eldre går mer enn før. Andelen kinogjengere er litt høyere blant kvinner enn menn. Flest kinobesøk i storbyene,

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Veileder. Endringer i turnusordningen har ikke medført endringer i denne tilskuddsordningen. 1 Innhold. 1 Innledning 1.

Veileder. Endringer i turnusordningen har ikke medført endringer i denne tilskuddsordningen. 1 Innhold. 1 Innledning 1. 1 Veileder Dette er en veiledning for ordningen med tilskudd for reise- og flytteutgifter til fysioterapeuter og leger i turnustjeneste. Det gis hel eller delvis refusjon for reise- og flytteutgifter for

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER STATISTISKE ANALYSER NR. 28 BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER ACCOUNTS OF STOCKS AND PURCHASES OF DURABLE CONSUMER GOODS IN PRIVATE HOUSEHOLDS STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst.

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst. Fem av seks ser på fjernsyn i løpet av dagen. Andel seere er høyest blant 13-15-åringer. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning og høy inntekt. TV2 har en seeroppslutning

Detaljer

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 30 856. des. 90... 84 908. feb. 80... 42 666. des. 920... 89 22 30. apr. 85...

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man

Detaljer

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Norsk kulturbarometer 2004 Idrettsarrangement 55 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Ferieplaner høsten 2016

Ferieplaner høsten 2016 Ferieplaner høsten 2016 Contents 1 Først: Hva med sommeren som var? 5 2 Ferieplaner høsten 2015 7 3 Reisemål og ferieform i Norge høsten 2016 4 12 Ferieform i utlandet 17 5 Økonomi og reiseplaner 21 6

Detaljer

Ferievaner. April 2019

Ferievaner. April 2019 Ferievaner April 2019 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er en enkel kartlegging av ferieplanlegging, ferievaner og kjennskap til forbrukerrettigheter ved ulike typer mangler,

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Ferieundersøkelsen 2005

Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk D 365 Ferieundersøkelsen 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statisikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk,

Detaljer

Fjernsyn. De eldre ser helst nyheter og debatter, de unge ser helst serier og popmusikk. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst.

Fjernsyn. De eldre ser helst nyheter og debatter, de unge ser helst serier og popmusikk. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel blant 13-15-åringer, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer mer høy utdanning. TV2 har

Detaljer

Trude Lappegard og Torkil Løwe

Trude Lappegard og Torkil Løwe 2009/21 Notater o z v» u JA (0 HM V) Trude Lappegard og Torkil Løwe Barnehagedeltakelse og foreldrebetaling etter sosial bakgrunn Ta be 11 notat JD +» c CU (A J* IO Forskningsavdelingen/Seksjon for demografi

Detaljer