Ferieundersøkelsen 2005

Transkript

1 Norges offisielle statisikk D 365 Ferieundersøkelsen 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statisikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Statistisk sentralbyrå, januar 2007 Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, Tall kan ikke forekomme. vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... ISBN Trykt versjon Tall kan ikke offentliggjøres : ISBN Elektronisk versjon Null - ISSN Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimalskilletegn,

3 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen 2005 Forord I denne publikasjonen legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene og dokumentasjon av Ferieundersøkelsen. Datainnhentingen er utført av Seksjon for intervjuundersøkelser. Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk har bearbeidet data og publisert statistikken. Statistikken er tilpasset EUs turismedirektiv, Council Directive 95/57/EC of 23 November 1995 on the collection of statistical information in the field of tourism. Direktivet krever statistikk om nordmenns feriereiser på tre nivåer: person, ferietur og overnattinger. Publikasjonen gir blant annet opplysninger om forskjellige befolkningsgrupper sine ferievaner, herunder reisemål, overnattingstyper og transportmiddel. Hovedresultater fra Ferieundersøkelsen er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås websider på Internett under emne: Tidsbruk ( Rådgiver Nina Arnesen har stått for arbeidet med publikasjonen. Ansvarlig seksjonsleder er Leiv Solheim, Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 1. november 2006 Øystein Olsen Nils Håvard Lund Statistisk sentralbyrå 3

4 Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Figurregister... 5 Tabellregister Hovedresultater Bakgrunn og formål Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Om produksjon av statistikken Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Konfidensialitet Begreper, variabler og grupperinger Definisjon av de viktigste begreper og variabler Standard klassifikasjoner Feilkilder og usikkerhet Måle- og bearbeidingsfeil Frafallsfeil Utvalgsfeil Andre feil Sammenliknbarhet og sammenheng Sammenliknbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk Tilgjengelighet Publikasjoner og andre lenker Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Tidligere utgitt på emneområdet De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk Statistisk sentralbyrå

5 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen 2005 Figurregister 1. Antall ferieturer til de mest besøkte utlenlandske feriemålene Andel nordmenn på ferietur Prosent Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser...10 Tabellregister 1. Antall personer på ferietur etter viktigste feriemål i ulike befolkningsgrupper Antall ferieturer etter viktigste feriemål og etter ulike kriterier Andel personer etter antall ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturer per person i ulike befolkningsgrupper Antall ferieturer etter viktigste reisemål i ulike befolkningsgrupper Antall overnattinger etter viktigste feriemål og gjennomsnittlig antall overnattinger per person og per ferietur etter ulike kriterier Andel personer på ferietur, etter sesong i ulike befolkningsgrupper Prosent Antall ferieturer etter viktigste feriemål og etter ulike kriterier. Sommer Statistisk sentralbyrå 5

6 Ferieundersøkelsen 2005 Utlandet mest populært 1. Hovedresultater Norges offisielle statisikk I 2005 reiste vi på 3,1 millioner lange ferieturer til utlandet. Dette er det høyeste som er målt og er en økning på 37 prosent siden Folk bosatt i østlandsområdet (Akershus og Oslo, Hedmark og Oppland og Sør-Østlandet) stod for over 50 prosent av utenlandsturene. 2,6 millioner nordmenn i alderen år var på i alt 5,9 millioner ferieturer med minimum fire overnattinger i Dette er en økning i antall ferieturer på 1,4 prosent fra året før. Antall turer med Norge som feriemål fortsatte å gå ned, slik at all veksten i ferieturer skjedde for utenlandsturene. Av 55 millioner overnattinger i fjor, var 59 prosent i utlandet. Spania er fortsatt det mest populære feriemålet for nordmenn, i 2005 reiste vi på over en halv million ferieturer dit. Sverige fulgte deretter som populært feriemål og gikk forbi Danmark på en tredjeplass. Frankrike på femteplass økte med hele 40 prosent fra 2004 til Nordmenns viktigste feriemål i Norge var vestlandsfylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, deretter regionen Buskerud, Oppland og Hedmark. Figur 1. Antall ferieturer til de mest besøkte utlenlandske feriemålene Spania Sverige Danmark Hellas Frankrike Storbritannia Italia Tyrkia Tyskland USA Fly til utlandet Fly er nå det viktigste transportmiddelet, foran personbilen, på nordmenns ferieturer. I 2005 benyttet vi fly på 46 prosent av alle ferieturene, og på hele 74 prosent av utenlandsturene. Antall ferieturer med fly økte med 12 prosent fra 2004, mens personbilbruken gikk ned med 6 prosent for samme periode. Også Avinor sin statistikk over passasjertrafikk med fly viser økt utenlandstrafikk i 2005, og den har økt 30 prosent siden På utenlandsturene var det hoteller som var den viktigste innkvarteringstypen, mens vi på Norgesferien helst benyttet egen feriebolig eller annen type privat overnatting. Kvinner reiste mest 76 prosent av befolkningen bosatt i Norge i alderen år var på ferieturer i Andelen kvinner og menn som reiser på ferietur er nesten lik. Gjennomsnittlig antall ferieturer i befolkningen var 1,7 ferieturer per person. Blant de ferierende er det 2,2 ferieturer per person. Kvinner reiste også i 2005 på flere ferieturer enn menn, 54 prosent av alle turene ble foretatt av kvinner. 6 Statistisk sentralbyrå

7 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen 2005 Figur 2. Andel nordmenn på ferietur Prosent Prosent Akershus og Oslo hadde den høyeste andelen av personer som reiste på ferietur også i 2005, med 86 prosent av befolkningen. Personer bosatt i Hedmark og Oppland reiste minst på ferietur, med 67 prosent av befolkningen. 53 prosent av ferieturene foretas av personer med husholdningsinntekt over kr. Andelen husholdninger med samlet husholdningsinntekt over kr, var i 2004 på 37 prosent. Stadig flere på sommerferie til utlandet Sommeren er helt klart den mest populære feriesesongen, 65 prosent av befolkningen reiste på ferietur sommeren Antall sommerferieturer i Norge fortsatte å gå ned også i For første gang reiste vi på flere turer til utlandet enn i Norge i sommermånedene mai til og med august. Det blir stadig mer populært å reise på ferie på vinteren, i fjor reiste 1 av 4 på vinterferie. Forbruk Det totale forbruket på ferieturer i 2005 var 41,8 milliarder kroner, 10,1 milliarder av dette ble brukt i Norge og 31,7 milliarder i utlandet. Det totale forbruket på pakketurer var 6,3 milliarder kroner. Tabell 1. Totalt ferieforbruk og forbruk på pakketurer Milliarder kroner Totalt ferieforbruk Derav forbruk på pakketurer I alt Innenlandsreisereisereisereiser Utenlands- Innenlands- Utenlands- I alt ,638 9,537 22,100 5,252 0,106 5, ,451 9,368 25,053 6,118 0,206 5, ,391 9,448 23,943 6,591 0,202 6, ,681 8,268 25,413 6,184 0,178 6, ,932 9,022 24,910 5,045 0,160 4, ,828 9,751 29,078 6,081 0,166 5, ,790 10,060 31,729 6,343 0,128 6, Bakgrunn og formål 2.1. Formål og historie Formålet er å kartlegge nordmenns ferievaner i Norge og utlandet. Undersøkelsen ble etablert i 1968 med undersøkelser hvert 4. år fram til Undersøkelser er gjennomført i 1991/92, 1992/93 og 1993/94 samt årlige undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå 7

8 Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk 2.2. Brukere og anvendelsesområder Statistikken benyttes av Innovasjon Norge og andre organisasjoner innen reiselivet, samt internasjonale organisasjoner som Eurostat. Kartleggingen av nordmenns ferievaner er viktig som grunnlag for forskning. 3. Om produksjon av statistikken 3.1. Omfang Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkning i alderen år og deres reisevirksomhet når det gjelder ferieturer med minst 4 overnattinger Datakilder Statistisk sentralbyrås Omnibusundersøkelse, Befolkningsregisteret kombinert med telefonintervju/cati Utvalg Ferieundersøkelsen er basert på et representativt utvalg av nordmenn i alderen år Datainnsamling Datainnsamlingen foregår i all hovedsak ved telefonintervju Kontroll og revisjon Det benyttes PC under intervjuet. Intervjueren leser spørsmålene fra skjermen og registrerer svarene direkte. Slik reduseres blant annet mulighetene for å stille feil spørsmål til intervjuobjektet. Svarene lar seg dessuten lettere kontrollere i form av ferdig programmerte grenser for gyldige svar Beregninger Det innsamlede materialet skal representere hele den norske befolkningen i aldersgruppen år, ikke bare nivået for utvalget. Datamaterialet etterstratifiseres i fire aldersgrupper (16-24 år, år, år og år) og kjønn, i alt 8 strata. Alle summerbare variabler som antall personer på reise, antall reiser og antall overnattinger multipliseres med en faktor som er lik befolkningen i den aktuelle strata dividert på antall respondenter i samme strata Konfidensialitet Ikke relevant. 4. Begreper, variabler og grupperinger 4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler Opplysningen i ferieundersøkelsen er knyttet til tre ulike nivåer; til personen, til turen og til overnattingene. De ulike nivåene belyser feriemønsteret på forskjellige måter. Ferietur Ferietur omfatter opphold utenfor helårsboligen med ferieformål av minimum 4 overnattingers varighet. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen 2005 Overnatting Bosted Reisemål Sesonger Viktigste reisemål Hovedtransportmiddel Forbruk Om man har vært på et sted over natten regnes det som en overnatting uansett om man sov eller ei. Intervjuobjektets bosted grupperes etter landsdel: Akershus og Oslo. Oppland og Hedmark. Sør-Østlandet er Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark. Rogaland og Agder. Agder er Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet er Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Trøndelag er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge er Nordland, Troms, Finnmark. Grupperingen av innenlandske feriemål, er følgende: Akershus og Oslo. Buskerud, Oppland og Hedmark. Østfold og Vestfold. Agder og Telemark. Agder er Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet er Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Trøndelag er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge er Nordland, Troms, Finnmark. Ferieåret 2005 er inndelt i følgende sesonger: Vinter: Fra 1. januar 2005 til 10. mars Påske: Fra 11. mars 2005 til 28. mars Vår: Fra 29. mars 2005 til 30. april Sommer: Fra 1. mai 2005 til 31. august Høst: 1. september 2005 til 9. desember Jul: Fra 10. desember 2005 til 31. desember Viktigste reisemål defineres ut fra hvor personen har flest overnattinger. Om personen har overnattet like mange netter på flere steder velges den første som viktigste reisemål. Det viktigste transportmiddelet som ble brukt til og fra hovedreisemålet. Forbruk gjelder de totale utgiftene intervjuobjektet (IO) brukte på reisen. Både de utgiftene IO selv dekket og det andre eventuelt andre betalte for IO er med, som reisekostnader, overnatting, mat o.a. i forbindelse med reisen Standard klassifikasjoner Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå. NOS C Feilkilder og usikkerhet 5.1. Måle- og bearbeidingsfeil Målefeil (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages. Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil er ukjent Frafallsfeil Enhetsfrafallet er mellom 30 og 35 prosent. Produksjonsmetoden retter opp for skjevheter mellom aldersgrupper for menn og kvinner, men for frafallet innen hver gruppe definert ved alder og kjønn, gjøres det ikke spesielle tiltak. Det partielle Statistisk sentralbyrå 9

10 Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk frafallet, det vil si at intervjuobjektet har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen, er minimalt Utvalgsfeil Resultatene fra undersøkelsen bygger kun på svar fra de personer som gav oppgave (nettoutvalget). Frafallet skyldes hovedsakelig at intervjuobjektet nektet å svare eller ikke var å treffe. Vi kjenner ikke til om de som ikke var å treffe var på reise eller hadde andre grunner for ikke å delta. Om grunnen var at de var på reise, vil fordelingen for denne variabelen være annerledes blant de som svarte (nettoutvalget) enn blant de som ble forsøkt intervjuet (bruttoutvalget). I slike tilfeller oppstår utvalgsskjevhet. Utvalgsskjevhet i forhold til en variabel medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre variabler. Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvor stor denne utvalgsvariansen kan ventes å bli. Et hyppig mål på usikkerheten i resultatet for en variabel, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til den aktuelle variabelen i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget. Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Figur 3 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. Av figuren går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Figur 3. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser Antall observasjoner 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 50/ ,4 7,5 8,9 10,0 10,8 11,5 11,9 12,2 12,5 50 3,8 5,2 6,2 7,0 7,6 8,0 8,3 8,6 8, ,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 5,9 6,0 6, ,9 2,6 3,1 3,5 3,8 4,0 4,1 4,3 4, ,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3, ,2 1,6 2,0 2,2 2,4 2,5 2,6 2,7 2, ,8 1,2 1,4 1,5 1,7 1,8 1,8 1,9 1, ,8 1,1 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,7 1, ,7 0,9 1,1 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1, ,6 0,8 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,3 1, Andre feil I undersøkelser frem til og med ferieåret 2002 var det avvik mellom ferieåret og kalenderåret. Ferieåret gikk fra november året før til oktober i det gjeldende året. Endringen til å følge kalenderåret påvirker jule- og høstsesongene. Tidligere var julesesongen fra året før, og høstsesongen var satt sammen av november og deler av desember av året før og september og oktober i det aktuelle året. Fra og med 2003 følges kalenderåret. 10 Statistisk sentralbyrå

11 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen Sammenliknbarhet og sammenheng 6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 1997 og revidert i 2000 for å tilpasses kravene fra Eurostat. Siden 1997 er den gjennomført som en årlig undersøkelse. I tillegg finnes det tilsvarende ferieundersøkelser i Statistisk sentralbyrå sin regi for hvert 4. år tilbake fra 1986 til Disse undersøkelsene er sammenliknbare med dagens undersøkelser Sammenheng med annen statistikk Ferieundersøkelsen dekker alle feriereiser med minst 4 overnattinger, mens den kvartalsvise Reiseundersøkelsen dekker alle typer reiser (både ferie- og yrkesreiser med minst 1 overnatting). Begge undersøkelsene dekker således lange feriereiser og på den måten overlapper de hverandre. 7. Tilgjengelighet 7.1. Publikasjoner og andre lenker Ferieundersøkelsen er publisert på I venstre marg er det lenke til statistikkbanken, der det er mulig å lage egne tabeller. Dokumentasjonsnotater for Omnibus finnes på Analyserapport for ferieåret Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Mikro data er lagret i Ascii-format og som SAS-filer. Statistisk sentralbyrå 11

12 Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk 1. Antall personer på ferietur etter viktigste feriemål i ulike befolkningsgrupper I alt I Norge I utlandet I Norge og i utlandet Kjønn Menn Kvinner Alder år år år år Husholdningsinntekt kr Uoppgitt Bosted (landsdel) Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Statistisk sentralbyrå

13 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen Antall ferieturer etter viktigste feriemål og etter ulike kriterier I alt Innenlandsreiser Utenlandsreiser Kjønn Menn Kvinner Alder år år år år Husholdningsinntekt kr Uoppgitt Bosted (landsdel) Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Antall overnattinger Hovedtransportmiddel Luft Sjø Land Jernbane Rute- og turbil Private og leide kjøretøy Annet, land Uoppgitt Viktigste innkvarteringstype Hoteller og andre overnattingssteder Campingplasser Ferieboliger Annen kommersiell innkvartering Spesialisert innkvartering Leid innkvartering privat Egen feriebolig Annen privat innkvartering Uoppgitt Statistisk sentralbyrå 13

14 Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk 3. Andel personer etter antall ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturer per person i ulike befolkningsgrupper Gjennomsnittlig antall Antall ferieturer ferieturer per person I alt eller flere Blant alle Blant ferierende Prosent ,4 1, ,5 2, ,3 1, ,4 1, ,4 1, ,6 2, ,5 2, ,5 2, ,6 2, ,7 2, ,7 2, ,7 2,2 Kjønn Menn ,6 2,1 Kvinner ,9 2,4 Alder år ,4 1, år ,7 2, år ,9 2, år ,4 2,3 Husholdningsinntekt kr ,4 1, ,3 2, ,2 2, ,4 2, ,7 2, ,1 2,4 Uoppgitt ,5 2,2 Bosted (landsdel) Akershus og Oslo ,2 2,5 Hedmark og Oppland ,6 2,3 Sør-Østlandet ,5 2,2 Agder og Rogaland ,7 2,2 Vestlandet ,5 2,1 Trøndelag ,6 2,2 Nord-Norge ,5 2,0 14 Statistisk sentralbyrå

15 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen Antall ferieturer etter viktigste reisemål i ulike befolkningsgrupper Innenlandsreiser totalt Akershus og Oslo Buskerud, Oppland og Hedmark Østfold og Vestfold Telemark og Agder Vestlandet Trøndelag Nord- Norge På reise i Norge Utenlandsreiser totalt Norden for øvrig Europa for øvrig Utlandet ellers På reise i utlandet Kjønn Menn Kvinner Alder år år år år Husholdningsinntekt kr Uoppgitt Bosted (landsdel) Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Statistisk sentralbyrå 15

16 Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk 5. Antall overnattinger etter viktigste feriemål og gjennomsnittlig antall overnattinger per person og per ferietur etter ulike kriterier Antall overnattinger Gjennomsnittlig antall overnattinger på ferietur per person I alt I Norge I utlandet Blant alle Blant ferierende Gjennomsnittlig antall overnattinger per ferietur ,6 20,6 10, ,1 20,2 10, ,7 20,5 10, ,0 20,1 9, ,4 21,1 9, ,1 21,3 9, ,1 21,1 9,4 Kjønn Menn ,1 18,7 9,0 Kvinner ,1 23,5 9,7 Alder år ,9 17,3 8, år ,3 19,0 8, år ,8 24,2 9, år ,7 24,3 10,5 Husholdningsinntekt kr ,9 17,1 8, ,3 25,9 11, ,8 20,2 10, ,5 18,6 8, ,9 20,2 9, ,0 22,0 9,2 Uoppgitt ,6 19,8 8,9 Bosted (landsdel) Akershus og Oslo ,4 26,0 10,2 Hedmark og Oppland ,4 18,2 7,8 Sør-Østlandet ,9 20,9 9,6 Agder og Rogaland ,5 20,9 9,5 Vestlandet ,7 17,1 8,2 Trøndelag ,7 20,7 9,4 Nord-Norge ,8 19,1 9,7 Antall overnattinger ,7 5,7 5, ,4 11,4 11, ,9 20,9 20, ,5 43,5 41, ,1 121,1 114,3 16 Statistisk sentralbyrå

17 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen Andel personer på ferietur, etter sesong i ulike befolkningsgrupper Prosent Vinter Påske Sommer Høst Jul Kjønn Menn Kvinner Alder år år år år Husholdningsinntekt kr Uoppgitt Bosted (landsdel) Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Statistisk sentralbyrå 17

18 Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk 7. Antall ferieturer etter viktigste feriemål og etter ulike kriterier. Sommer I alt Innenlandsreiser Utenlandsreiser Sommer Sommer Sommer Sommer Sommer Sommer Kjønn Menn Kvinner Alder år år år år Husholdningsinntekt kr Uoppgitt Bosted (landsdel) Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Antall overnattinger Hovedtransportmiddel Luft Sjø Land Jernbane Rute- og turbil Private og leide kjøretøy Annet, land Uoppgitt Viktigste innkvarteringstype Hoteller og andre overnattingssteder Campingplasser Ferieboliger Annen kommersiell innkvartering Spesialisert innkvartering Leid innkvartering privat Egen feriebolig Annen privat innkvartering Uoppgitt Statistisk sentralbyrå

19 Norges offisielle statisikk Ferieundersøkelsen 2005 Tidligere utgitt på emneområdet Norges offisielle statistikk (NOS) Official Statistics of Norway A 348: Ferieundersøkelsen 1968 A 451: Ferieundersøkelsen 1970 A 732: Ferieundersøkelsen 1974 B 88: Fritidshusundersøkelse 1978 B 138: Ferieundersøkelsen 1978/79 hefte I B 165: Ferieundersøkelsen 1978/79 hefte II B 408: Ferieundersøkelsen 1982 B 742: Ferieundersøkelsen 1986 C 743: Ferieundersøkelsen 2001 Notater 86/1: Feriereiser og ferieplaner september 1985 Rapporter (RAPP) 81/16: Helgeturer 1978/79 81/25: Norske Ferieformer 82/20: 70-åras feriereiser 82/21: Friperioder og ferieturer. Omfang og fordeling over året 84/12: Friluftsliv i Norge /19: Valg av ferietype 85/10: Feriereiser og ferieplaner. Januar februar /32: Feriereiser og ferieplaner. Mai juni /4: Nordmenns ferievaner /5: Grunnlag for ferieprognoser 87/17: Nordmenns ferievaner i regionalt perspektiv 88/8: Hvem reiser ikke på ferie? 93/8: Feriereiser 1991/92 94/6: Feriereiser 1992/93 95/13: Feriereiser 1993/94 Sosiale og økonomiske studier (SØS) SØS 41: Nordmenns feriereiser Statistiske analyser (SA) SA 40: Spredningen av ferieturer Økonomiske analyser 2/2000: En ferierende klasse? Statistisk sentralbyrå 19

20 Ferieundersøkelsen 2005 Norges offisielle statisikk De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk D 342 Fiskeristatistikk Fishery Statistics s. 155 kr inkl. mva. ISBN D 343 Samisk statistikk 2006 Sámi statistihkka s. 190 kr inkl. mva. ISBN D 344 Bøndenes inntekt og formue 2003 The farmers' Income and property s. 115 kr inkl. mva. ISBN D 345 Overnattingsstatistikk 2005 Accommodation statistics s. 115 kr inkl. mva. ISBN D 346 Skogstatistikk 2004 Forestry Statistics s. 140 kr inkl. mva. ISBN D 347 Statistikk om føretak og bedrifter Statistics for enterprises and establishments s. 155 kr inkl. mva. ISBN D 348 Fiskeristatistikk 2004 Fishery Statistics s. 155 kr inkl. mva. ISBN D 349 Jordbruksstatistikk 2004 Agricultural Statistics s. 155 kr inkl. mva. ISBN D 350 Eiendomsomsetning 2004 Transfer of Properties s. 115 kr inkl. mva. ISBN D 351 Den individbaserte utdanningsstatistikken. Dokumentasjon s. 115 kr inkl. mva. ISBN D 352 Anløpsstatistikk 2004 Arrival of Vessels s. 115 kr inkl. mva. ISBN D 353 Folke- og boligtelling 2001 Population- and Housing Census s. 155 kr inkl. mva. ISBN D 354 Havnestatistikk 2004 Maritime transport Statistics s. 115 kr inkl. mva. ISBN D 355 Lakse- og sjøaurefiske 2005 Salmon and SeaTrout Fisheries s. 115 kr inkl. mva. ISBN D 356 Statistisk årbok s. 260 kr inkl. mva. ISBN D 357 Statistical Yearbook of Norway s. 260 kr inkl. mva. ISBN D 358 Reiseundersøkelsen 2005 Travel Survey s. 115 kr inkl. mva. ISBN D 359 Fiskeoppdrett 2004 Fish Farming s. 140 kr inkl. mva. ISBN D 360 Bøndenes inntekt og formue 2004 The Farmers' Income and Property s. 15 kr inkl. mva. ISBN D 361 Individually Based Education Statistics s. 115 kr inkl. mva ISBN D 362 Lønnsstatistikk 2005 Wage Statistics s. 155 kr inkl. mva. ISBN D 363 Prisindekser for bygg og anlegg, bolig og eiendom s. 140 kr inkl. mva. ISBN D 364 COFOG-klassifikasjon av offentlig forvaltningsutgifter etter formål s. 115 kr inkl. mva. ISBN Statistisk sentralbyrå