NORDMENNS FERIEVANER

Transkript

1

2 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 86/4 NORDMENNS FERIEVANER AV JON TEIGLAND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid ANDRE EMNEORD Fritid Reiseliv Turisme

4 FORORD Statistisk Sentralbyra gjennomforte landsomfattende intervjuundersokelser om nordmenns ferievaner i 1970, 1974, 1978/79 og Disse undersokelsene bygger pa personlige intervju. I tillegg er det i 1984/85 foretatt postale undersokelser om det samme emnet. Uenne rapporten gir en oversikt over de fleste temaene som er dekket av ferieundersokelsene. Forste del av rapporten nytter ferieundersokelsene til a belyse de norske ferieordningene. Deretter blir det gitt en oversikt over ferietur-systemet generelt og de ulike prinsipper for maling av feriereiser. Den tredje hoveddelen av rapporten redegjer for omfanget av ferieturer , sesongmenstret, reisestremmene og reiselivsnxringens rolle, samt bakgrunnen for dem som ikke reiser pa ferietur. Den aysluttende del en beskriver ntrmere ferieturene i de ulike sesongene med hovedvekt pa sommerferiene. Fl ere av disse temaene har wert behandlet i tidligere analyser fra Statistisk Sentralbyra. Hovedformilet med publikasjonen er a presentere resultatene i en lett tilgjengelig og oversiktlig form. Rapporten er utarbeidet etter oppdrag fra Reiselivsseksjonen i Samferdselsdepartementet. Statistisk Sentralbyra, Oslo, 10. april 1986 Arne Dien

5

6 INNHOLD Side 1. De norske ferieordningene Hva er ferie Friordninger i skoleverket Friordninger i arbeidslivet 12 - Lordagsfriordningen 13 - Ferieordninger 14 - Antall ferieuker med lenn 15 - Friperioder 16 - Mulighet for a innarbeide fridager 17 - Frihet til a velge tidspunkt for ferie 18 - Hensynet til produksjonen 18 - Hensynet til familien 19 - Ferietidspunkt som problem Fritid for hjemmearbeidende Ferietur-systemet Enhetene i ferietursystemet 21 - Faktorer som pivirker forbrukerne 21 - Produsentene 23 - Mottaker- og avreisesamfunnene 23 Endringer i ferietursystemet Metoder for a male ferieturer Feilkilder Ferieturenes omfang og struktur Omfanget av ferieturer 27 - De viktigste mile-enhetene 27 - Utviklingen Sesongmenstret og endringene i det 30 - Fordelingen av ferieturer pa sommer og vinter 30 - Faktorer som pavirker sesongfordelingen 30 - Nxrmere om sommersesongmonstret 31 - Ferieperiodene utenom sommeren 32 Endringene i sesongmonstret Feriestrommene og endringer i reisemil 35 - Hva er en feriestrom 35 - Feriestrommen til utlandet 36 - Feriestrommene i Norge 38 - Hovedstrommene om sommeren i Norge Reiselivsnxringens rolle 44 - Reisebyraenes rolle 44 - Overnattingsbedriftenes rolle 46 - Transporttilbydernes rolle Sommerferieturene Volumet av ferieturer om sommeren Ferieturenes hovedformer om sommeren 54 - Hovedferiene i Norge 54 - Utenlandsferiene 58 - Nxrmere om det norske overnattingstilbudets rolle i sommerferien 64

7 Side rmere om ferie pa ett sted i Forge om sommeren 66 - Ferieomrader besokt 66 - Overnattingsform 67 - Endringer i overnattingsform ,4rmere om "rundtur"-ferie i Norge 71 - Ferieomrader besokt 71 - Transportmiddel 73 - Overnattingsform Ferieopplevelsene 76 - Den samlede ferieopplevelse 76 - Tre hovedattraksjoner om sommeren 77 - Opplevelser i Norge og utlandet 79 - Endringer i feriegjoremal Ferieturene i den kalde arstid Hostferiene 83 - Omfang Ferieomrader besekt 84 - Reiselivsmringens rolle Juleferiene 87 - Omfang Feriens former 88 - Feriens innhold Vinterferiene 91 - Omfang Ferieomrade besokt 93 - Reiselivsmeringens rolle 94 - Feriens innhold Paskeferiene 96 - Omfang Ferieomrade besokt 98 - Overnattingsform 99 - Feriens innhold De som ikke reiser pa ferietur Kortvarige Curer Helseproblemer Okonomiske problemer Problemer med a to seg fri Onsker om a were hjemme Bare delforklaringer Stabile hovedtrekk 105 Sammendrag 107 Litteratur 112 Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyra (RAPP) 113 Standardtegn i tabeller 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet - Null : Tall kan ikke offentliggjores

8 7 TABELLREGISTER Side 1. Yrkesaktive personer etter lordagsfriordning. 1970, 1974 og Prosent Yrkesaktive i ulike yrker, etter lordagsfriordning. 1970, 1974 og Prosent Yrkesaktive i ulike yrker, etter tallet pa ferieuker i aret. 1977/78. Prosent Gjennomsnittlig antall fridager i friperioder for yrkesaktive i ulike yrker Yrkesaktive personer i ulike yrker etter muligheter for a innarbeide fridager Prosent Omfanget av ferieturer i lopet av feriearet. 1969/ / Antall ferieturdager i lopet av aret. 1969/ / Andel pa ferietur 1981/82, totalt antall personer og dager pg ferie om sommeren og resten av aret Personer pa ferietur om sommeren, etter starttid for lengste og nest lengste sommerferietur og Prosent Antall dager i hver ferieperiode. 1969/ / Andel pa ferietur 1981/82, totalt antall personer og dager pa ferie, pa forskjellige tider av aret Totalt antall personer og dager p c ferietur i ulike ferieperioder 1970 og Endringer fra 1970 til Gjennomsnittlig antall ferieturdager for personer pa ferietur i forskjellige arstider. 1969/ / Andel pa ferietur til utlandet 1981/82, totalt antall personer og dager pa tur utenlands i ulike ferieperioder Personer pa ferietur til utlandet 1981/82, i ulike ferieperioder. Antall og fordeling pa nordiske land og land utenfor Norden Antall personer pa ferietur til utlandet i ulike ferieperioder. Endringer fra 1969/70 til 1981/ Andel av ferierende som var pa ferietur i Norge 197U og 1982, antall personer pg ferie og endringer i antallet fra 1970 til 1982 i ulike ferieperioder Gjennomsnittlig og totalt antall ferieturdager i Norge 1970 og 1982 i ulike ferieperioder. Endringer i antallet ferieturdager Totalt antall personer som pa lengste sommerferietur 1982 reiste ut av egen bostedslandsdel, herav til utlandet, og nettoferiestrom ut av landsdelen Antall personer som pa lengste sommerferietur 1982 ferierte i ulike ferieomrader i Norge, herav tilreisende fra andre landsdeler, og totalt antall ferieturdager pr. wade Personer pa lengste/nest lengste sommerferietur 197U , etter ferieomrade. Prosent Antall personer som pa lengste sommerferietur 1970, 1974 og 1982 ferierte i ulike ferieomrader. Importandeler for 1974 og Antall personer som pa lengste og nest lengste sommerferietur 1970 og 1982 ferierte i ulike ferieomrader i Norge. Endringer fra 1970 til Personer pa ferietur i ulike arstider 1978/79, etter om de hadde kontakt med reisebyra i forbindelse med turen. Prosent Personer pa ferietur i Norge/utlandet i ulike arstider 1978/79, etter kontakt med reisebyra. Prosent Personer pa ferietur i ulike arstider 1978/79, etter om viktigste overnattingsmate var blant reiselivsnaringens tilbud, organisert av forbrukerne selv eller hos slekt og venner. Prosent Personer pa ferietur i Norge/utlandet i ulike arstider 1978/79, etter om viktigste overnattingsmate var blant reiselivsnaringens tilbud, organisert av forbrukerne selv eller hos slekt og venner. Prosent Personer pa hovedferietur om sommeren i ulike ferieomrader i Norge, etter om de organiserte overnattingen selv og Prosent Personer pa ferietur i Norge/utlandet om sommeren, etter om de organiserte overnattingen selv Prosent Personer pa ferietur i ulike arstider i Norge/utlandet 1978/79, etter om viktigste transportmiddel i ferien var offentlig eller privat. Prosent Personer pa ferietur om sommeren i Norge/utlandet , etter om viktigste transportmiddel i ferien var offentlig eller privat. Prosent 51 34

9 8 TABELLREGISTER (forts.) Side 34. Antall personer og ferieturer om sommeren medregnet tilleggsturer, totalt antall ferieturdager i Norge og i utlandet Antall personer og dager pa ferietur om sommeren og ferieturenes varighet i Norge og utlandet Andel av personer som pa lengste ferietur om sommeren ferierte pa ett sted i ulike ferieomrader Prosent Personer pa hovedferietur i Norge sommeren 1982 som ferierte pa ett eller flere steder, etter ferieomrade. Prosent Personer pa hovedferietur i Norge sommeren 1982 som ferierte pa ett eller flere steder, etter viktigste overnattingsform. Prosent Personer pa hovedferietur til ett sted/flere steder i Norge sommeren 1982, som bodde pg hotell, pensjonat, gjestgiveri, turisthytte, motell, motell-/hotell-hytte o.1., etter hva slags forpleining som var inkludert. Prosent Personer pa hovedferietur i Norge om sommeren som ferierte pa ett sted/flere steder, etter viktigste overnattingsform. 1970, Prosent Antall personer pa ferietur til utlandet, ferieturdager pr. person og samlet antall ferieturdager, for hovedferieturer til ulike omrader i utlandet sommeren Personer pa hovedferietur til utlandet sommeren 1982 som ferierte pa ett sted/flere steder, etter hvilket land de ferierte i. Prosent Personer pa hovedferietur til utlandet sommeren 1982 i grupper av ferieomrader, etter type natur pa feriestedet. Prosent Personer pa hovedferietur til ett sted i utlandet sommeren 1982 i ulike ferieomrader, etter om de har feriert ph stedet for eller ikke. Prosent Personer pa hovedferietur til utlandet sommeren 1982 i'grupper for ferieomrade, etter viktigste overnattingsmate. Prosent Personer pi hovedferietur til ett sted i utlandet sommeren 1982 i grupper for ferieomrade, etter viktigste overnattingsform. Prosent Personer pa hovedferietur til utlandet sommeren 1982 i grupper for ferieomrade, etter viktigste transportmiddel. Prosent Personer pa hovedferietur sommeren 1982 i grupper for viktigste overnattingsmate, etter om ferieturen var i Norge eller utlandet. Prosent Personer pa hovedferietur sommeren 1982 i grupper for overnattingsmate, etter ferieomrade Prosent Personer pa hovedferietur til ett sted i Norge sommeren 1982 i grupper for bostedslandsdel, etter ferieomrade. Prosent Personer pa hovedferietur i Norge sommeren 1982 som ferierte ett sted i ulike landsdeler. Antall personer og dager pa tur og fordeling etter type natur pa feriestedet Personer pa hovedferietur til ett sted i Norge sommeren 1982 i ulike ferieomrader, etter viktigste overnattingsform. Prosent Personer pa hovedferietur pa ett sted i ulike landsdeler i Norge sommeren 1982, etter hvor mange ganger de tidligere hadde feriert der. Prosent Personer pa hovedferietur til ett sted i Norge om sommeren i ulike ferieomrader, etter viktigste overnattingsform. 1970, Prosent Personer pa hovedferietur i Norge til ett sted sommeren 1982 i grupper for overnattingsmate, etter om de ville reise pa samme type ferietur ogsa neste ar. Prosent Personer pa hovedferietur til ett sted i Norge sommeren 1982 i grupper for overnattingsmate, etter om de like gjerne kunne tenke seg en annen overnattingsform enn den de brukte Prosent Personer pa hovedferietur til ett sted i Norge sommeren 1982 som like gjerne kunne tenke seg a bruke en annen overnattingsform, etter hvilken overnattingsform de tenkte pa. Prosent Personer pi rundtur i Norge i hovedferien sommeren 1982 i grupper for bosted, etter ferieomrade besokt. Prosent Personer pa rundtur i Norge i hovedferien sommeren 1982 i grupper for ferieomrade besokt, etter type natur. Prosent 72 6U. Personer pa hovedferietur.i Norge om sommeren til to eller flere steder i grupper for ferielandsdel, etter type natur de for det meste oppholdt seg i Prosent.. 73

10 9 TABELLREGISTER (forts.) 61. Personer pa rundtur i Norge i hovedferien sommeren 1982 i grupper for ferielandsdel, etter viktigste transportmiddel. Prosent l Personer pa rundtur i Norge i hovedferien om sommeren, etter viktigste transportmiddel. 1970, Prosent Personer pa rundtur i Norge i hovedferien sommeren 1982 i gupper for ferielandsdel, etter viktigste overnattingsmate. Prosent Personer pa rundtur i Norge i hovedferien om sommeren, etter viktigste overnattingsmate. 197U, Prosent Personer pa hovedferietur om sommeren 1982 som utelvde ulike ferieaktiviteter Dager pa hovedferietur sommeren 1982 som ble brukt til ulike feriegjoremal, etter andel som foregikk i Norge og i utlandet. Prosent Dager pa hovedferietur sommeren 1982 brukt til ulike feriegjoremal, etter hvilket ferieomrade aktiviteten foregikk i. Prosent Andel av personer ph hovedferietur til ett sted i Norge sommeren 1982, som deltok i forskjellige feriegjoremal i ulike ferieomrader. Prosent Andel av personer pa hovedferietur til ett sted i Norge om sommeren, som deltok i forskjellige feriegjoremal i ulike ferieomr sader. 1970, Prosent 82 7U. Personer pa hostferie 1978 etter startdato for turen. Prosent Personer pa ferietur om hasten etter ferieturens varighet i Norge og utlandet Personer pa ferietur til utlandet hasten 1978 etter ferieomrade Antall personer pa ferietur om hasten i Norge etter ferieomr&de. 1969, 1973, Personer pa ferietur om hasten i Norge/utlandet, etter ferieomrade Prosent Personer pa ferietur hasten 1978 i Norge/utlandet, etter type natur pa feriestedet. Prosent Personer pa ferietur hasten 1978 i Norge/utlandet, etter viktigste overnattingsmate. Prosent Personer pa ferietur hasten 1978 i Norge/utlandet, etter viktigste transportmiddel. Prosent Antall dager personer pa ferietur hasten 1978 i Norge/utlandet brukte til ulike ferieaktiviteter Andel og antall nordmenn pa juleferietur i Norge/utlandet Gjennomsnittlig antall dager pr. juleferietur, totalt antall ferieturdager i Norge og utlandet Personer pa juleferietur 1978 i Norge/utlandet, etter viktigste transportmiddel. Prosent Personer pa ferietur julen 1978 i Norge/utlandet, etter viktigste overnattingsmate. Prosent Andel av personer som var pa ferietur/hjemme i julen 1978 som utforte forskjellige aktiviteter og antall dager de deltok Personer pa juleferietur 1978 i Norge/utlandet, etter antall dager de utforte forskjellige aktiviteter. Prosent Andel av og antall nordmenn pa vinterferietur i Norge/utlandet Gjennomsnittlig antall dager pr. vinterferietur og antall dager i alt i Norge og utlandet Personer pa vinterferie 1979 i Norge/utlandet, etter type natur pa feriestedet. Prosent Personer pa ferietur til utlandet vinteren 1979, etter ferieomrade Personer pi ferietur i Norge om vinteren, etter ferieomrade Prosent Personer pa ferietur vinteren 1979 i Norge/utlandet, etter viktigste overnattingsmate. Prosent Personer pa ferietur vinteren 1979 i Norge/utlandet, etter kontakt med reisebyra. Prosent Personer pa ferietur vinteren 1979 i Norge/utlandet, etter viktigste transportmiddel. Prosent Personer pa vinterferietur 1979 i Norge/utlandet, etter antall dager de utforte forskjellige aktiviteter. Prosent 96 Side

11 1 0 TABELLREGISTER (forts.) 94. Personer pi ferietur i pisken, etter tallet pi ferieturdager Personer pi ferietur i pisken i Norge/utlandet Personer pi ferietur i pisken 1979 i grupper for ferieomride, etter type natur pi feriestedet. Prosent Personer pi ferietur i pisken, etter ferieomride. 1970, 1974 og Prosent Personer pi ferietur pisken 1979 i grupper for ferieomrade, etter viktigste overnattingsmite. Prosent Personer pi ferietur i pisken, etter viktigste overnattingsmite. 1970, 1974, Prosent Andel av personer pa ferietur i pisken 1979 som deltok i ulike feriegjoremil. Prosent Antall o dager som personer pi ferietur i pisken 1979 gjennomsnittlig brukte til ulike feriegjoremal Andel av personer som ikke var pi ferietur eller var pi ferietur i Norge pisken 1979 som deltok i ulike gjeremil. Prosent 101 1U3. Antall dager som personer som ikke var pi ferietur eller var pi ferietur i Norge pisken 1979 gjennomsnittlig brukte til ulike gjeremil Personer som ikke var pi ferietur om sommeren, etter viktigste grunn til at de ikke reiste pi ferie. 1974, Prosent Personer som ikke var pi ferietur sommeren 1982 i grupper for hvorfor de var hjemme, etter hvor lenge siden de sist var pa sommerferietur. Prosent 105 Side

12 1 1 FIGURREGISTER Side 1. De geografiske enhetene i ferietursystemet Faktorer som pavirker ferietursystemet Ferieundersekelser, ulike prinsipper for roiling 25

13 12 1. DE NORSKE FERIEORDNINGENE 1.1. Hva er ferie? Ferie er ikke noe entydig begrep. En definisjon kan vere at ferie er en lengre periode hvor en person etter eget onske har fri fra sine vanlige arbeidsforpliktelser for a gjore hva han selv har lyst til. En slik definisjon utelukker arbeidsledighet og sykdom fra feriebegrepet. Den inkluderer en rekke former for fritid, for eksempel lovfestede feriedager, frilordager, opparbeidede fri dager, sondager og helgedager. Snakker en med folk om hva de legger i a ha ferie, far en ofte sterkt varierende svar. To hovedtrekk blir nevnt av mange. Ferie er for det forste perioder av aret hvor visse befolkningsgrupper, dvs. ansatte, skoleelever og studenter mv. har rett til a ha fri fra sine organiserte arbeidsoppgayer i flere sammenhengende dager. Slike friperioder gir for det andre de yrkesaktive og familiene deres en mulighet til a reise bort pa lengre turer for a oppleve noe annet enn de gjor til daglig. Tar en utgangspunkt i slike organiserte friordninger og i mulighetene for noe lengre reiser, blir to begreper sentrale nar en skal analysere nordmenns feriemonster; "friperioder" og "ferieturer". Er utgangspunkt den mer prinsipielle definisjonen av hva ferie er blir bildet mer komplisert. Noen befolkningsgrupper har ingen lovfestet rett til ferie, men ma organisere slike friperioder selv, som f.eks. husmodre og mange selvstendige neringsdrivende. Noen har riktignok organiserte friordninger, men vil eller ma nytte "ferien" til lonnet arbeid, noe mange skoleelever og studenter gjor. Andre kan ikke helt to seg fri fra sine vanlige arbeidsoppgaver selv nar de reiser pa ferie, noe som er situasjonen f.eks. for en god del husmodre. Feriebegrepet er derfor ikke noe helt enkelt begrep. Feriebegrepet har dessuten endret seg over tid, ikke minst med endringene i de ulike fritidsordningene. De naverende ordningene blir nok av mange sett pa som en selvfolge, og ikke som resultat av en lang historisk utvikling. Et slikt historisk perspektiv kan likevel gi nyttig innsikt i hva ferie er Friordningene i skoleverket I forrige arhundre var barna en viktig arbeidskraftressurs for familiene, spesielt innenfor landbruket. Nar elevene hadde fri fra skolen, ventet arbeidsforpliktelser hjemue og ute. Behovet for barnas arbeidskraft hjerame kan ha mert en medvirkende arsak til relativt kort skoletid, spesielt pa landsbygda. Med utviklingen av industrisamfunnet og lovgivning om arbeidervern og begrenset barnearbeid, ble friperiodene fra skolen til egentlige ferier, i hvertfall gjaldt dette i de lag av befolkningen som kunne klare seg uten barnas okonomiske bidrag. Ogsa i vare dager er det mange elever og studenter, som utter ferieperiodene til a skaffe seg inntekter. I 1974 brukte 76 prosent av skoleelevene og studentene del er av sine friperioder til inntektsgivende arbeid. Nesten halvparten arbeidet en maned eller mer det aret. Tildels er skoleverkets friperioder fortsatt plassert slik i tid at de apner muligheter for arbeid i ferien. Dette kan nok f.eks. ere en av grunnene til at grunnskolen opprettholder hostferien i den viktigste innhostingsperioden i landbruket. Den kanskje viktigste endringen i skoletidsordningen i den senere tid, innforingen av frilerdagen, kom forst og fremst som en tilpasning til endringer i fritidsordningen i arbeidslivet. Hovedformalet var a gi elevene fri i samme tidsrom som mange av foreldrene hadde det. Og lererne var selvfolgelig ogsa interessert i at en slik ordning ble innfort Friordninger i arbeidslivet Arbeidet med okt fritid pa en rekke omrader har foregatt over lengre tid og det er sierlig fagbevegelsen som har statt bak kravene:

14 13 - Mer fritid pa hverdagene (kortere daglig arbeidstid) - Mer fritid i helgene (kortere ukentlig arbeidstid, lordagsfri o.1.) - Mer fritid over aret (lengre ferier) - Mer fritid over livslopet (lavere pensjonsalder) - Og mer frihet til a velge tidspunkt for arbeid og fritid Behovet for a komme til krefter igjen bade fysisk og psykisk, dvs. mulighet til rekreasjon, var nok opprinnelig det viktigste argumentet. For a sikre at feriene blir brukt til dette, er det i den norske ferieloven tatt med en bestemmelse om at de som har ferie, ikke har lov til a to seg annet lonnet arbeid. Dette er en bestemmelse som neppe er handhevet strengt, men det er nok heller ikke nodvendig, for det er de ferreste som ikke nytter feriene til a koble av fra arbeidet. I 1974, det siste aret vi har opplysninger om dette, brukte yrkesaktive i gjennomsnitt under 1/2 dag av ferien til annet inntektsgivende arbeid. Lordagsfriordningen Den storste fritidsreformen i Norge de siste 20 5rene har vert innforingen av frilordagsordningen. Mens under halvparten av de yrkesaktive hadde 5 dagers uke i begynnelsen av 1970-arene, har det store flertall fri hver lordag i dag. Tar vi statistikken fra Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter som indikator pa utviklingen, fikk de yrkesaktive i lopet av arene fra 1964 til 1978 om lag millioner flere hele fridager i aret i form av lorsdagsfri (Arbeidsgiveren 1977). Resultatet av denne gradvise prosessen hvor den ene gruppen av ansatte etter den andre fikk innfort kortere arbeidsuke, er at hele 70 prosent av de ansatte i Norge hadde fri hver lordag i 1978, som er det siste aret vi har opplysninger om dette i Statistisk Sentralbyras ferieundersokelser. En betydelig del av de selvstendige neringsdrivende har ogsa fri hver lordag, med det resultat at nesten 2/3 av de yrkesaktive her i landet samlet sett har 5 dagers arbeidsuke. En del av de yrkesaktive har dessuten andre ordninger i form av f.eks. fri annenhver lordag eller lignende. Bare 14 prosent av de yrkesaktive hadde derfor ikke lorsdagsfri i Og dette er en betydelig endring fra 1970 hvor 40 prosent av de yrkesaktive ikke hadde fri pa lordagene (tabell 1). Tabell 1. Yrkesaktive personer etter lordagsfriordning. 1970, 1974 og Prosent Lordagsfri ordni ng Har tri Uopp- Tallet pa Annen- windre enn En Ikke gitt personer I alt Hver hver annenhver annen lordags- som svarte lordag lordag lordag ordning fri Det var i serlig grad produksjonsbedriftene som hadde fri hver lordag. 91 prosent av de ansatte i industri, bygg, and egg og gruvedrift hadde en slik friordning. Vesentlig ferre ansatte i tjenesteytende neringer, 58 prosent, hadde lordagsfri hver uke. I disse neringene var det vanligere med fri annenhver lordag eller sjeldnere. Det har vert en betydelig bedring av frilordagsordningene fra 1970 til 1978, spesielt i de tjenesteytende neringene. Mens 41 prosent av de ansatte i disse neringene ikke hadde lordagsfri i 1970, var det bare 12 prosent som ikke hadde det i Det vesentligste av forbedringen kom fra 1970 til 1974, i lopet av bare 4 ar.

15 14 Ogsa blant de selvstendig neringsdrivende ble det vesentlig flere som tok seg fri pa lordagene i 1970-Srene. De selvstendige i primermringene var imidlertid like lite fri fra sine arbeidsforpliktelser pa lordagene som for. I 1978 hadde bare 23 prosent av dem en eller annen form for lordagsfri. De andre selvstendige hadde ogsa i mindre grad lordagsfri i 1970, men fram til 1978 forbedret disse sin situasjon betraktelig nar det gjelder fri pa lordager. Dens 68 prosent av dem ikke hadde lordagsfri i 1970, var denne andelen minket til Z8 prosent 8 Sr senere (tabell 2). Tabell 2. Yrkesaktive i u ike yrker, etter lordagsfriordning. 1970, 1974 og Prosent Selvstendige i jordog skogbruk, fiske Andre selvstendige Ansatte i industribygge-, anleggs- og gruvearbeide Andre ansatte tjenesteyting mv.) I alt Lordagsfriordning. Hver lordag Annenhver lordag Har fri mindre enn annenhver lordag U En annen ordning Ikke lordagsfri b8 4U Uoppgitt Tallet pa personer som svarte Ferieordninger Lonnstakerne startet arbeidet med a fa lengre perioder med fri fra arbeidslivets forpliktelser allerede tidlig i dette Srhundret. I forhandlinger med arbeidsgiverne krevde de en rett til a to seg fri et visst antall sammenhengende dager hvert Sr. Etter at denne retten i prinsippet ble akseptert, har sa fagorganisasjonene gradvis krevd en utvidelse av antall dager de ansatte skulle ha fri; forst 2 ukers ferie, ss 3 uker, 4 uker og na 5 ukers ferie med lonn. I dag har alle ansatte rett til 4 ukers ferie. Av sosiale grunner er denne retten til ferie utvidet til 5 uker for alle arbeidstakere over 60 Sr. Og siden det er hensynet til de eldre ansattes helse og velferd som er motivet, er denne ekstra ferieuka finansiert over trygdesystemet, ikke av arbeidsgiverne som ellers. Den femte ferieuka er i prinsippet vedtatt av Stortinget for alle ansatte, men gjennomforingen er gjort avhengig av landets okonomi. Forelopig er en ekstra feriedag tatt i bruk av denne femte uka. Noe tilsvarende tiltak for at ogsa selvstendige nieringsdrivende (og hjemmemrende) skal fa flere sammenhengende dager fri fra sine daglige arbeidsforpliktelser har vi ikke i Norge, med ett unntak. Stortinget vedtok tidlig pa 1970-tallet at jordbrukerne skulle likestilles med de ansatte i industrien. Dette likestillingsprinsippet er seinere fulgt opp, og omfatter ikke bare inntektsmessig likestilling, men ogsa en rekke sosiale tjenester, som f.eks. ferie- og fritidsordninger. Over statsbudsjettet blir det derfor ns bevilget midler bade til systematiske avloserordninger, hvor andre far lonn for S overta jordbrukernes arbeid i friperioden, og til at jordbrukerne dessuten far en ferielonn ps linje med lonnstakerne. Etter en proveordning med 2 ukers ferie i begynnelsen av 1970-Srene er ferieordningen for jordbrukerne n (S blitt permanent og utvidet til 3 uker. sa vidt en vet er Norge det eneste land i verden som har innfort en slik ordning. De andre selvstendige neringsdrivende er fortsatt overlatt til seg selv nar det gjelder a organisere og finansiere sine friperioder.

16 - 15 Antall ferieuker med lonn Ferieundersokelsen som er det siste aret vi har tall for - viser at 75 prosent av de ca. 1,5 millioner ansatte i Norge hadde lovens minstemal pa 4 ferieuker i aret. 8 prosent eller ca 12U 000 nordmenn hadde 5 ukers ferie. Ue aller fleste av disse var over 6U 5r, dvs. de hadde lovfestet rett til sa lang ferie. De ovrige har trolig ved avtale fatt en ekstra ferieuke. Det var i feriearet 1977/78 ogsa 6 prosent av de ansatte eller nesten U personer som hadde 6 ukers ferie. Alle disse arbeidet i tjenesteytende yrker. Og relativt sett var denne ferieformen mer vanlig blant kvinner og personer mellom 25 og 34 ar enn blant ansatte ellers. I tillegg oppga 7 prosent a ha uregelmessig arbeid eller sesongarbeid slik at det var vanskelig a gi anslag pa feriens lengde. 4 prosent gav andre svar om ferielengden. (Tabell 3). I disse siste gruppene ma vi regne med a ha ansatte som ikke er i full jobb, ansatte i skoleverket og ansatte i nyere yrker som f.eks. oljevirksomheten med et helt annet monster for arbeid og fritid enn ellers i yrkeslivet. De aller fleste av dem som har andre ferielengder enn 4, 5 eller 6 uker arbeider utenfor industri-, bygge- og anleggsarbeid og gruvedrift. De selvstendige mringsdrivende som utgjorde vel i 1978, hadde vesentlig f&rre ferieuker enn de ansatte. Bare 30 prosent av disse yrkesaktive hadde 4-6 ferieuker. 1/4 av de selvstendige meringsdrivende hadde 1-2 ukers arlig ferie, og like mange 3 uker. Hele 14 prosent oppga at de ikke hadde hatt en eneste ferieuke i Det var spesielt selvstendige i primmrnxringene, dvs. jordbruk, skogbruk og fiske, som hadde fa eller ingen ferieuker arlig. Mens 89 prosent av de ansatte hadde 4-6 ukers ferie, var det bare 8 prosent av de selvstendige i priturnmringene og 45 prosent av de andre selvstendige som hadde like mange feri euker. Vi har ikke opplysninger som viser utviklingen i antall ferieuker over tid. Men ferieundersokelsene har kartlagt et begrep - friperiode - som nesten tilsvarer ferieuke-begrepet. For friperiodene har Statistisk Sentralbyra opplysninger som viser utviklingen fra 1970 til Tabell 3. Yrkesaktive i ulike yrker, etter tallet pa ferieuker i Aret. 1977/78. Prosent Ansatte i alt 100 Ansatte i industri, bygg-, anlegg- og gruvedrift 100 Andre ansatte (tjenesteyting mv.) 100 Tallet Tallet pa ferieuker pr. arpa Uregelmessig Vet ikke Andre Uopp- perarbeid/ antall svar gitt soner I alt sesongarbeid ferieuker som svarte Selvstendige naaringsdrivende Selvstendige i primaarnieringene Andre selvstendige U

17 16 Friperioder Begrepet "friperiode" omfatter en periode av sammenhengende dager fri fra yrkeslivet av minst 3 dagers varighet utenom vanlige fridager; som frilordager, sondager, helgedager og hoytidsdager. Dagene i slike friperioder vil vanligvis tilsvare de lovfestede feriedagene for ansatte, men i tillegg kommer opparbeidede fridager for dem som har en slik ordning. En eller to enkeltstaende fridager blir imidlertid ikke regnet som friperiode. Det er nok endel som utter slike enkeltstaende fridager til a fa en lengre periode fri fra arbeidet, f.eks. i tilknytning til jule- og nyttarshelgen, i pasken og i forbindelse med 1. mai, 17. mai og pinsen. For dem som opparbeider ekstra fridager eller deler opp ferien i mange meget korte perioder, kan samlet antall dager i ferieukene avvike fra samlet antall fridager i friperiodene. Vanligvis vil imidlertid samlet antall dager fri i friperioder tilsvare samlet antall dager i ferieukene utenom frilordager og sondager. At det er en slik rimelig grad av overenstemmelse framgar av ferieundersokelsen 1978 hvor bade antall ferieuker og antall dager i friperioder ble kartlagt. I det aret hadde f.eks. de ansatte ca. 21,5 fridager i friperioder og ca. 21,5 feriedager i sine ferieuker, hvor antall feriedager i en ferieuke er 5 dager (7 dager i ferieuka minus lordag og sondag). Denne overensstemmelsen gjor at vi trolig kan nytte registreringen av friperiodene til a pavise endringene i ferie-omfanget for de yrkesaktive fra 1970 til Det er imidlertid feilkilder som gjor at en m6 tolke resultatene med forsiktighet. Sporrematen nar det gjelder friperiodene var blant annet annerledes i 1970 enn i de pafolgende undersokelsene. Dette kan vere arsaken til at gjennomsnittlig antall fridager i friperioder sank for de ansatte fra 1970 til seinere ar (tabell 4). Det som sikkert har skjedd fra 1974 til 1982 er imidlertid en betydelig vekst i antall fridager for selvstendige neringsdrivende. De selvstendige i jordbruk, skogbruk og fiske har okt sine fridager med vel 80 prosent i gjennomsnitt. (Da er frilordager, sondager og andre offentlige fridager holdt utenom.) De andre selvstendige har hatt en okning av antall fridager med nesten 60 prosent. Resultatet av denne utviklingen er at de selvstendig neringsdrivende utenom primerneringene gjennomsnittlig sett har like mange fridager i friperioder med minst 3 sammenhengende fridager, som de ansatte. De selvstendige i primerwringene har okt gjenomsnittlig antall fridager fra 1/3, til 1/2 av hva de ansatte hadde i Et sporsmal som umiddelbart reiser seg er hvorfor de selvstendig neringsdrivende tidligere hadde klart ferre ferieuker enn de ansatte. En av forklaringene ligger i at ferieukeopplysningene er fra 1978, mens de siste fridagtallene er fra Minst halvparten av veksten i de selvstendige neringsdrivendes fridager ser ut til a ha kommet i de 4 arene mellom undersokelsene i 1978 og Og sammenligner vi bare 1978-tall for fridager og ferieuker - og regner om ferieuken til fridager minus lordag og sondag, blir forskjellene i resultatene rundt 10 prosent. Slike forskjeller ma en trolig leve med fordi registreringen av antall ferieuker bare gjelder hele ferieuker, mens registreringen av fridagene bare har med fridager i perioder pa minst 3 sammenhengende dager, og ikke de kortere fridagsperiodene.

18 17 Tabell 4. Giennomsnittlig antall fridager i friperioder for yrkesaktive i ulike yrker Ansatte 1 in- Selvstendige i Andre dustri-, bygge-, Andre I alt jordbruk, skog- selvstendige anleggs- og ansatte bruk og fiske gruvedrift 1970 :1 : Andel av alle yrkesaktive i Prosent Opplysningene i 1970 ble samlet inn pa en sporreteknisk noe annen mate enn de senere ar. Opplysninger ble ikke samlet inn for selvstendige i primmrnieringene. Mulighet for 5 innarbeide fridager Arbeidstakernes organisasjoner har ogsa \art opptatt av at fritiden skal kunne tas ut pa tidspunkt som de ansatte er mest interessert i. Det har blant annet medfort egne avtaler om fleksibel daglig arbeidstid, og muligheter for a arbeide inn ekstra fridager, ikke minst i det offentlige. Mulighetene for 5 arbeide inn fridager, som tildels kan "ayspaseres" i tilknytning til de vanlige feriedagene har apnet muligheter for noe lengre ferier og ferieturer - for en del nordmenn. I 1978 hadde 35 prosent av de yrkesaktive i Norge muligheter for a innarbeide slike fridager, etter eget utsagn. Med ca. 1,7 millioner yrkesaktive (ansatte og selvstendige) betyr dette at om lag 610 UUU personer hadde anledning til a arbeide inn ekstra fridager. Denne muligheten er imidlertid for av disse begrenset til bestemte dager, uten at det er registrert hvilke og hvor mange slike dager det er snakk om (tabell 5). Over halvparten, 54 prosent, oppga a ikke ha slike muligheter, mens 11 prosent enten svarte at dette ikke var aktuelt eller at de "visste ikke". I dette tilfellet betyr nok "vet ikke" at sporseilet ikke passer i deres situasjon, for det var serlig selvstendige som svarte dette. Om lag 1/4 (24 prosent) oppgav at de hadde muligheter fora innarbeide fridager "etter eget onske". Dette utsagnet var vanligst blant selvstendige utenom primmrnmringene, og minst vanlig blant selvstendige i jordbruk, skogbruk og fiske. Opplysningene om muligheten til a innarbeide fridager forteller derfor forst og fremst hvor mange som har en valgfrihet i egne oyne, og trolig mindre om mulighetene faktisk blir utnyttet. Eerieundersokelsene gir dessverre ikke opplysninger om i hvilken grad norske yrkesaktive faktisk innarbeider fridager, med de muligheter det gir for a plusse p5 eventuelle vanlige ferie-perioder. Frihet til a velge tidspunkt for ferie Ordningene med fleksibel arbeidstid og muligheter for a innarbeide fridager er blitt vanligere ferst i de seinere 6r. Allerede i 1960-arene fikk imidlertid ferieloven bestemmelser som fastslar at arbeidstakerne har rett til a to ut 3 ukers sammenhengende fri om sommeren, dvs. pa den mest attraktive arsti den for uteliv (fra 16. mai til 30. september). Den fjerde ferieuka kan nyttes ellers i Sret etter avtale mellow arbeidsgiver og arbeidstaker. Denne retten setter visse rammer for hvordan ferieukene kan fordeles over gret, men sier ikke at ukene skal fordeles slik hvis arbeidstakerne og arbeidsgiverne er enige om noe annet.

19 18 Tabell 5. Yrkesaktive personer i ulike yrker, etter muligheter for a innarbeide fridager Prosent Muligheter for a innarbeide fridager Ikke aktuelt, Tallet pg I alt Etter PS Har ikke er selvsten- Andre Vet personer eget bestemte slike dig wrings- svar ikke som svarte onske dager muligheter drivende Alle personer IUU Selvstendige i jordbruk, skogbruk og fiske Andre selvstendige Ansatte i industri, bygg-, anlegg og gruvedrift Andre ansatte 1UU Hensynet til produksjonen Mange yrkesaktive har av produksjonstekniske grunner klare begrensninger for nar de kan ta sine ferier. Dette gjelder bedrifter som m5 ta fellesferie fordi det er vanskelig eller teknisk umulig a produsere uten at de fleste eller alle sysselsatte er tilstede. Slike felles ferieordninger er imidlertid ikke den vanlige ferieordningen i Norge. 22 prosent eller ca. 38U 000 yrkesaktive nordmenn hadde fellesferie i Det var spesielt ansatte i industri, bygg, anlegg og gruvedrift som direkte var bereft av denne form for fastlegging av ferien. I tillegg kommer at familiene til disse ansatte som oftest ogsa ma tilpasse seg til fellesferie. Hele 61 prosent av de ansatte i industri o.l. hadde ferie pa felles ti d. Bare 12 prosent av de andre ansatte var i same situasjon. Og bare 10 prosent av de selvstendige neringsdrivende - utenfor primmrnmringene - fulgte en fellesferie-ordning. Om ikke de sysselsatte er bundet helt til a ta ferie samtidig, kan produksjonstekniske forhold gjore at de ma tilpasse ferieperiodene til produksjonen. Rotasjonsordninger eller turnusordninger er like utbredt som fellesferie-ordninger. 22 prosent eller ca. 38U OW yrkesaktive fulgte denne type ordning i Slike ordninger var imidlertid klart mer vanlige blant ansatte i tjenesteytende neringer enn i industri, bygg og anlegg (28 prosent mot 15 prosent). Mindre grupper ma dessuten tilpasse seg sesongarbeid o.l. og skoleferiene. Det er spesielt selvstendige nmringsdrivende, ikke minst i primerneringene, som ma ta hensyn til arsrytmen i produksjonen. Over en tredjedel av de yrkesaktive (38 prosent eller ca. 650 U00 personer) oppgir imidlertid at de kan velge ferietidspunktet fritt. En slik frihet har nesten halvparten av de selvstendige neringsdrivende, men ogsa 42 prosent av de ansatte utenfor industri-, bygge- og anleggsarbeid. Noen av de ansatte i industrien, og bygge- og anleggssektoren kan ogsa velge selv, men de utgjer bare 21 prosent av de ansatte der.

20 19 Hensynet til familien Na er det klart at det ikke bare er hensynet til produksjonen og arbeidsoppgavene som bestemmer tidspunktet for feriene. De fleste forsoker ogsa a finne et tidspunkt som passer for familien. En stor del av dem som hevder at de kan velge ferietiden fritt, tar da ogsa i realiteten hensyn til ektefellen og andre familiemedlemmer. Av de 37 prosent som sa at de selv valgte ferietidspunkt fritt i 1974, var det 1/3 som samtidig nevnte at de tok slike familimre hensyn. Kvinner i yrkeslivet tok dobbelt sa ofte slike hensyn som menn. Noe av grsaken til dette kan vmre at menn nesten dobbelt sa ofte er bundet av fellesferie som kvinner. Ferietidspunkt som problem I hvilken grad manglende frihet til a velge ferietidspunkt er et problem sier ferieundersokelsene mindre om. Noe stort problem var det trolig ikke i 1978, for nesten 2/3 av de yrkesaktive som ikke kunne velge ferietiden selv, oppga at de ville valgt samme tidspunkt hvis de kunne valgt fritt. Det var imidlertid vanligere blant dem som ikke hadde hatt hovedferien om sommeren a onske seg et annet ferietidspunkt. Men selv for dem som hadde hovedferien om hosten eller vinteren var det et lite flertall som onsket a feriere pa same tidspunkt hvis de kunne velge fritt. Den samme holdningen kom fram ogsa i ferieundersokelsen i 1974, men den undersokelsen viste dessuten at de som ferierte forholdsvis tidlig pa sommeren (mai/juni) var mest fornoyd, og i minst grad kunne tenke seg a skifte hvis de fikk velge fritt. De som var minst fornoyd, eller som i storst grad kunne tenke seg a bytte tidspunkt for hovedferien, var de som var palagt a feriere i august. 1/4 av dem onsket seg ferie i juli, mens de fleste andre foretrakk mai/juni. Bare 2 prosent av de yrkesaktive som ikke kunne velge fritt i 1974 ville foretrekke a bytte til hosten, vinteren eller tidlig pa varen. 98 prosent av dem onsket a feriere om sommeren. 2/3 av de yrkesaktive, som ikke kunne velge ferietid fritt, var med andre ord sa fornoyd at de ikke ville bytte tidspunkt for ferien. Av den siste tredjedelen var det klart flest som onsket en annen tid pa sommeren. Meget fa ville bytte til den kalde arstiden Fritid for hjemmearbeidende De hjemmearbeidende husmodre og husfedre har ingen organiserte tiltak fra samfunnets side for at de skal fa fritid, i den forstand at de har fri fra det daglige husarbeidet. Eventuelle tiltak med sikte p5 5 gi avlasting fra husarbeidet, er overlatt til de hjemmearbeidende selv og deres familier. Vansker med a fa til en slik ordning er nok en vesentlig forklaring pg at de hjemmearbeidende, selv om sommeren, i liten grad har fri fra sine daglige arbeidsoppgaver. Ferieundersokelsen i 1978 viste at hele 58 prosent av de hjemmearbeidende, stort sett hadde de samme arbeidsoppgavene hele sommeren. Det betyr at av ca hjemmearbeidende kvinner og menn hadde stort sett ikke fri fra sine arbeidsoppgaver i hjemmet den sommeren. 22 prosent eller ca personer hadde hatt helt fri fra husarbeid, hvorav vel 2/3 hadde hatt under 14 dager helt fri. Av de ca. 20 prosent eller vel husmodre/-fedre som hadde hatt delvis fri fra husarbeid, hadde nesten 2/3 ikke hatt mere enn 14 dager fri. Det var sm4 forskjeller mellom ulike aldersgrupper av hjemmearbeidende. En kan nok derfor slutte at ferie, i form av fri fra daglige plikter, ikke er sa vanlig for norske hjemmearbeidende husmodre og -fedre.

21 20 2. FERIETUR-SYSTEMET Et viktig trekk ved det norske ferie-systemet er at mange reiser bort samtidig ps ferietur. Dette far konsekvenser bade i de omradene som blir besokt, mottakeromradene, og i de omradene som blir forlatt, aysenderomrsdene. Vi skal ikke her komme inn pg hvilke konsekvenser ferietrafikken far, og hvilke reaksjoner den kan utlose i samfunnene som blir forlatt og i samfunnene som mottar de ferierende. Det viktigste her er a understreke at de som reiser bort pa ferie, ferietur-deltakerne, er en vesentlig del av et system hvor de ulike delene er gjensidig avhengig av hverandre og sammen utgjer en funksjonell enhet. Statistisk SentralbyrSs ferieundersokelse belyser bare en del av dette systemet i og med at de kun kartlegger forbrukernes ferievaner og holdninger. For lettere S se svakhetene ved undersokelsene kan det vmre nyttig a se litt prinsipielt pa hvordan ferietur-systemet generelt er bygd opp og fungerer Enhetene i ferietursystemet Dette systemet bestir i prinsippet av 3 geografiske enheter; det omr&det de ferierende reiser bort fra (avreise- eller bostedsomrsdet), det eller de omradene som de ferierende reiser til (mottakereller ferieomrsdene) og eventuelle gjennomfarts- eller transittomrsder som blir passert til og fra ferieomradene. Dette er illustrert i figuren nedenfor: (Figuren er hentet fra Pigram, 1983.) Figur 1. De geografiske enhetene i ferietursystemet. Avreise- Gjennomfarts- Mottaker made omr&de wade I Vest-Europa har en lagt liten vekt ps reiseaystand mellom bosteds- og ferieomrsdene, n tir en har avgrenset ferieturbegrepet. Hovedkriteriet i disse landene har stort sett vert at en ferietur skal vmre et mere langvarig skifte av oppholdsmiljo med ferie som formal. For a unnga a blande ferieturene sammen med de kortvarige turene i helgene, er en ferietur i Norge, og de fleste Vest-Europeiske land derfor definert som minst 4 netters fravmr fra hjemmet med ferie som formal (dvs. minst 5 dagers varighet). I Nord-Amerika derimot har en ikke vmrt sa opptatt av a skille mellom kortvarige og mere langvarige fritidsreiser, men lagt mer vekt pa om reisene har vmrt til mere eller fjerne rekreasjonsomrsder. Hovedbegrepet der er derfor vacation trip, og hovedkriteriet at aystanden fra bostedsomrsdet til rekreasjonsomrsdet er minst 100 miles (160 km). av mennesker: I tillegg til de 3 geografiske enhetene nevnt foran, bestir ferietursystemet av 4 hovedgrupper - de som reiser pa ferietur (forbrukerne) - de som tjener til livets opphold ved a produsere varer og tjenester som de ferierende etterspor (produsentene) eller (reiselivsnmringen) - de som ferieturene far konsekvenser for; dvs. innbyggerne i ferieomrsdene og innbyggerne som blir igjen i bostedsomrsdene Faktorer som pavirker forbrukerne Det grunnleggende i dette systemet er at det finnes mennesker som onsker a reise bort fra hjemstedet for S feriere et annet sted. Dette onsket kan ha sammenheng bade med at det er noe som tiltrekker i et annet wade (pull-faktorer), og at det er forhold pa bostedet som en onsker a komme bort fra (push-faktorer). Et onske om a dra pa ferie er imidlertid ikke nok til A fa en ferietur i gang. Onsket ligger der imidlertid i form av en latent ettersporsel som kan bli realisert hvis mulighetene fora reise er tilstede.

22 21 En hovedtype av hindringer er de forpliktelser forbrukerne har pa bostedet, enten det er overfor en arbeidsgiver, egne kunder, familiemedlemmer som trenger pleie eller tilsyn, eller husdyr eller hage som trengs a ses etter. Fri fra slike forpliktelser er en nodvendig forutsetning for S kunne reise pg ferietur. En annen hovedtype av hindringer er knyttet til at ferieturer vanligvis medforer okonomisk belastning, enten direkte ved kjop av varer og tjenester eller indirekte i form av eventuelt inntektstap ved a to seg fri fra arbeidet uten lonn. Manglende okonomiske ressurser kan ha to virkninger. For det forste kan det fore til at et onske om a dra pg ferietur ikke blir realisert, dvs. at en velger a bli hjemme. For det andre kan okonomien fore til at forbrukeren velger S feriere ps en annen og rimeligere mate enn det som ellers ville blitt valgt. I slike tilfeller er ettersporselen ledet vekk fra den ferieformen som var mest onsket. Ettersporselen mot ulike typer av ferietilbud kan derfor endre seg raskt hvis en hindring (som begrensede okonomiske muligheter) blir redusert. I tillegg til okonomiske hindringer er det en rekke helsemessige, sosiale og psykologiske barrierer knyttet til det a dra ps ferietur. Mange ferieformer krever fysiske og psykiske ressurser, noen dra sammen med, ulike former for ferdigheter (sprsk, svommedyktighet osv.) og ogsa selvtillit og sosiale evner. Det er altss ikke bare okonomiske forhold som kan fore til at latente onsker om a dra pg ferietur ikke slay ut i effektiv ettersporsel, eller blir realisert som ettersporsel etter andre varer og tjenester. Det hjelper imidlertid ikke om alle forutsetningene om fritid, okonomi, helse osv. er oppfylt, hvis forbrukeren ikke er interessert i a reise pg ferietur. Noen trives ss godt der de bor at de foretrekker S vere hjemme ogsa i ferien. Det viktigste grunnen til at folk velger a reise bort i ferien er derfor at de finner det onskverdig eller attraktivt. Og vanligvis er det attraktive knyttet til det ferieomradet som blir besokt. En viktig forutsetning for at et geografisk omrade skal kunne bli et populmrt ferieomrsde, er derfor at det har attraksjoner. Vanligvis er disse attraksjonene av en annen art eller av bedre kvalitet enn det de ferierende kan oppleve pg hjemstedet sitt. I prinsippet kan disse attraksjonene vmre utformet fra naturens side, eller skapt av mennesker - spesielt for turister eller for andre forms1. I praksis viser det seg at de viktigste naturattraksjonene er knyttet til klimatiske fordeler som ferieomr5dene har i forhold til bostedsomrsdet, til dramatiske eller vakre landskap og til muligheter for ulike typer av aktiviteter i naturen. For nordmenn er det som vi seinere skal se, serlig mulighetene for sol og varme og ulike former for friluftsliv som er de store natur-attraksjonene. Den viktigste attraksjonen i ferieomrsdet som er menneskeskapt, er de sosiale miljoene som finnes der. Samvar med slekt og venner er derfor den viktigste "ferieaktiviteten" bade i Norge og i mange andre land. I tillegg til det sosiale miljo kommer kulturelle miljo, hvor bade mennesker og samlinger fra tidligere tiders kultur (museum, historiske monumenter og bygningsverk), men ogss dagens kulturelle ytringer er viktige "trekkplastre". Blant dagens kulturelle ytringer som er viktige ferieattraksjoner kan nevnes underholdning (musikk, dans, idrett osv.), levesett (storbymiljo og bygdemiljo) og neringsformer som Lofotfiske og seterdrift for bare a nevne noe. A ha attraksjoner er imidlertid heller ikke nok for at et omrsde skal utvikle seg til a bli ett ferieomrsde. Et ouirsde som skal motta ferierende, ma i tillegg vmre tilgjengelig (ha veg, bat-, togeller flyforbindelse eller were tilgjengelig til fots, med taubane osv.). Det ma vanligvis ogsa tilby ulike former for tjenester (overnatting, bespisning, informasjon m.m.) og %ere kjent blant aktuelle brukere.

23 22 Sett fra forbrukernes Dyne har ferietursystemet derfor folgende elementer: Figur 2. Faktorer som psvirker ferietursystemet. Avreise- Gjennomfarts- MottakeromrSdet omradet omrsdet Innbyggerne har: - onske om a reise bort - informasjon om reisemuligheter - fri fra arbeid og sosiale forpliktelser - okonomiske evne til reise - fysiske og psykiske ressurser OmrSdet har: OmrSdet har: - tjeneste- - attraksjoner tilbud - er tilgjengelig - har tjenestetilbud - er kjent Produsentene I prinsippet kan forbrukerne ofte velge mellom S ordne nodvendige tjenester selv eller S kjope f.eks. overnatting, bespisning eller informasjon av noen som produserer slike tjenester. De fleste nordmenn, viser det seg, foretrekker a ordne det meste selv. De bor pa egen hytte, i campingvogn, telt eller hos slekt og venner i feriene. En del kjaper enten alt eller noen av tjenestene fra produsenter av tjenester som de ferierende er interessert i. Noen av disse produsentene har det som sin hovednmring a tilby slike tjenester. Andre har det som binmring i form av tilleggsinntekter til annen virksomhet. De produsentene som har sin hovedinntekt fra tjenester produsert for reisende generelt tilhorer reiselivsnmringen, hvorav de som forst og fremst tilbyr tjenester til ferierende turister, tilhorer turistnmringen. Enkelte foretrekker S si at produsenter som har hovedinntekten fra reisende generelt tilharer kjernen av reiselivsnmringen (Reiselivsnmringens hvitbok, 1981). I denne analysen hvor perspektivet stort sett er feriesystemet sett med forbrukernes Dyne, er det ikke mulig a skille mellom disse hovedformene for tilbydere eller produsenter. Det viktige i feriesystemet er i denne sammenheng at produsentene er en hovedtype av aktorer som forsaker a phirke forbrukernes adferd; bade ved informasjon om feriemuligheter (markedsforing), ved prisfastsetting, ved utvikling av tjenester (f.eks. overnattingstilbud) og ved S utvikle eller bevare attraksjoner og tilrettelegge adkomstmulighetene. For a forsta utviklingen i nordmenns ferieadferd i 1970-Arene burde en derfor ogss ha innsikt i tilbydernes adferd i den samme perioden. Mottaker- og avreisesamfunnene Forbrukerne og ferietilbudsprodusentene er de to viktigste aktorene i feriesystemet. Men ogs& innbyggerne i mottakersamfunnene og i avreisesamfunnene vil i storre eller mindre grad forsake A p&- virke bade de som ferierer og de som produserer tjenester til de reisende. De mest omtalte reaksjonene har til na kommet i mottakersamfunnene som har reagert med tiltak fora begrense tilstromming av ferierende der konsekvensene har \art uanskede (f.eks. ved konkurranse om tomter og boliger mellom lokale innbyggere og tilreisende, stay, forurensning eller konflikter mellom mater S oppfore seg pa). Andre lokalsamfunn har av hensyn til arbeidsplasser og inntekter stimulert til en okning av feriestrommen (f.eks. ved a tilrettelegge forholdene for turistnmringens virksomhet). Det er heller ikke vanskelig 5 gi eksempler pa at avreisesamfunnet har forsokt a begrense strommen av egne innbyggere som drar ut for S feriere, eller bevisst har tilrettelagt mulighetene for 5