STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY"

Transkript

1 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

2 TMo/IATJo, 11/12-75 RETTELSE TIL FERIEUNDERSØKELSEN 1974 Tillegg til merknader om lengste ferietur sommeren 1974 (Prinsipper og definisjoner, 4., s.11) Lengste sommerferietur 1974 er registrert på grunnlag av varighet. Dette har ikke gått klart fram av sporreskjemaet,og har derfor i enkelttilfeller fort til misforståelser, bl.a. slik at lengste ferietur i noen tilfeller er registrert på grunnlag av aystand mellom bosted og ferieområde og ikke på varighet. Dette kommer til uttrykk i tabell 41. CORRECTION TO 10,- TDAY SURVEY 1974 Supplementary information on the discussions of the longest holiday, summer 1974 (Principles and definitions, 4., p. 24) The recording of the longest holiday in summer 1974 is based on duration of holiday. This is not clearly defined in the questionnaire. In some cases, therefore, longest holiday is based on the distance from residence to holiday area and not on duration, as demonstrated in table 41.

3

4 NORGES OFFISI ELLE STATISTIKK A732 FERIEUNDERSØKELSEN 1974 HOLIDAY SURVEY 1974 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1975 ISBN

5

6 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram resultatene fra en intervjuundersøkelse om nordmenns ferievaner. En del resultater fra undersøkelsen har tidligere blitt publisert i Statistisk ukehefte nr. 25, Innsamlingen av materialet var knyttet til Friluftslivundersøkelsen 1974 som er offentliggjort i en egen publikasjon. Undersøkelsen er planlagt av konsulent Sigurd Høst og konsulent Tove L. Mordal, Konsulent Mordal har stått for gjennomføringen av undersøkelsen og har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18. august 1975 Petter Jakob Bjerve Sverre Hove

7 PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics presents findings from an interview survey on the holiday habits of Norwegians. Some results from the survey have previously been published in the Weekly Bulletin of Statistics no. 25, The datawere collected in connection with the Outdoor Life Survey 1974 from which a separate publication has been issued. The survey was planned by Mr. Sigurd HOst and Mrs. Tove L. Mordal. Carrying through the survey and preparing this publication has been done under the management of Mrs. Mordal. Central Bureau of Statistics, Oslo, 18 August 1975 Petter Jakob Bjerve Sverre Hove

8 INNHOLD Side Prins per og d inisjoner 1 Innledning 41 e 4 6 O. 6...**. 44 $ 0411 *I e **O.. 40********.**** * * Opplegg og gjennomfríng av undersokelsen 7 a. Utvalgsmetode.4 66 * b. Feltarbeid 404*0 b * * Usikkerhet ved resultatene.44 4, ** e 8 a. innledning se e 44 6, S. I ** b. Utvalgsvarians t 0 4 e G 44 O. i 4, ee e 8 C. Utvalgsskjevhet e tu *O SOO* *64 40 O* * Definisjoner og merknader til enkelte kjennemerker to Noen resultater 14 Sammenlikning av hovedtall fra Ferieundersokeisen 1970 og FerieundersOkelsen e 16 Prinsipper og definisjoner på engelsk ^ * e b I o e. e Tabe.666, b 6.4i A,7 e dlegg l e SpOrreskjema * ** * * i e T e e.* Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden I. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk. Sentralbyrås HandbOker (SSH)... e 131 Standardtegn - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet : Tall kan ikke offentliggjores

9 CONTENTS Page Principles and definitions Principles and definitions in English Introduction Survey design ****** P00000$00 OOO 0 OOOOOOOOOO 0 OOOOO 0 OOOOOOOOOOO 0 OOOOOOOOOOOOOOOOOOO 22 a. Sampling procedures... OOOOOO... OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO 22 b. Collection of data OOOOO OOOOOO 0000 OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO Uncertainty of findings 22 a. Introduction 22 b. Sampling variance 22 c. Sampling bias Definitions and discussion of some variables 24 Some results 26 Comparison of main findings from Holiday Survey 1970 and Holiday Survey Index of tables 35 Appendices I. Questionnaire Publications issued by Central Bureau of Statistics since 1 July Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 131 Explanation of Symbols -Nil 0 Less than 0.5 of unit employed : Not for publication

10 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER INNLEDNING Formålet med undersøkelsen har vært å følge opp den kartleggingen av nordmenns ferievaner og -atferd som startet med Ferieundersokelsen i UndersOkelsen registrerer ferieturene som personer i forskjellige grupper av befolkningen har foretatt i løpet av et år, hvordan turene fordelte seg etter årstid, reisemål, bruk av transportmiddel og overnattingsmåte, aystand til feriested, natur på feriested, utving av ferieaktiviteter m.v. Et av formålene var a kunne undersøke endringer over tiden i sse forhold. UndersOkelsen registrerer videre i hvilken grad yrkesaktive personer har fri fra arbeidet, hvordan fridagene er fordelt over året, hvilken ferieordning de har og hvor mange uker de pleier å ha fri i sin hovedferie. I tillegg har en tatt sikte på a underske hvilke former for ferie folk velger og årsaken til dette. En vil også få opplysninger om folks vurderinger av bl.a. reisemåte og boforhold under ferieturen. UndersOkelsen gir ellers opplysninger om dem som ikke har reist bort under ferien, eller som,e har hattferie - hva årsaken er og hvor lenge det er siden de sist reiste bort på ferie. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING AV UNDERSØKELSEN.a. Utvalgsmetode Undersøkelsen bygger på et utvalg av personer i den del av befolkningen som pr. 1. januar 1974 var i alderen år, og ikke hørte til felleshusholdninger. Utvalget ble trukket i to trinn. pa første trinn ble det trukket 87 geografiske områder kalt utvalgsområder 1). På annet trinn ble personer trukket tilfeldig på grunnlag av adresser fra navne- og adresseregisteret over befolkningen i utvalgsområdene. 1 alt ble personer trukket ut til undersokelsen. 'el tarbeid Intervjuingen ble foretatt i tidsrommet 15. september til 15. oktober Personer som ikke var å treffe ved første besk, kunne oppsøkes ytterligere inntil fire ganger før det ble aktuelt å regne dem som frafall. Personer som var psykisk syke eller dove er regnet som frafall. Det samme gjelder personer som var midlertidig bortreist f.eks. i forbindelse med skolegang, arbeid eller ferie. Personer som var flyttet er erstattet med den person fra samme leilighet som i alder og kjonn varmest lik personen som var trukket til utvalget. Dersom dette intervjuet ikkeblegjennomført, er den nye intervjupersonen regnet som frafall. I alt ble det oppnådd intervju med personer eller 73 prosent av utvalget. Det er foretatt korrigeringer av totalt frafall i 3 utvalgsområder, og det endelige tallet på observasjoner (intervjupersoner) er etter dette personer eller ca. 75 prosent av utvalget. Nærmere om frafall og erstatninger, se pkt. 3.c. nedenfor. 1) Utvalgsområdene ble trukket blant primærområder (områder med om lag samme folketall og som til sammen dekker hele landet) stratifisert (gruppert) etter handelsfelt (med særskilte strata for Oslo, Bergen og Trondheim) og etter næringsstruktur i 47 strata. Fra hver av de 40 strata utenom byene Oslo, Bergen og Trondheim, ble det trukket to utvalgsområder. Fra hvert av de tre strataene i byene Bergen og Trondheim ble det trukket ett utvalgsområde. Oslo utgjorde ett utvalgsområde og adresser herfra ble trukket rent tilfeldig. Til sammen ble det nyttet 87 utvalgsområder. For nærmere opplysninger se Artikler fra Statistisk Sentralbyrå nr. 37 ombruk av stikkprover ved Kontoret for intervjuundersøkelser.

11 8 3. USIKKERHET VED RESULTATENE a. Innledning Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse målings - og bearbeidingsfeil. Dette gjelder både ved utvalgsundersokelser og totaltellinger. Målingsfeil oppstår når oppgavegiver på grunn av glemsel, minnefeil, misforståelse av spørsmål m.v. gir feil svar, eller ved at intervjueren merker av feilaktig på spørreskjemaet. Bearbeidingsfeil oppstår på grunn av feil koding - f.eks. av yrke og utdanning - eller feil ved overforing av opplysninger fra sporreskjema til hullkort m.v. Utvalgsvarians og utvalgsskjevhet er videre to feiltyper som skyldes at resultatene bygger på utvalg av befolkningen. I presentasjonen av resultatene er prosentfordelinger utelatt for spesifiserte grupper med færre enn 20 observasjoner. Uspesifiserte grupper (uoppgitt) med under 20 observasjoner er tatt ut av tabellene. Dette medforer at summen av observasjoner for de spesifiserte gruppene kan bli mindre enn tallet på observasjoner i alt. Prosenttallene i tabellene er avrundet til hele tall. Denne avrundingsfeilen spiller en ubetydelig rolle når en skal bedomme den totale usikkerheten. b. Utvalgsvarians Utvalgsvariansen er et uttrykk for den usikkerhet en far i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål på hvor stor utvalgsvariansen er. Byrået har ikke foretatt nøyaktige beregninger av storrelsen på standardavviket for tallene i denne publikasjonen, men i tabell A nedenfor er antydet storrelsesordenen på standardavviket for forskjellige verdier av tallet på observasjoner og prosenttall. Hvis standardavviket er kjent, kan en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en beregnet storrelse (den verdien en ville fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. For en beregnet verdi M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M minus 2 ganger standardavviket og M pluss 2 ganger standardavviket, inneholde den sanne verdien med 95 prosent sannsynlighet. FOlgende eksempel illustrerer bruken av tabell A: Standardavviket til et prosenttall på 70, er 3,2 prosent når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Intervallet med grensene ,2, dvs. fra 63,6 til 76,4 prosent, antyder da med 95 prosent sannsynlighet at den "sanne" verdien pa prosenttallet ligger i dette tallområdet. Tabell A. StOrrelsesordenen av standardavviket i prosent Approximate size of standard deviation in per cent Tallet på observasjoner Number of respondents Prosenttall Percentages 5(95 10(90) 15(85) 20(80) 25(75) 30(70) 35(65) 40(60) 45(55) 50(50) 25 5,3 7,4 8,8 9,8 10,6 11,2 11,7 12,0 12,2 12,3 50 3,8 5,2 6,2 6,9 7,5 7,9 8,3 8,5 8,6 8,7 75 3,1 3,2 5,1 5,7 6,1 6,5 6,8 6,9 7,0 7, ,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 5,8 6,0 6,1 6, ,2 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4,9 5,0 5, ,9 2,6 3,1 3,5 3,8 4,0 4,1 4,2 4,3 4, ,7 2,3 2,8 3,1 3,4 3,6 3,7 3,8 3,9 3, ,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3,5 3, ,3 1,8 2,2 2,5 2,7 2,8 2,9 3,0 3,1 3, ,1 1,5 1,8 2,0 2,2 2,3 2,4 2,5 2,5 2, ,9 1,3 1,6 1,7 1,9 2,0 2,1 2,1 2,2 2, ,8 1,2 1,4 1,6 1,7 1,8 1,9 1,9 1,9 1, ,7 1,0 1,1 '1,3, 1,4 1,5 1,5 1,6 1,6 1, ,6 0,8 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 1, ,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2

12 9 Sammenlikning av tall. Foran er vist hvordan tabellen kan nyttes til å si noe om prosenttallene i befolkningen på basis av tall fra en utvalgsundersøkelse. For undergrupper med et lite antall observasjoner, vil usikkerheten bli svært stor, mens den vil være mindre for grupper med mange observasjoner. I praksis vil en ikke nøye seg med å betrakte ett og ett prosenttall særskilt, men Onske a sammenlikne prosenttall for ulike undergrupper. Det er da nødvendig å være oppmerksom på at begge tallene en sammenlikner er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten på hvert tall. C. Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og atferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan f.eks. skje ved at uttrukne personer i bestemte grupper har særlig høyt frafall, eller ved at de flytter oftere enn andre og derfor erstattes med en annen person. I alt personer ble trukket ut til undersøkelsen. Det totale frafallet ved undersokelsen omfatter 816 personer eller 27 prosent av det opprinnelige utvalget. I tre av utvalgsområdene er personer som var trukket ut til undersøkelsen ikke oppsøkt. Disse områdene hadde til sammen 72 personer fra utvalget. Under bearbeidingen av tallmaterialet har en valgt å korrigere for dette frafallet, ved å la resultater fra tilsvarende utvalgsområde innenfor samme stratum telle dobbelt. Etter dette er frafallet på 758 personer eller 25 prosent. Tabell B viser fordelingen for personer som svarte og for frafallet etter kjønn og alder. Der går fram av tabellen at frafallet har en fordeling etter kjønn på henholdsvis 52 prosent menn og 48 prosent kvinner. Blant personer som svarte er fordelingen 50 prosent menn og 50 prosent kvinner. Tabell C viser at denne fordelingen svarer til fordelingen av menn og kvinner i alderen år i befolkningen. Tabell B viser ellers at personer under 35 år er noe sterkere representert blant dem som ikke svarte (frafallet) enn blant dem som svarte. Andelen av personer år er svakere representert i frafallet enn blant dem som svarte, mens andelen av personer 55 ar og eldre er like stor i begge gruppene. Men frafallet har ikke fort til at aldersfordelingen blant personer som svarte avviker i vesentlig grad fra aldersfordelingen i den totale befolkningen (kfr. tab. C, side 10). De yngste Tabell B. Personer som svarte og frafallet etter kjonn og alder. Prosent Respondents, nonrespondents by sex and age. Percentages MON SEX Frafall Non-res onden s Personer som svarte Res ondents I alt Total Menn Males Kvinner Females ALDER AGE I alt Total år years If fl " ft " Tallet på personer Number of respondents

13 10 aldersgruppene er noe svakere representert i undersøkelsen enn i totalbefolkningen, og de eldre noe sterkere. Det storste avviket - for yngste og eldste aldersgruppe - ligger på 3 prosentenheter. Tabell C. Personer som svarte, personer i hele utvalget og den totale folkemengden år, etter kjønn og alder. Prosent Respondents, the total sample and the population years, by sex and (47e. Peroenta3es Befolkningen i alderen Personer som svarte Hele utvalget år ( ) Respondents Total sample Population years a e ) Tallet på personer Number persons KJØNN SEX alt Total. Menn V-L'Lc -1 Kvinner Femalee. ALDER AGE I alt Total Ar oears "... 7t " "...O Frafallsårsak. Det er ulike grunner til at folk ikke blir med i en intervjuundersøkelse. Den største andelen av frafallet i denne undersokelsen - til sammen 25 prosent - skyldes midlertidig fravær fra hjemmet på grunn av arbeid, skolegang, ferie m.v. 24 prosent skyldes flytting. 22 prosent var ikke villig til a la seg intervjue og 14 prosent var det ikke mulig å treffe hjemme. Om lag 8 prosent av frafallet skyldes at intervjuerne av ulike grunner ikke fikk oppsokt personer som skulle intervjues. Det Øvrige frafallet skyldes sykdom o.l. hos intervjupersonen selv eller blant andre husholdningsmedlemmer - i alt ca. 6 prosent. 4. DEFINISJONER OG MERKNADER TIL ENKELTE KJENNEMERKER I de fleste tilfelle går betydningen av de kjennemerker som er nyttet, fram av tabelloverskrifter eller sporreskjemaet,som er tatt inn som Vedlegg 1. Nedenfor er gitt utfyllende merknader til en delsentrale kjennemerker. Fri fra arbeid/skole Det er registrert friperioder som omfatter minst 3 fridager utenom frilordager, son- og helgedager, og som ikke er avbrutt av noen arbeids-/skoledag. Sykefravær, permisjon, arbeidsloshet e.l. er ikke regnet med. Tallet på fridager er basert på registreringen av fridager i friperioder som definert over. Hovedferien Den lengste sammenhengende ferie (fri-)periode i løpet av året.

14 11 Ferietur Som ferietur er regnet opphold utenfor helårsboligen med helse- eller rekreasjonsformål, som inkluderer minst 4 overnattinger. Forretnings-/studiereiser og rekonvalesensopphold på sykehus, syke-/ pleiehjem e.l er ikke regnet som ferietur. "Helsereiser" (invalidereiser) o.l. som er lagt opp som ferietilbud, er derimot regnet som ferietur. Varighet av ferieturen Varighet av ferieturen er regnet fra og med avreisedagen til og med hjemkomstdagen. Frilørdager, søn- og helgedager m.v. er regnet med. Varigheten av en ferietur vil ifølge definisjonen av ferietur, være minst 5 dager. Den målte varigheten av en ferieturvil oftest være lengre enn den tilsvarende friperiode hvor bare dager fri fra arbeid/skole er tatt med. Lengste ferietur Den ferieturen sommeren 1974 som varte flest dager er regnet som den lengste ferieturen. Undersøkelsesaret er delt opp i følgende perioder: Hesten 1973: 1. september desember Julen 1973: 17. desember - 6. januar (1974) Vinteren 1974: 7. januar mars Påsken (våren) 1974: april Sommeren 1974: 1. mai august -1 enkelte tilfelle kan ferieturen ha falt innenfor mer enn en periode. Slike ferieturer er vanligvis regnet til den perioden som omfatter de fleste ferieturdagene. Nar ferieturen har vart over flere hele perioder, har en registrert atskilte ferieturer for hver periode turen omfattet. Selskapsreise Gruppereise for 10 eller flere personer der opphold og hel eller delvis forpleining er ordnet på forhånd (hel-/halvpensjon). Ferieområde/landsdel For gruppering av ferieområder innenlands er nyttet denne landsdelinndelingen: Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland fylker Trøndelag: Nord- og Sør-Trøndelag fylker Vestlandet: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker SOrlandet: Aust- og Vest-Agder fylker Østlandet:Hedmark, oppland, Buskerud, Oslo, Akershus, Telemark, Østfold og Vestfold fylker Ellers er nyttet disse ferieområder: De nordiske land utenom Norge: Danmark, Finland, Island, Sverige Nord- og Mellom-Europa ellers er landene: Storbritannia, Irland, Belgia, Luxembourg, Nederland, Sveits, Nord- og Mellom-Frankrike, Tyskland (Ost- og Vest-), Østerrike, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og de nordlige deler av Sovjetsamveldet vest for Uralfjellene SO Europa (Middelhavsland) er landene: Portugal, Spania, Sør-Frankrike, Italia, Jugoslavia, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia (europeiske del), Kypros, Nord-Afrika og KanariOyene

15 12 For personer som oppholdt seg flere steder på samme ferietur, har en registrert det området som lå lengst fra hjemstedet som ferieområde. Type natur på feriestedet Dette kjennemerket er ment å karakterisere feriestedet rent landskapsmessig. F.eks. er feriested som ligger i storre by, men er landlig og ligger ved sjoen, avmerket "ved kysten" - ikke "større by". Det er brukt samme inndeling til å betegneferiesteder i Norge og utlandet. Større byer: Ved kysten: På fjellet: I skogstrakter: byer med minst innbyggere. område som ligger mindre enn 3 km. fra sjoen (saltvann) område som ligger over eller i umiddelbar nærhet am tregrensen. område (mer enn 3 km. fra sjoen) med sammenhengende skog over store arealer. I innlandet ellers: alle Øvrige områder/naturtyper. Tilsvarende klassifiseringsmåte er brukt til å bestemme type natur for bosted. Ferie-/reisefOlge Her menes personlig reisefolge. Ukjente medpassasjerer på selskapsreiser o.l. er ikke regnet med (jfr. definisjon av husholdning nedenfor). Disponering av hytte, bil m.v. Med disponering menes her at hytte/bil m.v. som eies av andre (slekt, venner, firma m.v.), kan brukes forholdsvis fritt uten vederlag. Yrke/levevei Personer som arbeidde minst halvparten av vanlig arbeidstid i et yrke, er regnet som yrkesaktive. Yrkesklassifiseringen er foretatt etter gjeldende Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk. Ikke yrkesaktive personer født før 1907 (67 år og eldre) er klassifisert som pensjonister. For personer med mindre enn halv arbeidstid i et yrke, er eventuelt fast deltidsarbeid registrert som spesielt kjennemerke. Utdanningsnivå Det er tatt hensyn til samlet utdanningstid (allmennutdanning og yrkesutdanning) vedbestemmelse av utdanningsnivå. Klassifiseringen er i samsvar med den nivåinndeling som er brukt i Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk. Husholdning Til husholdningen er regnet personer som bor sammen og som spiser minst ett daglig måltid sammen. Leieboere er ikke medregnet. Husholdningsinntekt Som husholdningsinntekt er registrert den samlede antatte inntekt i husholdningen for BelOpet er oppgitt av den som ble intervjuet. Handelsfelt (for bosted) Inndelingen i handelsfelt er foretatt etter Statistisk Sentralbyrå's standard for handelsområder (Statistisk Sentralbyrå's HåndbOker, nr. 13).

16 13 Bostedsstrybk Inndelingen bygger på' resultater fra folke- og boligtellingen 1970 med utgangspunkt i tel I ingskre liver tellingskrets er klassifisert enten som spredt- eller tettbygd. Spredtbygd: Bebyggelse med større aystand enn 50 m til nærmeste nabo og dessuten hussamlinger l) med færre enn 200 personer. Tettbygd: Bebyggelse i hussamlingerl) med minst 200 personer. Utvalgsområdene er først gruppert etter om flertallet bor i tett- eller spredtbygde tellingskretser. Dersom flertallet bor tett, er området videre gruppert etter størrelsen av det sammenhengende tettsted det er en del ay. 1) Hussamling er bebyggelse med mindre enn 50 m mellom husene.

17 14 NOEN RESULTATER Friperioder l) Av yrkesaktive personer i undersokelsen, hadde 90 prosent minst en friperiode med 3 eller flere vanlige virkedager fri fra arbeidet siste år 2). Yrkesaktive sett under ett, hadde i gjennomsnitt 20 dager fri fra arbeidet i sammenheng med friperiodene. Gjennomsnittstallet var 6 dager for selvstendige i jordbruk, skogbruk og fiske, 14 dager for andre selvstendige, 20 dager for ansatte i industri-, bygg, anlegg og gruvedrift og 22 dager for andre ansatte. (De to sistnevnte gruppene utgjor henholdsvis 26 og 58 prosent av de yrkesaktive. Jfr. tabell 1.) Ferieordninger Av de yrkesaktive som hadde hatt minst en friperiode siste åroppgav ca. 37 prosent at de kunne velge tidspunkt for ferie fritt. Av disse hadde 12 prosent ved tidsvalget tatt hensyn til ektefelles eller andre voksnes ferie. Videre hadde 19 prosent av alle med minst en friperiode,fellesferieordning og 11 prosent turnusordning. Ytterligere 4 prosent hadde ferie i tilknytning til skoleferier og til sammen 10 prosent hadde andre ferieordninger. I alt 19 prosent av yrkesaktive med minst en friperiode hadde ikke gitt opplysninger om ferieordning. (Tab. 5.) Blant dem som ikke valgte ferietidspunkt for hovedferien fritt, ville ca. 65 prosent ha valgt samme tidspunkt dersom valget hadde vært fritt. (Tab. 7.) Ferieturer generelt siste år I alt hadde 74 prosent av personene vært på ferietur en eller flere ganger det siste året. Gjennomsnittstallet på ferieturdager blant alle intervjupersonene var 17 dager. (Tab. 8.) Gjennomsnittstallet på ferieturdager for de forskjellige ferieturene kan kanskje virke noe lavt i forhold til totalgjennomsnittet. Dette skyldes at mange har vært på mer enn en ferietur i lopet av året. Gjennomsnittstallet på ferieturdager siste året blant dem som har vært på minst en ferietur, er 23 dager. Det går ellers fram av tabellene hvilken gruppe gjennomsnittstallene er beregnet for i hvert enkelt tilfelle. Av dem som hadde vært på ferietur i lopet av det siste året, hadde ca. 25 prosent vært i utlandet 13 prosent under 14 dager og 12 prosent i 14 dager eller mer. Gjennomsnittstallet på ferieturdager i utlandet blant alle som hadde vært på ferietur siste år, var 4 dager. (Tab. 10.) Ca. 66 prosent hadde vært på ferietur om sommeren - 47 prosent på en tur og 19 prosent på 2 eller flere turer. Påsken (våren) var 31 prosent av personene på ferietur, om vinteren ca. 12 prosent, i julen (1973) ca. 9 prosent og om høsten (1973) ca. 12 prosent. (Tab. 11.) Ferieturer sommeren 1974 For ca. en fjerdedel,(24 prosent) av personene som var på sommerferietur,varte (den lengste) ferieturen mindre enn 7 dager. For ca. 50 prosent varte turen fra 7-20 dager, for 16 prosent fra dager og for 10 prosent varte turen i 28 dager eller mer. Gjennomsnittlig varte (lengste) ferieturen 15 dager. Av disse ble 3 dager brukt til opphold i utlandet. Feriesteder på Østlandet, Vestlandet og SOrlandet var oppgitt av henholdsvis 34, 18 og 13 prosent. Ca. 20 prosent var i utlandet på (lengste) sommerferietur. Ca. 46 prosentoppgavat de ferierte i kystområde, mens 14 prosent var i storre byer og 15 prosent på fjellet. Til sammenoppgav17 prosent hotell, pensjonat, gjestgiveri, turistheim (-hytte), fjellstue, motell, campinghytte, ungdomsherberge o.l. som viktigste overnattingssted. Ca. 18 prosent hadde brukt telt eller campingvogn, 18 prosent egen hytte, 6 prosent hadde lånt og 7 prosent hadde leid hytte. Ytterligere 26 prosentoppgavovernatting hos slektninger som viktigste overnattingsmåte, mens 6 prosent hadde overnattet hos venner, kjente eller andre privat. 1) Se Definisjoner og merknader til enkelte kjennetegn (p. 4, s. 10) - "Fri fra arbeid/skole". 2) 1. september august 1974.

18 15 Viktigste transportmiddel var personbil, oppgitt av ca. 67 prosent. Buss ble oppgitt av 5 prosent, jernbane av 10 prosent, båt/ferje av til sammen8 prosent og fly av 8 prosent. Ca. 7 prosent oppgav at (lengste) sommerferieturen var selskapsreise. Blant dem som hadde vært på 2 eller flere sommerferieturer, oppgav 65 prosent at den nest lengste turen varte mindre enn 7 dager. Bare 10 prosent oppgav 14 eller flere dager. Gjennomsnittlig 1 av 8 ferieturdager var tilbragt i utlandet. Ferieturer påsken (våren) 1974 Ca. 31 prosent av personene var på ferietur påsken (våren) Av disse var 94 prosent på tur i mindre enn 14 dager - 47 prosent under 7 dager og 47 prosent 7-13 dager. Gjennomsnittlig varte turen i 8 dager, hvorav 1 ble tilbragt i utlandet. Ca. 49 prosent oppgavostlandet som ferieområde og 24 prosent Vestlandet. 4 prosent hadde vært utenlands. Ca. 47 prosent ferierte i fjellområder og 25 prosent i kystområder. Til sammenovernattet 10 prosent på hotell m.v.,og 2 prosent brukte campingvogn som viktigste overnattingsmåte. Egen hytte ble brukt av 37 prosent, mens 10 prosent lånte og 11 prosent leide hytte. I alt 28 prosent overnattet privat hos slektninger, venner eller kjente. Ire fjerdedeler (75 prosent)oppgav personbil som viktigste transportmiddel, mens 22 prosent hadde brukt kollektivt transportmiddel. Ca. 3 prosent oppgavat de hadde vært på selskapsreise. Ferieturer vinteren 1974 De som var på ferietur vinteren 1974 utgjorde i alt ca. 12 prosent av personene. For ca. 53 prosent varte ferieturen mindre enn 7 dager, for 30 prosent 7-13 dager og for 11 prosent dager. Gjennomsnittlig varte turen i 10 dager, og 3 av disse ble tilbragt i utlandet. Til sammen15 prosent hadde reist til utlandet, mens 53 prosentoppgavferiested på Østlandet og 19 prosent på Vestlandet. I alt hadde ca. 69 prosent feriert innenfor den landsdelen de bodde. Ferieturer julen 1973 Ferieaktiviteten synes å være minst ved juletider. Totalt oppgav ca. 9 prosent å ha vært på ferietur i julen. Av disse var 45 prosent på ferietur som varte under 7 dager. For 32 prosent varte turen i 7-13 dager og for 21 prosent i dager. Gjennomsnittlig varighet var 10 ferieturdager, hvorav 1 var brukt til opphold utenlands. Bare 4 prosent var på ferietur i utlandet. Ca. 51 prosent oppg,avostlandet og 23 prosent Vestlandet som feriested. I alt ferierte 73 prosent i landsdelen der de bodde. Ca. 4 prosent oppgav hotel' m.v. som viktigste overnattingsmåte. 14 prosent hadde brukt egen hytte, menstil sammen 5 prosent hadde lånt eller leid hytte. De fleste, ca. 68 prosent hadde vært hos slektninger og ca. 6 prosent hos venner, kjente eller andre privat. Som viktigste transportmiddeloppgav ca. 59 prosent personbil, mens 40 prosent oppgavkollektivt transportmiddel. Ferieturer hosten 1973 Av de (12 prosent) som hadde vært på ferietur hosten 1973, var 53 prosent på tur som varte under 7 dager. For 23 prosent varte turen 7-13 dager og for ytterligere 23 prosent i dager. Gjennomsnittstallet for varigheten av turen var 10 dager, og 3 av disse ble tilbrakt utenlands. I alt 26 prosent reiste til utlandet. Ca. 42 prosent oppgavostlandet som ferieområde, ca. 12 prosent Vestlandet og ca. 10 prosent TrOndelag. Ferieturen gikk til områder i egen landsdel for ca. 47 prosent, mens ytterligere 27 prosent ferierte i Norge utenfor landsdelen de bodde i.

19 16 Helgeturer siste år Om lag 34 prosent av personene oppgav at de ikke hadde vært på noen helgeturer i løpet av det siste året. Ca. 31 prosent oppgavat de hadde vært på 1-5 turer, 9 prosent på 6-9 turer, 8 prosent på turer og 12 prosent på 15 eller flere turer. Ca. 6 prosentgav ikke opplysninger om de hadde vært på helgetur. I aldersgruppen år.oppgav19 prosent at de ikke hadde vært på helgetur. Prosentandelen Oker med økende alder, og blant personer år var det over halvparten (54 prosent) som oppgavat de ikke hadde vært på noen turer. Omkring en femtedel (ca. 20 prosent) av personene hadde Inert på helgetur i september/oktober Blant disseoppgav ca. 12 prosent en aystand på under 10 km fra bostedet til overnattingsstedet. Ca. 31 prosent oppgav en aystand på km og ca. 34 prosent en avstand på km. Ytterligere 23 prosentoppgaven avstand på 100 km eller mer. Privatbil ble oppgitt som viktigste transportmiddel av 78 prosent, mens 3 prosent oppgav annet privat transportmiddel. Til sammen 19 prosent oppgavkollektivt transportmiddel (vesentlig buss og jernbane) som det viktigste. SAMMENLIKNING AV HOVEDTALL FRA FERIEUNDERSØKELSEN 1970 OG FERIEUNDERSØKELSEN 1974 Ved sammenlikning av tall fra forskjellige undersøkelser, foreligger en rekke muligheter for feilslutninger. Blant annet må en i slike tilfelle regne med usikkerhet og feil på grunn av forskjeller i opplegg, spørsmålsformuleringer, gjennomføring, bearbeiding m.v. ved undersøkelsene. Spesielt for denne type undersøkelser gjelder også f.eks. at ferieatferd kan være påvirket av forskjeller i vær- og klimaforhold fra ett bestemt år til et annet. Standardavviket for forskjellen (differansen) mellom tilsvarende tall fra to uavhengige undersokelser, beregnes tilnærmet lik kvadratroten av summen av variansene til de respektive tallene. Disse variansene kan beregnes ved å kvadrere standardavviket til hvert av tallene, som en finner oppgitt i tabell A, side 8. 1) Resultatene i tabellene i - xi, side 18-21, tyder på at det har skjedd endringer fra 1970 til 1974 når det gjelder andelen av personer som har hatt friperioder i forbindelse med sitt yrke og andelen av personer som har vært på ferietur i forskjellige årstider. Tallene tyder også på at det har skjedd endringer med hensyn til (lengste) sommerferietur når det gjelder aystand fra bosted til ferieområde, i bruken av fly som transportmiddel og i bruken av hotell, pensjonat o.l. til overnatting. I oppstillingen nedenfor er det gitt et intervall som med stor sannsynlighet (95 prosent) inneholder den "riktige" verdien av størrelsen på hver av disse endringene. 1) Eks.: I 1970 oppgav 55 prosent at de hadde vært på sommerferietur. Standardavviket til tallet er ifølge tabell A foran, 1,2 prosent. I 1974 oppgav 66 prosent at de hadde vært på sommerferietur. Standardavviket til dette tallet er 1,3 prosent. Variansen til forskjellen mellom disse tallene = 11 prosentenheter - vil da være: 1, ,2 2 = 3,13. Dette gir et standardavvik til forskjellen på: V3,11 = 1,77" 1,8 prosent. Dvs. at den "riktige" verdien for forskjellen med stor sannsynlighet (95 prosent) ligger i intervallet ( ,8 (7,4-14,6 prosent). I dette tilfellet kan en altså med stor sannsynlighet si at mellom 7,4 og 14,6 prosent flere personer dro på sommerferietur i 1974 enntilfelletvar i Dersom den nedre grensen for intervallet hadde vært 0 eller et negativt tall (dvs. at intervallet hadde inkludert tallverdien 0) ville en. imidlertid ikke kunne si at det var noen reell forskjell mellom tallene. Standardavviket er i slike tilfelle større enn (eller lik) tallverdien for forskjellen mellom tallene.

20 17 Forskjeller er utsagnskraftige for grupper av personer med følgende kjennemerker: Hvilket ar andelen av personer med det aktuelle kjennemerket var stors 95 prosent konfidensintervall for størrelsen på forskjellen anitt i rosent: Tab. i: Yrkesaktive som hadde hatt friperiode om høsten ,2-7,8 Yrkesaktive som hadde hatt friperiode i julen ,8-27,2 Yrkesaktive som hadde hatt friperiode om vinteren ,2-21,8 Yrkesaktive som hadde hatt friperiode i påsken (våren) ,8-22,2 Yrkesaktive som hadde hatt friperiode om sommeren ,6-7,4 Tab. ii: Hadde vært på ferietur siste år ,6-16,4 Tab. iii: Hadde vært på ferietur om høsten ,0-11,0 Tab. iv: Hadde vært på ferietur om vinteren ,0-11,0 Hadde vært på ferietur i påsken (våren) ,6-8,4 Hadde vært på ferietur om sommeren ,4-14,6 Hadde vært utenlands på (lengste) sommerferietur ,8-11,2 Tab. viii: Hadde brukt fly som viktigste. transportmiddel på (lengste) sommerferietur ,8-5,2 Tab. ix: Tab. xi: Hadde brukt hotell, pensjonat o.l. som viktigste overnattingsmåte på (lengste) sommerferietur ,0-9,0 Avstand fra bosted til ferieområde var 500 km eller mer på (lengste) sommerferietur ,6-11,4 Tabell i - xi nedenfor viser sammenliknbare resultater fra ferieundersøkelsene i 1970 og I tabellene er brukt disse kjennemerker: 1) i: Friperioder for yrkesaktive siste år Tallet på ferieturdager siste år iii: Ferieturer i løpet av siste år iv: Ferieområde på (lengste) sommerferietur v: Ferieområde på nest lengste sommerferietur vi: Ferieområde på ferietur påsken (våren) vii: Varighet av (lengste) sommerferietur viii: Viktigste transportmiddel på (lengste) sommerferietur ix: Viktigste overnattingsmåte på (lengste) sommerferietur x: Om (lengste) sommerferietur var selskapsreise xi: Avstand tilferieområde på (lengste) sommerferietur 1) Resultater fra FerieundersOkelsen 1970 er publisert i NOS A 451, FerieundersOkelsen 1970, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1971.

21 13 Tabell i. Andelen av yrkesaktive personer som hadde friperioder i ulike årstider siste år og Prosent Percentage of employed persons having periods of days offin different seasons last year and 1974 Vint- Påsk- Julen Hesten eren en Christ-. Autumn mas Win- Eastter er Tallet pd personer som svarte Number of respondents Våren Spring 1 friperiode I alt 1 pen- Total ode of days off Sommeren 1974 Summer 1974 Gjennom:- snittlig tall på 2 eller dager fri flere fri- perioder 2 or more periods of days off i friperi- odene Average number of days off in the periods of days off 1969/ / Tabell ii. Personer etter tallet på ferieturdager pr. år og Prosent Persons by number of days on holiday annually. 1970, and Percentage Hadde ikke vært på Tallet på ferieturdager Number of days on holiday annually I alt Total ferietur Without dager dager dager dager days days days days holiday Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. r. dr. Gjennomsnittlig tall på 28 ferieturdager dager og Average mer number of days days on and holiday more annually Pst. Dager Days Tallet på personer som svarte Number of respondents Tabell iii. Andelen av personer på ferieturer forskjellige årstider i 1969/70 og 1973/74. Prosent Percentage of persons on holidays different times of the year in 1969/70 and 1973/74 Hesten Autumn Julen Christmas Vinteren Winter Påsken (våren) Easter I alt (spring) Total Sommer Summer Av disse: Of these: 1 ferie- 2 eller tur flere 1 holi- 2 or more da holida s Tallet på personer som svarte Number of respondents 1969/ /

22 19 Tabell iv. Personer på sommerferietur etter ferieområde på (lengste) sommerferietur og Prosent Persons on summer holiday area on (the longest) summer holiday and Percentage Sommeren Summer 1970 Nord- I alt Norge Total Northern Norway Trøndelag Middle Norway Vest- SOr- Ostlandet landet landet Utenlands Western Southern Eastern Abroad Norway Norway Norway Tallet på personer som svarte Number of res sondents Lengste ferietur The longest holiday Sommeren Summer 1974 Lengste ferietur The longest holiday Tabell v. Personer på 2 eller flere sommerferieturer, etter ferieområde på nest lengste sommerferietur og Prosent Persons on 2 or more summer holidays, by holiday area on the next to the longest summer holiday and Percentage Nord- I alt Norge Total Northern Norway TrOndelag Middle Norway Vestlandet Western Norway SOr- Ostlandet landet Utenlands Southern Eastern Abroad Norway Norway Tallet pa personer som svarte Number of respondents Sommeren Summer 1970 Nest lengste ferietur The next to the longest,=zolic'aiy Sommeren Summer 1974 Nest lengste ferietur The next to he longest hozidar Tabell vi. Personer på ferietur i påsken (våren), etter ferieområde og Prosent Persons on holiday in Easter (spring), by holiday area and Percentage Vest- SOr- Ostlandet landet landet Utenlands Western Southern Eastern Abroad Norway Norway Norway Nord- I alt Norge Total Northern Norway TrOndelag Middle Norway Tallet pa personer som svarte Number of respondents Våren Spring Påsken Easter Påsken (våren) Easter (spring)

23 Tabell vii. Personer på sommerferietur, etter varighet av (lengste) sommerferietur og Prosent Persons on summer holiday, by number of days on (the longest) summer holiday and Percentage I alt Total Tallet på ferieturdager Number of days on holiday 28 dager og dager dager dager dager mer days days days days days and more 20 Tallet på Person- Jern- Fly personer I alt bil Buss Bat Annet bane som svarte Total Air- Private Bus Ship Others Railway craft Number of car respondents Gjennomsnittlig varighet Av dette: av turen I utlandet Average Of these: number of Abroad days on holiday Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Dager Dager Days Days Tallet på personer som svarte Number of respondents , Tabellviii. Personer på sommerferietur, etter viktigste transportmiddel på (lengste) sommerferietur og Prosent Persons on summer holiday, by main type of transportation on (the longest) summer holiday and Percentage Tabell ix. Personer på sommerferietur, etter viktigste overnattingsmåte på (lengste) sommerferietur og Prosent Persons on summer holiday, by main type of accommodation on (the longest) summer holiday and Percentage I alt Hotell Total Hotel Pensjonat, gjestgiveri, ungdomsherberge, turisthytte Boardinghouse, inn, youth hostel Telt, campingvogn Camping, caravan Leid/ Eget lånt fri- fritids- tidshus hus Own Rented/ holiday borrowed cabin holiday cabin Tallet pa per- Slekt- soner ninger Venner Annet som Rela- Friends Others svarte tives Number of respondents '

24 I alt Total Var på selskapsreise On inclusive tour 21 Tabell x. Personer på sommerferietur, etter om (lengste) sommerferietur var selskapsreise eller ikke., 1970 og, Prosent Persons in summer holiday, by (the longest) summer holiday being an inclusive tour or not and Percentage Var ikke på selskapsreise Not on inclusive tour Uoppgitt Unknown Tallet på personer som svarte Number of Tabell xi. Personer på sommerferietur, etter aystand fra bosted til ferieområde på (lengste) sommerferietur og Prosent Persons on summer holiday, by distance from residential area to holiday area on (the longest) summer holiday and Percentage I alt Total Avstand til ferieområde Distance to holiday area km og over km km km km km km and more Tallet på personer som Uoppsvarte gitt Number Un- of known respondents 1970 OOOOOOOO... OOOOOOOO OOOOOOO... OOOOO PRINCIPLES AND DEFINITIONS. INTRODUCTION The main purpose of this survey has been to update statistics on the holiday habits and behaviour of the Norwegian population starting with the Holiday Survey The survey records how many holidays different groups of the population made during one year and how the holidays were distributed over the seasons, holiday areas, type of nature in holiday areas, type of accommodation and transportation used, distance travelled and participation in recreation activities. Such information may be used together with that from the 1970 survey to study the findings over time. The extent and distribution of periods of days off among the economically active groups of the population are recorded, as well as the arrangements for days off (at work) and the usual number of weeks of days off in the main holiday period each year. Beyond that the survey aims to give information about the kinds of holiday people choose and why. Information then will be given about respondents' evaluations about the transportation and the accommodation used on holiday. The survey also provides some information about groups of people who were not on summer holiday 1974, what reason they give for this and how long it is since they went away on holiday for the last time.

25 22 SURVEY DESIGN a. Sampling procedures The survey is based on a sample of the population years of age per January 1, 1974, living in private households. The sample is drawn in two stages. In the first stage 87 geographical areas called sampling areas 1) are drawn. In the second stage persons years of age are drawn at random from the name and address register of persons living in the sampling areas. The sample was composed of persons in total. b. Collection of data Interviewing took place between September 15 and October 15, To get the interviews, persons were looked up for 4-5 times if necessary. Non-response was recorded if the interview did not take place by these attempts. Persons being psychically ill or deaf are recorded as non-responses, as well as persons temporarily being away for schooling, working or on holiday as an example. Part of the sample had moved. Attempts were made to replace these persons in the household or by other persons selected in accordance with a set of rules for replacements. The replacing persons should be as like the person replaced as possible with regard to sex and age. If an interview with the replacing person was not successful, it was recorded as non-response without further attempts for replacement. Interviews were successfully completed with persons or 73 per cent of the total sample. Correction is made for total non-response in 3 sample areas. The final number of observations (persons interviewed) then are persons or approximately 75 per cent of the sample. See p. 3. c. below for further particulars about non-response and replacement. 3. UNCERTAINTY OF FINDINGS a_ The results from a statistical study generally contain measurement and processing errors. This applies to both sample surveys and censuses. The measurement errors occur when the respondent due to forgetfulness, lapse of memory or misunderstanding gives the wrong answer to a question or when the interviewer makes a mistake in recording the answer. Proccessing errors include coding and punching errors. In addition to these types of errors, sample surveys introduce two other types of uncertainty because the survey is based on only a sample of the population. These sources of uncertainty are sampling variance and sample bias. In presenting the results the percentages are not given for specified groups with less than 20 observations. When able to classify all but 19 or fewer observations (persons), theremaining group, coded as "unknown", is omitted from the tables. Consequently, the sum of the various subgroups is, in some cases, less than the total number of observations. The estimates in the tables are rounded off to the nearest whole per cent. This error due to rounding off is of minimal significance in relation to the total uncertainty. b. Sqmpling variance Sampling variance is an expression for the uncertainty of findings based on only a part of the population. Standard deviation is a measure of the size of this uncertainty. 1) Sampling areas are drawn from among primary sampling units which have approximately the same population and which together cover all of Norway. Primary sampling units are stratified by trade region (with special strata for Oslo, Bergen and Trondheim) and by occupational structure in 47 strata. From each of the 40 strata outside the cities Oslo, Bergen and Trondheim 2 sampling areas are drawn. In each of the 3 strata in Bergen and Trondheim 1 sampling area is drawn. Oslo is 1 stratum and addresses are drawn at random. There are all together 87 sampling areas.

26 23 The Bureau has not made exact calculations of the standard deviation. However, in table A (page 8), the approximate size of standard deviation (s) is given for different numbers of observations and estimates. The table shows that standard deviation increases with decreasing number of observations and when estimate approaches 50 per cent. If the standard deviation was known, an interval could be constructed which would, with a particular probability, cover the true value of the estimated quantity. The true value is that which would be found from a complete census instead of a sample survey. This interval is called the confidence interval. The interval formed by the estimated quantity M minus twice the standard deviation and M plus twice the standard deviation will, with 95 per cent probability, cover the true value. The following example illustrates the use of table A: The approximate size of standard deviation of an estimate of 70 per cent is 3.2, when estimate is based on 300 observations. The interval with limits 70 2 x 3.2 (from 63.6 to 76.4) suggests the order of magnitude of the 95 per cent confidence interval. Comparing different estimates. Table A (page 8) may be used when estimating percentages of the population which are based on results from a sample survey. For subgroups with a small number of observations the uncertainty will be greater than for subgroups with a larger number of observations. When conr- _irg different estimates one should be aware that each of these estimates are uncertain, and that the uncertainty of the difference between them is generally larger than the uncertainty of each estimate. C. Sanplirq bias Sampling bias may occur when persons with particularcharacteristics and behaviour are not represented in the sample in the same degree in which they occur in the population. This may be caused, for example, by a high percentage of non-response in the sample population from particular groups of persons or by their higher frequency of migration bringing about replacements. The sample is composed of persons. The number of non-respondents totally is 816 or 27 per cent of the original sample. In three of the sampling areas persons from the original sample were not looked up by the interviewers. No interviews are gained from the 72 persons from these sampling areas. That kind of non-responses is corrected for each of the sampling areas by doubling the results from the corresponding sampling area in the same stratum. In accordance with this the number of non-respondents will be 758 persons or 25 per cent of the sample. Table B (page 9) gives the distribution of respondents and non-respondents, by sex and age. About 52 per cent of the non-respondents are males and 48 per cent are females. The respondents are 50 per cent males and 50 per cent females. Table C (page 10) indicates that the distribution by sex among the respondents corresponds to that of the population years. Table B indicates that the share of persons less than 35 years is some larger among the nonrespondents than among the respondents. However, the share of persons years, is a bit slighter among the non-respondents than among the respondents, while the share of persons 55 years and older is the same in both groups. But the non-respondents have not made the age distribution of the respondents to be particularly different from that of the total population. (See table C, page 10). The youngest age groups are slightly under-represented in the survey in relation to what the part of the population indicates. The largest deviations found are 3 per cent for the youngest and the oldest age group. The reasons for non-res onse. There are several reasons why persons in the sample are nonrespondents. The largest part of non-respondents in the survey - 25 per cent - is caused by temporary absence from home. Persons moved, cause 24 per cent of the non-respondents. Another 22 per cent denied an interview and 14 per cent of the non-respondents were not found at home. The interviewers were not looking up some 8 per cent and the rest - 6 per cent of the non-respondents - was dropped due to illness etc. by the non-respondents themselves or by other household members.

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

FERIEUNDERSØKELSEN 1982

FERIEUNDERSØKELSEN 1982 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 408 FERIEUNDERSØKELSEN 1982 HOLIDAY SURVEY 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1983 ISBN 82-537-1955-8 EMNEGRUPPE Ferie og friluftsliv STIKKORD Ferieturer Ferievaner

Detaljer

SPREDNINGEN AV FERIETURER

SPREDNINGEN AV FERIETURER STATISTISKE ANALYSER NR. 40 SPREDNINGEN AV FERIETURER STAGGERING OF HOLIDAYS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1979 ISBN 82-537-0966-8 FORORD Denne publikasjonen er en

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

FERIEUNDERSØKELSEN 1978/79

FERIEUNDERSØKELSEN 1978/79 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 38 FERIEUNDERSØKELSEN 978/79 HEFTE HOLIDAY SURVEY 978/79 VOLUME STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 980 ISBN 82-537-60-3 FORORD Statistisk

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 75 FRILUFTSLIVUNDERSØKELSE 1974 OUTDOOR LIFE SURVEY 1974 STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Fritidshusundersøkelse 1967/1968 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 5 Fritidshusundersøkelse 1967/1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 5 FRITIDSHUSUNDERSØKELSE 1967/1968 Statistisk

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929 1986 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell

Detaljer

FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN

FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN 978 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 88 FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN 978 HOLIDAY HOUSE SURVEY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 979 ISBN 8-537-07-0 FORORD I denne publikasjonen

Detaljer

Levekårsundersøkelsen 1 995. Survey of Level of Living 1995. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996 C 301

Levekårsundersøkelsen 1 995. Survey of Level of Living 1995. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996 C 301 C 30 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Levekårsundersøkelsen 995, Survey of Level of Living 995 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 996 Standardtegn i tabeller

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN

NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 81/25 NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN OSLO 1981 ISBN 82-537-1611-7 ISSN 0332-8422 FORORD Denne publikasjonen inneholder resultatene

Detaljer

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B320 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1980 SURVEY OF LEVEL OF LIVING 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ. OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1 81 9-5 FORORD Statistisk Sentralbyrå legger i denne

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 348 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 348 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 348 FERIEUNDERSØKELSEN 1968 HOLIDAY SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 F,p FORORD Statistisk SentralbyrA har foretatt en

Detaljer

TO NOTATER OH FEIEKILDER VED VALGUNDERSØKELSEN 1969

TO NOTATER OH FEIEKILDER VED VALGUNDERSØKELSEN 1969 WORKING PAPERS FROM THE CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY TO 71/6 4. juni 1971 TO NOTATER OH FEIEKILDER VED VALGUNDERSØKELSEN 1969 Av Ib Thomsen I N N H O L D: Page A. On the effects of non-response

Detaljer

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER STATISTISKE ANALYSER NR. 28 BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER ACCOUNTS OF STOCKS AND PURCHASES OF DURABLE CONSUMER GOODS IN PRIVATE HOUSEHOLDS STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 43 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1991 SURVEY OF LEVEL OF LIVING 1991 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3735-1 ISSN 0800-7233 EMNEGRUPPE 20 Generelle sosiodemografiske

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ. FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 1985 av Hege KitterOd og Arne Faye. Innhold Side TABELLREGISTER 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ. FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 1985 av Hege KitterOd og Arne Faye. Innhold Side TABELLREGISTER 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 8/. februar 98 FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 98 av Hege KitterOd og Arne Faye Innhold Side TABELLREGISTER TEKSTDEL. Formål. Opplegg og gjennomføring. Innledning.

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 1975

Ungdomsundersøkelsen 1975 RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 35 Ungdomsundersøkelsen 1975 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 35 UNGDOMSUNDERSØKELSEN 1975

Detaljer

H OTE LLSTATISTI KK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A475 HOTEL STATISTICS 1971 ISBN 82 537 0137 3 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972

H OTE LLSTATISTI KK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A475 HOTEL STATISTICS 1971 ISBN 82 537 0137 3 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A475 H OTE LLSTATISTI KK 1971 HOTEL STATISTICS 1971 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1972 ISBN 82 537 0137 3 FORORD Hotellstatistikk 1971

Detaljer

I REGIONALT PERSPEKTIV

I REGIONALT PERSPEKTIV RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 87/7 NORDMENNS FERIEVANER I REGIONALT PERSPEKTIV AV HEGE KITTERØD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO- KONGSVINGER 987 ISBN 8-57-54-4 ISSN 0-84 EMNEGRUPPE 4 Kulturelle forhold,

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 37 Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90

TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C1O TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90 THE TIME BUDGET SURVEYS 1970-90 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3637-1 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

FORBRUKSUNDERSØKELSE

FORBRUKSUNDERSØKELSE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 674 FORBRUKSUNDERSØKELSE 1983-1985 SURVEY OF CONSUMER EXPENDITURE 1983-1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1987 ISBN 82-537-2435-7 ISSN 0546-6504 EMNEGRUPPE 35

Detaljer

FERIEREISER OG FERIEPLANER

FERIEREISER OG FERIEPLANER RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 8/ FERIEREISER OG FERIEPLANER UNDERSØKELSE I MAI-JUNI 98 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 98 ISBN 8-7-- ISSN 0-8 EMNEGRUPPE Ferie og friluftsliv ANDRE EMNEORD

Detaljer

FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977

FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B197 FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977 FERTILITY SURVEY 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1981 ISBN 82-537-1500-5 FORORD I denne publikasjonen

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

HVEM REISER IKKE PÅ FERIE?

HVEM REISER IKKE PÅ FERIE? RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 88/8 HVEM REISER IKKE PÅ FERIE? EN ANALYSE AV IKKE-REISENDE I NORGE, SVERIGE, DANMARK OG FINLAND WHO SPENDS THEIR HOLIDAY AT HOME? AN ANALYSIS ON NON-TRAVELLERS IN

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder

Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder Faglig kontakt under eksamen: Jan Ketil Rød Tlf.: 99556432 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng:

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Hovedresultatene av all ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå publiseres i ukeheftet så snart tallene foreligger.

Hovedresultatene av all ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå publiseres i ukeheftet så snart tallene foreligger. %1 I Imo Statistisk Sentralbyrå Resultatene av SSBs statistikkproduksjon utgis i serien NORGES OFFISIELLE STA TISTIKK NOS. Den omfatter ca. 80 titler med detaljerte data for de fleste områder i samfunnet.

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

En ferierende klasse?

En ferierende klasse? Økonomiske analyser 2/2 Perspektiver på ferievaner, inntekt og utdanning Jan-Erik Lystad Denne artikkelen belyser nordmenns ferievaner på 199-tallet. Det gjennomsnittlige ferieomfanget har endret seg lite

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER Nr. 9 Røy!kevaneundersøkelse 4. kvartal 1973 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 9 ROYKEVANEUNDERSØKELSE 4. KVARTAL

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

Travel and Holiday Survey, January 2007

Travel and Holiday Survey, January 2007 Norway Statistics Norway, SSB Travel and Holiday Survey, January 2007 Study Documentation May 28, 2016 Metadata Production Metadata Producer(s) Norwegian Social Science Data Services (NSD) Production Date

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

94/6 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1992/93

94/6 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1992/93 94/6 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Feriereiser 1992/93 94/6 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Feriereiser 1992/93 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn i tabeller

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 2000 Kindergartens 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

95/13 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1993/94

95/13 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1993/94 95/13 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Feriereiser 1993/94 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 1995 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Tall kan ikke forekomme Category not

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Holdninger til norsk utviklingshjelp

Holdninger til norsk utviklingshjelp RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 32 Holdninger til norsk utviklingshjelp 1974 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER NR. 32 HOLDNINGER

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Undersøkelse om Forbruker- rapporten, vareundersøkelser og reklamasjoner 1969

Undersøkelse om Forbruker- rapporten, vareundersøkelser og reklamasjoner 1969 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER Nr. 8 Undersøkelse om Forbruker- rapporten, vareundersøkelser og reklamasjoner 1969 STATISTISK SENTRALSYRA OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Holiday and Outdoor Life Surveys 1974

Holiday and Outdoor Life Surveys 1974 Norge Statistisk sentralbyrå (SSB) Statistics Norway Holiday and Outdoor Life Surveys 1974 Study Documentation July 4, 2016 Metadata Production Metadata Producer(s) Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer