STATISTISK FYLKESHEFTE

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 853 STATISTISK FYLKESHEFTE 1977 SØRTRØNDELAG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1977 ISBN

3

4 FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Der det er mulig og hensiktsmessig, er imidlertid statistikken gitt for kommune som minste område. Det gis ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig folger Statistisk Sentralbyrås standardgruppering i statistikkområder. FOrst i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utforlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerering i alle hefter. Noen fylkeshefter får derved visse sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte statistikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut en serie fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973, og det er meningen a sende ut en ny utgave i lopet av 34 år. I mellomtiden vil Byråets publikasjonsserie "Nye distriktstall" bli brukt til å ajourfore tabeller i Statistisk fylkeshefte I forbindelse med tabellregisteret er det gitt en oversikt over nye tabeller og tabeller som har gått ut siden forrige serie. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til utarbeiding av noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av konsulent Magne Nilsen og konsulent Hakon Berby. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 14. juli 1977 Odd Aukrust Eivind Hoffmann

5

6 INNHOLD Figurregister Tabellregister 8 Tabelleri Statistiskefylkeshefter 1973 som ikke er medi denne serien 12 Side 7 Innledning 13 Oversiktstabell 14 Oversiktskart S Areal, luft og vann Befolkning og helseforhold Arbeidsmarked Jordbruk, skogbruk og jakt Fiske og fangst Bergverksdrift, industri, kraft og vannforsyning, bygge og anleggsvirksomhet Utenrikshandel Innenlandsk handel Sjøtransport Annen samferdsel Offentlige finanser Penger og kreditt Inntekt og formue Boliger og boforhold Sosiale forhold Rettsforhold Utdanning Ferie og friluftsliv Valg 192 Vedlegg 1. Oversikt over geografiske inndelinger Merknader til tabell Spesifikasjon av Ikkesosialistiske felleslister, Upolitiske og lokale lister og Andre lister i tabellene 19.3 og 19.4, Tidligere utkommet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 213 Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

7

8 7 FIGURREGISTER Side 2.,BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1 Folkemengden 31/ og prosentvis årlig endring i folkemengden Kommuner Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen 2039 år. 31/ Kommuner Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt., 31/ Kommuner Netto innenlandsk flytting pr innbyggere Årlig gjennomsnitt. Kommuner Fødte pr kvinner 1544 år Årlig gjennomsnitt. Kommuner Hjemmehørende folkemengde og framskriving (alternativ L) til år Handelsdistrikter ARBEIDSMARKED 3.1 Yrkesaktive prosentvis fordelt på næring Kommunegrupper Personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold prosentvis fordelt på næring Bostedskommuner Kvinner 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold i prosent av alle kvinner 16 år og over Kommuner Personer 16 år og over i arbeid prosentvis fordelt på arbeidssted Bostedskommuner JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 4.1 Landareal prosentvis fordelt på arealtype. Kommuner INNENLANDSK HANDEL 8.1 Omsetning i detaljhandel pr. innbygger Kommuner OFFENTLIGE FINANSER 11.1 Kommuneregnskaper Brutto driftsutgifter pr. innbygger Kommuneregnskaper Brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger Kommuneregnskaper Samlet lånegjeld pr. innbygger INNTEKT OG FORMUE 13.1 Nettoinntekt pluss særfradrag pr. innenbygds/bys personlig skattyter Kommuner BOLIGER OG BOFORHOLD 14.1 Bosatte i privatboliger med eget eller felles wc og bad i prosent av alle bosatte Kommuner SOSIALE FORHOLD 15.1 UfOrepensjonister pr innbyggere 20 år og over Kommuner UTDANNING 17.1 Elever i videregående skoler i aldersgruppen 1618 år j. prosent av alle personer i gruppen Kommuner VALG 19.1 Valgdeltaking i prosent ved stortingsvalgene og ved kommunevalgene Fylket Valgdeltaking i prosent ved kommunestyre og fylkestingsvalget Kommuner Valgte representanter på Det norske Arbeiderpartis liste og Sosialistisk Venstrepartis liste ved kommunestyrevalget 1975 i prosent av alle representanter. Kommuner 195

9 8 TABELLREGISTER 1) Side 1. AREAL, LUFT OG VANN 1.1 Samlet areal, landareal, ferskvannsareal og lengde strandlinje. Kommuner 19, 1.2 Samlet areal etter hoyde over havet. Kommuner 20 A 1.3 Arealtall og regnskapstall for kommunale anlegg. Kommuner Lufttemperatur ved værstasjoner. Normal og Nedbør i de enkelte måneder ved værstasjoner og utvalgte nedborstasjoner. Normal og A 1.6 Maksimal nedbørhoyde og tallet på dogn med visse meteorologiske fenomener ved værstasjoner. Normal og A 1.7 Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1973 til mars A 1.8 Konsentrasjon av svevestøv i luft ved målestasjoner. Februar 1975 og februar A 1.9 Vannforsyning. Kommuner A 1.10 AvlOp. Kommuner A 1.11 Renovasjon. Kommuner BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1 Folkemengden Kommuner Folkemengden etter kjønn og alder. Kommuner. Absolutte og relative tall. 31. desember A 2.3 Areal og folketall i 1960 og 1970 i tettsteder med minst innbyggere i A 2.4 Personer som var med både i folketellingeni 1960 og folketellingeni 1970, etter bostedskommune på de to tidspunktene Flyttinger fra/til kommunene i fylket og utvalgte områder utenfor fylket Arlig gjennomsnitt Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjonn og alder. Kommuner Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjonn og alder. Kommuner Fødte, døde, innflytting, utflytting og folketilvekst. Kommuner Årlig gjennomsnitt Framskrevet folkemengde ved utgangen av aret, etter kjønn og alder. Kommuner. Alternativ H og L, Framskrevet folkemengde ved utgangen av året, etter kjønn og alder. Kommuner. Alternativ HO og LO, A 2.11 Personer med medisinsk embetseksamen og arbeid på medisinske yrkesområder, etter yrkesområde. Legedistrikter. 20. januar Leger, tannleger, sykepleiere og fysioterapeuter ved utgangen av Legedistrikter Sykesenger og personale ved sykehus, sykestuer og sykehjem. Kommuner Aldershjem og somatiske sykehjem. Kommuner ARBEIDSMARKED 3.1 Personer 16 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring og kjønn. Bostedskommuner Personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold, i grupper for alder og kjønn i prosent av personer i alt i hver gruppe. Kommuner A 3.3 Personer 15 år og over 1. november 1960 med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold ved folketellingen i 1960 og i Personer med forskjellig bostedskommune på de to tellingstidspunktene fordelt på næring. Kommuner 78 1) Tabeller som ikke var med eller er vesentlig endret fra Statistiske fylkeshefter 1973 er merket med A til venstre for tabellnummeret.

10 9 3. ARBEIDSMARKED (forts.) Side A 3.4 Folkemengden etter kjønn, og personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold etter næring. Tettsteder Personer 16 år og over i arbeid, etter bosteds og arbeidsstedskommune. 1. november A 3.6 Sysselsatte i bergverksdrift, industri og bygge og anleggsvirksomhet etter kjønn og arbeidstid. Arbeidskontordistrikter A 3.7 Statsansatte etter kjønn. Arbeidsstedskommune'r * 3.8 Statsansatte etter kjønn og næring og Personer meldt til arbeids og sjomannskontorene som helt arbeidsløse, etter kjønn og alder. Kommuner. Årsgjennomsnitt og månedstall for januar og juli og JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 4.1 Landareal, jordbruksareal i drift, skogareal og annet areal. Absolutte og relative tall. Kommuner 88 A 4.2 Avgang av dyrket jord (fulldyrket og overflatedyrket) ved omdisponering etter jordloven, ved regulering etter bygningsloven og ved ekspropriasjon. Absolutte og relative tall A 4.3 Jorddyrking, grofting og planering med statstilskott. Absoliate og relative tall = Bruken av jordbruksareal i drift. Absolutte og relative tall og Bruk etter størrelsen av jordbruksareal i drift. Absolutte og relative tall og A 4.6 Veksthus og benkegartnerier. Bruk med minst 100 m 2 under glass/plast og A 4.7 Fruktdyrking. Bruk med minst 50 frukttrær. 1949, 1959, 1969 og A 4.8 Veksthus og benkegartnerier, grønnsakdyrking på friland, bær og fruktdyrking. Kommuner Bruk med husdyr etter dyreslag og Tallet på husdyr. Absolutte og relative tall og = Personlige brukere etter bruket som levevei og etter alder. Utførte dagsverk på brukene. Absolutte og relative tall og Traktorer, skurtreskere og forhostere i jordbruket og A 4.13 Avling av de enkelte jord og hagebruksvekstene. Avling i tonn og pr. dyrkingsenhet og A 4.14 Husdyrproduksjon og Skogavvirking til salg og industriell produksjon. Kommuner og Nybygde skogsveier for motorkjoretoyer og skogkulturarbeid. Kommuner og Storviltjakt. Kommuner og FISKE OG FANGST 5.1 Fiskebåter ved utgangen av året etter type og lengde. Kommuner og A 5.2 Fiskebåter ved utgangen av året etter type og byggeår. Kommuner og Ilandbrakt fangst etter grupper av fiskeslag. Kommuner og BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT OG VANNFORSYNING, BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET A 6.1 Hovedtall for utvalgte næringer etter næringsgruppe Hovedtall for utvalgte næringer etter næringsområde og sysselsettingsgruppe Hovedtall for bergverksdrift og industri.store bedrifter. Kommuner Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. Fylkets prosentandel av hele landet Hovedtall for bergverksdrift og industri etter næringshovedgruppe. Store bedrifter Hovedtall for bergverksdrift og industri etter næringshovedgruppe. Store bedrifter. Fylkets prosentandel av hele landet

11 10 6. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT OG VANNFORSYNING, BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET (forts.) A 6.7 Hovedtall for kraftforsyning og Nyttbar og utbygd vannkraft 31. desember Kraftverk 116 A 6.9 Hovedtall for bygge og anleggsvirksomhet etter næringsgruppe. Alle bedrifter og FullfOrte bygg etter brukerens næring. Kommuner og FullfOrte leiligheter etter byggets art. Kommuner og FullfOrte leiligheter etter tallet på rom. Kommuner og Side 7. UTENRIKSHANDEL 7.1 Innførsel og utførsel etter varegruppe. Tollsteder INNENLANDSK HANDEL 8.1 Bedrifter, sysselsetting og omsetning i varehandel etter næringsgruppe. Handelsdistrikter og Bedrifter, sysselsetting og omsetning i detaljhandel. Kommuner SJØTRANSPORT 9.1 Godstransport på kysten med skip bruttotonn innen og mellom handelsdistrikter og mellom handelsdistrikter og utlandet. Leie og egentransport A 9.2 Tallet på kaier og samlet kailengde. Kommuner A 9.3 Tallet på kaier etter kailengde og dybde ANNEN SAMFERDSEL 10.1 Veianlegg. Kommuner Registrerte kjøretøyer ved utgangen av året. Kommuner og Prognoser for trafikken med motorkjøretøyer på riksveier. Veiruter Passasjerer og motorkjøretøyer transportert med bilruteferjer i offentlig veisamband. Ferjestrekninger og A 10.5 Passasjertrafikk og godstrafikk med rutebiler A 10.6 Registrerte kjøretøyer for lastebiltransport ved utgangen av året og deres nyttelast A 10.7 Transportmengde med lastebil innen og fra/til fylket etter vareslag A 10.8 Transportmengde med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Alle transporter Transportmengde med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Transporter 30 km og over A Transportarbeidet (tonnkm) med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Alle transporter Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer. Kommuner og Passasjer, gods og posttrafikk på flyplasser ved ruteanløp og Tallet på hoteller, tallet på senger, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Godkjente hoteller. Handelsdistrikter og Overnattinger ved klassifiserte leirplasser. Kommuner og OFFENTLIGE FINANSER 11.1 Kommuneregnskaper. Kommuner. 1972, 1973 og A 11.2 Kommuneregnskaper Fordeling av brutto driftsutgifter pr. innbygger på hovedkapitler 152 A 11.3 Kommuneregnskaper Fordeling av netto driftsutgifter på hovedkapitler. Prosent 153 A 11.4 Kommuneregnskaper Fordeling av netto driftsutgifter pr. innbygger på hovedkapitler 154 A 11.5 Kommuneregnskaper Renter, avdrag, skatter og avgifter, skatteutjamningsmidler og lånegjeld 155

12 PENGER OG KREDITT Side 12.1 Utestående lån fra Norges Postsparebank og andre statsbanker. 1973, 1974 og Forvaltningskapital, utlån og innskott for forretningsbanker og sparebanker. Handelsdistrikter og INNTEKT OG FORMUE 13.1 Oversikt over skattelikningen. Kommuner. 1972, 1973 og Personlige skattytere etter inntekt. Absolutte og relative tall. Kommuner A 13.3 Slektshusholdninger og gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. husholdning og pr. husholdningsmedlem, etter husholdningstype og alder. Husholdningene prosentvis fordelt etter husholdningens disponible likningsinntekt. Bostedsfylke A 13.4 Slektshusholdninger og gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. husholdning og pr. husholdningsmedlem, etter hovedpersonens yrkesstatus. Bostedskommuner BOLIGER OG BOFORHOLD 14.1 Privatboliger, bosatte etter hustype og bosatte etter boligens utstyr. Absolutte og relative tall. Kommuner A 14.2 Leiligheter, hytter og fritidshus. Kommuner * SOSIALE FORHOLD 15.1 StOnadsmottakere etter trygdeart og ytelser fra folketrygdens pensjonsdel. Kommuner 1974 og Hjelpeordninger for hjemmene og landbruksvikartjeneste. Kommuner og Sosialhjelp. StOnadsmottakere etter ytelsens art, formal og forsørgelsesbyrde. StOnadskommuner og A 15.4 Barnehager. Institusjoner etter eierforhold, ansatte og barn etter foreldreforholdet Kommuner og RETTSFORHOLD 16.1 Forbrytelser etterforsket av politiet, etter arten av lovbrudd, handelsdistrikt og politiets innstilling eller avgjørelse. Asted og Siktede etter forbrytelsens art, handelsdistrikt, kjønn og alder. Boated og 16.3 Domfelte, botlagte og påtalefritatte for forbrytelser, etter kjønn, reaksjonens art, handelsdistrikt og alder. Bosted og A 16.4 Sivile saker etter avgjørelse. Forliksråd og UTDANNING 17.1 Elever ved skoler i fylket etter kjønn og skoleslag. Skolekommuner og A 17.2 Elever i videregående skoler i fylket etter kjønn og utdanningens art og A 17.3 Elever som er bosatt i fylket og går i videregående skoler etter skolested. Bostedskommuner og A 17.4 Elever som er bosatt i fylket og går i videregående skoler, etter skoleslag. Skolefylker og A 17.5 Studenter som er bosatt i fylket og studerer ved universiteter og hogskoler, etter skoleslag. Skolefylker Voksenopplæring i skoleverket og yrkesopplæring for voksne, etter arrangør og utdanningens art. Kurs og deltakere. Skoleåret Voksenopplæring og folkeopplysning arrangert av folkeopplysningsorganisasjonene. Kurs og deltakere, etter fag og FERIE OG FRILUFTSLIV A 18.1 Kommunale fritidsanlegg og godkjente campingplasser. Kommuner A 18.2 Bosatte i boliger med fritidshus, og fritidshus etter beliggenhet. Kommuner

13 VALG A 19.1 Personer med stemmerett, valgdeltaking og godkjente stemmer etter parti/valgliste ved fylkestingsvalget Kommuner 196 A 19.2 Valgte, representanter ved fylkestingsvalget 1975, etter kjønn og parti/valgliste. Kommuner Valgdeltaking og godkjente stemmer etter parti/valgliste ved kommunestyrevalget Kommuner Valgte representanter ved kommunestyrevalg6t 1975, etter kjønn og parti/valgliste. Kommuner 198 Side : TABELLER I STATISTISKE FYLKESHEFTER 1973 SOM IKKE ER MED I DENNE SERIEN denne serien: Følgende tabeller i Statistiske fylkeshefter 1973 er ikke med eller er vesentlig endret til Tabellnummer 5, 79, 1718, 2123, 2527, 3339, 43, 4850, 5455, 60, 6971, 81, 91, 9899,

14 13 INNLEDNING Statistiske fylkeshefter inneholder hovedsakelig tall for kommuner, handelsdistrikter og fylker. Gjennomgående er kommunen den minste goegrafiske enhet som det gis tall for. For noen emner, der tallmaterialet ikke tillater ytterligere regional spesifikasjon, er det taft med tabeller som har fylket som eneste geografiske enhet. Med unntak av tabellene 2.4, 3.3 og 3.5 der kommuneinndelingen i 1970 er brukt, og tabellene 2.4, og med kommuneinndelingen i 1976, er kommuneinndelingen 1. januar 1975 brukt. I alle tabeller er det gitt tall for siste år/periode det foreligger oppgaver for. Tidsserier gis i varierende omfang. I noen tabeller er det gitt detaljert regional spesifikasjon for to eller flere år. I andre tabeller gis det oppgaver på f.eks. kommunenivå for siste år det foreligger oppgayer for, og dessuten oppgaver på f.eks. fylkesnivå for tidligere år. I en del tabeller er det gitt tall for "Pst. av hele landet" som uttrykker fylkets andel av tilsvarende tall for hele landet. I tabellene 3.1, 3.2, 3.4, 14.1 og 18.2, som bygger på folke, og boligtellingen i 1970, er det av tekniske årsaker nyttet foreløpige tall. Disse avviker i enkelte tilfelle litt fra tilsvarende tall publisert i spesialpublikasjonene fra tellingen. Mindre tallmessige avvik mellom sumtallene for fylket i enkelte tabeller i denne publikasjonen og tilsvarende tall som er offentliggjort i andre publikasjoner, skyldes forøvrig avrundinger i deltallene. Med unntak av kapittel 5 Fiske og fangst og kapittel 9 Sjotransport, som mangler for Hedmark og Oppland, er tabellomtalen den samme i alle fylkesheftene. I enkelte hefter omtales derfor tabeller som ikke er med (eksempelvis tabellen over flyplasser med ruteanløp som mangler i heftene for Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og AustAgder).

15 Fylke Kommune Relativ årlig endring i folkemengden Kvinner pr. 100 menn i alders: gruppen 2039 år 31/ Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt 31/ Netto innen Fødte landsk pr. flyt ting' kvinpr. ner inn år byggere Årlig Årlig gj. gj. snitt snitt Personer 16 år og over i 1970 med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold fordelt på næringl) Oversiktstabell. Relative tall for I to eller flere I en komannen muner, kom til mune sjøs eller i utlandet Yrkesprosent for kvinner 2) 1970 Prosent Prosent Prosent Personer 16 år og over i arbeid 1970 etter arbeidssted Hele landet 0, , ,6 37,7 51, ,6 15,7 6,7 Hele fylket 0, , ,0 32,0 55, ,8 6,6 5,6 øvrige fylker: 01 Østfold 0, , ,2 51,3 40, ,8 27,9 6,3 02 Akershus 1, , ,5 33,5 61, ,4 20,9 2,7 03 Oslo 0, , ,8 30,8 66, ,2 2,8 2,0 04 Hedmark 0, , ,1 38,2 40, ,1 17,8 4,1 05 Oppland 0, , ,2 38,3 39, ,6 13,0 3,4 06 Buskerud 1, , ,3 46,8 43, ,8 18,9 4,3 07 Vestfold 0, , ,7 45,5 47, ,2 28,9 10,9 08 Telemark 0, , ,1 47,4 42, ,3 14,8 5,9 09 AustAgder 1, , ,7 38,9 49, ,7 23,0 12,3 10 VestAgder 1, , ,4 42,1 49, ,7 8,7 7,6 11 Rogaland 1,4 94 9, ,2 40,0 46, ,1 11,8 7,1 12 Hordaland 0, , ,4 41,1 47, ,3 6,1 7,6 14 Sogn og Fjordane 0, , ,0 33,8 35, ,9 4,6 6,5 15 Møre og Romsdal 0, , ,0 39,7 42, ,0 5,5 9,5 17 NordTrøndelag 0, , ,1 30,9 42, ,7 6,1 6,2 18 Nordland 0, , ,5 30,3 50, ,3 3,6 14,1 19 Troms 1,1 89 9, ,6 26,7 52, ,2 6,9 15,9 20 Finnmark 0,9 85 7, ,6 33,2 48, ,9 4,0 15,1 I bostedskommunen Lillehammer Kommune med høyest Røyr Arendal Bale Austr For Båts Ræltall i landet vik Kvæfjord strand heim sand Finnøy Årdal Narvik fjord Årdal ingen Træna 6, , ,9 72,1 75, ,8 83,6 60,2 Hvaler Kommune med lavest Kvits Hæl TOns Mo Vevel Hæl Rintall i landet Oy Utsira ingen Årdal Bykle berg Utsira dalen stad ingen Utsira dal 2,7 44 4, ,1 2,9 21, ,1 1,1 Fylkets kommuner: 1601 Trondheim. 1, , ,8 32,4 65, ,6 1,2 4, Hemne 0, , ,6 41,6 31, ,8 4,6 6, Snillfjord 1, , ,1 20,0 27, ,5 3,8 6, Hitra 0, , ,3 19,3 42, ,7 4,9 15, Frøya 2, , ,2 22,1 35, ,8 3,9 31, Orland 1,1 93 9, ,4 17,6 60, ,1 2,6 8, Agdenes 1, , ,5 14,7 31, ,8 5,8 5, Rissa 0, , ,5 25,9 35, ,9 8,9 6, Bjugn 0, , ,4 24,8 43, ,1 10,9 14, Åfjord 0, , ,1 19,8 39, ,1 2,9 16, Roan 1, , ,5 16,2 37, ,7 4,3 11, Osen 0, , ,3 16,7 31, ,3 11, Oppdal 0, , ,2 33,8 40, ,6 5,0 3, Rennebu 0, , ,1 29,3 30, ,9 9,4 3, Meldal 0, , ,0 45,9 34, ,2 9,2 3, Orkdal 0, , ,1 43,8 39, ,5 10,4 4, ROros 0, , ,7 34,3 45, ,5 2,4 2, Holtålen 0, , ,5 33,4 28, ,0 12,0 6, Midtre Gauldal 0, , ,6 31,7 37, ,3 10,7 4, Melhus 2, , ,0 34,3 44, ,1 33,1 5, Skauh 0, , ,0 36,3 36, ,9 33,2 4, Klæbu 2,7 99 6, ,2 26,2 62, ,7 27,6 4, Malvik 1,9 94 8, ,3 42,5 51, ,9 49,8 4, Selbu 0, , ,1 32,2 30, ,5 8,3 2, Tydal 0, , ,8 37,1 34, ,5 5,9 2,6 Se tabell Se figur K i 1 d e: Materiale i Byrået. 1) 1. Jordbruk, skogbruk m.v., fiske m.v. og hvalfangst. 2. Bergverksdrift m.v., industri, bygge og anleggsvirksomhet, kraft og vannforsyning m.v. 3. Andre næringer. 2) Kvinner 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold i prosent av alle kvinner 16 år og over ) A: Det norske Arbeiderparti, SV: Sosialistisk Venstreparti.

16 fylkene og for kommunene i SørTrøndelag Landareal i alt fordelt på jordbruksareal drift skog annet areal areal Prosent Omsetning i detaljhandel pr. innbygger 1975 Kommunens brutto driftsutgifter pr. innbygger Kommunens brutto driftsutgif _ter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger Kommunens samlede lanegjeld Pr. innbygger Kr 15 Netto Bosatte inntekt i pripluss vatbosærfra liger drag med pr. eget innen eller bygds/ felles bys WC og per bad i sonlig prosent skatt av alle yter bosatte Uføre Elever i Valgpen videre delsjo gående taking nister skoler i i propr. alders gruppen inn1618 år byg i progere sent av 20 år alle og personer over i grup 1975 pen 1975 sent Prosent Prosent Valgte representanter komved :::e Polks! illy! d m ns fylkes eue :: tingsvalget valget , ,5 42, , ,7 42,9 16 Nr , ,1 50, , ,2 4 7, , ,9 45, , ,6 64, , ,9 56, , '74,1 50, , ,6 43, , ,8 51, , ,6 37, , ,8 25, , ,0 24, , ,6 28, , ,6 27, , ,9 27, , ,9 44, , ,9 46, , ,1 47, , ,9 62,7 20 Randa Hur Røyr Røyrberg dal Mange TOnsberg Oslo vik vik Hammer Bærum fest ,7 Nord Klæbu Alvdal Audnedal Odal ,0 84,0 Are Vaks Mange Mange mark Rolvsøy Tromøy dal Agdenes Snill Roan fjord ,3 Bjerk Utsira Karlsøy Oksnes reim , , ,4 48, , ,4 48, , ,9 28, , ,4 34, , ,1 43, , ,7 32, , ,5 17, , ,0 29, , ,8 34, , ,1 22, , ,3 17, , ,4 29, , ,1 36, , ,5 33, , ,0 60, , ,5 51, , ,5 63, , ,5 71, , ,6 43, , ,1 44, ' , ,5 37, , ,1 47, , ,3 64, , ,6 48, , ,2 52,

17 16 SØRTRØNDELAG OSEN TEGNFORKLARING ++ + RIKSGRENSE FYLKESGREN SE QM ausund Sula n Lys.Psuvi BJUGN A. mob Breksi 427 R L NO ad.ir.,..._ ===.... _.L..,7a ". R I SSA 4/0/, CY,,,... /P Arnse 007 w. el?.._. HITRA.,7_ 000., / =. AGDENES 4,.... `10' SNILLFJORD.,,.. _,... Botngår riaro 47,.....',.. =:."d..; R8 kvå g C"!41h Opp aug="".7., , 1 52 BUVIt< I SKAUN " / R HEIM Heimda MAL: m uruvik vi Hommelvik VIK.... e KLÆEV*** ee% SELBU GRENSE FOR HANDELS 1 1 awe DISTRIKT/KOMMUNE KOMMUNEGRENSE 1/ NR. PÅ HANDELSDISTRIKT OS EN KOMMUNENAVN støren NAVN PÅ TETTSTED RIKSVEI BILFERJE JERNBANE FLYPLASS TETTSTEDER INNB fi og flere 06, MELDAL tren S. TYDAL S. BerkOk MIDTRE GAtJLDAL 42 \2 HOLTÅLEN 421 OPPDAL RENNEBU Hedmark e: ROROS km. I 4,

18 17 1. AREAL, LUFT OG VANN Tabell 1.1 og 1.2, Tabellene er satt opp på grunnlag av arealmålinger utfort av Norges geografiske oppmåling. Målingene er foretatt på de nyeste tilgjengelige topografiske kart i målestokk 1: eller 1: Tabell 1.3 Tabellen bygger på Kommunalteknisk statistikk 1975 som ble utarbeidd ved samarbeid mellom Norske Kommuners Sentralforbund og Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene over opparbeidd og vedlikeholdt areal og regulerte ikkeopparbeidde arealer omfatter areal som kommunen har vedlikeholdsansvaret for. Tabell 1.4, 1.5 og 1.6 Meteorologisk institutt har utarbeidd dataene til tabellene. Tabellene 1.4 og 1.6 gir oppgayer for alle værstasjoner i fylket i I tabell 1.5 er det også gitt opplysninger for nedborstasjonene i fylket. For hver stasjon er det angitt i hvilken kommune den ligger. I tabell 1.4 er normaltemperaturen beregnet som et gjennomsnitt av observasjoner i perioden Det normale tallet på døgn med middeltemperatur over henholdsvis 0 C og +6 C er tatt ut av kurver som er beregnet ut fra månedsnormalene. Normal varmesum for døgn med middeltemperatur over 0 C er også tatt ut av disse kurvene. De tilsvarende tall for 1975 er framkommet på grunnlag av hvert enkelt dogns middeltemperatur. DOgnets middeltemperatur er beregnet som gjennomsnitt av temperaturen kl. 7 (8), kl. 19 og døgnets minimums og maksimumstemperatur. I bestemmelsen av tidspunktene for når døgnmiddeltemperaturen stiger over 0 0C om våren og synker under 0 C om høsten, inngår for flere av stasjonene et visst skjønn. I tabell 1.5 er nedborsnormalene beregnet som et gjennomsnitt av nedboren i perioden Tabell 1.6 gir opplysninger om antall dogn med visse meteorologiske fenomener. Når det gjelder nedbormengden, regnes dognet fra kl. 7 (8) til kl. 7 (8), ellers regnes det fra kl. 19 til kl. 19. Skydekket måles etter en skala med verdier fra 0 til 8. Et dogn har klarvær dersom summen av skydekketallene kl. 7 (8), 13 og 19 er 4 eller mindre. Er summen av skydekketallene 20 eller mer, er dognet overskyet. Et dogn har snodekke dersom 3/4 eller mer av bakken er dekket med sno. Antall døgn med forekomst av tåke kl. 7 er antall tilfeller med synsvidde mindre enn 1 km på dette tidspunktet. Tabell 1.7 og 1.8 Tabellene bygger på oppgaver fra Norsk Institutt for Luftforskning som siden 1971 har målt luftens innhold av svoveldioksyd og svevestov i noen tettsteder. Svoveldioksyd dannes 'i stor utstrekning ved forbrenning av svovelholdig olje og kull. Etter noen timer eller dager i atmosfæren oksyderes svoveldioksyd til svoveltrioksyd som sammen med vann gir svovelsyre. Svovelforbindelsene blir tilfort jordoverflaten med nedboren. De påforer materialer og vegetasjon skader og bidrar dessuten til å gjore vannforekomstene og jordsmonnet surere. Dette vil indirekte kunne gi skader på dyreog planteliv. Det er foreslått norske veiledende normer for svoveldioksyd SO 2 og svevestøv (sot) i luft: Vilkårlig 6måneders periode: SO 2 60 pg/m3 Svevestøv 40 pg/m 3 og DOgnmiddel: SO pg/m 3, SvevestOv 120 Ig/m 3 kan ikke overskrides mer enn 2 prosent av siden (3 dager) i lopet av 6 måneder. Overskridelsene skal heller ikke skje på påfolgende dager. Innholdet av svevestøv i luften er bestemt ved en metode der svertning på filtre er avgjorende (reflektometrisk metode). Metoden gir et mål for innholdet av morke partikler i luften. Kalibreringskurven er satt opp på grunnlag av den type stov som en vanligvis finner i byområder. Derfor er det vanskelig å sammenlikne svevestøvkonsentrasjoner fra sted til sted. En kan imidlertid til en viss grad sammenlikne stasjonene innen hver kommune innbyrdes og fra år til år.

19 18 Tabell 1.9, 1.10 og 1.11 Tabellene bygger på Kommunalteknisk statistikk 1975 som ble utarbeidd ved samarbeid mellom Norske Kommuners Sentralforbund og Statistisk Sentralbyrå. Alle oppgaver om vannverk i tabell 1.9 gjelder for vannverk som forsyner mer enn 100 personer. Mindre vannverk og vannverk som forsyner bare bedrifter o.1., er ikke tatt med. Opplysningene i tabell 1.10 om antall leiligheter som er tilknyttet kommunale avlopssystemer omfatter også leiligheter som er tilknyttet kommunal a vlopsledning via felles privat ledning. Lengden av overvannsledninger i separat eller duplikat (dobbelt) system er ikke tatt med i tabellen. Det gjores oppmerksom på at biologiske renseanlegg kan ha mekanisk rensetrinn og at kjemiske renseanlegg kan ha mekaniske og biologisk rensetrinn i tillegg til det kjemiske rensetrinn. Med dypvannsutslipp menes i denne statistikken utslipp på mer enn 10 meters dyp. Oppgavene i tabell 1.11 om antall leiligheter og hytter (fritidshus) med renovasjon omfatter både tvungen og frivillig renovasjon.

20 19 TABELL 1.1. SAMLET AREAL, LANDAREAL, FERSKVANNSAREAL OG LENGDE STRANDLINJE. KOMMUNER SAMLET AREAL LANDAREAL FERSKVANN KYSTLINJENS LENGDE... HANDELSDISTRIKT ØYER I AV DETTE SALTVANN ØYER I KOMMUNE I ALT FAST I ALT VARIG FERSKVANN AN AREAL FASTØYER LAND AN AREAL DEKT TALL LAND TALL AV SNE AN AREAL OG IS TALL, 11 2 KM KM 1 1 KM1 KM 2 KM 1 HELE FYLKET , , , ,4 7, , ,0 1163,6 3890,1 421 OPPDAL H.D ,7 3209,7 _ 3124,4 7, , ,3 2271, OPPDAL 2200,9 7, , ,3 RENNEBU 938,5 938,5 923,5 62 0, ,0 422 RØROS/STØREN H D 5026,0 5026,0 4737, , , ROROS 1956,1 1956,1 1757, , , HOLTALEN 1208,6 1208,6 1171, , , MIDTRE GAULDAL 1861,3 1861,3 1809, , ,9 423 HITRA/FRØYA 1617 H D 711, ,2 867, , ,6 2825,3 HITRA 680, ,0 646, , , , FRØYA 231, ,2 221, , ,2 1610,7 424 ORKANGER H.D ,1 2684, ,2 2584, , ,4 384,6 155, HEMNE 659,5 652, ,1 625,9 93 0, ,6 100,1 62, SNILLFJORD 478,1 468, ,5 462,3 58 0, ,9 175,0 58, AGDENES 347,6 341,0 84 6,5 324,4 78 0, ,2 85,3 34, MELDAL 629,6 629,6 609,8 71 0, , ORKDAL ,3 593,3 562,4 53 1, ,9 24,5 425 TRONDHEIM H.D. 4188,0 4187,9 4 0,0 3926, , ,3 94,4 1, TRONDHEIM 341,9 341,8 2 0,0 321,4 32 0, ,5 50,6 1, MELHUS ,8 699,8 658,3 57 1, ,5 2, SKAUN. 223,6 223,6 212,9 6 0, ,6 19, KLIEBU 185,4 185,4 174,2 3 0, , MALVIK ,7 171,7 2 0,0 165,4 25 0, ,3 22,2 0, SELBU 1235,1 1235,1 1143, , , TYDAL 1330,6 1330,6 1250, , ,9 427 NORDRE FOSEN H ,5 2677, ,6 2634, , ,4 684,6 907, ØRLAND 70,9 57, ,3 70,5 18 0,4 '55,1 89, RISSA 621,3 620,6 32 0,7 586, , ,8 98,1 16, BJUGN. 381,9 356, ,7 353, , ,3 142,1 334, AFJORD 955,2 913, ,7 898, , ,2 182,2 196, ROAN 373,4 357, ,7 356, , ,4 97,7 147, OSEN 385,8 372, ,6 369, , ,2 109,4 123,6 KILDE : NORGES GEOGRAFISKE OPPMALING.

21 20 TABELL 1.2. SAMLET AREAL ETTER HYDE OVER HAVET. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE SAMLET AREAL 0* 60 M.O.H. 60* 150 M.O.H M.O.H M.O.H. 2 KM M.O.H. 900* 1200 M.O.H M.O.H M.O.H. OG OVER HELE FYLKET ,4 1404,9 1491,0 2340,8 4884,8 5293,8 2339,6 894,9 181,5 421 OPPDAL H D 3209,7 29,0 378,2 874,9 947,5 801,4 178, OPPDAL 2271,2 0,9 134,8 390,3 771,1 795,4 178, RENNEBU 938,5 28,0 243,5 484,5 176,5 6,0 422 ROROS/STOREN HD 5026,0 0,2 22,8 78,8 840,8 2990,3 1056,5 36,3 0, ROROS ,1 1594,7 330,5 30,6 0, HOLTALEN 1208,6 12,1 162,8 664,3 365,5 3, MIDTRE GAULDAL 1861,3 0,2 22,8 66,7 677,9 731,4 360,5 1, HITRA/FRØYA H D 911,2 588,5 281,2 41,0 0, HITRA 680,0 358,5 280,1 41,0 0, FROYA. 231,2 230,1 1,1 424 ORKANGER H.D ,1 202,4 349,3 700,3 1204,1 239,8 12, HEMNE 659,5 70,5 97,1 150,6 284,1 56,3 0, SNILLFJORD 478,1 50,5 91,5 115,1 206,5 14,6 * 1622 AGDENES 347,6 46,4 87,9 130,5 82,0 0, MELDAL 629,6 20,0 93,0 356,0 149,3 11, ORKDAL 593,3 35,0 52,8 211,1 275,5 18,9 425 TRONDHEIM H.D ,0 121,9 337,6 625,2 1508,8 1184,6 323,4 57,2 2, TRONDHEIM 341,9, 47,1 125,4 122,7 46, MELHUS 699,8 53,0 57,2 176,2 395,7 17,6 0, SKAUN 223,6 12,2 44,6 95,2 71, KLIEBU 185,4 30,7 45,5 101,4 7, MALVIK 171,7 9,6 24,1 93,2 44, SELBU 1235,1 55,6 112,2 689,5 341,1 34,7 2, TYDAL 1330,6 7,1 159,2 818,1 238,5 55,3 2,4 427 NORDRE FOSEN M.D ,5 492,0 500,2 839,6 952,5 4, RLAND 70,4 65,0 3,9 2, RISSA 621,3 78,8 124,5 251,4 166,4 0, BJUGN 381,9 140,3 128,1 88,9 24, RFJORD 955,2 113,7 144,2 260,6 432,7 4, ROAN 373,4 47,8 44,7 105,0 175,9 0, OSEN 385,8 46,3 54,8 131,9 152,8 KILDE : NORGES GEOGRAFISKE OPPMRLING.

22 21 TABELL 1.3. AREALTALL OG REGNSKAPSTALL FOR KOMMUNALE ANLEGG. KOMMUNER REGU AREAL FRITIDSANLEGG HANDELSD/STRIKT LERTE BAND OG AREAL VED IKKE LAGT LIKEHOLT AV AREAL OPPARBEIDET OG VEDLIKEHOLDT AV KOMMUNEN OPP AR FOR KOMMUNEN BEIDETE FRI KOMMUNE ANNET AREALER LUFTS BRUTTO UTE KIRKE LEKE PARKER UTEN PARK VED FORMAL UTGIFTER ANLEGG GARDER PLAS OGDØRS SKOG LIKE TIL DRIFT INN VED SERGRØNT IDRETTS HOLDT OG VED TEKTER SKOLER ANLEGG ANLEGG AREAL LIKEHOLD DEKAR 2 KM KR HELE FYLKET OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU RØROS/STØREN 1 H D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA HITRA _ 1620 FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM ; MELHUS SKAUN KL/EBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D ORLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN KILDE : NORSKE KOMMUNERS SENTRALFORBUND : KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK. _

23 22 1) TABELL 1.4. LUFTTEMPERATUR VED VXRSTASJOVER. NORMAL OG 1975 HØYDE VÆRSTASJONOVER HAVET (KOMMUNE) VARME TALLET TALLET PR SUM MIDDELTEMPERATUR DATO DØGNETS PRDØGN MED FOR GRADER CELSIUS MIDDELTEMDØGN MIDDELTEM DIIGN (DØGNMIDDEL) PERATUR GRR MED PERATUR MED MINI MID MUMS DEL TEM TEM OVER UNDER PERA OVER 0 OVER 6 PERA SEP 0 0 TUR GRADER GRADER TUR ØRET JANUAR MAI JULI TEM GRADER GRADER UNDER CEL CEL OVER 0 BER CEL CEL 0 SIUS SIUS GRADER SIUS SIUS GRADER CEL (VRR) (HOST) CEL 2) SIUS S.7US BERKRK II 441 NORM. 2,8 6,5 6,5 13,1 7, / (1635 RENNEBU) ,7 3,1 5,9 12,5 8,1 18/4 13/ ROROS 628 NORM. 0,5 11,2 5,0 12,4 6,6 21/4 23/ (1640 ROROS) ,0 5,7 5,0 12,5 7,4 19/4 6/ SULA FYR 28 NORM. MO 0 10 (1620FRØYA) ,0 3,1 6,9 11,5 10, VINJEORA 9 NORM. 5,4 2,4 8,8 14,3 10,4 14/3 2/ (1612 HEMNE) ,2 0,4 8,0 13,4 9, SONGLI 393 NORM. 00 (1638 ORKDAL) ,2 1:7 5,8 12,0 8, / TRONDHEIMTYHOLT 113 NORM. 5,2 3,1 8,2 14,7 9,8 25/3 27/ (1601 TRONDHEIM) ,6 0,2 7,3 12,8 9, ØVRE JERVAN 177 NORM. 0 0 (1601 TRONDHEIM) ,3 7, ». SELBU 197 NORM. 4,5 4,2 7,7 14,6 9,4 30/3 21/ (1664 SELBU) ,3 0,3 7,1 13,5 9,4 5/4 16/ VENNAFJELL 671 NORM. 1,6 5,8 3,8 10,8 6, (1664 SELBU) ,2 3,6 3,2 10,2 6,1 29/4 15/ ØRLANDIII 9 NORM. 5,9 0,8 7,9 13,7 10,3 5/3 29/ (1621ØRLAND) ,5 2,1 7,6 11,9 9, BUHOLMRRSA FYR 18 NORM. 6,3 0,5 7,1 13,4 11,0 0 (1633 OSEN) ,8 2,5 6,9 11,5 10, KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 1) BEREGNET PA GRUNNLAG AV OBSERVASJONER ) MIDDELTEMPERATUR MULTIPLISERT MED TALLET PR DØGN.

24 23 1) TABELL 1.5. NEDBOR I DE ENKELTE MANED ER VED VÆRSTASJONER OG UTVALGTE NE DBOR STASJONER. NORMAL OG 1975 MST ASJ ON HØYDE SEP OK NO DE NEDBOR ST ASJ ON OVER I ALT JA FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AU TEM TOBER VEm SEM (KOMMUME) HAVET NUAR RUAR GUST BER BERBER 2) 884 KONGSVOLL NORM (1634 OPPDAL) BERKRK II (1635 RENNEBU) 2) BREKK EBY GD (1640 ROROS) ROROS (1640 RHOS) 2) HITRA (1617 HITRA) 441 NORM NORM NORM NORM : SULA 4 NORM B P (1620 FR OTA) ) HEMNE 133 NORM (1612 HEMNE) VINJEØRA (1612 HEMNE) 9 NORM SKJ ENALD FOSS EN I ORK DAL (1638 ORKDAL) 84 NORM SONGL I 293 NORM. OM OS (1638 ORKDAL) TRONDHEIMTYHOLT 113 NORM (1601 TRONDHEIM) ØVRE J ERVAN 177 NORM SO Op (1601 TRONDHEIM) ) HOLONDA 360 NORM (1653 MELHUS) ) LIEN I SELBU 255 NORM (1664 SELBU) SELBU 197 NORM (1664 SELBU) VENNAFJELL 671 NORM (1664 SELBU) ) AUNET 302 NORM (1665 TYDAL) ) STUGUDAL 615 NORM (1665 TYDAL) ORLAND Ill 9 NORM (1621 ØRLAND) ) RISSA 30 NORM (1624 RISSA) ) BESSAKER12 NORM (1632 ROAN) BUHOLMR RS A FYR 18 NORM. 0 0 O w OM Oa OS (1633 OSEN) KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 1) BEREGNET PR GRUNNLAG AV OBSERVASJONER ) NED BØR STA SJO N.

25 24 TABELL 1.6. MAKSIMAL NEDBORHOYDE OG TALLET PR DOGN MED VISSE METEOROLOGISKE FENOMENER VED VÆRSTASJONER. 1) NORMAL OG 1975 VÆRSTASJON (KOMMUNE) HØYDE OVER HAVET MAKSIMAL NEDBØR HØYDE I LØPET AV ETT DØGN 441 BERKRK II NORM (1635 RENNEBU) 33,0 ROROS 628 NORM (1640 ROROS) 26,0 mmt NEDBOR MAKSIMAL HØYDEVIND STORRE STYRKE ELLER STØRRE LIK ELLER 10,0 MM LIK 6 BEAUFORT TALLET PO DØGN MED FOREKOMST AV KL AR OVER SNO TAKE VARSKYET DEKKE KL. VAR SULA FYR 28 NORM (1620 FRØYA) 35,6 VINJEØRA 9 NORM (1612 HEMNE) 85,0 SONGLI 393 NORM (1638 ORKDAL) 63,9 TRONDHEIMTYHOLT 113 NORM (1601 TRONDHEIM) 36, OVRE JERVAN (1601 TRONDHEIM) 177 NORM SELBU 197 NORM (1664 SELBU) 34,6 VENNAFJ ELL 671 NORM (1664 SELBU) 47,9 9 ORLAND III NORM (1621 ØRLAND) 32,7 BUHOLMRRSA FYR 18 NORM (1633 OSEN) 30, ft, KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 1) BEREGNET PA GRUNNLAG AV OBSERVASJONER

26 25 TABELL 1.7. KONSENTRASJON AV SVOVELDIOKSYD I LUFT VED MALESTASJONER. HALM SPERIODER. OKTOBER 1973 TIL MARS 1976 MAKSI DOGN KOMMUNE MALESTASJ ON H ALV AR SPERIODE OBS ER MIDDEL MUMS OVER 3 VASJ ONER VERD IER VERDIER 203UG /M 3 UG/M 1601TRONDHEIM RANHEIM OKT MARS APR SEP OKT MARS APR SEP OKT MARS TY HOLT OKT MARS APR SEP OKT MARS APR SEP OKT MARS BR ATTOR A,LABORATORIET OKT MARS APR SEP OKT MARS APR SEP OKT MARS SKISTUA OKT.1973 MARS APR SEP OKT MARS APR SEP OKT MARS KILDE : NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING. TABELL 1.8. KONSENTRASJON AVSVEVESTØVI LUFT VED MALESTASJONER. FEBRUAR 1975 OG FEBRUAR 1976 KOMMUNE MALESTASJ ON FEBRUAR 1975 FEBRUAR 1976 MIDDEL M AKSI MUMS MIDDEL MAKSIMU MS VERDI VERDI VERDI VERDI 1601 TRONDHEIM RANHEIM TYHOLT. LABORATORIET SKISTUA a. KILDE : NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING. 3 UG/M

27 26 TABELL 1.9. VANNFORSYNING. KOMMUNER VANNVERK SOM FORSYNER MER ENN 100 PERSONER KOMMUNALE ANTALL LEI LIGHETER OG FRITIDSHUS FORSYNT FRA ANTALL TUSJONER, BE DRIFTER M.V. FORSYNT FRA KOMMUNALE VANNVERK HANDELSDISTRIKT KOMMUNE SAMLET GJEN ROR BRUTTO NOM LENGDE UT ANTALL SNIT MED ANTALL KOMMU PR! KOMMU PRI GIFTER LIG DIA PRIVATE HALE VATE WALE VATE TIL INN VANN METER VANN VANN VANN VANN DRIFT TEKTER MENGDE STORRE VERK VERK VERK VERK OG PRODU ELLER VED SERT LIK LIKE 100 MM HOLD 3 M /DØGN I KM t 1000 KR HELE FYLKET NI , OPPDAL HD OPPDAL RENNEBU ROROS/STOREN H D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H D HITRA FRØYA ORKANGERM.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL s , 425 TRONDHEIM H D TRONDHEIM , MELHUS SKAUN KUTBU MALVIK SELBU TYD AL NORDRE FOSEN H.D ORLAND RI SSA BJUGN AFJORD ROAN, a, OSEN KILDE : NORSKE KOMMUNERS SENTRALFORBUND : KOMMUNALTEKNISK STAT/STIKK. TABELL AVLOP. KOMMUNER ANTALL KAPASITETEN VED KOM KOMMUNALE LEILIG LENG MUNALE RENSEANLEGG ANTALL KOMMUNALE UTSLIPP I AVLØP HETER DEN SLAM TIL AV ANTALL MENGDE BRUTTO HANDELSDISTRIKT KNYT KOMMU KOMMU INKLU SJO UTGIF TET HALE MALE MEKA RIO KJE SIVE TER KOMMU AV RENSE NISK LO MISK LAI INN VASS TIL INN KOMMUNE NALE LOPS ANLEGG I ALT REN GISK REN RINE DYP ANDRE SJØDRAG DRIFT TEKT AV SY I ALT SING REN SING PR. OR VANNS UT OG LOPS STE SING UT SLIPP VED LED MER SLIPP LIKE NINGER I ALT HOLD KM PERSONEKVIVALENTER KR M HELE FYLKET OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STOREN H D ROR OS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H.D HITRA 62. _ FRØYA KILDE : NORSKE KOMMUNERS SENTRALFORBUND : KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK.

28 27 TABELL 1.10 FORTS. AVLØP. KOMMUNER ANTALL KAPASITETEN VED KOM KOMMUNALE LEILIG LENG MUNALE RENSEANLEGG ANTALL KOMMUNALE UTSLIPP I AVLOP _ HETER DEN SLAM TILAV ANTALL MENGDE BRUTTO HANDELSDISTRIKT KNYT KOMMU KOMMU INKLUSJØUTGIF TET MALE NALE MEKA BIO KJE SIVE TER KOMMU AV RENSE NISK LO RISK LAT INN VASS TIL INN KOMMUNE MALE LOPS ANLEGG I ALT REN GISK REN RINE DYPR O RESJØDRAG DRIFT TEKTER AV SY I ALT SING REN SING PR. BR VANNS UT OG LOPS STE SING UT SLI PP VED LED MER SLIPP LIKE NINGER I ALT HOLD KM r PERSONEKVIVALENTER 1000 KR 424 ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORK DAL A. 425 TRONDHEIM H.D TRONDHEIM R 1653 MELHUS SKAUN KL1EBU MAL VIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D IRLAND RISSA BJUGN A FJ ORD ROAN OSEN ó R TABELL RENOVASJON. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE ANTALL LELIG HETER MED RENO VASJON I ALT ANTALL AV BEHANDLINGSMETODE BRUTTO DRIFTS HYTTERFALLS (AVMERKET MED X) UTGIFTER TIL MED MENGDE.... INNTEKT RENO PR. AR INNSAM FRA VASJON (UKOM DEPO OPP FOR ANNET LING OG BEHAND RENO I ALT PRI NERING. MALING BRENIRAN LING VA SJ ON MEET)NING SPORT 1 M KR.' HELE FYLKET X X X OPPDAL H.D OPP DAL RENNEBU , " X R OROS/ST OR EN H D X 1640 ROROS X 1644 HOLTALEN R MID TRE GAULDAL200. X 423 HITRA/FROYA H.D H ITR A FRØYA. 424 ORK ANGER M.D X 1612 HEMNE 5F X 1613 SNILLFJORD AGDENES MELDAL X 1638 ORK DAL X 425TRONDHEIM H.D X 1601 TRONDHEIM X 1653 MELHUS X 1657 SKA UN KL48U MALVIK X SELBU X TYD AL NORDRE FOSEN HD X 1621 IRLAND X RISSA X JUG N A FJ ORD ROAN OSEN X X X X X X X X X X X X X X KILDE : NORSKE KOMMUNERS SENTRALFORBUND KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK.

29 28 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Figur 2.1 Folkemengden i kommunene er symbolisert ved sirkelflater som er proporsjonale med folkemengden, og den gjennomsnittlige årlige prosentvise endring i perioden er vist ved skravering. Sirkelsymbolene gir en grov oversikt over hvor hovedtyngden av befolkningen ligger. Bosettingskart over Norge fra folketellingen i 1970, utgitt i samarbeid mellom Statistisk Sentralbyiå og Norges geografiske oppmåling, gir et mer detaljert bilde. Hovedtendensen har vært sterk vekst i enkelte storre, sentrale kommuner og tilbakegang i mindre kyst og fjellkommuner og i en del bykommuner med trange grenser. I små kommuner kan befolkningsendringen ha vært påvirket av spesielle forhold, som f.eks. igangsetting av kraftutbygging. Figur 2.2 Forholdet mellom antall kvinner og menn er vist for aldersgruppen 2039 år. Den storste andel av ekteskapene blir inngått av personer i denne aldersgruppen. Samtidig er det stor flyttehyppighet innenfor gruppen. Få kvinner i forhold til antall menn vil bl.a. kunne fore til relativt lave fodselstall, og dette vil få betydning for befolkningsutviklingen i kommunen. En finner klare monstre for forholdet kvinner/menn i aldersgruppen 2039 år. Sentrale kommuner med stort innslag av serviceyrker har gjerne kvinneoverskott, mens utkantkommuner med ensidig næringsliv har relativt få kvinner. Figur 2.3 Antall personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt varierer både mellom fylkene og innen fylkene. En stor andel eldre er ofte resultat av flyttinger. De yngre har lettere for å flytte, mens de eldre blir igjen. Dette forklarer de relativt hye tall i mange utkantkommuner. Kommuner med tilflytting og vekst vil på den annen side ha en lav andel av personer 67 år og over. Figur 2.4 Netto innenlandsk flytting er definert som innflytting fra andre kommuner minus utflytting til andre kommuner. Flyttinger fra og til utlandet er følgelig ikke tatt med. Negativt tall vil si at den innenlandske utflyttingen har vært større enn innflyttingen. Netto innenlandsk flytting pr innbyggere er regnet i forhold til folkemengden 1. januar MOnsteret for nettoflyttingen følger hovedsakelig monsteret for endringen i folketallet i kommunen framstilt i figur 2.1. Kommuner med stor innflytting i forhold til utflytting vil også ha sterk vekst i folketallet. Dette gjelder forst og fremst storre, sentrale kommuner. Den motsatte tendensen gjør seg gjeldende i mindre kyst og fjellkommuner og i en del bykommuner med trange grenser. Figur 2.5 FOdte pr kvinner 1544 år er regnet i forhold til antall kvinner 1544 år 1. januar HOye tall finnes som regel i kommuner med stor tilflytting. Dette kan komme av at tilflyttingskommuner har en relativt stor andel kvinner i aldersgruppen 2029 år som også er den aldersgruppen der storst andel av kvinnene foder barn. Figur 2.6 Figuren viser befolkningsutviklingen i fylket og handelsdistrikter innen fylket i perioden For noen handelsdistrikter har det skjedd grenseendringer som gjor at tall ikke kan gis tilbake til I tillegg er framskriving av folkemengden til år 2000, etter alternativ L, (se kommentarer under tabell 2.9 og 2.10), tegnet inn. På det tidspunkt da dette heftet produseres, ser dette alternativet ut til å være det mest realistiske på lang sikt av de to alternativene som det er gitt tall for i tabell 2.9.

30 29 Tabell 2.1 Tabellen bygger på oppgaver fra folketellingene, så nær som tallet for 31. desember 1975 som er hentet fra det sentrale personregisteret. De bosatte er gruppert på kommune i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for folkeregistrering. Det er tatt sikte på a gi tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for en del kommuner ikke kan gis sammenliknbar tallserie for hele perioden. Se ellers de merknader til tabell 2.1 som er gitt i vedlegg 1. Tabell 2.2 Tabellen bygger på oppgaver fra det sentrale personregisteret. Tallene omfatter de registrert bosatte 31. desember Tabell 2.3 "Tettsteder med minst innbyggere i 1970" omfatter områder med minst innbyggere ved folketellingen i 1970 der aystanden mellom husene som regel ikke oversteg 50 meter. Regelen om 50 meters husavstand ble praktisert etter skjønn slik at spredte husklynger ble regfiet med til tettstedet selv om aystanden var noe storre enn 50 meter. Tettstedsarealene bygger på registreringer og beregninger utfort som ledd i et hovedfagsarbeid ved Geografisk institutt, Universitetet i Bergen. Registreringene bygger på flyfoto brukt ved folketellingene og malinger på Økonomisk kartverk. Det er dessuten foretatt beregninger for a få samsvar mellom areal og folketall. Tabell 2.4 Tabellen omfatter personer som var med både i folketellingen 1960 og i folke og boligtellingen De som var bosatt i fylket i 1960, er fordelt etter hvilken kommune i fylket de var bosatt i 1970, eller om de hadde flyttet til et av fem spesifiserte handelsdistrikter dersom de var flyttet ut av fylket. På samme måte er innbyggerne i kommunene i fylket i 1970 fordelt etter hvilken kommune i fylket de bodde i For de som bodde i andre fylker i 1960, er det også spesifisert fem handelsdistrikter de kunne komme fra. De fem handelsdistriktene som hadde storst samlet inn/utflytting fra 1960 til 1970 er spesifisert. Tabell 2.5, 2.6 og 2.7 Tabellene er satt opp på grunnlag av oppgaver over registrerte flyttinger sendt inn fra de lokale folkeregistrene. på flyttinger. Med flytting forstås en persons registrerte skifte av bosted a. fra en norsk kommune til en annen norsk kommune b. fra/til en norsk kommune til/fra utlandet Personer som har meldt mer enn en flytting i lopet av aret, er regnet med i samsvar med tallet I tabell 2.5 har en i tillegg til flyttetall mellom de enkelte kommuner innen fylket også spesifisert flyttinger mellom de enkelte kommunenci fylket og noen handelsdistrikter utenfor fylket som kommunene har relativt sterk flyttekontakt med. Tabell 2.8 Tabellen bygger på oppgaver fra den årlige befolkningsstatistikken. Prosentvis årlig tilvekst for perioden , dode pr innbyggere og inn og utflyttinger pr innbyggere er regnet i forhold til folkemengden 1. januar LevendefOdte pr kvinner 1544 år er regnet i forhold til antall kvinner 1544 år 1. januar En eventuell framregning av folketallet i kommunene til 31. desember 1975 ut fra tallene i tabellen vil, på grunn av lopende korreksjoner i det sentrale personregisteret, avvike litt fra tall gitt i tabell 2.2.

31 30 Tabell 2.9 og 2.10 Tabellene gir resultatene fra en framskriving av folkemengden i de enkelte kommuner fram til år Framskrivingen ble foretatt i 1975 og bygger på den registrerte folkemengden etter kjønn og alder i hver kommune ved utgangen av Framskrivingen tar hensyn bare til de rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dødelighet og flyttetilbøyelighet). Det er nyttet to alternativer for fødselshyppigheten. I alternativ H og HG Eti fodselshyppigheten for kvinner i de enkelte alderskldsser (1544 år) forutsatt a holde seg på samme,nivå som 1974 gjennam hele framskrivingsperioden. I alternativene L og LO har en tatt hensyn til den registrerte nedgang i fodselshyppigheten ved å redusere de observerte tall for 1974 med 7 prosent i 1975, 12 prosent i 1976, og 15 prosent i 1977 og alle seinereår. Dødeligheten er forutsatt å holde seg konstant på nivået for , og det er ikke regnet med regionale variasjoner. For flyttehyppigheten har en i alternativene H og L gått ut fra at flyttetendensene i årene vil gjelde for hele framskrivingsperioden. I alternativene HO og LO har en forutsatt at det ikke foregår flytting inn og ut av kommunene. Ikke i noe alternativ er det regnet med' flyttinger til og fra andre land. Resultatene må ses i sammenheng med de forutsetninger framskrivingen bygger på. Tabell 2.11 og 2.12 Oppgavene i tabell 2.11 er hentet fra Statistisk Sentralbyrås legeregister. I tabell 2.12 er oppgavene over helsepersonell, unntatt for leger og tannleger, satt opp på grunnlag av årsoppgaver fra de offentlige leger. Tallene for leger og tannleger er registerdata. Tallene for leger gjelder 20. januar 1976 og for tannleger 1. mars Ved beregning av innbyggere pr. lege og innbyggere pr. tannlege er nyttet folkemengden 31. desember En oversikt over de kommuner det enkelte legedistrikt omfatter er gitt i vedlegg 2. Tabell 2.13 og 2.14 Tabell 2.13 er satt opp på grunnlag av oppgaver fra de enkelte helseinstitusjoner som går inn under sykehusloven, Tabell 2.14 er satt opp på grunnlag av oppgaver fra de offentlige leger.

32 Figur 2.1. Folkemengden 31/ og prosentvis årlig endring i perioden Kommuner Gjennomsnittlig årlig endring for landet: 0,7. Gjennomsnittlig årlig endring for fylket: 0,7. ea.. 50 km. +1,1 og under Folketall 1975 _ _ _ :1,0 :0,1 EM] 0,0 0,9 1,0 1,9 2,0 2,9 :WWX9 mo 3,0 og over Relativ årlig endring prosent

33 32 Figur 2.2. Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen 2039 år. 31/ Landsgjennomsnitt: 95. Fylkesgjennomsnitt: km I 79 og under , FEA og over

34 33 Figur 2.3. Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt. 31/ Kommuner Landsgjennomsnitt: 11,8. Fylkesgjennomsnitt: 11,5. I 13,4 15,7 7 I 6`' 9 og under ' r... 7,0 8,9 50 km. 9,0 10,9 7/77 11,0 12,9 13,0 14,9 15,0 16,9 $g* 17,0 og over

35 34 Figur 2.4., Netto innenlandsk flytting pr innbyggere Årlig gjennomsnitt. Kommuner Landsgjennomsnitt: 0. Fylkesgjennomsnitt: :10 :6 :1 r/a og over

36 :35 Figur 2.5. Fodte pr kvinner 1544 år Arlig gjennomsnitt. Kommuner Landsgjennomsnitt: 77. Fylkesgjennomsnitt: og under r A og over

37 36 Figur 2.6. Hjemmehørende folkemengde og framskriving (alternativ L) til år Fylke og handelsdistrikter Skalaen for folketall er logaritmisk. Dette medfører bl.a. at jamn prosentvis endring vises som en rett linje. Folketall _. ; :.:. : *. ;.. :.: : :. : : :. * SørTrøndelag fylke _ 425 Trondheim h.d _... _ _ '...>...X..' Nordre Fosen h.d. 424 Orkanger h.d i ONO OMNI _ Røros/Støren h.d _... MO , N..... :. :.. : Oppdal h.d. 423 Hitra/Frøya h.d i i i i i i i i I år

38 37 TABELL 2.1. FOLKEMENGDEN KOMMUNER 2) HANDELSDISTRIKT ARLIG ENDRING I PROSENT 1) 31/ /12 3/12 1/11 31/12 KOMMUNE ' HELE LANDET ,8 0,8 0,7 0,9 0,7 HELE FYLKET ,6 1,0 0,6 0,8 0, OPPDAL H.D , OPPDAL ,4 0,5 0,8 0,4 0, RENNEBU ,4 422 ROROS/STØREN H D ,3 0,4 0,2 0,5 0, ROROS ,0 0,6 0,2 0,2 0, HOLTRLEN ,6 0,6 0,1 ' 1,0 0, MIDTRE GAULDAL ,3 0,2 0,3 0,4 0,1 423 HITRA/FRØYA H D ,7 0,3 0,8 1, HITRA ,2 0,2 0,7 0, FRØYA OW 1,1 0,4 1,0 2,3 424 ORKANGER H.D , HEMNE , SNILLFJORD , AGDENES , MELDAL S ,6 2,6 0,4 0,6 0, ORKDAL ,8 0,0 0,4 425 TRONDHEIM H.D ,8 1,4 1, TRONDHEIM ,1 0,8 1,5 1, MELHUS ,4 0,6 0,5 0,6 2, SKAUN ,6 0,5 0, KLIEBU ,2 0,2 1,4 2,3 2, MALVIK ,4 1,1 1,9 1, SELBU ea ,1 0,4 0,4 0,7 0, TYDAL ,2 0,4 0,0 0,9 0,1 427 NORDRE FOSEN HD ,7 1621ØRLAND ,4 0,3 0,7 1,2 1, RISSA , BJUGN SO 0, RFJORD ,7 0,3 0,2 0,1 0, ROAN ,6 0,1 0,4 1,0 1, OSEN ,2 0,5 0,0 0,7 0,8 KILDE : FOLKETELLINGER OG MATERIALE I BYRAET. 1) SE MERKNADER TIL TABELL 2.1 I VEDLEGG 2. 2) BEREGNET RLIG GJENNOMSNITT ETTER FORMEL FOR RENTESRENTE.

39 38 TABELL 2.2. FOLKEMENGDEN ETTER (JØNN OG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1975 HANDELSDISTRIKT 70 OR KJØNN 1) OG KOMMUNE ALT RR RR RR AR RR RR OR RR RR RR OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET M+K m ( OPPDAL HD M+K K OPPDAL M+K M K RENNEBU MIK M K ROROS/STOREM H.D. M+( M K ROROS MIK M K HOLTRLEN M+K K MIDTRE GAULDAL M+K K HITRA/FRØYA H.D. MIK M K HITRA MIK M ( FROYA M+K M K ORKANGER H.D.. MIK I ( HEMNE M48( M ( SNILLFJORD MIK K AGDENES M+K M K MELDAL M+K M ( ORKDAL MIK M K TRONDHEIM H.D. M+K M K TRONDHEIM M+K M < MELHUS Mf( M ( SKAUN , M+K M K KLABU M+K ( MALVIK M+K K SELBU MIK ( KILDE : NOS FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STATUS 31. DESEMBER ) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PS EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE 100,0.

40 TABELL 2.2 FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER. KOmMuNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1975 HANDELSDISTRIKT I 70 AR KJØNN 1) OG KOMMUNE ALT RR AR RR AR RR AR RR RR RR AR OVER TYD ALMIK M K NORDRE FOS EN H.D. MIK ? K ? ØRLANDM+K M K RISSA M+K e K BJUGN. M+K M K ? AFJ ORD M+< M ? K ROAN M+K m K OSENMIK M ?' K PROSENT HELE LANDET 144K 100,0 1 0, ,6 6,2 15, , , ,0 11,2 10,1 i 7 6, ,9 10,4 1? 7 2,5 7,5 K 100,3 10,6 9,4 4,4 6,0 14,8 11,9 10,1 ' 12,2 7,7 2,9 1 0,6 HELE FYLKET Mt( 101,0 11,2 10,0 4,', 6,1 15,6., 11,7 10» 1,2,1J 7,4 2, :7 8, ,0 11,6 10,3 4,6 6, ,1 10,2 12,0 7,1 2,4 7,3 K 100,0 10,9 9,6 4, ,3 11,2 10,0 12,0 7,6 2,9 10,2 421 OPPDAL H.D. 4+K 100,1 10,4 10,4 4, ,3 10,2 10,, 3' 12,3 9,1 3,1 11,3 4 1O0) 10,2 10,6 4,7 6,0 12,8 10 :5 10,6 124_ 8,4 3,4 108 K 100,0 10, ,4 5,9 11,9 10,1 10,0 12,3 98 2,9 11, OPPDAL ,0 10, 1 11, , ,0 9, , , e. 100,0 10,4 11,4 4,8 5,9 11,9 10, ) 10,3 12,1 8,6 2,9 1 0, ,5 1 2,5 7,S 3» 99,. 10,0 11,7 9,4 2,7 11,5, 11, R EN N Ei3O ,0 8,5 3,9 1,,,,, 12,2 8, ;, 10,3 12,9 10,0 3,6 125.ii 100, ,3 4, ,7 :: 1 10, 1:i.,1 9,4 3, 9 1 2,5 K 100,0 11,2 7,7,,,, 0,7 ' ») 1.' 10,6 3, '2 12,7 422 FOR OS/STØR EN K 100,0 9,1 9,5 4, ,1 10,2 '9 1 3,1 10, c': 3,,, 4 12, ,0 9,1 9,7 4,7 ti,4 12, S 12,7 10,4 3,6 11,1 K 100,0 9» 8,8 4,4 5,7 11,2 19,2 9,2 13,4 1 C.,!, 43 12, ROROS 4.K 100,0 8,7 9,0 4,2 5,8 13,1 11,3 9,5 13,4 9,8 3, 6 11, ,0 8,5 9,6 4,5 6,3 13,1 11,6 9, ,6 3,4 1 0,8 K 100,0 8,9 8,5 3,9 5,3 13,0 11,0 9,7 13,7 9,9 3,8 12, HOLTALEN Mi,K 100,0 7,4 7,7 4,0 5,8 10,4 9,7 8,0 15,1 12,1 4,7 15, ,3 7,1 7,8 4,2 6,0 11,5 9,3 8,5 15,0 11,8 4,0 14,3 K 100,0 7,8 7,6 3,8 5,7 9,2 10,0 7,4 15,3 12, 4 5,5 15, MI D TR E G AULDAL 1,1+K 100,0 10,1 10,1 5,2 6,4 11,2 9,5 10,1 11,9 10,7 3, 9 10,9 M 100,0 10,4 10,7 5,2 6,7 11,9 9,4 10,6 11,4 10,5 3,5 9,6 K 100,0 9,8 9,5 5,2 6,0 10,5 9,7 9,7 12,5 10,8 4,2 12,2 423 HITRA/FRØYA H.D. M., K 100,0 9,6 10,2 6,2 6,4 10,5 3,9 11,1 13,1 9, 0 3,5 11, ,0 9,3 10,6 6,1 7,2 11,5 8,8 11,1 13,1 8,4 3,9 10,1 K 100,0 10,0 9,8 6,2 5,5 9,5 9,1 11,1 13,1 9,6 3,1 12, HITRA 4.K. 100,0 10,4 10,5 5,7 6,4 10,5 9,9 10,6 12,6 9,2 3,3 10, ,0 10,0 10,9 5,6 7,0 11,1 10,0 11,1 12,2 8, 7 3,6 9,9 K 100,0 10,7 10,1 5,9 5,9 10,0 9,8 10,2 13,1 9,8 3,0 11,6 1620FRØYA M.K 100,0 9,0 9,9 6,5 6,4 10,5 8,1 11,5 13,5 8,8 3,7 12,0 M 100,3 8,6 10,2 6,6 7,4 11,9 7,7 11,3 13,3 8,1 4,2 10,3 K 100,0 9,3 9,6 6,5 5,2 9,1 8,6 12,0 13,2 9,5 3,2 13,9 424 ORK ANGER H.D. 44K 100,0 9,9 9,4 4,8 6,3 12,7 9,8 10,1 12,9 9,3 3,4 11, ,0 9,9 9,5 4,7 6,5 13,6 10, ,7 9,2 3,3 10,4 K 100,0 9,8 9,4 4,8 6,2 11,7 9,5 10,1 13,1 9,4 3,6 12, HEMNE 44K 100,3 11,4 10,4 5,4 7,4 13,0 10,9 9,8 10,9 7,7 2,6 10, ,0 11,4 10,6 4,8 7,8 12,9 11,7 10,0 10,5 8,2 2,8 9,4 K 100,0 11,3 10,2 6,1 6,9 13,1 10,1 9,6 11,4 "7,3 2,5 11, SNILLFJORD 44K 100,0 9,2 9,0 5,3 5,9 9,8 8,1 9,3 14,1 10,6 3, 8 1 4,9!I 100,0 9,3 8,5 4,6 6,4 10,4 8,1 10,2 14,0 1 (,8 3,7 143 K 100,0 9,5 9,5 6,1 5,3 9,1 8,1 8,7 14,3 10,3 4,0 15,5 1) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PA EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE 100,0.

41 40 TABELL 2.2 FORTS. FOLKEMENGD EN ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1975 HANDELSDISTRIKT 70 RR KJØNN 1) '69 OG KOMMUNE ALT RR RR RR RR RR AR RR RR RR AR OVER 1622AGDENES M+K 100,0 8,4 9,8 5,8 7,5 10,0 9,1 11,2 12,5 8,1 3,8 13,8 100,0 8,8 8,9 5,8 8,4 11,0 8,5 12,0 11,7 7,8 3,7 13,2 K 100,0 8,0 10,8 5,7 6,4 8,8 9,7 10,4 13,4 8,3 4,0 14, MEL DAL M+K 100,0 8,9 8,1 4,2 5,8 12,3 8,2 10,4 15,8 10,6 3,7 12,0 M 100,0 8,3 8,9 4,0 5,8 14,0 8,0 10,6 15,6 10,7 3,8 10,2 K 100,0 9,4 7,2 4,4 5,8 10,7 8,3 10,2 16,0 10,6 3,6 13, ORK DAL M+K 100,0 10,1 9,6 4,5 6,0 13,6 10,5 9,9 12,2 9,4 3,5 10,6 M 100,0 10,4 9,4 4,9 5,8 14,6 10,9 9,5 12,3 9,1 3,2 9,9 K 100,0 9,9 9,8 4,1 6,1 12,6 10,1 10,4 12,1 9,8 3,9 11,3 425TRONDHEIMH.D. MIK 100,0 11,8 10,0 4,3 6,0 17,3 12,3 10,1 11,7 6,6 2,3 7,7 M 100,0 12,4 10,4 4,4 6,2 17,5 13,0 10,2 11,7 6,3 2,0 5,9 K 100,0 11,2 9,5 4,2 5,8 17,2 11,7 10,0 11,6 6,8 2,7 9, TRONDHEIM Mil 100,0 11,8 9,7 4,2 5,9 18,1 12,3 10,0 11,8 6,5 2,3 7,4 M 100,0 12,4 10,3 4,3 6,1 18,3 13,1 10,1 11,3 6,2 1,9 5,5 K 100,0 11,3 9,1 4,0 5,8 18,0 11,5 10,0 11,7 6,8 2,6 9, MEL HUS M+K 100,0 12,6 11,5 4,7 6,4 14,2 12,2 9,9 11,2 6,6 2,4 8,4 100,0 13,1 10,9 4,9 6,8 14,8 12,4 9,9 11,6 6,1 2,3 7,1 K 100,0 1 2, 0 12,0 4,5 6,0 13,6 11,9 9,9 10,8 7,1 2,5 9, SKAUN M+K 100,0 10,5 11,3 5,2 6,3 13,5 11,8 9,9 11,2 7,3 3,1 9,9 M 100,0 10,3 11,6 4,9 6,5 14,2 11,8 10,6 11,1 7,4 2,6 9,1 K 100,0 10,7 11,1 5,5 6,1 12,3 11,8 9,1 11,3 7,3 3,6 10, KL1EBU M+K 100,0 12,6 12,0 5,0 6,9 17,0 16,8 9,3 8,5 5,2 1,3 5,5 M 100,0 13,0 12,8 5,1 7,3 15,9 16,6 10,0 8,0 5,3 1,2 4,7 K 100,0 12,2 11,1 4,9 6,4 18,1 16,9 8,5 9,1 5,1 1,4 6, MALVIK M+K 100,0 12,6 11,8 4,9 5,8 14,6 14,5 10,7 10,2 6,4 2,1 6,4 M 100,0 13,5 11,3 4,8 5,9 15,0 14,7 10,7 10,5 6,7 1,7 5,2 K 100,0 11,7 1 2,4 5,0 5,7 14,2 14,3 10,8 9,9 6,1 2,4 7, SELBU M+K 100,0 7,9 8,3 4,3 6,2 10,0 8,9 10,5 15,1 9,5 4,6 14,7 M 100,0 8,3 8,8 4,2 6,5 10,9 8,9 10,8 14,5 9,2 4,1 14,1 K 100,0 7,5 7,8 4,5 6, 0 9,1 8,9 10,2 15,8 9,8 5,2 15, TYD AL M+K 100,0 10,2 10,3 5,4 7,3 10,8 10,6 12,4 13,1 6,4 2,7 10,9 M 100,0 10,2 8,8 5,2 7,1 12,1 10,2 12,3 15,5 5,7 2,7 10,3 K 100,3 10,2 11,9 5,7 7,4 9,4 11,1 12,6 10,4 7,0 2,8 11,5 427 NORDRE FOS EN H. D. M+K 100,0 10,5 10,8 5,2 6,4 11,8 11,0 10,1 12,2 8,2 3,1 10,6 M 100,0 10,4 10,7 5,3 6,7 12,6 11,0 10,4 12,4 8,0 3,0 9,5 K 100,0 10,5 11,0 5,2 6,0 11,0 10,9 9,8 12,0 8,4 3,3 11, ORLAND tok 100,0 11,0 11,3 5,8 7,4 13,8 12,6 11,3 10,8 6,3 2,2 7,4 vl 100,0 11,1 11,7 5,8 7,215,1 11,7 12,1 11,2 5,4 2,6 6,1 K 100,0 11,0 11,0 5,8 7,6 12,4 13,5 10,5 10,4 7,2 1,9 8, RISSA M+K 100,0 10,4 10,5 4,8 5,9 11,4 10,3 9,3 12,4 9,4 3,7 11,9 'I 100,0 10,7 9,8 4,9 6,5 12,0 10,5 9,8 12,3 9,7 3,3 10,7 K 100,0 10,0 11,3 4,7 5,3 10,7 10,2 8,7 12,9 9,1 4,0 13, BJUGN MIK 100,0 10,6 11,8 5,6 6,2 10,8 11,4 9,9 12,4 8,0 3,1 10,3 M 100,0 10,2 11,7 5,7 6,8 11,5 11,7 9,3 13,2 8,0 3,0 8,9 K 100,0 11,0 11,8 5,5 5,5 10,1 11,1 10,4 11,7 8,0 3,2 11,7 1630FJORD... tiff( 100,0 10,6 10,9 5,1 6,4 11,2 10,2 10,5 12,2 8,0 3,2 11,7 M 100,0 10,3 10,9 5,4 6,6 12,0 10,0 11,2 12,4 7,4 3,1 10,7 K 100,0 10,9 10,9 4,8 6,2 10,3 10,4 9,8 12,0 8,6 3,3 12, ROAN M+K 100,0 10,1 8,4 4,4 5,3 11,9 9,2 10,2 13,9 8,9 3,6 13,9 M 100,0 10,5 8,7 4,1 5,8 11,3 10,1 9,4 14,4 8,4 3,3 13,8 K 100,0 9,7 8,1 4,7 4,8 12,6 8,3 11,1 13,4 9,5 3,9 14, OSEN M+K 100,0 8,2 9,5 5,4 6,9 11,9 10,4 9,9 13,9 9,6 3,6 10,7 M 100,3 7,1 8,5 4,7 7,7 12,7 11,9 10,1 14,4 9,9 2,4 10,6 K 100,0 9,5 10,6 6,1 6,1 10,9 8,7 9,8 13,4 9,2 5,0 10,7 1) SUMMEN AVPROSENTTALLENE PR EN LINJE VIL IKKE ALLTID VIRE 100,0.

42 41 TABELL 2.3. AREAL OG FOLKETALL I 1960 OG 1970 I TETTSTEDER MED MINST 1000 INNBYGGERE I 1970 TETTSTED KOMMUNE BEREGNET AREAL FOLKETALL BEREGNET AREAL PR. INNBYGGER PST. PST END END RING RING 1) HEKTAR Ï 2 BREKSTAD ØRLAND FANNREM ORKDAL HEIMDAL TRONDHEIM HOMMELVIK MALVIK Kt./0U KLABU KYRKSOETERORA HEMNE LOKKEN MELDAL MALVIK MALVIK MELHUS MELHUS OPPDAL OPPDAL ORKANGER ORKDAL ROROS ROROS STOREN MIDTRE GAULDAL TRONDHEIM TRONDHEIM KILDE : REGISTRERINGER AV AREAL VED GEOGRAFISK INSTITUTT, NORGES HANDELSHOYSKOLE/UNIVERSITETET I BERGEN. MATERIALE FRA FOLKE'0G BOLIGTELLINGENE 1960 OG ) 1 HEKTAR = 0,01 KM.

43 42 TABELL 2.4. P ER SON ER SOM VAR MED BADE I FOLKETELLINGEN 1960 OG FOLKETELLINGEN 1970, ETTER BOSTEDSKOMMUNE PR DE TO TIDSPUNK TENE BOSTED TRONDSNILL OR AGDE OPP RENNE MEL ORK HE IM HEMNE FJORD HITRA FRØYA LAND NESRI SSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN DAL BU DAL DAL BOSTED TRONDHEIM HEMNE SNILLFJORD HITRA 1620 FRØYA ØRLAND AGDENES RISSA BJUGN A FJORD ROAN OSEN OPPDAL RENNEBU MEL DAL ORKDAL RØR OS ALEN HALTDALEN MID TRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLIEBU MALVIK SELBU TYD AL 63 FYLKET I ALT I ANDRE FYLKER I ALT AV DETTE: 123 OSLO H D BER GEN H D STJ ORDALSHALSEN H D LEV ANGER H.D STEINKJ ER H.D. 756 MED I 1970 TELL INGEN I ALT AV DETTE: TILFLYTTET () KILDE : FOLKETELLING 1960 OG FOLKE OG BOLIGTELLING 1970.

44 43 I ANDRE FYLKER MED I 1960 TELL ING EN AV DETTE HANDELSDISTRIKTENE IAV NR. HALT MID MEL MAL ALT I I DETTE RØROS ALEN DALEN TREHUS SKAUN KLÆBU VIK SELBU TYDAL ALT ALT FRA GAUL DER STJOR LEV STEINFLYT DAL OSLO GEN DALS ANGER (JERTET HALSEN i '

45 44 TABELL 2.5. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET RLIG GJENNOMSNITT TIL TROND SNILL OR AGDE OPP RENNE MEL ORK HEIM HEMNE FJORD HITRA FROYA LAND NES RISSA BJUGN A FJORD ROAN OSEN DAL BU DAL DAL FRA 1601 TRONDHEIM HEMNE SNILLFJORD _ HITRA FRØYA RLAND AGDENES RISSA BJUGN OFJORD ROAN 25 2 _ OSEN OPPDAL RENNEBU 21 _ MELDAL ORKDAL ROROS 33 2 _ t 1644 HOLTALEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KUEBU MALVIK _ 1 _ SELBU TYDAL 9 2 FYLKET I ALT FRA ANDRE OMRADER I ALT AV DETTE: 123 OSLO HD BERGEN H D STJORDALSHALSEN H D LEVANGER M.D STEINKJER H.D UTLANDET TILFLYTTING I ALT KILDE : MATERIALE I BYROET.

46 45 TIL ANDRE OMRODER AV DETTE 1640 ROROS HOLT MID MEL MAL ALEN TRE HUS SKAUN KL1EBU VIK SELBU TYDAL G AUL DAL HANDELSDISTRIKTENE FRA I FLYT ALT I UT TING ALT STJ OR LAN I ALT BER DALS LEV STEIN DET OSLO GEN HAL ANGER KJER SEN NR

47 46 TABELL2.6. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJ CNN OG ALDER. KOMMUNER H ANDEL soi STRIKT I OR KOMMUNE KJØNN ALT RR RR RR AR RR RR RR RR RR RROG OVER FRAFLYTTING HELE FYLKET M+K M K OPPDAL H.D... m+k K 1R OPPDAL m+k m K RENNEBU M+K m K ROROS /STOR EN H. D. M+c ki < RØROS M+( M K HOLTALEN to( M K MIDTREGAULDAL.. fo( I K HITR A/FR ØY A H.D m+k M < HITRA m+k m K FRØYA M+K P K ORK ANGER H.D.... M+C m K HEMNE M+K M K SNILLFJORD m+k m ( AGDENES m+k MELDAL M+K m K ORK DAL m+k M ( TRONDHEIM H.D... m+c s M K TRONDHEIM m+k M K MELHUS M+C ki K KILDE : MATERIALE I BYRRET.

48 47 TABELL 2.6 FORTS. FRAFLYTTISIG, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE ER KJØNNALT AR AR ER AR ER ER ER AR AR AR OG OVER 1657 SKAUN M+C K KLÆBU M+K K MALVIK M+K M K a SELBU M+K K TYDAL m+< K i 427 NORDRE FOSEN H.D MIK K ORLAND MIK M < RISSA M+K M K BJUGN M+K K HFJORD M+K i M < _ 1632 ROAN MK ki K OSEN M+K M TILFLYTTING HELE FYLKET M+K ' M K OPPDAL HD M+K K OPPDAL MIK M K RENNEBU Mf( M K i 422 RØROS/STØREN H.D. M+K ki K ROROS M+K NI K i HOLTELEN M+K i K i MIDTRE GAULDAL.. M+K K

49 48 TABELL 2.6 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTERKJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELsDISTRIKT OR KOMMUNE KJØNN ALr AR OR AR AR AR AR OR AR OR OR OG OVER 423 HITRA/FROYA H.D m+k m K HITRA m+k m K FRØYA m+k M K ORKANGER H.D. mi.( M K HEMNE mot M K SNILLFJORD M+K m K AGDENES m+c ' 24 ' M K MELDAL m+k M K ORKDAL MIK m K TRONDHEIM H.D. MIK m K TRONDHEIM m4.< M K MELHUS m+k K SKAUN M+K N K KLrEBu m+k M < MALVIK m+k M ( SELBU M+K M TYDAL m+k _ M K NORDRE FOSEN H.D. m+k N K ØRLAND M+( N K RISSA MIK m K BJUGN MIK g M K

50 49 TABELL 2.6 FORTS.FRAFLYTTING, TILFLyTTImG OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OS ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT OR KOMMUNE KJØNN ALT OR OR AR AR OR OR OR OR OR OR OG OVER 1630 *FJORD M+K M _ 1 K ROAN.. m+k K OSEN M+K M K NETTOFLYTTING HELE FYLKET M+K R , M K OPPDAL H.D m+k m ( OPPDAL m+k m K RENNEBU m+k M K ROROS/STOREN H.D. m+k ROROS m+k M K HOLMAN M+K m K MIDTRE GAULDAL._MIK R m K HITRA/FROyA H.D. m+k _ 2 M R ( HITRA MIK R M K FRØYA M M K ORKANGER H.D. m+k m K HEMNE. M+K K , SNILLFJORD M+( _ 3 M _ 1.1 _ K _3.1 i 1 _ AGDENES m+c m s < MELDAL MIK N C ORKDAL M+K I K i 1 1 7

51 50 TABELL 2.6 FORTS. FR AFL YTT ING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSD I STR IKT RR KOMMUNE KJØNN ALT RR RR RR RR RR RR RR RR RR RR OG OVER 425TRONDHEIM H.D. M+K M K TRONDHEIM M+ K M K MELHUS M+K ti K SKA UN M+K M K KLÆBU' MIK , M K MALVIK M+K _ M K SELBU M..< : ,1 3 M 1 7 ' _ 3 ( TYD AL M+K ' K NORDRE FOSEN H.D. M+K M K RLAND M+K ( , RISSA M+K si _ 1 1 K BJUGN M+K M K RFJ ORD MIK ' M K ROAN M+K M K OS EN MIK K

52 51 TABELL 2.7. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN ALT 06 AR 712 AR RR AR AR OR AR AR RR AR RR OG OVER FRAFLYTTING HELE FYLKET M+K M K OPPDAL H.D M+K K OPPDAL MIK M K RENNEBU M+K R K ROROS/STOR EN M.D. M+K M K ROROS M+K M K HOLTALEN MIK M K MIDTRE GAULDAL M+K K HITRA/FRØYA H.D. M+K M K HITRA M+K M K FRØYA MIK M K ORKANGER H.D. M K HEMNE M+K M K SNILLFJORD M+K 58 7 M 31 6 K AGDENES M+K M K MELDAL M+K kt K r i 3 i i i i i i 1 i a i i i i 1638 ORKDAL MIK N K TRONDHEIM H.D. MIK N K TRONDHEIM MIK M K MELHUS M+K M K _ _ 2 KILDE : MATERIALE I BYRAET.

53 52 TABELL 2.7FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT OR KOMMUNE KJØNN ALT RR RR RR RR RR RR AR RR RR RR OG OVER 1657 SKAUN M+K K KLÆBU M+K M K MAL VIK MIK M K SELBU M+K M , K TYD AL M+K K NORDREFOSEN H. D.MIK M K ØRLAND M+K vl < RI SSA M+ K M K JUGN M+K M _ 1 K OFJ ORD M+K M K ROAN M+K M K OSEN M+ K M K TILFLYTTING HELE FYLKET M+C M K g OPPDAL H D M+K M K OPP DAL M+K M K RENNEBU M+( M K ROR OS/ST OR EN H.D. M+K M < ROR OS M+K _ 2 M _ 1 < _ HOLTRLEN M+K M C MID TRE GAULDAL.. M+K M K

54 53 TABELL 2.7 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN OG ALDER. KOMMUNER. HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJONN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR OR OR OG OVER HITRAFFROYA H,p M+K M K HITRA M+K K FROYA M+K M K ORKANGER H.D. MIK K HEMNE M+K K SNILLFJORD M+K K AGDENES M+K i 1 M K MELDAL M+K K ORKDAL MIK K TRONDHEIM M.D. M+K K TRONDHEIM M+K M K MELHUS M+K R K SKAUN M+K K KLIEBU Mil.K M K MALVIK M+K M K SELBU M+K M K TYDAL m+t K NORDRE FOSEN N.D M+K K RLAND M+K NI K RISSA M+K K BJUGN. M+K M K

55 54 TABELL 2.7 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTERKJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT RR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 1630 RFJORD M+K M K ROAN M+K M K 'OSEN M+K K NETTOFLYTTING HELE FYLKET M+K K OPPDAL H D M+K _ M K OPPDAL M+K _ 2 M K RENNEBU M+K p K RØROS/STØREN H.D. M+K M _ 1 K " 1640 ROROS M+K ki K HOLTRLEN M+K M K MIDTRE GAULDAL M+K M K HITRA/FROY A H.D. M+K K HITRA M+K M K FRØYA M+K M K ORK ANGER H.D.... M+K M K HEMNE MIK AI K SNILLFJORD M+K 43 5 _ a M K AGDENES 4+K K MEL DAL M+K M K ORK DAL M+K M K

56 55 TABELL 2.7 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT I 06 7: KOMMUNE KJØNNALT AR AR AR AR OR OR 4049 AR OR AR OR RR OG OVER 425 TRONDHEIM M.D. M+K M K TRONDHEIM M+K K MELHUS M+K M K _ SKAUN M+K N * K KLABU Mot M K MALVIK M+K _ 5 N _1 2 K _ SELBU MIK M K TYDAL MIK N K NORDRE FOSEN M.D. m+k M K ØRLAND m+k K RISSA M+K _1 3 K BJUGN m+k R K *FJORD M+K M < ROAN m+k I _ 1 K OSEN M+K M K

57 56 TABELL 2.8. FØDTE, DODE, INNFLYTTING, UTFLYTTING OG FOLKETILVEKST. KOMMUNER IIRLIG GJENNOMSNITT LEVENDE UT: FOLKETILVEKST FODTE DØDE FLYT FLYT HANDELSDISTRIKT FOLKE LEV INN UT PR. R. TIAGER TINGER TALL ENDEDØDE FLYT FLYT PR. PR FODTE TINGER TINGER PRO KVINNER INN KOMMUNE 1973 I ALT 1) BYG INNBYG INNBYG SENT 2) 3) 3) 3) AR GERE GERE GERE HELE FYLKET ,5 81,7 9,9 45,8 47,1 421 OPPDAL H.D ,0 76,1 10,5 38,7 41, OPPDAL ,2 68,0 9,2 37,4 42, RENNEBU ,5 94,5 13,0 41,2 37,9 422 RØROS/STØREN 4 D ,3 74,7 12,7 37,2 33, ROROS ,8 67,1 10,8 43,9 36, HOLTOLEN ,6 74,7 16,5 27,9 27, MIDTRE GAULDAL ,3 81,9 12,7, 35,7 32,8 423 HITRA/FRØYA H D ,4 79,9 13,6 32,0 44, HITRA ,3 83,1 12,6 36,9 41, FRØYA ,3 77,0 14,5 27,9 47,7 424 ORKANGER M.D ,1 72,7 10,9 37,2 39, HEMNE ,6 75,1 10,6 37,4 34, SNILLFJORD ,4 77,8 12,2 21,8 35, AGDENES ,8 74,7 9,5 28,4 38, MELDAL ,0 61,9 11,1 33,4 42, ORKDAL ' 0,4 75,6 11,1 43,0 41,3 425 TRONDHEIM H.D ,9 84,2 9,1 49,4 49, TRONDHEIM ,8 85,2 8,8 48,6 49, MELHUS ,9 89,0 10,7 50,6 37, SKAUN ,3 71,9 11,3 43,5 42, KLÆBU ,8 59,0 8,4 84,7 72, MALVIK ,9 82,4 7,2 64,8 65, SELBU ,2 69,3 14,1 29,3 27, TYDAL ,6 84,0 10,3 30,1 27,7 427 NORDRE FOSEN H.) ,6 75,1 10,9 42,3 50, ORLAND ,5 67,1 8,8 53,3 73, RISSA ,3 75,5 10,2 39,2 43, BJUGN ,1 70,5 12,1 47,9 48, RFJORD ,3 87,0 11,8 30,4 36, ROAN ,1 93,3 13,2 35,2 48, OSEN ,2 74,8 13,4 37,6 47,6,KILDE : NOS FOLKETALLET I KOMMUNENE OG MATERIALE I BYRAET. 1) FRAMKOMMET VED A DIVIDERE FOLKETILVEKST MED FOLKETALL 1. JANUAR ) KVINNER 1. JANUAR ) INNBYGGERE 1. JANUAR 1974

58 57 TABELL 2.9. FRAMSKREVET FOLKEMENGDE VED UTGANGEN AV ARET, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER. ALTERNATIV 1) H OG L, I HANDELSDISTRIKT KOMMUNE 1974, REGISTRERT AL FOLKEMENGDE TER NATIV AV AV AV AV AV ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER KVINNER ( VINNER KVINNER HELE FYLKET H L ALDER 0 6 AR H L H L H L H L H L H L H L H L H AR OG OVER H L OPPDAL H.D.... H OPPDAL H L RENNEBU H L RØROS/STØREN H.D.... H L ROROS... H HOLTALEN H MIDTRE GAULDAL H HITRA/FRØYA H.D.. H HITRA H FRØYA H ORKANGER H D H L HEMNE H SNILLFJORD H AGDENES H KILDE : NOS FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN REGIONALE TALL. 1) H : HØY FRUKTBARHET MED FLYTTEKOMPONENT, L LAV FRUKTBARHET MED FLYTTEKOMPONENT.

59 58 TABELL 2.9 FORTS. FRAMSKREVET FOLKEMENGDE VED UTGANGEN AV ARET, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER. ALTERNATIV 1) H OG L, I HANDELSDISTRIKT KOMMUNE 1974, REGISTRERT AL FOLKEMENGDE TER NATIV AV AV AV AV AV ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER 1636 MELDAL H L ORKDAL H TRONDHEIM H.D.. Oa H L TRONDHEIM H L MELHUS H L P SKAUN H L KLÆBU H MALVIK H SELBU H TYDAL H NORDRE FOSEN H.D. H L ØRLAND H ' 1624 RISSA H L BJUGN H L OFJORD H L ROAN H OSEN H L ) H :HØY FRUKTBARHET MED FLYTTEKOMPONENT, L : LAV FRUKTBARHET MED FLYTTEKOMPONENT.

60 59 TABELL FRAMSKREVET FOLKEMENGDE VED UTGANGEN AV ARET, ETTER (JONN OG ALDER. KOMMUNER. ALTERNATIV 1) HO OG LO, HANDELSDISTRIKT KOMMUNE 1974, REGISTRERT AL FOLKEMENGDE TERI NATIV AV AV AV AV AV I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER HELE FYLKET HO LO ALDER 0 6 AR HO LO HO LO HO LO HO LO HO LO HO LO HO LO HO LO HO LO HO LO AR OG OVER.... HO LO OPPDAL H.D.... HO LO OPPDAL HO LO RENNEBU... HO LO ROROS/STØREN N.D.... HO LO ROROS HO LO HOLTRLEN HO LO MIDTRE GAULDAL HO LO HITRA/FRØYA H.D.... HO LO HITRA.. HO LO n'33: FRØYA HO LO ORKANGER H.D. HO LO HEMNE HO LO SNILLFJORD HO LO AGDENES HO LO KILDE : NOS FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN REGIONALE TALL OG MATERIALE I BYRAET. 1) HO :HØYFRUKTBARHET UTEN FLYTTEKOMPONENT, LO : LAV FRUKTBARHET UTEN FLYTTEKOMPONENT.

61 60 TABELL 2.10 FORTS. FRAMSKREVET FOLKEMENGDE VED UTGANGEN AV ARET, ETTER KJONN OG ALDER. KOMMUNER. ALTERNATIV 1) NO OG LO, I HANDELSDISTRIKT KOMMUNE 1974, REGISTRERT AL FOLKEMENGDE TERI NATIV AV AV AV AV AV ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER 1636 MELDAL HO LO ORKDAL HO LO TRONDHEIM H.D. HO LO TRONDHEIM HO LO MELHUS HO LO SKAUN HO LO KLÆBU HO LO MALVIK HO LO SELBU HO LO TYDAL HO LO NORDRE FOSEN H.D. HO LO RLAND HO LO RISSA HO LO BJUGN HO LO AFJORD HO LO ROAN HO LO OSEN HO LO ( 684 1) HO :HØYFRUKTBARHET UTEN FLYTTEKOMPONENT, LO : LAV FRUKTBARHET UTEN FLYTTEKOMPONENT.

62 61 TABELL PERSONER MED MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OG ARBEID PA MEDISINSKE YRKESOMRIDER, ETTER YRKESOMRRDE. LEGEDISTRIKTER. 20. JANUAR 1976 HELSEARBEID UTENFOR INSTITUSJON. 1 ) LEGEDISTRIKT ADMIN/ AV DETTE HELSE MEDI STRATIV ARBEID SINSK MEDI I ALT OG FORE 2) STADS I IN FORSK SINSK BYGGENDE I ALT LEGE, ALL PRAKT/ STITU NING OG AMID MEDISIN DI MENN SERENDE SJON UNDER ELLERS STRIKTS.. PRAKTI SPESIA VISNING LEGE SERENDE LIST HELE FYLKET OOO TRONDHEIM..., HEMNE H/TRA FROYA ØRLAND OOOOO AGDENES O RISSA BJUGN AFJORD... OOOOO JORNOR OPPDAL RENNEBU MELDAL '" 14 ORKDAL ROROS MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLASU MALVIK SELBU KILDE : NOS LEGESTATISTIKK. 1) OVERSIKT OVER DE KOMMUNER DET ENKELTE teged/strikt OMFATTER ER GITT / VEDLEGG 1. 2) OMFATTER OGSR M/LITARLEGER OG VERNEPLIKTIGE LEGER.

63 62 TABELL LEGER, TANNLEGER, SYKEPLEIERE OG FYSIOTERAPEUTER VED UTGANGEN AV LEGEDISTRIKTER 2) LEGER INNBYGGERE SYKE FYSID 1) AV TANN PR. PLEI TERA LEGEDISTRIKT DETTE 3) PR. LEGE PR. 4) 4) I ALT _UTENFOR LEGER LEGE UTENFOR TANN ERE PFUTER INSTI INSTI LEGE TUSJON TUSJON HELE LANDET HELE FYLKET TRONDHEIM...: HEMNE HITRA FRØYA ORLAND ,..., , 6 AGDENES, ' 7 RISSA......, BJUGN AFJORD BJØRNOR OPPDAL RENNEBU MELDAL ORKDAL ROROS MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU ' KILDE : NOS HELSESTATISTIKK, NOS LEGESTATISTIKK OG NtOS FOLKETALLET I KOMMUNENE. 1) GJELDER PR. 1. JANUAR OVERSIKT OVER DE KOMMUNER DET ENKELTE LEGEDISTRIKT OMFATTER ER GITT I VEDLEGG 1. GJELDER BOSTED FOR TANNLEGER OG ARBEIDSSTED FOR ANDRE PERSONALGRUPPER.,' TALL FOR TO ELLER FLERE NABODISTRIKTER BOR OFTE SEES I SAMMENHENG. 2) TALLENE GJELDER YRKESAKTIVE LEGER PR MEDISINSKE OMREDER, O(Sft MILITARLEGER OG VERNEPLIKTIGE LEGER 20. JANUAR ) TALLENE GJELDER BADE YRKESAKTIVE OG IKKEYRKESAKTIVE TANNLEGER. 4) TALLENE GJELDER YRKESAKTIVE I HELTIDS OG DELTIDSSTILLING I OG UTENFOR INSTITUSJON MELDT AV DE OFFENTLIGE LEGER.

64 63 1) TABELL SYKESENGER OG PERSONALE VED SYKEHUS, SYKESTUER OG SYKEHJEM. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT SYKE KOMMUNE SENGER 2) 4) I ALT SYKEHUS 3112 PERSONALE LEGER AV DETTE 3) PLEIERE HELTIDS DELTIDS HELT/DS DELTIDS ANSATTE ANSATTE ANSATTE ANSATTE HELE FYLKET OPPDAL H D OPPDAL SYKESTUER OG FØDEHJEM ROROS/STØREN H D ROROS ROROS SYKEHUS HITRA/FRØYA H.D HITRA SYKESTUER OG FØDEHJEM ORKANGER H D HEMNE SYKEHJEM MELDAL SYKEHJEM ORKDAL ORKDAL SANITETSFORENINGS SJUKEHUS TRONDHEIM H D TRONDHEIM REGIONSYKEHUSET I TRONDHEIM ST.ELISABETH HOSPITAL RODE KORS KLINIKK E.C.OAHLS STIFTELSE SYKEHJEM SKAUN SYKEHJEM MALVIK SYKEHJEM NORDRE FOSEN H D ØRLAND SYKESTUER OG FØDEHJEM SYKEHJEM RISSA SYKEHJEM ' AFJORD SYKEHJEM OSEN SYKEHJEM KILDE : NOS SYKEHUSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) INSTITUSJONER UNDER PSYKISK HELSEVERN, ANDSSVAKEOMSORG OG ALKOHOLIKEROMSORG ER IKKE MED. 2) PERSONALE VED KONTOR, KJOKKSYKESENGER I KOMBINERTE ALDERS OG SYKEHJEM ERIKKE TATT MED. 3) ELEVER ER IKKE REGNET MED. 4) SYKESENGER I KOMBINERTE ALDERS OG SYKEHJEM ER TATT MED.

65 64 TABELL ALDERSHJEM OG SOMATISKE SYKEHJEM. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KOMBINERTE ALDERS 1) ALDERSHJEM OG SYKEHJEM SOMATISKE SYKEHJEM HJEM PLASSER HJEM PLASSER HJEM PLASSER HELE FYLKET OPPDALH.D OPPDAL.. if RENNEBU ROROS/STOREN H.D., ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FROYA H.D HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN Kt./0U MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D.. 3 ' IRLAND RISSA BJUGN AFJORD... i ROAN OSEN 1 20 KILDE : NOS SYKEHUSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) SOMATISKE SYKEHJEM ER OGSA TATT MED I TABELL 2.13.

66 65 3. ARBEIDSMARKED Figur 3.1 Figuren bygger på oppgaver fra folketellingene i 1950, 1960 og Et gjennomgående trekk i utviklingen er den synkende andelen yrkesaktive i gruppen jordbruk, skogbruk og fiske og en O kende andel i de to andre gruppene. I de siste årene har andelen av yrkesaktive i gruppen bergverksdrift, industri, bygge og anleggsvirksomhet og kraft og vannforsyning stabilisert seg, mens andeleil i gruppen som bl.a. omfatter varehandel, sjøtransport, annen samferdsel, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting fortsatt har steget. Figuren bygger på materiale fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Figur 3.2 Fordelingen etter næring er vist som sektorer av en sirkelflate. Her tilsvarer f.eks. 90 grader 25 prosent av personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold. De fleste kommunene har en betydelig andel (mer enn fjerdedelen) av de yrkesaktive i gruppen som bl.a. omfatter varehandel, sjotranspot:t, annen samferdsel, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting. StOrst andel av yrkesaktive har denne gruppen av næringer i sentrale servicekommuner og i kommuner som har spesielle institusjoner (sykehus, militæranlegg). Andelen av yrkesaktive sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske varierer i landets kommuner fra nær 0 til over 50 prosent. Andelen sysselsatt i gruppen som bl.a. omfatter bergverksdrift og industri varierer i landets kommuner fra under 20 prosent til over 60 prosent. Hy andel behover ikke nodvendigvis a bety at kommunen har et industrielt preg. Arbeidsplassene kan i mange tilfelle ligge i en annen kommune. Sysselsatte i bygge og anleggsvirksomhet utgjor en vesentlig del av de yrkesaktive i flere kommuner. fi4ur 3.3 Hy prosentandel kvinner med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold finnes i kommuner der kvinnene har godt tilbud på arbeidsplasser innenfor kommunen eller i omegnen. Kvinnelige arbeidsplasser finnes vesentlig i næringsmiddelindustri, tekstilindustri, bekledningsindustri, grafisk industri og i servicenæringene. Figur 3.4 Fordelingen etter arbeidssted er vist som sektorer av en sirkelflate. 90 grader tilsvarer f.eks. 25 prosent av personer 16 år og over i arbeid. Andelen av de yrkesaktive med bosted og arbeids ' sted i samme kommune er stor i kommuner med et godt utbygd næringsliv. Tabell 3.1 Den enkelte person er i tabellen gruppert etter viktigste kilde til livsopphold de siste 12 månedene for tellingstidspunktet. Med "inntekt av eget arbeid"/"arbeidsinntekt" er ment vederlag for inntektsgivende arbeid, medregnet arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift, verneplikttjeneste og tilsvarende plikttjeneste. Husarbeid for egen familie er derimot ikke regnet med. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsorget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold.

67 66 Til gruppen "formue, lån, stipend m.v. er også regnet foderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Videre er underhold til personer 16 år og over fra andre privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd, gruppert her. I gruppen "husarbeid i hjemmet" er tatt med personer som utforte husarbeid for egen familie hele eller en del av 12måneders perioden fr tellingstidspunktet, og som ikke hadde inntekt av eget arbeid, pensjon, trygd, formue, lån eller stipend m.v, som viktigste kilde til livsopphold. Alle personer under 16 år og personer 16 år og over som ikke hadde en av kildene spesifisert foran som den viktigste kilden til livsopphold, er regnet som forsorget. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. Denne næringsgrupperingen avviker fra grupperingen brukt i kapittel 6. Tabell 3.2 Som "personer med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold" er i tabellen regnet personer med vederlag for inntektsgivende arbeid som viktigste kilde til livsopphold de siste 12 månedene for tellingstidspunktet. Tabell 3.3 Tabellen viser hvor mange av de personene 15 år og over pr. 1. november 1960 som hadde inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold både i 1960 og 1970, som bodde i kommunen på begge tellingstidspunkter. De som var flyttet fra kommunen mellom disse to tidspunktene, er fordelt etter den næring de arbeidet i i 1960, mens de som har flyttet til kommunen er fordelt etter den næring de arbeidet i i Tabell 3.4 Et tettsted er definert som et område med minst 200 bosatte på tellingstidspunktet og der avstanden mellom husene som regel ikke oversteg 50 meter. Hussamlinger med færre enn 200 bosatte og som lå mer enn 50 meter fra et tettbygd sted, er imidlertid regnet som en del av tettstedet dersom hussamlingen naturlig horte sammen med tettbebyggelsen. I enkelte tilfelle er også atskilte tettbygde steder med mer enn 200 bosatte regnet til samme tettsted. Dette gjelder steder som etter en skjonnsmessig vurdering synes a være nært knyttet til hverandre. En del av tettstedene ligger i to eller flere kommuner. Noen tettsteder ligger også i to fylker. I disse tilfellene er bare den delen av tettstedet som ligger innenfor vedkommende fylke tatt med. Tabell 3.5 Tabellen omfatter personer somoppgava være i arbeid på tellingstidspunktet, og som oppgav hvilken kommune arbeidsplassen lå i. Personer som arbeidet i mer enn en kommune uten fast oppmøteplass, som var til sjøs, eller arbeidet i utlandet, er tatt med under "Annet arbeidssted". Tabell 3.6 Tallene er hentet fra undersøkelsen som Statistisk Sentralbyrå gjennomforer i samarbeid med arbeidsformidlingen. Undersøkelsene omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Oversikt over de kommuner det enkelte arbeidskontordistrikt omfatter er gitt i vedlegg 2.

68 67 Tabell 3.7 og 3.8 Sysselsettingstallene for statens embets og tjenestemenn i tabellene 3.7 og 3.8 bygger på Statens Sentrale Tjenestemannsregister. Registeret omfatter statsansatte med lonn etter "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v.". pa grunn av overforinger til regulativlonte stillinger var det på landsbasis 959 flere renholdsassistenter med i statistikkgrunnlaget i 1975 enn det var i Statsansatte som var lønnet etter overenskomst og ansatte i skoleverket, er ikke med i statistikken. De statsansatte er i tabellene fordelt på arbeidssted: Tabell 3.9 I tabell 3.9 regnes som helt arbeidsløse personer som har meldt seg som arbeidssokere ved arbeids og sjomannskontorene, og som ikke er sysselsatte eller midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid. Skoleungdom som søker feriejobb er ikke tatt med. Arbeidssøkerne må i tillegg være disponible for arbeidsmarkedet. Månedstallene for januar og juli gjelder siste arbeidsdag i måneden. Arsgjennomsnittene er gjennomsnittstall for de 12 månedene i året.

69 68 Figur 3.1. Yrkesaktive prosentvis fordelt på næring Kommunegrupper 1. Jordbruk, skogbruk m.v., fiske m.v. og hvalfangst. 2. Bergverksdrift m.v., industri og bygge og anleggsvirksomhet. 3. Andre næringer. Figuren bygger på materiale fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste... : a. e a. e.... a. e e.. a e a.. 7, ;7 4334:9:: :41:::: Alle kommuner i fylket (24) 1.. e. e e. e e a e /..... e y e y e. ''' y ' '.., e t 1 I e.. *......,, a e ft e a e.. e..... _ s e y t...+x.»4 *:* , : :.» 4 0, / :* ::::::::::::::::*.. ;44$4..44 V44.4 ki:kia*** :::::4442:::::::::::Ve 4::::::::::::M. :: :***:.:::::::: it?*iiitiii:fii N : :I:Itlit* ;.:4 4MM Sit:Igittl:Ii i:k:fi*::: i:31:1; S...:. 2:54it:II.::.*::fifiggit: t!! Maifti:i :.:. 43:::::..1::::::::: 4$44::::44444:444 I, isi:iik:ki ::::: ::::*::::::::44 V.:4*:4*** 4.:9 :::::4 1»:::::::::: :.44.4:::::»:::::::: : : 1.419: : : :::.i.! :+2,,4 1.4`.», V. ::;::::491:.:.:1»At... ' ` ' Prosent Kommuner med over 60 pst. bosatt i tettbygde strok (3) e. * * r/.....,, /,..., :,,... 0/.,/ H..,,),,,.., / 44,g4C;(444:19:4441 : " WM...VA 40...,,e, Amy, 4...,0 :...:...:44: X.X.X.X.:4:.:., I, tee...v.* AV...VA...A.4 AO.. 41^ : X.X.X.X444.:4 44 C : :449:44 9:40 9:,40.4, :X.X.X.X.X.X.4»:0, ,4 94 A i ,41,, $04tX4404!:4 4 9, ,, e4 9,1 94,49,,,,,, NM&M&M.W4 Kommuner med 4060 pst. bosatt i tettbygde strok (4).... _ ID. 1 f... a.... i * , 4,. II : :...,, t,:::::::::::::::::::_::.:..:::...::.:... :.»...:.:.:.:..m.:.:...:.:.:.:...:....:.:.:...:.:.:...,:.:.:,...,..,.:::..:,::::.:.:.:: a... a e a e...s a e. a e.. e.. e a.. e..... I P.. _ 1 1. I I a. e. 0 I o. 46. a e e. 4 I , A.. a Fr.:.::.:...:.::.:...:...:.:...:.:.:....:.: :.: ::.:.:.:.:::::...:.: :...: ,...:.:.. ::::.:.:.,::.:.:.: :.:.:...,:...:.: : :... :.:...:.: :.:..:....:.:.:4:.:.:.:......N... : :.:::.::::.:.:.:.:......,.:......s..,.:.:.:.:.:.,.:... :.::.::::::::::::::,:: Kommuner med under 40 pst. bosatt i tettbygde strok (18) :: :: : :.::* :xxx t::.+ xxxx xxxx 44+ xxx:1 v, itt 4:4,14:4 litimilili,txx : :xx xxx:* :441:44 xxxx:t * *,:::::::: ;: x:::: :*. :::::: ::::.: ::;:iiiiit A nt

70 69 Figur 3.2. Personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold prosentvis fordelt på næring Bostedskommuner 1. Jordbruk, skogbruk m.v., fiske m.v. og hvalfangst. 2. Bergverksdrift m.v., industri, bygge og anleggsvirksomhet og kraft og vannforsyning. 3. Andre næringer. Landsgjennomsnitt: SorTrønde lag km

71 70 Figur 3.3. Kvinner 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold i prosent av alle kvinner 16 år og over Kommuner Landsgjennomsnitt: 28. Fylkesgjennomsnitt: og under NN ['\ og over

72 71 Figur 3.4. Personer 16 år og over i arbeid prosentvis fordelt på arbeidssted Bostedskommuner 1. Fast arbeidssted i bostedskommunen. 2. Fast arbeidssted i én annen kommune. 3. Fast arbeidssted i to eller flere kommuner, til sjøs eller i. utlandet. Landsgjennomsnitt: C2) N A A k SørTrøndelag km

73 72 TABELL 3.1. PERSONER 16 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING OG KJONN. BOSTEDSKOMMUNER INNTEKT AV EGET HANDELSDISTRIKT KJØNN I ALT JORD KOMMUNE I ALT BRUK FISKE BERG BYGGE KRAFT VARE OG M.V. OG VERKS OG AN OG HAN SKOG HVAL DRIFT LEGGS VANN DEL BRUK FANGST M.V. OG VIRK FOR M.V. INDUSTRI SOMMET SYNING HELE FYLKET M+K M K OPPDAL H D MIK R 405, M K _ OPPDAL M+K K RENNEBU M+K _ M _ K RØROS/STØREN H.D. M+K M K ' 1640 ROROS M+K M K HOLTRLEN M+K M 1171, K MIDTRE GAULDAL M+K M K HITRA/FRØYA H.D.MIK M K HITRA M+K M K FRØYA M+K M K ORKANGER H.D. m4.< M K HEMNE M+K M K SNILLFJORD. M+K M K AGDENES M+K M K MELDAL MIK M K ORKDAL M+K M K KILDE : FOLKE OG BOLIGTELLING

74 73 VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD ARBEID NAR ING HUS FINANS INSTITU SJONER OG EIEN DOMSDRI FT SJ TR AN SP ORT OF FENT OFFENT ANNE N LIGLIG OG SAM AD MINI PRIVAT STRA.TJEN SEL SJ ON OG ESTE FORSVAR. YTING PER SONLIG TJ EN ESTE YTING UOPP. GITT PE N..FORMUE. ARBEID Si ON, LAN, ISØR TRYGD STIPENDHJEMGET M. V. MET NR , '

75 74 TABELL 3.1 FORTS. PERSONER 16 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NkRING OG KJØNN. BOSTEDSKOMMUNER INNTEKT AV EGET HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN I ALT JORD I ALT BR UK FISKEBERG BYGGE KRAFT VARE OG M.V. OG VERKSOG AN OGHAN SKOGHVALDRIFT LEGGS VANN DEL BRUKFANGSTM.V. OG VIRK F OR M. V.INDUSTRISOM HETSYNING 425 TRONDHEIM H.D. M+K M K TRONDHEIM MK M K MELHUS MIK M K SKAUN MIK M K KL ABU M+K M _ K MALVIK MIK M K SELBU MIK M < TYD AL M+K _ M K NORD RE FOSEN H. D M+K M K ØRLAND M+K M K RISSA M+K H K BJUGN MK M , K A FJ ORD... M+K I K ROAN M+K NI K OSEN M+K M <

76 75 VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD ARBEID NÆRING FINANS INSTITU SJONER OG EIEN DOMSDR I FT SJ 0 TR AN SPORT ANNE N S AM ERD S EL OF FENT OFFENT LIG LIG OG ADMINI PRIVAT STRA TJ EN SJ ON OG ESTE FORSVAR YTING HUS PEN FORMUE, ARBEID FOR SJ ON, LAN, ISØR PERTRYGD STIPEND HJEM GET SONLIG UOPP M.V. MET TJENGITT ESTE YTING NR a

77 76 TABELL 3.2. PERSONER 16 OR OG OVER MED INNTEKT AV EGET ARBEID SOM VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD I GRUPPER FOR ALDER OG KJØNN I PROSENT Av PERSONER I ALT I HVER GRUPPE. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJ OWN 16 AR 70 AR OG OVER 1619 AR 2024 AR 2529 OR 3049 AR 5059 AR 6069 AR OG OVER AV I AV I AV I AV I AV I AV I AV 1 AV I DET ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT TE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE PROSENT HELE LANDET HELE FYLKET M+K M K MIK M K OPPDAL H D M+K M ' K OPPDAL MIK K RENNEBU m+k K RØROS/STØREN H.D. M+K K ROROS M+K M K _ HOLTALEN MIK K MIDTRE GAULDAL M+K K HITRA/FRØYA H.D. M+K ' K HITRA MIK M K FRØYA MIK M K ORKANGER H.D. MIK M K HEMNE P.14.1( M K SNILLFJORD M+K M K AGDENES M+K M K MELDAL M+K M K ORKDAL MO( M K KILDE : FOLKE OG BOLIGTELLING

78 77 TABELL 3.2 FORTS. PERSONER 16 AR OG OVER MED INNTEKT AV EGET ARBEID SOM VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD I GRUPPER FOR ALDER OG KJØNN I PROSENT AV PERSONER I ALT / HVER GRUPPE. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJ ØNN 16 AR 70 RR OG OVER 1619 RR 2024 AR 2529 RR 3049 AR 5059 RR 6069 AR OG OVER AV I AV I AV I AV I AV I AV I AV 1 AV I DET ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT DETTE ALT TE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE GIFTE PROSENT 425 TRONDHEIM M.D. M+K K TRONDHEIM M+K M K MELHUS M+K M K SKAUN M+K M K KLIEBU MIK M K MALVIK M+K K SELBU MIK M K TYDAL M+K M K NORDRE FOSEN H.D. M+K M K ØRLAND M+K M K RISSA m+k N K JUGN M+K K RFJORD M+K K _ 1632ROAN 0 Ill M+K M K OSEN M+K M K

79 78 TABELL 3.3. PERSONER 15 RR OG OVER 1. NOVEMBER 1960 MED INNTEKT AV EGET ARBEID SOM VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD VED FOLKETELLINGENE I 1960 OG PERSONER MED FORSKJELLIG BOSTEDSKOMMUNE PA DE TO TELLINGSTIDSPUNKTENE FORDELT PA WRING. KOMMUNER MED FORSKJELLIG BOSTEDSKOMMUNE FRAFLYTTEDE TILFLYTTEDE MIRING I 1960 MING I 1970 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE MED BERG BERG SAMME VERKS VERKS BO JORD DRIFT JORD DRIFT STEDS BRUK, M.V., BRUK, M.V., KOM SKOG INDU BYGGE TJEN I SKOG INDU BYGGE TJEN MUNE 2) BRUK,STRI, OG AN VARE SAM ESTE 2) BRUK STRI, OG AN VARE.. SAM ESTE ALT M.V., KRAFT LEGGS HAN FERD YTENDE ALT N.V., KRAFT LEGGS HAN FERD YTENDE FISKE OG VIRK DEL SEL NAR FISKE OG VIRK DEL SELNAR OGVANN OG VANN HVAL FOR HVAL FOR FANGST SYNING FANGST SYNING HELE FYLKET OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STOREN H D ROROS ALEN HALTDALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H D HITRA FROYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD / AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D RLAND RISSA BJUGN RFJORD ROAN OSEN KILDE : FOLKETELLING 1960 OG FOLKE OG BOLIGTELLING ) FYLKESTALLENE OG HANDELSDISTRIKTSTALLENE GJELDER FLYTTINGER OVER HENHOLDSVIS FYLKES OG HANDELSDISTRIKTS GRENSENE. 2) OMFATTER OGSR PERSONER MED UOPPGITT NIERING.

80 79 TABELL 3.4. FOLKEMENGD EN ETTER KJØNN, OG PER SONER 16 AR OG OVER MED INNTEKT AV EGET ARBEID SOM VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD ETTER NkRING. TETTSTEDER PERSONER 16 RR OG OVER MED INNTEKT AV EG ET KJØNN ARBEID SO4 VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD FOLKE TETTSTEDKOMMUNE MENGDE I ALT MENN KVIN NER BERG VERKS JORD DRIFT BRUK, M.V., SKOG INDU BYGGETJEN BRUK STRI OG AN VARE SAM E ST E 1) M.V., OG LEGGS HAN FERD YTENDE ALT FISKE KRAFT VIRK DEL SEL NÆR M.V. OG SONNET INGER OG VANN HVAL FOR FANGST SYNING M.V. HELE FYLKET BERKRK RENNEBU BOTNGARD BJUGN BREKSTADORLAND BUVIKA SKAUN BØRSA SKAUN FANNREM ORK DAL GJØLE ORK DAL H AR SVIK RF J OR D HEIMDAL TRONDHEIM HOMMELVIK MALVIK KLÆBU KLÆBU KYRKSÆTERØRAHEMNE LYSØYSUND BJUGN LOKKEN MEL DAL MALVIK MAL VIK MAUSUND FROYA MELHUS MEL HUS MURUVIK MAL VIK OPPDAL OPPDAL OPPHAUGØRLAND ORKANGER ORK DAL RØROS RØR OS RRKVRG RIS SA SISTRANDA FRØYA STOREN MID TRE GAULDAL SULA FR ØYA SVORKMO ORK DAL SONDRE MELHUS MEL HUS TITRAN FRØYA TRONDHEIMTRONDHEIM UTHAUG ORLAND AØFJORD RRNSE l' RIS SA KILDE :FOLKE OG BOLIGTELLI NG ) OMFATTER OGS it PERSONER MED UOPPGI TT NAR ING.

81 80 TABELL 3.5. PERSONER 16 RR OG OVER I ARBEID, ETTER BOSTEDS OG ARBEIDSSTEDSKOMMUNE 1. NOVEMBER 1970 BOSTED TRONDSNILL OR AIDE OPP RENNE MEL ORK HEIM HEMNE FJORD HITRA FRØYA LAND NES RI SSA BJUGN RFJ ORD ROAN OSEN DAL BU DAL DAL ARBEID SSTED 1601 TRONDHEIM HEMNE SNILLFJORD HITR A FRØYA ØRLAND AGDENES RISSA BJUGN RFJ ORD ROAN 1633 OSEN OPP DAL RENNEBU MEL DAL ORK DAL RØROS RLEN HALTDALEN 1648 MID TRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLABU MALVIK SELBU TYD AL 3 FYLKET I ALT I ANDRE FYLKER I ALT 362 AV DETTE: 123 OSLO H D TYNSET HD SUNNDALSØRA H.D STJ ORDALSH ALSEN H D LEV ANGER H.D. 12 ARBEIDSST. I BARE EN KOMMUNE I ALT AV DETTE: UTPENDLERE 611 ANNET ARBEIDSSTED2298 YRKESAKTIVE I ARBEID I ALT KILDE FOLKE OG BOLIGTELLING , , NOVEMBER 1970.

82 81 I ANDRE FYLKERYRKESAKTIVE AV DETTE HANDELSDISTRIKTENE I AV NR. HALT MID MEL MAL ALT I I DETTE ROROS ALEN DALEN TREHUS SCAUN KLÆBU VIK SELBU TY DAL ALT ALT INN GAUL TY N SUNN STJ OR LEV PEND DAL OSLO SET DALS DALS ANGER LERE ORA HALSEN i , _ : _ _ _

83 82 TABELL 3.6. SYSSELSATTE I BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOFHET ETTER KJØNN OG ARBEIDSTID. ARBEIDSKONTORDISTRIKTER ARBEIDSKONTORDISTRIKT 1. KVARTAL KVARTAL /2 22/2 24/5 30/5 WRING AV AV I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER 2 BERGVERKSDRIFT BRYTING AV KULL. 22 UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS BRYTING OG UTVINNING AV MALM BERGVERKSDRIFT ELLERS 259 (17) 233 (14) 3 INDUSTRI PRODUKSJON AV NIERINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER 3826, PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LIM OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TREVARER (2644) (177) TREFOREDLING, GRAFTS( PRODUKSJON OG FORLAGS VIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL OLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER (482) (125) (484) PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET BYGGEVIRKSOMHET ANLEGGSVIRKSOMHET (122) 161 TRONDHEIM ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT (145) (17) (124) (14) 3 INDUSTRI BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET MIDTRE GAULDAL ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET (14) 163 ROROS ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI (132) 495 (117) 5 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 315 (18) 325 (12) 164 ORKLADALEN ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI 1514 (192) 1572 (204) 5 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET (456) (17) 523 (17) 165 NORDFOSEN ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI 814 (153) BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET (20) 166 HEMNE ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT (9) 0 (9) 0 3 INDUSTRI 987 (267) 1090 (309) 5 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 174 (8) 188 (5) KILDE : NOS ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRRET. 1) OVERSIKT OVER DE KOMMUNER DET ENKELTE ARBEIDSKONTORDISTRIKT OMFATTER ER GITT I VEDLEGG 1.

84 83 1) TABELL 3.7. STATSANSATTE ETTER KJØNN.ARBEIDSSTEDSKOMMUNER HANDELSDISTRIKT ARBEIDSSTEDSKOMMUNE I ALT MENN KVINNER HELE FYLKET 421 OPPDAL H D. " OPPDAL RENNEBU RØROS/STØREN H.D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA 1.D HITRA FRØYA ORKANGER H D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D ORLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN KILDE : NOS LØNNS OG SYSSELSETTINGSSTATISTIKK. STATENS EMBEDS 1) ANSATTE I FORSVARET ER IKKE MED. OG TJENESTEMENN. TABELL 3.8. STATSANSATTE ETTER KJØNN OG NÆRING OG 1975 NR. WRING I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER HELE FYLKET INDUSTRI REPARASJON AV JERNBANE OG SPORVOGNMATERIELL BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET AV DETTE: 5021 ALMINNELIG ANLEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER TRANSPORT OG LAGRING POST OG TELEKOMMUNI(ASJONER BANK OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET, FORSIKRINGS VIRKSOMHET, EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OFFENTLIG, SOSIAL OG PRIVAT TJENESTEYTING AV DETTE: 9121 GENERELL STATSADMINISTRASJON STATSADMINISTRASJON MED TILKNYTNING TIL HELSE OG ANDRE SOSIALTJENESTER STATSADMINISTRASJON MED TILKNYTNING TIL NÆRINGSLIV 9129 STATSADMINISTRASJON ELLERS UNIVERSITETER OG HØGSKOLER FORSKNINGSVIRKSOMHET HELSETJENESTER RELIGIØS VIRKSOMHET IDEOLOGISKE OG KULTURELLE ORGANISASJONER ELLERS ANDRE NÆRINGER KILDE : NOS LOINS OG SYSSELSETTINGSSTATISTIKK. STATENS EMBETS OG TJENESTEMENN.

85 84 TABELL 3.9. PERSONER MELDT TIL ARBEIDS OG SJØMANNSKONTORENE SOM HELT ARBEIDSLØSE, ETTER KJONN OG ALDER. 1) KOMMUNER. ARSGJENNOMSNITT OG MANEDSTALL FOR JANUAR OG JULI OG ) ALDERSGRUPPE ARSGJEN HANDELSDISTRIKT NOISN/TT MANEDSTALL MANEDSTALL ARSGJEN JANUAR JULI NOMSNITT JANUAR JULI KOMMUNE KVIN KVIN KVIN KVIN KVINKVIN MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER HELE FYLKET ALDERSGRUPPE UNDER 30 OR AR MO 65 AR OG OVER O OPPDAL H.D OPPDAL 1635 RENNEBU i ROROS/STØREN H.D ROROS HOLTALEN 1648 MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H.D HITRA FROYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLIEBU e a MALVIK s a 1664 SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H.D ØRLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN UOPPGITT KOMMUNE AV DISSE REGISTRERT VED SJØMANNSKONTORET I TRONDHEIM KILDE : ARBEIDSDIREKTORATET. 1) SOM REGEL BOSTEDSKOMMUNE. 2) TALLENE FOR ALDERSGRUPPENE ER FRAMKOMMET VED A SUMMERE TALL FOR ARBEIDSKONTORDISTRIKTENE I FYLKET. GRENSENE FOR ARBEIDSKONTORDISTRIKTENE FØLGER IKKE ALLTID FYLKESGRENSENE. SE VEDLEGG 2.

86 85 4. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Figur 4.1 Fordelingen av landarealet er vist som sektorer av en sirkelflate. Her tilsvarer f.eks. 90 grader 25 prosent av landarealet i alt. Jordbruksarealene dekker bare ca. 3 prosent av landarealet i Norge mens skogarealene utgjør ca. 27 prosent. "Annet areal" er framkommet ved å trekke jord og skogbruksareal fra totalt landareal. "Annet areal" er derfor sammensatt av svært ulike former for areal og arealbruk og omfatter bl,a. udyrket beiteareal, bebygd areal, myr og uproduktivt areal under og over skoggrensen. Tabell De fleste tabellene for jordbruket har med tall fra de fullstendige jordbrukstellingene. Disse tellingene blir holdt med 10 års mellomrom, og den siste var i Noen viktige definisjoner brukt ved tellingen i 1969 er nevnt i forbindelse med omtalen av enkelte tabeller. Det vises ellers til av snittene om prinsipper og definisjoner i publikasjonene fra jordbrukstellingen i I tiden mellom de fullstendige jordbrukstellingene blir det holdt årlige utvalgstellinger. Ved disse tellingene samles det hvert år inn oppgaver over areal, tabell 4.4, husdyrhold, tabellene 4.9 og 4.10, traktorer, skurtreskere og forhostere, tabell Videre blir det hvert år regnet ut anlall bruk etter bruksstørrelse, tabe På skjemaene til utvalgstellingene er det også med spørsmål om andreemner, men på denne delen av skjemaet skifter spørsmålene fra år til år. F.eks. ble det i 1970 og 1975 samlet inn oppgaver over husdyrproduksjonen, tabe114.14,ogi 1972 om arbeidskraften, tabe Det blir ikke regnet ut kommunetall på grunnlag av utvalgstellingene. Bare bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift er med i utvalget, men det blir for en del tellingsobjekter gjort tillegg for bruk med under 5 dekar slik at resultatene som publiseres gjelder alle bruk. I 197zt ble det holdt en fullstendig telling av bruk med hagebruksdrift over et visst omfang. De fleste spørsmålene som var med ved denne tellingen var også med ved den fullstendige tellingen i 1969, og det ble stort sett nyttet de samme definisjonene. Tall fra hagebrukstellingen i 1974 er gitt i tabell Oppgavene over landarealet i.tabell 4.1 er hentet fra Norges geografiske oppmåling. Oppgavene over jordbruksareal i drift og produktiv skog er hentet fra jordbrukstellingen i 1969 og skogbrukstellingen i "Annet areal" er framkommet som en differanse mellom landarealet og de spesifiserte arealkategoriene. Opplysningene i tabellene 4.2 og 4.3 er samlet inn og bearbeidd i Landbruksdepartementet. Landbruksselskapene registrerer all dyrket jord som blir godkjent nyttet til annet enn jordbruk. Dette er grunnlaget for tabell 4.2. I tabell 4.3 er det gitt tall for jorddyrking, grofting og planering som det er gitt statstilskott til. Tabell 4.5 viser brukene etter bruksstørrelse. Alt som blir drevet sammen som en driftsenhet i samme kommune regnes som ett bruk. Dersom en bruker leier jord i tillegg til sin egen, blir det leide arealet regnet som en del av hans bruk. Tabell 4.11 viser brukerne gruppert etter bruket som levevei for bruker og ektemake. Som hørende til bruket er regnet jordbruk (med hagebruk og husdyrhold medregnet pelsdyr), egen skog og utmarksnæringer (grunneierbetinget jakt og fiske på eget bruk, hytter og hyttetomter, campingplasser osv.). Annen virksomhet på eiendommen som f.eks. sagbruk, verksted o.l. regnes som virksomhet utenom bruket. Klassifiseringen av brukerne etter bruket som levevei er gjort etter den relative betydning brukene hadde som inntektskilde for bruker og ektemake. Som inntekt 'er regnet både arbeidsinntekt, kapitalinntekt, pensjon og trygd. Hvis bruket er eneste inntektskilde for bruker og ektemake, er brukeren gruppert med bruket som eneste levevei. Har brukeren og/eller ektemaken også andre inntektskilder, er brukeren gruppert med bruket som viktigste levevei dersom det svarer for mer enn 50 prosent av inntekten, i motsatt fall er han gruppert med bruket som ikke viktigste levevei.

87 86 Aldersfordelingen i tabell 4.11 gjelder alder pr. 20. juni i tellingsåret. Arbeidsinnsatsen (tabell 4.11) gjelder tidsrommet 14/4 året før tellingen til 13/4 i tellingsåret. Tabell 4.13 gir tall fra Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for jordbruket og hagebruket. Totaltall for jordbruksavlingene beregnes på grunnlag av arealoppgaver fra de årlige tellingene i jordbruket og oppgaver fra jordstyrene over avling i kg pr. dekar. Hagebruksavlingene blir beregnet på grunnlag av oppgaver fra fylkesgartnerne over antall dyrkingsenheter i prosent av enheter året før, og oppgaver over avling i kg pr. enhet. Del av tabell 4.1 er satt opp på grunnlag av 'resultatene fra Byråets skogbrukstelling i Tellingsenheten var den enkelte eiers samlede areal i en kommune, uansett om dette skrev seg fra ett eller flere bruk. Denne enheten har en kalt eiendom. Dersom en eier hadde skog i flere kommuner, ble arealet i hver kommune regnet som en egen eiendom. Tellingen omfattet alle eiendommer med til sammen minst 25 dekar produktivt skogareal, skogareal over barskoggrensen og areal skikket for og tenkt brukt til skogreising. Som produktivt skogareal ble ved skogbrukstellingen regnet skogmark med en produksjonsevne som minst tilsvarer bonitet 5 etter Landsskogtakseringens bonitetstabell. Tabell 4.15 er laget på grunnlag av oppgaver som Byrået henter inn fra fylkesskogkontorene. Oppgavene gjelder avvirkingen i driftsåret og omfatter normalt det virket som er levert (innmålt) i perioden septemberaugust. Volumtallene for avvirkingen er volum under bark i fast mål. Tallene for bruttoverdi gjelder for framdrevet virke. I tabell 4.16 er tallene for skogsveier bygd i 1974 og 1975 satt opp på grunnlag av oppgaver som Byrået får fra Landbruksdepartementet. Helårs bilveier er med nødvendig brøyting farbare med lastebil hele året. Vinterbil og traktorveier er veier som er farbare med lastebil bare på vinterfore og veier som er farbare med traktor (hele året eller bare på vinterføre). Foryngelsesareal er skogareal som er klargjort for naturlig foryngelse eller tilplantet, og areal brukt til skogreising, Tallene er gitt av skogavdelingen i Landbruksdepartementet. Tallene i tabell 4.17 bygger på oppgaver som Byrået innhenter fra de kommunale viltnemnder.

88 87 Figur 4.1. Landareal prosentvis fordelt på arealtype. Kommuner. Landsgjennomsnitt: Jordbruksareal i drift 3 Skogareal 27 Annet areal 70 SorTrondel ag Jordbruksareal i drift E :. A Skogaredl.1 Annet areal

89 88 TABELL 4.1. LANDAREAL,JORDBRUKSAREAL I DRIFT,SKOGAREAL OG ANNET AREAL. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. KOMMUNER JORDBRUKSAREAL I DRIFTSKOGAREAL HANDELSDISTRIKT LAND NATURENG ANNET AREAL FULL OG OVER PRODUK ANNEN AREAL KOMMUNE I ALT I ALT DYRKET FL ATE I ALT TIV SKOG JORD DYRKET SKOG J ORD ABSOLUTTE TALL 1000 DEKAR HELE FYLKET ,4 701,3 636,1 65,2 5040,0 3845,8 1194, ,1 421OPPDALH.D ,4 78,3 61,6 16,7 528,1 348,8 179,3 2518, OPP DAL 2200,9 47,6 36,9 10,7 282,7 174,1 108,6 1870, RENNEBU 923,5 30,7 24,7 6,0 245,4 174,7 70,7 647,4 422 ROROS/STOREN H ,9 83,7 73,0 10, ,6 1088,7 242,9 3322,6 1640RØROS 1757,3 20,6 17,5 3,1 637,3 475,0 162,3 1099, HOL TALE N 1171,2 21,0 17,6 3,4 173,8 152,9 20,9 976, MID TRE GAULDAL 1809,4 42,1 37,9 4,2 520,5 460,8 59,7 1246,8 423 HITRA/FRØYA H D 867,6 27,4 21,8 5,6 186,4 64,2 122,2 653,8 1617HITRA 646,6 16,4 13,2 3,2 186,4 64,2 122,2 443, FROYA 221,0 11,0 8,6 2,4 ' 210,0 424 ORK ANGER H.D ,7 114,4 103,8 10,6 919,2 704,0 215,2 1551, HEMNE 625,9 18,2 16,3 1,9 225,3 131,8 93,5 382,4 1613SNILLFJORD 462,3 9,6 8,8 0,8 156,4 103,8 52,6 296, AGDENES. 324,4 16,5 15,6 0,9 90,8 80,3 10,5 217, MEL DAL 609,8 25,2 23,7 1,5224,0 193,1 30,9 360, ORK DAL 562,4 44,9 39,4 5,5 222,7 195,0 27,7 294,8 425 TRONDHEIM H.D 3926,7 239,7 226,2 13,51520,8 1248,6 272,2 2166, TRONDHEIM 321,4 73,0 68,6 4,4 122,2 11 4,5 7,7 126, MEL HUS 658,3 72,1 68,4 3,7 349,3 298,2 51,1 236, SKAUN 212,9 33,8 31,5 2,3 110,2 ' 102,9 7,3 68, KLIfBU ,2 10,4 9,9 0,5 97,6 90,4 7,2 66, MALVIK 165,4, 13,7 1 3,1 0,6 115,7 112,0 3,7 36, SELBU 1143,8 31,2 29,6 1,6 482,8 410,7 72,1 629, TYDAL 1250,7 5,5 5,1 0,4 243,0 119,9 123,1 1002,2 427 NORD RE FOSEN H D 2634,2 157,8 149,7 8,1 553,9 391,5 162,4 1922, OR LAND 70,5 35,4 34,1 1,3 1,4 0,9 0,5 33, RISSA. 586,5 49,0 46,6 2,4 138,1 117,5 20,6 399, BJUGN 353,6 32,3 30,5 1,8 97,0 66,3 30,7 224, RFJ ORD 898,0 25,1 23,7 1,4 177,7 125,2 52,5 695, ROAN ,0 8,9 8,1 0,8 88,4 41,7 46,7 258,7 _1633 OSEN 369,6 7,1 6,7 0,4 51,3 39,9 11,4 311,2 RELATIVE TALL PROSENT HELE LANDET 100,0 3,2 2,7 0,5 27,1 21,1 6,0 69,7 HELE FYLKET 100,0 3,9 3,6 0,4 28,2 21,5 6,7 67,9 421 OPPDAL H.D. 100,0 2,5 2,3 0,5 16,9 11,2 5,7 80, OPP DAL 100,0 2,2 1,7 0,5 12,8 7,9 4,9 85, RENNEBU 100,0 3,3 2,7 0,6 26,6 18,9 7,7 70,1 422 ROROS/STØREN H D 100,0 1,8 1,5 0,2 28,1 23,0 5,1 70, ROR OS 100,0 1,2 1,0 0,2 36,3 27,0 9,2 62, HOLTRLEN 100,0 1,8 1,5 0,3 14,8 13,1 1,8 83, MID TRE GAULDAL 100,0 2,3 2,1 0,2 28,8 25,5 3,3 68,9 423 HITRA/FRØYA H D 100,0 3,2 2,5 0,6 21,5 7,4 14,1 75,4 1617HITRA 100,0 2,5 2,0 0,5 28,8 9,9 18,9 68,6 1620FRØYA 100,0 5,0 3,9 1,1 95,0 424 ORK ANGER H D 100,0 4,4 4,0 0,4 35,6 27,2 8,3 60, HEMNE 100,0 2,9 2,6 0,3 36,0 21,1 1 4,9 61, SNILLFJORD 100,0 2,1 1,9 0,2 33,8 22,5 11,4 64, AGDENES 100,0 5,1 4,8 0,3 28,0 24,8 3,2 66, MEL DAL 100,0 4,1 3,9 0,2 36,7 31,7 5,1 59, ORK DAL 100,0 8,0 7,0 1,0 39,6 34,7 4,9 52,4 425 TRONDHEIM 100,0 6,1 5,8 0,3 38,7 31,8 6, TRONDHEIM 100,0 22,7 21,3 1,4 38,0 35,6 2,4 55,2 39, MEL HUS 100,0 11,0 10,4 0,6 53,1 45,3 7,8 36, SKA UN 100,0 15,9 14,8 1,1 51,8 48,3 3,4 32, KUM 100,0 6,0 5,7 0,3 56,0 51,9 4,1 38, MALVIK 100,0 8,3 7,9 0,4 70,0 67,7 2,2 21, SELBU 100,0 2,7 2,6 0,1 42,2 35,9 6,3 55, TYD AL 100,0 0,4 0,4 0,0 19,4 9,6 9,8 80,1 427 NORDRE FOSEN H D 100,0 6,0 5,7 0,3 21,0 14,9 6,2 73, ORL AND ,0 50,2 48,4 1,8 2,0 1,3 0,7 47, RISSA 100,0 8,4 7,9 0,4 23,5 20,0 3,5 68, BJUGN.. 100,0 9,1 8,6 0,5 27,4 18,8 8,7 63, RFJ ORD 100,0 2,8 2,6 0,219,8 13,9 5,8 77, ROAN 100,0 2,5 2,3 0,2 24,8 11,7 1 3,1 72, OSEN 100,0 1,9 1,8 0,1 13,9 10,8 3,1 84,2 KILDE: NORGES GEOGRAFISKE OPPMRLING, NOS SKOGBRUKSTELLING OG NOS JORDBRUKSTELJINGA 1969 II.

90 89 TABELL 4.2. AVGANG AV DYRKET JORD (FULLDYRKET OG OVERFLATEDYRKET) VED OMDISPONERING ETTER JORDLOVEN, VED REGULERING ETTER BYGNINGSLOVEN OG VED EKSPROPRIASJON. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL AR ABSOLUTTE TALL AVGITT TIL INNGATT I KIRKER, OMRADER SKOLER, VEIER, STADFESTET INDUSTRI HELSE JERNBANER, REGULERT I ALT SKOG BOLIG BYGG OG INSTITU FLYPLASSER 'ANDRE TIL ANNET PLANTING BYGG FOR SJONER, OG ANDRE FORMAL ENN RETNINGS HUMANITMERE SAM JORD3RUKS SYGG * FORMAL OG FERDSELS.,FORMAL IDRETTS FORMAL PLASSER DEKAR HELE FYLKET ? RELATIVE TALL HELE FYLKET , , , , , ,0 1971" , , , , ,0 KILDE: LANDBRUKSDEPARTEMENTET ,0 14,0 6,5 8,5 24,8 4,0 6,0 26,7 15,8 9,4 25,0 10,3 8,8 53,9 6,4 5,0 22,5 9,2 31,8 29,0 6,2 7,5 41,2 26,2 5,3 21,4 12,8 11,0 14,2 5,5 23,1 7,3 2,0 PROSENT mr 101 irt ,1. 23,6 35,8 10,0 43,7 9,0 23,2 4,3 24,0 7,9 4,7 42,7 24,9 5,6 0,4 9,7 1,7 51,9 13,9 6,8 12,3 160,6 '5, ,6 48,4 2,1 10,0 1,7 55,5. 2,4 '9,6 0,9 54,7 TABELL 4.3. JORDDYRKING, GRAFTING OG PLANERING MED STATSTILSKOTT. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL =100 AR ABSOLUTTE TALL GRAFTING AV FULLDYRKET OVERFLATEDYRKET TIDLIGERE DYRKET JORD DEKAR. PLANERING, AV DYRKET JORD HELE FYLKET PROSENT AV 1965 HELE FYLKET ,0 100, ,6 95, ,7 88, ,0 50, ,8 55, ,6 25, ,2 29, ,0 32, ,0 25, ,2 7,3 109,6 9,4 PROSENT , , , , , ,9 68, , , , ,4 00 KILDE: LANDBRUKSDEPARTEMENTET.

91 90 TABELL 4.4. BRUKEN AV JORDBRUKSAREAL I DRIFT. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL OG JORDBRUKS KORN GRONN ANNEN AR AREAL M.V. FOR OG POTETER ROT GRØNNAKER ENG TIL KULTUR I DRIFT TIL SILO VEKSTER SAKER OG SLATT BEITE I ALT MODNING VEKSTER HAGE ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKET DEKAR PROSENT ,0 33,9 2,9 2,8 0,5 0,6 4,6 40,4 14, ,0 17,1 1,2 4,4 1,2 0,2 1,8 60,1 14, ,0 18,2 2,9 3,0 0,6 0,1 2,3 56,6 16, ,0 19,8 2,8 2,9 0,6 0,2 2,3 54,8 16, ,0 20,7 3,1 2,7 0,6 0,1 2, , ,0 21,5 3,5 2,4 0,5 0,1 2,4 53,4 16, ,0 23,0 3,5 2,2 0,5 0,1 2,3 53,2 15, ,0 23,1 3,9 2,1 0,6 0,2 2,3 51,7 16, ,0 22,8 5,2 1,9 0,7 0,1 2,8 51,5 15,0 KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. TABELL 4.5. BRUK ETTER STORRELSEN AV JORDBRUKSAREAL I DRIFT. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL OG BRUK AR MED MINST 19,9 49,9 99,9 199,9 DEKAR 5 DEKAR. DEKAR DEKAR DEKAR DEKAR OG MER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET RELATIVE TALL PROSENT HELE LANDET ,0 16,5 32,7 28,9 16,0 5,9 HELE FYLKET ,0 24,9 33,2 28,1 11,5 2, ,0 16,4 28,5 34,5 17,4 3, ,0 15,3 29,0 34,1 18,7 2, ,0 14,1 27,1 35,6 19,9 3, ,0 11,7 26,2 36,9 21,1 4, ,0 11,8 26,1 35,4 22,5 4, ,0 10,9 25,3 35,8 23,7 4, ,0 10,6 23,8 36,1 24,7 4,8 KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRRET. 2 1) TABELL 4.6. VEKSTHUS OG BENKEGARTNERIER. BRUK MED MINST 100 M UNDER GLASS/PLAST. 1959, 1969 OG 1974 AREAL AV YMSE KULTURER AR BRUK I ALT AV DISSE AREAL MED UNDER MINST GLASS/ 2 PLAST 1000 M TOMAT SLANGE AGURK ANDRE SNITT POTTE GR ONN BLOMSTER LOK PLANTER SAKER OG SNITT BLOM (FERDIG OGGRØNTSTER VARE) JORDBIER (IKKE LOK BLOMSTER) 2 STK. 2) 2) 3) 2) MELE FYLKET KILDE: HAGEBRUKSTELLINGER. 1) OPPGAVENE FOR VEKSTER UNDER GLASS/PLAST GJELDER KALENDERARET FOR TELLINGSARET. 2) BRUK MED MER ENN 50 M UNDER GLASS/PLAST. 3) JORDBER IKKE MEDREGNET. 2

92 91 TABELL 4.7. FRUKTDYRKING. BRUK MED MINST 50 FRUKTTRER. 1949, 1959, 1969 OG 1974 AR I ALT BRUK FRUKT SST OG MED MED MED TRER EPLE PÆRE PLOMME SUR TRIER I ALTKIRSEBÆR TRIER TRAR OG MER HELE FYLKET ; HAGEBRUKSTELLINGER. TABELL 4.8. VEKSTHUS OG BENKEGARTNER/ER, GRØNNSAKDYRKING PA FRILAND, BER OG FRUKTDYRKING. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT BRUK MED MINST BRUK MED MINST BRUK MED MINST BRUK MED MINST BRUK MED MINST 2 1 DEKAR GRØNN50 BARBUSKER 0,5 DEKAR 50 FRUKTTRÆR 100 M UNDER SAKER PA FRI JORDBÆR GLASS/PLAST LAND TALLET AREAL TALLET AREAL TALLET TALLET TALLET AREAL TALLET TALLET KOMMUNE PA UNDER PA GROIN PA PA PA JORD PA. PA BRUK GLASS/ BRUK SAKER BRUK BIER BRUK BER BRUK %FRUKT PLAST ' BUSKER TRER I 2 M 1 I DEKAR f I DEKAR HELE FYLKET , , OPPDAL N.D OPPDAL 1635 RENNEBU RØROS/STØREN H.D ROROS 1644 HOLTRLEN MIDTRE GAULDAL. _ 423 HITRA/FRØYA H.D , HITRA , FRØYA ORKANGER H.D , HEMNE 1 2 : 7' 1613 SNILLFJORD 2 : AGDENES MELDAL ORKDAL 5 510; ; 425 TRONDHEIM H.D , TRONDHEIM , MELHUS , SKAUN , KLÆBU 1663 MALVIK. 2 : SELBU 1665 TYDAL 427 NORDRE FOSEN H D , ØRLAND... 1 : 3 4, RISSA , BJUGN , AFJORD 1 : ROAN OSEN 1 1 KILDE: NOS HAGEBRUKSTELLING , ,0 1 _ , , , , , , ,5 4 25, , ,9 _ 4 8,8 1..

93 92 1) TABELL 4.9. BRUK MED HUSDYR ETTER DYRESLAG OG BRUK I ALT BRUK MED STORFE AR UTEN MED HEST SAU GEIT SVIN HONER HUSDYR HUSDYR I ALT AV DISSE MED KYR HELE FYLKET KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) BRUK MED MINST 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL I DRIFT. TABELL TALLET PA HUSDYR. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL OG =100 STORFE SAU GEIT SVIN AR HEST HONER I ALT AV DETTE I ALT OVER I ALT OVER I ALT AVLS KYR 1 AR 1 AR SVIN ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PROSENT AV 1969 PROSENT HELE FYLKET ,3 98,6 117,6 106,0 113,2 186,2 176,6 67,7 60,2 105, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,1 98,0 98,5 94,7 99,2 85,4 81,7 86,2 95,7 82, ,9 100,5 98,8 87,1 85,4 79,2 75,8 95,7 109,8 108, ,3 102,3 101,5 83,2 81,2 77,7 71,3 107,2 111,5 102, ,7 104,8 103,1 80,0 79,4 62,6 53,9 100,9 115,2 97, ,1 103,1 99,7 79,6 79,3 79,3 63,5 104,0 108,6 "116, ,4 99,4 95,7 79,1 77,6 87,8 68,9 94,8 113,4 109,9 KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET.

94 93 TABELL PERSONLIGE BRUKERE ETTER BRUKET SOM LEVEVEI OG ETTER ALDER. UTFORTE DAGSVERK PA BRUKENE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 1959, 1969 OG 1972 KJØNN ABSOLUTTE TALL PERSON ETTER BRUKET SOM LEVEVEI LIGE AR BRUKEREVIKIKKE I ALT ENESTE TIGSTE VIK TIGSTE ETTER ALDER UTFORTE DAGSVERK UNDER AR BRUKERE ARBEIDS 40 AR AR OG OVER I ALT OG EKTE HJELP MAKER 1000 DAGSVERK ALT s MENN KVINNER RELATIVE TALL PROSENT I ALT ,0 48,7 23,0 28, ,0 62,2 37, ,0 44,6 20,4 35,0 14,5 51,2 34,3 100,0 77,1 22, ,0 51,4 18,4 30,2 15,6 52,1 32,3 100,0 80,7 19,3 MENN ,0 47,4 23,5 29,1 17,2 56,4 26,4 100,0 63,6 36, ,0 45,7 20,3 34,0 ' 15,0 51,8 33,2 100,0 75,2 24, ,0 52,2 18,3 29,5 15,6 52,5 31,9 100,0 80,0 20,0 KVINNER ,0 67,8 15,8 16, ,0 58,5 41, ,0 27,5 22,6 49,9 7,1 41,3 51,6 100,0 81,6 18, ,0 33,4 20,1 46,5 14,7 43,9 41,4 100,0.. 82,6 17,4 KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET: 1) 1) TABELL TRAKTORER, SKURTRESKERE OG FORHOSTERE I JORDBRUKET OG TRAKTORER TRAKTORER PR DEKAR AR I ALT 2HJULS 4HJULS JORDBRUKS OG ANDRE AREAL I DRIFT SKUR TRESKERE SKUR TRESKERE PR DEKAR KORNAREAL FOR HOSTERE FOR HOSTERE PR DEKAR ENGAREAL HELE FYLKET KILDE: NOS JORDBRUKSSTAT/STIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) PR BRUK MED MINST 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL I DRIFT.

95 94 TABELL AVLING AV DE ENKELTE JORD OG HAGEBRUKSVEKSTENE. AVLING I TONN OG PR. DYRKINGSENHET OG AR KORN GRONNFOR OG OG SILO POTETER ROT TIL GRONN. JORDBAR RIPS, 3) ERTER 1) VEKSTER 2) OG STIKKELS I ALT VEKSTER SLATT ENG VEKSTER HAGEBAR SAKER BRINGE 3IER OG BAR SOLBAR FRUKT AVLING I TONN HELE FYLKET PROSENT AV HELE LANDET HELE FYLKET TONN PROSENT ,0.. 7,6 7,1 9,9 2,4 12,9 7,4 1, ,1.. 6,9 5,3 8,7 1,1 4,7 6,9 0, ,1 7,9 6,0 7,0 9,6 1,1 3,9 7,4 0, ,9 7,7 3,4 5,1 9,00 r9 3,2 5,5 0, ,7 8,6 6,9 7,5.9,3 1,1 3,2 6,3 0, ,8 9,0 4,0 6,3 9,1 0,9 3,4 6,0 0, ,2 9,5 4,8 7,2 9,7 0,7 4,0 6,0 0, ,1 11,6 4,6 8,8 10,5 0,6 3,2 7,0 0,3 KG AVLING PR. DEKAR DYRKINGSENHET KG PR. KG PR. BUSK TRE 540,9 5,5 24,7 700,9 4,9 8,2 664,1 5,2 8,9 691,9 3,9 5,5 617,5 4,3 8,1 627,6 4,0 5,7 875,2 4,5 7,7 763,4 5,2 6,1 HELE FYLKET ,1 2484,6 2600,0 2392,7 2835,6 2286,0 2739,5 2055,0 KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) RA VEKT. 2) HØY OG GRAS TIL SILO OMREGNET TIL HØY. 3) KULTURER SOM BLIR DYRKET I LITE OMFANG ER IKKE MED. TABELL HUSDYRPRODUKSJON OG 1974 AR ABSOLUTTE TALL 1) KJØTT OG FLESK MJØLK KU GEIT I ALT HEST STORFE SAU GEIT SVINMJØLK MJØLK TONN EGG HELE FYLKET PROSENT AV HELE LANDET PROSENT HELE FYLKET ,5 9,1 9,1 6,1 2,9 4,1 8,7 1,4 2, ,6 8,2 9,9 4,7 1,4 4,1 9,3 1,0 2,5 KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK. 1) SLAKT TIL SALG OG EGET FORBRUK. FJORFESLAKT ER IKKE MED.

96 95 TABELL SKOGAVVIRKING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON. KOMMUNER OG TOMMER OG KUBB AV BARTRE 'HANDELSDISTRIKT KOMMUNE GRAN FURU TOMMER OG VED RR I ALT SAMS SAMS KUBB TIL BRUTTO SKUR SKUR ANNET AV BREN VERDI SKUR TOMMER MASSE SKUR TOMMER MASSE LAUV SEL TOMMER OG VIRKE TOMMER OG VIRKE TRE MASSE MASSE VIRKE VIRKE KUBIKKMETER FAST MAL '1000 KR 1564 HELE FYLKET OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STØREN H D ROROS ; ;64V HOLMAN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H D HITRA FRØYA _ ORKANGER M.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM HD TRONDHEIM , MELHUS SKAUN KLkBU MALVIK SELBU TYDAL KILDE: NOS SKOGAVVIRKING.

97 96 TABELL FORTS. SKOGAVVIRKING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON. KOMMUNER OG TOMMER OG KUBB AV BARTRE HANDELSDISTRIKT KOMMUNE GRAN FURU TOMMER OG VED AR I ALT SAMS SAMS KUBB TIL BRUTTO SKUR SKUR ANNET AVBREM VERDI SKUR TOMMER MASSE SKUR TOMMER MASSE LAUV SEL TOMMER OG VIRKE TOMMER OG VIRKE TRE MASSE MASSE VIRKE VIRKE KUBIKKMETER FAST MAL [1000 KR 427NORDRE FOSEN H D IRLAND _ 1624 RISSA BJUGN RFJORD ROAN OSEN TABELL NYBYGDE SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETOYER OG SKOGKULTURARBEID. KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE HELE FYLKET NYBYGDE SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETØYER 1 KM 1 KM I SKOGKULTURARBEID HELRRS VINTERBILVEIER BILVEIER OG TRAKTORVEIER FORYNGELSESAREAL RYDDING AV FOR GROFTING ANLEGG OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU RR AV DETTE YNGELSES LENGDE ANLEGG LENGDE I ALT TIL FLATER PLANTET DEKAR TALLET PR UTSATTE PLANTER 1000 STK ROROS/STOREN H D ROROS HOLTOLEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FROYA H D HITRA FROYA ORKANGER N.D HEMNE KILDE: LANDBRUKSDEPARTEMENTET, NOS SKOGSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRRET.

98 97 TABELL FORTS. NYBYGDE SKOGSVEIER FOR MOTORKJORETOYER OG SKOGKULTURARBEID. KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR NYBYGDE SKOGSVEIER FOR MOTORKJORETOYER SKOGKULTURARBEID HELARS VINTERBILVE/ER BILVEIER OG TRAKTORVEIER FORYNGELSESAREAL RYDDING TALLET AV FOR GRØFTING PA AV DETTE YNGELSES UTSATTE ANLEGG LENGDE ANLEGG LENGDE I ALT TIL FLATER PLANTER PLANTET 1 KMT KM I DEKAR STK SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN 1974 ' Kt./MU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D , ØRLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN i TABELL STORVILTJAKT. KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR TIL LATT FELT ELG HJORT VILLREIN RADYR FELT FEL LINES. PRO SENT TIL LATT FELT FELT FEL LINGS PRO SENT TIL LATT FELT FEL FELT LINGS.. PRO ' SENT TIL LATT FELT. FELT FEL LINGS PRO SENT HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET ,8 3,8 9,2 9,8 5,0 5,1 9,2 5, ,6 3,6 11,0 10,3 6,7 7,6 8,8 5,6 421 OPPDAL H D OPPDAL RENNEBU KILDE: NOS JAKTSTATISTIKK.

99 98 TABELL FORTS. STORVILTJAKT. KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE ELG HJORT VILLREIN RADYR AR TIL FEL TIL FEL TIL LATT FELT LINGS LATT FELT LINGS LATT FELT PRO FELT PRO FELT SENT SENT FEL FELT LINGS PRO SENT TIL LATT FELT FEL FELT LINGS PRO SENT 422 RØROS/STØREN H D 'ROROS ; HOLMAN MIDTRE GAULDAL HITRA/FROYA H D HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN N.D _ ORLAND RISSA BJUGN RFJORD ROAN OSEN

100 99 5. FISKE OG FANGST Tabell. 5.1 og 5.2 Grunnlaget for tabellene er Fiskeridirektoratets merkeregister for fiskefarkoster, jfr. Lov om registrering og merking av fiskefartoyer av 5. desember 1917 med seinere endringer. Fiskebåtens merkedistrikt er som regel bostedskommunen til eieren. T abell 5.3 Tabellen er laget på grunnlag av statistikk fra Fiskeridirektoratet, som får oppgaver fra de lovbeskyttede salgslag og enkelte andre kilder. Mengdeoppgavene gir vekten av utilvirket fisk slik den bringes på land for salg. Fisk som bringes på land i tilvirket stand, regnes om til råfiskvekt. Den oppgitte forstehandsverdi er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten. Førstehåndsverdien inkluderer derfor tilskott av forskjellige slag og de tillegg i råfiskprisen som skyldes fiskers egen tilvirking av fangsten. Avgift til salgslagene er trukket fra. Fordeling av fangsten på kommune og fylke er gjort etter det sted den er ilandbrakt, unntatt for fangst av brisling som til dels er gitt etter fiskested. Gruppen torsk og torskeartet fisk omfatter skrei, vårtorsk, annen torsk, brosme, hvitting, hyse, lange, blålange, lyr, lysing og sei samt lever, rogn og hoder av de samme fiskeslag. Den neste gruppen inneholder vintersild, feitsild, småsild, fjordsild, nordsjosild, islandssild, annen sild og brisling. Den tredje gruppen omfatter lodde, makrell, hestemakrell, pir, polartorsk, sardinella, tobis, Oyepål og kolmule. Differansen mellom totalen og gruppene 1, 2 og 3 er vist i den fjerde gruppen.

101 100 TABELL 5.1. FISKEBATER VED UTGANGEN AV ARET ETTER TYPE OG LENGDE. KOMMUNER OG 1975 FISKEBATER DEKTE BATER ETTER LENGDE HANDELSDISTRIKT 4059 AR DEKTE UNDER FOT KOMMUNE 1 ALT APNE 30 FOT FOT FOT FOT FOT OG OVER TRE O.A. STAL HELE FYLKET a OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STOREM H D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FROYA H D HITRA ' FRØYA ORKANGER H.D i HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLIEBU MALVIK SELBU TYDAL KILDE: FISKERIDIREKTORATET: MERKEREGISTERET.

102 101 TABELL 5.1. FORTS. FISKEBATER VED UTGANGEN AV ARET ETTER TYPE OG LENGDE. KOMMUNER OG 1975 HANDELSOISTRIKT KOMMUNE AR I ALT APNE FISKEBATER DEKTE BITER ETTER LENGDE DEKTE UNDER FOT 30 FOT FOT FOT FOT FOT OG OVER TRE O.A.STAL 427 NORDRE FOSEN H.D ORLAND RISSA s a BJUGN *FJORD S 1032 ROAN OSEN TABELL 5.2. FISKEBATER VED UTGANGEN AV ARET ETTER TYPE OG BYGGEAR. KOMMUNER OG 1975 APNE DATER ETTER BYGGEAR DEKTE BATER ETTER BYGGEAR HANDELSD/STRIKT BYGGEAR BYGGEAR AR UOPPGITT UOPPG/TT 194G KOMMUNE ELLER ELLER FOR 1940 FOR 1940 HELE FYLKET OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STAREN H ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H.D HITRA FROYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL KILDE: FISKERIDIREKTORATET: MERKEREGISTERET.

103 102 TABELL 5.2. FORTS. FISKEBATER VED UTGANGEN AV ARET ETTER TYPE OG BYGGEAR. KOMMUNER OG 1975 OPNE BATER ETTERRYGGEAR DEKTE BOTER ETTER BYGGERR HANDELSDISTRIKT BYGGEAR BYGGEAR AR UOPPGITT UOPPGITT KOMMUNE ELLER ELLER FOR 1940 FOR TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN , KLAEBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D ORLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN TABELL 5.3. ILANDBRAKT FANGST ETTER GRUPPER AV FISKESLAG. KOMMUNER OG 1974 HANDELSDISTRIKT SAMLET SILD, LODDE, AR FANGST TORSK N.V. BRISLING MAKRELL M.V. ANNET KOMMUNE MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 KR KR KR KR KR 1) HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET ,5 2,7 2,2 1,5 1,1 2,0 4,0 3,6 3,1 4, ,7 2,7 2,5 1,9 2,1 3,4 4,0 3,6 5,4 3,9 421 OPPDAL H D OPPDAL RENNEBU ROROS/STØREN H.D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL KILDE: FISKERIDIREKTORATET. 1) DIFFERANSE MELLOM SUM FYLKE OG SUM KOMMUNER SKYLDES AT ILANDBRINGELSESSTED IKKE ER OPPGITT.

104 103 TABELL 5.3. FORTS. ILANDBRAKT FANGST ETTER GRUPPER AV FISKESLAG. KOMMUNER OG 1974 HANDELSDISTRIKT SAMLET SILD, LODDE, FANGST TORSK M.V. BRISLING MAKRELL M.V. ANNET KOMMUNE MENGDE VERD/ MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 KR KR KR KR KR 423 H/TRA/FROYA H D HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD ' AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D m TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU , TYDAL ' NORDRE FOSEN H D RLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN

105 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT OG VANNFORSYNING, BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET Tabell 6.1 og 6.2 Tabellene bygger på oppgaver fra Bedriftstelling Rammen for bedriftstellingen var all privat og offentlig næringsvirksomhet, både ervervsmes8ig og ikkeervervsmessig virksomhet, med unntak av jordbruk, skogbruk og fangst. Dessuten ble enkelte næringsgrupper utelukket fra tellingen på grunn av registreringsproblemer eller fordi gruppen var så godt dekket av annen statistikk. Bedriftsdefinisjonen og næringsgrupperingen i bedriftstellingen er med få unntak i samsvar med Standard for næringsgruppering (SSH nr. 9). Sysselsatte omfatter alle som arbeider i bedriften, unntatt hjemmearbeidere. Foruten ansatte funksjonærer og arbeidere, er regnet med eiere og familiemedlemmer som arbeider daglig uten fast lonn. Sysselsettingstallene gjelder gjennomsnittlig sysselsetting i året. Opptjent lønn omfatter lonn før fradrag av skatter, trygdeavgifter, pensjonspremier o.l. Gratialer, tantiemer, provisjoner til ansatte selgere og reisende, feriepenger og lønn under sykdom er inkludert, mens godtgjorelse til eiere og familiemedlemmer uten fast lonn er ikke tatt med. Under sosiale utgifter er arbeidsgiveravgift til folketrygden og frivillige utgifter og utgifter i henhold til avtale og overenskomster tatt med. Bruttoinntak er i bergverksdrift og industri, bygge og anleggsvirksomhet, elektrisitetsforsyning og reparasjonsvirksomhet definert som summen av bruttoproduksjonsverdi og salg av handelsvarer, og i varehandel som summen av bruttoomsetning, bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet og verdi av egne reparasjonsarbeider og i Øvrige næringer som bruttoinntekt og verdi av egne reparasjonsarbeider. I bergverksdrift og industri, bygge og anleggsvirksomhet, elektrisitetsforsyning og reparasjonsvirksomhet er bearbeidingsverdi lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareinnsats. I varehandel er den lik bruttoinntak med fradrag for vareinnsats og kjop av handelsvarer og korrigert for lagerendring (innkjøp av solgte varer). For de øvrige næringer er bearbeidingsverdi lik bruttoinntak med fradrag for vareinnsats og kjøp av handelsvarer. Anskaffelser omfatter anskaffelser av fast kapital, både ny og brukt, som normalt ikke slites ut i lopet av et år. For bedrifter i bergverksdrift, industri og elektrisitetsforsyning er det også innhentet oppgaver for anskaffelser av grunn og andre naturherligheter. Brannforsikringsverdi omfatter full forsikringsverdi ved utgangen av 1974 av bl.a. forretningsbygninger, kontorbygninger, lagerbygninger, maskiner, interne transportmfdler og inventar som eies av bedriften, også bygninger og utstyr som helt eller delvis er leid ut til andre. For nærmere detaljer vises til aysnittet "Prinsipper og definisjoner" i bedriftstellingens fylkeshefter. Tabell Tabellene bygger på materialet til den årlige industristatistikken. Industristatistikken omfatter næringene bergverksdrift og industri. Enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider helt alene (enmannsbedrifter) er holdt utenfor. Til industristatistikken hentes det hvert år inn et fullstendig sett av oppgaver fra alle store bedrifter (bedrifter med minst 5 i enkelte næringsgrupper minst 3 sysselsatte), men bare enkelte oppgaver over sysselsetting og omsetning m.v. fra alle små bedrifter. På dette grunnlag beregnes totaltall for bergverksdrift og industri (ekskl. enmannsbedrifter). Bedriftsdefinisjonen og næringsgrupperingen er i samsvar 'fled Standard for næringsgruppering (SSE nr. 9). Bedrifter som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, et: prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir storst tilskott til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. Sysselsetting omfatter alle som arbeider i bedriftene, unntatt hjemmearbeidere. Sysselsettingstallene gjelder gjennomsnittlig sysselsetting i året. Gruppen arbeidere omfatter produksjonsog driftsarbeidere, medregnet arbeidende formenn, visergutter og piker, vaktmestere og vaskehjelp.

106 105 Bruttoproduksjonsverdi er summen av (1) salgsverdi av produksjon for egen regning (dvs. varer som bedriftene har framstilt for salg, inklusive varer leieprodusert i andre bedrifter og leveranser til andre bedrifter i eget foretak), (2) godtgjørelse for reparasjonsarbeid utfort for kunder, (3) godtgjorelse for montering eller installasjon hos andre av egne produkter eller innkjopte handelsvarer, (4) godtgjørelse for leiearbeid utfort for andre, (5) godtgjorelse for annet arbeid utført i året, (6) verdi av egne investeringsarbeider utfort av bedriftens egne ansatte, (7) verdi av eget reparasjonsarbeid, (8) leieinntekter og (9) endring av lager av varer i arbeid. Bearbeidingsverdi er lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareinnsats. (Vareinnsats er summen av (1) råstoffer og hjelpestoffer, (2) brensel, drivstoff og elektrisk kraft, (3) emballasje, (4) andre varer brukt i året, (5) godtgjorelse til andre bedrifter for reparasjonsarbeid, (6) godtgjorelse til andre bedrifter for utfort leiearbeid, (7) leieutgifter, (8) driftsutgifter og (9) verdi av eget reparasjonsarbeid.) Opptjent lonn omfatter lonn fr fradrag av skatter, trygdepremier, pensjonspremier o.l. Gratialer, tanti6mer, produksjonspremier, feriepenger og lonn under sykdom er inkludert, mens godtgjorelse til eiere og familiemedlemmer uten fast lonn ikke er tatt med. Sosiale utgifter omfatter bl.a. arbeidsgiverandeler av trygdepremier og arbeidsgivers beregnede pensjonspremier. Bruttoinvestering omfatter (1) anskaffelser av varige driftsmidler, nye eller brukte, som normalt ikke slites ut i lopet av ett år, minus (2) salg av varige driftsmidler. Investeringsarbeid som utfres av bedriftenes egne arbeidere til eget bruk er inkludert i (1). Verdien av anskaffelsene gjelder de faktiske utgifter som er pålopt i året, inklusive investeringsavgift, uten hensyn til når betalingen finner sted. For nærmere detaljer viser en til aysnittet "Prinsipper og definisjoner" i den årlige publikasjonen NOS Industristatistikk. Tabell 6.7 Tabellen bygger på materialet til den årlige elektrisitetsstatistikken, og omfatter næringsgruppe 4101 i Standard for næringsgruppering. Kraftstasjoner omfatter stasjoner for alminnelig forsyning, med maskineffekt på minst 100 kw og industrieide kraftstasjoner på minst 500 kw. Lengden på overforings og fordelingsanleggene er angitt pr. kurs. Stolperekke med to kurser er således tatt med dobbelt. Stikkledninger, gatelys og reservelinjer er også med i tallene. Produksjon av elektrisk kraft er målt på generatoren. Fastkraftforbruket omfatter også "ikkegarantere forbruk, dvs. kraft som nyttes til samme formal som fastkraft, men med lavere leveringssikkerhet. Mengdetallene er målt hos mottaker. For nærmere detaljer om hva de enkelte forbrukergruppene omfatter, viser en til aysnittet "Prinsipper og definisjoner" i den årlige publikasjonen NOS Elektrisitetsstatistikk. Bruttoinvestering omfatter anskaffelse av varige driftsmidler, nye eller brukte, som normalt ikke slites ut i lopet av ett år, fratrukket salg av varige driftsmidler. Under produksjonsanlegg kommer også kjøp av fallrettigheter. OverfOringsanlegg omfatter overforingslinjer (luftlinjer og kabler) som forer kraften fra kraftstasjon fram til uttaksstasjon i overforingsnettet, samt transformator og koblingsstasjoner som har direkte tilknytning til overforingslinjer. Fordelingsanlegg omfatter også hovedfordelingsanlegg. Målere (tariffapparater) er tatt med her. "Annet" omfatter transportmidler, veianlegg, bygninger (utover kraftstasjons og transformatorbygninger), grunn, maskiner og utstyr ellers. Tabell 6.8 Tabellen bygger på oppgaver fra NVEVassdragsdirektoratet. Reguleringsmagasin omfatter de lagringsplasser i innsjøer, vann, kunstig basseng e.l. hvor driftsvann til kraftstasjonene kan samles opp i overskottsperioder for seinere uttapping i underskottsperioder.

107 106 Energiekvivalent. StOrrelsen på forholdstallet reflekterer fallhoyden. Med "midlere produksjon" menes den elektrisitetsproduksjonen som kraftstasjonene ville gi i et år med normal nedbør og uten andre begrensninger enn de som ligger i vannveier og maskininstallasjon. Fastkraftproduksjon er beregnet til ca. 93 prosent av midlere produksjon. Tabell 6.9 Tabellen bygger på materialet til den årlige bygge og anleggsstatistikken: Bygge og anleggsstatistikken omfatter alle bedrifter i næringen bygge og anleggsvirksomhet, med unntak av enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider helt alene (enmannsbedrifter). Bedriftsdefinisjonen og næringsgrupperingen er isamsvarmed Standard for næringsgruppering (SSH nr. 9). Bedriftsdefinisjonen medfører at det i bygge og anleggsstatistikken bare er med data for bedrifter som er registrert i fylket. Tabellen medfylkestallgir folgelig ikke tall for hvor meget bygge og anleggsarbeid som er utfort i fylket i løpet av året. Sysselsetting omfatter alle som arbeider i bedriftene og refererer sdg til gjennomsnittlig sysselsetting i året. Bruttoproduksjonsverdi er summen av (1) utfakturert i året direkte til byggherre for utfort bygge og anleggsarbeid, (2) kostnader pålopt i året for bygge og anleggsarbeid utfort for egen regning, (3) utfakturert i året til andre bygningsfirmaer for utforte bygge og anleggsarbeid, (4) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet (unntatt salg av handelsvarer) og (5) verdi av eget reparasjonsarbeid utfort på egne aktiva av bedriftens ansatte. Bearbeidingsverdi er lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareinnsats. (Vareinnsats er summen av (1) materialkostnader, (2) betaling til underentreprenorer, (3) leieutgifter, (4) andre driftsutgifter og (5) verdi av reparasjonsarbeid.) Opptjent lønn omfatter lønn til alle ansatte for fradrag av skatter, trygdepremier, pensjonspremier o.l. som de ansatte skal betale. Sosiale utgifter omfatter bl.a. arbeidsgiverandelen av trygdepremier og arbeidsgivers beregnede pensjonspremier. Bruttoinvestering omfatter (1) anskaffelser av varige driftsmidler, nye eller brukte, som normalt ikke slites ut i løpet av ett år, minus (2) salg av varige driftsmidler. Tabell Tabellene er utarbeidd på grunnlag av oppgaver til Byråets byggearealstatistikk. Oppgavene omfatter, med få unntak, alle nybygg, tilbygg og påbygg som inneholder minst en leilighet på ett rom og kjøkken og andre bygg med minst 60 m 2 nybygd golvflate. Bygg for forsvaret og åpne silobygg, dvs. silobygg som ikke er oppdelt i etasjer, er ikke med i statistikken. Bygg for jordbruk, skogbruk og fiske er også holdt utenfor. Dette skyldes at det er påvist svikt i registreringen av slike bygg etter omleggingen av avgiftssystemet fra januar Fullførte bygg omfatter bygg hvor enten byggearbeidet, medregnet installasjons og innredningsarbeider m.v., er aysluttet eller minst 50 prosent av bygget er tatt i bruk. Brukerens næring er den næringsvirksomhet som brukeren av det ferdige bygget skal drive, uten hensyn til byggets art eller funksjon. Bygg med flere brukere i forskjellige næringer er gruppert etter hovedbrukerens næring. Leilighet består av minst ett rom og kjøkken eller tekjøkken. Et kjøkken som er mindre enn 6 m 2, kalles tekjøkken. Som leilighet regnes bare boliger som skal nyttes til helårsbolig. Hybel omfatter et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer og som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen leilighet. I statistikken er hybel ikke regnet som leilighet. For nærmere detaljer viser en til aysnittet "Prinsipper og definisjoner" i den årlige publikasjonen NOS Byggearealstatistikk.

108 107 TABELL 6.1. HOVEDTALL FOR UTVALGTE NÆRINGER ETTER NARINGSGRUPPE NÆRINGSGRUPPE OPP TJENT BEAR ANSKAFF BE SYSSEL LONN OG BRUTTO BEG 1) DRIFTER SATTE SOSIALE INNTAK DINGS ELSER UT VERDI GIFTER BEAR BRANN BRANN SYS BET FOR FORSIK SEL DINGSSIK RINGS SATTE VERDI RINGS 1) PR. PR. VERDI VERDI BE SYS PR. PR. DRIFT SEL SYS 31/12 SATT SEL SATT 1000 KR 1000 KR 2 BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MALM AV DETTE: 2309 MALMBRYTING ELLERS BERGVERKSDRIFT ELLERS AV DETTE: 2901 BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND INDUSTRI PRODUKSJON AV NKRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER AV DETTE: 3111 SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV DYREFOR PRODUKSJON AV DRIKKEVARER PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER 32 PRODUKSJON AV TEKSTILV., BE KLEDNINGSV., LAR OGLARV PRODUKSJON AV TEKSTILVARER AV DETTE: 3215 PROD. AV TAUVERK OG NETT PROD. AV KLAR, UNNT. SKOTØY AV DETTE: 3221 PROD. AV YTTERTØYAV TEK STILSTOFF OG PLAST PROD. AV KLAR ELLERS PROD. AV LÆR OG LAR OG SKINNV., U. KLER OG SKOTY PRODUKSJON AV SKOTOY 3 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER UNNTATT MØBLER OG INNREDNINGER AV DETTE: 3311 PROD. AV TRELAST OG ANDRE BYGNINGSMATERIALER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLEROG INN REDNINGER AV TRE TREFOREDLING, GRAFISK PRODUK SJON OG FORLAGSVIRKSOMHET TREFOREDLING GRAFISK PRODUKSJON OG FOR LAGSVIRKSOMHET AV DETTE: 3421 GRAFISK PRODUKSJON FORLAGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE PROD. MINERALOLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER PROD. AV KJEMISKE RAVARER PROD. AV KJEM.TEKN. PRODUKTER PROD. AV J.OLJE OG KULLPROD. _ 355 PROD. OG REP. AV GUMMIPROD PRODUKSJON AV PLASTVARER PROD. AV MINERALSKEPRODUKTER PROD. AV KERAMISKE PRODUKTER PROD. AV GLASS OG GLASSV 4, PROD. AV MINERALSKE PROD. EL PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER.. 6 KILDE : NOS BEDRIFTSTELLING ) OMFATTER IKKE OFFENTLIG BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET I EGEN REGI.

109 108 TABELL 6.1 FORTS. HOVEDTALL FOR UTVALGTE NÆRINGER ETTER NÆRINGSGRUPPE NÆRINGSGRUPPE OPP TJENT BE SYSSELLØNN OG DRIFTER SATTE SOSIALE UT GIFTER BRUTTO INNTAK BEAR BRANN BRANN SYS BED FOR FORSIK SEL DINGSSIK BEAR ANSKAFF RINGS SATTE VERDI RINGS BEG 1) 1) PR. PR. VERDI DINGS ELSER VERDI BE SYS PR. VERDI PR. DRIFT SEL SYS 31/12 SATT SEL SATT 1000 KR 372 PRODUKSJON AV IKKEJERNHOLD IGE METALLER PROD. AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER AV DETTE: 3811 PROD. AV HUSHOLDNINGSART., 3819 HANDVERKTØY,LASER OG BESLAG PROD. AV METALLVARER ELLERS PRODUKSJON AV MASKINER AV DETTE: 3824 PROD. AV INDUSTRIMASKINER EL PROD. AV MASKINER ELLERS PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL AV DETTE: 3831 PROD. AV ELMOTORER OG 3832 MATERIELL FOR ELPRODUKSJON. PROD. AV SIGNAL, RADIO OG ANNET TELEMATERIELL PROD. AV TRANSPORTMIDLER AV DETTE: 3841 BYGGING AV FARTØYER PROD. AV TEKN. OG VIT.SKAPL. INSTR., FOTO OG DPT. ARTIKL AV DETTE: 3851 PROD. AV TEKN. OG VILSKAPL. INSTR. IKKE NEVNT ANNET STED INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS AV DETTE: 3903 PROD. AV SPORTSARTIKLER KRAFT OG VANNFORSYNING ELEKTRISITETS, GASS OG DAMP FORSYNING EL,GASS OG DAMPFORSYNING AV DETTE: ELEKTRISITETSFORSYNING 30 VANNFORSYNING ) 5 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET RYGGE OG ANLEGGSVIRKSCMHET BYGGEVIRKSOMHET AV DETTE: 5011 OPPFØRING AV BYGNINGER INNREDN. OG INST.ARBEID ANLEGGSVIRKSOMHET AV DETTE: 5021 ALMINNELIG ANLEGGSVIRKSOMHET KOMMUNENES BYGGE OG ANLEGGS VIRKSOMHET I EGEN REGI , VAREHANDEL ENGROS OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL AV BETTE: 6111 ENG.H. MED NÆR. OG NYT.MID ENG.H. MED BEKL. OG TEKST.V ENG.H. MEDMØBLER OG INNBO ENG.H. MED KONSUMVARER EL ENG.H. MED RAVARER ENG.H. MED JERNV. OG BYG.ART 6123 ENG.H. MED MASKIMER OG UTST ENG.H. MED MOTORKJØRETØYER ENG.H. MED BRENSEL OG DRIVS AGENTURHANDEL AV DETTE: 6141 AG.H. MED NAR. OG NYT.MID AG.H. MED BEKL. OG TEKST.V AG.H, MED KONSUMVARER ELLERS AGENTURHANDEL ELLERS DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DET.H. MED NUR. OG NYT.MID AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DET.H. MEDKJØTT OG KJOTTV DET.H. MED FISK OG VILT KR Q , ) OMFATTER IKKE OFFENTLIG BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET I EGEN REGI. 2) BYGGE OG ANLEGGSBEDRIFTER REGISTRERT I FYLKET.

110 109 TABELL 6.1 FORTS. HOVEDTALL FOR UTVALGTE NÆRINGER ETTER NÆRINGSGRUPPE NÆRINGSGRUPPE BEAR BRANN BRANN SYS BE! FOR OPP FORSIK SEL DINGS SIK TJENTBEAR ANSKAFF RINGS SATTE VERDI RINGS BE SYSSEL LONN OG BRUTTOBE! 1) 1) PR. PR. VERDI DRIFTER SATTE SOSIALE INNTAK DINGS ELSER VERDI8E SYS PR. UT VERDI PR. DRIFT SEL SYS GIFTER 31/12 SATT SEL SATT DET.H. MED BAKERVARER DET.H. MED TOBAKK, SJOKOLADE, FRUKT 06 ISKREM DET.H. MED VIN OG BRENNEVIN DET.H. RED NIRINGS OG NYT ELSESMIDLER ELLERS DET.H. MED BEKL. OG TEKST.V AV DETTE: 6231 DET.H. MED SKOTOY DET.H. MED HERREKONFEKSJON DET.H. MED DAMEKONFEKSJON DET.H. MED GARN OG TRIKOT DET.H. MED UTSTYRSVARER DET.H. MED BEKLEDNINGS OG TEKSTILVARER ELLERS KR " KR DET.H. MED MØBLER OG INNBO AV DETTE: 6241 DET.H. MED MOBL. OG TEPPER DET.H. MED RADIO, FJERNSYN, LAMPER OG EL. HUSHOLD.APP DET.H. MED INNBO ELLERS DET.H. MED JERN OG FARGEV., GLASS, STEINTOY OG SPORTSUTS AV DETTE: 6251 DET.H. MED JERNV. OG KJ.UTS DET.H. MED MALING OG LAKK DET.H. MED SPORTSUTSTYR DET.H. MED GLASS OG STEINTØY DET.H. MED UR, OPTISK ART., MUSIKKINSTR., GULL OG SOLVV AV DETTE: 6261 DET.H. MED UR, OPTISKE ART. OG FOTOARTIKLER DET.H. MED MUSIKKINSTRUMENT DET.H. MED GULL OG SOLVV DET.H. MED MOTORKJØRETØYER OG BENSIN AV DETTE: 6271 DET.H. MED MOTORKJØRETØYER, DELER OG REKVISITA DET.H. MED BENSIN OG SNORED DETALJHANDEL ELLERS..., ' AV DETTE: 6291 DET.H. MED BOKER OG PAPIR ' DET.H. MED SYKEPLEIE OG APOTEKERVARER 6293 DET.H. MED KOSMETIKK DET.H. MED BLOMST. OG PLANT 6295 DET.H. MED BRENSEL 6299 DET.H. MED VARER IKKE NEVNT ANNET STED 63 HOTELL OG RESTAURANTDRIFT RESTAURANT OG KAFEVIRKSOMHET AV DETTE: 6311 DRIFT AV GODKJ. RESTAURANTER RESTAURANT OG KAFEVIRK. EL HOTELL OG PENSJONATVIRKSOMHET AV DETTE: 6321 HOTELLVIRKSOMHET DRIFT AV CAMPINGPLASSER HERBERGEVIRKSOMHET ELLERS TRANSPORT OG LAGRING LANDTRANSPORT U. JERNB.TRANSP AV DETTE: 7112 TRANSP. MED RUTEBIL, SPORVEI OG FORSTADSBANE DROSJE OG TURBILTRANSPORT LEIEBILTRANSPORT HJELPEVIRK. FOR LANDTRANSPORT ' : , sr SJØTRANSPORT U. UTENRIKS SJØ FART OG FYR OG LOSVESEN AV DETTE: 7122 INNENRIKS SJØFART HJELPEVIRK. FOR SJØTRANSPORT UNNTATT FYR OG LOSVESEN LUFTTRANSPORT U. HJELPEVIRK TJENESTER I TILKNYTNING TIL TRANSPORT. LAGRING AV DETTE: 7191 TJENESTER I TILKN. TIL TRANS LAGRING OFFENTLIG OG PRIV. TJENESTEYT ) OMFATTER IKKE OFFENTLIG RYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET I EGEN REGI.

111 110 T ABELL 6.1 FORTS.. HOVEDTALL FOR UTVALGTE NARINGER ETTER NÆRINGSGRUPPE NÆRINGSGRUPPE BEAR BRANN BRANN SYS BE I FOR OPP F OR SIK SEL DI NGS SIK TJ ENT BEAR ANSKAFF RINGS SATTE VERDI RINGS BE SYSSEL LØNN OG BRUTTO BEI 1) 1) PR. PR. VERDI DRIFTER SATTE SOSIALE INNTAK DINGS ELSE R VER DI BE SYS PR. UT VERDI PR. DRIFT SEL SYS GIFTER31112 SA TT SEL SATT 1000 KR 8103 TJENESTER I TILKNYTNING TIL BANK OG FINANSIERINGSVIRK EIENDOMSDRIFT ELLERS A KR FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYT AV DETTE: JURIDISK TJENESTEYTING REVISJON OG BOKFØRING DATABEHANDLING.... TEKNISKTJENESTEYTING ANNONSE OG REKLAMEVIRKSOMHET F ORR. MESSIG TJENESTEYTING EL UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR RENOVASJON OG RENGJ ORI NG 32. AV DETTE: 9202 RENGJØRINGOG VIND USP USSING RENOVASJON OG RENGJØRING EL PRIVATPRAKTISERENDE TA NNLEGER OG TANNTEKNIKERE INTERESSEORGANISASJONER AV DETTE: ARB. GIVER OG ARB. TAK ER ORG ANDRE INTERESSEORGANISASJONER FILM OG KUNSTNER ISK TJ.Y TING REP. AV KjØRETØYER, HUSHOLDN. 3) APP. OG VARER FOR PERS. BRUK , AV DETTE: 3) 9511 REP. AV SKOTOY 0. A. LÆRVARER ) 9512 REP. AV HUSHOLDNIN GSAPPARATER ) 9513 REP. AV MOTORKJØRETØYER ) 9519 REPARASJONSVIRKSOMHET ELLERS VASKERI OGRENSERI VIRKSOMHET PERSONLIG TJENESTEYTING IKKE NEVNT ANNET STED AV DETTE: 9591 HAR OG SKJ ONNHETSPLE IE FOTOGRAFVIRKSOMHET PERSONLIG TJENESTEYTING EL ) OMFATTER IKKE OFFENTLIG BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET I EG EN REGI. 3) BRUTTOPRODUKSJONSVERDI MED FRADRAG FOR VAREINNSATS s! ' '

112 . 111 TABELL 6.2. HOVEDTALL FOR UTVALGTE NÆRINGER ETTER NIRINGSOMRADE OG SYSSELSETTINGSGRUPPE NÆRINGSOMRADE SYSSELSETTINGSGRUPPE BRANN OPP FOR SIK TJENTBEAR ANSKAFF RINGS BE SYSSEL LØNN OG BRUTTO BEI 1) 1) DRIFTER SATTE SOSIALE INNTAK DINGS ELSER VERDI UT VERDI PR. GIFTER 31/ KR BEAR BRANN BEE FORSIK DINGS RINGS VERDIVERDI PR. PR. SYSSEL SYSSEL SATT SATT 2 BERGVERKSDRIFT UNDER 5 SYSSELSATTE SYSSELSATTE ' SYSSELSATTE SYSSELSATTE : OG FLER SYSSELSATTE 1 's. : e. :... 3 INDUSTRI UNDER 5 SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE OG FLER SYSSELSATTE KRAFT OG VANNFORSYNING UNDER 5 SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE OG FLER SYSSELSATTE 2. :. :.. '. 2) 5 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET UNDER 5 SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE OG FLER SYSSELSATTE ENGROS OG AGENTURHANDEL UNDER 5 SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE OG FLER SYSSELSATTE DETALJHANDEL UNDER 5 SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE OG FLER SYSSELSATTE HOTELL OG RESTAURANTDRIFT UNDER 5 SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE TRANSPORT OG LAGRING 1157 :.. :.. UNDER 5 SYSSELSATTE ; SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE 4.. : : : 100 OG FLER SYSSELSATTE OFFENTLIG OG PRIVAT TJENESTEYTING : : : : UNDER 5 SYSSELSATTE ; SYSSELSATTE SYSSELSATTE SYSSELSATTE OG FLER SYSSELSATTE KILDE : NOS BEDRIFTSTELLING ) OMFATTER IKKE OFFENTLIG BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET I EGEN REGI. 2) BYGGE OG ANLEGGSBEDRIFTER REGISTRERT I FYLKET.

113 112 1) TABELL 6.3. HOVEDTALL FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI. STORE BEDRIFTER. KOMMUNER BEARBEI OPPTJENT HANDELSDISTRIKT BRUTTO BEARBEI BRUTTO SYSSEL DINGS. BE SYSSEL LØNN OG PRODUK DINGS INVE SATTE 2) KOMMUNE DRIFTER SATTE SOSIALE SJONS 2) STERING PR. VERDI UTGIFTER 2) VERDI BEDRIFT PR. SYS VERDI SELSATT 1000 KR T 1000 KR ALLE BEDRIFTER HELE FYLKET STORE BEDRIFTER HELE FYLKET , OPPDAL H D OPPDAL RENNEBU RØROS/STØREN H D ROROS HOLTRLEN MIDTRE GAULDAL ' HITRA/FRØYA H.) HITRA ;92C FRØYA _ ORKANGER H D 59 : ''. ' 1612 HEMNE SNILLFJORD AGDENES 1. :. : 1636 MELDAL ; ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KUHL) MALVIK SELBU TYDAL. 427 NORDRE FOSEN H D. 40. : : 1621ØRLAND RISSA BJUGN ' RFJORD ROAN 1... : OSEN KILDE : NOS INDUSTRISTATISTIKK. 1) FOR FYLKET ER DET OGSR GITT TALL FOR ALLE BEDRIFTER UANSETT STØRRELSE. 2) EKSKLUSIVE MERVERDIAVGIFT. TABELL 6.4. HOVEDTALL FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI. ALLE HELE LANDET BEDRIFTER. FYLKETS PROSENTANDEL AV PROSENT BEDRIFTER 5,2 5,3 5,3 5,3 SYSSELSATTE 4,7 4,7 4,6 4,7 OPPTJENTLØNN OG SOSIALE UTGIFTER 4,4 4,3 4,3 4,4 1) BRUTTOPRODUKSJONSVERDI 4,5 4,3 4,1 4,0 1 ) BEARBEIDINGSVERDI 4,4 4,3 4,1 3,8 BRUTTOINVESTERING 3,5 3,4 3,1 2,4 KILDE : NOS INDUSTRISTATISTIKK. 1) EKSKLUSIVE MERVERDIAVGIFT.

114 113 TABELL 6.5. HOVEDTALL FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI ETTER NÆRINGSHOVEDGRUPPE. STORE BEDRIFTER NIERINGSHOVEDGRUPPE OPPTJENT BE SYSSEL LØNN OG DRIFTER SATTE SOSIALE UTGIFTER BRUTTO BEAR9EI PROM DINGS SJONS 1) 1) VERDI VERDI BEARBEI BRUTTO SYSSEL DINGS INVE SATTE 1) STERING PR. VERDI BEDRIFT PR. SYS SELSATT 1000 KR KR HELE FYLKET BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MALM BERGVERKSDRIFT ELLERS INDUSTRI PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER PRODUKSJON AV DRIK(EVARER PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER 321 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER PRODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTØY PRODUKSJON AV LER OG LIER OG SKINNVARER, UNNTATT KLER OG SKOTØY PRODUKSJON AV SKOTY. 331 PRODUKSJON AV TREVARER, UNNTATT NOBLER OG 332 INNREDNINGER PRODUKSJON.AV NOBLER OG INNREDNINGER AV TRE TREFOREDLING GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER 2." ' : : 352 PRODUKSJON AV KJEMISKTEKNISKE PRODUKTER 354 PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPRODUKTER 355 PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER PRODUKSJON AV IKKEJERNHOLDIGE METALLER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRU MENTER, FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS KILDE : NOS INDUSTRISTATISTIKK. 1) EKSKLUSIVE MERVERDIAVGIFT.

115 114 TABELL 6.6. HOVEDTALL FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI ETTER NÆRINGSHOVEDGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKETS PROSENTANDEL AV HELE LANDET OPPTJENT BRUTTO BEARBEI BRUTTO NÆRINGSHOVEDGRUPPE BE SYSSEL LONN OG PRODUK DINGS INVE DRIFTER SATTE SOSIALE SJONS 1) STERING UTGIFTER 1) VERDI VERDI HELE FYLKET 5,3 4,7 PROSENT 4,4 4,0 3,8 2,4 2 BERGVERKSDRIFT.. 7,1 6,8 5,7 1,1 0,4 0,4 23 BRYTING OG UTVINNING AV MALM 22,2 10,4 9,3 4,4 1,2 7,1 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS 6,3 5,0 4,2 2,8 3,1 2,8 3 INDUSTRI 5,3 4,6 4,3 4,2 4,3 3, PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER 6,7 6,6 6,7 8,1 8,0 6,8 313 PRODUKSJON AV DRIKKEVARER 5,1 9,0 8,6 9,5 9,4 7,4 314 PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER :. 321 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER... 2,8 2,0 2,0 1,6 1,9 2,6 322 PRODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTBY 4,7 4,8 5,0 4,6 4,4 5,2 323 PRODUKSJON AV LÆR OG LAR OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR OG SKOTY 4,6 3,3 2,9.1,9 2,2 7,8 324 PRODUKSJON AV SKOTBY 4,0 331 PRODUKSJON AV TREVARER, UNNTATT MOBLER OG INNREDNINGER 6,6 7,3 7,4 7,7 8,4 6,7 332 PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE 4,0 3,0 2,9 2,3 2,5 7,1 341 TREFOREDLING 3,8 4,2 3,9 4,1 3,8 2,4 342 GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET 5,2 5,4 4,8 4,6 5,0 7,0 351 PRODUKSJON AV KJEMISKE RRVARER 3,4 ;. 352 PRODUKSJON AV KJEMISKTEKNISKE PRODUKTER 1,7 *. *,..' : 354 PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPRODUKTER.. Ø. : 355 PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER 6,3 2,2 2,5 1,8 1,5 22,1 356 PRODUKSJON AV PLASTVARER 4,1 2,6 1,9 2,4 2,2 0,1 362 PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER 11,4 2,7 2,1 3,9 3,9 2,4 369 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS. 5,4 4,3 3,9 3,7 3,8 3,9 371 PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER 8,6 4,9 4,6 5,8 6,1 7,2 372 PRODUKSJON AV IKKEJERNHOLDIGE METALLER 5,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 381 PRODUKSJON AV METALLVARER 4,4 7,1 7,3 6,7 6,9 6,4 382 PRODUKSJON AV MASKINER 5,2 3,9 3,7 1,9 3,5 5,6 383 PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL.. 4,2 4,4 4,2 3,7 4,0 4,0 384 PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER 4,0 3,6 3,4 2,8 3,1 2,4 385 PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRU MINTER, FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER 8,3 2,1 1,7 1,8 2,0 1,9 390 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 5,6 4,4 4,2 3,5 3,9 11,8' KILDE : NOS INDUSTRISTATISTIKK. 1) EKSKLUSIVE MERVERDIAVGIFT.

116 115 TABELL 6.7. HOVEDTALL FOR KRAFTFORSYNING OG 1974 ENHET 1973 I ALT 1974 FYLKETS PROSENT ANDEL AV HELE LANDET KRAFTSTASJONER I ALT VANNKRAFT.. VARMEKRAFT ANTALL ANTALL ANTALL KRAFTMASKINER (TURBINER).. ANTALL ,5 KRAFTMASKINER (TURBINER), YTELSE MW ,4 GENERATORER, YTELSE MVA ,3 OVERFORINGS OG FORDELINGSANLEGG I ALT KM 12747, ,6 6,2 LUFTLEDNINGER KM 9921, ,4 5,6 JORDKABLER KM 2702,8 2936,5 9,6 SJØKABLER KM 123,4 123,7 8,0 PRODUKSJON AV ELEKTRISK KRAFT I ALT GWH ,3 VANNKRAFT GWH ,3 VARMEKRAFT GWH FASTKRAFTFORBRUK I ALT... GWH ,3 TREFOREDLING GWH ,7 KRAFTINTENSIV INDUSTRI GWH ,9 BERGVERK OG INDUSTRI ELLERS GUN ,7 TRANSPORT..... GUN ,4 ANLEGGSKRAFT..... GUN ,4 PRIVAT TJENESTEYTING.... GUN ,3 OFFENTLIG TJENESTEYTING GUN ,0 HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK GUN ,8 FASTKRAFTFORBRUK I ALT PROSENTVIS FORDELT PA FORBRUKERGRUPPER PST. 100,0 100,0 TREFOREDLING PST. 2,2 2,1 KRAFTINTENSIV INDUSTRI PST. 31,5 30,4 BERGVERK OG INDUSTRI ELLERS PST. 12,5 13,3 TRANSPORT PST. 0,9 0,9 ANLEGGSKRAFT PST. 0,7 0,8 PRIVAT TJENESTEYTING PST. 8,6 8,6 OFFENTLIG TJENESTEYTING PST. 6,0 6,4 HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK PST. 37,5 37,7 TILFELDIG KRAFT TIL ELEKTROKJELER GUN ,4 BRUTTOINVESTERING (ANSKAFFELSE SALG) I ALT MILL. KR 88,9 129,6 5,8 PRODUKSJONSANLEGG MILL. KR 38,3 69,1 6,1 OVERFØRINGSANLEGG. MILL. KR 27,0 25,3 5,0 FORDELINGSANLEGG MILL. KR 18,7 31,1 6,7 ANNET MILL. KR 4,9 4,1 3,1 REPARASJONER IALT... MILL. KR 16,2 19,9 5,4 PRODUKSJONSANLEGG MILL. KR 2,8 3,5 4,8 OVERFØRINGSANLEGG MILL. KR 1,2 1,2 4,2 FORDELINGSANLEGG MILL. KR 11,3 14,2 6,0 ANNET MILL. KR 0,9 1,0 3,3 KILDE : NOS ELEKTRISITETSSTATISTIKK ,9 6,1 2,6

117 116 TABELL 6.8. NYTTBAR OG UTBYGD VANNKRAFT 31. DESEMBER KRAFTVERK 'UTBYGD 31. NYTTBAR VANNKRAFT DESEMBER 1974 VASSDRAG MID FAST FAST KRAFTVERK NED REGU LERE ENERGI MAKSI MIDLERE KRAFT MAKSI MIDLERE KRAFT BORS LERINGS ARS EKVI MAL PRO PRO MAL PRO PRO FELT MAGASIN TILLP VALENT YTELSE DUKSJON DUKSJON YTELSE DUKSJON DUKSJON r KM MILL. KWH/M 31 MW1 GWH MW1 GWH HELE FYLKET... PROSENT AV HELE LANDET ,4 3,4 3,2 3,1 3,2 3,2 GLOMMA OG LAGEN KURASFOSS 832 RIEN , ,122, DRIVAVASSDRAGET VASSLI (PUMPE) , SOAVASSDRAGET SØR , REMMA REMMA , SKJENALDELVA SKJENALDFOSS 130 ORKLAVASSDRAGET SVORKMO GRANA 240 BRATTSET 992 NEDRE SVORKA 278 OVRE SVORKA , , , , , , , VIGOR SAGBERGFOSS , GAULAVASSDRAGET LOFOSS 24 GAULFOSSEN 3012 ROGSTADGRIND 973 RA (PUMPEKRAFTSTASJON) HARSJOEN (PUMPE) 38 EGGEN 241 SOKNA. 274 HAEN. 201 SAMA , , _ , , , , , , , , NIDELVVASSDRAGET NEDRE LERFOSS OVRE LERFOSS FJPEREMSFOSS LOKAUNET SVEAN. BRATSBERG , , , , , , SLINDELVA JULSKARET N 0 * 150 HEGSETFOSS 1736 GRESSLIFOSS TYA , , , , , , KILDE : NORGES VASSDRAGS OG ELEKTRISITETSVESEN.

118 117 TABELL 6.8 FORTS. NYTTSAR OG UTBYGD VANNKRAFT 31. DESEMBER KRAFTVERK UTBYGD 31. NYTTBAR VANNKRAFT DESEMBER 1974 VASSDRAG MID FAST FAST KRAFTVERK NED REGU LERE ENERGI MAKSI MIDLERE KRAFT MAKSI MIDLERE KRAFT BORS LERINGS ARS EKVI MAL PRO PRO MAL PRO PRO FELT MAGASIN TILLS', VALENT YTELSE DUKSJON DUKSJON YTELSE DUKSJON DUKSJON 2 KM [ 3 LL. MI M I KWH/M 3MW GWHI MW f 0,833 NEA VESSINGFOSS , STUESJØEN (PUMPE) , NEDALSTOSS , VIKELVA 0,182 RANHEIM V SKAUDALSVASSDRAGET S VARTELVA , OSAELVA SORFJORDEN OSAVATN TEKSDALSELVA 0, , TEKSDAL , SORDALSELVA MORRE , VIKSELVA VIKSVATN , " ) TABELL 6.9. HOVEDTALL FOR BYGGE OG ANLEGGSDRIFT ETTER NARINGSGRUPPE. ALLE BEDRIFTER OG 1975 BEARBEI OPPTJENT BRUTTO BEARBEI BRUTTO SYSSEL DINGS LØNN NÆRINGSGRUPPE BE SYSSEL OG PRODUK DINGS INVE SATTE 2) DRIFTER SATTE SOSIALE SJONS 2) STERING PR. VERDI UTGIFTER 2) VERDI BEDRIFT PR. SYS VERDI SELSATT KR 1000 KR HELE FYLKET PROSENT AV HELE LANDET ,8 6, ,7 6,1 I 6,7 6,1 6,1 2,2 133,3 95,9 6,4 5,7 5,6 1,5 130,0 91, OPPFORING AV BYGNINGER INNREON/NGS OG INSTALASJONSARBEID ALMINNELIG ANLEGGSVIRKSOMHET GRAVING, SPRENGNING OG ANNET GRUNNARBEID ; ; 5023 OLJEBORING KILDE : NOS BYGGE OG ANLEGGSSTATISTIKK. 1) BYGGE OG ANLEGGSBEDRIFTER REGISTRERT (HJEMMEHØRENDE) / FYLKET. 2) EKSKLUSIVE MERVERDIAVGIFT.

119 118 TABELL FULLFORTE BYGGETTER BRUKERENS NÆR ING.KOMMUNER OG 1975 BOLIGER GOLVFLATE I BYGG FOR HANDELSDISTRIKT VARE UNDER BOLI G BERG HANDEL, VIS HELSE ANNEN I ALT LEILIG HYBLER FLATE VERKS BANK, NING OG VET VIRK KOMMUNE HETER DRIFT FINANS OG ERINIER 1) OG IN OG FOR FORSK VESEN SONNET DUS TRI SIKRING NING RELE FYLKET PST. AV HELE ,3 6,4 5,2 6,1 4,5 4,1 9,0 5,7 5,2 LANDET ,1 6,3 3,5 6,2 5,5 6,8 4,0 6,9 3,9 421 OPP DAL H.D OPP DAL RENNEBU RØROS/STØREN H. D R OROS HOLTIALEN MID TRE GAUL DAL HITRA/FRØYA H D HITRA FRØYA ORK ANGER HD HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORK DAL TRONDHEIM H. D TRONDHEIM MEL HUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL KILDE : NOS BYGGEAREALSTATISTIKK. 1) OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.

120 119 TABELL 6.10 FORTS. FULLFORTE BYGG ETTER BRUKERENS WIRING. 30LIGER KOMMUNER OG 1975 GOLVFLATE I BYGG' FOR ' HANDELSDISTRIKT VARE UNDER BOLIG BERG HANDEL, VIS HELSE ANNEN I ALT LEILIG HYBLER FLATE VERKS BANK, NING OG VET VIRK KOMMUNE HETER DRIFT FINANS OG ERIN/ER 1) OG IN OG FOR FORSK VESEN SOMHET DUSTRI SIKRING NING NORDRE FOSEN H.D ØRLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN ' OSEN ) OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE. TABELL FULLFØRTE LEILIGHETER ETTER BYGGETS ART.KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE I RENE BOLIGBYGG OG KOMBINERTE BYGG MED MINST 50 PST. BOLIGFLATE I KOM HORISON BINERTE LEILIG FRITT VERTIREKKE TALT TIL BYGG MED HETER LIG KALT HUS, DELTE BLOK ANDRE BYGG UNDER I ALT GENDE DELTE TER HUS MED KER HUS OG 50 PST. ENE TO RASSE INNTIL 4 TYPER pg BOLIG BOLIGER MANNS HUS LEILIG BYGG FLATE BOLIGER O.L.HETER HELE FYLKET , PST. AV HELE ,4 4,6 7,3 10,8 5,3 8,4 2,8 LANDET ,3 4,9 10,0 9,0 5,7 7,0 8,8 421 OPPDAL M.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STOREN H.D ' 6,2 20,1 3,5 1, ROROS HOLTALEN MIDTRE GAUL DAL HITRA/FRØYA H.D HITRA FRØYA ORKANGER , H.D HEMNE SNILLFJORD KILDE : NOS BYGGEAREALSTATISTIKK.

121 fl 120 TABELL 6.11 FORTS. FULLFORTE LEILIGHETER ETTER BYGGETS ART. KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE LEILIG HETER I ALT I RENE BOLIGBYGG OG KOMBINERTE BYGG HORISON FRITT VERTI REKKE TALT LIG KALT HUS, DELTE GENDE DELTE TER. HUS MED ENE TO RASSE INNTIL BOLIGER MANNS HUS LEILIG BOLIGER O.L. HETER MED MINST 50 PST. BOLIGFLATE I KOM BINERTE TIL BYGG MED BLOK ANDRE BYGG UNDER KER HUS.. OG 50 PST. 4 TYPER RA BOLIG BYGG FLATE 1622 AGDENES a 10 "' MEL DAL ORK DAL TRONDHEIM H D TRONDHEIM MELNUS SKAUN KUM MALVIK SELBU TYDAL NORDREFOSEN ØRLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN PA TABELL ROM. FULLFØRTE LEILIGHETER ETTER TALLET KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE LEILIGHETER LEILIG HYBEL HETER LEILIG i 2 3 I ALT HETER ROM ROM ROM MED KJØKKEN OG ROM ROM ROM OG OVER HYBLER HELE FYLKET PST. AV HELE ,4 0,8 8,6 8,0 7,4 5,7 7,7 3,8 5,2 LANDET ,3 0,2 2,5 6,7 8,9 6,4 5,6 4,2 3,5 421 OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU R OS/ST(4R EN H.D , KILDE : NOS BYGGEAREALSTATISTIKK.

122 121 TABELL 6.12 FORTS. FULLFØRTE LEILIGHETER ETTER TALLET PA ROM. KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE LEILIG HYBEL METER LE/LIG I ALT HETER 1 ROM LEILIGHETER MED 2 3 ROM ROM KJ KKEN OG 4 ROM 5 ROM 6 ROM OG OVER HYBLER 1640 RØROS HOLMAN : MID TRE GAUL DAL HITRA/FROYA HD HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM N.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN HD ØRLAND RISSA BJUGN AFJ ORD ROAN S OSEN

123 UTENRIKSHANDEL Tabell 7.1 Tallene for innførsel og utførsel bygger på oppgaver som Byrået henter inn gjennom tollvesenet. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til ett tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innfort ved det siste tollsted, der varen er angitt til tollbehandling. utførselen omfatter de varer so m). er angitt til utførsel ved hvert tollsted., Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for a utfores derfra, blir altså regnet som utført fra det første tollstedet. Varer som ikke blir angitt til utførsel på eksportørenes hjemsted, men f.eks. kjørt til et annet tollsted og fort ut derfra, er registrert som utført ved det siste tollsted. Utenrikshandelens resultater når det gjelder Svalbard er ikke med. Eksport som går direkte fra fangstfeltene og eksport av råolje som går direkte fra Ekofisk er heller ikke med. Import direkte til den norske delen av kontinentalsokkelen er også holdt utenfor. Varegrupperingen følger den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (SITCRev.).

124 123 TABELL 7.1. INNFORSEL OG UTFORSEL ETTER VAREGRUPPE. TOLLSTEDER HANDELSDISTRIKT TOLLSTED.. MAT RAVARM, BRENSELS VARER, IKKE STOFFER, MASKINER FOR DRIKKE SPISE SMORE KJEMISKE BEAR OG. SKJEL I ALT VARERLIGE,OLJER, PRO BE/DDE TRANS LIGE OG UNNTATT ELEKTRISK DUKTER VARER PORT FERDIGE TOBAKK BRENSELS STRIMIDLER VARER STOFFER M.V KR INNFØRSEL ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET.... 3,4 9,1 2,5 4,2 2,6 5,2 1,7 1,2 422 RØROS/STØREN H.D ROROS ORKANGER H.D THAMSHAVN TRONDHEIM H.D TRONDHEIM RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKET UTFORSEL ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET 3,0 8,1 1,9 0,8 7,7 2,6 1,9 3,9 422 ROROS/STOREN H D ROROS ORKANGER H.D THAMSHAVN TRONDHEIM H.D TRONDHEIM RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKET KILDE : NOS UTENRIKSHANDEL.

125 INNENLANDSK HANDEL Figur 8.1 Omsetning pr. innbygger i detaljhandel kan til en viss grad vise om innbyggerne får kjøpt de varer som de trenger, innen kommunen. Liten omsetning pr. innbygger kan tyde på at folk reiser til andre kommuner for å få dekket sine behov for mer varige forbruksvarer. Meget høye omsetningstall pr. innbygger er ofte uttrykk for at kommunen virker som servicesenter for et større omland. Dette er særlig tydelig for snevert avgrensede bykommuner. Tabell, 8.1 og 8.2 Tabellene er utarbeidd på grunnlag av oppgaver til Byråets varehandelsstatistikk. Definisjonen av bedrift og grupperingen av bedrifter i næringsgrupper er i samsvar med 1974 utgaven av Standard for næringsgruppering, Lokalt atskilte hovedkontorer, avdelingskontorer, lageravdelinger o.l. er ikke regnet som egne bedrifter, men de sysselsatte er tatt med i det geografiske omradet der kontoret/avdelingen ligger. Sysselsetting er det gjennomsnittlige antall sysselsatte i året. Talleneomfatter både funksjonærer og arbeidere og eiere og familiemedlemmer som arbeider i bedriftene. Omsetning omfatter både kontantsalg, salg på kreditt for egen regning og bruttoverdien av provisjonssalg for andre (agentur og kommisjonssalg). Omsetningstallene er gitt ekskl. merverdiavgift. Ved beregning av omsetning pr. innbygger har en gjort bruk av oppgaver over folketallet i kommunene ved begynnelsen av året.

126 s. 125 Figur 8.1. Omsetning i detaljhandel pr. innbygger Kommuner Landsgjennomsnitt: kr. Fylkesgjennomsnitt: kr * *% 7 e / 5039' "a r km.. t.,,===i,=1==f====1 Under kr kr kr Ea kr "VIIV4VIP kr kr og over

127 126 TABELL 8.1. BEDRIFTER, SYSSELSETTING OG OMSETNING I VAREHANDEL ETTER NERINGSGRUPPE. HANDELSDISTRIKTER OG HANDELSDISTRIKT 8E SYSSEL OMSET BE SYSSEL OMSET NÆRINGSGRUPPE DRIFTER SETTING NING DRIFTER SETTING NING 1 HELE FYLKET 61 ENGROS OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL. 611 ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER 612 EN GROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER 613 ENGR.H. MED MOTORKjORETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF 614 AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DETALJHANDEL MED WRINGS OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED MØBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN OG FARGEVARER, GLASS, STEIN 537 TY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU MENTER, GULL OG SOLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETOYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS KR I KR ' OPPDAL H D 61 ENGROS OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER ENGR.H. MED MOTORKJORETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF 614 AGENTURHANDEL 62 DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DETALJHANDEL MED WIRINGS OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED NOBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN OG FARGEVARER, GLASS, STEIN TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU MENTER, GULL OG SØLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJORETOYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS ; RØROS/STØREN H.D ENGROS OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER ENGR.H. MED MOTORKJØRETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF 614 AGENTURHANDEL Z DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DETALJHANDEL MED NNRINGS OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED NOBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN OG FARGEVARER, GLASS, STEIN TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU MENTER, GULL OG SØLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS 13 3; ; KILDE : NOS VAREHANDELSSTATISTIKK.

128 127 TABELL 8.1 FORTS. BEDRIFTER, SYSSELSETTING OG OMSETNING I VAREHANDEL ETTER NKRINGSGRUPPE. HANDELSDISTRIKTER OG 1975 HANDELSDISTRIKT NÆRINGSGRUPPE BE SYSSEL OMSET BE SYSSEL ONSET DRIFTER SETTING NING DRIFTER SETTING NING 1000 KR KR HITRA/FRØYA H D ENGROS OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER 7 233; li 612 ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER : 2 : :. 613 ENGR.H. MED MOTORKJORETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF 614 AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL 622 DETALJHANDEL MED WRINGS OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS OG TEKSTILVARER 624 DETALJHANDEL MED NOBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN OG FARGEVARER, GLASS, STEIN TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU MENTER, GULL OG SØLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS ORKANGER H.D ENGROS OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER 3 4 ' 612 ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER 613 ENGR.H. MED MOTORKJØRETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL 11 : 622 DETALJHANDEL MED NÆRINGS OG NYTELSESMIDLER ; AV DE1TE: 6221 LANDHANDEL 0222 KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS OG TEKSTILVARER ' DETALJHANDEL MED NOBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN OG FARGEVARER, GLASS, STEIN TOY OG SPORTSUTSTYR 626 DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU MENTER, GULL OG SOLVVARER 6 " : DETALJHANDEL 'MED MOTORKJØRETØYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS $39 10 : TRONDHEIM H D ENGROS OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER 612 ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER ENGR.H. MED MOTORKJORETtYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF 28 : : AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DETALJHANDEL MED WRINGS OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS OG"TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED NOBLER OG INNBO , DETALJHANDEL MED JERN OG FARGEVARER, GLASS, STEIN TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU MENTER, GULL OG SOLVVARER, DETALJHANDEL MED MOTORKJORETOYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS

129 128 TABELL 8.1 FORTS. BEDRIFTER, SYSSELSETTING OG OMSETNING I VAREHANDEL ETTER NERINGSGRUPPE. HANDELSDISTRIKTER OG 1975 HANDELSDISTRIKT NÆRINGSGRUPPE NORDRE FOSEN H D ENGROS OG AGENTURHANDEL BE SYSSEL OMSET BE SYSSEL ONSET DRIFTER SETTING NING DRIFTER SETTING NING 1000 KR KR ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER ENGR.H. MED MOTORKJØRETØYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF 1 : 614 AGENTURHANDEL DETALJHANDEL ' VAREHUSHANDEL. 622 DETALJHANDEL MED NÆRINGS OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED NOBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN OG FARGEVARER, GLASS, STEIN TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU MENTER, GULL OG SOLVVARER DETALJHANDEL MED NOTORKJORETOYER OG BENSIN 629 DETALJHANDEL ELLERS : 4341 TABELL 8.2. BEDRIFTER, SYSSELSETTING OG OMSETNING I DETALJHANDEL. KOMMUNER OMSETNING HANDELSDISTRIKT BE SYSSEL NÆRINGS OG ANDRE DRIFTER SETTING NYTELSESMIDLER NÆRINGSGRUPPER KOMMUNE I ALT PR. INN BYGGER PR. INN PR. INN I ALT BYGGER.I ALT BYGGER T 1000 KR I KR r 1000 KR r KR KR 1 KR HELE LANDET HELE FYLKET 1639 OPPDAL M.D. 64 OPPDAL 46 RENNEBU 18 ROROS/STOREN H D. 107 ROROS ON 56 HOLTALEN 18 MIDTRE GAULDAL 33 HITRA/FRØYA HD 86 HITRA 42 FROYA. 44 ORKANGER H.D. 173 HEMNE 38 SNILLFJORD 10 AGDENES 11 MELDAL.. 29 ORKDAL 85 TRONDHEIM H.D 1071 TRONDHEIM 938 MELHUS 43 SKAUN 18 KL1EBU 9 MALVIK 25 SELBU 30 TYDAL NORDRE FOSEN 395 H.D RLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN KILDE : NOS VAREHANDELSSTATISTIKK.

130 SJOTRANSPORT Tabell 9.1 I tabellen er det gitt tall for godstransport på kysten, leie og egentransport for Statistikken er basert på en undersøkelse i 1975 over godstransporter med skip mellom 25 og bruttotonn i månedene august, september og oktober. Undersøkelsen omfatter bare norske skip. En stor del av godstransporten på kysten foregår med andre skipsstørrelser enn de som er med i undersøkelsen, spesielt gjelder dette for vareslag som mineralolje og fisk. Siden svarprosenten er i underkant av 50 ma regionaie data brukes med stor varsomhet. Tabell 9.2 og 9.3 Statistikken over tallet på kaier, kailengde m.v. bygger på opplysninger i et kairegister i Statens arbeidstilsyn.

131 ' 130 TABELL 9.1. GODSTRANSPORT PR KYSTEN MED SKIP BRUTTOTONN INNEN OG MELLOM HANDELSDISTRIKTER OG MELLOM HANDELSDISTRIKTER OG UTLANDET. LEIE OG EGENTRANSPORT FRA TIL AV DETTE TIL ANDRE OPPDAL ROROS/ HITRA/ ORK TROND NORDRE HELE OM H.D.STØREN FROYA ANGER HEIM FOSEN FYLKET RIDER STJOR STEIN MO/TROMSØ UT 'N.D. N.D. N.D. H.D. N.D. I ALT DALSKJERNESNA N.D. LANDET HALSEN H.D. H.D., N.D TONN 421 OPPDAL H.D 422 ROROS/STOREN H.D 423 HITRA/FRØYA H.D ORKANGER H.D TRONDHEIM 4 D 427 NORDRE FOSEN N.D HELE FYLKET FRA ANDRE OMRRDER I ALT _ AV DETTE: 123 OSLO N.D 315 STAVANGER H D 431 LEVANGER H D 521 NARVIK H D UTLANDET KILDE : NOS GODSTRANSPORT _ PR KYSTEN LEIE OG EGENTRANSPORT. TABELL 9.2. TALLET PR KAIER OG SAMLET KAILENGDE. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KAIER I ALT KAILENGDE I ALT HELE FYLKET OPPDAL H.D 1634 OPPDAL 1635 RENNEBU 422 RØROS/STØREN H D 1640 ROROS 1644 HOLTALEN 1648 MIDTRE GAULDAL 423 HITRA/FRØYA H D 1617 HITRA 1620 FRØYA 424 ORKANGER H D 1612 HEMNE 1613 SNILLFJORD 1622 AGDENES 1636 MELDAL 1638 ORKDAL 425 TRONDHEIM N.D 1601 TRONDHEIM 1653 MELHUS SKAUN 1662 KLÆBU 1663 MALVIK 1664 SELBU 1665 TYDAL NORDRE FOSEN N.D ORLAND 1624 RISSA 1627 BJUGN *FJORD 1632 ROAN 1633 OSEN KILDE : MATERIALE I BYRRET.

132 131 TABELL 9.3. TALLET PR KAIER ETTER KAILENGDE 0( DYBDE ) KAILENGDE 2) KAIER PRO DYBDE I ALT MINDRE 10,0 30,0 50,0 100,0 SENT ENN 29,9 49,9 99,9 M OG 10,0 M M M M OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET I ALT MINDRE ENN 3,0 M ,0 4,9 M ,0 8,4 M ) 8,5 M OG OVER PROSENT HELE FYLKET I ALT KILDE : MATERIALE I YRAET. 1) OMFATTER BARE DE DELER AV KAIA DER DATER KAN LEGGE TIL. 2) MINSTE SJØDYBDE UTENFOR KAIA VED LAVVANN. 3) VED DYBDE STORRE ELLER LIK 28 FOT (8,5 M) ER KAIA DEFINERT SOM DYPVANNSKAI.

133 ANNEN SAMFERDSEL Tabell 10.1 Tabellen bygger på Kommunalteknisk statistikk 1975 som ble utarbeidd ved samarbeid mellom Norske Kommuners Sentralforbund og Statistisk Sentralbyrå. Opplysningene om offentlige veier er skaffet til veie av Vegdirektoratet. Tabell 10.2 Oversikten over bestanden av motorkjoretoyer i tabellen bygger på oppgaver fra Vegdirektoratet. Tabellen omfatter bare motorkjoretoyer som har påmonterte skilter ved utgangen av året. Tabell 10.1 Prognosene for gjennomsnittlig årsdøgnstrafikk for veiruter bygger på materiale innsamlet av og beregninger foretatt av Vegdirektoratet. Tabell 10.4 Tabellen gir opplysninger om passasjerer og motorkjøretøyer transportert med bilruteferjer i offentlig veisamband etter ferjestrekning. Bilruteferjene er gruppert under det fylke som de blir administrert fra. Et unntak er "Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane" som er regnet til dette fylket, men som har sitt kontor i Bergen. Oppgavene er gitt av Vegdirektoratet. Tabell 10.5 Tabellen over passasjer og godstrafikk med rutebiler for 1974 bygger på oppgaver fra alle rutebilselskaper som har konsesjon for vanlig rutebildrift, også Statsbanenes og sporveisselskapenes bussruter. All trafikk for et rutebilselskap er som hovedregel tatt med under det fylket hvor selskapets hovedkontor ligger. Tabell 10.6 Tabellen over registrerte kjøretøyer for lastebiltransport og deres nyttelast bygger på oppgayer fra Vegdirektoratet. Tabell Tabellene over lastebiltransport bygger på Byråets lastebiltelling for Undersøkelsen gjaldt en tellingsuke i hvert kvartal og omfattet et utvalg av lastebiler. Varebiler med mindre enn ett tonns lasteevne og spesialbiler av en totalvekt på 30 tonn og mer (bilens "egen vekt" pluss nyttelast) var ikke med i undersøkelsen. Resultatene for tellingsukene ble på fylkesbasis justert ved hjelp av kvartalsvise totaloppgaver i Direktoratet for toll og særavgifter over kjørte kilometer med dieseldrevne biler. Tabell Tabellen gir tallet på veitrafikkulykker og tallet på drepte eller sladde personer i ulykkene. Statistikken omfatter således bare ulykker som forte til at en eller flere personer ble drept eller skadd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk. Som drepte regnes personer som er dode innen 30 dager etter at ulykken. fant sted. Tabellen omfatter bare trafikkulykker som er rapportert til politiet,

134 133 Tabell Tabellen som gir opplysninger om passasjer, gods og posttrafikk på flyplasser med ruteanlop, er satt opp på grunnlag av oppgaver fra Luftfartsdirektoratet. Tabell og Tabell over tallet på hoteller, gjestedogn m.v. omfatter bare godkjente hoteller med bevilling ved begynnelsen av året. Tabell over overnattinger ved leirpla s ser omfatter bare klassifiserte leirplasser.' Både statistikken over hoteller og statistikken over leirplasser bygger på oppgaveskjemaer hentet inn av Hotell og turistdirektoratet og bearbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Overnattinger ved bedrifter under annen herbergevirksomhet er utarbeidd i Byrået fra og med På grunn av lav svarprosent kan dessverre ikke resultatene bli offentliggjort på fylkesnivå.

135 134 TABELL VEIANLEGG. KOMMUNER BRUTTO VEIDEKKE UT VEI LENGDEROFFENTLIG VEI GIFTER ANTALL TIL HANDELSDISTRIKT FOT ANT ALL DRIFT GJEN LYS OG GANG GER R EGU VED RIKS FYL KOMMU 'RI OG VEIER OVER/ LERTE FAST OLJE GRUS LIKE KOMMUNE VEIER KES HALE VATE SYK MED UNDER KRYSS DEKKE GRUS DEKKE HOLD VEIER VEIER VEIER KEL FORTAU GANGER DEKKE AV KOMMU N ALE V EI ER KM. KM KR HELE FYLKET ' W 421 OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU C ROROS/STØREN H D ROROS HOLTALEN MID TRE GAULDAL HITRA/FR OY A H D HITRA FROYA ZZ ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ) ORKDAL TRONDHEIM H.D , OW TRONDHEIM MELNUS SKAUN ' ' KLIEBU ' MALVIK ' SELBU TYD AL WO NORDRE FOSEN M.D ORLAND RISSA BJUGN I AFJORD ROAN OSEN KILDE : NORSKE KOMMUNERS SENTRALFORBUND : KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK. TABELL REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV PRET. KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE PERSONBILER PER I ALT SONER PR. BIL VARE LASTETRAK MOTOR MO MOTOR TIL BUSSER BILER BILER TORER RED PEDER SYKLER HENGERE SKAPER HELE FYLKET , , PST. AV HELE ,8 5,6 4,6 5,6 6,9 5,4 7,1 4,9 6,5 LANDET , ,4 4,6 5,6 6,9 5,2 7,1 5,1 6,5 421 OPPDAL H.D , , OPPDAL , , RENNEBU , , ROR OS/S TOR EN , D , ROROS 1644 HOLTALEN , , , , KILDE : VEGDIREKTORATET OG MATERIALE I BYRAET.

136 135 TABELL FORTS. REGISTRERTE KJ ORETOYER VED UTGANGEN AV ARET. KOMMUNER OG 1975 PERSONBILER HANDELSDISTR IKT VARE LASTETRAK MOTOR MO MOTOR TIL PER BUSSER BILER BILER TORER REDPEDER SYKLER HENG ERE KOMMUNE I ALT SONER SKAPER PR. BIL MID TRE GAUL , DAL , HITRA/FRØYA , H.D. OOOOOO , HITRA OOOOO , , FROYA , , ORK ANGER , H D , , HEMNE , , SNILLFJORD , , AGDENES , , MEL DAL , , ORK DAL , , TRONDHEIM , H D , TRONDHEIM , , MELHUS , , SKAUN , , KLABU , , MALVIK , , SELBU , , TYD AL , , NORDRE FOSEN , HD , ERLAND , , RISSA , , BJUGN , , AFJ ORD , , a 1632 ROAN , , OSEN , ,

137 136 RIKSVEIER. TABELL PROG4OSER FOR TRAFIKKEN MEDMOTORKJØRETØYERPR VEIRUTER VEIRUTE STEDSNAVN LENGDE FRA TIL I KM. ARSDOGNTRAFIKK MED MOTORKjØRETOYER GJENNOM PROGNOSER FOR SNITT FOR EV 6 OPPLAND GRENSENORDTRØNDELAG GR 190, INKLUSIV ARM 194, RV 3 HEDMARK GRENSE ULSBERG X E6 13, RV 16 OPPDAL. X E6 MORE OG ROMSDALGR 31, RV 30STØREN X E6 HEDMARK GRENSE 113, RV 31 BERSVEINRSVL RIKSGRENSEN 45, INKLUSIV ARM 47, RV 65 KLETT X E6 MORE OG ROMSDAL GR 68, RV 71FORVE X 65 MORE OG ROMSDAL GR 59, RV 680 STORMYRA X 71 MORE OG ROMSDAL GR 34, RV 700 SVORKMO X 65 BERKAK X E6 52, RV 701 STORRS X 65 MELDAL X 700 8, RV 704 SANDBAKKEN X E6 BROTTEM 16, RV 705NORDTRØNDELAG GR AS I TYDAL 62, RV 706 ROTVOLL X E6 SLUPPEN X E6 5, RV 707 PRINSENSGATE KLETT X 65 33, RV 708 MELHUS X E6 KORSVEGEN 21, RV 709BØRSAX 65 HOVE X , RV 710 BARDSHAUG X 65 NORDGARD 53, RV 711KYRKSÆTERØRA11, ' RV 713 SANDSTAD X 714 FORSNES 37, RV 714 SNILLDAL 75, RV 715 ()LSO X 720 SORPER 92, RV 716 TITRAN HELLESVIK 42, INKLUSIV ARM 42, 'RV 717 SUND X 718 ROBERG 12, RV 718 LEIRA X 720RØDSJØ X , RV 719 KRINSVEIEN X 715 BEIAN 43, RV 720 SLUPPEN BRU BERGET NTR.LAG GR 41, RV 721 BOTNGARD X 719 TILTRUM 31, RV 722 VASSNES X 723 SELNES 17, RV 723 A I REJORD 27, RV 724 OSENNORDTRØNDELAG GR 27, RV 726 FILLAUNE X 714 BROTTINGSVAG 0, GJENNOMSNITTLIG ARSDOGNTRAFIKK VEGRUTER I FYLKET 1332, INKLUSIV ARMER 1338, KILDE : VEGDIREKTORATET. TABELL PASSASJERER OG MOTORKJØRETØYER TRANSPORTERT MED BILRUTEFERJER I OFFENTLIG VEISAMBAND. FERJESTREKNINGER OG 1975 FERJESTREKNING FERJE STREK NINGENS LENGDE I ALT I ALT BILER LASTEBILER UTEN TIL HENGER PERSON, PER STA 1) 2) MED SJONS BUSSER SONER TIL OG VARE HENGER BILER KM ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET 53, RELATIVE TALL FOR BILTYPE PROSENT HELE LANDET 100,0 11,8 8,9 2,9 86,3 1,9 HELE FYLKET. 100,0 12,5 10,2 2,3 86,6 0, ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET , PST. AV HELE LANDET 2,2 3,6 3,5 3,7 2,6 3,6 1,2 3,5 SUNDE STORODDEN SANDSTAD 21, KJERRINGV. FLATV 4, TRONDHEIM VANVIKAN 15, REVSNES LINDESOY STOKKØY. 8, FILLAN BRØTTINGSV 2, BAROY LAUVØY 2, RELATIVE TALL FOR BILTYPE PROSENT HELELANDET. 100,0 11,1 8,4 2,7 87,2 1,7 HELE FYLKET 100,0 10,8 8,8 2,0 88,6 0,6 KILDE : VEGDIREKTORATET. 1) RUTE OG TURBUSSER. 2) MEDREGNET FØRERE OG PASSASJERER.

138 137 TABELL PASSASJERTRAFIKK OG GODSTRAFIKK PIED RUTEBILER PASSASJERTRAFIKK GODSTRAFIKK VOGN TALL ET PASSA KILOPA SjER METER PASSA KILO I ALT SJ ER ER METER UT NYTTET TRANS SPORT EVNE 'GJENVOGN NOM KILO SNITTMETER LIG I ALT REISE LENGDE TONN NETTO UT TRANSTONNNYTTET PORKILOTRANS TERT METER PORT EVNE GJEN NOM SNITT LIG TRANS SPORT LENGDE 1000 PST.1 KM. r 1000 PST. KM. HELE LANDET I ALT ,0 12, ,5 81,5 I RUTE ,3 11, ,8 73,3 UTENFOR RUTE ,4 66, ,3 104,3.HELE FYLKET I ALT ,2 10, ,9 180,8 I RUTE ,4 9, ,1 60,1 UTENFOR RUTE , 9. 89, ,6 681,9 PST. AV HELE LANDET I ALT 5,6 5,9.4,8 4,7 2,6 6,1 I RUTE 5,7 5,9 5,0 3,6 2,9 2,4 UTENFOR RUTE 3,7 3,1 4,1 8,3 1,9 13,6 KILDE : NOS RUTEBILSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. TABELL REGISTRERTE KJØRETØYER FOR LASTEBILTRANSPORT VED UTGANGEN AV ARET OG DERES NYTTELAST KJORETOYGRUPPE NYTTELASTGRUPPE KJORETOYER KJORETOYENES NYTTELAST I ALT I) VAREBILER 1,0 TONN OG OVER LASTEBILER UNDER 2,0 TONN LASTEBILER 2,0 2,9 TONN LASTEBILER 3,0 3,9 TONN LASTEBILER 4,0 4,9 TONN * LASTEBILER 5,0 5,9 TONN LASTEBILER 6,0 6,9 TONN LASTEBILER 7,0 7,9 TONN LASTEBILER 8,0 8,9 TONN LASTEBILER 9,0 9,9 TONN ' 549 LASTEBILER 10,0 TONN OG OVER SPESIALBILER: KOMBINERTE BILER FOR PERSON OG GODS 0,0 TONN OG OVER ) ANNEN LASTEBIL 0,0 TONN OG OVER TANKBIL FOR OLJE OG BENSIN 0,0 TONN OG OVER TANKBIL FOR ANDRE VARER 0,0 TONN OG OVER TREKKVOGN FOR SEMITRAILER 0,0 TONN OG OVER KILDE : SENTRALREGISTERET FOR MOTORKJØRETØYER. 1) VAREBILER MED NYTTELAST 1,0 TONN OG OVER ERSKJØNNSMESSIG GITT EN GJENNOMSNITTLIG NYTTELAST PR 1,5 TONN. 2) BERGINGSBILER, BETONGBLANDERBILER, RENOVASJONSBILER M.V. TONN

139 138 TABELL TRANSPORTMENGDE MED LASTEBIL INNEN VARESLAG OG FRA/TIL FYLKET ETTER 1) TRANSPORTER CTSE INNEN FYLKET VARESLAG TRANSPORTER TRANSPORTER FRA FYLKET TIL FYLKET 1000 TORN I ALT KORN. 1 9 FERSK FRUKT OG GRØNNSAKER 2 27 ANDRE MATVARER, DRIKKEVARER OG TOBAKK FISK 18 MJØLK OG FLOTE 224 MJØL OG GRYN 36 OL OG MINERALVANN. 187 DYREFOR 90 ANNET 243 OLJEFRO, FETE OLJER, FETT.. 17 TOMMER, TRELAST, VED 372 TOMMER, VED 131 TRELAST 241 GJODNING 6 44 RA MINERALER UNNTATT MALMER JERNMALM OG SKRAPJERN IKKE JERNHOLDIGE MALMER 9 39 ANDRE RAVARER PAPIRMASSE OG PAPIRAVFALL 1 ANNET 17 FAST BRENSEL ) MINERALOLJE OG MINERALOLJEPRODUKTER, GASS TJÆRE AV KULL OG NATURGASS 13 KJEMISKE PRODUKTER KALK, SEMENT, ANDRE MINERALSKE PRODUKTER BYGNINGSARTIKLER 242 KALK OG SEMENTVARER ELLERS 147 METALLER ARBEIDER AV UEDLE METALLER MASKINER OG TRANSPORTMIDLER DIVERSE FERDIGVARER PAPIR OG PAPP 157 MØBLEROG TREVARER 26 KLER, SKO, TEKSTILER 15 ANDREFERDIGVARER ANNET, USPESIFISERT FLYTTEGODS 1 TOMGODS 69 BLANDET GODS, ETC 342 AVFALL 184 USPESIFISERT GODS KILDE : NOS LASTEBILTRANSPORT 1973 OG MATERIALE I BYRAET. 1) ETTER VARENOMENKLATUREN FOR SAMFERDSELSSTATISTIKK I EUROPA MED SÆRSKILT SPESIFIKASJON AV ENKELTE VAREPOSTER. 2) MEDREGNET ASFALT BLANDET MED GRUS. TABELL TRANSPORTMENGDE MED LASTEBIL INNEN OG MELLOM HANDELSDISTRIKTER. ALLE TRANSPORTER FRA TIL OPPDAL H. D. ROROS/ STOREN H. D. TIL HITRA/ ORK TROND NORDRE HELE ANDRE FRØYAANGER HEIM FOSEN FYLKET OM N.D. H.D. H.D. H.D. RADER I ALT 1000 TONN 421 OPPDAL H D RØROS/STØREN H.D HITRA/FRØYA H D ORKANGER H.D TRONDHEIM H D NORDRE FOSEN H D HELE FYLKET FRA ANDRE OMRADER I ALT KILDE : NOS LASTEBILTRANSPORT 1973 OG MATERIALE I BYRAET.

140 139 TABELL TRANSPORTMENGDE MED LASTEBIL INNEN OG MELLOM HANDELSDISTRIKTER. TRANSPORTER 30 KM. OG OVER ROROS/ HITRA/ ORK TROND NORDRE OPPDAL STAMENFRØYAANGER HEIM FOSEN M.D. H.D. H.D. H.D. H.D. M.D..1. TIL HELE ANDRE FYLKET OM RADER I ALT 1000 TONN 421 OPPDAL HD., ROROS/ST REN H.D 423 H1TRA/FROYA H.D 424 ORKANGER H.D TRONDHEIM H.D NORDRE FOSEN 1.0 HELE FYLKET FRA ANDRE OMRADER I ALT KILDE : NOS LASTEBILTRANSPORT 1973 OG MATERIALE I BYRAET. 1) TABELL TRANSPORTARBEIDET (TONNKM.) MED LASTEBIL INNEN OG MELLOM HANDELSDISTRIKTER. ALLE TRANSPORTER TIL ROROS/ HITRA/ ORK,TROND NORDRE HELE ANDRE OPPDALSTØREN FROYA ANGER. HEIM FOSEN FYLKET OM M.D. M.D. H.O. H.D. M.D. M.D. RADER I ALT 1000 TONNKILOMETER OPPDAL H D RØROS/STØREN H.D HITRA/FROYA H.D ORKANGER HO TRONDHEIM H D NORDRE FOSEN H D. HELE FYLKET FRA ANDRE OMRADER i ALT KILDE : NOS LASTEBILTRANSPORT 1973 OG MATERIALE I BYRAET. 1) GODSMENGDE PR HVER TUR MULTIPLISERT MED TURENS LENGDE ' TABELL VEITRAFIKKULYKKER OG DREPTE ELLER SKADDE PERSONER. HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KOMMUNER OG 1975 AV PERSONER DREPT ELLER SKADD AV PERSONER DREPT ELLER SKADD ULYK DETTE ULYK DETTE KER DDS ALVOR LET KERDØDS ALVOR LET I ALT ULYK I ALT DREPT LIG TERE I ALT ULYK I ALT DREPT LIG TERE KER SKADD SKADD KER SKADD SKADD 1975 HELE FYLKET OOO 01, OPPDAL H D OPPDAL 1635 RENNEBU _ ROROS/STOREN N.D ROROS HOLTALEN. 1 _ 1 _ 1648 MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H D HITRA 2 _ 3 _ 1620 FROYA ORKANGER H D HEMNE SNILLFJORD 2 _ AGDENES 2 _ MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KIJEBU MALVIK SELBU ' TYDAL 1 2 KILDE : NOS VEITRAFIKKULYKKER OG MATERIALE I BYRAET _ _ _ ,

141 140 TABELL FORTS. VEITRAFIKKULYKKER OG DREPTE ELLER SKADDE PERSONER. KOMMUNER OG HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AV PERSONER DREPT ELLER SKADD AV PERSONER DREPT ELLER SKADD ULYK DETTE ULYK DETTE KERDØDSALVOR LET KER DØDS ALVOR LET I ALT ULYK I ALT DREPT LIG TERE I ALT ULYK I ALT DREPT LIG TERE KER SKADD SKADD KER SKADD SKADD 427 NORDRE FOSEN. H.D RLAND RISSA BJUGN, *FJORD ROAN OSEN ) TABELL PASSASJER, GODS OG POSTTRAFIKK PA FLYPLASSER MED RUTEANLOP OG 1975 FLYPLASS PASSASJERER GODS OG POST GODS I ALT KOMMET REISTIALT KOMMET SENDT I ALT KOMMET SENDT HELE FYLKET INNENLANDSK INTERNASJONAL ' PST. AV MELE LANDET ,2 0,2 0,2 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0, ,2 0,2 0,2 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,0 INNENLANDSK ,3 0,3 0,3 0,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0, ,3 0,3 0,3 0,1 0,1 0,0 0,1 0,3 0,0 INTERNASJONAL ,0 0,0 0, ROROS , INNENLANDSK INTERNASJONAL ØRLAND INNENLANDSK INTERNASJONAL KILDE LUFTFARTSDIREKTORATET. 1) OPPGAVENE OMFATTER ALT GODS OG ALL POST FRAKTET MED NORSKE OG UTENLANDSKE SIVILFLY I RUTE OG CHARTERFLYGING. TONN

142 ' 141 TABELL TALLET PA HOTELLER, TALLET PA SENGER, ANKOMNE GJESTER, GJESTEDØGN OG KAPASITETSUTNYTTING. GODKJENTE HOTELLER. HANDELSDISTRIKTER OG 1975 HANDELSDISTRIKT GJESTEDØGN KAPASITETSUTNYTTING TALLET TALLET ANKOMNE PR PA GJESTER NORD UTLEN HOTELLER SENGER I ALT I ALT MENN DINGER SENGER ROM PROSENT HELE FYLKET ,8 61, ,4 61,2 PST. AV HELE LANDET19744,1 4,4 5,5 5,3 6,8 2, ,1 4,1 5,3 5,0 6,6 2,4 421 OPPDAL H.D ROROS/STOREN H.D HITRA/FRØYA H.D.4, ORKANGER HmD 1974 _ 1975, 425 TRONDHEIM HD ,7 62, ,3 62,2 427 NORDRE FOSEN H D KILDE : HOTELL OG TURISTDIREKTORATET OG NOS HOTELLSTATISTIKK. TABELL OVERNATTINGER VED KLASSIFISERTE LEIRPLASSER. KOMMUNER OG 1975 KOMMUNE HANDELSDISTRIKT TALLET PA KLASSIFISERTE LEIRPLASSER OVERNATTINGER AV DETTE I ALT MOTTATT I ALT NORDMENN UTLEN OPPGAVER BINGER FRA HELE FYLKET PST. AV HELE ,6 5,2 4,7 3,8 6,7 LANDET ,9 5,9 5,0 4,2 6,6 421 OPPDAL N.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STOREN H.D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAUL DAL HITRA/FROYA H.D HITRA ; FRØYA ORKANGER H.D : 1612 HEMNE SNILLFJORD AGDENES KILDE : HOTELL OG TURISTDIREKTORATET OG NOS HOTELLSTATISTIKK.

143 142 TABELL FORTS. OVERNATTINGER VED K LA SSIFI SERTE LEIRPLASSER. KOMMUNER OG 1975 TALLET PR KLASSIFISERTE LEIRPLASSER OVERNATTINGER KOMMUNE AV DETTE HANDELSDISTRIKT I ALT MOTTATT I ALT NORDMENNUTLEN OPPGAVER DINGER FRA 1636 MELDAL ORK DAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MEL HUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYD AL NORDREFOS EN H.D ORL AND OW 1624 RISSA '1627 BJUGN RFJ ORD ROAN OSEN

144 OFFENTLIGE FINANSER Figur 11.1 Brutto driftsutgifter pr. innbygger er vist i figuren. Bykommuner med godt utbygd administrasjon har gjennomgående store driftsutgifter pr. innbygger. Store tall finnes også i en del kommuner med mindre folketall. Figur 11.2 Figuren viser brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger, ifølge kommuneregnskapene. Utgiftene gjelderhovedsakeligoverforinger til trygdeforvaltningen og trygdede. Ulik praksis i regnskapsforingen kan spille inn. Figur 11.3 Lånegjelden er ikke bare påvirket av tiltak knyttet til dagens situasjon, men gir et bilde av lånepolitikken over en lengre periode. Relativt stor kommunal lånegjeld pr. innbygger finnes både 'i sentrale vekstkommuner og i mindre utkantkommuner. På den annen side har flere utkantkommuner med stagnerende folkemengde og dessuten enkelte sentrale kommuner liten lånegjeld pr. innbygger. Tabell Tabellene er satt opp på grunnlag av de årlige regnskapsoppgaver som Byrået henter inn fra alle kommuner. Oppgavene følger i prinsippet de kommunale regnskapsforskrifter (Forskrifter og veiledning for budsjettoppstilling og regnskapsforing i kommunene). Enkelte kommuner har imidlertid en regnskapsordning som avviker noe fra forskriftene. Tallene for de enkelte kommuner vil derfor i noen tilfelle ikke være helt sammenliknbare. Tabellene omfatter tall både for kommunekassene og de kommunale foretak. Unntak er gjort for havnekasser og felleskommunale foretak. Kommunale aksjeselskaper er i tabellene med i tallene som er hentet fra balanseoppgavene, men ikke i tallene for utgifter og inntekter. I de tabeller som gir fordeling av driftsutgifter på hovedkapitler, er det i tabellhodet gitt henvisning til de kapittelnumre som regnskapsforskriftene legger til grunn. For å unngå dobbeltellinger er samlekapitlet for fellesutgifter (hovedkapittel 1,0) holdt utenom i tabellene. Driftsutgifter og driftsinntekter er i denne publikasjonen definert slik som i de kommunale regnskapsforskriftene. Driftsutgiftene omfatter således lønninger, kjøp av maskiner, transportmidler, inventar og annet varig utstyr, vedlikehold av bygninger og anlegg og andre regulære driftsutgifter. Videre inngår i denne posten overforinger til staten og sosiale trygder, til andre kommuner og deres særbedrifter, til private og dessuten interne overforinger innen de enkelte kommuner. Posten lønninger omfatter også utgifter til trygder og pensjoner, men ikke lønninger i forbindelse med vedlikehold av bygninger og anlegg og i forbindelse med nybygg og nyanlegg. Som driftsinntekter er regnet salgs og leieinntekter (inkl. kurpenger til helseinstitusjoner) og overforinger av driftsmessig karakter fra staten, andre kommuner og private (inkl. skatter og avgifter). Posten omfatter også interne overforinger innen de enkelte kommuner. Netto driftsutgifter er definert som brutto driftsutgifter i alt minus brutto driftsinntekter alt. I tabellene er tall som gjelder beløp pr. innbygger basert på folketallet pr. 31/12 i vedkommende år. Når det gjelder hovedkapitlene 1.3 Helsevern og 1.4 Sosial omsorg og sosial trygd i tabellene , har en del kommuner i sine regnskaper en gruppering som avviker noe fra forskriftene. I tabell 11.5 er tallene for renteutgifter hentet fra kapittel 1.89 Renter m.v. i regnskapene. Da renter på lån som er tatt opp direkte av kommunale bedrifter med særregnskap, ifølge regnskapsforskriftene skal fores i vedkommende bedrifts regnskap, vil slike renteutgifter ikke komme med under kapittel 1.89 og er således ikke med i tabellen. Interne renteoverforinger innen den enkelte kommune _er holdt utenfor.

145 144 For utgifter til avdrag på eksterne lån (kapittel 1.98 i forskriftene) gjelder tilsvarende regler som nevnt under aysnittet om renteutgifter. Brutto inntekter fra skatter og avgifter omfatter for primærkommunene formues og inntektsskatt, eiendomsskatt og diverse avgifter og for fylkeskommunene fylkesskatt. Under Samlet lånegjeld er tatt med ihendehaverobligasjonslån og andre lån (hovedkapitlene 2.81 og 2.83 i regnskapsforskriftene). Posten omfatter kommunekasser og bedrifter med særregnskap, inklusive kommunale aksjeselskaper, men eksklusive havnekasser. Felleskommunale.bedrifter er holdt utenom.

146 145 Figur Kommuneregnskaper Brutto driftsutgifter nr. innbygger Landsgjennomsnitt: kr. Fylkesgjennomsnitt: 3563 kr " ,,, :./r.,,p....,... a, ' :).. CZ i % $ i km. t===i==e===i==e=.===i kr ca under kr 10" p. ir kr kr kr kr og over

147 146 Figur Kommuneregnskaper Brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger Landsgjennomsnitt: 927 kr. Fylkesgjennomsnitt: 873 kr. I I 789 I..... "S. e c, (`..%. *. e..... * * *. <:.,\ : : 12 *. 4..., '. : : %.. e e. %.... e e 1059 % ur " %.\%I... t,...,% 478 :\% No\ :,,e;,.% : 524.: ;;..,...` e e 31...iv 1684 i '4* 4:* 0 50 km 499 kr og under kr m] kr I.» at te kr kr kr og over

148 147 Figur Kommuneregnskaper Samlet lånegjeld pr. innbygger Landsgjennomsnitt: kr. Fylkesgjennomsnitt: kr. 686, c2) '4/ s ð' / "' 1". ) PI mm...». ; ; ;9 0:0 : : : " sv..*:.. +:44,14 : km. t===k==i===i==e==i 41.4* 999 kr og under... NS, kr kr kr.46.4 YAW» kr kr og over

149 148 TABELL 11.1, KOMMUNEREGNSKAPER. 1972, 1973 OG FYLKET FYLKET FYLKET FYLKES I ALT I ALT I ALT KOM OPPDAL OPPDAL RENNEBU ROROS/ MUNEN H.D. STØREN H.D. FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE; UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE; SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM. ) AV DETTE; FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNEOVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG,KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL... 10: AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT KR N '3) : : INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD E8730 UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL ? KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE; UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER.... OAM ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SKATTER M.V INTERNE OVERFØRINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE; STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKES(OMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE; BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT :75 3: '5.943 / AKTIVA 'KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA c AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBAN(EN) FORRETNINGS OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER A NDRE ANNEN GJELD '60551 FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT KILDE : MATERIALE I BYRAET g c9IN;

150 TABELL 11.1 FORTS. KOMMUNEREGNSKAPER. 1972, 1973 OG ROROS HOLT MIDTRE.HITRAF HITRA FROYA ORK HEMNE SN/LL ALEN GAULDAL FRØYA ANGER FJORD H.D. H.D..., FOLKETALL 1. JAN O MI OOP KR UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER, LONNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT 'YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE; UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER Q STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE; SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE; FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SOS/AL OMSORG OG SOS/AL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE:UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VE/ER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LETEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE; UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SKATTER M.V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE; STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE; BRUK AV LONEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKT/VA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) ' FORRETNINGS OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAP/TAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

151 150 TABELL 11.1 FORTS. KOMMUNEREGNSKAPER. 1972, 1973 OG AGDE MELDAL ORKDAL TROND TROND MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK NES HEIM HEIM H.D. FOLKETALL 1. JAN KR UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE; UTBYGGINGS OG BOLIGFORMEL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRY3DER AV DETTE; SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE; FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER o NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN.. 9 o o 0 a SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD o UTBYGGINGS OG BCYLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK o o 295 o 752 FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR ) FORDELTE UTGIFTER o OVERFORINGER STATEN R AV DETTE; UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SKATTER M.V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE; STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) o FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE; BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT 'IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA w AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLRN o o o 0 0 o ANDRE LAN STATSRANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER o ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

152 151 TABELL 11.1 FORTS. KOMMUNEREGNSKAPER. 1972, 1973 OG SELBU TYDAL NORDRE ØRLANDRISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN FOSEN H.D. FOLKETALL 1. JAN KR UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LONNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT o YMSE FORMAL UTSTYR o 88 VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE; UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMRL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE; SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE; FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD o o 12 UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK ' o 0 o 648 o o FINANSIERINGSUTGIFTER , UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR o o FORDELTE UTGIFTER o o o OVERFORINGER STATEN AV DETTE; UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKES(OMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SKATTER M V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE; STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV BETTE; BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN o o o à o o o o o ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER o ANDRE o o ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

153 152 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER FORDELING AV BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER PA HOVEDKAPITLER. KR. BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER TIL SOSIALUTBYSKOM I ALT SENTRAL UNDER HELSE OMSORG KIRKER GINGS MUNENS.YMSE KOMMUNE ADMINI VISNING VERN OG. OG OG FORRET FORMAL STRASJON SOSIAL KULTUR BOLIG NINGS TRYGD FORMAL FORMAL DRIFT. PRIMIERKOMMUNENE I FYLKET FYLKESKOMMUNEN OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU RØROS/STØREN H D 1640 ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FROYA H D 1617 HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM N.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN " KLIEBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D 1621 ORLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN KILDE : NOS STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES OKONOMI.

154 153 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER PA HOVEDKAPITLER. PROSENT PROSENTVIS ANDEL AV NETTO DRIFTSUTGIFTER KOMMUNE / ALT SOSIALUTBYS KOM SENTRAL UNDER HELSE OMSORG KIRKER GINGS MUNENS YMSE ADMINI VISNING VERN OG OG OG FORRET.. FORMAL STRASJON SOSIAL KULTUR BOLIG NINGS TRYGD FORMAL FORMAL DRIFT PRIMkRKOMMUNENE I FYLKET FYLKESKOMMUNEN OPPDAL'H.D OPPDAL ' RENNEBU ROROS/STØREN H D 1640 ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRAFFROYA H D 1617 HITRA FRØYA ORKANGER M.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLkBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D 1621 ORLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN.., KILDE : NOS STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI.

155 154 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER PA HOVEDKAPITLER. KR. NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER TIL KOMMUNE SOSIAL UTBYG KOM I ALT SENTRAL UNDER HELSE OMSORG KIRKER GINGS MUNENS YMSE ADMINI VISNING VERN OG OG OG FORRET FORMAL STRASJON SOSIAL KULTUR BOLIG NINGS TRYGD FORMAL FORMAL DRIFT PRIMÆRKOMMUNENE I FYLKET FYLKESKOMMUNEN OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU RØROS/STØREN H D 1640 ROROS' HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H D 1617 HITRA * FROYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD.. me AGDENES MELDAL ORKDAL ' TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D 1621ØRLAND RISSA BJUGN RFJORD ROAN OSEN KILDE : NOS STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES OKONOMI.

156 155 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER RENTER, AVDRAG, SKATTER OG AVGIFTER, SKATTEUTJAMNINGSMIDLER OG LANEGJELD KOMMUNE UTGIFTER TIL AVDRAG BRUTTO NETTO RENTEUTGIFTER PA EKSTERNE LAN UT UT GIFTER GIFTER BRUTTO BRUTTO NETTO NETTO TIL TIL INN INN RENTER RENTER TEKTER TEKTER SAMLET OG EK OG EK FRA FRA LANE BRUTTO I PST. BRUTTO I PST. STERNE STERNE SKATTER SKATTE GJELD PR. AV PR. AV AVDRAG AVDRAG OG AV UTJAM PR. INN PR. NETTO INN PR. NETTO I PST. I PST. GIFTER RINGS INN BYGGER INN DRIFTS BYGGER INN DRIFTS AV AV PR. MIDLER BYGGER BYGGER UTBYGGER UT SKATTE SKATTE INN PR. GIFTER GIFTER INNTEK INNTEK BYGGER INN 1) 1) BYGGER TER TER KR I PST.1.KR PST. KR PRIMIRKOMMUNENE I FYLKET FYLKESKOMMUNEN OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STOREN H D 1640 ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H D 1617 HITRA FROYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLIEBU MALVIK SELBU , TYDAL NORDRE FOSEN H D. 1621ØRLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN KILDE : NOS STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES OKONOMI. 1) INKLUSIVE SKATTEUTJAMNINGSPIDLER.

157 PENGER OG KREDITT Tabell 12.1 Tabellen bygger på årsoppgaver som Byrået henter inn fra de enkelte banker. Tabell 12.2 Tabellen er basert på gjenparter av oppgaver som blir hentet inn av Bankinspeksjonen.

158 157 1) TABELL UTESTAENDE LAN FRA NORGES POSTSPAREBANK OG ANDRE STATSBANKER. 1973, 1974 OG 1975 KREDITTINSTITUSJON UTESTAENDE LAN PR. 31/12 FYLKETS ANDEL AV UTESTAENDE LAN MILL. KR PST. HELE FYLKET 1948,5 2192,4 2652,1 7,4 7,4 7,6 NORGES POSTSPAREBANK 53,0 62,2. 75,5 6,6 6,4 6,1 A/S DEN NORSKE INDUSTRIBANK 47,5 51,3 54,4 6,3 6,3 5,9 DEN NORSKE STATS HUSBANK 1296,8 1442,5 1619,9 8,2 8,0 7,8 DISTRIKTENES UTPYGGINGSFOND 61,1 82,0 108,4 4,6 5,0 5,4 NORGES KOMMUNALBANK 251,0 295,6 501,0 6,2 6,5 8,6 STATENS FISKARBANK 10,5 11,3 17,3 1,8 1,8 2,3 STATENS LANDBRUKSBANK. 226,9 245,4 273,5 7,8 7,9 8,1 STATENS LANEKASSE FOR AVISER 1,7 2,1 2,1 29,2 12,0 7,8 STATENS LANEKASSE FOR UTDANNING KILDE : NOS KREDITTMARKEDSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) IKKE MEDREGNET LAN TIL STATSKASSEN, STATSFORVALTNINGENS FOND OG LAN TIL STATSBANKER. TABELL FORVALTNINGSKAPITAL, UTLAN DG INNSKOTT FOR FORRETNINGSBANKER OG SPAREBANKER. HANDELSDISTRIKTER OG 1974 BANKTYPE HANDELSDISTRIKT 1) TALLET PA BANKER I ALT AV DETTE FILIALER INNEN UTLAN LANDSKE FORVALT ETTER INNSKOTT NINGS EN BLOC FRA KAPITAL AVSKRIV ANDRE. NING ENN. BANKER RILL. KR FORRETNINGSBANKER HELE FYLKET ,4 2190,1 1197,0 1428,3 1056,8 1097,4 SPAREBANKER HELE FYLKET ,9 1690,4 931,5 1070,3 1379,5 1528,8 421 OPPDAL H.D ,7 36,9 59, ,5 43,5 68,5 422 ROROS/STOREN H.D ,8 78,7 119, ,9 86,6 136,6 424 ORKANGER H D OS 138,3 83,5 129, ,8 97,3 136,0 425 TRONDHEIM H.D ,3 653,4 945, ,5 751,5 1040,0 427 NORDRE FOSSEN H.D ,8 79,0 125, ,7 91,4 147,7 KILDE : NOS FINANSINSTITUSJONER OG MATERIALE I BYRAET. 1) TALLET PA BANKER I ALT OMFATTER IKKE FILIALER UNDER SPAREBANKER. FILIALER UNDER FORRETNINGSBANKER GJELDER BANKAVDELINGER MED EGET STYRE. FILIALENE ER TATT MED I DET FYLKET DE LIGGER.

159 INNTEKT OG FORMUE Figur 13.1 Variasjoner i inntektsnivå har sammenheng med sammensetningen av næringslivet i kommunene. Kommuner med hoyest antatt inntekt pr. personlig skattyter ligger gjerne sentralt og har relativt mange sysselsatte i industri og servicenæringer. De laveste gjennomsnittsinntektene finnes ofte i utkantkommuner med relativt mange sysselsatte i jordbrlak, skogbruk og fiske. Figuren er utarbeidd ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Tabell 13.1 og 13.2 Tabellene bygger på opplysninger fra den ordinære skattelikning og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. I tabell 13.1 gis for hver enkelt kommune opplysninger om antall skattytere som er ilagt skatt til kommunen. Videre oppgis formues og inntektsbeløp som er skattlagt til kommunen. Etterskottspliktige og forskottspliktige skattytere omfatter henholdsvis selskaper og personer registrert ved den ordinære likning, mens sjøfolk omfatter personer underlagt sjomannsskatteordningen. Sjøfolk som er skattlagt for formue (Weller inntekt i land, er også kommet med som forskottspliktige skattytere. Tabell 13.2 omfatter personlige skattytere (forskottspliktige og sj0folk) som er ilagt kommuneskatt, statsskatt eller medlemsavgift til folketrygden, eller som er registrert med belop for pensjonigivende inntekt. Skattyterne er registrert i bostedskommunen med sin samlede inntekt uansett hvor denne er opptjent eller skattlagt. Inntekten er definert som nettoinntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen hvis det er utliknet inntektsskatt til staten eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden. I motsatt fall er inntekten definert lik nettoinntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen(e) så sant inntektsskatt til kommunen(e) er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er tall for pensjonsgivende inntekt nyttet. Nettoinntekt (eventuelt pensjonsgivende inntekt) ved sjømanns skatteordningen er lagt til. For nærmere opplysninger viser en til avsnittet "Prinsipper og definisjoner" i publikasjonen NOS Skattestatistikk Tabell 13.3 og 13.4 Tabellene bygger på opplysninger fra skattelikningen og sjomannsskatteordningen for 1970 og folke og boligtellingen Til en slektshusholdning er regnet personer som var bosatt i samme privatbolig og som var knyttet til hverandre gjennom slektskap. I husholdningstypeinndelingen er barn definert som alle ugifte barn bosatte i foreldrenes husholdning, uten grenser for alder. Husholdningens disponible likningsinntekt er definert lik summen av husholdningsmedlemmenes inntekt minus deres samlede skatt. ForsOrgerstOnad og et beregnet belop for barnetrygd er lagt til Den enkelte persons inntekt er definert som i tabell 13,2. Med skatt er ment inntekts og formuesskatt til stat og kommune og medlemsavgift til folketrygden. Som hovedperson i en husholdning er regnet den person i husholdningen som hadde hoyest inntekt. Hvis ingen av husholdningsmedlemmene hadde inntekt, er hovedpersonen som regel definert lik den eldste person i husholdningen. Gruppen ansatte omfatter personer (også medeiere) som arbeidde i aksjeselskaper, andelslag og foretak ellers med begrenset ansvar, og personer (bortsett fra selvstendige og familiemedlemmer uten fast lonn i familiebedrift) som var sysselsatt i andre foretak. Som selvstendige (med eller uten leid hjelp) er regnet personer som drev firma alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar.

160 Figur Netto inntekt pluss særfradrag pr. innenbygds/bys personlig skattyter. Landsgjennomsnitt: kr. Fylkesgjennomsnitt: kr. Figuren er produsert av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste Koninuner II 9 s II 9 el IP To e * k 9 to 9 g, * 'OM.41= ANWX ft tp VP * SO SOO X '47 "MWANIANINI: DIVOOVOVIVOV = V.AAWA:4: VVi#% 000VVO MOO %. VO9.41.W4WAr...,. NANN **** *V=9 V ia 0000, MO * ** " 1:: '' IMMIMM.V.% * 8900, _ * a c * : , ****** *WOO*9.0.1 INVONIAAWANWINVANW: OOD , , O 0144$09,4091,111=i,FJEF ***** 7771:1771" 50 km ,m0VMMM ,0 4 0 V

161 160 TABELL OVERSIKT OVER SK AT TELIKNINGEN. KOMMUNER. 1972, 1973 OG FYLKET FYLKET FYLKET I ALT I ALT I ALT OPPDAL OPPDALRENNEBU ReROS/ H.D. STOR EN H.D. FOLKETALL 1. JAN TALLET PR' SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER B. ANDRE 1462, FORSKOTTSPLIKTIGE AV DI SSE I NN ENBYGDS/ BYS SJØFOLK NETTO FORMUE, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSK 0 TTSPLIKTIGE AV DI SSE INNENBYGDS /BYS NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER B. ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DI SSE INNENBYGDS/BYS SJØFOLK KOMMUNESKATT I ALT, KR FORMUESSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE B. FORSKOTTSPLIKTIGE ORD IN AR 1 NNT EK TSSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE B. FORSKOTTSPLIKTIGE C. SJ OFOLK ' STATSSKAT T IALT, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSK OTTSPLIKTIGE SJØFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN, KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATT I ALT, KR PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGESKATTYTERE. KR. NETTO FOR MUE NETTOINNTEKT PLUSS SÆR FR A DR AG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SARFRA DRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER, KR PR. INNENBYGD S/ BYS PERSONLIG SKATTYTER,KR. NETTO FOR MUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KILDE : MATERIALE I BYRRET. i

162 161 TABELL 13.1 FORTS. OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNER. 1972, 1973 OG ROROS HOLT MIDTREHITRA! HITRA FROYA ORK HEMNE SNILL ALEN GAULDAL FRØYA ANGER FJORD H.D. H.D. FOLKETALL 1. JAN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER B. ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJØFOLK NETTO FORMUE, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE $ FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/EWS , NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER B. ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNEN8YGDS/BYS SJOFOLK " KOMMUNESKATT I ALT, KR FORMUESSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE B. FORSKOTTSPLIKTIGE ORDINIR INNTEKTSSKATT A.' ETTERSKOTTSPLIKTIGE B. FORSKOTTSPLIKTIGE C. SJOFOLK STATSSKATT I ALT, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKT1GE SJØFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN, KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK SKATT I ALT, KR PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SARFRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER, KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSONLIG SKATTYTER, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SARFRADRAG

163 162 TABELL 13.1 FORTS. OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNER. 1972, 1973 OG AGDE MELDAL ORKDAL TROND TROND MELHUS SKAUN KLIEBU MALVIK NES HEIM HEIM H.D. FOLKETALL 1. JAN TALLET PR SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER B. ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY6DS/BYS SJØFOLK NETTO FORMUE, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJØFOLK KOMMUNESKATT I ALT, KR FORMUESSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE B. FORSKOTTSPLIKTIGE ORDINKR INNTEKTSSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE B. FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJØFOLK STATSSKATT I ALT, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN, KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATT I ALT, KR PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER, KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSONLIG SKATTYTER, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

164 163 TABELL 13.1 FORTS. OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNER. 1972, 1973 OG SELBU TYDAL NORDRE ØRLANDRISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN FOSEN M.D. FOLKETALL 1. JAN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER B. ANDRE...., FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJ8FOLK NETTO FORMUE, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER B. ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK ,. KOMMUNESKATT I ALT, KR FORMUESSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE B. FORSKOTTSPLIKTIGE ORDINKR INNTEKTSSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE B. FORSKOTTSPLIKTIGE , C. SJOFOLK STATSSKATT I ALT, KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJ3FOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN, KR FORSKOTTSPLIKTIGE ' SJOFOLK SKATT I ALT, KR PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER, KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSONLIG SKATTYTER, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SERFRADRAG

165 164 TABELL PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. KOMMUNER INNTEKTSKL AS SER HANDELSDISTRIKT PERSON LIGEINGEN KOMMUNE SKATTINN KR OG YTERE TEKT KR KR, KR KR KR KR KR. KR KR OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET 5,8 3,3 5,7 6,1 6,1 6,2 5,6 5,2 4,7 4,6 4,6 4,6 421 OPPDAL H.D OPPDAL' RENNEBU ROROS/STØR EN H D RØROS HOLTaLEN MID TRE GAULDAL HITRA/FRØYA H D HITRA FRØYA ORK ANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MEL DAL ORK DAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN , 1662 KLIEBU MALVIK SELBU TYD AL NORDREFOS EN HD IRLAND RISSA BJUGN ftfj ORD ROAN OSEN RELATIVE TALL HELE LANDET 100,0 0,8 9,0 18,1 17,6 18,6 16,1 9,2 4,5 2,3 2,1 1,6 HELE FYLKET 100,0 0,5 8,9 19,3 18,7 20,2 15,8 8,2 3,7 1,8 1,7 1,3 421 OPPDAL H.D. 100,0 0,7 13,7 24,7 20,8 18,8 12,8 5,0 2,1 0,7 0,3 0, OPPDAL 100,0 0,8 13,0 24,3 19,1 19,4 14,4 5,7 2,0 0,7 0,3 0, RENNEBU 100,0 0,7 15,0 25,4 24,1 17,6 9,7 3,8 2,3 0,9 0,2 0,2 422 ROROS/STØREN H D 100,0 0,7 11,5 25,5 21,5 20,3 12,6 4,3 1,8 0,8 0,6 0, RØROS 100,0 0,8 8,9 25,3 20,6 20,4 14,2 5,0 2,4 1,1 0,9 0, HOLTALEN 100,3 0,9 12,5 31,0 22,3 17,6 10,3 3,2 1,1 0,3 0,2 0, MID TRE GAULDAL. 100,0 0,5 13,5 23,0 22,0 21,4 12,3 4,0 1,6 0,8 0,5 0,3 423 HITRA/FRØYA H.D. 100,0 0,3 15,2 29,0 22,0 16,1 9,2 4,3 2,0 0,9 0,5 0, HITRA 100,0 0,3 16,5 26,5 20,9 17,2 9,7 4,4 2,5 1,0 0,6 0,6 1620FRØYA 100,0 0,3 14,2 31,2 23,0 15,1 8,8 4,3 1,5 0,8 0,5 0,2 424 ORK ANGER H.D. 100,0 1,0 12,2 23,0 18,7 21,0 14,0 5,8 2,0 0,9 0,8 0, HEMNE 100,0 0,5 10,2 22,5 19,6 22,5 14,7 5,7 2,0 1,1 0,6 0,5 1613SNILLFJORD 100,0 0,5 24,9 28,2 20,7 12,0 8,5 3,7 1,2 0,0 0,2 0, AGDENES 100,0 1,0 18,7 28,4 19,1 15,7 10,2 4,3 1,4 0,4 0,4 0, MELDAL 100,0 1,0 10,1 22,3 17,1 23,5 14,5 6,5 2,1 1,1 0,8 1, ORKDAL 100,0 1,3 11,0 21,8 18,9 21,3 14,9 6,0 2,1 0,9 1,0 0,9 425 TRONDHEIM H.D 100,0 0,3 7,2 17,1 18,1 20,5 17,0 9,4 4,3 2,2 2,1 1,6 1601TRONDHEIM 100,0 0,3 6,6 16,6 17,9 20,2 17,3 9,8 4,6 2,4 2,4 1, MEL HUS 100,0 0,5 10,1 20,2 19,2 22,6 16,0 6,9 2,2 1,1 0,7 0, SKAUN 100,0 1,0 10,8 21,5 22,6 21,8 12,3 6,1 2,6 1,1 0,4 0, KUEBU 100,3 0,4 11,5 19,1 20,2 23,1 15,2 6,4 2,3 0,6 0,6 0, MAL VIK 100,3 0,2 7,9 16,5 16,6 23,4 19,1 8,7 4,3 1,6 1,3 0, SELBU ,0 1,0 12,3 23,4 21,9 19,4 12,0 5,6 2,2 1,0 0,9 0, TYD AL 100,0 0,4 17,0 21,9 16,3 15,5 9,7 12,4 4,4 1,5 0,7 0,2 427 NORD REFOSEN H D 100,0 0,9 13,3 23,3 19,0 19,2 13,0 6,7 2,5 1,1 0,7 0,4 1621IRLAND 100,0 0,8 10,3 18,3 15,3 18,1 17,6 11,7 4,6 1,9 1,0 0, RISSA 100,0 0,7 11,7 26,0 19,7 22,2 11,0 5,6 1,7 0,6 0,6 0, BJUG N 100,0 1,1 16,0 21,9 20,2 18,4 12,7 5,8 1,3 1,0 0,9 0, afj ORD 100,0 0,9 13,9 24,3 20,1 19,1 12,2 ' 5,5 2,0 0,9 0,7 0, ROAN 100,0 1,4 20,6 30,7 19,7 14,2. 8,3 2,0 1,6 0,7 0,0 0,7 1633OSEN 100,0 0,5 13,6 24,6 22,4 17,6 12,7 4,2 2,3 1,0 0,5 0,5 KILDE : MATERIALE I BYRRET.

166 165 TABELL SLEKTSHUSHOLDNINGER OG GJENNOMSNITTLIG DISPONIBEL LIKNINGSINNTEKT PR. HUSHOLDNING OG PR. HUSHOLD NINGSMEDLEM, ETTER HUSHOLDNINGSTYPE OO ALDER. HUSHOLDNINGENE PROSENTVIS FORDELT ETTER HUSHOLDNINGENS DISPONIBLE LIKNINGSINNTEKT. BOSTEDSFYLKE GJENNOM GJENNOMSNITT SNITTLIG LIG INNTEKT INNTEKT PR. PR. HUSHOLD INNTEKTSKLASSER HUSHOLDNING NINGSMEDLEM TALLET PR I FYL I FYL HUSHOLDNINGSTYPE HUS 'KET I KET I HOLD PRO PRO ALDER NINGER UNDER I FYL SENT I FYL SENT I ALT KR_ OG KET AV (ET AV KR, KR KR KR KR KR OVER LAN LAN 1) 1) DET DET PROSENT KR PST. KR PST. HUSHOLDNINGER I ALT ,0 24,4 1,7 27,7 15,9 6,5 3,6 0, , ,1 HUSHOLDNINGER MED 1 FAMILIE ,0 25,2 22,0 28,1 15,4 5,9 3,1 0, , ,8 ENSLIGE UTEN BARN ,0 58,0 30,3 9,8 1,4. 0,4 0,1 0, , ,4 UNDER 30 AR ,0 54,8 36,8 7,8 0,5 0, , ,0 049 " ,0 29,1 44,/ 21,8 4,1 0,7 0, , , " ,0 56,8 30,9 10,3 1,4 0,5 0,1 0, , ,6. 70 AR OG OVER..., ,0 77,1 16,6 4,9 0,9 0,2 0,2 0, , ,3 ENSLIGE MED 1 BARN ,0 33,2 28,5 25,9 9,1 2,4 0,7 0, , ,8 BARNET 0 6 AR ,0 58,1 31,9 9,3 0,4 0, , ,7 716 " ,0 35,3 37,3 21,4 3,6 2,2 0, , ,8 17 AR OG OVER ,0 29,2 26,3 29,1 11,5 2,8 0,8 0, , ,2 ENSLIGE MED 2 BARN ,0 22,3 27,7 25,6 18,0 6,8 2, , ,3 ELDSTE BARN 06 AR.. 89 ino,o 68,5 15.? 11,2 2,2 2, , ,0 " 716 " ,0 28,0 39,0 24,0 7,3 1, , ,3 " 17 AR OG OVER ,0 13,3 24,9 28,4, 20,0 q 8 3, , ,8 ENSLIGE MED 3 ELLER FLERE BARN ,0 20,q, 2L,2 2;1,2 18,2 '5,7 5, , ,0 ELDSTE BARN 06 AR ,3 64,7 17,,,, 17, , ,1 716 " ,0 37,9 88,8 24,7 E,6 2,n 1,o , ,8 " 7 AR OG OVER ,,,7, '..',.,4 ` ';', j',...,,? bp: , ,? 2) EKTEPAR UTEN earn... 'i, 11', L?,1' _,,,..,*.7_, 1,4.1! , ,8 UNDER 30 B:. *1.,1,. 1nC 16t,,.,,, 4,5 0,6. 3n2 84, , " ,0 7,6 i',,, ,7 10,1 3,1 0, , , " ,0 18,5 86,0 35,3 13,5 4,4 2,1 0, , ,1 70 AR OG OVER ,8 31,9 18,3 5,7 1,8 1,3 0, , ,8 EKTEPAR MED 1 8ARN ,0 9,4 19,3 36,6 22,1 8,6 3,7 0, , ,7 BARNET 06 AR ,0 12,6 25,5 39,7 16,3 4,5 1,4 O , ,0.., 716 " ,0 8,0 18, 45,6 20,6 4,9 2,3 0, , ,0 17 AR OG OVER ,0 7,5 14,4 28,8 28,0 14,4 6,4 0, , ,1 EKTEPAR MED 2 BARN ,0 4,1 13,9 41,0 23,8 10,8 6,0 0, , ,1 ELDSTE BARN 06 AR ,0 5,9 21,7 48,7 16,4 5,0 2,2 0, , , " /00,0 712,3 47,2 24,4 8,3 3,9 0, , ,7 " 17 AR r2(7, OVER... ', 100,0, 0 8,7?6,2 28,9 19,3 12,3 0, , ,6 EKTEPAR ME0 ',./,, BARN ,,,,?,9 1.1,1 4c3,1 27,9 11,4 7 0, , ,5 ELDSTE BARN 0,,, B ,6 4,8 1F,4 54,1 16,5 4,3 1, , ,6 " '16 ".4. 7.,!,77 100,3 ' 1,,? 45,5 28,1 8,5 4,5 0, , ,1. " 17 AR OG OVER ,0 1,7 7,0 25,9 31,9 18,8 13,7 1, , ,1 EKTEPAR MED 4 BARN ,0 1,9 10,5 34,2 3T, 512,1 8,0 0, , ,3 ELDSTE BARN 06 AR ,0 5,8 16,3 48,8 20,9 5,8 2, , ,7 n " 716 " ,0 1,9 11,9 40,2 32,4 8,8 4,1 0, , ,8 " 17 AR OG OvER N3,0 1,5 7,. 23,2 33,8 18,0 14,6 1, , ,1 EKTEPAR MED 5 ELLER FLERE BARN ,0 1,2 8,0 31,8 34,3 /3,0 11,1 0, , ,0 ELDSTE BARN 06 AR ,C 25,3 25,2 50, , ,6 716 " ,0 1,2 11,4 39,3 36,5 7,2 4,7 0, , ,5 " 17 PR OG OVER ,0 1,3 3,8 22,9 S2,1 20,1 18,9 1, , ,4 HUSHOLDNINGER MED 2 ELLER FLERE FAMILIER ,0 17,0 17,9 24,3 20,4 11,6 8,3 0, , ,1 2 PERSONER ,0 41,2 26,3 19,3 9,2 3,1 0,6 0, , ,0 AV DETTE: 2 PERSONER 17 AR OG OVER ,0 40,9 26,2 19,4 9,3 3,1 0,6 0, , ,1 3 PERSONER ,0 22,3 21,2 24,6 18,9 8,5 4,4 0, , ,8 AV DETTE: 2 PERSONER 17 AR OG OVER ,0 22,3 31,9 27,1 14,4 2,2 2, , ,6 3 PERSONER 17 AR OG OVER ,0 22,2 19,4 24,3 19,6 9,6 4,8 0, , ,4 4 PERSONER ,0 10,7 16,6 27,6 24,1 12,8 7,8 0, , ,5 AV DETTE: 2 PERSONER 17 AR OG OVER ,0 27,8 /9,4 25,0 19,4 8, , ,4 3 PERSONER 17 8R OG OVER ,0 lu,c,7,4 39,2 24,1 13,0 5, , ,4 4 PERSONER 17 AR OG OVER... t37 100,0 9,4 15,7 24,8 24,6 13,0 11,8 1, , ,3 5 PERSONER ,0 6,8 14,4 24,7 24,4 16,4 12,2 1, , ,3 KILDE : MATERIALE I BYRAET. 1) GJENNOMSNITTSINNTEKTEN FOR FYLKET I PROSENT AV TILSVARENDE GJENNOMSNITTSTALL FOR LANDET. 2) HOVEDPERSONENS ALDER.

167 166 TABELL 13.3 FORTS. SLEKTSHUSHOLDNINGER OG GJENNOMSNITTLIG DISPONIBEL LIKNINGSINNTEKT PR. HUSHOLDNING OG PR. WISHOLD NINGSMEDLEM, ETTER HUSHOLDNINGSTYPE OG ALDER. HUSHOLDNINGENE PROSENTVIS FORDELT ETTER HUSHOLDNINGENS DISPONIBLE LIKNINGSINNTEKT. BOSTEDSFYLKE _222_ HUSHOLDNINGSTYPE ALDER TALLET PA HUS HOLD NINGER INNTEKTSKLASSER GJENNOM SNITTLIG INNTEKT PR. HUSHOLDNING I FYL K ET I PRO UNDER I FYI SENT I FyL I ALT KR. OG KET AV KET KR KR KR KR KR KR OVER LAN 1) DET PROSENT GJ ENNOMSMI TF LIG INNTEKT PR. H USHOLD MI MG SMEDLEM I FYL KET I PRO SENT AV LAN 1) DET PST. AV DETTE: 2 PER SONER 17 AR OG OVER ,0 10,7 28,6 39,3 17,9 3, , ,5 3 PER SONER 17 AR OG OVER ,0 7,9 16,1 29,3 26,7 13,6 6,1 0, , ,3 4 PERSONER 1 7 AR OG OVER ,0 5,9 13,9 20,9 24,0 20,0 14,8 0, , ,1 5 PER SONER 17 AR OG OVER ,0 5,8 9,9 20,2 20,6 1 6, 1 22,9 4, , ,5 KR PST. I 6 ELLER FLERE PERSONER ,0 2,8 11,0 24,1 26,0 17,8 16,6 1, , ,7 _2222 GJENNOMSNITTSINNTEKTEN FOR FYLKET I PROSENT AV TI SV AR ENDE GJENNOMSNITTSTALL. FOR LANDET. KR TABELL SLEKTSHUSHOLDNINGER OG GJENNOMSNITTLIG ipon1e E!NI Nu OG PP. HUSHOLDNINGSMEDLEM, ETTER HOVEDPER SONENS YRKESSTA(05`.. BOSTEDSKOMm)NEq I ALT AV DETTE HANDELSD I STR I KT BOSTEDSKOMMUNE TALLET PR HUS HOLD NINGER GJEN NOM SNETT LIG INN TEKT PR. HUS HOLD NING 1) GJEN SELVSLENDIGE NOM SNITT MED LEID HJELP UTEN LEIr) HJELP LIG _ INN GJENNOM GJENNOM TEKT TALLET SNITTLIG TALLET SNITTLIG PR. PA INNTEKT PR. PA INNTEKT Pk. HUS HUS 222_22 Hus HOLD HOLD HUS HUS HOLD HUS' HUS NINGS NINGER HOLD HOLD NINGER HOLD HOLD MEDLEM NING NINGS NING NINGS REDLEM MEDLEM 1) ANSAJTE GJEN (,JEN MOM NOM SNITr TALLET SNITT LIG PO LIG INN HUS INN TEKT HOLD TEKT PR. NINEk PR. HUS HUS NOLD HOLD NINGS NING MEDLEM KR HELE LANDET ) ,537,e ,u z e852y 4123 HELE FYLKET ,) ;4. ) e.5 sii15 enii, 421 OPPDAL H.D e i, ' 1 ' , OPPDAL C RENNEBU ROROS/STOREN H D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FROYA H.D / HITRA FROYA , 424 ORKANGER H.D ? 1612 HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIMH.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLIEBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H.D RLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN KILDE : MATERIALE I BYRRET. 1) PERSONER MED INNTEKT AV EGET ARBEID SOM VIKTIGSTE KI1DE TIL LIVSOPPHOLD.

168 BOLIGER OG BOLIGFORHOLD Figur 14.1 Figuren viser hvor stor andel av de bosatte i privatboliger som hadde eget eller felles wc og bad. Denne andelen har nær sammenheng med aldersfordelingen på boligene i kommunene og er lavest gamle boliger. Kommuner med gammel bebyggelse har relativt lav andel bosatte i boliger med eget eller felles wc og bad. Tabell 14.1 I tabellen omfatter hustypen 'enebolig" våningshus i tilknytning til gårdsdrift, frittliggende enebolig, enebolig i rekke, kjede, atrium, terrasse eller som halvpart av vertikalt delt tomannsbolig, samt annen enebolig. Hustypen "småhus ellers" omfatter horisontalt delt tomannsbolig og annet småhus, mens provisoriske boligbygg, forretningsbygg m.v. og bygg for felleshusholdning er gruppert som "annet bygg". Tabell 14,2 Tabellen bygger på Kommunalteknisk statistikk 1975 som ble utarbeidd ved samarbeid mellom Norske Kommuners Sentralforbund og Statistisk Sentralbyrå. Tallet på leiligheter er ikke uten videre sammenliknbart med tallet på boliger gitt i tabell Det mangler oppgaver for en del kommuner.

169 168 Figur Bosatte i privatboliger med eget eller felles WC og bad i prosent av alle bosatte Kommuner Landsgjennomsnitt: 73. Fylkesgjennomsnitt: og over

170 169 TABELL PRIVATBOLIGER, BOSATTE ETTER HUSTYPE OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. KOMMUNER BOSATTE HANDELSDISTRIKT KOMMUNE PRIVAT BOLIGER I ALT ABSOLUTTE TALL HUSTYPE 1) 1) ENE, SMAHUS BLOKK ANNET ENE ALT BOLIG ELLERS BYGG ALT. BOLIG RELATIVE TALL SMRHUS BLOKK ELLERS PROSENT ANNET BYGG BOLIGENS UTSTYR 2) ALT ANDEL AV BO DETTE SATTE MED EGET BOLIG ELLER MED FELLES EGET WC OG ELLER BAD FELLE 3 WC OG BAD r PST HELE FYLKET OPPDAL M.D.. OPPDAL. RENNEBU ROROS/STOREN H D 1640 ROROS 1644 HOLTALEN 1648 MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H. D 1617 HITRA 1620 FRØYA ORKANGER N.D.. HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLABU MALVIK SELBU TYDAL H.D NORDRE FOSEN H D 1621 ORLAND RISSA 1627 BJUGN 1630 AFJORD 1632 ROAN OSEN KILDE FOLKE OG BOLIGTELLING ) OMFATTER OGSR UOPPGITT HUSTYPE. 2) OMFATTER 0658 UOPPGITT UTSTYRSSPESIFIKASJON.

171 , 170 TABELL LEILIGHETER, HYT TER OG FRITIDSHUS. KOMMUNER HANDELSD I STR IKT ANTALL ANTALL LEILIGHETER ANTALL HYTTER LEILIGHETER TATT I BRUK 31/12 OG FRITIDS KOMMUNE 31/ / HUS HELE FYLKET OPPDAL H D OPPDAL RENNEBU RØROS/STØREN q.d ROR OS HOL MEN MIDIRE GAULDAL HITRA/FRØYA H D HITRA FROY A ORK ANGER HD HEMNE SNILLFJORD, 3 6 5; 1622 AGDENES MEL DAL ORK DAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D ØRLAND RISSA BJUGN " AFJ ORD ROAN OSEN KILDE : NORSKE KOMMUNERS SENTRALFORBUND : KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK.

172 SOSIALE FORHOLD Figur 15.1 Figuren viser antall uforepensjonister pr innbyggere 20 år og over. Stor andel uforepensjonister kan ha sammenheng med relativt stor andel av befolkningen i de nærmeste aldersgruppene under pensjonsalderen, ettersom uforeandelen er størst i disse aldersgruppene. Enkelte kommuner med institusjoner for f.eks. åndssvake vil komme ut med dnormalt store tall. Tabell 15.1 Tabellen gir oppgaver fra folketrygdens pensjonsdel. Til folketrygdens pensjonsdel horer: Alderspensjon, uforepensjon, pensjon'til gjenlevende ektefelle, pensjon til ugift person, barnepensjon, stonad til ugift mor, særtillegg, kompensasjonstillegg, utdanningsstonad, fodselstonad til ugift mor, engangsstonad m.v. for yrkesskader, engangsstonad ved dødsfall. Oppgavene over stonadsmottakere med pensjon og overgangstonad 31. desember er hentet fra det sentrale pensjonsregister i Rikstrygdeverket. Registreringen finner forst sted når en søknad er ferdigbehandlet. "Ytelser" er basert på hovedbokoppgaver fra trygdekontorene. Rikstrygdeverkets regnskaper ble i 1971 lagt om til kontantregnskap, dvs. utgifter og inntekter blir postert på utbetalingstidspunktet, henholdsvis innbetalingstidspunktet. Under "Ytelser" er derfor også med utgifter til etterbetaling i samband med pensjonssoknader med lang behandlingstid. Etterlatte og ugifte modre som har krav på pensjon/overgangsstonad får denne redusert dersom forventet ervervsinntekt overstiger halvparten av Folketrygdens grunnbelop. Nullpensjonister er personer med så stor forventet ervervsinntekt at pensjon/overgangsstonad ikke kommer til utbetaling. Disse er ikke tatt med i tabellen. UfOrepensjonister pr innb.: Enkelte kommuner med institusjoner for f.eks. åndssvake vil komme ut med unormalt hy frekvens. Personer som har rett til uforepensjon og/eller etterlattepensjon er etter fylte 67 år regnet som alderspensjonister. Under uforepensjon er tatt med etterlatte ufore, dvs. personer som har rett til både etterlattepensjon og uforepensjon. Tabell 15.2 Tabellen er laget på grunnlag av årsmeldinger om hjelpeordningen for hjemmene og årsmeldinger om landbruksvikarvirksomheten som Forbruker og administrasjonsdepartementet henter inn fra kommunene. Tabell 15.3 Tabellen er utarbeidd på grunnlag av oppgaver som Byrået henter inn fra de kommunale sosialkontorer. Statistikken omfatter personer som har mottatt hjelp etter 3 i lov om sosial omsorg. Når hjelp er ytt til en familie, er hovedforsorgeren regnet som mottaker av hjelpen. StOnadsmottakerne kan ha mottatt hjelp i mer enn en kommune. Økonomisk hjelp omfatter bidrag, lån eller garanti for lån. Andre ytelser omfatter f.eks. plasseringer i arbeidshjem eller vernet bedrift, i aldershjem, pleiehjem o.l. eller i privat pleie. Tabell 15.4 Tabellen er laget på grunnlag av årsmeldingen fra de enkelte barnehager. Årsmeldingene blir hentet inn av Forbruker og administrasjonsdepartementet. Barneparker definert som et korttids utendørs leke og aktivitetstilbud for små barn, ledet av voksne s regnes ikke som barnehage, ifølge lov on barnehager m.v. av 6. juni 1975.

173 172 Figur Uforepensjonister pr. i 000 innbyggere 20 år og over Kommuner Landsgjennomsnitt: 52. Fylkesgjennomsnitt: 53. e xr 4 r' er. woo. : r og under OlisomfraMINMI 50km /If p"41," og over

174 ' 173 TABELL STØNADSMOTTAKERE ETTER TRYGDEART OG YTELSER FRA FOLKETRYGDENS PENSJONSDEL. KOMMUNER OG 1975 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE STONADSMOTTAKERE MED PENSJON OG OVERGANGSSTONAD 31. DESEMBER YTELSER I DESEMBER UFORE 1) PENSJO FRA ETTERLATTEPENSJON M.V. NISTER FOLKE FRA PR. TRYGDENS ALDERS ALDERSUFØRE 1000 PEN PENSJON I 'ALT PENSJON PENSJON AV DETTE INN SJONSDEL PR. I ALT BYGGERE PR. STO ALDERS 20 AR NADSMOT PENSJO EKTE BARN OG OVER 2) 3) FELLE TAKER NIST HELE FYLKET PR INNBYGGERE HELE FYLKET , PR INNBYGGERE OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU RØROS/STØREN H D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H.D HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLkBU MALVIK SELBU & TYDAL NORDRE FOSEN H D ØRLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN KILDE RIKSTRYGDEVERKET. 1) OMFATTER HER EKTEFELLE, BARN, ANDRE ETTERLATTE OG UGIFTE MODRE. 2) OMFATTER PENSJON, OVERGANGSSTØNAD, GRUNNSTONAD OG HJELPESTONAD. GRUNNSTONAD OG HJELPESTONAD FOR UFØRE SOM IKKE HAR RETT TIL UFØREPENSJON ER INKLUDERT I YTELSENE. 3) UTGIFTER TIL SIRTILLEGG OG KOMPENSASJONSTILLEGG ER TATT MED. KR

175 174 TABELL HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE OG LANDBRUKSVIKARTJENE$TE. KOMMUNER OG 1975 HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE LANDBRUKSVIKARVIRKSOMHET HANDELSDISTRIKT KOMMUNE HJEMMEHJELP FOR HUSMORVIKARTJENESTE ELDRE, UFORE M.V. BRUTTO LANDBRUKS UT VIKARER HUSMOR HJEM HJEMME HJEM GIFTER 31. VIKARER SOM HJELPERE SOM I ALT DESEMBER 31. FIKK 31. FIKK DESEMBER HJELP DESEMBER HJELP BRUK SOM FIKK HJELP BRUTTO UT GIFTER I ALT 1000 KR 1000 KR 1974 HELE. FYLKET HELE FYLKET OPPDAL H.D ' 1634 OPPDAL RENNEBU RØROS/STØREN H D ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FROYA H D HITRA FROYA ORKANGER H.D HEMNE 1613 SNILLFJORD ) 1622 AGDENES MELDAL ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLIBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H D ORLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN KILDE : NOS SOSIAL HJEMMEHJELP OG MATERIALE I BYRAET. 1) 1974OPPGAVE FOR LANDBRUKSVIKARVIRKSOMHET ER BRUKT FORDI 1975OPPGAVE MANGLER.

176 175 TABELL SOSIALHJELP. STØNADSMOTTAKERE ETTER YTELSENS ART, FORMAL OG FORSORGELSESBYRDE. STØNADSKOMMUNER OG 1974 MED ØKONOMISK STONAD YTELSENS FORMAL MED FORSORGELSESBYRDE HANDELSDISTRIKT FAMILIETYPE UTEN I ALT LIVS FORSOR GIFTE STONADSKOMMUNE SELV OPP ANDRE GELSES.. GIFTE UTEN HJELP HOLD BYRDE MED SAMLIV 3) SAM OG ENS ANDRE I) 2) LIV LIGE GJENNOM SNITT LIG OKONO MED MISK BARN STONAD UNDER PR. STO 18 AR NADS MOT TAKER.1 KR 1 MED ANDRE YTEL SER I ALT 1973 HELE FYLKET HELE FYLKET OPPDAL H.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STØREN H D ' ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL HITRA/FRØYA H.D HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE 1613 SNILLFJORD 1622 AGDENES MELDAL ORKDAL ' TRONDHEIM H.D '65' TRONDHEIM MELHUS SKAUN KLKBU MALVIK SELBU TYDAL ' NORDRE FOSEN H D ØRLAND RISSA BJUGN AFJORD ROAN _ 1633 OSEN ( D KILDE : NOS SOSIALHJELPSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) OMFATTER GIFTE STØNADSMOTTAKERE MED OG UTEN BARN UNDER 18 RR. 2) OMFATTER GIFTE STØNADSMOTTAKERE UTEN SAMLIV OG ENSLIGE KVINNER OG MENN MED BARN UNDER 18 AR. 3) OMFATTER STØNADSMOTTAKERE MED UOPPGITT EKTESKAPLIGE STATUS OG MOTTAKERE MED FORSORGELSESBYRDE NAR ALLE FORSØRGEDE ER OVER 18 OR.

177 176 TABELL BARNEHAGER. INSTITUSJONER ETTER EIERFORHOLD, ANSATTE OG BARN ETTER FORELDREFORHOLD. KOMMUNER OG 1975 INSTITUSJONER ANSATTE BARN I BARNEHAGER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE I ALT AV DETTE OFFENT PRIVATE LIGE I ALT AV DETTE MED FOR SKOLE LERER UTDAN NING I ALT ENSLIG MOR OG FAR AV DETTE MED BEGGE ANDRE FOR FOR ELDRE ELDRE FOR ARBEID HOLD PR BARN 06 AR 1974 HELE FYLKET HELE FYLKET OPPDAL H.D OPPDAL 1635 RENNEBU 422 ROROS/STOREN H.D ROROS HOLTALEN _ 1648 MIDTRE GAULOAL. _ 423 HITRA/FRØYA H D 1617 HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD 1622 AGDENES 1636 MELDAL 1638 ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS 1657 SKAUN 1662 KLÆBU MALVIK _ 1664 SELBU 1665 TYDAL _ 427 NORDRE FOSEN H.D ØRLAND 1 _ RISSA 1627 BJUGN AFJORD 1632 ROAN OSEN KILDE : NOS BARNEOMSORG OG MATERIALE I BYRRET.

178 RETTSFORHOLD Tabell Tabellene 16.1 og 16.2 er utarbeidd på grunnlag av oppgaver fra politiet og tabell 16.3 på grunnlag av oppgaver fra statsadvokatene. Tabellene omfatter ikke forbrytelser mot den militære straffelov, og overtredelser av pris, rasjonerings og forsyningslovene er heller ikke med. Politiets og domstolenes behandling av forseelser er heller ikke tatt med. Alder er i alle tabellene definert som alder på gjerningstidspunktet. For nærmere detaljer viser en til aysnittene "Prinsipper og definisjoner" i de årlige publikasjonene NOS Kriminalstatistikk Forbrytelser og NOS Kriminalstatistikk Reaksjoner. Tabell 16.4 Tabellen omfatter tvistemål behandlet ved Forliksrådene og By og herredsrettene. Forliksrådene gir summariske oppgaver over aysluttede saker, mens oppgavene fra By og herredsrettene gjelder hver enkelt aysluttet sak.

179 178 TABELL FORBRYTELSER ETTERFORSKET AV POLITIET, ETTER ARTEN AV LOVBRUDD, HANDELSDISTRIKT OG POLITIETS INNSTILLING ELLER AVGJØRELSE. RSTED 1974 OG HANDELSDISTRIKT POLITIETS INNSTILLING ELLER AVGJØRELSE OMSET FORBR. NING, MOT BRUK FORBR. DEN ELLER MOT I ALT ALMIN BESIT SEDE NELIGE TELSE LIG ORDEN AV HETEN OG 'NAR FRED KOTIK A FORBR. MOT LIV, LEGEME OG HEL BRED DOKU MENT FALSK, UNDER SKADE SLAG, VERK BEDRA GERI OG U TRO SKAP TYVERIER BRUKS. SIM TYV GROVE PLE ERIER I ALT TYV T1V AV ERIER EPIER MOTOR KJØRE TOY ANDRE FOR BRYT ELSER 1974' FORBRYTELSER I ALT HELE FYLKET ' HANDELSDISTRIKT OPPDAL ROROSISTOREN HITRA/FRØYA ORKANGER TRONDHEIM NORDRE FOSEN FORBRYTELSER' 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET ,2 HANDELSDISTRIKT OPPDAL... ó9 1, t. St ROROS/STOREN ? 257 TT HITRA/FROYA ORKANGER ch TRONDHEIM. (SES NORDRE FOSEN (5 FORBRY TEL T HELE ET HANDELSDISTRIKT OPPDAL ROROS/STOREN HITRA/FROYA ? ORKANGER ? 28 1?, TRONDHEIM NORDRE FOSEN POLITIETS INNSTILLING ETTER AVGJØRELSE HENLAGT FORM INGEN BE STEMT PERSON SIKTET ELLER P.G.A. BEVISETS STILLING PATALEBEGJPERINGEN TRUKKET TILBAKE HENLAGT P.G.A. DOD, FOR ELDELSE, SINNSSYKDOM ELLER FORDI GJERNINGS MANNEN VAR UNDER 14 RR ? 20 2 TILTALE ELLER FORELEGG PATALEUNNLATELSE, SAKEN OVERFORT TIL BARNEVERNS NEMND ELLER INGEN TILTALE AV ANDRE GRUNNER FORBRYTELSER ETTERFORSKET 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET " HANDELSDISTRIKT OPPDAL ROROS/STOREN HITRA/FROYA ORKANGER TRONDHEIM NORDRE FOSEN KILDE: NOS KRIMINALSTATISTIKK. FORBRYTELSER.DESSUTEN MATERIALE "I BYRaET. 1) INNBYGGERE PR. 1. JANUAR.

180 179 TABELL SIKTEDE ETTER FORBRYTELSENS ART, HANDELSDISTRIKT, KJONN OG ALDER. BOSTED OG 1975 OMSET DOKU TYVER/ER FORBR. NING, FORBR. MENT HANDELSDISTRIKT MOT BRUK FORBR. MOT FALSK, BRUKS ANDRE DEN ELLER MOT LIV, UNDER SKADE SIM TYV FOR KJØNN I ALT ALMIN BESIT SEDE LEGEME SLAG, VERK GROVE PLE ERIER BRYT NELIGE TELSE LIG OG BEDRA I ALT TYV TYV AV ELSER ALDER ORDEN AV HETEN HEL GER/ OG ERIER ERIER MOTOR OG NAR BRED UTRO KJORE FRED KOTIKA SKAP TOY SIKTEDE I.ALT HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT OPPDAL ROROS/STOREN HITRA/FRØYA ORKANGER TRONDHEIM NORDRE FOSEN * SIKTEDE PR ) INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT OPPDAL ROROS/STOREN HITRA/FROYA ORKANGER TRONDHEIM 350 NORDRE FOSEN HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT OPPDAL 4 1 ROROS/STOREN HITRA/FROYA ORKANGER TRONDHEIM NORDRE FOSEN KJONN MENN KVINNER ALDER UNDER 14 AR RR / AR RR RR OG OVER ' 1, a SIKTEDE PR ) INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT OPPDAL ROROS/STOREN HITRA/FROYA ORKANGER TRONDHEIM NORDRE FOSEN KILDE: NOS KRIMINALSTATISTIKK. FORBRYTELSER. DESSUTEN MATERIALE I BYRAET. 1) INNBYGGERE 5 AR OG OVER PR. 1. JANUAR *

181 180 TABELL DOMFELTE, BOTLAGTE OG PATALEFRITATTE FOR FORBRYTELSER, ETTER KJØNN, REAKSJONENS ART, HANDELSDISTRIKT OG ALDER. BOSTED OG 1975 KJØNNREAKSJONENS ART HANDELSDISTRIKT ALDER I ALT OVER BE FORING UBE TINGET TIL DOMS ANNEN UDETINGET BE FENG UBE BARNE.. UT REAK MENN KVIN TINGET OG BE TINGET SEL TINGET VERNS SET SJON NER FENG TINGET FENG OG SOT NEMND TELSE SEL FENG SEL UBE ELLER SEL TINGET PATALE BOT UNN LATELSE 1974 ALLE STRAFFBARE HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT OPPDAL ROROS/STORE HITRA/FROYA ORKANGER , TRONDHEIM NORDRE FOSEN STRAFFBARE 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT OPPDAL... ROROS/STOREN HITRA/FROYA ORKANGER TRONDHEIM , NORDRE FOSEN ALLE STRAFFBARE HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT OPPDAL , ROROS/STØREN HITRA/FRØYA ORKANGER ' 1 1 TRONDHEIM NORDRE FOSEN ALDER AR " " AA OG ELDRE STRAFFBARE 1) PR INNEYGGERE HELELANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT OPPDAL ROROS/STØREN HITRA/FRØYA ORKANGER TRONDHEIM NORDRE FOSEN KILDE: NOS KRIMINALSTATISTIKK REAKSJONER. DESSUTEN MATERIALE I BYRAET 1) INNBYGGERE 14 AR OG OVER PR. 1. JANUAR

182 181 TABELL SIVILE SAKER ETTER AVGJØRELSE. FORLIKSRAD OG 1975 FORLIKSRAD BYFHERREDSRETT AVVIST, I ALT HEVET FORLIKT PADONT VIST TIL ANKESAKER ELLER RETTEN BORTFALT TVISTEMAL BEHANDLET VED FORLIKSRADENE HELE FYLKET FORLIKSRAD BYKOMMUNER TRONDHEIM HERREDSKOMMUNER HEMNE SNILLFJORD. 1 1 HITRA FRØYA ORLAND AGDENES RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN OPPDAL , RENNEBU MELDAL ORKDAL. 220 " ROROS HOLTALE MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KUM MALVIK SELBU TYDAL TVISTEMAL AVSLUTTET VED BY OG HERREDSRETTENE HELE FYLKET DOMSSOGN 'FOSEN ORKDAL GAULDAL MIDTTRONDELAG TRONDHEIM BYRETTENE HERREDSRETTENE Oa KILDE : NOS SIVILRETTSSTAT/STIKK OG MATERIALE I BYRAET.

183 UTDANNING Figur 17.1 Stor andel elever i videregående skoler i aldersgruppen 1618 år finnes i sentrale kommuner med allsidig skoletilbud. Utkantkommuner med stor aystand til skolesentrene har gjennomgående relativt liten andel i videregående skoler. Muligheten til å få arbeid kan også påvirke andelen. Godt arbeidstilbud kan fore til lav andel i videregående skoler. Tabell Tallene gjelder situasjonen pr. 1. oktober i oppgaveåret. Tabell 17.1 omfatter elever ved grunnskoler og videregående skoler, og studenter ved universiteter og hogskoler som går på skole i fylket. Grupperingen etter skoleslag bygger på Standard for næringsgruppering. I tallet for elever ved grunnskoler inngår det.også elever vgd framhalds og spesialskoler. Med videregående skoler menes folkehogskoler, realskoler,gymnas og fag og yrkesskoler. Betegnelsen universitet er nyttet både om universitetene og de vitenskapelige hogskolene, mens hog skoler er nyttet som betegnelse på distriktshogskoler, lærerskoler, tekniske skoler, sosialskoler, skoler for videreutdanning i sykepleie, militære hogskoler og andre hogskoler. I tabell 17.2 er det for elever i videregående skoler i fylket gitt opplysninger om den typen utdanning de får. Utdanningene er gruppert i samsvar med Standard for utdanningsgruppering. Bare elever som deltar i utdanninger av en normal varighet på minst 300 undervisningstimer pr. år er med i statistikken. Tabell 17.3 omfatter elever ved videregående skoler som er hjemmehørende i fylket. I tabell 17.4 er de elever som går på skole i andre fylker enn hjemstedsfylket fordelt etter skolefylke. Denne tabellen gir også tall for elever i videregående skoler etter skoleslag. Skolene er gruppert etter den utdanning som flertallet av skolens elever deltar i. Dette medfører f.eks. at det under gymnas og realskoler er med noen elever som får annen utdanning enn gymnas og realskoleutdanning (fagkurs for studenter o.1.). Tabell 17.5 gir tilsvarende tall som tabell 17.4 for studenter ved universiteter og hogskoler som er bosatt i fylket. Tabell 17.6 Tabellen omfatter voksenopplæringskurs som arrangeres av skoleverket: a. På oppdrag av fylkesarbeidskontorene med utgiftene dekket under kap. 530 på statsbudsjettet "Særlige sysselsettingstiltak". b. På skolens initiativ og finansiert over skolens eget budsjett eller med tilskudd fra Kirkeog undervisningsdepartementet. Kursene er gruppert i samsvar med Standard for utdanningsgruppering. Tabell 17.7 I tabellen er det gitt tall for voksenopplæring og folkeopplysning arrangert av folkeopplysningsorganisasjoner som er medlemmer av Samnemnda for studiearbeid. Tabellen omfatter bare kurs der det er søkt om statstilskott over Kirke og undervisningsdepartementets budsjett. Kursene er gruppert etter en inndeling som Samnemnda har utarbeidd.

184 183 Figur Elever i videregående skoler i aldersgruppen 1618 år i prosent av alle personer i gruppen Kommuner Landsgjennomsnitt: 55. Fylkesgjennomsnitt: or. ago»3 ;4' 39 og under 0 50 km. 4===±==i====d===1== MAW* 60 og over

185 184 TABELL ELEVER VED SKOLER I FYLKET ETTERKJØNN OG SKOLESLAG. SKOLEKOMMUNER OG 1974 SKOLEKOMMUNE MENN OG KVINNER MENN KVINNER SKOLESLAG SØRTRONDELAG GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE UNIVERSITETET OG HØGSKOLE OPPDALHD OPPDAL GRUNNSKOLE VtDEREGAENDE SKOLE RENNEBU, GRUNNSKOLE RØROS/STØREN H D ROROS GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE HOLTALEN GRUNNSKOLE MIDTRE GAULDAL GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE HITRA/FROYA H D HITRA GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE FRØYA GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE ORKANGER H D HEMNE GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE SNILLFJORD GRUNNSKOLE AGDENES GRUNNSKOLE MELDAL GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE ORKDAL GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE TRONDHEIM H D ! TRONDHEIM GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE UNIVERSITET OG HØGSKOLE MELHUS GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE SKAUN GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE KLÆBU GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE MALVIK GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE SELBU GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE TYDAL GRUNNSKOLE NORDRE FOSEN H.D ORLAND GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE RISSA GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOL; BJUGN GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE AFJORD GRUNNSKOLE ROAN GRUNNSKOLE OSEN GRUNNSKOLE KILDE : MATERIALE I BYRAET.

186 185 TABELL ELEVER / VIDEREGAENDE SKOLER I FYLKET ETTER KJØNN OG UTDANNINGENS ART OG 1975 UTDANNINGENS ART MENN OG KVINNER. MENN KVINNER PROSENTANDEL KVINNER HELE FYLKET ,7 49,0 ALLMENT FAGFELT ,3 53,2 UTVIDET GRUNNSKOLEUTDANNING GYMNASUTDANNING ,7 50,6 FOLKEHOGSKOLEUTDANNING ,7 75,0 REALSKOLEUTDANNING ANNEN ALLRENNUTDANNING ,6 HUMANIORA OG ESTETIKK ,8 61,8 ' RELIGIONSFAG ' ,9 75,0 HUMANISTISKE FAG ELLERS.., REKLAMETEGNING OG DEKORASJON ,3 61,1 MUSIKKFAG ,0 38,1 BILDENDE KUNST ,3 50,0 BRUKSKUNST ,0 74,6 TEATERFAG... ESTETISKE FAG ELLERS.... UNDERVISNING ,1 63,5 BARNEHAGELÆRERUTDANNING KLASSELÆRERUTDANNING. FAGLÆRERUTDANNING ' ,1 63,5 UNDERVISNINGSFAG ELLERS. ADMINISTRASJON OG ØKONOMI ' ,3 61,7 ADMINISTRASJON OG OKONOMI, UOPPGITT FAGGRUPPE ,0 67,1 ADMINISTRATIVE FAG ,1 49,5 KONTOR OG HANDELSFAG GENERELT ,7 39,3 KONTORFAG ,6 80,2 HANDELSFAG. SOSIALFAG ,6 33,1. MERKANTILE FAG ELLERS INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK ,1 24,8 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK, UOPPGITT FAGGRUPPE TEKSTIL, SOM OG LIERVAREFAG ,1 99,8 FINMEKANISKE FAG MEKANISKE FAG ELLERS ,3 1,2 JERN OG METALLFAG ELLERS ,0 1,9 ELEKTROFAG ,1 1,7 TREARBEIDS, BYGGE OG ANLEGGSFAG ,7 11,4 GRAFISKE FAG ,3 11,1 NERINGSM/DDELFAG ,3 14,3 INDUSTRIELLE, HANDVERKSRESSIGE OG TEKN/SKE FAG ELLERS ,9 34,8, SAMFERDSEL ,2 11,5 MARITIME NAVIGASJONSFAG MARITIME MASKINISTFAG SJØFARTSFAG ELLERS ,5 1,4 VEGTRAFIKKFAG POSTALE FAG _ TELEKOMMUNIKASJONSFAG ,1 61,7 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSFAG ELLERS HELSEVERN ,8 90,1 SYKEPLEIEFAG ,8 94,1 TANNPLEIEFAG ,0 100,0 BARNEPLEIEFAG. VERNEPLEIEFAG ,6 65,6 APOTEKFAG ,0 100,0 TERAPEUTISKE FAG ,0 HELSEVERNFAG ELLERS JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE ,7 15,2 JORDBRUKSFAG ,6 15,6 GARTNERI OG HAGEBRUKSFAG..... SKOGBRUKSFAG.. FISKEFAG ,7 TJENESTEYTING OG FORSVAR ,4 66,9 HUSSTELLFAG ,0 100,0 HOTELL OG RESTAURANTFAG ,2 29,6 HYGIENE OG SKJONNHETSPLEIEFAG ,2 94,4 VAKTMESTER OG RENGJORINGSFAG FOTOGRAFFAG ,3 25,0 IDRETTS OG UNGDOMSLEDERUTDANNING SIVILE OVERVAKINGS OG TRYGGINGSFAG. MILITÆRE FAG ** KILDE : MATERIALE I BYRAET.

187 186 TABELL ELEVER SOM ER BOSATT I FYLKET OG GAR I VIDEREGAENDE SKOLER ETTER SKOLESTED. BOSTEDSKOMMUNER OG 1975 BOSTEDSKOMMUNE PA SKOLE PR SKOLE PA SKOLE I ALT I BO I ANNEN I ANNET STEDS KOMMUNE FYLKE KOMMUNEN I FYLKET ELEVER I VIDERE PROSENTGØENDE SKOLER I ALDERSGRUPPEN I PR SKOLE PA SKOLE PROSENT AV PER I ALT I BO I ANNEN PA SKOLE SONER I GRUPPEN STEDS KOMMUNE I ANNET KOMMUNEN I FYLKET FYLKE 1618 AR 1924 AR PROSENT HELE FYLKET ,3 30,0 10,7 52,9 10, ,3 30,0 10,7 55,6 10, OPPDAL H.D ,1 50,7 19,3 54,7 10, OPPDAL ,6 29,3 24,1 50,9 11, RENNEBU ,5 10,5 62,6 8,8 422 ROROS/STØREN H.D ,0 31,1 10,9 55,3 12, ROROS ,5 18,0 15,5 60,6 14,1,1644 HOLTALEN 76 _ ,8 9,2 44,5 9, MIDTRE GAULDAL ,9 22,7 7,4 55,8 12,0 423 HITRA/FRØYA H D ,6 77,3 8,1 50,4 7, HITRA ,1 76,9 9,0 59,6 7, FRØYA ,1 77,7 7,2 42,6 7,7 424 ORKANGER H.D ,2 59,3 10,5 58,5 13, HEMNE ,3 61,2 11,5 55,8 8, SNILLFJORD ,6 2,4 48,2 17, AGDENES ,0 4,0 66,7 15, MELDAL ,7 64,6 15,7 61,1 16, ORKDAL ,9 41,8 10,3 58,0 13,1 425 TRONDHEIM H.D ,7 17,2 10,1 55,6 9, TRONDHEIM ,1 4,0 8,9 55,3 10, MELHUS ,4.88,9 8,7 55,6 9, SKAUN ,7 85,9 9,4 63,3 10, KLABU ,4 51,4 16,2 37,8 9, MALVIK ,6 86,2 12,1 52,1 9, SELBU ,4 33,3 45,3 71,9 9, TYDAL ,6 18,4 69,0 11,8 427 NORDRE FOSEN H D ,0 67,8 13,2 55,7 13,0 1621ØRLAND ,6 58,0 12,4 59,6 14, RISSA ,6 78,9 9,5 59,9 12, BJUGN ,7 V 58,3 7,0 60,4 13, AFjORD ,4 14,6 51,8 '10, ROAN ,6 5,4 40,6 11, OSEN ,5 72,5 34,2 14,6 KILDE : MATERIALE I BYRAET. TABELL ELEVER SOM ER BOSATT I FYLKET OG GAR I VIDEREGAENDE SKOLER ETTER SKOLESLAG. SKOLEFYLKER OG 1975 SKOLEFYLKE FAG FAG OG FAG OG SKOLER YRKES YRKES SKOLER SKOLER FAG FOLKE GYMNAS FOR SKOLER SKOLER FOR FOR OG I ALT HOG OG LAND FOR FOR TRAN ADMINI HELSE YRKES SKOLER REAL BRUK HAND SPORT STRA STELL SKOLER SKOLER OG VERK OG K04 SJON OG ELLERS FISKE OG MUNI OG SOSIAL INDUSTRI KASJONØKONOMI ARBEID 1974 ELEVER BOSATT I FYLKET.. PA SKOLE I BOSTEDS FYLKET ELEVER BOSATT I FYLKET PA SKOLE I BOSTEDS FYLKET PA SKOLE I ANDRE FYLKER ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUSTAGDER VESTAGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL NORDTRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK ELEVER BOSATT I FYLKET PROSENTVIS FORDELT ETTER SKOLESLAG 100 5,9 42,1 2,8 23,7 3,9 19,4 5,6 5,6 KILDE : MATERIALE I BYRAET.

188 187 TABELL STUDENTER SOM ER BOSATT I FYLKET OG STUDERER VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER, ETTER SKOLESLAG. SKOLEFYLKER SKOLEFYLKE SKOLER DISFOR ANDRE I ALT VERSI LIRER... TEKNISKE SOSIAL VIDERE HOG.. TETER HOG... SKOLER SKOLER SKOLER UTDANNING SKOLER SKOLER I SYKE PLEIE STUDENTER BOSATT I FYLKET PA SKOLE I BOSTEDSFYLKET PA SKOLE I ANDRE FYLKER ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK O PPLAND BUSKERUD ' 2 2 VESTFOLD TELEMARK A UST AGDER VESTAGDER ROGALAND HORD AL AND SOGN OG FIORDANE MORE OG ROMSDAL NORDTRONDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK KILDE : NOS UTDANNINGSSTATISTIKK. UNIVERSITETER OG HOGSKOLER. DESSUTEN MATERIALE I BYRAET. TABELL VOKSENOPPLÆRING I SKOLEVERKET OG YRKESOPPLÆRING ART. KURS OG DELTAKERE. SKOLEARET FOR VOKSNE, ETTER ARRANGOR OG UTDANNINGENS KURS ARRANGERT AV FYLKESARBEIDSKONTORET KURS ARRANGERT AV SKOLENE UTDANNINGENS ART KUIIS DELTAKERE KURS DELTAKERE I ALT PST. AV HELE LANDET I ALT PST. AV HELE I LANDET ALT PST. AV HELE I LANDET PST. AV ALT HELE LANDET HELE FYLKET.. 39 ALLMENT FAGFELT _ 7 0,8 83 0,6 GRUNNSKOLEUTDANNING PR UNGDOMSTRINNET." GRUNNSKOLE, VOKSENOPPLÆRING 2 0,6 18 0,4 GYMNASUTDANNING GYMNASUTDANNING, DELEKSAMEN 5 1,1 65 0,8 HUMANIORA OG ESTETIKK HUMANISTISKE FAG ELLERS REKLAMETEGNING OG DEKORASJON BILDENDE KUNST BRUKSKUNST UNDERVISNING UNDERVISNINGSFAG ELLERS..., ADMINISTRASJON OG OKONOMI 2 2,9 45 3,8 20 7, ,5 KONOMISKADMINISTRATIVE FAG , ,0 ADMINISTRATIVE FAG KONTOR... OG HANDELSFAG, GENERELT ,5 17 0,7 SAMFUNNSØKONOMISKE FAG 2 100, ,5 KONTORFAG ,6 45 4,5... HANDELSFAG PRESSEFAG ANDRE SAMFUNNSFAG INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 25 6, ,1 2 0,5 19 0,4 TEKSTIL, SOM OG LIERVAREFAG FINMEKANISKE FAG.. MEKANISKE FAG ELLERS 5 7,6 57 9,4 '' JERW.. OG METALLFAG ELLERS. 14 7, ,8 2 2,5 19 1,7 ELErTROFAG,... TREARBEIDS, BYGGE OG ANLEGGSFAG 3 3,5 35 4,2.., GRAFISKE FAG..... NÆRINGSMIDDELFAG , ,7 7 INDUSTRIELLE, HANDVERKSMESSIGE OG TEKN/SKE FAG ELLERS SAMFERDSEL 3 7, ,0 MARITIME NAVIGASJONSFAG MARITIME MASKINISTFAG... SJOTARTSFAG ELLER' 3 75, ,; LUFTTRAFIKKFAG VEGTRAFIKKFAG... TELEKOMMUNIKASJONSFAG.. KILDE : MATERIALE I BYRAET. 6,6. 588, 8,4 29 1, ,0

189 188 TABELL 17.6 FORTS. VOKSENOPPLARING I SKOLEVERKET OG YRKESOPPLARING FOR VOKSNE, ETTER ARRANGØR OG UTDANNINGENS ART. KURS OG DELTAKERE. SKOLEARET KURS ARRANGERT AV FYLKESARBEIDSKONTORET KURS ARRANGERT AV SKOLENE UTDANMINGENS ART KURS DELTAKERE KURS DELTAKERE PST. AV PST. AV PST. AV PST. AV I ALT HELE I ALT HELE I ALT HELE I ALT HELE LANDET LANDET LANDET LANDET HELSEVERN 1 4,3 25 6,0 SYKEPLEIEFAG 1 7,1 25 9,0 TANNPLEIEFAG... TERAPEUTISKE FAG HELSEVERNFAG ELLERS..... JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 1 25, ,7 JORDBRUKSFAG ,5 GARNERI OG HAGEBRUKSFAG....., SKOGBRUKSUTDANNING. TJENESTEYTING OG FORSVAR , ,8 HUSSTELLFAG , ,7 HOTELL OG RESTAURANTFAG HYGIENE OG SKJONNHETSPLEIEFAG VAKTMESTER OG RENGJORINGSFAG FOTOGRAFFAG ANDRE FAG. TABELL VOKSENOPPLÆRING OG FOLKEOPPLYSNING ARRANGERT AV FOLKEOPPLYSNINGSORGANISASJONENE. KURS OG DELTAKERE, ETTER FAG OG ) FAG KURS DELTAKERE PST. AV PST. AV I ALT HELE I ALT HELE LANDET LANDET HELE FYLKET , , HELE FYLKET , ,3,FAG FILOSOFI, RELIGION OG PSYKOLOGI 177 7, ,0 SPRAK 737 9, ,8 LITTERATUR 12 3,4 94 3,3 MUSIKK, BILLEDKUNST, TEATER OG FILM , ,4 HISTORIE OG GEOGRAFI 77 26, ,6 SAMFUNNSKUNNSKAP OG RETTSLARE 225 6, ,8 HEIM OG FAMILIE 151 9, ,3 ORGANISASJONSARBEID OG PEDAGOGIKK 335 8, ,3 TEKNIKK, INDUSTRI OG TRANSPORT 106 7, ,4 ØKONOMIOG NÆRINGSLIV 262 9, ,2 REALFAG, NATURVITENSKAP, HELSESTELL OG IDRETT , ,6 FORMING OG PRAKTISKE KURS , ,1 UOPPGITT 1 0,9 7 0,6 KILDE : NOS UTDANNINGSSTATISTIKK. VAKSENOPPLARING OG FOLKEOPPLYSNING. 1) BARE KURS SOM HAR OPPGITT TALL PA DELTAKERE ER TATT MED I TABELLEN.

190 FERIE OG FRILUFTSLIV Tabell 18.1 Oppgavene i tabellen er hentet fra Kommunalteknisk statistikk 1975 som ble utarbeidd ved samarbeid mellom Norske Kommuners Sentralforbund og Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene Om lengden av turveier i tabell 18.1 omfatter også spaserveier og trimløyper som kommunen har opparbeidd eller vedlikeholder. Med skibakker menes hoppbakker og alpine bakker. Med idrettsbaner menes baner for friidrett, fotball, tennis m.v. Islagte baner omfatter baner for hurtigløp, kunstløp, bandy og ishockey. Idrettshaller omfatter også ishaller. Med friluftsbad menes utendørs svommebassenger. Offentlige badeplasser m.v. i sjø eller elv er ikke med. Opplysningene om godkjente campingplasser gjelder kommunale og private campingplasser som er godkjent av helsemyndighetene. Tabell 18.2 I tabellen er hytter, setrer, skogskoier, utleiehytter og andre permanente hus regnet som fritidshus når de brukes bare til fritidsformål og kan nyttes til overnatting. Tallene gjelder bare fritidshus som eies av bosatte i privatbolig. Når et fritidshus eies av flere personer som er bosatt i forskjellige boliger, blir det regnet som like mange fritidshus som det er boliger der eiere bor. Dette fører til at dersom eierne til samme fritidshus bor i tre ulike boliger, blir det regnet som tre hus når fritidshus fordeles etter hvilken kommune de ligger i. Byrået regner med at den overvurdering av tallet på fritidshus som framkommer på denne måten, er ubetydelig.

191 190 TABELL KOMMUNALE FRITIDSANLEGG OG GODKJENTE CAMPINGPLASSER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT, KOMMUNE LENGDE OPPAR BEIDDE TUR VEIER ANTALL KOMMUNALE FRITIDSANLEGG LYS LØYPE SKI IDRETTS IS IDRETTS SVOMME FRI LENGDE BAKKER BANER LAGTE HALLER HALLER LOFTS BANER BAD GOD SMABATHAVNER KJENTE CAM FOATOY PING I ALT NINGS PLASSER PLASSER KM HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET OPPDAL N.D OPPDAL RENNEBU ROROS/STOREN H.D ROROS _ HOLTALEN 1648 MIDTRE GAULDAL. _ HITRA/FRØYA H.D HITRA FRØYA ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES 1636 MELDAL 1638 ORKDAL TRONDHEIM H.D TRONDHEIM MELHUS SKAUN 1662 KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL NORDRE FOSEN H.D ØRLAND RISSA BJUGN 2 i AFJORD. _ ROAN OSEN 1 KILDE NORSKE KOMMUNERS SENTRALFORBUND : KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK,

192 191 TABELL BOSATTE I BOLIGER MED FRITIDSHUS, OG FRITIDSHUS ETTER BELIGGENHET. KOMMUNER TALLET PA FRITIDSHUS ETTER EIERENS BOSATTE (EIERNES) BOSTEDSKOMMUNE TALLET HANDELSDISTRIKT FRITIDSHUSETS BELIGGENHET PA FRI AV DETTE I BOLIG TIDSHUS DER BOSATTE EIER I EN ANNEN ETTER KOMMUNE I ALT FRITIDSHUS I ALT I BO KOMMUNE I UT UOPP SELIG STEDS LANDET GITT GENET PER PRO KOM I UTENFOR SONER SENT MUNEN FYLKET FYLKET 1.. T PROSENT HELE. FYLKET 421 OPPDAL H.D OPPDAL 1635 RENNEBU ROROS/STØREN H D ROROS I) 1644 HOLTRLEN 1648 MIDTRE GAULDAL 423 HITRA/FRØYA H.D HITRA FROYA 424 ORKANGER H.D HEMNE SNILLFJORD AGDENES 1636 MELDAL 1638 ORKDAL 425 TRONDHEIM H.D 1601 TRONDHEIM 1653 MELHUS 1657 SKAUN KLEBU 1663 MALVIK 1664 SELBU TYDAL , ' NORDRE FOSEN H.D ORLAND 1624 RISSA 1627 BJUGN 1630 EFJORD 1632 ROAN 1633 OSEN ' , 78, KILDE : FOLKE OG BOLIGTELLING ) Tallene for Holtålen er framkommet ved å summere tallene for de gamle kommunene Haltdalen og Alen.

193 VALG Fi.Dur 19.1 Figuren viser valgdeltakingen i fylket'l prosent av de med stemmerett ved stortingsvalgene fra 1829 og ved kommunevalgene fra Valgdeltakingen er symbolisert ved to kurver. Det framgår av disse at valgdeltakingen gjennomgående har vært storre ved stortingsvalgene enn ved kommunevalgene. Nedgangen i valgdeltakingen ved stortingsvalget omkring 1900 skyldes at kvinnene i 1909 for forste gang stemte ved stortingsvalg. Figuren bygger på materiale fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Figur 19.2 Valgdeltakingen i prosent ved kommunestyre og fylkestingsvalget 1975 er framstilt i figuren. I de fleste kommunene er valgdeltakingen mellom 60 og 80 prosent, men det finnes også kommuner med valgdeltaking ned mot 55 prosent og opp mot,90 prosent. Årsaker til de relativt store variasjonene i valgdeltakingen kan være kommunikasjonsforhold, aystand til valglokalet og grader av lokalpolitisk engasjement, været valgdagen osv. Figuren er utarbeidd ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Figur 19.3 Figuren viser hvor stor andel Det norske Arbeiderparti og Sosialistisk Valgforbund har av representantenei de enkelte kommunestyrer. Ulikhetene mellom kommunene har en viss sammenheng med næringsstrukturen. Sterkt industrialiserte kommuner har for det meste hoye andeler for disse listene, men også kommuner med mange jordbruks, skogs og anleggsarbeidere eller fiskere har delvis hoye prosenttall. De laveste andelene finnes i mindre industripregede kommuner, særlig på SOr og Vestlandet. Tabell Tabellene er satt opp på grunnlag av oppgaver som er hentet inn fra valgstyrene i samband med kommunestyre og fylkestingsvalget 14. og 15. september Nærmere detaljer er beskrevet i aysnittet "Prinsipper og definisjoner" i publikasjonene NOS Kommunestyrevalget 1975 og NOS Fylkestingsvalget Spesifikasjon av Ikkesosialistiske felleslister, Upolitiske og lokale lister og Andre lister ved kommunestyrevalget 1975 er gitt i vedlegg 3.

194 193 Figur Valgdeltaking i prosent ved stortingsvalgene og ved kommunevalgene SørTrøndelag Figuren bygger på materiale fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste.. Stortingsvalg gjennomsnitt landet Kommunevalg gjennomsnitt landet Stortingsvalg SørTrøndelag fylke Kommunevalg SørTrøndelag fylke Prosent Prosent Valgå r

195 } Figur Vaigdeltking prcsent ved kommunestyre o, fylkestinqsvalget Kommuner Landsgjennomsni tt: 71,5. Fylkesgjennomsnitt: 67,7. Figuren er produsert av Norsk Sa '.unnsvitenskapelig Datatjeneste. seems * *** rX,Wari=7:41 towfoblirso*solooffs.setreis toms, 011, V posa$. N MOO..* , : ,,W,V470,1 73, , Of =1,74Aro IPOUPPOPPI9,1 "lanf."' ,101.4VAINVV6. =1=74*.*.% 11.7==="41,17:474W44,*. esswesesses wolowitssisow.msos ROW / ,00, t# q.U.O, ems* rrpomor,40111 ir i., wille001,,olits. Mae', 00201,045, ,19..eflioweaurnol, P../.90, P e.pissweevosi.o.,0 0,Seir0 wes..rnmewsost.61,vesme,..o.p.o $6,1,4%00. OPV.90.00,09.$ POOS, O Vip.0$0100SOR$0* ornee

196 195 Figur Valgte representanter på Det norske Arbeiderpartis liste og Sosialistisk Venstrepartis liste ved kommunestyrevalget 1975 i prosent av alle representanter. Kommuner Landsgjennomsnitt: 42,7. Fylkesgjennomsnitt: 42,9. 20,0 29,9 EU 30,0 39,9 40,0 49,9 1511," at*. 50,0 59,9 WYm *V:** 60,0 og over

197 196 TABELL PERSONER MED STEMMERETT, VALGDELTAKING OG GODKJENTE STEMMER ETTER PARTI/VALGLISTE VED FYLKESTINGSVALGET KOMMUNER KOMMUNE PERSONER MED STEMMERETT VALGDEL TAKING I PRO ANDERS DET DET I ALT MENN KVINNER 1) I ALT LANGES NORSKE NYE SENT PARTI ARBEIDER FOLKE PARTI PARTIET HELE FYLKET PROSENT 66; TRONDHEIM...,.., , HEMNE' , SNILLFJORD , HITRA , FROYA , ØRLAND , AGDENES , RISSA , BJUGN , AFJORD , ROAN , OSEN , OPPDAL , RENNEBU , MELDAL , ORKDAL , ROROS ,995 70, HOLTALEN , MIDTRE GAULDAL , MELHUS , SKAUN ; KLÆBU , MALVIK , SELBU , TYDAL , KILDE : NOS FYLKESTINGVALGET ) GODKJENTE STEMMER I PROSENT AV PERSONER MED STEMMERETT. 2) MEDREGNET STEMMER PR ENSLIGES PARTI. TABELL VALGTE REPRESENTANTER VED FYLKESTIMSVALGET 1975, ETTER KJONN OG PARTI/VALGLISTE. KOMMUNER KOMMUNE KVIN ANDERS DET NORSKE DET NYE I ALT MENN NER LANGES PARTI ARBEIDERPARTI FOLKEPARTIETHØYRE KVIN KVIN* MENN NER MENN NER MENN NER MENN HER HELE FYLKET TRONDHEIM HEMNE SNILLFJORD HITRA FRØYA ØRLAND AGDENES RISSA BJUGN AFJORD ROAN OSEN OPPDAL RENNEBU MELDAL ORKDAL ROROS HOLTALEN MIDTRE GAULDAL * MELHUS SKAUN KLPEBU ' 1663 MALVIK ' SELBU _ TYDAL 1 1 KILDE : NOS FYLKESTINGVALGET 1975.

198 , 197 GODKJENTE STEMMER. KVIN IKKE UPOLI KR /STE SENITER SOSIAMENESNORGES ROD SOSIA TISKE OG NR. HOY RELIG PARTIET LISTISK VENSTREFRIEDEMO VALG LISTISKE ANDRE FOLKE VENSTRE FOLKE KRATISKE ALL! FELLES 2) PARTI PARTI VALGTE PARTI ANSE LISTER LISTER _ ' _ IKKE KRISTELIG SOSIALISTISK!I ODSOSIALISTISKE UPOLITISKE OG FOLKEPARTISENTERPARTI ET VENSTREPARTI VENSTREVALGALLIANSE FELLESLISTER ANDRE LISTER MR. KVIN MENN NER MENN KVI N NER MENN KVIN NER ME NN KVIN KVIN KVIN NER MENN NER MENN NER MENN KVIN NER _ i _ , _ _ _ 1 648, _ _ 1 _

199 198 I) TABELL VALGDELTAKING og GODKJENTE STEMMER ETTER PARTI/VALGLISTE VED KOMMUNESTyREVALGET (OMMUNER KOMMUNE VALGDEL TAKING I PRO 2) SENT I ALT ANDERS DET DET LANGES NORSKE NYE PARTI ARBEIDER FOLKE PARTI PARTIET HØYRE KRISTE LIG FOLKE PARTI PROSENT1 HELE FYLKET... 67, TRONDHEIM 64, HEMNE 74, SNILLFJORD 72, HITRA. 63, _ 508 _ FRØYA 63, _ 850 _ IRLAND. 63, _ AGDENES 77, RISSA.. 68, _ BJUGN. 66, _ A FJORD. 66, ROAN. 66,6 667 _ 127 _ OSEN 64,3 628 _ OPPDAL 68, _ RENNEBU 72, _ MELDAL 77, _ ORKDAL 69, _ ROROS... 71, _ HOLTALEN 72, MIDTRE GAULDAL 73, MELHUS 73, SKAUN 70, KLÆBU... 62, MAL VIK 69, SELBU 72, TYDAL 71, KILDE : NOS KOMMUNESTYREvALGET ) PERSONER MEDSTEMMERETT VED KommuNESTYREVALGET 1975 VAR DE SAMME SOM VED FYLKESTINGSVALGET SE TABELL ) GODKJENTE STEMMER IPROSENT Av PERSONER MEDSTEMMERETT. 3) SE VEDLEGG 3. TABELL VALGTE REPRESENTANTER ved Kom u EsTyREvALGET 1975, ETTER 0,Jo1m OG PARTI/VALGLISTE. KOMMUNER KOMMUNE KVINANDERS DET NORSKE DET NYE ALTMENN NER LANGES PARTI ARBEIDERPARTI FOLKEPARTIET HØYRE KVINKVIN KVIN KVIN MENN NERMENN NER MENN NER MENN NER HELE FYLKET TRONDHEIM HEMNE SNILLFJORD _ HITRA g FRØYA _ ØRLAND _ _ AGDENES RISSA BJUGN AFJORD _ ROAN OSEN _ 5 _ 1634 OPPDAL _ 1635 RENNEBU _ 1636 MELDAL _ ORKDAL ROROS _ HOLTALEN _ 1648 MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLriBU _ 1663 MALVIK _ 15 3 _ SELBU _ 1665 TYDAL KILDE : NOS KOMMUNESTYREvALGET I) SE VEDLEGG 3.

200 199 GODKJENTE STEMMER SENTER PARTIET SOSIA LI STISK VENSTRE PARTI KVIN NENES VENSTRE FRIE FOLKE VALGTE NORGES DEMO KRATI SKE PAR TI IKK ESOSI A UPOLITISKE, ROD LI STISKE LOKALE OG VALG FELLESANDRE ALLI 3) 3) ANSE LI STER LISTER NR ' UPOLITI SKE, IKKE LOKALE OG KRISTELIG SOSIALISTISK ROD SOSIALISTISKE 1) FOLKEPARTI SENTERPARTI ET VENSTREPARTI VENSTRE VALGALLIANSE FELLESLISTER ANDRE LISTER NR. MENN KVIN NER MENN KVI N NER MENN KVIN NER MENN KVIN NER KVIN MENN NER ME NN KVIN NER MENN KVIN NER ? _ I i

201

202 201 Vedlegg, OVERSIKT OVER GEOGRAFISKE INNDELINGER A. Legedistrikter ' Legedistriktene i SrTrOndelag omfatter følgende kommuner: Trondheim legedistrikt: Trondheim Hemne Hemne og Snillfjord Hitra Hitra FrOya FrOya Orland Orland Agdenes Agdenes Rissa Rissa Bjugn Bjugn Afjord Afjord BjOrnOr Osen og Roan Oppdal Oppdal Rennebu Rennebu Meldal Meldal Orkdal Orkdal ROros ti ROros Midtre Gauldal Midtre Gauldal og Holtålen Melhus 11 Melhus KlæbuI,Klmbu Skaun Skaun Malvik Malvik Selbu I,Selbu og Tydal B. Arbeidskontordistrikter Arbeidskontordistriktene i SOrTrOndelag omfatter folgende kommuner: Trondheim og omland arbeidskontordistrikt: Trondheim, Melhus, Klmbu, Malvik, Selbu og Tydal Midtre GaUldal Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu RØros ROros og Holtålen Orkladalen NordFosen Hemne it Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun (irland, Rissa, Bjugn, Afjord og Roan Hemne, Snillfjord, Hitra og FrOya

203

204 203 Vedlegg2 MERKNADER TIL TABELL 2.1 Kommune Orland Afj ord Roan Osen Melhus Skaun Klæbu Selbu Tydal Merknader I 1896 ble Orlandet herred delt i to herreder Orlandet (seinere Orland) og Agdenes. Tallet for 1875 gjelder Orlandet sogn i daværende Orlandet herred. I 1896 ble Aafjorden herred delt i to herreder, Aa (seinereafjord) og JOssund. I 1892 ble BjOrnOr herred delt i tre herreder, Stoksund, Roan og Osen. Etter tellingen i 1960 er Stoksund slått sammen med Afjord. Tallet for 1875 gjelder Aa sogn i daværende Aafjorden herred og Stoksund sogn i daværende BjOrnOr herred. Roan ble eget herred i 1892 ved deling av BjOrnOr herred i tre herreder, Stoksund, Roan og Osen. Tallet for 1875 gjelder Roan sogn i daværende BjOrnOr herred. Osen ble eget herred i 1892 ved deling av BjOrnOr herred i tre herreder, Stoksund, Roan og Osen. Tallet for 1875 gjelder Osen sogn i daværende BjOrnOr herred. Etter tellingen i 1960 er herredene HOlonda, Flå, Horg og en del av tidligere Buvik herred slått sammen med Melhus. Tallene for 1946 og tidligere omfatter ikke folketallet (i alt 15 personer pr. 1. november 1960) i området som er overfort fra tidligere Buvik herred. Etter tellingen i 1960 er BOrsa herred og en del av tidligere Buvik herred slått sammen med Skaun. Resten av Buvik er overfort til Melhus herred. Tallene for 1946 og tidligere omfatter også folketallet (i alt 15 personer pr. 1. november 1960) i området som er overfort fra tidligere Buvik herred til Melhus herred. I 1899 ble Klæbu herred delt i to herreder, Klæbu og Tiller. Tallet for 1875 gjelder Klæbu sogn i daværende Klæbu herred. I 1901 ble Selbu herred delt i to herreder, Selbu og Tydal. Tallene for 1875 og 1900 gjelder Selbu sogn i daværende Selbu herred. Tydal ble eget herred i 1901 ved deling av Selbu herred i to herredet, Selbu og Tydal. Tallene for 1875 og 1900' gjelder Tydalen sogn i daværende Selbu herred.

205

206 205 Vedlegg 3 SPESIFIKASJON AV IKKESOSIALISTISKE FELLESLISTER, UPOLITISKE OG LOKALE LISTER OG ANDRE LISTER I TABELLENE 19.3 OG 19.4 Nr. Kommune Listens navn Godkjente Represerestemmer tanter 1612 Hemne Senterpartiet og Venstre Hitra Upolitisk Liste Orland Upolitisk Liste Agdenes Upolitisk Fellesliste Jordbrukernes og Pelsoppdretternes Liste Rissa Bygdelista for SørStjørna Bjugn Frie Velgeres Liste ÅfjordVenstre og Det Nye Folkepartiet Roan Venstre og Det Nye Folkepartiet Osen Sæter Krets og Svesfjorden 97 3 Skjærvy Krets 51 1 Strand og Omegn 58 1 Vingsand og Omegn Oppdal Oppdal Frie Velgere Holtålen Senterpartiet og Kristelig Folkeparti Klæbu Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Det Nye Folkepartiet De Frie Velgere Selbu Senterpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Det Nye Folkepartiet Tydal Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre 210 8

207

208 207 Vedlegg4 Appendix 4 Tidligere utkommet Previously issued Statistisk fylkeshefte 1971 AustAgder NOS A 449 Statistisk fylkeshefte hefter NOS A og NOS A Statistisk fylkeshefte 1977 Finnmark NOS A 849 Statistisk fylkeshefte 1977 Troms NOS A 850 Statistisk fylkeshefte 1977 Nordland NOS A 851 Statistisk fylkeshefte 1977 NordTrOndelag NOS A 852

209

210 209 Vedlegg5 Appendix 5 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1976 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Ilëkke XII Boktrykk 1976 Nr. 283 Økonomisk utsyn over året 1975 Economic Survey Sidetall 144 Pris kr 15,00 ISBN Fiskeristatistikk 1972 Fishery Statistics Sidetall 116 Pris kr 8,00 ISBN Statistisk årbok 1976 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 490 Pris kr 15,00 ISBN Rekke A Offsettrykk 1976 Nr. 805 Fiskerstatistikk 1975 Survey of Fishermen Sidetall 41 Pris kr 7,00 ISBN Utenrikshandel 1975 I External Trade I Sidetall 243 Pris kr 11,00 ISBN , Jaktstatistikk 1975 Hunting Statistics Sidetall 63 Pris kr 7,00 ISBN Veitrafikkulykker 1975 Road Traffic Accidents Sidetall 73 Pris kr 8,00 ISBN Sivilrettsstatistikk 1975 Civil Judicial Statistics Sidetall 31 Pris kr 7,00 ISBN Skattestatistikk Inntektsåret 1974 Tax Statistics Sidetall 133 Pris kr 9,00 ISBN Lønns og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1975 Nage and Employment Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools Sidetall 75 Pris kr 8,00 ISBN Hotell og pensjonatstatistikk Statistics on Hotels and Boarding Houses Sidetall 87 Pris kr 7,00 ISBN Arbeidsmarkedstatistikk 1975 Labour Market Statistics Sidetall 97 Pris kr 8,00 ISBN Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1974 Educational Statistics Universities and Colleges Sidetall 135 Pris kr 9,00 ISBN Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1975 Educational Statistics Primary Schools Sidetall 71 Pris kr 8,00 ISBN Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1975 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 75 Pris kr 8,00 ISBN Jordbruksstatistikk 1975 Agricultural Statistics Sidetall 113 Pris kr 9,00 ISBN Utenrikshandel 1975 II External Trade II Sidetall 291 Pris kr 11,00 ISBN Bøndenes inntekt og formue 1974 The Holders' Income and Property Sidetall 53, Pris kr 8,00 ISBN Flyttestatistikk 1975 Migration Statistics Sidetall 95 Pris kr 8,00 ISBN Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1975 Population by Age and Marital Status Sidetall 141 Pris kr 8,00 ISBN Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart mars 1976 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 29 Pris kr 7,00 ISBN Folke og boligtelling 1970 VI Kontrollundersøkelse Population and Housing Census VI Evaluation Survey Sidetall 89 Pris kr 8,00 ISBN Folkemengdens bevegelse 1975 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 75 Pris kr 8,00 ISBN Laks og sjoaurefiske 1975 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 61 Pris kr 8,00 ISBN Sosial hjemmehjelp.1975 Social HomeHelp Services Sidetall 29 Pris kr 7,00 ISBN Veterinærstatistikk 1975 Veterinary Statistics Sidetall 79 Pris kr 8,00 ISBN Skogstatistikk 1975 Forestry Statistics Sidetall 135 Pris kr 9,00 ISBN Alkohol og andre rusmidler 1975 Alcohol and Drugs Sidetall 47 Pris kr 7,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1976 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 27 Pris kr 8,00 ISBN Sykehusstatistikk 1975 Hospital Statistics Sidetall 53 Pris kr 7,00 ISBN Legestatistikk 1976 Statistics on Physicians Sidetall 85 Pris kr 8,00 ISBN Sosialhjelpstatistikk 1974 Social Care Statistics Sidetall 47 Pris kr 8,00 ISBN Psykiatriske sykehus 1975 Mental Hospitals Sidetall 55 Pris kr 7,00 ISBN Byggearealstatistikk 1975 Building Statistics Sidetall 85 Pris kr 8,00 ISBN Eie og bruk av personbil Utvalgsundersøkelse Private Motoring Sample Survey Sidetall 95 Pris kr 8,00 ISBN Kriminalstatistikk Reaksjoner 1975 Criminal Statistics Sanctions Sidetall 49 Pris kr 7,00 ISBN Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1974 Educational Statistics Survey Sidetall 113 Pris kr 8,00 ISBN Kriminalstatistikk Fanger 1975 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 51 Pris kr 8,00 ISBN

211 210 Rekke XII Boktrykk 1977 Nr. 286 Økonomisk utsyn over året 1976 Economic Survey Sidetall 146 Pris kr 20,00 ISBN Statistisk årbok 1977 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 500 Pris kr 20,00 ISBN Rekke A Off rykk 1977 Nr. 840 Elektrisitetsstatistikk 1975 Electricity Statistics Sidetall 95 Pris kr 8,00 ISBN Dødsårsaker 1975 Hovedtabeller Causes of Death Sidetall 99 Pris kr 8,00 ISBN Strukturtall for kommunenes økonomi 1974 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 123 Pris kr 13,00 ISBN Barneomsorg 1975 Child Welfare Statistics Sidetall 75 Pris kr 11,00 ISBN Regnskapsstatistikk 1975 Bergverksdrift og industri Statistics of Accounts Mining and Manufacturing Sidetall 99 Pris kr 11,00 ISBN Regnskapsstatistikk 1975 Engroshandel Statistics of Accounts Wholesale Trade Sidetall 67 Pris kr 11,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1976 Wage Statistics fbr Employees in Insurance Activity Sidetall 33 Pris kr 9,00 ISBN Industristatistikk 1975 Industrial Statistics Sidetall 191 Pris kr 15,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1976 Wage Statistics for Bank Employees Sidetall 39 Pris kr 9,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1977 Finnmark Sidetall 201 Pris kr 9,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1977 Troms Sidetall 203 Pris kr 9,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1977 Nordland Sidetall 271 Pris kr 9,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1977 SørTrøndelag Sidetall 213 Pris kr 9,00 I'SBN Bygge og anleggsstatistikk 1975 Construction Stat,istics Sidetall 65 Pris kr 11,00 ISBN Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 1976 Wage Statistics for Workers in Mining and Manturing Sidetall 29 Pris kr 9,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk September 1976 Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture Sidetall 36 Pris kr 9,00 ISBN Varehandelsstatistikk 1975 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 119 Pris kr 13,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker Credit Market Statistics Private and Public Banks Sidetall 127 Pris kr 13,00 ISBN Folketallet i kommunene Population in Municipalities Sidetall 41 Pris kr 9,00 ISBN Sjøulykkesstatistikk 1976 Marine Casualties Sidetall 59 Pris kr 11,00 ISBN Helsestatistikk 1975 Health Statistics Sidetall 103 Pris kr 13,00 ISBN Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1975 Educational Statistics Upper Secondary Schools Sidetall 99 Pris kr 11,00 ISBN Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1976 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 31 Pris kr 9,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet Credit Market Statistics Assets and Liabilities on Foreign Countries Sidetall 103 Pris kr 11,00 ISBN Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1976 Educational Statistics Primary Schools Sidetall 69 Pris kr 11,00 ISBN Veitrafikkulykker 1976 Road Traffic Accidents Sidetall 73 Pris kr 11,00 ISBN Lønns og sysselsettingsstatistikk for statens embeds og tjenestemenn 1. oktober 1976 Wage and Employment Statistics for Central Government Employees Sidetall 97 Pris kr 11,00 ISBN Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1975 Educational Statistics Oniversitie3 and Colleges Sidetall 139 Pris kr 13,00 ISBN Utenrikshandel 1976 I External Trade I Sidetall 271 Pris kr 15,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i hotell og restaurantdrift april og oktober 1976 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants Sidetall 41 Pris kr 9,00 ISBN Arbeidsmarkedstatistikk 1976 Labour Market Statistics Sidetall 133 Pris kr 11,00 ISBN Lønnsstatistikk 1976 Wage Statistics Sidetall 91 Pris kr 11,00 ISBN Helårs og heltidssysselsattes inntekter 1970 Income of Wholeyear and Full time Employed Persons Sidetall 337 Pris kr 15,00 ISBN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 55 Pris kr 11,00 ISBN Bedriftstelling 1974 Varehandel Census of Establishments 1974 Wholesale and Retail Trade Sidetall 113 Pris kr 13,00 ISBN Jaktstatistikk 1976 Hunting Statistics Sidetall 65 Pris kr 11,00 ISBN Sivilrettsstatistikk 1976 Civil Judicial Statistics Sidetall 43 Pris kr 9,00 ISBN Hotell og pensjonatstatistikk Statistics on Hotels and Boarding Houses Sidetall 87 Pris kr 11,00 ISBN Inntektsstatistikk 1973 Income Statistics Sidetall 157 Pris kr 13,00 ISBN Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1976 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 77 Pris kr 11,00 ISBN Helseundersøkelse 1975 Health Survey Sidetall 183 Pris kr 13,00 ISBN

212 211 Rekke A Offsettrykk 1977 (forts.) Nr. 895 Bedriftstelling 1974 Tjenesteyting m.v. Census of Establishments 1974 Service Industries etc. Sidetall 105 Pris kr 11,00 ISBN Samferdselsstatistikk 1976 Transport and Communication Statistics Sidetall 251 Pris kr 15,00 ISBN Utenrikshandel 1976 II External Trade II Sidetall 361 Pris kr 15,00 ISBN Flyttestatistikk 1976 Migration Statistics Sidetall 95 Pris kr 11,00 ISBN Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1976 Population by Age and Marital Status Sidetall 159 Pris kr 13,00 ISBN Bøndenes inntekt og formue 1975 The Holders' Income and Property Sidetall 53 Pris kr 11,00 ISBN Sosialhjelpstatistikk 1975 Social Care Statistics Sidetall 47 Pris kr 11,00 ISBN Alkohol og andre rusmidler 1976 Alcohol and Drugs Sidetall 47 Pris kr 9,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1977 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 77 Pris kr 11,00 ISBN Folkemengdens bevegelse 1976 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 77 Pris kr 11,00 ISBN Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Educational Statistics Adult Education Sidetall 99 Pris kr 13,00 ISBN Skattestatistikk Inntektsåret 1975 Tax Statistics Income Year 1975 Sidetall 141 Pris kr 13,00 ISBN Forretnings og sparebanker palanser og resultatregnskaper for de enkelte banker 1975 og 1976 Commercial and Savings Banks Balance Sheets and Working Accounts Sidetall 171 Pris kr 11,00 ISBN Sosial hjemmehjelp 1976 Social HomeHelp Services Sidetall 33 Pris kr 9,00 ISBN Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart mars 1977 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport March 1977 Sidetall 31 Pris kr 9,00 ISBN Laks og sjoaurefiske 1976 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 57 Pris kr 11,00 ISBN Skogstatistikk 1976 Forestry Statistics Sidetall 121 Pris kr 13,00 ISBN Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1975 Educational Statistics Survey Sidetall 111 Pris kr 13,00 ISBN Lønnsstatistikk for kommunalearbeidstakere pr. 1. oktober 1976 Wage Statistics for Local Government Employees Sidetall 77 Pris kr 11,00 ISBN Byggearealstatistikk 1976 Building' Statistics Sidetall 85 Pris kr 11,00 ISBN Strukturtall for kommunenes økonomi 1975 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 143 Prisk kr 13,00 ISBN Stortingsvalget 1977 Storting Elections 1977 Sidetall 153 Pris kr 13,00 ISBN I serien Statistiske analyser (SA): Nr. 25 Forbruk blant skoleungdom og studenter Students' Consumer Expenditure Sidetall 59 Pris kr 8,00 ISBN Voksenopplæring Adult Education Sidetall 137 Pris kr 9,00 ISBN Omsetning og fortjeneste m.v. i varehandelen Sales and Profit etc. in the Internal Trade Sidetall 63 Pris kr 8,00 ISBN Beholdning og anskaffelse av varige forbruksvarer i private husholdninger, Accounts of Stocks and Purchases of Durable Consumer Goods in Private Households Sidetall 133 Pris kr 13,00 ISBN TOmmerflOtning Timber Floating Sidetall 79 Pris kr 11,00 ISBN Døgnets 24 timer The Day's 24 Hours Sidetall 99 Pris kr 13,00 ISBN Norsk hagebruk Norwegian Hocticulture Sidetall 103 Pris kr 11,00 ISBN I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Nr. 29 Statistisk Sentralbyrås 100årsjubileum Prolog og taler ved festmøtet i Universitetets aula 11. juni 1976 Central Bureau of Statistics Prologue and Addresses at the Centenary Celebration, University Hall Sidetall 32 Pris kr 7,00 ISBN Inntekts og forbruksbeskatning fra et fordelingssynspunkt En modell for empirisk analyse Taxation cf Income and Consumption from a Distributional Point of View A Model for Empirical Analysis Sidetall 148 Pris kr 9,.00 ISBN Inntekt og forbruk for funksjonshemma Income and Consumer Expenditure of Disabled Persons Sidetall 166 Pris kr 13,00 ISBN 825'

213 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): 212 Nr. 85 Utdanning og yrke til lærerkandidatene fra 1965 Education and Occupation of Graduates from Teachers' Training Colleges in 1965 Sidetall 55 Pris kr 8,00 ISBN Four Papers on the Analytic Graduation of Fertility Curves Fire artikler om analytisk glatting av fruktbarhetskurver Sidetall 57 Pris kr 8,00 ISBN On the Kstimation of Dynamic Relations from Combined Cross Section Time Series Data Om estimering av dynamiske relasjonar frå tverrsnitts tidsrekkedata Sidetall 19 Pris kr 5,00 ISBN Estimering av total sysselsetting innen noen hovednæringer i geografiske regioner: Om estimatorenes skjevhet, varians og bruttovarians Estimation of Employment within Geographical Regions: On the Bias Variance and the Mean Square Error of the Estimates Sidetall 57 Pris kr 8,00 ISBN Ekteskap og barnetal ei gransking av fertilitetsutviklinga i Norge Marriages and number of children An Analysis of Fertility Trend in Norway Sidetall 48 Pris kr 8,00 ISBN Utviklingstendensar i 1975 i Norges befolkning Trend's in the Norwegian Population Sidetall 27 Pris kr 7,00 ISBN Aktuelle skattetall 1976 Current Tax Data Sidetall 51 Pris kr 8,00 ISBN Regionale forskjeller i yrkesdeltakingen 1970 Regional Differences in Labour Force Participation 1970 Sidetall 67 Pris kr 9,00 ISBN Pris og inntektsfordelingsvirkninger av miljoverninvesteringer i norsk bergverk og industri Price and Income Effects of Environmental Protection Investments in Norwegian Mining and Manufacturing Sidetall 87 Pris kr 11,00 ISBN En modell for analyse av skatter ved forskjellige definisjoner av inntekt A Model for.analysis of Taxes and Alternative Definitions of Income. Sidetall 59 Pris kr 11,00 ISBN Energibruk i Norge Energy Use in Norway Sidetall 49 Pris kr 9,00 ISBN Inflation in the Open Economy: A Norwegian Model Inflasjon i en &pen økonomi: En norsk modell Sidetall 67 Pris kr 11,00 ISBN Allmennlærerutdanning og yrke En analyse av tall fra Folketelling 1970 General Teacher Training and Occupation An Analysis of Data from Population Census Sidetall 66 Pris kr 11,00 ISBN Pendling i Norge 1970 Commuting in Norway 1970 Sidetall 84 Pris kr 11,00 ISBN Aktuelle skattetall 1977 Current Tax Data 1977 Sidetall 59 Pris kr 9,00 ISBN Mediabruk som fritidsaktivitet The Use of Mass Media as a Leisure Activity Sidetall 33 Pris kr 9,00 ISBN The Effect on Consumption of Household Size and Composition Konsum og husholdningens størrelse og sammensetning Sidetall 35 Pris kr 9,00 ISBN

214 213 Vedlegg6 Appendix 6 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SH) Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker 5 1,511). Nr. 4 InnfOring i maskinregning. Hefte 1. Addisjonsmaskiner 5 InnfOring i maskinregning. Hefte 2. Kalkulasjonsma skiner 8 Framlegg til nordisk statistisk terminologi 9 Standard for næringsgruppering ISBN Standard for handelsområder ISBN Varenomenklatur for industristatistikken ISBN Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk ISBN Standard for gruppering av sykdommer skader dodsårsakdr i offentlig norsk statistikk ISBN Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen ISBN Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra ForbruksundersOkelsen Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk ISBN NorskEngelsk ordliste 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering ISBN Konsumprisindeksen ISBN Standard for kommuneklassifisering ISBN Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning ISBN konjunkturindikatorer En kort oversikt ISBN

215 Pris kr 13,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. 1 ISBN