STATISTISK FYLKESHEFTE

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 5 1 STATISTISK FYLKESHEFTE 1980 ØSTFOLD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1979 ISBN

3

4 FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Men der det er mulig og formålstjenlig, er imidlertid statistikken gitt for kommune som minste område. Det blir gitt ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus, som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig følger Statistisk Sentralbyrås standardgruppering i statistikkområder. Først i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerering i alle hefter. Noen fylkeshefter far derfor sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte statistikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut to serier med fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973 og 1977, og det er meningen å sende ut neste utgave i løpet av 3-4 år. I mellomtiden vil Byråets publikasjonsserie "Nye distriktstall" bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte Bak tabellregisteret er det gitt en oversikt over tabeller i tidligere serier som ikke er med i denne serien., Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til å utarbeide noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av konsulentene Magne Nilsen, Håkon Berby og Bjørn Telle. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. november 1979 Petter Jakob Bjerve Eivind Hoffmann

5

6 5 INNHOLD Side' Figurregister Tabellregister Tabeller i tidligere serier Statistiske fylkeshefter som ikke er med i denne serien Innledning Oversiktstabell Oversiktskart 1. Areal, luft og vann 2. Befolkning og helseforhold 3. Arbeidsmarked 4. Nasjonalregnskap 5. Jordbruk, skogbruk og jakt 6. Fiske og fangst 7. Bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet 8. Utenrikshandel 9. Innenlandsk handel 10. SjOtransport 11. Annen samferdsel 12. Offentlige finanser 13. Penger og kreditt 14. Inntekt og formue 15. Sosiale forhold 16. Rettsforhold 17. Utdanning 18. Valg Vedlegg 1. Oversikt over geografiske inndelinger 2. Merknader til tabell Spesifikasjon av Ikke-sosialistiske felleslister, Upolitiske og lokale lister og Andre lister i tabellene 18.3 og 18.4 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1978 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjores Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

7

8 7 FIGURREGISTER 1. AREAL, LUFT OG VANN Side 1.1 Areal over 600 m.o.h. i prosent av samlet areal. Kommune Folkemengde pr. km 2 samlet areal. Kommune. 31/ BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1 Folkemengden 31/ og prosentvis årlig endring i perioden Kommune Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen år. Kommune. 31/ Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt. Kommune. 31/ Nettoflytting pr innbyggere. Kommune Årlig gjennomsnitt Levendefødte pr kvinner år. Kommune Årlig gjennomsnitt Hjemmehørende folkemengde Handelsdistrikt Folkemengden i fylket etter kjønn og alder. Prosent. 31/ ARBEIDSMARKED 3.1 Registrerte helt arbeidsløse pr innbyggere år. Kommune JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 5.1 Tallet på husdyr. Relative tall. Fylket. 1959, 1969 og = INNENLANDSK HANDEL 9.1 Omsetning i detaljhandel pr. innbygger. Kommune ANNEN SAMFERDSEL 11.1 Personer pr. personbil. Kommune. 31/ OFFENTLIGE FINANSER 12.1 Kommuneregnskaper Brutto driftsutgifter pr. innbygger Kommuneregnskaper Brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger Kommuneregnskaper Samlet lånegjeld pr. innbygger INNTEKT OG FORMUE 14.1 Nettoinntekt pluss særfradrag pr. innenbygds/-bys personlig skattyter. Kommune SOSIALE FORHOLD 15.1 Uførepensjonister pr innbyggere 20 år og over. Kommune Barn i barnehager pr barn 0-6 år. Kommune RETTSFORHOLD 16.1 Forbrytelser etterforsket av politiet, etter arten av lovbrudd pr innbyggere. Astedsfylke. 1968, 1971, 1974 og UTDANNING 17.1 Elever i videregående skoler i aldersgruppen år i prosent av alle personer i gruppen. Kommune VALG 18.1 Valgdeltaking i prosent ved stortingsvalgene og ved kommunevalgene Fylket 183

9 8 TABELLREGISTER 1. AREAL, LUFT OG VANN Side 1.1 Samlet areal, landareal, ferskvannsareal og lengde strandlinje. Kommune Samlet areal etter hyde over havet. Kommune Lufttemperatur ved værstasjoner. Normal og NedbOr i de enkelte måneder ved værstasjoner og utvalgte nedborstasjoner. Normal og Maksimal nedborhoyde og tallet på dogn med visse meteorologiske fenomener ved værstasjoner. Normal og Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1976 til mars Konsentrasjon av sot i luft ved målestasjoner. Utvalgte måneder. Februar 1976 til februar Kloakkrenseanlegg 1. april BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1 Folkemengden Kommune Folkemengden etter kjonn og alder. Absolutte og relative tall. Kommune. 31. desember Flyttinger fra/til kommunene i fylket og utvalgte områder utenfor fylket Årlig gjennomsnitt Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjønn og alder. Kommune Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjonn og alder. Kommune Fødte, døde, innflytting, utflytting og folketilvekst. Kommune Årlig gjennomsnitt Framskrevet folkemengde ved utgangen av året, etter kjønn og alder. Kommune. Alternativ H179 og L179, Framskrevet folkemengde ved utgangen av året, etter kjonn og alder. Kommune. Alternativ H079 og L079, Personer med medisinsk embetseksamen og arbeid på medisinske yrkesområder, etter yrkesområde. Legedistrikt. 20. januar Leger, tannleger, sykepleiere og hjelpepleiere ved utgangen av Legedistrikt Sykesenger og personale ved sykehus, sykestuer og sykehjem. Kommune Aldershjem og somatiske sykehjem. Kommune ARBEIDSMARKED 3.1 Sysselsatte i bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet etter kjønn. Arbeidskontordistrikt. Årsgjennomsnitt og Statsansatte og ansatte i skoleverket, etter kjønn. Arbeidsstedskommune Statsansatte etter kjønn og næring og Personer meldt til arbeids- og sjomannskontorene som helt arbeidslose, etter kjonn og alder. Kommune. Årsgjennomsnitt og månedstall for januar og juli og NASJONALREGNSKAP 4.1 Produksjon og faktorinntekt. Fylket Bruttoprodukt etter anvendelse. Fylket Privat konsum pr. innbygger etter formålsgruppe. Fylket Bruttoprodukt etter produksjonssektor. Fylket Statlig konsum etter formålsgruppe. Fylket Kommunalt konsum etter formålsgruppe. Fylket Bruttoinvestering i fast realkapital. Fylket

10 9 5. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Side 5.1 Avgang av dyrket jord (fulldyrket og overflatedyrket) ved omdisponering etter jordloven, ved regulering etter bygningsloven og ved ekspropriasjon. Absolutte og relative tall Jorddyrking, grofting og planering med statstilskott. Absolutte og relative tall = Bruken av jordbruksareal i drift. Absolutte og relative tall og Bruk etter størrelsen av jordbruksareal i drift. Absolutte og relative tall og Bruk med husdyr etter dyreslag og Tallet på husdyr. Absolutte og relative tall og = Personlige brukere etter bruket som levevei og etter alder. Utførte dagsverk på brukene. Absolutte og relative tall. 1959, 1969, 1972 og Traktorer, skurtreskere og forhøstere i jordbruket og Avling av de enkelte jord- og hagebruksvekstene. Avling i tonn og pr. dyrkingsenhet Skogavvirking til salg og industriell produksjon. Kommune og Nybygde skogsveier for motorkjøretøyer og skokulturarbeid. Kommune og Storviltjakt. Kommune og FISKE OG FANGST 6.1 Fiskebåter ved utgangen av året etter type/lengde. Kommune og Fiskebåter ved utgangen av året etter type og byggeår. Kommune og Ilandbrakt fangst etter grupper av fiskeslag. Kommune og BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 7.1 Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. Relative tall = Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. Fylkets prosentandel av hele landet Hovedtall for bergverksdrift og industri. Store bedrifter Bedrifter og sysselsatte i bergverksdrift og industri, etter sysselsettingsgruppe. Store bedrifter Hovedtall for bergverksdrift og industri. Store bedrifter. Kommune Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter næringsundergruppe. Store bedrifter Hovedtall for kraftforsyning og Nyttbar og utbygd vannkraft 31. desember Kraftverk 7.10 Hovedtall for bygge- og anleggsdrift, etter næringsgruppe. Alle bedrifter og FullfOrte bygg. Boliger og boligflate. Annen golvflate etter brukerens næring. Kommune og FullfOrte leiligheter etter byggets art. Kommune og FullfOrte leiligheter etter tallet på rom. Kommune og UTENRIKSHANDEL 8.1 Innførsel og utførsel, etter varegruppe. Tollsted INNENLANDSK HANDEL 9.1 Bedrifter, sysselsetting og omsetning i varehandel, etter næringsgruppe. Handelsdistrikt og Bedrifter, sysselsetting og omsetning i detaljhandel. Kommune

11 SJØTRANSPORTSide 10.1 Godstransport på kysten med skip bruttotonn innen og mellom handelsdistrikter og mellom handelsdistrikter og utlandet. Leie- og egentransport Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Tallet på anlop og samlet tonnasje kommet til fylket. Kommune Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengde losset etter type last. Kommune tonn 10.4 Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengde lastet etter type last. Kommune tonn 11. ANNEN SAMFERDSEL 11.1 Passasjertrafikken med jernbane mellom fylket og andre fylker og utlandet Vognlastgods med jernbane mellom fylket og andre fylker og utlandet Offentlige veier. Kommune. 1. januar Veianlegg etter storste tillatte akseltrykk Registrerte kjøretøyer ved utgangen av året. Kommune og Biler vraket mot pant. Kommune Prognoser for trafikken med motorkjoretoyer på riksveier. Veirute Passasjerer og motorkjoretoyer transportert med bilruteferjer i offentlig veisamband Ferjestrekning og Passasjertrafikk og godstrafikk med rutebiler Registrerte kjoretoyer for lastebiltransport ved utgangen av året og deres nyttelast Alle kjoretoyer Registrerte kjoretoyer for lastebiltransport ved utgangen av året og deres nyttelast Dieseldrevne kjoretoyer KjOrelengde pr. dieseldrevet kjoretoy i de enkelte kjoretøygrupper Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer, etter trafikantgruppe. Kommune og Tallet på hoteller, tallet på senger, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Godkjente hoteller. Handelsdistrikt og Overnattinger ved klassifiserte leirplasser. Kommune. Juni-august og OFFENTLIGE FINANSER 12.1 Kommuneregnskaper Kommuneregnskaper Fordeling av brutto driftsutgifter pr. innbygger på hovedkapitler. Kr 12.3 Kommuneregnskaper Fordeling av netto driftsutgifter på hovedkapitler. Prosent 12.4 Kommuneregnskaper Fordeling av netto driftsutgifter pr. innbygger på hovedkapitler. Kr 12.5 Kommuneregnskaper Renter, avdrag, skatter og avgifter, skatteutjamningsmidler og lånegjeld PENGER OG KREDITT 13.1 Utestående lån fra offentlige banker og Sparebanker. Årsregnskap. Hovedkontorets fylke kroner INNTEKT OG FORMUE 14.1 Oversikt over skattelikningen. Kommune Personlige skattytere etter inntekt. Absolutte og relative tall. Kommune

12 SOSIALE FORHOLD Side 15.1 StOnadsmottakere etter trygdeart. Ytelser fra folketrygdens pensjonsdel. Kommune og Hjelpeordninger for hjemmene. Kommune og Sosialhjelp. StOnadstilfelle etter ytelsens art, formal og forsorgelsesbyrde. StOnadskommune og Barnehager. Institusjoner etter eierforhold, ansatte og barn etter foreldreforhold. Kommune og RETTSFORHOLD 16.1 Forbrytelser etterforsket av politiet, etter arten av lovbrudd, kommune/ politiets innstilling eller avgjørelse. Asted og Siktede etter forbrytelsens art, handelsdistrikt/kjønn/alder. Bosted og Reaksjoner for forbrytelser. Personenes kjønn og reaksjonens art, etter handelsdistrikt/personenes alder. Bosted og Sivile saker etter avgjørelse. Forliksråd og UTDANNING 18. VALG 17.1 Elever ved skoler i fylket etter kjønn og skoleslag. Skolekommune og Elever i videregående skoler i fylket, etterkjønn og utdanningens art og Elever som er bosatt i fylket og går i videregående skoler, etter skolested. Bostedskommune og Elever og studenter som er bosatt i fylket og registrert ved videregående skole eller universitet og høgskole, etter skoleslag/alder. Bostedskommune Elever som er bosatt i fylket og går i videregående skoler, etter skoleslat. Skolefylke og Studenter som er bosatt i fylket og studerer ved universiteter og høgskoler, etter skoleslag. Skolefylke Kurs, deltakere og timer ved voksenopplæring, etter kurssted. Kommune. Skoleåret Deltakere ved voksenopplæring etter arrangør og kurssted. Kommune. Skoleåret Fylkestingsvalget Stemmerett og valgdeltaking. Godkjente stemmesedler etter parti/valgliste. Kommune Fylkestingsvalget Valgte representanter,etter kjønn og parti/valgliste. Kommune 'Kommunestyrevalget Valgdeltaking. Godkjente stemmesedler etter parti/valgliste. Kommune Kommunestyrevalget Valgte representanter, etter kjønn og parti/valgliste. Kommune 186

13 12 TABELLER I TIDLIGERE SERIER STATISTISKE FYLKESHEFTER SOM IKKE ER MED I DENNE SERIEN Seriens Tabellargang nr. Tabelltekst AREAL, LUFT OG VANN Arealtall og regnskapstall for kommunale anlegg. Kommuner Vannforsyning. Kommuner Avløp. Kommuner Renovasjon. Kommuner 'BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Areal og folketall i 1960 og 1970 i tettsteder med minst innbyggere i Personer som var med både i folketellingen 1960 og 1970, etter bostedskbmmune på de to tidspunktene 73 7 Folkemengden i tettbygde og spredtbygde strok, etter kjønn, alder og kommune Folkemengden i tettbygde og spredtbygde strek, etter kjønn, alder og kommune Folkemengden etter kjønn, alder og kommunetype. Absolutte og relative tall. 31. desember Familier og personer, etter familietype og kommune ARBEIDSMARKED Personer 16 ar og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring og kjønn. Bostedskommuner Personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold i grupper for alder og kjønn i prosent av personer i alt i hver gruppe. Kommuner Personer 15 år og over 1. november 1960 med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold ved folketellingene i 1960 og Personer med forskjellig bostedskommune på de to tellingstidspunktene fordelt på næring. Kommuner 3.4 Folkemengden etter kjønn, og personer 16 Ar og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold, etter næring. Tettsteder Personer 16 år og over i arbeid, etter bosteds- og arbeidsstedskommunene 1. november Ansatte 16 år og over med minst 100 arbeidstimer, etter kjønn, næring og bostedskommune Selvstendige 16 år og over med minst 100 arbeidstimer, etter kjønn, næring og bostedskommune Arbeidssøkere, ledige plasser og formidlinger, etter kjønn og arbeidskontordistrikt og 1972 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Landareal, jordbruksareal i drift, skogareal og annet areal. Absolutte og relative tall. Kommuner 4.6 Veksthus og benkegartnerier. Bruk med minst 100 m 2 under glass/plast. 1959, 1969 og Fruktdyrking. Bruk med minst 50 frukttrær. 1949, 1959, 1969 og Veksthus og benkegartnerier, grønnsakdyrking på friland, bær- og fruktdyrking. Kommuner Husdyrproduksjon og Jordbruksareal i drift etter bruken, dyrkbar jord og produktivt skogareal tilknyttet jordbruket, etter kommune. 1959, 1969 og Bruk etter størrelsen av jordbruksareal i drift og bruk med skog, etter kommune. 1959, 1969 og Bruk og jordbruksareal, etter eie- og leieforhold og kommune og 1969

14 13 Seriens. Tabellårgang nr. Tabelltekst JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT (forts.) Bruk med husdyr etter dyreslag og kommune. 1959, 1969 og Husdyr etter dyreslag og kommune. 1959, 1969 og FISKE OG FANGST 46 Levevei og alder til mannlige brukere, og utførte dagsverk av mannlig arbeidskraft på brukene, etter kommune og Driftsmidler i jordbruket. Traktorer, skurtreskere, forhostere, mjølkemaskinanlegg og utgifter til kraftfor og kunstgjødsel, etter kommune. 1959, 1969 og Skogeiendommer etter størrelsen av produktivt skogareal og kommune. Samlet produktivt skogareal etter eierforhold og kommune Produktivt skogareal etter bonitet og etter hogstklasse for hvert takstområde 50 Kubikkmasse og tilvekstmasse i produktiv skog, etter takstområde Fiskere etter fiskerstatus og kommune og Fiskere etter fiskerstatus, alder og kommune og 1971 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Hovedtall for utvalgte næringer etter næringsgruppe Hovedtall for utvalgte næringer etter næringsområde og sysselsettingsgruppe Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter næringshovedgruppe. Store bedrifter. Fylkets prosentandel av hele landet Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter bedriftsstørrelse. Store bedrifter i alt og utvalgte næringsgrupper. Fylket SJØTRANSPORT Tallet på kaier og samlet kailengde. Kommuner Tallet på kaier etter kailengde og dybde Innførsel og utførsel, etter transportmåte og tollsted og Registrerte skip ved utgangen av året, etter hjemsted og Godstransport på kysten med skip i innenlandsk rutefart, etter handelsdistrikt ANNEN SAMFERDSEL Transportmengde med lastebil innen og fra/til fylket, etter vareslag Transportmengde med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Alle transporter Transportmengde med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Transporter 30 km og over Transportarbeidet (tonnkm) med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Alle transporter Frimerkesalg og sendte vanlige brevpostsendinger, etter kommune INNTEKT OG FORMUE Slektshusholdninger og gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. husholdning og pr. husholdningsmedlem, etter husholdningstype og alder. Husholdningene prosentvis fordelt etter husholdningens disponible likningsinntekt. Bostedsfylke Slektshusholdninger og gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. husholdning og pr. husholdningsmedlem, etter hovedpersonens yrkesstatus. Bostedskommuner. 1970

15 14 Seriens Tabellårgang nr. Tabelltekst BOLIGER OG BOFORHOLD Privatboliger, bosatte etter hustype og bosatte etter boligens utstyr. Absolutte og relative tall. Kommuner Leiligheter, hytter og fritidshus. Kommuner Personer 16 år og over etter alder, ekteskapelig status, kjønn og kommune. Boligfrekvenser for personer 16 år og over innen aldersgrupper og grupper for ekteskapelig status og kjønn, for hver kommune fl24 Bebodde boliger og bosatte, etter hustype og kommune Hus og bosatte, etter husets byggeår og kommune Bebodde boliger etter tallet på ram, eksklusive kjøkken og kommune Bosatte etter boligtetthet og kommune Bebodde boliger og bosatte, etter boligens utstyr og kommune SOSIALE FORHOLD Barnetrygd. StOnadsmottakere, barn og ytelser i alt, etter kommune og 1972 UTDANNING Voksenopplæring i skoleverket og yrkesopplæring for voksne, etter arranger og utdanningens art. Kurs og deltakere. Skoleåret Voksenopplæring og folkeopplysning arrangert av folkeopplysningsorganisasjonene. Kurs og deltakere, etter fag og Personer år etter kjønn, høyeste utdanning og kommune FERIE OG FRILUFTSLIV 98 Studenter i høstsemesteret med hjemsted i fylket, etter kjønn, lærested og studium og Elever og privatister som aysluttet en utdanningsaktivitet, etter kjønn, utfall og utdanningens art. Skolefylke. Skoleåret Kommunale fritidsanlegg og godkjente campingplasser. Kommuner Bosatte i boliger med fritidshus, og fritidshus etter beliggenhet. Kommuner VALG Personer med stemnerett, valgdeltaking og godkjente stemmer i alt med prosentvis fordeling etter parti ved Stortingsvalget 1973, for hver kommune Godkjente stemmer, valgte representanter etter kjønn, mandat i rekkefølge og manglende stemmetall til siste mandat ved Stortingsvalget 1973, etter parti/ valgliste. Fylket

16 15 INNLEDNING Statistiske fylkeshefter inneholder hovedsakelig tall for kommuner, handelsdistrikter og fylker. Gjennomgående er kommunen den minste geografiske enhet som det blir gitt tall for. For noen emner, der vi ikke kan gi tall for kommune, har vi tatt med tabeller som har fylket som eneste geografiske enhet. Kommuneinndelingen 1. januar 1979 er brukt. I tabeller som inneholder kommunetall for 1976 og 1977 er det i tillegg gitt tall for de kommunene som ble delt 1. januar I alle tabeller er det gitt tall for siste år/periode som vi har oppgaver for. Tidsserier er gitt i varierende omfang. Noen tabeller gir tall for to eller flere år. Andre tabeller gir oppgaver på kommunenivå for siste år vi har oppgaver for, og dessuten oppgaver på fylkesnivå for tidligere år. Noen tabeller gir tall for "Pst. av hele landet" som uttrykker fylkets andel av tilsvarende tall for hele landet. Mindre avvik mellom sumtallene for fylket i enkelte tabeller i denne publikasjonen og tilsvarende tall som er gitt i andre publikasjoner, kommer av avrundinger i deltallene eller seinere korreksjoner av tallene.

17 Oversiktstabell. Relative tallfor fylkene og for kommunene i Østfold Fylke Kommune Hele landet, Hele fylket Andre fylker. 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 MOre og Romsdal 16 Sr-TrOndelag 17 Nord-TrOndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Areal Folkeover 600 mengde 2 m.o.h. pr. km i pro- samlet sent av areal samlet 31/12 areal 1978 Prosent I Relativ årlig endring i folkemengden Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen år 31/ Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt 31/ Prosent I 1 Prosent Netto flytting pr innbyggere Årlig gj.snitt Regis t- Levendefødte arbeidskvinner år. lose pr _ inn byggere Årlig år. g j.snitt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 86 7, Kommune med hoyest tall i landet Våler Lille- Bale- (Østfold) Roros Tønsberg Vestby hammer strand Vestby Fitjar Nesseby , , Kommune med lavest tall i landet Mange Kauto- Lar- Rælingen Hemsedal keino vik Utsira Båtsfjord LebesbyÅseralForsand 0-2,5 54 5, Fylkets kommuner 0101 Halden 0102 Sarpsborg 0103 Fredrikstad 0104 Moss 0111 Hvaler 0113 Borge 0114 Varteig 0115 Skjeberg 0118 Aremark 0119 Marker 0121 ROmskog 0122 TrOgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0130 Tune 0131 RolvsOY 0133 KråkerOY 0134 OnsOy 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobo' Se tabell Se figur 42 0, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 96 9, , , , , , , , , ,6 97 9, , , , , , , , , ,6 95 7, ,9 99 8, , , K i 1 d e: Materiale i Byrået.

18 17 Omsetning i detaljhandel pr. innbygger 1977 Kr Personer pr. personbil 31/ Kommunens brutto driftsutgifter pr. innbygger 1977 Kommunens Kommunens brutto driftsutgifter samlede lanegjeld til sosial omsorg og pr. sosial innbygger trygd pr. innbygger Kr Nettoinntekt pluss særfradrag pr. innenby(gd)s personlig skattyter 1977 Uforepensjonister pr innbyggere 20 år og over 1977 Barn i barnehager pr barn 0-6 år 1977 Elever i videregående skoler i aldersgruppen år i Nr. prosent av alle personer i gruppen 1977 Prosent I , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Tønsberg Træna 36,1 Oslo Royrvik Rollag Bærum Vang Klæbu (Oppland) Frosta 71 Klæbu TOnsberg Sula Hyllestad Etnedal Trysil Hemsedal Mange ROst , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

19 01 ØSTFOLD 4 4 Jt X 4.+ 4' R cu X ARK It A km ; N%... f. TEGNFORKLARING 4- RIKSGRENSE FYLKESGRENSE - GRENSE FOR HANDELSDISTRIKT/KOMMUNE KOMMUNEGRENSE 1/ NR. PÅ HANDELSDISTRIKT HALDEN KOMMUNENAVN Ørje NAVN PÅ TETTSTED Ae $t 1. X TETTSTEDER INNB og flere RIKSVEI BILFERJE JERNBANE 4` FLYPLASS

20 19 1. AREAL, LUFT OG VANN Figur 1.1 Figuren bygger på arealmålinger som Norges geografiske oppmåling har gjort. Topografiske 'kart i målestokk 1: eller 1: er brukt ved målingene. Kvaliteten på kartene er varierende slik at tallene kan bli endret ved nyere og bedre kartgrunnlag. Figur 1.2 Folkemengden ved utgangen av 1978 er dividert med arealet i kommunen regnet i km 2. De hoyeste tallene har bykommuner som har lite areal, mens kommuner med stor andel ubebodd område har lave tall. Tabellene 1.1 og 1.2 Tabellene er satt opp på grunnlag av arealmålinger som Norges geografiske oppmåling har gjort. Målingene er gjort på de nyeste tilgjengelige topografiske kart i målestokk 1: eller 1: Tabellene Meteorologisk institutt har laget tallene til tabellene. Tabellene 1.3 og 1.5 gir oppgaver for alle værstasjoner i fylket i I tabell 1.4 er det også gitt tall for nedborstasjonene i fylket. Det er gitt opplysning om navnet på kommunen der stasjonen ligger. I tabell 1.3 er normaltemperaturen beregnet som et gjennomsnitt av malinger i perioden Det normale tallet på dogn med middeltemperatur over henholdsvis 0 C og +6 C er tatt ut av kurver som er beregnet ut fra månedsnormalene. Normal varmesum for døgn med middeltemperatur over 0 o C er også tatt ut av disse kurvene. De tilsvarende tall for 1978 er framkommet på grunnlag av hvert enkelt dogns middeltemperatur. Døgnets middeltemperatur er beregnet som gjennomsnitt av temperaturen kl. 7 (8), kl. 19 og dognets minimums- og maksimumstemperatur. I bestemmelsen av tidspunktene for når døgnmiddeltemperaturen stiger over 0 0C om våren og synker under 0 C om hosten, er det for flere av stasjonene brukt et visst skjonn. I tabell 1.4 er nedborsnormalene beregnet som et gjennomsnitt av nedbøren i perioden Tabell 1.5 gir opplysninger om antall dogn med visse meteorologiske fenomener. Når det gjelder nedbormengden, regnes dognet fra kl. 7 (8) til kl. 7 (8), ellers regnes det fra kl. 19 til kl. 19. Skydekket måles etter en skala med verdier fra 0 til 8. Et dogn har klarvær dersom summen av skydekketallene kl. 7 (8), 13 og 19 er 4 eller mindre. Er summen av skydekketallene 20 eller mer, er dognet overskyet. Et døgn har snodekke dersom 3/4 eller mer av bakken er dekket med snø. Antall dogn med tåke kl. 7 er antall tilfeller med synsvidde mindre enn 1 km. Tabellene 1.6 og 1.7 Tabellene bygger på oppgaver fra Norsk institutt for luftforskning som siden 1971 har målt luftens innhold av svoveldioksyd og sot for noen tettsteder. Svoveldioksyd dannes i stor utstrekning ved forbrenning av svovelholdig olje og kull. Etter noen timer eller dager i atmosfæren oksyderes svoveldioksyd til svoveltrioksyd som sammen med vann gir svovelsyre. Svovelforbindelsene blir tilfort jordoverflaten med nedbøren. De påforer materialer og vegetasjon skader og gjør dessuten vann og jordsmonn surere. Dette kan indirekte gi skader på dyre- og planteliv. Det er foreslått norske veiledende normer for svoveldioksyd (SO 2 ) og sot i luft: Vilkårlig 6-månedersperiode: SO2 60 pg/m3 og Døgnmiddel: SO pg/m3 Sot 120 pg/m3 Sot 40 pg/m3 "..} kan ikke overskrides mer enn 2 prosent av tiden (3 dager) i løpet av 6 måneder. Overskridelsene skal heller ikke skje på påfølgende dager.

21 20 Innholdet av sot i luften er bestemt ved en metode der svertning på filtre er avgjørende (reflektametrisk metode). Metoden gir et mål for innholdet av morke partikler i luften. Kalibreringskurven er satt opp etter den type støv som en vanligvis finner i byområder. Derfor er det vanskelig å sammenlikne sotkonsentrasjoner fra sted til sted. En kan imidlertid til en viss grad sammenlikne stasjonene innen hver kommune innbyrdes og fra år til år. Tabell 1.8 Tabellen bygger på oppgaver som er innhentet i samarbeid med Statens forurensningstilsyn. Tabellen omfatter ikke anlegg som er dimensjonert for mindre enn 20 personekvivalenter. En personekvivalent tilsvarer forurensningen fra en person i ett døgn. Utslipp fra f.eks. sykehus, restauranter og industri er omregnet til denne enheten. Da oppgaver for 1978 ikke er mottatt fra fylket, har vi valgt å gi siste foreliggende tall.

22 21 Figur 1.1. Areal over 600 meter over havet i prosent av samlet areal. Kommune Landsgjennomsnitt: 40 Fylkesgjennomsnitt: 0 : :.* : :*..'. -41(.... : :. : ir o..4r :4. : :* :+ 11. :4. :* :*.:4 (1.V.-: : : 4. 1: : $ : : tt km. f: : : : : : :.* :1 15 og under inkka **** AAAA og over

23 22 Figur 1.2. Folkemengde pr. km 2 samlet areal. Kommune. 31/12-78 Landsgjennomsnitt: 13 Fylkesgjennomsnitt: t og over

24 23 TABELL 1.1. SAMLET AREAL, LANDAREAL, FERSKVANNSAREAL OG LENGDE STRANDLINJE. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT KOMMUNE I ALT FAST- LAND AN- TALL SAMLET AREAL LANDAREAL FERSKVANN KYSTLINJENS LENGDE ØYER I AV DETTE SALTVANN AREAL 2 2 KM KM ØYER I I ALT VARIG FERSKVANN AN- DEKT TALL AV SNO AN- AREAL OG IS TALL KM 2 1 AREAL FAST-ØYER LAND 2 KM KM HELE FYLKET 4183,4 4031, ,4 3890, , ,8 262,0 711,5 111 HALDEN H.D.. 962,3 961,2 34 1,1 881, HALDEN 641,0 639,9 34 1,1 596, AREMARK 321,3 321, , , , , ,6 44,3 36,4 53,5 12,0 53,5-12,0-112 FREDRIKSTAD H.D 378,1 252, ,2 369, FREDRIKSTAD 42,1 41,3 45 0,9 40, HVALER 87, ,8 87, BORGE 76,4 74,6 95 1,8 75, ROLVSØY 31,2 31, , KRAKEROY 25,1 1, ,5 23, ONSOY 115,5 104, ,3 114,2 10 0, OA 9 1 0, , ,0 10 8,4 1,8 0,0 1,1 2,7 1, ,0 603,5 5,5 21,0-380,0 39,0 34, ,0 50,5 92,5 ' 113 SARPSBORG H.D 407,0 405,0 58 2,1 370, SARPSBORG 9,7 9, , VARTEIG 68,1 68, , SKJEBERG 189,6 187, , TUNE 139,7 139, , ' 70 3, , , , , ,8 1, ,1 55,0 24, ,0 24, MOSS H.D 512,5 488, ,0 470, MOSS 63,1 43,0 8 20,1 57, RADE 118,9 115,9 32 3,0 104, RYGGE 73,8 72,9 12 0,9 69, VILER 256,7 256, , , , , , , ,1 5,3 14,2 4,6 17,9 58,5 72,0 10,0 39,0 17,0 23,0 31,5-10,0-121 ASKIM/MYSEN H.D 1923,5 1923,5-1798, MARKER 413,1 413, , ROMSKOG 183,5 183,5-159, TRØGSTAD 204,8 204,8-189, SPYDEBERG 142,5 142, , ASKIM 68,9 68, , EIDSBERG 235,6 235, , SKIPTVET 101,6 101, , RAKKESTAD 433,0 433, , HOBOL 140,6 140, , , , , , , , , OA , ,9 45,4 24,1 15, ,7 6,0 8,5 13,3 1,0 KILDE : NORGES GEOGRAFISKE OPPMALING.

25 24 TABELL 1.2. SAMLET AREAL ETTER HØYDE OVER HAVET. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT, KOMMUNE SAMLET AREAL M.O.H. M.O.H M.O.H M.O.H. M.O.H M.O.H. M.O.H M.O.H. OG OVER 2 KM HELE FYLKET ,6 1939,5 1237, HALDEN H D ,8 495,2 400, HALDEN 641,0 66, AREMARK 321, FREDRIKSTAD H.D ,6 36, FREDRIKSTAD 42, , HVALER 87, , BORGE ROLVSØY 31,2 21,9 9, KRAKERØY ,1 0,0 0134ONSØY, ,1 113 SARPSBORG H.D , SARPSBORG 9,7 8, VARTEIG ,6 47, SKJEBERG 189,6 115, , TUNE 139, MOSS H.D 512,5 327,6 170, MOSS RADE 118, RYGGE ,3 0, VALER , ASKIM/MYSEN H.D 1923,5 52,1 1048, MARKER 413,1-190,1 222,3 0, ROMSKOG 183,5-57, , TRØGSTAD ,3 1, SPYDEBERG 142,5 0, ASKIM 68, ,2 19, EIDSBERG 235,6 11, SKIPTVET ,5 16, RAKKESTAD 433, HOBOL 140, ,5 31,0 KILDE : NORGES GEOGRAFISKE OPPMALING. 1) TABELL 1.3. LUFTTEMPERATUR VED VÆRSTASJONER.NORMAL OG 1978 VARME- TALLET TALLET PA SUM MIDDELTEMPERATUR DATO DØGNETS PA DØGN MED FOR GRADER CELSIUS MIDDELTEM DØGN MIDDELTEM..- DØGN (DØGNMIDDEL) PERATUR GAR MED PERATUR MED HØYDE MINI - VÆRSTASJON OVER MUMS- DEL- HAVET TEM- TEM- (KOMMUNE) OVER UNDER PERA... OVER 0 OVER 6 PERA- SEP- 0 0 TUR GRADER GRADER TUR ARET JANUAR MAI JULI TEM- GRADER GAADER UNDER CEL- CEL- OVER 0 BER CEL- 0 SIUS SIUS GRADER SIUS SIUS GRADER CEL- (VAR) (HOST) CEL- 2) SIUS SIUS PRESTEBAKKE 157 NORM ,0 9, (0101 HALDEN) ,5 10,4 14,3 8,7 26/ 3 27/ KALNES 58 NORM. 6,1-4,1 10, /3 29/ (0130 TUNE) , / 3 27/ JELØY NORM , ,3 (0104 MOSS) , ,2 21/ 3 30/ RYGGE 40 NORM , , /3 26/ (0136 RYGGE) ,2-1, ,2 24/ 3 26/ EIDSBERG II 141 NORM /3 22/ (0125 EIDSBERG) ,7 26/3. KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 1) BEREGNET PA GRUNNLAG AV OBSERVASJONER ) MIDDELTEMPERATUR MULTIPLISERT MED TALLET PA DØGN.

26 25 1) TABELL 1.4. NEDBOR I DE ENKELTE MANEDER VED VARSTASJONER OG UTVALGTE NEDBORSTASJONER. NORMAL OG 1978 VARSTASJON HØYDE SEP- OK- NO- DE- NEDBORSTASJON OVER I ALT JA- FEB- MARS APRIL MAI JUNI JULI AU- TEM- TOBER VEM- SEM- (KOMMUME) HAVET NUAR RUAR GUST BER BER BER N r 2) HALDEN 8 NORM (0101 HALDEN) ) BREKKE SLUSE 114 NORM (0101 HALDEN) PRESTEBAKKE 157 NORM (0101 HALDEN) ) STROMSFOSS SLUSE 113 NORM (0118 AREMARK) ) HVALER 17 NORM (0111 HVALER) ) BATEROD 43 NORM (0102 SARPSBORG) KALNES 57 NORM (0130 TUNE) ) MOSS 31 NORM (0104 MOSS) JELOY 12 NORM (0104 MOSS) RYGGE 40 NORM (0136 RYGGE) ) FLOTER 131 NORM (0137 VALER) ) ORJE 123 NORM (0119 MARKER) ) TROGSTAD 168 NORM (0122 TROGSTAD) EIDSBERG II 141 NORM (0125 EIDSdERG) ) HAGA I EIDSBERG 96 NORM (0125 EIDSBERG) ) SVARVERUD I EIDSBERG 182 NORM (0125 EIDSBERG) ). IGSI I HOBOL 144 NORM (0138-HOB0L) KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 1) BEREGNET PA GRUNNLAG AV OBSERVASJONER ) NEDBORSTASJON. TABELL 1.5. MAKSIMAL NEDBORHOYDE OG TALLET PA DØGN MED VISSE METEOROLOGISKE FENOMENER VED VARSTASJONER. 1) NORMAL OG 1978 TALLET PA DØGN MED VARSTASJON (KOMMUNE) HØYDE OVER HAVET MAKSIMAL NEDBOR- HOYDE I LØPET AV ETT DØGN NEDBOR.. MAKSIMAL HØYDEVIND- STORRE STYRKE ELLER STORRE LIK ELLER 10,0 MM LIK 6 BEAU FORT - FOREKOMST AV KLAR - OVER- SNO- TAKE VAR SKYET' DEKKE KL. VAR 0700 M 1 MM PRESTEBAKKE 157 NORM. (0101 HALDEN) KALNES 58 NORM (0130 TUNE) JELOY 12 NORM. (0104 MOSS) RYGGE 40 NORM (0136 RYGGE) EIDSBERG II 141 NORM (0125 EIDSLiERG) 1978 KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 11 prornmcr A1l t,n,rntrac.ilakirn 41,71 Iriz rt

27 26 Tabell 1.6. Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1976 til mars 1979 Kommune Målestasjon Område- Halvårstype perioden ug m Askim Bøndenes hus B V Antall observasjoner Middelverdier Maksimumsverdier Prosentandel døgn over 200 u 0101 Halden Rådhuset S,I,T V ,2 S ,7 V ,6 S V , Halden Handelsskolen S,I V ,4 S ,4 V ,4 S ,5 V , Halden Sykehuset B V ,1 S ,6 V ,6 S V Halden Stubberudvn. B,I V ,7 S ,4 V ,9 S ,4 V , Halden GrimsrOdhOgda B,I V ,0 S ,4 V ,2 S ,1 V , Halden Risum Husmorskole B V S V Moss Værftsgt. 9 A B,I V S If S V Sarpsborg Alvim B V S V S ,1 V Tune Greåker B,I V S V S ,7 V , Sarpsborg Adm.boligen, I V A/S Borregaard S V S V , Sarpsborg St. Olays Vold, Borgarsybs1 museum 13,1 V ,8 S ,1 V ,8 S ,3 V ,5 1) V: Månedene fra og med oktober til og med mars, S: Månedene fra og med april. til og med september. K i 1 d e: Norsk institutt for luftforskning.

28 Tabell 1.6 (forts.). Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1976 til mars 1979 Kommune Målestasjon 27 Område- Halvårstype perioden ug/ m Sarpsborg Brannstasjonen S V S Sarpsborg Kirkegt. skole B,I V S Sarpsborg Vakten, Oppsund I V S Antall observasjoner Middelverdier Prosent- Maksi- andel mums- dogn verdier over 200 ug m Sarpsborg Stjernebygget, A/S Borregaard I V S , Tune HafslundsOy skole B V Fredrikstad Nabbetorp gl. skole B V S Fredrikstad Lisleby B V Fredrikstad Evenrød skole L V Fredrikstad Brochsgt. S,T S , Fredrikstad Teglverksvn. B S , Kråkerøy Kråkerøy verk 0113 Borge Ostli, Mourn L,I V L,I V S , Borge Torp gård L,I V Borge SundlOkka B,I V Borge Arum L,I V Borge Torpeberget båthavn L V ) V: Månedene fra og med oktober til og med mars, S: Månedene fra og med april til og med september.

29 Tabell 1.7. Konsentrasjon av sot i luft ved målestasjoner. Utvalgte måneder. Februar 1976 til februar 1979 Kommune Målestasjon Maksimu.ms- verdier Middelverdier ug/m3 2e- Områdetype Observasjonsperiode Antall dogn over 120 ug/m Halden Rådhuset S,I,T Februar Februar Mai August November Februar Mai August November Februar Halden Stubberudvn. B,I Februar Februar Mai August November Februar Mai August November Februar ' Sarpsborg Alvim B Februar Mai August November Februar August November Februar Sarpsborg St. Olays Vold, Borgarsyssel museum B,I Februar Februar Mai August November Februar Mai August November Februar K i 1 d e: Norsk institutt for luftforskning.

30 29 TABELL 1.8. KLOAKKRENSEANLEGG 1. APRIL 1976 KOMMUNE RENSEANLEGG DRIFT- START (AR) RENSEPRINSIPP HOVED- PRIN- METODE SI PP KAPASI- TET I PERSON- EKVIVA- LENTER PERSON- EKVIVA- LENTER. TIL- KNYTTET TYPE RESI- PIENT TYPE SLAM- DEPO- NERING HELE FYLKET HALDEN RISUM 1963 BIOL AKTIVSLAM ELV FYLLPLASS OSTERBO 1975 BIOL/KJEM ETTERFELLING INNSJO FYLLPLASS 0113 BORGE SKIVIKA 1964 BIOL/KJEM SIMULTANFELL FJORD SKJEBERG HOK 1970 BIOL AKTIVSLAM ELV FYLLPLASS 0118 AREMARK FOSBY 1973 BIOL AKTIVSLAM ELV MARKER ORJE 1976 BIOL/KJEM ETTERFELLING ELV TROGSTAD TROGSTAD BATTERI 1962 BIOL AKTIVSLAM ELV JORDBRUK 0123 SPYDEBERG MARIAHOLM SKOLESENTER 1969 BIOL AKTIVSLAM INNSJØ SKIPTVEDT MEIEIRIBYEN 1976 MEK/KJEM PRIMARFELLING ELV TUNE HANNESTAD 1974 MEK ELV FYLLPLASS 0131 ROLVSOY VALLEFJELLET BIOL AKTIVSLAM ELV ONSOY LILLENG 1971 BIOL AKTIVSLAM ELV SLEVIK 1965 BIOL AKTIVSLAM FJORD FYLLPLASS ORMEN 1971 BIOL AKTIVSLAM ELV FYLLPLASS 0135 RADE AARNE- - BERGBEKKEN 1972 BIOL AKTIVSLAM ELV RYGGE FESTE GARD 1971 BIOL AKTIVSLAM FJORD VALER TEXNES 1975 BIOL/KJEM SIMULTANFELL INNSJØ. VALER BATTERI 1962 BIOL/KJEM SIMULTANFELL ELV KILDE: STATENS FORURENSNINGSTILSYN.

31 30 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Figur 2.1 Folkemengden.i kommunene er symbolisert ved sirkelflater som er proporsjonale med folkemengden. Den gjennomsnittlige årlige prosentvise endring i perioden er vist ved skravering. Sirkelsymbolene gir en grov oversikt over hvor hovedtyngden av befolkningen ligger. Bosettingskart over Norge fra folketellingen i 1970, som er utgitt i samarbeid mellom Statistisk Sentralbyrå og Norges geografiske oppmåling, gir et mer detaljert bilde. Hovedtendensen har vært sterk vekst i enkelte storre, sentrale kommuner og tilbakegang i mindre kyst- og fjellkommuner og i en del bykommuner med trange grenser. I små kommuner kan befolkningsendringen ha vært påvirket av spesielle forhold, som f.eks. av kraftutbygging. Figur 2.2 Forholdet mellom antall kvinner og menn er vist for aldersgruppen år. De fleste personene som gifter seg, er i denne aldersgruppen. Samtidig er det mye flytting i denne aldersgruppen. Få kvinner i forhold til antall menn kan bl.a. føre til relativt lave fødselstall, og dette vil virke på befolkningsutviklingen i kommunen. Vi finner klare monstre for forholdet kvinner/menn i aldersgruppen An Sentrale kommuner med mange ansatte i serviceyrker har gjerne kvinneoverskott, mens utkantkommuner med ensidig næringsliv har relativt få kvinner. Figur 2.3 Antall personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt varierer både mellom fylkene og innen fylkene. Flyttinger er ofte årsaken til en høy prosent av eldre. De yngre har lettere for A flytte, mens de eldre blir igjen. Dette forklarer de relativt hye tall i mange utkantkommuner. I kommuner med tilflytting og vekst vil på den annen side en mindre del av personer være 67 år og over. Figur 2.4 Netto flytting er definert som innflytting minus utflytting. Flyttinger fra og til utlandet er tatt med. Negativt tall vil si at utflyttingen har vært storre enn innflyttingen. Netto flytting pr innbyggere er regnet i forhold til folkemengden 1. januar MOnsteret for nettoflyttingen følger hovedsakelig monsteret for endringen i folketallet i kommunen framstilt i figur 2.1. I kommuner med stor innflytting i forhold til utflytting vil også folketallet vokse sterkt. Dette gjelder forst og fremst større, sentrale kommuner. Den motsatte tendensen gjør seg gjeldende i mindre kyst- og fjellkommuner og i en del bykommuner med trange grenser. Figur 2.5 FOdte pr kvinner år er regnet i forhold til antall kvinner år 1. januar Kommuner med stor tilflytting har som regel de høyeste tallene. Dette kan komne av at tilflyttingskommuner har en relativt stor andel kvinner i aldersgruppen år, som også er den aldersgruppen der storstedelen av kvinnene føder barn. Figur 2.6 Figuren viser befolkningsutviklingen i fylket og handelsdistrikter innen fylket i perioden For noen handelsdistrikter har det skjedd grenseendringer som gjor at en ikke kan gi tall helt tilbake til 1875.

32 31 Figur 27 I figuren er det tegnet inn hvor stor del i prosent hver 5-årig aldersgruppe utgjor av tallet på menn og kvinner i fylket. Figuren viser også de tilsvarende tallene for hele landet. De lave fødselstallene fra tlutten av 1920-årene og fram til begynnelsen av 1940-årene vises i figuren som et innhakk i pyramiden. Tabell 2.1 Tabellen bygger på oppgaver fra folketellingene, så nær som tallet for 31. desember 1978 som er hentet fra det sentrale personregisteret. De bosatte er gruppert på kommune i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for folkeregistrering. Det er tatt sikte på å gi tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1978, men på så lang tid har det skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for en del kommuner ikke kan gis tall for hele perioden. Se ellers de merknader til tabell 2.1 som er gitt i vedlegg 2. Tabell 2.2 Tabellen bygger på oppgaver fra det sentrale personregisteret. Tallene omfatter de registrert bosatte 31. desember Tabellene 2.3, 2.4 og 2.5 Tabellene er satt opp på grunnlag av oppgaver over registrerte flyttinger som de lokale folkeregistrene har sendt inn. på flyttinger. Med flytting forstås registrering av skifte av bosted for en person a. fra en norsk kommune til en annen norsk kommune b. fra/til en norsk kommune til/fra utlandet Personer som har meldt mer enn en flytting i lopet av året, er regnet med i samsvar med tallet I tabell 2.3 har en i tillegg til flyttetall mellom de enkelte kommuner innen fylket også spesifisert flyttinger mellom hver kommune i fylket og noen handelsdistrikter utenfor fylket som kommunene har relativt sterk flyttekontakt med. Tabell 2.6 Tabellen bygger på oppgaver fra den årlige befolkningsstatistikken. Årlig tilvekst i prosent for perioden , dode pr innbyggere og inn- og utflyttinger pr innbyggere er regnet i forhold til folkemengden 1. januar En eventuell framskriving av folketallet i kommunene til 31. desember 1978 ut fra tallene i tabellen vil, på grunn av lopende korreksjoner i det sentrale personregisteret, avvike litt fra tall gitt i tabell 2.2. Tabellene 2.7 og 2.8 Tabellene gir resultatene fra en framskriving av folkemengden i de enkelte kommuner fram til år Framskrivingen har som utgangsbestand den registrerte folkemengden etter kjønn og alder i hver kommune ved utgangen av Framskrivingen tar bare hensyn til de rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dodelighet og flyttetilboyelighet). Det er nyttet to alternativer for fødselsratene. I alternativ H179 og H079 har vi tatt utgangspunkt i 1978-nivået og Okt ratene med 1 prosent i forhold til dette nivået i alle årene fra og med 1979 til og med Fruktbarhetsnivået i 1983 og seinere vil dermed ligge 5 prosent høyere enn nivået i I alternativ L179 og L079 har vi beholdt samme fruktbarhet i 1979 som i Fra og med 1980 til og med 1984 har viredusert fødselsratene med 1 prosent hvert år i forhold til nivået. Dette gir et fruktbarhetsnivå i 1984 og seinere som ligger 5 prosent under nivået i 1978.

33 32 I framskrivingen er det tatt hensyn til geografiske forskjeller i fruktbarheten. DOdeligheten er forutsatt å holde seg konstant på nivået for , men ratene er i utgangspunktet redusert ned 3 prosent, i hele framskrivingsperioden. DOdeligheten i fylkene er justert i forhold til landsnivået på grunnlag av dodsfall i årene For flyttehyppigheten har vi i alternativene H179 og L179 gått ut fra at flyttemonsteret årene vil gjelde for hele framskrivingsperioden. Det er regnet med et årlig innflyttingsoverskott fra utlandet på for hele landet. I alternativene H079 og L079 har vi forutsatt at det ikke foregår flyttinger, verken mellom kommuner eller overfor andre land. Resultatene i framskrivingen ma ses i sammenheng med de forutsetningene den bygger på og brukes med omtanke. Framskrivingen er derfor ingen spådom om befolkningsutviklingen i årene framover. Den viser bare hva som vil skje med befolkningsutviklingen i kommuner og fylker dersom de antakelser om fruktbarhet, dødelighet og flyttinger som framskrivingen bygger på, får gyldighet i framskrivingsperioden. Generelt kan en si at resultatene blir mer usikre jo lenger en går framover i tiden, og jo mindre områder en betrakter. Usikkerheten er storst for aldersklasser som ennå ikke er fodt, og minst for aldersklassene over 50 år. Tabellene 2.9 og 2.10 Oppgavene i tabell 2.9 er hentet fra legeregisteret i Statistisk Sentralbyrå. I tabell 2.10 er oppgavene over helsepersonell, unntatt for leger og tannleger, satt opp på grunnlag av årsoppgaver fra de offentlige leger og fra de enkelte helseinstitusjoner. Tallene for leger og tannleger er registerdata. Tallene gjelder yrkesaktive i heltids- og deltidsstilling, unntatt for tannleger, der både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive er med. Tallene for leger gjelder 20. januar 1978 og for tannleger 1. mars Ved beregning av innbyggere pr. lege og innbyggere pr. tannlege er nyttet folkemengden 31. desember En oversikt over de kommuner det enkelte legedistrikt omfatter er gitt i vedlegg 1. Tabellene 2.11 og 2.12 Tabell 2.11 er satt opp på grunnlag av oppgaver fra de enkelte helseinstitusjoner som går inn under sykehusloven. Sykehjemsavdelinger ved kombinerte alders- og sykehjem er likevel ikke regnet med. Tallene over personale omfatter alt personale ved institusjonen. Tidligere ble 'personale ved kontor, kjøkken og vaskeri mv. ikke regnet med. Tabell 2.12 er satt opp på grunnlag av oppgaver fra de offentlige leger.

34 33 Figur 2.1. Folkemengden 31/ og prosentvis årlig endring i perioden Kommune Gjennomsnittlig årlig endring for landet: 0,6. Gjennomsnittlig årlig endring for fylket: 0,6. VA..AAMOO 41,1 og under 1,0-40,1 0,0-0,9 1,0-1,9 2,0-2,9 3,0 og over Folketall 1978 _ Gjennomsnittlig årlig endring Relativ årlig endring i prosent i prosent

35 34 Figur 2.2. Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen år. Landsgjennomsnitt: 95 Fylkesgjennomsnitt: 95 Kommune. 31/ og under 80 _ _ _ 99 31:::: : 100 g over

36 35 Figur 2.3. Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt. Kommune. 31/ Landsgjennomsnitt: 12,4 Fylkesgjennomsnitt: 12,9 7,9 og under 8,0-10,4 10,5-12,9 13,0-15,4 15,5-17,9 18,0 og over

37 36 Figur 2.4. Netto flytting pr innbyggere. Kommune Årlig gjennomsnitt Landsgjennomsnitt: 1 Fylkesgjennomsnitt: 3-12 og under og over

38 37 Figur 2.5. Levendefødte pr kvinner gr. Kommune Årlig gjennomsnitt Landsgjennomsnitt: 65 Fylkesgjennomsnitt: og under, og over

39 38 Figur 2.6. Hjemmehørende folkemengde Handelsdistrikt Folketall Østfold fylke MOO o r. ipo Fredrikstad h, 121 Askim h.d. 113 Sarpsborg h. d. 114 Moss h.d OMNI MOD NM olio 111 Halden h.d A." Skalaen for folketall er logaritmisk. Dette medfører bl.a. at jamn prosentvis endring vises som en rett linje.

40 ,, 39 Figur 2.7. Folkemengden i fylket etter kjonn og alder. Prosent. 31/ Fodselsår Alder 1893 og tidligere 85 og over : :' " , *.....:... :::::: 1: ;L " , * I rj I ' ' " : : : : -: : : : : : : :-: :. :.' '....., I ; MENN Prosent av folkemengden KVINNER _, Stiplet linje viser landsgjennomsnitt.

41 40 TABELL 2.1. FOLKEMENGDEN KOMMUNE HANDELSDISTRIKT 1 ) KOMMUNE 31/12 3/12 1/ / /11 31/ ) ARLIG ENDRING I PROSENT HELE FYLKET ,0 0,8 0,4 0,9. 0,6 111 HALDEN H D ,9 0,1-0,1 0,6 0, HALDEN ,0 0,2-0,1 0,7 0, AREMARK ,4-0,4-0,1-0,9 0,1 112 FREDRIKSTAD H.D " ,1 0,8 0, FREDRIKSTAD ,1 0,3-0, HVALER ,8-0,1-0,4-1,8 1, BORGE , ROLVSØY ,2 2,4 2, KRAKEROY ,7 2,1 0, ONSOY, ,2 0,7 0,3 1,2 0,8 113 SARPSBORG H.D ,2 0, SARPSBORG ,1-0, VARTEIG ,8 0,4-0,1 0,9 3, SKJEBERG ,3 1,9 0,9 1,5 0, TUNE I ,1 1,6 114 MOSS H.D ,8 0, MOSS ,5 0, RADE ,2 0,0 0,6 1,3 2, RYGGE P ,6 1, VALER ,2 0,3-0,1 3,9 121 ASKIM/MYSEN H.D ,1 0,6 0,8 0,2 lel 0119 MARKER ,5-0,1 0,5-0,3 0, ROMSKOG ,3 0,1 0,7 0,3 0, TROGSTAD ,7 0,1 0,5-0,1 1, SPYDEBERG ,1 0,6 0,0 0,7 1, ASKIM ,6 1,6 1,9 1,1 1, EIDSBERG ,1 1,1 0,8 0,2 0, SKIPTVET ,8 0,4 0,2-0,2 1, RAKKESTAD ,4 0,5 0,9-0,5 0, HOBOL ,1 0,4 0,5 0,3 2,1 KILDE : FOLKETELLINGER OG MATERIALE I BYRAET. 1) SE MERKNADER TIL TABELL 2.1 I VEDLEGG 2. 2) BEREGNET RLIG GJENNOMSNITT ETTER FORMEL FOR RENTESRENTE.

42 TABELL 2.2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN 0G ALDER. ABSOLUTTE 0G RELATIVE TALL. KOMMUNE. 31. DESEMBER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE 76 AR KJØNN I G ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET m+k M K HALDEN H D m+k M K HALDEN m+k M K AREMARK M+K M K FREDRIKSTAD H.D. M+K M K FREDRIKSTAD m+k M K 14692, HVALER m+k M K BORGE m+k M K ROLVSØY m+k M K KRAKERoy M+K M K ONSØY M+K M K SARPSBORG H. m+k M K SARPSBORG M+K M K VARTEIG m+k M K SKJEBERG m+k M K TUNE M+K M K MOSS H.D..... M+K M ' K MOSS m+k M K RADE M+K M K RYGGE m+k M K VILER M+K M K ASKIM/MYSEN H.D. M+K M K MARKER M+K M K KILDE : NOS FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STATUS 31. DESEMBER 1978.

43 42 TABELL 2.2 FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. KOMMUNE. 31. DESEMBER 1978 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE. KJØNNI ALT 0-6 AR 7-12 AR AR AR AR AR AR AR AR AR 70 AR OG OVER 0121 ROMSKOG M+K M K TROGSTAD M+K M K SPYDEBERG M+K M K ASKIM M+K M K EIDSBERG M+K M K SKIPTVET M+K M K RAKKESTAD MIK M K HOBOL M+K M K ) PROSENT HELE LANDET M+K 100,0 9,8 9,8 4,7 6,0 15,0 13,4 9,8 11,5 7,5 2,8 9,6 M 100,0 10,1 10,1 4,9 6,3 15,5 13,9 10,0 11,5 7,2 2,6 708 K 100,0 9,5 9,4 4,6 5,8 14,5 12,9 9,6 11, , HELE FYLKET M+K 100,0 9,5 9,5 4,7 5,9 14,1 13,5 10,2 11,8 7,9 3,1 9,8 M 100,0 9,8 9,8 5,0 6,1 14,6 14,0 10,3 11,8 7,5 2,9 8,2 K 100,0 9,2 9,2 4,5 5,6 13,7 13,1 10,1 11,7 8,3 3,3 11,3 111 HALDEN H.D. M+K 100,0 8,8 9,1 4,6 5,9 13,4 12,6 9,4 12,7 8,1 3,5 11,8 M 100,0 8,9 9,8 4,9 6,3 14,1 13,0 9,4 12,6 7,4 3,3 10,2 K 100,0 8,7 8,5 4,4 5,6 12,7 12,2 9,4 12,7 8,9 3,6 13, HALDEN M+K 100,0 8,8 9,1 4,6 6,0 13,5 12,6 9,4 12,8 8,0 3,4 11,7 M 100,0 8,9 9,8 4,8 6,3 14,2 13,1 9,4 12,7 7,4 3,3 10,1 K 100,0 8,6 8,5 4,4 5,7 12,8 12,2 9,4 12,8 8,7 3,6 13, AREMARK M+K 100,0 8,4 9,6 4,8 5,1 12,8 11,6 9,9 10,3 10,4 3,9 13,3 M 100,0 7,2 10,9 5,4 5,6 13,9 11,7 10,1 9,7 8,4 4,2 12,9 K 100,0 9,6 8,3 4,2 4,6 11,7 11,4 9,6 10,8 12,5 3,6 13,6 112 FREDRIKSTAD H.D. M+K 100,0 8,9 9,0 4,7 5,7 13,7 13,1 10,4 12,0 8,4 3,3 10,6 M 100,0 9,2 9,3 5,1 6,1 14,2 13,7 10,5 12,1 7,9 3,1 8,1 K 100,0 8,6 8,8 4,4 5,4 13,2 12,6 10,3 12,0 8,9 3,5 12, FREDRIKSTAD M+K 100,0 8,6 7,9 4,1 5,2 13,9 12,1 9,4 12,7 9,7 4,0 12,4 M 100,0 8,9 8,4 4,6 5,7 14,5 13,1 9,4 12,8 9,0 3,9 9,9 K 100,0 8,4 7,4 3,6 4,8 13,3 11,3 9,4 12,6 10,4 4,1 14, HVALER M+K 100,0 8,5 8,0 4,5 5,5 12,5 12,4 8,4 11,1 9,5 3,8 15,8 M 100,0 8,9 8,1 3,9 6,0 12,9 13,5 9,3 10,5 9,0 3,4 14,5 K 100,0 8,1 7,9 5,1 5,0 12,1 11,3 7,5 11,7 10,1 4,1 17, BORGE M+K 100,0 8,8 10,1 5,0 5,6 13,9 14,1 10,7 11,8 7,5 2,9 9,5 M 100,0 9,1 10,0 5,1 6,3 14,2 14,6 10,8 11,7 7,3 2,7 8,1 K 100,0 8,6 10,2 4,9 4,9 13,6 13,6 10,6 11,9 7,7 3,0 11,0 0131ROLVSØY M+K 100,0 10,0 10,4 5,7 6,2 14,7 14,4 11,4 10,7 6,1 2,5 7,1 M 100,0 10,3 10,5 5,5 6,5 15,0 14,9 11,6 11,2 5,3 26 6,7 K 100,0 9,7 10,3 5,9 6,0 14,3 14,0 11,3 10,3 6,8 2,5 8, KRAKEROY M+K 100,0 8,6 9,6 5,0 6,5 12,6 14,0 11,8 12,9 8,1 2,8 8,2 M 100,0 9,3 9,8 5,5 6,5 13,3 14,1 11,5 13,0 7,9 2,3 6,8 K 100,0 7,9 9,4 4,6 6,5 11,9 13,8 12,1 12,7 8,2 3,3 9, ONSOY M+K 100,0 9,2 10,2 5,4 6,5 13,4 13,5 11,6 11,0 7,4 2,6 9,1 M 100,0 9,4 10,1 6,2 6,6 14,1 13,3 11,9 11,1 7,0 2,6 7,8 K 100,0 9,1 10,2 4,7 6,5 12,7 13,7 11,4 10,8 7,8 2,6 10,4 113 SARPSBORG N.D. M+K 100,0 9,9 9,5 4,6 6,0 14,4 13,7 10,4 11,7 7,9 3,1 8,8 M 100,0 10,4 9,7 4,7 6,0 14,8 14,2 10,5 11,8 7,6 3,0 7,3 K 100,0 9,3 9,2 4,5 5,9 14,1 13,3 10,3 11,7 8,2 3,2 10,3 01U2 SARPSBORG M+K 100,0 8,4 6,9 3,7 5,2 14,2 11,3 9,2 12,9 10,3 4,5 13,5 M 100,0 9,4 7,1 4,1 5,1 15,0 12,4 9,3 13,2 9,8 4,3 10,2 K 100,0 7,5 6,7 3,3 5,2 13,4 10,3 9,0 12,6 10,8 4,7 16,4 1) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PA EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE 100,0.

44 43 TABELL 2.2 FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. KOMMUNE. 31. DESEMBER 1978 HANDELSDISTRIKT 70 AR KJØNN I OG KOMMUNE ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OVER 0114 VARTEIG M+K 100,0 13,8 10,7 4,8 6,0 15,9 17,3 9,1 9,1 5,6 2,3 5,4 M 100,0 15,0 10,4 4,7 5,6 14,3 18,1 9,0 9,5 6,0 2,1 5,3 K 100,0 12,6 11, ,4 17,5 16,5 9,2 8,7 5,3 2,5 5, SKJEBERG M+K 100,0 10,2 10,8 5,1 6,4 14,3 14,3 10,7 11,1 7,1 2,7 7,5 M 100,0 10,4 11,1 4,9 6,4 14,6 14,4 10,6 11,1 6,8 2,7 6,8 K 100,0 10,0 10, ,3 14,0 14,1 10,8 11,1 7,3 2,6 8, TUNE M+K 100,0 10,2 10,1 4,9 6,2 14,5 14,7 11,1 11,7 7,1 2,5 7,0 M 100,0 10,4 10,3 5,0 6,4 14,7 14,9 11,2 11,7 6,9 2,4 6,1 K 100,0 9,9 9,9 4,9 6,1 14,3 14,5 10,9 11,7 7,3 2,6 7,9 114 MOSS H.D M+K 100,0 9,8 10,2 5,0 6,2 14,7 14,4 10,9 11,0 7,2 2,8 7,7 M 100,0 9,9 10,6 5,3 6,5 15,2 14,5 11,4 10,9 7,0 2,6 6,1 K 100,0 9,6 9,9 4,8 5,8 14,2 14,3 10,5 11,0 7,5 3,0 9, MOSS M+K 100,0 9,0 9,8 4,8 5,9 14,4 14,2 10,5 11,4 8,2 3,2 8,6 M 100,0 9,2 10,3 5,1 6,2 14,9 14,5 11,1 11,4 7,7 2,9 6,6 K 100,0 8,7 9,2 4,6 5,7 13,8 13,8 10,0 11,5 8,7 3,5 10, RADE M+K 100,0 10,6 11,6 5,1 6,3 13,6 14,5 12,0 10,1 5,3 2,1 9,0 M 100,0 10,4 11,6 5,3 7,1 13,7 14,3 12,2 10,3 5,6 2,3 7,2 K 100,0 10,7 11,5 4,9 5,5 13,6 14,7 11,8 9,8 5,0 2,0 10, RYGGE M+K 100,0 10,6 10,0 5,4 7,0 16,2 13,8 11,9 11,2 6,3 2,2 5,5 M 100,0 10,9 9,7 5,7 7,4 17,0 13,5 12,1 10,9 6,1 1,9 4,8 K 100,0 10,2 10,2 5,2 6,5 15,4 14,0 11,8 11,5 6,4 2,6 6, VALER M+K 100,0 12,3 12,6 5,3 5,3 14,4 18,5 9,1 8,1 5,8 2,7 6,0 M 100,0 11,1 13,3 5,8 5,2 13,7 18,2 9,4 8,8 6,0 3,0 5,5 K 100,0 13,5 11,9 4,7 5,3 15,1 18,7 8,8 7,4 5,5 2,5 6,6 121 ASKIM/MYSEN H.D. M+K 100,0 10,0 9,9 4,6 5,6 14,4 13,7 9,3 11,7 7,7 2,9 10,3 M 100,0 10,4 10,0 4,8 5,8 14,8 14,1 9,3 11,8 7,3 2,7 9,0 K 100,0 9,7 9,8 4,4 5,4 14,0 13,2 9,3 11,5 8,0 3,1 11, MARKER M+K 100,0 8,5 9,3-4,9 5,2 11,5 11,9 10,0 13,2 9,3 3,3 12,7 M 100,0 8,4 9,2 5,1 6,2 12,6 12,2 9,0 13,2 9,6 2,8 11,7 K 100,0 8,7 9,5 4,7 4,1 10,3 11,7 11,1 13,3 9,0 3,9 13, ROMSKOG M+K 100,0 7,5 8,5 4,4 7,5 11,4 8,6 11,9 16,1 8,3 3,2 12,6 M 100,0 6,7 7,6 4,9 6,4 12,2 9,5 11,9 16,8 7,6 4,0 12,2 K 100,0 8,1 9,3 3,9 8,4 10,7 7,9 11,8 15,4 9,0 2,5 12,9 0122TRØGSTAD M+K 100,0 10,3 10,8 5,0 5,7 12,7 14,4 9,2 11,0 7,7 2,7 10,6 M 100,0 10,5 11,3 5,4 6,0 12,4 14,7 9,0 11,0 7,6 2,6 9,5 K 100,0 10,1 10,2 4,6 5,5 13,0 14,0 9,3 10,9 7,8 2,8 11, SPYDEBERG M+K 100,0 10,8 11,0 4,6 5,9 15,7 16,0 9,3 11,0 5,9 2,2 7,7 M 100,0 11,8 10,9 4,5 6,0 15,7 15,8 9,4 1 1,4 5,0 2,4 7,3 K 100,0 9,8 11,2 4,8 5,8 15,7 16,3 9,1 10,5 6,9 1,9' 8, ASKIM M+K 100,0 10,2 9,8 4,3 5,2 15,8 14,7 9,2 11,4 7,8 2,8 8,7 M 100,0 10,4 10,2 4,5 5,3 16,3 15,4 9,4 11,4 7,3 2,6 7,3 K 100,0 9,9 9,5 4,2 5,2 15,2 14,0 9,0 11,4 8,3 3,1 10, EIDSBERG M+K 100,0 9,3 8,9 4,2 5,9 14,2 12,4 9,3 12,2 8,5 3,3 11,9 M 100,0 9,5 8,9 4,7 6,3 14,6 12,9 9,2 12,3 8,1 3,2 10,4 K 100,0 9,1 8,8 3,7 5,5 13,8 12,0 9,4 12,1 9,0 3,4 13, SKIPTVET M+K 100,0 11,0 10,7 4,7 5,4 15,7 12,9 8,7 11,0 6,7 2,9 10,2 M 100,0 12,0 10,4 4,8 5,2 16,8 13,2 8,6 11,1 6,7 2,4 8,9 K 100,0 10,0 11,1 4,7 5,6 14,5 12,6 8,9 10,9 6,7 3,5 11, RAKKESTAD M+K 100,0 9,9 9,3 4,7 5,9 14,3 12,1 9,1 12,2 7,7 3,1 11,7 M 100,0 10,3 9,4 4,9 6,1 15,0 12,6 9,0 12,3 7,5 2,9 10,1 K 100,0 9,5 9,2 4,5 5,8 13,6 11,6 9,1 12,0 8,0 3,3 13, HOBØL M+K 100,0 11,7 11,7 5,1 5,6 13,7 16,3 10,0 10,0 5,9 2,2 7,9 M 100,0 12,7 11,7 4,8 5,5 12,9 16,4 10,8 10,3 5,4 2,1 7,4 K 100,0 10,7 11,6 5,4 5,8 14,5 16,1 9,1 9,6 6,3 2,3 8,4

45 44 TABELL 2.3. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET ARLIG GJENNOMSNITT TIL HAL- SARPS- FRED- HVA- VAR- SKJE- ARE- MAR- ROM- DEN BORG RIK- MOSS LER BORGE -TEIG BERG MARK KER SKOG STAD FRA 0101 HALDEN SARPSBORG FREDRIKSTAD MOSS HVALER _ BORGE _ VARTEIG _ 1 13 _ SKJEBERG AREMARK MARKER _ ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG _ 1 _ 0124 ASKIM EIDSBERG SKIPTVET _ _ 0128 RAKKESTAD _ 0130 TUNE _ 0131 ROLVSOY KRAKEROY' ONSØY RADE RYGGE VALER HOBOL FYLKET I ALT FRA ANDRE OMRADER I ALT AV DETTE: 122 SKIJDROBAK H.D OSLO H.D LILLESTRØMM.D DRAMMEN H.D _ 331 BERGEN H.D...., UTLANDET TILFLYTTING I ALT KILDE : MATERIALE I BYRAET.

46 TROG- SPYDE- EIDS- SKIP- RAKKE- ROLVS- KRA- ONS- REDE RYGGE STAD BERG ASKIM BERG TVET STAD TUNE ØY KER- ØY ØY NR ' _ '

47 46 TABELL 2.3 FORTS. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET ARLIG GJENNOMSNITT TIL TIL ANDRE OMRADER FRA VALER HOBOL AV DETTE HANDELSDISTRIKTENE FRA- I FLYT- ALT I UT- TING ALT LAN- 'IALT SKI/ LILLE- DRAM- BER- DET DRO- OSLO STRØMMEN GEN BAK 0101 HALDEN SARPSBORG FREDRIKSTAD MOSS HVALER - _ BORGE 3 _ VARTEIG SKJEBERG IV AREMARK MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD TUNE ROLVSØY KRAKEROY ONSØY RADE RYGGE VALER HOBOL FYLKET I ALT FRA ANDRE OMRADER I ALT AV DETTE: 122 SKI/DRØBAK N.D OSLO H.D LILLESTROM H.D DRAMMEN H.D BERGEN H.D UTLANDET TILFLYTTING I ALT

48 47 TABELL 2.4. FRAFLYTTING0,TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTERKJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER FRAFLYTTING HELE FYLKET M+K M K HALDEN H D M+K M K HALDEN M+K M K AREMARK M+K M K FREDRIKSTAD N.D. M+K M K FREDRIKSTAD M+K M K HVALER M+K M K BORGE M+K M K ROLVSØY M+K ' 2 3 M K KRAKEROY M+K M K A ONSØY M+K M K SARPSBORG H.D... M+K M K SARPSBORG M+K M K VARTEIG M+K M K SKJEBERG M+K M K TUNE M+K M K MOSS H.D M+K M K MOSS M+K M K RADE M+K M K RYGGE M+K M K VALER M+K M K KILDE : MATERIALE I BYRAET.

49 48 TABELL 2.4 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTERKJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 121 ASKIM/MYSEN N.D. M+K M K MARKER M+K M K ROMSKOG M+K M K TROGSTAD M+K M K SPYDEBERG M+K M K ASKIM M+K M K EIDSBERG M+K M K SKIPTVET M+K K RAKKESTAD M+K M K HOBOL M+K M K TILFLYTTING HELE FYLKET M+K M K HALDEN H.D.... M+K M K HALDEN M+K M K AREMARK... M+K M K FREDRIKSTAD H.D. M+K M K FREDRIKSTAD M+K M K HVALER M+K " M K BORGE M+K M K ROLVSOY M+K K KRAKEROY M+K M K ONSOY M+K M K

50 49 TABELL 2.4 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT KOMMUNEKJØNN I ALT 0-6 AR 7-12 AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 113 SARPSBORG H.D. M+K M K U2 SARPSBORG M+K M K VARTEIG M+K M K SKJEBERG M+K M K TUNE M+K M K MOSS H D M+K M K MOSS M+K M K RADE M+K M K RYGGE M+K M K VALER M+K M K ASKIM/MYSEN H.D. M+K M K MARKER M+K M K ROMSKOG M+K M K TRØGSTAD M+K M * K _ SPYDEBERG M+K M K ASKIM M+K M K EIDSBERG M+K M K SKIPTVET M+K M K RAKKESTAD M+K M K HOBOL M+K M K NETTOFLYTTING HELE FYLKET... M+K M K

51 50 TABELL 2.4 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT :70 RR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 111 HALDEN H.D M+K ' 3-3 M =1 3 2 K HALDEN M+K M K AREMARK M+K M K FREDRIKSTAD H.D. M+K M K U3 FREDRIKSTAD M+K M K HVALER M+K M K BORGE M+K M K ROLVSØY M+K M K KRAKEROY M+K K ONSØY M+K M K SARPSBORG H.D... M+K M K SARPSBORG M+K M K VARTEIG M+K SKJEBERG.. M+K M K TUNE M+K M K MOSS H.D M+K M K MOSS M+K M K ' RADE M+K M K RYGGE M+K M K VALER M+K M K ASKIM/MYSEN H.D. M+K M K MARKER M+K M K

52 51 TABELL 2.4FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTERKJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 0121 ROMSKOG m+k _ M K TRØGSTAD m+k _ M K SPYDEBERG M+K _ 1 M K ASKIM m+k M K EIDSBERG m+k M K SKIPTVET M+K M K _ RAKKESTAD m+k _ M _ 2 K HOBOL M+K _ 2 M _ - K _. 2 TABELL 2.5. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTERKJØNNOG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT I AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER - FRAFLYTTING HELE FYLKET m+k M K HALDEN H D M+K M K HALDEN m+k M K AREMARK M+K M K FREDRIKSTAD H.D. M+K M K FREDRIKSTAD m+k M K HVALER m+k M K BORGE m+k M K ROLVSØY m+k M K KRAKER0Y m+k M K NSW( m+k M K KILDE : MATERIALE I BYRAET.

53 52 TABELL 2.5 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER, 113 SARPSBORG H.D SARPSBORG 0114 VARTEIG 0115 SKJEBERG 0130 TUNE 114 MOSS H D 0104 MOSS 0135 RADE 0136 RYGGE 0137 VALER 121 ASKIM/MYSEN 'H.Q MARKER 0121 ROMSKOG 0122 TROGSTAD 0123 SPYDEBERG 0124 ASKIM 0125 EIDSBERG 0127 SKIPTVET 0128 RAKKESTAD 0138 HOBOL M+K M ' K M+K M K M+K M K _ _ M+K M K M+K M K M+K M K M+K M K M+K , - 8 M K M+K M K M+K K M+K M K M+K K M+K 15 1 _ _ K M+K M K M+K M K M+K M K M+K M K M+K M K M+K M K M+K K TILFLYTTING HELE FYLKET M+K M ii3 K ',,,

54 53 TABELL 2.5 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTERKJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 111 HALDEN H D M+K M K HALDEN M+K o M K AREMARK M+K K FREDRIKSTAD H.D M+K M K FREDRIKSTAD M+K M K HVALER M+K K BORGE M+K M K ROLVSØY M+K M K KRAKEROY M+K M K ONSØY M+K M K SARPSBORG H.D... M+K M K SARPSBORG M+K M K VARTEIG M+K M K SKJEBERG M+K M K TUNE M+K M K MOSS H.D M+K M K MOSS M+K M K RADE M+K M K RYGGE M+K M K VALER M+K M K ASKIM/MYSEN H.D. M+K M K MARKER M+K M K

55 54 TABELL 2.5 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKTI AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 0121 ROMSKOG M+K 22 6 M 8 3 K TRØGSTAD M+K M K _, 1 - _ SPYDEBERG M+K M K ASKIM M+K M K EIDSBERG M+K M K SKIPTVET M+K M K RAKKESTAD M+K M K HOBOL M+K M K i NETTOFLYTTING HELE FYLKET M+K M K HALDEN H 0 M+K M K HALDEN M+K -158 *-31 M K AREMARK M+K -8 1 M-10-1 K FREDRIKSTAD H.D. M+K M K _ ' _ FREDRIKSTAD M+K M K HVALER M+K 22 1 M 3 2 K BORGE M+K 60 a i M K i ROLVSOY M+K K KRAKEROY M+K M K ONSØY M+K M K SARPSBORG H.D... M+K M K SARPSBORG M+K M K

56 55 TABELL 2.5 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN I ALT 0-6 AR 7-12 AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 0114 VARTEIG M+K K SKJEBERG M+K M K TUNE M+K M K MOSS H D M+K M K MOSS M+K M K RADE M+K K RYGGE M+K M K VALER M+K M K ASKIM/MYSEN H.D. M+K M K MARKER M+K s..3 M K ROMSKOG M+K M K TROGSTAD M+K M K SPYDEUERG M+K K ASKIM M+K K EIDSBERG M+K M K SKIPTVET M+K M K RAKKESTAD M+K M K HOBOL M+K K ,

57 56 TABELL 2.6. FØDTES DODE, INNFLYTTING, UTFLYTTING OG FOLKETILVEKST. KOMMUNE RLIG GJENNOMSNITT HANDELSDISTRIKT KOMMUNE FOLKE- TALL 1/ LEV- ENDE FODTE INN- DØDE FLYT- TI NGER UT FLYT TINGER LEVENDE-INN- UT- FOLKETILVEKST FODTE DØDE FLYT- FLYT- PR. PR. TINGER TINGER PR. PR. PRO-KVINNER INN I ALT 1) 15 44BYG- INNBYG INNBYG SENT 2) 3) 3) 3) AR GEREGEREGERE HELE FYLKET ,5 61,5 10,3 51,8 48,6 111 HALDEN H.D ,3 66,4 12,2 27,5 30, HALDEN ,3 66,2 12,1 26,8 30, AREMARK ,1 70,1 14,3 41,9 38,0 112 FREDRIKSTAD H.D ,2 58,8 10,6 44,9 48, FREDRIKSTAD ,9 62,4 12,2 43,3 51, HVALER ,3 78,4 16,5 50,0 33, BORGE ,6 57,8 9,5 49,1 44,6 0131ROLVSØY ,6 63,1 7,5 60, KRAKERØY ,5 44,2 8,1 44,8 50, ONSOY ,5 55,6 9,5 36,8 33,1 113 SARPSBORG H.D ,4 63,5 9,7 58,2 57, SARPSBORG ,2 64,7 13,4 60,7 80, VARTEIG ,5 75,8 6,4 66,6 42, SKJEBERG ,0 62,0 8,8 49,0 42, TUNE ,7 62,5 8,1 55,8 53,4 114 MOSS H.D ,2 58,3 9,4 67,5 58, MOSS ,5 60,3 9,6 49,9 57, RADE ,0 53,9 10,7 59,5 40, RYGGE ,4 55,1 7,4 102,8 73, VALER ,9 61,4 11,9 108,1 50,2 121 ASKIM/MYSEN H.D ,4 63,8 10,2 55,4 42, MARKER ,2 58,5 10,7 29,2 25, ROMSKOG ,7. 57,8 11,9 26,7 17, TROGSTAD ,1 67,8 10,1 60,9 42, SPYDEBERG ,3 62,2 8,3 59,4 51, ASKIM ,6 60,9 9,0 64,8 52, EIDSBERG ,2 63,5 11,6 53,0 40, SKIPTVET ,0 59,2 11,6 74,0 43, RAKKESTAD ,9 71,6 11,2 37,5 29, HOBOL ,1 65,0 9,0 72,8 55,8 KILDE : NOS FOLKETALLET I KOMMUNENE OG MATERIALE I BYRAET. 1) FRAMKOMMET VED A DIVIDERE FOLKETILVEKST MED FOLKETALL 1. JANUAR ) KVINNER 1. JANUAR ) INNBYGGERE 1. JANUAR 1978.

58 57 TABELL 2.7. FRAMSKREVET FOLKEMENGDE VED UTGANGEN AV ARET, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE. ALTERNATIV 1) H179 OG L179, HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AL- TER NATIV 1978, REGISTRERT FOLKEMENGDE AV I ALT DETTE KVINNER 1980 AV I ALT DETTE KVINNER AV I ALT DETTE KVINNER 1990 AV I ALT DETTE KVINNER 2000 AV I ALT DETTE KVINNER HELE FYLKET H L ALDER 0-6 AR H L H L H L H L H L H L H L H L H L H L AR OG OVER H L HALDEN H D H L HALDEN H L AREMARK H L FREDRIKSTAD H.D H L FREDRIKSTAD H L HVALER H L BORGE H L ROLVSØY H L KRAKEROY H L ONSOY H L SARPSBORG H.D.....H L SARPSBORG H L ' VARTEIG H L SKJEBERG H L KILDE : NOS FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN REGIONALE TALL. 1) H179 : HØY FRUKTBARHET MED FLYTTEKOMPONENT, L179 : LAV FRUKTBARHET MED FLYTTEKOMPONENT.

59 58 TABELL 2.7 FORTS. FRAMSKREVET FOLKEMENGDE VED UTGANGEN AV ARET, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE. ALTERNATIV 1) OG L I KOMMUNE HANDELSDISTRIKT 1978, REGISTRERT AL- FOLKEMENGDE ' TER. NATIV AV AV AV AV AV ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER TUNE H L MOSS H D H L MOSS H L RADE H L RYGGE H L VALER H L ASKIM/MYSEN H D H L MARKER H L ROMSKOG H L TRØGSTAD H L SPYDEBERG H L ASKIM H L EIDSBERG H L SKIPTVET H L RAKKESTAD H L HOBOL H L _ 4803_ ) H179 : HØY FRUKTBARHET MED FLYTTEKOMPONENT, L179 : LAV FRUKTBARHET MED FLYTTEKOMPONENT.

60 59 TABELL 2.8. FRAMSKREVET FOLKEMENGDE VED UTGANGEN AV ARET. ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE. ALTERNATIV 1) H079 OG L HANDELSDISTRIKT KOMMUNE 1978, REGISTRERT AL- FOLKEMENGDE ' TERI NATIV AV AV AV AV AV I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER HELE FYLKET H L ALDER 0-6 AR H L H L H L H L H L H L H L H L U-66 H L H L AR OG OVER H L HALDEN H.D H079 2d L HALDEN H L AREMARK H ' L FREDRIKSTAD H D H L U3 FREDRIKSTAD H L HVALER H L i BORGE H L ROLVSØY H L KRAKEROY H L ONSOY H L SARPSBORG H D H L SARPSBORG H L VARTEIG H L SKJEBERG H L KILDE : NOS FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN REGIONALE TALL OG MATERIALE I BYRAET. 1) H079 : HØY FRUKTBARHET UTEN FLYTTEKOMPONENT, L079 LAV FRUKTBARHET UTEN FLYTTEKOMPONENT.

61 60 TABELL 2.8 FORTS. FRAMSKREVET FOLKEMENGDE VED UTGANGEN AV ARET, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNE. ALTERNATIV 1) H079 OG L I KOMMUNE HANDELSDISTRIKT 1978, REGISTRERT AL- FOLKEMENGDE TERI NATIV AV AV AV AV AV ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER KVINNER 0130 TUNE H L MOSS H D H L MOSS H L RADE H L RYGGE H L VILER H L ASKIM/MYSEN H D H L MARKER H L ROMSKOG H L TROGSTAD H L SPYDEBERG H L ASKIM H L EIDSBERG H L SKIPTVET H L RAKKESTAD. H L HOBOL H L ) H079 :HØYFRUKTBARHET UTEN FLYTTEKOMPONENT, L079 : LAV FRUKTBARHET UTEN FLYTTEKOMPONENT.

62 61 TABELL 2.9. PERSONER MED MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OG ARBEID PA MEDISINSKE YRKESOMRADERs ETTER YRKESOMRADE. LEGEDISTRIKT. 20. JANUAR 1978 HELSEARBEID UTENFOR INSTITUSJON 1) LEGEDISTRIKT ADMINI AV DETTE STRATIV I ALT OG FORE 2) STADS, ALLMENN BYGGENDE I ALT LEGES PRAKTI PRAKTI- MEDISIN SERENDE, SERENDE STRIKTS BYDELSL. SPESIA- LEGE /KOM.L. LIST HELSE- ARBEID I IN STITU SJON MEDI- SINSK FORSK- NING OG UNDER.- VISNING MEDI- SINSK ARBEID ELLERS HELE FYLKET HALDEN SARPSBORG FREDRIKSTAD MOSS HVALER BORGE SKJEBERG AREMARK MARKER ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD TUNE ONSØY RADE RYGGE HOBOL KILDE : NOS LEGESTATISTIKK. 1) OVERSIKT OVER DE KOMMUNER DET ENKELTE LEGEDISTRIKT OMFATTER ER GITT I VEDLEGG 1. 2) OMFATTER OGSA MILITARLEGER OG VERNEPLIKTIGE LEGER. TABELL LEGER., TANNLEGER, SYKEPLEIERE OG HJELPEPLEIERE VED UTGANGEN AV LEGEDISTRIKT 1 ) LEGEDISTRIKT 2) LEGER I ALT AV DETTE UTENFOR INSTI- TUSJON TANN 3) LEGER PR. LEGE INNBYGGERE PR. LEGE UTENFOR INSTI- TUSJON PR. TANN- LEGE SYKE HJELPE- PLEI PLEI- 4) 4) ERE ERE HELE LANDET HELE FYLKET HALDEN SARPSBORG FREDRIKSTAD MOSS HVALER BORGE SKJEBERG AREMARK MARKER ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD TUNE ONSOY RADE RYGGE HOBOL KILDE : NOS HELSESTATISTIKK, NOS LEGESTATISTIKK OG NOS FOLKETALLET I KOMMUNENE. 1) GJELDER PR. 1. JANUAR OVERSIKT OVER DE KOMMUNER DET ENKELTE LEGEDISTRIKT OMFATTER ER GITT I VEDLEGG 1. GJELDER BOSTED FOR TANNLEGER OG ARBEIDSSTED FOR ANDRE PERSONALGRUPPER. TALL FOR TO ELLER FLERE NABODISTRIKTER BOR OFTE SEES I SAMMENHENG. 2) TALLENE GJELDER YRKESAKTIVE LEGER PA MEDISINSKE OMRADER, OGSA MILITARLEGER OG VERNEPLIKTIGE LEGER 20. JANUAR ) TALLENE GJELDER BADE YRKESAKTIVE OG IKKE YRKESAKTIVE TANNLEGER. 4) TALLENE GJELDER YRKESAKTIVE I HELTIDS OG DELTIDSSTILLING I OG UTENFOR INSTITUSJON.

63 62 1) TABELL SYKESENGER OG PERSONALE VED SYKEHUS. SYKESTUER OG SYKEHJEM KOMMUNE PERSONALE 31/12. HANDELSDISTRIKT AV DETTE SYKE- KOMMUNE SENGER 2) SYKEHUS 31/12 I ALT LEGER PLEIERE HELTIDS- DELTIDS- DELTIDS- ANSATTE ANSATTE 993 HELE FYLKET HALDEN H HALDEN HALDEN SYKEHUS SYKEHJEM FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD SENTRALSYKEHUSET FOR OSTFOLD SYKEHJEM BORGE SYKEHJEM SARPSBORG H.D SARPSBORG SARPSBORG SYKEHUS SYKEHJEM MOSS H D MOSS MOSS SYKEHUS SYKEHJEM RADE SYKEHJEM RYGGE SYKEHJEM ASKIM/MYSEN H D TRØGSTAD SYKEHJEM ASKIM ASKIM SYKEHUS EIDSBERG EDWIN RUUDS HOSPITAL SYKEHJEM RAKKESTAD SYKEHJEM KILDE : NOS SYKEHUSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) INSTITUSJONER UNDER PSYKISK HELSEVERN, ANDSSVAKEOMSORG OG ALKOHOLIKEROMSORG ER IKKE MED. 2) ELEVER ER IKKE REGNET MED.

64 63 TABELL ALDERSHJEM OG SOMATISKE SYKEHJEM. KOMMUNE KOMBINERTE ALDERS- 1) SOMATISKE HANDELSDISTRIKT ALDERSHJEM OG SYKEHJEM SYKEHJEM. KOMMUNE HJEM PLASSER HJEM PLASSER HJEM PLASSER 1132 HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN _ AREMARK FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY _ KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS _ ) 0135 RADE ) 0136 RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG _ TRØGSTAD SPYDEBERG _ ASKIM _ EIDSBERG I _ SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL KILDE : NOS SYKEHUSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) SOMATISKE SYKEHJEM ER OGSA TATT MED I TABELL ) DISPONERES AV OSLO KOMMUNE.

65 6 3. ARBEIDSMARKED Figur 3.1 Figuren viser registrerte helt arbeidslose pr innbyggere år i Som helt arbeidsløse regner vi personer som har meldt seg som arbeidssokere ved arbeids- og sjomannskontorene, og som ikke er sysselsatte eller midlertidig borte fra inntektsgivende arbeid. Tallene gjelder gjennomsnittet av de 12 minedstallene i året. Ved beregningen er innbyggertallet ved begynnelsen av året brukt. Oppgavene over arbeidslose er hentet inn av Arbeidsdirektoratet. Tabell 3.1 Tallene er hentet fra undersokelser som Statistisk Sentralbyrå gjennomforer i samarbeid med arbeidsformidlingen. Undersøkelsene omfatter næringene bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet og blir foretatt hvert kvartal. Resultatene ble forste gang offentliggjort for 1. kvartal Undersokelsene omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Arsgjennonsnittet er beregnet som uveid gjennomsnitt av kvartalstallene. Tabellene 3.2 og 3.3 Sysselsettingstallene for statens embets- og tjenestemenn i tabellene 3.2 og 3.3 bygger på Statens Sentrale Tjenestemannsregister. Registeret omfatter statsansatte med lonn etter "LOnnsregulativ for offentlige tjenestemennm.v.". Statsansatte som var lonnet etter særregulativ eller etter overenskomst, er ikke med i statistikken. På grunn av overforiziger til regulativlonte stillinger var det på landsbasis ansatte i Postverket med i statistikkgrunnlaget for 1978 som ikke var med i Sysselsettingstallene for skoleverket i tabell 3.2 bygger på Sentralt Tjenestemannsregister for skoleverket som omfatter ansatte lonnet etter larerlønnsregulativene og dessuten på landsbasis ansatte i ikke-undervisningsstillinger i statlige skoler. En del skoler og institusjoner, forste rekke universitetene og høgskolene, er ikke med i tallet for ansatte i skoleverket, nen er inkludert i tallene for statsansatte. Tabell 3.4 Som helt arbeidslose regner vi personer som har meldt seg som arbeidssokere ved arbeids- og sjomannskontorene, og som ikke er sysselsatte eller midlertidig borte fra inntektsgivende arbeid. Skoleungdom som sker feriejobb er ikke med. ArbeidssOkerne na i tillegg vare disponible for arbeidsmarkedet. Månedstallene for januar og juli gjelder siste arbeidsdag i måneden. Arsgjennonsnittene er gjennomsnittstall for de 12 månedene i året. Tabellen bygger på oppgaver fra Arbeidsdirektoratet.

66 65 Figur 3.1. Registrerte helt arbeidslose pr innbyggere ar. Kommune Landsgjennomsnitt: 7 Fylkesgjennamsnitt: , og over

67 66 TABELL 3.1. SYSSELSATTE I BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET ETTER KJØNN. ARBEIDSKONTORDISTRIKT. ARSGJENNOMSNITT 1977 OG 1978 ARSGJENNOMSNITT ARSGJENNOMSNITT 1) ARBEIDSKONTORDISTRIKT NÆRING AV AV I ALT DETTE I ALT DETTE KVINNER KVINNER HELE FYLKET... 2 BERGVERKSDRIFT BRYTING AV KULL 22 UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS 23 BRYTING OG UTVINNING AV MALM 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS INDUSTRI PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER. DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER LAR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TREVARER TREFOREDLING. GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE-o KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV METALLER '40 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS (55). 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 6726 (494) 6604 (485) 501 BYGGEVIRKSOMHET (395) 502 ANLEGGSVIRKSOMHET (90) 011 MOSS OG OMLAND ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET (1272) (77) (1239) (59) 012 FREDRIKSTAD ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET (1670) (124) (1848) (122) 013 SARPSBORGARBEIDSKONTOR DISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 1570 (97) 1218 (68) 014 HALDEN ARBEIDSKONTORDISTRIKT 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET (24) 691 (40) 015 INDRE ØSTFOLDARBEIDSKONTORDISTRIKT. 2 BERGVERKSDRIFT INDUSTRI BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET (1577) (173) (1608) (196) KILDE : NOS ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) OVERSIKT OVER DE KOMMUNER DET ENKELTE ARBEIDSKONTORDISTRIKT OMFATTER ER GITT I VEDLEGG 1.

68 67 1) TABELL 3.2. STATSANSATTE OG ANSATTE I SKOLEVERKET ETTER,KJONN. ARBEIDSSTEDSKOMMUNE HANDELSDISTRIKT STATSANSATTE ANSATTE I SKOLEVERKET ARBEIDSSTEDSKOMMUNE I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H D MOSS RADE RYGGE VILER ASKIM/MYSEN H D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL UOPPGITT KOMMUNE KILDE : NOS LONNS- OG SYSSELSETTINGSSTATISTIKK. STATENS EMBETS- OG TJENESTEMENN OG NOS STATENS LØNNS - OG SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR ANSATTE I SKOLEVERKET. 1) ANSATTE I FORSVARET ER IKKE MED. TABELL 3.3. STATSANSATTE ETTER KJØNN OG NARING OG 1978 NR. WRING I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER 1) HELE FYLKET BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET ALMINNELIG ANLEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT, LAGRING,POST OG TELEKOMMUNIKASJONER TRANSPORT OG LAGRING POST OG TELEKOMMUNIKASJONER OFFENTLIG,SOSIAL OG PRIVAT TJENESTEYTING AV DETTE: 9121 GENERELL STATSADMINISTRASJON STATSADMINISTRASJON MED TILKNYTNING TIL HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER STATSADMINISTRASJON MED TILKNYTNING TIL NARINGSLIV STATSADMINISTRASJON ELLERS RELIGIOS VIRKSOMHET ANDRE NÆRINGER KILDE : NOS LONNS- OG SYSSELSETTINGSSTATISTIKK. STATENS EMBETS- OG TJENESTEMENN. 1) PA GRUNN AV OVERFORINGER FRA SARREGULATIV TIL VANLIG LONNSREGULATIV. VAR DET PA LANDSBASIS 3971 STILLINGER I POSTVERKET MED I STATISTIKKGRUNNLAGET I 1978 SOM IKKE VAR MED I 1977.

69 68 TABELL 3.4. PERSONER MELDT TIL ARBEIDS- OG SJØMANNSKONTORENE SOM HELT ARBEIDSLØSE, ETTER KJØNN OG ALDER. 1) KOMMUNE ARSGJENNOMSNITT OG MANEDSTALL FOR JANUAR OG JULI OG ) ALDERSGRUPPE HANDELSDISTRIKT ARSGJEN- NOMSNITT MANEDSTALL MANEDSTALL ARSGJEN JANUAR JULI NOMSNITT JANUAR JULI KOMMUNE KVIN- KVIN- KVIN- KVIN- KVIN- KVIN- MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER HELE FYLKET ALDERSGRUPPE UNDER 30 AR AR , AR OG OVER HALDEN H.D / HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD N.D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL UOPPGITT KOMMUNE REGISTRERT VED SJOMANNSKONTORET I FREDRIKSTAD KILDE : ARBEIDSDIREKTORATET. 1) SOM REGEL BOSTEDSKOMMUNE. 2) TALLENE FOR ALDERSGRUPPENE ER FRAMKOMMET VED A SUMMERE TALL FOR ARBEIDSKONTORDISTRIKTENE I FYLKET. GRENSENE FOR ARBEIDSKONTORDISTRIKTENE FØLGER IKKE ALLTID FYLKESGRENSENE. SE VEDLEGG 1.

70 6 4. NASJONALREGNSKAP Tabellene Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973 bygger på realregnskapet i nasjonalregnskapet for Bruttoproduksjonsverdien i en produksjonssektor er verdien av de varer og tjenester som sektoren produserer i lopet av en periode. Bruttoproduktet i en sektor er sektorens bruttoproduksjonsverdi fratrukket dens vareinnsats dvs. verdien av anvendte råvarer, vedlikeholdsutgifter o.l. i produksjonsprosessen i lopet av perioden. Ved å summere bruttoproduktene i de enkelte sektorene kommer en fram til bruttonasjonalproduktet. Kapitalslitet i en sektor er den beregnede verdireduksjonen av sektorens faste realkapital som folge av slitasje og elde. En sektors nettoprodukt er bruttoproduktet fratrukket kapitalslitet. Tilsvarende er nettonasjonalproduktet lik bruttonasjonalproduktet fratrukket summen av kapitalslitet i alle sektorer. Importen omfatter varer og tjenester som Norge har mottatt fra utlandet. Eksporten omfatter de varer og tjenester som er levert til utlandet. Det private konsum omfatter varer og tjenester som i årets lop nyttes av landets husholdninger eller av konsumentorganisasjoner, dvs. private foreninger og institusjoner uten ervervskarakter. Varige konsumgoder som biler, mobler og klær, regnes som konsumert i det år de blir anskaffet, men for boliger har en gjort et unntak og i stedet hvert år tatt med i det private konsum et belop for beregnet husleie. Det offentlige konsum omfatter kapitalslit på den offentlige konsumkapitalen, lonnskostnader og utgifter til varer og tjenester disponert av statsforvaltningen, trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen for lopende administrative og forvaltningsmessige formal, men ikke vare- og tjenesteforbruket ved offentlige foretak. Posten er beregnet netto, idet det er gjort fradrag for varer og tjenester som stats- og kommuneforvaltningen har ytt private mot betaling i form av forskjellige slags gebyrer. Bruttoinvestering omfatter bruttoanskaffelser av offentlig konsumkapital og bruttoanskaffelser av produksjonskapital inklusive lagerendringer i private og offentlige bedrifter, herunder boliger. Differansen mellom bruttoinvestering og kapitalslit betegnes nettoinvestering og gir uttrykk for tilveksten i realkapitalen. Den offentlige konsumkapital omfatter offentlig forvaltnings investeringer i sivile bygg og anlegg, biler, maskiner osv. Som et mål for den godtgjoring produksjonsfaktorene i en sektor oppnår for sin innsats, - nyttes faktorinntekten. Faktorinntekten i en sektor er definert som nettoproduktet i sektoren minus indirekte skatter som sektoren betaler pluss subsidier som sektoren mottar. Ved å summere faktorinntektene i de enkelte sektorene kommer en fram til den totale faktorinntekt for nasjonen. Faktorinntekten kan deles i lønnskostnader og eierinntekt. Som lønnskostnader regnes all inntekt opptjent ved arbeid i andres tjeneste. Driftsresultatet er den rest som står til disposisjon for foretakenes eiere til renter av fremmedkapital og som godtgjøring for innsats av eget arbeid og egen kapital.

71 70 TABELL4.1.PRODUKSJON OG FAKTORINNTEKT. PRODUKSJON OG FAKTORINNTEKT FYLKET FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET KR RELATIVE TALL ANDELER FYLKET LANDS- HELE FYLKET LANDS- DELEN LANDET DELEN BRUTTOPRODUKSJON = 100IHELE LANDET = 100 BRUTTOPRODUKSJON VAREINNSATS BRUTTOPRODUKT KAPITALSLIT NETTOPRODUKT INDIREKTE SKATTER SUBSIDIER FAKTORINNTEKT LØNN DRIFTSRESULTAT KILDE: NOS FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP 1973 OG MATERIALE I BYRAET. TABELL BRUTTOPRODUKT ETTER ANVENDELSE. FYLKET RELATIVE TALL ANDELER BRUTTOPRODUKT FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET FYLKET LANDS- HELE FYLKET LANDS- DELEN LANDET DELEN KR BRUTTOPRODUKT = 100 HELE LANDET = 100 PRIVAT KONSUM OFFENTLIG KONSUM BRUTTOINVESTERING FAST REALKAPITAL LAGER _ _ - EKSPORTOVERSKUDD _ EKSPORT IMPORT OVERSKUDD/UNDERSKUDD BRUTTOPRODUKT KILDE: NOS FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP 1973 OG MATERIALE I BYRAET.

72 71 TABELL 4.3. PRIVAT KONSUM PR. INNB. ETTER FORMALSGRUPPE. FYLKET KONSUMGRUPPE FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET RELATIVE TALL ANDELER FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET FYLKET LANDS- DELEN KR. T PRIV.KONS.PR.INNB. = 100 FHELE LANDET = MATVARER DRIKKEVARER OG TOBAKK KLAR OG SKOTOY BOLIG, LYS OG BRENSEL MØBLER OG HUSHOLDNINGS- ARTIKLER HELSEPLEIE TRANSPORT, POST- OG TELETJENESTER FRITIDSSYSLER OG UTDANNING ANNET KONSUM KORREKSJONSPOSTER PRIVAT KONSUM KILDE: NOS FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP 1973 OG MATERIALE I BYRAET.

73 72 TABELL 4.4. BRUTTOPRODUKT ETTER PRODUKSJONSSEKTOR. FYLKET PRODUKSJONSSEKTOR FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET RELATIVE TALL FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET ANDELER FYLKET LANDS- DELEN KR. BRUTTOPRODUKT 100 HELE LANDET. 100 JORDBRUK SKOGBRUK FISKE OG FANGST BERGVERKSDRIFT UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS FISKEFOREDLING _ NÆRINGSMIDDELINDUSTRI PRODUKSJON AV DRIKKEVARER. - : 8609 : 0.8. : PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER : : 6364 : : 0.6 : S PRODUKSJON AV TEKSTILVARER OG KLAR PRODUKSJON AV LAR,LAR- OG SKINNVARER OGSKOTØY 303 : : PROD. AV TREVARER UNNTATT 1 MØBLEROG INNR. AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE : TREFOREDLING GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE RAVARER 1684 : : PRODUKSJON AV KJEMISK- TEKNISKE PRODUKTER : RAFFINERING OG PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPROD PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER ;23.9 PROD. AV KERAMISKE PROD : PROD. AV GLASS, GLASSVARER OG MIN. PROD. ELLERS PROD. AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER PROD. AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER 51 : : PROD. AV METALLVARER PROD. AV MASKINER OG OLJEPLATTFORMER PROD. AV ELEKTR. APPARATER OG MATERIELL BYGGING AV FARTØYER PRODUKSJON AV ANDRE TRANSPORTMIDLER PROD. AV TEKN. OG VITENSK. INSTRUMENTER M.V ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON 113 : : KRAFT- OG VANNFORSYNING BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOM- HET INKL. OLJEBORING VAREHANDEL M.V HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT UTENRIKS SJOFART ANNEN SAMFERDSEL BANK- OG FORSIKRINGSVIRK !:198 ' EIENDOMSDRIFT FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING SOSIAL OG PRIVAT TJ.YTING 2414 : : KORR. FRIE BANKTJENESTER t 72.7 STATS- OG TRYGDEFORVALTN ;:5 KOMMUNEFORVALTNINGEN BRUTTOPRODUKT I ALT :98.; KILDE: NOS FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP 1973 OG MATERIALE I BYRAET.

74 73 TABELL 4.5. STATLIG KONSUM ETTER FORMALSGRUPPE. FYLKET FORMALSGRUPPE FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET RELATIVE TALL ANDELER FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET FYLKET LANDS- DELEN KR. STATLIG KONSUM = 100 HELE LANDET = 100 ALMINNELIG OFFENTLIG TJENESTEYTING FORSVAR UNDERVISNING HELSESTELL SOSIAL TRYGD OG VELFERD BOLIGFORMAL M.V REKREASJON, KULTURELLE OG RELIGIOSE FORMAL NARINGSOKONOMISKE FORMAL ANDRE FORMAL I ALT KILDE: NOS FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP 1973 OG MATERIALE I BYRAET. TABELL '4.6. KOMMUNALT KONSUM ETTER FORMALSGRUPPE. FYLKET FORMALSGRUPPE FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET RELATIVE TALL ANDELER FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET FYLKET LANDS- DELEN _ KR. KOMMUNALT KONSUM = 100THELE LANDET. 100 ALMINNELIG OFFENTLIG 507 TJENESTEYTING FORSVAR UNDERVISNING HELSESTELL _ ;4 SOSIAL TRYGD OG VELFERD BOLIGFORMAL M V REKREASJON, KULTURELLE 0G RELIGIØSE FORMAL NARINGSOKONOMISKE FORMAL ANDRE FORMAL I ALT KILDE: NOS FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP 1973 OG MATERIALE I BYRAET.

75 74 TABELL 4.7. BRUTTOINNVESTERING I FAST REALKAPITAL. FYLKET INVESTERINGSSEKTOR FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET - RELATIVE TALL FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET ANDELER FYLKET LANDS- DELEN KR. I ALT = 100 HELE LANDET = 100 JORDURUK SKOGBRUK FISKE OG FANGST BERGVERKSDRIFT EKSKL. OLJE- OG GASSUTVINNING INDUSTRI UTVINNING OG RORTRANSPORT AV RAOLJE OG NATURGASS KRAFT- OG VANNFORSYNING BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOM- HET EKSKL. OLJEBORING BORING ETTER OLJE OG GASS VAREHANDEL,HOTELL- OG RESTAURANTDR.. FORR.BYGG HJELPEVIRKSOMHET FOR LANDTRANSPORT,VEIER SJOTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL. OLJETRANSPORT MED ROR BANK- OG forsikringsvirksomhet BOLIGER OFFENTLIG,SOSIAL OG PRIVAT TJENESTEYTING TOTAL KILDE: NOS FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP 1973 OG MATERIALE I BYRAET.

76 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Figur 5.1 Figuren viser tallet på husdyr i fylket for årene 1959 og 1978 i prosent av tallet - for I tillegg til tallet for fylket viser figuren tallet for landet. Tallet for fylket er skravert mens tallet for landet er uten skravering. Der tallet for landet er mindre enn tallet for fylket, er tallet for landet bare vist med en loddrett strek inne i skraveringen. Tabellene De fleste tabellene for jordbruket har med tall fra de fullstendige jordbrukstellingene. Disse tellingene blir holdt med 10 års mellomrom. Den siste som det foreligger resultat fra, var i Noen viktige definisjoner brukt ved tellingen i 1969 er nevnt i forbindelse med omtalen av enkelte tabeller. Det vises ellers til aysnittene om prinsipper og definisjoner i publikasjonene fra jordbrukstellingen i I tiden mellom de fullstendige jordbrukstellingene blir det holdt årlige utvalgstellinger. Ved disse tellingene samles det hvert år inn oppgaver over areal, tabell 5.3, husdyrhold, tabellene 5.5 og 5.6, traktorer, skurtreskere og forhostere, tabell 5.8. Videre blir det hvert år regnet ut antall bruk etter bruksstorrelse, tabell 5.4. Ved utvalgstellingene er det også med sporsmål om andre emner, men disse emnene skifter fra år til år. I 1972 og 1976 ble det samlet inn oppgaver om arbeidskraften, tabell 5.7. Det blir ikke regnet ut kommunetall på grunnlag av utvalgstellingene. Bare bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift er med i utvalget, men det blir for en del tellingsobjekter gjort tillegg for bruk med under 5 dekar jordbruksareal. Opplysningene i tabellene 5.1 og 5.2 er samlet inn og bearbeidd i Landbruksdepartementet. Landbruksselskapene registrerer all dyrket jord som blir godkjent nyttet til annet enn jordbruk. Dette er grunnlaget for tabell 5.1. I tabell 5.2 er det gitt tall for jorddyrking, grofting og planering som det er gitt statstilskott til. Tabell 5.4 viser brukene etter bruksstorrelse. Alt som blir drevet sammen som en driftsenhet i samme kommune, regnes som ett bruk. Dersom en bruker leier jord i tillegg til sin egen, blir det leide arealet regnet som en del av hans bruk. Tabell 5.7 viser brukerne gruppert etter bruket som levevei for bruker og ektemake. Til bruket regner en jordbruk (med hagebruk og husdyrhold medregnet pelsdyr), egen skog og utmarksnæringer (grunneierbetinget jakt og fiske på eget bruk, hytter og hyttetomter, campingplasser osv.). Annen virksomhet på eiendommen som f.eks. sagbruk, verksted o.l. regnes som virksomhet utenom bruket. Klassifiseringen av bruka etter bruket som levevei er gjort etter den relative betydning brukene hadde som inntektskilde for bruker og ektemake. Som inntekt er regnet både arbeidsinntekt, kapitalinntekt, pensjon og trygd. Dersom bruket er eneste inntektskilde for bruker og ektemake, er brukeren gruppert med bruket som eneste levevei. Har brukeren og/eller ektemaken også andre inntektskilder, er brukeren gruppert med bruket som viktigste levevei dersom det svarer for mer enn 50 prosent av inntekten, i motsatt fall er han gruppert med bruket som ikke viktigste levevei. 9 aret. Aldersfordelingen i tabell 5.7 gjelder alder pr. 20. juni i tellingsaret. Arbeidsinnsatsen (tabell 5.7) gjelder tidsrommet 14/4 året for tellingen til 13/4 i tellings- Tabell 5.9 gir tall fra Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for jordbruket og hagebruket. Avlingene i jordbruket bygger på opplysninger fra et tilfeldig utvalg bruk. Hagebruksavlingene blir beregnet på grunnlag av oppgaver fra fylkesgartnerne over antall dyrkingsenheter i prosent av enheter året for, og oppgaver over avling i kg pr. enhet. Tabell 5.10 er laget på grunnlag av oppgaver som Byrået henter inn fra fylkesskogkontorene. Oppgavene gjelder avvirkingen i driftsåret. Landbruksdepartementet fastsatte 5. november 1976 at driftsåret skal være perioden 1. august juli mot tidligere 1. september august. På grunn av denne omleggingen ble driftsåret 1976/77 1 mnd. kortere enn vanlig.

77 76.Volumtallene for avvirkingen er volum under bark i fast mål. Tallene. for bruttoverdi gjelder for framdrevet virke. Grunnlaget for tallene i tabell 5.11 er oppgaver som Byrået mottok fra Landbruksdepartementet. På helårs bilveier kan en kjøre med lastebil hele året. På vinterbil- og traktorveier kan en kjøre 'med lastebil bare på vinterføre eller bare med traktor. Foryngelsesareal er skogareal som er klargjort for naturlig foryngelse eller tilplantet, og areal brukt til skogreising. Tallene er gitt av Landbruksdepartementet. Tallene i tabell 5.12 bygger på oppgaver som Byrået innhenter fra de kommunale viltnemnder.

78 77 Figur 5.1. Tallet ph husdyr. Relative tall. Fylket. 1959, 1969 og = HEST : >. : STORFE SAU GEIT Fylkestall mangler 1959 Hele landet SVIN Hele fylket 1959 HONER " * S %

79 78 TABELL 5.1. AVGANG AV DYRKET JORD (FULLDYRKET OG OVERFLATEDYRKET) VED OMDISPONERING ETTER JORDLOVEN, VED REGULERING ETTER BYGNINGSLOVEN OG VED EKSPROPRIASJON. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL AR ABSOLUTTE TALL AVGITT TIL INNGATT I KIRKER, OMRADER SKOLER, VEIER, STADFESTET INDUSTRI- HELSE- JERNBANER, REGULERT I ALT SKOG- BOLIG- BYGG OG INSTITU- FLYPLASSER ANDRE TIL ANNET PLANTING BYGG FOR- SJONER, OG ANDRE FORMAL ENN RETNINGS- HUMANITERE SAM- JORDBRUKS- BYGG FORMAL OG FERDSELS- FORMAL IDRETTS- FORMAL PLASSER DEKAR HELE FYLKET "- 4 IP RELATIVE TALL PROSENT HELE FYLKET ,0 25,5 44,0 12,2 12,5 5, ,2 37, ,0 1, ,0 347, 26,8 '1 19:: 5,2 6,1 8, ,0 10,3 40,9 9,6 25,4 3,7 10, ,0 2,4 16,7 20,2 0,8 2, ,0 9,9 23,3 23,4 57: 12 3, ,0 25,3 16,3 22,4 16,4 1, ,0 7,6 33,2 6, , 5,6 5, ,0 18,3 30,3 5,9 1 7,1 1,5 18, ,0 12,214,7 25,6 26,1 9,7 11, ,0 15,4 12,1 1,4 2,1 46,1 2,9 20, ,0 7,6 10,8-8,1 35,9 2,2 35,4 8, ,0 4,9 8,6 1,2 4,6 9, ,0 10,0 12,7 16,8 4,1 36,4 - :(2):: KILDE: LANDBRUKSDEPARTEMENTET.

80 79 TABELL 5.2. JORDDYRKING, GROFTING OG PLANERING MED STATSTILSKOTT. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL =100 GRØFTING AV. PLANERING AV AR FULLDYRKET OVERFLATEDYRKET TIDLIGERE DYRKET JORD DYRKET JORD ABSOLUTTE TALL DEKAR HELE FYLKET Oe Se PROSENT AV 1965 PROSENT HELE FYLKET ,0 100,0 100, ,6-153, ,0 220,0 123, ,8 80,0 99, ,3 200,0 93, ,9 1100,0 46, ,1 540,0 69, ,6-65, ,7 320,0 49, ,2 100,0 83, ,0 80,0 58, ,1. 42, ,9-40, ,1 60,0 53,4 KILDE: LANDBRUKSDEPARTEMENTET.

81 80 TABELL 5.3. BRUKEN AV JORDBRUKSAREAL I DRIFT. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL OG AR JORDBRUKS- AREAL I DRIFT I ALT KORN M.V. TIL MODNING GRØNN- FOR OG POTETER SILO- VEKSTER ROT- VEKSTER ANNEN AKER ENG TIL KULTUR- SAKER OG SLATT BEITE HAGE ABSOLUTTE TALL DEKAR HELE FYLKET RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKET , ' PROSENT ,0 34,5 3,3 2,8 0,5 0,7 4,4 42,0 11, ,0 43,4 0,3 4,5 1,8 1,0 5,0 30,2 13, ,0 58,2 1,2 2,9 0,9 0,7 4,9 20,5 10, ,3 1,5 3,1 0,6 0,6 4,4 19,1 9, ,3 1,4 2,7 0,7 0,7 4,1 17, , ,6 0,6 0,7 4, , ,1 1,1 2, , , , , , , ,0 1,3 2,2 0,6 0,8 3,9 12,7 5, , ,6 0,7 3, , , , , ,1 2,3 0,4 0, ,2 4,5 KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. TABELL 5.4. BRUK ETTER STØRRELSEN AV JORDBRUKSAREAL I DRIFT. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL OG BRUK AR MED MINST 19,9 49,9 99,9 199,9 DEKAR 5 DEKAR DEKAR DEKAR DEKAR DEKAR OG MER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET RELATIVE TALL PROSENT HELE LANDET ,0 15,3 30,7 29, ,9 HELE FYLKET ,0 15,8 20,6 23,6 25,4 14, ,0 11,1 17,4 22,6 28,8 20, ,0 8,7 17,4 23,4 29,5 21, , ,4 23,9 30,1 21, ,0 6,5 16,7 23,8 31, ,0 7,6 16,5 23,6 31,1 21, ,0 7,3 15,9 23,6 31,7 21, ,0 7,1 15,6 24,0 31,7 21, ,0 7,2 14,6 22,9 32, ,0 6,0 14,9 22,7 32,9 23, ,7 13,8 23,0 32,6 23,9 KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET.

82 81 1) TABELL 5.5. BRUK MED HUSDYR ETTER DYRESLAG OG BRUK I ALT BRUK MED STORFE AR UTEN MED HEST SAU GEIT SVIN HONER HUSDYR HUSDYR I ALT AV DISSE MED KYR HELE FYLKET : KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) BRUK MED MINST 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL I DRIFT. TABELL 5.6. TALLET PA HUSDYR. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL OG =100 STORFE SAU GEIT SVIN AR HEST H$NER I ALT AV DETTE I ALT OVER I ALT OVER I ALT AVLS- KYR 1 AR 1 AR SVIN ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PROSENT AV 1969 HELE FYLKET ,3 125, ,0 100, ,7 92, ,8 87, ,0 84, ,9 85, ,9,: ,0 70, ,0 70, ,3 70, _ : : : PROSENT 159,4 31,1 31,6 125,0 125,0 76,9.- 75,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 150g:0 100,0 100,0 95,1 106,0 95,9 175,0 300,0 99,1 96,9 111,2 89,1 89,2 75,5 112,5 50,0 95,9 100,4 101,0 86,6 82,7 83,8 813, 74,6 71,2 : :. : 108,0 107,2 109,9 112,8 110,9 113,1 76,8 48,1 44,1 100,2 106,4 117,5 68,2 94,2 77,7 : 90,6 98,9 101,3 67,3 91,7 71,6 : 87,8 107,7 104,7 64,9 74,9 62,8 : : 935, 98,9 111,1 61,8 152,2 125,6 : 96,1 101,2 102,8 k ILDE: 40S JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET.

83 82 TABELL 5.7. PERSONLIGE BRUKERE ETTER BRUKET SOM LEVEVEI OG ETTER ALDER. UTFØRTE DAGSVERK PA BRUKENE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 1959, 1969p 1972 OG 1976 KJØNN ABSOLUTTE TALL PERSON- ETTER BRUKET SOM LEVEVEI LIGE AR BRUKERE VIK- IKKE I ALT ENESTE. TIGSTE VIK- TIGSTE ETTER ALDER UTFORTE DAGSVERK UNDER AR BRUKERE ARBEIDS- 40 AR AR OG OVER I ALT OG EKTE- HJELP MAKER 1000 DAGSVERK I ALT MENN KVINNER RELATIVE TALL PROSENT I ALT ,0 57,9 18,6 23,5 100,0 624, , , , , , , MENN ,8 21,2 54, , ,0 32, , , KVINNER , , , , , , KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) 1) TABELL 5.8.TRAKTORER,SKURTRESKERE OG FORHOSTERE I JORDBRUKET OG TRAKTORER TRAKTORER PR SKUR-* FOR- DEKAR SKUR- TRESKERE FOR- HOSTERE AR 1 ALT 2-HJULS 4-HJULS JORDBRUKS-TRESKERE PR HOSTERE PR OG ANDRE AREAL I DEKAR DEKAR DRIFT KORNAREAL ENGAREAL HELE FYLKET KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) PA BRUK MED MINST 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL I DRIFT.

84 83 TABELL 5,9. AVLING AV DE ENKELTE JORD- OG HAGEBRUKSVEKSTENE. AVLING I TONN OG PR. DYRKINGSENHET AR KORN OG ERTER I ALT GRONNFOR POTETER ROT- OG SILO- VEKSTER VEKSTER 1) HØY HAGEBAR GRØNN 2) JORDBAR RIPS, SAKER OG STIKKELS- BRINGE- BAR OG BAR SOLBAR FRUKT AVLING I TONN TONN HELE FYLKET PROSENT AV HELE LANDET PROSENT HELE FYLKET , ,1-7, , ,5 7, , ,2 6, ,1 5,9 11, ,6 5, ,5 10,8 5, ,3 5,6 5,8 6, ,1 5,9 10,1 4,2 2,7 8,3 4,1 5, , ,1 2, ,8 5, ,2 5, ,1 2.08, ,7 3, ,5 6, ,6 9,5 44,9 5, , ,7 2,7 9,5 5, AVLING PR. DYRKINGSENHET KG PR. DEKAR KG PR. KG PR. BUSK TRE HELE FYLKET , ,9 4, , , , , ,1 18, , , ,6 14, KILDE: NOS JORDBRUKSSTATISTIKK. 1) OMFATTER ALL AVLING FRA ENG TIL SLATT OMREGNET TIL TORT HØY. ETTERSLATT ER TATT MED. 2) KULTURER SOM BLIR DYRKET I LITE OMFANG ER IKKE MED. TABELL SKOGAVVIRKING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON. KOMMUNE OG TOMMER OG KUBB AV BARTRE HANDELSDISTRIKT KOMMUNE GRAN FURU TOMMER OG VED AR I ALT SAMS SAMS KUBB TIL BRUTTO- SKUR- SKUR- ANNET AV BREN- VERDI SKUR- TOMMER MASSE- SKUR- TOMMER MASSE- LAUV- SEL TOMMER OG VIRKE TOMMER OG VIRKE TRE MASSE- MASSE- VIRKE VIRKE KUBIKKMETER FAST MAL KR HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER BORGE KILDE: NOS SKOGAVVIRKING

85 84 TABELL 5.10 FORTS. SKOGAVVIRKING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON. KOMMUNE OG TOMMER OG KUBB AV BARTRE HANDELSDISTRIKT KOMMUNE GRAN FURU TOMMER OG VED AR I ALT SAMS SAMS KUBB TIL BRUTTO- SKUR- SKUR- ANNET AV BREN- VERDI SKUR- TOMMER MASSE- SKUR- TØMMER MASSE- LAUV- SEL TOMMER OG VIRKE TOMMER OG VIRKE TRE MASSE- MASSE- VIRKE VIRKE KUBIKKMETER FAST MAL 1000 [ KR 0131 ROLVSOY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG U TUNE MOSS H.D MOSS _ 816 _ RADE RYGGE _ 890 _ VALER ' ASKIM/MYSEN H D MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG _ ASKIM _ EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL

86 85 TABELL NYBYGDE SKOGSVEIER FOR MOTORKJORETOYER OG SKOGKULTURARBEID. KOMMUNE OG 1977 NYBYGDE SKOGSVEIER 1) FOR MOTORKJORETOYER SKOGKULTURARBEID HANDELSDISTRIKT HELARS -VINTERBILVEIER AR BILVEIER OG TRAKTORVEIERFORYNGELSESAREAL RYDDING TALLET AV FOR- GRØFTING PA KOMMUNE AV DETTE YNGELSES UTSATTE ANLEGG LENGDE ANLEGG LENGDE I ALT TIL.- FLATER PLANTER PLANTET I KM r KM DEKAR F 000 STK. HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H D MARKER ROMSKOG TROGSTAD _ _ _, - _ " KILDE: LANDBRUKSDEPARTEMENTET, NOS SKOGSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) TALLENE OMFATTER VEIBYGGING I PRIVATSKOGER, KOMMUNESKOGER OG BYGDEALLMENNINGER. VEIBYGGING I STATENS OG OPPLYSNINGSVESENETS FONDS SKOGER ER IKKE MEDREGNET.

87 86 TABELL 5.11 FORTS. NYBYGDE SKOGSVEIER FOR MOTORKJORETOYER OG SKOGKULTURARBEID. KOMMUNE OG 1977 NYBYGDE SKOGSVEIER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR 1 ) FOR MOTORKJORETOYER SKOGKULTURARBEID HELARS VINTERBILVEIER BILVEIER OG TRAKTORVEIER, FORYNGELSESAREAL RYDDING TALLET AV FOR- GROFTING PA AV DETTE YNGELSES- UTSATTE ANLEGG LENGDE ANLEGG LENGDE I ALT TIL- FLATER PLANTER PLANTET I KM I. KM DEKAR STK SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL ) TALLENE OMFATTER VEIBYGGING I PRIVATSKOGER, KOMMUNESKOGER OG BYGDEALLMENNINGER. VEIBYGGING I STATENS OG OPPLYSNINGSVESENETS FONDS SKOGER ER IKKE MEDREGNET. TABELL STORVILTJAKT. KOMMUNE OG 1978 ELG HJORT VILLREIN RADYR HANDELSDISTRIKT AR TIL- FEL- TIL- * FEL- TIL- FEL- TIL- KOMMUNE LATT FELT LINGS- LATT FELT LINGS- LATT FELT LINGS-LATT FELT FELT - PRO- FELT PRO- FELT PRO-FELT SENT SENT SENT FEL- LINGS- PRO- SENT HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET * ,5 111 HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER , , BORGE ROLVSØY KRAKEROY 'ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTELG KILDE: NOS JAKTSTATISTIKK.

88 87 TABELL 5.12 FORTS. STORVILTJAKT. KOMMUNE OG 1978 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR TIL- FEL- LATT FELT LINGS- FELT PRO- SENT ELG HJORT VILLREIN RADYR TIL- LATT - FELT FEL- FELT LINGS- PRO- SENT TIL- LATT FELT FEL- FELT LINGS- PRO- SENT TIL- FEL- LATT FELT L1NGS- FELT PRO- SENT 0115 SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS h RADE RYGGE VILER ASKIM/MYSEN , H.D MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL

89 8C 6. FISKE OG FANGST Tabellene 6.1 og 6.2 Grunnlaget for tabellene er Fiskeridirektoratets merkeregister for fiskefarkoster, jfr. lov om 'registrering og merking av fiskefartoyer av 5. desember 1917 med seinere endringer. Fiskebåtens merkedistrikt er som regel bostedskommunen til eieren. Tabell 6.3 Tabellen er laget på grunnlag av statistikk fra Fiskeridirektoratet. Fra 1977 er statistikken kjørt ut direkte fra Fiskeridirektoratets database som er etablert på grunnlag av leveringsoppgaver (sluttseddel). Etter det nye opplegget blir fangstmengden vanligvis gitt i rund vekt, men for å kunne sammenliknes med tidligere år, er tallene for 1977 omregnet til fersk vekt. Rund vekt er vekta av fisken slik den er når den blir fanget. Fersk vekt, som tidligere ofte ble kalt råfiskvekt, er vekta av fisken slik den vanligvis blir fort i land. Torsk, sei, hyse og lignende fiskeslag blir vanligvis fort i land sloyd og kappet. Fersk vekt for disse fiskeslagene er sloyd og kappet vekt uten hensyn til den form fisken har ved ilandføring. Vekta av fisk som blir levert rund, som filet, saltfisk o.l. blir regnet om til sloyd og kappet vekt. For andre fiskeslag er fersk vekt lik rund vekt. Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdien som fisker får utbetalt for fangsten. Tilskott av forskjellige slag og tillegg for tilvirking av egen fangst utfort av fiskeren, er med i forstehåndsverdien. Avgift til salgslagene er trukket fra. Fordeling av- fangsten etter fylke og kommune er gjort etter det sted der fisken er fort i land. Gruppen torsk og torskeartet fisk omfatter skrei, vårtorsk, annen torsk, brosme, lysing, lange, blålange, hyse, sei, lyr, hvitting og biprodukt av de samme fiskeslagene. Den neste gruppen inneholder småsild, feitsild, vintersild, islandssild, nordsjosild, fjordsild, annen sild og brisling. Den tredje gruppen omfatter lodde, makrell, pir, hestemakrell, sardinella, tobis, Oyepål, kolmule og polartorsk. Differansen mellom totalen og gruppene 1, 2 og 3 er vist i den fjerde gruppen. Tang og tare er med i tallene for 1976, men ikke i tallene for 1977.

90 89 TABELL 6.1. FISKEBATER VED UTGANGEN AV ARET ETTER TYPE/LENGDE. KOMMUNE OG 1978 FISKEBATER DEKTE BATER ETTER LENGDE I METER HANDELSDISTRIKT AR HOVEDGRUPPER AV DEKTE UNDER OG KOMMUNE I ALT APNE 10 12,9 19,9 29,9 44,9 OVER TRE PLAST M.M. STAL HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D _ FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG N.D SARPSBORG VARTEIG _ - _ _ - _ - _ -, 0115 SKJEBERG _ TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG KILDE: FISKERIDIREKTORATET: MERKEREGISTERET.

91 90 TABELL o.1 FORTS. FISKEBATER VED UTGANGEN AV ARET ETTER TYPE/LENGDE. KOMMUNE OG 1978 FISKEBATER DEKTE BATER ETTER LENGDE I METER HANDELSDISTRIKT AR HOVEDGRUPPER AV DEKTE UNDER OG KOMMUNE I ALT APNE 10 12,9 19,9 29,9 44,9 OVER TRE PLAST M.M. STAL 0127 SKIPTVET 0128 RAKKESTAD 0138 HOBOL TABELL 6.2. FISKEBATER VED UTGANGEN AV ARET ETTER TYPE OG BYGGEAR. KOMMUNE OG 1978 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE BYGGEAR AR UOPPGITT ELLER FOR 1940 APNE BATER ETTER BYGGEAR DEKTE BATER ETTER BYGGEAR BYGGEAR 1970 UOPPGITT ELLER FOR HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG _ 0115 SKJEBERG TUNE _ _ - _ 114 MOSS H.D MOSS _ - _ RADE RYGGE KILDE: FISKERIDIREKTORATET: MERKEREGISTERET.

92 91 TABELL 6.2 FORTS. FISKEBATER VED UTGANGEN AV ARET ETTER TYPE OG BYGGEAR. KOMMUNE OG 1978 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR APNE BATER ETTER BYGGEAR BYGGEAR UOPPGITT ELLER FOR 1940 DEKTE BATER ETTER BYGGEAR 1970 UOPPGITT ELLER FOR 1940 BYGGEAR VALER ASKIM/MYSEN H D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL TABELL 6.3. ILANDBRAKT FANGST ETTER GRUPPER AV FISKESLAG. KOMMUNE OG 1977 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR SAMLET FANGST TORSK M.V. SILO, BRISLING LODDE, MAKRELL M.V. ANNET MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 KR KR KR KR KR HELE FYLKET PST. AV HELE ,1 0, , , ,0 34 LANDET , HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H. D FREDRIKSTAD HVALER , 0113 BORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSOY KILDE: FISKERIDIREKTORATET.

93 92 TABELL 6.3 FORTS. ILANDBRAKT FANGST ETTER GRUPPER AV FISKESLAG. KOMMUNE OG 1977 HANDELSDISTRIKT SAMLET SILD, LODDES AR FANGST TORSK M.V. BRISLING MAKRELL M.V. ANNET 4 KOMMUNE MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 TONN 1000 KR KR KR KR KR 113 SARPSBORG H.D SARPSBORG _ 7 -..' VARTEIG 1976 _ SKJEBERG TUNE _ MOSS H.D MOSS _ _ RADE RYGGE VALER 1976 _ - - _ ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL

94 93 7. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Tabellene Tabellene bygger på materialet til den årlige industristatistikken. Industristatistikken omfatter næringene bergverksdrift og industri. Enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider helt alene (enmannsbedrifter), er holdt utenfor. Til industristatistikken hentes det hvert år inn et fullstendig sett av oppgaver fra alle store bedrifter (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte), men bare enkle oppgaver over sysselsetting og omsetning mv. fra alle små bedrifter. På dette grunnlag beregnes totaltall for bergverksdrift og industri (unntatt enmannsbedrifter). Bedriftsdefinisjonen og næringsgrupperingen er i samsvar med Standard for næringsgruppering (SSH nr. 9). Bedrifter som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir størst tilskott til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. Sysselsetting omfatter alle som arbeider i bedriftene, unntatt hjemmearbeidere. Sysselsettingstallene gjelder gjennomsnittlig sysselsetting i året. Gruppen arbeidere omfatter produksjonsog driftsarbeidere, medregnet arbeidende formenn, visergutter og -piker, vaktmestere og vaskehjelp. Bruttoproduksjonsverdi (unntatt merverdiavgift) er definert som summen av (1) salgsverdi av produksjon for egen regning (dvs. varer som bedriftene har framstilt for salg, medregnet varer leieprodusert i andre bedrifter og leveranser til andre bedrifter i eget foretak), (2) godtgjørelse for reparasjonsarbeid utført for kunder, (3) godtgjørelse for montering eller installasjon hos andre av egne produkter eller innkjøpte handelsvarer, (4) godtgjørelse for leiearbeid utført for andre, (5) godtgjørelse for annet arbeid utført i året, (6) verdi av egne investeringsarbeider utført av bedriftens egne ansatte, (7) verdi av eget reparasjonsarbeid, (8) leieinntekter og (9) endring av lager av varer i arbeid. Vareinnsats (unntatt merverdiavgift) er definert som summen av (1) råstoffer og hjelpestoffer som blir brukt direkte i forbindelse med produksjonsprosessen, (2) brensel, drivstoffer og elektrisk kraft, (3) innkjøpt ferdig emballasje og råstoff til produksjon av emballasje til eget bruk, (4) andre varer brukt i året, (5) betalt til andre bedrifter for reparasjonsarbeid, (6) betalt til andre bedrifter for utført leiearbeid, (7) leieutgifter, (8) driftskostnader, (9) verdi av eget reparasjonsarbeid og (10) investeringsavgift som ikke er medregnet i noen av postene foran. Bearbeidingsverdi er - hvis intet annet er oppgitt - angitt til markedspriser (unntatt merverdiavgift) og er lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareinnsats. Opptjent lønn omfatter lønn før fradrag av skatter, trygdepremier, pensjonspremier o.l. Gratialer, tanti6mer, produksjonspremier, feriepenger og lønn under sykdom er medregnet, mens godtgjørelse til eiere og familiemedlemmer uten fast lonn ikke er tatt med. Sosiale utgifter omfatter bl.a. arbeidsgiverandeler av trygdepremier og arbeidsgivers beregnede pensjonspremier. Bruttoinvestering omfatter (1) anskaffelser av varige driftsmidler, nye eller brukte, som normalt ikke slites ut i løpet av ett år, minus (2) salg av varige driftsmidler. Investeringsarbeid som utføres av bedriftenes egne arbeidere til eget bruk er medregnet i (1). Verdien av anskaffelsene gjelder de faktiske utgifter medregnet investeringsavgift, som er pålopt i året, uten hensyn til når betalingen finner sted. Brannforsikringsverdi omfatter full forsikringsverdi av bygninger, maskiner, verktøy, redskap og inventar ved utgangen av året. For nærmere detaljer vises det til tekstdelen i den årlige publikasjonen NOS Industristatistikk.

95 94 Tabell 7.8 Tabellen bygger på materialet til den årlige elektrisitetsstatistikken, og omfatter paringsgruppe 4101 i Standard for næringsgruppering. Statistikken omfatter for det forste alle rene fordelingsverk og kraftproduserende elverk som er basert på salg av elektrisk kraft og som har en maskineffekt på minst 100 kw. Dessuten omfatter statistikken elverk som foretak i andre næringer driver for forsyning av egne bedrifter, når maskineffekten er minst 500 kw. Kraftstasjoner som er delvis eid av norske interesser, og som ligger utenfor landets grenser, er ikke tatt med i statistikken. Elektrisitetsproduksjonen på kontinentalsokkelen er ikke tatt med. Lengden på overforings- og fordelingsanleggene er angitt pr. kurs. Stolperekke med to kurser er således tatt med dobbelt. Stikkledninger, gatelys og reservelinjer er også med i tallene. Sj0 - kabler omfatter også kabler i innsjøer. Produksjon av elektrisk kraft er målt på generatoren. Fastkraftforbruket omfatter også "ikke-garantert" forbruk, dvs. kraft som nyttes til samme formål som fastkraft, men med lavere leveringssikkerhet. Mengdetallene er malt hos mottaker. Bruttoinvestering omfatter anskaffelse av varige driftsmidler, nye eller brukte, som normalt ikke slites ut i løpet av ett år, fratrukket salg av varige driftsmidler. Under produksjonsanlegg kommer også kjøp av fallrettigheter. Overføringsanlegg omfatter overforingslinjer (luftlinjer og kabler) som fører kraften fra kraftstasjon fram til uttaksstasjon i overføringsnettet, samt transformator- og koblingsstasjoner som har direkte tilknytning til overføringslinjer. Fordelingsanlegg omfatter også hovedfordelingsanlegg. Målere (tariffapparater) er tatt med her. "Annet" omfatter transportmidler, veianlegg, bygninger (utover kraftstasjons- og transformatorbygninger), grunn, maskiner og utstyr ellers. For nærmere detaljer vises det til tekstdelen i den årlige publikasjonen NOS Elektrisitetsstatistikk. Tabell 7.9 Tabellen bygger på oppgaver fra NVE-Vassdragsdirektoratet. Energiekvivalent. Størrelsen på forholdstallet reflekterer fallhoyden. Med "midlere produksjon" menes den elektrisitetsproduksjonen som kraftstasjonene ville gi i et år med normal nedbør og uten andre begrensninger enn de som ligger i vannveier og maskininstallasjon. Tabell 7.10 Tabellen bygger på materialet til den årlige bygge- og anleggsstatistikken. Bygge- og anleggsstatistikken omfatter alle bedrifter i næringen bygge- og anleggsvirksomhet, med unntak av enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider helt alene (enmannsbedrifter). Bedriftsdefinisjonen og næringsgrupperingen er i samsvar med Standard for næringsgruppering (SSH nr. 9). Bedriftsdefinisjonen medforer at det i bygge- og anleggsstatistikken bare er med data for bedrifter som er registrert i fylket. Tabellen med fylkestall gir derfor ikke tall for hvor meget bygge- og anleggsarbeid som er utfort i løpet av året. Sysselsetting omfatter alle som arbeider i bedriftene og svarer til gjennomsnittlig sysselsetting i året. Bruttoproduksjonsverdi er summen av (1) utfakturert i året direkte til byggherre for utført bygge- og anleggsarbeid, (2) kostnader påløpt i året for bygge- og anleggsarbeid utfort for egen regning, (3) utfakturert i året til andre bygningsfirmaer for utførte bygge- og anleggsarbeid, (4) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet (unntatt salg av handelsvarer) og (5) verdi av eget reparasjonsarbeid utført på egne aktiva av bedriftens ansatte. Bearbeidingsverdi er lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareinnsats. (Vareinnsats er summen av (1) materialkostnader, (2) betaling til underentreprenorer, (3) leieutgifter, (4) andre driftsutgifter og (5) verdi av reparasjonsarbeid.)

96 -95_ Opptjent lønn er lønn til alle ansatte før fradrag av skatter, trygdepremier, pensjonspremier o.l. som de ansatte skal betale. Sosiale utgifter er bl.a. arbeidsgiverandelen av trygdepremier og de beregnede pensjonspremier til arbeidsgiveren. Bruttoinvestering er (1) anskaffelser av varige driftsmidler, nye eller brukte, som normalt ikke slites ut i løpet av ett år, minus (2) salg av varige driftsmidler. Tabellene Tabellene er utarbeidd på grunnlag av oppgaver til Byråets byggearealstatistikk. Oppgavene omfatter, med få unntak, alle nybygg, tilbygg og påbygg som inneholder minst en leilighet på ett rom og kjøkken og andre bygg med minst 60 m i2 nybygd golvflate. Bygg for forsvaret og åpne silobygg, dvs. silobygg som ikke er oppdelt i etasjer, er ikke med i statistikken. Bygg for jordbruk, skogbruk og fiske er også holdt utenfor. Dette skyldes at det er påvist svikt i registreringen av slike bygg etter omleggingen av avgiftssystemet fra januar FullfOrte bygg er bygg hvor enten byggearbeidet, medregnet installasjons- og innredningsarbeider mv., er aysluttet eller minst 50 prosent av bygget er tatt i bruk. Brukerens næring er den næringsvirksomhet som brukeren av det ferdige bygget skal drive, uten hensyn til byggets art eller funksjon. Bygg med flere brukere i forskjellige næringer er gruppert etter hovedbrukerens næring. Leilighet er minst ett rom og kjøkken eller tekjøkken. Et kjøkken som er mindre enn 6 m 2, kalles tekjøkken. Som leilighet regnes bare boliger som skal nyttes til helårsbolig. Hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer og der brukeren har adgang til vann og toalett uten å måtte gå gjennom en annen leilighet. I statistikken er hybel ikke regnet som leilighet. For nærmere detaljer viser en til tekstdelen i den årlige publikasjonen NOS Byggearealstatistikk.

97 Tabell 7.1. Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Mill.kr fl II IV II K i 1 d e: Materiale i Byrået. Tabell 7.2. Hovedtall for bergverksdrift og industri = 100 Alle bedrifter. Relative tall Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Kilde: MaterialeiByrået. Tabell 7.3. Hovedtall for bergverksdrift og industri. landet Alle bedrifter. Fylkets prosentandel av hele Bedrifter Prosent 6,9 6,8 6,6 6,6 6,7 Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering K i 1 d e: Materiale i Byrået. II If ff it 9,0 8,8 8,6 8,4 8,4 9,3 9,4 8,2 7,8 7,5 8,4 8,6 7,3 7,3 6,8 4,6 5,4 3,8 3,1 2,6

98 Tabell 7.4. Hovedtall for bergverksdrift og industri. Store bedrifter ) Bedrifter Sysselsatte L 0 nn 2) Mill.kr Sosiale utgifter i alt tt It Bruttoproduksjonsverdi3 ). Ny def Bruttoproduksjonsverdi 3 ). Gml.def Bearbeidingsverdi 4). Ny def Bearbeidingsverdi4/ Gud. def Bruttoinvestering 5) Anskaffelse av varige driftsmidler fl fl ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og seinere 'Az.. 2) Utbetalt lonn for årene , opptjent lonn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskott som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = bruttoproduksjonsverdi 4. vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser -:- salg av varige driftsmidler. K i 1 d e: Materiale i Byrået. Tabell 7.5. Bedrifter og sysselsatte i bergverksdrift og industri, etter sysselsettingsgruppe. Store bedrifter Sysselsettingsgrupper/kjennemerker Be- Sysseldrif satte ter. Be- Be- Be- Be- Be- Bei alt drif- Syssel- drif- Syssel- Syssel- drif- drifl alt Syssel- SYssel- SYsselsatte satte satte satte satte drif- satte drifter ter ter ter ter ter K i 1 d e: Materiale i Byrået.

99 TABELL 7.6. HOVEDTALL FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI. STORE BEDRIFTER. KOMMUNE BE- SYSSEL- arutto- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- BRANNFOR- VARELAGER FYLKE/KOMMUNE DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LONN OG INVE- SIKRINGS- VED UT- TER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VERDI GANGEN VERDI 1) UTGIFTER AV ARET KR HELE FYLKET HALDEN SARPSBORG FREDRIKSTAD MOSS HVALER BORGE SKJEaERG AREMARK MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD TUNE ROLVSØY KRAKEROY ONSOY RADE RYGGE VALER : HOBOL ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT. KILDE: NOS INDUSTRISTATISTIKK OG MATERIALEIBYRAET.

100 TABELL7.7. HOVEDTALL FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI ETTER NÆRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE-SYSSEL- BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER TER. SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR HELE FYLKET BERGVERKSDRIFT BERGVERKSDRIFT ELLERS BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND BRYTING AV BYGNINGS- OG MONUMENTSTEIN 2 : : UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL UTVINNING AV GRUS OG SAND BRYTING OG UTVINNING ELLERS 2 3 INDUSTRI PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER SLAKTING 3 : PRODUKSJON AV KJØTTHERMETIKK 2 : ANNEN PRODUKSJON AV KJØTTVARER ; PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER ; PRODUKSJON AV ISKREM KONSERVERING AV FRUKT OG GRØNNSAKER PRODUKSJON AV FISKEVARER :t PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK : ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT PRODUKSJON AV VEGETABILSKE OLJER RAFFINERING OG HERDING AV ANIMALSKE OLJER 1. :. : : PRODUKSJON AV MARGARIN 1 : PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER 27 : PRODUKSJON AV BROD- OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV ANDRE BAKERVARER PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER PRODUKSJON AV NARINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DYREFOR PRODUKSJON AV DRIKKEVARER BRYGGING AV OL PRODUKSJON AV MINERALVANN 1 : : : : : 314 PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LAR OG LARVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SPINNING, VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER g: PRODUKSJON AV GARN PRODUKSJON AV VEVNADER ; PRODUKSJON AV BAND OG ELASTIKK 2 : : : 3212 SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR 8. : : : : SOM AV UTSTYRSVARER SOM AV ANDRE TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER ; PRODUKSJON GOLVTEPPER, -MATTER OG -RYER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER ELLERS ; 322 PRODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTØY PROD. AV YTTERTOY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST PROD. AV ARBEIDS OG BESKYTTELSESKLÆR 3. : PROD. AV YTTERTOY FOR HERRER OG GUTTER 2 : : : : : PRODUKSJON AV YTTERTOY FOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV KLAR ELLERS PRODUKSJON AV HODEPLAGG 1 : PRODUKSJON AV KLAR AV LAR OG SKINN 2 : :. : : 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT. KILDE: MATERIALEIBYRAET.

101 TABELL 7.7 FORTS. HOVEDTALL. FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI ETTER NÆRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE- SYSSEL- BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER TER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN Av ARET 1000 KR 323 PRODUKSJON AV LAR OG LAR- OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR OG SKOTOY PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER PRODUKSJON AV SKOTOY PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATTMØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HOVLING PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER PRODUKSJON AV TREEMBALLASJE 3 :... : 3319 PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS PRODUKSJON AV MOBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER PRODUKSJON AV INNREDNINGER i 34 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS-. VIRKSOMHET TREFOREDLING PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPP PRODUKSJON AV TREMASSE 2... : PRODUKSJON AV SULFATCELLULOSE 2.. : PRODUKSJON AV SULFITTCELLULOSE PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPP PRODUKSJON AV PAPIR- OG PAPPEMBALLASJE PRODUKSJON AV PAPIR- OG PAPPVARER ELLERS GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET..., GRAFISK PRODUKSJON 25 I : : TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG TIDSSKR ANNEN TRYKKING BOKBINDING ANNEN GRAFISK PRODUKSJON FORLAGSVIRKSOMHET 11. I. : : FORLEGGING AV AVISER ANNEN FORLAGSVIRKSOMHET 1. I.. 35 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE-,KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJODSEL ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB PRODUKSJON AV BASISPLAST OG KUNSTFIBRER PRODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV MALING OG LAKK PROD. AV VASKEMIDLER OG TOALETT- PREPARATER PRODUKSJON AV VASKEMIDLER 2. : : PRODUKSJON AV TOALETTPREPARATER PROD. AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV SPRENGSTOFF OG AMMUNISJON ANNEN PROD.AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER : : PRODUKSJON AV JORDOLJE- OG KULLPRODUKTER ANNEN PROD. AV JORDOLJE- OG KULLPRODUKTER PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV GUMMIPRODUKTER 1 : REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER 3 : : I : 356 PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLAST-HALVFABRIKATA PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER 16, ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

102 1 01 TABELL 7.7 FORTS. HOVEDTALL FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI ETTER NÆRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. _ 1977 BE- SYSSEL- BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- DRIF- SATTE PRODUK- BEIDINGS- LØNN OG INVE- LAGER FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE TER SJONS- VERDI 1) SOSIALE STERING VED UT- VERDI 1) UTGIFTER GANGEN AV ARET 1000 KR PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV KERAMISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV TEGLVARER 2 : : 3692 PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK - : : :. : 3699 PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER ELLERS STEINBEARBEIDING ; 133; PRODUKSJON AV BETONG PRODUKSJON AV BETONGVARER ANNEN PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER 1 37 PRODUKSJONAV METALLER PRODUKSJON AV JERN,STAL OG FERROLEGERINGER PRODUKSJON AV JERN OG STAL 1 ' PRODUKSJON AV FERROLEGERINGER 1.. : STØPINGAV JERN OG STAL PRODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER STOPING AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER,HAND- VERKTOY,LASER OG BESLAG PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER PROD. AV HANDVERKTOY, LASER OG BESLAG PRODUKSJON AV MØBLER AV METALL 2., 3813 PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER ; 3819 PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS PRODUKSJON AV METALLEMBALLASJE PROD. AV METALLDUK.-TRAD, SPIKER OG SKRUER _ PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR ; PRODUKSJON AV RORARMATUR PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER ; 4863; ; 382 PRODUKSJON AV MASKINER PRODUKSJON AV KRAFTMASKINER OG MOTORER 1. : 3822 PRODUKSJON AV JORDBRUKSMASKINER PROD. AV MASKINER FOR TRE- OG METALLBEARB PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS 17 : PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSMASKINER REPARASJON AV MASKINER 3 : PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD PROD. AV SIGNAL-, RADIO- O.A.TELEMATERIELL ; ; 3833 PROD. AV ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS 5 :. : : PRODUKSJON AV ELEKTRISK KABEL OG LEDNING ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL 4 32; 9472; PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER YGGING AVFARTØYER BYGGING AV SKIP BYGGING AV BATER PRODUKSJON AV SKIPS- OG BATMOTORER 2 : : : PROD. AV SPESIALDELER FOR SKIP OG BATER 2 : : 3843 PROD. AV MOTORKJORETOYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER PRODUKSJON AV FLY PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER ELLERS 1.. : : : 39 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV GULL- OGSØLVVARER 1 : 3903 PRODUKSJON AV SPORTSARTIKLER 1. : :.. : 3909 ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON 7 : : : : 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

103 102 TABELL 7.8. HOVEDTALL FOR KRAFTFORSYNING OG FYLKETS ENHET 1976 PROSENT.- I ALT ANDEL AV HELE LANDET KRAFTSTASJONER I ALT ANTALL VANNKRAFT ANTALL ,4 VARMEKRAFT ANTALL KRAFTMASKINER (TURaINER). ANTALL ,3 KRAFTMASKINER (TURDINER),YTELSE MW GENERATORER,YTELSE MVA OVERFORINGS- OG FORDELINGSANLEGG I ALT KM LUFTLEDNINGER KM JORDKABLER, KM 2311,4 2392,4 6.4 SJØKABLER KM ,2 0,9 PRODUKSJON AV ELEKTRISK KRAFT I ALT GWH ,8 VANNKRAFT GWH VARMEKRAFT GWH FASTKRAFTFORBRUK I ALT GWH ,9 TREFOREDLING GWH KRAFTINTENSIV INDUSTRI GWH ,9 BERGVERK OG INDUSTRI ELLERS GWH ,9 TRANSPORT GWH ,1 ANLEGGSKRAFT GWH ,9 PRIVAT TJENESTEYTING GWH OFFENTLIG TJENESTEYTING GWH HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK GWH FASTKRAFTFORBRUK I ALT PROSENTVIS FORDELT PA FORBRUKERGRUPPER PST. 100, TREFOREDLING PST KRAFTINTENSIV INDUSTRI PST BERGVERK OG INDUSTRI ELLERS PST. 17,2 17,6 TRANSPORT PST ANLEGGSKRAFT PST. 0,4 0,3 PRIVAT TJENESTEYTING PST. 5,7 5.9 OFFENTLIG TJENESTEYTING PST. 4,5 5.4 HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK PST ,3 TILFELDIG KRAFT TIL ELEKTROKJELER GWH BRUTTOINVESTERING (ANSKAFFELSE - SALG) I ALT MILL. KR PRODUKSJONSANLEGG MILL. KR ,1 2,0 OVERFORINGSANLEGG MILL. KR 22,1 61,3 6,4 FORDELINGSANLEGG MILL. KR 35,2 50,8 6,5 ANNET MILL. KR 6,0 7,7 2,5 REPARASJONER I ALT MILL. KR 30,8 32,2 5,1 PRODUKSJONSANLEGG MILL. 'KR 5,3 3,9 2.7 OVERFØRINGSANLEGG MILL. KR 0, ,0 FORDELINGSANLEGG MILL. KR ,6 6,4 ANNET MILL. KR ,9 KILDE : NOS ELEKTRISITETSSTATISTIKK.

104 1C3 TABELL 7.9. NYTTUAR OG UTBYGD VANNKRAFT 31. DESEMBER KRAFTVERK VASSI)RA (i KRAFTVERK NED - FELT MIDLERE ARS- TILLØP UTBYGD 31. NYTTBAR VANNKRAFT DESEMBER 1977 ENERGI- EKVI- VALENT MAKSI- MAL YTELSE MIDLERE PRO- DUKSJON MAKSI- MAL YTELSE MIDLERE PRO- DUKSJON KM MILL. M KWH/M MW GWH MW GWH HELE FYLKET PROSENT AV HELE LANDET 2, ,3 HALDENVASSDRAGET PORSNES , ANKER , TISTEDALSFOSS I TISTEDALSFOSS II , BREKKE ,060 G ORJE , GLOMMA OG LAGEN HAFSLUND - - 0,043 37* BORREGAARD , SARPSFOSSEN - - 0, VAMMA , , KYKKELSRUD , SOLLIERGFOSS , KILDE : NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN. 1) TABELL HOVEDTALL FOR BYGGE- OG ANLEGGSDRIFT, ETTER NÆRINGSGRUPPE. ALLE BEDRIFTER OG 1977 NARINGSGRUPPE BE - DRIFTER SYSSEL - SATTE OPPTJENT LØNN OG SUSIALE UTGIFTER BRUTTO- PRODUK- SJONS- 2) VERDI BEARBEI.- DINGS- 2) VERDI BRUTTO- INVE- STERING SYSSEL- SATTE PR. BEDRIFT,BEARBEI- DINGS- 2) VERDI PR. SYS- SELSATT 1000 KR HELE FYLKET PROSENT AV HELE LANDET ,8 4,4 4,1 3,9 4,0 1,0 80, ,9 4,3 3,9 3,6 3,8 1,1 80, OPPFØRING AV BYGNINGER INNREDNINGS- OG INSTALASJONSARBEID ALMINNELIG ANLEGGSVIRKSOMHET GRAVING, SPRENGNING OG ANNETGRUNNARBEID OLJEBORING I. KR ,2 88, KILDE : NOS BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK. 1) BYGGE- OG ANLEGGSBEDRIFTER REGISTRERT (HJEMMEHORENDE) I FYLKET. 2) EKSKLUSIVE MERVERDIAVGIFT.

105 104 TABELL FULLFØRTE BYGG. BOLIGER OG BOLIGFLATE. ANNEN GOLVFLATE ETTER BRUKERENS NARING. KOMMUNE OG 1977 BOLIGER GOLVFLATE I BYGG FOR HANDELSDISTRIKT VARE- UNDER- BOLIG- BERG- HANDEL, VIS- HELSE- ANNEN I ALT LEILIG- HYBLER FLATE VERKS- BANK, NING OG VET- VIRK- KOMMUNE HETER DRIFT- FINANS OG ERINAR- 1) OG IN- OG FOR- FORSK- VESEN SOMHET DUSTRI SIKRING NING 2 HELE FYLKET PST. AV HELE ,8 4,9 1,4 5,1 8,5 3, ,2 4.8 LANDET ,1 5,2 0,5 5,7 8,3 4,9 3,7 8,7 5,1 111 HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H D MARKER ROMSKOG TROGSTAD KILDE : NOS BYGGEAREALSTATISTIKK. 1) OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.

106 105 TABELL 7.11 FORTS. FULLFØRTE BYGG. BOLIGER OG BOLIGFLATE. ANNEN GOLVFLATE ETTER BRUKERENS WRING. KOMMUNE OG 1977 BOLIGER GOLVFLATE I BYGG FOR HANDELSDISTRIKT VARE- UNDER- BOLIG- BERG- HANDEL, VIS- HELSE- ANNEN I ALT LEILIG- ' HYBLER FLATE VERKS- BANK, NING OG VET- VIRK- KOMMUNE HETER DRIFT- FINANS OG ERINAR- 1) OG IN- OG FOR- FORSK- VESEN SOMHET DUSTRI SIKRING NING SPYDEaERG lb ASkIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL ) OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE. TABELL 7.12.FULLFØRTE LEILIGHETER ETTER BYGGETS ART. KOMMUNE OG I REINE BOLIGBYGG OG KOMBINERTE BYGG MED MINST 50 PST. BOLIGFLATE I KOM- MORISON- BINERTE HANDELSDISTRIKT LEILIG- FRITT- VERTI- ' REKKE- TALT TIL- BYGG MED HETER LIG- KALT- NUS, DELTE BLOK- ANDRE BYGG UNDER KOMMUNE I ALT GENDE DELTE TER- HUS MED KER HUS- OG 50 PST. ENE- TO- RASSE- INNTIL 4 TYPER PA- BOLIG- BOLIGERMANNS- HUS LEILIG- BYGG FLATE BOLIGER O.L. HETER HELE FYLKET PST. AV HELE ,9 6,0 3,8 4,7 2,3 4,1 11,9-5,2 1,9 LANDET ,2 6,7 6,0 6,4 2,8 1,6 7,2 7,3 3,3 111 HALDEN N.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D , 0103 FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG KILDE : NOS BYGGEAREALSTATISTIKK.

107 106 TABELL 7.12 FORTS. FULLFØRTE LEILIGHETER ETTER BYGGETS ART. KOMMUNE OG 1977 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE LEILIG- HETER I ALT I REINE BOLIGBYGG OG KOMBINERTE BYGG MED MINST 50 PST. BOLIGFLATE FRITT- LIG- GENDE ENE- BOLIGER HORISON- VERTI- REKKE- TALT KALT- HUS, DELTE DELTE TER- HUS MED TO- RASSE- INNTIL 4 MANNS- HUS LEILIG- BOLIGER O.L. HETER BLOK- KER ANDRE HUS- TYPER I KOM- BINERTE TIL- BYGG MED BYGG UNDER OG 50 PST. PA- BOLIG- BYGG FLATE 0114 VARTEIG r SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VILER ASKIM/MYSEN H MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL TABELL 7.13.FULLFØRTE LEILIGHETER ETTER TALLET PA ROM. KOMMUNE OG 1977 LEILIGHETER MED KJØKKEN OG HANDELSDISTRIKT LEILIG- HYBEL- HYBLER HETER LEILIG ROM KOMMUNE I ALT HETER ROM ROM ROM ROM ROM OG OVER HELEFYLKET PST. AV HELE ,9 1,4 4,2 5,0 4,1 5,1 4,7 8,1 1,4 LANDET ,2 1,9 4,1 2,8 3,9 6,0 5,5 9,5 0,5 111 HALDEN N.D HALDEN AREMARK KILDE : NOS BYGGEAREALSTATISTIKK.

108 107 TABELL 7.13 FORTS. FULLFØRTE LEILIGHETER ETTER TALLET PA ROM. KOMMUNE OG 1977 LEILIGHETER MED KJØKKEN OG HANDELSDISTRIKT LEILIG- HYBEL- HYBLER HETER LEILIG ROM KOMMUNE I ALT HETER ROM ROM ROM ROM ROM OG OVER 112 FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD HVALER _ BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE ' 114 MOSS H.D , MOSS RADE RYGGE _ VALER _ ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL

109 UTENRIKSHANDEL Tabell 8.1 Tallene for innførsel og utførsel bygger på oppgaver som Byrået henter inn gjennom Tollvesenet. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til ett tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innført ved det siste tollsted, der varen er angitt til tollbehandling. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utførsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å utføres derfra, blir altså regnet som utfort fra det første tollstedet. Varer som ikke blir angitt til utførsel på eksportrenes hjemsted, men f.eks. kjørt til et annet tollsted og fort ut derfra, er registrert som utfort ved det siste tollsted. Utenrikshandelens resultater når det gjelder Svalbard, er ikke med. Eksport direkte fra og import direkte til fangstfeltene og Norges kontinentalsokkel er heller ikke med. Varegrupperingen følger den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev.2).

110 109 TABELL 8.1. INNFORSEL OG UTFORSELf ETTER VAREGRUPPE. TOLLSTED HANDELSDISTRIKT TOLLSTED I ALT MAT- VARER, DRIKKE- VARER OG TOBAKK RAVARER, BRENSELS- IKKE STOFFER, SPISE-SMØRE- LIGE, OLJER, UNNTATT ELEKTRISK BRENSELS- srgom STOFFER M.V KJEMISKE PRO- DUKTER 5 BE VARER MASKINER OG TRANS- PORT- MIDLER FOR- SKJEL- LIGE FERDIGE VARER KR. INNFØRSEL ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST. AV MELE LANDET 7,4 10,1 17,6 1,9 16,9 9,1 3,7 7,4 111 HALDEN H D HALDEN SVINESUND KORNSJØ FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD SARPSBORG H.D SARPSBORG MOSS H.D MOSS ASKIM/MYSEN H D ORJE RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKETS UTFORSEL ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST.AV HELE LANDET... 10,3 6,1 29,5 5,6 16,3 9,5 6,5 16,3 111 HALDEN H D HALDEN SVINESUND KORNSJO FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD SARPSBORG H.D SARPSBORG MOSS H.D MOSS ASKIM/MYSEN H.D ORJE RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKET KILDE : NOS UTENRIKSHANDEL.

111 110 9, INNENLANDSK HANDEL Figur 9.1 Omsetning pr. innbygger i detaljhandel kan til en viss grad vise om innbyggerne får kjøpt de varer som de trenger, innen kommunen. Liten omsetning pr. innbygger kan tyde på at folk reiser til andre kommuner for 5. få det de har bruk for av mer varige forbruksvarer. Særlig høy omsetning pr. innbygger kan tyde på at kommunen virker som handelssenter for et større omland. Dette er særlig tydelig for snevert avgrensede bykommuner. Tabellene 9.1 og 9.2 Tabellene er utarbeidd på grunnlag av oppgaver til Byråets varehandelsstatistikk. Bedrift og næringsgruppe er definert i samsvar med 1978-utgaven av Standard for næringsgruppering. Hovedkontorer, avdelingskontorer, lageravdelinger o.l. som er lokalt atskilt, er ikke regnet som egne bedrifter. De sysselsatte er likevel tatt med i det geografiske området der bedriften ligger. Sysselsettingen er fra 1977 regnet som antall utførte årsverk. For tidligere år er sysselsettingen gitt som det gjennomsnittlige antall sysselsatte. Sysselsettingen omfatter hel- og deltidsansatte, eiere og familiemedlemmer som arbeider i bedriften. Omsetning omfatter både kontant- og kredittsalg for egen regning og bruttoverdien av provisjonssalg for andre (agentur- og kommisjonssalg). Omsetningstallene er gitt uten merverdiavgift. Onisetning pr. innbygger er regnet ut ved hjelp av oppgaver over folketallet i kommunene ved begynnelsen av året.

112 111 Figur 9.1. Omsetning i detaljhandel pr. innbygger. Kommune Landsgjennomsnitt: kr. Fylkesgjennomsnitt: kr kr og under kr kr kr kr kr og over

113 112 TABELL 9.1. BEDRIFTER, SYSSELSETTING OG OMSETNING I VAREHANDEL / ETTER NARINGSGRUPPE. HANDELSDISTRIKT G HANDELSDISTRIKT BE- SYSSEL- OMSET- BE- ' SYSSEL- OMSET- NARINGSGRUPPE DRIFTER SETTING NING DRIFTER SETTING NING KR. Foäo KR HELE FYLKET ENGROS- OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL 611 ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER 612 ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER 613 ENGR.H. MED MOTORKJØRETØYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF 614 AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DETALJHANDEL MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS- OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED MØBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN- OG FARGEVARER, GLASS, STEIN- TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU- MENTER, GULL- OG SOLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJORETOYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS HALDEN H ENGROS- OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL ' ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER 26 : : 25 : 612 ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER ENGR.H. MED MOTORKJORETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF 1 : : 2 : 614 AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL 2 : : 2 : 622 DETALJHANDEL MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS- OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED MØBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN- OG FARGEVARER, GLASS., STEIN- TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU- MENTER, GULL- OG SØLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJORETOYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS 32 : : FREDRIKSTAD H ENGROS- OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER ENGR.H. MED MOTORKJORETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL 1 1 : 622 DETALJHANDEL MED NARINGS- OG NYTELSESMIDLER AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS- OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED MOBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN- OG FARGEVARER, GLASS, STEIN-. TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU- MENTER, GULL- OG SOLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS KILDE : NOS VAREHANDELSSTATISTIKK.

114 113 TABELL 9.1 FORTS. BEDRIFTER. SYSSELSETTING OG OMSETNING I VAREHANDEL, ETTER NÆRINGSGRUPPE. HANDELSDISTRIKT OG SARPSBORG H.D ENGROS- OG AGENTURHANDEL HANDELSDISTRIKT BE- SYSSEL- OMSET- BE- SYSSEL- OMSET- NÆRINGSGRUPPE DRIFTER SETTING 1 NING DRIFTER SETTING NING 1000 KR.I KR ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER : ENGR.H. MED MOTORKJORETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DETALJHANDEL MED NIRINGS- OG NYTELSESMIDLER ; AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS- OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED MØBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN- OG FARGEVARER, GLASS, STEIN- TOY OG SPORTSUTSTYR 24 : DETALJHANDEL MED UR. OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU- MENTER, GULL- OG SOLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS MOSS H.D ENGROS- OG AGENTURHANDEL ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER ENGR.H. MED MOTORKJORETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DETALJHANDEL MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER ; AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS.. OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED MØBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN- OG FARGEVARER, GLASS, STEIN- TOY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR. OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU- MENTER, GULL- OG SØLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS ASKIM/MYSEN H D ENGROS- OG AGENTURHANDEL oil- 613 ENGROSHANDEL ENGROSHANDEL MED KONSUMVARER ENGROSHANDEL MED PRODUKSJONSMIDLER ; 27052; 613 ENGR.H. MED MOTORKJORETOYER, BRENSEL OG DRIVSTOFF AGENTURHANDEL DETALJHANDEL VAREHUSHANDEL DETALJHANDEL MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER ; AV DETTE: 6221 LANDHANDEL KOLONIALVAREHANDEL DETALJHANDEL MED BEKLEDNINGS- OG TEKSTILVARER DETALJHANDEL MED MØBLER OG INNBO DETALJHANDEL MED JERN- OG FARGEVARER, GLASS, STEIN- TØY OG SPORTSUTSTYR DETALJHANDEL MED UR, OPTISKE ARTIKLER, MUSIKKINSTRU- MENTER, GULL- OG SOLVVARER DETALJHANDEL MED MOTORKJORETOYER OG BENSIN DETALJHANDEL ELLERS

115 114 TABELL 9.2. BEDRIFTER, SYSSELSETTING OG OMSETNING I DETALJHANDEL. KOMMUNE OMSETNING HANDELSDISTRIKT BE - SYSSEL- NARINGS- OG ANDRE DRIFTER SETTING NYTELSESMIDLER NARINGSGRUPPER KOMMUNE -I ALT PR. INN- BYGGER PR. INN- PR. INN- I ALT BYGGER I ALT BYGGER "T" 1000 KR. KR. r 1000 KR. 1 KR. r 1000 KR. 1 KR. HELE LANDET HELE FYLKET HALDEN H HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D 0119 MARKER 0121 ROMSKOG 0122TRØGSTAD T238: SPYDEBERG X ASKIM EIDSBERG SKIPTVET : : 0128 RAKKESTAD ; ; 0138 HOBOL KILDE : NOS VAREHANDELSSTATISTIKK

116 SJØTRANSPORT Tabell 10.1 I tabellen er det gitt tall for godstransport på kysten, leie- og egentransport for Statistikken er basert på en undersokelse i 1975 over godstransporter med skip mellom 25 og bruttotonn i månedene august, september og oktober. Undersøkelsen omfatter bare norske skip. En stor del av godstransporten på kysten foregår med andre skipsstørrelser enn de som er med i undersokelsen, spesielt gjelder dette fo,- vareslag som mineralolje og fisk. Siden svarprosenten er i underkant av 50 må regionale data brukes med stor varsomhet. Tabellene Statistikken over tallet på anløp og godsmengde lastet og losset ved skipsfarten mellom Norge og utlandet bygger på Tollvesenets fartydeklarasjoner. Statistikken omfatter ikke anlop av lystfartøyer, marinefartøyer og boreplattformer o.l.

117 116 TABELL10.1. GODSTRANSPORT PO KYSTEN MED SKIP BRUTTOTONN INNEN OG MELLOM HANDELSDISTRIKTER OG MELLOM HANDELSDISTRIKTER OG UTLANDET. LEIE- OG EGENTRANSPORT TIL AV DETTE FRA TIL HALDEN FRED- SARPS- MOSS ASKIM! HELE ANDRE 171 H.D. RIK- BORG H.D. MYSEN FYLKET OM DRAM- STAD H.D. M.D. RADER OSLO MEN MOLDE M.D. I ALT H.D. H.D. H.D TONN UT- LANDET 111 HALDEN H.D FREDRIKSTAD H D SARPSBORG H MOSS H D ASKIM/MYSEN H D HELE FYLKET FRA ANDRE OMRADER I ALT AV DETTE: 123 OSLO H.D DRAMMEN H.D TØNSBERG H.D PORSGRUNN H.D UTLANDET KILDE : MATERIALE I BYRAET. KILDE : NOS GODSTRANSPORT PR KYSTEN LEIE- OG EGENTRANSPORT.

118 Tabell SkipsfartenmellomNorgeogutlandet. Tallet på anlop og samlet tonnasje kommet til fylket. Kommune Skip kommet i alt Brutto- Netto- Skips-) tonnasje-). tonnasjel/. anlop br.t n.t. Skip kommet direkte fra utlandet Brutto-Netto- Skipstonnasjel). tonnasjel). anlp1 O 000 br.t n.t. I alt Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Borge Tune RolvsOY OnsOY Råde Rygge ) På grunn av avrundinger vil ikke summen av de enkelte kommunetall stemme helt med totaltallene for fylket. Kilde r: NOS Samferdselsstatistikk og materiale i Byrået. Tabell Skipsfarten mellom Norge og utlandet tonn I alt Mineralolje i tank Godsmengde 1) losset etter type last. Kommune. Annen last i tank Bulklast Stykkgods I alt Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Borge Tune RolvsOY 1 1 _ - - OnsOY Råde Rygge ) Se note 1, tabell Kilder: NOS Samferdselsstatistikk og materialeibyrået. Tabell Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengde 1) lastet etter type last. Kommune tonn I alt Mineralolje i tank Annen last i tank Bulklast Containerlast Containerlast Stykkgods I alt Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Tune ) Se note 1, tabell Kilder: NOS Samferdselsstatistikk og materialeibyrået.

119 ANNEN SAMFERDSEL Figur 11.1 Figuren viser antall personer pr. personbil. Kommuner på Østlandet har jamt over de laveste tallene mens kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge har de hoyeste tallene. Tabellene Tabellene som gir opplysninger om passasjertrafikk og frakting av vognlastgods mellom fylker og til/fra utlandet bygger på oppgaver fra Norges Statsbaner. Tabell 11.3 Opplysningene om offentlige veier er gitt av Vegdirektoratet. Tabell 11.4 Tabellen over veianlegg etter største tillatte akseltrykk bygger på oppgaver fra Vegdirektoratet. Tabell 11.5 Oversikten over bestanden av motorkjøretoyer i tabellen bygger på oppgaver fra Vegdirektoratet. Tabellen omfatter bare motorkjøretøyer som har påmonterte skilter ved utgangen av året. Tabell 11.6 Tabellen bygger på oppgaver fra Direktoratet for toll og særavgifter. Panteordningen for bilvrak omfatter person- og varebiler som ble registrert etter 1. januar 1977 eller som ble registrert tidligere, og som fortsatt var registrert 1. januar Ordningen startet 1. mai Tabell 11.7 Prognosene for gjennomsnittlig årsdøgnstrafikk for veiruter bygger på materiale innsamlet av og beregninger foretatt av Vegdirektoratet. Tabell 11.8 Tabellen gir opplysninger om passasjerer og motorkjøretøyer transportert med bilruteferjer i offentlig veisamband etter ferjestrekning. Bilruteferjene er gruppert under det fylke som de blir administrert fra. Et unntak er "Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane" som er regnet til dette fylket, men som har sitt kontor i Bergen. Oppgavene er gitt av Vegdirektoratet. Tabell 11.9 Tabellen over passasjer- og godstrafikk med rutebiler for 1977 bygger på oppgaver fra alle rutebilselskaper som har konsesjon for vanlig rutebildrift, også Statsbanenes og sporveisselskapenes bussruter. All trafikk for et rutebilselskap er som hovedregel tatt med under det fylket hvor selskapets hovedkontor ligger. Tabellene Tabellene over registrerte kjøretøyer for lastebiltransport og deres nyttelast for alle kjøretøyer og for dieseldrevne kjøretøyer bygger på oppgaver fra Vegdirektoratet. Tabell Statistikken over kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy bygger på oppgaver over årlige endringer i lastebilparken mottatt fra Vegdirektoratet og på kvartalsvise oppgaver for dieseldrevne kjøretøyer gitt av Toll- og avgiftsdirektoratet.

120 119 Tabell Tabellen gir tallet på veitrafikkulykker og tallet på drepte eller skadde personer i ulykkene. Statistikken omfatter således bare ulykker som forte til at en eller flere personer ble drept eller skadd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk. Som drepte regnes personer som er døde innen 30 dager etter at ulykken fant sted. Tabellen omfatter bare trafikkulykker som er rapportert til politiet. Tabell Tabellen som gir opplysninger om passasjer-, gods- og posttrafikk på flyplasser med rutean1013, mangler fordi det ikke finnes flyplass med ruteanlop i fylket. Tabellene og Tabell over tallet på hoteller, gjestedøgn mv. omfatter bare godkjente hoteller med bevilling ved begynnelsen av året. Tabell over overnattinger ved leirplasser omfatter bare klassifiserte leirplasser. Både statistikken over hoteller og statistikken over leirplasser bygger på oppgaveskjemaer hentet inn av Reiselivsdirektoratet og som er bearbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Overnattinger ved bedrifter under annen herbergevirksomhet er utarbeidd i Byrået fra og med På grunn av lav svarprosent kan dessverre ikke resultatene bli offentliggjort på fylkesnivå.

121 120 Figur Personer pr. personbil. Kommune. 31/ Landsgjennomsnitt: 3,5 Fylkesgjennomsnitt: 3,4 :.. : :. 4.3;0.st x - : : : 1: : : : ' bt.st 1 4å. : :* : :k :: : :# : : :.* 2,9* ),. : : * : : : : : : : : :: : : 3,3 : : : : : : : / :.% : : : : /. : :-...:::::......,8 / \\\,,...- j., -4:..; -: :. 11. :* \/.*.* r..3.,1....., : :-: :...* %'..' % : :-:;... :::**.,'...%%.% %::: : :. : :: %%-ie *V.*.ji..::.,. At. :. '4' Vt "----./..: ik. 0. :.\H::::::::+ I A,* : :-: :+ 5,8 * /*..* -: Os - - :..c. ::: :Ii vi :....' :it 4r*.%%.*.% * km. ii. 4;.. 4..* * 3,1 og under.. 3,2-3,4 3,5-3,8 d 3,9-4,3. A 4,4-5,4 5,5 og over

122 121 TABELL PASSASJERTRAFIKKEN MED JERNBANE MELLOM ØSTFOLDOG ANDRE FYLKER OG UTLANDET FYLKE PASSASJERER PASSASJERKILOMETER FRA FYLKET TIL FYLKET FRA FYLKET TIL FYLKET TIL FRA TIL FRA FYLKET I ALT , , ,0 01ØSTFOLD 400,0 400, , ,3 02 AKERSHUS 102,4 97,6 3744,2 3411,4 03 OSLO , ,5 04 HEDMARK 7.7 7,0 1826,0 1641,2 05 OPPLAND 13,1 11,2 3657,3 3192,8 06 BUSKERUD 8, ,7 1559,0 07 VESTFOLD ,4 509,0 08 TELEMARK 3,4 4,0 692,0 770,2 09 AUST-AGDER 100 0,8 397,3 304,6 10 VEST-AGDER ,0 1136,5 11 ROGALAND 2, ,5 1896,5 12 HORDALAND 11,4 11,8 6599,8 6939,6 14 SOGN OG FJORDANE 0, , 15 MORE OG ROMSDAL 201 2,0 1206,9 1134,3 16SØR-TRØNDELAG 7.0 6,6 4462,1 4181,5 17 NORD-TRONDELAG 2,0 1,7 1520,4 1337,3 18 NORDLAND ,7 2889,3 UTLANDET I ALT ,2 1293,8 792,6 KILDE : NORGES STATSBANER. TABELL VOGNLASTGODS MED JERNBANE MELLOM ØSTFOLDOG ANDRE FYLKER OG UTLANDET GODSMENGDER TONNKILOMETER FRA FYLKET TIL FYLKET FRA FYLKET TIL FYLKET TIL FRA TIL FRA TONN TONN FYLKET I ALT 178,8 773, , ,9 01ØSTFOLD 8,5 8,5 500,0 500,0 02 AKERSHUS 11, ,6 371,4 03 OSLO 17,6 14,5 1697,2 1424,7 04 HEDMARK 6,8 276,0 2049, ,8 05 OPPLAND 10,2 259,0 3124, ,4 06 BUSKERUD 1,2 15,6 299,4 2771,5 07 VESTFOLD 0,2 0,2 31,6 37,7 08 TELEMARK 0,4 2,0 115,4 600,6 09 AUST-AGDER 0,3 0,0 127,4 7,7 10 VEST-AGDER 5,0 4,1 2269,4 2002,3 11 ROGALAND 17,8 4,7 '12113,1 3158,8 12 HORDALAND 20, , SOGN OG FJORDANE , MORE OG ROMSDAL 2,2 0,5 1202,3 296,3 16 SOR-TRØNDELAG 13,3 3,3 8578,3 2085,1 17 NORD-TRØNDELAG 2, ,7 1653,4 18 NORDLAND 7,9 0, ,0 523,9 UTLANDET I ALT 52,3 176,7 3783,2, 11810,4 KILDE : NORGES STATSBANER.

123 122 TABELL OFFENTLIGE VEIER. KOMMUNE. 1. JANUAR 1979 VEILENGDER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE I ALT RIKS- VEIER FYLKES- VEIER KOMMUNALE VEIER KM. HELE FYLKET 3199,0 842,2 1344,9 1011,9 111 HALDEN H.D 476,5 147,4 179,0 150, HALDEN 391,9 108,0 135,8 148, AREMARK 84,6 39,4 43,2 2,0 112.FREDRIKSTAD H.D 614,6 118,4 226,5 269, FREDRIKSTAD 179,2 17,8 23,2 138, HVALER 78,6 11,1 60,8 6, BORGE 127,4 29,8 52,9 44, ROLVSOY 44,0 11,6 18,5 13, KRAKEROY 58,9 10,1 19,1 29, ONSØY 126,5 38,0 52,0 36,5 113 SARPSBORG H.D 467,0 84,3 174,0 208, SARPSBORG 79,3 7,9 2,9 68, VARTEIG 44,0 5,5 36,4 2, SKJEBERG 165,8 32,0 91,0 42, TUNE 177,9 38,9 43,7 95,3 114 MOSS H.D 492,9 133,6 145,9 213, MOSS 187,6 20,1 16,5 151, RADE 95,2 37,6 39,5 18, RYGGE 105,3 29,3 37,5 38, VALER 104,8 46,6 52,4 5,8 121 ASKIM/MYSEN H.D 1148,0 358,5 619,5 170, MARKER 158,6 77,7 68,3 12, ROMSKOG 36,1 26,2 9, TROGSTAD 173,4 50,8 98,7 23, SPYDEBERG 98,2 15,4 71,3 11, ASKIM 95,0 22,9 43,9 28, EIDSBERG 193,3 54,3 107,8 31, SKIPTVET 73,7 15,9 49, RAKKESTAD 231,1 65,1 118,3 47, HOBOL. 88,6 30,2 51,7 6,7 KILDE : VEGDIREKTORATET. TABELL VEIANLEGG ETTER STØRSTE TILLATTE AKSELTRYKK TONN AR I ALT ELLER LAVERE TONN TONN TONN TONN RIKSVEIER ,4 21,7 210,7 586, ,4 12,8 220,7 420,9 172, ,8 3,8 59,1 573,3 194, ,9-52,5 583,8 199, ,4-0,1 611,9 218, ,7 0,1 614,4 216, ,7-0,1 614,9 216, , , , , , ,4 FYLKESVEIER ,8 28,1 1310, ,7 28,1 1314, ,3 10,3 222,9 1110, ,3 12,0 58,9 1261,2 11, ,2 12,5-1316,8 12, ,7 12,5-1313,2 19, ,3 12,5-1315,8 19, ,0 9,3-1307,4 4,2 24, ,9 8,1-1308, ,0 KILDE : VEGDIREKTORATET.

124 123 TABELL REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV ARET. KOMMUNE UG 1978 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE PERSONBILER BUSSER PER- I ALT SONER PR. BIL VARE- BILER LASTE- BILER TRAK- TORER MOTOR- RED- SKAPER MO- PEDER MOTOR- SYKLER BELTE- MOTOR- SYKLER TIL- HENG- ERE HELE FYLKET , PST. AV HELE ,8 6, LANDET , , ,3 7,9 0,3 6,2 111 HALDEN H.D HALDEN 1977 d041 3, AREMARK FREDRIKSTAD H D , FREDRIKSTAD , HVALER , BORGE , ROLVSOY KRAKEROY , ONSOY , SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG , SKJEBERG TUNE , , MOSS H.D , , MOSS , , RADE RYGGE , , VALER , ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG , TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM KILDE : VEGDIREKTORATET OG MATERIALE I BYRAET.

125 124 TABELL 11.5 FORTS. REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV ARET. KOMMUNE OG 1978 PERSONBILER VARE- HANDELSDISTRIKT LASTE- TRAK- MOTOR MO- MOTOR- BELTE- TIL- PER- BUSSER BILER BILER TORER RED- PEDER SYKLER MOTOR-. HENG- KOMMUNE I ALT SONER SKAPER SYKLER ERE PR. BIL 0125 EIDSBERG , , SKIPTVET , , RAKKESTAD , , HOBOL , , ) 2) TABELL BILER VRAKET MOT PANT. KOMMUNE 1978 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE I ALT PERSON- BILER VARE- BILER BILER PANTET PR REGISTRERTE BILER I GRUPPEN 31/ PERSON- BILER VARE- BILER GJENNOMSNITTLIG ALDER. AR PERSON- BILER VARE- BILER HELE FYLKET ' HALDEN H.D 0101 HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H.D ) 0103 FREDRIKSTAD HVALER ) 0113 BORGE... 3 ) 0131ROLVSØY 3) 0133 KRAKE ROY ONSOY SARPSBORG H D ) 0102 SARPSBORG ) 0114 VARTEIG 0115 SKJEBERG 23; ) 0130 TUNE MOSS H.D ) 0104 MOSS RADE ) 0136 RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD ' HOBØL KILDE : MATERIALE I BYRAET. 1) PANTMOTTAKER MED POSTSTED I KOMMUNEN. 2) 1/5-31/ ) FREDRIKSTAD, BORGE, ROLVSØY OG KRAKEROY ER SLATT SAMMEN. 4) SARPSBORG, VARTEIG OG TUNE ER SLATT SAMMEN. 5) MOSS OG RYGGE ER SLATT SAMMEN.

126 125 TABELL PROGNOSER FOR TRAFIKKEN MED MOTORKJORETOYER PA RIKSVEIER. VEIRUTE STEDSNAVN ARSDOGNTRAFIKK MED MOTORKJORETOYER VEIRUTE FRA TIL LENGDE GJENNOM- I KM. SNITT FOR 1974 PROGNOSER FOR ,429 EV 6 AKERSHUS GRENSE RIKSGR. SVINESUND INKLUSIV ARM 70, EV 18 AKERSHUS GRENSE RIKSGRENSEN 58, RV 21 LOKKEBERG X E6 AKERSHUS GRENSE 112, RV 22 RIKSGRENSEN HOLTET AKERSHUS GRENSE 114, RV 101 RV 102 RV 103 RV 104 RV 105 RV 106 RV 107 RV 108 RV 109 RV 110 RV 111 RV 112 RV 113 RV 114 RV 115 RV 116 RV 117 RV 118 RV 119 RV 120 RV 121 RV 122 RV 123 RV 125 RV 126 RIKSGRENSEN KORNSJØ ENDE X 22 OBERG X 22 SVINGEN X E6 STRØMFOSS X 21 INKLUSIV ARM FJELL BRU X 21 FREDRIKSTAD X 110 FREDRIKSTAD X 109 SEUT X 110 JONSTEIN X E6 FREDRIKSTAD X 110 SOLLI X E6 BORGE X 110 NORDBY X 115 RODSUND X 120 ESKELUND X 118 MOSSIKHUS X 116 MOSS X 120 BREIDSAND X 118 INKLUSIV ARM MOSS FERJEKAI VESTLAND X 115 SPYDEBERG STASJON HEGGIN X 22 AKERSHUS GRENSE BEKKENGA X 21 SØTHOLMEN X 22 RIKSGR.TYSLINGMO TISTEDAL X 21 ROD X 21 SEKKELST. X E18 RIKSGR. ALLINGMO TORSNES SARPSBORG X E6 SKJEBERG X E6 BERGENHUS X 22 ROLVSOY X 109 SELLEBAK SENTRUM GREAKER X 109 AKERSHUS GRENSE SKARA X 110 OREBEKK X 110 MISSINGMYR X E6 LARKOLLEN AKERSHUS GRENSE AKERSHUS GRENSE LIBRU X 115 KROK X 125 JAVALL X 21 R/KSGR. TROSTERUD 13, , , , , , , , , , , , , , , , , ? , , , , , , , , , , GJENNOMSNITTLIG ARSDOGNTRAFIKK VEGRUTER I FYLKET INKLUSIV ARMER 823, , KILDE : VEGDIREKTORATET.

127 126 TABELL PASSASJERER OG MOTORKJORETOYER TRANSPORTERT MED BILRUTEFERJER I OFFENTLIG VEISAMBAND. FERJESTREKNING OG 1978 FERJESTREKNING FERJE- STREK- NINGENS LENGDE I ALT I ALT BILER LASTEBILER UTEN TIL- HENGER PERSON-, STA- 1) MED SJONS- BUSSER TIL- OG VARE- HENGER BILER PER- 2) SONER KM ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET 13, RELATIVE TALL FOR BILTYPE PROSENT HELE LANDET 100,0 10,3 7,6 2,7 88,1 1,6 HELE FYLKET 100,0 15,5 7,0 8,5 84,1 0, ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET 13, PST. AV HELE LANDET 0,5 5,3 8,0 4,8 16,8 5,1 1,3 4,9 SKIBSTADS. - KORSH 2, MOSS - HORTEN 10, RELATIVE TALL FOR BILTYPE PROSENT HELE LANDET 100,0 10,2 7, ,4 1,4 HELE FYLKET 100,0 15,4 6,7 8,7 88,2 0,4 KILDE : VEGDIREKTORATET. 1) RUTE- OG TURBUSSER. 2) MEDREGNET FØRERE OG PASSASJERER.

128 127 TABELL PASSASJERTRAFIKK OG GODSTRAFIKK MED RUTEBILER PASSASJERTRAFIKK GODSTRAFIKK GJEN- VOGN- TALLET PASSA- UT- GJEN- VOGN- TONN NETTO UT- NOM- KILO- PA SJER- NYTTET NOM- KILO- TRANS- TONN- NYTTET SNITT- METER PASSA- KILO.- TRANS- SNITT- METER POR- KILO- TRANS- LIG I ALT SJERER METER SPORT- LIG I ALT TERT METER PORT- TRANS- EVNE REISE- EVNE SPORT- LENGDE LENGDE PST. I KM PST. f KM. HELE LANDET I ALT ,0 12, ,8 118,1 I RUTE ,2 11, ,2 105,2 UTENFOR RUTE ,9 90, ,1 157,0 HELE FYLKET I ALT ,8 13, ,2 100,5 I RUTE , ,5 100,2 UTENFOR RUTE ,0 229, ,8 106,2 PST. AV HELE LANDET I ALT 4, I RUTE 4,7 5,2 4,6. 4,4 4,7 4,5. UTENFOR RUTE 7,5 4,0 10,2.. 0,5 0,7 0,5. KILDE : NOS RUTEBILSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. TABELL REGISTRERTEKJØRETØYERFOR LASTEBILTRANSPORT VED UTGANGEN AV ARET OG DERES NYTTELAST. ALLEKJØRETØYER KJORETOYGRUPPE NYTTELASTGRUPPE KJØRETØYERKJORETØYENES NYTTELAST TONN I ALT ) VAREBILER 1,0 TONN OG OVER LASTEBILER UNDER 2,0 TONN LASTEBILER 2,0-2,9 TONN LASTEBILER 3,0-3,9 TONN LASTEBILER 4,0-4,9 TONN LASTEBILER5,0-5,9 TONN LASTEBILER6,0-6,9 TONN LASTEBILER 7, ,9 TONN LASTEBILER 8,0-8,9 TONN LASTEBILER 9,0-9,9 TONN ) LAtTiBILER 10,0 TONN OG OVER SPESIALBILER: KOMBINERTE BILER FOR PERSON OG GODS 0,0 TONN OG OVER ) ANNEN LASTEBIL 0,0 TONN OG OVER TANKBIL FOR OLJE OG BENSIN 0,0 TONN OG OVER TANKBIL FOR ANDRE VARER 0,0 TONN OG OVER TREKKVOGN FOR SEMITRAILER 0,0 TONN OG OVER KILDE : SENTRALREGISTERET FORMOTORKJØRETØYER.VEGDIREKTORATET. 1) VAREBILER MED NYTTELAST 100 TONN OG OVER ERSKJØNNSMESSIGGITT EN GJENNOMSNITTLIG NYTTELAST PA 1,5 TONN. 2) OMFATTER IKKE LASTEBILER MED MER ENN 30 TONN TOTALVEKT. (SUMMEN AVKJØRETØYETSEGENVEKT OG NYTTELAST). 3) BERGINGSBILER, BETONGBLANDEBILERP SEPTIKTANKTOMMERE, RENOVASJONSBILER, KJOLEBILER M.V.

129 128 TABELL REGISTRERTE KJØRETØYER FOR LASTEBILTRANSPORT VED UTGANGEN AV ARET OG DERES NYTTELAST. DIESELDREVNE KJØRETØYER KJORETØYGRUPPE NYTTELASTGRUPPE KJØRETØYER KJØRETØYENES NYTTELAST TONN I ALT ) VAREBILER 1o 0 TONN OG OVER LASTEBILER LASTEBILER LASTEBILER LASTEBILER LASTEBILER LASTEBILER LASTEBILER LASTEBILER LASTEBILER LASTEBILER UNDER 2,0 TONN TONN ,9 TONN ,0-4o9 TONN ,9 TONN o 0-6,9 TONN ,9 TONN TONN ,9 TONN ) 10,0 TONN OG OVER SPESIALBILER: KOMBINERTE BILER FOR PERSON OG GODS 0,0 TONN OG OVER ) ANNEN LASTEBIL 0,0 TONN OG OVER TANKBIL FOR OLJE OG BENSIN 0,0 TONN OG OVER TANKBIL FOR ANDRE VARER 0,0 TONN OG OVER TREKKVOGN FOR SEMITRAILER 0,0 TONN OG OVER KILDE : SENTRALREGISTERET FOR MOTORKJØRETØYER. VEGDIREKTORATET. 1) VAREBILER MED NYTTELAST 1,0 TONN OG OVER ER SKJØNNSMESSIG GITT EN GJENNOMSNITTLIG NYTTELAST PA 1.5 TONN. 2) OMFATTER IKKE LASTEBILER MED MER ENN 30 TONN TOTALVEKT. (SUMMEN AV KJØRETØYETS EGENVEKT OG NYTTELAST). 3) BERGINGSBILER, BETONGBLANDEBILER, SEPTIKTANKTOMMERE, RENOVASJONSBILER, KJØLEBILER M.V. TABELL KJØRELENGDE PR. DIESELDREVET KJØRETØY I DE ENKELTE KJØRETØYGRUPPER KJORETOYGRUPPE NYTTELASTGRUPPE I ALT ) VAREBILER1,0 TONN OG OVER LASTEBILER UNDER 2o0 TONN LASTEBILER 2,0-2,9 TONN LASTEBILER 3,0-3,9 TONN LASTEBILER 4,0-4,9 TONN LASTEBILER 5,0-5,9 TONN LASTEBILER 6,0-6,9 TONN LASTEBILER 7,0-7,9 TONN LASTEBILER 8,0-8,9 TONN LASTEBILER 9,0-9,9 TONN ) LASTEBILER 10,0 TONN OG OVER SPESIALBILER: KOMBINERTE BILER FOR PERSON OG GODS 0,0 TONN OG OVER ) ANNEN LASTEBIL 0,0 TONN OG OVER TANKBIL FOR OLJE OG BENSIN 0,0 TONN OG OVER TANKBIL FOR ANDRE VARER 0,0 TONN OG OVER TREKKVOGN FOR SEMITRAILER 0,0 TONN OG OVER KILDE : DIREKTORATET FOR TOLL OG SARAVGIFTER. 1) VAREBILER MED NYTTELAST 1,0 TONN OG OVER ER SKJØNNSMESSIG GITT EN GJENNOMSNITTLIG NYTTELAST PA 1.5 TONN. 2) OMFATTER IKKE LASTEBILER MED MER ENN 30 TONN TOTALVEKT. (SUMMEN AV KJØRETØYETS EGENVEKT OG NYTTELAST). 3) BERGINGSBILER, BETONGBLANDEBILER, SEPTIKTANKTOMMERE, RENOVASJONSBILER, KJØLEBILER M.V.

130 129 TABELL VEITRAFIKKULYKKER OG DREPTE ELLER SKADDE PERSONER ETTER TRAFIKANTGRUPPE. KOMMUNE OG 1978 PERSONER DREPT ELLER SKADD HANDELSDISTRIKT KOMMUNE ULYK- PER- FORERE ELLER PER- KER SONER PASSASJERER PA SONER I ALT DREPT IALT ' BIL- BIL- FOT- AKENDE PA FØRERE PASSA- GJEN- M.V. TRAK- SJERER MOTOR- MOPED SYKKEL GERE TOR, SYKKEL ANDRE HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN AREMARK _ 112 FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER _ BORGE ROLVSØY , 0133 KRhKEROY _ ONSOY SARPSBORG H D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN HD MARKER ROMSKOG ,- _ TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM KILDE : MATERIALE I BYRRET.

131 130 TAUELL FORTS. VEITRAFIKKULYKKER OG DREPTE ELLER SKADDE PERSONER ETTER TRAFIKANTGRUPPE. KOMMUNE G 1978 PERSONER DREPT ELLER SKADD HANDELSDISTRIKT ULYK- PER- FØRERE ELLER PER KER SONER PASSASJERER PA SONER I ALT DREPT I ALT BIL-BIL- FOT- AKENDE PA KOMMUNE FØRERE PASSA- GJEN- M.V. TRAK- SJERER MOTOR- MOPED SYKKEL GERE TOR, SYKKEL ANDRE 0125 EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL TABELL TALLET Pg HOTELLER, TALLET PA SENGER, ANKOMNE GJESTER, GJESTEDØGN OG KAPASITETSUTNYTTING. GODKJENTE HOTELLER. HANDELSDISTRIKT OG 1978 HANDELSDISTRIKT TALLET PA ' HOTELLER TALLET PA SENGER ANKOMNE GJESTER I ALT I ALT GJESTEDØGN KAPASITETSUTNYTTING NORD - MENN UTLEN- DINGER SENGER ROM PROSENT HELE FYLKET ,4 48, ,9 45,2 PST. AV HELE LANDET ,1 2,9 2,7 2,3 2,3 2.2 p ,9 2,7 2, ,2 2,2 111 HALDEN H.D FREDRIKSTAD H.D ,7 52, ,5 49,0 113 SARPSBORG H.D ,2 51, ,2 53,6 114 MOSS H.D ,7 47, ,7 38,4 121 ASKIM/MYSEN H.D KILDE : REISELIVSDIREKTORATET OG NOS REISELIVSSTATISTIKK.

132 131 TABELL OVERNATTINGER VED KLASSIFISERTE LEIRPLASSER. KOMMUNE. JUNI-AUGUST OG 1978 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE TALLET PA KLASSIFISERTE LEIRPLASSER AV DETTE I ALT MOTTATT OPPGAVER FRA OVERNATTINGER I ALT NORDMENN UTLEN- DINGER HELE FYLKET PST. AV HELE ,1 1,9 5,0 6,0 2,8 LANDET ,3 1,7 4,3 4,8 3,2 111 HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD : 0111 HVALER BORGE KRAKEROY ONSØY : SARPSBORG H D SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS : 0135 RADE : : RYGGE : 0137 VALER : : ASKIM/MYSEN H.D ' 0119 MARKER ROMSKOG EIDSBERG KILDE : REISELIVSDIREKTORATET OG NOS REISELIVSSTATISTIKK.

133 OFFENTLIGE FINANSER Figur 12.1 Brutto driftsutgifter pr. innbygger er vist i figuren. Bykommuner med godt utbygd administrasjon har gjennomgående store driftsutgifter pr. innbygger. Store tall finnes også i en del kommuner med mindre folketall. Figur 12.2 Figuren viser brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger ifølge kommuneregnskapene. Nedgangen i utgiftene fra 1976 til 1977 må ses i sammenheng med avvikling av kommunenes tilskott til folketrygden fra På landsbasis utgjorde denne nedgangen ca. 1,9 milliarder kroner. Figur 12.3 Lånegjelden er ikke bare påvirket av tiltak knyttet til dagens situasjon, men gir et bilde av lånepolitikken over en lengre periode. Relativt stor kommunal lånegjeld pr. innbygger finnes både i sentrale vekstkommuner og i mindre utkantkommuner. På den annen side har flere utkantkommuner med stagnerende folkemengde og dessuten enkelte sentrale kommuner liten lånegjeld pr. innbygger. Tabellene Tabellene er satt opp på grunnlag av de årlige regnskapsoppgaver som Byrået henter inn fra alle kommuner. Oppgavene følger i prinsippet de kommunale regnskapsforskrifter (Forskrifter og veiledning for budsjettoppstilling og regnskapsforing i kommunene). Enkelte kommuner har imidlertid en regnskapsordning som avviker noe fra forskriftene. Tallene for de enkelte kommuner vil derfor i noen tilfelle ikke være helt sammenliknbare. Tabellene omfatter tall både for kommunekassene og de kommunale foretak. Unntak er gjort for havnekasser og felleskommunale foretak. Kommunale aksjeselskaper er i tabellene med i tallene som er hentet fra balanseoppgavene, men ikke i tallene for utgifter og inntekter. I de tabeller som gir fordeling av driftsutgifter på hovedkapitler, er det i tabellhodet gitt henvisning til de kapittelnumre som regnskapsforskriftene legger til grunn. For å unngå dobbelttellinger er samlekapitlet for fellesutgifter (hovedkapittel 1.0) holdt utenom i tabellene. Driftsutgifter og driftsinntekter er i denne publikasjonen definert slik som i de kommunale regnskapsforskriftene. Driftsutgiftene omfatter således lønninger, kjøp av maskiner, transportmidler, inventar og annet varig utstyr, vedlikehold av bygninger og anlegg og andre regulære driftsutgifter. Videre inngår i denne posten overføringer til staten og sosiale trygder, til andre kommuner og deres særbedrifter, til private og dessuten interne overforinger innen de enkelte kommuner. Posten lønninger omfatter også utgifter til trygder og pensjoner, men ikke lønninger i forbindelse med vedlikehold av bygninger og anlegg og i forbindelse med nybygg og nyanlegg. Som driftsinntekter er regnet salgs- og leieinntekter (inkl. kurpenger til helseinstitusjoner) og overforinger av driftsmessig karakter fra staten, andre kommuner og private (inkl. skatter og avgifter). Posten omfatter også interne overforinger innen de enkelte kommuner. Netto driftsutgifter er definert som brutto driftsutgifter i alt minus brutto driftsinntekter alt. I tabellene er tall som gjelder beløp pr. innbygger basert på folketallet pr. 31/12 i vedkommende år. Når det gjelder hovedkapitlene 1.3 Helsevern og 1.4 Sosial omsorg og sosial trygd i tabellene , har en del kommuner i sine regnskaper en gruppering som avviker noe fra forskriftene. I tabell 11.5 er tallene for renteutgifter hentet fra kapittel 1.89 Renter mv. i regnskapene. Da renter på lån som er tatt opp direkte av kommunale bedrifter med særregnskap, ifølge regnskapsforskriftene skal føres i vedkommende bedrifts regnskap, vil slike renteutgifter ikke komme med under kapittel 1.89 og er således ikke med i tabellen. Interne renteoverforinger innen den enkelte kommune er holdt utenfor.

134 133 For utgifter til avdrag på eksterne lån (kapittel 1.98 i forskriftene) gjelder tilsvarende regler som nevnt under aysnittet om renteutgifter. Netto utgifter til avdrag på eksterne lån er framkommet ved å korrigere for kapittel 1.93 Utlån (mottatte avdrag). Brutto inntekter fra skatter og avgifter omfatter for by- og herredskommunene formues- og inntektsskatt, eiendomsskatt og diverse avgifter og for fylkeskommunene fylkesskatt. En må her være oppmerksom på innforingen av direkte fylkesskatt fra Under Samlet lånegjeld er tatt med ihendehaverobligasjonslån og andre lån (hovedkapitlene 2.81 og 2.83 i regnskapsforskriftene). Posten omfatter kommunekasser og bedrifter med særregnskap, inklusive kommunale aksjeselskaper, men eksklusive havnekasser. Felleskommunale bedrifter er holdt utenom.

135 134 Figur Kommuneregnskaper Brutto driftsutgifter pr. innbygger. Landsgjennomsnitt: kr. Fylkesgjennomsnitt: kr kr og under kr kr kr kr kr og over

136 135 Figur Kommuneregnskaper Brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger. Landsgjeullott: 946 kr. Fylkesgjennomsnitt: 724 kr. 499 kr og under kr r SVI" kr kr kr kr og over,

137 136 Figur 12.3 Kommuneregnskaper Samlet lånegjeld pr. innbygger. Landsgjennomsnitt: kr. Fylkesgjennomsnitt: kr kr og under kr kr kr kr kr og over

138 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER FYLKET I ALT FYLKET FYLKET FYLKES- I ALT I ALT KOM- MUNEN HALDEN HALDEN AREMARK H. D. FOLKETALL 31. DES KR UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGIUGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDEL TE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN OG ANDRE LAN ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT KILDE : MATERIALE I BYRAET.

139 138 TABELL 12.1 FORTS. KOMMUNEREGNSKAPER FRED- FRED- RIK- RIK- HVALER BORGE ROLVSØYKRA-ONSØY STAD STAD KEROY N.D. FOLKETALL 31. DES KR UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OGSOSIALTRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKGMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNEOVE R FORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN 419 _ SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER _ KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFØRINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN OG ANDRE LAN ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

140 TABELL 12.1 FORTS. KOMMUNEREGNSKAPER SARPS- SARPS - VAR- SKJE- TUNE MOSS MOSS BORG BORG TEIG BERG H.D. H.D. FOLKETALL 31. DES KR UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN 06 SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØPAV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT ' AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN Av DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE; SKATTER M.V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE,POSTGIRO,BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ' ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN OG ANDRE LAN ANNEN GJELD FOND, KAPITAL,REGNSKAPSMESSIGEPASSIVA PASSIVA I ALT

141 140 TABELL 12.1 FORTS. KOMMUNEREGNSKAPER ASKIM/ RADE RYGGE VALER MYSEN H.D. MARKER ROMSKOG TROG- STAD '.., FOLKETALL 31. DES KR UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL 'UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG.BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ,30 88 ' KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIALOMSORG OG SOSIAL TRYGD ' ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM ,AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK _ FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN , AV DETTEUNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG , 1210 AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN OG ANDRE LAN ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

142 141 TABELL 12.1 FORTS. KOMMUNEREGNSKAPER SPYDE - BERG ASKIM EIDS- SKIP- RAKKE- HOBOL BERG TVET STAD FOLKETALL 31. DES KR UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- UG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØPAV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M.V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO,BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN OG ANDRE LAN ANNEN GJELD FOND, KAPITAL,REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

143 142 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER FORDELING AV BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER PA HOVEDKAPITLER. KR. BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER TIL SOSIAL UTBYG- KOM- I ALT SENTRAL- UNDER- HELSE- OMSORG KIRKER GINGS- MUNENS YMSE ADMINI- KOMMUNE VISNING VERN OG OG OG FORRET- FORMAL STRASJON SOSIAL KULTUR- BOLIG- NINGS- TRYGD FORMAL FORMAL DRIFT PRIMARKOMMUNENE I FYLKET FYLKESKOMMUNEN HALDEN N.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D 0103 FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKERØY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H D 0119 MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL KILDE : NOS STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI.

144 143 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER PA HOVEDKAPITLER. PROSENT PROSENTVIS ANDEL AV NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL KOMMUNE I ALT SOSIAL UTBYG- KOM- SENTRAL- UNDER- HELSE- OMSORG KIRKER GINGS- MUNENS YMSE ADMINI- VISNING VERN OG OG OG FORRET- FORMAL STRASJON SOSIAL KULTUR- BOLIG- NINGS- TRYGD FORMAL FORMAL DRIFT PRIMkRKOMMUNENE I FYLKET FYLKESKOMMUNEN HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D 0103 FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H D 0119 MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL KILDE : NOS STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI.

145 144 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER PA HOVEDKAPITLER. KR. NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER TIL KOMMUNE SOSIAL UTBYG- KOM- I ALT SENTRAL- UNDER- HELSE- OMSORG KIRKER GINGS- MUNENS YMSE ADMINI- VISNING VERN OG OG OG FORRET- FORMAL STRASJON SOSIAL KULTUR- BOLIG- NINGS- TRYGD FORMAL FORMAL DRIFT PRIMÆRKOMMUNENE I FYLKET FYLKESKOMMUNEN HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D 0103 FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D 0119 MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL KILDE : NOS STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI.

146 145 TABELL KOMMUNEREGNSKAPER RENTER, AVDRAG, SKATTER OG AVGIFTER, SKATTEUTJAMNINGSMIDLER OG LANEGJELD KOMMUNE UTGIFTER TIL AVDRAG BRUTTO NETTO RENTEUTGIFTER PA EKSTERNE LAN UT- UT- GIFTER GIFTER BRUTTO BRUTTO NETTO NETTO TIL TIL INN- INN- RENTER RENTER TEKTER TEKTER SAMLET OG EK.- OG EK- FRA FRA LANE-. BRUTTO I PST. BRUTTO I PST. STERNE STERNE SKATTER SKATTE- GJELD PR. AV PR. AV AVDRAG AVDRAG OG AV.- UTJAM PR. INN- PR. NETTO INN- PR. NETTO I PST. I PST. GIFTER NINGS- INN- BYGGER INN- DRIFTS- BYGGER INN- DRIFTS... AV AV PR. MIDLER BYGGER BYGGER UT- BYGGER UT- SKATTE- SKATTE- INN- PR. GIFTER GIFTER INNTEK- INNTEK- BYGGER INN- 1) 1) BYGGER TER TER KR I PST.1 KR f PST. KR PRIMARKOMMUNENE I FYLKET FYLKESKOMMUNEN HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D 0103 FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H D 0119 MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL KILDE : NOS STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI. 1) INKLUSIVE SKATTEUTJAMNINGSMIDLER.

147 PENGER OG KREDITT Tabell 13.1 Tabellen bygger på årsoppgaver som Byrået henter inn fra de enkelte banker. Tabell 13.2 Tabellen er basert på gjenparter av oppgaver som blir hentet inn av Bankinspeksjonen.

148 147 1) TABELL UTESTAENDE LAN FRA OFFENTLIGE BANKER OG 1978 KREDITTINSTITUSJON UTESTAENDE LAN 1977 PR. 31/12 FYLKETS 1978 ANDEL AV UTESTAENDE 1977 LAN 1978 MILL. KR PST. HELE FYLKET 2408,6 NORGES POSTSPAREBANK 33,5 A/S DEN NORSKE INDUSTRIBANK 118,1 DEN NORSKE STATS HUSBANK 1476,4 2) DISTRIKTENES UTBYGGINGSFOND 26,2 NORGES KOMMUNALBANK 417,1 STATENS FISKARBANK 3,7 STATENS LANDBRUKSBANK 189,3 STATENS LANEKASSE FOR AVISER 7,7 STATENS LANEKASSE FOR UTDANNING 136,6 2976,9 4,4 4,5 40,0 1,7 1,7 379,9 6,0 10,1 1685,9 5,4 5,3 29,8 1,0 1,0 466,6 4,1 3,4 4,8 0,3 0,3 195,0 4,4 4,2 7,9 11,4 9,2 167, KILDE : NOS KREDITTMARKEDSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET. 1) IKKE MEDREGNET LAN TIL STATSKASSEN, STATSFORVALTNINGENS FOND OG LAN TIL STATSBANKER. 2) TALLENE FOR 1978 ER BEREGNET PA GRUNNLAG AV DEN FYLKESVISE FORDELING I 1977.

149 148 1) TAbELL 13.2.SPAREBANKER. ARSREGNSKAP. HOVEDKONTORETS FYLKE KRONER FRED- SPARE- I ALT RIK- EIDS- HALDEN GLOMMEN MARKER MOSS BANKEN STAD BERG BORG AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PR ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR. 2) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER '2 803 KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER LANGTIDSSPARING M V TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN NORGES BANK 3) ANNET (INKL. AKSEPTER) NNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR FOND SPAREBANKENES FOND ' RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORARER M.V ANDRE DRIFTSKOSTNADER BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSK., AVSETN., FOND ' I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER FRA AVSETN. OG FOND M V I ALT KILDE : NOS FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. 1) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 2) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 3) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK A 4 :19:

150 149 1) TABELL 13.2 FORTS. SPAREBANKER. ARSREGNSKAP. HOVEDKONTORETS FYLKE KRONER RYGGE- VAALER ASKIM BERG HVALER SPYDE- BERG TRØG- STAD TUNE OG ROLVSØY SKIP- TVET AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR. 2) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER i KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER LANGTIDSSPARING M.V TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN NORGES BANK 3) ANNET (INKL. AKSEPTER) ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR FOND SPAREBANKENES FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LØNNINGER,HONORARER M.V ANDRE DRIFTSKOSTNADER BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSK, AVSETN., FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT'PA TIDL. TAP PA GAR- OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER 4 RENTER AV QTLAN ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER FRA AVSETN. OG FOND M.V I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 2) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 3) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

151 INNTEKT OG FORME Figur 14.1 Variasjoner i inntektsnivå har sammenheng med sammensetningen av næringslivet i kommunene. Kommuner med hoyest inntekt pr. personlig skattyter ligger gjerne sentralt og har relativt mange sysselsatte i industri og servicenæringer. De laveste gjennomsnittsinntektene finnes ofte i utkantkommuner med relativt mange sysselsatte i jordbruk, skogbruk og fiske. Tabell 14.1 Tabellen bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjofolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue for forskottspliktige og etterskottspliktige omfatter ikke belop som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stonader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte belop. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rorlig og urorlig eiendom og fordringer. GjeldsbelOp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte belop. For skattytergruppen "sjofolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Som innenby(gd)s personlige skattytere i en kommune er regnet forskottspliktige i kommunen unntatt sjøfolk og personer bosatt i en annen kommune. I tallene for skatt er trukket fra ulike skattefradrag. Statsskatten er redusert med forsorgerfradrag og særskilt skattefradrag for Skattefradraget for bankinnskott og livsforsikringspremie er belastet inntektsskatt til kommune og fylke, statsskatt og medlemsavgift til folketrygden. Gjennomsnittstallene pr. innbygger for formue, inntekt og skatt er beregnet ved at totaltallene for forskottspliktige og sjøfolk er dividert med folketallet. Gjennomsnittsinntekten pr. personlig skattyter er lik totalinntekten for forskottspliktige og sjofolk dividert med tallet pi innenby(gd)s personlige skattytere pluss tallet på sjofolk. Gjennomsnittsinntekten pr. innenby(gd)s personlig skattyter er lik totalinntekten for innenby(gd)s personlige skattytere dividert med tallet på slike skattytere. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger og pr. personlig skattyter er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. Enkelte av tallene for 1977 er ikke direkte sammenliknbare med tilsvarende tall for 1975 og For 1977 er den tidligere kommunale inntektsskatten for forskottspliktige og etterskottspliktige splittet opp i en kommunedel og en fylkesdel. Videre er totaltallene fra kommuneskattelikningen for forskottspliktige registrert på forskjellig måte. For 1977 er forskottspliktige som betalte skatt til flere kommuner, regnet som skattyter i hver av kommunene med den andel av formue, inntekt og skatt som falt på kommunen. I 1975 og 1976 er slike skattytere registrert i bostedskommunen med sin samlede formue, inntekt og skatt. For nærmere opplysninger viser en til tekstdelen i publikasjonene NOS Skattestatistikk for henholdsvis 1975, 1976 og 1977.

152 151 Tabell 14.2 Tabellen bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige skattytere og fra den særskilte skatteordning for sjofolk. Som personlig skattyter er regnet person som er ilagt inntekts- eller formuesskatt til stat, fylke eller kommune eller medlemsavgift til folketrygden, eller som er registrert med tall for pensjonsgivende inntekt. Fellesliknede ektefeller er slått sammen tir en skattyterenhet. Skattyteren er registrert i bostedskommunen med sin samlede inntekt uansett hvor denne er opptjent eller skattlagt. Inntekten er definert som nettoinntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen hvis det er utliknet inntektsskatt til staten eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden. I motsatt fall er inntekten definert lik nettoinntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen(e) så sant inntektsskatt til kommunen(e) er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er eventuelle belop for pensjonsgivende inntekt nyttet. Nettoinntekt (eventuelt pensjonsgivende inntekt) ved sjomannsskatteordningen er lagt til. Nettoinntektstallene omfatter arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stonader. Til fradrag er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse, gjeldsrenter, pensjonspremier og pliktig underholdsbidrag. Oppgavene over pensjonsgivende inntekt omfatter brutto arbeidsinntekter og netto næringsinntekter. For nærmere opplysninger viser en til tekstdelen i publikasjonen NOS Skattestatistikk 1977.

153 152 Figur 14.1 Netto inntekt pluss særfradrag pr. innenbygds/bys personlig skattyter. Kommune Landsgjennomsnitt: kr Fylkesgjennomsnitt: kr kr og under kr " kr og over

154 153 TABELL OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE FYLKET FYLKET FYLKET I ALT I ALT I ALT HALDEN H.D. HALDEN AREMARK TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN ' KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERI- OG FANGSTSELSKAPER ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE u : : : AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE u NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG u ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERI- OG FANGSTSELSKAPER u ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE u FORSKOTTSPLIKTIGE u ; AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE u SJOFOLK (NORSKE) u FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE :g : 3992 SJØFOLK (NORSKE) It FOR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ; 7 g:: 3681 ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE g : SJØFOLK (NORSKE) It : 1748 : FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES- OG INNTEKTSSKATTER u ETTERSKOTTSPLIKTIGE u FORSKOTTSPLIKTIGE u ; SJØFOLK (NORSKE) u UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT u FORSKOTTSPLIKTIGE : SJOFOLK'(NORSKE) u SUM UTLIKNET SKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) , 3080 GJENNOMSNITTSTALL RR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE KR NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG u SUM UTLIKNET SKATT u PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG PR. INNENBY(GO)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KILDE : MATERIALE I BYRAET.

155 154 TABELL 14.1 FORTS. OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE FRED- FRED- RIK- RIK- HVALER BORGE ROLVSOY KRA-ONSØY STAD STAD KEROY H.D. TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERI- OG FANGSTSELSKAPER _ ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE ETTERSKOTTSPLIKTIGE...Ô FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG ETTERSKOTTSPLIKTIGE,, REDERI- OG FANGSTSELSKAPER ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FOR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT If ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES- OG INNTEKTSSKATTER ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN PI MEDLEMSAVGIFT FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE - NETTOFORMUE KR NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG ii, SUM UTLIKNET SKATT i PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSSSÆRFRADRAG,,, PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG

156 155 TABELL 14.1 FORTS. OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE SARPS- SARPS- VAR- SKJE- TUNE MOSS MOSS BORG BORG TEIG BERG H.D. H. D. TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERI- OG FANGSTSELSKAPER ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE ETTERSKOTTSPLIKTIGE II/ FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERI- OG FANGSTSELSKAPER ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(WS PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE It FORSKOTTSPLIKTIGE tt STATSSKATTELIKNINGEN... FORMUES- OG INNTEKTSSKATTER ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT FORSKOTTSPLIKTIGE I t SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT ' It ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE It SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE KR NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG ti, SUM UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG

157 156 TABELL 14.1 FORTS. OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE _ ASKIM/ RADE RYGGE VALER MYSEN H.D. MARKER ROMSKOG TRØG- STAD TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE b REDERI- OG FANGSTSELSKAPER ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE ETTERSKOTTSPLIKTIGE ! 7624 FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG ETTERSKOTTSPLIKTIGE : REDERI- OG FANGSTSELSKAPER : -. 4 ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE : 761 FORSKOTTSPLIKTIGE ; AV DETTE INNEN8Y(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE / I FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) : FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE : FORSKOTTSPLIKTIGE : 1012 INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) : FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE : FORSKOTTSPLIKTIGE : STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES- OG INNTEKTSSKATTER ETTERSKOTTSPLIKTIGE : FORSKOTTSPLIKTIGE ; 4948 SJØFOLK (NORSKE) : 3 70 It UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK' (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) It GJENNUMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE KR 23222, NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG SUM UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG n PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SfiRFRADRAG

158 157 TAdELL 14.1 FORTS. OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN. KOMMUNE U SPYDE- ASKIM EIDS- SKIP- RAKKE- HOBOL derg BERG TVET STAD TALLET PA INNBYGGERE 1. JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERI- OG FANGSTSELSKAPER ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJOFOLK (NORSKE) NETTOFORMUE KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE,, AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE,, NETTOINNTEKT PLUSS SkRFRADRAG, ETTERSKOTTSPLIKTIGE, REDERI- OG FANGSTSELSKAPER ANDRE ETTERSKOTTSPLIKTIGE II FORSKOTTSPLIKTIGE AV DETTE INNENBY(GD)S PERSONLIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUES- OG INNTEKTSSKATT I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) FYLKESSKATTELIKNINGEN INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE SO FORSKOTTSPLIKTIGE ' STATSSKATTELIKNINGEN FORMUES- OG INNTEKTSSKATTER ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT SO FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) SUM UTLIKNET SKATT... I ALT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK (NORSKE) GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSONLIGE SKATTYTERE NETTOFORMUE KR NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG, SUM UTLIKNET SKATT,, PR. PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG., PR. INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG

159 158 TAUELL PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. KOMMUNE INNTEKTSKLASSER HANDELSDISTRIKT PERSON - LIGE INGEN KOMMUNE SKATT- INN KR. OG YTERE TEKT KR. KR. KR. KR. KR. KR. KR. KR. KR. OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET 5,6 8,2 4,6 5, ,8 5,6 5,8 6,3 5,9 5,3 4,7 111 HALDEN H D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSOY KRAKERØY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL RELATIVE TALL PROSENT HELE LANDET 100,0 0,9 7,1 6, ,7 12,3 13,2-11,8 8,4 8,9 6.8 HELE FYLKET 100,0 1,4 5,8 5,7 13,2 11, ,7 111 HALDEN H.D 100,0 1,2 5,8 5,8 14,6 12, ,4 13, ,2 4, HALDEN 100, ,8 5,7 14,5 12, ,4 13, , AREMARK ,2 5,7 7,0 16,7 12, ,9 9,6 6,7 8,4 4,5 112 FREDRIKSTAD H D 100,0 1,3 5,8 5,2 12,9 11,6 11,9 13,3 14, ,7 5, FREDRIKSTAD ,9 5,9 4,5 12, ,3 13,7 9,3 8,9 6, HVALER 100,0 3,7 8,9 7,1 15,1 11,7 12,9 11,2 11,2 6,5 7,3 4, BORGE 100,0 1,3 5,0 5,4 12,8 11,8 11,4 13,6 15,4 10,3 8,3 4, ROLVSOY 100,0 1,6 6,8 6,2 11,2 11,2 11,5 13,7 14,9 9,7 8,6 4, KRAKEROY 100,0 0,7 5,5 5,8 12,4 11,2 11,7 12,9 14,1 9,3 9,4 7, ONSOY 100,0 1,9 5,0 5,3 13,8 12,0 11,7 13,3 13,9 9,4 8,3 5,5 113 SARPSBORG H.D ,1 5,4 5,9 13,1 12,3 11,9 14,1 13, , SARPSBORG ,2 5,5 5,4 13,5 12,5 12,3 13,6 12,5 8,5 7,9 7, VARTEIG 100,0 1,7 5,9 6,4 9,1 15,1 10,6 11,8 14,2 12,2 10,0 3, SKJEBERG 100,0 0,9 5,1 6,3 14,0 12,4 12,1 14,4 14,1 9,2 8,1 3, TUNE ,1 5, ,7 11,6 14,3 14,0 9,6 8, MOSS H ,2 5,9 12,6 11,4 11,9 13, ,5 6, MOSS 100,0 0,8 6,2 6,1 12, ,0 12,7 9,0 9,4 6, RADE 100,0 2,3 5, , ,4 13, , RYGGE 100,0 1,6 6, ,3 10,8 12,4 12,7 12,8 9,5 10, VILER 100, ,3 5,5 11,6 11,7 12,2 13,1 11,6 10,0 8,6 5,7 121 ASKIM/MYSEN H.D 100, ,0 6,1 13,5 12,5 13,2 13,7 11,7 7,8 8,0 5, MARKER 100,0 2,4 5,7 5,5 '14,4 12,3 12,5 13,8 11,9 8,6 6,5 6, ROMSKOG 100,0 3,5 8,7 6,1 12,2 14,1 16,0 13,1 11,2 7,7 5,8 1, TROGSTAD 100,0 2, , ,3 11,1 6,7 8,4 5, SPYDEBERG 100, ,3 11,1 12,6 14,4 13,7 11,6 8,3 9,5 5, ASKIM 100,0 1,1 4,9 6,1 13,7 12,1 13,5 14,8 11,8 8,2 8,1 5, EIDSBERG 100,0 2,1 6,8 5,8 13, ,1 13,5 11,5 7,8 7, SKIPTVET 100,0 4,0 5,8 6, ,8 11,2 14,6 12,4 6,9 8,9 5, RAKKESTAD 100,0 1, ,2 14,5 12,7 14,5 12,6 11,1 7,1 7, HOBOL 100,0 2,0 5,5 6, ,9 12,1 11,5 13,9 9,0 9,3 7,3. KILDE : MATERIALE I BYRAET.

160 SOSIALE FORHOLD Figur 15.1 Figuren viser antall uforepensjonister pr innbyggere 20 år og over. Et høyt tall på uforepensjonister i forhold til folketallet kan ha sammenheng med relativt mange innbyggere i aldersgruppene nærmest oppunder pensjonsalderen. Det er i disse aldersgruppene det er flest uførepensjonister. Kommuner med institusjoner for f.eks. åndssvake vil komme ut med unormalt høye tall. Figur 15.2 Figuren viser tallet på barn i barnehager pr barn 0-6 år. Om lag 36 prosent av kommunene i landet hadde ikke barnehager som ble regnet med i statistikken for Denne prosenten har avtatt kraftig de seineste årene. Tabell 15.1 Tabellen gir oppgaver fra folketrygdens pensjonsdel. Oppgavene over stonadsmottakere med pensjon og overgangsstonad 31. desember er hentet fra det sentrale pensjonsregister i Rikstrygdeverket. Registreringen skjer først når søknadene er ferdigbehandlet. Grunnlaget for "Ytelser" er hovedbokoppgaver fra trygdekontorene. RegnskapsfOringen i Rikstrygdeverket ble i 1971 lagt om til kontantregnskap, dvs. utgifter og inntekter blir postert på det tidspunktet ut- eller innbetalingen skjer. Under "Ytelser" er således tatt med etterbetalinger i samband med pensjonssøknader med lang behandlingstid. EtLerlatte og ugifte modre som har krav på pensjon/overgangsstonad får denne redusert dersom forventet ervervsinntekt overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Nullpensjonister er personer med så stor forventet ervervsinntekt at pensjon/overgangsstonad ikke kommer til utbetaling. Disse er ikke tatt med i tabellen. UfOrepensjonister pr innb.: Kommuner med institusjoner for f.eks. åndssvake vil komme ut med unormalt hy frekvens. Personer som har rett til uforepensjon og/eller etterlattepensjon er etter fylte 67 år regnet som alderspensjonister. Under uførepensjon er tatt med etterlatte ufore, dvs. personer som har rett til både etterlattepensjon og uforepensjon. Tabell 15.2 Tabellen er laget på grunnlag av årsmeldinger om hjemmehjelpsordningen som Forbruker- og administrasjonsdepartementet henter inn fra kommunene. Tabell 15.3 Tabellen er utarbeidd på grunnlag av oppgaver som Byrået henter inn fra de kommunale sosialkontorer. Statistikken omfatter personer som har mottatt hjelp etter 3 i lov om sosial omsorg. Når hjelp er ytt til en familie, er hovedforsorgeren regnet som mottaker av hjelpen. StOnadsmottakerne kan ha mottatt hjelp i mer enn én kommune. Økonomisk hjelp omfatter bidrag, lån eller garanti for lån. Andre ytelser omfatter f.eks. plasseringer i arbeidshjem eller vernet bedrift, i aldershjem, pleiehjem o.l. eller i privat forpleining. Tabell 15.4 Tabellen er laget på grunnlag av årsmeldingen fra de enkelte barnehager. Arsmeldingene blir hentet inn av Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Barneparker, definert som et korttids utendørs leke- og aktivitetstilbud for smi barn, ledet av voksne, regnes ikke som barnehage etter lov om barnehager mv. av 6. juni 1975.

161 160 Figur Uforepensjonister pr innbyggere 20 år og over. Kommune Landsgjennomsnitt: 53. Fylkesgjennomsnitt: km. Nowesmemensm Under I og over

162 161 Figur Barn i barnehager pr barn 0-6 år. Kommune Landsgjennomsnitt: 121. Fylkesgjennomsnitt: km A F og over

163 162 TABELL 15.1.STØNADSMOTTAKEREETTER TRYGDEART. YTELSER FRA FOLKETRYGDENS PENSJONSDEL. KOMMUNE OG 1977 STØNADSMOTTAKERE MED PENSJON OG OVERGANGSSTØNAD 31. DESEMBER YTELSER I DESEMBER UFORE 1) PENSJO- FRA ETTERLATTEPENSJON M.V. NISTER FOLKE- FRA HANDELSDISTRIKT PR. TRYGDENS ALDERS- ALDERS- UFØRE PEN- PENSJON KOMMUNE I ALT PENSJON PENSJON AV DETTE INN- SJONSDEL PR. I ALT BYGGERE PR. STO- ALDERS- 20 AR NADSMOT- PENSJO- EKTE- BARN OG OVER 2) 3) FELLE TAKER NIST 1976 HELE FYLKET PR INNBYGGERE HELE FYLKET PR INNBYGGERE HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOLM KILDE : RIKSTRYGDEVERKET. 1) OMFATTER HER EKTEFELLE, BARN, ANDRE ETTERLATTE OG UGIFTE MODRE. 2) OMFATTER PENSJON, OVERGANGSSTØNAD, GRUNNSTØNAD OG HJELPESTONAD. GRUNNSTØNAD OG HJELPESTØNAD FOR UFØRE SOM IKKE HAR RETT TIL UFØREPENSJON ER INKLUDERT I YTELSENE. 3) UTGIFTER TIL SÆRTILLEGG OG KOMPENSASJONSTILLEGG ER TATT MED. KR.

164 163 TABELL 15.e. HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE. KOMMUNE OG 1977 HANDELSDISTRIKT HUSMORVIKARTJENESTE HJEMMEHJELP FUR ELURE. UFoRE M.V. KOMMUNE HUSMORVIKARER PR. 31. DESEMBER HJEM SOM I ALT AV DETTE FIKK PA DELTID HJELP HJEMMEHJELPERE UTGIFTER 31. DESEMBER HJEM I ALT SUM I ALT AV DETTE FIKK PA DELTID HJELP 1000 KR HELE FYLKET HELE FYLKET HALDEN H D U HALDEN 7 _ AREMARK _ - _ FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD d HVALER BORGE ROLVSØY U KRAKEROY ONSØY SARPS8ORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H D MOSS o RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H D 23 d MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL o KILDE : NOS SOSIAL HJEMMEHJELP OG MATERIALE I BYRAET.

165 164 TABELL SOSIALHJELP. STONADSTILFELLE ETTER YTELSENS ART0 FORMAL OG FORSORGELSESBYRDE. STØNADSKOMMUNE OG 1977 HANDELSDISTRIKT STØNADSKOMMUNE MED ØKONOMISK STØNAD YTELSENS FORMAL - MED FORSORGELSESBYRDE,GJENNOM- SNITT-MED FAMILIETYPE LIG ANDRE UTEN OKONO YTEL I ALTLIVS- FORSOR GIFTE MED MISK SER SELV...OPP-ANDRE GELSES GIFTE UTEN BARN STØNAD I ALT HJELP HOLD BYRDE MED SAMLIV 3) UNDER PR. STO- 2)TIL- 1) LIGE LIV FELLE HELE FYLKET HELE FYLKET SAM- OG ENS- ANDRE 18 AR NADS b HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H.D U3 FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYbGE VALER ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL " ' KILDE : MATERIALE I BYRAET. 1) OMFATTER STØNADSTILFELLE DER STONADSMOTTAKER ER GIFT MED OG UTEN BARN UNDER 18 AR. 2) OMFATTER STONADSTILFELLE DER STØNADSMOTTAKER ER GIFT UTEN SAMLIV OG ENSLIGE KVINNER OG MENN MED BARN UNDER 18 AR. 3) OMFATTER STONADSTILFELLE DER STØNADSMOTTAKER HAR UOPPGITT EKTESKAPLIG STATUS OG MOTTAKERE MED FORSØRGELSES- BYRDE NAR ALLE FORSORGEDE ER OVER 18 AR.

166 1 5 TAUELL BARNEHAGER. INSTITUSJONER ETTER EiERFORHULD, ANSATTE OG aarn ETTER FORELDREFURHULu. KOMMUNE OG 1977 INSTITUSJONER ANSATTE barn I 3ARNEHAGL HANUELSDISTRIKT KOMMUNE I ALT AV DETTE OFFENT- PRIVATE LIGE AV AV DETTL I ALT uette MED FZR- SKOLE- LARER- I ALT ENSLIU ANDRE MOR FOR- FUR- ELLER ELDRE ELDRE- UTDAN- Fmk I FOR- NING ARdEID HOLD PR DARN 0-6 AR o HELE FYLKET HELE FYLKET Jod HALDEN H D S 32 SU HALDEJ AREMARK 112 FREDRIKSTAD H.D o U 67 3o FREDRIKSTAD HVALER _ - _ BORGE i ROLVSØY KRAKEROY ONSOY SARPSUORG H.D SARPSBORG VARTEIG - - _ SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS 7 C) RADE 0136 RYGGE o 0137 VALER 121 ASKIM/MYSEN H.D MARKER 1-1 d ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HObOL KILDE : NUS BARNEOMSORG OG MATERIALE I BYRAET.

167 RETTSFORHOLD Figur 16.1 Figuren viser etterforskede forbrytelser pr innbyggere. Forbrytelsene er regnet med i det fylket der de fant sted. Figuren omfatter ikke forbrytelser not den militære straffelov. Tabellene Tabellene er utarbeidd på grunnlag av oppgaver fra statsadvokatene. Tabellene omfatter ikke forbrytelser mot den militære straffelov. Forseelser som politiet og domstolene har behandlet, er heller ikke tatt med. Alder er i alle tabellene definert som alder pa gjerningstidspunktet. Mer detaljerte forklaringer er gitt i de årlige publikasjonene NOS Kriminalstatistikk - Forbrytelser og NOS Kriminalstatistikk - Reaksjoner. Tabell 16.4 Tabellen omfatter sivile saker behandlet ved forliksrådene og by- og herredsrettene. Fra forliksrådene får Byrået summariske oppgaver over aysluttede saker, mens oppgavene fra by- og herredsrettene gjelder hver enkelt aysluttet sak.

168 167 Figur Forbrytelser etterforsket av politiet, etter arten av lovbrudd pr innbyggere. Astedsfylke. 1968, 1971, 1974 og Fylket, VA Hele landet CO co C71 01 CY, 01 I r-i -4 CP, 01 I alt Grove tyverier Simple tyverier Brukstyverier av motorkjoretoy Andre forbrytelser

169 TAGELL16.1. FORBRYTELSER ETTERFORSKET AV POLITIET, 'ETTER ARTEN AV LOVBRUDD, KOMMUNE/ POLITIETS INNSTILLING ELLER AVGJØRELSE. ASTED.19760G 1977_ OMSET- DOKU- FORBR. NING, FORBR. MENT- HANDELSDISTRIKT MOT BRUK FORBR. MOT FALSK, KOMMUNEDEN ELLER MOT UV, UNDER.- SKADE- POLITIETS INNSTILLING I ALT ALMIN- BESIT- SEDE- LEGEME SLAG, VERK ELLER AVGJØRELSE NELIGE TELSE LAG.. OGBEDRA- ORDEN AV HETEN HEL- GERI OG OG NAR- BRED UTRO- FRED KOTIKA SKAP 168 TYVERIER BRUKS- SIM- TYV- GROVE PLE ERIER I ALT TYV- TYV- AV ERIER ERIER MOTOR- KJØRE- TØY ANDRE. FOR BRYT ELSER 1976 FORBRYTELSER I ALT 'HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL i FORBRYTELSER ETTERFORSKET 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET t HANDELSDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG MOSS ASKIM/MYSEN FORBRYTELSER I ALT HELE FYLKET HALDEN H.D HALDEN AR EM ARK FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSØY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTE/G SKJEBERG TUNE NOSS H.D MOSS RADE RYGGE VALER A KILDE: NOS KRIMINALSTATISTIKK. FORBRYTELSER. DESSUTEN MATERIALE I BYRAET. 1) INNBYGGERE PR. 1. JANUAR.

170 169 TABELL 16.1 FORTS. FORBRYTELSER ETTEFORSKET AV POLITIET, ETTER ARTEN AV LOVBRUDD, KOITIUNE/ POLITIETS INNSTILLING ELLER AVGJØRELSE. ASTED og 1977 HANDELSDISTRIKT KOMMUNE POLITIETS INNSTILLING ELLER AVGJORELSE FORBR. MOT DEN I ALT ALMIN- NELIGE OMSET- NING. - BRUK FORBR. ELLER MOT DOKU- FORBR. MENT- MOT FALSK, LIV,UNDER- SKADE- TYVERIER SIM- GROVE PLE BESET- SEDE- LEGEME SLAG, VERK I TELSE LIG- OG BEDRA- ALT TYV- TYV- ERIER ORDEN AV HETEN HEL- GERI OG ERIER OG FRED NAR- KOTIKA BRED UTRO- SKAP BRUKS- TYV- ERIER AV MOTOR- KJORE- TOY ANDRE FOR- BRYT- ELSER 121 AS(IM/MYSEN H.D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSeERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL POLITIETS AVGJØRELSE ELLER INNSTILLING. HENLAGT FORDI INGEN BE- STEMT PERSON SIKTET ELLER P.G.A. BEVISETS STILLING PATALEBEGJARINGEN TRUKKET TILBAKE HENLAGT P.G.A. DOD, FOR- ELDELSE, SINNSSYKDOM ELLER FORDI GJERNINGS- MANNEN VAR UNDER 14 AR TILTALE ELLER FORELEGG PATALEUNNLATELSE, SAKEN OVERFORT TIL BARNEVERNS- NEMND ELLER INGEN TILTALE AV ANDRE GRUNNER FORBRYTELSER ETTERFORSKET 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG MOSS ASKIM/MYSEN

171 170 TABELL16.2. SIKTEDE ETTER FORBRYTELSENS ART, HANDELSDISTRIKT/KJØNN/ALDER. BOSTED OG 1977 OMSET- DOKU- TYVERIER FORBR. NING,FORBR. MENT- HANDELSOISTRIKT MOT BRUK FORBR. MOT FALSK, BRUKS- ANDRE DEN ELLER. MOT LIV,UNDER- SKADE- SIM- TYV- FOR- KJØNN I ALT ALMIN- BESIT- SEDE, LEGEME SLAG, VERK GROVE PLE ERIER BRYT- NELIGE TELSE LIG- OG BEDRA- I ALT TYV- TYV- AV ELSER ALDER ORDEN AV HETEN HEL- GERI OG ERIER ERIER MOTOR- OG NAR- BRED UTRO- KJØRE- FRED KOTIKA SKAP TOY 1976 SIKTEDE I ALT HELE FYLKET HANDELDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG MOSS ASKIM/MYSEN SIKTEDE PR ) INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG MOSS ASKIM/MYSEN HELE FfIKET HANDELDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG MOSS ASKIM/MYSEN KJØNN MENN KVINNER ALDER UNDER 14 AR R AR R AR OG OVER SIKTEDE PR ) INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG MOSS ASKIM/MYSEN KILDE: NOS KRIMINALSTATISTIKK. FORBRYTELSER. DESSUTEN MATERIALE I 8l, R4ET. 1) INNBYGGERE 5 AR OG OVER PR. 1. JANUAR.

172 171 TABELL REAKSJONER FOR FORBRYTELSER. PERSONENES KJØNN OG REAKSJONENS ART, ETTER HANDELSDISTRIKT/ PERSONENES ALDER. BOSTED OG 1977 KJØNN REAKSJONENS ART HANDELSDISTRIKT ALDER I ALT PATALE- UE- UNN- UBE- TINGET LATELSE DOMS- JBE- TINGET BE- FEWG- UEJE- OG UT- MENN KVIN- TINGET OG BE- TINGET SEL TINGET OVER- SET- NER FENG- TINGET FENG- OG BOT FORING TELSE SEL FENG- SEL UUE- TIL SEL TINGET BARNE- 80T VERNS- NEMND ANNEN REAK- SJON 1976 ALLE REAKSJONER HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG MUSS _ ASKIM/MYSEN ALDER AR U " AR OG ELDRE _ 2 REAKSJONER 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG ' MOSS _ ASKIM/MYSEN ALLE REAKSJONER HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT HALDEN _ FREDRIKSTAD SARPSBORG MOSS ASKIM/MYSEN ALDER AR " o " AR OG ELDRE REAKSJONER 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT HALDEN FREDRIKSTAD SARPSBORG MOSS ASKIM/MYSEN KILDE: NOS KRIMINALSTATISTIKK REAKSJONER. DESSUTEN MATERIALE I BYRAET 1) INNBYGGERE 14 AR OG OVER PR. 1. JANUAR

173 172 TABELL SIVILE SAKER ETTER AVGJØRELSE. FORLIKSRAD OG 1977 AVVIST, FORLIKSRAD I ALT HEVET FORLIKT PADOMT VIST TIL ANKESAKER ELLER RETTEN BY-/HERREDSRETT BORTFALT TVISTEMAL BEHANDLET VED FOR HELE FYLKET FOR BYKOMMUNER HALDEN SARPSBORG FREDRIKSTAD MOSS S HER HVALER BORGE VARTEIG SKJEBERG AREMARK MARKER ROMSKOG 3 3 _ - - TRØGSTAD SPYDEBERG 66 _ ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD TUNE ROLVSØY KRAKER0Y ONSØY RADE RYGGE VALER HUBOL TVISTEMAL AVSLUTTET VED BY- OG HERREDSRETTENE HELE FYLKET DOM SOGN HEGGEN OG FROLAND HALDEN SARPSBORG TUNE ONSOY MOSS FREDRIKSTAD BYRETTENE HER KILDE : NOS SIVILRETTSSTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET.

174 UTDANNING Figur 17.1 Figuren viser hvor stor andel av åringene, bosatt i hver av kommunene i fylket, som er i utdanning ved videregående skoler og universiteter og hogskoler i landet. Andelen elever i en kommune vil påvirkes av flere faktorer. Særlig viktig er skoletilbudet i distriktet og mulighetene til å få arbeid. Tabellene 17.1 og 17.6 Tallene gjelder situasjonen pr. 1. oktober i oppgaveåret. Tabell 17.1 omfatter elever ved grunnskoler og videregående skoler, og studenter ved universiteter og hogskoler som går på skole i fylket. Grupperingen etter skoleslag bygger på Standard for næringsgruppering. Skolenes plassering i næringsstandarden er bestemt ut fra nivå og fagfelt til de utdanninger flertallet av elevene deltar i. I tallet for elever ved grunnskoler inngår også elever ved spesialskoler. Inndelingen av de videregående skolene er endret fra og med 1976 som følge av den nye lov om videregående opplæring. Det tidligere gymnas og de fleste fag- og yrkesskolene inngår nå i en vid gruppe kalt "Skoler under lov om videregående opplæring". Dette er skoler der flertallet av elevene er i utdanninger som faller inn under denne loven. Betegnelsen universitet er nyttet bade om universitetene og de vitenskapelige hogskolene, mens hogskoler er nyttet som betegnelse på distriktshogskoler, pedagogiske hogskoler, ingeniorhogskoler, sosialskoler, skoler for videreutdanning i sykepleie, militære høgskoler og andre hogskoler. I tabell 17.2 er det for elever i videregående skoler i fylket gitt opplysninger om den typen utdanning de får. Utdanningene er gruppert i samsvar med Standard for utdanningsgruppering. Bare elever som deltar i utdanninger av en normal varighet på minst 300 undervisningstimer pr. år er med i statistikken. Tabell 17.3 omfatter elever ved videregående skoler som er bosatt i fylket, fordelt etter skolested. Tabell 17.4 omfatter elever og studenter som er bosatt i fylket og som er registrert ved videregående skoler eller universitet og høgskole, etter skoleslag, alder, handelsdistrikt og bostedskommune. Tabellen gir dessuten elever og studenter i prosent av registrert årskull for aldersgruppene år og ar. I tabell 17.5 er de elever som går på videregående skoler i andre fylker enn bostedsfylket fordelt etter skolefylke. Tabellen gir også en fordeling etter skoleslag. Tabell 17.6 gir tilsvarende tall som tabell 17.5 for studenter ved universiteter og hogskoler som er bosatt i fylket. 'Tabellene 17.7 og 17.8 Tallene gjelder all voksenopplæring, med unntak av intern opplæring i bedriftene og brevskoler, for skoleåret Begge tabellene gir tall for de enkelte kommuner. Tabell 17.7 gir tall for kurs/deltakere etter kjønn og timer. Tabell 17.8 gir tallet på deltakere med hovedinndeling etter hvem som har arrangert kurset.

175 174 Figur Elever i videregående skoler i aldersgruppen år i prosent av alle personer i gruppen. Kommune Landsgjennomsnitt: 51. Fylkesgjennomsnitt: 52. o de km. 39 og under šd r "; : :: 60 og over 55-59

176 175 TABELL ELEVER VED SKOLER I FYLKET ETTER KJØNN OG SKOLESLAG. SKOLEKOMMUNE OG 1977 SKOLEKOMMUNE MENN OG KVINNER MENN KVINNER SKOLESLAG ØSTFOLD GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE HØGSKOLE HALDEN H.D HALDEA GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE HOGSKOLE AREMARK GRUNNSKOLE FREDRIKSTAD H.D FREDRIKSTAD GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE HVALER GRUNNSKOLE BORGE GRUNNSKULE ROLVSØY GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE _ KRAKEROY GRUNNSKOLE UNSOY GRUNNSKOLE SARPSdORG H D SARPSBORG GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE VARTEIG GRUNNSKOLE SKJEBERG GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKULE TUNE GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE HØGSKOLE MOSS H D 79U MOSS GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE RADE GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE RYGGE GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE VALER GRUNNSKOLE ASKIM/MYSEN H D MARKER GRUNNSKOLE ROMSKOG GRUNNSKOLE TRØGSTAD GRUNNSKOLE SPYDEBERG GRUNNSKOLE ASKIM GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE EIDSBERG GRUNNSKOLE VIDEREGAENDE SKOLE SKIPTVEDT GRUNNSKOLE RAKKESTAD GRUNNSKOLE HOBOL GRUNNSKOLE KILDE : MATERIALE I BYRAET.

177 176 TABELL ELEVER I VIDEREGAENDE SKOLER I FYLKET ETTER, KJØNN OG UTDANNINGENS ART OG 1977 UTDANNINGENS ART MENN OG KVINNER MENN KVINNER PROSENTANDEL KVINNER HELE FYLKET ,8 49,6 ALLMENT FAGFELT ,2 53,8 GYMNASUTDANNING ,2 52,4 FOLKEHØGSKOLEUTDANNING ,4 70,9 HUMANIORA OG ESTETIKK ,7 79,2 REKLAMETEGNING OG DEKORASJON ,6 72,7 BRUKSKUNST ,7 - ESTETISKE FAG ELLERS ,8 80,0 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI ,7 59,3 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI,UOPPGITT FAGGRUPPE ,9 - ADMINISTRATIVE FAG ,3 40,5 KONTOR- OG HANDELSFAG GENERELT ,6 65,6 KONTORFAG ,2 76,6 HANDELSFAG ,0 45,6 INDUSTRI,HANDVERK OG TEKNIKK ,4 17,7 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK, TEKSTIL-, SOM- OG LÆRVAREFAG ,0 100,0 MEKANISKE FAG ELLERS ,8 3,5 JERN- OG METALLFAG ELLERS ,5 5,3 ELEKTROFAG ,3 2,1 TREARBEIDS-, BYGGE... OG ANLEGGSFAG ,6 5,8 GRAFISKE FAG ,1 9,1 NÆRINGSMIDDELFAG ,1 26,3 INDUSTRIELLE, HANDVERKSMESSIGE OG TEKNISKE FAG ELLERS ,8 20,4 SAMFERDSEL MARITIME NAVIGASJONSFAG MARITIME MASKINISTFAG HELSEVERN ,5 91,8 SYKEPLEIEFAG ,4 91,8 BARNEPLEIEFAG ,0 100,0 VERNEPLEIEFAG ,0 APOTEKFAG ,3 100,0 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE ,7 21,7 JORDBRUKSFAG ,7 21,7 TJENESTEYTING OG FORSVAR ,6 86,8 HUSSTELLFAG ,1 99,6 HOTELL- OG RESTAURANTFAG ,0 56,7 HYGIENE OG SKJONNHETSPLEIEFAG ,0 98,3 FOTOGRAFFAG ,3 25,0 MILITÆRE FAG KILDE : MATERIALE I BYRAET.

178 177 1) TABELL ELEVER SOM ER BOSATT I FYLKET OG GAR I VIDEREGAENDE SKOLER / ETTER SKOLESTED. BOSTEDSKOMMUNE OG 1977 PA SKOLE BOSTEDSKOMMUNE I ALT I Bo- STEDS- KOMMUNEN PA SKOLE I ANNEN KOMMUNE I FYLKET PA SKOLE I ANNET FYLKE I ALT PA SKOLE I 80- STEDS- KOMMUNEN PROSENT PA SKOLE I ANNEN KOMMUNE I FYLKET PA SKOLE I ANNET FYLKE PROSENT HELE FYLKET ,2 50,4 11, ,1 52,5 10, HALDEN N.D ,5 16,5 9, HALDEN ,5 9, AREMARK , FREDRIKSTAD H D ,5, 55,6 7, FREDRIKSTAD ,5 5, HVALER BORGE ,6 7, ROLVSOY ,8 91,6 7, KRAKEROY , ONSØY ,1 7,9 113 SARPSBORG H.D ,7 74,5 7, SARPSBORG ,8 27, VARTEIG ,0 10, SKJEBERG ,5 6, TUNE ,8 91,9 7,3 114 MOSS H.D ,0 44,3 13, MOSS ,4 14,2 14, RADE ,4 12, RYGGE ,3 81,0 12, VALER ,5 13,5 121 ASKIM/MYSEN H D , , MARKER ,6 14, ROMSKOG ,2 95, TROGSTAD ,3 15, SPYDEBERG p2 9, ASKIM ,4 17,4 15, EIDSBERG ,0 24,7 11, SKIPTVET ,7 13, RAKKESTAD ,2 12, HOBOL ,1 15,9 KILDE : MATERIALE I BYRAET. 1) MANGLER EN DEL ELEVER PA SKOLE I OSLO.

179 178 TABELL ELEVER OG STUDENTER SOM ER BOSATT I FYLKET OG ER REGISTRERT VED VIDEREENDE SKOLE ELLER UNIVERSITET OG HOGSKOLE. ETTER SKOLESLAG/ALDER. BOSTEDSKOMMUNE HANDELSDISTRIKT STUDENTER OG SKOLESLAG ELEVER I PROSENT AV PERSONER I I ALT UNIVER- ALDER ALDERSGRUPPEN BOSTEDSKOMMUNE VIDERE- SITETER GAENDE OG HOG AR SKOLER SKOLER AR AR AR OG ELDRE AR AR HELE FYLKET HALDEN H D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER ORGE ROLVSOY KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H D MARKER ROMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL KILDE : MATERIALE I BYRAET a , ,8 17,0 51,9 17, ,0 17,3 56,5 19,2 50,8 11,0 42,9 14,3 50,4 14,8 60,3 18, ,4 15, ,3 46,0 13, , ,6 16,9 50,0 17,9 46,0 17,5 48,1 16,3 43,5 10,0 53,2 17, ,2 50,0 8,1 58,5 18,2 50,6 17, ,5 19,8 49,6 13,9 53,1 15,5 50,5 13,1

180 179 TABELL ELEVER SOM ER dosatt I FYLKET OG GAR I VIDEREGAENDE SKOLER ETTER SKOLESLAG. SKOLEFYLKE OG 1977 SKOLEFYLKE I ALT SKOLER UNDER LOV OM VIDERE- GAENDE OPPLÆRING FOLKE- HOG- SKOLER SKOLER FOR HELSE- STELL OG SOSIALT ARBEID FAG- SKOLER FOR LAND- BRUKET VIDERE- GAENDE SKOLER ELLERS ) ELEVER BOSATT I FYLKET PA SKOLE I dosteds- FYLKET ) ELEVER BOSATT I FYLKET PA SKOLE I BOSTEDS- FYLKET PA SKOLE I ANDRE FYLKER AKERSHUS ) OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN 06FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND _ - TROMS FINNMARK ELEVER BOSATT I FYLKET PROSENTVIS FORDELT ETTER SKOLESLAG ,1 2,8 4,7 2,6 2,8 KILDE : MATERIALE I BYRAET. 1) MANGLER EN DEL ELEVER PA SKOLE I OSLO. TABELL STUDENTER SOM ER BOSATT I FYLKET OG STUDERER VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER, ETTER SKOLESLAG. SKOLEFYLKE SKOLEFYLKE SKOLER UNI- DIS- PEDAGO- INGE- FOR ANDRE I ALT VERSI- TRIKTS- GISKE NIOR- SOSIAL- VIDERE- HOG- TETER HOG- HOG- HOG- SKOLER UTDANNING SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER I SYKE- PLEIE STUDENTER BOSATT I FYLKET PA SKOLE I BOSTEDSFYLKET PA SKOLE I ANDRE FYLKER AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRONDELAG NORDLAND 16 -, TROMS FINNMARK KILDE : NOS UTDANNINGSSTATISTIKK.UNIVERSITETEROG HOGSKOLER. DESSUTEN MATERIALE I BYRAET.

181 180 TABELL KURS, DELTAKERE OG TIMER VED VOKSENuPPLARING, ETTER KURSSTED. KOMMUNE. SKOLEARET HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KURS I ALT I ALT DELTAKERE MENN KVINNER UOPPGITT TIMER I ALT HELE FYLKET HALDEN H D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D FREDRIKSTAD HVALER BORGE ROLVSØY KRAKEROY ONSOY SARPSBORG H.D SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MUSS H D MOSS RADE RYGGE VALER ASKIM/MYSEN H.D o MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL UOPPGITT KOMMUNE KILDE : MATERIALE I BYRAET.

182 1d1 TABELL DELTAKERE VED VOKSENOPPLARING ETTER ARRANGØR OG KURSSTED. KuMMUNE. SKOLEARET ANDRE HANDELSDISTRIKT DEL- offent- OFFENT- PRIVATE ANDRE FOLKEOPP- ANDRE TAKERE LIGE LIGE SKOLER PRIVATE LYSNINGS- ORGANI- KOMMUNE I ALT SKOLER ARRAN- ARRAN- ORGANI- SASJONER GORER G Ø RER SASJONER HELE FYLKET HALDEN H D HALDEN AREMARK FREDRIKSTAD H D _ U3 FREDRIKSTAD _ 24 _ HVALER BORGE _ ROLVSØY _ KRAKEROY ONSØY SARPSBORG N.D _ SARPSBORG VARTEIG SKJEBERG TUNE MOSS H.D MOSS RADE RYGGE _ VALER _ ASKIM/MYSEN H D _ MARKER _ ROMSKOG TRØGSTAD _ SPYDEBERG _ ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD HOBOL a UOPPGITT KOMMUNE KILDE : MATERIALE I BYRAET.

183 VALG Figur 18.1 Figuren viser valgdeltakingen i fylket i prosent av dem med stemmerett ved stortingsvalgene fra 1829 og ved kommunevalgene fra Valgdeltakingen er symbolisert ved to kurver. Det framgår av disse kurvene at valgdeltakingen gjennomgående har vært storre ved 'stortingsvalgene enn ved kommunevalgene. Nedgangen i valgdeltakingen ved stortingsvalgene omkring 1900 skyldes at kvinnene i 1909 for forste gang stemte ved stortingsvalg. Figuren bygger på materiale fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Tabellene Tabellene er satt opp på grunnlag av oppgaver som er hentet inn fra valgstyrene i samband med kommunestyre- og fylkestingsvalget 16. og 17. september Nærmere detaljer er beskrevet i publikasjonene NOS Kommunestyrevalget 1979 og NOS Fylkestingsvalget Spesifikasjon av ikke-sosialistiske felleslister, upolitiske og lokale lister og andre lister ved kommunestyrevalget 1979 er gitt i vedlegg 3.

184 1 83 Figur Valgdeltaking i prosent ved stortingsvalgene og ved kommunevalgene Østfold Figuren bygger på materiale fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste Prosent Stortingsvalg gjennomsnitt landet Stortingsvalg Østfold fylke Kommunevalg gjennomsnitt landet Kommunevalg Østfold fylke Prosent ii she \ighli AA,i, 1 _/,/, j /. /. / / /..- /./., 1 /----- /,.,_..., _ Valgår

185 184 TABELL FYLKESTINGSVALGET STEMMERETT UG VALGDELTAKING. GODKJENTE STEMMESEDLER ETTER PARTI/VALGLISTE. KOMMUNE KOMMUNE PERSONER MED STEMMERETT VALGDEL - TAKING I PRO- I ALT MENN KVINNER SENT I PROSENT1 I ALT DET NORSKE ARBEIDER- PARTI DET NYE FOLKE- PARTIET FREM- SKRITTS- PARTIET HELE FYLKET HALDEA , U2 SARPSUORG , FREDRIKSTAD , MOSS , HVALER , BORGE VARTEIG SKJEBERG , AREMARK MARKER , RØMSKOG , TRØGSTAD SPYDEBERG , ASKIM , EIDSBERG , SKIPTVET , RAKKESTAD , TUNE , ROLVSØY , KRAKEROY , ONSØY RADE RYGGE , VALER , HOBOL , KILDE : NOS FYLKESTINGVALGET ) MEDREGNET STEMMER PA NORGES DEMOKRATISKE PARTI. TABELL FYLKESTINGSVALGET VALGTE REPRESENTANTER, ETTER KJØNN OG PARTI/VALGLISTE. KOMMUNE KVIN- DET NORSKE DET NYE FREMSKRITTS- KRISTELIG KOMMUNE I ALT MENN NER ARBEIDERPARTI FOLKEPARTIET PARTIETHØYREFOLKEPARTI MENN KVIN- KVIN- NER MENN NER KVIN- MENN NER MENN KVIN- NER MENN KVIN- NER HELE FYLKET U1 HALDEN _ SARPSJURG _ FREDRIKSTAD MUSS HVALER 1 _ BORGE VARTEIG SKJEBERG AREMARK MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSbERG SKIPTVET RAKKESTAD TUNE ROLVSØY KRAKEROY ONSOY RADE _ - _ RYGGE VALER HOBOL KILDE : NOS FYLKESTINGVALGET 1979.

186 185 GODKJENTE STEMMESEDLER a _ _ _ _ o _ U _ _ _ IKKE- UPOLI- KRISTE- NORGES ROD SENTER- SOSIA- FRIE SOSIA- TISKE OU NR. HØYRELIG KOMMU- VALG- PARTIET LISTISK VENSTRE FOLKE- LISTISKE ANDRE FOLKE- NISTISKE ALLI- VENSTRE- VAL(TE FELLES- 1) PARTI PARTI ANSE PARTI LISTER LISTER NORGES IKKE- KOMMUNIS-RDSOSIALISTISK SOSIALISTISKE UPOLITISKE OG TISKE PARTI VALGALLIANSE SENTERPARTIET VENSTREPARTI VENSTRE FELLESLISTER ANDRE LISTER NR. KVIN- KVIN- KVIN- KVIN- KVIN- KVIN- KVIN- MENN NER MENN NER MENN NER MENN NER MENN NERMENN NER MENN NER _ _ _ 0104 _ _ _

187 186 1) TABELL KOMMUNESTYREVALGET VALGDELTAKING. GODKJENTE STEMMESEDLER ETTER PARTI/VALGLISTE. KOMMUNE KOMMUNE VALGDEL TAKING I PRO- SENT PROSENT F I ALT DET DET FREM- KRISTE- NORSKE. NYE SKRITTS- HØYRE LIG ARBEIDER- FOLKE- PARTIET FOLKE- PARTI PARTIET PARTI HELE FYLKET 76, U HALDEN 76, _ SARPSBORG 74, _ FREDRIKSTAD 75, MOSS 79,0 1457o HVALER 73, BORGE 76, VARTEIG 79, SKJEBERG 75, _ AREMARK 62, MARKER 79, RØMSKUG 83, TRØGSTAD 73,6 24U SPYDEBERG 77, ASKIM 73, _ EIDSBERG 74, _ SKIPTVET 74, RAKKESTAD 78, U TUNE 73, _ ROLVSOY 76, _ KRAKEROY 79, ONSØY 77, RADE 78, _ RYGGE 77, VALER 77, HOBOL 80, KILDE : NOS KOMMUNESTYREVALGET ) PERSONER MED STEMMERETT VED KOMMUNESTYREVALGET 1979 VAR DE SAMME SOM VED FYLKESTINGSVALGET SE TABELL ) MEDREGNET STEMMER PA NORGES DEMOKRATISKE PARTI. 3) SE VEDLEGG 3. TACELL KOMMUNESTYREVALGET VALGTE REPRESENTANTER, ETTER KJØNN OG PARTI/VALGLISTE. KOMMUNE KVIN- DET NORSKE DET NYE FREMSKRITTS- KRISTELIG KOMMUNE I ALT MENN NER ARBEIDERPARTI FOLKEPARTIET PARTIET HØYRE FOLKEPARTI MENN KVIN- NER KVIN- MENN NER KVIN- MENN NER MENN KVIN- NER MENN KVIN- NER HELE FYLKET HALDEN SARPSBORG _ FREDRIKSTAD _ MOSS, HVALER _ BORGE VARTEIG SKJEBERG AREMARK MARKER ROMSKOG TROGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVET RAKKESTAD U TUNE ROLVSØY KRAKEROY ONSOY _ RADE RYGGE VALER HOBOL KTI NOC yommuwfstypfvai.gft 1979.

188 187 GODKJENTE STEMMESEDLER NuRGES KUMMU- NISTISKE PARTI ROD VALG- ALLI- ANSE IKKE-SOSIA- SENTER- SOSIA- FRIE LISTISKE PARTIET LISTISK VENSTRE FOLKE- FELLES- VENSTRE- VALGTE 3) PARTI LISTER UPOLITISKE. LOKALE Ob ANDRE 2).3) LISTER R do 2240 ul _ _ - _ ulul U _ _ _ 546 _ _ -.) _ _ / _ _ _ NORGES KUMMUNIS- TISKE PARTI UPOLITISKE. IKKE- LOKALE UG ROD SOSIALISTISK SOSIALISTISKE 1) VALGALLIANSE SENTERPARTIET VENSTREPARTI VENSTRE FELLESLISTER ANDRE LISTER NR. MENN MENN KVIN- KVIN- NER MENN NER KVIN- NER MENN KVIN- KVIN- KVIN- KVIN- NER MENN NER MENN NER MENN NER - _ _ - _ _ _ _ _ _ _ _ _ e _ i _ _ i _ _ _ - _ _ - _ e _ _ _ i

189

190 189 Vedleggl OVERSIKT OVER GEOGRAFISKE INNDELINGER A. Legedistrikter Legedistriktene i Østfold omfatter følgende kommuner: Halden legedistrikt: Sarpsborg Fredrikstad Moss Hvaler Borge Skjeberg Aremark Marker Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Tune Onsøy Råde Rygge Hobøl VI Halden Sarpsborg Fredrikstad og Kråkerøy Moss Hvaler Borge Varteig og Skjeberg Aremark Marker TrOgstad og Askim Eidsberg Skiptvet og Våler Rakkestad Tune og Rolvsøy OnsOy Råde Rygge Hob01 og Spydeberg B. Arbeidskontordistrikter Arbeidskontordistriktene i Østfold omfatter folgende kommuner: Moss og omland arbeidskontordistrikt: Fredrikstad og omland Sarpsborg og omland Halden og omland Indre Østfold Moss, Råde, Rygge og Våler Fredrikstad, Hvaler, Borge, Rolvs0y, Kråkery og Onsøy Sarpsborg, Varteig, Skjeberg, Rakkestad og Tune Halden og Aremark Marker, TrOgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvet og Hob01

191

192 191 Vedlegg2 MERKNADER TIL TABELL 2.1 Kommune Merknader Halden Sarpsborg Fredrikstad Borge Skjeberg Aremark Marker Etter tellingen i 1960 er de tidligere herredene Berg og Idd og en del av Skjeberg herred slått sammen med Halden. I 1936 og i 1950 ble deler av daværende Berg overfort til Halden. Tallene for 1920 og tidligere omfatter ikke folketallet (i alt 10 personer pr. 1. november 1960) i den delen av Skjeberg som er overfort til Halden. I 1911, 1924 og 1957 ble deler av Tune herred overfort til Sarpsborg. Tallet for 1946 omfatter ikke folketallet (i alt 99 personer pr. 1. november 1960) i området som i 1957 ble overfort fra Tune til Sarpsborg. Etter tellingen i 1960 er Glemmen herred, en del av OnsOy herred, en del av Borge herred og et ubebodd område av tidligere Torsnes herred slått sammen med Fredrikstad. Tallene for 1920 og 1946 omfatter ikke folketallet (i alt 217 personer pr. 1. november 1960) i områdene som er overfort til Fredrikstad fra Onsøy og Borge. I 1910 ble Borge herred delt i to herreder, Borge og Torsnes. Etter tellingen i 1960 er bebodd del av Torsnes slått sammen med Borge igjen, og en del av Borge er overfort til Fredrikstad. Tallene for 1946 og tidligere omfatter også folketallet (i alt 28 personer pr. 1. november 1960) i området som er overfort fra Borge til Fredrikstad. Etter tellingen i 1960 er en del av Skjeberg overfort til Halden kommune. Tallene for 1946 og tidligere gjelder også folketallet (i alt 10 personer pr. 1. november 1960) i det overforte området. Aremark herred ble i 1903 delt i to herreder, Aremark og Øymark. Tallet for 1875 gjelder Aremark sogn i Aremark herred. I 1903 ble Aremark herred delt i to herreder, Aremark og Øymark. I 1902 ble Rodenes herred delt i to herreder, ROdenes og ROmskog. Etter tellingen i 1960 er ROdenes og Øymark slått sammen til ett herred under navnet Marker. Tallet for 1875 gjelder Øymark sogn i Aremark herred og ROdenes sogn i ROdenes herred. ROmskog I 1902 ble Rodenes herred delt i to herreder, ROdenes og ROmskog. Tallet for 1875 gjelder ROmskog sogn i ROdenes herred. Tune I 1911, 1924 og 1957 ble deler av Tune overfort til Sarpsborg kommune. Tallet for 1946 omfatter også folketallet (i alt 99 personer pr. 1. november 1960) i området som i 1957 ble overfort fra Tune til Sarpsborg. RolvsOY RolvsOy ble eget herred i 1911 ved deling av Tune herred i to herreder, Tune og Rolvsøy. OnsOy Etter tellingen i 1960 er en del av Onsøy overfort til Fredrikstad kommune. Tallene for 1946 og tidligere omfatter også folketallet (i alt 189 personer pr. 1. november 1960) i det overforte området.

193

194 193 Vedlegg3 SPESIFIKASJON AV IKKE-SOSIALISTISKE FELLESLISTER, UPOLITISKE OG LOKALE LISTER OG ANDRE LISTER I TABELLENE 18.3 OG 18.4 Godkjente Represenstemmesedler Nr. Kommune Listens navn tanter Sarpsborg Venstre og Det Nye Folkepartiet Hvaler Vestre Hvaler Uavhengige 0113 Borge Sosialistisk Venstreparti og Norges Kommunistiske Parti 0124 Askim Tverrpolitisk liste 0128 Rakkestad KlOvergruppen 0135 Råde Råde Uavhengige Våler Det Nye Folkepartiet og Venstre - Sosialistisk Venstreparti og uavhengige 131 velgere 1 It Det norske Arbeiderparti og småbrukerene 426 6

195

196 Tidligere utkommet innen emneområdet Previously issued on the subject Statistisk fylkeshefte 1971 Aust-Agder NOS A 449 Statistisk fylkeshefte hefter NOS A og NOS A Statistisk fylkeshefte hefter NOS A

197

198 197 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1978 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Rekke XII Boktrykk 1978 Nr. 289Økonomisk utsyn over året 1977 Economic Survey Sidetall 148 Pris kr 20,00 ISBN Statistisk årbok 1978 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 495 Pris kr 20,00 ISBN Historisk statistikk 1978 Historical Statistics Sidetall 666 Pris kr 30,00 ISBN Rekke A Offsettrykk 1978 Nr. 955 Jaktstatistikk Hunting Statistics Sidetall 195 Pris kr 15,00 ISBN Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1976 Educational Statistics Upper Secondary Schools Sidetall 107 Pris kr 13,00 ISBN Fortegnelse over Norges offisielle statistikk og andre publikasjoner utgitt av Statistisk Sentralbyrå Catalogue of Norwegian Official Statistics and other Publications Published by the Central Bureau of Statistics Sidetall 196 Pris kr 13,00 ISBN Arbeidsmarkedstatistikk 1977 Labour Market Statistics Sidetall 135 Pris kr 11,00 ISBN Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 Wage Census for Workers in Mining and Manufacturing 3rd Quarter 1977 Sidetall 199 Pris kr 13,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Credit Market Statistics Financial Sector Balance Sheets Sidetall 141 Pris kr 13,00 ISBN Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1977 Nage and Employment Statistics for EMployees in Publicly Maintained Schools Sidetall 61 Pris kr 11,00 ISBN Samferdselsstatistikk 1977 Transport and Communication Statistics Sidetall 230 Pris kr 15,00 ISBN Statistikk over lavinntektsgrupper 1973 Statistics on Low Income Groups Sidetall 73 Pris kr 13,00 ISBN Lønnsstatistikk 1977 Wage Statistics Sidetall 87 Pris kr 11,00 ISBN Utenrikshandel 1977 I External Trade I Sidetall 239 Pris kr 15,00 ISBN Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1977 Population by Age and Marital Status 31 December 1977 Sidetall 163 Pris kr 13,00 ISBN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 53 Pris kr 11,00 ISBN Sivilrettsstatistikk 1977 Civil judicial Statistics Sidetall 40 Pris kr 9,00 ISBN Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 220 Pris kr 13,00 ISBN Forretnings- og sparebanker Regnskapstall for de enkelte banker 1977 Commercial and Savings Banks Statement of Account for the Individual Banks Sidetall 103 Pris kr 11,00 ISBN Strukturtall for kommunenes Økonomi 1976 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 133 Pris kr 13,00 ISBN Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1977 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 93 Pris kr 11,00 ISBN Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Educational Statistics Adult Education Sidetall 100 Pris kr 13,00 ISBN Jaktstatistikk 1977 Hunting Statistics Sidetall 70 Pris kr 11,00 ISBN Flyttestatistikk 1977 Migration Statistics Sidetall 90 Pris kr 11,00 ISBN Utenrikshandel 1977 II External Trade II Sidetall 337 Pris kr 15,00 ISBN Energistatistikk Energy Statistics Sidetall 100 Pris kr 13,00 ISBN Barneomsorg 1976 Qhild Welfare Statistics Sidetall 73 Pris kr 11,00 ISBN Sosial hjemmehjelp 1977 Social Home-Help Services Sidetall 28 Pris kr 9,00 ISBN Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart Mars 1978 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport March 1978 Sidetall 30 Pris kr 9,00 ISBN Jordbruksstatistikk 1977 Agricultural Statistics Sidetall 112 Pris kr 13,00 ISBN Folkemengdens bevegelse 1977 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 74 Pris kr 11,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1978 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 23 Pris kr 7,00 ISBN 82, Skattestatistikk inntektsåret 1976 Tax Statistics Income Year 1976 Sidetall 138 Pris kr 13,00 ISBN Alkohol og andre rusmidler 1977 Alcohol and Drugs. Sidetall 53 Pris kr 9,00 ISBN Historiske tabeller over folkemengde, giftermal og dodsfall Historical Tables on Population, Marriages and Deaths Sidetall 135 Pris kr 13,00 ISBN

199 198 Rekke A Offsettrykk 1978 (forts.) Nr. 987 Kulturstatistikk 1977 Cultural Statistics Sidetall 84 Pris kr 11,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1976 og 1977 Credit Market Statistics Foreign Assets and Liabilities Sidetall 85 Pris kr 11,00 ISBN Skogstatistikk 1977 Forestry Statistics Sidetall 115 Pris kr 13,00 ISBN Lakse- og sjoaurefiske 1977 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 71 Pris kr 11,00 ISBN Byggearealstatistikk 1977 Building Statistics Sidetall 87 Pris kr 11,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker 1977 Credit Market Statistics Private and Public Banks Sidetall 231 Pris kr 15,00 ISBN Reiselivsstatistikk 1977 Statistics on Travel Sidetall 127 Pris kr 13,00 ISBN Utdanningsstatistikk Universiteter og hogskoler 1. oktober 1977 Educational Statistics Universities and Colleges Sidetall 144 Pris kr 13,00 ISBN ISSN Bygge- og anleggsstatistikk 1977 Construction Statistics Sidetall 64 Pris kr 11,00 ISBN Sykehusstatistikk 1977 Hospital Statistics Sidetall 52 Pris kr 11,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper 1977 Credit Market Statistics Private Credit Enterprises and Private Financial Companies Sidetall 65 Pris kr 11,00 ISBN Veterinærstatistikk 1977 Veterinary Statistics Sidetall 81 Pris kr 11,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1977 Educational Statistics Upper Secondary Schools Sidetall 107 Pris kr 13,00 ISBN Rekke B Nr. 1 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1977 Educational Statistics Basic Schools Sidetall 69 Pris kr 11,00 ISBN Legestatistikk 1978 Statistics on Physicians Sidetall 85 Pris kr 11,00 ISBN ISSN Kriminalstatistikk Reaksjoner 1977 Criminal Statistics Sanctions Sidetall 46 Pris kr 9,00 ISBN Dødsårsaker 1977 Hovedtabeller Causes of Death Main Tables Sidetall 94 Pris kr 11,00 ISBN ISSN X Rekke XII Boktrykk 1979 Nr. 292 økonomisk utsyn over året 1978 Economic Survey Sidetall 156 Pris kr 20,00 ISBN Yrkesskadetrygden og Occupational Injuries Insurance Sidetall 277 Pris kr 15,00 ISBN Fiskeristatistikk Fishery Statistics Sidetall 175 Pris kr 13,00 ISBN Statistisk årbok 1979 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 503 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Rekke B Offsettrykk 1979 Nr. 5 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1978 Wage Statistics for Employees in Insurance Activity Sidetall 29 Pris kr 9,00 ISBN Kriminalstatistikk Fanger 1977 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 48 Pris kr 11,00 ISBN Rutebilstatistikk 1976 Scheduled Road Transport Sidetall 60 Pris kr 11,00 ISBN Psykiatriske sykehus 1977 Mental Hospitals Sidetall 75 Pris kr 11,00 ISBN Forbruksundersøkelse Survey of Consumer Expenditure Sidetall 228 Pris kr 15,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1978 Wage Statistics for Bank Employees 1 September Sidetall 37 Pris kr 9,00 ISBN Elektrisitetsstatistikk 1977 Electricity Statistics Sidetall 96 Pris kr 11,00 ISBN Indirekte personalkostnader i varehandel, bankvirksomhet og forsikringsvirksomhet 1977 Indirect Labour Costs in Wholesale and Retail Trade, Banking and Insurance Activity Sidetall 27 Pris kr 7,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv Credit Market Statistics Life and Non-Life Insurance Companies etc. Sidetall 68 Pris kr 9,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1978 Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture September 1978 Sidetall 34 Pris kr 9,00 ISBN Industristatistikk 1977 Industrial Statistics Sidetall 198 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Folketallet i kommunene Population in Municipalities Sidetall 37 Pris kr 9,00 ISBN De offentlige sektorers finanser Public Sector Finances Sidetall 93 Pris kr 11,00 ISBN Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1978 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing 3rd Quarter 1978 Sidetall 30 Pris kr 9,00 ISBN Lønnsstatistikk for sj0folk på skip i innenriks rutefart november 1978 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 31 Pris kr 9,00 ISBN

200 199 Rekke B Offsettrykk 1979 (forts.) Nr. 20 SjOulykkesstatistikk 1978 Marine Casualties Sidetall 58 Pris kr 11,00 ISBN Helsestatistikk 1977 Health Statistics Sidetall 127 Pris kr 13,00 ISBN Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1978 Population by Age and Marital Status Sidetall 159 Pris kr 13,00 ISBN ISSN LOnnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1978 Wage Statistics for EMployees in Hotels and Restaurants Sidetall 38 Pris kr 9,00 ISBN Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1977 Educational Statistics Survey Sidetall 106 Pris kr 13,00 ISBN Energistatistikk 1978 Energy Statistics Sidetall 83 Pris kr 13,00 ISBN Arbeidsmarkedstatistikk 1978 Labour Market Statistics Sidetall 171 Pris kr 11,00 ISBN ISSN Varehandelsstatistikk 1977 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 137 Pris kr 13,00 ISBN ISSN Bygge- og anleggsvirksomhet mv Construction etc. Sidetall 88 Pris kr 11,00 ISBN Strukturtall for kommunenes økonomi 1977 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 124 Pris kr 13,00 ISBN Varenomenklatur Tillegg til industristatistikk 1978 Commodity Nomenclature Supplement to Industrial Statistics 1978 Sidetall 161 ISBN Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1978 Educational Statistics Basic Schools Sidetall 70 Pris kr 11,00 ISBN ISSN X - 32 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1978 Wage and EMployment Statistics for Central Government Employee s Sidetall 96 Pris kr 11,00 ISBN Utenrikshandel 1978 Hefte I External Trade Volume I Sidetall 338 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk 1978 Wage Statistics Sidetall 86 Pris kr 11,00 ISBN ISSN Flyttestatistikk 1978 Migration Statistics Sidetall 90 Pris kr 11,00 ISBN ISSN Samferdselsstatistikk 1978 Transport and Communication Statistics Sidetall 220 Pris kr 15,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Credit Market Statistics Financial Sector Balance Sheets Sidetall 142 Pris kr 13,00 ISBN Oljevirksomheten 1978 The Oil Activities Sidetall 60 Pris kr 11,00 ISBN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 53 Pris kr 11,00 ISBN Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1978 Wage and Employment Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools Sidetall 51 Pris kr 11,00 ISBN Skattestatistikk 1977 Tax Statistics Sidetall 193 Pris kr 13,00 ISBN Folkemengdens bevegelse 1978 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 74 Pris kr 11,00 ISBN ISSN Utenrikshandel 1978 Hefte II External Trade Volume II Sidetall 307 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Jaktstatistikk 1978 Hunting Statistics Sidetall 59 Pris kr 11,00 ISBN Rutebilstatistikk 1977 Scheduled Road Transport Sidetall 59 Pris kr 11,00 ISBN Veitrafikkulykker 1977 Road Traffic Accidents Sidetall 165 Pris kr 11,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1977 og 1978 Credit Market Statistics Foreign Assets and Liabilities Sidetall 89 Pris kr 11,00 ISBN Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 220 Pris kr 13,00 ISBN Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Educational Statistics Adult Education Sidetall 84 Pris kr 13,00 ISBN ISSN Sivilrettsstatistikk 1978 Civil Judicial Statistics Sidetall 41 Pris kr 9,00 ISBN Statistisk fylkeshefte Østfold Sidetall 200 Pris kr 15,00 ISBN Jordbruksstatistikk 1978 Agricultural Statistics Sidetall 122 Pris kr 13,00 ISBN ISSN Forretnings- og sparebanker Regnskapstall for de enkelte banker 1978 Commercial and Savings Banks Statement of Account for the Individual Banks Sidetall 102 Pris kr 11,00 ISBN Alkohol og andre rusmidler 1978 Alcohol and Drugs Sidetall 43 Pris kr 9,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart Mars 1979 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport March 1979 Sidetall 30 Pris kr 9,00 ISBN

201 200 I serien Statistiske analyser (SA): Nr. 36 Folkemengdens bevegelse Oversikt Vital Statistics and Migration Statistics Survey Sidetall 129 Pris kr 13,00 ISBN MiljOstatistikk 1978 Naturressurser og forurensning Enviromental Statistics Natural Resources and Pollution Sidetall 296 Pris kr 15,00 ISBN Oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel fram til 1977 The Oil Activities on the Norwegian Continental Shelf up to 1977 Sidetall 69 Pris kr 11,00 ISBN Bygging av frittliggende eneboliger Kostnader, materialbruk, utrustningsstandard mv. Construction of Detached Houses Costs, Use of Materials, Equipment Standard etc. Sidetall 86 Pris kr 11,00 ISBN Spredningen av ferieturer Staggering of Holidays Sidetall 161 Pris kr 13,00 ISBN Regnskapsanalyse Dagligvarehandel Accounting Analysis Grocery Trade Sidetall 49 Pris kr 9,00 ISBN Eldre i aldershjem 1977 People in Uld Age Homes Sidetall 101 Pris kr 13,00 ISBN I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Nr. 31 Det norske skattesystemet II Indirekte skatter og offentlige trygdeordninger 1976 The Norwegian System of Taxation II Indirect Taxes and Social Security Schemes Sidetall 124 Pris kr 13,00 ISBN Inntekt og forbruk for funksjonshemma Income and Consumer EXpenditure of Disabled Persons Sidetall 166 Pris kr 13,00 ISBN Prinsipper og metoder for Statistisk Sentralbyrås utvalgsundersokelser Sampling Methods Applied by the Central Bureau of Statistics of Norway Sidetall 105 Pris kr 11,00 ISBN FlyttemotivundersOkelsen 1972 Survey of Migration Motives Sidetall 233 Pris kr 15,00 ISBN Konjunkturbolger fra utlandet i norsk okonomi International Cycles in Norwegian Economy Sidetall 141 Pris kr 13,00 ISBN Norske lytter - og seervaner Radio Listening and Television Viewing in Norway Sidetall 216 Pris kr 13,00 ISBN Analyse av investeringsatferd Problemer, metoder og resultater Analysing Investment Behaviour Problems, Methods, and Results Sidetall 91 Pris kr 13,00 ISBN Framskriving av befolkningens utdanning til år Projections of the Educational Characteristics of the Population to the Year Sidetall 112 Pris kr 13,00 ISBN I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Nr. 107 Den samiske befolkning i Nord-Norge Smi Al'bmut Davvi-Norgas The Lappish Population in Northern Norway Sidetall 139 Pris kr 13,00 ISBN Comparing Consumer Expenditure Functions Estimated from Household Budget Data from the Years 1967 and 1973 Sammenlikning av konsumutgiftsfunksjoner estimert på grunnlag av husholdningsdata fra årene og Sidetall 35 Pris kr 9,00 ISBN Direkte skatter og stonader Historisk oversikt over satser m.v. årene fram til 1978 Direct Taxes and Government Transfers Rates etc. Sidetall 41 Pris kr 9,00 ISBN EtterspOrselen etter energi i tjenesteytende næringer The Demand for Energy by Trade and Service Industries Sidetall 50 Pris kr 11,00 ISBN Etterspørselen etter energi En litteraturstudie The Demand for Energy A Survey Sidetall 76 Pris kr 11,00 ISBN Aktuelle skattetall 1978 Current Tax Data Sidetall 55 Pris kr 9,00 ISBN Skiftarbeid Shift Work Sidetall 72 Pris kr 11,00 ISBN Implicit Social Preferences in the Norwegian System of Indirect Taxation Implisitte velferdsvurderinger i det norske systemet av indirekte skatter Sidetall 36 Pris kr 9,00 ISBN Bosetningsutviklingen i Norge Population and Settlement Change in Norway Sidetall 95 Pris kr 11,00 ISBN Cohabitation without Marriage in Norway Samliv uten vigsel i Norge Sidetall 30 Pris kr 9,00 ISBN Econometric Methods in Short-term Planning: The Norwegian Lesson Økonometriske metoder i korttidsplanleggingen: Erfaringer fra Norge Sidetall 84 Pris kr 9,00 ISBN Virkningen på norsk Okonomi av en pause i den videre kraftutbygging Impacts on the Norwegian Economy of a Temporary Halt in the Growth of Electricity Supply Sidetall 36 Pris kr 9,00 ISBN Analytisk glatting av rater for forste gangs giftermål Analytic Graduation of First Time Nuptiality Rates Sidetall 38 Pris kr 9,00 ISBN

202 201 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Handbøker (SSH) Selected publications in the series Manuals from the Central Bureau of Statistics (M 41,N) Nr. 4 InnfOring i maskinregning. Hefte 1. Addisjonsmaskiner 5 InnfOring i maskinregning. Hefte 2. Kalkulasjonsmaskiner 9 Standard for næringsgruppering ISBN Vt 13 Standard for handelsområder ISBN Varenomenklatur for industristatistikken ISBN ft 23 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk ISBN Standard for gruppering av sykdommer - skader - dødsårsaker i offentlig norsk statistikk ISBN Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen ISBN fl 27 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra Forbruksundersøkelsen Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk ISBN TI 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering ISBN Konsumprisindeksen ISBN Standard for kommuneklassifisering ISBN Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning ISBN " konjunkturindikatorer - En kort oversikt ISBN " 38 Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SITC-Rev. 2) ISBN " 39 Den statistiske behandlingen av oljevirksomheten ISBN " 41 Norsk i Byrået ISBN " 42 Engrosprisstatistikk Engrosprisindeks Produsentprisindeks ISBN

203 Prs kr 15,00 Øufakesjon n LAOs k mnisjon hos H. dish ug Co. UrNersitelsfmlegM, og or th safigs hts ae b khand r