FORVALTNINGSREVISJON AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I SANDNES

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I SANDNES SANDNES KOMMUNE FEBRUAR 2011

2 Forsidefoto: Microsoft

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Bakgrunn for planen kommunens plikter Boligsosial handlingsplan Mål og tiltak i planen Boligsosial utbyggingspolitikk De kommunale boligene Tildeling av bolig Særlig om rusavhengige Vurderinger og anbefalinger Boligsosial handlingsplan Boligene Tildeling og ventelister Vedlegg Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes kommune

4 SAMMENDRAG Prosjektet har vurdert hvordan mål og tiltak i boligsosial handlingsplan er fulgt opp av kommunen. Rapporten gjør rede for hvordan kommunen har sikret gjennomføring av planen, hvordan boliger tildeles og i hvor stor grad målene i planen er nådd. Situasjonen per : Sandnes kommune hadde 424 kommunale boliger Det stod 136 personer på venteliste Kommunen hadde benyttet hospits/pensjonat/akutten i døgn. 1 Undersøkelsene er gjennomført ved å gjennomgå skriftlig dokumentasjon fra kommunen, og ved intervjuer og møter med flere av kommunens ansatte som er involvert i arbeidet med å gjennomføre målsettingene i boligsosial handlingsplan. Plan og organisering for å følge opp denne Sandnes kommune vedtok og iverksatte boligsosial handlingsplan den Planen er tatt inn i kommuneplan og i økonomiplan. Planen er tverrsektoriell, og det ble satt ned en gruppe med representanter fra de involverte sektorer, fagstab og rådmannens stab for å gjennomføre tiltakene i planen. Denne gruppen møtes hver 14. dag i forbindelse med dette arbeidet. Gruppen skal rapportere vedrørende måloppnåelse hver fjerde måned, og denne rapporteringen er koordinert med bystyrets møter. Planen revideres en gang i året. Vi kan etter våre undersøkelser ikke se at det er mangler ved selve arbeidet for å gjennomføre planen, selv om ikke alle mål per år er nådd. Boliger Målet med boligsosial handlingsplan er å øke tilbudet av kommunale boliger i Sandnes. Det er satt konkrete mål i planen når det gjelder de enkelte boliger. Målet er å anskaffe 15 nye boliger per år, til sammen 105 boliger i planperioden. Dette målet er per i dag ikke nådd. Fra september 2008 og til har kommunen kjøpt 35 boliger, hvorav noen er under bygging. Det er kjøpt tomter til 39 boliger. Samtidig er det solgt og revet boliger som ikke var tilfredsstillende. I tillegg har kommunen avviklet leie av private boliger som ikke er godkjent. Dette innebærer at det ikke er en netto tilvekst av boliger per dato, men at de boligene kommunen har, er mer hensiktsmessige. Målet om 105 boliger i planperioden er opprettholdt ved revisjon av planen i dersom kommunen fortsetter å anskaffe boliger, har den mulighet til å nå målene. Ved revisjon av boligsosial handlingsplan i 2010, ble to tiltak, 22 nye plasser i avlastningstiltak og 5 plasser i barnebolig, skjøvet ut i tid og tatt inn i økonomiplan i Alle fakturaer er ikke mottatt enda, slik at tallet kan bli korrigert. Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

5 Tildeling av boliger og ventelister Det er fastsatt nye retningslinjer for tildeling av boliger Det er en tverrfaglig gruppe som tildeler boliger Det ble besluttet å likestille det som tidligere var gjennomgangsboliger og trygdeboliger. Disse boligene tildeles nå til vanskeligstilte på ventelisten, og alle vil ved ny tildeling få like husleiekontrakter av tre års varighet, og vilkårene for å få leie kommunal bolig prøves hvert tredje år. Dette vil på sikt føre til større sirkulasjon i de kommunale utleieboligene. Søknad om å få kommunal bolig vurderes av boligtjenesten, og dersom kriteriene etter loven er oppfylt, settes søker på venteliste. Når det gjelder ventelisten, er hovedmålet at rett person skal bo i rett bolig, og det er enighet i kommunen om at barn ikke skal bo på hospits eller på hotell. Den nye tverrfaglige tildelingen, fungerer i følge tildelingsgruppen fint. Våre undersøkelser viser at det er enighet om utøvelsen av skjønnet som gjøres ved tildeling. Så langt har det vært så stor mangel på boliger, at prioriteringen har gitt seg selv. Dette betyr at det ikke er plassen på venteliste som betyr noe for tildelingen. Ventelisten for å få bolig er fremdeles lang, 136 personer, og det var bare ved rapportering at ventelisten hadde større avgang enn økning 2. Ventelistene føres manuelt, og det kreves mye arbeid for å holde disse oppdatert. Det er ikke mulig i dag å gi en oversikt over ventetid uten å gå inn på hver enkelt person og forsøke å analysere denne. Rusavhengige Denne gruppen er vanskeligst å tildele bolig. I planen var det et mål at to såkalte robuste boliger skulle opprettes per år. Dette målet er ikke nådd, idet det ikke har vært mulig å finne byggeklare tomter og gjennomføringen har derfor vært avhengig av både plan- og byggesaksbehandling. Status ved årsskiftet er at samtlige 13 småhus tas ibruk i 2011, hvorav 3-4 i løpet av våren. En bolig er satt opp på Soma, men denne erstatter en som måtte rives, og er ikke inne i måltallet. Ellers er antallet rusavhengige som har fått tildelt bolig fra 2008 til , 21. Flere av disse har behov for tett oppfølging for å kunne bo. Situasjonen for de rusavhengige kommunen har kontakt med er som følger: det er 97 mennesker som burde ha kommunal bolig 35 står nå på ventelisten 42 har ennå ikke søkt 61 av disse kan bo i ordinær kommunal bolig uten forsterkninger, men noe oppfølging 13 er vurdert til å ha behov for bofellesskap med timebaserte tjenester 5 er vurdert til å ha behov for døgnbemanning i bofellesskap 6 er vurdert til å ha behov for egnet sted for kvinner 12 er vurdert til å ha behov for ekstra forsterket robust bolig 2 Se figur 6, side 28 Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

6 Husleie Bystyret behandlet fastsettelse av husleie for kommunale boliger i desember Husleiene er justert opp etter mange år med lav og sterk subsidiert husleie. Husbanken fastesetter et tak for godkjent boutgifter når det gjelder bostøtte. Taket er beregnet ut far leienivå i forskjellige kommuner. Sandnes kommune fikk beregnet høyere tak fra Når boliger står tomme etter utflytting, taper kommunen penger. Gruppen som følger opp planen peker på behovet for rask klargjøring og vedlikehold, og hurtig tildeling av ny bolig. Stab eiendom har utarbeidet en oversikt over nødvendig vedlikehold med estimert kostnad for alle de kommunale boligene. Ved manuell gjennomgang over tildelte boliger, viser det seg at de boligene en har funnet opplysninger om i tiden fra 2009 til og med har i gjennomsnitt står tom i 79 dager 3. Beboers opphold på institusjon/fengsel og manglende vedlikeholdsmidler er av hovedårsakene. Andre boligsosiale tiltak Sandnes kommune har også gjennomført en rekke andre tiltak for å fremme boligsosial politikk. Sosial boligbygging blir tatt opp som tema i oppstartmøter for reguleringsplaner. Det er både for å skaffe tomter til kommunen, og for å påvirke at det bygges boliger i forskjellig størrelse og pris. Et medlem av gruppen som følger opp planen møter på alle slike møter. Gruppen har laget et opplegg for informasjonsmøter for å skape forståelse for ordningen med kommunale boliger fra omgivelsene. Alle statlige virkemidler er tatt i bruk, slik at det gis mange startlån, bostøtten er økt, og kommunen har inngått en avtale med Husbanken på disse områder. Økning av startlån har medført at i 2010 var det 238 som kjøpte sin egen bolig. Gjennom prosjektmidler til oppfølging av leietakerne har 23 leietakere flyttet fra kommunal bolig, eller er tatt av venteliste siden juni 2009, og dette frigjør kommunale boliger til andre. Sandnes kommune ser sammenhengen mellom oppfølging og mulighet til å bo, og har ikke kuttet i budsjettet til tiltakene i boligsosial handlingsplan. Vi anbefaler kommunen å : Videreføre arbeidet i gruppen som følger opp den boligsosiale handlingsplanen Vurdere å gi faste kriterier for skjønn ved tildeling Innføre et saksbehandlingssystem for administrasjon av ventelister og boliger Jevnlig vurdere tiltak etter plan-og bygningsloven i reguleringsplaner 3 Se figur 5 side 25 Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

7 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen merker seg at Rogaland Revisjon sitt hovedinntrykk er at Boligsosial handlingsplan er god, ikke minst fordi den er tverrsektoriell og godt forankret. Videre at planen har konkrete mål og det er et godt utgangspunkt for prioritering og videre oppfølging. Til anbefalingen som gis vil rådmannen knytte følgende merknader: Innføre et saksbehandlingssystem for administrasjonen av ventelister og boliger. Rådmannen er enig i at tiltaket vil bidra til forenklinger i arbeidet på sikt, og at et system for oppfølging og håndtering gjør arbeidet mer tilgjengelig for de involverte, og i Boligtjenesten spesielt. Innføringen av et IKT-system fordrer at det avsettes midler til anskaffelse og implementering, og må derfor vurderes i kommende økonomiplan da pr. d.d. ikke er bevilgninger til dette formålet. Det andre vesentlige forholdet ved en slik implementering er etter rådmannens syn å gjennomføre dette på en slik måte at ressursene i Boligtjenesten belastes i minst mulig grad. For å oppnå en vellykket implementering er det avgjørende at et slikt prosjekt planlegges nøye i samarbeid med de involverte medarbeiderne. Vurdere å gi faste kriterier for skjønn ved tildeling I den rådende situasjonen med mangel på boliger, som også revisjonen fremholder, er husholdninger med barn prioritert. Med fremdriftsplanen og boligproduksjonen som nå er styrende for arbeidet i 2011 med 61 nye boliger som tas i bruk, vil rådmannen følge opp at det utformes enkle kriterier for bruk i tildeling. Erfaringene som tildelingsteamet har fått og kunnskapen som de involverte enhetene besitter må brukes i dette arbeidet. Rådmannen vil gi boligsosial handlingsplan gruppe i oppgave å lede arbeidet med å få utformet en første utgave av kommunale tildelingskriterer innenfor boligsosial handlingsplan. Jevnlig vurdere pålegg etter plan- og bygningsloven for aktuelle utbyggere. Kommunen har ikke myndighet til å gi pålegg etter plan- og bygningsloven. Imidlertid er rådmannen opptatt av at forslaget til nye bestemmelser til kommuneplanens arealdel skal bli gode virkemidler i en boligsosial utbyggingspolitikk i Sandnes. I revisjon av kommuneplanen er mulighetene i ny plan- og bygningslov, inkl. utbyggingsavtale vurdert nøye og hjelp til fortolkninger er hentet innen eksternt for å få dette til best mulig. Det hadde vært ønskelig at hjemmelsgrunnlaget i ny PBL hadde vært ennå bredere, men kommunen må holde seg innfor gjeldende lov. Imidlertid er det også fremover viktig å arbeide for forbedringer og utvikling av virkemidlene til å gjennomføre boligsosial utbyggingspolitikk. Kontaktmøtene med Husbanken ihht. samarbeidsavtalen er en viktig arena, i tillegg til målrettet arbeid overfor statlige myndigheter, Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

8 både fra administrativ og politisk ledelse. Rogaland Revisjon IKS Videreføre arbeidet i gruppen som følger opp den boligsosiale handlingsplan Rådmannen er enig i denne anbefaling og mener det er avgjørende for å nå målene i arbeidet, at den tverrsektorielle gruppen holder frem sitt arbeid. Tilsvarende mener rådmannen at rapporteringen til og involveringen av utvalg for helse- og sosiale tjenester må holde frem. I tillegg er det rådmannens vurdering at samarbeidsavtalen med Husbanken må fastholdes. Den er et viktig bidrag i kommunens arbeid, både hva gjelder kunnskapsdeling, løsninger og muligheter i vanskelige prosjekter og den gir grunnlag for å søke om kompetansemidler til prioriterte oppgaver. Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

9 RAPPORTEN Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

10 1 INNLEDNING 1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Sandnes bystyre vedtok i møte den plan for forvaltningsrevisjon, og et prosjekt om kommunale utleieboliger, spesielt sett opp mot boligsosial handlingsplan. Ny boligsosial handlingsplan for Sandnes kommune ble vedtatt i bystyret den Planen er utvidet i forhold til forrige kommunale plan. Den nye planen omfatter både utleieboliger, utbyggingspolitikk og økonomiske støtteordninger. Formålet med dette prosjektet er knyttet til måloppnåelse etter boligsosial handlingsplan. De prioriterte tiltakene som ble lagt inn i handlingsplanen med hensyn til utleieboligene, var knyttet til tildelingsmetodene og organisering av tjenestene. Prosjektet skal vurdere status for oppfølging av boligsosial handlingsplan mht. boliger for vanskeligstilte, og behovet for eventuelle forbedringer i gjennomføringen. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan har mål og tiltak i boligsosial handlingsplan for utleieboliger til vanskeligstilte blitt fulgt opp av kommunen? I hvilken grad har målene og tiltakene blitt gjennomført som forutsatt? Gitt at det avdekkes mangler i gjennomføringen av planen Hva vil eventuelt være konsekvensene dersom ikke planen gjennomføres? Hva er årsakene til at planen eventuelt ikke er gjennomført? Hvilke korrigerende tiltak kan iverksettes? I tillegg ønsket kontrollutvalget at vi også vurderte følgende spørsmål: Prioriteringen av boliger innen rusvern; blir boligene tildelt dem med størst behov Utleiepriser sammenlignet med nabokommuner/fakta vedr. rammevilkår Status på boligtilbudet sett opp mot lovbestemte krav Husleietap v/vedlikehold/boligbytte Erstatningsansvar som eget punkt i leiekontrakter? 1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

11 kilder innenfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: LOV nr 81: Lov om sosiale tjenester m. v LOV nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen LOV nr 66: Lov om helsetjenesten i kommunene LOV nr 71: Plan- og bygningsloven Ot. prp. nr. 29 ( ) Sosiale tjenester Ot. prp.nr. 11 ( ) Ei styrkt bustøtte Boligsosial handlingsplan for Sandnes kommune med revisjoner Rapportering til bystyret på resultat av boligsosial handlingsplan Kommuneplan for Sandnes Økonomiplan for Sandnes Årsmeldinger i Sandnes kommune Metodisk er det benyttet intervju/spørreskjema, dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

12 2 FAKTABESKRIVELSE 2.1 BAKGRUNN FOR PLANEN KOMMUNENS PLIKTER I medhold av lov om sosiale tjenester av , har kommunen oppgaver når det gjelder boliger til vanskeligstilte Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. I utgangspunktet er enhver ansvarlig for egen bolig. Regelen innebærer ikke at kommunen har plikt til å skaffe bolig til den enkelte, men at det skal legges til rette for en sosial boligbygging, og at kommunen skal ivareta interessene til personer med særlig behov som de ikke selv har mulighet til å dekke. Kommunen har via Nav imidlertid plikt til å skaffe overnatting ved akutt behov etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av : 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Denne siste regelen er ofte den som brukes når det skaffes overnatting på hospits eller hotell. I tillegg har kommunen plikt til å handle etter kommunehelsetjenesteloven av , der kommunen har ansvaret for spesielle helsetjenester. Der sies det i 1-3: For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 6. sykehjem eller boform for heldøgn omsorg og pleie Dette gjelder personer som har behov for heldøgns omsorg, på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Her har kommunen plikt til å gi tilbud. I takt med utviklingen, og ikke minst boligprisutviklingen i Sandnes de siste årene, har utfordringen med vanskeligstilte boligsøkere økt kraftig, og det har kommet nye grupper til. Kommuneøkonomien har i tillegg vært stram. Sammenlignet med andre kommuner i landet, har Sandnes ligget på bunn når det gjelder tilbud om bolig til vanskeligstilte. Boligpolitikk har vært et tema i nasjonal sammenheng også, og et forsknings- Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

13 prosjekt i som undersøkte situasjonen i flere av landets kommuner, uttalte: Kommunen med den høyeste andelen bostedsløse er Sandnes. Antall bostedsløse i kommunen er 186 og andelen pr innbyggere er 2,93. Sandnes kommune har også et lavt antall boliger per 1000 innbyggere sammenlignet med andre kommuner. Kommunens dårlige tilbud til de som er vanskeligstilt, har også vært et tema i pressen. Dette er bakgrunnen for at boligsosial handlingsplan ble utarbeidet på ny, og at politikerne også har prioritert tiltak for å få til en bedre boligsosial politikk. Figur 1 Sammenligning av dekningen av kommunale boliger per 1000 innbyggere i noen byer i Norge BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN UTVIKLING AV PLANEN Den sosiale handlingsplanen i Sandnes kommune er utvidet i forhold til de tidligere planene. Dette er den tredje planen på dette området. Den første var en plan for sosialkontoret, uten midler og forankring i overordnede planer, spesielt i kommunens økonomiplan. Den neste var litt videre med deltakelse fra rådmannen, men ikke knyttet godt nok opp mot økonomi- og kommuneplan. Kommunen hadde i de årlige økonomiplanene ikke sett muligheter for å nå målene i vedtatte boligsosiale handlingsplaner. For perioden 2004 til 2007 var planen å skaffe 40 boliger, mens resultatet ble 9. Da det skulle lages ny plan, var det viktig for deltakerne i gruppen som skulle lage planen, at denne var forankret i kommuneplan og i økonomiplan, slik at flere blir ansvarliggjort når det gjelder gjennomføring. Ansatte i kommunen mener at det var en fordel at problemet med boliger til vanskeligstilte ble belyst i pressen og at politikerne i kommunen også tok tak i utfordringen. 4 Norsk institutt for by - og regionsforskning rapport 2008: På veg til egen bolig, en evaluering av nasjonalstrategi for å bekjempe bostedsløshet Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

14 Dette betyr at Sandnes kommune siden 2008 har en plan som benyttes, og der tiltakene også forplikter ledelsen og politikerne. Den boligsosiale handlingsplanen omfatter følgende grupper: Vanskeligstilte o Økonomisk vanskeligstilte o Flykninger/annen kulturell bakgrunn o Personer med lettere/moderate psykiske lidelser o Funksjonshemmede med lettere/moderate funksjonsvansker o Personer med rusvansker o Ungdom med sammensatte hjelpebehov Personer som trenger omsorgsbolig med tilknyttede tjenester Barn og unge som trenger opphold i avlastningsbolig/barnebolig Behovet for avlastningsboliger og barneboliger er kartlagt og uttrykt i planen, og målene for antall boliger er uttrykt i planen. I kommuneplan for er planen forankret: Det sies i planen om boliger for vanskeligstilte at ny kartlegging av det eksisterende tilbudet til disse brukergruppene skal brukes aktivt for å øke andelen i boområder som mangler botilbudene. I alle reguleringssaker skal det sjekkes om det finnes mulighet for bolig temporært eller permanent for vanskeligstilte. Tilgang på nødvendig miljøarbeidertjeneste er sentral for å oppnå målet om at alle kan bo i egen bolig. I handlings- og økonomiplanen for er midler til boligsosial handlingsplan prioritert på investeringssiden, og prioriteringer i henhold til boligsosial handlingsplan ble opprettholdt i budsjettet. I møte i bystyret den ble boligsosial handlingsplan revidert for perioden , slik det er fastsatt i planen. Målene ble opprettholdt, men noen få av tiltakene ble skjøvet litt frem i tid ORGANISERING AV KOMMUNENS ARBEID Boligsosial handlingsplan er i kommunens plansystem definert som en tverrsektoriell plan. For å sikre en oppfølging og en gjennomføring av boligsosial handlingsplan, er det opprettet en gruppe som er pålagt dette ansvaret. Denne gruppen er tverrfaglig, og består av medlemmer fra følgende områder: rådmannens stab 5 Kommuneplan Økonomiplan Dette er behandlet iboligsosial handlinsplan rev Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

15 fagstab Levekår Mestringsenheten Boligtjenesten stab eiendom Med en slik sammensetning av gruppen som skal følge opp planen, mener kommunen å ha sikret seg at alle involverte når det gjelder det overordnede ansvar for bolig og regulering, er representert. Det er også sikret forankring på overordnet nivå. Gruppen har møter hver 14. dag. Det fremgår også av referatene fra gruppens møter at de har hånd om den praktiske oppfølging av planen. I dette ligger at gruppen prioriterer og avgjør, mens selve oppgaven tilbakeføres den enheten som utfører en bestemt type arbeid i kommunen. For eksempel vedtar gruppen å kjøpe en leilighet: Da blir kjøpet foretatt av stab eiendom i samsvar med kommunens rutiner for dette. Det samme gjelder nybygg, som etter beslutning overtas av byggeprosjekter i stab eiendom og følger prosedyrene for kommunale bygg. Bystyret har delegert ansvaret for å anskaffe boliger og utføre nødvendig vedlikehold innenfor den fastsatte investeringsramme til rådmannen. Gruppen har fått delegert denne oppgaven i oppfølging av planen. Gruppen rapporterer om resultater til kommunaldirektør for levekår, som rapporterer videre til bystyrets utvalg for helse- og sosialtjenester. Denne rapporteringen gjennomføres tre ganger i året, og den følger bystyremøtene. 2.3 MÅL OG TILTAK I PLANEN Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bystyret den Den inneholder forskjellige typer mål. Intensjonene for å lage planen var først og fremst å skaffe flere kommunale boliger. Dette skulle gjøres ved en del tiltak som også skal medføre økt effektivitet i å tildele boliger. Dette innebærer mest mulig egnet tilbud til rett person. Planen skal også påvirke den sosiale utbyggingen i kommunen. Et av de andre målene er å hjelpe mennesker over i egen bolig, som de enten eier eller leier selv. I selve boligsosial handlingsplan er de tre hovedmålene formulert slik: De gode løsningsalternativene Dette er videre formulert til at Sandnes vil være i forkant med løsningsalternativene. Alle skal kunne bo Sandnes vil at alle vanskeligtilte skal kunne bo Rett person i rett bolig Sandnes vil at rett person bor i rett bolig I forbindelse med disse målene, ble det satt ned tre hovedområder gruppen skulle arbeide med: Brukergrupper og deres behov Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

16 Boligsosial utbyggingspolitikk Tildeling av bolig OVERORDNEDE TILTAK/VIRKEMIDLER På nasjonalt plan er det iverksatt og videreutviklet en del tiltak for å fremme den sosiale boligpolitikken, og hjelpe flere vanskeligstilte å få et sted å bo. En boligsosial politikk er prioritert. Husbanken har vært statens sentrale aktør på dette området. Fra og med den 1. januar 2010 er Husbanken et ordinært forvaltningsorgan som styres direkte av kommunal- og regionaldepartementet, og får rammene sine over statsbudsjettet. Husbanken er ikke en finansinstitusjon: Husbanken 8 er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Banken bidrar til å fremskaffe boliger for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte, og har tilbud som reduserer boutgiftene for særskilte grupper. Husbanken tilbyr også lån og tilskudd som stimulerer til bygging av gode og rimelige boliger, utvikling av gode bomiljøer og til utbedring av boliger. Banken gir råd og faglig assistanse, og er engasjert i boligfaglig/-politisk utredningsarbeid. I tillegg til at Husbanken har ansvaret for å fordele statens økonomiske rammer på boligområdet, skal Husbanken også være en ressurs for blant annet kommunene når det gjelder kompetanse på området. STARTLÅN Dette er et av virkemidlene for at økonomisk vanskeligstilte skal kunne skaffe seg bolig. Startlånet søkes i hjemkommunen, og det er kommunen som låner fra Husbanken. Det er kommunen som betaler renten til Husbanken, kommunen har rett til å ta inn igjen hele eller deler av renten av de aktuelle låntakere som blir innvilget startlån. Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Formålet med lånet, og hvem det kan tildeles, er regulert i forskrift fra 2004, med senere endringer: 1. Formål Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. 9 I Sandnes kommune benyttes startlån hovedsakelig til personer som ikke ellers ville kommet seg inn på boligmarkedet spesilet fordi de ofte ikke har den nødvendige egenkapital. Se om kommunens bruk under pkt Se vedlegg Husbanken 9 Forskrift om startlån Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

17 BOLIGTILSKUDD 10 Boligtilskudd er et tilskudd som gis av staten, og som skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte. Det er i retningslinjene for tildeling definert hvilke grupper som er aktuelle for tilskuddet. Økonomisk vanskeligstilte i boligsosial handlingsplan omfattes av reglene. Dette tilskuddet er strengt behovsprøvd. Søknaden stiles til den kommunen boligen ligger i, og i de fleste tilfellene behandles søknaden av kommunen. Det kan gis tilskudd på følgende måter og til følgende formål: Fra Husbanken til kommuner: oppføring, kjøp og utbedring av kommunalt eide utleieboliger Fra kommuner for viderefordeling til enkeltpersoner: oppføring, kjøp og utbedring, tilpasning og refinansiering Fra Husbanken til kommuner til avsetning av tapsfond Fra Husbanken direkte til enkeltpersoner: enkel prosjektering/utredning i forkant Fra Husbanken til selskaper, stiftelser og lignende: Etablering og utbedring av kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte. Fra Husbanken til eksisterende borettslag eller sameier og lignende med mer enn 10 boliger, for å fremme tilgjengelighet Fra Husbanken direkte til eksisterende boliger for prosjektering og installering av heis Dette er en engangsstøtte og dersom det godkjennes av Husbanken, får kommunene dette tilbakebetalt etter den rammen kommunen fikk innvilget av staten. Dersom boligtilskuddet misbrukes, kan det kreves betalt tilbake. BOSTØTTE 11 Statlig bostøtte innvilges og betales av Husbanken, og skal sikre de som har lave inntekter og høye boutgifter en passende bolig. Bostøtten regnes ut etter faste kriterier, for dem som fyller vilkår for å få bostøtte I juli 2009 ble bostøtten styrket og utvidet. Sandnes kommune har lenge fått fastsatt lave satser for bostøtte. Bostøtten lå for eksempel langt under den som er fastsatt for Stavanger. Dette var fordi Sandnes ikke fikk tillegg som storby, og dermed ikke fikk uttelling for de boligpriser Sandnes faktisk har. Sandnes kommune har lenge arbeidet for å få status som storby, og dermed høyere satser for bostøtte. Den 1. juli 2009 fikk Sandnes et tillegg i forhold til resten av landet, men det ligger fremdeles 5000 kr per år under det som Stavanger får innvilget. KOMMUNENS AV TALE MED HUSBANKEN Etter at den boligsosiale handlingsplanen var vedtatt, inngikk Sandnes kommune en avtale med Husbanken. Denne avtalen gjelder i tre år. Formålet med avtalen er å styrke boligtilbudet for vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom en helhetlig og lokalt tilpasset politikk. 10 Retningslinjer for boligtilskudd 11 Bostøtte, Stortingsproposisjon Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

18 Figur 2 Målsettinger for avtalen med Husbanken i. Styrke kommunens boligsosiale kompetanse ii. Styrke kommunens boligsosiale organisering og forvaltning iii. Øke antallet kommunale utleieboliger iv. Bosetting av flyktninger v. Personer som løslates fra fengselsopphold eller utskrives fra institusjon får egnet botilbud vi. Ungdom i overgangen fra barnevernstiltak og andre vanskeligstilte ungdommer får hjelp til å skaffe seg boliger med et helthetlig tilbud innen skole, arbeid, fritid og nødvendig oppfølging i bolig. vii. Bostedsløse tilbys egnede midlertidige botilbud som sees i sammenheng med mer langsiktige boligløsninger viii. Nødvendige akuttplasser gis en verdig utforming og kun benyttes i en kortvarig periode ix. Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud x. Fremskaffe universelt utformede boliger og uteområder xi. Fremskaffe miljøvennlige boliger Husbanken og kommunens ledelse møtes minst en gang i året for oppfølging og gjensidig informasjon om resultat og utvikling av avtalen ANSKAFFELSE AV BOLIGER Kommunen har satt i gang arbeid med å fremskaffe flere boliger, enten ved kjøp av brukte boliger, andeler i prosjekter eller ved å bygge i egen regi. I boligsosial handlingsplan er det satt opp mål for et konkret antall boliger som skal anskaffes av de forskjellige typer boliger som kommunen skal ha, både for det enkelte år, og samlet i planperioden ( ). I tabell 1 nedfor fremgår resultatoppnåelsen i perioden 2008 til oktober 2010, slik dette fremgår i revidert boligsosial handlingsplan vedtatt november 2010: Tabell 1 Mål og resultater for anskaffelse av boliger Tiltak Utleieboliger for vanskeligstilte (familier, flyktninger, psykisk lidelse, funksjonshemming, rus, andre) Robuste boliger ( rus og psykisk lidelse) Ferdigstille vedtatte omsorgsleiligheter Omsorgsboliger, behov etter 2010 Antall per år Engangstiltak Totalt i perioden Resultat per ( regnet fra sept. 2008) Kjøpt 35 og tomter til tatt i bruk, kontrakt på Disse er i rute 6 30 Maudland 2014 Endret i revisjon av planen i bystyret den Målet opprettholdt Målet er opprettholdt, resultatet ikke oppnådd. Prioriteres. Sette av nok et areal, Åse Gård Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

19 Psykisk helse, behov etter 2009 Avlastningsenhet, erstatning av eksisterende Barnebolig, nytt tiltak Heldøgntilbud, fysisk funksjonshemmede Rusavhengige Eldre med psykiske vansker og rusproblemer Boliger til dem som selv kan kjøpe Boligsosial utbyggingspolitikk 4 20 ( ) 22 plasser 22 plasser Tatt inn i ny økonomiplan fra plasser 5 plasser Tatt inn i ny økonomiplan fra 2015 Arbeides med alternativer til bofellesskap. Anbefaler Ikke kutt i bemanning. Må utredes, og kartlegges behov Overføre investeringsmidler til boligoppfølging i 2011 Behov må utredes i Videreføre satsingen på startlån Handlingsprogrammet med de enkelte tiltak prioriteres. I tillegg til de helt konkrete og tallfestede tiltak, er det under dette målet satt tre konkrete utredningsbehov, med tidsfrist. 12 : Det er ferdigstilt en gjennomgang over lavterskeltilbud på Soma En oversikt over behov for bolig for personer under 25 år med sammensatte behov er laget Det fremtidige behovet til unge med psykiske lidelser er tatt inn i målene for planen, men uten tiltak før etter Figur 3 Resultat anskaffelse av boliger. Rapportert per tertial Innleide private boliger, flyktninger Kommunalt eide boliger ter ter ter ter ter Boligsosial handlingsplan Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

20 Ifølge boligsosial handlingsplan og medlemmene i gruppen som følger opp planen, er det mange utfordringer når det gjelder å skaffe flere boliger. Sandnes kommune er et pressområde, der boligprisene har steget mye de siste år. Det å kjøpe en bolig er like kostbart for kommunen som for innbyggerne, idet disse handler i samme marked. Kommunen har heller ikke fritt frem når det gjelder boliger i borettslag. Det er en begrensning på 10 % for offentlig eie i borettslag. Et annet problem er mangel på byggeklare tomter til boligsosialt formål, og for eiendommene som er aktuelle å kjøpe for utvikling er prisnivået svært høyt. Den andre utfordringen er at tomter som kommunen selv eier trenger ofte ny regulering eller full omregulering. Med saksbehandling i plansaker på ca 1 år og deretter byggesaksbehandling tar det svært lang tid å få realisert et område til ønsket boligformål. Kommunen har ingen forrang på behandling av egne byggesaker, og står i samme kø som andre utbyggere. Dersom kommunen skal prioriteres i en byggesak, må dette skje ved vedtak i bystyret. Representanter fra gruppen som følger opp boligsosial handlingsplan møter på oppstartsmøte for alle reguleringssaker. Hovedhensikten er å fange opp om tomter/bygg i området som vurderes tatt opp til regulering kan benyttes temporært til boligsosialt formål og til å medvirke at planen som skal utformes inneholder varierte boliger og tiltak som gjør at den også vil gi utbud om boliger til en rimelig boligpris. Startlånordningen presenteres som et viktig boligsosialt virkemiddel. Eventuelt kommunalt kjøp av boliger i prosjektet følger ordinære rutiner når prosjektet er kommet så langt at det legges ut for salg i markedet. Det er en utfordring å plassere/ bygge kommunale boliger i eksisterende boområder. Det er mange protester fra de andre beboerne i området. Gruppen som arbeider med boligsosial handlingsplan har laget en Plan for informasjonsmøter rundt boligprosjekter, boligsosial handlingsplan. Her skal gruppen ha ansvaret for den informasjonen som gis, og hvem den skal gis til: nærmeste naboer, velforening, bydelsutvalg etc. Dette vurderes etter prosjektets størrelse. De aktuelle naboer skal alltid ha en fast kontaktperson i kommunen dersom det skulle være problemer. Planen ivaretar taushetsplikten. Sandnes kommune har så langt klart å anskaffe det planlagte antallet boliger, men alle er ikke tatt i bruk, da kommunen har kjøpt seg inn i byggeprosjekter. Det totale antallet kommunale boliger har ikke hatt en reell økning, i og med at noen boliger er avhendet og andre stengt i samme periode, se pkt HENSIKTSMESSIG BOLIG? Samtidig som kommunen har kjøpt eller bygd boliger, har det også vært solgt og revet boliger 13. I tillegg er en del private leieavtaler, spesielt for boliger til flyktninger, avviklet. Kommunen hadde leid inn boliger som ikke var godkjent for utleie etter bygningsloven, og disse avtalene er sagt opp. Det var flere boliger som var såpass dårlige at de 13 Se vedlegg Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

21 måtte rives. Det er også slik at det er mange som har behov for hjelp til å bo. Behovet for bofellesskap er større enn det som er mulig å skaffe. Dette har kommunen løst ved å få leiligheter i samme bygg, eller i nærheten av et bofellesskap, slik at det er flere som kan bo alene, og likevel ha den støtten fellesskapet gir. På denne måten mener kommunen at de får en effektiv oppfølging og tildeling av hjemmetjenester fra en felles base. Vurderingen av om en bolig er hensiktsmessig, gjelder også tilstanden til boligen. Her er det en fordel at eiendomsavdelingen er representert i gruppen. Boligene blir vurdert ved kjøp og salg, det blir anslått behov for vedlikehold eller bygningsmessige endringer som er nødvendig for at boligene skal benyttes på best mulig måte. I denne prosessen har også prioriteringen i tildelingsfasen stor betydning. Eiendomsavdelingen har i tråd med boligsosial handlingsplan laget en oversikt over utbedringsbehov med et prisanslag på nødvendig vedlikehold på den enkelte bolig. Vedlikeholdet er beregnet for kjøkken, bad, tak/fasade og en sekkepost som er kalt annet. Dette er et tiltak for å prioritere utbedring etter hvert, slik at kommunale boliger blir stående tomme kortest mulig tid. I følge eiendomsavdelingen har det vært slik at det bare unntaksvis er utført oppgradering/vedlikehold av boliger det bor folk i. Det ble pusset opp noen kjøkken og bad finansiert med tiltakspakken fra regjeringen i Noen av boligene det har bodd folk i på tidsubegrenset kontrakt, har ikke vært pusset opp siden 70-tallet. Flere leiligheter og nye tildelingsrutiner vil kunne føre til et behov for mer midler til vedlikehold. Det har vært solgt boliger, der pengene etterpå er benyttet til å pusse opp andre leiligheter det ikke har vært mulig å bo i OPPFØLGNING I boligsosial handlingsplan var en av oppgavene å utrede hvilke botilbud unge under 25 år med sammensatte behov og unge med psykiske lidelser hadde bruk for, også med hensyn til oppfølging i bolig. Dette ble gjennomført, men det ble i gruppen konkludert med at også andre av de som står på ventelisten hadde behov for oppfølging for å kunne bo. Selve boligene må være egnet, men kommunen må også hjelpe svært mange av disse søkerne å bo. Dette innebærer at det ikke er så enkelt som at det kjøpes en leilighet og tildeles til en godkjent søker. Det er flere personer som ikke kan bo uten en tett oppfølgning, enten dette er på grunn av rus, psykisk eller fysisk helse, eller andre årsaker. Dersom kommunen plasserer en rusmisbruker uten boevne i en leilighet og i tillegg ikke yter noen form for oppfølgning, kan dette føre til at kommunen mister muligheten til å få flere leiligheter i dette nabolaget. Det kan være så enkle ting som å ta ansvar for 14 "sommerfullmakt" Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

22 nøkler og trappevask. Det kan også medføre så mye bråk med et rusbelastet miljø, at kommunen mister leiligheten. Det betyr at det må være midler også til oppfølging i en god del av de tildelte boligene. De første bevilgningene i budsjett til oppfølging av boligsosial handlingsplan, gikk først og fremst til investering i boliger. 1,5 millioner i investeringsmidler omdisponeres i 2011 for å kunne gi rusavhengige som får bolig nødvendig oppfølging(med et særlig folus på robuste boliger). 2.4 BOLIGSOSIAL UTBYGGINGSPOLITIKK Sandnes kommune har i planen fastsatt noen tiltak som er aktuelle for å gjennomføre en boligsosial utbyggingspolitikk: Bygge ut restarealer Påvirke utbyggere til variert standard og størrelse, slik at flere har mulighet til å komme inn på markedet Eventuelt benytte plan- og bygningsloven 12-7 til å fremsette spesifiserte krav til boligstørrelse og utforming som en del av plankravet Se på pålegg om arealeffektivisering for å redusere utgifter til opparbeidelse av tomt Sette inn krav om utleieandeler i planer om utbygging Som nevnt over, møter et medlem av gruppen som følger opp boligsosial handlingsplan, i dag på alle oppstartmøter for reguleringsplanlegging og for utbyggingsplaner. I tillegg til å se på kommunens mulighet til å bygge, skal medlemmet påvirke utbygger til å få bygget boliger av variert størrelse og standard. Sandnes tomteselskap KF har ansvar for å fremskaffe tomter til boligsosial utbygging. I 2010 ble det solgt flere tomter til gruppen som gjennomfører boligsosial handlingsplan. Leder for tomteselskapet er med i den administrative tomtegruppen i kommunen, som bistår i arbeidet med å skaffe byggeklare tomter. Her møter også representant for byplan og stab eiendom. Prosjektsjef i rådmannens stab leder gruppens arbeid og er bindeleddet til boligsosial handlingsplangruppen. I eierstrategien til Sandnes Tomteselskap som ble vedtatt i bystyret er det presisert i pkt 2: Økt tilførsel av rimelige boliger er et prioritert boligsosialt virkemiddel fordi flere da kan kjøpe sin egen bolig. Tomteforetaket er kommunens redskap for å bringe frem et variert boligtilbud og på den måten forventes et aktivt engasjement i gjennomføring av kommunens boligsosiale handlingsplan. Nasjonalt mål om at alle kan bo i egen bolig (eid eller leid) skal komme til uttrykk i styrets prioriteringer og langsiktige arbeid. Kommunen har i medhold av den nye plan-og bygningsloven som trådte i kraft den fått hjemmelsgrunnlag for boligsosiale tiltak i reguleringsplaner nr 5 gir hjemmel til blant annet å sette rekkefølgetiltak om største og minste boligstørrelse, og krav til boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov. I tillegg gir lovens 17-3 om utbyggingsavtale hjemmel til at kommunen kan kjøpe en av andelene Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

23 av boligene til markedspris. Andre direkte pålegg etter loven er det ikke hjemmel for i dag, slik at arbeidet med påvirkning og samarbeid om løsninger med utbyggere fortsatt er nødvendig. Målet er at personer som er økonomisk vanskeligstilte, skal skaffe seg egen bolig, enten ved å eie eller å leie. Sandnes kommune vil, etter å ha fått tilgang på rimeligere boliger, også forsøke å få til at disse personene benytter Husbankens ordninger med støtte og med startlån. Husbanken gir støtte til både kommunen som utbygger, og til den enkelte boligkjøper. 15 Det har vært en økning i søknader om startlån i Sandnes kommune, og den økonomiske rammen for slike lån har blitt utvidet. Kommunen har god erfaring med at den ikke taper penger på dette lånet. Figur 4 Utviklingen av tildeling og beløp for startlån for Sandnes kommune Antall startlån Summen av lån(mill) Samlet hadde Sandnes kommune per kroner i utlån av husbankmidler 2.5 DE KOMMUNALE BOLIGENE Sandnes kommune har i boligsosial handlingsplan besluttet noen nye føringer for eksisterende boliger for å sikre en sirkulasjon i disse, slik at ingen har kommunal utleiebolig lenger enn nødvendig LIKESTILLING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Før boligsosial handlingsplan ble vedtatt, opererte Sandnes kommune med to typer kommunale utleieboliger: Gjennomgangsboliger for økonomisk vanskeligstilte Trygdeboliger opprinnelig beregnet på eldre med trygd, nå benyttes disse av flere yngre trygdede 15 Startlån Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

24 Gjennomgangsboligene skulle være et kortvarig tilbud, mens trygdeboliger ble ansett som varige tilbud. I dag er disse boligene likestilt, idet flere av de samme kriterier gjelder begge. Dette medfører at personer som har fått bolig på grunn av uførhet, også blir vurdert om de fremdeles fyller vilkårene hvert tredje år. Tidligere opplevde kommunen at personer som hadde endret status, for eksempel ved å bli samboer og dermed fikk en helt annen økonomisk situasjon, hadde kommunal bolig på ubegrenset tid LEIEKONTRAKTENE Likestilling av boligene medførte også at en benytter likelydende leiekontrakter. De nye leiekontraktene er brukt etter september 2008 og inngås for tre år. Leiekontraktene er i henhold til husleielovens 16 regler om boliger for vanskeligstilte. Sandnes kommune benytter lovens hovedregel for tidsbestemt leiekontrakt på 3 år. Kontrakten kan etter husleielovens 11-1, være ubestemt dersom det foreligger særlige grunner. Sandnes kommune har skrevet leiekontrakter på ubestemt tid, dersom bolig skal rives eller avhendes. Kommunen har også tatt inn reservasjoner om innflytting av flere personer i leiligheten, og om mulighet for fremleie. Erstatningsansvar for skade som leietaker påfører boligen, følger direkte av husleieloven. Leiekontrakten som brukes i dag regulerer også erstatningsansvaret for skade i leiligheten, slik at dette ansvaret er tydelig for leier. Boligtjenesten følger opp dette punktet og krever erstatning ved skader 17 når det gjelder privat innleide flyktningeboliger. Kommunen blir erstatningsansvarlig for slitasje utover normal slitasje i disse boligene.i 2010 var det betydelige erstatningsutbetalinger for kommunen i denne sammenheng, slik at det er gjort forsøk på at kommunen får erstatning fra leier. Rutiner og budsjett skal gjennomgås. Det er enda ikke krevd erstatning for skade i de boliger som ikke er leid inn privat HUSLEIE Husleien for kommunale boliger i Sandnes kommune hadde vært uendret fra 2000, da disse ble endret i desember Endringen medførte en økning av husleien, idet boligpriser og leiepriser generelt hadde økt kraftig. I saksutredningen for bystyret ble følgende prinsipper lagt til grunn for økningen 18 : den kommunale boligen er et sentralt virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Den nasjonale strategien er at alle skal bo i egen bolig, og statlige myndigheter oppfordrer kommunene til å stille flere utleieboliger til disposisjon til vanskeligstilte søkere. Dette stiller kommunen overfor store økonomiske utfordringer. Rådmannen mener at husleienivået for de kommunale utleieboligene må reflektere flere forhold. Utleiboligene er en del av kommunens verdier og må forvaltes slik at de ikke forringes i verdi. Forvaltning av kommunale utleieboliger er svært ressurskrevende og Sandnes har på lik linje 16 Lov om husleieavtaler av Lov om husleieavtaler 17 Se eksempel i vedlegg. 18 Bystyresak: Husleie, kommunale utleieboliger Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

25 med andre kommuner store kostnader knyttet til forvaltning og vedlikehold av disse boligene. Det er derfor viktig å sikre inntektssiden gjennom et forsvarlig og bærekraftig husleienivå. En forsvarlig husleie skal etter rådmannens oppfatning balanseres i forhold til både leietaker og leiemarked. I dette ligger at husleien ikke skal være så høy at den bidrar til å forverre livssituasjonen for leietakeren urimelig, men heller ikke så lav at den stimulerer etterspørselen av kommunale boliger unødig. Rådmannen sier videre at husleien på kommunale boliger bør legges på det som i husleieloven kalles gjengs leie. Det er et beregnet gjennomsnitt av husleien for tilsvarende leieobjekter med lignende leieforhold. Spørsmålet om leieøkningen ble behandlet på ny i bystyret den Det var etter husleieøkningen skjedd noen endringer for forutsetningene ved den fastsatte leien: På den ene siden fikk Sandnes kommune økt bostøtteramme fra , og beløpet for godkjent tak på leie ble hevet, men på den andre siden ble det ikke lenger gitt tilleggsstøtte for strøm utover bostøtten. Tabell 2 - Sammenligninger av husleier for kommunale utleieboliger i andre store kommuner: Bystyret fattet følgende vedtak i saken: Gruppen som følger opp planen er usikre på hvordan dette vedtaket skal tolkes, idet en regulering både etter Husbankens tak og konsumprisindeks er vanskelig å gjennomføre. Det er nedsatt en gruppe som utreder dette og eventuelle uklarheter vil bli lagt frem for bystyret. Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

26 Husleieinntekten fra disse boligene har betydning, men det er også viktig at alle boligene kan benyttes mest mulig, slik at de ikke står tomme. I tillegg til at ventelistene øker ved at boligene ikke blir raskt tildelt, vil også kommunen tape leieinntektene. Oversikten i figuren nedenfor er laget etter en manuell gjennomgang boligtjenesten og eiendomsavdelingen for å se hvor lenge de kommunale boligene som ble tildelt i perioden, var tomme fra utflytting til ny innflytting. Listen gir et bilde av tiden, men er ifølge boligtjenesten ikke komplett. Det er forklaringer på at noen av boligene har blitt stående tomme i lang tid. Figur 5 Kommunale boliger, uten leieinntekter i 2009 og 2010 Antall dager leilighet var tom( uten leieinntekter) Snitt ANDRE TILTAK Startlån 19 hjelper til å redusere behovet for kommunale boliger. Lånet sammen med eventuelt botilskudd og bostøtte, har også vært benyttet for å få økonomisk vanskeligstilte fra kommunale utleieboliger eller ventelister over i egen eid eller leid bolig. Boligtjenesten har hjulpet personer med å finne aktuelle boliger, og til og med vært med på visning og gitt råd i budrunder. Det er ansatt en person i en prosjektstilling for å følge opp dette området. Satsingen har hatt resultater: Siden dette prosjektet startet opp i boligtjenesten i juni 2009 og frem til 15. desember 2010, er det 23 økonomisk vanskeligstilte som inkluderer 48 husstandsmedlemmer som har flyttet fra kommunal bolig eller er blitt tatt av ventelisten. I tillegg til den økonomiske støtten har kommunen et tilbud de kaller nettbank. Dette er et tilbud om hjelp til å styre egen økonomi, og dermed kanskje bli i stand til å kjøpe/leie egen bolig, eventuelt å være trygg på egen økonomistyring etter å ha skaffet 19 Se også Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes

27 seg egen bolig. Det er i januar 2011 hele 144 personer som benytter seg av dette tilbudet. I boligsosial handlingsplan var det vedtatt at Sandnes kommune skulle forsøke å innføre kommunal bostøtte i tillegg til Husbankens ordninger. Dette har det ikke vært midler til i budsjettet for kommunen hittil, men dette står i planen og vurderes hvert år når det blir rapportert på planen før økonomiplanen vedtas. 2.6 TILDELING AV BOLIG NYE REGLER FOR TILDELING I utvikling av boligsosial handlingsplan ble kriteriene for å bli innvilget kommunal bolig gjennomgått. De overordnede forpliktelser etter loven er vist i pkt Det er disse som legges til grunn for kommunens utforming av kriteriene: Søker må mangle bolig, eller ha bolig av en slik standard at den er sosialt og/eller medisinsk uforsvarlig. Søker må være ute av stand til å skaffe seg egen bolig midlertidig eller varig. Søker må kunne oppfylle vanlige leievilkår, - eventuelt med hjelp. Vilkårene må være oppfylt for å få innvilget plass på venteliste. Boliger er et knapphetsgode, slik at selv om en person er kommet på listen, kan det ta lang tid før bolig blir tildelt. Søker kan klage over at han/hun ikke blir tatt inn på venteliste. Dette er en ordinær klagebehandling der kriteriene skal undersøkes. Det er ikke mulig å klage over at bolig ikke blir tildelt, eller at andre kommer foran i tildeling. Det tilligger kommunens skjønn å tildele. Søknad om bolig må oppdateres hver 12. måned, og det sjekkes på ny om kriterier for å stå på venteliste er oppfylt. De reglene som er nedfelt i boligsosial handlingsplan sier noe om: skriftlig søknad leietid etter husleielovens bestemmelser avslutning av leieforholdet ved kontraktens utløp husleiefastsettelse etter husleieloven og bystyrevedtak at det kan kreves at søker inngår en avtale på oppfølging for at vanlige leievilkår skal kunne oppfylles. Planen sier ikke noe konkret om skjønnsutøvelse som skal foretas. Ifølge planen skal boligen tildeles den som trenger boligen mest, i tillegg til at vedkommende anses egnet til å bo i den aktuelle bolig. I planen er det satt kriterier i uprioritert rekkefølge: personer som er i en spesielt vanskelig økonomisk, sosial eller helsemessig situasjon, og som ikke kan ivareta sin egen situasjon på annen måte Kommunale utleieboliger i Sandnes Sandnes