Morten Harper (red.) Island, EU og euro

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Morten Harper (red.) Island, EU og euro"

Transkript

1 Morten Harper (red.) Island, EU og euro Nei til EU arbeidsnotat nr. 2/2009

2 Innhold 0. Innledning 3 1. Hva førte til kollapsen i økonomien på Island? 4 Av Ragnar Arnalds 2. Hva mener partier og befolkningen på Island om EU-medlemskap? 6 Av Hjörtur J. Guðmundsson 3. Hva er de viktigste argumentene for og mot EU på Island? 9 4. Hvordan kan Island bli EU-medlem? Kan Island innføre euro og hva er alternativene? 11 Island, EU og euro Nei til EU arbeidsnotat nr. 2/2009, utgitt 24. april Bestilling / nedlasting: Redaktør: Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU. Alle usignerte artikler ved redaktøren. Forsideillustrasjon: Morgunbladid 5. mars Notatet er delvis finansiert med støtte fra Utenriksdepartementet. 2

3 0. Innledning EU-saken har hoppet som en jojo gjennom finanskrisen på Island. I en situasjon av finansiell kollaps og valutakrise, ble medlemskap i EU og euro satt på dagsorden av landets EUtilhengere. Og plutselig fikk de en uant oppslutning. I oktober viste meninsmålinger at oppimot 70 prosent av islendingene var for et EU-medlemskap. Siden har entusiasmen lagt seg. Økonomien har stabilisert seg noe og flere og flere har nok sett at med et EUmedlemskap mister Island mye av sin suverenitet og råderetten over fiskeressursene. I år har en rekke målinger vist flertall både mot et EU-medlemskap og mot i det hele tatt å sende en søknad. Foran Alltingsvalget 25. april viser den nyeste meningsmålingen (gjengitt i NTBmelding 20. april) imidlertid et flertall for å sende en søknad (64,2 prosent for), men også klart flertall mot et unionsmedlemskap (bare 39,7 prosent sier ja). Blant partiene er det bare Den sosialdemokratiske alliansen som har tatt et helt klart ja-standpunkt foran valget. Island har aldri søkt om medlemskap i EU. Som kjent er Island tilsluttet EØS-avtalen altså EUs indre marked og er dessuten en del av justispolitikken og grensesamarbeidet i Schengen. Markedsfrihetene i EØS har også kommet i fokus under finanskrisen. Både EU og EØS påbyr fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Kritiske røster på Island har pekt på at fri flyt av kapital-regimet i EU/EØS er selve roten til Islands bankproblemer. Finansminister og leder av Venstre Grønne Bevegelsen spissformulerer dette slik: «Island har vært et nyliberalt laboratorium». Dette arbeidsnotatet setter fokus på bakgrunnen for finanskrisen på Island og hvordan dette har virket inn på EU-debatten på øystaten. Etter vårens kongresser har de politiske partiene i liten grad endret sine gamle EU-standpunkt. Notatet gir også en kort beskrivelse av den tidkrevende prosessen for et islandsk EU-medlemskap, hvis det igjen skulle komme et stemningsskifte for EU. Diskusjonen omkring innføring av euro og andre alternativ for valutaen er viet særlig plass. 3

4 1. Hva førte til kollapsen i økonomien på Island? Av Ragnar Arnalds, formann i den islandske nei-organisasjonen Heimssyn (norsk: Utsyn). Begivenhetene på Island andre halvår 2008 er uten tvil de alvorligeste som har hendt i vårt land på meget lang tid. Tre store internasjonale banker, som også var Islands tre største selskaper, gikk konkurs. Dermed tapte det islandske banksystem sin troverdighet og vår krone raste i verdi. Folk og firma ble ruinert i det verste finansras vi noen gang har opplevd. Folk reagerte med sinne og med tunge anklager imot styresmakter, regjering, nasjonalbank, finanstilsynet og ikke minst de rikmenn hvis uhemmete grådighet har ført oss ut i dette gjeldshav. En gruppe med tyve, tredve rikmenn ble hovedeiere i bankene og brukte anledningen til å styrte ut på det internasjonale marked og kjøpe opp banker og selskaper med lån som de skaffet ute i den store verden. Bankkrakket i Island er et skoleeksempel på hvordan finansbaroner kan ruinere en hel nasjons økonomi. På kun seks år vokste de islandske bankene hurtigere enn de fleste andre banker i verden og deres omfang ble ti ganger større enn før. Det farlige var at bankene ble alt for store for en så liten nasjon. Deres omsetning ble tolv ganger større end Islands BNP (bruttonasjonalprodukt). Fikk ikke lån Nasjonalbanken forsøkte måned etter måned å få lån i andre nasjonalbanker for å styrke våre valutareserver og øke tilliten til de islandske banker, men ble avvist i Washington, London, Berlin og Brussel. Det eneste vi fikk, var kredittlinjer fra Danmark, Norge og Sverige, men desverre var de ikke store nok. Etter at de første to bankene gikk konkurs, håpet vi at den tredje og sterkeste bank, Kaupthing, som var dobbelt så stor som de to andre, ville overleve. Den så ikke ut til å ha samme kredittproblem som de to andre bankene. Men den britiske statsminister, Gordon Brown, gikk til brutalt angrep mot banken i TV. Han anvendte en antiterrorismelov mot Island for å fryse det internettbaserte spareprogrammet (IceSave) til den islandske Landsbanken og det engelske datterselskapet til Kaupthing (Singer and Friedlander). Det fremkalte «a run» på alle Kaupthings avdelinger og banken gikk konkurs to timer senere. Gordon Browns utspill fikk en dobbel virkning. Landsbanken og den islandske Centralbanken ble satt på det britiske utenriksdepartementets liste over de farligste terroristorganisasjoner i verden, sammen med Osama bin Laden og Al Qaida, Taliban, Sudan og Iran. I engelske aviser fikk aksjonen økenavnet: «Browns Falklandskrig». Tre hundre tusen briter, britiske organisasjoner og kommuner hadde satt inn rundt fem milliarder pund sterling på Icesave-sparekontiene. Den sikkerheten som ble stillt for disse innskuddene var i overensstemmelse med EUs regelverk. Men Gordon Brown krevde at den islandske stat, dvs. islandske skatteytere, i tillegg skulle betale størstedelen av de private bankenes gjeld i utlandet. Den summen var brutto på omkring 600 milliarder norske kroner før bankenes fall, dvs. omkring to millioner norske kroner per innbygger på Island, fra spebarn til de eldste. Island på terrorlisten Etter den første verdenskrig måtte tyskerne betale krigserstatning til seierherrene som svarte til 700 gram gull per innbygger. Regnet i gull var det britiske kravet overfor Island dobbelt så stort, rundt 1500 gram gull per innbygger. 4

5 Da islandske ministre nølte med å samtykke i en så enorm gjeld for den islandske nasjon i mange generasjoner framover, så fikk Island den tvilsomme ære av å bli plassert ved siden av Osama bin Laden på den offisielle terroristlisten. Det har kostet oss mye arbeid å få Island tatt bort av listen. Banker i Tyskland og mange andre land har systematisk nektet å inngå forretninger med terroristnasjonen ute i Atlanterhavet. Det har skapt et så stort valutaproblem i Island at for første gang i mange årtier har vi måttet ty til rasjonering av valuta. Mat, olje og medisin har preferens for innkjøpene. 5

6 2. Hva mener partier og befolkningen på Island om EU-medlemskap? Av Hjörtur J. Guðmundsson, styremedlem i den islandske nei-organisasjonen Heimssyn Den islandske befolkningens holdning til EU-medlemskap har gjennom årene vært delt i to, med nesten like mye støtte til hver side ifølge meningsmålingene. Til tider har ja-siden ligget noen få prosent foran, og andre ganger har nei-siden hatt et overtak. Ved noen få tilfeller har en av sidene fått vesentlig mer støtte. EU-medlemskap har aldri blitt et valgkampspørsmål, og som regel har økende debatt om spørsmålet gitt økt motstand i meningsmålingene. De siste årene har bare ett av partiene i Alltinget, Samfylkingin, vært tilhenger av medlemskapsforhandlinger med EU. De siste årene har fem politiske partier vært representert i Alltinget: Selvstendighetspartiet (Sjálfstæðisflokkurinn) konservativ/liberal. Den sosialdemokratiske alliansen (Samfylkingin) sosialdemokratisk. Venstre grønne bevegelsen (Vinstrihreyfingin grænt framboð) sosialistisk/grønn. Fremskrittspartiet (Framsóknarflokkurinn) sentrum/liberal. Det liberale partiet (Frjálslyndi flokkurinn) sosialliberal. Selvstendighetspartiet ble grunnlagt i 1929 gjennom en sammenslåing av to høyrepartier. Det har alltid vært imot medlemskap i EU og unionens foreløpere. Partiet hadde sammen med Det sosialdemokratiske partiet (i dag del av Den sosialdemokratiske alliansen) hovedansvaret for Islands tilslutning til EØS-avtalen. Selvstendighetspartiet har tradisjonelt vært Islands største parti med prosent av stemmene. I det siste valget i 2007 fikk partiet 37 prosent. Partiet har imidlertid fått mye av skylden for bankenes kollaps fordi det frem til januar i år hadde sitter i regjeringen sammenhengende siden Som et resultat har partiet ifølge en måling fra Gallup 2. april en oppslutning på 25 prosent. Den sosialdemokratiske alliansen ble grunnlagt i år 2000 gjennom en sammenslåing av fire eldre partier fra venstre eller sentrum. Siden 2002 har partiet vært for forhandlinger om EU-medlemskap, etter et votering per post blant partiets medlemmer. Partiet har fått omlag 30 prosent oppslutning i valg. Ved valget i 2007 fikk det 27 prosent. Ifølge de siste meningsmålingene har partiet 29 prosent støtte. Venstre grønne bevegelsen ble grunnlagt i 1999 og har fra starten av vært imot et EUmedlemskap. Partiet ble stiftet av folk som av ideologiske grunner var imot ideen om å slå sammen hele venstre/sentrum-siden til ett parti, som senere ble til Den sosialdemokratiske alliansen. Venstre grønne bevegelsen har fått omtrent 10 prosent oppslutning i valg. Ved valget i 2007 fikk partiet imidlertid 14 prosent. Ifølge de siste meningsmålingene har det 28 prosent støtte. Fremskrittspartiet ble grunnlagt i 1916 og er dermed Islands eldste eksisterende politiske parti. Det ble opprinnelig grunnlagt som et bondeparti. Etter hvert som et økende antall mennesker flyttet fra landsbygda til byer og tettsteder i løpet av det tyvende århundret, omdefinerte partiet seg som et sentrumsparti, men med fortsatt sterke bånd til landsbygda. Partiet var imot EU-medlemskap, men de siste årene har det inntatt en mer observerende rolle, primært som et forsøkt på å forsone ulike meninger blant medlemmene. Fremskrittspartiet har tradisjonelt fått prosent av stemmene i valg. I 2007-valget fikk partier 12 prosent. Ifølge den siste meningsmålingen er oppslutningen 11 prosent. Det liberale partiet ble grunnlagt i 1998, hovedsakelig for å motarbeide det islandske fiskerisystemet som partiet mener er urettferdig. Partiet har alltid avvist EU-medlemskap, primært på grunn av motstanden mot den felles fiskeripolitikken. Det liberale partiet har vært 6

7 det minste av de fem partiene i parlamentet de siste årene. Partiet har fått mellom 5-10 prosent av stemmene. Ved valget i 2007 gikk partiet 7 prosent. Ifølge siste meningsmåling er oppslutningen nå 1,5 prosent. Stemningsskifter og nyere hendelser I etterkant av kollapsen til nesten hele den islandske banksektoren i oktober 2008, brøt det ut en panikk i befolkningen som blant annet vise seg i økt støtte for EU-medlemskap ifølge meningsmålingene. Det var et visst behov for en trygg havn, og ja-siden fremstilte systematisk EU som en. Det var også en viss panikk blant politikerne. Noen av dem, som tidligere hadde vært imot EU-medlemskap begynte å si at man kanskje skulle holde en folkeavstemning om saken. Ledelsen i Selvstendighetspartiet bestemte i november å fremskynde sin nasjonale kongress og avholde den mot slutten av januar 2009 for blant annet å evaluere holdningen til EU-medlemskap. Denne avgjørelsen fra Selvstendighetspartiets ledelse ble sett på som et forsøk på å pasifisere de daværende koalisjonspartnerne i Den sosialdemokratiske alliansen. De hadde etter bankenes kollaps satt et økende fokus på EU-medlemskap og truet med å bryte regjeringssamarbeidet hvis ikke Selvstendighetspartiet endret syn på EU. Selvstendighetspartiets ledelse nedsatte også en komité som skulle utrede hva EUmedlemskap ville bety for Island og danne en plattform for at partiets medlemmer kunne si deres mening. Komiteen holdt mange møter som tydelig viste at det overveldende flertallet av partiets medlemmer var imot EU-medlemskap. Før Selvstendighetspartiets nasjonale kongress kunne bli holdt, forlot imidlertid Den sosialdemokratiske alliansen regjeringen. Sosialdemokratene dannet en mindretallsregjering sammen med Venstre grønne bevegelsen, med støtte fra Fremskrittspartiet, som sitter ved makten frem til valget 25. april. På grunn av dette valgte Selvstendighetspartiets ledelse å flytte den nasjonale kongressen til slutten av mars. I begynnelsen av 2009 snudde den offentlige opinionen om EU fullstendig. En rekke meningsmålinger viste at flertallet i befolkningen var imot medlemskap. Resultatene av de nasjonale kongressene Selvstendighetspartiet holdt omsider sin nasjonale kongress mars. Partiet bekreftet sin tidligere politikk om at EU-medlemskap ikke var i det islandske folkets interesse. Kongressen erklærte at en gjennomgang av partiets posisjoner om EU-medlemskap hadde ikke ført til noen endret politikk. Kongressen fastslo også at spørsmålet må legges ut for folkeavstemning hvis det skulle komme opp i fremtiden. Den sosialdemokratiske alliansen holdt sin nasjonale kongress mars. Partiet bekreftet sin tidligere politikk om at Island burde søke EU-medlemskap og starte opp medlemskapsforhandlinger. Partiets ledelse sa at den vil legge spesiell vekt på EUmedlemskap, både i valgkampen og hvis partiet skal delta i danningen av en ny regjering etter valget. Venstre grønne bevegelsen holdt sin nasjonale kongress mars. Her ble den tidligere motstanden mot EU-medlemskap bekreftet. Partiet erklærte også at hvis saken skulle komme opp en gang i fremtiden, må det holdes folkeavstemning. Fremskrittspartiet holdt sin nasjonale kongress i midten av januar og endret sin EUpolitikk. Partiet er nå for å starte medlemskapsforhandlinger med EU. Men kongressen satte også en del strenge vilkår som må innfris for at partiet skal støtte et medlemskap. Blant annet full råderett over islandske naturressurser, inkludert fiskeressursene. En ny partileder ble også valgt, som har uttalt at forhandlinger med EU ikke er relevant før den islandske økonomien har kommet seg. Det å ta opp saken med slike økonomiske problemer er ganske enkelt ikke fornuftig, mener han. 7

8 Det liberale partiet holdt sin nasjonale kongress mars. Her ble den tidligere politikken mot EU-medlemskap bekreftet. Partiet hadde gjennomført en postavstemning blant medlemmene i desember og spurte hvorvidt Island burde søke EU-medlemskap eller ikke. Resultatet ble 52 prosent imot og 35 prosent for. Artikkelen er opprinnelig publisert på engelsk med tittelen «Iceland and the European Union» på bloggen Oversatt av Morten Harper. 8

9 3. Hva er de viktigste argumentene for og mot EU på Island? Islands fiskeressurser og råderetten over dem er for svært mange islendinger den viktigste grunnen til være mot et EU-medlemskap. Fiskeriene er hovedpilaren i Islands økonomi. 30 prosent av all eksport fra øylandet er fisk. EU har som kjent en felles fiskeripolitikk, slik at Island vil miste den selvstendige forvaltningen av ressursene ved et medlemskap. Det er utelukket med varige unntak fra den felles politikken, noe også EU-kommisjonens egne representanter også har bekreftet. 1 Demokrati og selvstyre Nei-organisasjonen Heimssyn anfører likevel også andre argumenter som vel så viktige som fiskerispørsmålet. Det aller viktigste nei-argumentet er, som her hjemme, hensynet til demokrati og selvstyre. Mange ser Islands historie som et klassisk eksempel på hvordan nasjonal uavhengighet og utvikling henger tett sammen, ved at man har kunnet ivareta sine interesser på egen hånd. EUs generelle demokratiunderskudd, pengeforbruk og manglende innsyn i byråkratiet er andre nei-argumenter. EUs angrep på faglige rettigheter, særlig gjennom de mye omtalte dommene om utstasjonerte arbeidere, er nok et annet argument. Euro som stabil valuta? Det er kravet om en ny og mer stabil valuta som er ja-sidens sterkeste argument for EUmedlemskap. Den islandske kronen ble halvert i verdi i løpe av Mange islendinger hadde valutalån og fikk merke virkningen direkte, i tillegg til at prisen på alle importerte varer steg kraftig. Euroen har imidlertid også hatt en del kurssvingninger og EU har som fellesskap vist seg handlingslammet i finanskrisen. Den økonomiske og monetære unionen, som euroen er en del av, innebærer også krav til landene om bl.a. lave underskudd på statsbudsjettet. Dette setter kraftige begrensninger på finanspolitikken, begrensninger som er særlig uhensiktsmessig i nedgangstider med behov for økt offentlig forbruk og investeringer for å dempe arbeidsløsheten. Island er uansett langt unna å oppfylle de økonomiske vilkårene som EU har satt for å innføre euro. Et annet sentralt ja-argument er, som i Norge, betydningen av å være representert og kunne stemme i EUs organer. Noter 1) Michael Köhler, kabinettsjef for fiskerikommissær Joe Borg, i foredraget «EU fishery policy in the past, present and after Opportunities and implications for the Icelandic fish industry», 21. januar

10 4. Hvordan kan Island bli EU-medlem? Ja-siden både i Norge og på Island har til tider fremstilt det som om Island kunne bli medlem av EU nesten over natten. Det er selvsagt en grov overdrivelse. Søknadsprosessen tar tid, det gjør også folkeavstemningene på Island og godkjennelsen i EU av en eventuell innlemmelse. EU-kommissær Olli Rehn har nok også vært i overkant optimistisk på ja-sidens vegne da han uttalte at med en rask søknad kunne Island være medlem i Søknadsprosessen Hvis Island søker om EU-medlemskap, blir det åpnet såkalte forhandlinger mellom EU og Island. Dette er samtaler for å avklare i detalj bl.a. hvordan EUs samlede regelverk skal innføres på Island, hva Island skal betale i årlig «kontingent» og eventuelle midlertidige overgangsordninger. I og med EØS-avtalen har Island allerede tilpasset seg EUs regelverk for det indre markedet, men størstedelen av EUs lover gjenstår fortsatt. Denne prosessen vil trolig ta i alle fall et års tid. Før en EU-søknad i det hele tatt blir sendt, er det bred enighet blant partiene om at det må avholdes en folkeavstemning. Grunnloven må endres av to Allting For at Island skal kunne avgi den suvereniteten som et EU-medlemskap forutsetter, må grunnloven på Island endres. Den kan per i dag bare endres etter vedtak i to påfølgende Allting, slik prinsippet også er i Norge. Det må altså holdes et nytt parlamentsvalg, før endringsvedtaket gjentas og gjøres endelig. Også dette vilkåret innebærer at et eventuelt EUmedlemskap vil være en møysommelig politisk prosess på Island. Den sittende regjeringen har ønsket å endre grunnlovens bestemmelser, slik at den skal kunne endres med vedtak i bare ett Allting i tillegg til en folkeavstemning om den aktuelle saken. EU-tilhengerne i Den sosialdemokratiske alliansen, det største partiet i den midlertidige regjeringskoalisjonen, ønsket endringen for å gjøre det enklere å melde Island inn i EU. Regjeringspartner og EU-motstander Venstre grønne bevegelsen støttet grunnlovsendringen med en prinsipiell demokratisk begrunnelse. Forslaget fikk imidlertid ikke det nødvendige flertallet da det ble behandlet i Alltinget i april. Selvstendighetspartiet, som fortsatt er parlamentets største parti, gikk imot forslaget, som de mente ville endre spillereglene i EU-saken. 10

11 5. Kan Island innføre euro og hva er alternativene? Islands statsminister Johanna Sigurdardottir spår i en NTB-melding 20. april, gjengitt bl.a. av DN.no, at Island har innført euro innen fire år. Euroen og behovet for en stabil valuta har vært ja-sidens fremste argument for et EU-medlemskap. Enkelte har også tatt til orde for at Island uansett bør innføre euroen, selv om man ikke blir EU-medlem. Denne i utgangspunktet noe merkelige løsningen har til og med blitt utredet som ett av mange tema av den offisielle Europakomiteen (The Commission on Developments in Europe), som avga sin rapport til regjeringen 17. april. Island oppfyller ikke eurokravene Ut fra de vilkårene som EU har satt om lavt budsjettunderskudd og lav inflasjon (under tre prosent) kan ikke Island nå bli en fullverdig del av EUs pengeunion (ØMU). Islandske kroner falt kraftig i verdi mot de fleste valutaer, selv om pengemarkedsrenten er økt kraftig. Fallet i kronekursen har resultert i sterk importert prisvekst, nesten tyve prosent i fjor. Det betyr at Island heller ikke som EU-medlem vil kunne innføre euro på vanlig måte. EU vil med sikkerhet ikke gi Island unntak fra disse vilkårene, både ut fra økonomiske betraktninger og politiske reaksjoner fra de medlemslandene som per i dag står på vent for å innføre euro. EU sliter dessuten tungt med pengeunionen. ØMUs tvangstrøye forhindrer nasjonale regjeringer i ta grep for å hjelpe egen befolkning, mens arbeidsløshet, boligutkastelser og fattigdom vokser, ikke minst i de tidligere «mirakeløkonomiene» i Irland, Hellas, Spania, Portugal. Det er ingen tvil om realitetene i Islands valutaproblemer, men løsningen er neppe euro. Sverige tjener stort på å stå utenfor euroen, ifølge landets eget Eksportråd. Sjefsøkonom Mauro Gozzo i Eksportrådet uttalte til SVT 20. april at det dreier seg om netto 30 milliarder svenske kroner per år i gevinst. Mange eksportfirma tjener godt på den lave kronekursen. - Med en betydelig sterkere krone ville det blitt en større økonomisk nedgang og et raskere fall i sysselsettingen, sier sjefsøkonomen. Euro uten EU? De fulle konklusjonene til den islandske Europakomiteen er i skrivende stund ikke offentlig kjent. Jeg kan derfor ikke i dette notatet gå nærmere inn på deres vurderinger angående en innføring av euro som betalingsmiddel uten EU-medlemskap. Økonomen Per Richard Johansen har drøftet noen av problemstillingene i notatet «Alternativer til egen valuta for Island» (internt notat, 5. januar 2009). Her skriver han innledningsvis: «Det å bruke euro som valuta vil ikke nødvendigvis bety at Island må bli medlem av EU. Det finnes eksempler på land som har brukt et annet lands valuta, framfor å ha en egen. (En mildere form av dette er når vi bruker dollar eller euro som betalingsmiddel i land utenom USA og Euroområdet.) Ulempen er at landet da ikke kan trykke opp egne penger, dersom det skulle være behov for det, men må låne den utenlandske valutaen. Den mister dessuten muligheten til å drive egen pengepolitikk (rentesetting).» Johansen mener det viktigste med en egen valuta er flytende valutakurs, slik at rentene kan settes ut fra innenlandske behov. Det drastiske fallet i den islandske kronekursen har nok skapt store problemer for mange islendingers privatøkonomi, men for økonomien som helhet er det en fordel: 11

12 «Det at islandske kroner svekket seg, vil i seg selv bidra positivt til sysselsettingen, i det styrker islandske bedrifters konkurranseposisjon, både ute og hjemme. Dersom Island hadde hatt euro (eller dollar) som betalingsmiddel, ville de ikke opplevd en slik umiddelbar bedring i konkurranseevnen. Bare gradvis, etter hvert som høy arbeidsledighet presser lønningene i Island ned i forhold til resten av verden, ville konkurranseevnen bedret seg og bidratt til økt produksjon. Nå kommer denne effekten raskere, uten en like langvarig periode med høy arbeidsledighet. Det som kjennetegner Island hva gjelder konkurranseutsatt næringsliv, vil jeg tro, er at det er forholdsvist smalt: Fisk og aluminium, for å si det enkelt. I et slikt tilfelle er det standard innenfor økonomi å anta at landet er best tjent med flytende valutakurs, noe som altså forutsetter egen valuta. ( ) Hvis etterspørselen etter fisk og aluminium svekker seg, vil krona svekke seg og styrke konkurranseposisjonen til de islandske fisk- og aluminimsprodusentene, og slik bidra å dempe negative effekter på sysselsettingen.» Valutasamarbeid med Norge? Islandske myndigheter vurderer flere ulike alternativer for valutaen. Ett alternativ er selvsagt å beholde den islandske kronen. Et annet er å innføre dollar. Islendingene vurderer også mulighetene for en valutaunion med Norge. Denne løsningen er lansert av landets finansminister Steingrimur Sigfusson, som også er leder for Venstre Grønne Bevegelsen, som en langt bedre løsning enn euro (bl.a. uttalelser til ABC Nyheter 30. januar). Utspillet er mottatt med begeistring av Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen, mens finansminister Kristin Halvorsen har vært mer forbeholden. Forholdene ligger best til rette for valutasamarbeid når landene har en nokså lik utenrikshandel. Fisk og aluminium er de to viktigste eksportvarene for Island. Dette er viktige handelsvarer også for Norge. Samtidig er selvsagt olje og gass en enda større del av norsk eksport, ressurser som Island ikke har. Derfor er gevinsten ved en kobling mellom valutaene eller at islendingene tar i bruk norske kroner ikke opplagt. Økonomiprofessor Øystein Noreng ved BI er blant dem som klarest har argumentert for en felles valuta med Island (bl.a. i en kronikk i Klassekampen 3. februar 2009). Han mener det er i Norges klare interesse å sikre stabilitet på Island og et valutasamarbeid er da det beste vi kan tilby. «For Island ville en pengeunion med Norge innebære en stabil valuta og lavere risiko i finansinstitusjonene med bedre sikring av folks sparing,» skriver Noreng. Han skisserer som en mulig løsning at Island innfører norske kroner, men beholder sin selvstendighet og sentralbank. Samtidig får norske kredittilsynsmyndigheter ansvaret for Island. Ifølge Noreng vil det dessuten styrke Norges internasjonale posisjon å knytte Island tettere til seg. Særlig gjelder dette nordområdepolitikken og forvaltningen av ressursene i Barentshavet. Han ser valutasamarbeidet som en mulig start på et mer omfattende fremtidig samarbeid: «Neste steg, på noe lengre sikt, kunne være en mer omfattende økonomisk union, med en nærmere samordning av havretts- og fiskeripolitikk, eventuelt med like rettigheter for begge lands innbyggere, og en felles regulering av fisket.» Norengs forslag har møtt kritikk bl.a. fra professor Jan Tore Klovland ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han Norge overhodet ikke har noen interesse av å hjelpe Island med en slik valutaunion (NTB-melding 3. februar 2009). «Dette blir som å svømme med stein rundt foten,» er hans kategoriske kommentar. 12

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Sagaøyas nye virkelighet

Sagaøyas nye virkelighet vett Nei til EUs skriftserie Nr. 3 Desember 2009 Sagaøyas nye virkelighet debatten for og mot EU på Island neitileu.no Morten Harper (red.) Sagaøyas nye virkelighet debatten for og mot EU på Island Nei

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004

Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004 Tema: Valuta og eksport Publisert: 2004 VALUTA, EKSPORTINDUSTRIEN OG EU Valuta er viktig for alt eksportorientert næringsliv. Hvordan valutasvingningene slår ut er imidlertid noe ulike mellom bransjer,

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter.

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter. Eurokrisen: Utfordringer i 2013 Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over. Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre stridigheter

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 GLOBALT BAKTEPPE En sammensatt verden Kina: Fortsatt god vekst men dempet av strukturelle utfordringer USA: Finanspolitisk innstramming demper på kort sikt Men

Detaljer

Er eurotilknytning så ille?

Er eurotilknytning så ille? Arne Jon Isachsen Espen Moen November 1999 Handelshøyskolen BI Er eurotilknytning så ille? Tiden baner veien for euro i Norge Sammendrag Blant flere av Norges mest fremtredende økonomer råder det skepsis

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Vår globale verden: EU Slik kan britene snuble ut av EU

Vår globale verden: EU Slik kan britene snuble ut av EU Vår globale verden: EU Slik kan britene snuble ut av EU David Cameron har innlatt seg på et spill med høy risiko: Storbritannias 40-årige EU-medlemskap kan ryke. I spissen for et politisk Storbritannia

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

EU Den europeiske union

EU Den europeiske union EU Den europeiske union Da 2. verdenskrig sluttet i 1945 lå store deler av Europa i ruiner. Mesteparten av industrien var ødelagt av bomber, og det var mangel på mat, klær og medisiner. Verst gikk det

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

Det finnes mange eksempler på at handlefriheten utenfor EU har vært viktig, både for Norge, for EU-land og for verden. Jeg vil nevne fire eksempler:

Det finnes mange eksempler på at handlefriheten utenfor EU har vært viktig, både for Norge, for EU-land og for verden. Jeg vil nevne fire eksempler: Maria Walbergs innlegg på Nordisk Folkeriksdag i Island 2006 Hva er egentlig alternativet til EU? I den norske debatten blir vi ofte møtt med spørsmålet: Hvis vi ikke skal være med i EU, hva da? Hva er

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer