Sagaøyas nye virkelighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sagaøyas nye virkelighet"

Transkript

1 vett Nei til EUs skriftserie Nr. 3 Desember 2009 Sagaøyas nye virkelighet debatten for og mot EU på Island neitileu.no

2 Morten Harper (red.) Sagaøyas nye virkelighet debatten for og mot EU på Island Nei til EUs skriftserie VETT nr

3 Nei til EUs skriftserie VETT nr Nei til EU 2009 VETT-redaktør: Morten Harper Layout og forsidebilde: Eivind Formoe Trykk: Datatrykk ISSN: Opplag:

4 Innhold I. Morten Harper: Island, EU og Norge Hva er Islands problemer? 5 Hvordan havnet Island i det økonomiske uføret? 7 Hva mener befolkningen og partiene om EU-medlemskap? 9 Hva er de viktigste nei-argumentene på Island? 12 Hva er ja-sidens argumenter og hvordan besvares de? 14 Hvilke alternativer vurderes for valutaen? 16 Kan Island innføre euro? 18 Hvordan kan Island bli EU-medlem? 21 Hva skjer med EØS om Island blir EU-medlem? 23 Hva skjer med fiskeriene? 25 II. EU-debatten på Island Morten Harper: Alltingets vedtak om EU-søknad 29 Björn S. Stefánsson: Ny rolle for Island i Europa? 32 Baldur Ágústsson: Problemet som ikke eksisterer 35 III. Fiskerienes rolle Jón Bjarnason: Fiskeressursene er livsgrunnlaget 39 Peter Ørebech: Island på fisketur til EU 41 IV. Finanskrisen og valutavalg Ragnar Arnalds: Euro eller dollar, norsk eller islandsk krone? 45 Ragnar F. Ólafsson og Reynir Jóhannesson: Striden om Icesave sett fra Island 49 Dag Seierstad: Med euro som halmstrå 59 Øystein Noreng: Island + Norge = lurt 62 3

5 Del I Island, EU og Norge Av Morten Harper Høsten 2008 kollapset det islandske bankvesenet. Sagaøya fikk akutte økonomiske problemer som befolkningen må leve med i mange år fremover. Alltinget, Islands nasjonalforsamling, har med knapt flertall søkt om EU-medlemskap. Regjeringen er splittet i saken. Forhandlingene med EU åpner offisielt i Spørsmålet om EU-medlemskap skal legges ut for folkeavstemning. Meningsmålingene viser nå et klart flertall mot medlemskap. Her er en innføring i krisen på Island, EU-debatten og hva et eventuelt islandsk EU-medlemskap kan bety for Norge. Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU. 4

6 Hva er Islands problemer? Nederland og Storbritannia har krevd halvparten av Islands totale bruttonasjonalprodukt i oppgjør for bankgarantier. Island er blant de landene som er hardest rammet i finanskrisen. Landet sliter med enorm gjeld, kraftig valutafall og arbeidsløshet. Islands bruttonasjonalprodukt falt 7,2 prosent fra tredje kvartal i fjor til samme periode i år. 1 Høsten 2008 kollapset det islandske bankvesenet. Tidlig i oktober ble de tre største bankene Kaupthing, Landsbanki og Glitnir, som utgjør omlag 85 prosent av bankvesenet, nasjonalisert. Bankene hadde hundretusenvis av kunder i utlandet, flere enn de menneskene som bor på Island. Nederland og Storbritannia har krevd at Island betaler 33 milliarder kroner (3,91 mrd euro) for å dekke bankgarantier som myndighetene her har betalt ut til kunder som mistet innskuddene sine (Icesave-saken). Beløpet utgjør så mye som halvparten av Islands bruttonasjonalprodukt. I forhold til folketallet ville dette tilsvare at det ble reist et krav mot Norge om å betale 495 milliarder kroner, eller milliarder i forhold til Storbritannia. Det internasjonale pengefondet (IMF) og en rekke europeiske land støtter kravet fra Nederland og Storbritannia. Norsk lån? Norge var blant de landene som tidlig ga Island tilbud om lån. Regjeringens felles linje har vært at man ønsker å gi lånet gjennom IMF, som blant annet betyr at Island må inngå Icesave-avtalen først. I høst har Senterpartiet tatt til orde for at Norge bør gi Island et stort, selvstendig lån på opptil 100 milliarder kroner. 2 Relativt mange privatpersoner på Island hadde 5

7 investert i bankaksjer og det var mange småsparere med innskudd i fond som var tilknyttet aksjeindeksen. De har mistet mye av verdiene sine. I tillegg har valutalån vært utbredt på Island. Med fallet i kursen for islandske kroner, verdien er halvert i forhold til det som har vært vanlig sammenlignet med norske kroner, har lånene blåst seg opp og blitt en stor byrde for mange. Valutafallets to sider Den svake valutaen betyr at all import blir mye dyrere. Store deler av den islandske varehandelen er import, så dette har ført til økte priser og lavere kjøpekraft for befolkningen. Myndighetene har praktisert rasjonering av valuta, og man har prioritert import av nødvendighetsvarer som mat, olje og medisin. På den andre siden betyr den svake valutakursen at Islands egne produkter relativt sett blir billigere. Det har ført til økt salg både på hjemmemarkedet og gitt bedre vilkår for eksportnæringene. Arbeidsløsheten på Island har økt kraftig. Frem til høsten 2008 hadde man lenge hatt en ledighet på bare omkring 1 prosent. I desember 2008 hadde den økt til 4,8 prosent, og toppet seg i april 2009 med 9,1 prosent. I oktober var den 7,6 prosent. 3 Dette skyldes både ringvirkninger av finanskrisen og selve fallet i banknæringen. Bank- og finanssektoren har hatt en ekstrem vekst i Island siden midten av 90-tallet. Antall sysselsatte i næringen ble nesten fordoblet fra 1995 til 2007, fra personer til Noter 1) E24.no: «Tror Island kan se langt etter euro» ( ), 2) ABC Nyheter: «Senterpartiet tilbyr Island 100 milliarder i lån» ( ), 3) Trading Economics: «Iceland unemployment rate», com/economics/unemployment-rate.aspx?symbol=isk 4) Tidsskriftet RØDT! nr , side

8 Hvordan havnet Island i det økonomiske uføret? De islandske konkursbankene opererte hele tiden innenfor finansregelverket i EU/EØS. Islands økonomiske fall kom raskt og tilsynelatende uventet. Frem til høsten 2008 hadde Island flere år med kraftig økonomisk vekst. Bruttonasjonalproduktet (BNP) hadde økt med 54 prosent fra 2004 til september Store deler av denne økningen var imidlertid knyttet til bankenes sterkt voksende utenlandsgjeld. Finanssektoren hadde eksplodert. Fra å disponere midler tilsvarende ett BNP i 2004, disponerte bankene i 2008 ni ganger BNP, ifølge tall fra pengefondet IMF. Islands totale gjeld ble syvdoblet i perioden. 2 Høykonjunkturen på Island har først og fremst vært en vekstperiode for finansnæringen. Alle de større bankene på Island ble privatisert på 90-tallet eller tidlig på 2000-tallet. Bankene vokste særlig kraftig utenlands, ikke minst i Europa. EØS-avtalen bidro til å gjøre denne raske veksten mulig. EU/EØS-regler garanterte fri flyt av islandsk kapital over landegrensene og sikret enkel etablering i hele EØS-området. Sårbarheten og problemene ved fri flyt-systemet ble satt på spissen av grådigheten til en gruppe islandske investorer, neppe mer enn tyve-tredve personer, som sto bak den utrolige ekspansjonen og skapte det dramatiske fallet. Mangler ved EU/EØS-garantier En annen feil eller mangel ved EU/EØS-regelverket er også viktig for å forstå hvordan Island havnet i uføret. I ettertid er det lett å se at islandske myndigheter burde ha grepet inn tidligere overfor bankene, som ble alt for store for en liten nasjon. Bankene opererte imidlertid hele tiden innenfor finansregelverket i EU/EØS. En del av dette regelverket er ordningen for innskuddsgaranti. 3 7

9 Alle bankene betaler en premie på én prosent av sine innskudd. Hvis en bank kollapser skal kundene få kompensasjon fra det felles fondet. Dette systemet passer imidlertid dårlig for et lite land som Island med noen få store banker. Ved starten av 2008, og i tråd med alle relevante EU-reguleringer, var beholdningen hos det islandske garantifondet 400 millioner kroner (47 mill. euro). Med kollapsen til banken Landsbanki alene var beløpet man trengte for å kompensere bare de britiske og nederlandske Icesave-kundene så mye som 33 milliarder kroner (3,91 mrd euro), altså mer enn åtte ganger fondets totale størrelse. Det burde vært opplagt ikke bare for det islandske kredittilsynet, men for finansmyndighetene også i andre europeiske land og på EU-nivå, at innskuddsgarantifondet ikke kunne dekke tapene hvis en av de store bankene skulle gå konkurs. Fikk ikke hjelp Når problemene så tårnet seg opp, ble de ytterligere forsterket av at Island ikke med en gang fikk nødvendige lån. Som Ragnar Arnalds utdyper i artikkelen «Euro eller dollar, norsk eller islandsk krone?» i dette heftets del III, ble den islandske nasjonalbanken avvist i Washington, London, Berlin og Brussel. Det eneste man fikk var kredittlinjer fra Danmark, Norge og Sverige, men de var ikke store nok. Problemene toppet seg da Storbritannia, med statsminister Gordon Brown i spissen, tok i bruk en antiterrorlov mot Island for å fryse bankenes midler. Island har nå fått lån fra IMF, men det er gjort avhengig av at Island aksepterer vilkårene for Icesaveavtalen med Nederland og Storbritannia. Noter 1) Tidsskriftet RØDT! nr , side ) Ibid. 3) Direktivet om innskuddsgarantiordningen, 94/19/EF. 8

10 Hva mener befolkningen og partiene om EU-medlemskap? Det siste halvårets meningsmålinger viser et solid overtak for nei-siden på Island. EU-saken har hoppet som en jojo gjennom finanskrisen på Island. I en situasjon av finansiell kollaps og valutakrise, ble medlemskap i EU og euro satt på dagsorden av landets EU-tilhengere. Plutselig fikk de en uant oppslutning. I oktober 2008 viste meningsmålinger at oppimot 70 prosent av islendingene var for et EU-medlemskap. Siden har stemningsbølgen lagt seg. Økonomien har stabilisert seg noe, og flere og flere har sett at med et EU-medlemskap vil Island miste mye av sin suverenitet og råderetten over fiskeressursene. Det siste halvåret har de fleste meningsmålingene vist flertall både mot et EU-medlemskap og mot i det hele tatt å sende en søknad. Partiene og EU-saken Den islandske befolkningen har gjennom årene vært delt i holdningen til EU-medlemskap, med nesten like stor støtte til hver side ifølge meningsmålingene. Til tider har ja-siden ligget noen få prosent foran, og andre ganger har nei-siden hatt et overtak. Ved noen få tilfeller har en av sidene fått vesentlig mer støtte. EU-medlemskap har aldri vært et valgkampspørsmål. Som regel har økende debatt om spørsmålet gitt sterkere EU-motstand i meningsmålingene. 1 Blant partiene er det bare Den sosialdemokratiske alliansen som har et klart ja-standpunkt. Partiet er til gjengjeld Islands største, og sitter i regjering sammen med De venstregrønne. Alltingets beslutning om å 9

11 10 sende søknad om EU-medlemskap ble fattet med knapt flertall: 33 for og 28 mot, med to avholdende. Flere av representantene fra De venstregrønne stemte mot sin egen regjerings forslag. Rundt årsskiftet 2008/09 var det store diskusjoner om EU i de fleste partiene. Etter partikongressene våren 2009 var imidlertid fasit at Den sosialdemokratiske alliansen fortsatt står alene som ivrig EU-tilhenger. De fem partiene som er representert i Alltinget stiller seg slik i EU-saken: Den sosialdemokratiske alliansen (Samfylkingin) tilsvarer Arbeiderpartiet her hjemme, og er Islands største parti med 20 representanter i Alltinget. Partiet ble grunnlagt i år 2000 gjennom en sammenslåing av fire eldre partier fra venstre og sentrum. Siden 2002 har Den sosialdemokratiske alliansen vært for forhandlinger om EU-medlemskap, etter en postavstemning blant partiets medlemmer. Selvstendighetspartiet (Sjálfstæðisflokkurinn) er konservativ/liberal og tilsvarer Høyre. Partiet har 16 representanter i Alltinget. Det ble grunnlagt i 1929 gjennom en sammenslåing av to høyrepartier, og har alltid vært motstander av medlemskap i EU/EF/EEC. De venstregrønne (Vinstrihreyfingin grænt framboð) tilsvarer SV, og har 14 representanter i Alltinget. Partiet ble grunnlagt i 1999 og har fra starten av vært mot et EU-medlemskap. Det ble stiftet av personer som av ideologiske grunner var motstandere av ideen om å slå sammen hele venstre/sentrum-siden til ett parti, som senere ble til Den sosialdemokratiske alliansen. Fremskrittspartiet (Framsóknarflokkurinn) tilsvarer Senterpartiet, og har 9 representanter i Alltinget. Partiet ble grunnlagt i 1916, og er dermed Islands eldste eksisterende politiske parti. Partiet har lenge vært mot EU-medlemskap, men de siste årene har det inntatt en mer observerende rolle. På partikongressen i januar 2009 vedtok man støtte til

12 medlemskapsforhandlinger med EU. Men partiet har også satt strenge vilkår om full råderett over islandske naturressurser, inkludert fiskeressursene, for eventuelt å kunne støtte et EU-medlemskap. Borgerbevegelsen («protestparti» ved siste valg) har 4 representanter i Alltinget. Det nye partiet har ikke noen endelig avklart holdning til EU-medlemskap, men hele tre av de fire representantene stemte mot å sende EU-søknad. Befolkningen sier nei Spørsmålet om EU-medlemskap skal også på Island legges ut for folkeavstemning. Meningsmålingene det siste halvåret viser et klart forsprang for nei-siden. Målinger foretatt av Forskningssentret ved Bifröstuniversitetet for TV-kanalen Stöð 2 samt av Capacent Gallup for Islands NHO har gitt disse resultatene 2 : November: 54 prosent nei, 29 prosent ja. September: 50,2 prosent nei, 32,7 prosent ja. August: 48,5 prosent nei, 34,7 prosent ja. Undersøkelsen for september viste dessuten at et flertall av de spurte var misfornøyd med regjeringens EU-søknad. På spørsmål om hva de ville stemt hvis folkeavstemningen om EU ble avholdt samme dag, svarte hele 61,5 prosent nei og bare 38,5 prosent ja. 3 Noter 1) Gjennomgangen av partiene og EU-saken bygger på Hjörtur J. Guðmundssons artikkel «Iceland and the European Union», publisert på bloggen 2) Gjengitt etter «New poll showing majority against EU membership» ( ), 3) «Never as much opposition to EU membership in Iceland» ( ), blogspot.com/2009/09/never-as-much-opposition-to-eu.html. 11

13 12 Hva er de viktigste neiargumentene på Island? Fisk og selvstyre er viktige argumenter mot EU for mange på Island. Islands fiskeressurser og råderetten over dem er for svært mange islendinger den viktigste grunnen til være mot et EU-medlemskap. Fiskeriene er hovedpilaren i Islands økonomi. 40 prosent av all eksport fra øystaten er fisk. EU har som kjent en felles fiskeripolitikk. Derfor vil Island ved et EU-medlemskap miste den selvstendige forvaltningen av ressursene. Det er utelukket med varige unntak fra den felles politikken, noe også EU-kommisjonens egne representanter har bekreftet. 1 Demokrati og selvstyre Nei-organisasjonen Heimssyn (som betyr «utsyn») anfører også andre argumenter som vel så viktige som fiskerispørsmålet. Det mest grunnleggende nei-argumentet er, som her hjemme, hensynet til demokrati og selvstyre. Mange ser Islands historie som et klassisk eksempel på hvordan nasjonal uavhengighet og utvikling henger tett sammen, ved at man kan ivareta interessene sine best som en selvstendig nasjon. I nyere tid ble Island som kjent selvstendig i 1918, etter å ha vært underlagt Danmark. Handelsavtaler EUs generelle demokratiunderskudd, pengeforbruk og manglende innsyn i byråkratiet er andre neiargumenter. Selv om det har vært mye mindre debatt på Island enn i Norge om EUs angrep på faglige rettigheter, er de mye omtalte dommene om utstasjonerte arbeidere et argument som også nei-siden

14 på Island bruker. Andre argumenter mot EU i den islandske debatten er at det nasjonale rettsapparatet må underordne seg EU-domstolen, faren for å bli trukket inn i militære konflikter, samt at man mister muligheten til å inngå handelsavtaler direkte med land utenfor EU. Noter 1) Michael Köhler, kabinettsjef for fiskerikommissær Joe Borg, i foredraget «EU fishery policy in the past, present and after Opportunities and implications for the Icelandic fish industry», 21. januar

15 14 Hva er ja-sidens argumenter og hvordan besvares de? Ja-siden på Island mener euro er løsningen på pengeproblemene. Det er kravet om en ny og mer stabil valuta som er ja-sidens sterkeste argument for EU-medlemskap. Den islandske kronen ble halvert i verdi i løpet av 2008 og har blitt liggende på det nivået. Mange islendinger hadde valutalån og fikk merke virkningen direkte, i tillegg til at prisen på alle importerte varer steg kraftig. Euroen har imidlertid også hatt en del kurssvingninger, og EU har som fellesskap vist seg handlingslammet i finanskrisen. Den økonomiske og monetære unionen (ØMU), som euroen er en del av, innebærer også krav til landene om bl.a. lave underskudd på statsbudsjettet. Dette setter kraftige begrensninger på finanspolitikken, begrensninger som er særlig uhensiktsmessig i nedgangstider med behov for økt offentlig forbruk og investeringer for å dempe arbeidsløsheten. Eurolandet Irland er på mange måter like hardt rammet av finanskrisen som Island, og arbeidsløsheten er fortsatt høyere i de aller fleste EU-land enn på Island. Uansett er Island langt unna å oppfylle de økonomiske vilkårene som EU har satt for at et land kan innføre euro: stabil valuta, lav prisstigning, lite gjeld og lite underskudd på statsbudsjettet. Selv om Island skulle bli medlem av EU, får man trolig ikke innføre euro. Stemmerett i «Europa»? Et annet sentralt ja-argument er betydningen av å være

16 representert og kunne stemme i EUs organer. Dette er kjente toner fra norsk EU-debatt. Om den norske formelle innflytelsen i EU-kommisjonen, parlamentet og rådet ved et medlemskap blir liten, blir den enda mindre for Island. Islands stemmevekt i parlamentet og rådet vil bokstavelig talt være på promillenivå. Et annet argument, som vi også kjenner fra norsk debatt, er påstanden om at Island allerede innfører det meste av EUs lovgivning. EU-kommisjonen har hevdet at Island er to tredjedeler medlem av EU gjennom EØS-avtalen, mens islandske EU-entusiaster har plusset på litt til og sagt at man innfører prosent av EUs lover. Dette stemmer selvsagt ikke. Tall fra EFTA-sekretariatet har vist at EØS utgjør bare 6,5 prosent av EUs samlede lovgivning. 1 Det stemmer godt overens med Nei til EUs egen undersøkelse, som påviste at i femårsperioden ble 6,7 prosent av de lovene EU vedtok tatt inn i EØS. 2 Noter 1) «Has Iceland really adopted two-thirds of EU legislation?» ( ), 2) 15 år med EØS (Nei til EUs årbok 2009), side

17 16 Hvilke alternativer vurderes for valutaen? Kan norske kroner erstatte de islandske? Islandske myndigheter vurderer flere ulike alternativer for valutaen. Ett alternativ er selvsagt å beholde den islandske kronen. Et annet er å innføre dollar. Islendingene vurderer også mulighetene for en valutaunion med Norge. Denne løsningen er lansert av landets finansminister Steingrimur Sigfusson, som også er leder for partiet De venstregrønne, som en langt bedre løsning enn euro. 1 Utspillet er mottatt med begeistring av Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen, mens regjeringen har vært mer forbeholden. For felles valuta Forholdene ligger best til rette for valutasamarbeid når landene har en nokså lik utenrikshandel. Fisk og aluminium er de to viktigste eksportvarene for Island. Dette er viktige handelsvarer også for Norge. Samtidig er selvsagt olje og gass en enda større del av norsk eksport, ressurser som Island ikke har. Derfor er gevinsten ved en kobling mellom valutaene eller at islendingene tar i bruk norske kroner ikke opplagt. Økonomiprofessor Øystein Noreng ved BI er blant dem som klarest har argumentert for en felles valuta med Island (se egen artikkel side 62-64). Han mener det er i Norges klare interesse å sikre stabilitet på Island, og et valutasamarbeid er da det beste vi kan tilby. Noreng skisserer som en mulig løsning at Island innfører norske kroner, men beholder sin selvstendighet og sentralbank. Samtidig får det norske Kredittilsynet ansvaret for Island. Ifølge Noreng vil det dessuten styrke Norges internasjonale posisjon å knytte Island tettere til

18 seg. Særlig gjelder dette nordområdepolitikken og forvaltningen av ressursene i Barentshavet. Problem for Norge? Norengs forslag har møtt kritikk bl.a. fra professor Jan Tore Klovland ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han mener Norge overhodet ikke har noen interesse av å hjelpe Island med en slik valutaunion. «Dette blir som å svømme med stein rundt foten,» er hans kategoriske kommentar. 2 Noter 1) Bl.a. uttalelser til ABC Nyheter 30. januar ) NTB-melding 3. februar

19 18 Kan Island innføre euro? EUs felles valuta er ingen løsning på Island økonomiske problemer. Euroen og behovet for en stabil valuta har vært den islandske ja-sidens fremste argument for et EU-medlemskap. Enkelte har også tatt til orde for at Island uansett bør innføre euroen, selv om man ikke blir EU-medlem. Island oppfyller ikke eurokravene Ut fra de vilkårene som EU har satt for å innføre euro, kan ikke Island per i dag bli fullverdig del av EUs pengeunion (ØMU). De såkalte konvergenskravene forutsetter at landet har relativt lav inflasjon, rente, budsjettunderskudd og gjeld. Den islandske kronen må dessuten i løpet av en periode på to år ha en kursutvikling som ligger tett inntil euroens. Islandske kroner har falt kraftig i verdi mot de fleste valutaer, selv om pengemarkedsrenten er økt kraftig. Fallet i kronekursen har resultert i sterk importert prisvekst, nesten tyve prosent i En rapport bestilt av det islandske Finansdepartementet konkluderte med at det vil ta tretti år før Island kan tilfredsstille alle konvergenskravene. 1 Det betyr at Island heller ikke som EU-medlem vil kunne innføre euro på vanlig måte. EU vil med sikkerhet ikke gi Island unntak fra disse vilkårene, både ut fra økonomiske betraktninger og politiske reaksjoner fra de medlemslandene som per i dag står på vent for å innføre euro. Den islandskættede professoren Rögnvaldur Hannesson ved Norges Handelshøyskole (NHH) betegner en kjapp islandsk inntreden i EU og innføring av euro som «urealistisk», og tror heller ikke det vil løse problemene landet sliter med. 2 «Euroen er ingen øyeblikksløsning for Island. Først må de få sine utenriksbalanser i orden, og det vil ta lang tid,» sier

20 økonomiprofessoren. Han legger til at argumentet for å gå over til euro er betydelig svekket: «Dersom de skulle gå inn i valutaunionen vil de få en langt svakere vekslingskurs enn de ville fått før krisen. Dermed sitter de igjen med nøyaktig like mye gjeld som før konverteringen, og dermed er de like langt.» Pengeunionens problemer Hovedproblemet med eurostrategien er likevel at den neppe vil hjelpe på problemene. Snarere tvert imot. EU sliter tungt med pengeunionen. The Economist skrev allerede 13. november 2008: «Det å kalle euroen for et tilfluktsområde fra stormen er ikke bare økonomisk nonsens. Det [gir] politisk lite mening, siden ingen kommer til å bli skjermet fra denne oversvømmelsen.» ØMUs tvangstrøye forhindrer nasjonale regjeringer i å ta grep for å hjelpe egen befolkning, mens arbeidsløshet, boligutkastelser og fattigdom vokser, ikke minst i de tidligere «mirakeløkonomiene» Irland, Hellas, Spania og Portugal. Mer konkret opplevde Irland og Spania i starten av krisen at det felles rentenivået i eurosonen var så lavt at det bidro til å forsterke boblen i landene. Arbeidsledigheten har steget kraftig, og den sterke euroen bidrar til svekket konkurranseevne for bedrifter som eksporterer til land utenfor eurosonen. Det er ingen tvil om realitetene i Islands valutaproblemer, men løsningen er ikke euro. Sverige tjener stort på å stå utenfor euroen, ifølge landets eget Eksportråd. Sjefsøkonom Mauro Gozzo i Eksportrådet opplyste til SVT 20. april 2009 at det dreier seg om netto 30 milliarder svenske kroner per år i gevinst. Mange eksportfirma tjener godt på den lave kronekursen. «Med en betydelig sterkere krone ville det blitt en større økonomisk nedgang og et raskere fall i sysselsettingen,» uttalte sjefsøkonomen. 19

21 Euro uten EU? Island kan i prinsippet ta i bruk euro som betalingsmiddel uten å bli medlem av EU. Det finnes mange eksempler på land som har brukt et annet lands valuta, fremfor å ha en egen. I tillegg til de 16 offisielle eurolandene, brukes euro i dag bl.a. av Montenegro og Kosovo, samt mikrostatene Monaco og San Marino. Island vil måtte kjøpe store valutareserver av euro og kan ikke trykke opp egne penger, dersom det skulle være behov for det. Dermed mister myndighetene muligheten til å drive sin egen pengepolitikk (rentesetting). Mange av ulempene ved euroen vil altså gjøre seg gjeldende også ved en slik modell. Noter 1) Klassekampen: «Islandsk nødhavn i EU?» ( ). 2) E24.no: «Tror Island kan se langt etter euro» ( ), 20

22 Hvordan kan Island bli EU-medlem? Ja-siden har fremstilt det som om Island kunne bli medlem av EU nesten over natten. Søknadsprosessen tar imidlertid tid. Det gjør også folkeavstemningen som skal holdes, en eventuell grunnlovsendring samt godkjennelsen i EU av en eventuell innlemmelse. Island har aldri før søkt om medlemskap i EU. Som kjent er Island tilsluttet EØS-avtalen og er dessuten en del av justispolitikken og grensesamarbeidet i Schengen. Kritiske røster på Island har pekt på at fri flyt av kapital-regimet i EU/EØS er selve roten til Islands bankproblemer. Dagen etter Alltingets vedtak, altså fredag 17. juli, leverte Island søknaden om medlemskap til det svenske EU-formannskapet. Saken ble tatt opp i EU under utenriksministrenes møte 27. juli. Det er ventet at medlemskapsforhandlingene starter opp i mars Dette er ikke forhandlinger i egentlig forstand, men samtaler for å avklare i detalj hvordan EUs samlede regelverk skal innføres på Island, hva Island skal betale i årlig «kontingent» og eventuelle midlertidige overgangsordninger. Folkeavstemning i 2012? Statsminister Johanna Sigurdardottir uttalte etter Alltingets vedtak at hun regner med en søknadssprosess på mellom to og et halvt til tre og et halvt år. 1 Islandske myndigheter har også antydet 1. januar 2013 som en mulig dato for tiltredelse. I så fall må det holdes en folkeavstemning i Det må også holdes nytt valg til Alltinget før Island kan gå inn i EU. Et unionsmedlemskap krever at grunnloven endres, og som i Norge må endringer av grunnloven foreslås og 21

23 vedtas av to ulike ting. Tyrkia, Kroatia, Makedonia, Montenegro og Albania har alle søkt om EU-medlemskap før Island. De føler seg nå forbigått av Island. 2 I EU er det en økende skepsis til videre utvidelse østover, både i befolkningen og blant statslederne. Noter 1) NRK : «Island søker EU-medlemskap», utenriks/ ) Aftenposten : «Balkan føler seg tilsidesatt», meninger/kommentatorer/aale/article ece. 22

24 Hva skjer med EØS om Island blir EU-medlem? EØS-avtalen vil bestå som i dag, med små tekniske justeringer. Som kjent er EØS en avtale mellom EFTA-land på den ene siden og EU på den andre. De tre EFTA-landene i EØS er Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen er dynamisk. Den setter ikke noe bestemt minimum eller maksimum for antall land. Da Sverige, Finland og Østerrike i 1995 ble medlem av EU, trådte de ut av EFTA-siden i EØS. Det eneste som ble endret var bestemmelsene om hvilke land EØS-avtalen gjelder for. Våren 1995 fastslo Norges Eksportråds utsending i København, John Johnsen, til Aftenposten: «Ikke et komma er endret i EØS-avtalen.» 1 Grunnleggende størrelser Påstanden om at EØS-avtalen skulle være truet hvis Island blir EU-medlem passer dårlig med helt grunnleggende proporsjoner. Island har ca innbyggere, Norge altså femten ganger så mange. Islands bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2008 var 68,7 milliarder norske kroner (1 476 mrd ISK). 2 Norges BNP i 2008 var milliarder kroner altså 37 ganger Islands BNP med dagens valutakurser. 3 Det er opplagt en ubalanse i EØS mellom EU-siden og EFTA-landene, men denne ubalansen blir ikke særlig større av at Island skifter side. Norge betaler omtrent 90 prosent av budsjettet til overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. EU, og særlig land som Tyskland, Storbritannia, Sverige og Danmark, tjener godt på handelen med Norge. I perioden januar-oktober 2009 importerte vi varer for hele 235,4 milliarder kroner fra EU. 4 Eksporten fra Norge til EU i samme periode var 154,2 23

25 milliarder. EU har altså et stort overskudd på handelen med Norge. Hvorfor skulle EU ønske å gjøre endringer i rammevilkårene for denne handelen? EU vil være like interessert i å opprettholde forutsigbare handelsvilkår mellom Norge og EU, uavhengig av om Island er med i EFTA eller EU. Støre: EØS ligger fast Den rødgrønne regjeringen har slått fast at EØSavtalen vil bestå, uavhengig av et eventuelt islandsk EU-medlemskap. I sin halvårlige EØS-redegjørelse for Stortinget 17. november 2009, uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre at EØS-avtalen vil ligge fast og at han kun ser behov for «tekniske endringer». 5 KrF-leder Dagfinn Høybråten tror heller ikke på noen kollaps for EØS-avtalen. I et intervju med Nationen i november 2008 forklarer han: «Selv om enkelte institusjonelle ting vil bli svekket, vil avtalen være like stødig som nå også uten Island. Jeg kan heller ikke skjønne hvem sine interesser det vil tjene hvis EØS-avtalen oppløses bare fordi Island ikke lenger er med.» 6 Nåværende leder av Europabevegelsen, Paal Frisvold, avkrefter også i samme sak trusselen mot EØS: «Det er ingen grunn til å frykte at den ryker,» sier han. Frisvold mener at uten EØS vil Liechtenstein inn i EU, og at det vil være et praktisk problem for EU å håndtere representasjon for et så lite land i EU-organene. «Derfor vil kanskje EU at EØS skal bestå for ikke å sette EU-landene selv i en vanskelig situasjon,» mener Frisvold. Noter 1) Aftenposten ) Statistics Iceland: «Key figures», 3) Statistisk Sentralbyrå: «Nasjonalregnskap», 4) Statistisk Sentralbyrå: «Samhandelen med land og landområder», muh/tab html. Den samlede importen i perioden var millioner. Eksporten var Tallene gjelder handel utenom skip og oljeplattformer. 5) NTB / ABC Nyheter: «Støre: - EØS ligger fast uavhengig av Island» ( ), 6) Nationen: «Høybråten tror på EØS uten Island» ( ), eu_wto/article ece 24

Morten Harper (red.) Island, EU og euro

Morten Harper (red.) Island, EU og euro Morten Harper (red.) Island, EU og euro Nei til EU arbeidsnotat nr. 2/2009 Innhold 0. Innledning 3 1. Hva førte til kollapsen i økonomien på Island? 4 Av Ragnar Arnalds 2. Hva mener partier og befolkningen

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE Arne Jon Isachsen Elektroforeningen Julemøte på Continental 4. desember 2014 VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE 1 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

EU Den europeiske union

EU Den europeiske union EU Den europeiske union Da 2. verdenskrig sluttet i 1945 lå store deler av Europa i ruiner. Mesteparten av industrien var ødelagt av bomber, og det var mangel på mat, klær og medisiner. Verst gikk det

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004

Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004 Tema: Valuta og eksport Publisert: 2004 VALUTA, EKSPORTINDUSTRIEN OG EU Valuta er viktig for alt eksportorientert næringsliv. Hvordan valutasvingningene slår ut er imidlertid noe ulike mellom bransjer,

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

EØS-avtalen og EØS-organene

EØS-avtalen og EØS-organene EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

Den europeiske unionen

Den europeiske unionen Den europeiske unionen av Lotte Jakobsen, januar 2013 Den europeiske union har nå eksistert i over et halvt århundre, og med både oppturer og nedturer har unionen nå nådd et punkt med økonomiske kriser

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Om fullmakt til å stille statsgaranti for lån fra Norges Bank til Seðlabanki Islands

Om fullmakt til å stille statsgaranti for lån fra Norges Bank til Seðlabanki Islands Finansdepartementet St.prp. nr. 47 (2008 2009) Om fullmakt til å stille statsgaranti for lån fra Norges Bank til Seðlabanki Islands Tilråding fra Finansdepartementet av 13. mars 2009, godkjent i statsråd

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Utvidelse av EASAs myndighetsområde. Åpent møte med luftfartsnæringen 9. mai 2011 Tom Egil Herredsvela (LT) og Tomm Øvre (SD)

Utvidelse av EASAs myndighetsområde. Åpent møte med luftfartsnæringen 9. mai 2011 Tom Egil Herredsvela (LT) og Tomm Øvre (SD) Utvidelse av EASAs myndighetsområde Åpent møte med luftfartsnæringen 9. mai 2011 Tom Egil Herredsvela (LT) og Tomm Øvre (SD) Gjennomføring av forordning 216/2008 - prosess og status Gjennomføring har trukket

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer