BERGEN KOMMUNE NOV RISNÆS VANNVERK SKISSEPROSJEKT

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE NOV RISNÆS VANNVERK SKISSEPROSJEKT

2 BERGEN KOMMUNE RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF INNHOLD 1 Innledning 2 2 Eksisterende anlegg 2 3 Alternative tiltak Utvidet vannbehandling Overføring fra Gullfjellet vannverk 7 4 Kostnader Investeringskostnader Årskostnader 11 5 Drøfting og tilråding 12 OPPDRAGSNR. A Px DOKUMENTNR. 1 VERSJON 2 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT pehh marh GODKJENT

3 2/13 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT 1 Innledning Bergen kommune har engasjert COWI AS til å vurdere tiltak for oppgradering av Risnæs vannverk. Behovet for oppgradering er i første rekke grunnet dagens vannbehandling som ikke oppfyller krav i Drikkevannsforskriften til kontinuerlig leveranse av godkjent kvalitet. 2 Eksisterende anlegg Risnæs vannverk forsyner Trengereid med drikkevann. Vannverket forsyner ca 250 personer. Vannkilden er Risneselva med inntak i dam på kote 76. Risneselva har utspring fra Gulltjørna på kote 587 (men også fra Timbertjørna og Risnestjørna) Vannbehandlingen omfatter i dag siling i trykkfilter, UV-behandling i to parallelle aggregat, samt klortilsetning med hypokloritt. Vannet pumpes fra kote 68 til et endebasseng i Trengereid på kote 160,1 (overløp, Skulstad basseng). Bassenget har et vannvolum på ca 300 m³. Tappevolum er ca 37 m³ med dagens nivåer for start og stopp av pumper. Av det totale vannvolumet er ca 270 m³ til rådighet med nåværende innstilling for høysete vannstand. Pumpeledningen har lengde ca 2550 m, og består for det meste av sementforede støpejernsrør i dimensjon 150 mm. Pumpeledningen fungerer også som forsyningsledning. Normalt vannforbruk er m³/d. På grunn av ønske om kontrollert utskifting i bassenget skjer vannproduksjon og pumping vanligvis en gang i døgnet etter styring fra nivå i bassenget. Det produseres da m³/t i 3 4 timer. Teoretisk utskiftingstid i bassenget er 7-8 døgn. Anlegget har to hygieniske barrierer, UV-anlegg og kloranlegg. Grunnet tidvis redusert råvannskvalitet med høyt fargetall og lav UV-transmisjon

4 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT 3/13 er effekten til UV-anlegget ikke tilfredsstillende i disse periodene. UV-anlegget er dimensjonert for 30 mj/cm 2. Risnæs Vannverk er bygget i Den fysikalske vannkvaliteten i Risneselva er vanligvis tilfredsstillende med omsyn på fargetall og turbiditet (se tabell), men kan variere mye på kort tid. Surhetsgraden fører bl.a. til utløsing av kalsium og aluminium fra pumpeledningen. Dette forsterkes grunnet lang oppholdstid i ledningen ved den driftsformen som er i dag. Fysikalsk-kjemisk kvalitet råvann Farge ph Turbiditet Snitt 13 6,2 0,22 Maks 36 6,7 0,82 Min 4 5,4 0,05 Antall Alternative tiltak 1) Risnes vannverk trenger oppgradering med utvidet vannbehandling for å kunne oppfylle kravene i Drikkevannsforskriften. Det er ulike prosesser som kan benyttes for dette. 2) Et alternativ til oppgradering av behandlingsanlegget ved Risnes vannverk er å forsyne Trengereid med vann fra Gullfjellet vannverk, med tilkobling ved Tunes gamle skole. Dette forutsetter en relativt lang overføringsledning. 3.1 Utvidet vannbehandling Med utvidet vannbehandling menes her en prosess for fargereduksjon og reduksjon og stabilisering av vannets aggressivitet. En tar også sikte på to stabile hygieniske barrierer i anlegget. Ved valg av prosess og anleggsoppbygging må det være fokus både på oppnådd vannkvalitet og et robust og driftssikkert anlegg uten store krav til daglig driftsoppfølging. Valg og dimensjonering av prosess og anleggstype vil dels også være avhengig av driftsformen ved Risnæs vannverk, dvs. sikre jevnlig utskifting av vann i bassenget.

5 4/13 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT For å sikre utskifting i Skulstad basseng produseres og pumpes vannet i dag kun ca. 4 timer pr. døgn. For dimensjonering og drift av anlegget ville det vært en fordel med jevn produksjon over døgnet. For å sikre utskifting i bassenget må en da enten bygge et nærliggende utjevningsbasseng som tillater produksjon som er mer uavhengig av pumpetiden mot Skulstad basseng, eller en må legge om rørsystemet ved Trengereid, slik at pumpeledning skilles fra distribusjonsledning. Foreløpig er det konkludert med at det ikke er aktuelt å legge ny pumpeledning. For Risnæs vannverk kan en benytte både fellingsanlegg med ulike prinsipp og filtermedium, og membranfiltrering der kjemikaliebruk er begrenset til vask og desinfisering av membranene. Oson-biofilter er blitt vanlige i norsk vannbehandling, men er ikke vurdert her bl.a. grunnet ugunstige variasjoner ved råvannskvaliteten (TOC, farge, temperatur). Membranfilter Driftstid og dimensjonering. Anleggsenheter. Bruk av membranfilter ved Risnæs Vannverk krever lengre produksjonstid pr døgn enn det som er tilfelle i dag. Dette for å unngå begroing og redusert levetid på membranene. Bygges det et lokalt bufferbasseng på ca 40 m³ kan en ha jevn produksjon, og likevel levere til høydebassenget (Skulstad) som i dag, og dermed ha samme effekt vedr. utskifting av vann i bassenget. Uten lokalt utjevningsmagasin må en benytte gjentatte start og stopp av membranfilteret evt. også med korttids konservering med klorvann hvert døgn. Det anbefales ikke å ha lengre produksjonsstopp enn 3-4 timer. Med driftstid på 3 t og stopp i 3 timer for hver syklus må en uten utjevningsmagasin øke pumpetiden pr døgn til ca 12 timer. Skal utskiftingstiden i bassenget beholdes som i dag, må utnyttelsen av bassenget reduseres ved å senke vannstanden tilsvarende, og dermed også redusere reservekapasiteten i bassenget. En kan også tenke seg en mellomvariant med et mindre utjevningsmagasin. Et mindre magasin på 5-7 m³ kan plasseres i eksisterende bygg, mens et basseng på 40 m³ må bygges separat ved siden av det eksisterende anlegget. En må i alle fall være oppmerksom på risiko med redusert levetid på membranene ved lengre stillstand. (Kostnadsmessig trenger likevel det ikke være noen stor belastning om levetiden i dette tilfellet reduseres fra f.eks. 8 til 5 år) For videre vurdering antas at det bygges et membranfilter som skal driftes 12 timer pr døgn i fire perioder a 3 timer, kapasitet ca 3,5 m³/t. Anlegget er da stoppet i like lang tid, hvorav 1 time går til vask og desinfisering. Det pumpes mot bassenget i 4 x 2 timer pr døgn, med ca 5 m³/t. Pumpeanlegget suppleres med en buffertank på 5 m³. Når det gjelder «vannøkonomi» må en regne med at % av råvannsmengden går tapt i prosessen i membranfilteret, og slippes ut som konsentratvann, dvs vann med øket innhold av organisk materiale og farge.

6 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT 5/13 Membranfiltreringen må suppleres med tiltak for å øke ph og redusere vannets korrosivitet. Dette bl.a. for å redusere eller hindre videre utfelling fra pumpeledningen. Et alkalisk filter basert på marmorgrus vil gi ønsket effekt. Med dimensjonerende vannmengde 3,5 m³/t vil et filter på ca 1m 3 være tilstrekkelig. Med antydete dimensjoner vil pumper, membranfilter, alkalisk filter og buffertank kunne plasseres på samme gulvnivå, og ha tilfredsstillende hydraulisk profil med frie vannspeil og gravitasjon gjennom anlegget fra membranfiltret. For pumping mot Skulstad-bassenget forutsettes nye pumper, og det prosjekteres med nye UV-aggregat. Vannbehandlingsanlegget skal også ha et enkelt klordoseringsanlegg i reserve. Byggmessige forhold En membranrigg for dette anlegget kan ha mål ca 2,2 x 1,2 x 1,8m (LxBxH). Riggen vil da i tillegg til nødvendige membraner, ventiler og rør, ha påmontert sirkulasjonspumpe, samt vaskeanlegg for daglig automatisk vask og desinfisering av membranene. Riggen utstyres også med automatikkskap for prosessen. Membrananlegget krever et tilbygg til eksisterende bygg. I sin enkleste form kan det være et bygg med ytre mål ca 3,5 x 4,5 m, og høyde som i dag, dvs romhøyde ca 2,5m. Det er foreløpig konkludert med at det ikke er behov for kontorplass og toalett, og det er derfor regnet med et tilbygg som nevnt, dvs 3,5 x 4,5 m, eller ca 16 m². Membranriggen plasseres i tilbygget, mens øvrige anleggsenheter installeres i eksisterende bygg. (Det anbefales likevel å utvide tilbygget med tanke på bl.a. toalett) Utvendig settes det ned en buffertank for vaskevann fra membranfilteret. Avløp fra denne, og konsentrat fra membranfilteret, samt for gråvann søkes godkjent for utslipp direkte til Risneselva. Det er ikke kontrollert om det er behov for øket kapasitet på strømtilførselen, men det antas her at dette ikke er nødvendig for aktuell kapasitet. Fellingsanlegg med marmorfilter Et vannbehandlingsanlegg basert på kjemikaliedosering og felling på marmorfilter vil være en enkel måte å bygge om eksisterende anlegg på. Det krever få og relativt lite plasskrevende enheter, og kan driftes intermittent. En oppnår både fargereduksjon og alkalisering i samme enhet. Et marmorfilter med jernklorid som fellingsmiddel gir en robust prosess som tåler relativt raske endringer i råvannskvaliteten, og kan driftes med ønskede stopp i prosessen. Det er fullt mulig å drifte et slikt anlegg som i dag, dvs med 3-4 timers driftstid pr døgn, og stillstand resten. Vi vil likevel foreslå en drift med tre produksjonsperioder a ca 3 timer, der hver driftsperiode starter med filtervask. For

7 6/13 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT utjevning av pumpetid installeres også en buffertank i anlegget. Øket driftstid i forhold til i dag gir også mindre dimensjoner, og lavere krav til bl.a. spylevannsmengder. Dimensjonering og anleggsenheter Som eksempel har vi sett på et anlegg som produseres av Unik Filtersystemer AS. En har i dag tilfredsstillende erfaringer fra en rekke små anlegg med varierende driftsforhold, også med elveinntak og periodiske stopp i produksjonen. Driftstid på f.eks. 9 timer gir en dimensjonerende vannmengde på ca 4,5 m³/t. Et filter i sylindrisk tank med diameter 80 cm vil gi en kapasitet på 6 m³/t (belastning 12 m/h). Med belastning 8-10 m/h som her, bør filteret fungere godt også under ugunstige forhold med lav temperatur. (Ved evt. videre prosjektering kan også filterdiameter 1 m vurderes nærmere). Filteret har oppstrøms funksjon både i drift og ved filtervask. Filtertanken har en høyde på ca 3,6 m inkl. ben og drivmotor for vaskesystem. Filteret er tenkt matet med pumping fra eksisterende pumpesump. Råvannet pumpes gjennom et automatisk spylende forfilter på 100 µ, og tilsettes flytende jernklorid i mengde ca 100 ml/m³. (forbruk av marmorgrus (CaCO 3 ) regnes til ca 80 g/m³). Fra filteret føres vannet til buffertank på f.eks. 5 m³, og videre til pumper og UVanlegg for overføring til høydebasseng Skulstad. Vanntap i prosessen er i størrelse % av råvannsmengden. Vaskeprosessen krever en vannmengde ca 5x dimensjonerende vannmengde, og tas fra eksisterende pumpesump i anlegget. Vasketid ca 5-7 min, kondisjonering min. Hver produksjonssyklus starter med filtervask og kondisjonering. Anlegget utstyres også med et kloranlegg i beredskap for dosering av hypokloritt ved evt. utfall av en hygienisk barriere. Byggmessige forhold Grunnet filterhøyden kreves større romhøyde enn i eksisterende anlegg. Dette kan løses med påbygg av ny etasje, men det er mer hensiktsmessig med tilbygg på samme plan som nå. Romhøyde inntil 4,5 m. Tilbygget vil ha rom for filtertank med trapp og repos for tilkomst til topp av tanken, samt plass til lager for kjemikalier, (antatt tilsvarende areal for to stk europaller). Samlet areal for tilbygget er som for membranfilteranlegget, ca 16 m². Det er da sett bort fra plass til toalett og kontordel. Utvendig anlegges nedgravd buffertank for vaskevann og gråvann, slik at dette kan slippes ut jevnt over døgnet med minst mulig mengde (antatt 6-7 l/min). Det søkes om utslipp direkte til Risneselva. Krav til strømforsyning vil ikke være høyere enn til dagens anlegg.

8 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT 7/13 Alternativ utførelse for fellingsanlegg Det forutsettes at endelig valg av anlegg gjøres etter en anskaffelsesprosess der varianter av beskrevet prosess vurderes. Som alternativ til felling på marmorfilter med bruk av jernsalt, kan også felling i sandfilter med aluminiumsulfat vurderes. En tenker da i først rekke på prosess der felling, filtrering og vask foregår kontinuerlig i produksjonsperioden, (eksempelvis type Dynasand-anlegg). ph-justring/alkalisering må da foregå i separat filter. Denne anleggstypen tåler også godt intermittent drift. Byggmessig kreves imidlertid ca 7 m romhøyde grunnet filtertanken. Andre tiltak Elveinntaket Når det gjelder kostnadsbærende elementer ved Risnæs Vannverk må en også se på utbedring av eksisterende elveinntak. Inntaket er tidvis utsatt for store belastninger grunnet is og tilførsel av stor stein. Deler av den opprinnelige konstruksjonen er i dag knust, og trenger utbedring. Dette gjelder en ledemur i betong som skulle hindre løsmasser/stein å legge seg opp foran selve inntaksluken. Slik det er nå kreves årlig opprydding med flere dagers tungt manuelt arbeid. Det er ikke avgjort hvordan en utbedring kan gjøres for å sikre inntaket og redusere framtidig drift og vedlikehold, men et minstetiltak kan være å etablere ny og sterkere ledevegg av betong. Det anbefales at andre og evt. supplerende løsninger vurderes nærmere. (Registrering av forholdene i inntaket må gjøres ved lav vannføring og tømming av dammen via eksisterende bunntappeløp.) 3.2 Overføring fra Gullfjellet vannverk Overføring fra Gullfjellet vannverk krever en lang overføringsledning (6-7 km), men er vurdert som relativt kurant. Overføringssystem En overføringsledning vil naturlig starte fra endekum for Gullfjellet vannverk ved Tunes gamle skole. Eksisterende ledning der har dimensjon 150mm, og et statisk trykk fra trykklinje på kote 110. Forsyning til Skulstadbassenget på kote 160 i Trengereid krever altså tilleggspumping. Dette kan gjøres ved å føre ledningen til Risnes vannverk på kote 68, og pumpe videre som i dag, eller en kan føre ledningen videre til landtak ved Trengereid, og anlegge ny pumpestasjon på egnet kotehøyde der. Vi regner her med at en legger opp til ilandføring ved Risnes, og utnyttelse av eksisterende pumpestasjon på kote 68. Landtaket bli mer utfordrende ved Risnes, og en er noe bundet av tilgjengelig trykktap på strekningen, men en sparer ca 1000m ledning, og merkostnader ved ny pumpestasjon. Vi går også ut fra at en velger rimeligste løsning for en overføringsledning, nemlig å legge sjøledning på lengst mulig del av strekningen. Det er lite som tilsier at det

9 8/13 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT burde legges landledning, og kostnadsforskjellen er stor, men det kan selvsagt være ønskelig med landledning på del av strekningen for å bedre vannforsyningen til mulige abonnenter her (f.eks. den første km etter Tunes gml. skole ). Dimensjonering Ledningen dimensjoneres i utgangspunktet for kapasitet tilsvarende den driften som er i dag, nemlig overføring ca 40 m³ i løpet av 4 timer, altså for 10 m³/t. For sammenligning med alternative behandlingsanlegg ser vi også på kapasitet ved overføring over 8 timer, dvs 5 m³/t. Tilgjengelig trykk ved Tunes er ikke kjent, men vi antar at en selv ved uttak til Risnes/Trengereid vil ha en trykklinje på minst kote 95. Tilgjengelig trykk for overføring vil da være i overkant av 25 mvs. En overføringsledning fra Tunes gml skole til Risnæs vannverk vil ha en lengde på ca 6700 m. Det er da tatt omsyn til tillegg for varierende og til dels store dyp (300m), samt nødvendige landledninger i hver ende. Aktuelt rørmateriale for selve sjøledningen er PE 100 SDR 7,4. SDR 7,4 velges for å ivareta sikkerhet både ved legging og senere drift. (For landledningen ved Tunes, ca 260 m, velges f.eks. 160mm PE SDR 11) Rørledning d y 125mm vil gi et samlet trykktap på ca 21mvs ved 10 m³/t, og 5 mvs ved 5 m³/t. Rørledning d y 110mm vil gi et samlet trykktap på 42 mvs ved 10 m³/t, og 11 mvs ved 5 m³/t. 125mm rørledning velges for å ha reservekapasitet og kapasitet ved ulike driftsalternativ. Den har også praktiske fordeler ved valg av loddbelastning. Det er vanskelig å få små nok lodd for 110mm, og merkostnaden er relativt liten. Sjøledningen belastes med betonglodd. Det er ønskelig med relativt liten belastning, og samtidig at det ikke blir for langt mellom loddene. Loddavstand inntil ca 3,5 m aksepteres. En kan da benytte lodd på inntil 11 kg. Dette gir en belastning tilsvarende ca 25% luftfyllingsgrad, noe som ikke skal gi problemer i senkefasen. Det kunne vært ønskelig med lavere belastning, men det er lite forenlig med praktisk loddutførelse og bestandige lodd. På grunt vann ved landtakene vil en imidlertid velge høyere belastning. Lodd med bolteforbindelser er forutsatt, og alle bolter forsynes med offeranoder for vern mot korrosjon. Legging av sjøledning Det er foreløpig ikke utført forundersøkelser for en evt. sjøledning, kun studie av tilgjengelige sjø- og landkart. Som grunnlag for videre arbeid bør diverse interessenter kontaktes, som kystverket, kabeleiere og fiskeriinteresser. Det må også utføres detaljert kartlegging av bunnforholdene og landtakene. Landtaket ved Tunes utføres med tradisjonell grøft til utgang på bunnen ved antatt sikker dybde i forhold til bølgekrefter og aktuell sjøgående trafikk.

10 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT 9/13 Ved Risnes er det forutsatt landtak gjennom borehull i fjell, supplert med anlegg i grøft og dels med frittliggende isolert ledning. Trolig må det bores under jernbanelinjen, og i to etapper. Alternative traseer utredes nærmere ved evt videre prosjektering. 4 Kostnader Kostnader er ikke utredet i detalj, og bare for en type fellingsanlegg, for et membranfilteranlegg og for sjøledning. Det er benyttet dels innhentede priser, og dels erfaringspriser for tilsvarende leveranser og arbeid. Når det gjelder tiltak ved eksisterende inntak i Risneselva er det som nevnt ikke utredet hva som bør gjøres, men kun antydet et beløp som vi regner som minimum for opparbeidelse av ny ledemur. 4.1 Investeringskostnader Alt. 1 Utvidet vannbehandling - Fellingsanlegg Entreprisekostnad bygg Tilbygg, 16 m², rs Div. vedr eksist. bygg og tilkomst til inntak Buffertank for avløp fra prosessanlegget Tiltak i inntaket Utslippsarrangement til elv Entreprisekostnad prosess og maskin Filtertank, rør og ventiler, buffertank Pumper for innløp, filtervask og overføring UV anlegg og reserve kloranlegg Automatikk, el og fjernkontroll Div rigg og drift Igangkjøring og opplæring Diverse Adm og planlegging Uforutsett delsum delsum delsum Prosjektkostnad Fellingsanlegg

11 10/13 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT Alt. 2 Utvidet vannbehandling - Membranfilteranlegg Entreprisekostnad bygg Tilbygg, 16 m², rs Div. vedr eksist. bygg, tilkomst til inntak Buffertank, avløp fra prosessanlegget Tiltak i inntaket Utslippsarrangement til elv Entreprisekostnad prosess og maskin Membranfilter, forfilter, rør og ventiler Alkalisk filter og buffertank for filtrert vann Pumper for innløp, og overføring UV anlegg, og reserve kloranlegg El og fjernkontroll Div rigg og drift Igangkjøring og opplæring Diverse Adm og planlegging Uforutsett delsum delsum delsum Prosjektkostnad Membranfilteranlegg Alt. 3 Sjøledning overføring fra Gullfjellet vannverk ( Espeland VBA) Entreprisekostnad Landledning og målekum Tunes 260 m Landtaksgrøft Tunes 40 m Sjøledning 6200 m a 250,- Belastningslodd 1750 stk a 250,- Borehull og og ledning Risnes 250 m a 3500,- Div. trykkprøving desinfisering mm Tiltak vedr. nye pumper mm i pumpestasjon Risnes Tiltak i elveinntak Risnes Rigg og drift Diverse Adm og planlegging Uforutsett delsum delsum Prosjektkostnad Sjøledning

12 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT 11/ Årskostnader For kostnadsmessig sammenligning av alternativer er det behov for å se på årskostnadene, dvs kapitalkostnader tillagt drifts- og vedlikeholdskostnader og energikostnader. Ved beregning av kapitalkostnader har vi benyttet avskriving av prosjektkostnaden over 40 år for ledningsanlegg og bygg, mens det er benyttet 20 år for prosess- og maskinanlegg. Det er lagt til grunn en rentesats på 5 %. Årsproduksjon av drikkevann er regnet til m³ Årskostnader alt. 1 Utvidet vannbehandling - Fellingsanlegg Kapitalkostnader bygg, 2,16 mill. kr x 0,0583 Kapitalkostnader prosess og maskin 2,74 mill. kr x 0,0802 Kjemikalier (JKL og marmor) Energikostnader til pumping, UV, lys og varme kwh Vedlikehold Tilsyn/drift 400 t a 500, Sum årskostnader for fellingsanlegg Risnæs Årskostnader alt. 2 Utvidet vannbehandling - Membranfilteranlegg Kapitalkostnader bygg, 2,01 mill. kr x 0,0583 Kapitalkostnader prosess og maskin 2,54 mill. kr x 0,0802 Kjemikalier (membranvask og marmor) Membrankostnad Energikostnader til pumping, UV, lys og varme kwh Vedlikehold Tilsyn/drift 350 t a 500, Sum årskostnader for membranfilteranlegg Risnæs Årskostnader alt. 3 Sjøledning, vann fra Gullfjellet Kapitalkostnader 7,5 mill. kr x 0,0583 Antatt vannkostnad fra Gullfjellet Pumpekostnad Risnes, kwh Lys og varme Risnes Vedlikehold Risnes Kontroll og vedlikehold sjøledning Tilsyn og drift pumpestasjon Risnes 100 t a 500, Sum årskostnader for overføring fra Gullfjellet

13 12/13 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT 5 Drøfting og tilråding Denne gjennomgangen av alternative tiltak for å gi godkjent drikkevann til Trengereid viser at det kan være økonomisk fordelaktig å legge vannledning fra Gullfjellet vannverk til Risnes vannverk, fremfor å bygge nytt lokalt vannbehandlingsanlegg. Endringer i beregningsforutsetninger eller utførelse kan gi andre tall, men hovedbudskapet er at lengre levetid og lavere årlige utgifter for sjøledningsalternativet oppveier høyere investeringskostnad. Kostnader til anlegg og drift er selvsagt viktige faktorer ved vurdering av alternative tiltak. Men også sikkerhet og beredskap både for vannkvalitet og for kontinuerlig leveranse må vurderes. Kommentarer til alternativene: Vedr. Risnes vannbehandlingsanlegg. - Det er ikke avklart om utslipp av prosessvann fra fellingsanlegget til Risneselva kan godkjennes. Evt. rørføring for utslipp i sjøen vil gi en merkostnad. Kostnaden er avhengig av om en ledning kan klamres til fjellet i elveleiet, eller om det må anlegges borehull. Utslipp fra membranfilteranlegget bør være uproblematisk. - Tiltak for utbedring av inntaket i Risneselva er ikke avklart, men uansett må en her regne med tilsyn og årlig rensk - Vannføringen i Risneselva er normalt god, men det har forekommet total uttørking, slik at vannforsyningen til Trengereid måtte opprettholdes med tilkjøring av vann. Bassenget i Trengereid har god reservekapasitet, slik at det ikke er noe problem å organisere forsyning med tilkjøring av drikkevann, men det gir tilleggskostnader. - Ved opprusting av vannbehandlingsanlegget må en i byggetiden regne med en periode med stans i leveringen til Trengereid. Det er ikke sett nærmere på hvor lang periode som er nødvendig, og om det vil være lønnsomt med en provisorisk midlertidig forsyning, eller tilkjøring av vann. - Vannforsyning basert på elveinntak gir alltid ekstra utfordringer til driften for å holde jevn kvalitet på drikkevannet, og er generelt ikke å foretrekke fremfor mer stabile vannkilder. Vedr. overføring fra Gullfjellet vv med sjøledning - Vi regner ikke med at det er formelle hindringer for å legge sjøledning i Sørfjorden. Videre forundersøkelser med bunnkartlegging og kontroll av landtakene vil relativt raskt avklare evt. uforutsette kostnadselementer. Det bør vurderes om det ved overføring fra Tunes også skal inkluderes noe landledning. - Sjøledninger kan bli utsatt for havari, men det er normalt liten risiko for dette. Ledningen til Risnes har liten dimensjon, og vil normalt ikke by på store problemer for evt. reparasjon. Risnes vannverk har i tillegg god reserve i eksisterende basseng, og med elveinntaket som reserve, kan en på kort tid etablere midlertidig forsyning. - Store dyp er i dag ikke noen hindring i seg selv. Et evt. alternativ med legging på

14 RISNÆS VANNVERK - SKISSEPROSJEKT 13/13 grunt vann, og klamring til fjell blir ikke vurdert å gi noen vesentlig fordel, og vil i tillegg innebære vesentlig større kostnader. - Tilgjengelig trykk ved Tunes er ikke kontrollert. Trykkmålinger må gjennomføres, samt kontroll av trykktap for planlagt tilleggsuttak, men en er ikke avhengig av samtidig leveranse ved forbrukstopper som f.eks. brannvannsuttak. - Ved legging av sjøledning kan vannforsyningen driftes som normalt i byggetiden. Tilråding Vi har ingen entydig tilråding til valg av alternativ for oppgradering av Risnæs vannverk, men heller til at overføring fra Gullfjellet vannverk gir minst usikkerhet for en god vannforsyning, og samtidig ennå bedre utnyttelse av eksisterende vannbehandlingsanlegg i kommunen. For alternativene med utvidet vannbehandling ved Risnæs vannverk vil trolig membranfilteranlegget være å foretrekke. Dette grunnet enklere driftsforhold med omsyn på kjemikaliehåndtering, samt sikrere kostnader med omsyn på utslipp fra prosessanlegget. Membranfilteranlegget gir også et noe enklere bygg, med samme høyde som eksisterende bygg. COWI AS PEHH Vedlegg : Bilder fra eksist. anlegg Produksjonsdata, varighetskurve Basseng Skulstad nivåvariasjoner Planskisse alt. 1, utvidet vannbehandling med fellingsanlegg Planskisse alt. 2, utvidet vannbehandling med membranfilteranlegg Kart alt. 2, sjøledning Tunes-Risnes

15 Vedlegg Eksteriør Risnæs VV Interiør Risnæs VV

16 Risnæs VV - Systemskisse Inntaksdam Risnæs VV

17 Risnæs vannbehandlingsanlegg Skisseprosjekt. Diverse produksjonsdata. Produksjon i løpet av en uke fordeling.. Produksjon i løpet av en uke - varighetskurve

18 Skulstad basseng variasjon i nivå i løpet av en måned.. Overløp : kote 160,12 Topprør inn/ut: kote 153,70 Maks : kote 159,30 - Min : kote 158,49 Skjermbilde Risnæs vba og Skulstad basseng.

19

20

21