Rapport skisseprosjekt

Transkript

1 Rapport skisseprosjekt OPPDRAG vannforsyning Fagerjord EMNE Vurdering av vannforsyning til Fagerjord og Djupvik DOKUMENTKODE RIVA-RAP-001

2 RAPPORT OPPDRAG Vannforsyning Fagerjord DOKUMENTKODE RIVA-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Narvik VAR KF KONTAKTPERSON Åse Soleng ANSVARLIG ENHET 4031 Tromsø Infrastruktur SAMMENDRAG et beskriver alternative tiltak for vannforsyning til Fagerjord og Djupvik. Etablering av overføring fra Narvik vannverk til Fagerjord og Djupvik er vurdert opp i mot det å skulle oppgradere de to vannverkene til å tilfredsstille kravene i Drikkevannsforskriften. Ut fra en totalvurdering anbefales det å forsyne disse områdene fra Narvik vannverk i fremtiden. Anbefalt løsning innebærer at det etableres en overføringsledning fra tilknytningspunkt ved Ornes, og sjøledning via Djupvik til Fagerjord. Ved Fagerjord etableres det et høydebasseng og nytt/oppgradert internt hovednett. Ved Djupvik må det legges ny intern hovedledningstrasé fra sjøen opp til eksisterende høydebasseng, inkludert trykkøkningsstasjon. Totale investeringskostnader for anbefalt løsning er beregnet til 39,6 mill. kr, inkludert de lokale tiltakene ved Fagerjord og Djupvik Justert rapport etter gjennomgang oppdragsgiver GES WSM OAL Utkast til gjennomgang oppdragsgiver GES WSM OAL REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Rådhusgata 3C Postboks 183, 8401 SORTLAND Tlf NO MVA

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål Krav i henhold til Drikkevannsforskriften Generelt Internkontroll Søknad om plangodkjenning og driftstillatelse Leveringssikkerhet og beredskap Krav til kvalitet Materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg Vannkilde og vannbehandling Eksisterende vannforsyning Fagerjord Generelt Kilde, inntak og nedslagsfelt Ledningsnett Vannbehandling Vannkvalitet Forholdet til kravene i Drikkevannsforskriften Krav til internkontroll Forholdet til Drikkevannsforskriftens krav om søknad om plangodkjenning og driftstillatelse Krav om leveringssikkerhet og beredskap Krav til kvalitet Materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg Vannkilde og vannbehandling Eksisterende vannforsyning Djupvik Generelt Kilde, inntak og nedslagsfelt Vannbehandling Ledningsnett Mangler ved vannverket Dimensjoneringsgrunnlag Vannforbruk Fagerjord Vannforbruk Djupvik Tiltaksvurdering Forsyning fra Narvik vannverk Overføring fra Narvik vannverk Lokale tiltak Fagerjord Lokale tiltak Djupvik Overtakelse av Fagerjord vannverk Kostnader Forsyning fra Narvik vannverk Investeringskostnader Årskostnader Overtakelse av Fagerjord vannverk Oppsummering og anbefaling TEGNINGER K-100 Oversiktsplan RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 3 av 21

4 Vannforsyning Fagerjord 1 1 Bakgrunn og formål Bakgrunn og formål Fagerjord har i dag et privat vannverk som vil ha behov for oppgradering for å kunne godkjennes i henhold til Drikkevannsforskriften. Det er signalisert ønske fra vannverket om kommunal overtakelse. Det er i den forbindelse ønskelig å få vurdert tilstanden til vannverket i forhold til kravene som stilles for å oppnå godkjenning. Som et alternativ til overtakelse og opprettholdelse av eksisterende vannverk, skal det vurderes en løsning med forsyning fra Narvik vannverk via sjøledning fra Orneset/Karistranda. En eventuell sjøledning mot Fagerjord vil passere Djupvik. Her er det også behov for oppgradering av det lokale kommunale vannverket. Det ligger derfor til rette for at Djupvik kan forsynes via samme ledning dersom denne løsningen velges. Formålet med oppdraget er å få gjort en vurdering av konsekvensene av en overtakelse av Fagerjord vannverk, og vurdere dette opp i mot alternative løsninger. Dette vil være med på å danne grunnlag for en beslutning om hvilke tiltak som skal gjennomføres. Bilde 1: Vannbehandlingsanlegg Fagerjord RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 4 av 21

5 2 Krav i henhold til Drikkevannsforskriften 2 Krav i henhold til Drikkevannsforskriften 2.1 Generelt Nedenfor er forhold som gjelder vannforsyningen og kvalitetene på produktet som leveres beskrevet. Punktene under er ikke uttømmende. Det er for eksempel ikke tatt med vurderinger omkring forbudet mot forurensning, konsekvenser ved brudd på Drikkevannsforskriften osv. 2.2 Internkontroll Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Det skal etableres internkontroll for etterlevelse av Drikkevannsforskriften, herunder må det kartlegges mulige farer forbundet med drikkevannets helsemessige trygghet. Det skal være styring med punkter og prosesser som er kritiske. 2.3 Søknad om plangodkjenning og driftstillatelse Det er krav om at et vannforsyningssystem skal være godkjent når det forsyner minst 20 husstander og/eller 50 personer. Ved etablering av nye vannforsyningssystem, eller endringer av betydning for hygieniske forhold eller leveringssikkerhet for eksisterende vannforsyningssystem, skal planene for valg av vannkilde, utbygging og drift være godkjent før arbeid igangsettes. Nyetablering av vannverk eller endringer ved eksisterende vannverk skal ha oppstartstillatelse fra Mattilsynet før driftsstart. 2.4 Leveringssikkerhet og beredskap Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. 2.5 Krav til kvalitet Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren, være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk og skal oppfylle kvalitetskravene i vedlegget til Drikkevannsforskriften. 2.6 Materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg Materialer i transportsystem, internt fordelingsnett, vannbehandlingsanlegg etc. som direkte eller indirekte kommer i kontakt med vann i vannforsyningssystem, skal ikke avgi stoffer til vannet som kan medføre fare for helseskade eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning, herunder en forringelse av vannets sensoriske egenskaper. Transportsystem og vannbehandlingsanlegg skal være tilstrekkelig dimensjonert og tilrettelagt slik at: vannbehandlingen fungerer tilfredsstillende og kravene til drikkevannskvalitet overholdes ved maksimalt vannforbruk og under perioder med dårligste råvannskvalitet kravene til tilfredsstillende vannkvalitet og -mengde kan opprettholdes under reparasjonsog vedlikeholdsarbeider, filterspyling, renhold etc RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 5 av 21

6 2 Krav i henhold til Drikkevannsforskriften 2.7 Vannkilde og vannbehandling Det skal sikres at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og eventuelt erverve rettigheter for å opprettholde beskyttelse av vannkilden. Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den aktuelle råvannskvaliteten, forholdene i tilsigsområdet, materialene i og utformingen av transportsystemet. For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal det gjennom valg av vannkilde, beskyttelse av denne og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av barrierene skal sørge for at drikkevannet blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 6 av 21

7 Vannforsyning Fagerjord 3 3 Eksisterende vannforsyning Fagerjord Eksisterende vannforsyning Fagerjord 3.1 Generelt Fagerjord vannverk forsyner i dag rundt 70 boliger og en skole der det for tiden går 31 elever. Vannverket har et årlig forbruk på rundt m3 (1,3 l/s). 3.2 Kilde, inntak og nedslagsfelt Drikkevannskilde er Fagerjordelva, der det er plassert en inntaksdam på kt Denne ble etablert i 1974 i forbindelse med at skolen ble bygget, og tatt i bruk i Høyden på inntaksdammen ble i 1986 økt med 1,5 m til dagens nivå. Samtidig ble det bygget et låsbart hus over inntakskummen. Vannbehandlingsanlegget er plassert like nedstrøms dammen. Bilde 2: Inntaksdam Fagerjord Nedslagsfeltet til Fagerjordelva har et areal på ca. 3,2 km2. Gjennomsnittlig avrenning i feltet er 45 l/s.km2. Dette gir en midlere avrenning på 144 l/s. Minstevannføringen antas å ligge langt over forbruket ved vannverket, og det er heller aldri registrert kapasitetsproblemer. Det nærmeste området rundt inntaksdammen er inngjerdet. I resten av nedslagsfeltet er det ingen restriksjoner. Det er rimelig å anta at det er en del ferdsel av dyr i nedslagsfeltet. Jernbanen passerer gjennom nedslagsfeltet. Det er ellers ingen andre registrerte aktiviteter i nedslagsfeltet som kan føre til forurensninger RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 7 av 21

8 3 Eksisterende vannforsyning Fagerjord Bilde 3: Nedslagsfelt Fagerjordelva (kilde NVE Atlas) 3.3 Ledningsnett Nedstrøms vannbehandlingsanlegget fordeles nettet på to overføringstraseer, begge med dimensjon Ø100. Ledningsmaterialet er ikke kjent. Den ene ledningen går i retning nordøst, og forsyner skolen og nærliggende bebyggelse. Denne ble lagt i forbindelse med at skolen ble åpnet i 1975, og eies av Narvik kommune. Den andre hovedledningen går i retning nord, og forsyner storparten av bebyggelsen ved Fagerjord. Eksisterende ledninger har en samlet lengde på ca m, med dimensjoner opp til 100 mm. 3.4 Vannbehandling Vannbehandlingsanlegget ble etablert i Hovedenhetene består av: Lowara 10SV06 2,2 kw trykkøkningspumpe, med løftehøyde 3 l/s og tilhørende løftehøyde på 67 m ved 5 m 3 /t, noe som tilsvarer dagens midlere vannforbruk ved vannverket (1,3 l/s). Ved maksimal kapasitet på 14 m 3 /h (3,9 l/s) er pumpens løftehøyde ca. 34 m. Filtomat selvspylende trykksil med dimensjonerende kapasitet 25 m 3 /t. 2 stk ProMinent UV aggregat, hver av disse med dimensjonerende kapasitet 12,5 m 3 /t ved UV-transmisjon 5 cm 60 %. Prøvetakingspunkter på råvann og desinfisert vann. Siemens Sitrans elektromagnetisk vannmåler. Automatikk for styring og logging av drift, inkludert alarmfunksjoner, forberedt for ekstern overvåking. Reservekraftaggregat med kapasitet 12,5 kw RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 8 av 21

9 3 Eksisterende vannforsyning Fagerjord 3.5 Vannkvalitet Det foreligger tilgjengelige analyseresultater fra 2006 til Følgende kan generelt oppsummeres for kjemiske/fysiske/sensoriske parametere og for bakteriologiske parametere: Parameter Turbiditet Farge Vurdering/kommentar Ligger jevnt under kravet i forskrifta på 1 FTU, men i perioder med dårlig vannkvalitet er det registrert verdier langt over kravet. Ligger jevnt under kravet i forskrifta på 20 mgpt/l, men i perioder med dårlig vannkvalitet er det registrert verdier langt over kravet. ph Parameteren er stabil og ligger innenfor kravet i forskrifta på 6,5-9,5. Smak Lukt Ammonium Nitrat/nitritt Jern Kimtall Koliforme bakterier Parameteren er stabil og ligger innenfor kravet i forskrifta Parameteren er stabil og ligger innenfor kravet i forskrifta Parameteren er stabil og ligger innenfor kravet i forskrifta (med forbehold om at enheten er den samme som i forskrifta) Parameteren er stabil og ligger innenfor kravet i forskrifta (med forbehold om at enheten er den samme som i forskrifta) Parameteren er stabil og ligger innenfor kravet i forskrifta (med forbehold om at enheten er den samme som i forskrifta) Ligger ofte over grensen i forskrifta (>100/ml) for når undersøkelser må iverksettes. Det er ofte registrert >300/ml. Verdiene overstiger jevnlig kravet i forskrifta. I de fleste tilfellene er bakteriene i råvannet, og tilsvarende rentvannsprøve er innenfor kravene. Noen få rentvannsprøver har verdier rett over kravet i forskrifta. E. Coli Nøyaktig samme verdier på samme datoer som for koliforme bakterier. Intestinale enterokokker Clostridium perfringens Tabell 1: Oppsummering vannkvalitet Verdiene overstiger kravet i forskrifta enkelte ganger enkelte år. I de fleste tilfellene er bakteriene i råvannet, og tilsvarende rentvannsprøve er innenfor kravene. Det er likevel registrert intestinale enterokokker i rentvann. 1 stk analyse har registrert verdi over kravet i forskrifta. 3.6 Forholdet til kravene i Drikkevannsforskriften Krav til internkontroll Fagerjord vannverk har utarbeidet «Kvalitetssikringsplan for Fagerjord vannverk», sist revidert 25. februar Hensikten med forskriftskravet, er å sikre tilfredsstillende kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Mulige farer forbundet med drikkevannets helsemessige trygghet skal kartlegges. Det skal være styring med punkter og prosesser som er kritiske. Kvalitetssikringsplanen er en god start, men har mangler i forhold til å tilfredsstille kravet om internkontroll. For eksempel er det ikke samsvar mellom prøvetakingsprogrammet og de faktiske parameterne det er analysert på, det er ikke oversikt over vannverkets organisasjon med RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 9 av 21

10 3 Eksisterende vannforsyning Fagerjord ansvarsfordeling, oppgaver og myndighetsfordeling, rutiner for å sikre rett kompetanse, gjennomgang av kritiske punkter osv Forholdet til Drikkevannsforskriftens krav om søknad om plangodkjenning og driftstillatelse Vannverket har verken plan- eller driftsgodkjenning Krav om leveringssikkerhet og beredskap Hensikten med kravet er å sikre tilstrekkelige mengder drikkevann både under normale driftsforhold og under kriser og katastrofer i fredstid og krig. Det er ukjent hvorvidt det eksisterer beredskapsplan eller driftsplaner utover «Kvalitetssikringsplan for Fagerjord Vannverk SA». Kvalitetssikringsplanen er et godt utgangspunkt for en god drift dersom rutinene følges. Denne dekker: Inspeksjoner i kilden, ved inntaket, ved fordelingskummen Besøk i pumpestasjonen og behandlingsanlegget Rutine ved vannmangel eller leveransestopp Prøvetakingsprogram Melderutine for urenset vann på nett og redusert vannkvalitet Imidlertid er kvalitetssikringsplanen mangelfull i forhold til kravet om beredskapsplaner for å sikre levering av tilstrekkelig mengde drikkevann under kriser og katastrofer. Blant annet har ikke vannverket i Kvalitetssikringsplanen formulert mål for leveringssikkerheten, sårbare abonnenter er ikke spesifikt definert, hvor langt ned kan kravet til tilstrekkelige mengder reduseres under kriser, øvingsplan for beredskapssituasjoner mm. Vannverket har rutine for hva som skal gjøres ved for eksempel oppdagelse av for dårlig vannkvalitet i forhold til abonnentene, men har tilsynelatende ikke rutiner for hva som skal gjøres for å bedre kvaliteten. For eksempel er det ofte overskridelse av grenseverdiene for vannkvalitet i forskrifta, men ingen rutiner for bedring av kvaliteten (for eksempel klorering av ledningsnett osv) Krav til kvalitet Drikkevannet skal tilfredsstille kvalitetskravene i Drikkevannsforskrifta. For Fagerjord vannverk, er vannkvaliteten, og dermed også tilfredsstillelse av kvalitetskravene i Drikkevannsforskrifta, varierende. I perioder med ugunstige forhold (mye regn, snøsmelting etc.), tilfredsstiller ikke vannkvaliteten kravene. Høye fargetall og høy turbiditet, gir økt sjanse for at vannet ikke blir UV-bestrålt etter hensikten. Farge og turbiditet kan skygge for eller innkapsle bakterier, sporer og virus, slik at disse ikke blir inaktivert av UV-strålene Det er registrert bakteriologiske verdier i rentvann for alle parameterne det analyseres på. Kimtallet ligger ofte over grensen for når undersøkelser om årsaker trer inn Materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg Transportsystem Ledningsmateriale ved vannverket er ikke kjent, men det er god grunn til å anta at transportsystemet er etablert i godkjente materialtyper RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 10 av 21

11 3 Eksisterende vannforsyning Fagerjord Når det gjelder kravet til dimensjonering av ledningsanlegget, er dette sannsynligvis tilstrekkelig dimensjonert i forhold til ordinært forbruk. Ved et eventuelt framtidig krav om forsyning ved brann, vil det ikke være tilstrekkelig kapasitet til å kunne levere 20 l/s, da største dimensjon er oppgitt å være Ø100. Det er ikke etablert ringledningssystem, slik at vannleveransen vil stoppe ved et ledningsbrudd. Det er heller ikke etablert et utjevningsmagasin i vannverket, som ville økt leveringssikkerheten i perioder med høyt forbruk eller for eksempel ved et ledningsbrudd eller i situasjoner med reparasjonsarbeid og vedlikehold på nettet. Det er bare en trykkøkningspumpe installert i anlegget. For tilstrekkelig leveringssikkerhet bør det som et minimum være to pumper som alternerer i drift. Vannbehandlingsanlegg Vannbehandlingsanlegget er etablert med godkjente materialtyper. Vannbehandlingen må fungere tilfredsstillende i forhold til kravene i Drikkevannsforskriften under maksimalt forbruk og ugunstigste vannkvalitet. Dette er ikke tilfelle for Fagerjord vannverk. I motsetning til ledningsanlegget som sannsynligvis er riktig dimensjonert i forhold til ordinært forbruk, viser vannanalysene at dette ikke er tilfelle for vannbehandlingsanlegget. UV-aggregatene er ikke dimensjonert for høyeste forbruk, som et minimum 2 aggregat à 75 % Q maks,time eller 3 aggregat à 50 % Q maks,time. Det er heller ikke grunn til å tro at anlegget er dimensjonert for laveste UV-transmisjon, selv om denne parameteren ikke er dokumentert i de overleverte analyseresultatene. Vannbehandlingsanlegget er ikke bygd opp slik at kravene til tilfredsstillende vannkvalitet og - mengde kan opprettholdes under reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, filterspyling, renhold mm, da det ikke er oppbygd konsekvent med to parallelle linjer og det heller ikke er tilknyttet utjevningsmagasin til vannverket som kan forsyne under slike situasjoner Vannkilde og vannbehandling Vannbehandlingen skal være tilpasset den aktuelle råvannskvaliteten, forholdene i tilsigsområdet, materialene i og utformingen av transportsystemet. Dette er ikke tilfelle, da det tidvis leveres vann med redusert kvalitet i forhold til kravene i Drikkevannsforskriften. Alle vannverk skal ha to hygieniske barrierer i vannverket. Nedslagsfelt, kilde og inntak kan regnes som en hygienisk barriere i enkelte tilfeller. Naturlige hygieniske barrierer er basert på prinsippet om minst mulig tilførsel av forurensninger, tilbakeholdelse, fortynning og nedbryting. Ettersom inntaket er i ei elv som fører med seg alt som havner i vannstrømmen, er muligheten for å oppnå en barriere samlet i nedslagsfelt, kilde og inntak ganske liten. For eksempel vil et dødt dyr som ledes ned til og havner i inntaksbassenget, kunne forurense i stort omfang. Nedslagsfelt, kilde og inntak kan dermed ikke regnes som første hygieniske barriere. Den andre barrieren i et vannforsyningssystem, skal sørge for at drikkevannet blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. For Fagerjord vannverk, er dette UV-anlegget som er montert. Analyseresultater viser at barrieren ikke fungerer tilfredsstillende, ettersom kravene i Drikkevannsforskrifta ikke overholdes. Dette kan skyldes at den første hygieniske barrieren ikke fungerer. Grunnet kildens beskaffenhet, vil det sannsynligvis være behov for en første barriere i selve behandlingsanlegget. Dette vil i så tilfelle være behandlingsenhet(er) som har til hensikt å fjerne partikler og farge fra vannet, slik at den andre hygieniske barrieren (UV-anlegget) fungerer RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 11 av 21

12 3 Eksisterende vannforsyning Fagerjord tilfredsstillende. UV-anlegget skal uansett fungere dersom den første barrieren faller ut, og det vil derfor være behov for å oppgradere UV-anlegget uavhengig av hva som er den første barrieren i vannverket. Eksempler på vannbehandling som kan fungere som første hygieniske barriere, er direktefiltrering, membranfiltrering og ozonering/biofiltrering RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 12 av 21

13 4 Eksisterende vannforsyning Djupvik 4 Eksisterende vannforsyning Djupvik 4.1 Generelt Djupvik vannverk er et kommunalt vannverk som forsyner Djupvik industriområde og et par hytter i nærheten. Vannverket har pr. i dag ikke godkjenning i henhold til Drikkevannsforskriften. Det kan nevnes at det har vært gjort diverse utredninger av vannforsyningen til Djupvik tidligere. Flere løsninger har vært vurdert, uten at det har vært konkludert på løsning. Det inngår ikke i dette skisseprosjektet å vurdere alternative tiltak ved Djupvik vannverk for at vannverket skal kunne godkjennes opp i mot hverandre. Det er likevel her gjort en oppsummering av status for eksisterende vannverk, i hovedsak basert på opplysninger fra Hovedplan vann. 4.2 Kilde, inntak og nedslagsfelt Kilden til Djupvik vannverk er inntak i bekk som kommer ned fra Pumpvatnet. Inntaket er plassert rett ovenfor industriområdet i Djupvika på kt Vannforbruket er relativt lite, men det har likevel vært problemer med kapasiteten i lengre perioder med frost. Selve inntaksdammen er skjermet med høyt nettinggjerde og port, mens området ovenfor dammen ikke er inngjerdet. Det er ellers ikke lagt noen restriksjoner i nedslagsfeltet. Området brukes til friluftsliv, og det ferdes dyr i området. Det er også stort omfang av fugler i tilknytningen til avfallsanlegget som ligger i nærheten. 4.3 Vannbehandling Vannbehandlingen består av selvspylende trykksil og UV-desinfeksjon. I tilknytning til dette er det et rentvannsbasseng med volum 250 m 3, med vannspeil på ca kt Anlegget har nødstrømsaggregat. Analyser av råvannet viser at det kan forekomme bakterieforekomster over kravene i Drikkevannsforskriften. Fargetallet overstiger også til tider grenseverdiene i forskriften. Bilde 4: Vannbehandlingsanlegg og høydebasseng Djupvik RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 13 av 21

14 4 Eksisterende vannforsyning Djupvik 4.4 Ledningsnett Fra vannbehandlingsanlegget er det lagt overføringsledning ned til nettet i Djupvik industriområde. Dette består i hovedsak av ledninger i duktilt støpejern med dimensjon 150 mm. Til hytter på nedsiden av E6 er det lagt en mindre PE-ledning med dimensjon Ø40. På grunn av stor høydeforskjell ned fra høydebassenget reduseres trykket for den nederste delen av nettet. Dimensjonene på hovednettet gjør at vannverket kan levere over 20 l/s i forsyningsområdet. Anbefalingene på 50 l/s til næringsområder kan imidlertid ikke overholdes. Til dette er bassenget for lite og ledningsdimensjonene for små. Ledningsnettet har hatt noen ledningsbrudd på hovedledningene i frostperioder, som har ført til store lekkasjemengder. 4.5 Mangler ved vannverket Djupvik vannverk kan kun sies å ha 1 hygienisk barriere i form av UV-desinfeksjon. Denne er også usikker, som følge av manglende fargefjerning i forkant. For at vannverket skal kunne godkjennes i henhold til Drikkevannsforskriften må det derfor gjøres en del tiltak ved behandlingsanlegget, sannsynligvis i form av fargefjerning og et ekstra desinfeksjonstrinn. Det kan også være nødvendig med innføring av restriksjoner i nedslagsfeltet. Vannverket har også i perioder problemer med kildekapasiteten RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 14 av 21

15 5 Dimensjoneringsgrunnlag 5 Dimensjoneringsgrunnlag 5.1 Vannforbruk Fagerjord Fagerjord vannverk forsyner i dag 70 boliger, samt Straumsnes skole med et opplyst elevantall på 31. Det er ingen øvrige virksomheter tilknyttet anlegget. Oppgitt årsforbruk for vannverket er rundt m 3, basert på målinger ved vannbehandlingsanlegget. Dette tilsvarer et midlere forbruk på 1,3 l/s. Ved dimensjonering av vannforbruk er det regnet 3,5 personer pr. bolig. Det tas videre utgangspunkt i et spesifikt forbruk på 200 l/p.døgn. For skolen er det forutsatt et forbruk på 50 l/elev.døgn. Her tas det høyde for en variasjon av elevtallet. Det er derfor brukt 50 elever ved dimensjoneringen. Ut fra antall personer tilknyttet er det brukt faktorer på hhv. 2,5 (døgnfaktor) og 3,2 (timefaktor) for å finne maksimalt døgnforbruk og spissforbruket på nettet. Det som overstiger beregnet midlere vannforbruk er forutsatt å være lekkasjer. Beregnet lekkasjeandel er dermed mer enn 50 % av det totale forbruket. Det er forutsatt at dette kan holdes på dagens nivå, eller reduseres. Lekkasjene forutsettes å være tilnærmet jevnt fordelt over hele året, og er ikke multiplisert med døgn og timefaktorer Det foreligger ingen planer om å utvide ledningsnettet for å kunne forsyne flere abonnenter. Ved dimensjoneringen er det imidlertid lagt inn en reserve på 20 boliger, tilsvarende 70 personer. Type virksomhet Enhet Antall Spesifikt forbruk (l.p.d) Midlere forbruk (l/s) Maks. døgnforbruk (l/s) Maks. forbruk (l/s) Boliger personer ,57 1,43 4,56 Skole elever ,03 0,07 0,24 Lekkasjer 200 0,70 0,70 0,70 Beregnet forbruk 1,3 2,2 5,5 Reserve personer ,2 0,4 1,3 Dim. forbruk 1,5 2,6 6,8 Tabell 2: Dimensjonerende vannforbruk fagerjord 5.2 Vannforbruk Djupvik I Djupvik forsyner eksisterende vannverk i hovedsak til etablert næringsområde, i tillegg til et par fritidsboliger på nedsiden av E6. Midlere vannforbruk for Djupvik er oppgitt å være i størrelsesorden 9500 m 3 /år, tilsvarende 0,3 l/s. Forbruket varierer en god del, men det gjennomsnittlige vannforbruket har holdt seg relativt stabilt de senere årene. Vi ser da bort fra en del perioder hvor vannverket har vært plaget med lekkasjer som følge av større ledningsbrudd. Maksimalt forbruk er målt til 8,3 l/s. Det er vanskelig å anslå hvordan forbruket vil utvikle seg i årene framover. Dette vil blant annet være avhengig av takten på nyetableringer i området, og hvilke type virksomheter som vil etablere seg der RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 15 av 21

16 5 Dimensjoneringsgrunnlag Det er imidlertid rimelig å anta at det ikke vil bli etablert vannkrevende industri i området, så dette tas det ikke høyde for i dette skisseprosjektet. Vi har forutsatt at det vil kunne skje en dobling i midlere forbruk til 0,6 l/s, med et maksimalt døgnforbruk på 1,5 l/s. Maksimalt forbruk er ikke antatt å øke i forhold til dagens forbruk, da dette til nå har vært noe som har inntruffet ved større ledningsbrudd RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 16 av 21

17 6 Tiltaksvurdering 6 Tiltaksvurdering 6.1 Forsyning fra Narvik vannverk Overføring fra Narvik vannverk Overtakelse av eksisterende vannverk ved Fagerjord vil kreve en del investeringstiltak. Som et alternativ til dette er det derfor ønskelig å få vurdert konsekvensene av at området i stedet forsynes fra Narvik vannverk. Dette kan enklest gjøres ved hjelp av en sjøledning fra området ved Orneset. Denne kan legges på rundt 10 m dybde langs strekningen mot Fagerjord. Ledningen kan med fordel legges via et landtak ved Djupvik, slik at også dette området kan forsynes fra Narvik vannverk. Nærmeste aktuelle tilknytningspunkt til Narvik vannverk er ved campingplassen på Orneshaugen, der det vil være tilstrekkelig utgangstrykk (ca. 90 mvs totaltrykk ved normalt forbruk på nettet). Alternativt er det mulig å koble til eksisterende nett i Ornesveien. I dette området er det imidlertid satt av areal til framtidig havneformål, så her vil det være nødvendig at ledningen legges i grøft langs land et stykke før man går ut med sjøledning. Sjøledningen vil krysse under området der Hålogalandsbrua skal bygges. Her anbefales det at ledningen legges innenfor innerste brupilar i sjøen, som vil ligge ca. 67 m fra land. Alternativt legges ledningen mellom denne pilaren og hovedfundament i sjøen. Det anses i utgangspunktet ikke å være noen konflikter knyttet til denne kryssingen. Det anbefales likevel å avklare dette med Statens Vegvesen om dette i forbindelse med for-/detaljprosjektering. Ved Karistranda vil sjøledningen krysse Statnett sine hovedkabler. Fra 0,5 m dybde og 120 m utover til 12 m dybde er kablene samlet og gravd ned i skjellsand. Videre utover spres kablene, samtidig som helningen på sjøbunnen øker betraktelig. Statnett tillater at denne kryssingen kan skje under visse vilkår. Anbefalt krysningspunkt er på dybde 6-10 m. Det er aktuelt at Øyjord også skal forsynes fra Narvik vannverk via sjøledning en gang i framtiden. For å unngå flere runder med avklaringer mot Statnett, kan det være fordelaktig at kryssing av sjøkablene med framtidig vannledning mot Øyjord gjøres samtidig med legging av ledning mot Fagerjord. Ved Djupvik er det vurdert at det er gunstig med ilandføring i en liten vik vest for Forsneset, der utslippsledning fra industriområdet ligger i dag. Herfra ligger det godt til rette for legging av vannledning videre opp til Djupvik. Fra Djupvik legges sjøledning videre mot Fagerjord. Gunstig område for landtak vil være i Leirbukta, der det er kort strekning opp til hovedvegen som går gjennom Fagerjord og Straumsnes. En overføringsledning med dimensjon Ø160 vil ha tilstrekkelig kapasitet til å forsyne både Fagerjord og Djupvik med dimensjonerende forbruk. For brannslokking og sikkerhet ved eventuelle avbrudd i vannforsyningen fra Narvik vannverk anbefales det imidlertid at det etableres høydebasseng ved Fagerjord. I Djupvik kan eksisterende basseng benyttes videre RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 17 av 21

18 6 Tiltaksvurdering Lokale tiltak Fagerjord Ved forsyning fra Narvik vannverk legges det ledning fra landtak og opp til Fagerjordsveien. Langs denne vegen anbefales det det lagt en ny hovedledning gjennom hele Fagerjord, fram til like forbi avkjørsel til skolen. Fra denne kan det etableres tilkoblinger til eksisterende nett. Det anbefales i tillegg å legge en avgreining fra hovedledningstrasen oppover langs Storelvveien. Øvrige ledninger forutsettes fortsatt å være private. Det anbefales videre at det etableres et høydebasseng ved Fagerjord. Dette kan plasseres i området ved eksisterende vannbehandlingsanlegg, med vannspeil på ca. kt Den øverste bebyggelsen i Storelvveien må fremdeles ha trykkøkning som i dag. Det forutsettes at dette kan integreres i ventilkammeret i høydebassenget. Et forbruk på 20 l/s i 2 timer for brannslokking, gir et bassengbehov på i størrelsesorden 150 m 3. Dette volumet er også tilstrekkelig for å forsyne i over et døgn ved dimensjonerende midlere vannforbruk, og vurderes derfor å gi tilstrekkelig forsyningssikkerhet Lokale tiltak Djupvik Forsyningen til Djupvik anbefales å gå via eksisterende høydebasseng på kt. 140, som ligger i tilknytning til vannbehandlingsanlegget. Som nevnt er ikke tilstanden på eksisterende ledningsanlegg tilfredsstillende. Det bør derfor legges en ny ledning helt fra sjøen og opp til bassenget. Denne anbefales i hovedsak å følge trasé for eksisterende ledninger, med unntak av øverste del, som anbefales å følge vegtrasé i stedet for å krysse jernbanen. Gjennom E6 må det bores gjennom veg. Det er ikke tilstrekkelig trykk fra Narvik vannverk for å levere vann direkte til høydebassenget. Det må derfor etableres en trykkøkningsstasjon. Denne anbefales plassert på ca. kt. 65. Fra høydebassenget legges det forsyningsledning tilbake i samme trasé, med tilkoblinger til eksisterende interne nett og trykkreduksjoner ved behov. 6.2 Overtakelse av Fagerjord vannverk Basert på forutgående beskrivelse av eksisterende situasjon, følger nedenfor en punktvis oppsummering av nødvendige tiltak ved eksisterende vannverk på Fagerjord ved en eventuell kommunal overtakelse: Det må utarbeides en fullstendig internkontroll. Dette krever bistand fra vannverkseier. Det må utarbeides søknad om godkjenning av vannverket Det må utarbeides fullstendig driftsplan for vannverket som dekker alle deler, i tillegg til beredskapsplan. Transportsystemet som skal overtas (totalt ca m) må oppgraderes. Dette innebærer blant annet tilstrekkelig med kummer på hovednettet og at hovedledninger oppdimensjoneres til å levere brannvann. Vannverket må oppgraderes med partikkelfjerning og økt kapasitet på UV-anlegg. Dette innebærer også behov for bygningsmessig utvidelse av vannbehandlingsanlegget. Det må samtidig også etableres tilknytning til SD-anlegg RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 18 av 21

19 7 Kostnader 7 Kostnader 7.1 Forsyning fra Narvik vannverk Investeringskostnader Det er beregnet utbyggingskostnader for anbefalte tiltak på skisseprosjektnivå. Det er angitt totale anleggskostnader. Inkludert i beregningene er derfor også rigg og drift (15 % av entreprisekostnad), samt tillegg for planlegging/administrasjon (20 % for sjøledninger og 15 % for øvrige anlegg) og en reserve for uforutsette kostnader (30 %). Sammenstilling av kostnadsberegningene er vist i tabellen nedenfor. Disse er så langt som mulig beregnet med bakgrunn i tilsvarende anlegg utført de senere årene. Alle kostnader er eks. mva. Anlegg Kostnader (kr) Overføring Narvik-Djupvik-Fagerjord: Overføringsledning Narvik-Djupvik (L=3190 m) Overføringsledning Djupvik-Fagerjord (L=4200 m) DELSUM Lokale tiltak Fagerjord: Interne hovedledninger Fagerjord (L=1260 m) Ledning til/fra høydebasseng (L=210 m) Høydebasseng DELSUM Lokale tiltak Djupvik: Intern hovedledningstrasé opp til eks. basseng (L=1130 m) Trykkøkningsstasjon DELSUM SUM KOSTNADER Tabell 3: Kostnadssammenstilling forsyning fra Narvik vannverk Årskostnader Investeringer innen VA skal avskrives jevnt over prosjektets økonomiske levetid. For denne typen anlegg er levetiden 40 år, iht. bestemmelsene i KOSTRA. Renten som skal benyttes ved kalkulasjon er renten på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående levetid + 1 % (2,44 % i 2012). I denne beregningen er det benyttet en kalkulasjonsrente på 3,0 %, som tilsvarer en årskostnadsfaktor på 0,0432. Dette gir beregnede årlige kapitalkostnader på ca. kr , RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 19 av 21

20 7 Kostnader I tillegg til kapitalkostnadene kommer kostnader til drift- og vedlikehold. Disse vil være relativt små for ledningsanlegg, og vil i første rekke være for tilsyn og rengjøring av høydebasseng og energikostnad til trykkøkningsstasjon. Anslåtte årlige driftskostnader for trykkøkningsstasjonen er i størrelsesorden kr ,-, mens tilsvarende for høydebassenget er rundt kr ,-. Totale årlige driftskostnader, inkludert ledningsanlegg bør derfor kunne ligge under kr Totale årskostnader som følge av hele utbyggingen vil ut fra dette kunne bli på rundt kr 1,9 mill. kr. Når eventuelle tiltak i Djupvik er gjennomført, vil dette innebære at dette vannverket kan legges ned. Dagens kostnader til drift av inntak og behandlingsanlegg vil derfor falle bort. Her kan også nevnes at dette vannverket uansett krever betydelig oppgradering for å kunne opprettholdes som eget vannverk i framtiden (vannbehandling etc.), noe som også må tas med i vurderingen. 7.2 Overtakelse av Fagerjord vannverk En eventuell beslutning om kommunal overtakelse av Fagerjord vannverk vil som tidligere nevnt også medføre behov for en del tiltak. Nedenfor er beregnede totale anleggskostnader for dette opplistet. Inkludert i beregningene er også her rigg og drift (10 %), samt tillegg for planlegging/administrasjon (15 %) og en reserve for uforutsette kostnader (30 %). Anlegg Kostnader (kr) Internkontroll, inkl. prøvetakingsprogram Søknad om godkjenning Driftsplan/beredskapsplan Oppgradering av ledningstraseer som skal overtas (L=1150 m) Utvidelse vannbehandlingsanlegg inkl. tilknytning SD-anlegg SUM KOSTNADER Tabell 4: Kostnadssammenstilling overtakelse Fagerjord vannverk Med bruk av samme grunnlag som i forrige avsnitt er årlige kapitalkostnader som følge av en overtakelse av Fagerjord vannverk beregnet til ,- Å drifte et oppgradert vannbehandlingsanlegg på Fagerjord med fargefjerning vil innebære høye driftskostnader i forhold til forsyning fra Narvik vannverk. En årlig driftskostnad for hele vannverket på i størrelsesorden kr ,- er derfor rimelig å anta. Totale årskostnader vil ut fra dette bli på i størrelsesorden 1,1 mill. kr RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 20 av 21

21 8 Oppsummering og anbefaling 8 Oppsummering og anbefaling Nødvendige tiltak som må gjennomføres i forbindelse med en eventuell kommunal overtakelse av Fagerjord vannverk vil være betydelige, og medføre årskostnader som vil være nært opp til det som en forsyning fra Narvik vannverk vil innebære. En overføring fra Narvik vannverk vil i tillegg kunne forsyne Djupvik. Her er det også behov for tiltak i samme størrelsesorden som ved Fagerjord for å kunne få vannverket godkjent. Totalt sett vil derfor nødvendig oppgradering av de to vannverkene medføre høyere årskostnader. Ut fra dette anbefales det at alternativet med overføring fra Narvik vannverk til Fagerjord og Djupvik velges framfor det å skulle oppgradere de to vannverkene RIVA-RAP august 2013 / Revisjon 01 Side 21 av 21