ÅRSMELDING OG REGNSKAP

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2008 ÅRSBERETNING 125. Forretningsår 2009 ÅRSMELDING OG REGNSKAP

2 ÅRSBERETNING 2009 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 INNLEDNING Gjerstad Sparebank er en selvstendig sparebank med hovedkontor på Brokelandsheia i Gjerstad kommune og med salgskontor i Risør. Banken har som mål å dekke behovet for finansielle tjenester for personkunder samt mindre og mellomstore bedrifter innenfor bankens primære marked som er Gjerstad, Risør, og utflyttede personer fra vårt område. Styret har som målsetting å styrke banken som en selvstendig lokal sparebank. For å oppnå dette er banken avhengig av å kunne tilby et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester som banken ikke produserer selv, samt over tid bedre kostnadsnivået slik at det blir på linje med større banker. Dette gjøres via eierskapet i Terra Gruppen AS TERRA-GRUPPEN BANKALLIANSE OG FINANSKONSERN Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske spare banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Gjerstad Sparebank er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på 0,73%. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 236 milliarder kroner, hvorav bankene står for 185,0 milliarder. Terra-Gruppens mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der de hver for seg ville hatt begrensede muligheter til å klare seg like godt alene. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Gjerstad Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ikke ville kunne produsere og tilby alene. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel gjennom Orion Securities samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca eiendommer i Leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra- Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice. SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2009 Finansuroen fra 2008 fortsatte inn i Uroen i finansmarkedet førte til at banker over hele verden ble usikre både på egen og andre bankers finansielle stilling. Dette skapte stor usikkerhet i det internasjonale penge- og kredittmarkedet. Bankene vegret seg for å låne penger til hverandre. Dermed økte pengemarkedsrentene. Som følge av at krisen tiltok, steg påslaget i pengemarkedsrentene ytterligere. I flere land satte myndighetene i gang en rekke til tak for å gjenopprette tilliten til den finansielle stabiliteten. De mange tiltakene har hatt effekt etter som påslaget på pengemarkedsrenten gikk ned gjennom året. Finanskrisen har tydelig vist at likviditets- og soliditets problemer i en bank vil gi mer omfattende 2

3 ÅRSBERETNING 2009 konsekvenser enn samme problem i andre typer virksomhet. Problemer i noen få store banker spredde seg til hele det finansielle systemet. Det oppstod en systemkrise i finansiell sektor som svekket bankenes evne til å formidle kreditt og kapital. Dette førte til store realøkonomiske konsekvenser. Også norske banker merket finanskrisen gjennom høye pengemarkedsrenter, svekket tilgang på likviditet gjennom første del av året. Likevel har norske banker klart seg bedre enn banker i mange andre land. Det er flere årsaker til dette. Blant annet utgjør verdipapirer en liten andel av eiendelene og mye av finansiering gjøres ved innskudd. I tillegg har flere år med høy økonomisk vekst gitt god lønnsomhet og soliditeten har holdt seg oppe. Alle disse forholdene har medvirket til at behovet for offentlige tiltak har vært mindre her i landet. Finansdepartementet satte imidlertid sammen med Norges Bank og finansnæringen i gang tiltak for å bedre likviditetssituasjonen. Svakere vekst internasjonalt har ført til mindre etterspørsel etter norske varer. BANKENS VIRKSOMHET For Gjerstad Sparebank har 2009 vært et spesielt utfordrende år. Etter fire år med høy aktivitet og sterk vekst på utlånssiden og innskuddssiden i tråd med strategiplanene, har banken nå vært gjennom et år med mindre aktivitet for utlånsvirksomheten. Den store veksten sammen med siste års omfattende finanskrise har ført til langt større tap og avsetning til forventet tap enn normalt. Banken legger derfor frem et regnskap for 2009 med negativt resultat. Banken har i 2009 vært gjennom lederskifte og om strukturering og året må betegnes som et konsoli deringsår for utlånsvirksomheten. Salg av innskuddsprodukter har imidlertid pågått som normalt. Gjennom samarbeidet med Terra har banken et fullverdig finanstilbud som består av tradisjonelle banktjenester og aksjefond, livs- og skadeforsikring. Den store aktiviteten innen de nye produktområdene har vist at satsning her har vært riktig. Vi har en betydelig markedsandel og en sterk posisjon i Gjerstad og Risør kommune. Gjerstad Sparebank ser det som sin oppgave å være en aktiv medspiller i vårt distrikt og vi må til enhver tid sørge for at våre produkter er konkurransedyktige både på pris og kvalitet. Etter styrets mening gir resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og bankens stilling ved årsskiftet. Styret kjenner ikke til at det er oppstått forhold etter årsskiftet som påvirker bankens resultat og stilling. Bankens årsregnskap er lagt frem med forutsetning om fortsatt drift, og styret kan bekrefte at forutsetningen for dette er tilstede. FORVALTNINGSKAPITALEN Bankens forvaltningskapital økte med 69,6 millioner kroner til 1373,9 millioner kroner. Økningen utgjør 5,3 % i I 2008 var økningen på 21,4 %. For å sikre bankens soliditet legges det opp til lav vekst i den nærmeste tiden. INNSKUDDSUTVIKLINGEN Innskuddene fra kunder er redusert med 1,9 millioner til i alt 935,1 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 0,2%. I 2008 var økningen på 21,4%. Innskudd fra kunder fordeler seg slik: Personkunder: 641,0 millioner kroner som er 68,6% av totale innskudd Offentlig virksomhet: 58,0 millioner kroner som er 6,2% av totale innskudd. Bedriftsmarkedet: 236,1 millioner kroner som er 25,2% av totale innskudd. Innskuddene utgjør 68,1 % av forvaltningskapitalen mot 71,9 % i 2008 Innskudd i % av netto utlån utgjør 83,4 %, mot 82,4 % året før. UTLÅNSUTVIKLINGEN De samlede brutto utlån ble redusert med 22,6 millioner kroner i 2009 til totalt netto 1120,9 millioner kroner, som er en reduksjon på 1,9 % fra året før. Økningen i 2008 var på 16,9 %. Utlånene fordeler seg slik: Personkunder: 771,6 millioner kroner som er 68,8% av totale utlån. Næringsliv: 349,3 millioner kroner som er 31,2% av totale utlån. Bankens garantiansvar er pr på 67,0 millioner kroner og fordeler seg med 13,4 millioner kroner betalingsgarantier, 7,4 millioner kroner i kontraktsgarantier og 44,8 millioner kroner i betingede forpliktelser. 3

4 ÅRSBERETNING 2009 TAP OG TAPSAVSETNINGER Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Konsekvensen av endringene fremgår i note 9. Prinsippet for behandling av misligholdte lån og til hørende tapsføring fremgår av beskrivelsen av regnskapsprinsippene. Nivået av mislighold gjennom 2009 har vært høyere enn normalt. På grunn av vekstperioden og finanskrisen er imidlertid samtlige større engasje menter vurdert særskilt ved årsskiftet. Som følge av dette er det på kontoen for tap på utlån og garantier totalt avsatt kr. 14,8 mill. Det vises for øvrig til note 9 i regnskapet. Det er etter styrets oppfatning etablert gode kontrollrutiner for oppfølging av tapsutsatte engasjement, men i den foreliggende økonomiske situasjonen er rutinene ytterligere innskjerpet. Banken har i sin kredittvurdering tatt tilbørlig hensyn til aktuelle risikofaktorer, og styret anser de avsetninger som er gjennomført i regnskapet som tilstrekkelige til å møte uventede verdifall på dagens utlån, vurdert etter objektive bevis. Banken har som rutine i lånesaksbehandlingen at alle låne- /kredittengasjementer som gjelder personkunder blir risikoklassifisert. Engasjementene blir vurdert ut fra hvilken sikkerhet og inntekt som ligger til grunn. Næringslivsengasjementer er risikoklassifisert etter en fordeling med 50 % økonomi (rentabilitet og soliditet) basert på registrert årsregnskap og 50 % sikkerhet. I tillegg vurderes ikke-økonomiske verdier som eiere, ledelse, produkt og marked. Banken har nå fått på plass gode rutiner for avdekking og oppfølging av tapsutsatte engasje menter. Det er imidlertid grunn til å regne med at også 2010 vil bli et vanskelig år for flere bransjer som følge av finanskrisen, noe banken har hensyntatt i sine avsetninger i 2009-regnskapet. VERDIPAPIRER Ved utgangen av 2009 er bankens verdipapirportefølje bokført med 107,4 millioner kroner. Av dette er 92,1 millioner kroner plassert i obligasjoner som i hovedsak består av obligasjoner i andre banker, finansinstitusjoner, industri, kommuner og fylkeskommuner. 15,3 millioner kroner er plassert i aksjer og fondsandeler. Styret har som strategi at banken ikke skal drive investering i aksjemarkedet. RISIKOSTYRING Styret legger vekt på at banken skal ha en moderat risikoprofil som skal tilpasses soliditet og kompetansenivå. Det er flere risikoforhold knyttet til bankvirksomhet. Foruten finansiell risiko ligger det også en betydelig operasjonell risiko i bankdriften. FINANSIELL RISIKO Finansiell risiko består av kredittrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko, valutarisiko og kursrisiko. Kredittrisiko er knyttet til tapspotensialet i bankens utlåns- og garantiportefølje. Banken har et eget regelverk for kredittvurdering og kreditthåndtering. Som følge av de store tap og tapsavsetningene i 2009 er imidlertid regelverket og rutinene ytterligere skjerpet og det er også utarbeidet ny kreditthåndbok. Kredittrisikoen overvåkes gjennom utviklingen i betalingsmislighold og vurdering av alle større engasjement både næringslån og lån til personkunder. En vesentlig del av bankens lån er pantesikret. Etter styrets vurdering anses nå de tapsavsetninger som er foretatt som tilstrekkelige. Renterisiko oppstår ved at det er ulik bindingstid knyttet til bankens fordringer og gjeld. Renterisikoen betraktes som lav siden banken har lite innskudd eller lån til fastrente. Rentene på innskudd og utlån blir justert straks det skjer endringer i rentenivået. Bankens renterisiko vil således være minimal på innskudds- og utlånsporteføljen. Vedrørende beholdningen av obligasjoner er renterisikoen også minimal. Størstedelen av obligasjonsporteføljen rentereguleres hver 3. måned. Denne måles jevnlig, og sett i forhold til bankens soliditet anses risikoen å være akseptabel. Bankens obligasjonsportefølje har en durasjon på 0,18. Banken er ikke finansiert med valuta og har ikke inntekter i valuta. Den eneste valutarisiko banken har, knytter seg til kontantbeholdning av utenlandsk valuta. Som det fremgår av note 11 A er denne forholdsvis beskjeden. Vi anser derfor valutarisikoen som relativt liten. Kursrisiko oppstår ved at banken eier aksjer, grunnfondsbevis eller fondsandeler som får verdien bestemt av markedsutviklingen. Bankens portefølje av obligasjoner består i hovedsak av obligasjoner i andre finansinstitusjoner og i statsgaranterte obligasjoner. Det alt vesentligste av vår obligasjonsportefølje har rente som reguleres hver 3. mnd. 4

5 ÅRSBERETNING 2009 Likviditetsrisikoen betraktes som moderat. Banken har god innskuddsdekning som nevnt under avsnittet om innskuddsutviklingen. Dessuten har banken følgende obligasjonslån: 40 millioner kroner i lån med forfall i februar millioner kroner i F-lån med forfall november millioner kroner i fondsobligasjon med forfall i millioner kroner i ansvarlig lånekapital med forfall i 2017 Kortsiktige likviditetssvingninger dekkes inn via trekk rettigheter som vi har i andre banker. OPERASJONELL RISIKO OG INTERNKONTROLL Styret og ledelsen har også oppmerksomheten rettet mot tapsmuligheter knyttet til den daglige drift av banken. Det gjelder svikt i datakommunikasjon, system og rutiner. Feil kan også oppstå som følge av manglende kontroller, kompetansesvikt og menneskelig feil. For å ivareta dette viktige området er det etablert et system for internkontroll. Bankens internkontroll bygger på Kredittilsynets forskrift om internkontroll og styrets retningslinjer. Internkontrollen er et viktig redskap for å kartlegge og utbedre mangelfulle forhold under den operasjonelle risiko. Det gjennomføres kontinuerlige aktiviteter for å bedre og effektivisere kvaliteten på internkontrollen. Med basis i rapporten fra avdelingslederne og egne vurderinger gir banksjefen en totalvurdering av internkontroll i banken til styret. Styret vurderer så om det er etablert en forsvarlig internkontroll etter gjeldende retningslinjer fastsatt av styret og Kredittilsynet. Videre foreligger rapport fra ekstern revisor til styret og banksjef om status for internkontroll. RESULTATREGNSKAPET Driftsresultatet før tap og avsetning til mulige tap ut gjør kr. 14,1 mill som er 1,05 % av gjennomsnittlig for valtningskapital. På samme tid i fjor var resultatet 0,76% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Den underliggende bankdriften er dermed bedret i forhold til fjoråret. Netto gevinst på valuta og verdipapirer utgjør kr. 1,5 mill, på samme tid i fjor hadde vi et kurstap på kr. 1,6 mill. Tap og tapsavsetninger på utlån og garantier er bokført med kr. 18,1 mill. Bankens netto rente og kredittprovisjonsinntekter er kr. 0,3 mill lavere enn på samme tid året før. Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning utgjør kr. 0,8 mill i Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester utgjorde kr. 6,3 mill i 2009 mot kr. 6,1 mill i Lønn og generelle administrasjonskostnader utgjør i 2009 kr. 16,2 mill mot kr.17,7 mill i Målt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør de i ,21 % mot 1,49 % i Andre driftskostnader utgjør ved utgangen av 2009 kr. 2,5 mill mot kr. 1,9 mill ved utgangen av I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital er andre driftskostnader 0,19 % i 2009 mot 0,16 % i Driftskostnader i prosent av inntektene utgjør 60,1% i 2009, mot 70,2 % i Eksklusiv kurstap/kursgevinster er driftskostnadene i ,9 % mot 64,8% i Skattekostnaden for 2009 fremkommer som utskatt skattefordel. EGENKAPITAL/ SOLIDITET Ved utgangen av 2009 er netto ansvarlig kapital på 137,4 millioner kroner. Ansvarlig kapital består av Sparebankens fond på 72,2 millioner kroner og ansvarlig lånekapital på 67,7 millioner kroner. Ansvarlig lånekapital består av ansvarlig lån som løper i 10 år fra juli 2007, av fondsobligasjonslån som forfaller i 2014 og et evigvarende fondsobligasjonslån. Kapitaldekningen var ved årsskiftet på 16,70 %, noe styret anser som tilfredsstillende. Kjernekapitalen utgjør 12,24%. Styret ser behovet for å styrke denne. Dette gjøres ved moderat fremtidig vekst kombinert med sterk fokus på inntjening og kostnadsreduksjoner. Ved utgangen av året hadde banken 18 ansatte. Til sammen utgjør dette 16,6 årsverk. Terje Moen (49) ble i begynnelsen av året ansatt som ny banksjef og tiltrådte 15. juni Utviklingen i finansnæringen stiller stadig nye krav til omstilling og kompetanse. For å kunne yte profesjonell kundebehandling er det vesentlig at medarbeiderne kontinuerlig får faglig påfyll. Den interne opplæringsaktiviteten i banken er viktig, og de ansatte deltar med stor interesse på det som arrangeres. Banken har kollektiv pensjonsordning, ulykkesog yrkesskadeforsikring for sine ansatte, og er dessuten tilknyttet AFP-ordningen. Den kollektive pensjonsordningen er nå lukket og nyansatte tilknyttes ordning med innskuddsbasert pensjon. Sykefraværet utgjorde 5,0 % av den totale arbeidstid i

6 ÅRSBERETNING 2009 Tilsvarende tall for 2008 utgjorde 3,9 %. Gjerstad Sparebank praktiserer full likestilling mellom kjønnene. Ingen av bankens ansatte har vært utsatt for skader/ ulykker i arbeidstiden i Bankens sikkerhetsutstyr blir jevnlig testet og sikkerhets rutinene gjennomgått. Gjerstad Sparebank forurenser ikke det ytre miljø. ARBEIDET I STYRET Styret har hatt 13 ordinære styremøter i løpet av året. Styrets leder har i tillegg deltatt på flere møter og konferanser sammen med banksjefen. I tillegg har styret og bankens administrative ledelse i likhet med tidligere år gjennomført en strategisamling over to dager. Arbeidet i styret har vært preget av diskusjoner omkring bankens mål og strategier, økonomi og oppfølging av interne kontrollrutiner og rapporteringer. Arbeidet med BASEL II og ICAAP beregninger har hatt spesielt stor oppmerksomhet gjennom året. I første del av året har styret også vært betydelig engasjert i forbindelse med endringene i ledelsen og ansettelse av ny banksjef. Det er stor enighet i styret om hovedstrategien for banken. UTSIKTENE FOR DET KOMMENDE ÅR Konkurransen i finansmarkedet forventes å bli like hard kommende år som i det foregående, med et konkurransebilde som endres raskere enn tidligere. For bankens organisasjon og den enkelte ansatte vil det bli stilt store krav til kompetanse, innsatsvilje og omstillingsevne. Vi mener å ha en riktig bemanning og en stab som er vel forberedt og motivert til å møte morgendagens utfordringer. Samarbeidet med Terra-gruppen er også en styrke for en liten lokal bank som vår. Ved behov kan vi trekke på den kompetansen som Terra-gruppen har, både når det gjelder faglige oppdateringer, salgs- og markedsføringsapparat, valg av teknologisk plattform osv. Vi føler oss trygge på at vi skal klare å leve opp til kundenes krav og forventninger. De senere årene har banken hatt en betydelig tilstrømming av nye kunder fra Risør-regionen. Ved å ha opp rettet et salgskontor i Risør og ved å ha flyttet de sentrale funksjoner til Brokelandsheia har man oppnådd en plassering som ligger mer sentralt i det geografiske om rådet som er bankens naturlige nedslagsfelt. Dette betyr økte muligheter for fortsatt god og naturlig vekst i bankens forretningsvolum. Gjerstad Sparebank har således et godt utgangspunkt for en videre drift som sunn og selvstendig bank. Dette forutsetter imidlertid at det tas aktive grep for å møte nye utfordringer og muligheter, slik at banken kan være med å styre utviklingen i regionen fremfor å bli styrt. Banken har etablert gode rutiner med sikte på å avdekke eventuelle mangler og svakheter på et så tidlig tidspunkt som mulig. Med de grepene som nå er gjort i forhold til kreditt og kredittrisiko regner styret med langt mindre tap enn de siste årene, og arbeidet med bankens soliditet vil ha høyeste prioritet. Styret vil den nærmeste tiden legge spesiell vekt på å bedre inntjeningen og overvåke bankens utlånsrutiner for å sikre en god, solid og selvstendig lokalbank for våre kunder og ansatte. TAKK Bankens styre retter en takk til kunder og andre forbindelser for godt samarbeid i Videre retter styret en takk til tillitsvalgte i bankens organer for godt samarbeid i året som har gått. Styret vil også uttrykke sin anerkjennelse og takk til bankens ansatte for god innsats og godt samarbeid i Gjerstad, 31. desember februar 2010 STYRET I : Per Arnt Tellefsdal (formann) Steinar Pedersen Kari Slaatelid Øya Jan Kenneth De Bartolo Ellen Såghus Winterkjær Terje Moen (banksjef) 6

7 RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP (Beløp i 1000 kr.) Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende 2 Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer (note 15) Renter og lignende på ansvarlig lånekapital (note 16) Andre rentekostnader og lignende kostnader (note 1) Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning. Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (note 2) Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/ tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning (note 14) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/ tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer (note 8) Andre driftsinntekter (note 8) Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn (note 3,4) Pensjoner (note 5) Sosiale kostnader Administrasjonskostnader (note 3) Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger (note 6,7) Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader (note 8) Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån Tap på garantier Sum tap på utlån, garantier m.v (note 9) Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift (driftsresultat) Skatt på ordinært resultat (note 10) Resultat av ordinær drift etter skatt Overføringer og disponeringer Overført til sparebankens fond (note 17) Overført til gaver 75 Sum overføringer

8 RESULTATREGNSKAP BALANSE EIENDELER (Beløp i 1000 kr.) Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist (note 21) Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/ drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før individuelle og gruppevise nedskrivninger (note 9) Individuelle nedskrivninger (note 9) Gruppevise nedskrivninger (note 9) Sum netto utlån og fordringer på kunder Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Obligasjoner utstedt av det offentlige Obligasjoner utstedt av andre Sum obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning (note 13,21) Aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis (note 14) Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel (note 10) Andre immaterielle eiendeler (note 6) Sum immatrielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar, programvare og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler (note 7) Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (note 5) Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

9 RESULTATREGNSKAP GJELD OG EGENKAPITAL (Beløp i 1000 kr.) GJELD: Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner (note 15) Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder (note 15) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 15) Annen gjeld Annen gjeld Betalbar skatt (note 10) Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser (note 5) Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjon Sum ansvarlig lånekapital (note 16) SUM GJELD EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital Sparebankens fond (note 17,18) SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Andre forpliktelser (note 19) Betingede forpliktelser (note 19) Garantier Terra Boligkreditt (note 20) I styret for Gjerstad Sparebank: Gjerstad, Gjerstad, den desember Gjerstad, den Gjerstad, 24. februar 24. februar Per Arnt Tellefsdal (formann) Steinar Pedersen Kari Slaatelid Øya Jan Kenneth De Bartolo Ellen Såghus Winterkjær Terje Moen (banksjef) 9

10 KONTANTSTRØMANALYSE Kontantstrømanalyse 2009 Kontantstrømanalyse 2009 (Beløp i hele 1000 kr) Tilført fra årets drift (*) Endring annen gjeld og påløpte kostnader forsk.betalte inntekter Endring andre eiendeler og forskuddsbetalte og opptjente inntekter Likviditetsendring i resultatregnskapet Endring utlån før nedskrivninger Endring kortsiktige verdipapirer Endring innskudd fra og gjeld til kunder Endring gjeld til kredittinstitusjoner A. Netto likviditetsendring fra virksomhet Investering i andre varige driftsmidler Endring langsiktige verdipapirer B. Likviditetsendring vedr. investeringer Sertifikatlån Obligasjonslån og ansvarlig lånekapital C. Likviditetsendring fra finansiering A+B+C Sum endring likvider Likviditetsbeholdning 1/ = Likviditetsbeholdning 31/ Denne består av: Kasse, Norges Bank, utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (*) Tilført fra årets drift fremkommer som følger: Resultat før skatt Betalbar skatt Ordinære avskrivninger Endring tapsavsetninger Endring pensjonsforpliktelser Sum

11 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldene lover, forskrifter og god regnskapsskikk. Eiendeler beregnet på varig eie eller bruk fremgår av eventuelle noter til de enkelte balansepostene. Alle beløp er oppgitt i hele tusen dersom ikke annet er oppgitt. INNTEKTSFØRING/KOSTNADSFØRING Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de erverves. Gebyrer for etablering av låneavtaler tas til inntekt i samsvar med kostnadene som påløper ved lånebehandlingen. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader ved årslutt periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Utbytte av aksjer inntektsføres det år det mottas. AVSKRIVNINGER PÅ ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER OG VARIGE DRIFTSMIDLER Avskrivningssatsene for de forskjellige eiendeler er i hovedtrekk som følger: - Andre immaterielle eiendeler 20 % - Bygninger 2 % - Inventar 10 % - Maskiner % Avskrivningene er lineært fordelt over driftsmidlenes økonomiske levetid. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende lover og forskrifter, herunder ny utlånsforskrift fastsatt 21. desember 2004 med ikrafttredelse 1. januar Utlån til kunder er pr vurdert til amortisert kost. Med amortisert kost menes historisk kost justert for mottatte avdrag samt nedskrivninger for tap. Etableringsgebyrer som belastes kunden ved låneopptak, inntektsføres direkte. Da banken kun har en uvesentlig andel utlån med fastrente eller med fast margin anses amortisert kost å tilsvare virkelig verdi. Alle engasjementer blir fulgt opp ved månedlig gjennomgang av restanse-, overtrekkslister og nedenfor nevnte risikoklassifiseringssystem. Bankens utlånspraksis tilsier at det ikke gjennomføres reforhandling av utlån med bakgrunn i at mislighold vurderes å være nær forestående. Refinansieringer, reforhandling av vilkår og øvrige endringer av engasjementer skjer med bakgrunn i reelle kredittmessige vurderinger. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt eller innskuddskonti NOTEOPPLYSNINGER ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten eller kontoen ble overtrukket. Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdte, men hvor kundenes økonomiske stilling innebærer sannsynlighet for tap på et senere tidspunkt. Bokføring av renter: Renteinntekter resultatføres direkte ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den rente som neddiskonterer utlånets forventede fremtidige kontantstrømmer til balanseført verdi. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, stadfestet gjeldsnemnd, tvangspant som ikke har ført fram, rettskraftig dom eller inngått avtale. Ved engasjementer der sikkerhetene åpenbart ikke dekker engasjementet, blir det vurdert nedskrivning på engasjementet. Mislighold med lengre varighet enn 90 dager vurderes også nedskrivninger på hvert enkelt engasjement. Når det gjelder vurdering av sikkerheter på panteobjekter ved individuelle nedskrivninger, verdsettes disse til antatt virkelig verdi på antatt tidspunkt for realisasjon eller egen overtagelse av sikkerheter. Nedskrivning på enkelte lån og grupper av lån foretas i de tilfeller det foreligger objektive bevis for verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. Nedskrivningen beregnes som differansen mellom utlånets bokførte verdi og nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer, neddiskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Dersom banken har bevilget flere lån til en og samme kunde, vil en engasjementsvurdering være å betrakte som en individuell vurdering. Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på de viktigste næringene. Disse lånegruppene er inndelt i ulike risikoklasser i samsvar med bankens risikoklassifiseringssystem, som er beskrevet nærmere nedenfor. Med utgangspunkt i risikoklassene innenfor PM og BM samt tilhørende relevant statistisk materiale er gruppevise nedskrivninger beregnet. Overtatte eiendeler som overtas i forbindelse med inndrivelse av engasjementer og som er ment for rask realisasjon, bokføres i balansen som omløpsmidler. Eiendelene vurderes til antatt realisasjonsverdi på overtakelsestidspunktet. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån. RISIKOKLASSIFISERING AV UTLÅN, KREDITTER OG GARANTIER Bankens risikoklassifiseringssystem differensierer kundene basert på kundens økonomi, kvalifisert sikkerhet og forretningsmessige- og kunderelaterte faktorer. Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Normalt er det således en sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. 11

12 NOTEOPPLYSNINGER Næringsengasjementer blir gjennomgått og oppdatert i risikoklassifiseringsmodulen, da i første rekke basert på innsendte regnskaper. Personkundedata innhentes fra offentlige kilder og fremlagt kundedokumentasjon. Kriteriene for klassifiseringen av næringskunder er avgitte sikkerheter og inntekt /økonomi. Dette gjelder også personkunder. Hvert eneste engasjement graderes etter disse to kriteriene med hver sin bokstavkode. Ved totalvurderingen av utlåns- og kredittporteføljen trekkes disse bokstavgraderingene opp til en overordnet klassifisering. Den overordnede klassifiseringen består av utlån og kreditter med henholdsvis høy, middels og lav risiko. Denne overordnede oversikten vises i tabell over risikofordelt utlånsportefølje i note 9A. De gruppevise nedskrivningene er beregnet ut i fra risikoklassifiseringssystemet. Her har vi brukt ulike konkurssannsynligheter innenfor de ulike næringene i sammenheng med risikoklassifiseringen. Tidsperioden er for kort til å kunne gi en fullgod historikk med tanke på å predikere gjennomsnittlig forventet tapsnivå for hver risikogruppe i risikomatrisen. Basert på erfaringstall i finansnæringen med økende satsing på næringslivsengasjement, antas forventet årlig tap for næringslivsporteføljen å øke. Det har også sin bakgrunn i en tid med finansuro og ustabilt marked. Men vi vil gjøre oppmerksom på at det er usikkerhet knyttet til fremtidige prognosetall. Størstedelen av tapene vil forventes å komme i høy og middels risikoklasse. Forventede tap for privatengasjement forventes å ligge på dagens nivå. Disse anslagene er noe mer sikre enn for næringslivsengasjementene. Her må vi spesielt ta hensyn hvis spesifikke kunde- eller bransjerelaterte omstendigheter. plutselig skulle rammes. Slike forhold er i dag ikke identifisert på risikofordelt engasjementsportefølje. Antatte forventede tap i personmarkedet antas å være marginale i forhold til renteinntekter. Dette vil også gjelde for næringslivsengasjementer i gruppen lav og middels risikogrupper, mens tap i risikogruppe høy forventes å være betydelig mindre enn gruppens renteinntekter. Det vesentlige av bankens engasjementer befinner seg i klassen lav, noe som må betegnes som meget tilfredsstillende. Risikoklassifiserte utlån under lav risiko utgjør 75,67 %. Middels risiko og høy risiko utgjør hhv. 13,10 % og 11,01 %. Andelen for høy og middels risikoklasse er høyere i 2009 sammenlignet med I 2009 er D-engasjementene risikoklassifisert under høy risiko. På grunn av denne endringen har vi fått en større andel av engasjementer med høy risikoklasse og lavere andel under middels risikoklasse i Næringsengasjementene utgjør en stor del her. I 2009 har vi hatt store tap og individuelle nedskrivninger på næringsengasjementer. Banken har hatt en sterk vekst de siste årene innenfor dette markedet. Ingen del av bankens utlån eller garantier for 2009 eller 2008 anses ytet til spesielle geografiske risikoutsatte områder. Det vises til bankens oversikt over utlån og garantier fordelt på geografiske områder i note 9B. TERRA BOLIGKREDITT Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Terra Boligkreditt (TBK). TBK har som kriteriet at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr lån for kr. 140,9 millioner hos TBK. Garantibeløpet er tredelt hvis banken stiller en tapsgaranti overfor TBK som utgjør: Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr pr lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i TBK som er gitt Terrabankenes kunder. TBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. Restrisiko knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering lav. Banken har ikke overtatt noen misligholdte lån fra Terra Boligkreditt i 2009 eller frem til avleggelse av årsregnskapet for PENSJONSMIDLER OG PENSJONSFORPLIKTELSER Banken har kollektive pensjonsforsikringer i Vital Forsikring AS. Forpliktelsen omfatter alle ansatte. Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Den ytelsesbaserte ordningen er lukket for nye medlemmer slik at nyansatte får tilbud om innskuddsbasert pensjon. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader beregnes etter forsikringsmessige prinsipper av uavhengig aktuar. Pensjonskostnaden, som er et nettobeløp, består av periodens pensjonsopptjening for de ansatte, rentekostnad av beregnede forpliktelser, forventet avkastning på pensjonsmidlene, samt resultatførte estimatavvik og arbeidsgiveravgift. Estimatavvik utover korridor resultatføres over gjenværende gjennomsnittlige opptjeningsperiode. Korridor beregnes som 10 % av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler. Nåverdien av fremtidige brutto pensjonsforpliktelser sammenholdes med virkelig verdi av innbetalte og oppsparte midler. Hvis brutto pensjonsmidler med tillegg av ikke resultatførte estimatavvik er høyere enn brutto pensjonsforpliktelser, er netto pensjonsmidler vist i balansen som langsiktig fordring. Hvis de er lavere, er netto pensjonsforpliktelser vist som langsiktig gjeld. Forpliktelser knyttet til bankens medlemskap i avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) er en usikret ytelse. Reglene åpner for at ansatte kan gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år. Nivået på ytelsen er avtalens minimumsnivå. Banken dekker 100 % av pensjonen ved 62 og 63 år, deretter 60 % frem til 67 år. I beregningene er det benyttet en uttakstilbøyelighet på 30 %. Tidligere banksjef har inngått førtidspensjonsavtale med banken fram til den opprinnelige førtidspensjonsavtalen trer i kraft ved fylte 60 år. Avtalen inngår blant de usikrede ytelsene. 12

13 Ved beregningene er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 5,40% 5,80% Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,60 % 6,30 % Årlig lønnsregulering 4,25 % 4,50 % Årlig økning i folketrygdens grunnbeløp (G) 4,00 % 4,25 % Årlig regulering av pensjoner 1,30 % 2,00 % Det er videre forutsatt en fratredelseshyppighet (turnover) 3% for alle ansatte under 40 år og 2,5 % for eldre enn 40 år. SKATTER Utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Dette medfører at skattereduserende midlertidige forskjeller som forventes å kunne bli reversert langt frem i tid, ikke kan utlignes mot skatteøkende forskjeller som er reversert tidligere. Beregning av skatt/utsatt skattefordel er basert på 28% skatt. VALUTA Gjerstad Sparebank har egen beholdning av valuta. Beholdningen utgjør pr kr ,- og er verdsatt til midtkurs. AKSJER, AKSJEFOND OG GRUNNFONDSBEVIS Ikke børsnoterte aksjer er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost. Aksjefond og grunnfondsbevis er vurdert til virkelig verdi. OBLIGASJONER Markedsverdi er børskurs pr Hele beholdningen er klassifisert som øvrige omløpsmidler. Beholdningen er vurdert til laveste av kostpris og markedsverdi. FINANSIELLE DERIVATER Formål og beskrivelse av inngåtte avtaler Renteswap avtaler: Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. Pr har vi renteswap for fastrentelån på 25,4 millioner. Totalt utgjør fastrentelån 29,7 millioner. NOTEOPPLYSNINGER etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Netto resultat av rentebytteavtalene er ført mot rentekostnader og renteinntekter. Den del av bytteavtalen som er inngått for å sikre utbetaling av aksjeavkastning på inngåtte innskuddsavtaler, er en sikringsforretning, og den verdsettes etter samme prinsipp som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. De renter eller opsjonspremie som er betalt på den del av bytteavtalen som refererer til bankinnskudd med aksjeavkastning, er kostnadsført som renter av bankinnskudd. Risikofaktorer Kursrisikoen er knyttet til verdiutviklingen på definerte aksjeindekser på børser og utviklingen på rentemarkedet i Norge. Virkelig verdi - markedsverdi Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter av bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp for sine forpliktelser rettidig. I forhold til dette står trekkrettigheter banken har i andre finansinstitusjoner sentralt. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året på 83,43 % mot 81,95 % på samme tid i fjor. Likviditetssituasjonen må derfor kunne karakteriseres som tilfredsstillende for banken, se note 11A. RENTERISIKO En endring i renten er kun begrenset til normal varslingstid. Bankens renterisiko vil være minimal på innskudds- og utlånsporteføljen. Vedrørende beholdningen av obligasjoner er renterisikoen også minimal. Størstedelen av obligasjonsporteføljen rentereguleres hver 3. måned. Denne måles jevnlig, og sett i forhold til bankens soliditet anses risikoen å være akseptabel. Bankens obligasjonsportefølje har en durasjon på 0,18. Dvs. en endring i markedsrenta på 1 % utgjør kr i endring av markedsverdien. NOTER TIL ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Bankinnskudd med aksjeavkastning (BMA) Banken har inngått egenkapitalrelaterte derivater på til sammen kr Avtalene innebærer at banken betaler en opsjonspremie ved avtaleinngåelse eller en flytende rente kvartalsvis frem til forfallstidspunktene. Som motytelse har banken opsjon på aksjeavkastning på forfallsdagen. Avkastningen reguleres i forhold til indeksutviklingen på nærmere definerte aksjemarkeder. Bytteavtalene er inngått for å sikre den fremtidige renteutbetaling for innskudd med avtalt aksjeavkastning. Regnskapsmessig behandling - regnskapsprinsipper Sikringsforretningsavtaler som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning/ valuta av balanseposter, er definert som sikringsforretning. Finansielle derivater som er sikringsforretninger verdsettes 13

14 NOTEOPPLYSNINGER NOTER TIL ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 NOTEOPPLYSNINGER NOTE 1 AVGIFT TIL SPAREBANKENES SIKRINGSFOND Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Sparebankenes Sikringsfond. Sikringsfondet plikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en sparebank. Med innskudd menes her enhver kreditsaldo på konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. Som innskudd regnes her også tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring eller andre vanlige banktjenester, samt ikke forfalte renter. Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger kr. 2 mill. plikter ikke fondet å dekke tap på den del av samlede innskudd som overstiger dette beløp. Samlede innskudd skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte forpliktelser etter andre avtaleforhold dersom sparebanken har adgang til å motregne innskudd og forpliktelser Avgift til Sparebankenes sikringsfond *) I 2009 er det full avgift, og i 2008 var det en tredjedel av full avgift. NOTE 2 PROVISJONER OG GEBYRER Verdipapiromsetning og forvaltning Forsikringsvirksomhet Betalingsformidling Garantiprovisjoner Øvrige provisjoner og gebyrer Sum andre provisjoner og gebyrer NOTE 3 ANTALL ANSATTE, LØNNINGER OG HONORARER Antall årsverk 16,6 17,9 Gjennomsnittlig årsverk 17,3 16,4 Antall ansatte Lønn og annen godtgjørelse til banksjef: Honorarer til kontrollkomitéen: Nåværende banksjef kr Kontrollkomitéens leder, Morten Ragnar Røed kr Tidligere banksjef kr Kontrollkomitéens øvrige medlemmer: Konstituert banksjef Kr Hanne Kraft Johansen kr Espen Grimsland kr Honorarer til styret: Nils Korshavn kr Styrets leder, Per Arnt Tellefsdal kr Ellen Christensen Kveim, varamedlem kr Øvrige medlemmer: Steinar Pedersen kr Jan Kenneth De Bartolo kr Kari Slaatelid Øya kr Ellen Såghus Winterkjær kr Astrid Gustavson kr Jan Olav Olsen, varamedlem kr Revisors godtgjørelse utgjør: Revisjonstjenester kr Honorarer til representantskapet: Skatterådgivning kr Representantskapets leder, Birger Westlund kr Andre tjenester utenfor revisjon kr Representantskapets øvrige medlemmer kr Andre attestasjonstjenester kr Beløpene er eksklusiv merverdiavgift kr

15 Banken har pensjonsordning for de ansatte som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon. NOTE 4 LÅN OG GARANTIER TIL LEDENDE PERSONER OG ANSATTE NOTEOPPLYSNINGER Lån Banksjef 0 Øvrige ansatte Styrets leder, Per Arnt Tellefsdal 0 Styrets øvrige medlemmer: Steinar Pedersen Jan Kenneth De Bartolo 426 Kari Slaatelid Øya 0 Ellen Såghus Winterkjær 721 Representantskapets leder, Birger Westlund Øvrige medlemmer av representantskapet Kontrollkomitèens leder, Morten Ragnar Røed 0 Kontrollkomitéens øvrige medlemmer: Hanne Kraft Johansen 0 Espen Grimsland 156 Rentesubsidiering av lån til ansatte beløper seg til kr ,-. Det er ikke stilt garantier overfor bankens tjeneste- eller tillitsmenn. Samtlige lån er forskriftsmessig sikret. NOTE 5 PENSJONSMIDLER OG PENSJONSFORPLIKTELSER De aktuarmessige beregninger utført av Vital Pekon AS viser følgende: Spesifikasjon av netto pensjonsmidler/(-forpliktelser) for ytelsesbaserte pensjonsordinger: Sikret ordning Usikrede ordninger Totalt Estimert brutto verdi av pensjonsmidler Beregnet brutto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsmidler-/forpliktelser (-) Ikke resultatført estimatendringer, avvik og aga Balanseførte pensjonsmidler -/forpliktelser (-) Årets netto pensjonskostnader fremkommer slik: Sikret ordning Usikrede ordninger Totalt Nåverdi av pensjoner opptjent i perioden Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Årets brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Resultatført endrede estimater og adm kost Årets netto pensjonskostnad Periodisert arbeidsgiveravgift Årets pensjonskostnad (inkl arbeidsgiveravgift)

16 NOTEOPPLYSNINGER NOTEOPPLYSNINGER NOTE 6 ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER Immateriell eiendel Akkumulerte anskaffelseskost Tilgang 0 Avgang i året til anskaffelseskost 0 Samlede av- og nedskrivninger Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger 916 Immaterielle eiendeler er utviklingskostnader som følge av bytte av dataleverandør fra EDB til SDC. Gap-prosjektet er ferdig avskrevet i NOTE 7 VARIGE DRIFTSMIDLER Inventar og maskiner Risørkontor Bankbygg Tomter Sum Akkumulerte anskaffelseskost Tilgang Avgang i året til anskaffelseskost Samlede av- og nedskrivninger Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Balanseført verdi på bygninger som benyttes til egen virksomhet er kr 11,9 mill. Total Herav utleid Balanseført Fast eiendom Eiendomstype areal m 2 areal m 2 Verdi Gjerstad Sparebank Bankbygning Sum NOTE 8 LEIEAVTALER Banken har inngått leiekontrakt med Gjerstad Lensmannskontor og Gjerstad legekontor for en tiårsperiode. Leieinntektene for 2009 utgjør kr Vedrørende Risørkontoret har vi en leiekontrakt med John Thomas Axelsen i en tiårsperiode. Leiekostnader for 2009 utgjør kr NOTE 9 A) RISIKOKLASSIFISERING AV UTLÅN, KREDITTER OG GARANTIER Individuelle Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter nedskrivninger Lav 75,67 % 89,68 % 84,11 % 73,06 % 81,98 % 94,21 % 34,42 % Middels 13,10 % 8,96 % 4,37 % 26,71 % 1,88 % 3,65 % 35,37 % Høy 11,01 % 1,04 % 11,52 % 0,23 % 15,40 % 0,66 % 100,00 % 30,21 % Ikke klassifisert 0,22 % 0,32 % 0,00 % 0,74 % 1,48 % Sum 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Beløp i hele kr

17 NOTEOPPLYSNINGER NOTE 9 B) UTLÅN OG GARANTIER FORDELT ETTER GEOGRAFISK OMRÅDE NOTEOPPLYSNINGER Utlån Garantier Aust Agder Oslo, Akershus Landet forøvrig Sum NOTE 9 C) UTLÅN OG GARANTIER FORDELT ETTER SEKTOR Utlån Garantier Personmarkedet Offentlig virksomhet Næringsdrivende Lag og foreninger Sum NOTE 9 D) DIVERSE FORDELING PÅ VIKTIGE NÆRINGER Potensiell Eksponering Individuelle v/ for eksempel Misligholdte Tapsutsatte nedskrivninger Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter engasjementer engasjementer på utlån Personkunder Andre Viktige næringer: 20 Produksjon Bygg/Anlegg Vareh./Hotell/rest Utenrikssjøfart og rørtransport Transport/Komm Tjenesteyt./eiendom Tjenesteyt. Næring Div. næringer Totalt De gruppevise nedskrivninger er ikke tilordnet spesielle næringer, men avsatt ut fra en total vurdering av engasjementene. NOTE 9 E) OVERSIKT OVER TOTALE MISLIGHOLDTE OG ØVRIGE TAPSUTSATTE LÅN Misligholdte lån: Brutto misligholdte lån individuelle nedskrivninger = Netto misligholdte lån Øvrige tapsutsatte lån: Brutto tapsutsatte lån individuelle nedskrivninger = Netto tapsutsatte lån

18 NOTEOPPLYSNINGER NOTEOPPLYSNINGER NOTE 9 F) OVERSIKT OVER INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER Utlån til og Utlån til og Individuelle fordringer på fordringer nedskrivninger kredittinst. på kunder på garantier Totalt Individuelle nedskrivninger pr per. Konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger økte individuelle nedskrivninger i perioden tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Individuelle nedskrivninger pr per. konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger økte individuelle nedskrivninger i perioden tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Individuelle nedskrivninger pr NOTE 9 G) OVERSIKT OVER ENDRING GRUPPEVISE NEDSKRIVNINGER Utlån til og Utlån til og Gruppevise fordringer på fordringer nedskrivninger kredittinst. på kunder på garantier Totalt Gruppevise nedskrivninger periodens endring i gruppevise nedskrivninger =Gruppevise nedskrivninger periodens endring i gruppevise nedskrivninger tilbakeføringer = Gruppevise nedskrivninger pr NOTE 9 H) OVERSIKT OVER KOSTNADSFØRTE TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER OG KREDITTAP PÅ SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER Kostnadsført Kostnadsført Total kostnad på utlån på garantier garantier og utlån Periodens endring i individuelle nedskrivninger periodens endring i gruppevise nedskrivninger periodens konstaterte tap som tidligere er avsatt som individuelle nedskrivninger periodens konstaterte tap som tidligere ikke er avsatt som individuelle nedskrivninger periodens inngang på tidligere perioders kostnadsførte tap = Periodens tapskostnad

19 NOTEOPPLYSNINGER NOTE 10 SKATTER NOTEOPPLYSNINGER Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: Endring Aksjer og andre verdipapirer Driftsmidler Omløpsmidler Skatteposisjoner Netto pensjonsmidler Sum utlignbare forskjeller Utsatt skattefordel Årets skattekostnad framkommer slik: 2009 Ordinært resultat før skatt Permanente forskjeller -391 Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar inntektsskatt Betalbar skattegjeld inntektsskatt pr (regnskapsført som annen eiendel) Betalbar skattegjeld formuesskatt pr (regnskapsført som annen gjeld) 201 Sum betalbar skattegjeld pr For lite avsatt skatt tidligere år 3 Endring utsatt skatt/skattefordel 305 Årets skattekostnad på ordinært resultat Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt: % skatt av resultat før skatt % skatt av permanente forskjeller -110 For lite avsatt skatt tidligere år 3 Formuesskatt 201 Beregnet skattekostnad Effektiv skattesats 26,0 % NOTE 11 A) LIKVIDITETSRISIKO Post i balansen Uten løpetid Inntil 1 måned 1 til 3 mnd 3 mnd til 1 år 1 år til 5 år Over 5 år Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner og sertifikater Øvrige eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen: Ikke-balanseførte finansielle instrumenter Netto likvide eksponering Kassekreditt og byggelån er klassifisert i intervallet fra 3 måneder til 1 år. I kontantbeholdningen er utenlandsk valuta bokført til 112 motverdien av NOK. 19

20 NOTEOPPLYSNINGER NOTEOPPLYSNINGER NOTE 11 B) RENTERISIKO Netto renteeksponering NOTE 12 FINANSIELLE DERIVATER Nominelt beløp* Virkelig verdi Finansielle derivater Sikring av utlån til og fordringer på kunder Sikring av innskudd og gjeld til kunder ** Sum Nominelt beløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. ** Kr vedrører egenkapitalrelaterte derivater. ** Kr vedrører renterelaterte derivater. NOTE 13 OBLIGASJONER Post i balansen Ingen renteendring Inntil 1 måned 1 mnd. til 3 mnd 3 mnd. til 1 år 1 år til 5 år Over 5 år Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner og sertifikater Øvrige eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld uten renter Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen: Ikke-balanseførte finansielle instrumenter Pålydende Anskaffelseskost Markedsverdi Bokført Verdi Obligasjoner utstedt av kommuner og finansforetak Øvrige obligasjoner Sum Gjennomsnittlig effektiv rente på obligasjonene 3,89 % Gjennomsnittlig effektiv rente på obligasjonene er beregnet ut i fra gjennomsnittlig saldo i året. 20