Plan og bygningsloven 20-5

Transkript

1 Plan og bygningsloven 20-5 En utredning av bestemmelsens bokstav a) og b), samt konsekvenser av disse. Kandidatnummer: 582 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema Presentasjon av tema Aktualitet Presisering og avgrensninger Utviklingen i byggesaksaksdelen i plan- og bygningsloven Metodisk drøftelse Juridisk metode lov og forskrift Rettskildebildet Videre fremstilling RETTSKILDEBILDE Plan og bygningsloven av nr Bakgrunnen for plan- og bygningsloven Hovedregel Unntak Nabovarsel Plan og bygningsloven av nr Bakgrunnen for loven Søknadspliktige tiltak Hovedregelen for de søknadspliktige tiltakene Unntak fra de søknadspliktige tiltakene Nabovarsel Plan og bygningsloven av nr. 71, Bakgrunn Tolkning av Nabovarsel Diverse spørsmål Hvor går kravet til nabogrensen Graden av utnyttelse RETTSVIRKNINGER Forholdet mellom naboer Urimelig skade eller ulempe Søknadsplikten Hva er påregnelig som en nabo å godta, altså hva er ventelig i

3 3.1.4 Er det lett å endre på en reguleringsplan Øking i antall saker som kommer inn Kan du klage på naboen Passivt samtykke Hvorfor er det slik at Norge er på toppen av nabokrangler Påregnelig ulempe FOREBYGGENDE TILTAK AVSLUTTENDE KAPITTEL KILDEREGISTER ii

4 1 Innledning 1.1 Tema Presentasjon av tema Denne avhandlingen omhandler lov av 27. juni 2008 nr. 71 plan og bygningslovens regler om søknadsplikt og de unntak fra søknadsplikt som etter nye endringer er blitt gjort enklere. Ved disse endringene har det blitt færre søknadspliktige tiltak enn før. Formålet med avhandlingen er å kartlegge de nye unntakene, fra de søknadspliktige tiltakene som har blitt gjort i byggesaksdelen til plan- og bygningsloven av Avhandlingen vil omhandle endringen gjort 1. juli Den omhandler blant annet de tiltak som er større enn før, som kan plasseres nærmere nabogrensen enn tidligere. Dette kan få konsekvenser i blant annet plan- og bygningsloven samt lov av 16 juni 1961, nr. 15 Lov om rettshøve mellom grannar 1. Bakgrunnen for at Norge trengte en lov som regulerte avstand mellom bygg, endring, rivning og regulering av hus, helt siden Magnus Lagabøtes tid, kom som en følge av et behov oppstått på grunn av samfunnsutviklingen. 2 I 1845 kom den første generelle bygningsloven som gjaldt for alle byer unntatt de tre største. Christiania, Trondhjem og Bergen hadde sine egne lover. Bygningsloven fra 1845 ble revidert mange ganger, både på grunnlag av brannsikkerhet 3 og veksten til befolkningen. Først i 1965 ble bygningsloven gjort gjeldene for hele landet, inkludert de tre største. Kommunaldepartementet fikk der en sentral rolle, med oppgaver å skrive forskrifter som skulle supplere loven. Søknadsplikten innebærer at den som blant annet vil bygge, rive, endre på noe - må ha en tillatelse før selve tiltaket kan iverksettes. Søknadsprosessen har endret seg over tid, og den siste endringen i byggesaksdelen kom i juli Den innebærer at flere tiltak skal være unntatt fra søknadsplikten. Dette er en forenkling, men som kan skape problemer for tiltakshaver som selv må innhente informasjon om ulike regler av nødvendighet. Forenklingen gjør at kommunen mottar færre søknader om mindre tiltak enn tidligere. Dette resulterer i at kommunene må være påpasselig med å gi den nødvendige informasjonen på sine hjemmesider. Utgangspunktet er at tiltakshaver må ta ansvar for tiltakene, fordi de kommunale bygningsmyndighetene ikke får vite om iverksettelsen i forkant. 4 1 Heretter forkortet gl. 2 Jf. Bratber, Terje T.V, Bygningsloven 150 år: : lovens opprinnelse og utvikling s. 8 3 Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s. 21 1

5 1.1.2 Aktualitet Temaet er aktuelt i dagens samfunn, fordi regler om søknadsplikt og unntak fra disse, stadig er i endring. Det at reglene stadig er i endring gjør at det kan oppstå u-overenstemmelser med naboer. Konsekvensene av nabokrangler er en stor del av Norges historie. Det er skrevet en del litteratur av ikke- faglig karakter, samt et TV-program om nabokrangler. Endringen i byggesaksdelen fra juli 2015 resulterte i at mange tror at det er fritt frem, hvor som helst, i hvilket som helst nabolag for alle, å bygge uten å måtte søke til kommunen. Men slik er det ikke, og det er dette avhandlingen skal vise. Det er ikke så lett som alle skal ha det til. For tiltakshaver vil et unntak nå medføre større rådighet over egen eiendom, med hensyn til plassering, utforming og så videre. Tiltakshaver slipper med dette byggesaksgebyrer. 5 Tiltakshaveren har fått større ansvar for at tiltaket er i overenstemmelse med plan og regelverk for øvrig. 6 Det innebærer at tiltakshaver selv står ansvarlig for å skaffe forhåndsinformasjon før et tiltak iverksettes. Dette har dog vært tilfellet før, mens det nå etter endringene medfører at tiltakshaver nå må være mer påpasselig. Grunnen til dette er at tiltakshaver nå mister den tryggheten som ligger i kommunens behandling og godkjenning. Tiltakshaver får også mer frihet ved at kommunen har lagt mer ansvar på den enkelte borger. Dette resulterer i mindre byråkrati. Som sagt innledningsvis har søknadsplikten vært diskutert i mange år. I 1985 ble det innført en meldingsorden i lov av 14. juni 1985, nr. 77 plan- og bygningsloven, det vil si en enklere form for søknad, der kommunene ikke trengte å fatte vedtak, men kunne gripe inn dersom det var behov for det. Tiltakshaver kunne sette opp større tiltak, dersom han sendte melding til kommunen. Denne meldingsorden fra plan- og bygningsloven 1985 ble opphevet ved plan og bygningsloven av 2008, og erstattet med søknadspliktige tiltak som tiltakshaver selv kunne forstå. 7 Dette ble en slags innstramming av reglene fordi det nå var opp til tiltakshaver selv å vurdere om noe var søknadspliktig eller ikke. Dette ble igjen forenklet i 2015 ved at flere tiltak nå skulle være unntatt fra søknadsplikten. Dette skal vises nedenfor i kapitlene som følger. Kravet til at kommunen etter endringene i plan og bygningsloven av 2008, skulle få inn en søknad, var for å ivareta sikkerheten til kvaliteten på de ulike tiltakene. Dette innebære at 5 Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s.17 2

6 kommunen ikke bruker mye av sine ressurser på å behandle denne type byggesaker. Det kan altså være mye å spare av samfunnets ressursbruk på å redusere søknadsplikten 8. Mindre tiltak av liten samfunnsmessig betydning, som nevnt i avsnittet nedenfor, har tidligere vært unntatt søknadsplikt. Ulempen med at større tiltak nå skal være unntatt fra søknadsplikten kan være at ulovligheten økes. Kommunene trenger ikke lenger å passe på, ved at de mottar en søknad. Et eksempel fra før endringene i 2015, gjaldt unntaket der uthus på inntil 15 m 2 kunne unntas fra søknadsplikten. Denne bruken gjaldt bla. for redskapsbod, eget hobbyverksted og lignende. Videre forutsatte dette at uthuset lå minst 4 meter fra nabogrensen. Etter endringene i 2015 er det nå slik at tiltakene som kun var begrenses til beboelse nå har fått en ytterligere begrensning ved varlig opphold. Disse kan videre plasseres 1 meter fra nabogrensen. De nye større tiltakene gjelder inntil 50 m 2 det vil si noe som størrelsesmessig vil harmonisere med de strenge kravene til brannsikkerheten 9. Det stilles da andre tekniske krav til sikkerheten, og et ulovlig tilbygg kan derfor få atskillig større konsekvenser enn kun et uthus som brukes til redskapsbod m.m. Det er videre slik at det ikke skal være naturlig å bruke dem til verksted, øvingslokale eller lignende, derfor utelukker bruken både beboelse og varig opphold. 10 Unntaket gjelder for frittliggende bygninger og det innebærer at tiltaket ikke kan være knyttet til en eksisterende bygning Presisering og avgrensninger 1 juli 2015 kom det en endring i byggesaksdelen til plan- og bygningsloven av 2008, hvor en ny bestemmelse samlet alle tiltakene som skulle være unntatt fra søknadsplikten. Den nye bestemmelsen ble 20-5 som unntar en del mindre tiltak fra krav om søknad og tillatelse. Unntakene gjelder kun for tiltak som er av mindre omfang til at det er nødvendig å søke om tillatelse før oppføring eller bygging12. Dette favner vidt, og på grunn av avhandlingens omfang er det ikke mulig å gå inn på alle de tilfellene som nå er blitt forenklet. Avhandlingen avgrenses dermed primært til å omhandle bokstavene a) b) i 20-5, men med innslag av bokstavene c) og e) samt første-, andre-, tredje-, fjerde- og femte ledd i bestemmelsen. Bokstav b) er helt ny, mens de andre bokstavene har fått utvidelser. For å forstå denne regelen er det 8 Jf. Ot.prp. 99 L ( ) s Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s Jf. Ot.prp. 99 L ( ) s Jf. Ot.prp. 99 L ( ) s Jf. Veiledning om byggesak 3

7 også nødvendig og ta med forskrifter, historien bak de søknadspliktige tiltak samt unntakene. I det følgende vil jeg forklare og begrunne det nærmere presiserte tema for avhandlingen. 1.2 Utviklingen i byggesaksaksdelen i plan- og bygningsloven Utviklingen i byggesaksdelen har i lengre tid vært preget av mye endring. Med hensyn til både effektivisering og forutberegnelighet. Samfunnet endrer seg, og dermed er det viktig med regler og unntak. For den passive nabo kan det være en ulempe at naboen nå kan sette opp en større frittliggende bygning enn tidligere, nærmere nabogrensen, uten å søke eller å informere naboen. Kommunenes oppgave om å gi ut informasjon har blitt viktigere, i og med at tiltakshaver nå selv må undersøke lovligheten før han setter i gang med et tiltak. 1.3 Metodisk drøftelse Juridisk metode lov og forskrift Avhandlingen skal med hovedvekt ta sikte på å belyse de nye regelendringene som har kommet. Det vil gjøres gjennom å beskrive retten slik den var, hvorfor de valgte å forenkle visse mindre tiltak som skal være unntatt fra søknadsplikten og hvilke konsekvenser dette kan medføre, gjennom juridisk metode og en rettsdogmatisk tilnærming av problemstillingen 13 Samtaler med saksbehandlere i Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartementet og oppslag i media har vært god informasjonskilde i denne avhandlingen Rettskildebildet Juridisk teori Det finnes lite juridisk teori på dette område, fordi endringen er såpass ny, noe som gjør at det ikke er en langvarig praksis og dermed også mangel av rettspraksis. Men for å kunne danne begrepsforståelse av unntakene for søknadsplikten i norsk rett har lærerbokforfatteren Frode A Innjord vært en viktig aktør. I hans bok plan og bygningsloven med kommentarer, i bind 2 byggesaksdelen dannes det et bilde om hvordan retten var før den siste endringen i 2015, ved å belyse den tidligere bestemmelsen for unntak fra søknadsplikten både i den tidligere plan- og bygningsloven fra 1985, 93, annet ledd jf. 86 a, og plan- og bygningsloven fra , før disse nå er samlet i en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven Jf. Andenæs (2009) 4

8 Forarbeider Forarbeider har innenfor plan og bygningsloven videre også hatt stor betydning for å dannet et overblikk over endringene som har vært gjort, hensyn bak og tanker om hvorfor byggesaksdelen som avhandlingen handler om har vært påvirket av ulike situasjoner. Plan og bygningsloven har vært, og kan sies å være, i stadig endring. Dette har ført til nye proposisjoner som viderefører mye av det som sentralt har stått om søknadsplikten og unntaket fra denne i de eldre proposisjonene. En forarbeider vil som oftest være av relevans, avhenger av hvilket rettsområde vi er på. Det er i plan og bygningsloven lovregulert med mer informasjon i forskriftene. Forskriften skal bidra til å sikre gjennomføring av lovens formål gjennom krav til søknader. Vekten avhenger av på hvilket rettsområde vi er på, men vekten av forarbeidene må her veie tungt. Formålet og meningene med de foreslåtte bestemmelsene kan få betydning for tolkningen av flere forskjellige grunner. Formålet med tolkningen er å finne lovgivers vilje 14, og forarbeidene kan være med å belyse dette. 1.4 Videre fremstilling Avhandlingen deles opp i fire deler. Første del omhandler plan- og bygningsloven av Andre del plan og bygningsloven av Tredje del om endringene gjort i byggesaksdelen 1 juli Og tilslutt den fjerde delen omhandler rettsvirkninger, forebyggende tiltak samt ett avsluttende kapitel. Avhandlingen begynner med plan og bygningsloven fra 1985 og historien bak de søknadspliktige tiltakene etter denne loven. Her fremkom det hva bebygd eiendom, mindre tiltak byggesaksforskriften m.m. inneholdt. Dette har endret over tid og det er dermed av interesse å gå nærmere inn på denne utviklingen. Deretter delen om plan og bygningsloven fra 2008 hvor innholdet i mindre tiltak, frittliggende bygning m.m. belyses. Hovedregelen og unntakene viser hva som tidligere var unntatt fra søknadsplikten. Videre fremkommer innholdet i ny byggesaksforskrift. Avhandlingens tredje del- som er hoveddelen i oppgaven, fremstiller plan- og bygningsloven Her vil de nye endringene gjort i byggesaksdelen bli fremstilt. Hovedfokus på hva 14 Jf. Torstein Eckhoff, Jan Helgesen Rettskildelære s. 71 5

9 som har blitt gjort enklere, samt utvidelser i både bestemmelsen og byggesaksforskriften. Byggesaksforskriften har blitt utvidet til å omhandle mer. Tilslutt i avhandlingen fremkommer rettsvirkningene av endringene. Forebyggende tiltak mot nabokrangler. Samt et avsluttende kapittel med tips og råd til hva man må huske på dersom du skal sette opp en frittliggende bygning på eiendommen uten å måtte søke om tillatelse fra kommunen. 2 Rettskildebilde 2.1 Plan og bygningsloven av nr Bakgrunnen for plan- og bygningsloven 1985 Lov av 14.juni 1985 nr plan- og bygningsloven avløste den tidligere lov av 18 juni 1965 nr. 7. bygningsloven. I avhandlingen skal jeg gå inn på de reglene som behandler byggesaksdelen. I 1993 medførte en orkan på Vestlandet store ødeleggelser som fikk folk til å tvile på kvaliteten på byggearbeidet. I 1997 ble loven revidert slik at kravet til økt kvalitetssikring ble gjort bedre. Loven skulle da kvalitetssikre planlegging, saksbehandling og oppfølging av selve byggevirksomheten. Konsekvensene av dette var et mer gjensidig forhold mellom tiltakshaver og den offentlige myndighet. 16 Pbl revidert versjon etter 1997, var bygd opp med to forskjellige systemer for byggesaksbehandlingen. Et søknadssystem og et meldingssystem. Innenfor søknadssystemet var det forskjell mellom vanlige tiltak og enkle tiltak. Videre skilte saksbehandlingssystemene mellom ulike tiltakskategorier. Det var de søknadspliktige tiltakene i pbl. 85, 93 første ledd, og de meldepliktige tiltakene i pbl. 85, 93 andre ledd første punktum. Pbl hadde følgende hovedregel og unntak, nærmere presisert i avsnittende under. Dvs. for de søknadspliktige tiltakene etter pbl. 1985, 93 var det gitt egne bestemmelser i forskrift, som unntok visse mindre tiltak fra søknads- og meldeplikt, jf. 93 andre ledd 17. De søknads- 15 Heretter forkortet pbl Jf. Bratberg (1995) s Jf. Ot. prp. 45 ( ) s. 58 6

10 pliktige tiltakene var opplistet i byggesaksforskriften kapittel IV i 13-15, og de meldepliktige tiltaket var opplistet i byggesaksforskriftens kapittel III i 8-12, Hovedregel Slik det fremkom av pbl var hovedregelen for de søknadspliktige tiltakene, bestemmelsens 93 første ledd. I bestemmelsens første ledd fremkom det at tiltak nevnt i bokstavene a)- j) ikke måtte utføres uten at søknad på forhånd var sendt til kommunen, og deretter var blitt gitt tillatelse for. Dette vil si at bestemmelsen hadde en uttømmende oppregning av hvilke tiltak som krevde søknad før de kunne iverksettes 19. Har valgt å ta for meg et eksempel, og det er bokstav a) som fremstilte de tiltakene som var søknadspliktige. Tiltakene var regnet for å være alt fra oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg. For å kunne forstå bestemmelsen fullt ut var det i byggesaksforskriften 20 gitt en forklaring av hva som menes med disse tiltakene. Grunnen til at bokstav a) er det eneste eksempelet, er at de de øvrige bokstavene i 93 første ledd, ikke omfattet oppføring av bygning som avhandlingen omhandler. De gjaldt alt fra bruksendringer, fasadeendringer, opprettelse av ny grunneiendom m.m. Grensen mellom de søknadspliktige- og de meldepliktige tiltakene var viktige, når man så på betydningen for spørsmålet, om det var påkrevd med et aktivt samtykke fra kommunen før tiltaket kunne utføres eller ikke. Tiltakene som var unntatt fra byggesaksbehandlingen fremkom av byggesaksforskriften 21 til bestemmelsen. Disse unntakene var opplistet i kapittel II i byggesaksforskriften 4-8. Byggesaksforskriften kom i 2003 og vil heretter bli omtalt som SAK Byggesaksforskriften SAK 2003 Stortinget vedtok i våren 2003 endringer i pbl Det ble også gjort endringer i lovens byggesaksdel og endringene i plan- og bygningsloven gjorde det nødvendig å tilpasse lovens forskrifter. Forskriften utfylte lovens regler om hvilke tiltak som skulle behandles som søknad og melding. Hvilke tiltak som var unntatt fra saksbehandling og regler om nabovarsel. Til denne var det utgitt en veiledning fra departementet, der det fremkom at den nye forskriften kun ble blitt gitt en mer ryddig struktur, for at den skulle være lettere å finne fram i. I hovedsak var innholdet det samme som i den tidligere forskriften, bortsett fra nødvendige tilpas- 18 Jf. Frode A. Innjord (2010) s Jf. Ot. prp. 45 ( ) s Jf. SAK (2003) 21 Jf. SAK (2003) 7

11 ninger til lovendringene. I den nye forskriften var blant annet meldingsordningen utvidet til å gjelde alle typer bebygde eiendommen, og ikke bare som tidligere bolig- og fritidseiendommer. De meldepliktige tiltakene, der du kun trengte å si i fra til kommunen dersom du ville sette opp et tiltak, var opplistet i lovens 93 annet ledd og byggesaksforskriftens 8. Vilkår for melding som etter byggesaksforskriften var tiltakshavers ansvar fremkom av 8, tredje ledd. Her fremkom det at tiltakshaver er ansvarlig for at meldingen til kommunen gir tilstrekkelig opplysninger om tiltaket. Videre var det slik at tiltakshaver som ønsket å iverksette tiltak etter pbl a (mindre tiltak på bebygd eiendom) også var ansvarlig for varsling av naboer og gjenboere i samsvar med byggesaksforskriftens 16 nr Unntak I tillegg til dette var det også noen tiltak som var helt unntatt fra byggesaksbehandlingen. De meldepliktige tiltakene som er unntatt for søknadsplikt var i pbl. 1985, 93 andre ledd andre punktum. Her fremkom det at tillatelse ikke var nødvendig 22 dersom de ble utført i medhold av 81, 85, 86 a eller 86 b. Av interesse er 86 a som sier at mindre tiltak på bebygd eiendom kan utføres uten tillatelse etter 93 dersom følgende vilkår i bokstavene a) b) eller c), er oppfylt Bebygd eiendom Utrykket bebygd eiendom kom inne i pbl a) ved lovendringen 25 april 2003 nr. 26. I 2003 ble pbl a) endret fra mindre byggearbeid på boligeiendom herunder eiendom for fritidsbebyggelse- som er bebygd med småhus til mindre tiltak på bebygd eiendom. Det fremkommer av forarbeidene at begrepet skulle forstås som eiendom som vesentlig nyttes til boligformål. Bakgrunnen for denne endringen i var at bestemmelsen også skulle gjelde for mindre tiltak i tilknytning til industri- og næringsbygg. Det ble som sagt i 2003 foretatt en lovendring, men betegnelsen småhus ble videreført. Det var ikke ment fra departementets side å gjøre endringer i forhold til om eiendommen skulle kunne være bebygd med småhus. Det er videre ikke tilstrekkelig at eiendommen etter arealplan er utlagt til byggeområde, det kreves at eiendommen faktisk er bebygd før man kan unnta noe fra søknadsplikten. Muligheten som oppstod var at man nå kunne behandle flere tiltak som melding, og det var dette som var bakgrunnen for denne endringen i Mine egne hermetegn 23 Jf. Ot.prp. 112 ( ) s. 86 8

12 Mindre frittliggende bygning Med en mindre frittliggende bygning menes det, etter en naturlig språklig forståelse, en bygning som ikke er festet til noen hovedhus, men som kan oppføres på eiendommen. Hva som har vært innholdet i en mindre frittliggende bygning har endret seg over tid, og dermed har det vært nødvendig å forklare dette nærmere i byggesaksforskriften. Avhandlingen skal videre vise at dette har endret seg Mindre tiltak som krevde melding dersom det skulle oppføres uten søknad Dersom et tiltak skulle oppføres uten søknad, var det et vilkår at tiltakshaver måtte sende inn melding til kommunen. Disse mindre tiltakene som avsnittet videre skal vise, var av så stort omfang at meldeplikten fulgte. For å finne ut hva som kunne forståes med mindre tiltak etter pbl a) var det i byggesaksforskriftens 24 9 sagt følgende om dette. Grunnet avhandlingens omfang har jeg kun valgt å ta for meg bokstavene a) og b) i Byggesaksforskriften 9 bokstav a) I byggesaksforskriften 9, bokstav a) fremkom det at et mindre tiltak etter pbl a) ble regnet som oppføring av ett enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller Dette viste at tilbygget kunne være av en størrelse som er betydelig. Et tilbygg er kun noe man fester til en bygning som allerede er der fra før av Byggesaksforskriften 9 bokstav b) I bokstav b) fremkom det videre at et mindre tiltak også ble regnet som oppføring av en enkelt frittliggende bygning som ikke skal nyttes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 70 m 2. Bygningen kan oppføres i inntil en etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller. 70 m 2 er jo en betydelig størrelse og det var derfor viktig med melding og nabovarsel. Det fremkom at denne frittliggende bygningen ikke kunne brukes til beboelse, dette innebar at det ikke var lov med ulike forhold som blant annet overnatting, våtrom, stue og kjøkken 25. Denne frittliggende bygning 26 kunne ikke være knyttet til en eksisterende bygning Krav om nabovarsel 24 Jf. SAK (2003) 25 Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s Jf. Ot.prp. 99 L ( ) s. 21 9

13 Slik det fremkom av pbl a) kunne disse mindre tiltakene utføres uten tillatelse fra kommunen jf. i pbl En begrensning var her at disse kun var mulig å utføres dersom naboer og gjenboere ble varslet. Det var dermed påkrevd at naboene fikk vite om omfanget av det eventuelle tiltaket. Rettsvirkningene at dette var at naboene kunne påklage tiltaket Mindre tiltak som verken krevde søknad eller melding Det er i avsnittet overfor snakket om melding og søknad. I byggesaksforskriftens 5 var de mindre tiltakene, som verken krevde søknad eller melding oppstilt. For det første var det i byggesaksforskriftens 4 oppstilt et vilkår at tiltakshavers ansvar for at det aktuelle tiltaket, ble gjennomført i samsvar med bestemmelser gitt eller i medhold av pbl og annet regelverk. Med dette menes at tiltakshaver selv måtte finne ut om tiltaket var lovlig i forhold til reglene, ansvaret lå da på tiltakshaveren selv. En forutsetning for at tiltaket kunne iverksettes etter byggesaksforskriftens 28 5, var at det mindre tiltaket, ikke førte til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Etter en naturlig språklig forståelse, betydde dette at tiltaket måtte være lovlig og ikke unødig, samt at det ikke måtte representere en fare ved at tiltaket ble oppført. Tiltaket måtte da vurderes konkret og selvstendig i hvert enkelt tilfelle. Avhandlingen skal som nevnt overfor ta for seg byggesaksdelen og velger her derfor kun og fokusere på bygninger og byggverk i byggesaksforskriftens 5 bokstav a) Byggesaksforskriften 5 bokstav a) Slik det fremkom av byggesaksforskriftens 5, bokstav a) kunne den mindre frittliggende bygningen verken ha et samlet bruksareal eller bebygd areal på 15 m 2, med mønehøyde inntil 3 m og gesimshøyde inntil 2,5 m. Bygningen kunne videre ikke brukes til varig opphold for personer. Slik det fremkommer av forarbeidene 29 innbar dette at soverom, våtrom og kjøkken var utelukket. Bygningen kunne videre kun brukes til bod, verksted mm. Tilslutt var det slik at avstanden til annen bygning på eiendommen ikke måtte være mindre enn 1 m. Dette var med sikkerhet til de strenge brannkravene 30 som ble oppstilt. Videre kunne departementet etter forskrift også unnta tiltak fra bestemmelsene i kap. XIV jf. pbl. 1985, 93, 2 ledd, 2 setning. Det var slik at tiltakshaver selv hadde ansvar for at tiltaket 27 Se avhandlingens punk Jf. SAK (2003) 29 Jf. Ot.prp. 99 L ( ) s Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s

14 ble utført i samsvar med de krav som ellers fulgte av bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. 1985, jf. 93, 3 setning. Regelstrukturen i denne loven fra 1985 ble sett på som uoversiktlig ved at reglene for søknadsplikten og meldeplikten ikke var samlet. Videre var det også slik at det gav manglende forutberegnelighet i og med at grensedragningen mellom søknads- og meldepliktige tiltak i stor grad ble avgjort på skjønnsmessig kriterier. Dvs. at kommunen i visse tilfeller ikke trengte å fatte vedtak, men gripe inn dersom det var behov for det. Departementet ville med dette gjøre loven enklere å forstå, lettere tilgjengelighet og mer brukervennlig ved å samle bestemmelsene, slik at de ikke var regulert i flere forskjellige bestemmelser på ulike steder i loven. 31 Formålet 32 med loven fra 1985 var at det enkelte byggetiltak skulle legge til rette for at arealbruk og bebyggelse ble til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet Nabovarsel Som nevnt i avsnittet overfor, fremkom det av pbl. 1985, 86 a. bokstav a) at et vilkår for å sette opp et mindre tiltak på bebygd eiendom, var at naboen ble varslet med melding. Det vil betyr at det er et krav om at naboen fikk vite hva som skulle skje på naboeiendommen. Varselet skulle gi eiere av naboeiendommer anledning til å komme med innspill i saken slik at deres interesser evt. kunne bli ivaretatt. 33 Dersom naboen var uenig i tiltaket kunne vedkommende klage til kommunen. Kravene til varsling går jeg ikke videre inn på grunnet avhandlingens omfang. Naboens rett til å bli hørt fremkom dermed i pbl. fra 1985 ved varsling. Slik det videre fremkom av veilederen til byggesaksforskriften SAK 2003, ble kravet til positiv nabosamtykke fjernet ved endringen gjort i Dvs. at forelå det ikke protester fra naboer eller gjenboere kunne tiltaket iversettes. 2.2 Plan og bygningsloven av nr Bakgrunnen for loven Lov av 27. juni 2008 nr Plan- og bygningsloven avløste den tidligere lov av 14.juni 1985 nr Plan- og bygningsloven. I likhet med pbl.1985 ble denne loven delt opp i en 31 Jf. Ot.prp. 45 ( ) s Jf. Pbl Jf. Rundskrift H-1/10 34 Heretter forkortet pbl

15 plandel og en byggesaksdel. Plandelen omhandler adgangen til å regulere bruk og utnyttelse av fast eiendom gjennom arealplaner. Byggesaksdelen omhandler i hovedsak byggevirksomhet ved oppføring og endring av byggverk. Loven er videre bygget opp i fem deler. Første del er fellesbestemmelser, definisjoner m.m. Andre del en plandel med regler om statlig, regional og kommunal planlegging. Tredje delen er selve gjennomføringsdelen med regler om ekspropriasjon, utbyggingsavtale, refusjonsregler og dispensasjon. Fjerde delen, som videre er sentral i denne avhandlingen, er byggesaksdelen med regler for søknader, ansvar, tilsyn, og tekniske spesifikasjoner med byggeprosessen. Til slutt den femte delen som består av håndhevings- og gebyrregler. Loven gjelder for hele landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjene, dersom ikke annet er bestemt. 36 Plan og bygningsloven 2008, før endringene i , sitt formål var å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Sikre at byggetiltak var i samsvar med lov samt å sikre åpenhet og forutsigbarhet. 38 Lov 17 mai 1814, nr. 17 Kongeriket Norges grunnlov satt her en begrensning mot inngrep i natur og miljø slik at de kommende generasjoner kunne nyte de samme goder. Formålet med søknadsplikten var at kommunen skulle få anledning til å forhåndsvurdere tiltaket, i den hensikt å hindre at tiltak gjennomføres i strid med bestemmelser gitt i medhold av lov. Videre skal forskriften til plan- og bygningsloven bidra til å sikre gjennomføring av lovens formål gjennom blant annet krav til søknader og gjennomføring av tilsyn samt kontroll. Det er gjort vesentlige endringer fra pbl Systemet med meldepliktige tiltak er ikke videreført. Hovedregelen er nå at alle tiltak er søknadspliktige, med unntak av visse mindre tiltak. Formålet med søknadsordningen er å sette bygningsmyndighetene i stand til å føre kontroll med at det som søkes om er i samsvar med plan og bygningslovgivningen. Det er videre gjort endringer i byggesaksforskriften Søknadspliktige tiltak I pbl. 2008, f.e 2015, fremkom det at de søknadspliktige tiltakene oppnevnt i 20-1, første ledd bokstav a)-m) er uttømmende. Det innebærer at tiltak som ikke er oppført i bestemmelsen, er unntatt fra søknadsplikten. De søknadspliktige tiltakene må etter første ledd i bestemmelsen sees i sammenheng med 1-6 som forklarer begrepet tiltak. 35 Heretter forkortet pbl Jf. Pbl. 1-2 (1), (2) 37 Hetter forkortet Pbl. 2008, f.e Jf. Pbl Heretter forkortet Grl. 12

16 Med tiltak etter pbl f.e , 1-6 menes oppføring, rivning, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner Bruk av flere unntak samtidig Det kan oppstå tvil om man står overfor et eller flere tiltak etter pbl. 2008, før endringene i En sak som kan belyse dette problemet er tennisbane-saken 42. Denne relaterer seg til den tidligere pbl. av 1985, hvor byggesaksforskriften fra 2003 skal benyttes. Definisjonen av tiltak er derimot den samme som i pbl mars svarte Sivilombudsmannen på spørsmålet om det forelå søknadsplikt for oppføring av en tennisbane med nettgjerde og lysstolper. Kommunen la til grunn at terrengarbeidene og den etterfølgende legningen av banedekket var unntatt fra byggesaksbehandlingen jf. SAK (2003) 5 andre ledd nr. 3 bokstav g, mens nettinggjerde og lysstolpene var søknadspliktige jf. pbl første ledd bokstav a. En nabo klaget på dette og anførte at banen, gjerdet og stolpene måtte vurderes samlet som ett tiltak, og at dette tiltaket i sin helhet var søknadspliktig. Klagen ble ikke tatt til følge av Fylkesmannen, og saken ble deretter brakt inn for Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen mente det var tvilsomt om det var hjemmel for å unnta banen fra søknadsplikten. Han sa at det var unaturlig at banen, gjerdet og stolpene ikke ble behandlet samlet som ett tiltak. Videre mente han at fylkesmannens klagebehandling var mangelfull og han ble derfor bedt om å behandle saken på nytt. Fylkesmannen konkluderte deretter med at vedtaket var ugyldig. Vedtaket ble deretter opphevet og saken sendt tilbake til kommunen for ny behandling Plan- og bygningsloven 2008, 20-1 Det fremkommer i 20-1 pbl. f.e 2015, første ledd, at tiltakene som er angitt i bokstavene a) m) ikke kan utføres uten at søknad på forhånd er sendt til kommunen, og kommunen deretter har gitt tillatelse. Det er dermed ulovlig å utføre tiltaket før tillatelse fra kommunen foreligger. 40 Det samme gjelder pbl etter endringene i Jf. Pedersen, (2011) s Mine egne hermetegn 43 Jf. Uttalelse fra sivilombudsmannen 2010, (sak ) 44 Jf. Uttalelse fra sivilombudsmannen 2010, (Sak 2009/767) 13

17 Pbl f.e 2015, 20-1 bokstav a) gjelder oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg. Dette dekker i utgangspunktet de samme tiltak som den tidligere bestemmelsen i pbl første ledd bokstav a). Ettersom meldingssystemet ikke er videreført i loven, vil søknadsplikten etter bokstav a) likevel gjelde flere tiltak etter loven av Dette er blant annet driftsbygninger i landbruket, som tidligere var unntatt fra søknadsplikt etter pbl andre ledd jf. 81. Loven gir videre ingen legaldefinisjon av hva som menes etter bokstav a), men slik det fremkommer av forarbeidene 45 skal begrepene forstås vidt. Videre kan det være vanskelig å angi noen nedre grense for hva som kan anses som bygning, konstruksjon eller anlegg i lovens forstand. Det er i pbl f.e 2015, i 20-1 gjort unntak fra søknadsplikten for visse mindre tiltak som man ikke har funnet det hensiktsmessig å underlegge byggesaksbehandlingen. Disse unntakene er basert på en vurdering av tiltakets art, omfang og kompleksitet. Som det skal vises i avsnittet under er enkelte tiltak unntatt fra søknadsplikten fordi de er så enkle at de ikke påkalle bygningsmyndighetenes interesse 46. Jeg skal redegjøre for reglene i pbl f.e 2015, 20-3 hvor det i 20-1 er gjort en del unntak som gir tillatelse for noen mindre tiltak å unngå søknadsplikten nevnt i Dette gjelder blant annet levegg, antennemast, parabolantenne og forstøpningsmur. Disse er videre utdypet i byggesaksforskriften Byggesaksforskriften SAK 2010 Byggesaksforskriften ble endret fra forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, 24. Juni 2003, nr. 749 til Forskrift om byggesak 26. mars nr Denne endringen medførte en hel ny bestemmelse i og med at systemet fra pbl var annerledes. Grunnen til at forskriften ble endret i 2010, var fordi store deler av byggesaksdelen ble ikraftsatt i Forskriftsteksten gjengir ikke lovteksten. Videre fremgår nå forskriftshjemmel direkte i de enkelte lovbestemmelsene, sik at forskriften tjener som en nærmere utdypnig Mindre tiltak Mindre tiltak skal være plassert i forskrift, fordi det antas at synet på hva som menes med mindre tiltak i lovens forstand, vil kunne endre seg over tid, og at det dermed er hensiktsmessig å fastlegge dette i en forskrift. 45 Jf. ot. prp. 45 ( ) s Jf, ot. prp. 45 ( ) s Heretter SAK (2010) 48 Jf. Rundskriv H-1/10 14

18 Bebygd eiendom Det er videre et vilkår for at et tiltak skal være unntatt fra søknadsplikten, at eiendommen fra før av faktisk er bebygd. For å belyse spørsmålet om hva som menes med bebygd eiendom fremkommer det av pbl f.e 2015, i 20-2 bokstav a) at eiendommen som skal være der fra før av, må tilsvare i størrelsesorden et småhus. Dette begrepet er en videreføring av den tidligere plan og bygningsloven av a) 49 som etter en tolkning omfattet betegnelsen småhus, som etter en naturlig språklig forståelse og etter forarbeidene menes med et bygg som vesentlig nyttes til boligformål Hovedregelen for de søknadspliktige tiltakene Slik det fremkommer av pbl første ledd, før endringen i 2015, kunne følgende tiltak nevnt i bokstavene a)-d) unntas fra søknadsplikten jf. pbl andre ledd. Bokstav a) omhandler de mindre tiltakene på bebygd eiendom. Slik det fremkommer av forarbeidene 51 til pbl. 2008, før endringene i 2015, antas det at mindre tiltak etter hovedregelen er ukompliserte og av mindre betydning, slik at det ikke skal være nødvendig med bistand fra profesjonelle aktører. Bestemmelsen om søknadsplikt i denne paragrafen er selve hovedregelen og inngangsporten for lovens regler om byggesaksbehandling. Formålet med disse søknadsreglene i kapittel 20 og de tilhørende saksbehandlingsreglene i kapittel 21 er å avklare lovligheten av tiltaket før det settes i gang med å bygge, samt å legge til rette for en byggesaksbehandling som både er effektiv og rask. Disse reglene skal ivareta hensynet til kvalitet, forutberegnelighet og rettsikkerhet. 52 Reglene skal videre være enkle å forstå, lett tilgjengelige samt legge opp til en saksbehandling som ikke er mer omfattende enn nødvendig for å ivareta de hensyn som begrunner søknadsplikten. 53 At et tiltak er unntatt fra søknadsplikten, betyr bare at det ikke er underlagt lovens regler om byggesaksbehandling. De materielle bestemmelser som følger av loven og av forskrifter og planer vedtatt med hjemmel i loven gjelder på samme måte, jf. 1-6 annet ledd Se overfor under punkt Jf. Departementet sitt syn 51 Jf. Ot.prp. 45 ( ) s Jf. Ot.prp. 45 ( ) s Jf. Ot.prp. 45 ( ) s Jf. Frode A Innjord (2010) s

19 2.2.4 Unntak fra de søknadspliktige tiltakene Unntak fra de søknadspliktige tiltakene fremkom av pbl. 2008, 20-3, før endringene i Slik det fremkom av første ledd oppstilte det et hovedvilkår om at det tiltak som var unntatt fra søknadsplikten, ikke måtte være i strid med reguleringsplanen. Utnyttelsesgraden måtte heller ikke overskrides dersom tiltaket skal være unntatt byggesaksbehandlingen. I byggesaksforskriften , før endringene i 2015, fremkom det at følgende tiltak som nevnt i bokstavene a)-c) var unntatt fra kravet om byggesaksbehandling. Bstemmelsens bokstav a,b og e er en videreføring av tilsvarende bestemmelser i saksbehandlingsforskrift 5 nr. 1. I bokstav a er varig opphold endret til beboelse 56 I den tidligere byggesaksforskriften til pbl. 1985, (SAK 2003) 5 første ledd, var det oppstilt et vilkår om at tiltak som verken krevde søknad eller melding ikke måtte føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Dette vilkåret ble foreslått videreført av departementet, men ble ikke tatt med i deres forslag til forskriften. Dette er fordi at de mindre tiltakene som er omfattet av 20-3 ikke anses å være av slik grad, selv om enkelte naboer vil kunne hevde dette. For de tilfellene hvor tiltaket skulle medføre fare, vil kommunen etter omstendighetene kunne kreve tiltaket fjernet. I byggesaksforskriften 4-1 bokstav a) er dette tiltaket i pbl ment som en mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse. Mønehøyde kan være inntil 3 m og gesimshøyde 2,5 m. Verken samlet bruksareal eller bebygd areal kan være over 15 m Nabovarsel Kravet til nabovarsel ved de søknadspliktige tiltakene etter pbl. 2008, før endringene, fremkom av bestemmelsens Etter første ledd skulle naboer og gjenboere varsles av søkeren dersom disse skriftlig hadde meddelt at de ikke hadde merknader til søknaden. Med naboer menes de som har en felles grense med tiltakshaver, og gjenboere er eiere, festere eller brukere av en eiendom som ligger på andre siden av veien eller andre smale arealstriper og derfor ikke har felles grense med den eiendommen tiltaket gjelder 57. Det fremkom videre at bestemmelsens andre ledd gav kommunene myndighet til å frita fra varsling når naboer og gjenboere ikke ble berørt eller i svært liten grad berøres av arbeidet som skulle utføres. Kommunen kunne også kreve at andre eiere eller festere enn de som nevnt foran skulle varsles, jf. 55 Jf. SAK Ot. prp. 122 L ( ) 57 Jf. Ot. prp. 99 L ( ) s

20 andre punktum i andre ledd. Dette var kun dersom det var naturlig å forhåndsvarsle de. Det kunne være for eksempel at et tilbygg kaster lange skygger, eller at tiltaket har andre ulemper for nabolaget. 2.3 Plan og bygningsloven av nr. 71, 20-5 Lov av 27 juni 2008 nr. 71 plan og bygningsloven fikk 1 juli 2015 nye endringer som skulle forenkle byggesaksbehandlingen 58. Disse endringene skulle etter forarbeidene føre til en forenkling 59. En tiltakshaver skulle f.eks. kunne sette opp en større frittliggende bygning enn før, nærmere grensen enn tidligere. Det ble gjort endringen i lovteksten samt en utvidelse av byggesaksforskriften. 60 Loven ble forenklet ved at det ble gjort tilpasninger fra den tidligere oppbygningen av kapittel 20 i pbl f.e Det er etter endringene blitt gjort en omdirigering av lovteksten, noe som gjør den mer avklarende. En av endringene som ble gjort i 2015 var å lage en ny bestemmelse om hva som skulle unntas fra søknadsplikten. I denne bestemmelsen kom endringen om å plassere alle de mindre tiltakene som nå skulle være unntatt fra søknadsplikten samlet. Pbl e.e 2015, 20-5 er en ny bestemmelsen som omfatter tiltak der det ikke krever søknad eller tillatelse. Samt unntak for plassering av særskilt tiltak og unntak for visse tiltak som behandles etter annet regelverk. Endringene som har blitt gjort, ville bidra til en mer logisk oppbygget lov som skulle være lettere å lese samt forstå. Det er videre ingen innholdsmessige endringer i selve loven. 61 Formålet 62 med loven, byggesaksforskriften og søknadsplikten ble ikke endret ved denne forenklingen gjort 1. juli Men slik det fremkommer av forarbeidene 63 til pbl skulle endringen i tillegg bidra til en effektivisering og en forenkling av byggesøknadene til kommunen, og formålet med denne endringen er da bedre oversikt, forutberegnelighet og effektivisering og konsekvensene vil være frihet under ansvar. 58 Heretter forkortet pbl e.e Jf. Ot.prp. 99 L ( ) 60 Jf. SAK 2010, Jf. HELP- forsikring 62 Se overfor under punkt Jf. Ot.prp. 99 L ( ) 17

21 2.3.1 Bakgrunn Søknadsplikten må sees atskilt fra spørsmålet om et tiltak er i overenstemmelse med regelverk, det vil si om tillatelse skal gis eller ikke 64. Lovens utgangspunkt er at tiltakshaver har ansvaret for lovligheten i alle tiltak, og kommunens ansvar er begrenset. Tryggheten som ligger i kommunens behandling og godkjenning gjelder imidlertid ikke for tiltak som ikke er søknadspliktige. Terskelen for søknadsplikten har vært diskutert i mange sammenhenger. Det var i plan- og bygningsloven fra 1985 innført en meldingsordning, en enklere form for søknad, der kommunen ikke trengte å fatte vedtak, men kunne gripe inn dersom det var behov for det. Denne ordningen ble opphevet ved plan- og bygningsloven av 2008, og erstattet med søknadspliktige tiltak som kunne forstås av tiltakshaver selv. I en rundspørring departementet foretok i forbindelse med utarbeiding av Meld. St. 17 ( ) om bygningspolitikk, fremkom det at saker om mindre tilbygg, garasjer, uthus og andre mindre tiltak, utgjorde ca. en tredjedel av mengden byggesaker i kommunen 65. På grunn av det privatrettslige konfliktnivået i slike saker bruker kommunene ofte store ressurser på behandlingen av dem. Det har videre blitt omdiskutert hvorvidt kommunen i det hele tatt burde bruke ressurser på tiltak som egentlig først og fremst har betydning for naboforhold. Det kan på den ene siden være mye å spare på samfunnets ressursbruk ved å redusere søknadsplikten. Ulempen kan være at risikoen for ulovligheter økes, og at tiltakshaver og naboer mister den konfliktløsningsmekanismen som ligger i en byggetillatelse. I stedet blir de nødt til å bruke de privatrettslige virkemidler, som for eksempel naboloven. Viktige spørsmål blir derfor hvor store disse ulempene blir og om det finnes andre virkemidler for å avverge dem. Videre må det tas hensyn til hvordan interesseavveiningen slår ut i forholdet mellom ulempene og den ressursbesparelse kommunen og tiltakshaver oppnår Garasjesaker tar opp mye ressurser for kommunene Slik det fremkommer fra departementet i forarbeidene, tar garasjesaker ofte beslag på uforholdsmessig stor kapasitet hos kommuner, særlig i saker med motstridende nabointeresser. Derfor vil det være hensiktsmessig med et unntak nettopp for garasjer. En størrelsesbegrensning på inntil 50 m 2 vil harmonere med innarbeidende arealgrenser for brannsikkerhet Jf. Ot.prp. 99 L ( ) 65 Jf. Ot.prp. 99 L ( ) s Jf. Ot.prp. 99 L ( ) s

22 Slik det fremkommer overfor, var et av unntakene før endringene gjort 1 juli 2015, uthus inntil 15 m 2. Som f.eks. kunne brukes til redskapsbod, eget hobbyverksted og lignende, forutsatt at det lå minst 4 meter fra nabogrensen. Departementet ville endre på dette slik at det kunne ligge 1 meter fra nabogrensen, men dette skulle gjøres i forskrift. Tilsvarende skulle de nye større tiltakene også ligge så nærme som 1 meter fra grensen. Men med en ytterligere begrensning på bruken, dvs. at det ikke skal være naturlig å bruke denne til verksted, øvingslokale el. Departementet forslo derfor at disse primært avgrenses til garasje-/uthusfunksjonen, dvs. at de ikke kunne brukes til varig opphold eller beboelse. Med varig opphold siktes det til stue, soverom, kjøkken og arbeidsrom. Med beboelse siktes det til overnatting Høringsforslaget Høringsforslaget til Ot.prp. 99 L ( ) gikk ut på å innføre en ny ordning der enkelte tiltak kunne unntas helt fra søknadsplikten. Tiltakene skulle i stedet bare sendes til kommunen for registering, slik at kommunen skulle kunne føre dem inn i kart og andre nødvendige registre. Formålet med forslaget om registrering som erstatning for søknad, var å slippe kommunal behandling og kommunalt vedtak i mindre byggesaker. Kommunen måtte ha en mulighet for å vurdere tiltakets lovlighet, eller kunne nedlegge midlertidig forbud mot tiltak. Innspill fra denne høringen tydet på at det var vurderingen av om tiltaket er i overenstemmelse med regelverk som er arbeidskrevende, både for tiltakshaver og kommune, mens det å gi en tillatelse er mindre ressurskrevende og dessuten underlagt tidsfrister som gir tilstrekkelig forutsigbarhet. Det var ikke alle som var positive til de nye endringene, og mange fremhevet at overføring av større ansvar til uprofesjonelle tiltakshavere ville øke usikkerheten om hvorvidt et tiltak er i overenstemmelse med regelverket eller ikke, noe som ville kunne føre til press på kommunene om å gi mer forhåndsinformasjon. Mange kommuner, som for eksempel Kongsberg, Sarpsborg, Oslo med flere, mente at dette ville føre til mer arbeid og mindre besparelser. Grunnen til dette var at det er vanskeligere å gi trygg forhåndsinformasjon om lovlighet basert på upresise grunnlag i stedet for en vurdering av en konkret søknad med fastlagte dokumentasjonskrav Tolkning av 20-5 Det kan vanskelig å forstå selve paragrafen, først og fremst fordi det ikke er opprettet langvarig praksis med de nye endringene som er blitt gjort. I lovkommentarene 68 utarbeidet av Gyl- 67 Jf. Ot.prp. 99 L ( ) s Jf. Nyhus, 2016, note

23 dendal er 20-5 nærmere forklart, med gode formuleringer. Det er disse jeg skal ta utgangspunkt i når jeg skal forklare 20-5 i pbl etter endringene som trådte i kraft 1 juli Etter endringene i plan- og bygningsloven kapitel 20 er det også blitt gjort endel endringer i byggesaksforskriften 69. Det er nå flere tiltak enn før som kan utføres uten å måtte søke. For å kunne forstå pbl bedre er det gitt forskrifter som utfyller loven og forteller hva og hvor mye disse forenklingene skal gjelde. Lovteksten utfylles av forskriftene fordi det vil være enklere å endre en forskrift enn selve bestemmelsen i loven. Dette er fordi visse ord kan endre seg over tid. Det er blitt gjort utvidelser i byggesaksforskriftens kapittel 4. Det er byggesaksforskriftens 4-1 som er av spesiell interesse ved de nye utvidelsene til de nye forenklingene i Det kan være litt vanskelig å forstå byggesaksforskriftens 1-4 og spesielt bokstavene a, b og c. Jeg har dermed i følgende avsnitt laget en oversikt ved å forklare disse nærmere med hjelp fra Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartementet 70 Pbl e.e 20-5 bokstav a og b, er sammenslått i byggesaksforskriften 4-1 bokstav a. Bokstav b i byggesaksforskriften 4-1, er derimot hjemlet i pbl fjerde ledd jf. unnta andre tiltak. Dette skal videre forklares i de neste avsnittene Plan og bygningsloven 20-5 første ledd I første ledd er det oppstilt et grunnvilkår som sier at det aktuelle tiltaket må være i samsvar med plan. Reguleringsplanen kommunen har fattet er utgangspunktet. Dette er fordi en privatperson ikke skal kunne bygge hvor- og hva han vil. Planen er til sikkerhet for menneskene, slik at vannledninger og naturstier ikke blir ødelagte, steder av fredet karakter ikke blir borte m.m. Hver kommune har forskjellige reguleringsplaner alt avhengig av hvor de ligger, hvordan de er og i hvilket strøk de ligger i. Det er for eksempel annerledes i villa-områder enn i by-området om hva du kan bygge, endre m.m., for at det skal kunne være unntatt fra søknadsplikten. Departementet antar at så lenge tiltakene som er unntatt fra søknadsplikten er i samsvar med plan, vil dette kunne sikre at tiltak ikke kan oppføres i de særlig sårbare eller verneverdige områder 71. Det er videre kommunen sitt ansvar å informere om forståelsen av reglene og konsekvenser for den enkelte tiltakshaver i de ulike områdene i kommunen. Konsekvensene dersom et tiltak er ulovlig oppført er at tiltaket enten må rives eller endres slik at det oppfyller kommunens krav. 69 Jf. SAK Jf. Dokument 2 71 Jf. Ot. prp. 45 ( ) s

24 Videre er det i pbl første ledd oppstilt i bokstavene a) - g) hvilke tiltak som er unntatt denne søknadsplikten. Det er forutsatt i 20-5 andre ledd at departementet gir forskrifter med nærmere angivelse av hvilke tiltak som omfattes etter bokstav a) - e). Dersom det ikke er gitt forskrifter om et tiltak, kan det ikke iverksettes. Byggesaksforskriften 72 er med på å utdype hva som menes med disse tiltakene. Det er viktig å få med seg at formålet til tiltaket ikke er relevant, fordi de kan oppføres uansett hvilket formål tomten benyttes til 73, og det samme gjelder for tilbygg på slik bygning som en garasje Plan og bygningsloven 20-5 første ledd bokstav a) Unntatt fra søknadsplikten i pbl. 2008, etter endringene i 2015, 20-2 er 20-5, første ledd bokstav a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse. Dette unntaket kan kun benyttes når det er i samsvar med plan og forholdet til andre myndigheter er avklart Plan og bygningsloven 20-5 første ledd bokstav b) 20-5 bokstav b) som ble tilføyd i 2014, og ikraftsatt 1.juli 2015, omfatter frittliggende bygninger som er større enn bygninger nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller. Bestemmelsen omfatter blant annet frittliggende garasjer, uthus med videre. Denne utvider unntaket i bokstav a, som i forskrift er angitt til bygninger med grunnflate inntil 15 m 2.74 Bokstav b) er videre ikke definert i forskrift. Grunnen til at unntaket ikke er definert i forskrift, er at innspill som ble gitt i høringen av endringer i byggesaksforskriften 75, viste at det var vanskelig å skille mellom de unntak i byggesaksforskriften 4-1 første ledd bokstav a) og b) som var ment å definere hvilke tiltak som ble unntatt med hjemmel i pbl bokstav a) og b. Det fremkommer dermed at tiltak større enn tiltak nevnt i pbl. 20-5, bokstav a) kan unntas, men at bruken av slike tiltak er mer begrenset enn tiltak etter pbl 20-5, bokstav a). Det var her primært tenkt på garasjer etter pbl bokstav b). Det vil videre si at slike større frittliggende bygninger er unntatt med hjemmel i 20-5 første ledd bokstav a) jf. byggesaksforskriften 4-1 første ledd bokstav a). Dette er fordi denne bruken er begrenset til beboelse. 72 Jf. SAK Jf. Dokument 1 s Jf. Nyhus, Jf. SAK (2010) 21