Revisjon av Plan- og bygningsloven

Transkript

1 Revisjon av Plan- og bygningsloven Fra Kluge: Anders Evjenth Bakgrunn Det foreligger forslag til endring av både plandelen og bygningsdelen av plan- og bygningsloven dvs en helt ny lov To utvalg leverte hver sine to NOUer Planlovutvalget leverte siste i 2003 Bygningslovutvalget i 2005

2 Lovforslagene Miljøverndepartementet har oversendt Ot.prp. nr. 32 ( ) om plandelen til Stortinget Kommunal- og regionaldepartementet jobber for oversendelse av Ot.prp. om bygningsdelen til Stortinget over påske Satser på behandling i vårsesjonen 2008 Ikrafttreden 2009 (juli)? Hovedprinsipper for loven Ansvaret for loven skal fortsatt deles mellom MD og KRD Loven foreslås av begge utvalg opprettholdt som en lov Forvaltningsansvaret for de forskjellige delene foreslås fortsatt fordelt mellom Miljøverndepartementet (plandelen) og Kommunal- og regionaldepartementet (bygningsdelen)

3 Forslag til ny struktur på plan- og bygningsloven Struktureres i fem hoveddeler Alminnelig del Plandel Gjennomføringsdel Bygningsdel Avsluttende bestemmelser Ny nummerering Kapittel paragraf For eksempel 20-1, 20-2 Nye dispensasjonsregler Eget kapittel 19 i ny lov Kravet til særlige grunner erstattes av nytt vurderingstema 19-2 annet ledd: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Motivet er en innstramming av dispensasjonspraksis

4 Nye klageregler ny 1-9, 2 ledd Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises. Bedre avgrensning Anledning til å behandle anførselen hvis det er mest hensiktsmessig Felles behandling av plan- og byggesak Frivillig for utbygger og kommune Bør begrenses til behandling av detaljplaner der forholdet til andre myndigheter er avklart Sakene sendes på høring sammen og vedtas mest mulig samtidig Reglene for høring og mottak av merknader for arealplaner gjelder for begge vedtak

5 Nye planregler kommuneplan og reguleringsplan Plansystemet etter forslaget blir; Kommuneplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan avskaffes som egen planform Det blir to typer reguleringsplan Områdeplan Detaljplan Hensynssoner 11-8 og 12-6 Gis i kommuneplan og videreføres eller innarbeides reguleringsplan Kan gå på tvers av arealformål Ikke bindende i seg selv Må følges opp med bestemmelser

6 Eksempel hensynssone 11-8 bokstav e) e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11 9 nr. 3 Eksempel hensynssone II 11-9 Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: nr 3 krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf

7 Reguleringsplaner Områdeplan Vedtas av kommunestyret Gjelder for større områder Ikke anledning til private forslag Detaljplan Vedtas av den kommunestyret bemyndiger (FUP er ikke lenger obligatorisk) Gjelder for begrensede områder der foreligger planavklaring Kan fremmes av private Bygningsdelen ikke fremmet Stortinget Følgende er forslaget fra utvalget, samt lekkasjer fra politikerne

8 Ny oppbygning av bygningsdelen Følger saksgangen Søknadsplikten først Saksbehandlingsregler mv Ny nummerering Kapittel paragraf For eksempel 20-1, 20-2 Kommunale vedtekter foreslås avskaffet Søknadssystemet forslag fra BLU Grunnprinsippene og hovedstruktur i gjeldende system er beholdt Krav til søknadssystemet: Kun ett spor Færre regler Regler om samme tema samlet Færre skjønnsmessige kriterier Bedre tilrettelegging for IKT Avgrensning etter tiltakets omfang og kompleksitet, ikke type næring

9 Søknadspliktens omfang - forslag fra BLU Ett spor 1. Søknadsplikt. Plikt til å la seg bistå av foretak med ansvarsrett 2. Søknadsplikt, men kan forestås av tiltakshaver 3. Unntak fra søknadsplikt 4. Tiltak som omfattes av materielle bestemmelser, men ikke søknadspliktige etter pbl fordi de behandles tilstrekkelig etter annet lovverk Kvalitetssikring gjennom plan- og bygningsloven Bakgrunn reformen av 1997 Avskaffelse av kommunal kontroll Innføring av ansvar Innføring av godkjenningsordningen Innføring av kontrollansvar for private aktører 2006 Byggskader for ca. 15 milliarder årlig Evaluering av reformen har vært en viss kvalitetsøkning

10 Obligatorisk uavhengig kontroll forslag fra departementet Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor avgrensede, objektive områder En skjønnsmessig adgang for kommunen til å kreve kontroll i tillegg Departementet kan fastsette særskilte bygningstyper områder de vil ha kontrollert Gjennomføres av uavhengige spesialiserte kontrollforetak Kontrollforetak må ha sentral godkjenning Kontrollformen tilpasses foretakene Innfasing over tid Godkjenningsordningen Fortsatt frivillig sentral godkjenning Lokal godkjenning opprettholdes

11 Proposisjon for både plan- og bygningsdel av loven forventes fremmet Stortinget i våren 2008