Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 002: Innføring i utviklingsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 002: Innføring i utviklingsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto"

Transkript

1 Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 002: Innføring i utviklingsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har levert inn. Besvarelsene har i varierende grad feil og mangler, i både oppsett og innhold. OBS!! Denne besvarelsen har ingen kommentar. OBS!! Denne besvarelsen inneholder ingen sider scannet tekst. Faktor takker - alle som har tilbudt sine besvarelser - alle som har lagt arbeid ned i å få dette gitt ut Innhold: Oppgave Besvarelse

2 V-2002 EKSAMENSOPPGAVE I SV SØ 002 INNFØRING I UTVIKLINGSØKONOMI Tre oppgaver som alle skal besvares. Oppgave 1 Nyklassisk handelsteori, basert på læren om komparative fortrinn, predikerer at internasjonal frihandel vil gi fordeler for alle deltakende land og føre til en inntektsutjevning mellom landene. a) Gi en framstilling av Raul Prebisch sin teori om handel mellom sentrum og periferi og drøft hvordan konklusjonene i denne teorien skiller seg fra den nyklassiske handelsteorien. b) Drøft Prebisch sine forslag til hvordan periferien kan oppnå økonomisk utvikling. Oppgave 2 Drøft de viktigste komponentene i programmene for strukturtilpasning som støttes av Det internasjonale valutafondet (IMF) og Verdensbanken. Drøft også de praktiske resultatene av disse programmene. Oppgave 3 Definer/forklar følgende begreper: a) Investerings-sparegap b) Valutagap c) Bilateral bistand d) Multilateral bistand e) Prosjektbistand f) Programbistand g) Bundet bistand Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å oppsøke sensuroppslagene. Evt telefoner om sensur må rettes til instituttet eller sensurtelefonen. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

3 Eksamensbesvarelse vår 2002 SVSØ 002 Besvarelsen fikk A Oppgave 1.a Raul Prebisch og ECLA-skolen prøvde å forklare forskjellen mellom industrialiserte land og utviklingsland gjennom produksjonsmønsteret til disse, og konsekvensene av dette gjennom handel. Prebisch ble senere leder for UNCTAD, en organisasjon under FN som hadde som mål å være GATTs motvekt og jobbet for en mer rettferdig handel. I dag er UNCTAD minimalisert, og er hovedsakelig en organisasjon som innhenter statistikk, uten politisk innflytelse. Prebisch delte verden inn i to regioner : 1. sentrum; som kan identifiseres med industrialiserte land som produserer industrivarer, og eksporterer disse. 2. periferien; som kan identifiseres med utviklingsland, som er primærprodusenter, dvs. hovedsakelig jordbruk. Denne sektoren er preget av lav produktivitet. Prebisch hadde to teorier om forholdet mellom sentrum og periferi. Den ene er tekniske fremskritt, hvordan en teknologisk utvikling vil slå ut i de to regionene, og en teori om forskjellig inntektselastisitet for industrivarer og jordbruksvarer. Jeg vil først forklare hvordan tekniske framskritt vil påvirke produksjon og priser i de to regionene og sektorene. Med tekniske fremskritt betyr det innovasjoner som øker produksjonen. Og hvis prisene er knyttet til kostnader, som de vil i en konkurransesituasjon, er det naturlig at prisene netto øker. En nyvinning i produksjonen vil skifte tilbudskurven utover. For sentrum er både tilbudskurven og etterspørselskurven relativt elastisk, kort forklart vil det si at en økning i produksjonen og tilbudt kvantum, ikke får store konsekvenser for pris. I periferien derimot er både etterspørselskurven og tilbudskurven (ikke kurvene direkte, men tilbudet og etterspørselen!) relativt uelastisk, som betyr at en økning i produksjonen får store konsekvenser for pris. Pris på industrivarer S s S s S s D s P i tilbudskurve, sentrum etterspørsel, sentrum pris på industrivarer P i P i D s D s Tilbudt og etterspurt mengde - 1 -

4 Pris på jordbruksvarer S p S p S p D p P j tilbudskurve, periferi etterspørsel, periferi pris på jordbruksvarer P j P j D p D p Tilbudt og etterspurt mengde Tilbudssiden: I sentrum fører tekniske fremskritt til er netto skift innover for tilbudskurven S s til S s. Dette fordi et teknisk fremskritt først fører tilbudskurven utover, på et høyere produksjonsnivå, men som en konsekvens av dette vil lønningene øke. I sentrum har man ikke overskuddsarbeidskraft, dvs. at forhandlingskraften til arbeiderne er stor, og pga den økte lønnskostnaden vil tilbudskurven skifte netto innover til S s. I periferien derimot vil tilbudskurven skifte utover, fra S p til S p. I periferien antar man stor befolkningstetthet og stor overskuddsarbeidskraft. Arbeiderne har derfor lav forhandlingsmakt, og lønna forblir slik den er. Som en ser fra grafene, øker prisene pga skiftet i tilbudskurven i sentrum, mens prisene reduseres i periferien. Kort oppsummert: Mens faktorinntektene øker med produktiviteten i sentrum, øker faktorinntektene saktere enn i periferien. Etterspørselssiden: I sentrum fører dette tekniske fremskrittet til en stor økning i etterspørselen etter industrivarer, etter inntektsøkningen og Prebisch antar også en elastisk etterspørsel etter industrivarer. Skiftet vises fra D s til D s. I periferien øker også etterspørselen, fra D p til D p. Men denne øker ikke relativt like mye som for sentrum. Prebisch mener at primærvarer, jordbruksvarer, har en uelastisk inntektsøkning. Dvs. at - 2 -

5 en prosentvis økning i inntekt ikke fører til en like stor prosentvis økning i etterspørsel men en lavere økning. At etterspørselen er relativt uelastisk forklarer Prebisch bl.a. med at jordbruksvarer er nødvendighetsgoder, og når behovet er dekket for disse avtar elastisiteten. Prebisch mener også at mange jordbruksvarer blir erstattet med syntetiske produserte substitutt, for eksempel syntetisk gummi. Disse to effektene, den uelastiske etterspørselen og de syntetiske erstatningene, fører til en lavere etterspørselseffekt for jordbruksvarer enn industrivarer. Man ser ut ifra grafene og forklaringen til skiftene at prisene endres. I sentrum øker prisen for industrivarer fra P i til P i, og i periferien reduseres prisen for jordbruksvarer fra P j til P j. Altså får et teknisk fremskritt i sentrum og periferi to motsatte konsekvenser, og det er lett å se at handel mellom disse to regionene vil bli skjev, siden P i /P j > 1 da P i > P j, dvs. at sentrum betaler lite for jordbruksvarer og selger dyrt industrivarer, og vice versa for periferien. Prebischs teori om ulike elastisiteter for industri- og jordbruksvarer er allerede delvis forklart, men jeg vil gå nærmere inn på implikasjonene. Når elastisitetene er ulike, dvs. når man har en elastisk etterspørsel etter industrivarer både i sentrum og periferi, men en uelastisk etterspørsel etter jordbruksvarer, vil dette få konsekvenser for handelsbalansen og den økonomiske veksten i de to regionene. Anta at begge ønsker en vekst på 3 % i BNP pr år. Elastisiteten for industrivarer er 1,3 og elastisiteten til jordbruksvarene er 0,8. Dette fører til en eksportøkning i sentrum på 3,9 %, mens kun en økning på 2,4 % i periferien. Og dermed en importøkning i sentrum på 2,4 %, og 3,9 % i periferien. Dette vil i seg selv ha store konsekvenser for handelsbalansen, og blir forsterket når terms of trade er i sentrums favør, altså P i /P j > 1. Den klassiske tradisjonen (nyklassiske) sier at mellom to regioner med forskjellig økonomisk situasjon, vil det bli konvergens. Kort fortalt fordi i sentrum, for å bruke Prebischs utgangspunkt, er det mye kapital pr arbeider, og lav arbeidsledighet. Dvs. at gevinsten med nye investeringer vil avta. I periferien derimot har man lite kapital pr arbeider og stor overskuddsarbeidskraft. Den nyklassiske teorien sier da at kapitalbevegelsene vil gå til periferien, og man får konvergens over tid. Ricardos komparative fortrinn viser at gjennom full spesialisering (hjørneløsning) vil to land som handler med hverandre komme bedre ut, enn om de produserte hver for seg. Prebisch antar at de to regionene produserer / har spesialisert seg i to ulike varer eller sektorer. Dette vil i følge Ricardo føre til et høyere nyttenivå for begge land. Ricardo antar for det første at alle ressurser blir utnyttet også arbeidskraft. Prebisch viser at dette stemmer for sentrum, men i periferien har man mye ledig arbeidskraft. Ricardo antar også at handelen er balansert mellom de to landene. Prebisch viser at handelen på ingen måte er balansert, fordi elastisitetene er forskjellig for de to varene, og - 3 -

6 fordi terms of trade er til fordel for sentrum. Dette fører til en forverring for periferi, men en forbedring for sentrum, relativt sett. Altså, der den nyklassiske teorien predikerer konvergens og bedret velferd for begge land / regioner, forklarer Prebisch det motsatte; en relativ forværring i periferi i forhold til sentrum. Prebisch ble kritisert for modellen sin, da han mente at han så en langsiktig nedgang i terms of trade for jordbruksvarer. Kritikken ble rettet mot ham, fordi mange var uenig i dette. De mente blant annet at prisene på jordbruksvarer ikke hadde gått ned, og en nedgang i transportkostnader. Thirlwall viser derimot at prisene på jordbruksvarer har gått ned relativt til industrivarer, spesielt etter 1970-tallet. Det er også verdt å merke seg at verden ikke er så svart-hvitt som Prebisch viser i sin modell, at sentrum produserer industrivarer og periferien produserer jordbruksvarer. Vesten produserer faktisk 50 % av verdens matproduksjon, og u-landene produserer 30 % av industrivarene i verden. Men så er jo også dette bare en modell, altså en forenkling, men som belyser et problem. Oppgave 1.b På grunn av den forverringen av handelsbalansen og terms of trade som jeg har vist i oppgave a), mente Prebisch at u-landene, altså periferien, måtte industrialisere seg. Dette ville han gjennomføre med såkalt importsubstitusjon (ISI) med proteksjonisme. Med importsubstitusjon mente han at i stedet for å importere visse varer, skulle landet selv produsere disse, så fremt de var i stand til det (mht ressurser). En ISI-industri ville trekke til seg arbeidskraft fra eksportsektoren (dvs. jordbruket) og dermed redusere arbeidsledigheten. En importsubstitusjon vil også bedre handelsbalansen da men ikke lengre trenger å kjøpe varene eksternt, men kan produsere de selv. På sikt vil man muligens også være i stand til å eksportere varene, og konkurrere med andre aktører på det eksterne markedet. For å kinne gjøre dette mente Prebisch man måtte verne sin egen nye industri mot konkurranse fra eksterne produsenter. Dette kan gjøres blant annet med toll, kvoter, eller trolig mest effektivt gjennom subsidier av egen industri. Men Prebisch mente man måtte også passe seg for en veldig proteksjonistisk politikk, da man på sikt ønsker å konkurrere. Proteksjonisme kan avle inneffektivitet fordi man legger seg på et kunstig høyt kostnadsnivå, som vil straffe seg. Man trenger en dynamisk industri som er tilpassningsdyktig og konkurransedyktig. De fleste av de Øst-Asiatiske landene som har industrialisert seg har brukt denne metoden. For en bedret situasjon i jordbruket, ønsket man økt samarbeid mellom de forskjellige produsentene. Gjennom store (internasjonale) kartell, kunne man samarbeide, og dermed få større kontroll over produksjon og pris. Gjennom kartellene kan man regulere produksjon og ha større kontroll ever markedskreftene, for eksempel gjennom samordning av produksjon. OPEC er et godt eksempel på et slikt kartell, som fungerer godt i hvert fall fra produsentsiden! Faren med kartell - 4 -

7 er at gevinsten, den kortsiktige sådan, kan være stor ved å bryte samarbeidet. Det har vært forsøkt på flere primærnæringskartell, men de fleste har brutt sammen. Oppgave 2 IMF og Verdensbanken er to organisasjoner som springer ut fra Bretton Woods-avtalen, som ble vedtatt på 40-tallet (1944 hvis jeg ikke husker feil). Denne avtalen gikk ut på et valutasamarbeid mellom USA og de Vest-Europeiske landene, hvor valutaen skulle bindes opp mot gull, og dermed en fast kurs for dollaren. En dollar kostet en fast sum i norske kroner. Da USA involverte seg i Vietnamkrigen, hadde de et stort behov for penger, og løste dette problemet med å trykke dollar. De europeiske bankene akkumulerte denne dollaren, og ønsket den ikke, i stedet ba de USA om å få bytte den inn i gull. USA hadde ingen gull å bytte mot, og i 1973 proklamerte president Nixon at gullstandarden var over og at dollaren fløt. Oljekrisen(e) på 1970-tallet gjorde at USA fortsatte å trykke dollar, og oljeprodusentene plasserte denne dollaren i europeiske private banker. For å gjøre en lang historie kort endte dette i en stor overflod av dollar i europeiske banker, som de lånte ut til negativ (!) realrente til u-land, som trengte valuta for å betale import. I 1979 solgte USA statsobligasjoner, for å få dollaren tilbake, og dette førte selvfølgelig til økt etterspørsel etter dollar, med økende kurser og renter. U-landene satt nå med dyre lån og høy rente, lån de ikke kunne betjene. Dette kalles gjeldskrisen, og som en hjelpende hånd skulle IMF hjelpe disse til å betjene lånene. IMF har etter Mexico-krisen, som jeg mener var i 1984, hatt en dominerende rolle i innenrikspolitikk for land med gjeldsproblem. For å få hjelp av IMF må man signere en såkalt kondisjonalitet, som er en rekke betingelser for den økonomiske politikken innenriks, og tilbake får man hjelp. Kondisjonaliteten signeres hemmelig, og skal ikke være offentlig kjent. Denne inneholder blant annet: o Ressurser skal brukes til å bedre handelsbalansen, og få overskudd på denne, for å kunne tilbakebetale lån fra private banker. o Skattetrykket skal ned i landet, for å oppfordre til investeringer. o Offentlige budsjett skal reduseres, dvs. å bruke minst mulig midler til offentlige oppgaver. Dette kan gjøres ved å selge offentlige bedrifter, eksempelvis privatisere helsetjeneste, jernbane, telekommunikasjon, energiverk osv. Tacherism, så å si. o Valutaen skal devalueres, dvs. settes ned i verdi i forhold til andre valutaer, eksempelvis dollar. IMFs oppgave er å se at lånene kan bli tilbakebetalt, de ble en slags vakthund for private kommersielle banker. Mot å undertegne og følge politikken, fikk landene nye lån for å finansiere utgiftene. Kondisjonaliteten ble eneste utvei for å få ny, etterlengtet kapital. Gjelden ble - 5 -

8 reforhandlet, og gav landene tid til å utvikle seg. Disse betingelsene fungerte en god stund, og de fleste land, spesielt i Latin-Amerika, fikk overskudd på handelsbalansen. Slutten på 80-tallet og videre 90-tallet, pekte pilen en annen vei, og handelsbalansen til de fleste fikk igjen underskudd, og gjelden var større enn noen sinne. Det er vanskelig å vite akkurat hvorfor det er gått slik, men en nærliggende tanke er at kondisjonaliteten ikke fører til langsiktig vekst. Keynes tommelfingerregel er at men må øke etterspørselen for igjen få vekst. Ved å redusere offentlige budsjetter, og minimalisere statens rolle til å investere og øke etterspørsel, blir markedet friere, og dette kan føre til en langsiktig nedgang, hvis markedet er skeptisk. IMF har heller ikke stilt noen humanitære krav til landene, som for eksempel omfordeling og bedret helsesektor. Ved å redusere offentlige budsjetter, går det som oftest ut over ed svakeste, altså de som ikke har penger til å betale for seg. Verdensbanken ble også opprettet under Bretton Woods, først og fremst for å hjelpe et krigsherjet Europa etter 2. verdenskrig. Nå er Verdensbanken først og fremst en institusjon som hjelper utviklingslandene ved å gi lån og kunnskap. Før 1970-tallet gikk mesteparten av Verdensbankens lån til staten, men etter midt på 1970-tallet viste det seg at pengene ikke rakk ned til de som trengte det mest, de fattigste. Man ønsket da heller å låne til investeringer til infrastruktur, og spesielt jordbruksutvikling. 2/3 av lånene fra Verdensbanken brukes til utvikling av jordbruk og nærliggende områder. Verdensbanken gir stort sett lån, med en billigere rente enn markedsrenta. Spesielt får de 15 fattigste landene gode betingelser. Verdensbanken finansieres gjennom obligasjonsmarkedet, i motsetning til IMF, hvor medlemslandene betaler og får tilbake stemmerett som andel av betalingen. SAP, dvs. Structural Adjustment Program går i første rekke ut på en forbedring i jordbrukssektoren og industri basert på frihandel. Markedstilpasning er det vesentligste for utvikling, og proteksjonisme er banning i kirka. U-landene skal integreres i verdensmarkedet, og det skal de få til gjennom å være konkurransedyktige. IMF og Verdensbankens politikk er spesielt i det siste blitt kritisert for sin politikk, da det ikke ser ut til at programmene har nådd frem. Spesielt er vekten på frihandelsom eneste vekstmulighet satt i tvil. Bortsett fra England, som var den første til å industrialisere seg og hadde derfor ingen konkurranse, har alle såkalte i-land brukt proteksjonisme for å beskytte egen industri til den er konkurransedyktig. I-land bruker fortsatt proteksjonisme som virkemiddel (USA økte for et par måneder siden sin ståltoll) for beskytte egen produksjon og sysselsetting mot lav-pris konkurranse. Spørsmålet er da: hvis empirien har vist at proteksjonisme er eneste måte å industrialisere seg, hvorfor skal IMF, Verdensbanken og WTO kreve frihandel og mene dette er den beste løsning? Det er vanskelig å forstå, og et politisk ladet spørsmål

9 Jeg vil oppsummere ved å si at IMF og Verdensbankens politikk har blandede resultater, og man vil muligens se en oppmykning i fremtiden? De er begge viktige internasjonale organisasjoner, og viktige finansielle kilder til utviklingsland. Men siden u-gjelden er så stor som aldri før, er det på sin plass å sette spørsmålstegn ved politikken. Oppgave 3.a Investerings-sparegap kommer fra dualgap-modellen, som er en makroøkonomisk planleggingsmodell. Poenget med modellen er å vise at man kan planlegge en økonomisk vekst med et finansielt gap, om det er innenlandsk valuta eller utenlandsk (eller begge deler). Ut ifra en enkel modell over en økonomi, kan man lettere se hvor det finansielle behovet ligger: Y = I + C + (X M) I = S + M X I S = M - X Y = innenlandsk inntekt I = innenlandsk investering C = konsum X = eksport M = import S = sparing Investerings-sparegapet ses fra I S, som er total investering minus total sparing. Gapet er når I > S, dvs. at investeringene trenger mer ressurser enn hva kun den innenlandske sparingen kan gi. Fra Damars vekstteori vet vi at man legger / finner nødvendig investeringsnivå for å få en ønsket vekst. Når man planlegger økonomisk vekst må man muligens planlegge høyere investering enn sparing, som man må fylle opp ex post, altså i regnskapet eller i den faktiske verden, med opplåning eller kanskje bistand. Investerings-sparegapet er altså gapet mellom investeringsnivå og sparerate i en planleggingsmodell. Oppgave 3.b Denne [Valutagap] har også med oppgave 3.a) og gjøre, men her er det gapet mellom eksport og import. Husk at dualgapet vises i: I S = M X M X er import minus eksport, og i en planleggingsfase trenger ikke disse å være lik hverandre, men man opplever et importoverskudd. Et slikt gap kan fylles ex post gjennom lån fra utlandet, så man får den nødvendige valutaen, siden man mangler dette. Gapene kan ikke legges sammen, og fyller man det største, fyller man også det minste. Man må bestandig fylle det største. For eksempel hvis investerings-sparegapet er det største, låner man utenlandsk valuta som man veksler - 7 -

10 inn i egen valuta, slik at man kan betale tilbake investeringene så I = S, og valuta som man kan betale tilbake importen, så X = M. I regnskapet må disse alltid være fylt. Oppgave 3.c Bistand er rett og slett gaver man gir til et annet land. For at noe skal regnes som bistand, må 25 % av summen være gave. Bilateral bistand er når pengene går fra ett land til ett annet, altså mellom to land. Vestlige land har en andel av BNP de gir til u-hjelp. FN ønsker at denne andelen skal være 0,7 % av BNP. Bilateral bistand kan ha forskjellig motiv. For eksempel vil gamle kolonialmakter, som England, gi bistand til eller prioritere land de tidligere hadde som kolonier, for eksempel India. Man kan også ha politiske grunner for utvelgelse av land, for eksempel USAs kamp mot kommunisme, eller deres store andel av bistanden (ca 40 %) som går til Israel, populært grunnet jødenes sterke politiske makt i USA. Man kan også ha militære grunner for bistand, som har noe av samme argumentasjon som for de politiske grunnene. Dette kan føre til en skjev fordeling av bistandsmidlene, da noen blir mer prioritert av andre grunner enn de økonomiske. I Norge er det NORAD, en del av utenriksdepartementet, som står for fordelingen av bistandsmidlene. NORAD har spesielle utvalgte land de arbeider i, og de gir en stor andel videre til frivillige organisasjoner som videre bruker midlene, for eksempel Norsk Folkehjelp. En slik organisasjon vil i mindre grad være knyttet til norske interesser, og er i grenseland til multilateral bistand. Oppgave 3.d Multilateral bistand er også bistand, men i stedet for at midlene går direkte fra et land til et annet, er det en internasjonal organisasjon som får inntekter gjennom for eksempel en medlemskontingent, og fordeler midlene videre. Det beste eksempelet på en slik organisasjon er nok FN. Styrken med multilateral bistand er at egeninteressene til hvert bidragsland ikke vil gjelde, da en internasjonal organisasjon ikke har tilknytning til en enkelt stat. Midlene vil derfor ideelt sett bli jevnere fordelt enn med bilateral bistand. Oppgave 3.e Prosjektbistand er når bistanden er knyttet til et spesifikt prosjekt, og når dette prosjektet er fullført, er også bistanden over. Eksempel på dette kan for eksempel være byggingen av et sykehus, en vei, en bedrift, osv. NORAD har, som nevnt i oppgave 3.c, tidligere brukt mye prosjektbistand. Ordet NORAD-prosjekt har i Norge fått en negativ klang, da det har vært fokus på misslykkede prosjekt NORAD har engasjert seg i. Om dette stemmer empirisk, vet ikke jeg, men NORAD har i større grad gått fra prosjekt- til programbistand

11 Oppgave 3.f Til forskjell fra prosjektbistand, som er spesifikt rettet mot et bestemt prosjekt, er programbistand i større grad langsiktig, og rettet mot en langsiktig utvikling av et bestemt felt. Dette krever i større grad de lokale myndigheters engasjement og bevissthet på problemet. Myndighetene er sterkere engasjert og samarbeid mellom de to nasjonene er sentralt hvis pengene skal brukes på best mulig måte. Programbistand er gjerne noe som går over lengre tid, og binder giverland / -organisasjon til engasjement og finansiell hjelp over tid. Oppgave 3.g Bundet bistand er når midlene er øremerket til et bestemt formål. I stedet for en åpen tilførsel av penger til en stat, betyr bundet bistand at pengene er bestemt hva skal brukes til. Eksempel kan være bygging av et sykehus eller tilbakebetaling av utenlandsgjeld. Fordelen med bundet bistand er at det er mindre risiko for at pengene havner på avveie eller i feil hender. I stedet for å bruke bistandspengene til bedring av infrastruktur eller bygging av et sykehus, så bygger presidenten seg et feiende flott bolighus, for å sette det på spissen. Man vil ha bedre kontroll ved bundet bistand, men ulempen er at mottakeren selv får mindre kontroll over hvor pengene brukes, og områder kan bli nedprioritert

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015 Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER arne jon isachsen 2015 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister)

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet : Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen og Kjell Salvanes Institutt for samfunnskonomi, NHH NHH s Høstkonferanse Oslo, 19. oktober 2012 Kina er verdens største eksportør

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 29 SØK2004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst 1 / 17 ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst Karen Helene Ulltveit-Moe 17. mars 2015 0 / 17 Økonomisk vekst Bytteforhold og velferd Effekter av økonomisk vekst 1 / 17 Bytteforhold Et lands bytteforhold

Detaljer

Teorien om komparative fortrinn

Teorien om komparative fortrinn Teorien om komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Handelsteorier forklarer og predikerer handelsmønster forklarer hvorfor handel gir gevinster

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Globalisering og arbeidsmarkedet

Globalisering og arbeidsmarkedet AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert gjennom økt internasjonal handel og friere kapitalbevegelser over landegrensene. Økt internasjonal handel vil i følge

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Økning i enten L eller K.

Økning i enten L eller K. NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015 Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister) 1. Hva har skjedd

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3006 Valuta, olje og makroøkonomisk politikk

Eksamensoppgave i SØK3006 Valuta, olje og makroøkonomisk politikk Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3006 Valuta, olje og makroøkonomisk politikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Torvik Tlf.: 73 59 14 20 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn finner

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn 1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner

Detaljer