SiO miljørapport 2010

Transkript

1 SiO miljørapport 2010

2 Innhold Kort om SiO og miljø Avfall... 4 Energi... 6 Innkjøp... 8 Klimapåvirkning og transport... 9 Vann og grunn Støy Andre miljøforhold Prosjekter og tiltak Nøkkeltall

3 Kort om SiO og miljø 2010 SiO har i 2010 gjort en gjennomgang av miljøaspekter og miljøtemaer som grunnlag for å revidere sin overordede miljøplan. Energioppfølging av bygninger har vært spesielt i fokus i Rehabiliteringen av Jon P Erliens vei 4-14 i Sogn studentby omfattet også diverse energiøkonomiseringstiltak. Resultatet av disse er synlige når energiforbruket før og etter rehabilitering sammenlignes. Innsparingen i energiforbruket har vært betydelig fra 2008 til 2010 SiO har oppnådd reduserte CO 2 -utslipp fra oppvarming når oljefyringsanlegg er erstattet med fjernvarme på Sogn og Vestgrensa studentbyer, samt fra kunstgressbanen som var oppvarmet med gass. Det er i 2010 gjort forberedelser for innføring av kommunens ordning for kildesortering av avfall. Det tilrettelegges i studentkjøkkenene for fraksjonene plast-, mat- og restavfall. Flere steder ble det etablert avfallsbrønner i stedet for vanlige konteinere. I bygge- og vedlikeholdsprosjektene søker SiO å oppnå bygninger med lavt energibehov til oppvarming. Det har vist seg vanskelig å oppnå de beste klassene (passiv- og lavenergihus) innenfor kostnadsrammer for å få tilskudd til studentboligbygging. Dette skyldes bl.a. med at kravene til klassene ikke er godt tilpasset studentboliger. I arbeidet med miljørapporten for hele SiO har vi søkt å samle inn tall på målbare størrelser som bl.a. avfall og energi, og vi har ønsket å sammenligne 2010 med tidligere år. Rapporteringen gir en god oversikt over viktige miljøindikatorer, selv om nøyaktighet og omfang kunne vært enda større ettersom det for flere områder ikke er gjennomført målinger. Rapporten er en del av grunnlaget for å evaluere og utvikle SiOs arbeid med miljø. Oslo, april 2010 Lisbeth Dyrberg Administrerende direktør 3

4 Avfall SiO har som mål å redusere avfallsmengdene. Avfall fra SiO skilles i hovedkategoriene husholdningsavfall, som kommer fra våre studentboliger, og næringsavfall, som kommer fra de ulike virksomhetene. Husholdningsavfall samles inn av Oslo kommune ved deres transportører/renovasjonsselskaper, mens næringsavfallet hentes av forskjellige firmaer det er gjort avtale med. SiO har også en egen minigjenbruksstasjon på Kringsjå som i tillegg til oppsamlet avfall fra studentbyene tar imot byggavfall fra drift, vedlikehold og rehabilitering av bygninger. Statistikk og mengder har varierende nøyaktighetsgrad, og vi har ønsket å bedre tallgrunnlaget etter hvert. Dette har vist seg vanskelig da det av innsamlet avfall kun er deler av næringsavfallet som blir veid. De fleste tallene er basert på antall tømminger og volum av konteinere. Det er ikke korrigert for konteinere som ikke er fulle ved tømming. Husholdningsavfall Det en del forskjeller i mengde avfall per hybelenhet (HE) mellom de forskjellige studentbyene/husene. Noe av forklaringen til dette er at mengden er beregnet etter volum og tømmefrekvens på konteinerne. Dette kan resultere i at vi betaler for luft ved at konteineren ikke er full når den tømmes. I 2010 ble det etablert nedgravde avfallskonteinere på Kringsjå og Sogn Studentbyer. Disse virker så langt til å fungere godt for så vel leietakere som ansatte. Dette kan også ha gitt påvirkning på beregningene av avfallsvolumene, som er vist i tabell 1. Det har vært noe nedgang i rapporterte mengder restavfall og papir fra 2009 til Ytterligere utplassering av konteinere for glass-/metallemballasje kan holde restavfallsmengden lav. År Papir/papp, m Rest, m Sum, m Liter per HE/uke, papir/rest 17/50 17/50 21/53 18/54 Tabell 1. Husholdningsavfall SiO, Studentboligene. De fleste av SiO barnehager ligger i tilknytning til en av studentbyene, så det meste av avfallet fra barnehagene inngår i tallene for husholdningsavfall (sjekkes). Barnehagene kildesorterer papir, og glass/hermetikk hvis konteinere til dette avfallet er plassert i nærheten f.eks. på Kringsjå ved Kiwibutikken. Produksjonsavfall/byggavfall Andelen usortert avfall ved minigjenbruksstasjonen var fortsatt for høy i Sorteringsgraden bør kunne økes ved ytterligere opplæring og bedre drift i forbindelse med bruk av stasjonen. Studentboligene skiftet ut en betydelig større mengde hvitevarer og kuldemøbler i 2009, så mengden EE-avfall gikk i 2010 ned til tidligere nivåer, se tabell 2 på neste side. 4

5 År Metall 3,0 7, Tre Rene masser 10 7,4 7,2 3,4 EE-avfall Rest Sum Sorteringsgrad, % Tabell 2. Avfall fra Kringsjå minigjenbruksstasjon, mengder i tonn. Produksjon/bygg og div innsamlet avfall. Rene masser er jord, mur etc. Entreprenører i SiO Eiendoms byggeprosjekter har krav om sortering av byggavfall. Forskriftskrav til sorteringsgrad i byggeprosjekter (60 %) er oppfylt med god margin ved byggingen av Trimveien 8 i Vestgrensa studentby med sorteringsgrad 93 %. SiO Eiendom driver vedlikeholdsprosjekter i egen regi, hvor bl.a. gulvebelegg (vinyl) leveres tilbake til leverandør til gjenvinning, og benytter for øvrig gjenbruksstasjonen nevnt foran. Øvrig næringsavfall Studentkaféene har følgende sortering av avfallet på de større avdelingene: Papp/papir, glass/metall, myk plast, matavfall og små elektrisk avfall. Studentkafeene bruker egen returordning til PC-utstyr osv. På de mindre avdelingene sorteres i henhold til de avfallsfraksjonene som institusjonene stiller til rådighet. Her varierer sorteringsgraden. Studentkaféene (SK) praktiserer en ekstrabetaling på kaffekopper og suppebegre av papp for å begrense avfallsmengden. SK har også tatt i bruk løsninger på servietter og tørkepapir som begrenser forbruket. Studenthelsetjenesten har egen beholder for og innsamling av papirer med sensitive opplysninger, og en større konteiner for vanlig papiravfall. For Studentidretten og Domus Athletica hentes EE-avfall, vesentlig fra IT-avdelingen. Videre er papp/papir sortert, samt noe metall/bygnings- og treavfall. Akademika sorterer plast- og papirfraksjoner. 5

6 Energi SiO har som mål å redusere energiforbruket og å øke andelen fornybar energi. Studentboligene står for hovedforbruket i SiO og kjøper elektrisk kraft gjennom Bergen Energi AS som er megler på Nordpool. I tillegg kjøpes fjernvarme fra Hafslund Fjernvarme AS og fyringsolje fra Shell. Bjølsen studentby har eget grunnvarmepumpeanlegg. Sogn og Vestgrensa studentbyer er tilknyttet fjernvarmeanlegg, inklusive kunstgressbanen, til erstatning for olje og strøm, samt gass (idrettsbanen). SiOs studentboliger har et gjennomsnittlig energiforbruk i studenthyblene på ca 200 kwh/år per m 2. Normtall iht. NS 3032, sier at et middels forbruk i boligblokker er 180 kwh/m 2 ; under 150 kwh/m 2 regnes som lavt, og mer enn 220 kwh/m 2 regnes som høyt. Det finnes ingen normtall for hybelbygg, men vi antar at dette vil ligge noe høyere enn i boligblokker. I hybelbygg blir samtlige rom varmet opp, i boligblokker velges det vanligvis en lavere temperatur i enkelte rom, som for eksempel på soverom. SiO Studentboligene arbeider primært på tre fronter for å redusere energiforbruket i boligene. 1. Holdningsskapende arbeid og informasjon overfor leietakere og egne ansatte. 2. Optimal drift og ettersyn av energianleggene. 3. Dokumentere bygningsmessige forbedringsbehov og initiere tiltak. SiO har rutiner i virksomhetene for å spare lys og varme og vil gjennom energiledelse og energioppfølging arbeide videre med å få bedre målinger og bedre styring av forbruket. SiO IT senker strømforbruket ved hjelp av virtualisering av serverparken og ved anskaffelse av grønne IT-produkter (grønn IT). Det er individuell strømmåling og/eller energifakturering på en del adresser: På Kringsjå studentby i Olav M. Troviks vei 2-4, OMT og OMT 50, samt i Pilestredet Park studenthus, i Sognsveien 102, i Rolf E Stenersens allé (Sogn) og i Trimveien 8 (Vestgrensa). Dette gir beboerne mulighet til å se sitt energiforbruk og dermed påvirke forbruket og energikostnaden. Dette virker positivt slik at energiforbruket holdes lavere enn uten individuell måling/fakturering. Studentboligene Studentboligene er der vi har best tallmateriale. Tabell 3 viser forbrukstall de siste fire årene, mens tabell 4 viser tall for 2010 for hver av studentbyene. År Elektrisk kraft, MWh Fyringsolje, MWh Fjernvarme, MWh Sum energi, MWh Endring i totalforbruk 0 % - 2 % 8 % - 6 % Andel fyringsolje 4 % 3 % 10 % 13 % Forbruk per HE, kwh/år Forbruk per m 2, kwh/år *Forbruk per m 2, kwh/år * Graddagskorrigert Tabell 3. Energiforbruk SiO, Studentboligene. MWh = megawattimer, dvs kwh. 6

7 Andel fyringsolje har økt fra 10 % i 2009 til 13 % i Energiforbruket totalt har økt med ca 6 %. Det graddagskorrigerte energiforbruket per m 2 har holdt et stabilt nivå i årene Studentby HE BTA Elektrisk Olje Fjernvarme Energi totalt antall m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/he Kringsjå Fjellbirkeland Kringsjå og FB Sogn Sognsvn. 102* Tullinløkka Pilestredet Bjerke Enerhaugen Vestgrensa Ullevål Grünerløkka Bjølsen Pilestredet prk Fagerborg Schultz gate Totalt * Forbruk måles og betales av leietaker Tabell 4. Spesifikt energiforbruk SiO, Studentboligene Energioppfølging av bygninger har vært spesielt i fokus i Rehabiliteringen av Jon P Erliens vei 4-14 i Sogn studentby omfattet også diverse energiøkonomiseringstiltak. Resultatet av disse er synlige når energiforbruket før og etter rehabilitering sammenlignes. Innsparingen i energiforbruket har vært betydelig fra 2008 til 2010 Når det gjelder Kringsjå Studentby, er tallene i tabellene korrigert for de tidligere feilrapporteringene av strømforbruket. Som nevnt foran har energiforbrukt økt i Det kan forklares med at vinteren var kald. Grünerløkka studenthus hadde en spesielt stor økning, noe som blant annet kan forklares med at et varmegjenvinningsanlegg trådte ut av funksjon. Anleggets varmepumpe skal skiftes ut i SiO for øvrig For SiO for øvrig foreligger det lite data, da virksomhetene ikke har egne målere eller at det ikke er ført statistikk. Det som foreligger er: Studentidretten og Domus Athletica: MWh (strøm), MWh i 2009 Studentidretten, kunstgress: 510 MWh (gass og fjernvarme), 515 MWh (kun gass) i Studentbarnehagene (8 av dem): 855 MWh (strøm) For enkelte av SiOs Eiendoms næringseiendommer ble det innhentet forbrukstall for energi. Disse enkeltteindommene har vi valgt ikke å rapportere her. De øvrige SiO-virksomhetene leier/disponerer i all hovedsak lokaler hvor energi leveres og er inkludert gjennom leie- eller bruksavtalen for lokalene. SiO har et mål om at flere av utleielokalene skal ha målinger av energi, da dette øker bevissthet om forbruket og ønsket om å påvirke det i ønsket retning. 7

8 Innkjøp I henhold til SiOs miljøplan skal SiO ved innkjøp sette krav til dokumentasjon av produktets og leverandørens miljøprofil. SiO setter som krav i alle sentrale avtaler som inngås at leverandøren driver sin virksomhet slik at nasjonale og internasjonale miljøkrav tilfredstilles. I tillegg legges det inn en klausul om at leverandørene skal være medlem av Grønn Punkt og de aktuelle bransjerelaterte returordninger. Produkter som kjøpes inn, skal være miljøvennlige (så langt det finnes miljøvennlige produkter på aktuelle og nødvendige områder) og det er økonomisk forsvarlig. Det skal rettes særlig og kritisk oppmerksomhet mot innkjøpsvolum. Alle enheter i SiO oppfordres til å planlegge og å samle sine bestillinger, slik at det i samarbeid med leverandørene legges opp til rasjonelle logistikkløsninger. Gjennom bedre planlegging av bestillinger hos færre leverandører, vil vi oppnå mindre daglige leveranser. Mindre transport vil spare miljøet i form av lavere utslipp fra transportsektoren. SiO IT har en samarbeidsavtale med et selskap når det gjelder anskaffelser av PC er skrivere og skjermer. Selskapet legger stor vekt på miljø og fronter bl.a. gjenbruk av PC er fremfor kun materialgjenvinning. Studentkaféene stiller gjennom leverandøravtaler krav til både miljø og etikk overfor alle leverandører. Studentkaféene driver et kontinuerlig arbeid med å teste ut miljøvennlige produkter for salg i kaféene. De produktene som oppnår en forsvarlig omløpshastighet forblir i sortimentet. Studentkaféene bruker miljøvennlige vaskemidler uten fosfat. Når det gjelder Studentboligenes innkjøp, baseres alle avtaler på eget standard avtaleformularer (først og fremst drifts- og serviceavtaler). Miljø blir tatt hensyn til i bilag til avtalen, i leverandørens kvalitetsplan og eventuelle ISO-sertifikater. I eksisterende avtaler som reforhandles er det fra 2009 så langt det er mulig tatt inn miljøklausuler/ -krav til leverandøren. På slutten av 2010 igangsatte SiO et internt prosjekt som skal gå igjennom de eksisterende avtalene med sikte på en optimalisering. 8

9 Klimapåvirkning og transport SiOs klimagassutslipp eller klimapåvirkning er i hovedsak tilknyttet utslipp som følge av drift av bygninger og transport. En bedrifts klimapåvirkning oppgis oftest i tonn CO 2 - ekvivalenter. SiO har så langt ikke beregnet dette. Vi har imidlertid målt forbruk av energi til fyring i eget kapittel, mens transport med egne kjøretøy er tatt med i dette kapitlet. Energiforbruket kan siden omregnes til klimagassutslipp dersom det er ønskelig. Transport ved egne kjøretøy Studentboligene og SiO Eiendom er de virksomhetene i SiO som har et større omfang av kjøretøyer, henholdsvis 20 og 16 biler. Det er de operative enhetene Kundeservice og Vedlikeholdsavdelingen som har de fleste bilene til bruk ved sine oppdrag. Øvrige virksomheter har fra null til to biler. SiOs kjøretøyer totalt er vist i tabell 5. Diesel Bensin Elektrisk Sum kjøretøy Merknad SiO sentralt 1 1 For post Akademika 1 1 Studentboligene Elbil disponert av flere i SiO Studentkafeene* 4 4 *I tillegg to skutere Studentidretten** 1 1 ** I tillegg en traktor SiO Eiendom SiO totalt Tabell 5. SiOs virksomheters kjøretøypark i 2010, antall kjøretøyer. Drivstofforbruk er vist i tabell Diesel Bensin Diesel Bensin Diesel Bensin Diesel Bensin SiO sentralt Akademika Studentboligene *6.417 * Studentkaféene * Studentidretten SiO Eiendom SiO totalt * *Ikke komplett rapportering. Tabell 6. Drivstofforbruk, SiO

10 Vann og grunn SiO har som mål å redusere vannforbruket og ikke å forurense vann og grunn. Selskapet har fyringsoljetanker for noen av studentboligene som kan være en potensiell risiko for forurensning. Videre kan byggeprosjekter gi utslipp fra maskiner og drivstoffhåndtering ved uhell. Det er vannmålere for en del av bygningsmassen, og disse brukes som underlag for betaling av vannavgift. SiO gjennomføret i 2009/2010 en kartlegging og tilstandsvurderinger av tanker og beholdere for oppbevaring av brannfarlig og forurensende stoff. En fyringsoljetank for Grünerløkka studenthus ble skiftet ut da det var i dårlig tilstand. Et par oljetanker og en gasstank (idrettsbanen) er utfaset ved overgang til fjernvarme. Også en klortank er fjernet (svømmehallen Domus Athletica), da den ikke lenger var i bruk. Støy SiO skal ta støyhensyn i sine prosjekter og i drift Uønsket støy påvirker mennesket negativt og kan føre til helseskader. Byggeprosjekter vil i perioder medføre støy for beboere og naboer. Tekniske anlegg (eks ventilasjonsanlegg) og biler kan også oppfattes som støyende. I byggeprosjektet Vestgrensa II har det vært krav til når støyende arbeider kan foregå og varsling av beboere ved spesielle forhold. I noen tilfeller er støyende vedlikeholds/anleggsarbeider lagt utenom ordinær arbeidstid av hensyn til kontorarbeidsplasser. Andre miljøforhold SiO deltar som eiendomsbesitter og nabo i ulike fora som bl.a. gjelder miljø i nærområdene. Ved Grünerløkka studenthus skal det utvikles en bypark i regi av Friluftsetaten i Oslo kommune, og SiO har siden høsten 2009 aktivt fremmet synspunkter i saken som bl.a. gjelder trase for en gangvei forbi studentboligene. Vi er også medlem av Akerselva næringsforening (tidligere Akerselva vel) som skal ivareta et godt bomiljø i denne delen av byen. I Miljøforum Gaustadbekkdalen har vi møtt i møtet som var i Forumet består av universitets- og forskningsinstitusjoner, velforening og diverse kommunale og statlige etater som har interesser i dette området. Det er tidligere registrert kulturminner på Sogn studentby og som må ivaretas ved eventuelle endringer i området, som for eksempel byggeprosjekter. Tilsvarende er det også registrert verneverdig biologi i form av gamle trær med spesielle innsekter/biller. Statens miljøpolitikk innbefatter også å stanse tap av biologisk mangfold, noe SiO også ønsker å forholde seg til. Vi vil også være en aktør som ikke bidrar til å spre fremmede og skadelige arter, ved at vi er bevisst på å unngå slike ved beplanting på våre eiendommer. 10

11 Prosjekter og tiltak Byggingen av Trimveien 8 (prosjekt Vestgrensa II) ble fullført i Huset består av 200 hybelenheter i et bygg hvor det er lagt vekt på gode energi- og miljømessige løsninger dels over gjeldende byggeforskriftskrav. Byggeprosjektet medførte noen konsekvenser for SiOs energibruk i 2010: Elektrokjelen for oppvarming av Trimveien 6 måtte kobles ut og erstattes av oljefyring på grunn av for lav kapasitet på strømforsyningsnettet til å dekke elektrokjelen og byggestrøm samtidig. I forbindelse med utbyggingen har SiO i forståelse med Oslo Kommune planlagt en kort veiforbindelse forbi studentbyen i tråd med opprinnelig regulert gang-/sykkel- og turvei. I 2008 overtok SiO Studenterhuset i Schultz gate 7. Huset hadde ikke hatt større moderniseringer siden det ble bygd i Det var derfor behov for betydelige vedlikeholdstiltak. Med denne bakgrunn ble i 2010 både fasader og vinduer rehabilitert i samarbeid med Riksantikvaren, i tillegg til andre tiltak. 11

12 Nøkkeltall Om SiO Studenter antall Ansatte antall Hybler antall Leiligheter antall Barnehageplasser antall Salg adgangskort idrett antall Salg enkeltbillett idrett antall Avfall Studentboligene restavfall Studentboligene papir/papp Kringsjå minigjenbrukstasjon -sorteringsgrad m m tonn % Energi studentboliger Elektrisk kraft GWh 39,2 38,8 38,8 38,3 Fyringsolje GWh 1,6 1,2 4,3 5,9 Fjernvarme GWh 1,2 1,2 1,2 2,6 Sum energi GWh 42,0 41,1 44,2 46,9 Per hybelenhet (HE) kwh Per arealenhet, m 2 kwh Energi SiO øvrig Studentidretten og GWh 4,06 4,12 Domus, el. kraft Kunstgress, gass GWh - - 0,52 0,46 Kunstgress, fjernvarme GWh 0,05 Studentbarnehagene, GWh 0,86 el. kraft SiO E, byggestrøm Transport Biler antall Bensin m 3 5,8 5,8 7,1 6,2 Diesel m 3 14,5 15,5 20,5 18,3 Forklaringer Tonn: 1 tonn = 1000 kg GWh: Gigawattimer; 1 GWh = 1000 MWh MWh: Megawattimer; 1 MWh = 1000 kwh kwh: Kilowattimer; 1 kwh = 1000 Wh 1 liter olje gir ca 10 kwh energi Watt (W); mål for effekt (overført energi per tidsenhet). Forbruk av 1 kilowatt i en time betyr 1 kwh. m 3 : Kubikkmeter. 1 m 3 = liter 12