Utbyggingen av Sogn studentby startet i 2011, og SiO følger opp miljø i egne møter med entreprenøren.

Transkript

1 1

2 INNHOLD Innhold... 2 Kort om SiO og miljø Energi... 4 Studentboligene... 4 SiO for øvrig... 6 Avfall... 7 Husholdningsavfall... 7 Produksjonsavfall/ byggavfall... 8 Innkjøp... 8 Klimapåvirkning og transport... 9 Vann Støy Prosjekter og tiltak Nøkkeltall Forklaringer

3 KORT OM SIO OG MILJØ 2011 I 2011 er det gjennomført flere enøkanalyser og enøktiltak i SiOs eiendomsmasse. Noen har gått på det bygningsmessige, andre på tekniske anlegg og energigjenvinning. SiO har oppnådd ytterligere reduksjon i CO 2-utslipp fra oppvarming ettersom oljefyringsanlegg er erstattet med fjernvarme i flere bygg i Sogn og Vestgrensa studentbyer De fleste studentboligene i Oslo fikk innført den nye kildesorteringen av avfall i 2011, i likhet med noen av kontorlokalene. Minigjenbruksstasjonen på Kringsjå er gjort tilgjengelig for flere virksomheter i SiO utover Studentboligene og SiO Eiendom. Utbyggingen av Sogn studentby startet i 2011, og SiO følger opp miljø i egne møter med entreprenøren. I forbindelse med innkjøp viser nå samskipnadenes nettportal for bestillinger hvilken miljømerking en vare eventuelt har. Dette bidrar til å oppnå målet om miljøriktige innkjøp. Mindre bruk av papirskjemaer og mer bruk av elektroniske løsninger gir lavere forbruk av papir og mindre papiravfall. Studentboligene, Studentidretten og SiO Eiendom har tatt i bruk et elektronisk kartotek for kjemikalier. Også i arbeidet med årets miljørapport for SiO har vi søkt å samle inn tall på målbare størrelser som bl.a. avfall og energi, og vi har ønsket å sammenligne 2011 med tidligere år. Rapporteringen gir en god oversikt over viktige miljøindikatorer, selv om nøyaktighet og omfang kunne vært enda større ettersom det for flere områder ikke er gjennomført målinger. Rapporten er en del av grunnlaget for å evaluere og utvikle SiOs arbeid med miljø. Rapporten er sist oppdatert

4 ENERGI SiO har som mål å redusere energiforbruket og å øke andelen fornybar energi. Studentboligene står for hovedforbruket av energi i SiO. Størstedelene er elektrisk kraft og hvor Bergen Energi AS megler innkjøpene for SiO på kraftbørsen Nordpool. For oppvarming kjøpes i tillegg fjernvarme og fyringsolje. Bjølsen studentby har eget grunnvarmepumpeanlegg. Studentboligen hadde i 2011 et gjennomsnittlig graddagskorrigert energiforbruk i studenthyblene på ca. 203 kwh/år per m 2. Normtall iht. NS 3032, sier at et middels forbruk i boligblokker er 180 kwh/m 2 ; under 150 kwh/m 2 regnes som lavt, og mer enn 220 kwh/m 2 regnes som høyt. Det finnes ingen normtall for hybelbygg, men vi antar at dette vil ligge noe høyere enn i boligblokker. I hybelbygg blir samtlige rom varmet opp, i boligblokker velges det vanligvis en lavere temperatur i enkelte rom, som for eksempel på soverom. Studentboligene og SiO Eiendom arbeider primært på fire fronter for å redusere energiforbruket i boligene. 1. Holdningsskapende arbeid og informasjon overfor leietakere og egne ansatte. 2. Optimal drift og ettersyn av energianleggene. 3. Investeringer i varmegjenvinning 4. Å dokumentere bygningsmessige forbedringsbehov og initiere tiltak. SiO Eiendom arbeider med å få bedre målinger av energibruk og derigjennom bedre energiledelse og styring av forbruket. SiO IT senker strømforbruket ved hjelp av virtualisering av serverparken og ved anskaffelse av grønne IT-produkter. Det er individuell strømmåling og/eller energifakturering på en del adresser: På Kringsjå studentby i Olav M. Troviks vei 2-4, OMT og OMT 50, i Pilestredet Park studenthus, i Sognsveien 102, i Rolf E Stenersens allé (Sogn), i Trimveien 8 (Vestgrensa), i Iladalen studenthus og studentboligene i Kongsvinger. Dette gir beboerne mulighet til å se sitt energiforbruk og dermed påvirke forbruket og energikostnaden. Dette virker positivt slik at energiforbruket holdes lavere enn uten individuell måling/fakturering. STUDENTBOLIGENE Studentboligene er der vi har best tallmateriale. Etterfølgende tabell viser forbrukstall de siste fire årene. Økningen i totalforbruket fra ca MWh i 2010 til 2011 til vel GWh må ses i sammenheng med fusjonen OAS-SiO i Energiforbruk SiO, Studentboligene : År Elektrisk kraft, MWh Fyringsolje, MWh Fjernvarme, MWh Sum energi, MWh Endring i totalforbruk % 8 % 6 % 12 % Andel fyringsolje 4 % 3 % 10 % 13 % 6,6 % Forbruk per HE, MWh/år 6,4 5,4 Forbruk per m 2, kwh/år *Forbruk per m 2, kwh/år Endring i forbruk per m % 4 % - 2 % - 3 % * Graddagskorrigert 4

5 Det graddagskorrigerte energiforbruket (dvs. justert i forhold til temperatur i det aktuelle året) per m 2 har vist en liten nedgang de to siste årene. Energiforbruk i Studentboligene i fordeling mellom energibærere: Andel fyringsolje er redusert fra 13 % i 2010 til 6,6 % i Energiforbruket totalt har økt med ca. 12 %. Sammenslåingen OAS/SiO har gitt en vesentlig større boligmasse, slik at de totale forbrukstallene ikke er sammenlignbare. Året 2011 var gjennomgående varmere enn året før og medvirket til et relativt sett lavere forbruk. Energiforbruk SiOs studentbyer - forbruk per hybelenhet og arealenhet: Studentby HE BTA Elektrisk Olje Fjernvarme Energi totalt antall m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/he Kringsjå Fjellbirkeland Kringsjå og FB Sogn Sognsvn Tullinlk., P Pilestred Bjerke Enerhaugen Vestgrensa Ullevål Grünerløkka Bjølsen Pilestredet prk Fagerborg Stensberggt Schultz gate St. Hanshaug. 487, Kansleren Sofienberg 146, Iladalen Carl Berner 214, Åråsen Kongsvinger 105, Totalt Forbruk måles og betales av leietaker. Kun forbruk i fellesarealer er tatt med i tabellen 2 Tatt ut for rehabilitering fra februar 2012 I 2011 er det gjennomført det gjennomført flere enøkanalyser og enøktiltak i SiOs eiendomsmasse. Noen har gått på det bygningsmessige, andre på tekniske anlegg og 5

6 energigjenvinning. SiO har oppnådd ytterligere reduksjon i CO 2-utslipp fra oppvarming ettersom oljefyringsanlegg er erstattet med fjernvarme i flere bygg i Sogn og Vestgrensa studentbyer SIO FOR ØVRIG For SiO for øvrig foreligger det lite data, da de fleste virksomhetene ikke har egne målere eller at det ikke er ført statistikk. Mange av SiO-virksomhetene leier/disponerer lokaler hvor energi leveres og er inkludert gjennom leie- eller bruksavtalen for lokalene. Etterfølgende figur viser noe av energiforbruket det er ført statistikk over. Energiforbruk 2011 for enkelte virksomheter, MWh: Sted/anlegg Energibærer Domus Athletica inkl. kontorer Strøm Domus Athletica inkl. kontorer Fjernvarme Studentidretten, bane Fjernvarme Studentidretten, bane Gass Studentbarnehagene (åtte av dem) Strøm For enkelte av SiO Eiendoms næringseiendommer foreligger forbrukstall for energi. Disse enkeltteindommene har vi valgt ikke å rapportere her. SiO har et mål om at flere av utleielokalene skal ha målinger av energi, da dette øker bevissthet om forbruket og ønsket om å påvirke det i ønsket retning. 6

7 AVFALL SiO har som mål å ha en miljøriktig avfallshåndtering. Avfall fra SiO skilles i hovedkategoriene husholdningsavfall, som kommer fra våre studentboliger, og næringsavfall, som kommer fra de ulike virksomhetene. Husholdningsavfall samles inn av kommunen ved deres transportører/renovasjonsselskaper, mens næringsavfallet hentes av forskjellige firmaer det er gjort avtale med. De fleste av SiOs studentboliger fikk i 2011 innført Oslo kommunes ordning for kildesortering av avfall. Denne går bl.a. ut på at matavfall legges i grønn pose, og plastemballasje legges i blå pose. Returordninger for bl.a. skriverkassetter og elektrisk og elektronisk avfall benyttes også. SiO driver en egen minigjenbruksstasjon på Kringsjå som i tillegg til oppsamlet avfall fra studentbyene tar imot byggavfall fra drift, vedlikehold og rehabilitering av bygninger. Minigjenbruksstasjonen er gjort tilgjengelig for flere virksomheter i SiO utover Studentboligene og SiO Eiendom. Statistikk og mengder har varierende nøyaktighetsgrad, og SiO har ønsket å bedre tallgrunnlaget. Dette har vist seg vanskelig da det av innsamlet avfall kun er noe av næringsavfallet som blir veid. De fleste tallene er basert på antall tømminger og volum av oppsamlingsbeholdere, og disse er ikke alltid fulle ved tømming. SiOs virksomheter har for en stor del felles avfallsløsning med andre leietakere i de aktuelle byggene, noe som gjør at SiOs avfall ikke måles separat. HUSHOLDNINGSAVFALL Det en del forskjeller i mengde avfall per hybelenhet (HE) mellom de forskjellige studentbyene/husene. Noe av forklaringen til dette er målemetoden nevnt foran. Mengdene har som følge av fusjonen OAS-SiO økt fra Regnet per enhet har de imidlertid vært temmelig stabile de fem siste årene. Beregnede mengder husholdningsavfall, Studentboligene: År Papir/papp, m Rest, m Sum, m Liter per HE/uke, papir/rest 17/51 17/50 21/53 18/54 18/55 De fleste av SiO barnehager ligger i tilknytning til en av studentbyene, så det meste av avfallet fra barnehagene inngår i tallene for husholdningsavfall. Barnehagene kildesorterer i forhold til hva som fins av sorteringsbeholdere i nærområdet. 7

8 PRODUKSJONSAVFALL/ BYGGAVFALL Andelen blandet/usortert avfall ved minigjenbruksstasjonen var fortsatt for høy i Avfall fra Kringsjå minigjenbruksstasjon, mengder i tonn: Det ble i 2011 utarbeidet reviderte prosedyre og instrukser for stasjonen, men dette har foreløpig ikke ført til økt sorteringsgrad. Denne bør kunne økes ved ytterligere opplæring og bedre drift i forbindelse med bruk av stasjonen. INNKJØP SiO skal søke leverandører som har et godt og ansvarlig forhold til miljøet og utøver sin virksomhet på en etisk forsvarlig måte i forhold til HMS, samfunnsansvar og etisk handel. De i SiO som arbeider med innkjøpsavtaler skal påse at det legges inn punkt om miljø i alle leverandøravtaler. Der det er relevant legges det inn en klausul om at leverandørene skal være medlem av Grønt Punkt og de aktuelle bransjerelaterte returordninger. SiOs nye leverandør av kontor- og datarekvisita har synliggjort de miljømerkede produktene i katalogen slik at det ved bestillinger skal være lett å velge produkter som har miljømerke. Bruk av SiNett innkjøpsportal skal bidra til effektivisering også miljømessig. En del av SiOs trykksaker er produsert av trykkeri med miljøsertifisering. Alle enheter i SiO oppfordres til å planlegge og å samle sine bestillinger, slik at det i samarbeid med leverandørene legges opp til rasjonelle logistikkløsninger. Gjennom bedre planlegging av bestillinger hos færre leverandører, vil vi oppnå mindre daglige leveranser. Mindre transport vil spare miljøet i form av lavere utslipp fra transport-sektoren. Eksempelvis har Studentbarnehagene lagt opp til ukentlige vareleveranser. SiO IT har en samarbeidsavtale med et selskap når det gjelder anskaffelser av PC er skrivere og skjermer. Selskapet legger stor vekt på miljø og satser bl.a. gjenbruk av PC er fremfor kun materialgjenvinning. Studentkaféene velger miljømerkede varer der dette ikke medfører ulemper som går ut over økonomien. Eksempelvis velges det miljømerkede produkter for skrivepapir og såpemidler. Det tas betalt for engangsemballasje til drikke- og matvarer for å søke å holde bruken av slik emballasje nede. Økologiske matvarer tilbys i en viss utstrekning, men dette begrenser seg da de uten unntak er dyrere enn alternativet og er lite i omløp. Det elektroniske stoffkartoteket for kjemikalier som er tatt i bruk skal bidra til å velge de minst miljøskadelige stoffene. Dette dataverktøyet brukes også til å risikovurdere de stoffene som er i bruk. 8

9 KLIMAPÅVIRKNING OG TRANSPORT SiOs klimagassutslipp eller klimapåvirkning er i hovedsak tilknyttet utslipp som følge av drift av bygninger og transport. En bedrifts klimapåvirkning oppgis oftest i tonn CO 2-ekvivalenter. SiO har så langt ikke beregnet dette. Vi har imidlertid vist målt forbruk av energi til oppvarming i kapitlet for energi, mens transport med egne kjøretøy er tatt med i dette kapitlet. Energiforbruket kan siden omregnes til klimagassutslipp dersom det er ønskelig. Transport ved egne kjøretøy Studentboligene og SiO Eiendom er de virksomhetene i SiO som har et større omfang av kjøretøyer, henholdsvis 26 og 17 biler. Det er de operative enhetene Drift og Vedlikeholdsavdelingen som har de fleste bilene til bruk ved sine oppdrag. Øvrige virksomheter har fra null til to biler. SiOs virksomheters kjøretøyer i 2011, antall: Diesel Bensin Elektrisk Sum Merknad SiO sentralt 1 1 For post Studentboligene Elbil er disponert av flere i SiO Studentkaféene* 4 4 *I tillegg to skutere Studentidretten** 1 1 ** I tillegg en traktor SiO Eiendom SiO totalt Drivstofforbruk i liter diesel og bensin, SiO : 9

10 VANN Studentsamskipnaden er som de fleste andre abonnent på den kommunale vannforsyningen. Vann er en ressurs som det betales penger for. Tilsvarende betales det avgift for å håndtere vann som er brukt og som skal behandles i renseanlegg. SiOs aktiviteter kan medføre utslipp til og forurensning av avløpsnett, grunn, grunnvann og vassdrag. Kjemikalier, fyringsolje og legemidler er eksempler på forurensende stoffer dersom de kommer på avveie. Ved å følge med på vannforbruket kan man avdekke unormalt forbruk som kan skyldes lekkasje. Med denne bakgrunn har SiO satt som mål å ha oversikt over vannforbruket og ikke å forurense vann og grunn. Foreløpig foreligger det lite målinger av forbruk, men dette skal følges opp tettere. Sikring mot forurensning er spesielt i fokus ved større byggeprosjekter, der SiO har oljetanker og i forbindelse med parkering av biler. Ved to av studentbyene, Sogn og Vestgrensa, var oljefyring utfaset til fyringssesongen 2010/2011. STØY Uønsket støy påvirker mennesket negativt og kan føre til helseskader. Byggeprosjekter vil i perioder medføre støy for beboere og naboer. Tekniske anlegg (f. eks. ventilasjonsanlegg) og biler kan også oppfattes som støyende. Derfor har SiO et mål om å ta støyhensyn i drift og i byggprosjekter. Dette betyr bl.a. at tillat arbeidstid i byggeprosjekter blir vurdert i forhold til støyende aktiviteter, og at støyberørte varsles i forkant. SiO får av og til klager på støy, og i 2011 har det vært noen slike saker. Dette har også inkludert innendørs støy, f.eks. på spisesteder. I byggeprosjektet Sogn 2012 har det vært krav til når støyende arbeider kan foregå og varsling av beboere ved spesielle forhold. PROSJEKTER OG TILTAK Utbyggingen av Sogn studentby startet i 2011, og SiO følger opp miljø i egne møter med entreprenøren. Det er tidligere registrert kulturminner på Sogn studentby og som må ivaretas ved byggeprosjektet. Tilsvarende er det også registrert verneverdig biologi i form av gamle trær med spesielle innsekter/biller. Pilestredet 36, et bygg oppført i 1976 og med opprinnelig 203 hybelenheter, har vært under rehabilitering siden vinteren Når rehabiliteringen er ferdig, vil bygget fremstå forbedret også energi-/miljømessig. Det er gjort tiltak på veggkonstruksjon med mer isolasjon og fjerning av kuldebroer. Leiligheter og hybler har fått individuelle energimålere, og bygget får tilknyttet fjernvarme for oppvarming. 10

11 I Bjølsen studentby har det pågått et prosjekt med å isolere rundt vinduer. Det ble tidligere avdekket at utførelsen var mangelfull ved oppføringen av disse byggene. Studentboligene, Studentidretten og SiO Eiendom har tatt i bruk et elektronisk kartotek for kjemikalier. Kartoteket skal sikre at opplysningene om stoffene er tilgjengelig og til enhver tid oppdatert. Studentidretten har igangsatt enøkvurderinger av ventilasjonsanlegg og pumpeanleggene for bassengene. Det er søkt enøkstøtte for noe av dette. Prosjektet for å energimerke SiOs yrkesbygg og å energivurdere tekniske anlegg ble igangsatt i

12 NØKKELTALL Om SiO Studenter antall Ansatte antall Hybler antall Leiligheter antall Barnehageplasser antall Salg adgangskort idrett antall Salg enkeltbillett idrett antall Avfall Studentboligene restavfall Studentboligene papir/papp Kringsjå minigjenbruksstasjon -sorteringsgrad 1000 m 3 19,3 19,3 22,2 21,2 27, m 3 6,6 6,6 7,8 6,8 9,0 tonn % Energi studentboliger Elektrisk kraft GWh 39,2 38,8 38,8 38,3 40,8 Fyringsolje GWh 1,6 1,2 4,3 5,9 3,5 Fjernvarme GWh 1,2 1,2 1,2 2,6 8,4 Sum energi GWh 42,0 41,1 44,2 46,9 52,7 Per hybelenhet (HE) kwh Per arealenhet, m 2 kwh Energi SiO øvrig Domus Athletica inkl. kontorer, el. kraft GWh 4,06 4,12 2,62 Som over, fjernvarme GWh 1,13 Kunstgress, gass GWh - - 0,52 0,46 - Kunstgress, fjernvarme GWh 0,05 0,60 Studentbarnehagene, el. kraft (åtte b.h.) GWh 0,86 0,79 Transport Biler antall Bensin m 3 5,8 5,8 7,1 6,2 5,7 Diesel m 3 14,5 15,5 20,5 18,3 25,3 FORKLARINGER Tonn: 1 tonn = 1000 kg GWh: Gigawattimer; 1 GWh = 1000 MWh MWh: Megawattimer; 1 MWh = 1000 kwh kwh: Kilowattimer; 1 kwh = 1000 Wh 1 liter olje gir ca. 10 kwh energi Watt (W); mål for effekt (overført energi per tidsenhet). Forbruk av 1 kilowatt i en time betyr 1 kwh. m 3 : Kubikkmeter. 1 m 3 = 1000 liter 12