Muligheter for økologisk bringebærproduksjon i Norge

Transkript

1 Muligheter for økologisk bringebærproduksjon i Norge

2 Innhold Innledning... 3 Markedssituasjonen for økologiske bær i Norge... 3 Prognose for økologiske bringebær i Økt areal per produsent... 5 Begrensinger for den økonomiske analysen i rapporten... 5 Forskjeller mellom økologisk og konvensjonell bærdyrking... 5 Hovedutfordringene i en økologisk bringebærproduksjon... 6 Gjødsling... 7 Plantevern... 8 Sertifisering av produksjon og omsetningsledd Før omlegging Før innmelding Gebyr og tilskudd Arealtilskudd Distriktstilskudd Regler for parallellproduksjon av frukt og bær Muligheter for parallellproduksjon under nytt regelverk Økonomi i økologisk bringebærproduksjon Konklusjon Vedlegg 1: Rapport fra Tveit Regnskap AS Konsekvensanalyse ved etablering av fleire føretak på same landbrukseigedom Vedlegg 2: Kortversjon regelverk økologisk produksjon Vedlegg 3: Avgifter til økologisk godkjenning Litteraturliste Rapporten er utarbeidet av Norsk landbruksrådgiving (NLR) Vest SA og Foregangsfylket for økologisk frukt og bær og Frigard AS. I samarbeid med Tveit Regnskap AS, NLR Agder og NLR Østafjells. Leikanger, mars 2017

3 Innledning Bakgrunnen for denne rapporten er at Foregangsfylket for økologisk frukt og bær ønsket å se på hvorfor så få velger å dyrke bringebær økologisk i Norge. Rapporten peker på de områdene innenfor dyrkingsteknikken som vi mangler mest kunnskap om. Det er en gjennomgang av hva bonden må gjøre for å registrere seg og stå som økologisk produsent i Debio og hvordan det vil være mulig å drive med parallellproduksjon av bringebær i Norge når nytt regelverk blir innført. I tillegg har vi forsøkt å se hvordan økologisk produksjon kommer ut kostnadsmessig sammenlignet med konvensjonell produksjon. For praktisk råd og veiledning innen økologisk og konvensjonell bringebærproduksjon henvises det til dyrkingsmanualer for bringebærproduksjon utarbeidet av Norsk landbruksrådgiving. Markedssituasjonen for økologiske bær i Norge Når det i denne rapporten er snakk om økologiske produkter, menes råvarer og produkter som er produsert i henhold til kravene til Debio, kontrollorganet for økologisk produksjon i Norge. Markedsaktørene har de siste to til tre årene uttrykt et klart ønske om å kjøpe og omsette økologisk frukt og bær. Det henger godt sammen med omsetningsstatistikken til Landbruksdirektoratet, som viser en klar omsetningsøkning av alle varegrupper i frukt-, bærog grøntsegmentet. Figur 1 fra Landbruksdirektoratets rapport (s. 67, 2016) om Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015, viser til økning i omsetning av frukt, men liten omsetning av økologiske bær gjennom grossist i Norge (import og innenlands produksjon). Figur 1. Venstre: Utvikling i salget av økologisk frukt, bær og nøtter, og andel økologisk totalomsetning i Høyre: Fordeling av omsetningen i kategorier i Banan er største varegruppe i Bløtfrukter. Kjernefrukt og steinfrukt er kategoriene som er mest aktuelle for frukt i Norge. Økologiske bær er innlemma i kategorien «andre», pga lave volum. (Kilde: Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015, Landbruksdirektoratet 2016.)

4 Bama/Norgesgruppen har i sin langtidsprognose over behovet de har for økologisk frukt og bær satt et mål om 20 tonn i 2020 og 25 tonn i Coop og Rema 1000 har uttrykt klare ønsker om økologisk bringebærproduksjon, men ikke konkretisert sine ønsker overfor til produsentorganisasjonene i Det er med andre ord tydelige signaler om at markedsaktørene ønsker norskproduserte økologiske bær, med jordbær og bringebær som de to prioriterte kulturene etterfulgt av Ribes-kulturer. Omsettingen av økologisk bringebær er liten i Norge. Det er noen mindre produksjoner i en allsidig drift, som selger sine bær lokalt. Den største produsentorganisasjonen for konsumbær, Gartnerhallen, omsatte ingen økologiske bringebær i Det vil si at de økologiske bringebærene som eventuelt blir solgt i norske butikker enten er produsert lokalt i små volum eller importert. Prognose for økologiske bringebær i 2020 I 2015 var den økologiske frukt- og bærproduksjonen 5,4% av total norsk frukt- og bærproduksjon (målt i areal). Debio kan ikke gi opplysninger om hvor mange nye, større produsenter av økologiske bringebær som er under etablering, siden det ikke er egen arealkode for denne kulturen i Debio sine registreringssystemer (se figur 2). Det er svak økning av karensareal i hele perioden, men det er trolig for svak rekruttering til å gi markedsdekning de nærmeste årene Økning i areal av økologisk bær i Norge, delt i karens og økologisk areal i perioden Økologisk Karens Figur 2: Økning i økologisk bærproduksjon, økologisk og karens for hele landet i perioden Figuren viser at det var økt innmelding av areal til økologisk drift (karens) i Det kan tyde på økte økologiske bærareal i 2018, men det er usikkert hvilke bærkulturer dette er. Kilde: Debio Norsk landbruksrådgiving (NLR) sine bærrådgivere kunne i 2016 rapportere om en produsent som er i ferd med å etablere om lag 10 daa økologiske bringebær til konsum på Østlandet.

5 Det er ventet en svak økning av økologiske frukt- og bærprodusenter de neste årene, men ikke stort nok areal til å kunne dekke inn det antatte markedsbehovet for norskproduserte økologiske bær. Det er forventet å komme omtrent 8-10 tonn økologiske bringebær i 2020, dersom produksjonen lykkes. Det er derfor rom for flere større produsenter for å dekke opp et markedsbehov for økologiske bringebær i Norge. Økt areal per produsent Utgangspunktet for denne studien var å se på større produksjonsenheter for økologisk bringebær. Det er naturlig at en del av den økologiske produksjonen fortsatt vil foregå i småskala, men for å få opp volumet er man avhengig av at nye produsenter planter ut større areal eller eksisterende produsenter legger om et betydelig areal. Uten dette vil disse bærene aldri komme ut i butikkjedene, men kun selges lokalt. Siden hoveddelen av bringebær i Norge blir produsert ute i distriktene, vil ikke slikt lokalt salg føre til noen særlig økning i forbruket av økologiske bringebær på nasjonalt plan. De økonomiske kalkylene forutsetter dermed at varene blir omsatt gjennom et lokalt bærmottak med videresalg til grossist. Begrensinger for den økonomiske analysen i rapporten Konvensjonell produksjon er underlagt færre restriksjoner enn økologisk og dyrkingsopplegget varierer en del mellom dyrkere og fra sesong til sesong. For å sammenligne økologisk og konvensjonell produksjon, har vi måttet gå ut ifra det som kan kalles en gjennomsnittlig sesong og de gjødsling- og planteverntiltak, som vi vet at de aller fleste benytter seg av. Det er få dyrkere i Norge som har erfaring fra økologisk bringebærproduksjon i større volum. Vi har samlet inn erfaringer fra dyrkere med en økologisk produksjon på 1-4 daa og fra ulike landsdeler. De økonomiske kalkylene blir da litt usikre når man må estimere tidsbruk, behov for planteverntiltak osv. i større enheter. Resultatet av den økonomiske analysen er derfor et overslag over forskjellen mellom økologisk og konvensjonell drift slik den står i dag. Den viser hvilke formaliteter som må være på plass for en økologisk produksjon og hvilken merpris man bør få hos kjøper. Hvis det blir en økning i økologisk bringebærproduksjon i framtiden vil man få sikrere kalkyler og kanskje også en rimeligere drift. Forskjeller mellom økologisk og konvensjonell bærdyrking Debio har utarbeidet en kort introduksjon til de viktigste reglene for økologisk frukt- og bærproduksjon, som man må vurdere før omlegging til økologisk drift. Se vedlegg 3. Den grunnleggende tankegangen ved økologisk dyrking er å basere plantedyrkingen på lokale ressurser (gjødsel og andre innsatsmidler i produksjonen) og arbeide integrert og forebyggende for å unngå bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemiddel. Målet er å oppnå størst mulig bærekraftig produksjon, og EU-kravene til økologisk landbruksproduksjon er minstekrav i Norge. IFOAM er et internasjonalt organ som kontinuerlig påvirker alle land sine

6 forskrifter og lover om økologisk produksjon. Siden EU sitt regelverk for økologisk landbruk gjeld for Norge, er det nesten ikke rom for å utarbeide «norske» regelverksdefinisjoner innen økologisk planteproduksjon. Regelverket er til å for å sikre forbrukere og produsenter en lik mal og forståelse for hva som er en garanti for økologisk landbruksproduksjon. Å merke råvarer eller produkter som økologiske eller bruke Debio-merket, er gjennom regelverket rettsbeskyttet, og krever en årlig godkjenning fra Debio (underlagt Mattilsynet). I «Veileder B - Utfyllende informasjon om økologisk landbruksproduksjon», som er den norske oversettelsen av EU sitt økologiregelverk i Norge, er økologi-prinsippene i regelverket forklart slik: «Økologisk landbruk er en egen definert driftsform eller produksjonsmetode som det er fastsatt detaljerte minstekrav til. Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg med bruk av naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som gjør at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres. Det er satt klare begrensninger på tillatt mengde gjødsel og fôr importert til gården. Bruk av plantevernmidler er også strengt regulert og svært begrenset da det er få stoffer som er tillatt å bruke. Det er forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra slike organismer.» En økende andel av forbrukerne i Norge ønsker å støtte denne produksjonsformen, fordi det gir større sikkerhet for å ikke spise rester av plantevernmiddel og de ønsker gjennom sine matvaner å bidra til en med bærekraftig og miljøvennlig landbruksproduksjon. Hovedutfordringene i en økologisk bringebærproduksjon For de som ønsker å produsere økologiske bringebær ligger hovedutfordringene innenfor gjødsling og plantevern. Mineralgjødsel gir den konvensjonelle bonden mulighet til å gjødsle med stor presisjon og kjemiske plantevernmidler er effektive mot en rekke skadegjørere og sjukdommer. I økologisk drift er kun organiske gjødselmidler tillatt, og gir ofte svakere og seinere gjødselvirkninger, siden næringsstoffene gjøres tilgjengelige gjennom biologisk nedbrytbare prosesser. Dyrkingsstrategiene man bruker i økologisk drift kan i noen tilfeller være mer arbeidskrevende og resultatet mer uforutsigbart. Den økologiske bonden er derfor litt mer utsatt for svingninger i avling fordi forebyggende tiltak ofte ikke er tilstrekkelig i et stort angrepsår. Det er et begrenset utvalg plantevernmidler som er tillatt i økologisk drift, og de holdes oppdatert på denne nettsiden hos Mattilsynet. I tillegg gir NLR ut en plantevernplan for frukt og bær hvert år, hvor forebyggende og direktevirkende strategier er beskrevet. Denne plantevernplanen er gratis for medlemmer i NLR og kan selges til ikke-medlemmer gjennom lokale frukt-og bærrådgivere. I små felt vil ofte plantevernutfordringene være mindre enn i større felt og det økonomiske tapet for dyrkeren hvis avlingen svikter et år er relativt liten. For å øke omsetningen av økologiske bringebær er vi derimot nødt til å få opp større felt. I store felt, 10 daa og

7 oppover, vil problemene med f.eks. skadedyr og sopp ofte øke og den økonomiske risikoen for dyrkeren er også betydelig større. Det er mulig at så store sammenhengende felt ikke er å anbefale i bringebær før vi vet mer om hvordan produksjonen fungerer. Med godkjente arealer i økologisk drift kan du søke om ekstra produksjonstilskudd for å drive økologisk (se detaljer om dette i neste kapittel). Dette tilskuddet skal kompensere for noe av merarbeidet og risikoen som ligger i å drive en økologisk produksjon, resten må kompenseres gjennom merpris fra salg. Dette må dyrkeren eller bærmottakene selv forhandle fram. I slike forhandlinger med grossist eller lokalt salg, er det viktig å huske på avklaringer omkring: Pris (merpris ifht til konvensjonelle varer i %?) Emballasje merking og etikett (god design kan øke omsetningen) kvalitetskrav (farge, plukketid, kjølekrav) transport merking (av papp/ifco-kasser) leveringsfrister kontaktpersoner Videre i dette kapittelet beskriver vi det vi tror er de viktigste utfordringene for en økologisk bringebærdyrker. Hvor store disse utfordringene blir vil være avhengig av plassering av felt, dyrkingsmetode og produsenten selv. Gjødsling I økologisk planteproduksjon er det et generelt forbud mot kunstgjødsel og andre næringspreparater som inneholder lettløselig nitrogen. Nitrogenet skal man hente fra organiske gjødselkilder eller husdyrgjødsel fra ikke-industrielt landbruk (i Norge er industrielt landbruk definert som burhønsdrift og pelsdyrproduksjon) samt kloakk. Tilførsel av næring kan derfor være krevende, spesielt på våren, fordi frigjøring av næring fra organiske gjødselslag avhenger av jordtemperatur, mikrolivet i jorden, type gjødsel osv. I kulturer med lange omløp og under takdekke er det mest aktuelt å tilføre næringen gjennom gjødselvanning. Det finnes egne spesialblandinger som er godkjent for bruk i økologisk dyrking. Disse er mer kostbare enn pelletert gjødsel, men de vil være det enkleste og beste alternativet for gjødsling av bringebær. På friland er pelletert hønsegjødsel det beste alternativet akkurat nå. Debio sitt driftsmiddelregister vil gi en oversikt over godkjente gjødselmiddel, men det kan være flere middel på markedet enn oversikten viser. Bringebærplantene har dype, lange røtter og i et felt med mye humusrik jord vil kulturen trolig prestere bedre enn på et skrint og tynt jordlag. Tilførsel av husdyrgjødsel i omløpet er vanskelig på grunn av markdekke med vevd plastduk, men det kan være nødvendig å finne løsninger på dette for å beholde nok vitalitet i et aldrende økologisk felt.

8 Plantevern På grunn av liten erfaring med økologisk bringebærproduksjon i større skala i Norge er det vanskelig å vite hvilke plantevernutfordringer som vil ha størst økonomisk betydning. Rådgivere er heller ikke sikre på hvor god effekt man vil ha av ulike økologiske planteverntiltak uten å prøve de ut i større felt. Her beskrives de vanligste problemene i konvensjonell bringebærdyrking og disse vil, i varierende grad, også dukke opp i økologisk dyrking. Insekt: Bringebærbilla (Butyrus tomentosus) er en årviss skadegjører som gir mark i bæra. Det brukes ganske konsekvent kjemiske midler mot denne siden funn av mark kan ha store konsekvenser for salget av konsumbær. Feromonfeller kan brukes til å overvåke bestanden av biller, men ikke for å forhindre angrep. En alternativ metode er å sette opp gjerde rundt feltet eller dekke det med insektnett på andre måter. Et insektnett kan også holde andre skadegjørere borte. Plasseringen av feltet i forhold til annen vegetasjon vil påvirke om et gjerde er nok eller om man bør ha heldekkende nett. Bildet over viser en tunell med økologiske bringebær i Lier fra 2016, hvor insektnett er satt opp for å forhindre invasjon av bringebærbille. (Foto: Frøydis Lindén, FMHO). Flekkvingefruktfluen (Drosophila suzukii) er en flue som også gir mark i bæra og som er på vei nordover i Europa. Den kommer også inn i Norge via importert frukt og bær. Vi tror at denne kan bli en utfordring i all bærproduksjon, i hvert fall i deler av landet. For økologisk produksjon vil kanskje dekking med insektnett være det beste tiltaket, og ev. sprøyting med økologisk godkjente avskrekkingsmidler. Gråskimmel: Denne soppen angriper både bær og stengler og kan føre til stor avlingsreduksjon. Forebyggende tiltak er å unngå for tette hekker, tynne nye skudd gjennom sesongen, bruke takdekke for å unngå nedbør, god lufting i tunneler for å unngå kondens, og lignende. Det er noen økologiske plantevernmidler og bladgjødslingsmidler som kan ha

9 forebyggende effekt på gråskimmel. Det viktig å fortsette å teste ut disse i forsøk for å vite om de har god effekt. Skuddsjuke og bakteriesvulst: Begge disse sykdommene angriper stenglene. Så lenge kobber er tillat i økologisk produksjon vil man ha mulighet til å bekjempe dem til en viss grad, men uten kobber kan disse to gi avlingstap. Da blir det behov for å finne alternative tiltak. Midd: Sorten Glen Ample er utsatt for bladmidd, men siden denne bekjempes stort sett med økologisk godkjente metoder så det bør gå an å holde den i sjakk i ren økologisk produksjon. Det krever derimot at man følger opp kontinuerlig og benytter seg av tiltakene man har, f.eks. sprøyting med olje og grønnsåpe, eller svovel. I konvensjonell produksjon i tunnel er spinnmidd et stort problem. Bruk av rovmidd hjelper noe, men er sjelden nok. Kombinasjonen rovmidd og insektmidler er ikke gunstig og det kan hende at man får en bedre balanse mellom rovmidd og spinnmidd i et økologisk felt. Det er gjort en del utprøvinger med bruk av rovmidd i konvensjonelle felt de siste par årene. Disse erfaringene kan godt overføres til økologiske felt, men det ville også vært interessant å studere spinnmidd og rovmidd i et felt hvor det ikke brukes insekt/middmidler. Rustsopp: Dette er et økende problem, spesielt på Sør- og Østlandet, og vil bli et problem i utsatte økologiske felt også. Perioder med fuktig klima og variasjon i temperatur gir økt rustangrep i bringebærfeltene. Kobberbehandling gir noe forebyggende effekt og kan være til god hjelp i et økologisk felt. Å fjerne smittede blader og sprøyte med brenneslevann blir også prøvd ut. Ugras: Ugrassprøyting inne i bringebærhekken er vanligvis begrenset til flekksprøyting i konvensjonell produksjon. Det blir ellers luket inni raden samtidig som årsskuddene tynnes, et par-tre ganger gjennom sesongen. I økologisk produksjon vil dette arbeidet være likt, men det må nok beregnes litt ekstra tid til manuell ugrasbekjemping, f.eks. på areal som ligger mellom tunneler og rundt feltet. Manuell og mekanisk bekjempelse er eneste alternativ. Vanlig gressklipping vil kunne ta en del av dette og spesialmaskiner som f.eks. italienske Orrizonti sin kost eller slåtteutstyr, kan være aktuell å bruke for å fjerne ugras som vokser innover plastduken.

10 Sertifisering av produksjon og omsetningsledd Alle norske produkter som skal merkes og selges som økologisk må produseres i henhold til økologiforskriften, veileder B (se litteraturliste). Det er Debio som er kontrollorganet for økologisk produksjon i Norge. De kontroller og godkjenner produksjonsenhetene og gir tillatelse til å bruke Ø-merket på produkter, noe som står for sertifisert økologisk produksjon. Det første man må gjøre som økologisk produsent er å melde seg inn i Debio. Det tar tid å få godkjent arealet så det lønner seg å starte så tidlig som mulig. På et areal som ikke tidligere er godkjent kan det ta opptil tre år og legge om til økologisk bærproduksjon. Det er derfor viktig å starte denne prosessen så fort som mulig når man har bestemt seg. Det kan også lønne seg å melde inn arealet rett før plukking et år slik at avlingen tre år etter kan selges som økologisk. Før omlegging Be om et Økologisk førsteråd (gratis) hos en NLR-rådgiver for en vurdering av hvordan gårdsdriften din vil bli i en økologisk driftsform. Man bør også be om en økonomisk vurdering for å få individuelt tilpassede kalkyler. Før innmelding NLR sine rådgivere er veiledere for å lage en Økoplan (gratis), en driftsbeskrivelse for hvordan gården skal drives for å oppfylle regelverket til økologisk landbruk. Den skal være til hjelp for deg som gårdbruker, slik at du får en regelverkstilpassa praksis på gården og for Debio-revisoren som et dokument for å forstå din økologiske gårdsdrift. Denne må i utgangspunktet sendes inn samtidig med innmeldingen i Debio. Gebyr og tilskudd For å bli sertifisert og merke sine produkter som økologiske (ev. med Debio-merket) har Mattilsynet avgjort at produsentene må betale en egenandel for å være tilknyttet merkeordningen i Debio, og for å få fornyet godkjenning hvert år. For oppdaterte gebyrsatser i Debio, se vedlegg 3, eller disse linkene: Landbruk: Foredling/pakking: Mottakene av økologiske bær må ha godkjenning fordi det skal garanteres at det ikke har blitt blandet økologiske og konvensjonelle varer under transport. Forbrukerne skal ha en garanti for at produktene de betaler mer for er økologisk produsert. I praksis betyr det å ha rutiner for merking, pakking og mengdekontroll som sørger for at økologiske og konvensjonelle produkter ikke kan byttes og at hvert ledd i transportkjeden kan dokumentere at varen er økologisk.

11 Arealtilskudd Arealtilskudd til økologisk/karensareal f.o.m. år 2 innen de flerårige kulturene frukt og bær: 1425,-/daa (2016). Det er ikke ekstra tilskudd for arealet i første karensår. Se søknad om produksjonstilskudd (veileder) for oppdaterte satser. Distriktstilskudd Dette tilskuddet er per 2016 i Sone 1-3: 1,47 kr/kg, i Sone 4-5: 3,56 kr/kg og i sone 6: 6,20 kr/kg for (bringe)bær, dersom produsenten leverer over 1000 kg til et godkjent omsetningsledd. Dette er vanlig distriktstilskudd, men i jordbruksforhandlingene i 2017 vil det bli diskutert om det skal etableres et ekstra distriktstilskudd til økologisk frukt, -bær og grønnsaksproduksjon eventuelt for utbetaling gjennom fruktlagrene. Regler for parallellproduksjon av frukt og bær Parallellproduksjon er å dyrke samme frukt- og bærsort både konvensjonelt og økologisk på samme gård. I 2017 vil dette være lov, men når nytt regelverk blir gjort gjeldende (trolig i 2017) vil det nye regelverket for (bringe)bær si følgende (Veileder B): «Sorter skal lett kunne skilles. Det må være mulig å se forskjell på sortene etter innhøsting. Produkter dyrket på karensareal og på økologisk areal defineres ikke som parallellproduksjon, og kan være av samme sort. Rutiner med adskilthet må da være gode. Unntak: Det kan dyrkes like sorter eller sorter som ikke lett kan skilles dersom alle disse kriteriene er oppfylt: Produksjonen inngår i en omleggingsplan hvor arealet skal legges om til økologisk produksjon senest innen 5 år. Økologiske produkter holdes godt adskilt fra de konvensjonelle produktene. Det meldes ifra til Debio om innhøsting av produktene minst 48 timer før innhøsting. Virksomheten melder ifra til Debio etter innhøsting om avlingsmengde og tiltak for adskilthet.» Siden ulike sorter av bringebær ikke kan skilles betyr dette i praksis at når det nye regelverket blir satt i verk vil det ikke lenger være mulig å dyrke både konvensjonelle og økologiske bringebær på samme gård. (Unntak: overgangsperiode på 5 år, dersom alt areal på gården innenfor en frukt- eller bærkultur skal legges om til økologisk drift). Ser man i regelverk for produksjonstilskudd og ny forskrift for økologisk landbruk, åpnes det likevel for en omvei: Ved å opprette to landbruksforetak på samme produksjonsenhet kan man drive parallellproduksjon. Det ene selskapet driver da økologisk mens det andre driver konvensjonelt. Regnskapene for disse enhetene må holdes helt adskilt. Det vil si at alt arbeid

12 som gjøres på gården må deles opp i økologisk og konvensjonelt. Alle felles driftsutgifter (utstyr, drivstoff, strøm, luking, vanning osv.) må deles opp i to fakturaer. For store dyrkere vil dette kunne være en grei løsning. For små enheter slik som i Norge, hvor de aller fleste har mindre enn daa bringebær, vil dette bli en ekstra kostnad og gi ekstraarbeid. I vedlegg 1 og i neste avsnitt finner du konklusjonene angående de ulike selskapsformene vurdert av et regnskapsbyrå. Muligheter for parallellproduksjon under nytt regelverk I tilknytning til dette prosjektet har Tveit Regnskap AS utarbeidet en konsekvensanalyse for etablering av flere foretak på samme landbrukseiendom. Som nevnt over er dette forutsetningen for å drive med parallellproduksjon av bringebær i fremtiden. Hele analysen ligger i vedlegg 2. Her tar vi kun med konklusjonen fra analysen: Kva er dei praktiske og økonomiske konsekvensane av deling av drifta i fleire føretak? Det vil bli meir administrasjonsarbeid og kostnader av å organisera drifta gjennom fleire føretak. Hovudsakeleg vil dette vera: - planlegging, vurdering og stifting av føretak - meirarbeid med administrasjon / kontorarbeid for eigarar og føretak - høgare kostnadar til rekneskapsføring og eventuelt revisjon - auka finanskostnadar ved større investeringar Planlegging: Arbeid og kostnadar til planlegging, vurdering og stifting av føretak vil vera ein eingongskostnad. Dersom ein vel å bruka DA/ANS eller AS er det registreringsplikt i Føretaksregisteret, og då kan kostnadane inkl. registreringsgebyr fort bli kr kr I tillegg kjem eigarane si bruk av tid i denne fasen. Meirarbeid med adm./kontor for føretak og eigar: Meirarbeid med administrasjon / kontorarbeid for eigarane kan variera ein del, men det er viktig å ikkje undervurdera dette. Det er først og fremst eigarane si arbeidstid dette går ut over. Mange opplever dette arbeidet som lite motiverande. Eit godt råd er å få på plass gode rutinar frå starten av, og det er viktig å følgja opp heile tida. Det medfører mykje ekstraarbeid og kostnadar, dersom det blir mykje opprydding i ettertid. Rekneskap og revisjon:

13 For rekneskapsføring vil prisnivået variere noko frå område til område, og frå rekneskapskontor til rekneskapskontor men uavhengig av dette vil grunnkostnaden for eit ekstra rekneskap koma i tillegg. Ut frå erfaring vil ein og nemna at det normalt blir ein del meirarbeid med rekneskapa på grunn av avstemmingar og mellomfakturering mellom føretaka. Den samla bilagsmengda vil og bli høgare når drifta blir delt mellom fleire føretak. Ein kan ta eit døme på eit gjennomsnitts-rekneskap med ein ringperm med bilag (ca 300 bilag). For eit enkeltpersonføretak vil det ha ein gjennomsnittspris på om lag kr Dersom dette føretaket deler drifta si i eit enkeltpersonføretak med ca. 200 bilag, og eit DA med ca 200 bilag vil kostnadane til rekneskapsføring for ENK bli noko redusert, men truleg ikkje meir enn ca. kr kr. På motsett side kjem kostnadane til rekneskap i DA et på ca. kr Den årlege totalkostnaden på rekneskapsføring for dette gardsbruket vil då stige frå kr til kr på grunn av omorganiseringa. Prisane er her rekna på eit relativt lite rekneskap prisskilnaden kan vera høgare på større rekneskap. Deling av drifta mellom fleire føretak vil òg i ein del tilfelle medføra at ein endrar mvatermin. Levering av 2-månadlege terminar medfører krav om ajourhald av rekneskapet kvar 2. mnd., og med dei dokumentasjonskrav m.m. som følgjer av dette, vil kostnaden til rekneskapsføring auka endå meir. Eit overslag over meirpris ved 2. månadleg mva.-termin, kan vera kr pr. rekneskap. I den samla vurderinga må ein ta med at rapportering blir tettare gjennom året, og nytteverdi en for brukaren bør bli større enn meirarbeidet. Krava til revisjonsplikt for AS er dei siste åra blitt endra, slik at dei fleste små og mellomstore AS no unngår revisjonsplikta og kostnadane dette medfører. Kostnaden for revisjon av eit rekneskap kan ofte koma opp mot kostnaden til sjølve rekneskapsføringa. Vilkåra for å bli definert som «små» aksjeselskap slik at ein kan velje bort revisjon er: Driftsinntekter er under 5 mill. kroner Balansesum er under 20 mill. kroner Gjennomsnittleg tal tilsette ikkje over 10 årsverk. Konklusjon: Ein bør rekne med ein meirpris for å drive to verksemder på ,-/per år til rekneskapsførar. Då er ikkje bonden sitt administrative meirarbeid teke med i reknestykket.

14 Økonomi i økologisk bringebærproduksjon Følgende forutsetninger er lagt til grunn for en sammenligning av konvensjonell og økologisk produksjon i denne rapporten: Størrelse på felt: 10 daa Omløp: 15 år (Det er regnet med 30 % avling året etter planting). Dekkesystem: NLR anser det ikke som aktuelt å dyrke store areal med økologisk bringebær uten dekkesystem, men dette er også anbefalt for konvensjonell konsumproduksjon, og er derfor ikke tatt med i kalkylen. Sort: I konvensjonell produksjon er det sorten Glen Ample som er enerådende, på grunn av høyt avlingspotensial og relativt god fasthet. En høyest mulig avling er viktig for god økonomi i alle typer produksjon, også økologisk, og det er derfor brukt Glen Ample som utgangspunkt for både dyrkingsmetode og økonomisk kalkyle. Avlingsnivå: I et jevnt og friskt konvensjonelt drevet felt med Glen Ample bør man kunne få en konsumavling på 1500 kg/daa som gjennomsnitt. I et økologisk felt er det derimot vanskeligere å anslå avling. I forsøk har man fått opp til 1500 kg/daa, men det er kun resultater fra ett år. I kalkylene her er det brukt 1100 kg salgsavling/daa. Hvis man kan få omsetting på noe av bæra som holder industrikvalitet kan man øke totalavlingen. Det å oppnå et godt avlingsnivå er helt avgjørende for å få akseptabel økonomi i produksjonen. Lønn til plukkere: På grunn av antatt lavere avling og større fare for f.eks. bringebærbille er lønn til plukkerne i økologisk felt satt noe høyere enn konvensjonelt. Arbeidskostnader: Lønn er en stor utgiftspost i all produksjon. Både gjødsling og plantevernarbeid antas å kunne ta lenger tid i økologiske felt, både fordi man ofte må finne nye løsninger og fordi manuelt og mekanisk plantevernarbeid som regel tar lengre tid enn å bekjempe med kjemiske midler. Det er derfor lagt til 25 % mer arbeidstid i økologiske felt. Tilskudd: Det forutsettes at alt leveres til godkjent grossist/mottak slik at en mottar omsettingstilskuddet på 3,56 kr/kg i sone 4-5 (2016). I tillegg er økotilskuddet per arealenhet regnet med.

15 Tabell 1: Tabellen viser et eksempel på sammenligning av konvensjonell og økologisk produksjon med en kilopris på 60 kr. I et år med jevnt gode priser kan man oppnå dette ved salg gjennom Gartnerhallen/Bama. Konvensjonell avling: 1500 kg, økologisk avling 1100 kg. Kostnader Konvensjonelt Økologisk Anlegg av felt Variable kostnader Emballasje og lønn til plukkere Sum kostnad Inntekter Tilskudd Salgspris per kg Omsetning/daa Fortjeneste/daa Tilskuddsatsene er avhengig av både areal og omsetning. Konvensjonelt kommer ut ganske likt som økologisk siden det ligger inne 400 kg mer i salgsavling per dekar. 2 Investering i maskiner, kjølerom, dekkesystem og annet er ikke tatt med i disse kalkylene siden dette er individuelt for hvert gårdsbruk. Disse utgiftene må dekkes av inntektene. Målet med disse kalkylene var finne ut hvilken merpris man må ha på økologisk konsumbringebær for å få lik inntjening som i konvensjonell produksjon. Tabell 1 viser at med en salgsavling på 1100 kg trenger man ca 50 % høyere pris på de økologiske bærene. Avstanden mellom økologisk og konvensjonell produksjon er relativt uavhengig av salgsprisen (50 kr/kg = 50 %, 60 kr/kg = 47 %, 70 kr/kg = 45 %). Avlingsnivået har større påvirkning og hvis det viser seg at avlingspotensialet er lavere enn disse kalkylene viser må det kompenseres med en høyere merpris.

16 Konklusjon Som vi viste i innledningen har salget av økologisk frukt- og bær økt betydelig de siste årene (Figur 2). I dette markedet bør det også være plass til norske økologiske bringebær. I en oppstartsfase av økologisk produksjon, slik vi er inne i på bær i Norge, er det mange ubesvarte spørsmål rundt plantevern, gjødsling og det økonomiske potensialet, men vi har laget en sammenligning basert på det vi vet så langt. Våre beregninger viser at man trenger 50 % merpris på økologiske bringebær, under forutsetning av avlingsnivået er på 1100 kg per daa. En høyere pris vil kompensere for at økologisk produksjon kan gi mer usikker avling fra år til år på grunn av færre tiltak å sette inn mot en del skadegjørere. Hva som er det reelle avlingspotensialet i økologisk bringebær vil variere fra felt til felt, slik som det også gjør i konvensjonell produksjon. Bare ved at flere produsenter starter opp vil vi få vite mer om hvordan dette fungerer i praksis. For å sikre en bedre økonomi i økologisk konsumproduksjon bør produsentene arbeide for å få omsetting på bærene som holder industrikvalitet, slik at man får ut en høyere total salgsavling. De nye reglene for parallellproduksjon av bær kan nok bli et hinder for at etablerte produsenter legger om til økologisk produksjon. En parallellproduksjon kunne gitt en trygghet økonomisk sett, spesielt de første årene, og gjort det mer attraktivt for flinke konvensjonelle produsenter å prøve noe økologisk produksjon. En kostnad på kr og merarbeid ved å føre to regnskap vil sannsynligvis hindre en del produsenter fra å legge om til økologisk drift.

17 Vedlegg 1: Rapport fra Tveit Regnskap AS Konsekvensanalyse ved etablering av fleire føretak på same landbrukseigedom Parallellproduksjon i frukt og grønsaksproduksjon. ved Andreas Lundegård og Halldor Skare Tveit Regnskap AS

18 Konsekvensanalyse ved etablering av fleire føretak på same landbrukseigedom parallellproduksjon i frukt og grønsaksproduksjon. Tveit Regnskap AS er utfordra av prosjektet «Foregangsfylke økologisk frukt og bær» til å gi ei innføring i dei organisatoriske utfordringane med å splitte drifta på eit gardsbruk i fleire føretaksformer og kva økonomiske konsekvensar dette vil ha. Før ein ser på dei organisatoriske utfordringane kan det vera greitt med ei lita innføring i dei ulike føretaksformene og kva som kjenneteiknar dei: Ei lita litteraturstudie gir oss dette bilete: Foretaksform Hva er foretaksform? Foretaksform er virksomhetens formelle organisasjonsform og gir retningslinjer overfor blant annet ansvarsforhold, skatt, revisjonsplikt med mer. Foretaksform er den offisielle betegnelsen på hvordan virksomheten er organisert og hvilke bestemmelser overfor gjeld, forpliktelser med mer som er gjeldende. Foretaksformen bestemmes ved oppstart av en ny virksomhet og er regulert av Foretaksregisterloven. Man kan også bruke begrepet organisasjonsform istedenfor foretaksform. Hvordan velger man foretaksform? Ved valg av foretaksform er det en del spørsmål man burde stille seg innen man tar det endelige valget: Hvilken risiko er du villig til å ta? Hvilken kapital har du til rådighet? Hvilke regnskapskrav skal du oppfylle? Hva betyr retningslinjene for skatt for ditt valg? Er du innstilt på at opplysninger om din virksomhet blir tilgjengelige offentlig? Generelt kan man ikke si hva som er den mest hensiktsmessige foretaksformen. Som regel er det en vurdering som må tas på bakgrunn av forholdet mellom inntjeningsmuligheter og risiko. Ulike foretaksformer De vanligste foretaksformene ved etablering er som regel: Enkeltpersonforetak (ENK) Aksjeselskap (AS) Ansvarlig selskap (ANS og DA) Samvirkeforetak (SA) Andre organisasjonsformer (lag, foreninger med mer) De siste årene har det også blitt stadig mer populært med et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF), som vil si å registrere foretaket som et aksjeselskap i utlandet, med en norsk avdeling

19 registrert i Brønnøysundsregistrene. I tillegg til dette gjelder særlige foretaksformer i offentlig sektor, blant annet statsforetak, interkommunalt selskap og kommunalt foretak. Enkeltpersonforetak (ENK) Hva er et enkeltpersonforetak? Enkeltpersonforetak er en foretaksform hvor virksomheten drives av én enkelt person som har ansvar for gjeld, risiko og økonomiske forpliktelser. I et enkeltpersonforetak er eieren som driver selskapet ansvarlig for virksomheten på egen regning. Denne formen er den vanligste selskapsformen for nyetablerte som ønsker å eie virksomheten alene. Økonomisk ansvar i enkeltpersonforetak Vedkommende som eier virksomheten har det totale økonomiske ansvaret for foretakets forpliktelser og gjeld, og det er ikke skille mellom personens private og næringsrettslige ansvar. Det vil for eksempel si at dersom selskapet går konkurs, er eieren ansvarlig for virksomhetens gjeld. Enkeltpersonforetak i skattesammenheng På det skattemessige nivå liknes enkeltpersonforetak med den personen som er eier. Eieren vil da være ansvarlig for å måtte betale foretakets skatt. Det vil altså si at overskuddet som enkeltpersonforetaket oppnår må eieren betale skatt av, sammen med de andre inntekter han/hun skulle ha, som for eksempel annen lønn. Dersom resultatet er et underskudd, det vil si tap for virksomheten, vil det være fradragsberettiget for eieren. Registreringsplikt for enkeltpersonforetak De enkeltpersonforetak med under fem ansatte kan registrere seg gratis i Enhetsregisteret. De enkeltpersonforetak som har mer en fem ansatte, er pliktig å registrere seg i Foretaksregisteret. Dette koster penger. Ved begge tilfeller får selskapet et organisasjonsnummer. Hvis et enkeltpersonforetak har over 30 ansatte, er noen av kravene som gjelder de samme som for ansvarlige selskap (ANS). Aksjeselskap (AS) I et aksjeselskap har eierne betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, og aksjonærene har stemmerett i forhold til andelen av aksjer de besitter. Et AS betraktes som en selvstendig juridisk enhet. Gjeldsansvar i aksjeselskap Eierne i et AS har normalt ikke personlig ansvar for selskapets gjeld, ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Det vil si at dersom et aksjeselskap går konkurs, er det den innskutte

20 aksjekapitalen som tapes av deltakerne. Aksjonærene har altså ellers ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Aksjonærene er de som eier aksjer i selskapet. Aksjekapital Et aksjeselskap må stille minst kroner i aksjekapital. Aksjekapitalen tilsvarer den summen eierne har investert i selskapet, og fordeles på antall aksjer som skal ha samme pålydende verdi. Eierne kan ha investert mer penger enn hva aksjekapitalen viser, slik kapital kalles overkursfond og er en del av firmaets egenkapital. Aksjeselskapets generalforsamling og styre Aksjonærene kan delta i generalforsamlingen, der ulike saker stemmes over. Som regel gir hver aksje én stemme, og flertallet vinner i saker det stemmes over. Hvor stor stemmerett man har, går derfor ut på hvor mange aksjer man har i selskapet. Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret har blant annet i oppgave å velge en daglig leder, samt holde oversikt over selskapets økonomi. Ansvarlig selskap (ANS) Et ansvarlig selskap (ANS) er en organisasjonsform hvor to eller flere eiere, har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. Ansvarlig selskap er en type selskapsform, hvor eierne har personlig ansvar hvis for eksempel selskapet går konkurs. Alle eierne har personlig ansvar for hele gjelden, det vil si at hvis en av eierne ikke kan betale, så kan pengene kreves fra en av de andre eierne. Det er oftest et ANS man snakker om med tanke på et ansvarlig selskap, men det kan også være et DA (delt ansvar). Forskjellen på ANS og DA Uttrykket ansvarlig selskap omfatter i teorien selskaper med ansvar som kan være både ANS og DA. Det er imidlertid oftest ANS man mener når man snakker om ansvarlig selskap. I et ANS har alle deltakerne personlig ansvar hvis kreditorer krever inn gjeld, mens i et DA har man kun ansvar opp til sin egen eierandel. Generelle regler om ansvarlig selskap I et ansvarlig selskap så kan fordelingen av ansvar mellom deltakerne enten være delt ansvar (DA) eller solidarisk ansvar (ANS). Ansvarlig deltaker må være myndig og hovedkontoret må ligge i Norge, men eierne må vanligvis ikke nødvendigvis bo i Norge.

21 Ved en eventuell konkurs står deltakerne (eiere) personlig ansvarlig for at gjelden blir betalt. Alle forhold som omhandler start, uttreden eller avvikling reguleres av selskapsloven. DA (delt ansvar) DA er forkortelse for delt ansvar, og er en type foretaksform hvor to eller flere eiere (deltakere) samlet har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. DA er forkortelse for delt ansvar, og er en type foretaksform. I et DA er alle deltakerne personlig ansvarlig for virksomhetens gjeld, men bare opp til sin egen eierandel. De deler altså ansvaret for gjelden. Dersom selskapet går konkurs, kan deltakerne altså ikke belastes for mer enn sin egen eierandel. For eksempel dersom en kreditor skal kreve inn penger, kan en deltaker med eierandel 20 % kun belastes for 20 % av gjelden, selv om en eller flere av de andre deltakerne ikke kan betale. Hvilke krav stilles til et DA? Både enkeltpersoner og juridiske enheter kan være deltakere i et DA. Det er et krav at en deltaker er myndig. Et DA må registreres i Foretaksregisteret før det starter. Kva er så dei organisatoriske utfordringane med dei ulike selskapsformene? Som ein ser av innføringa i selskapsformene over, er det ofte vurderingar rundt økonomisk risiko som styrer kva føretaksform ein vel. Også driftsomfanget har innverknad. Er risikoen liten, og du skal drive føretaket åleine, er valet som oftast enkeltpersonføretaket. Dersom fleire skal vera med på eigarsida, samstundes som risikoen framleis er låg, vel ein ofte organisering som ANS eller DA og då gjerne DA, ettersom ein her avgrensar risikoen til sin eigen eigardel i føretaket. I føretak som må gjera investeringar med større økonomisk risiko, er det ofte føretaksforma aksjeselskap (AS) som er førstevalet. Enkeltpersonføretak - ENK: For dei fleste gardsbruk er risiko, eigarstruktur og rammevilkår, slik at enkeltpersonføretak er det naturlege valet. Skal drifta på eit gardsbruk delast i fleire føretak, er dette vanskeleg med bruk av enkeltpersonføretak, men det er mogeleg. Ektefeller kan drive kvar sitt føretak som enkeltpersonføretak med utspring i same gardsbruk. Ein må då vera svært påpasseleg med å halda drift og økonomi skild i dei ulike føretaka, elles vil det fort dukka opp problem rundt vurdering av driftsfellesskap i tilskotssamanheng og rundt skatte- og avgiftsregelverket. Føretaka må ha eigne bankkontoar, alle fakturaer må gå til rett føretak, bruk av utstyr og driftsmiddel må fakturerast mellom føretaka mm.

22 Ansvarleg selskap ANS og DA: Der det er fleire eigarar av eit føretak har det innan landbruket vore mykje brukt å organisera dette som eit ansvarleg selskap ANS eller helst eit selskap med delt ansvar DA. Eigarane er personleg ansvarlege for føretaket sine forpliktelsar. Eit ANS / DA skal ha sjølvstendig økonomi med eigne bankkontoar registrert på selskapet. Ved denne føretaksforma blir overskotet i føretaket delt mellom eigarane etter arbeidsinnsats og / eller eigardel. Overskotet blir rekna som næringsinntekt for eigarane, og skattlagt hjå eigarane som næringsinntekt. Den delen av overskotet som eigarane tek ut av føretaket blir i tillegg skattlagt som personinntekt. Ein må vera merksam på at dersom det blir investert mykje i eit ANS / DA, kan det oppstå ein del skattemessige utfordringar ved eigarskifte eller dersom selskapet skal oppløysast. Aksjeselskap - AS: I eit aksjeselskap er det som kjent aksjekapital og eventuell annan eigenkapital eller pantesikring / kausjon, som eigarane har gått inn med i selskapet, som er den økonomiske risikoen. Eit AS kan vera eit godt val dersom det skal vera fleire eigarar, det er og fleksibelt å ta ut eller inne fleire på eigarsida etter kvart. Det må ikkje vera fleire eigarar i eit aksjeselskap, det er nok med ein eigar (aksjonær). Overskotet i eit AS blir skattlagt i selskapet, eigarane må ta ut løn for sin arbeidsinnsats og eventuelt utbytte av overskotet. Det blir rekna arbeidsgjevaravgift av løn til eigarane i eit AS, dette er ein ekstra kostnad samanlikna med andre føretaksformer. Det kan og bli relativt høg skatt på utbytte som blir utbetalt til eigarane. Ein må og ta med i vurderingane at eventuelle krav som blir retta mot føretaket som følgje av drifta, blir retta mot selskapet når dette er eit AS. Eigarane kan ikkje stillast personleg til ansvar så lenge drift og aktivitet har gått rett føre seg. Enkeltpersonføretak i kombinasjon med DA/ANS eller AS: Eit alternativ som òg er ganske utbreidd, er å nytta enkeltpersonføretak kombinert med eit DA/ANS eller eit AS. Garden er då ofte eigd i enkeltpersonføretaket, men heile eller delar av drifta føregår i DA/ANS/AS. På den måten kan ein halda driftsgreinene skilde, og ein kan t.d. ha fleire personar involvert i både drifta og på eigarsida i DA/ANS/AS. Dette gir nye muligheter, men òg ein del utfordringar. Som på alternativet med fleire enkeltføretak på same gardsbruk, har ein utfordringa med å halda drift og økonomi skild frå kvarandre. Konsekvensane kan vera endå større om ein feilar i t.d. eit AS, ein kan då enda opp med at eit uttak blir skattlagt som løn eller utbytte for eigarane, dersom ein ikkje har handla rett etter regelverket. Oppdeling i fleire føretak vil medføra ein del ekstra administrasjonsarbeid, t.d. fakturering for kjøp og sal av varer, tenester og leiger, mellom føretaka. Alt driftsmessig og økonomisk samkvem mellom føretaka og eigarane må registrerast og haldast orden på gjennom året. Dersom ein vel å ta delar av drifta over i eit AS eller DA/ANS, må ein og vera klar over at dette kan ha konsekvensar for likviditet og tilgang til driftskapital gjennom året. Ein kan ikkje utan vidare låna pengar frå eit føretak til eit anna, eller ta ut pengar til privat bruk, utan at dette er formelt rett handsama i føretaka med låneavtalar og eventuell meldeplikt til Føretakstregisteret. Ein må og vera klar over at dersom drifta i eit AS eller DA/ANS går med stort overskot, og ein ønskjer å nytta dette til investeringar i eit enkeltpersonføretak, så vil det ofte medføra høg skattekostnad. Det er difor ein del vurderingar som må gjerast på førehand dersom ein vurderer å organisera drifta gjennom fleire føretak.

23 Kva er dei praktiske og økonomiske konsekvensane av deling av drifta i fleire føretak? Ut frå det som er beskrive over, er det lett å sjå at det vil bli meir administrasjonsarbeid og kostnadar av å organisera drifta gjennom fleire føretak. Hovudsakeleg vil dette vera: - planlegging, vurdering og stifting av føretak - meirarbeid med administrasjon / kontorarbeid for eigarar og føretak - høgare kostnadar til rekneskapsføring og eventuelt revisjon - auka finanskostnadar ved større investeringar Planlegging mm: Arbeid og kostnadar til planlegging, vurdering og stifting av føretak vil vera ein eingongs-kostnad. Dersom ein vel å bruka DA/ANS eller AS er det registreringsplikt i Føretaksregisteret, og då kan kostnadane inkl. registreringsgebyr fort bli kr kr I tillegg kjem eigarane si bruk av tid i denne fasen. Meirarbeid med adm./kontor for føretak og eigar: Meirarbeid med administrasjon / kontorarbeid for eigarane kan variera ein del, men det er viktig å ikkje undervurdera dette. Det er først og fremst eigarane si arbeidstid dette går ut over. Mange opplever dette arbeidet som lite motiverande. Eit godt råd er å få på plass gode rutinar frå starten av, og det er viktig å følgja opp heile tida. Det medfører mykje ekstraarbeid og kostnadar dersom det blir mykje opprydding i ettertid. Rekneskap og revisjon: For rekneskapsføring vil prisnivået variere noko frå område til område, og frå rekneskapskontor til rekneskapskontor men uavhengig av dette vil grunnkostnaden for eit ekstra rekneskap koma i tillegg. Ut frå erfaring vil ein og nemna at det normalt blir ein del meirarbeid med rekneskapa på grunn av avstemmingar og mellomfakturering mellom føretaka. Den samla bilagsmengda vil og bli høgare når drifta blir delt mellom fleire føretak. Ein kan ta eit døme på eit gjennomsnitts-rekneskap med ein ringperm bilag (ca 300 bilag), for eit enkeltpersonføretak vil det ha ein gjennomsnittspris på om lag kr Dersom dette føretaket deler drifta si i eit enkeltpersonføretak med ca. 200 bilag, og eit DA med ca 200 bilag vil kostnadane til rekneskapsføring for ENK bli noko redusert, men truleg ikkje meir enn ca. kr kr. På motsett side kjem kostnadane til rekneskap i DA et på ca. kr Den årlege totalkostnaden på rekneskapsføring for dette gardsbruket vil då stige frå kr til kr på grunn av omorganiseringa. Prisane er her rekna på eit relativt lite rekneskap prisskilnaden kan vera høgare på større rekneskap.

24 Deling av drifta mellom fleire føretak vil òg i ein del tilfelle medføra at ein endrar mva-termin. Levering av 2-månadlege terminar medfører krav om ajourhald av rekneskapet kvar 2. mnd., og med dei dokumentasjonskrav m.m. som følgjer av dette, vil kostnaden til rekneskapsføring auka endå meir. Eit overslag over meirpris ved 2. månadleg mva.-termin, kan vera kr pr. rekneskap. I den samla vurderinga må ein ta med at rapportering blir tettare gjennom året, og nytteverdi en for brukaren bør bli større. Krava til revisjonsplikt for AS er dei siste åra blitt endra, slik at dei fleste små og mellomstore AS no unngår revisjonsplikta og kostnadane dette medfører. Kostnaden for revisjon av eit rekneskap kan ofte koma opp mot kostnaden til sjølve rekneskapsføringa. Vilkåra for å bli definert som «små» aksjeselskap slik at ein kan velje bort revisjon er: Driftsinntekter er under 5 mill. kroner Balansesum er under 20 mill. kroner Gjennomsnittlig tal tilsette ikkje over 10 årsverk. Auka finanskostnadar ved større investeringar: Dersom det skal gjerast større investeringar av eit AS eller eit DA/ANS, vil ein ofte oppleva at bankane krev høgare rente for lånet. Dette heng saman med låntakar sitt ansvar og risiko for mulige tap. Renta kan ofte bli mellom 0,5 1 % høgare på eit lån i eit AS, samanlikna med eit lån med personleg ansvar. Det kan og vera noko høgare rente på kassekreditt / driftskreditt i eit AS.

25 Vedlegg 2: Kortversjon regelverk økologisk produksjon. Økologisk produksjon av frukt og bær Det er økende etterspørsel etter økologisk frukt og bær Mye av den økologiske frukten og de økologiske bærene som i dag importeres, er det gode forutsetninger for å dyrke i Norge. Er du nysgjerrig på hva som må oppfylles av regler for å kunne produsere økologisk, finner du en enkel oppstilling med de store linjene her. Men husk at regelverket bare angir minimumsreglene. Skal du lykkes, er det viktig med god motivering og agronomisk kunnskap. Norsk Landbruksrådgiving og andre har god veiledningskompetanse som du kan benytte deg av. Hva sier reglene Alle som skal produsere, selge eller markedsføre landbruksprodukter som økologiske, må være tilknyttet Debios kontrollordning for økologisk produksjon. Kontrollordningen innebærer blant annet minst ett årlig besøk på gården for innhenting av driftsopplysninger som grunnlag for sertifisering. Før du eventuelt tar kontakt med Debio for innmelding i kontrollordningen, bør du ta en gjennomgang av regelverket for å se muligheter og hva som passer deg og din produksjon. Nedenfor er det listet opp noen viktige forhold som gjelder økologisk frukt og bær. Forskrift for økologisk landbruksproduksjon i Norge, ble harmonisert med EU-regelverket for økologisk produksjon i mars Oppdatert veileder for økologisk planteproduksjon finner du på debio.no, Veileder B. Karenstid for frukt og bær Karenstiden er tiden fra man starter å drive etter økologiske prinsipper og frem til produktene kan sertifiseres som økologiske. Karenstiden kan starte tidligst fra den datoen virksomheten er innmeldt i kontrollordningen. For frukt og bær gjelder følgende: Skal du legge om et allerede etablert konvensjonelt frukt- eller bærfelt, er karenstiden tre år. Skal du legge om en nyplanting på tidligere konvensjonelt areal, er karenstiden to år Har du en gammel frukt- eller bærhage hvor det ikke har vært brukt kunstgjødsel eller kjemiske sprøytemidler de foregående tre år, kan det søkes om å få karensstart regnet tilbake i tid.