Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sak RS 2015/6 KOSTRA vil bli ettersendt i en oppdatert versjon av innkallingen. Som ledd i feiringen av byjubiléet skal Halden-søylen reavdukes torsdag 9. april kl. 17:00. Kommunestyrets representanter bes møte ved søylen (Ohmes plass) til avdukingen. Vi går deretter til rådhuset og møtet settes. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Innhold U.off Arkivsaksnr. PS 2015/25 Godkjenning av innkalling PS 2015/26 Godkjenning av saksliste PS 2015/27 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2015/28 Referatsaker RS 2015/5 Større saker som kommer til politisk behandling vårhalvåret muntlig orientering RS 2015/6 KOSTRA /1657 RS 2015/7 Oversikt over helse-og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. RS 2015/8 Lovlighetsklage - bryggeanlegg Høvleriet - Kystverkets svar RS 2015/9 Melding om vedtak i Formannskapet, sak PS 2015/20 "Fritak og supplering etter hasteparagrafen" 2008/ / /3433 PS 2015/29 Fritak og supplering til politisk verv 2013/3433 PS 2015/30 Forslag til detaljregulering for Tosterødberget vgs. - Egengodkjenning PS 2015/31 Forslag til detaljregulering for Steigen hyttefelt - Egengodkjenning PS 2015/32 Forslag til detaljregulering for Lille Edet - Egengodkjenning 2013/ / /3108 PS 2015/33 Avslutning av investeringsprosjekter bolk /1198 PS 2015/34 Økonomirapport pr. februar 2015/761 Side nr. Thor Edquist Ordfører Side2

3 PS2015/25Godkjenningavinnkalling PS2015/26Godkjenningavsaksliste PS2015/27Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2015/28Referatsaker RS2015/5Størresakersomkommertilpolitiskbehandlingvårhalvåret2015muntligorientering Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Glomsrød Kristiansen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg Kostnadsanalyse av Agenda Kaupang Sammendrag av saken: I forbindelse med tjenestegjennomgangen som startet i 2014, har Agenda Kaupang fått i oppdrag å oppdatere det grunnlag og de sammenligninger som ble laget med basis i 2013-tall. Bakgrunnen for dette er at Halden kommune selv iverksatte flere tiltak gjennom 2014, og rådmannen ser det som viktig både å følge opp effekten av de iverksatte tiltak, men også for å få et riktig utgangspunkt ifht revurdering og effektmålinger av nye tiltak. Samlede behovskorrigerte utgifter Kostra-tallene for 2014 viser for Halden kommune en markant forbedring, både i forhold til egen utvikling, men også i forhold til andre sammenlignbare kommuner og gruppe 13 (sammenlignbare kommuner). Halden kommune sitt netto driftsresultat er forbedret med 67 mkr. fra 2013 til Samlede behovskorrigerte utgifter er 85 mkr under snitt i gruppe 13. For 2013 var Halden kommune tilsvarende snittet i gruppe 13. De fleste områder har nå en behovskorrigert utgift som er under snittet i gruppe 13! Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner viser totalt sett for kommunen en endring på kr -72,6 mkr fra 2013 til 2014 etter justering av kostnadsvekst Ser vi på enkelte tjenesteområder, og fokuserer på hoved tall innenfor disse, trekkes følgende frem: Administrasjon: Fra 2013 har området en kostnadsvekst på 142,- kr pr innbygger, totalt 4,3 mkr. 2,7 mkr av dette skyldes føring av pensjonsutgifter knyttet til barnehager. Videre sto flere stillinger innenfor område vakante i 2013, som ble styrket i 2014, bl.a. 2 kontrollører hos kemner og regnskapssjefstilling. I 2014 ble det utarbeidet en egen rapport der administrative stillinger ble sammenlignet med andre kommuner. Her fremkommer administrasjonen generelt sett med lav bemanning. Side5

6 Pleie og omsorg: Netto utgifter til pleie og omsorg er redusert fra 2013 til 2014 med 77 mkr. I overkant av 36% er tatt gjennom lønnsreduksjoner. Tjenesten driver nå for 34 mkr lavere enn snittet i gruppe 13. I 2013 brukte kommunen 48 mkr mer innenfor dette området. Kostnadene må sies å være på et moderat nivå i Grunnskole Samlet sett drives tjenesten 15 mkr billigere enn snittet av gruppe 13, i Tilsvarende tall for 2013 var 10 mkr. Sammenlignet med oss selv, har kostnadene blitt redusert med ca 5 mkr fra 2013-nivå. SFO-kostnader er fremdeles imidlertid høye også i I forhold til 2013 er avviket redusert med 1 mkr i forhold til gruppen. Barnehage Samlede utgifter er i mkr under snittet i gruppe 13. Tilsvarende forholdstall var 9 mkr i Sett i forhold til egen drift i 2013, er kostnadene til tjenesten redusert med 4,1 mkr. Rådmannen vil påpeke at det i 2014 er beregnet og utgiftsført tilskudd til private barnehager med grunnlag i «Sarpsborgmodellen» i fht pensjon. Det betyr at rådmannen har lagt til grunn regnskapsførte pensjonsutgifter til barnehageansatte i beregningen av tilskuddene. Som kjent har KS og Sarpsborg kommune tatt ut søksmål ifht denne problemstillingen, mot Staten. Helse Helsetjenester i Halden har gjennom flere år vært noe høyere enn snitt i gruppe 13. I tallene fremkommer tjenesten 11 mkr dyrere enn gruppen, der deltjenesten lege/behandling er den utslagsgivende ifht dette. En av årsakene er imidlertid at utgifter knyttet til rus/psykiatri ligger innenfor dette området. Sett i forhold til 2013, driftes tjenesten i 2014 med et ressursbruk som er 1,1 mkr lavere. Sosialtjenesten Tjenesten har hatt en sterk kostnadsvekst i 2014, med totalt 6,9 mkr sett i forhold til Dette bildet har også vært pekt på i rådmannens rapporteringer gjennom Ser vi på de ulike deltjenester innenfor området fremkommer saksbehandling og rusomsorg billigere enn snittet av gruppe 13, mens selve sosialhjelpen fremkommer som dyrere (12 mkr). Andre tjenesteområder Innenfor områdene kirke, kultur og teknisk er det lave forbruket fra 2013 stort sett videreført i Halden kommune bruker som kjent langt mindre til disse tjenestene enn andre kommuner. Dette kan ha uheldige konsekvenser på sikt, men er en bevist prioriteringer under de rådene økonomiske forhold. Forbedringen i kommunens driftsresultat omtales av andre, deriblant også Agenda Kaupang, som meget godt. Rådmannen mener det er grunn til å glede seg over det, og er glad for at godt langsiktig arbeid med vekt på varige endringer har gitt resultater. Rådmannen vil allikevel peke på at resultatet for 2014 isolert er svakt med et netto driftsresultat på 0,1% videre har kommunen høy gjeld og ingen reserver i disposisjonsfond. Side 2 av 2 Side6

7 Kostnadsanalyse Halden kommune 2014, sammendrag Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS Side7 1

8 Mandat for analysen og hovedkonklusjoner Sammenligne situasjonen i 2014 med andre kommuner Bruker 85 mill kr mindre enn snitt kommunegruppe 13 Svake finanser: lavt resultat, mye gjeld og ingen reserver Sammenligne kostnader 2014 med kostnader 2013 Redusert netto driftsutgifter med 73 mill kr (i faste priser) Spesielt stor forbedring i PLO Side8 2

9 Svake finanser, men stor forbedring Halden kommunekassen Innbyggere Brutto driftsresultat % -7 % -2 % -1 % 2 % Netto driftsresultat % -8,1 % -3,7 % -3,0 % 0,1 % Netto lånegjeld % 87 % 85 % 81 % 76 % Frie inntekter per innbygger Eiendomsskatt per innbygger Dispfond % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % Svakt resultat, høy gjeld og null reserver Driftsresultatet forbedret med 60 mill kr Risiko: Tilskudd til private barnehager, ca 12 mill kr Side9 3

10 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede behovskorrigerte utgifter er 85 mill kr under snitt i kommunegruppen, Stor forbedring Dyrere enn snittet i gruppen: Administrasjon: 12 mill. kr, Helse: 1 mill. kr Billigere enn snittet i gruppen: Pleie og omsorg: 34 mill. kr, Grunnskole: 15 mill. kr, Barnehage: 16 mill. kr, Kultur: 22 mill. kr, Teknisk: 3 mill. kr, Sosial/barnevern: 9 mill. kr Side10 4

11 Samlede netto utgifter: lik gruppesnitt Side11 5

12 Samlet utgiftsbehov: som normalt Side12 6

13 Samlede justerte nettoutgifter: lavere enn snitt i gruppen Side13 7

14 Halden: 85 mill kr billigere enn gr 13. Side14 8

15 Kostnadsforbedring per tjeneste Tjenestegrupper Netto per innbygger 2014 Netto per innbygger 2013, prisjustert Kostnadsvekst, per innbygger Kostnadsvekst, kroner Administrasjon Barnehage Helse Kirke og kultur Pleie og omsorg Medfinansiering Sosialtjeneste Tekniske formål Undervisning Barnevern Næring mm SUM Side15 9

16 PLO-konklusjoner PLO: Pleie hjemme og i institusjon, bygningsdrift og aktivisering. Eldre, funksjonshemmede og psykisk helse. Driver 34 mill. kr billigere enn snittet i gruppen Billigere deltjenester: pleie i institusjon 12 mill. kr, pleie i hjemmet 5 mill. kr, aktivisering 6 mill. kr, bygningsdrift 11 mill. kr Nettoutgifter redusert ca 77 mill fra 2013 til 2014 Lønnsutgifter ned ca 28 mill kr Økt tilskudd toppfinansiering 43 mill kr, 26 mill ekstraord. Side16 10

17 PLO-moderat utgiftsnivå Side17 11

18 PLO- kostnadsveksten er stoppet Side18 12

19 PLO- middels enhetspris institusjon Side19 13

20 Svært høyt tilskudd til ressurskrevende tjenester Side20 14

21 Grunnskole-konklusjoner Undervisning, lokaler, SFO, voksenopplæring og skyss 15 mill kr billigere enn snittet i gruppen Dyrere deltjenester enn gruppen: SFO 4 mill. kr, skyss 2 mill. kr, Undervisning, 2 mill. kr, Billigere enn gruppen: Drift av skolebygg 21 mill. kr, voksenopplæring 2 mill. kr Undervisningsutgift er som forventet i forhold til skolestørrelse Høy bemanning i SFO Skolebygg overlatt til forfall? Side21 15

22 Grunnskole-mulige besparelser Side22 16

23 Grunnskole: reduserte utgifter Side23 17

24 SFO-høy enhetskostnad Side24 18

25 Barnehage-konklusjoner Ordinært tilbud, styrkingstiltak og lokaler Samlede utgifter 16 mill under gjennomsnitt i kommunegruppen (per barn 1-5 år) Billigere enn snitt: ordinært tilbud 5 mill, lokaler 6 mill og styrkingstiltak 5 mill Høyere ordinær bemanning enn sammenligningskommunene Risiko: Beregnet/bokført svært lave tilskudd til private barnehager Bør øke vedlikeholdet av byggene Side25 19

26 Barnehage-mulige besparelser Side26 20

27 Lav kostnadsvekst Side27 21

28 Barnehage- høy bemanningsfaktor Side28 22

29 Lave tilskudd til private barnehager Side29 23

30 Helse-konklusjoner Lege, fysioterapi/ergo, helsestasjoner Helsetjenestene er 11 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet i gruppen Dyrere deltjenester: lege/behandling 12 mill. kr Rimeligere deltjenester: forbyggende helse 1 mill. kr Ikke spesielt høy dekningsgrad av helsepersonell Har ikke forklart de høye kostnadene funksjon 241, må se på merkantil støtte, husleie og legevakt Side30 24

31 Helse-mulige besparelser Side31 25

32 Sosial-konklusjoner Sosial: saksbehandling, sosialhjelp/flyktninger, sysselsetting, rusomsorg Driver 4 mill. kr rimeligere enn snittet i kommunegruppen Rimeligere enn snitt: saksbehandling 7 mill. kr og rusomsorg 9 mill. kr, Dyrere enn snitt: sosialhjelp 12 mill. kr Stor utgiftsvekst Side32 26

33 Sosial-mulige besparelser Side33 27

34 Sterk kostnadsvekst Side34 28

35 Barnevern-konklusjoner Barnevern: saksbehandling, tiltak i hjemmet, tiltak utenfor hjemmet Utgifter lik snittet i kommunegruppen Høyere utgifter til tiltak utenfor hjemmet, lavere til saksbehandling og tiltak i hjemmet Sen saksbehandling Litt lav kompetanse Side35 29

36 Barnevern-utgifter detaljert Side36 30

37 Liten kostnadsvekst Side37 31

38 Barnevern- lang saksbehandlingstid Side38 32

39 Kultur-konklusjoner Kultur: kulturskole, idrett, bibliotek, kino, tilskudd til foreninger, kirkeformål Bruker 22 mill kr mindre enn snittet i kommunegruppen Ingen deltjenester drives med høye utgifter Høye enhetskostnader i kulturskolen Side39 33

40 Kultur-utgifter detaljert Side40 34

41 Kultur-kirkeformål detaljert Side41 35

42 Kultur-kulturskolen Side42 36

43 Teknisk-konklusjoner Teknisk: vei, brann, plan/byggesak, bolig, næring Ser bort fra VAR (selvfinansiert) Bruker 3 mill. kr mindre enn snittet i gruppen Dyrere enn gruppen: Brann/feiing 1 mill, bolig 2 mill, næring 4 mill. Billigere enn gruppen: samferdsel 3 mill, plan/byggesak 7 mill Meget lite vedlikehold av veier og bygninger, antar at anleggene forfaller Side43 37

44 Teknisk-veidrift Side44 38

45 Teknisk- brann Side45 39

46 Teknisk-feiegebyret Side46 40

47 Teknisk-eiendom kostnadsfaktorer Side47 41

48 Teknisk-plan/byggesak mm Side48 42

49 Administrasjon-konklusjoner Adm: politisk ledelse, administrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonsbygg Ikke pensjonsavvik og fellesutgifter Driver 13 mill. kr dyrere enn snittet i gruppen Upålitelige regnskapstall, reglene tolkes forskjellig fra kommune til kommune Må kartlegge bemanning/årsverk detaljert Trenger administrativ kapasitet til omstilling Side49 43

50 Administrasjon-utgifter detaljert Side50 44

51 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for næring og eiendom Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Oversikt over helse-og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. 2 utgave Oversikt over helse- og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. Sammendrag av saken: Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunene er gjennom Lov om folkehelse (folkehelseloven) med forskrift pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt med beskrivelse av påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. Side51

52 God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt siden Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. Halden, på lik linje med de andre østfoldbyene, har utfordringer på levekårssiden. Halden kommune presenterte i 2013 en kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår, og denne viste at det er geografiske forskjeller innad i kommunen. Formålet med levekårskartlegging var å analysere levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke eventuell opphopning av levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår. Foreliggende oversikt er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta for hele kommunen samlet, og oversikten skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. Side 2 av 2 Side52

53 2015, 2.UTGAVE Oversikt over HELSE- OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER PÅ DENNE. Foto: Willy Elders Gun Kleve, folkehelserådgiver Halden Kommune, (Dette oversiktsdokumentet er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien.) Side53

54 Innhold 0. SAMMENDRAG Halden kommune utviklingstrekk og folkehelseutfordringer INNLEDNING Formål Nasjonale mål Lokale temaområder Informasjonskilder Kommunebarometeret Medvirkning Organisering av oversiktsarbeidet BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Folketallet som helhet Halden Befolkningstall for Halden Befolkningsprognoser for Halden Vurdering av befolkningsinformasjonen OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Økonomiske vilkår Arbeids- og boforhold Næring og sysselsetting Arbeid og uførhet Boforhold vanskeligstilte Oppvekst- og utdanningsforhold Barn og unge - tjenester Barn og unge ungdomsundersøkelsen Skole og oppvekst Utdanning og frafall Vurdering av oppvekst- og levekårsforhold FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ Fysisk miljø Støy Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Biologisk miljø Side54

55 4.2.1 Drikkevann, badeplasser og legionella Smitte og vaksinasjon Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Radon og stråling Sosialt miljø Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd Frivillig sektor og lokalsamfunnsutvikling Kulturtilbud og opplevelser Sosiale møteplasser, lekeplasser mv Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø SKADER OG ULYKKER Skader personskader, hoftebrudd Ulykker og vold Vurdering av informasjon om skader og ulykker HELSERELATERT ATFERD Fysisk aktivitet Ernæring Rusmidler Røyking og snusing Alkohol, skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg Seksualatferd og risikoatferd Vurdering av informasjonen om helserelatert atferd HELSETILSTAND Levealder Risikofaktorer forebyggbare sykdommer Psykisk helse Sykdomsgrupper Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse Vurdering av helsetilstanden VEDLEGG 1: Folkehelseloven VEDLEGG 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen Side55

56 0. SAMMENDRAG Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunene er gjennom Lov om folkehelse (folkehelseloven) med forskrift pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Det vises til lovverk i vedlegg 1 og 2. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt med beskrivelse av påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. 0.1 Halden kommune utviklingstrekk og folkehelseutfordringer Befolkningsvekst og prognoser (kap. 2) Befolkningsveksten i Halden har variert de senere år. Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var ca 10% % i jan Det er lavt sammenlignet med øvrige byer i Østfold. Befolkningsprognoser viser en vekst i perioden på ca. 21 % for hele befolkningen, for aldersgruppen 80+ viser prognoser en økning på 42 %. Prognoser for aldersgruppen 65+ for perioden viser en økning av antall eldre med 60 % og antall demente i samme aldersgruppe med 86%. Utfordringer: Integreringstiltak, økende antall eldre og demente. Oppvekst- og levekårsforhold (kap.3) Det er ca. 800 barn som bor i lavinntektsfamilier i Halden. Det er noe høyere andel enn gjennomsnitt for landet, men bedre enn enkelte andre kommuner i samme kostragruppe. Kommunen har utfordringer på boligområdet for vanskeligstilte grupper, men jobber aktivt med dette gjennom det boligsosiale arbeidet. Antall unge sosialhjelpsmottakere øker. Det forventes en stor økning av eldre og demente. Arbeid og utdanning har stor betydning for helse og levekår. I Halden er andelen arbeidsledige og uføre høyere enn landsgjennomsnittet, særlig blant den yngre del av befolkningen. Det er også høy andel barn av enslige forsørgere. Utdanningsnivået i Halden er lavere enn landsgjennomsnittet. Innenfor gruppen med den høyeste utdanning er Halden noe bedre enn gjennomsnitt for Østfold. Det ser imidlertid ut til at det er denne gruppen som har størst utpendling av kommunen. Karakterene for elevene i grunnskolen i Halden ligger under Østfold og landet for øvrig. Halden har underskudd på arbeidsplasser, og har den minste veksten i antall arbeidsplasser i Østfold. Utfordringer: Utjevning av sosiale forskjeller, særlig rettet mot barnefamilier. Lav inntekt, utdanning og arbeid, frafall i videregående skole, boligsosiale utfordringer, unge sosialhjelpsmottakere, eldre over 80 år og økende antall demente i fremtiden. 3 Side56

57 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (kap. 4) Det er løpende fokus på støy ved nye etableringer. Friluftsområder i Halden er gode, tilgjengelige og viktig for livskvalitet. Drikkevann og badevann holder god kvalitet. Vaksinasjonsdekningen for å forebygge smittsomme sykdommer er lavere enn landsgjennomsnittet. Luftkvaliteten tilfredsstiller krav i forurensningsforskriften. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor, og som er et viktig bidrag til det sosiale miljøet. Utfordringer: Vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet. Skader og ulykker (kap. 5) Høyere andel personskader og hoftebrudd enn gjennomsnitt for landet, med økt andel sykehusinnleggelser og oppfølgingstjenester fra kommunen. Halden har flere branner enn landsgjennomsnittet Utfordringer: Mange hoftebrudd, brann. Helserelatert atferd (kap.6) Mange gode tiltak rettet mot fysisk aktivitet for barn og unge. For mange av den voksne befolkningen er inaktive, særlig innenfor grupper med lav utdanning. Andelen unge som begynner å røyke går ned, mens det er en økning blant unge som snuser. Utfordring: Livsstilsrelatert atferd. Helsetilstand (kap 7) Levealder for Halden er lavere enn landsgjennomsnittet og bekrefter at levekårene er dårligere enn gjennomsnittet for landet. Antall personer med psykiske symptomer og lidelser er høyt, særlig blant unge kvinner. Menns psykiske helse er underdiagnostisert. Angst og depresjon er mest utbredt. Høyt bruk av primærhelsetjenesten ved hjerte- og karsykdommer. Høyt forbruk av kolesterolsenkende legemidler og legemidler knyttet til type 2-diabetes, kols og astma. Utfordringer: Mange innbyggere med psykisk uhelse. Livstilrelaterte sykdommer. 4 Side57

58 1. INNLEDNING I henhold til folkehelseloven er kommunens ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Loven pålegger at kommunen sørger for at medvirkning skjer blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt siden Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. 1.1 Formål Loven setter som krav at oversikten inngår som grunnlag for planstrategien ved fastsetting av mål og strategier. Oversikten er også grunnlag for folkehelsetiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. Kommunens oversikt og påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller ved revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. 5 Side58

59 Halden, på lik linje med de andre østfoldbyene, har utfordringer på levekårssiden. Halden kommune presenterte i 2013 en kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår, og denne viste at det er geografiske forskjeller innad i kommunen. Formålet med levekårskartlegging var å analysere levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke eventuell opphopning av levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår. Foreliggende oversikt er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta for hele kommunen samlet, og oversikten skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. 1.2 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 ( ) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - har som overordnet mål å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. I ny folkehelselov fremheves det også at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Den nyeste folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar, presiserer enda sterkere at folkehelsearbeidet skal prioriteres i tiden framover. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Folk skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 1.3 Lokale temaområder Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, setter krav til oversiktens innhold og omtaler kort hva som menes med de ulike temaene. Halden kommune velger den tematiske inndelingen i dette oversiktsdokumentet i samsvar med Helsedirektoratets veileder 1. Oversikten skal vise datamateriale eller informasjon fra følgende områder: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand 1.4 Informasjonskilder Halden kommune deltar i en arbeidsgruppe 2 ledet av Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa. Arbeidsgruppa har som formål å analysere og velge gode indikatorer felles for kommunene. Dette skal muliggjøre sammenligning mellom kommunene over tid gjennom en standardisert mal for det lovpålagte oversiktsarbeidet. 1 Kilde: Veileder Helsedirektoratet IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. 2 Deltakere: Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss, Rakkestad, Råde, Sarpsborg og NAV Østfold. 6 Side59

60 I følge folkehelseloven, 5, skal kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blant annet baseres på: a) opplysninger fra statlige helsemyndigheter b) opplysninger fylkeskommunen gjør tilgjengelig for kommunen c) kunnskap fra de kommunale tjenestene d) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn For Halden kommune betyr det benyttelse av data fra: Eksterne kilder Folkehelseprofil 2012 Halden Folkehelseprofil 2013 Halden Folkehelseprofil 2014 Halden Folkehelseprofiler for kommunen ble første gang tilgjengelig i januar 2012 og er en videreutvikling av Norgeshelsa. Folkehelsestatistikk ligger lett tilgjengelig for innbyggerne på folkehelseinstituttets hjemmeside På kommunehelsas statistikkbank finner man mer informasjon. Kommunehelsas statistikkbank Flytdiagrammet viser hvordan data hentes fra ulike kilder og tilrettelegges for publisering i Kommunehelsa statistikkbank. Denne brukes som kilde for folkehelseprofilene. Statistikkbanken dekker et stort antall emner som er valgt ut med tanke på folkehelsearbeidet i kommunene. For mange emner vises statistikk som et gjennomsnitt for flere år. Dette gjøres for at grunnlaget skal bli godt nok også for små kommuner. Andre kilder er KOSTRA NAV statistikkportal: og Østfold fylkeskommune: Østfoldhelsa: Østfold analyse: Bedre kommune: 7 Side60

61 Lokale kilder Helse og miljøundersøkelse i Østfold 2011, aldersgruppe år Undersøkelsen ble gjennomført i desember Målgruppen var den voksne befolkningen i Østfoldkommunene. Blant respondenter i hele fylket som ble tilsendt spørreskjemaet, var det (38,3 %) som returnerte det i utfylt stand. Utvalgsundersøkelsen gir noe usikkerhet, og den er beregnet til +/-2,8 %. 3 Ungdata-undersøkelsen i Halden Denne ble gjennomført for 8, 9,10. trinn og videregående trinn 1-3 i mars 2014, og vil gi nyttig informasjon om levekår for denne gruppen. Resultatene fra undersøkelsen ble presentert i vår og vil være en del av det løpende folkehelsearbeidet. Annen lokal informasjon I oversiktsarbeidet vil lokal kunnskap fra kommunens tjenesteproduksjon og annen lokal kunnskap bli innarbeidet i oversiktsdokumentet, herunder fra frivillig sektor. Dokumentet vil bli ajourført jevnlig. 1.5 Kommunebarometeret 2014 Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. 4 Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Barometeret er en rangering, og ikke en vurdering om tjenesten er god nok. Der kommunen kommer dårlig ut, kan det være hensiktsmessig å se på hva de beste kommunene gjør. Kommunebarometeret omtaler noen av områdene i det foreliggende oversiktsdokument. Informasjonen er i hovedsak sammenfallene når det gjelder utfordringsområdene. nr. 379 Halden 3 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Kommunal rapport 8 Side61

62 1.6 Medvirkning Medvirkning betegnes som et bærende prinsipp for folkehelsearbeidet. En aktiv og tidlig involvering av befolkningen vil bidra til at viktig kunnskap inkluderes og til eierskap på tiltakssiden. Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at oversiktsdokumentet hvert fjerde år (en del av grunnlaget for kommunal planstrategi) og folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet skal gjøres allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. I det løpende oversiktsarbeidet legges det opp til innspill fra frivillig sektor. Dokumentene legges ut på kommunens hjemmeside. 1.7 Organisering av oversiktsarbeidet Opplysninger om helsetilstanden i befolkningen og ulike positive og negative påvirkningsfaktorer er sammensatte og dekker mange samfunnssektorer. Organiseringen skal derfor reflektere et tverrsektorielt bidrag i oversiktsarbeidet, herunder vurdering av materialet. Folkehelserådgiver leder arbeidet og får innspill fra samarbeidspartnere fra plan (kommuneplanlegger), samfunnsmedisin (kommuneoverlege), undervisning, oppvekst og, kultur.(koordinator familiens hus, barnehagestyrer, barneskolerektor og rektor på kulturskolen), enhetsleder for plan, byggesak og geodata, enhetsleder fra pleie og omsorg, og andre fra kommunalavdelingene/sektorene. Det er også innhentet opplysninger fra nav, brannetaten, politiet og Eva Krisesenter. 9 Side62

63 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som omfatter antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne informasjonen er viktig i vurdering av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som en del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Dette gjelder særlig utviklingen i sammensetningen av befolkningen. Det er derfor relevant å sammenligne befolkningsdata med noen kommuner i Kostragruppe 13 og se det i forhold til økonomiske vilkår, arbeidsledighet, uføretrygdede, barn av enslige forsørgere, utdanning og livsstilsrelaterte helseutfordringer. 2.1 Folketallet som helhet Halden Befolkningstall for Halden Befolkningsvekst i prosent i Halden 5 År Hele landet 1,31 1,23 1,28 1,33 1,31 1,14 Halden 1,06 1,36 1,54 1,11 1,14 0,84 Befolkning under 18 år i prosent av befolkningen 1. januar 6 År Landet 23,4 23,2 23,0 22,8 22,6 22,4 22,2 Halden 22,3 22,2 22,0 21,8 21,5 21,4 21,3 Befolkning under 18 år 1. januar 7 År Halden Befolkning under 18 år i Halden i % av befolkningen 22, , ,5 22,3 22, ,8 21,5 21,4 21, Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 6 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 7 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 10 Side63

64 % VEKST Befolkning over 80 år i prosent av befolkningen 8 År Landet 4,7 4,6 4,6 4,5 4,5 4,4 4,4 Halden 5,6 5,6 5,6 5,6 5,5 5,4 5,3 Personer som bor alene, i prosent av befolkningen 9 År Landet 17,6 17,9 17,9 17,9 17,8 18,0 Halden 18,1 18,3 18,5 18,4 18,4 18,4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen 10 År Landet 9,7 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 Halden 9,0 9,5 9,9 10,6 11,2 11,9 Moss 13,4 14,3 15,2 15,9 16,8 17,7 Sarpsborg 10,5 11,7 12,5 13,4 14,3 15,2 Fredrikstad 10,0 10,9 11,6 12,5 13,5 14,3 Drammen 19,3 20,3 21,5 22,6 23,6 24,9 Horten 8,6 9,6 10,6 11,4 12,2 12,8 Porsgrunn 8,0 8,3 8,8 9,5 10,2 10,7 Tabellen viser andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar 2013, i prosent av befolkningen. Det er foretatt sammenligninger med noen kommuner i Kostragruppe 13. Befolkningsvekst , i % 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Landet 8 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 9 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 10 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 11 Side64

65 2.1.2 Befolkningsprognoser for Halden Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrevet til år år år år år år over 80 år Totalt Det har vært hensiktsmessig å skille ut aldersgrupper knyttet til barnehage og grunnskole for bruk i planleggingen. Befolkning over 80 år, i prosent av befolkningen, framskrevet, basert på middels vekst. 12 Årstall Landet 4,44 4,24 4,12 4,61 5,75 7,12 Østfold 4,75 4,51 4,47 4,96 6,25 7,48 Halden 5,41 5,0 4,62 4,97 6,44 7,67 Nasjonalt kompetansesenters råd i forhold til å beregne befolkningsutvikling og forekomst av demens er brukt i den neste tabellen. Demenssykdom forekommer sjelden hos personer under 50 år. Forekomst av demenssykdom er 0,9% hos aldersgruppen år, 2.1 % for aldersgruppen år, 6,1 % for aldersgruppen år, 17.6 % for aldersgruppen år, 31.7 % for aldersgruppen år og 40,7 % for aldersgruppen over 90 år. Ved å ta utgangspunkt i disse parameterne, er det gjort beregning av forekomsten i egen kommune. Det er SSBs befolkningsframskriving etter MMMM (middels vekst) som gir utgangspunkt for beregningen etter folketall i Halden kommune. Fremskriving av eldre og demente, antall 13 Folkemengde i aldersgruppene Demente år år år år år år og eldre totalt Kilde: Østfold Analyse, PANDA, middels vekst 12 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 13 Kilde: kommunehelsa.no/egen utregning etter modell fra kompetansesenteret for demens 12 Side65

66 2500 Fremskrevet folkemengde - eldre år år år år år 90 år og eldre Demente i aldersgruppen år år år år år 90 år og eldre Vurdering av befolkningsinformasjonen Befolkningsveksten i Halden har vært varierende de senere år. Fra 2015 og fram mot 2030 viser prognosene en befolkningsvekst med ca. 19 prosent. Halden har ca. 10 prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som er lavest av byene i Østfold. Askim er høyest med 18,5 prosentandel. Det er betydelig lavere enn Drammen kommune, der nærmere 25 prosent av befolkningen er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. 13 Side66

67 Halden har noe høyere antall befolkning over 80 år enn gjennomsnitt for landet. Fram mot 2020 vil dette være stabilt for så å stige jevnt mot Det absolutte antallet eldre øker likevel frem mot Prognoser viser at antall demente er stigende, og vil særlig være økende fram mot Statistikken viser at Halden kommune har en sammensatt befolkning. Det er viktig at dette tas med i den videre planleggingen av tjenestetilbudet, og at man søker å finne virksomme tiltak for å begrense negative trekk ved befolkningsprognosene. Grupper som kommunene bør være særlig oppmerksomme på er et økende antall eldre og demente. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Den sterkeste veksten vil skje om år OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. De sosiale ulikhetene i helse består, selv om levestandarden øker. Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. 3.1 Økonomiske vilkår Lavinntekt (husholdninger) alle aldre i prosent 15 År Hele landet 10 10,2 9,5 9,4 9,6 10,1 Halden 12,8 12,9 11,8 11,4 11,4 12,3 Moss 10,8 11,7 11,5 10,5 11,1 11,8 Sarpsborg 11,1 11,4 10,6 10,6 11,2 12,2 Fredrikstad 11,5 11,8 11, ,4 12,0 Drammen 12,3 12,8 12,3 12,0 12,6 13,1 Horten 9,7 9,8 9,5 10,1 11,0 11,4 Porsgrunn 9,3 9,4 8,6 8,6 8,8 9,7 Dette er personer i alle aldre som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i Det er foretatt sammenligninger med noen kommuner i Kostragruppe Kilde: Demensplan Kilde: Kommunehelsas statistikkbank/ssb 14 Side67

68 Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år i prosent År Hele landet 8,9 9,4 8,9 9 9,5 10,2 Halden 13,3 13,7 12,5 13,1 12,9 14,6 Moss 11,0 12,4 12,5 11,6 12,6 13,7 Sarpsborg 11,7 12,9 12,2 13,0 14,0 15,2 Fredrikstad 12,9 13,3 12,9 12,9 13,8 14,2 Drammen 14,1 15,3 14,8 14,8 16,0 16,8 Horten 9,1 9,7 9,5 11,1 12,3 12,9 Porsgrunn 8,8 9,1 8,3 8,0 8,7 9,7 Dette er personer i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i Denne målingen er ny i folkehelseprofilen for I Halden utgjør dette ca. 800 barn som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt. Barn av enslige forsørgere, i prosent 16 Dette er beregnet ut fra andelen barn som det utbetales utvidet barnetrygd for i prosent av alle barn det utbetales barnetrygd for. Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har. Dette kan inkludere noen som bor i et samboerforhold. År Hele landet 16,1 15,9 15,9 15,9 15,8 Østfold 17,7 17, ,2 18,1 Halden 17,7 17,8 17,9 18,1 17,9 Moss 19,5 19,2 19,1 19,3 19,5 Sarpsborg 18,9 19,2 19,4 19,7 19,7 Fredrikstad 17,4 17,3 17,4 17,5 17,4 Drammen 17,9 17,6 17,5 17,7 17,9 Horten ,8 19,5 Porsgrunn 18,4 18,3 18,6 18,7 18,6 3.2 Arbeids- og boforhold Næring og sysselsetting Overskudd / underskudd på arbeidsplasser for de bosatte i Halden etter utdanningsnivå, bosted og arbeidssted. 17 Sysselsatte Sysselsatte Underskudd (-) etter bosted etter arbeidssted Overskudd (+) på arbeidspl. Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år Uoppgitt utdanning Kilde: Folkehelseprofil 2014/Arbeids- og velferdsetaten (NAV) 17 Kilde: Østfold analyse 15 Side68

69 18 18 Kilde: Østfold analyse 16 Side69

70 19 Halden utvikling i arbeidspendlingen Utpendling Innpendling Nettopendling Halden har underskudd på arbeidsplasser personer pendler ut av kommunen til jobb, mens 2462 personer bosatt i andre kommuner pendler til Halden. Pendlingen har vært stabil til tross for befolkningsøkning. Næring har også endret karakter. Varehandel har blitt redusert, men statlige og kommunale sysselsatte har økt. 19 Kilde: Østfold analyse 20 Kilde: Østfold Analyse 17 Side70

71 Arbeidsplassutvikling i alle regionene i Østfold 21 : 21 Kilde: Telemarksforskning 18 Side71

72 I figuren over ser vi hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i de ulike regionene i Østfold. Veksten er sammenlignet med veksten på landsbasis i samme periode. Indre Østfold har hatt sterkest vekst hvor veksten i antall arbeidsplasser mellom 2000 og 2012 har vært på 11 prosent. Mosseregionen og Nedre Glomma har vokst med 9 prosent. Halden har vokst minst. Det var 5,8 prosent flere arbeidsplasser i Halden i 2012 enn i Veksten har vært svakere i samtlige regioner i Østfold enn på landsbasis. Bare Nedre Glomma har hatt en kontinuerlig arbeidsplassvekst etter Arbeid og uførhet Arbeidsledige år i prosent av befolkningen 23 År Hele landet 1,6 1,5 2,5 2,6 2,3 2,2 Østfold 1,8 1,9 3,2 3,4 3,2 3,2 Halden 1, ,3 2,8 2,7 Moss 1,7 1,9 3,9 4,1 3,6 3,5 Sarpsborg 2,1 2 3,3 3,7 3,7 3,9 Fredrikstad 2,2 2,2 3,8 4 3,7 3,5 Drammen 2,2 1,8 2,8 3,3 3,1 2,6 Horten 2,1 2 3,8 3,6 3,1 3,4 Porsgrunn 2,2 2,2 3,4 3,3 3,7 3,9 Andelen arbeidsledige i aldersgruppen i Halden er målt til 2,7 % av befolkningen i 2012 og er en ny måling i folkehelseprofilen. Tidligere har andel arbeidsledige blitt beregnet i prosent av arbeidsstyrken, slik at andelen arbeidsledige i folkehelseprofil for 2014 vil være en del lavere enn tidligere. Uføretrygdede år i prosent av befolkningen 24 År Hele landet 2,6 2,5 2,4 2,3 2,4 2,5 Østfold 3,3 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 Halden 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 3,7 Moss 3,4 3,4 3,4 3,5 3,7 3,9 Sarpsborg 3,9 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 Fredrikstad 3,1 3 2,9 2,9 3,1 3,3 Drammen 2,7 2,5 2,4 2,3 2,2 2,2 Horten 3,8 3,6 3,4 3,1 3,1 3,1 Porsgrunn 2,9 2,9 2,9 3,0 3,2 3,6 Dette er gjennomsnitt for treårsperioden For Halden er dette 3,7 % av befolkningen og har økt noe de siste årene. 22 Kilde: Telemarksforskning 23 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 24 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 19 Side72

73 Sosialhjelpsmottakere andel, for Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold landet mottakere år 8,3 9,8 8,1 6,4 7,6 5,8 mottakere år 5,3 5,0 4,1 4,0 4,1 3,3 Andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året etter alder, i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Halden har flere sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet og snittet for Østfold. Tallene har vært ganske stabile siden 2005 i Halden Boforhold vanskeligstilte Kommunens bruk av kommunale boliger og økonomiske virkemidler som startlån og statlig bostøtte 26 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger i % Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere i % Antall søknader per 1000 innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Andelen nye søknader i % Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig i % Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig i % Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig i % (ikke kommunal bolig fra før) Beløp i kr.per måned pr. husstand i statlig bostøtte fra Husbanken Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Antall boliger godkjent av kommunen for 2,5 1,9 3,0 1,5 finansiering med startlån, per 1000 innbyggere Beløp i kr. per innbygger i startlån videre tildelt av kommunen Oversikten er basert på tall for kommunene for 2013,revidert pr. august 2014 og viser at det er en del variasjon mellom kommunene hva gjelder bruk av kommunale utleieboliger og startlån. Moss og Sarpsborg er kommunene med flest kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere, med 23 boliger. Sarpsborg er kommunen med den minste andelen kommunalt eide boliger. Når det gjelder startlån fremgår det at Moss videre tildeler størst beløp per innbygger, og at Sarpsborg videre tildeler nest mest. Halden skiller seg ikke ut verken med lavt eller høyt beløp. 25 Kilde:, kommunehelsa.no, Nav halden. 26 Kilde: Tall SSB/Kostra, reviderte tall pr. august Side73

74 3.3 Oppvekst- og utdanningsforhold Barn og unge - tjenester Barnehagedekning i prosent 27 Halden Sarpsborg Moss Østfold Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,5 87,5 87,6 88,2 90,2 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 78,7 75,9 73,4 75,7 80,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 96,2 94,6 95,8 95,6 96,6 Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år 1,3 2,1 1,9 1,7 1,3 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 97,4 97,3 98,2 96,5 96,5 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 2,6 2,7 1,8 3,5 3,5 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 64,9 68,2 76,6 68,7 74,9 Halden kommune overholder sin forpliktelse til å gi alle barn med rett til plass tilbud om plass i hovedopptaket. Barnehagedekningen i Halden er noe lavere enn landsgjennomsnittet men høyere enn Østfold som helhet sett i de foreløpige kostratallene for Det har vært bygd ut flere barnehager de siste årene, og fra å ligge lavt på statistikken er Halden nå nesten på landsgjennomsnittet. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage sett i forhold til antall innvandrerbarn er lavere i Halden landet for øvrig. Når det gjelder andel plasser i åpen barnehage er Halden på landsgjennomsnittet. Imidlertid så har antall plasser i åpen barnehage for landet som helhet gått ned de siste årene. I 2012 var andelen 1,4%. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjonstjenesten ser alle barn fra 0 til 6 år gjennom helsekontroller. Helsestasjon for ungdom har til sammen ca. 880 konsultasjoner per år 28. Det er flest jenter som oppsøker helsestasjon for ungdom. Halden kommune har 765 elever per årsverk helsesøster i barneskolen. Nasjonal minstenorm er 285 elever per årsverk helsesøster i barneskolen. Halden har 688 elever pr årsverk helsesøster i ungdomsskolen. Normtallet for ungdomsskolen er 550 elever pr årsverk. I videregående skole ligger Halden godt an pga en treåring prosjektstilling. Der er det 666 elever pr årsverk. Normtallet for vgs er 800 elever pr årsverk Kilde: SSB/Kostra Kilde: Liv Steilbu, enhetsleder for helsesøstertjenesten i Halden 21 Side74

75 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år År Hele landet 53,3 55,6 57 Østfold 52,4 56,2 56,6 Halden 48,1 50,2 50,9 Moss 42,0 43,1 48,8 Sarpsborg 55,5 59,7 63,1 Fredrikstad 44,2 46,6 44,7 Drammen 53,4 58,6 56,7 Horten ** ** ** Porsgrunn 54,6 54,5 61,3 Merket *: Har ikke kostratall Tabellen viser at Halden har lavere antall årsverk helsesøster pr. barn 0-5 år enn gjennomsnitt for Østfold, landet og noen tilfeldige kommuner i Kostragruppe 13 som er plukket til sammenligning i dette oversiktsdokumentet. Barnevernstiltak - andel barn med undersøkelse ift antall innbyggere 0-17 år, prosent. 30 År Hele landet 3,6 3,9 3,9 Halden 3,7 3,7 3,5 Sarpsborg 2,7 3,4 3,5 Moss 3,7 3,2 3,3 Barnevern - andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år, prosent. 31 År Hele landet 4,1 4,2 4,5 4,7 4,8 4,8 Østfold 4,6 4,6 4,8 5,1 ** ** Halden 3,9 4,5 4,8 5,0 4,9 4,7 Moss 4,6 4,6 5,2 5,7 5,4 4,5 Sarpsborg 3,6 3,5 3,6 4,1 4,7 4,7 Fredrikstad 3,9 4,4 4,7 4,7 4,6 4,8 Drammen 4,0 4,3 5,3 6,0 5,6 5,5 Horten 4,5 5,0 6,2 7,0 6,9 6,6 Porsgrunn 4,3 4,4 4,5 4,8 5,4 5,5 Merket *: Har ikke Kostratall Halden utmerker seg ikke verken i forhold til undersøkelsessaker eller tiltak. Vi er på landsgjennomsnittet når det gjelder tiltak, og litt under landsgjennomsnittet på undersøkelser. 29 Kilde: Helsedirektoratet IS-1798, Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten/data fra helsestasjonen i Halden. 30 Kilde: SSB/Kostra 31 Kilde: SSB/Kostra 22 Side75

76 3.3.2.Barn og unge ungdomsundersøkelsen i Halden Det er en utfordring at kostholdet til ungdommene utvikler seg i feil retning jo eldre de blir. Halden kommune er med i prosjekt «helsefremmende skoler og barnehager» som setter fokus på dette. 23 Side76

77 . Oversikten viser at ungdommer faller fra organisert aktivitet etter økende alder. Fylkeskommunen har hatt prosjekt «helsefremmende vidergående skoler» som nå implementeres i ordinær drift i V.G.S. i fylket. Der er det blant annet fokus på valg av type fysiske aktivitet. Man kan velge mellom tradisjonell gymnastikk og «bevegelsesglede». Resultatene er lovende. Undersøkelser viser at det første faget hvor frafall begynner er gymnastikk. 24 Side77

78 Oversikten viser at en stor andel drikker alkohol, og at 10% av elevene ved v.g.s. har brukt hasj eller marihuana det siste året. I tabellen under er det optimisme å spore i fremtidsutsiktene til ungdommene. Opp mot 90 % tror de kommer til å eie sin egen bolig. De tror også at de kommer til å få fagbrev eller ta en høyere utdanning Kilde kap : Ungdata.no 25 Side78

79 3.3.3 Skole og oppvekst Sosial trivsel 7. klassetrinn og 10. klassetrinn 33 Skoleår 2010/ /12 Hele landet 7. trinn 4,4 4,4 Østfold 7. trinn 4,4 4,4 Halden 7. trinn 4,3 4,4 Moss 7. trinn 4,4 4,5 Sarpsborg 7. trinn 4,4 4,4 Hele landet 10. trinn 4,3 4,3 Østfold 10. trinn 4,3 4,3 Halden 10. trinn 4,2 4,4 Moss 10. trinn 4,4 4,4 Sarpsborg 10. trinn 4,4 4,4. Mobbes på skolen 7. klassetrinn og 10. klassetrinn 34 Skoleår 2010/ /12 Hele landet 7. trinn 1,4 1,4 Østfold 7. trinn 1,5 1,4 Halden 7. trinn 1,5 1,4 Moss 7. trinn 1,4 1,3 33 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen) 34 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen) 26 Side79

80 Halden 7. trinn 1,5 1,4 Hele landet 10. trinn 1,4 1,4 Østfold 10. trinn 1,4 1,3 Halden 10. trinn 1,4 1,3 Moss 10. trinn 1,4 1,4 Sarpsborg 10. trinn 1,4 1,3 Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 35 Skoleår 2011/ / /14 Hele landet 24,7 27,6 24,2 Østfold 26,5 31,3 28,3 Halden 25,7 32,9 27,1 Moss 23,4 25,6 24,2 Sarpsborg 30,9 33,9 32,9 Tabellen viser andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing. Ved nasjonale prøver opereres det med tre mestringsnivåer på 5.trinn, der 1 er lavest. Tallene viser at Halden har lavere andel på nivå 1 enn Østfold og høyere enn landet i 2011/12, og høyere enn både Østfold og landet i 2012/13. I 2013/14 er Halden bedre enn Østfold men under landsgjennomsnitt. Høyeste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 36 Skoleår 2011/ / /14 Hele landet 27 25,1 22,1 Østfold 23,6 22,6 20,2 Halden 21,6 21,8 19,7 Moss 29,9 28,8 27,1 Sarpsborg 20,7 20,1 14,0 Tabellen viser andel 5. klassinger som har høyeste mestringsnivå i lesing. Ved nasjonale prøver opereres det med tre mestringsnivåer på 5.trinn, der 3 er høyest. Tallene viser at Halden har lavere andel på nivå 3 enn Østfold og landet. Resultater 37 grunnskole, 10 trinn, eksamensresultater begge kjønn Indikator og nøkkeltall Halden Østfold Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,5 3,7 Engelsk muntlig eksamen 4,3 4,4 4,4 Fordypning i engelsk muntlig eksamen * 3,9 4,2 Fransk 1 muntlig eksamen 3,9 3,9 4,2 Spansk 1 muntlig eksamen 4,2 4,1 4,2 Tysk 1 muntlig eksamen 3,3 4,1 4,1 Matematikk skriftlig eksamen 2,9 2,9 3,0 35 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 36 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 37 Skoleporten 27 Side80

81 Matematikk muntlig eksamen 4,4 4,0 4,0 Naturfag muntlig eksamen 4,4 4,2 4,2 Fordypning i norsk muntlig eksamen * * 3,7 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,2 3,4 3,4 Norsk muntlig eksamen 3,9 4,3 4,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,1 Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,4 4,2 4,3 Samfunnsfag muntlig eksamen 4,2 4,2 4,3 Bykommuner i Østfold, eksamenskarakterer grunnskole 38 Indikator og nøkkeltall Fredrikstad kommune - Engelsk skriftlig 3,5 3,6 3,7 3,7 Halden kommune - Engelsk skriftlig e 3,6 3,3 3,7 3,4 Moss kommune - Engelsk skriftlig eksam 3,5 3,6 3,9 3,8 Sarpsborg kommune - Engelsk skriftlig e 3,5 3,6 3,6 3,5 Fredrikstad kommune - Engelsk muntlig 4,4 4,3 4,4 4,5 Halden kommune - Engelsk muntlig e 4,4 4,2 4,5 4,4 Moss kommune - Engelsk muntlig eksam 4,4 4,6 4,4 4,9 Sarpsborg kommune - Engelsk muntlig e 4,2 4,2 4,5 Fredrikstad kommune - Fordypning i eng muntlig eksamen 4,4 4,2 4,5. Halden kommune - Fordypning i enge muntlig eksamen.. Moss kommune - Fordypning i engelsk m eksamen 3,5 3,7 Sarpsborg kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen Fredrikstad kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 4,6 4,2 3,8 Halden kommune - Fransk 1 muntlig eksamen.. 4,2 Moss kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 3,5 3,8 4,3 Sarpsborg kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 4,0 4,0 4,8 Fredrikstad kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 4,1 4,0 4,6 4,4 Halden kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 5,0... Moss kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 4,4 4,0 4,4. Sarpsborg kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 3,9 4,1 4,0 Fredrikstad kommune - Tysk 1 muntlig eksamen 3,9. 4,7 3,9 Halden kommune - Tysk 1 muntlig eksamen.. 4,1 Moss kommune - Tysk 1 muntlig eksamen. 4,2 4,4 38 Kilde: utdanningsdirektoratet,skoleporten.no 28 Side81

82 Sarpsborg kommune - Tysk 1 muntlig eksamen 4,7. 4,5 Fredrikstad kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,1 3,0 Halden kommune - Matematikk skriftli eksamen 2,9 3,2 2,4 2,9 Moss kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,0 3,2 2,9 3,0 Sarpsborg kommune - Matematikk skriftl eksamen 3,2 2,9 2,8 2,8 Fredrikstad kommune - Matematikk muntlig eksamen 4,0 4,1 4,1 3,9 Halden kommune - Matematikk muntli eksamen 4,4 4,3 4,0 4,5 Moss kommune - Matematikk muntlig eksamen 4,6 4,3 4,0 4,1 Sarpsborg kommune - Matematikk muntlig eksamen 3,5 3,9 4,1 4,0 Fredrikstad kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,1 4,0 4,5 4,4 Halden kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,5 4,2 4,7 3,8 Moss kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,2 4,7 4,2 4,6 Sarpsborg kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,0 4,1 4,2 Fredrikstad kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,5 3,7 3,4 Halden kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,5 3,4 3,2 Moss kommune - Norsk hovedmål skriftl eksamen 3,6 3,8 3,2 3,5 Fredrikstad kommune - Norsk muntlig eksamen 4,6 4,4 4,6 4,3 Halden kommune - Norsk muntlig eksamen 3,4 4,5 4,2 4,2 Moss kommune - Norsk muntlig eksamen 4,6 4,4 4,4 4,4 Sarpsborg kommune - Norsk muntlig eksamen. 4,1 4,1 4,2 Fredrikstad kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,4 3,1 Halden kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,3 3,0 3,1 3,1 Moss kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,3 3,3 3,2 3,2 Sarpsborg kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,0 3,0 3,1 Fredrikstad kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,1 4,6 4,5 4,3 Halden kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 3,9 4,7 4,1 4,8 Moss kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,3 4,6 4,5 4,2 29 Side82

83 Sarpsborg kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen Fredrikstad kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Halden kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Moss kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Sarpsborg kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen 4,1 4,5 4,3 4,3 4,4 4,2 4,4 4,1 3,9 4,1 3,9 4,3 4,8 4,7 4,2 4,3 4,0 4,1 3,9 Tabellene viser karakterer hvor 6 er best og 1 er lavest. Halden ligger under landsgjennomsnitt bortsett fra i matematikk muntlig, naturfag muntlig og religion, livssyn og etikk muntlig. Østfold ligger også under landsgjennomsnittet Av bykommunene i Østfold ser det ut til at Moss har de beste resultatene, mens Halden i de fleste fagene ligger nederst Utdanning og frafall Frafall i videregående skole 39 År Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 24,5 Østfold 27,8 29,2 30,1 30,9 30,1 29,3 Halden 28 27, ,6 27,5 27,7 Moss 31,3 30,8 31,3 32,4 34,6 33,2 Sarpsborg 29,8 30,5 28,4 30,2 30,8 30,4 Drammen 26,3 26,3 28,6 28,4 30,1 28,7 Horten 30 30,7 32,9 31,8 30,5 27,8 Porsgrunn 26,7 27,4 27,7 27,2 27,1 22,7 I denne registreringen inngår elever som startet videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått i ett eller flere fag etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Registreringen gjelder elever med bostedsadresse i Halden kommune. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i treårsperioder, senest målt for perioden Gjennomsnitt for Østfold viser en stigende tendens, mens gjennomsnitt for landet har vært stabilt på 25 %. Halden har hatt små variasjoner. Det er også foretatt sammenligninger med noen andre kommuner i Kostragruppe 13. Ungdomsskolene i Halden deltar i et treårig nasjonalt prosjekt Ny Giv som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. I tillegg har Nav Halden sammen fylkeskommunen en 100% sosialkonsulent som skal bidra til å hindre drop-out ved Halden videregående skole. Det er også satset på helsesøstertjenesten i videregående skole 39 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/Kommunehelsas statistikkbank 30 Side83

84 i et eget treårig prosjekt «Los funksjon» (Tett på, helhet og sammenheng gjennom videregående skole) Der jobber man systematisk sammen med v.g.s om dropout problematikk. Videregående eller høyere utdanning, år 40 År Hele landet Østfold Halden I Halden er det 80 % av befolkningen i aldersgruppen år med fullført videregående eller høyere utdanning etter oppgitt utdanningsinformasjon i Det er litt mer enn gjennomsnitt for Østfold, men mindre enn gjennomsnitt for landet. Folkehelseinstituttet opplyser at tallene kan være noe lav, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen). Høyeste fullførte utdanningsnivå år, i % 41 År Hele landet Østfold Halden Moss Fredrikstad Ved å se særskilt på høyeste fullførte utdanningsnivå i denne gruppen (mer enn 4 års utdanning på høgskole/universitetsnivå) har Halden noe høyere prosentandel enn gjennomsnitt for Østfold og lavere enn byene Moss og Fredrikstad. 3.4 Vurdering av oppvekst, utdanning og levekår. Økonomiske vilkår Halden har en større andel lavinntektshusholdninger enn gjennomsnitt for Østfold og landet. Dette gjelder også andel barn under 18 år som bor i lavinntektsfamilier. I Halden utgjør dette ca. 800 barn. Det er også en større andel barn av enslige forsørgere i Halden enn gjennomsnitt for landet. Det er viktig å rette fokus på reduksjon av barnefattigdom for å bedre levekårene. Lav inntekt er risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblemer. 42 Næring og sysselsetting Næring og sysselsetting har vært stabilt siden Halden har underskudd på arbeidsplasser for personer med grunnskole, men har også stort underskudd på arbeidsplasser for personer med videregående skole og høgskole/ universitetsutdanning. Dette gjelder særlig for gruppen med mindre enn 4 års høyere utdanning. Sysselsettingsmønsteret har vært varierende. Offentlig sysselsetting har steget mest, mens industribransjen og varehandelen har gått tilbake. Nettopendlingen har vært stabil siden 2005 og ligger på ca.1000 personer i nettopendling Det ser ut til at det er innbyggere med alle grupper utdanning som pendler ut. 40 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/kommunehelsas statistikkbank 41 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 42 Kilde: Folkehelseinstituttet 31 Side84

85 Arbeid og uførhet Arbeidsledigheten i Halden blant unge mellom år er en noe høyere enn landet, (2,7 % mot 2,2%)men lavere enn Østfold(3,2%). Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år er også god del høyere enn landet(2,5 % mot 3,7%) og også høyere enn gjennomsnittet i Østfold(3,5%) Arbeidsledighet har betydning for både helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. Arbeidsledigheten er noe høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant unge voksne. Tilrettelegging for arbeidsdeltakelse vil være viktig for å bedre levekårene for denne delen av befolkningen. Boligforhold vanskeligstilte Halden deltar i boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken, og har avdekket mangel på boliger for vanskeligstilte. Brukerundersøkelse og analyse i programmet peker på at Halden kommune har et behov for å utbedre boligtilbudet til tjenestemottakere med utfordringer knyttet til rus og dobbeltdiagnoser. Det er behov for et mer differensiert boligtilbud. Barnehage, helsestasjonstjeneste og barneverntjeneste Barnehagedekningen i Halden er lavere enn landsgjennomsnittet, og andel minoritetsspråklige barn i barnehage er også lavere enn Østfold og landet, sett i forhold til innbyggertall. Barnehage er viktige arenaer som kan bidra i å forhindre frafall i videregående skole, og forebygge psykisk og fysisk sykdom. Det er godt dokumentert at forebygging er lønnsomt for samfunnet 43. Helsedirektoratet har anbefalt en bemanningsnorm for helsestasjon- og skolehelsetjenesten som kommunen bør legge til grunn i sine prioriteringer 29. Levekårsforhold for Halden medfører at mange ønsker et tilbud fra barneverntjenesten. Her gis det tilbud som i omfang er litt under gjennomsnittet for landet og Østfold. Levekårsforholdene gjenspeiler seg også i forbruk av lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste. Halden kommune har lav bemanning i disse tjenestene. Utdanning Elevundersøkelsen for Halden viser at elever i 7. og 10. klassetrinn scorer omtrent likt som gjennomsnitt for Østfold og landet når det gjelder trivsel på skolen. De scorer også likt på mobbing. Halden scorer bedre enn Østfold, men lavere enn gjennomsnitt for landet når det gjelder lesing. Avsluttende eksamensresultater fra grunnskolen, 10 trinn, viser at Halden har et forbedringspotensial sammenlignet med Østfold og landet for øvrig. Ungdataundersøkelsen fra 2014 viser at mønsteret for rusmidler blant ungdom har endret seg de siste årene. Marihuana/hasj er utbredt, røyking er ute, mens snusing er økt. Det er debatt om hvorvidt designen på snuseskene skal reguleres for å bidra til å få bort 43 Kilde: Tidsskrift for Norsk psykologforening 2012, Holte A.: Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser 32 Side85

86 attraktiviteten til snus. Nå er noen av eskene designet for å tiltrekke seg blant annet unge jenter. Den samme undersøkelsen viser at organisert fysisk aktivitet avtar i ungdomsårene. Fra 8. trinn og frem til avsluttet v.g.s. er nedgangen stor. Det er også en stor andel som svarer at de ikke spiser frokost eller matpakke. Undersøkelser viser at fysisk aktivitet sammen med et sunt kosthold bidrar til økt læringsutbytte. Når det gjelder utdanning for alle nivåer for aldersgruppen år ligger vi høyere enn gjennomsnitt for Østfold men lavere enn landet. Vi ligger også noe høyere enn gjennomsnitt for Østfold for høyeste utdanningsnivå innenfor samme aldersgruppe. Oversikten over næring og sysselsetting viser at en stor del av denne gruppen pendler ut av kommunen. Halden opplever et stort frafall i videregående skole. Dette er personer som ikke får studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Statistikken gir likevel ikke et helt riktig bilde da det måles frafall ut fra de som fullfører videregående skole innen 5 år. Noen bruker lengre tid før de får fagbrev, og noen bytter studieretning. Det største frafallet er på yrkesrettet utdanning. Frafall er en utfordring som det jobbes aktivt med, og som fortsatt vil ha fokus. Utdanningsnivå og helse har sammenheng. Når det måles helse i form av dødelighet, er det de med lavest utdanningsnivå som har høyest dødelighet. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt ikke å ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. På kommunenivå kan sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse være mer komplisert. Likevel vil det være viktig for kommunen å ha gode tiltak for å sikre at ungdom fullfører videregående skole og kommer seg ut i arbeid for å sikre gode levekår for innbyggerne. 33 Side86

87 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. Dette er faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på helsen. Virksomheter og eiendommer har melde- og opplysningsplikt til helsemyndigheten dersom drift eller forhold kan påvirke helsen negativt. Kommunen fører tilsyn, samt gi råd og veiledning for å påse at forskrift og krav etterleves. 4.1 Fysisk miljø Støy Omfang av områder utsatt for støy. Støy påvirker negativt på helse og trivsel, både i form av hørselskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Støy kan være kilde til mistrivsel, mens fravær av støy utgjør en viktig livs- og miljøkvalitet. Gjennom en opplevelsesbasert spørreundersøkelse i desember 2011 svarer 15,2% av innbyggerne i Halden at deres nærområde har forstyrrende støy (fra trafikk, jernbane, industri, etc). 44 Støysonekart 45 Halden kommune har et støysonekart. Formålet er å ha et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging i kommunen. Det gir også et grunnlag for å kunne kreve mer detaljerte støyutredninger for nye plansaker som berøres av gule/røde støysoner. 44 Kilde: Østfold helseprofil Halden.kommune.no 34 Side87

88 Støysonene er i henhold til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Støysonekartet viser beregnet støy fra de mest trafikkerte veger, fra jernbane og fra utvalgte industribedrifter, derunder havnevirksomheten ved Halden havn. Kommunen arbeider forebyggende ved deltakelse i planprosesser for å sikre at befolkningen ikke utsettes for støy som overskrider grenseverdier anbefalt i T Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Områder for rekreasjon, friluftsliv og tilgjengelighet Spørreundersøkelsen viste at nærmere 76,3% av de spurte i Halden sier at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter, herunder turstier, sportsarenaer mv. 46 Halden har ca 825 dekar opparbeidede rekreasjonsområder, og 12 badeplasser ved sjø. Universell utforming / tilgjengelighet Halden kommune legger til grunn universell utforming i alt planarbeid forankret i plan - og bygningsloven og saksbehandling der dette anses å berøre de 46 Kilde: Østfold helseprofil Side88

89 funksjonshemmedes behov. Rådet for funksjonshemmede er viktig høringspart i plansaker der tilgjengelighet for funksjonshemmede er tema. Kommunen har gjennom ulike prosesser og utredningsarbeid lagt vekt på å øke kunnskapen om universell utforming internt i organisasjonen. Miljørettet helsevern, barnehager og skoler Halden kommune har god oversikt over godkjenningsstatus for kommunens barnehager og skoler. Dette er rapportert til nasjonalt nivå. På grunn av usikkerhet knyttet til datakvaliteten som er samlet inn nasjonalt er disse ikke publisert i folkehelseprofilen Det betyr at Halden ikke kan sammenligne seg med andre kommuner/fylket/landet Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Drikkevannskvalitet,analyser mht E.coli i prosent 48 År Hele landet 93,7 95,9 Østfold 99,5 98,7 Halden 97 98,8 Folkehelseprofilene viser at Halden ligger bedre an enn gjennomsnitt for landet når det gjelder drikkevannskvalitet. Halden har et godt rensesystem og beredskap for å sikre at det leveres drikkevann av god kvalitet som tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften. Halden kommune har ansvar for ledningsnettet og foretar jevnlig kontroll på utvalgte prøvepunkter i ledningsnettet. 49 Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensing. Kommunen følger opp kjøletårn og andre innretninger som kan spre legionella. Det føres kontroll med legionella ved alle sykehjem, skoler og offentlige badeanlegg. I forhold til smitte i eget hjem tilbyr kommunen veiledning per telefon ved henvendelser. Overvåking av badeplasser og drikkevannskilden Kommunen har oversikt over vannkvaliteten ved badeplassene i Halden, tilsammen 5 lokaliteter. Det tas vannprøver gjennom sommermånedene. Her blir det målt Termotolerante Coliforme Bakterier, (TBC) som en verdi på kloakkforurensning Smitte og vaksinasjon Smittsomme sykdommer Bedret hygiene og innføring av vaksinasjonsprogrammet er historisk sett de viktigste premissene for en bedre folkehelse i Norge og verden for øvrig. Barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i Norge i Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen med den risiko det innebærer. Barnevaksinasjonsprogrammet gjør at vi i Norge i dag har kontroll over mange infeksjonssykdommer som tidligere var utbredt. Eksempler på slike sykdommer 47 Kilde: Folkehelseprofil Kilde: Folkehelseprofilene, kommunehelsas statistikkbank. 49 Kilde: Halden kommune, internkontroll renseanlegg. 36 Side89

90 er polio, meslinger og difteri. For å få en sykdom under kontroll kreves en vaksinasjonsdekning i befolkningen på %, avhengig av hvor smittsom sykdommen er. Hvis vaksinasjonsdekningen blir for lav kan sykdommer vi i dag har kontroll over komme tilbake. 50 Hvert år er det utbrudd av omgangssyke og influensa, men det har ikke vært større utbrudd av andre smittsomme sykdommer i Halden de siste årene. Vaksinasjonsdekning, MMR, 9 åringer Andel 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma (MMR) i prosent av alle 9-åringer, gjennomsnitt for femårsperioden I Halden er 91,6 % vaksinert, i Østfold 95 % og gjennomsnitt for landet er 94,9 %. 51 for å opprettholde flokkimmunitet bør dekningsgraden være 95% eller mer. 4.3 Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Lokal luftkvalitet Et voksent menneske puster inn ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I enkelte områder kan også utslipp fra industri og vedfyring bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste stoffene er svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Halden kommune gjennomførte i perioden februar mai 2012 overvåking av utendørs luftkvalitet 52. Overvåkingen foregikk primært ved bruk av målestasjoner. En målestasjon har registrert utslipp av nitrogendioksid (NO2) fra industri og har vært plassert i Oskleiva, rett ovenfor Saugbrugs. Den andre målestasjonen har målt konsentrasjonen av svevestøv v/vaterlandbru i Halden sentrum. Måleprogrammet ga verdifulle, men noe overraskende resultater. Målestasjonen i Oskleiva (Grimsrødhøgda) viste relativt lave verdier og det ble ikke registrert overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften. Målingene ved Vaterlandbrua viste derimot flere dager med konsentrasjoner av svevestøv over grenseverdiene. Totalt sett tilfredsstiller Halden kommune kravene til luftkvalitet i forurensningsforskriften. I sentrum registreres det derimot enkelte perioder med høye konsentrasjoner av svevestøv. I motsetning til større byer som Oslo og Bergen kjennetegnes målingene ved en relativt stor andel finstøv som trolig stammer fra flere kilder enn bare veitrafikk. Det er derfor grunn til å tro at også industri og vedfyring er medvirkende til svevestøv konsentrasjonene i Halden sentrum.. Resultatene utløser ikke krav til gjennomføring av tiltak mot luftforurensning. Kommunen vil som forurensningsmyndighet, fortsatt ha ansvar for luftkvalitet. Målestasjonene ved Vaterland og i Oskleiva er fortsatt operative. Halden kommune har fokus på luftkvalitet gjennom et samarbeidsprosjekt om luftovervåking med de andre by-kommunene i ytre Østfold. 50 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 51 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. 52 Kilde: Årsrapport, luftkvalitet i Halden 2011/2012(Cowi) 37 Side90

91 Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Inneklima omfatter ventilasjon/luftkvalitet, temperatur, forurensninger, magnetfelt, støy og annet som kan påvirke innemiljøet og læringssituasjonen. Et dårlig inneklima kan føre til mistrivsel, allergier og sykdom, og bidra til et dårligere arbeids- og læringsmiljø. Kommunen følger med at institusjoner (skoler og barnehager) har inneklima som tilfredsstiller krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v., og i samsvar med faglige veiledninger. Det er etablert internkontrollsystem i alle skoler og barnehager. Skolens ledelse følger opp avvik, samt varsler og pålegg fra helsemyndigheten når det gjelder inneklima/innemiljø i skoler og barnehager Radon og stråling Forekomst av radon Kommunen følger opp at offentlige bygg( skoler, barnehager) dokumenterer radonverdier under tiltaksgrensen fastsatt i strålevernforskriften (100 Bq). Fra 2014 er det krav om dokumentasjon om radon i alle utleieboliger. Det er ikke krav om kontroll, men utleiere skal kunne framvise dokumentasjon om at radonnivået er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for leietaker samt ved eventuelt tilsyn. 4.4 Sosialt miljø Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd Deltakelse I folkehelseundersøkelsen i Østfold og Halden framkom at når det gjelder deltakelse i organisasjonsarbeid er det menn i arbeid som deltar mest, deretter kvinner i arbeid. Deltakelsen er økende med alderen. 53 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Enhet : Frivillige lag 54 Her følger kostratall for Halden sammenlignet med landet, fylket og noen kommuner i kostragruppe 13. Det rapporteres noe ulikt. År Hele landet Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 54 Kilde: SSB/Kostra 38 Side91

92 4.4.2 Frivillig sektor og lokalsamfunnsutvikling Halden har et rikt organisasjonsliv med et stort antall frivillige organisasjoner. Deltakelse i frivillige lag og foreninger har en verdi i seg selv, men også tilleggsverdier i form av for eksempel økt fysisk aktivitet, tilhørighet, sosialt nettverk, fellesskap, etc. Det er viktige verdier for å skape gode lokalsamfunn. Det er etablert samarbeid med frivillig sektor innen flere områder i kommunen, både rettet mot kommunale tjenester og mot tiltak i lokalmiljøet. Det er kontakt mot organisasjoner som legger opp til lavterskelaktiviteter og inkludering av personer som faller utenfor deltakelse i lokalsamfunnet. Dette er organisasjoner som har sitt primære virke innenfor det sosiale og humanitære feltet, men også innen kultur og idrett. Halden frivilligsentral, Halden Røde Kors, Halden Sanitetsforening, Tjukkasgjengen, ulike trossamfunn og øvrige organisasjoner er også med på å bidra til mangfold av aktiviteter som styrker samhold, fysisk og psykisk helse og lokal identitet. Folkehelseprofil for Østfold viser at ensomhet er størst blant de med lav utdanning, ca. 8 % i Østfold. Lavterskeltiltak i regi av frivillige organisasjoner er et bidrag for å motvirke ensomhet. Frivillig sektor i Halden har gjennomgått de samme endringene som resten av samfunnet. Noen organisasjoner legges ned, mens nye startes. Det er utfordrende i forhold til økonomi, møtelokaler, øvingslokaler og lokaler til å lagre utstyr Kulturtilbud og opplevelser. Tilgjengelighet og utvalg av kulturtilbud og opplevelser Ca. 69 % av innbyggerne i Halden melder at tilgjengelighet til underholdnings- og kulturtilbud er bra. 56 Dette er under Moss f. eks, hvor 80 % sier at tilbudet er bra. Halden har en rekke kulturaktiviteter, både det som skjer i regi av frivillige organisasjoner og profesjonelle aktører. I etterkant av helse og miljøundersøkelsen i Østfold i 2011, har Brygga kultursal i Halden hatt en stor økning i aktiviteten, og det har vært flere store arrangementer i byen. Det er mulig respondentene hadde svart annerledes i 2014 enn de gjorde i Sosiale møteplasser, lekeplasser mv. Halden kommune har som en viktig del av sitt planarbeid fokus på barns oppvekstmiljø og fremme av gode oppvekstvillkår. Sosiale møteplasser for lek og opphold, samt tilgang til gode rekreasjonsområder er områder man har fokus på i planarbeidet og i utformingen av det fysiske miljøet. Det stilles krav om universell utforming av utearealer og krav til lekeplasser i boligområder (tilgjengelighet, kvalitet, trafikksikkerhet, støy). Barnetalspersonen i kommunen har en viktig rolle for å påse at hensyn til barn og oppvekstmiljø ivaretas i planarbeidet. Det er gjennomført en kartlegging av lekeplasser som en del av grønn struktur i arbeidet med sentrumsplanen som ferdigstilles i Det er også foretatt en kartlegging av «barnetråkk» i forbindelse med den samme planen. 55 kilde: henvendelser til kommunen om støtte og lokaler 56 Kilde: Østfold helseprofil Side92

93 4.5 Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Dette området refererer til kap. 3 i folkehelseloven om miljørettet helsevern Støy Halden har støysonekart som er et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging. Gjennom den opplevelsesbaserte spørreundersøkelsen oppgir. 15,2 prosent at deres nærområde har forstyrrende støy. Støy defineres gjerne som uønsket lyd eller lyd med en skadelig eller negativ virkning. De umiddelbare virkningene av støy som forstyrrelse av kommunikasjon, hvile og søvn er godt dokumenterte. Hvorvidt støy i bomiljø kan føre til mer alvorlige helsevirkninger på lengre sikt er mer usikkert. Det er holdepunkter for at langvarig utsettelse for høye støynivåer øker risiko for utvikling av hjerte-kar-sykdom. 57 Friluftsliv og tilgjengelighet Det er gode muligheter for friluftsliv i Halden. Tilgjengeligheten til rekreasjonsområder er god. Friluftsliv er en vei til bedre livskvalitet. Nyere undersøkelsen viser at det skal mindre fysisk aktivitet til for å gi positive helseeffekter enn man tidligere har trodd. Det er sterke holdepunkt for at det å være moderat fysisk aktiv, som å gå daglige turer, sykle til og fra jobben m.v., er nok til å oppnå det vesentligste av helseeffekten og bedre livskvalitet. Fysisk aktivitet i naturmiljø gir ytterligere fordeler, med variasjon i underlag og fleksibel belastning, variasjon i opplevinger og effekter av dagslys og frisk luft. 58 Drikkevann, badevann, biologisk miljø Halden har godt drikkevann og flotte badeplasser. Smittsomme sykdommer Når det gjelder smittsomme sykdommer, har Halden lavere vaksinasjonsdekning enn gjennomsnitt for landet og sentrale anbefalinger. For å opprettholde en god folkehelse er det viktig å jobbe aktivt for en god vaksinasjonsdekning. Dette er selve fundamentet for den milde sykdomsfloraen vi har i Norge i dag. Kjemisk miljø Gjennom målinger av luftkvaliteten i Halden viser det seg at det er relativt få dager med forurenset luft og luftkvaliteten tilfredsstiller kravene i forurensingsforskriften Sosialt miljø Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting for lokalt folkehelsearbeid. Forebygging og helsefremmende arbeid er viktige stikkord for kommunens prioritering. Dette løser ikke kommunen alene, men i et samarbeid med frivillig sektor og andre. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor og som er viktig for innbyggernes trivsel og identitet. Det er mange gode sosiale møteplasser og lekeplasser. For å oppnå en fortsatt god utvikling 57 Kilde: Folkehelseinstituttet 58 Kilde: Klima og miljødepartementet 40 Side93

94 er det viktig å skape muligheter for at alle kan delta. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for at frivilligheten kan blomstre, som et supplement til kommunale oppgaver. Kommunen samarbeider og støtter organisasjoner som legger opp til lavterskelaktiviteter og inkludering av personer som faller utenfor deltakelse i lokalsamfunnet. Det er viktig at idrettslagene kan tilrettelegge for god og motiverende aktivitet slik at ungdom holder på lenger med idrett, samt at idrettsbevegelsen klarer å omfatte alle barn, også barn som kommer fra lavinntektsfamilier. 5.0 SKADER OG ULYKKER Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Nærmere behandles av lege for en ulykkesskade hvert år av disse får varige mén og ca. halvparten får ulik grad av funksjonshemming. 10 % av alle døgnopphold på norske sykehus skyldes skader og ulykker. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. 5.1 Skader personskader, hoftebrudd Antall personskader behandlet i sykehus 59 Tabellen viser antall pasienter innlagt (dag- eller døgnopphold) med personskader, herunder hoftebrudd, i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden. År Hele landet Personskader (S00-T35) 13,3 13,2 13,2 Hoftebrudd (S72) 2,2 2,2 2,1 Østfold Personskader (S00-T35) 13,5 13,6 13,7 Hoftebrudd (S72) 2,3 2,3 2,3 Halden Personskader (S00-T35) 12,4 13,1 13,3 Hoftebrudd (S72) 2,3 2,5 2,5 Statistikken viser at Østfold har 13,6 personskader etter ulykker per Østfoldkommunene har flere personskader enn landsgjennomsnittet og det er kun tre fylker som har høyere forekomst. Halden ligger litt under gjennomsnitt for Østfold. Hvert år utsettes ca. 8 % av personer over 65 år for skader, over 80 % av disse er fallulykker. Når det gjelder dødsfall hos norske barn i alderen 1-14 år skyldes 34 % ulykker. 60 Norge topper statistikken når det gjelder hoftebrudd, og der Østfold ligger øverst og har holdt seg på dette nivået de siste tre årene. Østfold har flest hoftebrudd av alle fylker, 2,3 pr Halden har flere hoftebrudd enn gjennomsnittet for Østfold. 61 Sykehuset Østfold HF opplyser at Halden hadde 62 innleggelser i 2013 som følge av hoftebrudd, men tallene tom. Nov er Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 60 Kilde: Østfoldhelsa - Folkehelseinstituttet, spesialisthelsetjenesten somatikk Kilde: Østfoldhelsa - Folkehelseinstituttet, spesialisthelsetjenesten somatikk Kilde: Østfoldhelsa. 41 Side94

95 Et enkelt lårhalsbrudd koster i gjennomsnitt ca. kr i behandling og rehabilitering. Det er nærmere lårhalsbrudd pr. år i Norge. Folkehelseprofilene for 2012, 2013 og 2014 viser Halden, gjennomsnitt for Østfold og landet med 2,3-2,5 hoftebrudd pr innbyggere. Dette er antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus Ulykker og vold Vold, bruk av krisesenter Helseundersøkelsen for Østfold viser at ca. 6 % av unge menn i aldersgruppen har vært offer for vold, overgrep eller hærverk i løpet av de siste 12 måneder. Det er lavere for kvinner og blir også gradvis lavere med alderen. 64 Det er registrert 16 voldssaker med beskadigelse (personskade) i Halden i Av disse er 7 saker relatert til offentlig sted. Ser vi på tall i perioden er det en klar nedgang på antall voldssaker. 65 Krisesentret i Halden melder at det bodde 23 kvinner og 10 barn under 18 år på krisesenteret i mann er registrert. I tillegg er det registrert 17 dagbrukere. Det har vært gitt tilbud til voldsutsatte kvinner med rusproblemer over kort tid. Kvinnene må forholde seg til senterets regler om nulltoleranse for rusbruk. Det har ikke vært problemer med rusbruk på krisesenteret, da kvinnene i denne gruppen har valgt å bli kun en natt eller to. Voldsutsatte kvinner med rusproblemer har i dag få tilbud og blir ofte avvist av krisesentrene, fordi aktiv rus ikke lar seg forene med at sentret har barn boende. Alternativene kan være DPS eller avrusning, men motivasjonen for slik behandling kan være lav i en fase der man er utsatt for vold. Kvinnene drar ofte tilbake til overgriper eller får et hotellrom via NAV. 66 Trafikkulykker 67 I 2014 var det 37 trafikkulykker med personskade i Halden. Det var involvert 43 personer med skade og 1 med dødelig utgang. Politiet opplyser at de ser en trend med reduksjon av trafikkulykker med skadde. Drukning 68 Det er ikke registrert noen drukningsulykker i forbindelse med båt eller bading i Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet. 64 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Halden politistasjon. 66 Kilde: Mona Bråthen, daglig leder Eva Krisesenter i Halden. 67 Kilde: Halden politistasjon 68 Kilde: Halden politistasjon 69 Kilde: Halden politistasjon. 42 Side95

96 Brann 70 Halden kommune har flere branner enn landsgjennomsnittet. Pr innbygger: landet : 0,56 Halden: 0, Vurdering av informasjon om skader og ulykker Personskader og hoftebrudd Halden har noe høyere andel personskader og hoftebrudd enn gjennomsnitt for landet. Dette medfører økt andel sykehusinnleggelser og oppfølgingstjenester fra kommunen. En oversikt over hvor og når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet for forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Østfoldhelsa opplyser at Sykehuset Østfold er forespurt om slike opplysninger, men at det ikke er ført slike registreringer. Hoftebrudd har store konsekvenser for den enkelte, for pårørende og for bruk av samfunnsressurser. Forskning viser at eldre som får et hoftebrudd har store smerter og lidelser og 1/3 dør innen 1 år av ulykken. Mange som rammes får heller ikke tilbake sitt tidligere funksjonsnivå og får sterkt redusert livskvalitet og blir hjelpetrengende. 71 Nettverk Trygge lokalsamfunn 72 er et samarbeid mellom kommuner som arbeider systematisk med folkehelsearbeid og forebygging av skader og ulykker for alle aldersgrupper. Her er det gode eksempler på forebyggende tiltak. I Østfold er kommunene Spydeberg, Rakkestad Våler og Fredrikstad medlemmer. Halden, Trøgstad, Askim, Råde og Hvaler er i en prosess mot godkjenning. Forebygging krever innsats på mange områder og på tvers av fag og nivåer. Fysisk aktivitet hjelper for bedre folkehelse og er forebyggende. Helsedirektoratet gir en rekke forslag til å forebygge mer for å behandle mindre. Sykehuset Østfold har laget en fallforebyggende brosjyre. Videre kan kommunen være i dialog med innbyggerne, frivillige miljøer og selvhjelpsgrupper gjennom frivilligsentralen. Halden har satset på folkehelsesporten bowls som et fallforebyggende tiltak. Det er behov for flere gode fallforebyggende tiltak. Av strukturelle tiltak er rutiner med sikkerhetsrunder i hjemmetjenesten og annet forebyggende utstyr og hjelpemidler. Ulykker og vold Et viktig moment til at antall voldssaker har gått ned de siste årene er sannsynligvis politiets tilstedeværelse på riktig sted til rett tid, og samarbeid med serveringsnæring og kommunen. Trafikkulykker Halden kommune har en strategi for reduksjon av fartsgrenser i boligområder. Dette arbeidet vil fortsette og antas ha betydning for trafikksikkerheten. I Tillegg er arbeidet med utbygging av gang og sykkelveier viktig med tanke på de myke trafikantene Kilde: dsb.no, direktoratet for samfunnssikkerhet og bederskap 71 Kilde: 72 Kilde: 73 Kilde: Statens vegvesen 43 Side96

97 Årsaker til ulykker 74 : 1) Eldre trafikanter 2) Høy fart 3) Organisatoriske mangler(bilen som arbeidsplass) 4) Møteulykker 5) Kjøring i ruspåvirket tilstand 6) Kjøring uten bilbelte Brann Halden har mye verneverdig gammel trehusbebyggelse som krever ekstra forebyggende tiltak og oppmerksomhet. Det har også vært flere branner i søppelanlegg i borettslag det siste året. Halden kommunes brannetat har startet et arbeid i samarbeid med teknisk etat med tanke på å redusere branner i søppelanlegg. Nedgravde søppelløsninger og det å flytte søppeldunkene bort fra husveggene er prioritert i første omgang. 6.HELSERELATERT ATFERD Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan for eksempel være fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen er det mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig ved vurdering av befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å lese sykdomsmønstret i kommunen kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønstret kan derfor også gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. 6.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet 4 dager eller mer i uken Helseprofil for Østfold viser at de med høyest utdanning (18-79) er mer fysisk aktive enn de med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning. Dette avtar gradvis med økende alder. 75 Fysisk aktivitet i skolen I faget kroppsøving har elevene i grunnskolen 478 årstimer på barnetrinnet. Dette tilsvarer 74 Kilde: Statens vegvesen 75 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 44 Side97

98 ca 1,8 klokketime per uke. På ungdomstrinnet er det 223 årstimer per uke. Det vil si ca. 2 klokketimer per uke. Ved flere av skolene i Halden blir elevene aktivisert i friminuttene gjennom prosjektet friskliv 2-12 og aktivitetsledere. Aktivitetene ledes av elever som har fått opplæring av Oslofjordens friluftsråd. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet I Kulturdepartementets idrettsanleggsregister 76 er det registrert til sammen mer enn 300 anlegg for idrett og aktivitet i Halden som har mottatt spillemidler til realisering. Kulturdepartementets anleggsregister omfatter anlegg eller tiltak for friluftsliv som er gitt tilskudd av spillemidlene, alt fra store anlegg bygget og utformet for internasjonale mesterskap, til små balløkker og skileikanlegg. 6.2 Ernæring Kosthold voksne tendenser Østfold Befolkningsundersøkelsen viser at kvinner synes mest kostholdsbevisst, mens menn med grunnskole som høyeste utdanning skårer lavest. 77 Bevissthet knyttet til kosthold synes også å være økende med alder. Overvekt inkludert fedme, menn Det er foretatt måling av andel menn med overvekt og fedme i prosent av alle menn på sesjon, gjennomsnitt for 7-årsperioden Overvekt og fedme regnes som KMI større eller lik 25kg/m2 for voksne over 18 år. Tallene er usikre, men er sammenfallende for Halden, Østfold og landet. 6.3 Rusmidler Røyking og snusing Tall om røyking 78 Andelen som røyker daglig i befolkningen år er de siste ti årene nesten halvert, fra 27 til 15 prosent. De siste ti årene har andelen som røyker daglig blant unge gått ned fra 25 til 7 prosent. Det er ingen betydelig forskjell i røyking blant unge menn og kvinner. Til tross for fortsatt nedgang i dagligrøyking, ligger Norge fremdeles høyere enn mange land. 76 Kilde: Kulturdepartementets idrettsanleggregister 77 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: SSB Side98

99 Tall om snusing 79 Det er en økning blant unge i alderen år som snuser. Det er flest unge menn som snuser daglig, 27 prosent mot 14 prosent blant unge kvinner. Prosentandel som røyker daglig blant menn og kvinner i aldersgruppen år, Fram til 2009 var det blant unge flere som røykte daglig enn som snuste daglig. I 2013 er det tre ganger så mange som snuser daglig (21 prosent) som det er som røyker daglig (7 prosent) i aldersgruppen år. Prosentdel som bruker snus daglig blant menn og kvinner, år, Dagligrøyking og snusing tendenser i Østfold I den opplevelsesbaserte undersøkelsen framkommer at personer som har grunnskole som høyeste utdanning har størst forekomst av røyking, der aldersgruppen er høyest med ca. 30 %. Blant aldersgruppen er det størst forekomst av daglig snusing (27 prosent). 80 Røyking, kvinner Folkehelseprofilen viser hvor mange som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide, gjennomsnitt for tiårsperioden Tallene for Halden (19 prosent) er usikre og er høyere enn Østfold(16%) og landet(15%). Det registreres en nedgang Alkohol, skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg Antall skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg I Halden var det tildelt 48 skjenkebevillinger pr Antallet er varierende. I henhold til kommunestyrets vedtak vedtak er tidene for skjenking av alkohol Mellom kl og for alkohol gruppe 1 og 2, på fredager, lørdager og dager før hellig og høytidsdager. Mellom kl for gruppe 3. Konsum av utskjenket alkohol opphører senest en halv time etter skjenketidens opphør. 79 Kilde: SSB Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide) Norsk folkehelseinstitutt. 46 Side99

100 Alkohol tendenser i Østfold Når det gjelder inntak av alkohol 2 ganger i uken eller mer viser befolkningsundersøkelsen at det er pensjonister med høy utdanning som har størst forekomst Seksualatferd og risikoatferd Det er stor usikkerhet rundt registreringen av nasjonale tall for forekomst av klamydia. Den nasjonale statistikken viser totalt 123 tilfeller i Halden i Dette er høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. 6.5 Vurdering av informasjonen om helserelatert atferd Fysisk aktivitet Når det gjelder fysisk aktivitet ved skolene i Halden, blir elevene aktivisert i friminuttene gjennom aktivitetsledere som ledes av elevene selv. I tillegg er det kroppsøving som en del av undervisningsopplegget. På landsbasis viser det seg at det er færre som er fullstendig inaktive, men fortsatt er nesten fire av fem voksne mindre aktive enn anbefalt. Fysisk aktivitet er god medisin, både for fysisk og psykisk helse gjennom hele livet, også i alderdommen. Ved bare litt mer fysisk aktivitet vil vi øke arbeidsevnen, ytelsen, livskvaliteten, redusere sykdomsbyrden og bedre alderdommen. 84 Kommunene har et ansvar for å legge til rette for at innbyggerne kan gjøre gode valg for egen helse. Røyking blant befolkningen 16 år og eldre er synkende, både for kvinner og menn. Det er positivt. Derimot har snusing blant unge økt voldsomt de siste årene, særlig blant menn. Halden har mange skjenkesteder for alkohol. HUNT-undersøkelsen, som er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning 85, viser et økende alkoholforbruk for alle aldersgrupper. Dette fører til at det er et økt antall personer som ikke håndterer bruken med måtehold 86. I høyinntektsland viser oppdaterte tall at alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, bare tobakk forårsaker tap av flere friske leveår 87. Alkoholskader reduseres effektivt ved å senke totalinntaket av alkohol i kommunen. Det er betydelig støtte i forskningen for at alkoholavgifter og restriksjoner som begrenser salgs- og skjenketidene og antallet salgs- og skjenkesteder, er effektive tiltak,88. Seksualatferd. Forekomsten av klamydia i Halden er høy i forhold til i sammenlignbare kommuner. Det kan skyldes mangelfull registrering, at Halden er en studentby eller mye testing, Det er dokumentert at tidlig seksualdebut er forbundet med senere risikoatferd knyttet til rus og kriminalitet. Skolehelsetjenesten, ungdommens helsestasjon og helsestasjon for studenter er viktige rådgivere for ungdom i en sårbar periode av livet. 82 Kilde: Østfold helseprofil Folkehelseinstituttet MSIS-meldingen Kilde: Helsedirektoratet, Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, 86 Kilde: Sitat D. Haga, kst.adm.dir Helse Midt 87 Kilde: Pris og tilgjengelighet virker; 88 Kilde: Wagenaar et al Effects of beverage alcohol price and tax levels on drinking: a meta-analysis of 1003 estimates from 112 studies. Addiction 104, Side100

101 7.HELSETILSTAND Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. For et par generasjoner siden var ernæringssituasjonen og leveforholdene for de mest fattige betydelig dårligere enn i dag. Sykdomsbildet endret seg, og levestandarden for lavere sosiale lag er dramatisk forbedret. Likevel er mønsteret det samme; grupper med lav sosioøkonomisk posisjon har fortsatt dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon. Helseforskjellene danner en såkalt gradient; jo høyere en kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsen. Figur: Illustrasjon fra Gradientutfordringen (2005). Enslige har som gruppe høy dødelighet. På 1990-tallet var dødeligheten blant enslige høyere enn i gruppen med lavest utdanning og også høyere enn hos de som tjente minst. Fram til 2003 økte forskjellen for kvinner, mens den avtok noe for menn. Ensomhet og skilsmisse er medvirkende til sosial ulikhet i helse. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. 7.1 Levealder Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden Med uttrykket levealder menes forventet levealder ved fødselen. Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. 89 Forventet levealder, menn I folkehelseprofilen 2014 er forventet levealder for menn i Halden satt til ca.76,7 år, tilsvarende gjennomsnitt for Østfold, men noe lavere enn gjennomsnitt for landet, 77,5 år. Forventet levealder, kvinner For kvinner i Halden er dette satt til ca. 81,7 år, som for Østfold, men noe lavere enn gjennomsnitt for landet, 82,3 år. Forskjeller i levealder Det har vært store forskjeller på levealder knyttet til utdanningsnivå. Tall fra 2005 viser at for norske menn med universitets- og høgskoleutdanning er forventet levealder 81,8 år. For menn med bare grunnskole er levealderen 74,5 år, mer enn sju år kortere. For kvinner er tilsvarende tall 85,8 år for personer med høy utdanning, og 80,6 år for personer med lav utdanning. Nasjonalt folkehelseinstitutt har forsket på dødelighet i befolkningen i en årrekke. Et av de mest spennende funnene som nå viser seg er i den mannlige delen av befolkningen. Den negative trenden, som helt siden 60-tallet har vist at jo lavere utdanning, jo kortere forventet levealder, har stoppet opp. Nasjonalt folkehelseinstitutt opplyser at bedringen i levealder 89 Kilde: Dødsårsaksregistret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 48 Side101

102 skyldes mindre røyking, bedre behandlingsmetoder, bedre kostholdsråd og økt tilgjengelighet på sunn mat. Levealderen stiger i Norge. I 2012 var forventet levealder for kvinner 83,4 år og for menn 79,4 år. Forventet levealder har økt med 30 år siden Risikofaktorer forebyggbare sykdommer Psykisk helse Psykiske symptomer tendenser i Østfold Gjennom Østfold helseprofil framkommer det at kvinner er i overvekt når det gjelder angst, søvnproblemer og følelse av håpløshet med hensyn til framtiden. Det er størst forekomst blant unge kvinner (18-29 år), med opp til 17 prosent. 91 Psykiske lidelser omfatter alt fra lettere plager til alvorlige sykdommer. En av fem har til enhver tid en psykisk lidelse i Norge, hvorav depresjon er den mest utbredte. Det framkommer imidlertid at det er underdiagnostisert når det gjelder menns psykiske helse. Når symptomer som aggresjon og risikoatferd inkluderes i diagnostiseringen, er det like mange menn som kvinner som er deprimert, i følge en ny studie. 92 Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 135,8 Østfold 152,2 Halden 158,1 Moss 164,4 Fredrikstad 150,2 Sarpsborg 154,0 Drammen 148,8 Horten 159,5 Porsgrunn 161,6 I Halden er det 158 av 1000 personer som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallet er uendret fra folkehelseprofil Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. 91 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 92 Kilde: Helsebiblioteket, Psykisk helse, artikkel Kilde: KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). 49 Side102

103 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere, 0-74 år År Landet 128,9 130,3 131,3 131,2 131,1 130,6 Østfold 149,9 152,1 153,5 154,3 154,8 154,9 Halden 149,1 152,2 152,9 151,3 151,7 153,2 Moss 152,1 154,5 156,8 157,8 157,2 156,7 Sarpsborg 157,8 159,2 160,2 160,4 160,6 161,8 Fredrikstad 151,2 154, ,8 158,2 157,9 Drammen 139,5 141,9 143,5 143, ,7 Horten 146,2 148,1 149,8 148,5 147,6 145,2 Porsgrunn 150,6 152,6 154,3 155,2 154,3 153,3 I Halden er det 153 av 1000 personer som er brukere av legemidler til behandling av psykiske lidelser utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i perioden. Halden ligger på omtrent samme nivå som gjennomsnitt for Østfold, men høyere enn gjennomsnitt for landet. Tallene viser liten endring de siste årene. 94 Flere oppsøker helsetjenesten for psykiske problemer. Selvmord og overdosedødsfall tar forholdsvis mange leveår i befolkningen. Vi ser en økning i psykiske helseproblemer i ungdomsårene, fra 8. til 10. klassetrinn Sykdomsgrupper Hjerte- og karsykdom, primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 104 Østfold 121 Halden 125 Det er 125 personer pr i Halden som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Dette er mer enn gjennomsnitt for Østfold, og mer enn gjennomsnitt for landet. 96 Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus År Hele landet 18,2 18,2 18,2 Østfold 18,6 18,4 18,2 Halden 16,1 16,0 16,3 Det er 16 personer pr innbyggere i Halden som har vært innlagt (dag- og døgnopphold) med hjerte- og karsykdom i somatiske sykehus pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Dette er litt under gjennomsnitt for Østfold og landet Kilde: Reseptregistret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 95 Kilde: Helsedirektoratet 96 Kilde: KUHR, Helsedirektoratet (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). 97 Kilde: kommunehelsa.no 50 Side103

104 Kolesterolsenkende legemidler, brukere, 0-74 år År Landet 62, ,4 77,1 78,7 Østfold 71,3 77,7 82,9 86,7 88,8 89,7 Halden 70,4 75,7 80,1 83,8 85,7 86,4 Det er 86 personer pr innbyggere i Halden som er brukere av kolesterolsenkende legemidler utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallet har vært stigende. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Tallet er blitt noe lavere enn gjennomsnitt for Østfold, men høyere enn gjennomsnitt for landet. 98 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere, år År Landet 21, ,8 26,5 Østfold 24, ,1 28,1 28,9 29,6 Halden 26,7 27,9 29,8 28,5 33,9 35,4 Moss 26,1 27,1 27,9 28, ,9 Sarpsborg 28,8 31,2 33, ,3 Fredrikstad 27,1 29,5 31,6 33,5 35,2 36,4 Drammen 30,6 32,7 34,6 36, ,3 Horten 26,3 28,2 30,2 31,2 32,3 33,1 Porsgrunn 25,1 26,6 27,8 29,5 30,9 31,8 Det er 35 personer pr innbyggere i Halden som er brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Tallet er tilsvarende over gjennomsnitt for Østfold, og langt høyere enn gjennomsnitt for landet. Tallene har vært stigende de siste årene. 99 Kreft, totalt nye tilfeller År Landet 519,9 528,7 537,4 546,9 554,9 564,9 Østfold 518,8 526,3 539,4 551,4 564,3 576,1 Halden 486,3 486, ,8 533,1 563,3 Antall nye tilfeller av kreft pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for tiårsperioden er ca. 548, som er lavere enn både gjennomsnitt for landet og Østfold. Indikatoren omfatter alle krefttyper, men tallene oppgis som noe usikre. 100 Kreft i fordøyelsesorganer, bryst og prostata er mest utbredt. Lungekreft blant menn er mer utbredt i Halden enn resten av fylket og landet. Blant kvinner ligger statistikken under både Østfold og landet Kilde: kommunehelsa.no. 99 Kilde: kommunehelsa.no 100 Kilde: kommunehelsa.no 51 Side104

105 KOLS og astma, legemiddelbrukere, år År Landet 92,4 92,4 93,3 94,7 96,8 98,6 Østfold 105,9 105,3 105,4 106,4 108,9 112 Halden 109,3 108,2 106, ,6 112,4 Dette er brukere av legemidler til behandling av KOLS og astma utlevert på resept til personer pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden , med 112 personer fra Moss. Tallet på brukere er stigende, både for landet som helhet, for Østfold og Halden. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Legemiddelbruket kan ikke betraktes synonymt med sykdomsforekomst, men kan gi en innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra til verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 102 Lungekreft og KOLS, dødelighet, 0-74 år År Hele landet 37,9 38,2 38,2 38,3 38,4 38,5 Østfold 40,6 41,6 42,1 41,8 42,7 43,1 Halden 36,9 34,7 37,4 38,9 41,7 44,7 Dette er antall døde av lungekreft og KOLS pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for tiårsperiodene. Tallene oppgis som usikre. Informasjon om tidlig død (før 74) av gitt sykdomsgrupper gir viktig informasjon om hvor det bør settes inn forebyggende tiltak. Imidlertid er dagens dødsårsakmønster et resultat av levevaner i befolkningen på et tidligere tidspunkt og gjenspeiler ikke nødvendigvis endringer i levevaner de siste årene. Lungekreft og KOLS er relatert til befolkningens røykevaner. 103 Muskel- og skjelett (ekskl. brudd og skader), primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 255 Østfold 274,7 Halden 272,5 Dette er personer som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallene oppgis som sikre Kilde: kommunehelsa.no 103 Kilde: kommunehelsa.no. 104 Kilde: kommunehelsa.no. 52 Side105

106 7.3 Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse Selvopplevd helse tendenser i Østfold Befolkningsundersøkelsen i Østfold viser at opplevelsen av god helse varierer mellom personer som er yrkesaktive eller under utdanning (over 80 prosent) og personer som er arbeidsledige eller trygdemottakere (under 40 prosent). 105 Dette bekrefter sosiale forskjeller av opplevd helse. Når det gjelder bruk av fastlegen er dette antydet til over 40 % for personer med grunnskole som høyeste utdanning, mens tilsvarende for personer med høy utdanning er under 20 %. Når det gjelder sykefravær (over 20 dager) har personer med grunnskole som høyeste utdanning høyest fravær for alle aldre. Disse har også størst andel med kroppsbelastende arbeid. Derimot viser helseundersøkelsen at personer med høy utdanning har størst grad av tidspress i forhold til arbeidsoppgaver. 106 Mobbing voksne tendenser i Østfold Ca. 30 % av personer med lav utdanning melder at de har opplevd mobbing, mens tallene er lavere jo høyere utdanning personene har. 107 Valgdeltakelse i Halden stortingsvalget 2013 Antall stemmeberettigede Antall fremmøtte Fremmøteprosent Antall blanke stemmer Forkastede stemmesedler , I Halden var det 74,2 prosent av de stemmeberettigede som avga stemme. Valgdeltakelsen for landet var 78,2 prosent, mens det for Østfold som helhet var 75,7 prosent. 108 Ved siste stortingsvalg ble det innført stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 utvalgte kommuner. Et av funnene var at valgdeltakelsen var høyere enn blant tradisjonelle førstegangsvelgere, men det førte ikke til at dette bidro til økt engasjement blant de unge Vurdering av helsetilstanden 105 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 106 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 107 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 108 Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Stortingsvalget Kilde: 53 Side106

107 Levealder i Halden er lavere enn gjennomsnitt for landet, for både kvinner og menn. Det bekrefter også at levekårene er dårligere enn gjennomsnittet. Nyere forskning viser imidlertid at den negative trenden vedrørende levealder for menn med lav utdanning har stoppet opp, som skyldes positiv utvikling innenfor de livsstilsrelaterte områdene som røyking. Psykisk helse Halden skårer høyt på psykiske symptomer og lidelser i folkehelseprofilen, og det er høyest blant unge kvinner. Halden har større bruk av primærhelsetjenesten og bruk av legemidler for psykiske lidelser i aldersgruppen 0-74 år. Folkehelseprofilene 2014 for kommunene viser at det er store variasjoner i andelen av befolkningen med psykiske symptomer og lidelser. Angst og depresjon er de mest utbredte psykiske lidelsene, og for samfunnet klart de mest kostnadskrevende psykiske lidelsene. Samtidig er disse lidelsene lettest og mest lønnsomme å forebygge. Selv en liten reduksjon i antall nye tilfeller i en av disse gruppene vil ha store positive konsekvenser for samfunnet. Færre vil berøres av lidelsene som pasient eller pårørende, og presset på helsetjenestene vil reduseres. Kommunen kan legge til rette for tiltak som fremmer god psykisk og fysisk helse. Sosial støtte og nære fortrolige kan beskytte mot depresjon. Tiltak rettet mot fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt kan også fremme god helse og livskvalitet. Tiltak som kurs i mestring av depresjon (KiD-kurs) er bra hvis man først er blitt deprimert. 110 Det er viktig at unge mennesker får den hjelpen de har behov for gjennom helsestasjon, skolehelsetjeneste, kommunale tilbud og psykisk helsevern. Det kan bidra til lavere frafall i skolen, bedre tilpasning til arbeidslivet, større mestring og bedre livskvalitet. Dette vil bidra til at vi unngår sykdom, øker livskvalitet og kan legge gode leveår til våre liv. 111 Prioriter de sykdommene som truer samfunnet mest økonomisk. Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til milliarder. 112 Det er mer enn for noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene. Ingen sykdom koster samfunnet mer. Sykdomsgrupper Halden ligger høyere enn Østfold og gjennomsnitt for landet når det gjelder bruk av primærhelsetjenesten ved hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder behandling i sykehus ligger Halden lavere enn Østfold og landet. Dette kan tyde på at mange av Haldens innbyggere får tilbud i kommunens regi, på helsehuset. Halden har et høyere forbruk av kolesterolsenkende legemidler og legemidler knyttet til type 2-diabetes enn landet. Dette gjelder også for bruk av legemidler knyttet til KOLS og astma. 110 Kilde: Folkehelseinstituttet, artikkel Kilde: Helsedirektoratet, Kilde: St.prp. nr. 1, ( ). 54 Side107

108 Spørreundersøkelsen i desember 2011 blant innbyggere i Halden bekrefter forskning som viser at personer i arbeid eller utdanning opplever å ha bedre helse enn arbeidsledige og uføre. 55 Side108

109 VEDLEGG 1: Folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Jf. tidligere lov 19. juni 2009 nr. 65 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 2. Virkeområde Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven gjelder også for Oslo kommune. Lovens kapittel 3 gjelder i tillegg for privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regle av hensyn til stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen. Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private der dette Fastsettes i medhold av 28 og Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kapittel 2. Kommunens ansvar 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler Kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig 56 Side109

110 etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse-og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kapittel 3. Miljørettet helsevern 8. Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Departementet kan innenfor formålene etter 1, gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder bestemmelser om innemiljø, luftkvalitet, vann og vannforsyning, støy, omgivelseshygiene, forebygging av ulykker og skader mv. Det kan også gis forskrifter om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av dette kapittel overholdes. 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid Direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap. Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres. 10. Meldeplikt og godkjenning Departementet kan innenfor miljørettet helsevern, jf. 8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å innhente godkjenning fra, kommunen før eller ved iverksetting av virksomhet som kan ha innvirkning på helsen. Det samme gjelder ved endring av slik virksomhet. Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jf. 1 og 8. Nærmere bestemmelser om godkjenning, herunder saksbehandlingsregler til utfylling av tjenesteloven, kan gis i forskriftene. Unntak fra tjenesteloven 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra 57 Side110

111 tvingende allmenne hensyn. For virksomheter som er underlagt melde- eller godkjenningsplikt, kan det i forskrift etter første ledd kreves at en vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan skal fremlegges. Slik vurdering kan kreves innhentet ved nærmere bestemte tidsintervaller. Virksomheten dekker utgiftene til vurderingen fra det akkrediterte inspeksjonsorganet. Dersom godkjenning eller vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan ikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. I forskriftene kan det bestemmes at fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndighet dersom virksomheten berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan det bestemmes at departementet skal ha godkjenningsmyndigheten. For vann og vannforsyning kan det i forskrift bestemmes at annen statlig myndighet enn fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndigheten. Det kan videre gis særskilte bestemmelser om klageordning i tilfeller hvor fylkesmannen, departementet eller annen statlig myndighet gir godkjenning. Endret ved lov 22. juni 2012 nr Helsekonsekvensutredning Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning. 12. Opplysningsplikt Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en plikt til, uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremål etter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikt til å gi allmennheten, kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. 13. Gransking Kommunen kan for å ivareta sine oppgaver etter dette kapittel beslutte at det skal foretas gransking av eiendom eller virksomhet. Granskingen kan gjennomføres av den som er delegert myndighet etter 9 eller av kommunelegen i hastesaker. Granskingen kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. Den som utfører granskingen skal uhindret ha adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskingen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten. Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å gjennomføre gransking. Ved gransking av virksomhet eller eiendom, skal den som utfører granskingen, først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse. 14. Retting Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i 58 Side111

112 strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eller til virksomheten som sådan. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan. 15. Tvangsmulkt Kommunen kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter 14 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må være fastsatt enten samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt. 16. Stansing Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. 17. Overtredelsesgebyr Departementet kan i forskrift fastsette at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i 10 til 14 og 16. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av 8 og 10 når det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon. I forskrift etter første ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om hvilke Overtredelser nevnt i første ledd som kan medføre overtredelsesgebyr. Videre skal Forskriften gi nærmere bestemmelser om utmåling og betaling av gebyret, og det kan gis regler om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall. Gebyret tilfaller statskassen. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første til tredje ledd når over tredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. 18. Straff Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel. Medvirkning straffes på samme måte. Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret selv. 19. Klage Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen eller kommunelegen etter dette kapittel. Kapittel 6. Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. 26. Samarbeid mellom kommuner Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når det anses påkrevet for en forsvarlig løsning av folkehelsearbeidet i kommunene, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand skal yte kommunen som bidrar med hjelp, 59 Side112

113 kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre annet er avtalt eller bestemt i medhold av første ledd. 27. Samfunnsmedisinsk kompetanse Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. 28. Beredskap Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Helsedirektoratet og Nasjonalt Folkehelseinstitutt har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven 2-1. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvar med helseberedskapsloven. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens beredskap innen miljørettet helsevern, og om meldeplikt for kommuner, helseforetak og helsepersonell til Nasjonalt folkehelseinstitutt om miljøhendelser eller mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. I forskrift kan videre gis nærmere bestemmelser om oppgaver for og ansvarsfordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. 30. Internkontroll Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. VEDLEGG 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen Forskrift om oversikt over folkehelsen Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 28. juni 2012 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 5, 8, 21 og 25 og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Formål Forskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over Helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. Virkeområde Forskriften gjelder: a) kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med oversikt etter folkehelseloven 5 og 21 og b) Nasjonalt folkehelseinstitutts arbeid med å gjøre tilgjengelig opplysninger etter folkehelseloven 25 annet ledd. 3. Krav til oversiktens innhold 60 Side113

114 Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt. Kommunen og fylkeskommunen skal være særlig oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurderes. 4. Løpende oversiktsarbeid Kommuner og fylkeskommuner skal løpende ha oversikt over folkehelsen. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet. 5. Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Oversiktsdokumentet skal ikke inneholde opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, jf. personopplysningsloven 2 nr. 1. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Fylkeskommunen skal understøtte kommunene, samarbeide og utveksle informasjon med kommunene i arbeidet med sitt oversiktsdokument. 6. Opplysninger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre opplysninger fra nasjonale kilder tilgjengelige som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med oversikter. Oppgaven omfatter blant annet å: a) utarbeide og presentere folkehelseprofil for hver enkelt kommune og fylkeskommune i løpet av første kvartal hvert år og b) etablere og oppdatere en statistikkbank. 7. Fylkeshelseundersøkelser Nasjonalt folkehelseinstitutt skal legge til rette for samordning av fylkeshelseundersøkelser Blant annet ved å gjøre tilgjengelig maler for innhold og gjennomføring av slike undersøkelser. Fylkeskommuner som gjennomfører fylkeshelseundersøkelser bør benytte maler etter første ledd. 8. Informasjon og medvirkning Oversiktsdokument etter 5 og folkehelseprofil etter 6 skal være allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Side114

115 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: P / Sven Stranger Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg 1 Halden havn - bruk av havnekapital - sak avsluttes Lovlighetsklage - bryggeanlegg Høvleriet - Kystverkets svar Sammendrag av saken: Vedlagt kopi av Kystverkets brev Halden havn bruk av havnekapital sak avsluttes. Det vises til: HS møte sak PS 14/30 og KS møte sak PS 14/116. Lovlighetsklage innsendt til Fylkesmannen i Østfold og Kystverket i brev fra Øyvind Johannessen. Side115

116 18 MAR2015 KYSTVE RKET HOVEDKONTORET Halden kommune Postboks HALDEN Att: Sven Stranger Deres ref.: Vår ref.: Arkiv nr.: Saksbehandler: Dato: 2014/ / Kristin Frotvedt Halden havn - bruk av havnekapital - sak avsluttes Vi viser til vårt forhåndsvarsel om vedtak og pålegg av , fristutsettelse i brev av og til Halden kommunes brev av og Vi finner tilbakemeldingene fra kommunen tilfredsstillende, og finner ikke grunn til å gå videre med saken. Saken avsluttes derfor herfra. Med hilsen Per Jan Osdal assisterende kystdirektør Kristin Frotvedt seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi: Ørn Grahm Øyvind Johannessen Fylkesmannen i Østfold Kystverket Sørøst Nordterrassen 7 Kongeveien 4 Postboks JAR 1793 TISTEDAL 1502 MOSS Hovedkontoret - Kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks ALESUND Telefon: Internett: Telefaks: E-post: post@kystverket.no Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson Side116

117 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Randi Sommerseth Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Saksprotokoll - Formannskapet PS 2015/20 Melding om vedtak i Formannskapet, sak PS 2015/20 "Fritak og supplering etter hasteparagrafen" Sammendrag av saken: Formannskapet fattet vedtak i møte i sak PS 2015/20 «Fritak og supplering etter hasteparagrafen». Vedtak er fattet med hjemmel i koml. 13 og Halden kommunes delegeringsreglement pkt Koml. 13 pkt. 2 sier: «Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste møte». Formannskapets vedtak legges derfor fram for Kommunestyret til orientering. Saksprotokoll fra Formannskapets PS 2015/20 følger vedlagt. Side117

118 Formannskapet sak PS 2015/20 «Fritak og supplering etter hasteparagrafen» Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Anne-Kari Holm (SP) fratrådte før behandling av saken. 14 representanter til stede. Geir-Helge Sandsmark (V) fremmet forslag til vedtak: 1. Fritak vedrørende representanten Lena Karlsen videreføres frem til 7. mai Saken oversendes kommunestyret til orientering. 3. Rådmannens forslag til valg av ny vara fra FrP utsettes til ordinær behandling i Kommunestyret 9.april Ved votering ble forslaget fra Sandsmark vedtatt mot 6 stemmer (SP, SV). Vedtak: 1. Fritak vedrørende representanten Lena Karlsen videreføres frem til 7. mai Saken oversendes kommunestyret til orientering. 3. Rådmannens forslag til valg av ny vara fra FrP utsettes til ordinær behandling i Kommunestyret 9.april Side118

119 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Randi Sommerseth Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Fritak og supplering til politisk verv Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Freddy Lindquist har søkt om fritak fra verv som medlem og leder av Halden eldreråd. Varalisten for Fremskrittspartiet i Formannskapet er ved gjennomgang funnet utilstrekkelig. Rådmannen fremmer derfor sak vedr. ovennevnte to forhold til behandling i Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Freddy Lindquist innvilges fritak fra verv som medlem og leder av Halden eldreråd. 2. Eldres fellesutvalg oppnevner nytt medlem til Halden eldreråd. 3. Halden eldreråd velger selv ny rådsleder blant de av medlemmene som er oppnevnt av Eldres fellesutvalg. 4. Som ny vara til Formannskapet fra FrP velges.. Saksutredning: Fritakssøknad fra Freddy Lindquist Freddy Lindquist har søkt om varig fritak fra sitt verv som medlem og leder av Halden eldreråd. Fritak er hjemlet i Kommunelovens 15.2, der det heter: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Side119

120 Kommunestyret gjorde slikt vedtak vedr. prinsipper for behandling av fritakssøknader i møte (sak PS 2014/36): Kommunen følger kommuneloven og det som omhandles i denne sammenheng der og som er likt for øvrige kommuner. Det lages ikke et eget regelverk for Halden kommune. Kommunestyret gjør en totalvurdering av hver enkelt søknad basert på lovens tekst og sitt eget hensiktsmessighetsskjønn. Rådmannens vurdering er at søknaden fra Lindquist oppfyller kommunelovens krav og innvilgelse vil være i samsvar med prinsippvedtaket i Kommunestyret. Rådmannen vil derfor innstille på at fritak innvilges. Eldrerådsloven har følgende bestemmelser når det gjelder valg og sammensetning av kommunale eldreråd (Eldrerådslova 2, 2. og 3. avsnitt): Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. Freddy Lindquist er oppnevnt som medlem av Halden eldreråd av Eldres fellesutvalg, jfr. brev fra fellesutvalget v/asbjørn Valton av Nytt medlem av rådet, som skal tre inn for Lindquist, må derfor også oppnevnes av fellesutvalget. Valg av ny rådsleder gjøres av rådet selv, jfr. Eldrerådslova 2, 3.avsnitt (over). Supplering av varamannslisten for FrP i Formannskapet Ved gjennomgang har det blitt oppdaget at varamannslisten til Fremskrittspartiet i Formannskapet er utilstrekkelig. I kommunestyret i februar 2014 ble Tove Fager, FrP, fritatt fra sitt verv i Kommunestyret. Som en konsekvens av innvilget fritak ble hun automatisk fritatt fra sitt verv som varamedlem i Formannskapet, jfr. krav om sete i Kommunestyret for å være valgbar til Formannskapet. Kommunestyret behandlet en større sak om supplering i november 2014, men heller ikke her ble Fager supplert. Det er følgelig fortsatt behov for supplering av listen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Martin Vik Side120

121 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 098/ / Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Planbeskrivelse datert , sist revidert Plankart datert , sist revidert Reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Ikke utsendte vedlegg 1 Uttalelse fra Statens Vegvesen, region øst, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, datert Uttalelse fra NVE, datert Uttalelse fra Råd for funksjonshemmede, datert Uttalelse fra Hafslund Nett, datert Uttalelse fra Jan G. Lilledal, datert Uttalelse fra NVE, datert Forslagsstillers kommentar til høringsuttalelser, datert Forslag til detaljregulering for Tosterødberget vgs gangs behandling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Formålet med denne planen er å gi juridiske rammer for eksisterende arealbruk, og å legge til rette for en oppgradering av skolens bygningsmasse som er i dårlig stand. Elevtallet planlegges økt fra 24 til 32 elever. Oppstart av planarbeidet ble varslet med brev til berørte parter/offentlige instanser, og ved kunngjøring i lokalavisen. Planforslaget ble fremmet til 1. gangs behandling i hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø (PS 2014/132), og lå ute til høring og offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn 6 uttalelser til planforslaget. NVE fremmet innsigelse til planforslaget pga. manglende avklaring av geotekniske forhold. Oppdatering av de geotekniske undersøkelsene forelå Disse dokumenterte at det ikke er skredfare i området og NVE frafalt derfor sin innsigelse i mail datert Som en følge av uttalelse fra Statens Vegvesen er det foretatt en justering av bestemmelsenes 6, nr. 6, 3. ledd. Justeringen framgår av saksframstillingen og reviderte plandokumenter som følger vedlagt. Side121

122 Administrasjonen anbefaler at planforslaget egengodkjennes. Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandling godkjennes forslag til «Detaljregulering for Tosterødberget vgs.» (Nasjonal plan-id G-686). Plandokumentene består av planbeskrivelse og plankart datert sist revidert , og bestemmelser datert sist revidert Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Vedtak: Saksutredning: Bakgrunn: Når det gjelder bakgrunnen for planarbeidet vises det til saksutredningen i hovedutvalgets sak PS 2014/132 (møte ) og planbeskrivelsen som følger vedlagt. Vurdering: Ved høring og offentlig ettersyn har kommunen mottatt 6 formelle uttalelser til planforslaget innen fristen NVE ble etter anmodning gitt utsatt høringsfrist til I tillegg har fylkeskommunens planseksjon gitt et innspill direkte til konsulent og fylkeskommunens eiendomsseksjon som er tiltakshaver. Planseksjonen har ikke gitt noen formell uttalelse til planarbeidet og kommunen legger derfor til grunn at det innspillet som har kommet er ivaretatt i prosessen mellom planseksjonen, konsulent og tiltakshaver. Dette kommenteres derfor ikke ytterligere her. Det ble fremmet innsigelse til planforslaget fra NVE pga. manglende reell avklaring av kvikkleireskredfaren. NVE har senere frafalt innsigelsen da oppfølgende vurderinger avklarte at det ikke er skredfare i området. Vilkårene for at kommunestyret skal kunne egengodkjenne reguleringsplanen er dermed oppfylt. Som en følge av et faglig råd fra Statens Vegvesen er det foretatt en mindre justering av planens bestemmelser. De reviderte bestemmelsene følger vedlagt. Alle innkomne uttalelser er oversendt forslagsstiller til vurdering. Bortsett fra en presisering av bestemmelsenes 6 nr. 6 (som en følge av uttalelsen fra Statens Vegvesen) foreslår forslagsstiller ingen endringer av planforslaget etter høring. Administrasjonen er enig i denne vurderingen og i forslag til ny ordlyd i 6 nr. 6. Alle uttalelser er kort oppsummert og kommentert nedenfor. Side122

123 1. Statens vegvesen region øst, datert Påpeker at det bør stilles tydeligere krav til antall sykkelparkeringsplasser, og kvalitet/utforming av disse. Tilrettelegging for sikker og lettvint sykkelparkering er et av flere tiltak som kan medføre at flere elever og ansatte velger sykkel som framkomstmiddel til og fra stedet. Etaten har ingen bemerkninger utover dette. Kommentar: Bemerkningen fra Statens vegvesen er tatt til etterretning. Bestemmelsenes 6, nr. 6, 3. ledd er endret. Bestemmelsens hadde opprinnelig følgende ordlyd: «Parkering for ansatte samt sykkelparkering skal anordnes etter den til enhver tid gjeldene norm for parkering for Halden kommune.» Ny ordlyd: «Parkering for ansatte skal anordnes etter den til enhver tid gjeldene norm for parkering for Halden kommune. Sykkelparkering skal anordnes med minimum 10 plasser, hvorav halvparten under tak. Parkeringsstativene skal utformes på en slik måte at syklene kan låses fast.» 2. Fylkesmannen i Østfold miljøvernavdelingen, datert Fylkesmannen mener planen er godt gjennomarbeidet og har ingen særskilte merknader. 3. NVE, datert og NVE bemerker at de geotekniske undersøkelsene og vurderinger som er gjennomført ikke gir noen reell avklaring av kvikkleireskredfaren. Det fremmes innsigelse til planforslaget. Innsigelsen frafalles i mail datert Kommentar: Tiltakshaver har foretatt ytterligere vurderinger av de geotekniske forholdene med bakgrunn i innsigelsen fra NVE. Dette er oversendt NVE som har vurdert denne dokumentasjonen til å avklare de geotekniske forholdene på en tilfredsstillende måte. NVE frafaller dermed sin innsigelse i mail datert Råd for funksjonshemmede, datert Råd for funksjonshemmede har i møte fattet følgende vedtak: «Råd for funksjonshemmede ønsker at følgende tas med i planbestemmelsene: 1. I hver etasje med toalett utformes dette etter kravet til universell utforming, jfr. TEK (2). a) Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg. b) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5m foran toalett og 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. Toalett skal ha håndstøtte på begge sider. c) Det skal være tilstrekkelig fri plass under servanten. 2. For atkomst mellom etasjene må det sikres tilgjengelighet også for brukere som ikke kan gå i trapper, jfr. TEK Før endelig utforming av tegningene for bygninger og uteområde ber Råd for funksjonshemmede om et møte med utbygger og arkitekt.» Kommentar: I planforslaget er det gitt bestemmelser som ivaretar hensynet til universell utforming ( 5 nr. 3). TEK 10 skal legges til grunn ved all prosjektering og i kommunens behandling av byggesaker. Administrasjonen mener de momentene som Råd for funksjonshemmede påpeker er ivaretatt i Side123

124 planen, og at løsningene på det detaljnivået som rådet omtaler ivaretas i den forestående byggesaksbehandlingen. 5. Hafslund Nett, datert Hafslund Nett påpeker at de har anlegg i planområdet. Bebyggelse eller tiltak som kommer i konflikt med deres anlegg må hensyntas. Det redegjøres for kravene når det gjelder avstander og andre forhold til eksisterende anlegg. Kommentar: Hensynene til det eksisterende elektriske anlegget i planområdet ivaretas i det videre prosjekteringsarbeidet. 6. Jan G. Lilledal, datert Lilledal er nabo til planområdet. Uttrykker sin fulle støtte til planen. Påpeker at støy fra en traktor som benyttes til vedkapping på skolens område er generende. Kommentar: Dette er et forhold som ligger utenfor planarbeidet. Lilledals henvendelse videreformidles til skolen. Konklusjon: NVE har frafalt sin innsigelse til planforslaget fordi det nå er tilfredsstillende dokumentert at faren for kvikkleireskred ikke er til stede. Planens bestemmelser 6 nr ledd er justert i hht. faglige råd fra Statens vegvesen. Det anbefales at planforslaget egengodkjennes. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Morten Høvik Side124

125 Halden kommune PLANBESKRIVELSE for Tosterødberget videregående skole detaljregulering Nasjonal PlanId: G 686 Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx Side125

126 Innholdsfortegnelse SIDE 1 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON EIENDOMSFORHOLD PLANSTATUS I OMRÅDET... 6 Kommuneplan og andre overordnede planer... 6 Godkjente reguleringsplaner... 6 Andre planer av betydning for planarbeidet KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING OG PLANPROGRAM ANALYSE AV PLANOMRÅDET OG RELEVANTE PROBLEMSTILLINGER Dagens situasjon Lek og rekreasjon Landskap og fjernvirkning Trafikkforhold Lokalklima Universell utforming Biologisk mangfold VA-anlegg Kulturminner og kulturmiljø Eksisterende bebyggelse og anlegg RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SE EGET VEDLEGG MEDVIRKNING OG SAMORDNING Forhåndsvarsling Sammendrag av merknader med tilhørende behandling av disse Barns medvirkning. Innspill og hvordan disse har påvirket løsningsforslaget BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Hovedgrep og bærende idé med løsningsforslaget Planområde med arealbruk Veisystemer, veityper og standard Parkering Bebyggelsen Materialer Uteareal Naturmangfold Universell utforming Energi Støy Kulturminner Teknisk infrastruktur RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER Side126

127 Forslaget sett i forhold til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig areal- og transportplanlegging Forslaget sett i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR GJENNOMFØRING VEDLEGG Side127

128 1 Bakgrunn for reguleringssaken Hensikten med reguleringsarbeidet er å legge til rette for oppgradering av bygningsmassen ved Halden videregående skole, avd. Tosterødberget. Skolens kapasitet planlegges økt fra 24 elever til 32 elever. Eksisterende bygningsmasse er i dårlig stand og det planlegges bygging av ny skole hvor det meste av dagens bygningsmasse erstattes med nybygg. 2 Planområdet Fig. 1 Varslet planområde er innenfor den svarte streken. Planforslagets planområde er innenfor den røde streken. Hele g.nr./b.nr.:98/23 på cirka 85 daa ble varslet som aktuelt planområde. Planforslagets planområde omfatter nå kun deler av dette, tilsvarende et areal på om lag 30,4 daa. Se overstående illustrasjon. Bakgrunnen for den til dels vesentlige reduksjonen av planområdets utstrekning er at området som ble varslet til planoppstart i stor grad fulgte gjeldende tomtegrenser rundt skolen. Etter hvert som 4 Side128

129 planarbeidet skred frem ble det imidlertid klart at det ikke var ønskelig å regulere områdene nordvest for skolen i denne omgang. Siden området ikke skal utvikles eller bebygges er det vurdert som mest hensiktsmessig å la kommuneplanens arealformål være gjeldende. Alt areal som ikke lenger er en del av planområde benyttes til landbruk-, natur- og friluftsformål (LNF). En tilsvarende vurdering ble gjort for arealet langs Flintveien, sørvest på eiendommen. Området er markert som LNF-område i kommuneplanen. Skolen har ikke særskilt bruk for arealet, og trekker det derfor ut av reguleringsforslaget. Dagens planområde er i dag regulert til tjenesteyting, landbruk-, natur- og friluftsformål og bebyggelse og anlegg. Skolens bygningsmasse er fordelt på alle disse formålene. Siden området for bebyggelse og anlegg er begrenset, er tillatt utnyttelse innen feltene økt tilsvarende. Av samme grunn kan hovedbygget utgjøre en grunnflate på inntil 1000 m². Mønehøyden er satt til 10 meter. 3 Dagens situasjon Arealet benyttes per dags dato av Halden videregående skole, avd. Tosterødberget. Tosterødberget er et tidligere småbruk beliggende i Næridsrødområdet ca. 3 km nordøst for Halden sentrum. Studiestedet har i dag videregående opplæring for 24 elever med spesielle opplæringsbehov i utdanningsprogrammene Restaurant- og matfag (RM), Teknikk og industriell produksjon (TIP), Naturbruk (NA) samt Service og samferdsel (SSA). 4 Eiendomsforhold Oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det framkommer i kommunens eiendomsregister: Gnr/Bnr Eier 98/23 Østfold fylkeskommune 5 Side129

130 5 Planstatus i området Kommuneplan og andre overordnede planer Fig. 2. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdet er innenfor den røde stiplede linja. Planområdet er i Kommuneplanens arealdel, vedtatt , avsatt til: Tjenesteyting Landbruk-, natur- og friluftsformål Bebyggelse og anlegg Planarbeidet er delvis i samsvar med Kommuneplanens arealdel. Godkjente reguleringsplaner Fig. 3. Reguleringsplaner i nærheten av planområdet. Planområdet er innenfor den røde ringen. Det foreligger ikke reguleringsplan for området, men en stor del av nærliggende områder er regulert, og da fortrinnsvis til boligområder, grønnstruktur samt offentlig eller privat tjenesteyting. 6 Side130

131 Andre planer av betydning for planarbeidet Fylkesplanen Østfold 2050 Fylkesplanen, Østfold mot 2050, er et strategisk dokument med en langsiktig horisont. Klima og folkehelse er to av vår tids største utfordringer og utgjør derfor hovedperspektivene i planen. Målene i planen avspeiler det langsiktige perspektivet, mens strategiene peker mot de tiltak som må settes i gang for å nå målene, både på fylkesnivå og i de fire regionene i Østfold. Det er utpekt oppfølgingsområder som skal prioriteres i den første 4- års-perioden: Kompetanseutvikling, fortetting, byutvikling og vern og transport og fysisk aktivitet. For et skoleanlegg vil flere av strategiene og målsetningene være relevante, både i et regionalt perspektiv, i kommunal sammenheng og for elevene ved skolen. Dette dreier seg hovedsakelig om å skape god livskvalitet og helse blant elever og ansatte, sikre tilgang på tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft, støtte utviklingen av personlige ferdigheter, ivareta klima, natur og kulturlandskap, m.v. Fig. 4. Fylkesplanens grense for fremtidig bebyggelse. Planområdet er innenfor den røde ringen. I fylkesplanen er det markert en overordnet avgrensing av områder der det tillates utbygging (grønn strek). Avgrensingen ligger tett inn mot dagens skolebygg, både ved tunet og bak mekanisk verkstedsbygg. Regjeringens handlingsplan for universell utforming ( ) Barne- og likestillingsdepartementet har et ansvar for å fremme likestilling og motvirke diskriminering uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, hudfarge, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne. Gjennom denne handlingsplanen for universell utforming og økt tilgjengelighet bringer regjeringen både likestillingspolitikken og bærekraftpolitikken et viktig skritt videre. For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet en viktig faktor for samfunnsdeltakelse. Fravær av tilgjengelighet virker diskriminerende. 7 Side131

132 Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Østfold er pilotfylke for universell utforming og for nye skolebygg vil hensynet til tilgjengelighet for alle ha særskilt betydning. T-5/99 Rundskriv tilgjengelighet for alle Formålet med rundskrivet er å synliggjøre og styrke funksjonshemmedes interesser i planleggingen etter plan- og bygningsloven samt gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta funksjonshemmedes interesser i sitt løpende arbeid med kommuneplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Rundskrivet skal gi grunnlag for å vurdere saker der funksjonshemmedes interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser samt gi fylkeskommunen og fylkesmannen mulighet for innspill og medvirkning i kommuneplanleggingen der det er nødvendig for å ivareta formålet med rundskrivet, og gi grunnlag for innsigelse fra berørt statlig fagmyndighet. Ved å ivareta funksjonshemmedes interesser i den kommunale planleggingen, sikres samtidig tilgjengelighet for alle. Estetikkveileder for Østfold Hensikten med estetikkveilederen er å gi regional rettledning om estetikk i forbindelse med utbygging og utvikling i landskapet mellom og rundt byene og tettstedene i Østfold. For det planlagte tiltaket vil det være nødvendig å gjøre vurderinger av hvordan nye byggverk forholder seg til naturgitte og bygde omgivelser, både internt på tomten og i nærområdet rundt. Regional plan for Folkehelse Østfold /2024 Planen tar utgangspunkt i følgende tre formål: 1. Folkehelse skal synliggjøres som et lokal- og regionalpolitisk satsingsområde i Østfold fylkeskommune og i alle fylkets kommuner. 2. Partnerskap, som Østfoldhelsa, og alliansebygging skal videreutvikles, og herunder mobilisere nye alliansepartnere også utenom det offentlige. 3. Den regionale plan er et virkemiddel for å nå målsettingene i fylkesplanen Østfold mot 2050 om en bærekraftig utvikling. For å imøtekomme de tre formålene framholder planen at det er nødvendig å vektlegge arbeid med kunnskap om folkehelse, og i forståelsen av begrepet «helse i alt vi gjør». Gjennom kunnskap og forståelse skal arbeidet forankres administrativt og politisk hos de ulike aktørene i Østfold, og derved motvirke en sektorisering av folkehelsearbeidet. 8 Side132

133 Skolen er en sentral arena for folkehelsearbeid og et sted der overordnede målsetninger kan settes planmessig ut i live, blant annet gjennom kroppsøvingsundervisning og fritidsaktivitet. Regionalplan Fysisk aktivitet Planen beskriver og begrunner hvilke føringer som skal ligge til grunn for prioritering av de virkemidler østfoldsamfunnet har for å stimulere til økt fysisk aktivitet for flest mulig. Dette er føringer som dels er definert av nasjonale, regionale og kommunale myndigheter, dels av de aktuelle friluftslivs- og idrettsorganisasjonene samt av berørte brukerorganisasjoner (da særlig de som organiserer brukere med særskilte behov). I denne regionalplanen er det tatt utgangspunkt i sentrale mål definert i fylkesplanen. Kommuneplanen for Halden kommune Plankrav Ihht. bestemmelsene i kommuneplanen ( 2, jmf. PBL 11-9 nr.1) er det stilt krav til reguleringsplan som følger: I de områder som i kommuneplanen er avsatt til utbyggingsformål skal det utarbeides reguleringsplan før utbygging kan skje, med mindre tiltaket faller inn under unntakene i 3. 7 Utredningskrav i reguleringsplan Kommunen har stilt krav om at følgende forhold belyses og utredes ved utarbeidelse av reguleringsplaner (temaer som er aktuelle for denne planen i fete typer): a) Krav til universell utforming b) Naturtyper, grønnstruktur og biologisk mangfold c) Bruk og vern av verna vassdrag d) Miljøoppfølgingsplan e) Risiko- og sårbarhetsanalyse f) Energi og fjernvarme g) Kulturminner h) Krav til landskapsplan/utomhusplan og teknisk plan i) Trafikk 11 Parkering Ihht. bestemmelsene i kommuneplanen ( 11) er det stilt krav til parkering som følger: b) Offentlig og privat tjenesteyting, herunder hoteller, idrettsanlegg, skoler, sykehus, fengsel og sikringsanstalt, teater eller andre servicebygg der spesielle forhold kan gjøres gjeldende skal det gjennomføres særskilt vurdering av parkeringsbehovet. Det stilles krav til tilfredsstillende parkeringsdekning. Det skal legges til rette for sykkel og MC-parkering. Kravet til antall parkeringsplasser fastsettes i reguleringsplan innenfor rammen av 0,1 til 0,6 plasser pr. ansatt/gjennomsnittlig antall besøkende. 9 Side133

134 I tilfeller der bokstav b) gir et kunstig høyt antall parkeringsplasser kan kommunen benytte skjønn i fastsettelsen av kravet til parkering. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal avsettes til bevegelseshemmede». Rapport om nasjonal målsetting om kulturminnevern, Kulturminner og kulturmiljøer, Riksantikvaren 2001 Riksantikvaren og Direktoratet for kulturminneforvaltning har utarbeidet en veileder om plan- og bygningsloven som verktøy i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer. De gjeldende nasjonale mål for kulturminnevernet, er: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Og: Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelse. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen, T-2/08 Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. Et skoleområde er helt sentralt for hvordan lokalsamfunn planlegges for barn og unge. Retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, T 5/93 Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på løsninger som reduserer transportbehovet, samt legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Øvrige viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede samt tilknytning til hovedveinettet. Skoler påvirker reisemønstre og transportstrømmer i et område og har således vanligvis betydning for areal- og transportutviklingen lokalt og regionalt. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012) 10 Side134

135 Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veganlegg og næringsvirksomhet. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Bruk av støysoner som virkemiddel er et viktig element i retningslinjen. Støyforurensning kan ha betydning for utforming av bebyggelse, avbøtende tiltak og valg av arealbruksformål. Skoleanlegg kan både være støyutsatt og generere støy på egen hånd, hovedsakelig grunnet veitrafikk. 6 Krav om konsekvensutredning og planprogram Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget utfordrer ikke fylkesplanens grense for fremtidig boligbebyggelse og omregulerer ikke viktig LNF-areal. Det er også lagt til grunn at planområdets utstrekning er blitt vesentlig redusert siden varsel om planoppstart og at planlagte tiltak og gjeldende planområde i stor grad kun omfatter en videreutvikling av eksisterende skoledrift på Tosterødberget. LNF-områder som er uberørt i dagens situasjon forblir i all hovedsak uberørte i ny situasjon, enten som følge av at de videreføres som grønne formål i reguleringsplanen eller er blitt utelatt fra planområdet i forbindelse med endelig fastsettelse av planens avgrensing. Planforslaget er derfor vurdert ikke å falle inn under forskriftens virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. 7 Analyse av planområdet og relevante problemstillinger Fig. 5. Adkomst fra Flintveien. Foto: tegn_3 Dagens situasjon Området er i dag i bruk som skole og bosted for videregående elever. Skolens totale tomteareal (inkludert alt LNF-areal) er i kommunens kartverk målt til ca 85 daa. Planområdet er ca. 30,4 daa. 11 Side135

136 Ved Tosterødberget tilbys heldøgnsplasser med internat og fritidstilbud, men elever fra Halden og Aremark kommuner kan også søke vanlig dagtilbud. Internatene er organisert på 3 nivåer, avhengig av elevenes sosiale og praktiske ferdigheter. Elevene begynner på nivå 1 og kan så kvalifisere seg for et høyere og mer selvstendig nivå. Skolen har i dag full internatkapasitet. Fig. 6. De tre internatene. Foto: tegn_3 Fig. 7. Fotballbanen. Foto: tegn_3 Lek og rekreasjon Skolen har en fotballbane på området, samt tilgang til en gapahuk i skogen like ved. Disse benyttes flittig av skolens elever. Fotballbanen benyttes og av barn og unge i nærmiljøet. Det er en viktig målsetning for skolen å la skoleområdet være en del av lokalsamfunnet. 12 Side136

137 Fig. 8. Området sett fra nord. Foto: tegn_3 Landskap og fjernvirkning Bygningene ligger i et stort og åpent landskap som avgrenses mot nord av skog og markagrense. Mot boligfeltene i Asakveien (øst) og Toppveien (sørvest) danner terrenghøyder en naturlig og til dels vegetasjonsrik avgrensing. Deler av skolens areal er et av flere landbruksareal i nærheten. Skolen har gitt uttrykk for at de har større areal enn de har behov for, og derfor problemer med å skjøtte arealet tilfredsstillende. De har tidligere forpaktet bort de dyrkbare områdene til lokale gårdbrukere. Arealet mellom skolebygningene og internatene er regulert til LNF. Dette området beskrives av skolens ledelse som vått, og at det derfor ikke kan benyttes til landbruksformål. Planområdet er svakt hellende - det faller 5 meter fra nord mot sør, og ligger i foten av en skogkledd forhøyning i landskapet. Denne forhøyningen, kalt Tosterødberget, ligger ca. 30 m høyere enn planområdet og kan sees fra noe avstand da terrenget ellers er relativt flatt. Det står flere gamle frukttrær på tomta, særlig like ved ankomsten til skolen, sør for administrasjonsbygningen. Frukttrærne bærer frukt, og benyttes av restaurant- og matfag. Frukthagen har betydning for utearealets kvalitet og ansees som viktig å bevare i planprosessen. 13 Side137

138 FLINTVEIEN Fig. 9. Planområdets har en skjermet beliggenhet. Trafikkforhold Planområdet ligger skjermet til, i Flintveien, en boliggate med adkomst fra Asakveien (Riksvei 109). Flintveien er adkomstvei for 16 boliger samt skolen og internatet, og trafikken kan beskrives som beskjeden. Det er ikke kjent at Flintveien er spesielt utsatt for ulykker. De to nærmeste bussholdeplassene Blokkveien og Næridsrød - ligger henholdsvis ca. 350 meter og 450 meter unna planområdet. En del av elevene bor på internat innenfor planområdet, og er stort sett i en aldersgruppe som eventuelt kun kan kjøre moped. De har derfor ikke et utpreget stort behov for parkering. Skolens ansatte ca. 30 hel- og deltidsstillinger - benytter asfalttunet foran skolebygningene som parkeringsplass. Lokalklima I følge snl.no (Store norske leksikon) er herskende vindretning i Østfold fylke fra nord til nordøst om vinteren, og fra sør til sørvest om sommeren. Været er preget av en viss terrengskjerming mot stigende terreng i nord og øst. Mot sør og vest faller terrenget og åpner seg gradvis mot Ringdalsfjorden og havnebassenget. Middeltemperaturen for januar er fra 3 til 5 C, ytterst på kysten kommer den opp i ca. 1 C. For juli er middeltemperaturen C. Årsnedbøren er stort sett mm, med maksimum sensommers eller om høsten. Det høyereliggende terrenget i øst gjør at det faller lite snø. Mild luft som lett trenger inn fra sjøen, gir ofte smelting. Det vurderes at skolen har gode solforhold. Universell utforming Eksisterende bygningsmasse tilfredsstiller ikke dagens krav til universell utforming. 14 Side138

139 Biologisk mangfold Artskart / Naturdatabase v/ Direktoratet for naturforvaltning har ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. I følge kartdatabasen til miljødirektoratet er det registret en rødlistet art øst i planområdet, ca. 40 m nord for skolebygningen. Arten heter Fraxinus excelsior (Ask), ble observert i 2004 og er kategorisert som nær truet. Plasseringen er vist nær internatbyggene. Nyere bilder viser imidlertid ingen trær med tilsvarende plassering som det asken skal ha, vi går derfor ut fra at treet er tapt i forkant av reguleringsprosessen. VA-anlegg Halden kommunes ledningskart viser at det ligger vann- og avløpsledninger langs eksisterende intern vei. Nettstasjonen i området har ikke ledig kapasitet. Fig. 10. Utsnitt VA-nett Grunnforhold: Planområdet ligger under marin grense, og geologiske rapporter viser både bart fjell/tynn overdekning og marine avsetninger. På grunn av dette og områdets viktige samfunnsfunksjon, faller planforslaget innen kategori 4 i NVEs veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Det utføres derfor 3.mannskontroll av geologisk prosjektering, både i reguleringsprosessen og under byggesak. 15 Side139

140 Fig 11. Det gamle våningshuset, fasade sørvest. Foto: tegn_3 Fig. 12. Det gamle våningshuset, fasade nordøst. Foto: tegn_3 Kulturminner og kulturmiljø Tosterødberget er et tidligere småbruk som trolig ble bygget i Gården ble drevet som gårdsbruk frem til 1961, da virksomheten som skole for vanskeligstilt ungdom begynte. Kun det gamle våningshuset har status som verneverdig. Slik bygningen står i dag er det bare eksteriøret som har igjen noe av sitt opprinnelige utseende. Fylkeskonservatoren vil derfor ikke motsette seg at det gamle våningshuset endres eller rives slik at man kan få en mer hensiktsmessig drift av skolen. Det forutsettes at det under bygge-/rivearbeidene foretas en grundig fotodokumentasjon av bygningselementer og konstruksjon. Denne dokumentasjonen skal oppbevares i kommunens eget byggesaksarkiv. Det arkeologiske registreringsarbeidet ble gjennomført i løpet av uke 47 og 48, Det ble gjort funn av tre forhistorisk anlegg i bakken; en kokegrop, ett stolpehull og en udefinerbar grop. Alle anleggene ble undersøkt og fjernet under registreringen. 16 Side140

141 Eksisterende bebyggelse og anlegg Planområdet består av et gammelt gårdstun med tilhørende gårdsbygninger samt flere nybygg. Samlet fotavtrykk på eksisterende bygningsmasse er oppgitt til 1940m² (inkl. boliger, plasthall og drivhus). Anlegget er sammensatt av 13 ulike bygg. Bygningene er i samsvar med omliggende boligbebyggelse utformet med saltak. Alle byggene er tilstandsvurdert av Norconsult i forbindelse med en mulighetsstudie som er utført i forkant av reguleringsprosessen. N Fig. 13. Flyfoto fra Finn.no. Skolebygningene er farget rødt og nummerert. Utearealene har sorte tall. Tilstandsvurdering Bygningsmasse Dagens bruk Tilstand/ foreslått tiltak 1. Det gamle våningshuset - Administrasjon og kontorer - Kjøkken for RM - Spiserom for alle elevene Dårlig tilstand. Foreslås revet. 2. Tunet - Vognskjul - Undervisning for NA Ok tilstand, men foreslås revet for å gi plass til nytt undervisningsbygg. 3. Garasje 4. Skolestua - Undervisningsrom for SSA. Dårlig tilstand. Foreslås revet. 5. Garasje 17 Side141

142 6. Bilverksted - Mekanisk verksted for TIP. Ok tilstand. Foreslås utbygd for å gjøre arealene mer funksjonelle. 7. Nystua - Internat Ok tilstand. Tenkes bevart. 8. Midtstua - Internat Dårlig forfatning (Moelven brakke). Problem med råte. Vurderes revet på sikt. 9. Toppen - Internat - Vaktmesterverksted Dårlig forfatning Vaktmesterverkstedet med sitt utstyr er positivt. Internatet vurderes på sikt revet. 10. Gartneri - Gartneri Ok tilstand. Tenkes bevart. 11. Vognskjul Ok tilstand. Tenkes bevart. 12. Garasje Ok tilstand. Tenkes bevart. 13. Diskotek - Fritidsbygg. En gave til skolen. Funksjonen ansees som positiv av elevene. Ok tilstand. Tenkes bevart. Utearealer Dagens bruk Tilstand/ foreslått tiltak 14. Fotballbane - Hyppig brukt av elevene. Går tapt. Erstattes på uteareal nr Restareal jordbruk - Sump. Ikke i bruk. Fotballbane etableres som erstatning for tap av eksisterende bane. 16. Frukttrær - Gammel frukthage. Bør sikres at dette arealet forblir ubebygd. 18 Side142

143 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Se eget vedlegg for ROS-analyse datert Det ble identifisert 11 mulige hendelser i forkant av analysen. Tema: Risikovurdering 1. Masseras/-skred Middels risiko 6. Radongass Middels risiko 14. Kulturminne/-miljø (nyere tids) Middels risiko 9. Sårbar flora Lav risiko 13. Forminner (afk) Lav risiko 23. Område for idrett/lek Lav risiko 33. Høyspentlinje (em stråling) Lav risiko 38. Støy og støv fra trafikk Lav risiko 39. Støy og støv fra andre kilder Lav risiko 44. Ulykke i av-/påkjørsler Lav risiko 45. Ulykke med gående/syklende Lav risiko 46. Ulykke ved anleggsgjennomføring Lav risiko Det er generell lav/middels risiko i området. Hendelser med middels risiko foreslås alle med avbøtende tiltak som vil senke risikoklassifiseringen. Unntaket er rivning av nyere tids kulturminner. Rivningen anses som nødvendig for å kunne gjennomføre tiltaket. 9 Medvirkning og samordning Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Halden Arbeiderblad. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende: Grunneiere Naboer Østfold Fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Statens vegvesen, Region Øst NVE Region Øst Fortum distribusjon Østfold Energi Telenor AS Naturvernforbundet i Halden Haldenvassdragets Brukseierforening Sammendrag av merknader med tilhørende behandling av disse 19 Side143

144 1. Fylkesmannen i Østfold minner om at kommunen skal registrere arealendringer i KOSTRA og at størrelsen på arealbruksformålene derfor bør fremgå i planbeskrivelsen. Fylkesmannen peker på at arealbruk som ikke er i samsvar med kommuneplanen i prinsippet skal vurderes ved ny kommuneplanrullering. I gjeldende plan har det vært fokusert på fortetting i bysentrum og arealøkonomisering. Nye byggeområder, med formål som krever økt bruk av privatbil, har bare vært åpnet for i spesielle tilfeller. Vil være negative til ny omdisponering av LNF-områder innenfor planperioden. Fylkesmannen viser også til evt. krav om konsekvensutredning. Fylkesmannen har for øvrig ikke merknader til skoleformålet og øvrige avklaringer av arealbruken. Fylkesmannen forventer at det legges stor vekt på høy utnyttelse av arealene. Forbruket av dyrket mark nå må reduseres til et minimum. Der dyrket mark inngår i planområdet må det derfor vurderes om dette kan inngå i planen som en del av grønnstrukturen, eller om det i form av rekkefølgebestemmelser kan legges føringer som sikrer at dyrket mark kan beholdes og drives lengst mulig. Planen må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer samt nasjonale styringssignaler. Alle planer skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse. Forholdet til krav om konsekvensutredninger må tydeliggjøres, jf Forslagsstillers kommentarer til merknaden: I oppstartsmøtet med Halden kommune ble det avklart at kommunen ikke vil stille seg negativ til at planprosessen rydder i reguleringsformålene, og omregulerer en mindre del av LNF-arealet. Planforslaget utfordrer ikke fylkesplanens grense for fremtidig boligbebyggelse og omregulerer ikke viktig LNF-areal. Det er derfor vurdert at planforslaget ikke faller inn under forskriftens krav om konsekvensutredninger jf. 4-2, og derfor ikke må konsekvensutredes. Det er i etterkant av uttalelsen kommunisert med Fylkesmannen for å få presisert at omreguleringen kun omfatter deler av LNF-arealet. Fylkesmannen har da uttrykt at en mer positiv holdning til reguleringsarbeidet. Videre er området for bebyggelse og anlegg begrenset etter innspillene, slik at mest mulig av tidligere LNF-områder reguleres til grøntstruktur i forbindelse med undervisningsformål. Konsekvensene i forhold til dyrkbar mark blir dermed begrenset. Uttalelsen tas forøvrig til etterretning. 2. Fylkeskonservatoren i Østfold (FiØ) varslet om behov for arkeologiske registreringer i planområdet. Arbeidet ble gjennomført i uke 47 og 48. Det ble gjort funn av tre forhistorisk anlegg i bakken. Vedtak etter Kulturminnelovens ledd vil bli sendt når planen legges ut til offentlig ettersyn. Vedr. nyere tids kulturminner bemerker FiØ at våningshuset er verneverdig, men at kun husets eksteriør har igjen noe av sitt opprinnelige utseende. FiØ vil derfor ikke motsette seg at huset endres eller rives. Det forutsettes derimot at det under bygge- /rivearbeidene foretas en grundig fotodokumentasjon av bygningselementer og konstruksjon og at dokumentasjonen oppbevares i kommunens byggesaksarkiv. 20 Side144

145 FiØ framholder at det jmf. Kulturminneloven er meldeplikt dersom det i forbindelse med byggearbeidet fremkommer kulturminner. FiØ foreslår at dette tas inn i evt. reguleringsbestemmelser. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: I samråd med planmyndighetene i Halden kommune utelates bestemmelsen om meldeplikt da denne plikten allerede ivaretas av reglene i kulturminneloven. Uttalelsen tas forøvrig til etterretning. Funn fra arkeologisk registrering er nærmere beskrevet i kapittel Fortum Distribution AS opplyser om retningslinjer for arbeid og planlegging i nærheten av kabler og nettstasjoner, samt angir normalt anbefalte avstander fra kabelgrøfter og nettstasjoner og til bebyggelse. Det er til uttalelsen vedlagt kart som viser nettstasjoner, høyspent- og lavspentnett, kabel og luftledning. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Uttalelsen tas til etterretning. 4. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påpeker at planområdet består av marine avsetninger (jf. ), samt er ganske bratt/ravinert, og at det bør derfor være fokus på grunnforhold. NVE gjør samtidig oppmerksom på at kartleggingen i forhold til kvikkleireskred, jf. NGI rapport Evaluering av risiko for kvikkleireskred i Halden kommune, bare omfatter felt større enn 10 dekar og kun løsneområder, og at det derfor kan finnes skredfarlige kvikkleiresoner også utenfor de kartlagte områdene. NVE framholder at planen må vise hvordan skredfare er vurdert og at det må dokumenteres om grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Ved evt. avdekking av kvikkleire, må geoteknisk ekspertise vurdere nødvendige sikringstiltak i henhold til NVEs retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplanar» (NVE 2/2011), jmf. TEK Tiltakshaver må dokumentere tilstrekkelig sikkerhet. Videre påpeker NVE planarbeidet bør ta høyde for klimaendringer og planlegge slik at det ikke fører til flomsituasjoner. Evt. føring av overvann til eksisterende vassdrag, må vurderes/beregnes i forhold til kapasitet. Vurderingene må fremkomme av planen. NVE ber at deres retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplaner 2/2011 blir lagt til grunn i det videre planarbeidet. NVE forbeholder seg retten til å komme tilbake med mer når planen kommer på offentlig ettersyn. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Det er utført en geoteknisk analyse av deler av tomten, i forbindelse med mulighetsstudie. Videre er grunnforhold, skred- og flomfare vurdert i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen samt i geoteknisk vurdering av skolebyggene. Norconsult gjennomførte i januar 2014 en geoteknisk undersøkelse av området der planlagte skolebygg skal oppføres samt et område der det planlegges et verksted. Undersøkelsene viser at det kun er 2-4 meter ned til fjell der nybygget planlegges, mens dybde til fjell varierer mellom 2 og 10 meter ved verkstedet. Norconsult anbefaler fortrinnsvis fundamentering til fjell, men beskriver også alternative 21 Side145

146 fundamenteringsteknikker for nybygg. Disse anbefalingene tas til følge i prosjektering av tiltak. Overvann vil behandles lokalt. 5. Statens vegvesen påpeker at dersom en del av området reguleres til boligformål må det vurderes om det er behov for å gjøre tiltak i krysset, samt at retningslinjene for behandling av støy og luftkvalitet i arealplanlegging (T-1442 og T-1520) bør være gjeldende for planarbeidet. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Boligformål er tatt ut av planarbeidet. Forslagstiller mener derfor det ikke er behov for opparbeidelse av Flintveien eller tiltak i krysset da dagens situasjon ikke endres som følge av reguleringsplanen. Antall elever er uendret og trafikkmengden kan potensielt bli redusert som følge av bedre tilrettelegging for gående og syklende. 6. Ivar Thoresen, eier av Toppveien 19, påpeker at det går vann og avløp til Toppveien nr. 13 og 14 over området som er vurdert til boligformål. Thorsen forutsetter at det blir tatt hensyn til det ved en eventuell omregulering og at en eventuell ny tomteeier opplyses om situasjonen, med de heftelser det medfører. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Uttalelsen tas til etterretning. 7. Bernt-Henrik Hansen, eier av Tosterød gård gnr. 79/bnr. 1 er positiv til at det gjennom reguleringsplanen legges til rette for å styrke og utvikle tilbudet ved Tosterødberget, men påpeker at Tosterødberget de seneste årene ikke har ivaretatt sitt forvalteransvar av landbruksarealene etter lovverket. Hansen har aldri blitt forespurt om å drifte landbruksarealet og kan ikke se at det skulle være ulagelige forhold knyttet til driften på Tosterødberget dersom dette driftes sammen med Tosterød gård. Undertegnede vil fremme interesse for å overta den delen av eiendommen Tosterødberget som ikke skal benyttes til skolevirksomhet, fortsatt skal være landbruksformål. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Ønsket om å overta de landbruksarealene som ligger brakk er videreformidlet til skolen og driftsavdelingen i Østfold fylkeskommune. Barns medvirkning. Innspill og hvordan disse har påvirket løsningsforslaget I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeider kom det ikke innspill fra barn og unges representanter. Barn- og unges interesser ansees likevel å være ivaretatt da skolens ansatte og elever har vært sterkt delaktig i mulighetsstudiet Norconsult har utørt. Dette samarbeidet er videreført av de som skal prosjektere selve skolebygningen. Elevenes innspill har vært med å gi rammer for bebyggelsen, og disse rammene har vært styrende også for planarbeidet. Helt konkret har skolens brukere ønsket at en ny hovedbygning plasseres der de gamle gårdsbygningene står i dag, at dagens skolestruktur som består av flere bygg videreføres, at fotballbanen bevares og at større deler av utearealet opparbeides. 22 Side146

147 10 Beskrivelse av planforslaget Hovedgrep og bærende idé med løsningsforslaget Hovedhensikten med planforslaget er å gi juridiske rammer for eksisterende arealbruk, og dermed legge til rette for videreføring av dagens skoledrift. Skolens område ligger mellom et boligområde og landbruksareal, og er i kommuneplanen vist avsatt til 3 ulike formål: - Offentlig eller privat tjenesteyting - Landbruk-, natur- og friluftsformål (LNF) - Bebyggelse og anlegg Planarbeidet har hatt som målsetting å rydde opp i dette, slik at alt areal reguleres i samsvar med dagens bruk. Landbruksarealet sentralt på området, mellom undervisningsbygningen og internatet, samt boligområdet i sørvest, foreslås omregulert til en del av skoleområdet. Planen tar utgangspunkt i dagens behov for oppføring av en ny hovedbygning for undervisning, samt utvidelse av eksisterende verksted. Videre legger planen til rette for at skolebehovet kan endre seg og/eller at resterende bygningsmasse kan ha behov for oppgradering. Målsettingen har vært at endringer i bygningsmassen skal kunne utføres uten at dette medfører stadig behov for detaljregulering/ dispensasjoner. Planen sikrer at bebyggelsen tilpasser seg omkringliggende bebyggelse. Ved opparbeidelse av utomhusanlegg og gangforbindelser skal store terrengendringer unngås. De gamle gårdsbygningene er på plankartet forutsatt revet, for å gi rom for en ny og modernisert hovedbygning. Dette er i tråd med skolens eget ønske for plassering, og som en følge av at disse bygningene er i meget dårlig stand. For å videreføre dagens typologi en skole bestående av flere enheter er det i reguleringsplanen sikret at hovedbygningen skal inneha det største fotavtrykket, mens all annen bebyggelse på tomta skal underordne seg dette bygget. Byggegrenser styrer hvor bebyggelsen kan plasseres. Store deler av området reguleres til andre formål enn bebyggelse dette og regulering av maksimum tillatt utnyttelse (maks BYA) sikrer at store deler av skoleområdet forblir ubebygd. Byggegrensene og arealene regulert til grønnstruktur er lagt slik at åpenheten fra Flintveien og opp mot Tosterødberget bevares, samt at det skapes god avstand til nabobebyggelsene i øst og mot jordbruksarealet i sørvest. Fortrinnsvis ønsker fylkeskommunen å drive videregående skoler på sentrale steder med gode muligheter for samlokalisering av enheter, kollektivbetjening og robuste elevtall. Grunnen til at planforslaget som nå fremmes bryter med prinsippene som vanligvis ligger til grunn er at fylkeskommunen ønsker å gi et tilpasset tilbud til elever som av ulike årsaker ikke får utbytte av skolegang på de ordinære videregående skolene i fylket. Det har vist seg at den videregående skolen på Tosterødberget representerer et svært verdifullt tilbud og det er derfor besluttet å videreføre og styrke virksomheten. Planområde med arealbruk Planforslaget omfatter del av eiendommen Gnr 98, Bnr 23. Planområdet foreslås regulert til: 23 Side147

148 - Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5) o Felt BU1: 6,55 daa. o Felt BU2: 10,92 daa. - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5) o Felt SKV1: 0,89 daa. o Felt SKV2: 0,93 daa. - Grønnstruktur (pbl 12-5) o Felt GAA1: 3,59 daa o Felt GAA2: 4,47 daa o Felt GAA3: 2,39 daa. - Bestemmelsesområde (pbl 12-7) o #1: Korridor for tursti Alle områder skal være offentlige. Totalt omfatter reguleringsplanen et areal på 30,4 daa Veisystemer, veityper og standard Skolens elevtall vil ikke økes nevneverdig som følge av nybygget (fra 24 til 32 plasser), belastningen på veisystemet ansees derfor ikke å øke vesentlig ettersom antall ansatte i liten grad vil øke og elevene i liten grad bidrar til økning i biltrafikk. Det er derfor vurdert at Flintveien ikke må oppgraderes som følge av denne reguleringsprosessen. Veien reguleres dermed i eksisterende bredde sørover mot tilstøtende reguleringsplan. Reguleringsbestemmelsene sikrer at det opparbeides to adkomster til skoleområdet fra Flintveien, slik det er i dag. Dette sikrer at det fortsatt vil være mulig å anlegge den interne veien over skoleområdet som en ringvei, noe som vil forhindre behov for snuplass på området. Grunnet usikkerhet knyttet til fremtidige veiløsninger øst i planområdet er internvei kun regulert i forbindelse med områdene der det er konkrete planer for nybygg. Fra vendehammer mot øst er det vist avkjørselspil for videre veiløsning. Parkering Skolens elevtall vil ikke økes nevneverdig som følge av nybygget (fra 24 til 32 plasser), belastningen på veisystemet ansees derfor ikke å øke vesentlig ettersom antall ansatte i liten grad vil øke og elevene i liten grad bidrar til økning i biltrafikk. Planforslaget legger opp til at det ikke skal anlegges store parkeringsplasser inne på skoleområdet. På illustrasjonsplan for felt BU1 er det vist 20 biloppstillingsplasser fordelt på to mindre parkeringsplasser samt en tredje parkeringsplass for 10 mopeder. Det er bevisst valgt å legge parkeringsarealene i tilknytning til bygningene, for eksempel for ansatte/besøkende i tilknytning til hovedbygningen og internatene, og kunder i tilknytning til bilverkstedet. 24 Side148

149 Det ønskes tilrettelagt for sykkelparkering, lading av el-biler og parkeringsplasser for orienterings- og bevegelseshemmede inne på området. Parkering for ansatte og sykkelparkering skal anordnes etter den til enhver tid gjeldene norm for parkering for Halden kommune. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal avsettes til orienterings- og bevegelseshemmede. Disse skal anlegges i umiddelbar nærhet av inngangsparti til bygg. For utbygging på felt o_bu2 vil fastsettelse av parkeringsdekningen måtte vurderes i forbindelse med eventuelle endringer på området. Det tillates imidlertid ikke etablert mer enn 10 parkeringsplasser innenfor feltet. Fig. 15. Tidlig prinsippskisse av mulig løsning for uteareal og parkering foreløpige tegninger. Bebyggelsen Reguleringsplanen tar utgangspunkt i et skisseprosjekt for nybygg og en utvidelse av det mekaniske verkstedet, som er et resultat av en mulighetsstudie og en tilstandsog kostnadsvurdering. Tegninger av dette prosjektet følger vedlagt. Planarbeidet har hatt som målsetting å gi rom for endring av bygningsmassen, samtidig som det store deler av skoletomten sikres ubebygd. Deler av området er derfor regulert til bebyggelse og anlegg undervisning, mens deler er regulert til grønnstruktur i kombinasjon med undervisningsformål. Innenfor områdene regulert til bebyggelse er det lagt byggegrenser som styrer hvor nybygg kan plasseres. Byggegrensene er plassert 8 m fra eiendomsgrensen i øst, for ytterligere å skjerme omgivelsene. Det nabohuset som ligger nærmest denne i dag ligger ca. 2 meter fra grensen. Dette gjør at det vil minimum bli 10 meters avstand mellom nabobebyggelse og evt. nye volumer inne på planområdet (f.eks. hvis internatene skal oppgraderes). Skolen ligger i randsonen av et boligområde som hovedsakelig består av småhusbebyggelse. Det ligger flere gårdseiendommer i denne randsonen. Bygninger skal ved hjelp av arkitektoniske virkemidler (volumoppbygging, materialer, farger, 25 Side149

150 konstruksjon med mer) gis et uttrykk som kan bidra til at bygningen(e) blir et positivt element i kulturlandskapet (fjernvirkning) og for nære omgivelser (nærvirkning). For å videreføre dagens typologi er det valgt å sikre maksimalt tillatt bebygd areal (alle bygg på innenfor planområdet, inkl. parkeringsareal er % BYA = 29 %) samt angi andelen som utgjøres av ny hovedbygning. Planforslaget foreslår at hovedbygget kan ha et fotavtrykk på 1000 m 2. Videre sier bestemmelsene at all annen bebyggelse må underordne seg dette hovedbygget for best mulig å tilpasses den stedlige karakteren med småhus- og gårdsbebyggelse. Hovedbygningen har i skisseprosjektet et fotavtrykk på ca. 850 m 2. Eksisterende bebyggelse og nabobebyggelsen er hovedsakelig oppført i 2 etasjer, og den dominerende takformen er saltak. Forslaget foreslår at dette videreføres, og at maks tillatt gesims/mønehøyde kan være 10 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Skisseprosjektet viser et hovedvolum hvor høyeste punkt er 8,1 meter. Videre viser skisseprosjektet et hovedbygg som hovedsakelig har pulttak. Påbygget på eksisterende verksted har pulttak. Bestemmelsene foreslår at alle bygg på tomta skal ha sal- eller pulttak, men at mindre sammenbindende volum (som f.eks. boder og inngangsparti) kan ha flatt tak. I forstudien er det konkludert med en annen plassering og organisering av bebyggelsen enn det som er valgt som grunnlag for planforslaget. En revurdering av løsningen er gjort etter en analyse av flere mulige alternativer. Eksisterende tun ligger på en liten høyde og vil gi naturlig god drenering og nærhet til eksisterende frukthage, det er naturlig å videreføre tun kvaliteten og plassere nybygget på del vis der de eksisterende bygningene er gruppert. Plassering av bygg gjør det mulig å utnytte dagens veisystem som beholdes i dagens standard med grusvei som går i en løkke til nybygget og videre til NA-verksted og gjennom eksisterende bebyggelse forbi internatene og ned til krysset igjen. Løkken gjennom eksisterende bebyggelse er per i dag ikke dimensjonert for større kjøretøy enn liten lastebil. Ved nybygget blir det imidlertid mulighet for større kjøretøy å vende og oppstilling for brannbil. Området rundt nybygg planlegges etter prinsipper om universell utforming. Fig 16. Fra tidlig analyse av tomten 26 Side150

151 Område for bebyggelse og anlegg- undervisning er delt i to felt. I felt 1 er det planlagt nye skolebygg, der dagens skole ligger. I felt 2 er det planlagt fortsatt internatdrift, og det åpnes for ombygging og nybygg av dertil egnede bygninger. Utforming og materialer Skisseprosjektet viser et skolebygg delt i to fløyer med et inngangsparti i mellom. Tanken er at noe av skalaen fra nåværende og omkringliggende bebyggelse videreføres i nye Tosterødberget. Den nye arkitekturen er dog moderne i uttrykk. Prosjektet viser bruk av primært treverk og sedum som materialer, med noen glass og fibersement plater i fasadene. Reguleringsbestemmelsene framholder at alle volumer hovedsakelig skal oppføres med trefasader, i en fargeskala som harmonerer med omgivelsene. Fig. 17. Perspektivskisse av mulig løsning for nytt hovedvolum 27 Side151

152 Figur 18. Planskisse nytt hovedvolum, plan 01 Figur 19. Planskisse nytt hovedvolum, plan Side152

153 Fig. 20 Fasade sørvest, ikke i målestokk Fig. 21Fasade nordvest, ikke i målestokk Fig. 22 Fasade sørøst, ikke i målestokk 29 Side153

154 Fig. 23 Fasade nordøst Fig. 24 Lengdesnitt av nytt hovedvolum, ikke i målestokk Fig. 25. Kortsnitt med kotehøyder, ikke i målestokk 30 Side154

155 Fig. 26 Lengdesnitt av mulig løsning for nytt hovedvolum, ikke i målestokk Fig. 27. Mulig løsning for utvidelse av verksted, plan Side155

156 Fig. 28. Skissesnitt av mulig løsning for utvidelse verksted foreløpige tegninger Fig. 29 Fasade sørvest Fig 30 Fasade nordvest 32 Side156

157 Fig 31 Fasade sørøst Fig 32 Fasade nordøst Fig. 33. Utomhusplan foreløpige tegninger 33 Side157

158 Uteareal Planarbeidet har hatt til hensikt at åpenheten fra Flintveien og opp mot Tosterødberget skal bevares. Deler av skoleområdet er regulert til grønnstruktur - angitt grønnstruktur kombinert med undervisningsformål, og plasseringen av disse områdene vil sikre dette. Skolen har gitt uttrykk for at de ønsker at større deler av område skal opparbeides til funksjonelle arealer, og da særskilt områder i nær tilknytning til undervisningsbyggene samt internatene. Utearealene bør være robuste, og tåle røff bruk, vær og vind. Det er derfor foreslått at bestemmelsene skal sikre utearealer med høy kvalitet og stor slitestyrke i dekke/ belegg, materialbruk, utstyr, møblering og beplantning, samt at det skal etableres benker og oppholdssteder i nær tilknytning til undervisningsbyggene. Bestemmelsene foreslår videre at eksisterende frukttrær sørvest på tomta (innenfor felt GAA1) bevares i så stor grad som mulig. Frukttrærne ansees som viktige både som stemnings- og identitetsskapende elementer, samt at Restaurant- og matfaglinja benytter frukt fra disse trærne i undervisningen. Det er avmerket et bestemmelsesområde knyttet til en sti mellom kjøreveien og mot Toppveien, et område der dagens sti kan beholdes eller utvides. Skisseprosjektet viser ny hovedbygning plassert delvis i konflikt med dagens fotballbane. Fotballbanen er viktig for skolen, og benyttes mye. Bestemmelsene foreslår derfor at ny fotballbane skal anlegges sentralt på området (innenfor felt GAA2). Dette feltet omkranses delvis av kjøreveien og blir et viktig sosialt samlingspunkt for skolen/nærområdet. Banen blir også et tilskudd til kroppsøvingsfaget. Fotballbanen ferdigstilles før det gis ferdigattest til hovedbygg. Det er i bestemmelsene satt krav til at utomhusplan skal godkjennes i forbindelse med byggesøknaden. Skolen har gitt utrykk for at de ønsker at elevene som går på TIP-linjen (skolefaget Teknikk og industriell produksjon), skal ferdigstille deler av utearealene. Det er derfor stilt krav til at utomhusplanen viser hva som skal være ferdigstilt før brukstillatelse kan gis samt hva som kan utføres av skolens elever etter at brukstillatelse er gitt. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven ( 7-12) skal alle vedtak som berører naturmangfoldet alltid grunngis og fattes på godt kunnskapsgrunnlag. Der det er tvil om naturmangfold kan komme til skade skal føre-var-prinsippet være gjeldende ved at skade så vidt mulig skal begrenses. Til tross for at det er registrert naturmangfold innenfor det varslede planområdet synes det å være svært begrenset risiko for at gjennomføring av planforslaget vil forringe naturmangfoldet. Dette skyldes flere forhold: - Planområdets utstrekning er begrenset til i all hovedsak å omfatte eksisterende skoleområde der utbredelsen av biologisk mangfold er mindre enn naturområder. - Foreslått bebyggelse og øvrige tiltak knytter seg i hovedsak til områder som er bebygd eller på annen måte preget av menneskelig aktivitet. Unntaket er jordet mellom internatbygget og skolebygget, men dette synes heller ikke å være habitat for sårbare arter. 34 Side158

159 - Områder innenfor planområdet som ikke skal bebygges, herunder eplehagen og annen grønnstruktur, reguleres til grønnstruktur i planen slik at det her vil bli begrenset adgang til å endre de naturgitte forutsetningene. Forslagsstiller anser derfor at kunnskapsgrunnlaget som er på plass viser at planlagte tiltak ikke vil representere noen trussel for lokalt biologisk mangfold ved utbygging. Det legges her til grunn at fremtidige utbyggere i henhold til et bredt spekter av regelverk forplikter seg til å ikke påføre omgivelsene mer skade enn nødvendig, blant annet gjennom HMS-direktiver og forurensingsloven. Universell utforming Tomta er forholdsvis flat. De topografiske forholdene ligger derfor til rette for et universelt utformet uteareal. Eksisterende bebyggelse er imidlertid av eldre dato og har således dårlig tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse. Ny bebyggelse planlegges oppført i tråd med prinsippene for universell utforming. Krav til utforming følger av Teknisk forskrift kapittel 8 (uteområder) og kapittel 12 (innvendige arealer). De prosjekterte løsningene som har ligget til grunn for planarbeidet viser arealer som i størst mulig grad skal være brukbare for alle elev- og ansattgrupper, uavhengig av funksjonsevne. Ny skolebebyggelse er konsentrert vest i området med god lesbarhet mot sørvestvendt atkomstssone. Parkeringsarealer og nære uteområder orienteres med korte avstander mot et sentralt tun foran bygget. Innvendig er bygningen organisert i to atskilte fløyer som gir god lesbarhet og orientering. Videre vil øst- og vestdelen av planområdet bli organisert rundt en ny fotballbane sentralt i området. Dette er ventet å bli en sentral del av skolegården og vil fungere som et visuelt og funksjonelt midtpunkt som blir tilgjengelig for alle. Energi Eksisterende bebyggelse er gammel og har meget dårlig energiytelse grunnet dårlig isolasjon og ineffektive energiløsninger. Av den grunn er det å vente at ny bebyggelse vil ha vesentlig lavere energiforbruk pr. kvadratmeter, antakelig også samlet til tross for at ny bebyggelse har større bruttoareal enn bebyggelsen som rives. Det samme gjelder trolig forbruket av vann i det nye bygget. Videre er det fylkeskommunens målsetning å levere bygninger med høy miljø- og energistandard. Nytt skolebygg er dermed planlagt blant annet med massivtre som byggematerialer og med BREEAM-standard Good (uten sertifisering). Utover dette vil energikravene i TEK10 kapittel 14 være retningsgivende for prosjektering av byggverk i planområdet. Støy Planområdet er ikke støyutsatt, og foreslår ingen formål som vil medføre støybelastning for omkringliggende bebyggelse. Det er i reguleringsbestemmelse foreslått sikret at all bebyggelse skal utformes i henhold til den til en hver tid gjeldende forskrift for støy i arealplanlegging (pr i dag T-1442). 35 Side159

160 Kulturminner Det gamle våningshuset har som nevnt tidligere i saken status som verneverdig, men siden det kun er eksteriøret som har igjen noe av sitt opprinnelige utseende har ikke Fylkeskonservatoren motsatt seg at våningshuset rives slik planen legger opp til. Det forutsettes at det under bygge-/rivearbeidene foretas en grundig fotodokumentasjon av bygningselementer og konstruksjon. Denne dokumentasjonen bør oppbevares i kommunens eget byggesaksarkiv. Dette er foreslått sikret i bestemmelsene. Det arkeologiske registreringsarbeidet ble gjennomført i uke 47 og 48, Det ble funnet tre forhistoriske anlegg i bakken; en kokegrop, ett stolpehull og en grop med uviss funksjon. Funnene er spenner seg fra eldre bronsealder, via førromersk jernalder til eldre romertid og er gitt kulturminnelokalitet-id Funnene ble fjernet under registrering. Vedtak etter Kulturminnelovens ledd vil bli sendt når planen legges ut til offentlig ettersyn. Funnene som er gjort ligger imidlertid godt utenfor planområdet etter at avgrensningen ble redusert og forslaget inneholder dermed ikke bestemmelser knyttet til disse kulturminnene. Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr.50 (Kulturminneloven) 8. Teknisk infrastruktur Nettstasjonen i området har ikke ledig kapasitet. Det må derfor settes opp ny stasjon innenfor planområdet. Reguleringsbestemmelsene framholder at denne tillates oppført, innenfor området regulert til bebyggelse og anlegg, samt at endelig plassering av denne skal vises i utomhusplanen og godkjennes av kommunen. Overvannshåndtering skal skje lokalt. Området har flere steder som egner seg til naturlig fordrøyning, blant annet jordet mellom internatet og skolen samt arealene langs Flintveien. Disse områdene holdes i hovedsak med permeable flater og beholder dermed sine evne til å holde på overvann. I tillegg vil det bli prosjektert nødvendige overvannsløsninger i forbindelse med ny skolebygning og tilstøtende areal. Her vil forslagsstiller vurdere bruk av grønne tak på nye byggverk som tiltak for lokal overvannshåndtering. Samlet vil overvannssituasjonen kunne bli like bra eller bedre enn dagens situasjon. Videregående skoler regnes i renovasjonssammenheng som et privat næringsforetak og står dermed fritt til å velge både renovasjonsoperatør og system for avfallshåndtering. For nytt skolebygg er det planlagt avfallscontainere i bakkant av nytt skolebygg, mot nordøst. Her er det både kort vei til skolen og enkel tilgang for søppelbiler ved henting. Oppstilling og manøvrering for renovasjonsbil skjer på parkeringsplass. Tilgang til nødvendig slukkevann for brannvesenet er en forutsetning for sikker drift av skolen, og vil sikres som en del av byggesaksbehandlingen. 36 Side160

161 11 Rikspolitiske retningslinjer Forslaget sett i forhold til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig areal- og transportplanlegging Planforslaget er i tråd med strategier og tiltak i ATPH for utbygging. Planen med arealbruk og formål er vurdert i forhold til senterstruktur, transportsoner, grøntstruktur, tap av naturområder, landbruksområder, biologisk mangfold og virkning på estetiske kvaliteter og for friluftsliv. Planen medfører ikke utbygging utenfor kommunens byggesone, og er dermed i tråd med retningslinjen. Planen rydder i dagens regulering, og legger opp til at arealet reguleres i samsvar med faktisk bruk. Forslaget sett i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Bolig- og lekeområder blir sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Planen foreslår et maksimums tillatt bebygd areal, noe som sikrer hvor stor del av tomta som ikke vil bli bebygd. Store nok arealer gir rom for ulike aktiviteter, men et tilfredsstillende arealtall alene er ikke nok for å sikre kvalitet. Det er derfor i reguleringsbestemmelsene beskrevet at utearealet skal opparbeides på en god måte, med kvalitet og tilrettelagt for aldersgruppen og at dette skal dokumenteres og godkjennes i forbindelse med byggesaken. Hvis dagens fotballbane fjernes, skal en bane av tilsvarende kvalitet og størrelse opparbeides et annet sted på tomta. Dette er foreslått sikret i bestemmelsene 12 Gjennomføring og tidsperspektiv for gjennomføring Prosessen med etablering av de tiltak planen legger opp til, og da i første rekke ny hovedbygning for undervisning, vil bli iverksatt så snart reguleringsplanen er godkjent. Øvrige endringer på tomten, for eksempel oppgradering/ nybygg av internat, vil gjennomføres når dette ansees som nødvendig. 13 Vedlegg 1. Mulighetsstudie, utført av Norconsult, datert Geotekniske rapport, datert og ROS-analyse datert Varsel om planoppstart, datert Liste over berørte naboer, utskrift fra Halden kommune. 6. Liste over varslingsinstanser, rev Kunngjøringsannonse 8. Innspill ved varsel om oppstart av planarbeid 37 Side161

162 8 14 BU daa 20.00=%-BYA ASAKVEIEN 4 GAA daa 4 GAA daa 4 SKV daa GAA daa 4 BU daa 35.00=%-BYA TEGNFORKLARING BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl. 12-5) 3.5 BU1-2 Undervisning (1162) SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5) SKV1-2 Kjøreveg (2011) GRØNNSTRUKTUR (pbl. 12-5) GAA1-3 Grøntstruktur kombinert med undervisningformål (3900) Side162 #1 Bestemmelseområde #1 (Korridor for gangveg) (pbl. 12-7) LINJE- OG PUNKTSYMBOLER 1.33 daa SKV1 Meter Planens begrensning (1201) Formålsgrense (1202) Byggegrense (1211) Bebyggelse som forutsettes fjernes (1215) Kant kjørebane (1223) Avkjørsel - både inn- og utkjøring (1242) Måle og avstandslinje TOPPVEIEN Horisontal skala 1 : 1000 Ekvidistanse= 1 meter Koordinatsystem: UTM sone32 euref89 Kartuttrekk pr: Kilde:Halden kommune HALDEN KOMMUNE ASAKVEIEN Detaljreguleringsplan for Tosterødberget videregående skole med bestemmelser REVISJONER Diverse endringer SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring av igangsatt reguleringsarbeid 1. gangs behandling i kommunen Offentlig ettersyn i tidsrommet 2. gangs behandling i kommunen Kommunestyrets vedtak Kunngjøring av vedtak MÅLESTOKK: 1:1000 (A3) NASJONAL PLAN-ID: G-686 DATO SIGN DATO SIGN ELW FORSLAGSTILLER: PLANEN ER UTARBEIDET AV: HH/ELW

163 Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for Tosterødberget videregående skole detaljregulering Nasjonal PlanId: G 686 Bestemmelsene er datert: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for Kommunestyrets vedtak: 1. Planens avgrensing Det regulerte planområdet er på kartet vist med reguleringsgrense. Området omfatter/berører deler av eiendommen gnr/bnr. 98/ Reguleringsformål, jfr. Plan og bygningsloven 12-5 Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg Undervisning (BU1 og BU2) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (SKV1 og SKV2) Grøntstruktur Grøntstruktur i kombinasjon med undervisningsformål (GAA1, GAA2 og GAA3) 3. Bestemmelsesområder, jfr. Plan og bygningsloven 12-7 Innenfor bestemmelsesområde #1, korridor for tursti, skal eksisterende sti bevares eller utbedres. Side163

164 4. Rekkefølgebestemmelser 1. Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det redegjøres for behandling av alt overvann, herunder takvann, overflatevann og drensvann. Prinsipper for lokal overvannshåndtering skal legges til grunn for løsninger. Så snart anleggsarbeidet er avsluttet, skal trafikkområder istandsettes og terrenginngrep tilsås / tilplantes. 2. Før det gis ferdigattest, skal tilhørende utearealer inkl. parkeringsplass og fotballbane være ferdig opparbeidet slik de er beskrevet og godkjent i utomhusplanen. 3. Før riving av eksisterende våningshus, og under rivearbeidene, skal det foretas en grundig fotodokumentasjon av bygningselementer og konstruksjon. Før det gis ferdigattest skal fotodokumentasjon være innsendt til kommunen. 4. Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det foreligge en utomhusplan som viser opparbeidet tomt med bebyggelse, lek- og oppholdsarealer, ramper, atkomst, internveier, bil- og sykkelparkering, trafostasjoner, renovasjonsløsning, materialbruk, vegetasjon, belysning og andre faste installasjoner. Planen skal redegjøre for eksisterende og fremtidig terreng. Utomhusplanen skal vise hva som skal være ferdigstilt før brukstillatelse kan gis, samt hva som kan utføres av skolens elever etter at brukstillatelse er gitt. Utomhusplanen skal godkjennes samtidig med byggesøknad. Utomhusplan skal vise hvordan atkomst for renovasjon- og utrykningskjøretøy er sikret innenfor området samt tilgang til nødvendig slokkevann via brannhydranter. 5. Generelle bestemmelser 1. Alle formål er offentlige. 2. Sammen med byggesøknad skal det følge dokumentasjon for støyforhold og nødvendige avbøtende tiltak. Støytiltakene skal sikre innendørs støynivå iht. byggeforskriftene og uteoppholdsarealer med støynivå under 55 Lden, jf. T- 1442/ Ved søknader om tiltak skal prinsippene om universell utforming legges til grunn. Det skal tilstrebes god tilgjengelighet som virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse og uterom på en så likestilt måte som mulig, - jfr. Miljøverndepartementets rundskriv T-5/99B - Tilgjengelighet for alle. Arealer i tilknytning til innganger mv. samt gangforbindelser til disse, skal tilrettelegges for gående og skilles fra kjøreareal og parkeringsareal. Adkomst til innganger skal tilrettelegges for bevegelses- og orienteringshemmede. Det skal anlegges fysiske ledelinjer der det mangler andre naturlige ledelinjer. Visuell informasjon/skilting skal planlegges på en klar og tydelig måte som letter ferdselen for orienteringshemmede. Side164

165 6. Bebyggelse og anlegg Undervisning (BU1 og BU2) 1. Området skal benyttes til undervisning (skole) med tilhørende anlegg, inkl. internat og parkering. Det tillates oppført ny nettstasjon innenfor områdene regulert til bebyggelse og anlegg. Endelig plassering av denne skal godkjennes av kommunen. 2. Tillatt maksimalt bebygd areal for felt BU1 er % BYA = 20 %. Tillatt maksimalt bebygd areal for felt BU2 er % BYA = 35 %. 3. Det skal kun oppføres ett hovedbygg. Dette skal plasseres innenfor BU1 og kan ha en samlet grunnflate på inntil 1000 m². Andre bygg skal oppføres som mindre enheter og best mulig tilpasses den stedlige karakteren med småhusog gårdsbebyggelse. 4. Maksimal gesims/mønehøyde er 10 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Alle bygg skal ha sal- eller pulttak. Mindre sammenbindende volum (som f.eks. boder og inngangsparti) kan ha flatt tak. 5. Nybygg skal gis en helhetlig utforming med høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Alle volumer skal hovedsakelig oppføres med trefasader, i en fargeskala som harmonerer med omgivelsene. Farger og materialbruk skal framgå av byggesøknad og godkjennes av kommunen. I sammenhengende plan og fasadeoppriss, skal det vises bebyggelse som ligger nærmere enn 50 m. Miljøvennlige løsninger skal vektlegges i utforming og drift av bygninger. 6. Det tillates etablert totalt 20 parkeringsplasser innenfor felt BU1. Av disse skal minst 3 plasser skal være ladestasjoner for el-bil. Parkeringsbehov innenfor felt BU2 vurderes ved etableringa av nye tiltak innenfor feltet, men begrenses oppad til 10 parkeringsplasser for biler. Parkering for ansatte skal anordnes etter den til enhver tid gjeldene norm for parkering for Halden kommune. Sykkelparkering skal anordnes med minimum 10 plasser, hvorav halvparten under tak. Parkeringsstativene skal utformes på en slik måte at syklene kan låses fast. Minimum 5 % av parkeringsplassene innen hvert felt skal avsettes til orienterings- og bevegelseshemmede. Disse skal plasseres nær hovedinngang og/eller i tilknytting til servicefunksjoner på skolen. Side165

166 7. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (SKV1 og SKV2) SKV1 skal brukes som offentlig kjørevei. SKV2 skal fungere som internvei. Planområdet skal ha atkomst fra Flintveien. Fra vendhammer internt i planområdet tillates atkomst mot felt BU2 som vist med avkjørselspiler. Adkomstveien(e) skal være dimensjonert slik at de(n) sikrer tilgang for renovasjon- og utrykningskjøretøy samt nødvendig oppstillingsplasser for disse. 8. Grøntstruktur kombinert med undervisningsformål (GAA1, GAA2 og GAA3) Innenfor formålet tillates etablert anlegg og konstruksjoner som har naturlig tilknytning til skolegården, og/eller undervisningsformålet. Utearealene skal opparbeides med høy kvalitet og stor slitestyrke i dekke/ belegg, materialbruk, utstyr, møblering og beplantning. Det skal etableres benker og oppholdssteder i nær tilknytning til undervisningsbyggene. Ved opparbeidelse av utomhusanlegg og gangforbindelser skal store terrengendringer unngås. Innenfor GAA1 skal eksisterende frukttrær bevares i så stor grad som mulig. Innenfor felt GAA2 skal det opparbeides ny fotballbane til erstatning for eksisterende bane som fjernes. Fotballbanen skal belyses slik at den kan benyttes på kveldstid. Halden kommune xx.xx.20xx Rev.: Siste rev.: Utarbeidet av: Side166

167 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L / Morten Høvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Arbeidsnotat datert Plankart datert , sist revidert Reguleringsbestemmelser datert sist revidert Planbeskrivelse datert sist revidert Meklingsprotokoll datert Fylkesmannens oversendelse av vedtak datert Ikke utsendte vedlegg Forslag til detaljregulering for Steigen hyttefelt - 2. gangs behandling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Reguleringsplan for Steigen hyttefelt ble egengodkjent av kommunestyret Det komme 5 klager på vedtaket. Kommunen tok en av klagene til følge og sendte de øvrige videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen tok en av klagene til følge og opphevet Halden kommunes egengodkjenning av reguleringsplanen. Saken ble sendt tilbake til kommunen for ny behandling. Plan er blitt behandlet på nytt og revidert i henhold til uttalelser, innsigelser og faglige råd etter offentlig ettersyn, og meklingsresultat, jordskiftedom og klager på opphevet reguleringsplan. Rådmannens innstilling: I medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandling godkjennes forslag til «Detaljregulering for Steigen hyttefelt» (Nasjonal plan-id G-667). Plandokumentene består av plankart datert , sist revidert , bestemmelser datert , sist revidert og planbeskrivelse datert , sist revidert Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Side167

168 Vedtak: Saksutredning: Bakgrunn Planarbeidet ble første gang varslet igangsatt Etter at arbeidet med saken hadde vært stilt i bero i mange år ble det sendt ut et nytt varsel om oppstart Planen ble sendt kommunen som reguleringsplanforslag Etter mottakskontroll og revidert planforslag ble planen lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 18 uttalelser, herav innsigelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Planen ble delvis revidert. Etter en begrenset høring opprettholdt fylkesmannen og fylkeskommunen innsigelsene til planen i brev av og Det ble avholdt meklingsmøte mellom fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunens planseksjon og Halden kommune Resultatet av meklingen ble i hovedtrekk at småbåthavnen ble redusert fra 48 til 20 båtplasser, og størrelser og høyder på bebyggelse ble redusert i forhold til planforslaget. Plankart og bestemmelser ble revidert i henhold til meklingsresultatet. Reguleringsplan for Steigen hyttefelt ble egengodkjent av kommunestyret Vedtaket ble varslet i brev av Det komme 5 klager på vedtaket. Kommunen tok en av klagene til følge og sendte de øvrige videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen tok en av klagene til følge og opphevet Halden kommunes egengodkjenning av reguleringsplanen. Saken ble sendt tilbake til kommunen for ny behandling. Fylkesmannens vedtak i klagesaken : «Fylkesmannen opphever Halden kommunes vedtak den i sak 2011/96 på grunn av saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på vedtaket, jf. forvaltningsloven 41. Kommunens vedtak er mangelfullt begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 25. De skjønnsmessige avveiningene som ligger til grunn for reguleringsresultatet er ikke tilstrekkelig begrunnet. Det fremgår ikke av vedtaket at prinsippene i lov om naturmangfold av 19. juni 2009 nr er lagt til grunn, jf. lovens 7. Klagene har ført frem.» Ny behandling av saken: Fylkesmannen har bedt kommunen om å behandle saken på nytt. Vi har tatt utgangspunkt i forslag til reguleringsplan som var på høring/offentlig ettersyn i perioden Kommunens behandling av saken går fram av vedlagte arbeidsnotat datert Side168

169 Konklusjon Plandokumentene er revidert i henhold til uttalelser, innsigelser og faglige råd etter offentlig ettersyn, og meklingsresultat, jordskiftedom og klager på opphevet reguleringsplan. Østfold fylkeskommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling har trekk sine innsigelser på bakgrunn av disse revideringene. Det anbefales at planforslaget egengodkjennes. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Side169

170 Arbeidsnotat: 10. mars 2015 Ny behandling av reguleringsplan Steigen Hyttefelt Reguleringsplan for Steigen hyttefelt ble egengodkjent av kommunestyret Vedtaket ble varslet i brev av Det komme 5 klager på vedtaket. Reguleringsplanvedtaket ble påklaget, og sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen tok en av klagene til følge og opphevet Halden kommunes egengodkjenning av reguleringsplanen. Saken ble sendt tilbake til kommunen for ny behandling. Fylkesmannens vedtak i klagesaken : «Fylkesmannen opphever Halden kommunes vedtak den i sak 2011/96 på grunn av saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på vedtaket, jf. forvaltningsloven 41. Kommunens vedtak er mangelfullt begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 25. De skjønnsmessige avveiningene som ligger til grunn for reguleringsresultatet er ikke tilstrekkelig begrunnet. Det fremgår ikke av vedtaket at prinsippene i lov om naturmangfold av 19. juni 2009 nr er lagt til grunn, jf. lovens 7. Klagene har ført frem.» Ny behandling av saken: Fylkesmannen har bedt kommunen om å behandle saken på nytt. Vi har tatt utgangspunkt i forslag til reguleringsplan som var på høring/offentlig ettersyn i perioden Uttalelsene og innsigelsene er oppsummert og kommentert av konsulenten i notat Kommunen tar utgangspunkt i konsulentens oppsummering og kommentarer, og fletter inn våre egne kommentarer. Våre kommentarer til uttalelsene tar også hensyn til: senere mekling endringer i planforslaget avgjørelse av grensetvist i Østfold jordskifterett i sak Svalerød klager på planvedtaket som senere ble opphevet Side170

171 Høringsuttalelser: Statens Vegvesen, : Ingen merknader. Utbyggingen vil ikke gi nevneverdig økt trafikkbelastning på fylkesvegen(e)som fører til området. Halden arkitektkontors kommentarer Ingen kommentarer Planmyndighetens kommentarer Ingen kommentarer Fortum Distribution AS, Har ingen bemerkninger. Halden arkitektkontors kommentarer Ingen kommentarer Planmyndighetens kommentarer Ingen kommentarer Østfold fylkeskommune, Viser til at det har skjedd en innstramming av kystsonepolitikken siden oppstart av planarbeidene i Viser til Kystsoneplanen vedtatt i 2006, og siterer derfra om kystlandskapets og dets betydning. Er skeptiske til en omfattende utbygging på de visuelt mest utsatte områdene. Mener det er behov for en nærmere vurdering av hvilke områder som bør holdes fri for bebyggelse, og hvilke som eventuelt kan bebygges. Er også usikre på virkningen av å etablere ny småbåthavn, og mener lokaliseringen bør vurderes i forhold til behov og virkning for kystmiljøet. På denne bakgrunn fremmes innsigelse til planen i dens nåværende form. Halden arkitektkontors kommentarer Det er ikke foreslått nye tomter som ligger innenfor 100m-beltet. Tomter som eventuelt kan ses fra sjøen (avhengig av vegetasjon) er N21 og 22. Det foreslås å ta disse ut av planen (samt eksisterende tomter 21/101 og 21/8, F-19), og dermed innskrenke planområdet i vest. Øvrige forslag om nye tomter er ikke eksponert mot kystsonen. Sjøområdene i syd-vest er det eneste tilgjengelige og aktuelle sjøarealet for hyttefeltet. Planen viser et forsøk på å rydde opp i dagens forhold, med en inndeling i to soner. Dersom man ikke ønsker å regulere dette, kan planen eventuelt også reduseres i syd, ved å trekke plangrensen ved N20. Området i syd vil slik sett forbli uregulert, og dagens praksis og bruk av området kan fortsette slik det er i dag. Det bør tas kontakt med Fylkeskommunen for å høre om dette er en løsning for å få fjernet innsigelsen. Planmyndighetens kommentarer På bakgrunn av innsigelsene fra Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold ble det avholdt meklingsmøte «Konklusjoner fra meklingsmøte: Ubebygde tomter avsatt til "eksisterende bebyggelse" o Forholdet gjelder tomt F 15, som fremstår som en bebygd og en i hovedsak ubebygd tomt. Plankartet endres slik at hele området utgjør en bebygd tomt. Side171

172 Bryggeanlegg og badeområde o Eksisterende brygger og innretninger i området skal erstattes med et felles småbåtanlegg. Småbåtanlegget skal ha ett landfeste. Stranden skal ryddes for utlagte stener. o Det kan etableres en inntil 35 m lang flytebrygge (+ 4-5 meter landgang), med maksimalt 20 båtplasser med 10 på hver side. En eventuell ytterligere utvidelse av flytebrygge forutsetter søknad og konsekvensutredning. o Småbåtanlegget kan først tillates bygd når eksisterende brygger, innretninger og stener som nevnt er fjernet. Plassering av hytte på tomt o Det må utarbeides en reguleringsbestemmelse hvor det fremgår følgende: Plassering av bebyggelsen skal vurderes individuelt for den enkelte tomt i byggesaken, hensyntatt terreng og eksponering. Størrelse på fritidsbebyggelsen o Reguleringsbestemmelsens pkt endres slik at fritidsbebyggelsens bruksareal utgjør maksimalt 90 m 2,og for bod/uthus 15 m 2.Maksimal mønehøyde skal være 5 m. o Den mest eksponerte tomten, N 20, skal ha maksimal mønehøyde på 4,5 m. Eksisterende hytter i 100-metersbeltet o Det må inntas en reguleringsbestemmelse for eksisterende hytter i 100- metersbeltet, som lyder som følger: Utvidelse av hytter i 100-metersbeltet tillates ikke, med unntak av tilbygg inntil 6 m 2 ved innlegging av vann- og kloakk. Et slikt eventuelt tilbygg skal plasseres uten innsyn fra sjøen. Fjernvirkning av hyttebebyggelsen o Det må inntas en reguleringsbestemmelse hvor det fremgår følgende: Vegetasjonen innenfor planområdet skal bevares i størst mulig utstrekning. Reguleringsbestemmelsens pkt må endres slik at bebyggelsen skal være jordfarget, ikke hvit. Videre at bebyggelsens takmateriale skal være ikke-reflekterende, mørk og matt. Forutsatt at reguleringsplan for Steigen hyttefelt endres i samsvar med ovennevnte punkter, trekkes innsigelsene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Østfold fylkeskommune.» Planen er endret i henhold til meklingsprotokollen. Innsigelsene er derfor trukket, og planen kan egengodkjennes av kommunen. Fylkesmannen i Østfold, Viser til at varsel skjedde i 1999, og at det har kommet mange nye nasjonale og regionale føringer for strandsoneforvaltningen siden den gang. Ønsker status på 4 ubebygde tomter som vises som eksisterende bebyggelse. Viser til at planområdet i kommuneplanens arealdel er avsatt til nåværende fritidsbebyggelse, og at planen ligger innenfor kommuneplanens strandsoneavgrensning (jf. RPR for Oslofjorden). Viser til at regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Viser til Kystsoneplanen for Østfold. Mener Halden kommune ikke har signalisert noe tydelig ønske om fortetting. Mener ny hyttebygging bør skje etter en grundig vurdering i en overordnet plan. Ønsker strengere fokus på bebyggelsens volum, fargesetting og terrasser i 100m-beltet. Mener småbåtanleggets omfang ikke er regulert. Viser til at ny forskrift krever at lystbåthavner med mer enn 20 båtplasser skal vurderes konsekvensutredet. Forholdet må avklares. Stiller spørsmålstegn ved bestemmelser til badeplass/ badeområde. Forventer at også allmennheten kan benytte stedet. Det må være Side172

173 tydeligere rekkefølgebestemmelse for når de eksisterende bryggene skal fjernes. Mener ny boligbebyggelse må plasseres nærmere Halden sentrum, og viser til bruk av sykkel- og kollektivtransport. Anbefaler at boligtomten fjernes. Krever utarbeidet risiko- og sikkerhetsanalyse for området. På denne bakgrunn fremmes innsigelse til planforslaget. Halden arkitektkontors kommentarer Tomt 21/101 godkjent og fradelt ubebygd tomt som ikke ble bebygget på grunn av dødsfall. 21/5, F-34 er bebygget, men kommunalt kart er ikke oppdatert. N23 hadde ved printing av kartet fått feil farge dette er korrigert (N-merking og SOSI-kode var korrekt). 21/5, F-15 (Günther) har tomtetillegg (jfr terrasse og flaggstang på kartet). De 4 tomtene mot vest foreslås fjernet. Boligtomten ligger til Korterødveien helt nord i planområdet, og er tiltenkt grunneieren selv. Den vil ikke komme i konflikt med hyttebebyggelsen. Det ligger flere boliger i dette området fra før, og det synes merkelig å kreve at boliger i Sponvika/ Kortereødkilen bør legge nærmere Halden sentrum. Sponvika er tross alt utpekt som et satsningsområde/ områdesenter når det gjelder bosetting (jf ATPH i kommuneplanens arealdel tekstdel s. 19). Det er noe uklart hva en risiko- og sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning (ut over det som allerede er gjort i planprosessen) skulle føre til. Dette er et allerede utbygget hyttefelt, og planforslaget består av en opprydning og fortetting. Utredninger som igangsettes og kreves bør ha beslutningsrelevans samt konkrete mål. Fylkesmannens innsigelse er slik utformet, at det i praksis er liten mulighet for å komme til enighet. Det er også stilt en rekke noe udefinerte krav om videre utredninger, også på overordnet plannivå som forslagsstiller ikke er herre over. Uttalelsen må tolkes dit hen at Fylkesmannen ikke ønsker en regulering av noen form for nye tiltak i området. I en slik setting er grunnlaget for grunneiers regulering borte. Sett på bakgrunn av at Halden kommunes planutvalg vedtok planforslaget utlagt på høring, samt at feltet er lansert av kommunen som et område hvor det vil komme nye hytte-tomter, må det forutsettes et initiativ fra kommunens side, i forhold til Fylkesmannen. Normalt anses hytte-liv som en vesentlig del og utgangspunkt for rekreasjon, friluftsliv og liv i skjærgården. Så lenge dette skjer på en balansert måte i forhold til allmennheten for øvrig, og ved å ikke beslaglegge nye urørte naturområder, er det vanskelig å se at nasjonale hensyn og regjeringens politikk trues. Planmyndighetens kommentarer Samme kommentarer som til Østfold fylkeskommunes innsigelse. Oslofjordens friluftsråd (OF), OF mener at friluftsliv, naturvern, kulturminner og landskap er mangelfullt utredet. De minner om at planen skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven, og anbefaler at området kartlegges i sin helhet for å unngå en utbygging som går på bekostning av sjeldne og truede arter. OF viser videre til at en del av området ligger eksponert mot sjøen, og viser spesielt til tomtene N21 og N22. De er positive til småbåthavnen dersom den kan bidra til opprydding ellers i strandsonen. Det vises til at bryggene på naboeiendommen mot nord også burde innlemmes i planen. Videre vises det til mulig konflikt mellom badeplass og småbåthavn. De anbefaler at badestranda reguleres til friområde land/sjø for å sikre at den er åpen for allmenheten. OF anbefaler at merking av turvei/kyststi gjennom området tas inn i planbestemmelsene. Halden arkitektkontors kommentarer Side173

174 Det er ikke registrert vernehensyn i området (naturvernområder, kulturminner, landskapsvern, rødlistearter) dette er ikke mangelfullt utredet. Friluftslivshensyn er vurdert i planprosessen, og området er et eksisterende og utbygd hyttefelt (fortetting) det tas ikke hull på et nytt urørt område. Regionale eller nasjonale registrerte interesser berøres ikke. Vi har arbeidet med denne plansaken i over 10 år, og saksmappen er omfattende. Det er i den sammenheng litt underlig for oss å høre at forarbeidene anses som mangelfulle. Tomtene N21 og 22 tas ut av planen (jf. påstand om eksponering i sårbart kystlandskap). OF støtter felles bryggeanlegg og opprydding i enkeltbrygger (ønsker også gjestebrygge). Gjestebrygge i tillegg til plasser for hyttene vil bety større båtanlegg (i konflikt med fylkesmyndighetene). Badeplassen er ikke forutsatt stengt eller eksklusiv, men vil være åpen. Er kommunen eventuelt interessert i å påta seg drifts- og vedlikeholdsansvaret dersom det blir offentlig badeområde (friluftsområde)? OF foreslår dette, og det synes også som de ønsker en offentlig og merket tursti gjennom planområdet. Hvem skal i så fall ta seg av opparbeidelse, drift og vedlikehold? Skal den være offentlig så blir vel dette kommunen? Hvem skal etablere og drifte eventuell offentlig gjestebrygge slik OF foreslår? Er det OF? Hva da med adkomst og offentlig parkering? I praksis blir vel dette en gedigen utfordring, siden det også er varslet innsigelser mot sydlig del av planområdet. Planmyndighetens kommentarer Tomt T21 og T22 er tatt ut av planen for å redusere eksponering mot sjø. Friluftsliv, naturvern, kulturminner og landskap var nok noe utilstrekkelig utredet ved utlegging til offentlig ettersyn. Disse temaene er imidlertid blitt bedre utredet etter mekling med fylkesmannen fylkeskommunen. Ytterligere presisering av forholdet til naturmangfoldloven er foretatt i dette notatet. Vi anser derfor at disse temaene er tilstrekkelig utredet. Merking av kyststi er ikke tatt inn i plan eller bestemmelser. Område for badeplass langs stranden, veier og gangveier i området er åpent for allmenheten. Planen er derfor ikke til hinder for merking av en kyststi gjennom området. Korterødfiellet VA-anlegg BA v./ Gunnar Steen Iversen, : Opplyser at det er ikke tiltakshaver, men 30 hytte-eiere som eier og drifter VA-anlegget. Tiltakshaver har kun rettigheter for påkoblinger. Mener VA-anlegget ikke må legges som premiss for å regulere flest mulig hytter. Halden arkitektkontors kommentarer Ingen kommentarer Planmyndighetens kommentarer Vi tar denne informasjonen til etterretning. Korterødfiellet Vel, v./ Lars Mathisen : Er imot boligbebyggelse. Mener de nye hyttene bør harmonere med de gamle. Ikke mer enn 1 boenhet pr. eiendom. ønsker ikke motorisert ferdsel på gangveier, og lurer på hva som ligger i begrepet "rekreative formål". ønsker færre parkeringsplasser i feltet, og vil heller ha gjesteparkering ved innkjøring til feltet, samt parkering på egen tomt, ønsker å beholde nåværende skogsvei, men med oppgradering og asfaltering av den første bakken. Viser til at Korterødkilen allerede har flere småbåtanlegg (Flingtorp), og mener enda et anlegg bør ha et begrenset antall plasser (være forbeholdt Steigen hyttefelt). Mener nye hytter like gjerne kan ha båtplass et annet sted (Svalerødkilen). Mener planen inneholder for mange nye hytter, og ønsker å beholde grøntarealer. Viser til uttalelsen om VA-anlegg. Side174

175 Halden arkitektkontors kommentarer: Boligtomten ligger til Korterødveien, og vil ikke sjenere hyttebebyggelsen. Tomten er tiltenkt grunneier, og vil fungere som en slags "portnerbolig" med økt sosial kontroll og tilsyn av feltet. Det fremgår av at det kun er tillatt med 1 hytte pr. tomt. Med rekreative formål på gangvei menes gangtrafikk til og fra stranden, samt gangadkomst til hytter ikke motorisert ferdsel. Planmyndigheten ønsker avsatt parkeringsplasser i feltet noe som også anses som viktig for en opprydning, forutsigbarhet og at man unngår uheldig hensetting av kjøretøy som kan være til hinder og sjenanse. De aller fleste kommer til hyttene sine med bil dette gjelder også besøkende. Det fremgår av at småbåtanlegget er et fellesanlegg for Steigen hyttefelt, samt de 7 tilliggende hyttene. Av fremgår det at hyttetomter med tinglyst rett til båtplass automatisk har krav på tilsvarende plass i fellesanlegget når enkeltbrygger saneres. Antall nye tomter reduseres til 20, ved å fjerne tomtene mot vest. Dersom fylkesmyndighetene også ønsker fjernet regulering av båtplasser og badeområde, vil den sydlige delen av reguleringsforslaget utgå. Situasjonen i strandsonen vil da forbli uendret. Det antas i så fall at nye hytter vil måtte finne seg båtplass andre steder utenfor området slik velforeningen foreslår, eller ikke ha båt. Planmyndighetens kommentarer Boligbebyggelsen vil ikke bli liggende inne på hyttefeltet, men ved inngangen til hyttefeltet ved Korterødveien. Innspill om form og størrelse på hytter, garasje/uthus og antall enheter pr tomt er tatt hensyn til. Dette har vært oppe i en senere mekling med fylkesmannen og fylkeskommunen og ført til endringer i reguleringsbestemmelsene. Det er ikke meningen at det skal være motorisert ferdsel på gangstier. Det er ikke nødvendig å presisere dette i bestemmelsene. Parkeringsplasser i den eksisterende delen av hytteområdet er anlagt på de stedene som allerede er i bruk til parkering. De nye plassene blir i den nye delen av hyttefeltet. Veien i den eksisterende delen av hyttefeltet følger samme trase som eksisterende vei. Reguleringsplanen regulerer ikke dekket på veien. Småbåtanlegget er betydelig redusert etter offentlig ettersyn. Planbeskrivelsen er nok feil. Forbud mot tiltak i 100m-beltet gjelder også i byggeområder i kommuneplanen og i regulerte områder dersom ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplan eller reguleringsplan. Vi er enig i at planforslaget la opp til for høy utnyttelse av området. Antall nye hyttetomter og maximal størrelse på hytte og uthus er redusert i revidert plan. Marit Nandrup-Pettersen og Ole Martin Solhaug, Kr.Kristiansensgt.4, 7714 Steinkjer (B-500), Stiller seg positive til planen som helhet. Ønsker den inntegnede gangveien mellom hyttene B499, B500, B501 og B502 opprettholdt som grøntareal. Halden arkitektkontors kommentarer Det er for så vidt ikke noe i veien for å detaljere planen noe mer her, ved å tegne stien som gangveg, og sikre adkomst til de angjeldende tomtene, og legge det resterende som grønt. Dersom dette området tas ut av planen, vil dette forholdet ikke bli reguleringsmessig behandlet. Planmyndighetens kommentarer Det har ingen betydning for planen. Området reguleres til grønnstruktur, og adkomsten til tomtene markeres som sti i plankartet. Side175

176 Ytterbøl & Co as ved adv. Petter Koren på vegne av Kari Oddeholm Bakkehøy og Turid Oddeholm Martinsen (21/5, F-2), Mener del av landdelen av småbåtanlegget ligger på festet grunn (1934), og at sjøarealene også må anses som del av festeforholdet. Bekjentgjør at de aldri frivillig vil medvirke til at dette kan gjennomføres. Mener det i så fall må ekspropriasjon til. Mener strand i alle år har vært eiendommens eksklusive strand, samtidig som det har vært åpnet for ferdsel over stranden (naturlig gangforbindelse til og fra Sponvika). Det har i de senere år vært uenighet mellom grunneier og fester om dette. I 2010 avga professor dr. juris Thor Falkanger en uttalelse som advokaten mener støtter sine klienters syn. «Klager på vedtatt plan: Turid Oddeholm Martinsen og Kari Oddeholm Bakkehøi: De påstår at de ikke har fått tilsendt dokumentasjon underveis i planprosessen, og påstår derfor at det foreligger saksbehandlingsfeil. Videre påstås det at deres festetomt går helt ned til sjøen, og at det derfor ikke kan reguleres til badeplass på det som er deres tomt Ytterbøl & Co as på vegne av Turid Oddeholm Martinsen og Kari Oddeholm Bakkehøi: Advokatfirmaet Ytterbøl & Co as supplerer sine klienters klage av , og viser til at uenigheten mellom fester og grunneier om festetomtens grense mot sjø er oppe i rettsapparatet (jordskifteretten). De viser videre til at uenigheten om grensen mot sjø ikke er godt nok problematisert i kommunens behandling av reguleringsplanen.» Halden arkitektkontors kommentarer Advokaten har ikke vedlagt noen form for dokumentasjon på at festekontrakten omfatter stranden og sjøområdene utenfor. Advokaten opplyser at kommunen kan få kopi av Falkangers betenkning. Som anført i planbeskrivelsen er del av hensikten med reguleringen å få ryddet opp i gamle og uklare forhold, og gjøre strandsonen mer tilgjengelig (ikke "eksklusiv" som advokaten beskriver det). En betenkning fra Thor Falkanger har ikke binding for reguleringsmessig fastsettelse av arealbruken i strandsonen etter Plan- og bygningsloven. Dette blir et eventuelt privatrettslig tema som løses mellom grunneier og fester (pågår). Det er under forberedelse en sak for jordskifteretten v./ adv. Seland. Det bemerkes også att det er foretatt innmåling på stedet, som er lagt til grunn for opptegning i reguleringsforslaget. Planmyndighetens kommentarer Denne privatrettslige grensetvisten ble avgjort i Østfold jordskifterett i sak Svalerød. Jordskifterettens avgjørelse ble forkynt Den ble ikke anket, og var derfor rettskraftig Turid Oddeholm Martinsen og Kari Oddeholm Bakkehøi fikk ikke medhold i at festetomten går helt ned til sjøen. Grensene i reguleringsplankartet er kvalitetssikret i henhold til dommen. Ragnhild og Tormod Günther, Mener B-504 ikke har tinglyst rett til gangadkomst over B-502, og viser til reguleringsbestemmelsenes Mener B-504 har adkomst langs stranda. Ber om at reguleringsbestemmelsen fjernes. «Klage på vedtatt plan Ragnhild og Tormod Günther: Side176

177 Viser til at siste setning under pkt i reguleringsbestemmelsene «hytteeiendommen B-504 (21/5, F-2) har adkomst over B-502 (21/5, F-14) på sti som vist på reguleringsplankartet må fjernes. De viser til at hytte B-504 har adkomst fra stranda via regulert gangvei til stranda.» Halden arkitektkontors kommentarer Den aktuelle bestemmelse det siktes til er følgende: Hytteeiendommen B-504 (21/5, F-2) har gangadkomst over B-502 (21/5, F-14) på sti som vist på reguleringsplankartet. Denne stien er etablert som følge av at det har vært slektskap mellom disse hytte-eierne. Tomtene er eksisterende, og det finnes ikke avsatt andre åpninger for tilkomst til B-504. Dette måtte i så fall bli over stranden. Dersom dette området tas ut av planen, vil dette forholdet ikke bli reguleringsmessig behandlet, og utgår fra bestemmelsene. Planmyndighetens kommentarer B-504 har adkomst langs stranda. Merknaden er tatt til følge og siste setning i reguleringsbestemmelsenes er fjernet. Lars A. Flingtorp, Flingtorp, 1789 Berg i Østfold, : Har intet å bemerke til den planlagte bolig- og fritidsbebyggelse. Ser positivt på forslaget om opprydning i strandsonen med badeplass og felles småbåtanlegg. Forutsetter at hans adkomst ikke hindres av dette. Halden arkitektkontors kommentarer Ingen kommentarer Planmyndighetens kommentarer Ingen kommentarer Ole Jakob Sendstad, Taugland, 2050 Jessheim (Hytte B-487), : Hans inntrykk er at planen er god. Spesielt vil han trekke frem opprydningen på stranda, som i dag er rotete og til dels farlig ved at bading og båttrafikk er blandet. Det andre er opprydningen rundt hans hytte, og i adkomstforholdene. Ønsker fortsatt parkering på P7, og ønsker å gå gjennom grøntområdet. Ønsker dette grøntområdet som tilleggsareal. Halden arkitektkontors kommentarer Grøntområdet er avsatt som naturområde, og kan ikke nyttes som tilleggsareal til hyttetomt. I så fall må planen endres. Hyttetomten er vist med tilleggsareal T1 for å sikre direkte adkomst fra kjøreveg. Planmyndighetens kommentarer Adkomst til B-487 er sikret over grøntområdet fra parkeringsplassen. B-488 vil få ny adkomst fra ny vei og tilleggsareal T2 når veien er opparbeidet. Grøntområder i regulerte hytteområder er viktig, spesielt den smale stripen som gir en mulighet for gangadkomst mellom de øverste hyttetomtene og vei/gangveisystemet ned mot stranden og båtplassene. Vi er derfor ikke innstilt på å redusere eller fjerne grøntområdet. Elisabeth Gade og Håvard Bårli, Eikelivegen 10B, 2005 Rælingen (Hytte B501), 18., 24. og Side177

178 Ønsker justert tomtegrense (del av gangveiområde) for utvidet hyttetomt, og vedlegger skisse. Ønsker parkeringsplassene P6 og P7 forbeholdt hyttene i området (dagens brukere). Ønsker planforslaget utvidet inn på Ringstads eiendom Store Stensvik for å få med resten av stranden mot nord/ vest. ønsker regulert tilstrekkelig med båtplasser, slik at behovet dekkes. Ser for øvrig meget positivt på planen. Halden arkitektkontors kommentarer Ønsket tomtejustering kan foretas (uten at dette berører fremkommeligheten på gangveien), under forutsetning av at ikke dette området fjernes fra planen. Parkeringsområde 6 må ha snumulighet for lastebil (kommunalt krav). For øvrig skal P-områdene benyttes av hyttene som ikke har mulighet på egen tomt. Bruksrett tildeles av grunneier. Allerede inngåtte avtaler vil opprettholdes på samme eller tilsvarende sted. Resterende plasser etter at behovet er dekket, blir gjesteparkering. Det er ikke forutsatt å innta naboeiendommens strandsone i reguleringsplanen. For øvrig er det innkommet innsigelser fra fylkesmyndighetene som antagelig medfører at strandsonen forblir uregulert. Planmyndighetens kommentarer Ønske om utvidet tomt er tatt til følge. Det er i planbestemmelsene avsatt faste parkeringsplasser for de fritidsboligene som ikke har parkering på egen grunn. Vi er enige i at det hadde vært en fordel å regulere en større del av strandlinjen, men da grunneier på naboeiendommen ikke er interessert i endringer har det ingen hensikt å regulere noe på denne eiendommen. Småbåthavnen er redusert til inntil 20 båtplasser etter innsigelse fra fylkemannen og fylkeskommunen. Disse plassene er ment å erstatte eksisterende små brygger i planområdet. En utvidelse vil være i strid med kommuneplanen og vil kreve at det utarbeides en konsekvensutredning. Øyvind Pharo og Solveig Thime, Giskehagen 58a, 0376 Oslo (21/5, F-12), Støtter i all hovedsak uttalelsene fra velforeningen, men har ytterligere kommentarer: Mener grunneier ikke har vist stor vilje til å skaffe parkering, og mener han må rydde opp i eksisterende forhold før det tilrettelegges for nye. Mener strandområdet fremstår som en idyll. Mener stranda er svært smal og at det nærmest er umulig å passere uten å tråkke på folk. Ønsker lagt begrensning på antall plasser i båtanlegget. Håper at sti foran tomten ikke blir førende. Halden arkitektkontors kommentarer Utarbeidelse av reguleringsplan med tilhørende bestemmelser er et uttrykk for at grunneier ønsker ordnede forhold, herunder parkering. Det er både lagt inn arealer og bestemmelser som sikrer nødvendig parkering. Det synes å være ulike syn på disponeringen av strandarealet, avhengig av hvor man har sin hytte beliggende i forhold til denne. Planmyndighetens kommentarer Det er i planbestemmelsene avsatt faste parkeringsplasser for de fritidsboligene som ikke har parkering på egen grunn. Småbåthavnen er redusert til inntil 20 båtplasser for å erstatte eksisterende små brygger i planområdet. Gangveien foran tomten(mot syd) er fjernet. Gangvei til stranden er nå lagt rett ned langs nabogrense i vest. Side178

179 Ingvild G. og Rune Andreassen (21/5, F-37), Mener planen vil forringe hytta som feriested, og reagerer på fortettingen. Nevner ny tomt 20. Ønsker å beholde grøntområdene. Halden arkitektkontors kommentarer Fortetting med nye tomter er en del av formålet med reguleringen. Planmyndighetens kommentarer Dette området er i kommuneplanens arealdel avsatt til fritidsbebyggelse. Innenfor områder avsatt til dette formålet vil være rom for fortetting og utvidelse av eksisterende hyttefelt. Denne reguleringsplanen legger til rette for både utvidelse og fortetting som etter vår vurdering er innenfor det som er akseptabelt. Adv. Skaaraas på vegne av Marit og Gunnar Steen Iversen (21/5, F-5), Gjør oppmerksom på at familien har sitt bryggeanlegg i sjøen i nedkant av tomta. Mener at kommuneplanens angivelse av sjøen som "vann" innebærer en forutsetning om at det skal holdes ubebygd. Mener det ikke er korrekt at det er unntak fra byggeforbudet i 100m-beltet for eksisterende byggeområder avsatt i kommuneplanen. Påpeker at reguleringsområdet ligger innefor RPR for Oslofjorden, og at sjøområdene er foreslått som del av verneområde i forslag til Nasjonal marin verneplan. Advokaten fremmer innsigelser mot planforslaget: Mener kommuneplanen er retningsgivende, og at den ikke åpner for nye hytter og etablering av småbåtanlegg. Mener planforslaget er et vesentlig avvik fra kommuneplanen, og at det må foretas en konsekvensutredning. Mener det også er i strid med RPR for Oslofjorden, samt fylkesplanen for Mener et felles bryggeanlegg vil ha store skadevirninger på naturen, samt være uheldig for bading, fiske, vannsportaktiviteter og besøkende med oppankring på svai. Vedlegger kart som viser eksisterende og planlagte småbåthavner i området. Påpeker at Iversen er fornøyd med sitt bryggeanlegg rett nedenfor hytta som det er, og at de ikke har interesse av å være i et fellesanlegg. Mener båtplassen er sikret i den opprinnelige festekontrakten fra 1931, selv om denne er avløst av en ny kontrakt i 1983 og som muligens ikke er tinglyst. Mener et brygganlegg rett foran hytta noen få meter fra tomtegrensen mot sjøen vil være til uopprettelig skade for eiendommen og påføre familien Iversen et meget betydelig verditap. Mener man må kunne forvente at man finner et annet sted å ha fellesbryggen. Mener det samme også vil gjelde for forslaget til badeplass. Mener tomtegrensen ikke er korrekt inntegnet på kartet, og at dersom tomtegrensen er ment å være juridisk bindende, så må dette korrigeres. Mener at planforslaget primært er fremmet for å ivareta grunneiers Økonomiske interesser, og mener at planbeskrivelsen i beste fall inneholder vikarierende eller tilslørende argumentasjon. Har vanskelig for å se at denne typen argumenter i det hele tatt er egnet til å "markedsføre" planforslaget, og ber om at kommunen forkaster det. «Klage på vedtatt plan: Bjørge Skaaraas & Co AS på vegne av Marit og Gunnar Steen Iversen: På vegne av Marit og Gunnar Steen Iversen påklages reguleringsvedtaket. Klagen begrunnes med at reguleringen er i strid med kommuneplanens arealdel, etablering av et småbåtanlegg som vil ha større kapasitet en de båtplassene det skal erstatte. Det vises videre til uriktig fakteframstilling og mangelfull utredning i reguleringsprosessen. Det vises også til at reguleringsplanen fastsetter feil tomtegrenser.» Halden arkitektkontors kommentarer I PBL 1-8 heter det: "Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr.5 og 12-7 nr.2". I Side179

180 planbeskrivelsen står det: " Reguleringsplanen er i tråd med overordnet plan. Bestemmelser om 100m-belte langs sjøen gjelder ikke for eksisterende byggeområder. Ny reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser vil gjelde foran tidligere planer og retningslinjer." For øvrig bemerkes det også at det ikke er tegnet inn nye tomter i 100m-beltet i planforslaget. En advokat ikke har innsigelsesmyndighet denne myndigheten er det bare utvalgte statlige myndigheter som besitter. Det er allerede etablert anlegg for småbåter i strandområdet, herunder av Iversen selv. Måten dette er gjort på fremstår objektivt sett som privatiserende for det begrensede strandområdet hyttefeltet har til felles disposisjon. Advokatens "registrering" på vedlagt kart av eksisterende og planlagte småbåthavner i Svalerødkilen er ikke korrekt. Det er ikke inntegnet forslag til nye juridisk bindende tomtegrenser på kartet. Det er inntegnet areal med formål for bebyggelse som igjen er omgitt av tomtegrenser eller formålsgrenser. Dette gir juridisk binding av arealbruken ikke eierforholdene. Festekontrakt av 25.sept hadde 49 års varighet, og er erstattet av ny festekontrakt datert , med 80 års varighet. Tomta er ikke oppmålt, og det er ikke avholdt kartforretning. Festekontrakten har ikke tomtekart som bilag, men inneholder følgende beskrivelse av festetomten: Tomtens delelinje begynner ved bortleiers dele merket X i fjellet og følger i vestlig retning 27.5 meter Pettersens dele, derfra i rett linje mot sjøen til X i sten, derfra 43 meter til Petra Oterholms dele, merket X og jernstolpe i fjellet, følger deretter Petra Oddeholms dele og bortleierens dele til utgangspunktet. Det er ikke angitt noen form for rettigheter til strand eller båtplass i kontrakten. Advokaten mener at planforslaget primært er fremmet for å ivareta grunneiers økonomiske interesser, og mener at planbeskrivelsen i beste fall inneholder vikarierende eller tilslørende argumentasjon. I planbeskrivelsen står det: "Grunneier har behov for å få et juridisk bindende rammeverk for styring av den eksisterende bebyggelsen (26 hytter og en boligtomt), veisystem, parkering og båtplasser. En reguleringsplan vil være et godt hjelpemiddel både for grunneier og offentlige saksbehandlere. Det fremmes stadig søknader fra hytte-eierne om ulike tiltak, tilbygg og innretninger. Opp gjennom årene har det også vist seg at flere tiltak heller ikke har vært omsøkt. En reguleringsplan gir også mer oversiktlighet for den enkelte hytte-eier, som vet hvilke rommer man har å forholde seg til. Det forventes at man nå på forhånd lettere vet hva som kon godkjennes og hva det ikke er noe poeng i søke om, slik at byggesaksbehandlingen i kommunen avlettes. Også ved eiendomsoverdragelser er det en stor fordel at området er regulert, og at de enkelte tomtene nå for første gang er gitt eksakt avgrensning. Kystområdet har også vært noe skjemmet av båtlagring på strandområder, og av bryggeanlegg med varierende tilstand og kvalitet. Det har vært et mål med reguleringen å rydde opp i kystsonen - som i sommerhalvåret har en intensiv bruk." Det er isteden nærliggende å anse advokatens argumentasjon som " i beste fall vikarierende eller tilslørende argumentasjon". For øvrig har selvsagt grunneier også økonomiske motiver for å legge ut nye hyttetomter dette er verken oppsiktsvekkende eller foraktelig. Skal det være grunnlag for en oppgradering av feltet, må det også foreligge et inntektspotensiale for å klare dette. For øvrig bemerkes at advokaten selv fremmer økonomiske motiver som del av grunnlaget for sin motstand mot planforslaget. Uttalelsen virker samlet sett lite konsistent, og tenderer mot det useriøse. Planmyndighetens kommentarer Side180

181 Påstanden i planbeskrivelsen er feil. Forbud mot tiltak i 100m-beltet gjelder også i byggeområder i kommuneplanen og i regulerte områder dersom ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplan eller reguleringsplan. Dette er rettet opp ved at det i revidert planbestemmelser (3.1.2) er forbud mot utvidelser av hytter i 100m-beltet med unntak av inntil 6m 2 ved innlegging av vann og kloakk. I kommuneplanens arealdel er hele området på land innenfor den foreslåtte reguleringsplan avsatt til fritidsbebyggelse. Forslag til detaljreguleringsplan er derfor i tråd med kommuneplanens arealdel. I sjø er det ikke avsatt noe område for småbåthavn i kommuneplanen. Kommuneplanen åpner for at småbåthavner kan vurderes og tas inn i detaljregulering av sjøområder. Fylkesmannen og fylkeskommunen har i gjennom mekling godtatt at det reguleres en småbåthavn for inntil 20 båtplasser forutsatt at andre enkeltbrygger i området fjernes. Vår vurdering er at regulering innenfor disse rammene ikke utløser krav om konsekvensutredning. De aktuelle temaene i forhold til Fylkesplanen og RPR for Oslofjorden var også påpekt av fylkeskommunen og fylkesmannen. Dette var en del av meklingen , og har ført til at båthavn, antall og størrelse på nye hytter og eksponering av nye hytter er redusert i reviderte plandokumenter. Småbåtanlegget er ment å erstatte eksisterende enkeltbrygger i området, og vil derfor ikke føre til vesentlig endring i båttrafikken i området. Både badeplass og småbåtanlegg ligger såpass utilgjengelig til at det ikke er sannsynlig at det vil bli veldig mye brukt av andre enn de som har hytte i området. En opprydding og tilrettelegging vil kunne føre til noe mer bruk, men ikke i den grad at det vil føre til vesentlig økt belastning for familien Iversen. Formålsgrense mellom badeplass og Iversens hyttetomt var inntegnet noe unøyaktig. Den er nå rettet slik at badeområdet er på nedsiden av støttemuren. Jan Erik Isaksen og Lene Puck (B-484), Støtter velforeningens uttalelse. Ønsker ikke parkeringsplass eller grøntareal mellom sin tomt og veien. Vil ikke ha noen endring av dagens forhold. Påpeker at de har gratis tinglyst båtplass, og vil beholde denne. Synes planen er for lite konkret. Er imot foreslått bade- og bryggeanlegg, fordi det vil påvirke hyttene som ligger nærmest vannet. Mener en ny hytte nødvendigvis ikke må ha en båtplass. Forstår ikke at det er behov for at parkering skal øke, og mener det ikke er noe problem. Halden arkitektkontors kommentarer Den aktuelle tomten, samt parkering og grøntsonen blir tatt ut av planen (ligger på Ringstads eiendom). Planmyndighetens kommentarer Denne tomten, grøntområdet og parkeringen mellom tomten og veien er tatt ut av planen. Båtplassen ligger utenfor planområdet og påvirkes derfor ikke av reguleringsplanen. Størrelsen på båthavnen er redusert slik at belastningen for de nærmeste hyttene ikke blir så stor. Side181

182 Øvrige klager på vedtatt plan: « Per Jahren: Jahren er eier av hytte B-495 (nabo til planområdet i vest). Han klager på 2 forhold. For det første er badeplass og badeområde 1 regulert inn på Ringstads eiendom og inkluderer Jahrens brygge. Han klager også på at det reguleres inn for få båtplasser i forhold til antall hytter med behov for båtplass, og stiller spørsmål ved hvordan båtplassene skal fordeles.» Planmyndighetens kommentarer Plangrensen er justert i henhold til klagen. Det innregulerte området for småbåtanlegg er ment å erstatte eksisterende båtplasser i det regulerte området for å rydde området for badeplass, og ikke som nye båtplasser for nye eller eksisterende hytteeiere. « Sylvi Windt: Windt er eier av hytte B-493 (nabo til planområdet i vest). Hun klager på at badeplass og badeområde 1 regulert inn på Ringstads eiendom og inkluderer Windts brygge.» Planmyndighetens kommentarer Plangrensen er justert i henhold til klagen. Biologisk mangfold Tiltaket er vurdert i forhold til lov om naturmangfold 8-12, jfr. 7. Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper innenfor planområdet (jfr. Norske rødlister for arter og naturtyper). Det er heller ikke framkommet opplysninger som tilsier at det kan befinne seg andre arter eller naturtyper innenfor planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Kravet i 8 om at beslutninger som berører naturmangfoldet skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget legges det til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Side182

183 Side183

184 Reguleringsbestemmelser til detaljregulering (PBL 12-3) for STEIGEN HYTTEFELT Halden kommune Planbestemmelser datert: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for kommunestyrets godkjenning: DISSE REGULERINGSBESTEMMELSENE GJELDER FOR DET OMRÅDET SOM PÅ PLANKARTET ER VIST MED REGULERINGSGRENSE 1 Arealformål (PBL 12-5) Området er regulert til følgende formål: 1.1 BEBYGGELSE OG ANLEGG, 12.5 nr 1 Boligbebyggelse: Frittliggende småhusbebyggelse (Rp1111) Fritidsbebyggelse - frittliggende (Rp1121) Avløpsanlegg (Rp1542) 1.2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR, 12-5 nr 2 Kjøreveg (Rp2011) Gangvei (Rp2016) Parkeringsplasser Rp2082) 1.3 GRØNNSTRUKTUR, 12-5 nr 3 Naturområde (Rp3020) Badeplass (Rp3041) 1.4 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, 12-5 nr 6 Småbåtanlegg (Rp6730) Badeområde (Rp6770) 2 Hensynssoner (PBL 12-6) 2.1 Frisiktsone ved vegkryss I frisiktsone tillates ikke sikthinder høyere enn 0,5m over tilstøtende vegers kjørebanehøyde. Reguleringsplan for Steigen hyttefelt, Halden kommune Side 1 av 4 Side184

185 3 Bestemmelser (PBL 12-7) 3.1 Utforming, herunder estetiske krav, bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet (PBL ) Boligbebyggelse (BF) I område avsatt til frittliggende småhusbebyggelse (BF) kan det oppføres bolighus med tilhørende uthus, garasje og parkering. Største tillatte gesimshøyde er 8 meter over gjennomsnitt planert terreng, og største tillatte mønehøyde er 9,5 meter over gjennomsnitt planert terreng. Maks prosent BYA er 20%. Bebyggelsen skal i volum, materialbruk og farge fremstå med et godt, helhetlig preg. Garasje/ carport- og/eller bod-anlegg kan oppføres med gesimshøyde inntil 3,5 meter over planert terreng. Garasje/ car-port og boder skal være tilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge. Garasje-/ carport-plassering skal være vist på situasjonsplan som følger byggemelding for bolighuset, selv om garasje/ car-port ikke skal oppføres samtidig med dette. Foran garasjeport skal det avsettes plass for en biloppstillingsplass. (Min. 5m lengde.) Fritidsbebyggelse (F1-47) Utvidelse av hytter i 100-metersbeltet (F20-26) tillates ikke, med unntak av inntil 6 m 2 ved innlegging av vann og kloakk. Et slikt eventuelt tilbygg skal plasseres uten innsyn fra sjøen. Fritidsboligene kan oppføres med maksimal gesimshøyde over gjennomsnittlig terreng på 3m, og maksimal mønehøyde på 5m. For tomt F46 er maksimal mønehøyde 4,5m. Maksimal ubrutt fasadelengde (inklusiv evt. skjermvegger) er 10m. Plassering av bebyggelsen skal vurderes individuelt for den enkelte tomt i byggesaken, hensyntatt terreng og eksponering. Grad av utnytting for hyttebebyggelsen skal maksimalt være BYA=20%, inklusiv garasje, boder/ uthus. Det skal kun være én hytte pr. tomt, samt ett uthus alternativt én garasje. Maksimalt bruksareal pr hytte er 90 m 2, og for bod/ uthus 15 m 2. Terrasser skal maksimalt ligge 1,5m over eksisterende terreng. Terrasser skal ikke være over 30 m 2 i de tilfeller dette er søknadspliktig. Overbygget terrasse skal maksimalt være 15 m 2. Bebyggelsen skal være terrengtilpasset, og det skal benyttes jordfarger. Det skal også være ikke-reflekterende, mørkt og matt takmateriale. Parkering skal så langt det er teknisk/ praktisk mulig, og under hensyn til terreng, skje på egen grunn (P-plass avsettes på situasjonskart ved byggemelding) Avløpsanlegg (A) I område for avløpsanlegg tillates oppført bygning eller installasjoner som hører til formålet. Skjermende beplanting og vegetasjon tillates for øvrig etablert Gangvei (G1-2) Arealene avsatt som gangveier skal holdes ryddige og fri for ferdselshinder Parkeringsplass (P1-6) Områder avsatt til parkering skal benyttes som gjesteparkering, og til faste plasser for de av tomtene som ikke har mulighet til parkering på egen grunn, jf Reguleringsplan for Steigen hyttefelt, Halden kommune Side 2 av 4 Side185

186 3.2 Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet (PBL ) Naturområder Naturområdene skal nyttes til rekreative formål. Skogsdrift i form av skjøtsel og tynning er tillatt. Flatehogst er ikke tillatt. Uttak av skog skal skje under hensyntagen til virkning sett fra sjøsiden, og må ikke skje på bekostning av de rekreative hensyn. All lagring eller hensetting (herunder vinterlagring av båter) er forbudt. Områdene skal holdes i ryddig og god stand Badeplass og badeområde: Det tillates ikke bryggeanlegg, båtfester eller andre innretninger i områdene. Eksisterende anlegg eller innretninger skal fjernes, og erstattes med felles bryggeanlegg i tilliggende område avsatt til småbåtanlegg. Området skal ryddes og tilrettelegges for bading og rekreasjon så snart nytt småbåtanlegg som vist på plankartet er godkjent og etablert Småbåtanlegg: Eksisterende brygger og innretninger i området skal erstattes med et felles småbåtanlegg. Småbåtanlegget skal ha ett landfeste. Stranden skal ryddes for utlagte stener. Det kan etableres en inntil 35m lang flytebrygge (+ 4-5m landgang), med maksimalt 20 båtplasser med 10 på hver side. Småbåtanlegget kan først tillates bygd når eksisterende brygger, innretninger og stener som nevnt er fjernet. 3.3 Bestemmelse for å sikre verneverdier/ kulturminner (PBL ) Kulturminner Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf lov om kulturminner av 9. juli 1978 nr.50 (Kulturminneloven) Vegetasjon Vegetasjon innenfor planområdet skal bevares i størst mulig utstrekning. 3.4 Offentlige arealer og fellesarealer (PBL ) Felles trafikkområder Kjøreveger og gangveier er felles for tomtene innen planområdet Parkeringsplasser Fritidseiendommer som ikke har parkeringsmulighet på egen grunn skal ha merket P-plass på følgende parkeringsområder: P1: F3 P5: F14 og F15 P6: F18 F26 Nye fritidseiendommer (F27-46) uten parkeringsmulighet på egen tomt tildeles plass på nærmeste parkeringsområde Badeplass og badeområde Badeplass og badeområde er felles for tomtene innen planområdet, og skal være tilgjengelige for allmennheten. Reguleringsplan for Steigen hyttefelt, Halden kommune Side 3 av 4 Side186

187 3.4.4 Felles småbåtanlegg Småbåtanlegget er felles for tomtene innen planområdet, og det tillates ingen enkeltstående private anlegg. Småbåtanlegget kan også benyttes av de tilliggende hyttene mellom planområdet og kystlinjen (vest for planområdet), mellom koordinatlinjene og , under forutsetning av at deres eventuelle enkeltbrygger saneres. Reguleringsplan for Steigen hyttefelt, Halden kommune Side 4 av 4 Side187

188 Side188

189 Side189

190 Side190

191 Side191

192 Side192

193 Side193

194 Side194

195 Side195

196 Side196

197 Side197

198 Side198

199 Side199

200 Side200

201 Side201

202 r I S- PROTOKOLL FRA MEKLINGSMØTE I HALDEN KOMMUNE Tema Reguleringsplan for Steigen hyttefelt i Halden kommune. Stedog tid Meklingen fant sted i Halden rådhus 23. juni 2011 kl Til stede Fra Halden kommune: Ordfører Per-Kristian Dahl, kommunalsjef Åsmund Bråtekas, enhetsleder plan-, byggesak og geodata Asbjørn Montelius og fagleder på plan Morten Høvik. Fra Østfoldfidkeskommune: Plansjef Elin Tangen Skeide og rådgiver Magnar Tveit. Fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Miljøvemdirektør Kjersti G. Andersen og rådgiver Carl Henrik Jensen. Fra meklingsinstituttet: Fylkesmann Anne Enger og sekretær/ seniorrådgiver Jorunn Syvertsen Temafor meldingen Innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Østfold fylkeskommune knyttet til Ubebygde tomter avsatt til "eksisterende bebyggelse" Bryggeanlegg Plassering av hytte på hyttetomt Størrelse på fritidsbebyggelsen Eksisterende hytter i 100- metersbeltet Plassering av hytter i strandsonen / fjernvirkning fra sjøen Halden kommune og innsigelsesmyndighetene fremla sine synspunkter i saken. Partene har tidligere vært på befaring i reguleringsområdet, og fant det ikke nødvendig med befaring under meklingsmøtet. Konklusjoner Ubebygde tomter avsatt til "eksisterende bebyggelse" Forholdet gjelder tomt F 15, som fremstår som en bebygd og en i hovedsak ubebygd tomt. Plankartet endres slik at hele området utgjør en bebygd tomt. 1 Side202

203 F Bryggeanlegg og badeområde Eksisterende brygger og innretninger i området skal erstattes med et felles småbåtanlegg. Småbåtanlegget skal ha ett landfeste. Stranden skal ryddes for utlagte stener. Det kan etableres en inntil 35 m lang flytebrygge (+ 4-5 meter landgang), med maksimalt 20 båtplasser med 10 på hver side. En eventuell ytterligere utvidelse av flytebrygge forutsetter søknad og konsekvensutredning. Småbåtanlegget kan først tillates bygd når eksisterende brygger, innretninger og stener som nevnt er fjernet. Plassering av hytte på tomt Det må utarbeides en reguleringsbestemmelse hvor det fremgår følgende: Plassering av bebyggelsen skal vurderes individuelt for den enkelte tomt i byggesaken, hensyntatt terreng og eksponering. Størrelse på fritidsbebyggelsen Reguleringsbestemmelsens pkt endres slik at fritidsbebyggelsens bruksareal utgjør maksimalt 90 m2,og for bod/uthus 15 m2.maksimal mønehøyde skal være 5 m. Den mest eksponerte tomten, N 20, skal ha maksimal mønehøyde på 4,5 m. Eksisterende hytter i 100-metersbeltet Det må inntas en reguleringsbestemmelse for eksisterende hytter i 100- metersbeltet, som lyder som følger: Utvidelse av hytter i 100-metersbeltet tillates ikke, med unntak av tilbygg inntil 6 m2 ved innlegging av vann- og kloakk. Et slikt eventuelt tilbygg skal plasseres uten innsyn fra sjøen. Fjernvirkning av hyttebebyggelsen Det må inntas en reguleringsbestemmelse hvor det fremgår følgende: Vegetasjonen innenfor planområdet skal bevares i størst mulig utstrekning. Reguleringsbestemmelsens pkt må endres slik at bebyggelsen skal være jordfarget, ikke hvit. Videre at bebyggelsens takmateriale skal være ikke reflekterende, mørk og matt. Forutsatt at reguleringsplan for Steigen hyttefelt endres i samsvar med ovennevnte punkter, trekkes innsigelsene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Østfold fylkeskommune. (gt4i if5a Side203

204 Halden, 23. juni 2011 l2k Per-Kristian Dahl Åsmund Bråtekas Elin Tangen Skeide :c3v- K rsti Gram Andersen Anne Enger 3 Side204

205 Side205

206 Side206

207 Side207

208 Side208

209 Side209

210 Side210

211 Side211

212 Side212

213 Side213

214 Side214

215 Side215

216 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L / Morten Høvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Plankart datert , sist revidert Planbestemmelser datert , sist revidert Planbeskrivelse datert , sist revidert Ikke utsendte vedlegg (ephorte sak: 2014/3108) Innsigelse fra Østfold fylkeskommune datert Uttalelse fra Statens vegvesen datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold datert Innsigelse fra NVE datert Østfold fylkeskommunes tilbaketrekking av innsigelse datert NVEs tilbaketrekking av innsigelse datert Forslag til detaljregulering for Lille Edet - 2. gangs behandling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Planarbeidet omfatter en omregulering av vestre del av gjeldende reguleringsplan for Lille Edet, vedtatt Det meste av disse høyereliggende delene av området er ubebygd. Infrastruktur som vei vann og avløp er allerede utbygd i henhold til gjeldende reguleringsplan. Området er også bebygd med 2 vertikaldelte tomannsboliger og en enebolig med hybelleilighet. Deler av området er svært bratt og vanskelig å bebygge på en god måte. Det er derfor nødvendig å gjøre noen endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan. Planforslaget ble behandlet i HPTLM og lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden Ved høring og offentlig ettersyn kom det 4 uttalelser herav 2 innsigelser til planforslaget. Plandokumentene er revidert i henhold til innsigelser og faglige råd og innsigelser er trukket på bakgrunn av disse revideringene. Rådmannens innstilling: I medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandling godkjennes forslag til «Detaljregulering for Lille Edet» (Nasjonal plan-id G-690). Plandokumentene består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse datert , sist revidert Side216

217 Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Vedtak: Saksutredning: Bakgrunn Planarbeidet omfatter en omregulering av nordre del av gjeldende reguleringsplan for Lille Edet, vedtatt , sist revidert De lavtliggende delene av gjeldende plan er ferdig utbygd, mens det meste av de høyereliggende delene av området er ubebygd. Det er anlagt veg og annen infrastruktur til planområdet. Deler av området er svært bratt og vanskelig å bebygge på en god måte etter gjeldende reguleringsplan. Det er derfor nødvendig å gjøre noen endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan. Formålet med planarbeidet er fortsatt å legge til rette for utbygging av området til boligformål, og få til en god utnyttelse av området uten at det går ut over estetisk, bokvalitet og leke- og uteoppholdsareal. Planforslaget ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden Vurdering Ved høring og offentlig ettersyn har kommunen mottatt 4 uttalelser herav 2 innsigelser til planforslaget. Som en følge av innsigelsene og faglige råd i uttalelsene er det foretatt noen mindre justeringer av planen. Reviderte plandokumenter ble sendt til innsigelsesmyndighetene på en ny begrenset høring. Begge innsigelsene ble trukket. Vilkårene for at kommunestyret skal kunne egengodkjenne reguleringsplanen er dermed oppfylt. Alle innkomne uttalelser er oppsummert og kommentert nedenfor. Østfold fylkeskommune - Innsigelse datert Har innsigelse til at omreguleringen fører til at lekeplassene blir mindre og dårligere egnet til lekearealene enn det var i den eksisterende planen. De viser til kommuneplanens krav til lekeareal, men påpeker at arealkravet kan ligge noe lavere enn kommuneplanens bestemmelser forutsatt at arealene opparbeides og utrustes med svært høy kvalitet. Kommentar: Planen har etter innsigelsen blitt omarbeidet. Veien har blitt justert noe helt i nord slik at det har blitt plass til en liten lekeplass ved enden av veien. Lekeplassen sentralt i planområdet har blitt utvidet, og det er tatt inn konkrete krav til opparbeidelse lekeplassene i planbestemmelsene. Østfold fylkeskommune trakk i brev av innsigelsen på bakgrunn av disse endringene. Statens vegvesen datert Side217

218 Påpeker at krav om frisikt må tas inn i bestemmelsene og at frisiktsoner må tegnes inn i plankartet som hensynssoner også der stier/korridorer til lekeplass og grønnstruktur kobles til boligveien. Kommentar: Bemerkningen fra Statens vegvesen er tatt til følge. Fylkesmannen i Østfold datert Påpeker at når lekeareal reduseres/fjernes skal det framskaffes fullverdig erstatning av disse, og at reguleringsbestemmelse er lite presis på hva som er minimumskravet til opparbeidelse og utstyrskrav for lekeplassene. Videre bør det sikres at bebyggelsen blir godt tilpasset terrenget og landskapet. Kommentar: Veien har blitt justert noe helt i nord slik at det har blitt plass til en liten lekeplass ved enden av veien. Lekeplassen sentralt i planområdet har blitt utvidet, og det er tatt inn konkrete krav til opparbeidelse lekeplassene i planbestemmelsene. Tilpassing av bebyggelsen i landskapet går fram av planbeskrivelsen pkt 8.3, og krav til forstøtningsmurer, oppfyllinger, byggehøyder og underetasjer i bestemmelsene 5.2 og 5.3 NVE - Innsigelse datert NVE viser til at det har vært problemer med oppstuving av vann ved Odde bro under store nedbørsperioder. Planområdet drenerer til Remmenbekken, og en utbygging vil kunne bidra til en større flomtopp. NVE fremmer innsigelse til planforslaget fordi planforslaget mangler bestemmelser/vurderinger av helheten som sikrer tilstrekkelig håndtering av overvann og dokumentasjon av nødvendig sikkerhet mot flom. De ber også om at det tas inn en bestemmelse om at det ikke skal deponeres masser over de marine avsetningene. Kommentar: Planbestemmelsene 4.3 er endret slik at alt overvann skal infiltreres i grunnen på egen tomt, og ikke ledes direkte til vassdraget. Det er tatt inn en egen bestemmelse 4.4 som sikrer at det ikke tillates oppfylling av byggegrunn utover marine avsetninger uten at det gjøres egne geotekniske vurderinger. NVE trakk i e-post av innsigelsen på bakgrunn av disse endringene. Konklusjon Plandokumentene er revidert i henhold til innsigelser og faglige råd. Østfold fylkeskommune og NVE har trekk sine innsigelser på bakgrunn av disse revideringene. Det anbefales at planforslaget egengodkjennes. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Side218

219 Side219

220 Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Del av Lille Edet" detaljregulering Bestemmelsene er datert: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: , Dato for Kommunestyrets vedtak: Plan-ID: G PLANENS AVGRENSING Det regulerte planområdet er på kartet vist med reguleringsgrense. 2 REGULERINGSFORMÅL, JFR. PLAN OG BYGNINGSLOVEN Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse: Frittliggende småhusbebyggelse (Rp1111) Boligbebyggelse: Konsentrert småhusbebyggelse (Rp1112) Lekeplass (Rp1610) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vei (Rp2010) Nr. 3 - Grønnstruktur Naturområde (Rp3020) 12-6 Hensynssone Frisiktsone (H_140) Side220

221 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER, (pbl 12-7, nr. 10) 1. Hovedatkomst og teknisk infrastruktur skal være etablert før det gis brukstillatelse for nye boliger innen planområdet. 2. Lekeplassene skal være ferdig opparbeidet ihht. utomhusplan før det gis brukstillatelse for bebyggelse innen delfeltet. Beplantning, tilsåing og evt. andre arbeider på uteområdene som er årstidsavhengig skal være gjennomført senest første vekstsesong etter at boligene er tatt i bruk. 3. Adkomst til N1 fra V1 skal etableres før det gis brukstillatelse for BK1. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.1 Universell utforming, (Jf. pbl 12-7, nr. 4) Ved utbygging og gjennomføring av alle typer tiltak innenfor området skal universell utforming/tilgjengelighet til bygninger, anlegg og utendørs oppholdsarealer søkes oppnådd i størst mulig grad. 4.2 Miljø, (pbl 12-7, nr. 3) 1. Leke- og uteoppholdsarealer skal utformes slik at trafikkstøynivået ikke overstiger LDEN 55 db. 2. Alle nye kabler innenfor planområdet skal legges i bakken. 4.3 Klimatilpassing, (pbl 12-7, nr. 2) Takvann og overflatevann skal infiltreres i grunnen på egen tomt, og må ikke tilføres kommunens ledninger uten samtykke fra kommunen. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. 4.4 Oppfylling av byggegrunn, (pbl 12-7, nr. 12) Det tillates ikke oppfylling av byggegrunn utover marine avsetninger uten at det gjøres egne geotekniske vurderinger, jf. figur 8 i planbeskrivelsen. 4.5 Utomhusplan (Jf. pbl 12-7, 1 ledd nr. 1) Kommunen skal ved behandling av byggesøknader påse at bebyggelsen får en god form og materialbehandling, og at bygninger i samme byggeflukt eller gruppe får en harmonisk utforming. Som en del av byggesøknaden skal det for hver av lekeplassene L1 L3 og hvert enkelt delfelt BK1 BK4 utarbeides utomhusplan i hensiktsmessig målestokk. Utomhusplanene skal i nødvendig omfang vise: Avgrensninger for planen med framtidige og omsøkte bygg/tiltak markert, påført piler for adkomst- og inngangsforhold. Høyde ved inngangspartiet skal være målsatt. Terrengforhold med eksisterende koter, prosjekterte koter og nødvendige punkthøyder og snitt. Trafikkforhold med kjørbar veg og gangarealer. Hovedadkomst for gående, vegbredder, fremkommelighet for utrykningskjøretøy m.m. samt parkering for sykkel. Tekniske forhold som vann- og avløpstrasé, avrenning og håndtering av overflatevann. Plassering av søppelkasser/felles søppelhåndtering. Side221

222 Eksisterende og ny vegetasjon. Beplantning og møblering av lekeplassene. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG, (PBL 12-5 NR.1) 5.1 Krav til parkeringsdekning (Jf. pbl 12-7, nr.7) 1. For hver boenhet skal det anlegges minimum 2 sykkelplasser pr. 100 m² bruksareal. Sykkelparkering inngår ikke i BYA. 2. Det skal avsettes 1 parkeringsplass per boenhet innen BK1-5 og 2 parkeringsplasser pr. boenhet innen BF. Det beregnes 18 m 2 BYA pr. plass dersom disse er åpne parkeringsplasser på terreng, og ikke i carport/ garasje. 5.2 Frittliggende småhusbebyggelse (BF) (Jf. pbl 12-5, nr.1) 1. Innenfor byggeområde BF tillates oppført frittliggende enebolig eller tomannsbolig med tilhørende anlegg. 2. Maksimal arealutnyttelse er påført plankartet. 3. Største tillatte byggehøyde er 7,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelsen skal ha saltak eller pulttak med en takvinkel på maksimalt 25 grader. 4. Størrelse og høyde på verandaer/terrasser skal tilpasses terreng- /landskapssituasjonen på den enkelte tomt. 5. Garasje/carport og utebod skal være tilpasset bolighuset med hensyn til, materialvalg, form og farge. Maksimal tillatt gesimshøyde på garasje er 2,7 m og maks tillatt mønehøyde er 4,5 m målt fra overkant gulv. Maks. BYA for garasje/carport er 50 m 2 per tomt. 6. Garasjeport som er orientert vinkelrett mot tilliggende vei må ligge minimum 5m fra vei. Frittliggende garasje, carport eller uthus kan plasseres inntil 1m fra tomtegrense. 5.3 Konsentrert småhusbebyggelse (BK1-4) (Jf. pbl 12-5, nr.1) 1. I områdene avsatt til konsentrert småhusbebyggelse kan boligene oppføres som rekkehus, kjedehus eller flermannsboliger. Bebyggelsen skal i volum, materialbruk og farge fremstå med et helhetlig preg. 2. For å sikre utsyn mellom bygningene tillates ikke samstilling av mer enn tre boenheter som rekke- eller kjedehus. Underordnede bygningselementer som boder og carporter tillates mellom husrekkene. 3. Maksimal arealutnyttelse er påført plankartet. 4. Største tillatte byggehøyde på bolig er 8,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelsen skal ha saltak eller pulttak med en takvinkel på maksimalt 25 grader. 5. Der terrenget naturlig ligger til rette skal boligene ha underetasje. 6. Garasje/carport og utebod skal være tilpasset bolighuset med hensyn til, materialvalg, form og farge. Maksimal tillatt gesimshøyde på garasje er 2,7 m Side222

223 og maks tillatt mønehøyde er 3,5 m målt fra overkant gulv. Maks. BYA for garasje/carport er 30 m 2 per boenhet. 7. Nødvendige fyllinger og forstøtningsmurer med en høyde på inntil 2 meter over eksisterende terreng tillates innenfor felt BK2. Innen BK1, BK2 og BK4 tillates ikke fyllinger og forstøtningsmurer mot lavereliggende naturområde (N). Se også Innen BK1 tillates 2 nye boenheter, innen BK2-18 nye boenheter, innen BK3-6 nye boenheter og innen BK4-4 nye boenheter. 5.4 Lekeplasser (L1 L3) (PBL 12-5 NR.1). 1. Anlegg for lek (L1-3) skal være felles for alle beboere i planområdet (Jf. pbl 12-7, nr.14). 2. Lekeplassene skal som et minimum møbleres med sittebenker, sandkasse, sklie og huskestativ eller tilsvarende. Eksisterende vegetasjon bevares i størst mulig grad. (pbl nr. 4). 3. Lekeplass L1 og L2 skal sikres med gjerde mot tilstøtende terreng og trafikkarealer. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2). 6.1 Vei V1 V2 1. Vei V1 er offentlig (Jf. pbl 12-7, nr.14). 2. Vei V2 er felles adkomst for tilstøtende boenheter. V2 skal være åpen for alminnelig ferdsel til lekeplassen L2 og grønnstrukturen i området (Jf. pbl 12-7, nr.14). 7 GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 NR. 3) 7.1 Naturområder (N1) 1. I naturområde N1 skal eksisterende terreng og vegetasjon bevares. En begrenset skjøtsel i form av tynning, beskjæring eller nyplanting tillates (Jf. pbl 12-7, nr.9). 2. Det tillates opparbeidet sti, sittebenker o.l. innen N1. 8 HENSYNSSONER (Jf. pbl 12-6) 8.1 Frisikt (H140_1-4) I frisiktsone H140_1 H140_4 skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende vegers planum. Utarbeidet av Stenseth Grimsrud arkitekter AS Side223

224 Plan nr.: G-690 Halden kommune PLANBESKRIVELSE for "Del av Lille Edet" detaljregulering Beskrivelse er datert: , rev Dato for kommunestyres vedtak: Utarbeidet av SG Stenseth Grimsrud arkitekter AS, våren, 2014 Side224

225 Del av Lille Edet Plannr.: G-690 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN 4 2 PLANOMRÅDET Planavgrensning EKSISTERENDE FORHOLD 7 4 AREALBRUK Landskapogfjernvirkning Lek og rekreasjon Trafikkforhold Miljøfaglige forhold PLANSTATUS Kommuneplanog andreoverordnedekommunaleplaner Godkjentereguleringsplaner Andreplanerav betydningfor planarbeidet FylkesplanenØstfold ANALYSE AV PLANOMRÅDET OG SPESIELLE PROBLEMSTILLINGE R Landskapogfjernvirkning Trafikkforhold Forholdettil kravenei kapii i Naturmangfoldloven RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE 14 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Hovedgrepog bærendeidé medløsningsforslaget Planområdetmedarealbruk Boligbebyggelse Lek og rekreasjon Veisystem Parkering Energiforsyning Avfallshåndtering Landskap/fjernvirkning Universellutforming FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER, RETNINGSLINJER OG FORSKRIFTER Kommuneplanensarealdel FylkesplanØstfold,arealstrategimot Statligeplanretningslinjer Forskriftom konsekvensutredninger K ONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET M EDVIRKNING OG SAMORDNING Forhåndsvarsling Innkomnemerknader ephortesaksnr:2014/3108 Side2 av 22 Side225

226 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 Vedlegg til planbeskrivelsen: 1. Redegjørelse for grunnforhold. 2. Rapport arkeologisk utgravning 3. Sammendrag av innspill til planarbeidet ephorte saksnr: 2014/3108 Side 3 av 22 Side226

227 Del av Lille Edet Plan nr.: G Bakgrunn for reguleringssaken Planområdet inngår i reguleringsplan for Lille Edet vedtatt De lavtliggende delene av denne planen er ferdig utbygd, mens det meste av de høyereliggende delene av området er ubebygd. Det er anlagt veg og annen infrastruktur inn i planområdet. 50/13 50/1 50/13 50/1 49/15 49/ AVG m /19 50 f_l1 337 m² /51 R= / Felt D Kons boligbebyggelse Felt D A=1,75 daa Maks BYA 60/51 =30 % R=100.3 R= / G/S-veg / BK m² 60/48 %-BYA=40% N daa. 60/ /36 Felt M Felles lek f_felt M A=0,47 daa R= /47 60/ /36 AVG m2 o_annen veggrunn R=24.9 R= Frisikt 10x80 501/ / o_v1 60/45 60/46 L2 432 m² 60/55 60/54 Felt C Kons. boligbebyggelse 60/56 Felt C A=1,8 daa 60/51 Maks BYA = 30 % Felt F Frittl. boligbebyggelse Felt F A=4,9 daa 60/45 Maks BYA = 30 % 60/46 60/55 f_felt G R=30.0 R=30.0 VS1 vegetasj.skjerm VS1 A=0,37 daa o_energianlegg o_kjøreveg 60/54 f_felt H FS FS VS2 vegetasj.skjerm VS2 A=0,49 daa 60/56 R=25.0 R= Felt H 60/54 Felles park f_felt H A=6,5 daa o_kjøreveg o_annen veggrunn 501/ m² 60/44 60/2 55 Felt L Felles lek f_felt L A=0,3 daa R=59.9 R= /44 60/53 60/2 R=58.8 o_annen veggrunn /53 BK 1 60/41 L3 740 m² 308 m² %-BYA=40% 60/50 f_v /42 60/ / Felt K Felles lek f_felt K A=0,3 daa 60/53 60 R= Felt B Konsentrert boligbebyggelse 60/53 Felt Tegnforklaring B A=2,1 daa Maks BYA = 30% 60/42 60/51 60/53 Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg R= Boligbebyggelse-frittliggende BF 60/41 o_veg småhusbebyggelse Boligbebyggelse-konsentrert Felt 60/50 E BK1-4 småhusbebyggelse Frittliggende småhusbebyggelse Felt E A=0,7 daal1-2 Lekeplass (1610) Maks BYA = 30% Nr. 2 - Samferdselsanlegg og FELT L teknisk infrastruktur parkbelte 2.4 daa V1-2 Veg (2010) R=25.0 R= / /53 Felt A Konsentrert boligbebyggelse Felt A A=6,9 daa Maks BYA = 32 % 60/53 o_annen veggrunn R=50.0 R= / / Nr. 3 - Grønnstruktur Naturområde - grønnstruktur N (3020) Planforslag Den nordvestre delen av det regulerte byggeområdet er bratt og det vil være vanskelig å sette opp boliger uten å måtte gjennomføre omfattende terrenginngrep som høye forstøtningsmurer og fyllinger selv for boliger med underetasje. Deler av det tilgjengelige arealet i sørvest vil egne seg bedre som byggegrunn enn det som er regulert til byggeområde. De aktuelle arealene i sørvest er i gjeldende plan disponert til lekeområder. Lekeplassene er plassert på tvers av åsryggen, og er til dels bratte. Hensikten med dette planarbeidet er derfor å omarrondere og innsnevre byggeområdet mot sørvest mens det legges ut et mindre, men bedre egnet, lekeareal i nordøst. Arealdisponeringen er i tråd med kommuneplanens arealdel. Stenseth Grimsrud arkitekter AS har utarbeidet planforslaget på vegne av GG Prosjekt AS. Planforslaget er innsendt og revidert etter offentlig ettersyn, Revisjonen omfattet blant annet utvidelse og konkretisering av lekearealer, samt bestemmelser om begrensning av skråningsutslag av hensyn til geotekniske forhold. 2 Planområdet Opprinnelig plan Planområdet ligger nordvest for Halden sentrum, like vest for Odde bru og like sør for Billebakken som er et etablert boligområde. Kjøreavstanden fra Halden sentrum er ca. 3 km og tar ca. 15 minutter med sykkel eller 7 minutter med bil. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 4 av 22 Side227

228 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 E6 Planområdet Halden sentrum Figur 1. Oversiktskart Eksisterende bebyggelse. Sverige Gjeldende reguleringsplan fordeler bebyggelsen på to hovednivåer i terrenget. Den lavestliggende delen er ferdig utbygd og omfattes ikke at planforslaget. Den øvre delen av planområdet, som omfattes av dette planforslaget, er bebygd med en enebolig og to tomannsboliger. Det er også etablert veg, vann og avløp inn i feltet. Den etablerte infrastrukturen legger rammer for utformingen av reguleringsplanen. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 5 av 22 Side228

229 Del av Lille Edet Plan nr.: G Planavgrensning. 49/13 50/6 49/7/ /7 Billebakkeveien 50/13 50/9 50/1 /7 7/ /15 49/ /19 Torpumveien Gnr. 26, bnr. 1 60/51 60/ / /48 60/ /102 60/47 Gnr. 23, bnr. 1 60/51 60/46 60/56 60/54 60/45 60/55 60/54 501/ Gnr. 26, bnr /43 60/42/*/1 60/42 60/51 60/42/*/2 60/41 60/50/*/2 60/50/*/160/50/*/2 60/50 60/50/*/ /44 60/ /53/*/1 60/53/*/2 60/53/*/17 60/53/*/3 60/53/*/18 60/53/*/4 60/53 60/53/*/11 60/53/*/19 60/53/*/12 60/53/*/5 60/53/*/13 60/53/*/6 60/53/*/14 60/53/*/7 60/53/*/15 60/53/*/8 60/53/*/16 60/53/*/9 60/53/*/10 Tegnforklaring Plangrense 60/38 Eiendomsgrense Sti Figur 2. Varslet planavgrensning Varselet omfatter 25 daa og innbefatter eiendommene gnr. 60, bnr. 2, 41, 42, 43,44,45, 46, 47, 48, 49, 50 og 51. Plangrensene er bestemt ut fra tilstøtende planer og eksisterende eiendomsgrenser. Som det framgår av kartutsnittet, er det foretatt fradelinger og opparbeidet veg inn i planområdet. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 6 av 22 Side229

230 Del av Lille Edet Plan nr.: G Eksisterende forhold Figur 3. Ortofoto fra 2011 som viser avgrensing av planområdet. Ny bebyggelse mangler. Det meste av planområdet består av fast fjell med et løsmassedekke av varierende tykkelse. Enkelte steder stikker fjellet opp i dagen. De høyestliggende delene er kledt med lyng og furuskog, mens det mot de lavereliggende områdene er større innslag av bjørk. Her er også løsmassedekket noe tykkere. 4 Arealbruk Det aktuelle planområdet er i dag delvis bebygd og det er etablert nødvendig infrastrukur for den framtidige bebyggelsen. Arealet har tidligere vært en del av gårdsbruket «Lille Edet», og deler av jorda har vært dyrket eller blitt brukt for skogsdrift. Tunet på gården ligger fremdeles like øst for planområdet. Planområdet har vekslende bonitet, fra fulldyrket mark til lav bonitet. Kartutsnittet til høyre på neste side viser boniteten innen planområdet (planområdet markert med rød ring). Høy bonitet vises med mørk grønnfarge lavere bonitet med lysere farge. Flyfotografiet til venstre viser situasjonen slik den var i ephorte saksnr: 2014/3108 Side 7 av 22 Side 230

231 Del av Lille Edet Plan nr.: G Landskap og fjernvirkning Planområdet ligger i randsonen av tettbebyggelsen i Halden (se fig. 1.). Områdene øst for planområdet er bebygget, mens områdene i sørvest er skogkledt eller fulldyrket. Byggeområdet ligger opp mot en av flere åsrygger i området. Høyeste punkt innen planområdet er 71,8 m o. h., mens åsryggene lenger sør og vest strekker seg opp mot m o. h. Den planlagte bebyggelsen vil ligge mellom 55 og 65 m o. h. Til sammenligning ligger bebyggelsen ved Billebakken, nord for planområdet, opptil 80 m o. h. og Odde bru på 40 m o. h. De høyestliggende delene av planområdet er i dag dekket med spredt bjørk- og furuskog og er godt synlige fra BRA-veien da de danner en silhuett. Sett fra lenger avstand i øst og nord glir åsryggen i ett med de høyereliggende åsryggene lenger vest. Den nye bebyggelsen i planområdet kan skimtes mellom trærne i fotografiene nedenfor. Figur 4. Fotografi tatt fra p-plassen ved høyskolen, 270 m sør for planområdet. BRA-veien i forgrunnen. Planområdet ligger i terrenget over boligene som vises på fotografiet. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 8 av 22 Side 231

232 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 Figur 5. Fotografi tatt fra gartneriet, 400 m øst for planområdet. Figur 6. Fotografi tatt fra Billebakken, 200 m nord for planområdet. Ny bebyggelse vil komme til høyre for den eksisterende eneboligen som vises i midten av fotografiet. 4.2 Lek og rekreasjon Planområdet har tidligere framstått som et landbruksområde, og har ikke hatt noen viktig funksjon som rekreasjonsområde. Området bærer ikke preg av å ha vært et lekeområde for barn. 4.3 Trafikkforhold Veianlegget i planområdet er ferdig regulert og opparbeidet. Området har felles adkomst med gårdsbruket Lille-Edet og annen eksisterende bebyggelse i området fra Fv 104, Torpumveien. Den nyetablerte avkjørselsveien har fått en normert stigning med utflating nærmest krysset og med tilbaketrukket sideterreng for tilfredsstillende frisikt. Ideelt sett burde avkjørselen vært trukket litt mot nordøst for å oppnå fullverdig avstand til nærmeste kryss i syd. Dette ble av terreng- og landskapsmessige årsaker ikke anbefalt ved regulering av området. Trafikkmengden ephorte saksnr: 2014/3108 Side 9 av 22 Side232

233 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 på både riksveien og til det planlagte feltet er så vidt beskjeden at venting for venstresving aldri vil sperre for trafikk i nabokrysset. Eksisterende boligtomt på tidligere gårdstun er gitt adkomst fra den nye avkjørselen og vil på denne måten få en adkomstvei med normert stigning og et avkjørselspunkt med utflating og tilfredsstillende frisikt. Det er opparbeidet ny gang-/ sykkelvei og fortau som knytter bebyggelsen i de lavereliggende områdene opp mot krysset fv. 104/ BRA-veien ved Odde bru. Herfra går det gangveg/fortau videre til nærbutikk (550 m) Låby barneskole (900 m), Strupe ungdomsskole (2 km), og Høyskolen i Østfold m/bla. svømmehall (600 m). Det er også planlagt fortau langs Rødsveien fra Odde bru til Nini Roll Ankers vei. Dette er den naturlige vegstrekning for gående og syklende som skal mot Halden sentrum (3 km). Det er bussholdeplass for lokale busser ved Odde Bru, 250 meter fra planområdet og bussholdeplass for regionale busser sør for Høyskolen langs Svinesundveien, ca. 1 km fra planområdet. 4.4 Miljøfaglige forhold Fremherskende vindretning er fra sør sørvest, men vil dempes av landskapet og vegetasjonen rundt planområdet. Planområdet kan være noe værutsatt, da det ligger på en åsrygg. Luft- og støyforhold, Det er få kilder til luftforurensing i nærområdene, og en fremherskende vindretning fra sør sørger for god luftkvalitet. Dagens situasjon tilsier at det ikke er nødvendig å utrede luftkvaliteten nærmere. Området ligger m fra hhv. Torpumveien og BRAveien, og trafikkstøy ansees ikke å være en utfordring. Selve utbyggingen vil føre til en moderat trafikkvekst. Grunnforhold Det aller meste av planområdet består av bart fjell. I randsonene finnes det et mindre parti dekket med marine avsetninger. Adkomstvegen, som allerede er opparbeidet, krysser dette området. Det er gjort graveprøver (se vedlegg 2) i planområdet som bekrefter deler av det geologiske oversiktskartet til høyre. All ny bebyggelse vil kunne fundamenteres på fast fjell. Bebyggelsen og eiendomsgrensene som vises i figuren til høyre gjelder omsøkt bebyggelse, og vil flyttes sørover gjennom denne omreguleringen. Grunnforholdene vil gi en stabil og god byggegrunn, og tiltaket vil ikke kunne påvirke områdestabiliteten utenfor planområdet så lenge det ikke deponeres masser over de Figur 7. Vindrose for Prestebakke. Kilde: Meteorologisk institutt. Figur 8. Utsnitt av løsmassekart over planområdet. Rosa viser bart fjell, mens blå viser tykke marine avsetninger. Kilde: NGU ephorte saksnr: 2014/3108 Side 10 av 22 Side233

234 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 marine avsetningene. Det er tatt inn bestemmelser som sikrer at det ikke skal gjøres oppfylling i områder med marine avsetninger. Berggrunnen i området består av glimmergneis/glimmerskifer. Denne bergarten har lavt uraninnhold, og avgir derfor moderate mengder radon. Naturmangfold I forbindelse med planarbeidet er det foretatt søk i tilgjengelige databaser for å avdekke om det er registrert arter, naturtyper eller kulturlandskap man bør ta spesielt hensyn til i planarbeidet. Området er i tillegg befart for å registrere eventuelle potensielt hule eiker. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper i området. Figur 9. Fotografiet viser typisk vegetasjon i planområdet. Kulturminner I forbindelse med regulering av området ble det registret automatisk fredete kulturminner i sentrum av planområdet. Det er gjort arkeologiske utgravninger av de aktuelle steinalderlokalitetene. Området er nå frigitt og er delvis bebygd med boliger, veg, vann og avløp. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 11 av 22 Side 234

235 Del av Lille Edet Plan nr.: G Planstatus 5.1 Kommuneplan og andre overordnede kommunale planer Planområdet er avsatt som nåværende byggeområde i kommuneplanens arealdel, vedtatt Naboeiendommene i sør og vest vises som framtidig byggeområde, men er regulert og delvis opparbeidet. Lenger vest for planområdet, mot Billebakken, ligger en uregulert boligreserve. På grunn av topografien i området er det få sammenhenger mellom planområdet og områdene rundt, annet enn at de i framtiden til sammen vil danne den vestligste tettstedsavgrensningen av Halden. Det er f. eks. ikke aktuelt å benytte den etablerte infrastrukturen for å utvide byggeområdet, noe som også framgår av reguleringsplanene i området. Figur 10. Utsnitt av kommuneplanens arealdel med planområdet i sentrum av kartet. 5.2 Godkjente reguleringsplaner Figur 8 viser en samstilling av vedtatte reguleringsplaner i området: 1. Englekor, G-663, vedtatt Remmen kunnskapspark, G-604, vedtatt Tilleggsareal HIØ Remmen, G-587, vedtatt Byggeområdene i «Englekor» og «Remmen kunnskapspark» er regulert med samme struktur som det legges opp til i denne planen, men vil ligge meter høyere i landskapet. Områdene mellom planområdene vil framstå som grønnstruktur. 2 Figur 11. Reguleringssituasjonen med planområdet i sentrum av kartet Andre planer av betydning for planarbeidet Fylkesplanen Østfold 2050 Byggeområdet ligger innenfor tettstedsavgrensningen i fylkesplanen. Den sentrumsnære beliggenheten bygger opp under mange av målsettingene i fylkesplanen. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 12 av 22 Side 235

236 Del av Lille Edet Plan nr.: G Analyse av planområdet og spesielle problemstillinger 6.1 Landskap og fjernvirkning Planområdet ligger mot en av flere nordøst- sørvestgående åsrygger som dominerer landskapsbildet mellom Halden og Svinesund. Det høyeste punktet innen planområdet ligger rundt 70 m o. h., mens åsryggene lenger sør og vest rager opp mot m o. h. Det er planlagt bebyggelse på flere av de høyereliggende åsryggene sør og vest for planområdet. Planområdet ligger synlig fra boligområdene i øst, men vil ikke dominere bildet fordi åsryggene bak ligger høyere. Sett nede fra B R A veien og Odde Bru, vil åsryggen i planområdet virke mer fremtredende. Se kapittel 4.1 for nærmere beskrivelse. Det er viktig at de mest eksponerte delene av planområdet ikke bygges ned, og at den planlagte bebyggelsen tilpasses området. Hensynet til landskapsbildet har vært styrende for planutformingen. 6.2 Trafikkforhold Planområdet har sin adkomst via samleveg fra Torpumveien. Veien er etablert og skal overtas av kommunen når den er ferdigstilt. Planområdet ligger langs en flate oppe på åsryggen. Flaten er enkelte steder forholdsvis smal, noe som gjør det vanskelig å innpasse husrekker på begge sider av vegen uten å måtte fylle ut eller sette opp forstøtningsmurer. Med bakgrunn i landskapsmessige og geotekniske forhold er det ønskelig å trekke bebyggelsen nærmest mulig vegen. Byggeområdet har ingen naturlige utvidelsesmuligheter, så det vil ikke være aktuelt å utvide trafikkgrunnlaget til samlevegen. 6.3 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven I avsnittene nedenfor er planen vurdert etter kriteriene som framgår av 8-12 i naturmangfoldloven. 8. Kunnskapsgrunnlaget Det er foretatt utsjekk mot Artskart og naturbase som er tilgjengelig via Miljødirektoratet sin nettside. Det er ikke funnet registrerte truede arter eller utvalgte naturtyper i, eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Området er også befart for å avdekke forekomsten av potensielt hule eiker - uten funn. Ut fra det overstående anser vi kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å utelukke skade på viktige, biologiske interesser og landskapsrom. 9. Føre-var-prinsippet Virkninger av planlagte tiltak innenfor planområdet vurderes i hovedsak å være kjent. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning I henhold til naturmangfoldloven 10, skal en skrittvis forvitring og nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter unngås. Dette medfører at man konkret må vurdere hvordan det aktuelle tiltaket, sammen med tidligere og fremtidige tiltak som kan være aktuelle, samlet påvirker naturmiljøet. Etableringen av boligområdet skjer i et område med en hyppig forekommende naturtype. Inngrepet virker uvesentlig, både når en vurderer tiltaket isolert, og når en ser det i sammenheng med øvrige inngrep i nærområdet. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det vurderes ikke som aktuelt å gjennomføre avbøtende tiltak, da naturtypen verken er truet eller har særskilt verdi. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ephorte saksnr: 2014/3108 Side 13 av 22 Side236

237 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 Tiltaket vil omfatte terrengbehandling ved anleggelse av boligtomter, veg og annen infrastruktur. Slik planen er utformet anser vi at dette ikke vil bidra til å skade naturmangfoldet. 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse med forslag til avbøtende tiltak. Analysen er basert på en sjekkliste fra DSB. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjons, utforming med mer, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv. konsekvenser for og konsekvenser av planen). Temaer som er med i sjekklisten, men ikke er til stede i planområdet eller planen er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: Ubetydelig (1): Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig Mindre alvorlig (2): Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins Alvorlig (3): Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid Svært alvorlig (4): Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene ephorte saksnr: 2014/3108 Side 14 av 22 Side237

238 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 Hendelse/situasjon Aktu elt? San ns Kons Risk Kommentar/tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan tiltakene medføre risiko for: 1. Masseras/skred Ja 1 1 Potensial for steinsprang mot vegskjæring langs samlevegen. Utbygging vil ikke berøre dette området. Skjæringen vil bli vedlikeholdt som en del av veganlegget. Oversiktskart viser potensielt ustabile marine avsetninger i utkanten av planområdet. Det er tatt inn bestemmelser om at disse ikke skal belastes med oppfylling. 2. Snø/sørpeskred Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom i Nei 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Ja 1 1 Berggrunnen har lite potensial for å avgi radongass. Ved utbygging er det behov for oppfylling. Dette vil trolig skje med trygge masser fra nærområdet (Svingen pukkverk). Etter teknisk forskrift skal det legges radonsperre i nybygg. Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Ja 1 1 Siden planområdet ligger på en høyde vil det kunne være noe vindutsatt. Den øvrige topografien i området vil dempe vindforholdene. 8. Nedbørutsatt Nei Natur- og kulturområder: 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna/fisk Nei 11. Verneområder Nei 12. Vassdragsområder Ja 1 1 Planområdet drenerer mot Remmenbekken som til tider har kapasitetsproblemer. Ved høy regnintensitet vil avrenning fra harde flater som tak og trafikkarealer kunne føre til en større flomtopp og oppstuving av vannmassene. Dette fenomenet kan avbøtes ved å fordrøye vannet i planområdet før det renner videre ut i terrenget og bekken i vest, noe reguleringsbestemmelsene stiller krav om. 13. Fornminner fredet) Nei 14. Kulturminne/-miljø Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltakene få konsekvenser for: 15. Veg, bru, knutepunkt Nei 16. Havn, kaianlegg Nei 17. Sykehus/-hjem, kirke Nei 18. Brann/politi/sivilforsvar Nei 19. Kraftforsyning Nei 20. Vannforsyning Nei 21. Forsvarsområde Nei 22. Tilfluktsrom Nei 23. Områder for idrett/lek Ne ephorte saksnr: 2014/3108 Side 15 av 22 Side238

239 Del av Lille Edet Plan nr.: G Park; rekreasjonsområder Nei 25. Vannområder for Nei friluftsliv Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning Nei 27. Permanent forurensning Nei 28. Støv og støy; industri Nei 29. Støv og støy; trafikk Nei 30. Støy; andre kilder Nei 31. Forurenset grunn Nei 32. Forurensning i sjø Nei 33. Høyspentlinje (stråling) Nei 34. Risikofylt industri Ne 35. Avfallsbehandling Nei 36. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akuttforurensning Nei 38. Støy og støv fra trafikk Nei 39. Støy og støv fra andre Nei kilder 40. Forurensning i sjø Nei 41. Risikofylt industri Nei Transport. Er det risiko for: 42. Ulykke med farlig gods Nei 43. Vær/føre begrenser Nei tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 44. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 1 2 Trafikkvekst gir økt risiko 45. Ulykke med gående/syklende Ja 2 2 Trafikkvekst gir økt risiko. Som følge av utbyggingen etableres det trygge gangog sykkelarealer i området. 46. Ulykke ved Nei anleggsgjennomføring 47. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold 48. Sabotasje og Nei terrorhandlinger - er tiltakene i seg selv et Nei sabotasje/terrormål - er det potensielle Nei sabotasje/terrormål i nærhet 49. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand med mer. Nei 50. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Ja 2 3 Fra det høyestliggende utkikkspunktet sør i planområdet er det mulig å falle ned mot vegen (ca. 9 meter). Brattskrenten ligger ca. 100 m fra lekearealene. Det er ikke naturlig å bevege seg langt ut mot stupet, og ansees ikke som nødvendig med sikringstiltak. Lekeplassen bør imidlertid inngjerdes. Nei Nei ephorte saksnr: 2014/3108 Side 16 av 22 Side239

240 Del av Lille Edet Plan nr.: G Beskrivelse av planforslaget 8.1 Hovedgrep og bærende idé med løsningsforslaget Reguleringsplanen er tilpasset lave vertikaldelte tomannsboliger. I de østvendte delene av planområdet er det lagt restriksjoner på terrenginngrep som leder mot skråningen for å dempe fjernvirkningen av utbyggingen. Reguleringsplanen er utformet slik at den gir fleksibilitet innenfor gitte rammer samtidig som viktige hensyn som må håndteres av planen sikres. 8.2 Planområdet med arealbruk Totalt omfatter reguleringsplanen et areal på ca. 25 daa fordelt på planformålene nedenfor. AREALTABELL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Areal (m²) Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse (BF) 671 Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse (BK1-4) Lekeplass (L1-3) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (V1-2) Nr. 3 - Grønnstruktur Grønnstruktur (N) Totalt alle kategorier: Boligbebyggelse Topografien og grunnforholdene i planområdet legger hovedpremissene for arealdisponeringen og bygningsutformingen. Bebyggelsen vil plasseres i to rekker langs vegen som er lagt til de flateste delene av den langstrakte åsryggen. Avslutningen av ryggen i nordøst er for bratt til å være egnet for bebyggelse eller videre vegforbindelse. Vegen ender derfor i en vendehammer. Planen legger til rette for ca. 30 nye boenheter med frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse. På grunn av de naturgitte forholdene er det gitt ulike reguleringsbestemmelser for de ulike delfeltene. I de vestligste områdene (BK2) er det lagt opp til en forholdsvis høy arealutnyttelse (BYA = 45%). I den østre delen (BK1 og BK4), der terrenget stedvis er mer kupert eller eksponert, er det gitt en lavere BYA. Den nordøstligste delen av byggeområdet vil kunne framtre som en silhuett, sett fra øst. For å sikre en god landskapstilpassing er det her gitt bestemmelser som forhindrer større terrenginngrep mot grønnstrukturen. En mulig arealutnyttelse er skissert i figur 12. For å redusere fyllingene mot åsryggen og for å utnytte det flateste arealet best mulig er det regulert en tre meters byggegrense langs vegen, mot normalt fire. For å kunne skjerme uteplasser, få litt variasjon i bebyggelsen og for å lette avfallsinnsamlingen, tillates boder og carporter plassert nærmere vegformålet. Eventuelle garasjer med port mot vegen må derimot ligge minst fem meter fra veg slik at det blir mulig å parkere foran garasjeport. Det stilles krav til en parkeringsplass pr. boenhet i samsvar med kommuneplanens arealdel. Innenfor felt BK2 er det i illustrasjonsplanen vist boliger som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Disse vil kunne inneholde en personalbase. Boligene og personalbasen skal utformes i harmoni med øvrig boligbebyggelse. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 17 av 22 Side240

241 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 1a 1b 2b 2a 1a 1b L L L L 2a L L L L L BYA 120 2b BYA 120 BYA 120 L BYA 74,8 L BYA 91,5 BYA 120 Eksisterende bygg Figur 12. mulig bebyggelsesstruktur. Illustrasjonen viser 30 boenheter med en BYA på ca. 35%. Bygningene er plassert i terreng med maksimalt to meters fall under bygningskroppen. Det vil bli nødvendig med en del skjæringer og fyllinger. Illustrasjonen viser prinsippet i den ønskede utbyggingen, men er ikke detaljprosjektert. Både bygningstyper og plassering vil derfor kunne avvike ved søknad om byggetillatelse. Eksisterende bygninger er vist med grått. Snitt a og b vises også i figur 13 på neste side. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 18 av 22 Side 241

242 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 Vei m o. h. m o. h a Vei 1b 55 2a 2b Figur 13. Snittene viser bebyggelse på ett plan, som vist i figur 12. I eksemplene er terrenget tilpasset bygningene. Ved å velge en bygningstype med underetasje vil behovet for oppfylling kunne reduseres. Det er også mulig å f. eks. legge garasje til underetasjen med bolig i overetasjen. Denne løsningen vil kunne egne seg for bygningen til høyre i snitt 2a 2b. Planformålet ihht. kart er vist nederst i snittet. 8.4 Lek og rekreasjon Grønnstrukturen i øst omfatter skogkledte skråninger, noen bratte fjellskrenter og et høydeparti som er egnet til lek. I vest finnes en spennende lisone som også er egnet til lek, og som går helt ned til et bekkedrag med tett oreskog som leder til store naturområder med en del stier og landbruksveier som egner seg for rekreasjon. Opplevd friluftsområde vest for bebyggelsen er derfor større enn hva planen viser. Gjennom søndre del av grønnstrukturen kan det anlegges en sti som koples på eksisterende traktorvei. Stien vil gå i et etablert løvskogsmiljø langs bekken. Ved å bygge en liten klopp over bekken vil man kunne forbinde planområdet med nærliggende boligområdene i vest på en tiltalende måte. Det er lagt inn tre lekeplasser i planområdet. Den nordligste (L1) ligger ved snuhammeren i enden av vegen. Ved opparbeidelse av lekeplassen vil det bli nødvendig med en sikring mot brattskrenten i nord og øst. Trafikkmengden i snuhammeren vil bli svært beskjeden, men det er naturlig å legge inn en skille mot vegen. Den midtre lekeplassen (L2) er lagt forholdsvis sentralt i planområdet, avskjermet fra veg. Lekeplassen vil bli forholdsvis lang og smal, men er ikke i gjennomsnitt smalere enn 10 meter. Det bør settes opp et stengsel mot øst for å redusere risikoen for fallulykker. Lekeplassen omfatter ca. 370 m 2 og vil få gode utsikts- og solforhold. I den opprinnelige planen var dette arealet vist som grønnstruktur. Adkomsten til lekeplassen vil også fungere som adkomst ut i grønnstrukturen. Det er lagt en korridor helt sør i planområdet som gjør det mulig å krysse grønnstrukturen. På grunn av beliggenheten kan lekeplassen med fordel opparbeides med møblering som benker og bord slik at ulike aldersgrupper kan møtes. Den sørvestligste lekeplassen (L3) ligger adskilt fra veg og henvender seg mot grønnstrukturen og lekearealene i den tilgrensende reguleringsplanen «Englekor». Plasseringen leder ut i skogområdene mellom byggeområdene og er gunstig for å inspirere barna til frilek i trygge omgivelser. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 19 av 22 Side242

243 Del av Lille Edet Plan nr.: G-690 I den opprinnelige planen var det regulert inn 1070 m 2 lekearealer fordelt på tre lekeplasser langs nordvestsiden av vegen. På grunn av det bratte terrenget var lekearealet reelt sett om lag 700 m 2. I den reviderte planen er den sydligste lekeplassen beholdt, mens de to nordligste er omgjort til byggeområde. Til gjengjeld er det lagt inn to nye lekeplasser. Det regulerte lekearealet (1077 m 2 ) er bevart gjennom omreguleringen, men har gjennom omarronderingen av planen fått en bedre egnet plassering mht. solforhold og terreng, samtidig som det er bundet sammen med grønnstrukturen i området. 8.5 Veisystem Samlevegen (V1) som krysser planområdet er allerede opparbeidet i tråd med gjeldende plan. Vegen vil ikke tilføres mer trafikk enn gjeldende reguleringsplan åpner for, og på grunn av topografien i området er det ikke mulig å forlenge vegen for å tilknytte flere boenheter på et senere tidspunkt. Vegen er i utgangspunktet opparbeidet etter kommunal standard med fem meters kjørebredde innenfor et seks meters regulert vegformål. Av landskapsmessige hensyn tillates en tre meters byggegrense fra vegformålet. Felles avkjørsel (V2) i sydvest opparbeides som felles privat veg for tilstøtende boliger innen BF og BK2, men skal være åpen som gangadkomst til lekeplassen og skogsområdene i vest. 8.6 Parkering Parkering løses på egen tomt. I tråd med kommuneplanens arealdel kreves det én parkeringsplass pr. boenhet i den konsentrerte boligbebyggelsen, mens det for den frittliggende bebyggelsen kreves to plasser. Parkering kan løses i garasje, carport eller på flatmark. Ved parkering på flatmark beregnes18 m 2 BYA. 8.7 Energiforsyning Det ligger en trafo sentralt i boligområde, rett øst for planområdet. Det er ikke behov for å etablere flere trafoer i området. 8.8 Avfallshåndtering Det legges opp til at boligene skal ha felles eller individuell standplass for avfallsbeholdere som benyttes ved avfallsinnsamlingen. Valgt løsning skal vises i utomhusplan. Standplass skal plasseres langs V Landskap/fjernvirkning Siden bebyggelsen vil ligge oppe på en åsrygg setter reguleringsbestemmelsene forholdsvis stramme høydebegrensninger for å dempe fjernvirkningen. Som det framgår av flyfoto og fotografier (figur 3 6), er mye av den opprinnelige vegetasjonen i planområdet fjernet i forbindelse med opparbeidelse av tomtene. Området framstår allikevel som ganske frodig, og dette bildet vil ikke endre seg mye etter utbyggingen. De eksisterende byggene innen planområdet, som er plassert i forholdsvis eksponerte deler av planområdet, bryter ikke horisonten, og gir et godt bilde av hvordan feltet vil kunne utvikle seg Universell utforming Reguleringsbestemmelsene krever at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for opparbeidelsen av boliger og uteområder innenfor planområdet så langt det er mulig. Selv om adkomsten til planområdet er bratt og bebyggelsen vil bli liggende oppe på en høyde, vil mye av byggeområdene bli forholdsvis flate og det vil bli uproblematisk å opparbeide felles lekeområder og gangsystemer som ligger innenfor kravet til universell utforming. Boligene vil opparbeides på ett plan med trinnfri adkomst. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 20 av 22 Side243

244 Del av Lille Edet Plan nr.: G Forholdet til overordnede planer, retningslinjer og forskrifter 9.1 Kommuneplanens arealdel Planforslaget forholder seg til formålsavgrensningen som er gitt i kommuneplanens arealdel og ligger innenfor areal som er avsatt til «nåværende bebyggelse og anlegg». Området er jo også regulert fra før. Planen legger opp til at det opparbeides ca. 20 m 2 lekearealer pr. boenhet som samles i de to lekeplassene. I tillegg vil det i dette området være naturlig å leke i hagene eller i grønnstrukturen. Større barn vil sannsynligvis også leke i veien. Maksimumsavstanden fra lekeplass til bolig vil bli under 100 meter, som er arealdelens krav. 9.2 Fylkesplan Østfold, arealstrategi mot Området er avsatt som «nåværende tettbebyggelse» i fylkesplanen. Tiltaket er derfor i tråd med fylkesplanen. 9.3 Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. av , harmonerer med planforslaget. Tiltaket etableres som en utvidelse av eksisterende tettstedsbebyggelse og vil ligge i sykkelavstand til Halden sentrum og gangavstand til butikk og barne-/ungdomsskole. Tiltaket ligger i rimelig avstand til kollektivtransport. Eksisterende infrastruktur vil dermed kunne utnyttes ytterligere, samtidig som den kan bidra til å reetablere noe av kollektivrutene som nylig er blitt lagt ned. Utbyggingen vil ikke skje på bekostning av dyrkbar mark eller effektiv trafikkavvikling. En boligvekst i dette bynære området ansees ikke å være i konflikt med planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 9.4 Forskrift om konsekvensutredninger Planspørsmålet er kontrollert opp mot forskrift om konsekvensutredninger, og faller ikke inn under tiltak som skal vurderes eller behandles etter forskriften. Kommunen ser ikke behov for å utarbeide et planprogram/konsekvensutredning av tiltaket. Relevante tema som omhandler miljø og samfunn vil allikevel utredes gjennom planbeskrivelsen. 10 Konsekvenser av planforslaget En realisering av planen innebærer at allerede etablert infrastruktur blir bedre utnyttet. Utbyggingen vil føre til moderate endringer i landskapet, da det er en kolle som bygges ned. 11 Medvirkning og samordning 11.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Halden Arbeiderblad og på Halden kommunes internettsider. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til enkelte interesseorganisasjoner, grunneiere, naboer og sektormyndigheter. Planarbeidet innebærer små endringer av gjeldende plan, og medfører derfor små planmessige konsekvenser for omgivelsene. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 21 av 22 Side244

245 Del av Lille Edet Plan nr.: G Innkomne merknader Det ble varslet oppstart av planarbeid den , med innspillsfrist Det er kommet innspill fra fem instanser. Innspillene er gjengitt i forkortet utgave i vedlegg 3 med forslagsstillers kommentarer. ephorte saksnr: 2014/3108 Side 22 av 22 Side245

246 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lars Vidar Hennum Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Prosjektrapporter Ikke utsendte vedlegg Avslutning av investeringsprosjekter bolk 6 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Sammendrag av saken: Rådmannen fremmer med dette 60 investeringsprosjekter til formell avslutning av kommunestyret. Alle prosjektene har fått sin finansiering i forbindelse med vedtak i regnskapssakene de ulike årene. Rådmannen har allerede fremmet fem tilsvarende saker for kommunestyret i perioden 01/2012 til 12/2013. Rådmannen fortsetter arbeidet med å legge frem prosjekter til avslutning løpende og uten opphold til alle prosjekter ferdigstilt før har fått sin formelle avslutning. Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte prosjekter vedtas formelt avsluttet. Saksutredning: Rådmannen er kjent med at formelle avslutninger av investeringsprosjekter har vært mangelfull i Halden kommune. Av totalt ca. 800 prosjekter som er gjennomført i perioden 2000 til 2013 har ca. 270 prosjekter fått sin formelle avslutning av kommunestyret frem til august Det betyr at det da var rundt 530 prosjekter som ikke var formelt avsluttet. Inkludert prosjektene i denne saken vil nå 373 av disse være avsluttet. De fleste av disse er prosjekter fra tiden før Med ett så stort etterslep på avslutninger vurderer rådmannen det som svært ressurskrevende å følge vedtatt rutine/reglement for avslutninger. I tillegg har flere av prosjektlederne fra den tiden sluttet i kommunen. Side246

247 Rådmannen er ikke tilfreds med et slikt etterslep, og har på bakgrunn av dette endret rutinene for avslutning av prosjekter fra De nye rutinene og kontrollrutinene inngår i kommunens internkontroll. Rådmannen vil fortsette å fremme tilsvarende avslutningssaker for kommunestyret til listen er tømt, med mindre kommunestyret ikke godtar denne formen for avslutning. Rådmannen vil være forsiktig med å tidfeste avslutningsprosessen, men antar at de fleste vil kunne være avsluttet i løpet av våren I avslutningene som her fremmes er eventuelle mer/mindreforbruk vedtatt inndekket/avsatt i form av vedtak knyttet til regnskapsavleggelsene de ulike årene. Denne saken knytter seg dermed til formell avslutning i forhold til bevilgningene som er gitt de ulike årene. Avslutning av de enkelte prosjektene vil ikke medføre behov for låneopptak da merforbruket er finansiert med ubrukte lånemidler hvert enkelt år. I noen av sakene er bevilgning gitt og registrert i selskapet Halden Kommunale Eiendomsselskap (HKE), og ved avvikling av selskapet er kun regnskapstransaksjonene overført kommunens regnskap, og ikke budsjettbevilgningene. Det vil derfor, for noen av prosjektene, fremkomme avvik mellom bevilgning og forbruk som i realiteten ikke er korrekt. I forbindelse med budsjett 2012 kom det en presisering fra departementet vedrørende årsavhengighet for bevilgninger i investeringsbudsjettet (Se de enkelte prosjektrapportene). Dette betyr at alle prosjekter med mindreforbruk pr. utgangen av 2011 er trukket inn (budsjettjustert), slik at budsjettbevilgningen er lik forbruket. Dersom noen av disse prosjektene også løper i 2012 eller senere har de fått ny bevilgning i gjeldende budsjettår, og tar ikke med seg bevilgninger fra tidligere år automatisk slik praksis var frem til Veien videre Det er etablert ny rutine vedrørende oppfølging og avslutning av investeringsprosjekter. Det er også etablert rutiner i kommunens internkontroll knyttet til regnskapet som sådan. Dette vil forhåpentligvis sikre at slike situasjoner ikke oppstår igjen, og en bedre informasjonsflyt vil tilfalle bevilgende myndighet, noe rådmannen vurderer som essensielt. Det vil komme flere avslutningssaker til med ca. 50 prosjekter i hver sak som avsluttes etter denne forenklede metoden. Alternative løsninger Kommunestyret kan opprettholde kravet om revidering av alle prosjekter over 3 mkr, og kan kreve at tilleggsdokumentasjon, herunder; anskaffelses- og anbudsdokumenter, vedtaksdokumenter, tilskuddsbrev og lignende skal fremlegges før avslutning vedtas. Dette vil være i hht. kommunens eget reglement for prosjekter over 3 mkr. Kommunestyret kan også plukke ut enkeltprosjekter man ikke ønsker å vedta avslutning på etter den forenklede formen, og be om at disse følger vanlig avslutningsrutine. Vurdering av løsningsmulighetene Rådmannen vurderer denne forenklede avslutningsformen til å kunne medføre mangelfull informasjonsflyt vedrørende prosjektstyring i Halden Kommune overfor bevilgende myndighet, og erkjenner at dette ikke er en heldig situasjon. På den annen side er ressursene så vidt knappe at rådmannen vurderer det som uhensiktsmessig å avsette tid og penger til dette sett i lys av andre viktigere oppgaver. I all den tid prosjekter med ramme over 3 mkr skal revideres og behandles i kontrollutvalget vil det medføre økte kostnader også utover de interne ressurskostnadene. Formelt sett skal alle prosjekter avsluttes med en beskrivelse av hva og til hvilken kostnad prosjektene er gjennomført, sammen med prosjektleders kommentarer til gjennomføringen. En slik avslutning vil gi bevilgende myndighet innsikt i hvordan ressursene er brukt og hva resultatet av bevilgningen har blitt. Her vil også årsaker til mer/mindreforbruk komme klart frem, og gi politikere raskere styringsinformasjon. Side247

248 Konklusjon Sett i lys av tilgjengelige administrative ressurser, og kommunens økonomiske situasjon mener rådmannen at en forenklet prosjektavslutningsprosess er å foretrekke fremfor en prosess etter gjeldende rutiner. En rask avslutning av disse prosjektene vil også sikre kvaliteten på investeringsregnskapet og gi bedre kontroll på ubrukte lånemidler. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side248

249 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Nytt gjerde Karrestad barnehage 2013 P2108 Prosjektbeskrivelse: Etablering av nytt gjerde/støyskjerm på Karrestad barnehage i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P2108 Nytt gjerde - Karrestad barn Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side249

250 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Risum skole ventilasjonsanlegg 2007 P 2036 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Ventilasjonsanlegget på Risum skole fikk sin bevilgning i budsjett Prosjektet fikk etter hvert et stort merforbruk da det viste seg at bygget var infisert av sopp. Den etterfølgende historien er godt dokumentert og endte til slutt med nytt bygg. Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P2036 RISUM SKOLE VENTILASJONSANLE Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Andre avgifter, lisenser, avtal Art: Inventar og utstyr Art: Edb/IT-utstyr/programvare Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Ventilasjon Art: Konsulenttjenester Art: Juridisk bistand Art: Prosjektering Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Morarenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side250

251 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Ventilasjonsanlegg Os skole 2001 P 2009 Prosjektbeskrivelse: Prosjektering knyttet til nytt ventilasjonsanlegg på Os skole i Prosjektet er hovedsakelig finansiert med kapitalfond. Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P2009 VENTILASJONSANL. OS-SKOLE PR Art: Prosjektering Art: Bruk av lån Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side251

252 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Tilfluktsrom Fase P 1500 Prosjektbeskrivelse: Oppgradering av tilfluktsrom i Prosjektet er finansiert med bundne fond avsatt til formålet. Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P1500 TILFLUKTSROM FASE 2 Art: Nyanlegg Art: Bruk av bundne fond Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side252

253 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Grunnerverv Isebakke 2003 P120 Prosjektbeskrivelse: Postering av ett grunnerverv i 2003 inkl. dokumentavgift og tinglysningsgebyr. Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P120 GRUNNERVERV ISEBAKKE Art: Grunnerverv Art: Dok.avg. og tingl.geb. bygg og Art: Bruk av ubundne investeringsfon Art: Bruk av likviditetsreserven Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side253

254 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Elektroniske personalmeldinger 2013 P1053 Prosjektbeskrivelse: Anskaffelse og implementering av kommunens system for elektronisk personalmelding i 2013 Regnskapssammendrag: Prosjekt: P1053 Elektroniske personalmelding Art: Edb/IT-utstyr/programvare Art: Konsulenttjenester Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side254

255 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: IKT-utstyr skoler 2013 P1052 Prosjektbeskrivelse: Anskaffelse og implementering av IKT-utstyr til skolene i Regnskapssammendrag: Prosjekt: P1052 IKT-utstyr - Skoler Art: Edb/IT-utstyr/programvare Art: Konsulenttjenester Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet viser et merforbruk fordi Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side255

256 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Utlån til Halden Arena 2010 P 1051 Prosjektbeskrivelse: Vedtatt utlån til Halden Arena i Utlånet er finansiert med bruk av kapitalfond. Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P1051 Halden Arena AS, lån til inv Art: Internoverf. til sentraladm./fe Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side256

257 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Visma Enterprise P 1047 Prosjektbeskrivelse: Anskaffelse og implementering av Visma Enterprise, kommunens ERP og HRM system. Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P1047 Visma Enterprice 2010 Art: Kursutgifter Art: Edb/IT-utstyr/programvare Art: Edb maskinvare Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til sentraladm./fe Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side257

258 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Kjøkkenet 2012 Ikke ferdigstilt P 1022 Ikke oppgitt Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett Prosjektet har ikke hatt posteringer og midlene ble trukket tilbake i forbindelse med behandlingen av investeringsbudsjett 2013 Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P1022 Kjøkkenet 2012 Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bruk av lån Sum 0 0 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Side258

259 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Salg av IT utstyr til PT 2003 P 1008 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Det ble solgt diverse IT-utstyr (servere) fra Halden kommune i årene Utstyr som ble anskaffet med tanke på e- handelsprosjektet som pågikk i denne perioden. Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P1008 SALG AV IT UTSTYR PT Art: Avsetning til ubundne kapitalfo Art: Salg av driftsmidler Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet er et salgsprosjekt og inntekten ble avsatt på fond. Vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side259

260 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: P P1007 Knut R. Nilsen Prosjektbeskrivelse: Prosjektering og montering av nødstrømsaggregat på Rådhuset Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P1007 Nødstrømsaggregat - Rådhuset Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Konsulenttjenester Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Momskomp. investeringsregn Art: Bruk av lån T O T A L T Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,- Prosjektet viser et merforbruk fordi anskaffelsen ble dyrere enn antatt. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side260

261 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Lån av kontantbeholdningen 2000 P1003 Ikke kjent Prosjektbeskrivelse: Det ble i 2000 ryddet opp i gamle memoriaføringer knyttet til lån av kontantbeholdningen. Prosjektet er finansiert med låneopptak i år Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P1003 LÅN AV KONTANTBEH. (K-STYRET Art: Styrking av likviditetsreserv 0 Periode: 2000 / Sum Art: Bruk av lån 0 Periode: 2000 / Sum T O T A L T Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side261

262 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: P 1014, P1015, P1054, P2040, P2077, P2087, P2095, P2096, P2097, P2099, P2102, P3006, P3007, P3007E, P3007F, Å3014, P3014C, P 3014K, P3014O, P3014P, P3017, P3056, P3066I Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Disse prosjektene er opprettet i sin tid og er enten ikke blitt tilført midler, eller prosjektene har aldri startet opp og alle bevilgninger er trukket tilbake i re-bevilgningssaken i Det er videre aldri blitt postert på disse prosjektene. Det foreligger ikke regnskapssammendrag da det ikke har blitt postert noe på disse prosjektene. Prosjektene legges likevel frem for avslutning for å få de ut av systemet slik at prosjektregnskapene i Halden kommune til slutt skal være oversiktlige og korrekte Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side262

263 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Alarmanlegg Iddebo 2011 P 3066C Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i 2010 med ,- Prosjektet er gjennomført og avsluttet i Restbevilgning er trukket inn i forbindelse med re-bevilgningssaken i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3066C Alarmanlegg Iddebo Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side263

264 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Båstadlund dagsenter P 3065 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett 2010 på 8,5 mkr, i 2011 på 15,25 mkr og i 2013 på 1,5 mkr. Prosjektet er kun delvis gjennomført og avsluttet i perioden Restbevilgning er trukket tilbake i forbindelse med re- bevilgningssaken i 2012 Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3065 Båstadlund dagsenter 2010 Art: Inventar og utstyr Art: Edb/IT-utstyr/programvare Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Andre utgifter Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side264

265 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Utlån HKP 2003 P3051 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet er fra 2002, Prosjektet har ikke bevilgning i budsjett. Overføringsbeløpet var på 55,2 mkr, mens utlånet var på resterende 5,075 mkr. Prosjektet er finansiert med salg av næringseiendommer, samt udekket beløp i investeringsregnskapet er bokført med 4,955 mkr. Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3051 UTLÅN HALDEN KOMMUNALE PENSJ Art: Andre overføringsutgifter Art: Lån til andre formål Art: Dekning av tidl. års regnskap.m Art: Salg av næringseiendommer Art: Bruk av lån Art: Bruk av ubundne investeringsfon Art: Udekket i investeringsregnskape Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side265

266 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Utbedring avdelingskjøkken 2013 P 3047 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett 2012 med tilleggsbevilgning i Prosjektet er gjennomført og avsluttet i 2012 og Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3047 Utbedring avdelingskjøkken, Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side266

267 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Pasientrelatert utstyr 2013 P 3033 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sine bevilgninger i 2012 og 2013 på hhv ,- og ,-. Prosjektet er gjennomført og avsluttet i 2012 og Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3033 Pasientrelatert utstyr - Int Art: Inventar og utstyr Art: Medisinsk utstyr og inventar Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side267

268 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Inventar og utstyr Karrestad bofellesskap 2001 P 3022 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet er ikke registrert med budsjettbevilgning. Prosjektet er likevel gjennomført og avsluttet i Beløpet tilfredsstiller ikke kravet om å være beløpsfestet til over ,-. Prosjektet er likevel avsluttet i investeringsregnskapet i Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3022 INVENTAR/UTSTYR KARRESTAD BO Art: Inventar og utstyr Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side268

269 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Inventar og utstyr Iddebo sykehjem 2001 P 3021 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet er ikke registrert med budsjettbevilgning. Prosjektet er likevel gjennomført og avsluttet i Beløpet tilfredsstiller ikke kravet om å være beløpsfestet til over ,-. Prosjektet er likevel avsluttet i investeringsregnskapet i Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3021 INVENTAR/UTSTYR IDDEBO SYKEH Art: Inventar og utstyr Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side269

270 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Utbedring av sykehjemskjøkkenet 2013 P 3019 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett Prosjektet er gjennomført og sluttført i Prosjektet er gjennomført i hht. Budsjett Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3019 Utbedring av sykehjemskjøkke Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side270

271 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Familiens Hus 2013 P 3018 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet fikk sin bevilgning på 8 mkr i budsjett Videre fikk prosjektet tilleggsbevilgninger i både 2012 og 2013 på hhv. 0,6 mkr. og 4,3 mkr. Restmidlene er ikke trukket inn pr. utgangen av Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3018 Familiens Hus Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Inventar og utstyr Art: Edb/IT-utstyr/programvare Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Konsulenttjenester Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Morarenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side271

272 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Bygningsmessig oppgradering 2013 P 3016 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet fikk sin opprinnelige bevilgning i budsjett Prosjektet ble antatt ferdigstilt i 2012 og restmidler ble trukket inn. Prosjektet fortsatte likevel en stund inn i 2013 og prosjektet ble dermed avsluttet med et merforbruk på ,- da budsjettet ikke ble justert tilsvarende. Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3016 Byggningsmessig oppgradering Art: Inventar og utstyr Art: Kjøp av transportmidler Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bygningsmessige arbeider (arbei Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Rørleggerarbeider Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side272

273 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Utearealer ved samtlige sykehjem 2013 P 3015 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett 2011 på 1 mkr. Prosjektet er kun delvis gjennomført og ferdigstilt i Restbevilgingen er trukket tilbake i forbindelse med rebevilgningssaken i 2012 Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3015 Utearealer ved samtlige syk Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nærmiljøanlegg Art: Konsulenttjenester Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side273

274 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Pasientrelatert utstyr sykehjemmet 2013 P 3014J Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i 2011 på ,-. Prosjektet er gjennomført og restmidlene ble trukket inn i forbindelse med rebevilgningssaken i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3014J Pasientrelatert utstyr, syk Art: Inventar og utstyr Art: Medisinsk utstyr og inventar Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side274

275 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Journalarkiv sykehjemmet 2012 P 3014I Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning på ,- i Prosjektet er ikke gjennomført og restbevilgning ble trukket inn i forbindelse med rebevilgningssaken i 2012 Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3014I Journalarkiv sykehjem/rehab Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side275

276 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Legemiddelhåndtering Sykehjemmet 2013 P 3014G Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i hhv 2011, 2012 og Prosjektet er avsluttet og ferdigstilt i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3014G Legemiddelhåndtering sykehj Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side276

277 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Bygningsmessig utbedring 2012 P 3014B Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett Prosjektet er gjennomført i 2011 og avsluttet i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3014B Bygningsmessig utbedring, u Art: Kontormateriell Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side277

278 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Sengeheis Halden Sykehjem 2011 P 3013 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett 2011 på 1,5 mkr. Ubenyttede restmidler ble trukket inn i forbindelse med rebevilgningssaken i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3013 Sengeheis Halden Sykehjem 20 Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side278

279 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Sikringstiltak Bergheim trygdeboliger 2012 P 3011 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i Prosjektet ble også ferdigstilt i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3011 Sikringstiltak, Bergheim Try Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side279

280 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Salg av biler, Helse 2012 P 3010 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet ble opprettet i 2012 for bokføring av salg av biler. Det var 3 biler som ble solgt, 2 Ford Transitt og 1 Ford E.350 Salgssummen ble avsatt til bundet fond i regnskapssaken for Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3010 Salg av biler, Helse Art: Salg av driftsmidler Sum T O T A L T Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side280

281 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Kontor Grønliveien P 3007G Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett 2009 på ,- Restmidler som ikke ble benyttet er trukket tilbake i forbindelse med re-bevilgningssaken i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3007G Kontor Grønligveien 2009 Art: Inventar og utstyr Art: Nyanlegg Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side281

282 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Forebyggende enhet mellomgangen Ikke ferdigstilt P 3006G Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett Prosjektet er ikke gjennomført og bevilgningen er trukket tilbake i forbindelse med re-bevilgningene i Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3006G Forebyggende enhet - mellom Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side282

283 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Aggregat Tilfluktsrom Halden 2000 P 3003 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet har ikke fått noen bevilgning, og prosjektet er finansiert med bruk av kapitalfond i år Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P3003 AGGREGAT TILFLUKTSROM HALDEN Art: Inventar og utstyr Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side283

284 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Heis Hjortsberghallen Ikke ferdigstilt P 2176 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett Prosjektet er ikke gjennomført og restmidlene ble trukket tilbake i forbindelse med re- bevilgningene i desember Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P2176 Heis Hjortsberghallen Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side284

285 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Prestebakke skole P 2172 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet har fått sine bevilgninger i budsjett 2010, 2012 og Til sammen er det bevilget 12,2 mkr til formålet. Prosjektet er finansiert med låneopptak de ulike årene prosjektet har gått over. Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P2172 Prestebakke skole Art: Telefon/ mobiltelefon Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Andre avgifter, lisenser, avtal Art: Inventar og utstyr Art: Edb/IT-utstyr/programvare Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Rørleggerarbeider Art: Nyanlegg Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Konsulenttjenester Art: Prosjektering Art: Internoverf. til sentraladm./fe Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side285

286 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for næring og eiendom Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. februar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Rådmannen fremlegger en tallmessig prognose i balanse ved utgangen av året etter to måneders drift. Kommunalavdelingene og deres drift prognostiseres totalt sett i balanse. Prognosen er heftet med usikkerhet, spesielt knyttet til effekt av nedbemanning innenfor helse og omsorg og lavere vekst i skatteinngangen enn budsjettert. Side286