BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Folkehelse og levekår i Moss

Transkript

1 MOSS KOMMUNE BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Folkehelse og levekår i Moss Vedatt av bystyret 4. april utgave Fotograf: Yngvar Trandem Oversiktsdokumentet er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og planstrategien.

2 SAMMENDRAG...3 Bystyrets vedtak 4. april INNLEDNING Formål Nasjonale mål Lokale temaområder Informasjonskilder Eksterne kilder Lokale kilder Kommunebarometeret Medvirkning Organisering av oversiktsarbeidet Rullering av oversiktsarbeidet BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningstall for Moss Befolkning under 18 år Antall fødte barn i Moss kommune Befolkningsutvikling aldersgruppe 0 15 år Befolkningsprognoser for Moss Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrevet til Framskrivning av demente Innvandrere, flyktninger og asylmottak Vurdering av befolkningssammensetning OPPVEKST OG LEVEKÅR Økonomiske vilkår Lavinntekt Personer som bor alene Barn av eneforsørgere Arbeidsforhold Næring og sysselsetting Arbeidsledige Personer med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger Sosialhjelpsmottakere Boforhold Boligbygging Boforhold for vanskeligstilte Oppvekst og utdanning Barn og unge - tjenester Skole og utdanning

3 3.5 Vurdering av oppvekst og levekår FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ Fysisk miljø Støy Friluftsliv og tilgjengelighet Internkontroll/tilsyn - Miljørettet helsevern Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Smitte og vaksinasjon Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Radon og stråling Sosialt miljø Frivillig sektor Kulturtilbud og fritidsaktiviteter Sosiale møteplasser Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø SKADER OG ULYKKER Personskader Ulykker og vold Vurdering av skader og ulykker HELSERELATERT ATFERD Fysisk aktivitet Ernæring Tobakk, alkohol og rusmidler Tobakksbruk Alkohol og rusbruk Seksualatferd Vurdering av helserelatert atferd HELSETILSTAND Forebyggbare sykdommer og lidelser Psykiske lidelser Somatiske lidelser Forventet levealder Vurdering av helsetilstand...95 Vedlegg 1: Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Vedlegg 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen

4 SAMMENDRAG Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunene er gjennom Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) med forskrift pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller ( 5). Det vises til lovverk i vedlegg 1 og 2. Bystyrets vedtak 4. april 2016 B-015/16 Vedtak: Moss kommune legger det foreliggende oversiktsdokumentet til grunn for videre planarbeid, og som kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid. Rådmannen bruker resultater fra rapporten til å sette fokus på områder som er særlig viktig for særlig barn og ungdoms psykiske og fysiske helse, herunder helsesøsterdekning, fattigdomsproblematikk samt god integrering av flyktning ungdom Vedtatt oversendt administrasjonen: Rådmannen får i oppdrag å gjennomføre en opplæring blant politikere, ledere og ansatte med formål om å få en felles forståelse av hva som er de største folkehelseutfordringene og hva som er kommunens oppgave i folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven. 3

5 Folkehelse og levekår i Moss Moss kommune har mange gode ressurser i en aktiv frivillighet, godt fysisk miljø og god tilgang til natur og friluft. Infrastrukturen og byens beliggenhet gir mange spennende framtidsutsikter med tanke på by- og næringsutvikling. Det er planlagt mange spennende utviklingsprosjekt innen sentrumskjernen, jernbane og havn. På lik linje med andre østfoldbyer har Moss utfordringer innen sosial ulikhet i helse. Forventet levealder og helsetilstanden er dårligere i Moss enn landet som helhet. Særlig har Moss utfordringer innen levekår, frafall fra videregående opplæring og forebyggbare sykdommer. Indikatorene på lavinntekt viser at kommunen har en høy andel innbyggere med økonomiske utfordringer og Moss har høy arbeidsledighet sammenliknet med Østfold og landsgjennomsnittet. Andel personer med uføretrygd er høy, og særlig må bemerkes en høy andel blant unge (18-44 år). Frafall fra videregående er over lands- og fylkesgjennomsnitt. Om lag tusen barn i Moss bodde i lavinntektsfamilier i Dette er barn som er i risikosonen for å «falle ut av» fritids- og kulturaktiviteter og andre sosiale arenaer. Psykiske lidelser er ett av Norges største og mest kostnadsdrivende folkehelseproblem. Andelen som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet psykiske symptomer og lidelser, er høyere i Moss enn i regionen og landet. Andel som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet hjerte- og karlidelser er høyere enn gjennomsnitt for landet. Resultater fra ungdata-undersøkelsen viser at ungdom i årsalderen er mer lovlydige enn før, det er færre som ruser seg, og stadig flere unge har et godt forhold til foreldrene sine. I tillegg trives ungdom på skolen, og de færreste er involvert i konflikter med lærerne. At ungdom oppholder seg mye hjemme henger sammen med at båndene mellom generasjonene har blitt tettere, men også at tilgangen på digital underholdning er god. Ungdata viser at halvparten av de unge bruker minst tre timer på digitale aktiviteter foran en skjerm etter skoletid. Samtidig er det grunn til bekymring knyttet til omfanget av psykiske helseplager. Om lag en fjerdedel rapporterer at de ganske eller veldig mye har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. Et bærekraftig samfunn! Individuelle valg og helse påvirkes av mange ytre faktorer fra både miljø og samfunn. De fleste av disse faktorene finner man utenfor helsesektoren; slik som barnehage, skole, oppvekstmiljø, lokalmiljø og arbeid. Noen påvirkningsfaktorer er såkalte livsløpsfaktorer hvor påvirkning kan spores lang tid tilbake, mens andre er mer nære. Mange folkehelseutfordringer kan forebygges. Folkehelsearbeid er langsiktig og systematisk og krever samarbeid på tvers av sektorer og fagfelt. Befolkningsrettede og mer spissede tiltak bør utfylle hverandre. Mange psykiske og somatiske lidelser har årsak i livsstil og kan forebygges. Å sørge for at unge fullfører utdanning er et viktig innsatsfelt for å øke mulighetene i arbeidsmarkedet og legge til rette for bedre levekår og helse. Moss bør ta i bruk sine egne gode ressurser, men også hente kunnskap og inspirasjon fra andre kommuner sitt strategiske arbeid. Drammen, en storkommune lik Moss, kan for eksempel vise til en høyere andel lavinntekt husholdninger, også blant barn, men andelen sosialhjelpsmottakere, personer med uføretrygd og psykisk lidelse er lavere enn i Moss. Hvilke tiltak og innsatsområder har Drammen prioritert som Moss eventuelt kan lære av? Det er mange faktorer i Moss som legger til rette for en positiv folkehelseutvikling. For å kunne sette i verk kunnskapsbaserte tiltak er det behov for kartlegging av levekår og folkehelsedata på lokalt nivå i de ulike byområdene i kommunen. 4

6 Under følger et mer detaljert sammendrag over «status» innen de ulike tema. Befolkningssammensetning (kap. 2) Befolkningsveksten i Moss har variert de senere år og er stigende. Moss har i gjennomsnitt siden 2007 hatt en befolkningsvekst på 1,3 prosent. Befolkningsprognoser viser en vekst i perioden på 20 % for hele befolkningen. Prognoser for aldersgruppen 0-19 år viser en vekst på 9 % frem til Prognoser for aldersgruppen år viser en vekst på 12 % frem til Prognosene for aldersgruppen 67+ viser en økning på 64 % i I 2040 vil befolkning i alder år utgjøre omlag 56 % av befolkningen og 67+ omlag 23%. Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vært jevnt stigende, og var 19,3 % i Det er høyest i de sammenliknbare kommunene i Østfold, men betydelig lavere enn Drammen (27 %), som er en av kommunene i Kostragruppe 13 Moss sammenligner seg med. Utfordringer Andel arbeidsdyktige i befolkningen synes å gå ned. Stor økning av eldre og demente. Integreringstiltak. Oppvekst- og levekårsforhold (kap. 3) Om lag tusen barn bodde i lavinntektsfamilier i Moss i Det er en høyere andel enn gjennomsnitt for landet, men lavere enn sammenliknbare kommuner i Østfold. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Det er også en høyere andel barn av enslige forsørgere og personer som bor alene i Moss enn gjennomsnitt for fylket og landet. Nærings- og sysselsettingsutviklingen i Moss har vært svak de senere årene med betydelig underdekning på lokale arbeidsplasser. Økning i antall som pendler ut fra Moss og Mosseregionen. Arbeid og utdanning har stor betydning for helse og levekår. Arbeidsledigheten i Moss er høyere enn nasjonalt og regionalt nivå, og alle sammenliknbare kommuner i fylket. I Moss er andelen uføretrygdede høyere enn landsgjennomsnittet og fylket. Det må rettes oppmerksomhet mot den høye andelen unge sosialhjelpsmottakere. Den faktiske boligbyggingen i Moss og Mosseregionen har de senere årene har ligget langt bak den vedtatte boligbyggingen i felles plangrunnlag fra Det er igangsatt flere større boligprosjekter de siste 1-2 årene. Kommunen har utfordringer på boligområdet for vanskeligstilte grupper, og jobber aktivt med dette gjennom boligsosialt arbeid. Moss har lavere årsverk helsesøstre pr. barn 0-5 år enn gjennomsnitt for landet, fylket og de fleste sammenliknbare kommunene. Moss kommune overholder sin forpliktelse til å gi alle barn med rett til plass tilbud om plass i hovedopptaket hvert år. For å øke andelen barn i barnehage er det innført reduksjon i foreldrebetaling og gratis kjernetid for lavinntektsfamilier i Barnevernstiltak til familier gis på linje med sammenliknbare kommuner. Andel med universitets- og høyskoleutdanning er nær tilsvarende som landsgjennomsnittet for personer over 45 år, men signifikant lavere i aldersgruppen Elever i 10. klasse trives signifikant bedre enn landsgjennomsnittet. Færre elever opplever mobbing på grunnskolen siden Eksamensresultater på 10. trinn viser at elevene i Moss ligger jevnt med landsgjennomsnittet. Frafall fra videregående skole er høyere enn i landet og fylket som helhet, men det har vært en nedgang på to prosentpoeng fra sist måling. En like stor nedgang finner man ikke i fylket eller landet som helhet. 5

7 Anbefalinger for videre arbeid Moss har en høy andel innbyggere med økonomiske utfordringer som vil gi utslag på utdanning, arbeid og helse. Det er viktig å redusere barnefattigdom for å bedre levekår. Kommunen bør ha oversikt over og iverksette målrettede tiltak, både for å bidra til reduksjon av antall lavinntekts-familier, samt tiltak for å bedre levekårene. Kommunen har mange unge sosialhjelpsmottakere og en høy andel personer med uføretrygd. Å redusere sosial ulikhet i helse er et overordnet mål i folkehelsearbeidet. Arbeidsledighet og frafall fra videregående skole bør reduseres. Videreføre boligsosialt arbeid. Fortsette det forebyggende arbeidet mot mobbing og fremme et godt arbeidsmiljø for elever i grunnskolen. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (kap. 4) Det er løpende fokus på støy ved nye etableringer og i planprosesser, og nytt støysonekart oppgraderes i Moss kommune har god oversikt over godkjenningsstatus for kommunens barnehager og skoler. Alle godkjenningene foreligger fra for eksisterende skoler og barnehager. Alle barnehager i Moss hadde en systemrevisjon og regodkjenning i En systemrevisjon/regodkjenning av alle skolene i Moss er påbegynt i 2015 og fortsetter i Drikkevann og badevann holder god kvalitet. Moss har tidvis høy konsentrasjon av finstøv og veistøv. På de verste vinterdagene i 2016 frarådet kommunelegen små barn og personer med luftveissykdommer å oppholde seg utendørs. Luftkvaliteten i Moss vurderes grundig i 2016, i forhold til finstøv PM 2,5 og NO2. På bakgrunn av resultatene vil det bli vurdert om det er nødvendig å iverksette tiltak. Kommunen utreder forhold ved stråling og magnetfelt og legger vekt på et «føre var prinsipp». Vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet for å forebygge smittsomme sykdommer er god, men lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil utarbeides flere sykkelveier og grønn struktur. Moss har et godt kulturtilbud. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor, og som er et viktig bidrag til det sosiale miljøet. Færre ungdommer i Moss (57%) enn i landet (61%) deltar i organiserte fritidsaktiviteter. De fleste som deltar, deltar i aktiviteter i regi av idrettslag. Ungdom opplever nærmiljøet som trygt, men færre er fornøyd med lokalmiljøet sammenliknet med gjennomsnitt for landet. En femtedel av ungdomskolelevene oppgir at de er plaget av ensomhet. 60 prosent deltok ved siste kommunevalg i Moss. Anbefalinger for videre arbeid Tilrettelegge for sosial deltakelse for alle samfunnsgrupper. Legge til rette for uformelle og trygge sosiale møteplasser for innbyggere i alle aldre. Vurdere helseaspektet ved samfunnsplanlegging. Se nærmere på fritidsklubbtilbudet. Skader og ulykker (kap. 5) Østfoldfylke har flere personskader enn landsgjennomsnittet og Moss er tilsvarende som fylket. Det er små variasjoner i lårbensbrudd og Moss ligger likt som fylket og landsgjennomsnittet. En høyere andel ungdomskolelever i Moss melder om vold og overgrep enn landsgjennomsnittet. Voldsutsatte med et rusproblem har begrensede tilbud. 6

8 Anbefalinger for videre arbeid Redusere personskader og lårbensbrudd/hoftebrudd. Ivareta voldsutsatte med rusproblematikk. Forebygge voldsbruk i alle aldre. Redusere andel ungdommer som opplever vold. Helserelatert atferd (kap. 6) Færre ungdomsskoleelevene i Moss enn i landet og fylket oppgir å være fysisk aktive. En tredjedel av ungdomsskoleelevene spiser ikke frokost daglig. 40 prosent spiser ikke lunsj daglig. Flere oppgir å røyke daglig i Østfold (20 pst.) enn i landet for øvrig (16 pst.). Det registreres nedgang i snusbruk i Østfold, og ikke en økning slik som er trenden i en del andre fylker. 12 prosent av mennene og tre prosent av kvinnene oppgir å snuse daglig i Østfold. Det er lite som skiller ungdom i Moss fra landet for øvrig når det gjelder tobakksbruk. Om lag 15 prosent av ungdomsskoleelevene i Moss oppgir å ha følt seg beruset sist år. Etter at Helsestasjon for ungdom begynte å tilby selvtesting av klamydia er antallet som velger å teste seg mer enn fordoblet fra 2013 til Anbefalinger for videre arbeid Ungdom i Moss oppgir å ha lavere fysisk aktivitet enn landsgjennomsnittet. Når man samtidig ser at ungdommene har et uregelmessig kosthold, kombinert med mangel på skolefrukt kan det være grunn til å ha et økt fokus på fysisk aktivitet og ernæring. Fylket har videre et høyt tobakksbruk. Kommunen har i dag ikke lokale data på livsstilsfaktorer som røyking, ernæring og fysisk aktivitet utover Ungdata og Østfold helseprofil. Arbeidsgruppen anbefaler at det legges til rette for å måle slike data for å få kunnskap om årsaksfaktorer og konsekvenser, samt om det er særskilte områder i kommunen med folkehelseutfordringer. Dette er viktig for å kunne målrette tiltak og legge til rette for atferd som styrker folkehelse. Helsetilstand (kap 7) Moss skårer høyt på psykiske symptomer og lidelser, også i aldersgruppen år. Også når det gjelder bruk av legemidler for psykiske lidelser skårer Moss høyt. Ungdata viser at ungdom i Moss ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder psykisk uhelse. Mest utbredt er typiske stressymptomer. Andel unge som rapporterer om psykisk uhelse er høy. Flere tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet hjerte- og karlidelser i Moss enn gjennomsnitt for landet. Det er nedgang i andel som får behandling på sykehus for slike lidelser. Økning i andel i alle aldre som tar kontakt med fastlege/legevakt om muskel- og skjelettplager. Forventet levealder i Moss er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet. Dette bekrefter at helsetilstanden er dårligere i Moss enn landsgjennomsnittet. De med videregående eller høyere utdanning er forventet å leve 5,1 år lenger enn de med grunnskole som høyeste utdanning i Moss. Anbefalinger for videre arbeid Øke levealder. Redusere sosial ulikhet i helse. Bedring av psykisk helse. Prioritere tiltak som fører til livsstilsendringer som gir gevinst for den enkelte og for samfunnet. Å legge til rette for lavterskeltiltak for å fremme fysisk og psykisk helse slik som fysisk aktivitet, kosthold, tobakksavvenning og helsefremmende nærmiljø er viktig. Samarbeid på tvers av fagfelt og sektorer som barnehage, skole, arbeidsliv og frivillighet er avgjørende. 7

9 1. INNLEDNING I henhold til folkehelselovens 4 har kommunen ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 5). Denne oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi ( 6). I forskriften til folkehelseloven står det at oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år ( 5) og skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Videre skal kommunene ha løpende oversikt over folkehelse ( 4). 1.1 Formål Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt gjennom Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller ( 3). Folkehelseloven setter som krav at befolkningsoversikten inngår som grunnlag for arbeidet med planstrategien. Oversikten er også grunnlag for folkehelsetiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. Det legges til grunn at oversiktsdokumentet benyttes inn i planarbeid. Oversiktsdokumentet skal tjene to hovedformål 1 : 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller ved revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. I kommuneplanens samfunnsdel 2 er det en felles visjon for kommunene i mosseregionen - som «mest attraktiv ved Oslofjorden». Et av framtidsbildene mot 2022 er at mosseregionen 1 Veileder Helsedirektoratet IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. 2 Kommuneplan , vedtatt i bystyret 20. juni

10 er en region det er godt å bo i og besøke. Det er utformet felles mål og strategier som skal bidra til visjonen. En av målsetningene er å bedre levekårene og utjevne de sosiale helseforskjellene. Foreliggende oversikt er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta, og skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. 1.2 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 ( ) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - har som overordnet mål å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. Folkehelseloven fremhever at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 3 fremhever at det meste av folkehelsearbeidet skjer i kommunen og at god folkehelse fremmes i alle sektorer. Psykisk helse fremheves og likestilles med fysisk helse. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er 4 : Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 1.3 Lokale temaområder Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, setter krav til oversiktsdokumentets innhold og omtaler kort hva som menes med de ulike temaene. Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykkerhelserelatert atferd e) helsetilstand Oversiktsdokumentet har tematisk inndeling i samsvar med Folkehelseloven. Helsedirektoratets veileder 5 er benyttet i utarbeidelsen av oversiktsdokumentet. 1.4 Informasjonskilder I utarbeidelsen av første utgave av oversiktsdokumentet (2014) deltok Moss kommune i en arbeidsgruppe 6 ledet av Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa. Arbeidsgruppa hadde som formål å analysere og velge gode indikatorer felles for kommunene. 3 Meld. St.19. Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. (2015). Helse- og omsorgsdepartementet. 4 Meld. St. 34. Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. (2013)Helse- og omsorgsdepartmentet/ Meld. St.19. Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. (2015). Helse- og omsorgsdepartementet 5 Veileder Helsedirektoratet IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. 6 Deltakere: Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss, Rakkestad, Råde, Sarpsborg og NAV Østfold. 9

11 I følge folkehelseloven, 5, skal kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blant annet baseres på: a) opplysninger fra statlige helsemyndigheter b) opplysninger fra fylkeskommunen c) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene d) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Moss kommune benytter opplysninger og kunnskap fra både eksterne og interne kilder. Siste oppdaterte statistikk benyttes. Statistikk vil flere steder i dokumentet presenteres med en sammenligning av tall med utvalgte kommuner i KOSTRA-gruppe 13: Halden, Sarpsborg, Fredrikstad i Østfold, og Drammen, Horten og Porsgrunn Eksterne kilder Folkehelseprofil Folkehelseprofiler for kommunen ble første gang tilgjengelig i januar 2012 og er en videreutvikling av Norgeshelsa. Folkehelsestatistikk ligger tilgjengelig på folkehelseinstituttets hjemmeside På parameter det er anledning, ses det på utvikling over tid i oversiktsdokumentet. Kommunehelsas statistikkbank På kommunehelsas statistikkbank finnes utfyllende informasjon om folkehelseprofilene. Flytdiagrammet viser hvordan data hentes fra ulike kilder og tilrettelegges for publisering i Kommunehelsa statistikkbank. Denne brukes som kilde for folkehelseprofilene. Statistikkbanken dekker et stort antall emner som er valgt ut med tanke på folkehelsearbeidet i kommunene. For mange emner vises statistikk som et gjennomsnitt for flere år. Andre eksterne kilder SSB KOSTRA NAV Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa NOVA Utdanningsdirektoratet Lovdata Statlige retningslinjer og veiledere 10

12 1.4.2 Lokale kilder Østfold helseprofil Helse- og miljøundersøkelse i Moss Undersøkelsen ble gjennomført i høst februar Målgruppen var den voksne befolkningen i alderen år i østfoldkommunene. Av respondenter i hele fylket som fikk tilsendt spørreskjemaet, returnerte skjemaet i utfylt stand. Det gir en svarprosent på (38,3 %) innbyggere i Moss fikk tilsendt spørreskjemaet, hvorav 932 returnerte utfylt skjema. Dette tilsvarer en respons på 38,2 %. Tabellen under viser utvalget i Moss. Utvalget er noe underrepresentert blant de yngste innbyggerne, og noe overrepresentert blant kvinner, som er vanlig for denne type befolknings-undersøkelser. På grunn av lite utvalg, gir undersøkelsen noe usikkerhet, og den er beregnet til +/-2,8 %. Data fra Østfold helseprofil vil kunne gi en supplerende forståelse av utfordringsbildet i kommunen, og resultatene fra undersøkelsen bør tolkes og leses med varsomhet. Ungdata Ungdata er elektroniske spørreskjemaundersøkelser som kan gjennomføres på ungdomstrinnet og videregående skole. NOVA, KoRusØst og KS står bak undersøkelsen, mens kommunen står for lokal planlegging og gjennomføring. Fra 2010 og fram til utgangen av 2014 har nær ungdommer deltatt i disse lokale ungdomsundersøkelsene. Målet med de nasjonale rapportene er å gi en bred oversikt over noen av resultatene fra Ungdata, vise hvordan ungdom i Norge har det, og hvordan de opplever det å være ung i dag. Moss kommune gjennomførte Ungdata på alle trinn på ungdomsskolene i uke 9-12 i elever svarte, noe som utgjør en svarprosent på 87. Ved at Moss kommune deltok for første gang i 2014 foreligger det ikke sammenlikningsgrunnlag for å se på utvikling over tid. Moss kommune vil igjen gjennomføre Ungdata vinter 2016, da vil også kommunens to videregående skoler innlemmes i undersøkelsen. Annen lokal informasjon Lokal kunnskap fra kommunens tjenesteproduksjon og annen lokal kunnskap vil bli innarbeidet. 11

13 1.5 Kommunebarometeret 2015 Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport 7. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Barometeret er en rangering, og ikke en vurdering om tjenesten er god nok. Der kommunen kommer dårlig ut, kan det være hensiktsmessig å se på hva de beste kommunene gjør. Kommunebarometeret for 2015 viser at Moss havner helt i toppen ved å klatre betydelig opp fra tidligere år. Justert for inntektsbehov plasserer Moss seg på en 17. plass. For eldreomsorg vises det til at 4 av 5 eldre som får tjenester, får det i hjemmet. Målt mot antall eldre på sykehjem er det mange plasser avsatt for demente. Innenfor området helse scorer imidlertid Moss ganske lavt. Kommunebarometeret omtaler områdene i foreliggende oversiktsdokument. Informasjonen er i hovedsak sammenfallene når det gjelder utfordringsområdene. Tallene fra Kommunebarometeret brukes ikke inn i foreliggende befolkningsoversikt. 1.6 Medvirkning Medvirkning betegnes som et bærende prinsipp for folkehelsearbeidet. En aktiv og tidlig involvering av befolkningen vil bidra til at viktig kunnskap inkluderes og til eierskap på tiltakssiden. Folkehelseloven pålegger at kommunen sørger for at medvirkning skjer blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor ( 4). Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at oversiktsdokumentet og folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet skal være allment tilgjengelig for frivillige organisasjoner og befolkningen ( 8). Moss kommunes oversiktsdokument og folkehelseprofilene gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmesider. 1.7 Organisering av oversiktsarbeidet Opplysninger om helsetilstanden i befolkningen og ulike positive og negative påvirkningsfaktorer er sammensatte og dekker mange samfunnssektorer. Organiseringen bør derfor reflektere et tverrsektorielt bidrag i oversiktsarbeidet, herunder vurdering av materialet. Folkehelsekoordinator leder arbeidet i samarbeid med deltakelse fra plan (kommuneplanlegger), samfunnsmedisin (kommuneoverlege), kultur og oppvekst (fagkoordinator kultur og tverrfaglig koordinator) og økonomi (økonomirådgiver). Innspill og vurderinger er også innhentet fra andre sektorer. 1.8 Rullering av oversiktsarbeidet Moss kommune utarbeidet første utgave av oversiktsdokument i Denne rulleres i Ny statistikk som innlemmes er blant annet data fra kommunens gjennomføring av Ungdata (2014) og folkehelseprofiler fra 2015 og 2016, med nye indikatorer som bl.a. utdanningsforskjeller i forventet levealder, valgdeltakelse og frafall etter foreldres utdanningsnivå. Oversiktsdokumentet rulleres årlig på høsten. Oversiktsdokumentet bystyrebehandles hvert fjerde år for å ligge til grunn for arbeidet med kommunal planstrategi

14 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som omfatter blant annet antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster. Denne informasjonen er viktig i vurdering av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som en del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Dette gjelder særlig utviklingen i sammensetningen av befolkningen Befolkningstall for Moss Befolkningsvekst i prosent for alle aldersgrupper i Moss 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0, Landet Moss Det bor innbyggere i Moss pr Den prosentvise befolkningsveksten for Moss har de senere årene variert fra å ligge over landsgjennomsnittet til under gjennomsnittet. Moss har i gjennomsnitt hatt en befolkningsvekst på 1,3 prosent i perioden, mot landet på 1,2 prosent. De siste tallene viser at Moss har en positiv trend i forhold til landet og ser ut til å fortsette (se også pkt for en prognose over befolkningsvekst i Moss). Generelt ser man at befolkningsveksten i Moss er stigende. I utredningsutvalget for kommunesammenslåing er det vist til at Mosseregionen har en boligbygging som ligger ca. 25 prosent under boligveksten på landbasis. Om Mosseregionen skulle ha bygd i takt med landsveksten måtte man bygd ca. 350 flere boliger i perioden Forklaringen på hvordan det er mulig å realisere en befolkningsvekst, samtidig som boligveksten er betydelig lavere enn landet for øvrig, forklares med at det i Mosseregionen er registrert 3,3 innbyggere pr. nye bolig. Mosseregionen ligger med dette klart over landsnittet som er 2,5 nye innbyggere pr. nye bolig. Det har dessuten vært et generasjonsskifte i boligmassen på kort tid. 9 8 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Helsedirektoratet (2013). IS SSB Tabell: 01222: Folkemengd og kvartalsvise endringar (K) 13

15 % AV BEFOLKNING Befolkning under 18 år Den prosentvise andelen av befolkningen under 18 år viser en negativ trend både for Moss og for landet generelt. De siste tallene for 2015 viser at andelen er på 21 % for Moss. Dette betyr ikke at antall barn under 18 år går ned, men at gruppen har en lavere andel i forhold resten av befolkningen. 24,0 23,5 23,0 22,5 22,0 21,5 21,0 20,5 20,0 19,5 19,0 Befolkning under 18 år Antall personer i Moss under 18 år Moss, % av befolkning under 18 år Landet, % av befolkningen under 18 år Antall fødte barn i Moss kommune 10 Antall barn som fødes årlig i Moss går noe ned de siste årene. Tabellen under viser imidlertid at tilflyttingen av antall barn ser ut til å øke og at det samlede barnekullet (antall fødte + antall tilflyttede) er stigende. Tidligere år viser at årlig tilflytting har vært relativt stabilt på 1-2 %, men de siste to årene har denne veksten tiltatt. Dersom denne utviklingen skulle fortsette i samme tempo, vil utviklingen av barnekullet født i 2013 øke betydelig. Dermed vil lav fødselsrate kunne kompenseres med økt tilflytting til Moss. Antall folkeregistrerte Gjennomsn. årlig Gjennomsn. årlig Årstall Antall fødte barn barn* økning i % økning i antall ,9 3, ,3 7, ,1 4, ,9 6, ,9 6, ,4 4, ,7 14, ,0 9,0 *Per Ser vi på oversikten over befolkningsutviklingen og prognosene til SSB, vil barnegruppen 0-5 år holde seg relativt stabil, mens i barnegruppen 6-15 år vil det være en økning av barn grunnet tilflytting. 10 SSB 14

16 Prognosene i tabellen i kap bygger på en befolkningsframskriving. En befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning, vanligvis med hensyn til kjønn og alder, noen ganger også med hensyn til bosted og andre kjennetegn (for eksempel innvandringskategori). Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder. For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det utvandringssannsynligheter etter alder, kjønn og landgruppe og for innvandrere også etter botid. For innvandrerkvinner brukes det dessuten fødselsrater etter alder, landgruppe og botid. På regionalt nivå brukes det ulike sannsynligheter/rater for fruktbarhet, dødelighet og flytting for ulike deler av landet Befolkningsutvikling aldersgruppe 0 15 år Befolkningsutvikling aldersgruppe 0-15 år år 6-15 år Tallene i tabell kap skiller seg fra tabell i kap fordi de henviser til ulikt tallgrunnlag. I tabell vises alle aldersgrupper hver for seg, mens i tabell henvises det til en større aldersgruppesammensetning (0-5 år og 6-15 år). Utviklingen viser likevel det samme: antallet små barn ser ut til å holde seg relativt stabilt, men man vil sannsynligvis se en økning av barn i aldersgruppen 6-15 år i årene som kommer. 15

17 2.2 Befolkningsprognoser for Moss Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrevet til i %* 2025 i %* 2030 i %* 2035 i %* 2040 i %* 0-5 år ,8 % ,0 % ,9 % ,1 % ,5 % 6-15 år ,9 % ,1 % ,5 % ,3 % ,0 % år ,6 % ,3 % ,2 % ,3 % ,5 % år ,0 % ,1 % ,1 % ,5 % ,3 % år ,3 % ,7 % ,6 % ,5 % ,6 % år ,3 % ,9 % ,0 % ,3 % ,0 % over 80 år ,9 % ,1 % ,1 % ,4 % ,9 % Totalt ,3 % ,2 % ,7 % ,5 % ,9 % Det er en forventet befolkningsøkning på 13 prosent i 2030 og 20 prosent i Som man kan se forventes det en særlig vekst i aldersgruppen år og spesielt i befolkningen over 80 år. Aldersgruppen unge voksne (20-29 år) ligger lavt. Dette kan ha med å gjøre at Moss ikke har noen utdanningsinstitusjon og at mange flytter ut av byen for å studere. Tidligere rapporter viser at mange flytter tilbake til Moss etter endte studier. Illustrasjonen viser vekst i ulike aldersgrupper i andel av befolkningen i Moss i perioden Dersom det ses på aldersgruppe og dens befolkningssammensetning vil andel skolebarn holde seg jevnt i årene fremover mens andel barnehagebarn viser en nedgang i forhold til totalbefolkningen. For den eldre gruppen ses et annet bilde. De yngre eldre vil ha en vekst fra 10 % til 14 % av totalbefolkningen, mens tilsvarende for gruppen 80+ er fra 4 % til 7 %. Total andel eldre vil vokse fra 14 % til 21 %. Prognosene Moss kommune har lagt til 11 SSB 12 Befolkningsframskrivinger (SSB) MMMM. 16

18 grunn i utarbeidelsen av Omsorgsplan , viser at kommunen har behov for å øke antall heldøgns plasser. Se Omsorgsplan for utfyllende informasjon. Det er kun andelen av den eldre befolkningen som vokser. De andre er forholdsvis uendret. Selv om andelen holder seg jevn, vil antallet øke i alle aldersgrupper Framskrivning av demente Framskriving av eldre og demente, antall 13 Demente år år år år år år og eldre Demente i aldersgruppen år år år år år 90 år og eldre Statistikk fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse viser en estimert økning av demente i alderen på 108 % i perioden Rapport Rambøll, januar 2014, SSB/KOSTRA 17

19 2.3 Innvandrere, flyktninger og asylmottak Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av befolkningen Landet 11,3 12,2 13,2 14,1 14,8 15,5 Østfold 11,3 12,0 12,9 13,8 14,5 15,1 Moss 15,1 15,9 16,7 17,7 18,5 19,3 Halden 9,9 10,5 11,1 11,8 12,5 12,9 Sarpsborg 12,5 13,5 14,3 15,2 16,0 16,5 Fredrikstad 11,6 12,4 13,5 14,3 14,9 15,4 Drammen 21,5 22,5 23,6 24,9 26,2 26,8 Horten 10,5 11,3 12,2 12,8 13,4 14,0 Porsgrunn 8,8 9,5 10,2 10,7 11,1 11,6 Innvandrerbefolkningen utgjorde 19,3 % av totalbefolkningen ved årsslutt På landsbasis er Moss kommune blant de tjue kommunene med størst innvandrerandel i befolkningen 15. Innvandrergruppen i Moss representerer 129 ulike land og selvstyrte regioner. Innvandrergruppen består både av arbeidsinnvandrere og flyktninger, med ulik botid i landet. Innvandrerbefolkningen omfatter både innvandrere og norskfødte barn av innvandrerforeldre. Av innvandrerbefolkningen i kommunen kommer 35,3 % fra EU/EØS, US, Canada, Australia og New Zealand, mens den største gruppen innvandrere, med i underkant av to tredjedeler (64,7 %) kommer fra såkalt ikke-vestlige land (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS) 16. Det vises til Helhetlig integreringsplan med vedtatte mål og tiltak innenfor en rekke områder innenfor integrering. 14 SSBs tabell 09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 15 Helhetlig integreringsplan for Moss kommune 16 Helhetlig integreringsplan for Moss kommune 18

20 Bosatte flyktninger (i Moss kommunes regi) 30 Moss kommune bosatte 43 flyktninger i Av disse er seks enslige mindreårige. Totalt mottar Moss kommune inntegningstilskudd for 197 personer i Tilskudd mottas i 5 år fra bosettingsåret. I 2015 ble det registrert 14 personer kommet på familiegjenforening. Fra en person er bosatt i Moss kommune har vedkommende samme status som øvrige innbyggere i kommunen. Bystyret har vedtatt at Moss kommune skal bosette til sammen 80 flyktninger i 2016, av disse er 20 enslige mindreårige. Dette er i samsvar med antallet kommunen er forespurt om fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Vedtaket omfatter også bosetting i 2017, som lyder på bosetting av 100 personer, det inkluderer 30 enslige mindreårige (her er foreløpig tall i forespørsel fra IMDi lagt til grunn, det kan skje at IMDi justerer antall i sin forespørsel neste år). Asylmottak i Moss 17 Moss Mottak er et desentralisert asylmottak som befinner seg i Moss kommune. En privat operatør Fossnes AS drifter på oppdrag fra UDI. Mottaket utvidet i løpet av 2015 antall plasser fra 150 til 180. Antall plasser som er belagt varierer noe til enhver tid. Her bor både asylsøkere som har fått opphold og venter på å bli bosatt i en kommune og personer som har søknad som er under behandling. Enkelte personer som har fått endelig avslag om opphold venter på iverksettelse av retur. Dette mottaket har vært i drift i flere år i Moss. Høst 2015 ble det etablert et omsorgssenter med 15 plasser for enslige mindreårige asylsøkere. Omsorgssenteret driftes av en privat operatør på oppdrag fra UDI. Høst 2015 var det også etablert et transittmottak ved Viken Hotell på Dillingøy. Her er det inntil 130 plasser. Moss kommune bidrar med barnehageplasser, skolegang, norskopplæring og helsetjenester til personer som bor i mottak, og som ikke er bosatte i Moss kommune. Kommunen har også bidratt med enkelte kulturaktiviteter for personer i mottak. 17 Statistikk fra Moss Voks 19

21 2.4 Vurdering av befolkningssammensetning Befolkningsveksten i Moss har variert de senere år. Tall fra SSB viser at Moss har en økning i befolkningen som ser ut til å fortsette, og har en utvikling som ligger over landsgjennomsnittet. Andel arbeidsdyktige i befolkningen synes å gå ned. Dette vil kunne ha utfordringer for kommuneøkonomi og tjenestetilbud. Det er knyttet noe usikkerhet til prognosene til SSB da dette vil være avhengig av fremtidig boligpolitikk, infrastruktur og mosseregionens attraktivitet som boligregion. I det regionale boligbyggeprogrammet er alle kjente boligprosjekter lagt inn. Prognoser brukt inn i boligbygging har tatt høyde for en befolkningsvekst opp mot 1,5 prosent årlig. Statistikken viser at Moss kommune har en sammensatt befolkning med en høy andel innvandrere. Prognoser fra SSB tilsier at det vil komme en økning i andel innvandrere. Moss ligger per i dag høyt i andel innvandrere av befolkningen, og den største gruppen kommer fra Polen. For hele landet viser prognoser at befolkning av innvandrere og norskfødte barn av to innvandrerforeldre øker fra 12 prosent i dag til 24 prosent i I prosent av dagens nivå er det en del regioner som vil få den sterkeste veksten. Særlig gjelder det noen områder rundt de største byene. Moss vil kunne forvente en jevn vekst frem mot Lavest vekst ventes i de nordnorske fylkene. Grupper som kommunene bør være særlig oppmerksomme på et økende antall eldre og demente, samt innvandrere. Det er viktig at statistikken tas med i den videre planleggingen av boligbygging og tjenestetilbud. 20

22 3. OPPVEKST OG LEVEKÅR Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo-, arbeids-, og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som blant annet skole og arbeid Økonomiske vilkår Inntekt, økonomi og utdanning er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Grupper med høyere inntekt og høyere utdanning har gjennomsnittlig sunnere levevaner og bedre helse enn grupper med kortere av inntekt inntekt og kortere utdanning God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Helsedirektoratet (2013). IS Folkehelseprofil,

23 3.1.1 Lavinntekt Tabellen under viser personer i alle aldre som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Studenter er ikke inkludert. Nasjonal medianinntekt etter skatt i Norge var i Det vil si at tabellen under viser andel husholdninger med samlet inntekt på om lag eller mindre. Lavinntekt (husholdninger) alle aldre i prosent pr Hele landet 10,2 9,5 9,4 9,6 10,1 10,5 10,8 Østfold 11,2 10,7 10,3 10,7 11,4 12,1 12,2 Moss 11,7 11,5 10,5 11,0 11,8 12,7 13,0 Halden 12,9 11,8 11,4 11,4 12,3 13,6 13,3 Sarpsborg 11,4 10,6 10,6 11,2 12,2 13,1 13,2 Fredrikstad 11,8 11,3 11,0 11,4 12,0 12,4 12,9 Drammen 12,8 12,3 12,0 12,6 13,1 13,9 15,0 Horten 9,8 9,5 10,1 11,0 11,4 12,0 12,1 Porsgrunn 9,4 8,6 8,6 8,8 9,7 10,5 11,7 Østfold har en høyere andel husholdninger med lav inntekt enn landsgjennomsnittet. Tallene tyder på at Moss har en høyere andel husholdninger med lav inntekt enn Østfold fylke som helhet, og tilsvarende som de sammenliknbare kommunene i fylket. Det har i Moss vært en økning på 2,5 prosentpoeng på fire år Tabell: 06947: Personer i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under ulike avstander til medianinntekten. EU- og OECD-skala (K) (B) 22

24 Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år i prosent pr Hele landet 9,4 8,9 9 9,5 10, ,5 Østfold 12,3 11,9 12,1 12,9 13,5 14,6 15,2 Moss 12,4 12,5 11,6 12,6 13,7 14,9 15,5 Halden 13,7 12,5 13,1 12,9 14,6 16,8 16,3 Sarpsborg 12,9 12, ,2 16,5 17,3 Fredrikstad 13,3 12,9 12,9 13,8 14,2 14,9 16,4 Drammen 15,3 14,8 14, ,8 17,8 19,7 Horten 9,7 9,5 11,1 12,3 12,9 13,6 14,1 Porsgrunn 9,1 8,3 8 8,7 9, ,8 Tabellen viser andel barn i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt (EU-skala). I 2014 utgjorde dette barn i Moss. Østfold har en høyere andel barn som bor i husholdninger med lav inntekt, enn landsgjennomsnittet. I Moss, som i resten av Østfoldbyene og landsgjennomsnittet, ser vi en økning de siste årene. Fra 2010 er det en økning på fire prosentpoeng for Moss, med ett prosentpoeng økning i året. Moss ligger lavere enn sammenliknbare kommuner i Østfold. 22 Tabell: 08764: Personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under ulike avstander til medianinntekten. EU- og OECD-skala. 23

25 Økonomiske vilkår hos ungdom i Moss (8-10. trinn) Ungdataundersøkelsen avdekker at ungdom med høy sosioøkonomisk bakgrunn i større grad er fornøyd med foreldrene sine, færre av dem mangler en fortrolig venn, og de er mer tilfreds med nærmiljøet. Det er også markante sosiale forskjeller når det gjelder skole og utdanning. Ungdom som vokser opp i hjem med mange ressurser, trives bedre på skolen, det er langt flere som tar sikte på høyere utdanning, og de skulker mindre enn ungdom med færre ressurser i familien. Hvordan unge bruker fritiden sin preges også av sosial bakgrunn. Flere med høy bakgrunn deltar i organiserte fritidsaktiviteter, enn de med lav sosial bakgrunn. Når det gjelder mediebruk, er det i midlertid de med lav bakgrunn som har høyest skjermtid. En fjerdedel av referentene fra Moss opplever at familien har dårlig råd eller begrenset økonomi. 74 prosent av elevene i Ungdataundersøkelsen svarer «stort sett god råd» eller «god råd hele tiden» på spørsmålet: «Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene?». Landsgjennomsnittet er 79 prosent. NOVA-rapporten 23 viser at ungdom som vokser opp med relativt sett få familieressurser, er de som er minst fornøyd med egen helse, de rapporterer om flere fysiske helseplager enn andre, de trener mindre og færre har et godt selvbilde sammenlignet med de som vokser opp i høyere sosiale lag. Samtidig er det langt flere av de med lav sosial bakgrunn som sliter med dårlig mental helse. Funnene fra NOVA-rapporten bidrar til å kaste noe mer lys over hva som kjennetegner de ungdommene som har ulike psykiske utfordringer i hverdagen. Et viktig funn er at det ikke nødvendigvis er de med høye ambisjoner og som presterer godt på flere områder i livet, som er mest utsatt for psykiske helseplager, slik en av til kan få inntrykk av gjennom media. Tvert imot understreker rapporten at det først og fremst er de ungdommene som ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, familie- og fritidsarenaene, som i størst grad rammes av dårlig psykisk helse. Basert på dette kan man anta at den fremste faktoren for å bedre helsetilstanden hos den yngre del av befolkningen, vil være å heve livskvaliteten og de sosioøkonomiske vilkårene hos kommunens innbyggere. 23 NOVA-rapport 7/15 24

26 3.1.2 Personer som bor alene Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe - både økonomisk, helsemessig og sosialt. Personer som bor alene, i prosent av befolkningen per Moss har en høyere andel personer i alle aldre som bor i en-personshusholdninger enn de fleste sammenliknbare kommunene, fylket og landsgjennomsnittet. Andelen har vært stabil på rundt 20 prosent siden Kommunehelsas statistikkbank 2015/SSB 25

27 3.1.3 Barn av eneforsørgere Barn av eneforsørgere antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Det kan være en indikasjon på dårlig råd og kan sammen med andre lavinntekts-indikatorer gi et bilde på økonomiske vilkår i kommunen. Barn av eneforsørgere, i prosent 25 Statistikken viser andel barn under 18 år med mor eller far som eneforsørger. Tallene er beregnet ut fra andelen barn det utbetales utvidet barnetrygd for i prosent av alle barn det utbetales barnetrygd for. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd etter lov om barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har). Dette kan inkludere de som bor i et samboerforhold. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Moss har ligget nokså stabil på andel barn av eneforsørgere siden Moss har hatt, og har, en høyere andel barn av eneforsørgere enn landet som helhet. Forskjellen er signifikant. Moss ligger også høyere enn Østfold fylke som helhet. Ved siste måling ligger Moss høyere (19,2 prosent) enn alle de illustrerte sammenliknbare kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Østfold ligger på 17,8 prosent og landsgjennomsnitt på 15,2 prosent. 25 Kommunehelsas statistikkbank 2015/Arbeids- og velferdsetaten (NAV) 26

28 3.2 Arbeidsforhold Næring og sysselsetting Arbeidsplassutviklingen i Mosseregionen som helhet er svakere enn landsgjennomsnittet de siste årene innen alle næringskategorier, unntatt plasskrevende varehandel. Dersom man inkluderer Vestby er situasjonen noe bedre pga Vestbys sterke posisjon på næringssiden. Moss kommune har de siste årene hatt en betydelig reduksjon i arbeidsplasser relatert til antall innbyggere og har svekket sin rolle som regionsenter. Dette skyldes i hovedsak nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. I tillegg har man ikke fått den økningen i kompetansearbeidsplasser som de fleste andre byene i Osloregionen har fått. Det er Vestby og Rygge som bidrar positivt til næringsutvikling i Mosseregionen, mens Moss mister sin posisjon. I et by- og omlandperspektiv taper sentrum terreng, mens periferi forbedrer sin posisjon. Dette er spesielt utfordrende når det gjelder kompetansearbeidsplassene (dvs kunnskapsbedrifter). Mens Moss har hatt en nedgang i denne typen arbeidsplasser, har Råde, Rygge og Vestby hatt en vekst 26. Antall sysselsatte fordelt på næringskategori i kommunene i Mosseregionen inkl. Vestby Kilde: Vista analyse 2015 Pendling ut av kommunen Sluttrapporten til utredningsutvalget for kommunesammenslåing viser en negativ utvikling i antall arbeidsplasser i Mosseregionen i perioden Mens det nasjonalt har vært en vekst i antall sysselsatte på 5,3 prosent, står Mosseregionen på stedet hvil. Ser man Moss kommunene isolert, har man i denne perioden en nedgang på 3 prosent i personer med arbeidsted i kommunen, noe som utgjør 431 personer. Med en økende befolkning betyr det 26 Vista Analyse rapport 2015/08: «Helhetlig Samfunns- og næringsutvikling i Mosseregionen» 27

29 at en stadig større andel av befolkningen må pendle ut av Mosseregionen for arbeid. For Moss var det, i 2014, 839 flere som pendlet ut av kommunen for å komme på jobb enn i Som følge av den svake sysselsettingsutviklingen og økt attraktivitet som bosted har Moss og Mosseregionen hatt en betydelig økning i utpendlingen de senere årene. Moss kommune har en befolkning hvor omlag er i arbeid. I underkant av av disse pendler ut av kommunen. Av disse pendler drøyt til Oslo

30 3.2.2 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige år Hele landet år 1,8 2,5 2,7 2,4 2,3 2,6 2,6 2, år 2,5 3,5 3,8 3,4 3,2 3,6 3,4 3,7 Østfold år 2 3 3,4 3 3,1 3,4 3,3 3, år 3,2 4,4 5,3 4,9 5 5,4 4,5 4,5 Moss år 2,4 4 4,2 3,2 3,9 3,2 3,4 3, år 3,5 6,4 6,3 4,9 6,3 4,8 4,9 6,4 Halden år 2,3 3,2 3,4 2,6 2,8 3,5 3 3, år 3,8 4,2 5,3 4 4,2 5,4 4,1 4,1 Sarpsborg år 2,2 2,9 3,5 3,4 3,7 3,5 3, år 3,3 3,9 5,3 5,5 5,9 5,7 5 3,8 Fredrikstad år 2,3 3,6 3,9 3,5 3,5 4,2 3,9 3, år 3,7 5,5 6,2 6,1 5,7 6,7 5,3 4,8 Drammen år 2,4 2,8 3,1 3,1 3 3,3 3,9 3, år 3,1 3,5 4,8 4,4 3,8 4,1 4,5 4,2 Horten år 2,3 3,4 3,7 3 3,3 3,5 4,1 3, år 3,7 5,2 4,8 4,2 5,1 5,5 5,8 5,5 Porsgrunn år 2,4 2,9 3,3 3,8 4 3,4 3,8 3, år 4,1 4,7 4,6 5,7 5,6 4,9 5,3 5 Statistikk fra SSB viser utviklingen av arbeidsledige over en åtteårs-periode. Det er økning i arbeidsledigheten både nasjonalt og lokalt. Det er ujevn utvikling i perioden for Moss. Moss er i 2015 tilbake på om lag samme nivå som i Moss har høyere arbeidsledighet sammenliknet med nasjonalt og regionalt nivå, og alle sammenliknbare kommuner i fylket. Moss har en høy andel arbeidsledige blant yngre (15-29 år). Det har vært en økning på tre prosentpoeng på syv år. Arbeidsledigheten i Moss i denne aldersgruppen er høyere enn alle sammenliknbare i tabellen. 28 Tabell: 10540: Registrerte arbeidsledige år, etter alder (prosent) (K): Tabellene oppdateres kun èn gang i året fra og med 2015 i statistikkmåned november. November er da valgt som sammenlikningsmåned for alle årene. 29

31 Når man ser på fordeling av arbeidsledighet blant kjønn i Moss viser statistikken at det er flere menn enn kvinner som er arbeidsledige ved måletiden, både i 2015 og Menn har hatt en vekst i arbeidsledighet fra 3,7 prosent i 2014 til 4,6 i For kvinner er tallene hhv.3,1 prosent og 3 prosent 29. NAV Østfold melder at det i perioden november november 2015 har vært størst økning arbeidsledige med bakgrunn fra industri, ingeniør, ikt-fag og bygg- og anlegg. Størst nedgang i arbeidsledige har vært med yrkesbakgrunn fra butikk- og salgsarbeid og reiseliv og transport. 29 SSB. Tabell: 10593: Registrerte arbeidsledige år, etter kjønn (prosent) (K) 30

32 3.2.3 Personer med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger Uføreytelser (varig uføretrygd og arbeidsavklaringspenger) er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. 18,3 prosent av befolkningen i Moss mottok i perioden uføreytelser. Til sammenlikning mottok 18,3 i Østfold og 14,1 prosent i hele landet slike ytelser. Når vi går inn på de ulike stønadsordningene i uføreytelser finner vi: Arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger (AAP) er tidsbegrenset inntektssikring for de som trenger bistand for å komme tilbake til arbeid helt eller delvis med bistand fra NAV. Noen av disse vil få uføretrygd dersom det ikke er mulig med tilbakeføring til arbeid. Statistikk over AAP 30 viser at 5,7 prosent av befolkningen i Moss mellom år mottok AAP i Til sammenlikning mottok 6,3 prosent i Østfold og 5,1 prosent i hele landet slike ytelser. Uføretrygd Uføretrygd (tidligere kalt uførepensjon) er en ytelse som skal sikre varig inntekt til livsopphold for de som har fått inntektsevnen varig nedsatt. Uføretrygdede (varig uførepensjon) år i prosent av befolkningen, 3-års glidende gjennomsnitt Hele landet 9,4 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 Østfold 11,7 11,6 11,7 11, ,2 Moss 12,4 12,3 12,4 12,5 12,7 12,7 Halden 11,4 11,5 11,7 11,9 12,2 12,3 Sarpsborg 12,9 12,8 12,7 12,7 12,9 13 Fredrikstad 11,2 11,2 11,3 11, ,3 Drammen 8,6 8,5 8,4 8,2 8,1 7,9 Horten 12,3 11,9 11,6 11,3 11,3 11,1 Porsgrunn 10,8 10,9 11,1 11,5 11,9 12,1 30 Kommunehelsas statistikkbank, 2016/SSB 31 Kommunehelsas statistikkbank, 2016/SSB 31

33 I Moss mottok 12,7 prosent av befolkningen mellom år uføretrygd i perioden Andelen er stabil de siste måleperiodene. Moss har en høyere andel som mottar uføretrygd enn sammenliknbare kommuner (bortsett fra Sarpsborg), fylket og landsgjennomsnittet. I alderen år har 4,2 prosent uføretrygd ved siste måling i Moss. Her har det vært en jevn økning fra 3,4 prosent i Andelen i Moss er høyere enn alle sammenliknbare kommuner i tabellen, Østfold med en andel på 3,8 og landsgjennomsnittet på 2,6 prosent. Forskjellen er signifikant mot landsgjennomsnittet. NAV Moss sin egen statistikk viser at 980 personer fikk AAP i Antall uføre var

34 3.2.4 Sosialhjelpsmottakere Statistikk fra kommunehelsas statistikkbank viser andel sosialhjelpsmottakere ved 3-års glidende gjennomsnitt 32. Folkehelseinstituttet påpeker at mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser Hele landet år 6,6 5,9 5,7 5,8 5,9 5, år 3,5 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 Østfold år 7,9 7,3 7,2 7,5 7,7 7, år 4,3 4,1 4 4,1 4,1 4,1 Moss år 10,2 9,3 8,8 9,5 9,8 9, år 5,1 4,9 4,7 4,8 4,9 5 Halden år 8,1 7,8 8,1 8,3 8,7 8, år 5,2 5,1 5 5,1 5,3 5,3 Sarpsborg år 8 7 7,1 7,4 8 8, år 4,3 4 3,9 4,1 4,2 4,1 Fredrikstad år 8,4 7,5 7,3 7,2 6,9 6, år 4,6 4,4 4,2 4,1 4,1 4 Drammen år 8,4 7,7 7,1 7,3 7,5 7, år 4,4 4,1 3,8 3,8 3,9 3,8 Horten år 8 8 8,2 8 8,2 7, år 3,7 3,7 3,7 3,8 3,9 4,1 Porsgrunn år 8 7 6,3 6,7 7,7 7, år 4,1 3,6 3,4 3,4 3,4 3,3 32 Kommunehelsas statistikkbank, 2015/SSB

35 Tallene viser at Moss har en høyere andel sosialhjelpsmottakere enn gjennomsnittet for fylket og landet, samt alle sammenliknbare kommuner (bortsett fra Halden når det gjelder aldersgruppe år). Ti prosent av befolkningen mellom år er sosialhjelpsmottakere i Moss i perioden Det er på samme nivå som i De siste tallene fra NAV Moss sin egen statistikk (Socio) viser at det i løpet av 2015 har vært en nedgang i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp. Grafen under viser utviklingen av antall mottakere av økonomisk sosialhjelp måned for måned i 2015, med ulike parametere MÅLEKORT INDIKATORER 2015 Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, med sosialhjelp som hovedinntektskilde, og som har forsørgerplikt for barn under 18 år. Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år, og med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp. 34

36 3.3 Boforhold Boligbygging I utredningene for kommunereformen er det sett nærmere på den faktiske boligbyggingen i notatet «Samfunnsutvikling i Mosseregionen». Boligbyggingen i Moss og Mosseregionen har de siste årene ligget langt bak de forutsetningene som ligger i felles plangrunnlag fra kommuneplanene i I planen er det lagt til grunn at en samlet bygging av boligenheter i 13 års-perioden Gjennom planen er det lagt til rette for en variert utbygging når det gjelder boligtype, med 15% 1-2 mannsboliger, 44% tett/lav bebyggelse og 41% blokk i regionen sett under ett, I tabellen nedenfor har vi sett på faktisk boligbygging i kommunene og regionen samlet (SSB-tall) i forhold til forutsetningene i det felles plangrunnlaget. Merknad: Vi har valgt å se på tall for boligbygging (fullførte boliger) som måltallene i boligbyggeprogrammet retter seg mot. Det finnes også årlig statistikk for boligmengden i den enkelte kommune basert på tall kommunene rapporter fra Matrikkelen. Endringene fra år til år i boligmengden vil avvike fra tallene for boligbygging. Dette skyldes at en del boliger går ut og kommer til uavhengig av boligbyggingen og at kommunene «rydder i registrene» (SSB advarer mot det siste). Tallene viser at det er store avvik mellom plan/prognose og den faktiske boligproduksjonen. Samlet er det fullført kun 50% av det som var forutsatt i planen. Årlig er det i snitt bygd 221 boliger mot måltallet på 443. I kun to tilfeller er det årlige måltallet nådd (Våler i 2010 og Moss i 2014). Oppfølgingsgraden varierer mellom kommunene. Rygge har bygd 428 av 657 planlagte boliger og har høyest planoppfølging med 65%. Moss mangler 488 boliger på å nå plantallet og har fullført 48%. Råde, med 134 boliger, har lavest fullføring som kun er 29% av planen. Utviklingen over tid er positiv ved at den samlede boligbyggingen er stigende fra et bunnivå på 141 boliger i 2010 til 309 boliger i Graden av planoppfølging har dermed økt fra 41 til 70%. På landsbasis er det bygd boliger i femårsperioden vi ser på. I 2015 har Mosseregionen 1,19% av landets innbyggere, dvs. regionen skulle ha bygd boliger om den skulle være på nivå med resten av landet. Med en faktisk boligbygging på ligger regionen ca. 25% under landsgjennomsnittet. 35

37 Tilsvarende har Mosseregionen 21,4 % av Østfolds befolkning. I forhold til en boligbygging i Østfold på fullførte boliger blir Mosseregionens snittandel boliger som tett på den faktisk boligbyggingen. Vi må således kunne konstatere at Mosseregionen så langt i kommuneplanperioden ikke har klart å realisere sin strategisk beliggenhet om del av Osloregionen, ved at man ikke har oppfylt egne mål om boligbygging og ved at man endog ligger klar under den generelle takten for boligbygging i landet. De siste par årene er det igangsatt en rekke større boligprosjekter i Moss og Mosseregionen, og det er mye som tyder på at boligbyggingen vil øke betydelig i årene framover. 36

38 3.3.2 Boforhold for vanskeligstilte Bolig og nærområde har stor betydning for oppvekst til barn og unge. Dårlig boforhold kan ha store konsekvenser for livskvaliteten til den enkelte. Det kan bli utfordrende å ta imot ulike helse-, omsorgs-, og velferdstjenester, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet. Integrering i samfunnet blir vanskeligere og det kan bli en kortere vei til kriminalitet, rusproblemer og psykiske vansker. Personer som er overrepresentert som vanskeligstilte på boligmarkedet har lav inntekt, er unge uten utdanning og arbeid, flyktninger, tidligere innsatte, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser og personer med nedsatt funksjonsevne. Bostedsløshet er vanligere i større kommuner enn i små, og de unge er overrepresentert som bostedsløse i små kommuner 34. Kommunens bruk av kommunale boliger og økonomiske virkemidler som startlån og statlig bostøtte Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Andelen nye søknader Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig Kommunalt disponerte omsorgsboliger per 1000 innbyggere Kommunalt eide omsorgsboliger som andel av alle kommunalt disponerte omsorgsbol Beløp per måned per husstand i statlig bostøtte fra Husbanken Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per 1000 inn 1,6 2,2 3,5 1,4 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Oversikten er basert på KOSTRA-tall for kommunene for 2014, og viser at det er variasjon mellom kommunene hva gjelder disponerte kommunale utleieboliger 35 og startlån. Det vi kan lese ut av tabellen er at Moss har stort press på kommunale boliger. Sammenlignet med Sarpsborg og Fredrikstad ligger Moss høyt i forhold til nye søknader (andelen søkere som ikke har fremmet søknad tidligere). Moss har en del sekundærbosetting samt noe tilflytting av unge fra andre Østfoldkommuner. Andelen avslag i Moss ligger noe under de andre bykommunene. Dette kan forklares med forskjeller i retningslinjer for hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet, samt at søkere i Moss muligens har større behov for bistand til å skaffe egnet bolig. Det private utleiemarkedet i byen er preget av mange dyre og dårlige utleieboliger og det er ofte disse som er tilgjengelige for personer som ikke kan betale depositum. Tallene for bostøtte viser nok at det er mange barnefamilier i Moss som mottar denne ytelsen. Høyest utbetaling sammen med Fredrikstad. Gjennomsnittlig ventetid på bolig reguleres av hva som er meldt ledig i forhold til søkergruppe. 34 Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). 35 Som kommunalt disponerte boliger menes boliger eid av kommunen selv, inklusive boliger eid av kommunale foretak. Videre privateide boliger der kommunen regulerer hvem som får leie boligen. Disse boligene skiller seg fra rom/bolig på institusjon ved at brukerne har inngått husleiekontrakt. 37

39 3.4 Oppvekst og utdanning Barn og unge - tjenester Barn i barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass i prosent Hele landet 89,3 89,6 90, ,2 Østfold 86,1 86,9 87,7 87,5 88,2 Moss 84,8 86,9 86,8 87,5 87,6 Halden 86,4 85,6 85,3 85,3 89,5 Sarpsborg 82,3 84,1 85,3 85,9 87,5 Fredrikstad 85,7 86,2 88, ,4 Drammen 86,9 87,3 87,3 87,9 88,9 Horten 86,4 86,8 85,5 86,2 86,2 Porsgrunn 93 95,4 95,2 97,3 96,6 Moss kommune overholder sin forpliktelse til å gi alle barn med rett til plass tilbud om plass i hovedopptaket hvert år. Tallene over viser at 12 prosent av barn i barnehagealder i Moss ikke har søkt om opptak eller ikke har rett på plass (for eksempel født etter 1.september opptaksåret). Det er om lag på samme nivå som Østfold, men lavere enn landsgjennomsnittet. Barnehagedekningen i Moss er noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens andel minoritetsspråklige barn i barnehage er noe høyere enn Østfold og landet, sett i forhold til innbyggertall. Brukerundersøkelser Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser annethvert år i alle barnehager. Resultatene fra siste undersøkelse i 2014 ligger på landsgjennomsnittet (score 5,1 av 6 oppnåelig). Brukerundersøkelsene følges opp av den enkelte barnehage som iverksetter tiltak ut fra sine resultater. Barnehagemyndigheten etterspør hvilke tiltak som er iverksatt og effekt. Redusert foreldrebetaling Reduksjon i foreldrebetalingen basert på inntekt ble innført Gratis oppholdstid 20 t/u for 4- og 5-åringer fra husholdninger med lav inntekt ble innført Kilde: SSB/KOSTRA

40 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Avdeling helsestasjon består av ulike tjenester og hadde totalt konsultasjoner i Herunder hadde helsestasjonstjenesten som er en tjeneste i avdelingen konsultasjoner, samt legekonsultasjoner. Helsestasjonstjenesten ser alle barn fra 0 til 6 år gjennom helsekontroller. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom hadde til sammen konsultasjoner i Økningen skyldes prosjektstilling psykiatrisk sykepleier i de videregående skolene og en økning på Helsestasjon for ungdom på grunn av selvtesting for klamydia. I tillegg hadde smittevernkontoret konsultasjoner. Konsultasjoner i skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjon fordelte seg slik i 2015: Barneskole Ungdomsskole Videregående skoler 989 Psykiatrisk sykepleier videregående skoler 715 Ungdoms helsestasjon Konsultasjoner totalt (eksl. vaksinering) Åpen barnehage driftes etter Lov om Barnehager og har målgruppe barn som ikke går i barnehage. Mange av de som benytter tilbudet er mødre med stort omsorgsansvar, enslige mødre, mødre med lite nettverk og mødre med psykiske belastninger. Tilbudet er godt besøkt. Moss kommune har ligget lavt på KOSTRA-statistikken i forhold til sammenlignbare kommuner over mange år. Moss har lavere årsverk helsesøster pr. barn 0-5 år enn gjennomsnitt for Østfold, landet og de fleste sammenlikningskommuner. Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjon s- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjon s- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Moss 2013 Moss 2014 Halden Sarpsborg Fredrikstad Rygge Landet Kostragrup Østfold uten Oslo pe Dekningsgrad Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehel setjenesten Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,1 55,3 64,4 64,9 54,8 91,4 64,7 64,7 61,1 37 Årsrapport 2015 Helsestasjonen «Tidlig intervensjon i alle ledd» 39

41 Barnevern Barnevernstiltak - andel barn med barnevernstiltak ift antall innbyggere 0-17 år, prosent Hele landet 4,5 4,7 4,8 4,8 4,8 Østfold 4,8 5,1 Moss 5,2 5,7 5,4 4,5 4,5 Halden 4,8 5 4,9 4,7 4,8 Sarpsborg 3,6 4,1 4,7 4,7 4,6 Fredrikstad 4,7 4,7 4,6 4,8 4,8 Drammen 5,3 6 5,6 5,5 5,5 Horten 6,2 7 6,9 6,6 5,9 Porsgrunn 4,5 4,8 5,4 5,5 5,9 Antall barnevernssaker i Moss var i 2010 over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner i Østfold og landet. Utviklingen viser at Moss i dag gir tiltak til familier på linje med sammenliknbare kommuner. Statistikken viser at det er årlige variasjoner. 38 SSB/KOSTRA 40

42 3.4.2 Skole og utdanning Det er i skoleåret 2015/ elever i grunnskolen i Moss. Elevtallet har vært relativt stabilt over årene, men andelen elever i privatskoler (193) økte skoleåret 2015/16. Elevenes læringsmiljø i grunnskolen Moss kommunes grunnskoleelever deltar årlig i Elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet. Resultater fra undersøkelsen vises i skala fra 1-5, hvor høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er «mobbing på skolen» hvor lav verdi er positivt. 7.trinn Moss Østfold Landet Indikator og nøkkeltall 2013/ / / / / /15 Trivsel 4,5 4,5 4,2 4,2 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4,4 4,5 4,4 4,5 4,3 4,4 Støtte hjemmefra 4,4 4,4 4,4 4,4 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4 4,1 3,9 4,0 Vurdering for læring 4,1 4,2 3,9 4 3,2 3,2 Læringskultur 3,9 4,1 3,8 4,1 3,8 4,1 Mestring 4,1 4,2 4,1 4,1 4,0 4,1 Motivasjon 4,1 4,2 4,1 4,1 3,9 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 4,1 3,7 3,9 3,7 3,8 Felles regler 4,4 4,5 4,4 4,4 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 1,2 Tallene for 7. trinn viser at elevenes læringsmiljø i Moss ligger på eller over landsgjennomsnittet på de fleste parametere. Dette er positive resultater. Elevene i Moss scorer også flere steder bedre enn Østfold. 10.trinn Moss Østfold Landet Indikator og nøkkeltall 2013/ / / / / /15 Trivsel 4,1 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,9 4 3,9 4 3,9 4 Støtte hjemmefra 3,8 3,8 3,8 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4 4,1 4,1 4,1 4,1 4,2 Vurdering for læring 3,3 3,4 3,3 3,3 3,2 3,2 Læringskultur 3,3 3,7 3,4 3,6 3,4 3,7 Mestring 3,9 4,1 3,9 4 3,9 4 Motivasjon 3,5 3,6 3,6 3,6 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,9 3,9 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 1,3 1,3 1,2 Også tallene for 10. trinn viser at elevenes læringsmiljø i Moss ligger på eller over landsgjennomsnittet på de fleste parametere og det er tilfredsstillende. På 10. trinn ligger Moss nærmere scorene fra Østfold generelt enn de gjorde på 7. trinn. 41

43 Det er en nedgang på alle parametere, bortsett fra mobbing, for Moss fra 7. til 10. trinn. Det er særlig en nedgang på svarene vedrørende «elevdemokrati og medvirkning», og «vurdering for læring». Men også for områdene «motivasjon» og «støtte hjemmefra» ser man en tydelig nedgang. Det er også nedgang på parametere regionalt og nasjonalt, men ikke like mye som i Moss. Folkehelseprofilen fra 2016 viser at elevene i Moss trives signifikant bedre på skolen i 10. trinn enn landsgjennomsnittet. Dette stemmer overens med elevundersøkelsen som viser høy grad av trivsel, selv om vi ikke her kan se noen forskjell fra regionalt og landsnivå. Motivasjon for læring er en sentral drivkraft bak skoleresultatene til den enkelte elev, og kommer til syne gjennom de utdanningsvalgene elevene tar, den innsatsen de legger ned og elevenes oppslutning om skolens formål og regler. Skoleforskningen viser at foreldrenes engasjement og utdanningsbakgrunn virker inn på barnas identifikasjon med og engasjement i skolen, men også hvordan undervisningen er lagt opp. Lite tyder på at elever i dag slutter mindre opp om skolens prosjekt enn tidligere. Flere undersøkelser viser tvert imot at ungdom er mer pliktoppfyllende og disiplinerte enn for noen tiår siden. Relasjonene mellom elever og lærere har blitt bedre og færre ungdommer skulker skolen. Likevel er det også en del ungdommer som har et ambivalent forhold til skolen. De kan ha dårlige erfaringer fra tidligere skolegang, de opplever liten mestring eller de synes andre ting i livet er viktigere. Dette kan være grunnen til at de ikke møter opp på skolen eller i nesten omgang ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring 39. Å skulke skolen særlig når dette skjer gjentatte ganger kan være et uttrykk for enkeltelevers manglende motivasjon for læring. I følge Ungdata-undersøkelsen oppgir 24 % av de spurte ungdommene i Moss at de har skulket skolen de siste 12 måneder. 17 % svarer at skolen har kontaktet foreldrene fordi de har gjort noe galt, og 18 % oppgir at de har hatt en voldsom krangel med en lærer i løpet av de siste 12 måneder. 39 NOVA-rapport 7/15 42

44 Mobbing Alle grunnskoler, fra trinn i Moss har siden 2012 deltatt i Olweus-programmet mot antisosial atferd og mobbing 40. I tiltaksprogrammet svarer alle elever fra 4-7 og 8-10 trinn på en undersøkelse om mobbing årlig. Undersøkelsen er grundig og anses som pålitelig vedrørende mobbing. Resultater fra undersøkelsen viser at andel som oppgir å ha blitt mobbet og andel som oppgir å mobbe er redusert på alle trinn i perioden skolene har deltatt i programmet ( ). Andel som oppgir å bli mobbet er høyere på barnetrinnet (8 prosent) enn på ungdomstrinnet (6 prosent). Barnetrinn: Ungdomstrinn: Tallene fra Elevundersøkelsen viser lav grad av mobbing på begge trinn (1.2), med en nedgang på 10. trinn mellom måleperiodene. 40 Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt: 43

45 Tall fra kommunehelsas statistikkbank, som er basert på Elevundersøkelsen, viser en høyere mobbeandel på ungdomsskolen enn på barneskolen, i motsetning til Olweus-undersøkelsen. Moss har en betydelig lavere mobbeandel på barnetrinnet sammenliknet med Østfold og landsgjennomsnittet i dette statistikkgrunnlaget, mens det er nokså likt på ungdomstrinnet. Statistikken viser 5-års gjennomsnitt for perioden 2009/ /2015. Også ungdata-undersøkelsen har spørsmål om mobbing. Her spørres det om mobbing både på skole og fritid. Tallene viser at 6 prosent av ungdommene opplever digital mobbing månedlig eller oftere. 14 prosent svarer at de blir utsatt for mobbing eller utfrysing på skole eller i fritiden. Det er forskjellige målinger for mobbing som viser til ulik frekvens av mobbing. For eksempel viser resultater fra ungdata en høyere andel som oppgir å bli mobbet enn andre undersøkelser. I den undersøkelsen er også fritid inkludert, og det spørres ikke kun om skolehverdagen som i de andre undersøkelsene. Det er nærliggende for kommunen å ta utgangspunkt i mobbetallene fra Olweus-undersøkelsen i og med at disse anses som pålitelige og undersøkelsen har særlig spisskompetanse på avdekking og forebygging av mobbing. Dessuten dekker undersøkelsen flere klassetrinn (4-7 og 8-10). 44

46 Faglig kompetanse Eksamensresultat for 10.trinn 2015 Norsk hovedmål Norsk sidemål Engelsk Matematikk Hele landet 3,4 3,1 3,7 2,9 Østfold 3,4 3,1 3,5 2,8 Moss 3,3 3,1 3,9 2,9 Fredrikstad 3,5 3,1 3,5 3,1 Sarpsborg 3,3 3,0 3,5 2,8 Halden 3,5 3,1 3,4 2,7 Horten 3,3 2,9 3,6 2,8 Porsgrunn 3,2 3,0 4,0 2,7 Drammen 3,6 3,1 3,8 2,5 Målet til kommunen er å ligge på landsgjennomsnittet eller bedre i eksamensresultat. Resultatene viser at elever i Moss ligger jevnt med landsgjennomsnittet. Moss ligger under snittet for Østfold i norsk hovedmål, mens ellers likt eller over. Resultatet i engelsk er svært godt, men nivået i matematikk er bekymringsfullt lavt, både lokalt, regionalt og nasjonalt. 45

47 Frafall fra videregående opplæring 70 prosent av elevene i ungdata-undersøkelsen svarer «ja» på spørsmålet: «Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole?». Dette er høyere enn landet for øvrig hvor 61 prosent svarer det samme. Når vi ser på statistikken over andel som fullfører videregående opplæring, så er dette lavere. «Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring» 41. Tallene viser tre-årig glidende gjennomsnitt. År Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Oversikten viser at elever bosatt i Moss har et høyere frafall fra videregående opplæring enn landet, Østfold og sammenlignbare kommuner. Dette utgjør i underkant av 100 elever fra Moss. Det er en positiv utvikling ved siste måling i Moss med en nedgang på to prosentpoeng i frafall i Moss fra forrige periode. En like stor nedgang ser man ikke i Østfold fylke som helhet eller nasjonalt. Det er flere målinger på frafall. Kommunal rapport viser også til SSB hvor de har fått egne uttrekk, i treårig gjennomsnitt. Siste treårsperiode viser her et gjennomsnittlig frafall på 29 prosent. Det er lavere enn tallene Folkehelseinstituttet oppgir i samme periode. Kommunehelsas statistikkbank har tidligere vist en høyere frafallsandel enn det siste måling viser. Dette skyldes ifølge Folkehelseinstituttet oppdateringer i registeret og at tallene blir forskjellige når man har tatt uttrekket etter de seneste oppdateringene. De nyeste tallene vil dermed være mest oppdaterte. Moss kommune tar utgangspunkt i de siste tilgjengelige tallene fra Kommunehelsas statistikkbank som gjengis årlig i Folkehelseprofilene. 41 Folkehelseprofil 2016/Kommunehelsas statistikkbank/ssb 46

48 Frafall etter foreldres utdanning Foreldrenes utdanningsnivå Hele landet Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Østfold Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Moss Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Halden Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Sarpsborg Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Fredrikstad Grunnskole Videregående Drammen Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Horten Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Porsgrunn Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Det er en tydelig sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og frafall i videregående skole. Som tabellen viser er det en høyere andel frafalls-elever som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Færrest har foreldre med universitet/høyskole. Det er lik fordeling på fylkes- og landsnivå. 47

49 Utdanningsnivå Rapport fra Kunnskapssenter for utdanning «Frafall i videregående opplæring. En systematisk kunnskapsoversikt» viser at foreldres utdanningsnivå har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Det er derfor interessant å se på utdanningsnivået i Moss. Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå, målt Hele landet grunnskole videregående universitet/ høgskole Østfold grunnskole videregående universitet/ høgskole Moss grunnskole videregående universitet/ høgskole Halden grunnskole videregående universitet/ høgskole Sarpsborg grunnskole videregående universitet/ høgskole Fredrikstad grunnskole videregående universitet/ høgskole Drammen grunnskole videregående universitet/ høgskole Horten grunnskole videregående universitet/ høgskole Porsgrunn grunnskole videregående universitet/ høgskole Andelen personer over 45 år som har fullført universitet/høyskoleutdanning (120 studiepoeng eller mer) er nær tilsvarende i Moss som for landet for øvrig, og høyere enn Østfold. Andelen ser ut til å øke i Moss. I aldersgruppen år har Moss en signifikant lavere andel enn landsgjennomsnittet. 77 prosent i Moss har videregående eller høyere utdanning mot 83 prosent i gjennomsnitt for landet. 42 Folkehelseprofil 2016/Kommunehelsas statistikkbank/ssb 48

50 3.5 Vurdering av oppvekst og levekår Økonomiske vilkår Østfold har utfordringer med en høy andel lavinntekt husholdninger. Moss har en høyere andel lavinntekt husholdninger enn gjennomsnittet for Østfold, men lavere enn sammenliknbare kommuner i Østfold, når man ser på husholdninger med barn. Når man ser på de siste fire årene har det vært en økning i andel lavinntekts husholdninger i Moss, og økningen har vært størst hos de under 18 år. Om lag tusen barn ble i 2014 regnet til å ha lavinntekt (utregnet med EU-standard 60 %). Foreldres ressurser er viktig for barn og unges levekår. Barns sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for en rekke områder, slik som skolegang, helsevaner og senere deltagelse i arbeidslivet. Det er ikke nødvendigvis slik at selvopplevd økonomi gjenspeiler de faktiske forhold, men en tredjedel av elevene i Ungdata-undersøkelsen oppgir at familien har dårlig råd. Det er høyere enn landsgjennomsnittet. Indikatorene på økonomiske vilkår viser at kommunen har en høy andel innbyggere med økonomiske utfordringer dette vil gi utslag på utdanning, arbeid og helse. Økonomiske utfordringer bør tolkes i lys av kommunale variasjoner, slik som boligpriser og næringsstruktur. Boligprisene i Moss er høyest i Østfold, leieprisene er også økt i Moss de siste årene. Det kan altså oppleves vanskeligere å ha økonomiske utfordringer i Moss enn i andre østfoldbyer. Det er viktig å redusere barnefattigdom for å bedre levekår. Kommunen bør ha oversikt over og iverksette målrettede tiltak, både for å bidra til reduksjon av antall lavinntekts-familier, samt tiltak for å bedre levekårene. Å redusere sosial ulikhet i helse er et overordnet mål i folkehelsearbeidet. Næring og sysselsetting Næring og sysselsetting har utviklet seg negativt. Moss har noe overskudd på arbeidsplasser for personer med grunnskole, men har stort underskudd på arbeidsplasser for personer med videregående skole og høgskole/ universitetsutdanning. Dette gjelder særlig for gruppen med mer enn 4 års høyere utdanning. Sysselsettingsmønsteret har vært varierende. Offentlig sysselsetting har steget mest, mens industribransjen har gått voldsomt tilbake. Varehandelen har gått noe i bølger. Oversikten over næring og sysselsetting viser at en stor del av denne gruppen pendler ut av kommunen. Det arbeides aktivt gjennom Næringsomstillingsprosjektet for Mosseregionen m.m.for å bedre den lokale sysselsettingsandelen. Arbeid og uførhet Arbeidsledighet har betydning for helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid 43. Arbeidsledigheten nasjonalt er høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant unge voksne. Dette finner vi også i Moss. Moss har en høy arbeidsledighet sammenliknet med Østfold og landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten har økt de siste årene. Andel med AAP er lavere i Moss enn i Østfold, men noe høyere enn landsgjennomsnittet

51 Andel personer med uføretrygd i arbeidsdyktig alder (18-66) er over tre prosentpoeng høyere i Moss enn landsgjennomsnittet. Den er også høyere enn fylket og de fleste andre sammenlignbare kommuner. Årsaker til uførepensjonering er vanskelig å fastslå, men muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser oppgis av Folkehelseinstituttet å være de vanligste årsakene til uføretrygd. Lange sykemeldinger kan øke risikoen for senere uførepensjon 44. Statistikken viser at Moss har en høy andel unge som er uføretrygdede, arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Det er viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uføretrygd i lys av lokale forhold. Tilrettelegging for arbeidsdeltakelse er viktig for å bedre folkehelse og levekår. Boforhold Den faktiske boligbyggingen i Moss og Mosseregionen har de seneste årene ligger langt bak planlagt boligbygging i kommuneplanene. Flere større boligprosjekter er imidlertid igangsatt de siste par årene, og det er mye som tyder på at boligbyggingen vil øke i årene framover. Boligbyggingen er markedsstyrt, og det er en særlig utfordring å sikre den sosiale boligbyggingen. Moss kommunens boligsosiale handlingsprogram vil være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Kommunen har hovedansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Barnehage, helsestasjons- og barneverntjeneste Barnehage har gunstig effekt på barns språklige og sosiale utvikling, og kan være en viktig arena for utjevning av sosiale helseforskjeller 45. Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn har barnehagen stor betydning. Barnehagenes positive langtidsvirkning på barns psykiske helse er avhengig av barnehagens kvalitet 46. Moss kommune har full barnehagedekning, men 12 prosent av barn under fem år søkte ikke om barnehageplass i Moss i 2014 eller hadde ikke rett til dette. For å øke andelen barn i barnehage er det innført reduksjon i foreldrebetaling og gratis kjernetid for lavinntektsfamilier i Helsestasjon er en viktig instans for å avdekke problematikk som kan ha betydning for senere utvikling og psykisk helse. Helsestasjon er et lavterskeltilbud som møter alle barn før skolealder, også de barna som ikke går i barnehage. Moss kommune har lav bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet har anbefalt en bemanningsnorm som kommunen bør legge til grunn i sine prioriteringer47. Moss kommune oppfyller ikke denne bemanningsnormen i Moss kommune har flere levekårsutfordringer. Det ser ikke ut til at dette påvirker antall saker som meldes barneverntjenesten. Skole og utdanning Barns psykiske helse påvirker deres muligheter for læring, og læringsmiljøet har igjen betydning for barns psykiske helse. Høy trivsel på skolen vil kunne bidra til å fremme læring, mestre ulike utfordringer i skolen og forebygge frafall. Manglende sosial og faglig Folkehelseprofil, Major, E et al. (2011). Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Nasjonalt Folkehelseinstitutt. 47 «Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten», Helsedirektoratet, IS

52 identifikasjon og tilhørighet, samt lav skolemotivasjon er de viktigste direkte årsakene til svake skoleprestasjoner og frafall 48. Et belastende/stressende skolemiljø, mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseproblemer. Det er sammenheng mellom mobbing og helseplager 49. Ulike undersøkelser viser at Mosseelevene trives på grunnskolen, og elevene scorer høyere når det gjelder læringsmiljø på skolen enn gjennomsnitt for Østfold og landet. Mosseelevene viser også til gode eksamensresultat på 10. trinn sammenliknet med nasjonalt og regionalt nivå, og mobbing er redusert de siste årene. På tross av at disse positive funnene, opplever Moss et større frafall i videregående skole enn for Østfold og nasjonalt. Frafall i videregående skole er et omfattende problem i hele landet, og Moss ser ut til å ha en særlig utfordring på dette området selv om tallene fra siste måling viser en reduksjon for Moss kommune. Frafall i videregående skole reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet og øker risikoen for uføretrygd og dårligere levekår og helse. Når helse måles i form av levealder, er forventet levealder lavere for de med lavere utdanningsnivå enn det er for de med høyere utdanningsnivå (se pkt. 7.2). For hvert årskull beregnes de samfunnsmessige kostandene ved frafall til om lag fem mrd. kroner 50. Årsaker til frafall er komplekst og sammensatt. Rapport fra Kunnskapssenter for utdanning51 viser at bl.a. sosial støtte og motivasjon er viktig for gjennomføring av videregående skole. Begge disse parametere, samt elevmedvirkning reduseres fra 7. til 10. trinn i Moss. Et eksempel på elevmedvirkning er Ungdommens bystyre (UBM) i Moss som er tuftet på elevmedvirkning. Ifølge vedtektene til UBM er målsetningen: «UBM skal være et talerør og en felles arena for saker som er aktuelle for barn og unge. Ungdom i Moss skal gis mulighet til medbestemmelse og påvirkning i kommunale saker. Gjennom demokratiske prosesser skal UBM gi ungdommene mulighet til å bli tatt på alvor og ha reell innflytelse». Frafall er størst blant elever på yrkesfag. Statistikk viser videre til at blant elever fra familier med lavt utdanningsnivå er andelen som faller fra videregående opplæring høyere sammenliknet med elever fra familier med høyt utdanningsnivå 52. Siste tall fra Folkehelseinstituttet viser at utdanningsnivået hos de over 45 år er ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. I aldersgruppen år har Moss et signifikant lavere utdanningsnivå. Det kan også bemerkes at det i Moss kommune er en høy andel ufaglærte (jfr. KOSTRA) innen helse- og omsorgsfaget. Utdanningsnivået til foresatte er en faktor det er vanskelig å gjøre noe med, men folkehelsearbeid er et langsiktig arbeid og ved å legge til rette for utdanning nå vil utdanningsnivået bli hevet på sikt. Moss kommune har satt i verk ulike tiltak for å redusere andel frafallselever. Det har i samme periode vært en nedgang i frafall på to prosentpoeng fra 2014 til Den samme nedgangen finner man ikke på nasjonalt eller regionalt nivå. Det vil være viktig for kommunen å identifisere faktorer for frafall i videregående skole i Moss. Vi vet for eksempel at faglig og sosial støtte fra foresatte og ansatte i skole er påvirkende, og det er viktig å knytte disse sammenhengene og påvirkningsfaktorene opp mot den kommunale hverdagen. 48 Helsedirektoratet (2015) Trivsel i skolen. IS Kommunehelsas statistikkbank/mobbing 50 Lillejord, S et al. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning 51 Lillejord, S et al. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning 52 Folkehelseprofil,

53 Kommunen må sette i verk gode tiltak for å sikre at ungdom fullfører videregående skole og kommer seg ut i arbeid. Moss kommune nedsetter våren 2016 en tverrfaglig arbeidsgruppe som vil gå gjennom årsaker og forskningsbaserte tiltak for å redusere frafall. Samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen vil være viktig for å dekke overganger fra grunnskole og videregående skole. Frafall fra videregående opplæring er et stort og kostnadsdrivende samfunnsproblem og har påvirkning på en rekke folkehelse- og levekårsområder. Arbeidsgruppen anbefaler at frafallsproblematikken er et prioritert kommunalt satsningsområde. 52

54 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kapittel 3 i folkehelseloven. Dette er faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på helsen. Alle sektorer i kommunen har påvirkning på innbyggernes helse, slik som vannforsyning og arealplanlegging. Virksomheter og eiendommer har melde- og opplysningsplikt til helsemyndigheten dersom drift eller forhold kan påvirke helsen negativt. Kommunen fører tilsyn, samt gir råd og veiledning for å påse at forskrift og krav etterleves. 4.1 Fysisk miljø Det fysiske miljøet påvirker både hvordan og i hvilken grad vi har kontakt med andre mennesker. Miljøfaktorer som støy eller forurensning virker negativt, mens tilgang til grøntarealer og gode uterom er viktig for god psykisk helse. De som liker omgivelsene der de bor, rapporterer mer positive følelser og stressreduksjon, mer interesse for samfunnet og det sosiale liv og økt opplevelse av tilhørighet Støy Støy påvirker helse og trivsel negativt, både i form av hørselskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Støy kan være kilde til mistrivsel, mens fravær av støy utgjør en viktig livs- og miljøkvalitet. De viktigste støykildene, ifølge Folkehelseprofil 2014, er transport og industri. Støy defineres gjerne som uønsket lyd eller lyd med en skadelig eller negativ virkning. I undersøkelsen Østfold helseprofil , svarer nærmere 21 prosent av deltakerne fra Moss at deres nærområde har forstyrrende støy fra trafikk, jernbane og industri. Støysonekart Moss kommune har et støysonekart som vil være oppgradert fra Formålet er å ha et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging i kommunen. Det gir også et grunnlag for å kunne kreve mer detaljerte støyutredninger for nye plansaker som berøres av gule/røde støysoner. Støysonene er i henhold til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Støysonekartet viser beregnet støy fra de mest trafikkerte veger, fra jernbane og fra utvalgte industribedrifter, derunder havnevirksomheten ved Moss havn. Kommunen arbeider forebyggende ved deltakelse i planprosesser for å sikre at befolkningen ikke utsettes for støy som overskrider grenseverdier anbefalt i T Kommunen behandler også en del støyklager fra innbyggerne Østfold Helseprofil , svarte fra Moss 53

55 4.1.2 Friluftsliv og tilgjengelighet Å bevare og skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak ved at det både fremmer og forebygger sykdom. De grønne områdene må være attraktive og tilgjengelige for å bli hyppig brukt. En plan for grønnstruktur skal utarbeides i Moss kommune. Resultater fra spørreundersøkelsen i Østfold Helseprofil viser at nærmere 90 prosent av de spurte i Moss sier at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter, herunder turstier, sportsarenaer mv. 55 Antall sykkelveier Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb År Hele landet Kostragruppe Moss Tabellen viser at Moss har nær doblet antall kilometer gang- og sykkelvei fra Moss ligger på nivå med landet og KOSTRA-gruppe 13. Det er et mål å få sammenhengende sykkelveinett i Moss kommune, og det vil utarbeides en sykkelplan i løpet av Østfold helseprofil , 932 svarte fra Moss. 54

56 4.1.3 Internkontroll/tilsyn - Miljørettet helsevern Moss kommune har god oversikt over godkjenningsstatus for kommunens barnehager og skoler. Alle godkjenningene foreligger fra for eksisterende skoler og barnehager. Alle barnehager i Moss hadde en systemrevisjon og regodkjenning i En systemrevisjon/regodkjenning av alle skolene i Moss er påbegynt i 2015 og fortsetter i Barnehager Det er ti kommunale barnehager i Moss. I tillegg finnes det to åpne barnehager, en i sentrum og en på Åvangen. Tilbudet går ut på at barna ikke får en fast plass i barnehagen, men kan sammen med foresatte uforpliktende møte opp innenfor barnehagens åpningstid. Åpen barnehage tilbyr ikke tilsyn, men er et pedagogisk tilbud til barn og voksne sammen. Alle barnehager er godkjent etter forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Grunnskole Det er 11 kommunale og tre private grunnskoler i Moss. Av de 11 kommunale skolene er det en spesialskole, tre kombinert barne- og ungdomsskoler, seks barneskoler og en ungdomsskole. Alle har godkjenning etter forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Miljørettet helsevern skal i løpet av 2015/2016 ha en tilsynsrunde som skal omfatte alle skolene i Moss kommune. I tilsynsrunden skal følgende tema vektlegges: internkontroll, inneklima, sikkerhet og psykososialt miljø. Videregående skole Det er to videregåendeskoler i Moss kommune. Begge skoler er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. 55

57 4.2 Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Drikkevann Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen. Variabelen drikkevannskvalitet viser andel personer som er tilknyttet vannverk som har tilfredsstillende drikkvannskvalitet. Statistikken viser til tilfredsstillende resultater, hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, i prosent i Hele landet 91,6 Østfold 94,2 Halden 100 Moss 100 Sarpsborg 87,9 Fredrikstad 100 Folkehelseprofilen for 2016 viser at Moss har tilgang til god drikkevannsforsyning. Kommunen ligger med stor sikkerhet bedre an enn landet. MOVAR har et godt rensesystem og beredskap for å sikre at det leveres drikkevann av god kvalitet som tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften. Drikkevann fra Vansjø vannverk/ MOVAR ble i november 2015 kåret til Østlandets beste; basert på smak, lukt og farge. Drammen 99,8 Horten 98,5 Porsgrunn 100 Moss kommune har ansvar for ledningsnettet og foretar jevnlig kontroll på utvalgte prøvepunkter i ledningsnettet. Overvåking av badeplasser Kommunen har oversikt over vannkvaliteten ved badeplassene i Moss, tilsammen ti lokaliteter, hvorav tre ligger i Vansjø (Nesparken, Rundhuset og Solielunden). Det tas vannprøver hver 14. dag gjennom sommermånedene. Her blir det målt Termotolerante Koliforme Bakterier (TKB) som en verdi på kloakkforurensning. Byen har to Blått-flaggsertifiserte strender. Denne sertifiseringen gis etter strenge kriterier til blant annet vannkvalitet, universell utforming og avfallshåndtering, og er så langt tildelt Sjøbadet og Tronvik. Det tas ut prøver av E-Coli og Intestinale enterokokker hver 14. dag. Ved en forurensningssituasjon (> 250 bakterier/100 ml vann) er man pliktig til å ta nye prøver. Dersom et prøveresultat vekker bekymring for forurensing, økes prøvetakningsfrekvensen midlertidig for å spore mulige forurensingsulykker. Dersom det oppstår forurensing, må det tas en ekstra prøve for å bekrefte at uhellet er over. NIVA (Norsk institutt for Vannforskning) har i flere år gjennom Morsa-prosjektet tatt ut kjemiske og biologiske prøver fra Vansjø i nært samarbeid med de omkringliggende kommunene, deriblant Moss. Formålet er bl.a. å følge utviklingen av den økologiske tilstanden, algeoppblomstring og annet som følge av menneskelig påvirkning som har en betydning for Vansjø som natur- og rekreasjonsområde og vår viktigste drikkevannskilde. Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensing Kommunen følger opp kjøletårn og andre innretninger som kan spre legionella. Det føres kontroll med legionella ved alle sykehjem, skoler og offentlige badeanlegg. I forhold til smitte i eget hjem tilbyr kommunen veiledning på nett eller pr. telefon ved henvendelser. 56

58 4.2.2 Smitte og vaksinasjon Smittsomme sykdommer Bedret hygiene og innføring av vaksinasjonsprogrammet er historisk sett de viktigste premissene for en bedre folkehelse i Norge og verden for øvrig. Barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i Norge i Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen med den risiko det innebærer. Barnevaksinasjonsprogrammet gjør at vi i Norge i dag har kontroll over mange infeksjonssykdommer som tidligere var utbredt. Eksempler på slike sykdommer er polio, meslinger og difteri. For å få en sykdom under kontroll kreves en vaksinasjonsdekning i befolkningen på %, avhengig av hvor smittsom sykdommen er. Hvis vaksinasjonsdekningen blir for lav kan sykdommer vi i dag har kontroll over komme tilbake. 56 Hvert år er det utbrudd av omgangssyke og influensa, men det har ikke vært utbrudd av andre smittsomme sykdommer i Moss de siste årene. Vaksinasjonsdekning 57 MMR 2-åringer per Andel i prosent 89,0 91,0 91,0 89,0 93,0 Kikhoste 2-åringer per ,0 95,0 96,0 91,0 94,0 MMR 9-åringer per Andel i prosent 92,0 93,0 92,0 Kikhoste per ,0 94,0 90,0 Moss kommune har en vaksinasjonsdekning som ligger noe under anbefalt nivå for de fleste vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Likevel er vaksinasjonsdekningen god, og det er relativt liten fare for at det kan oppstå utbrudd av smittsomme sykdommer som det vaksineres mot i vårt lokalmiljø. Det er gjennomført en kartlegging i kommunen i 2015 av mulige årsaker til mangelfull vaksinering. 56 Nasjonalt folkehelseinstitutt 57 Nasjonalt folkehelseinstitutt SYSVAK 57

59 4.3 Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Lokal luftkvalitet Luftforurensning blir av WHO vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. Disse effektene synes å inntre ved relativt lave konsentrasjoner, og er derfor også relevante for norske byer og tettsteder. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjertekarsystemet. Det er imidlertid også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning kan påvirke nervesystemet og øke hyppigheten av sykdommer som diabetes. De mest sårbare for luftforurensning er barn, eldre og personer med underliggende sykdommer som luftveissykdommer (astma, KOLS) og hjerte-karlidelser. I tillegg synes fedme og lav sosioøkonomisk status å kunne disponere for de uønskede helseeffektene. Kortvarig eksponering for luftforurensning gir hovedsakelig forverring av eksisterende sykdommer, mens langvarig eksponering kan bidra til utvikling av sykdom. Det er en lang rekke studier som viser sammenheng mellom luftforurensning og helseskader ved relativt lave konsentrasjoner. Dårlig luftkvalitet kan påvirke livskvaliteten i befolkningen i form av plagethet. I en norsk studie er det vist sammenheng mellom luftforurensning (PM10, PM2,5 og NO2) og plagethet i konsentrasjoner som normalt forekommer i norske byer. I motsetning til studier hvor sykdommer eller død registreres, indikerer denne studien at en stor andel av befolkningen rammes 58. Den eksisterende kunnskapen tilsier at flere luftforurensningskomponenter kan bidra til disse helseeffektene. Spesielt viktig er eksponering for ulike fraksjoner av svevestøv, enten det kommer fra trafikk eller andre kilder. Ny kunnskap om helseeffekter av svevestøv gjør at luftkvalitetskriterier for PM10 og PM2,5 er satt lavere nå enn tidligere. Selv om det er kommet flere data om helseeffekter også av andre partikkelfraksjoner, som ultrafin fraksjon og grovfraksjonen, samt svarte karbonpartikler, er det foreløpig ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne fastsette egne luftkvalitetskriterier for disse. Også eksponering for NO2 synes å bidra til helseeffekter, men kan i befolkningsstudier være vanskelig å skille fra effekten av eksponering for svevestøv 59. Generelt er den største kilden til lokal luftforurensning veitrafikk med utslipp av eksos og asfaltstøv fra piggdekk. Andre kilder er vedfyring i boliger, industri og utslipp fra båter/ferjer. Langtransporterte forurensninger fra trafikk og bruk av olje og kull i andre europeiske land bidrar også. Luftforurensning kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft og særlig forverre situasjonen for dem som allerede er syke. Moss kommune målte konsentrasjoner av svevestøv i 2011/2012. Det ble både målt grovfraksjonen (PM10) og finfraksjonen (PM2,5) samtidig. PM 10 består i hovedsak av veistøv, mens PM2,5 kan ha flere kilder, f. eks. eksos, vedfyring og industriutslipp. Det ble etablert en veistasjon ved Kransen og en bybakgrunnstasjon (referansestasjon) på taket av Bytårnet skole. Resultatene fra målingene viste at det er relativt få dager i året hvor det ble registrert høye konsentrasjoner av svevestøv. Målingene viste at hoveddelen av svevestøvet besto av 58 Amundsen, Klæboe; Annoyance from vehicular air pollution: Exposure response relationships for Norway ( 59 Folkehelseinstituttet Rapport 2013:9; Luftkvalitetskriterier - virkninger av luftforurensning på helse 58

60 finstøv PM2,5. Moss by har relativt mer finstøv enn andre byer. Kun på enkelte dager i mars og april 2010 oppsto situasjoner hvor det var vesentlig større andel av partikler forårsaket av veidekkeslitasje (grovfraksjonen). Dette har trolig sammenheng med oppvirvling av støv i forbindelse med opptørking av veibanen etter vinteren. Måleresultatene fra 2011/2012 viste konsentrasjoner under grensen for når det må gjennomføres tiltak. Fra og med 2016 er grenseverdiene senket pga ny kunnskap om helseeffekter fra luftforurensning. Dette medførte at Moss kommune gjenopptok målingene på Kransen fra 1. januar Målingene vil pågå i hele 2016 og på bakgrunn av resultatene vil det bli vurdert å eventuelt igangsette tiltak. Foreløpige resultater fra målingene i 2016 viser tidvis høye konsentrasjoner av finstøv PM2,5 spesielt når det er kaldt vær med lite vind. På de verste dagene har kommunelegen frarådet små barn og personer med luftveissykdommer å oppholde seg utendørs. I perioder når veibanen tørker opp viser resultatene også høye konsentrasjoner av veistøv (PM10). De siste årene er det blitt mer og mer fokus på nitrogenoksid (NO2). Stadig større andel dieselkjøretøy bidrar til høyere utslipp av NO2 enn bensindrevne biler. Det ble i 2014 i regi av Miljødirektoratet foretatt en overordnet kartlegging av luftkvaliteten i Norge. Denne rapporten viser et behov for en nærmere vurdering av luftkvaliteten i bl. a. Moss by. Det ble derfor i juni 2015 satt opp 3 sensorer for bl.a. å måle NO2 i Moss. Resultatene fra denne målingen vil foreligge i september Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Inneklima omfatter ventilasjon/luftkvalitet, temperatur, forurensninger, magnetfelt, støy og annet som kan påvirke innemiljøet og læringssituasjonen. Et dårlig inneklima kan føre til mistrivsel, allergier og sykdom, og bidra til et dårligere arbeids- og læringsmiljø. Kommunen følger med at institusjoner (skoler og barnehager) har inneklima som tilfredsstiller krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v., og i samsvar med faglige veiledninger. Det er etablert internkontrollsystem i alle skoler og barnehager. Moss Kommunale Eiendomsselskap (MKE) følger opp avvik, samt varsler og pålegg fra helsemyndigheten når det gjelder inneklima/innemiljø i skoler og barnehager. 59

61 4.3.2 Radon og stråling Forekomst av radon Kommunen følger opp at offentlige bygg (eks. skoler, barnehager) dokumenterer radonverdier under tiltaksgrensen fastsatt i strålevernforskriften (100 Bq). Fra 2014 er det krav om dokumentasjon om radon i alle utleieboliger. Det er ikke krav om kontroll, men utleiere skal framvise dokumentasjon om at radonnivået er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for leietaker samt ved eventuelt tilsyn. Alle skolene og barnehagene i Moss har målt radonkonsentrasjon og avvikene har vært fulgt opp med radonreduserende tiltak og nye kontrollmålinger der det var behov for det. Miljørettet helsevern veileder publikum om radon og radonforebyggende tiltak. Stråling og magnetfelt Kommunen har utredet forholdene rundt magnetfeltrisiko knyttet til kraftledning på Kambo i forbindelse med etablering av nye Nøkkeland skole (2011). Det ble også gjort et utredningsarbeid som grunnlag for kommunens forvaltningsstrategi når det gjelder plansaker og tiltak/forhold berørt av strålevernloven. Kommunen har i sin forvaltningsstrategi lagt vekt på et føre var prinsipp når det gjelder påvirkning fra magnetfelt og strålekilder, deriblant også trådløse nett og basestasjoner. 60

62 4.4 Sosialt miljø Å ha en opplevelse å høre til og oppleve sosial støtte er viktig for helsen. Verdens helseorganisasjon har inkludert sosial støtte blant de viktigste helsedeterminantene. Mangel på opplevd sosial støtte og sosial deltakelse øker risiko for både somatiske og psykiske lidelser. Det kan tyde på at flere kvinner enn menn opplever sosial støtte, og flere yngre enn eldre. Undersøkelser viser også at opplevd sosial støtte reduseres med lavere yrkesmessig status og er en indikator på sosial ulikhet i helse 60. I alt seks prosent av de som svarte på undersøkelsen Østfold helseprofil svarte at de ofte er alene selv om de har lyst til å være sammen med andre. Det er en tendens at det er flere med kort utdanning (grunnskole), er arbeidsledige, er under trygd/sosialhjelp oppgir at de er ensomme. Det er også flere unge enn eldre. I Moss oppga seks prosent at de var ensomme. Ungdomstiden beskrives ofte som en fase i livet der de jevnaldrende er særlig viktig. Venner er for de fleste en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse. På lengre sikt har samspillet med jevnaldrende betydning for utvikling av selvbilde og sosial kompetanse. I overgangen fra barn til tenåring endrer vennene betydning. Mens leken står i sentrum blant de yngste, blir det etter hvert like betydningsfullt hvem man er sammen med som hva man gjør. Med økt bruk av sosiale medier har ungdom dessuten fått en ny arena for samhandling. Ungdom deler informasjon og opplysninger om sine liv, hva de gjør, og hvem de er sammen med, på en annen måte enn tidligere. For mange vil kvaliteten på vennskapene likevel bety mer enn antallet. På spørsmål om de har minst én venn som de kan stole på og betro seg til, svarer 12 prosent av ungdom i Moss negativt på dette. Fordelingen på kjønn er relativt lik, men guttene er noe overrepresentert blant de som svarer at de ikke har en nær venn de kan betro seg til. Kun 3 prosent oppgir at de ikke har noen venner. Dette utgjør ca. 27 ungdommer i Moss kommune. Ungdata viser at det å være sammen i et større nettverk eller gruppe av ungdommer er den klart vanligste måten ungdom er sammen på. Én av fire er som regel kun sammen med én eller to faste venner. 21 prosent av ungdomsskoleelevene i Moss oppgir at de er ganske eller veldig plaget av ensomhet sist uke, mot 18 prosent på landsbasis og fylket. Forskjellene er signifikante. 60 Dalgard og Sørensen i Sosial Epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt, Mæland et al. Gyldendal (2009) 61

63 4.4.1 Frivillig sektor Moss har et rikt organisasjonsliv med et stort antall frivillige organisasjoner. Deltakelse i frivillige lag og foreninger har en verdi i seg selv, men også tilleggsverdier i form av for eksempel økt fysisk aktivitet, tilhørighet, sosialt nettverk og fellesskap. Det er viktige verdier for å skape gode lokalsamfunn. Det er etablert samarbeid med frivillig sektor innen flere områder i kommunen, både rettet mot kommunale tjenester og mot tiltak i lokalmiljøet. Det er frivillige organisasjoner som har sitt primære virke innenfor det sosiale og humanitære feltet, og også innen kultur og idrett. Det vises til kommunens vedtatte Handlingsplan for Moss kommunes frivillighetspolitikk for en nærmere beskrivelse av samarbeidet med frivillig sektor, samt mål og strategier for arbeidet. Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Enhet:Frivillige lag Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad KOSTRA-tall for Moss sammenlignet med landet, fylket og noen kommuner i KOSTRAgruppe 13 viser at 58 frivillige lag og foreninger mottar kommunalt driftstilskudd i Moss. Det kan se ut som om det er en nedgang i antall frivillige lag og organisasjoner som mottok driftstilskudd innen kultur i Moss kommune. Dette skyldes blant annet en endret rapporteringsmåte. Tidligere var for eksempel idrettslag også inkludert i rapporteringen, nå er disse tatt ut og rapporteringen er kun basert på kulturtilskudd i Moss. I andre kommuner rapporteres det på tilskudd til all frivillighet. Disse tallene er derfor vanskelige å sammenlikne. Når det gjelder deltakelse i organisert virksomhet fremkom det i Østfold helseprofil at det er dobbel så stor deltakelsesprosent blant de eldste (65-79 år) (20,7 prosent) i forhold til de yngste (18-29 år) (11 prosent). Deltakelse er høyere blant de med høyere utdannelse (23 prosent) enn blant de med kort utdannelse (11 prosent) SSB/KOSTRA 62 Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 62

64 4.4.2 Kulturtilbud og fritidsaktiviteter «Moss en levende kulturby!» er visjonen for kulturarbeidet i Moss. Blant 428 kommuner hadde Moss beste plassering i Østfold med sin 59. plass totalt i landet i Norsk kulturindeks rangerer og måler (per innbygger) alle norske kommuner i ti kategorier: kunstnere, kulturarbeidere, museumstilbud, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole, Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet 63. Se kulturplan for Moss kommune for en nærmere beskrivelse av kultursatsningen i Moss kommune. Besøk i folkebibliotek per innbygger Moss 2,7 2,5 2,5 2,5 Kostragruppe 13 4,8 4,4 4,2 4,3 Østfold 3,4 3,3 3,2 3 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Moss 14,3 13,8 13,8 7 Kostragruppe 13 11,8 11, Østfold 7,5 7,7 8,4 6,9 Tall fra KOSTRA viser at en lavere andel elever i grunnskolealder deltar i kulturskole i Moss enn gjennomsnittet for KOSTRAgruppe 13. Det er også en lavere andel som besøker biblioteket i Moss enn gjennomsnittet Kostragruppe 13. Moss er på det jevne med Østfold. Fritidsaktiviteter og ungdom Ca. 25 % av ungdom i Moss oppgir at de har vært på fritidsklubb i løpet av den siste måneden. Mellom 4 og 8 prosent av ungdommene har deltatt på kor, korps og orkester den siste måneden. Til tross for at mange ungdommer deltar på organiserte fritidsaktiviteter, har hjemmet blitt en viktigere arena for ungdommens fritid. Dette skyldes blant annet at man kan være hjemme, men fortsatt ha kontakt med venner gjennom internett og sosiale medier Hele landet 64 Østfold 61 Moss 58 Halden 63 Sarpsborg 60 Fredrikstad prosent av ungdomsskoleelevene i Moss svarer at de er medlem i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Dette dreier seg i hovedsak om idrettslag- og organisasjoner. Det er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet på 64 prosent. Det er også lavere enn gjennomsnittet for fylket. Drammen ikke tilgjengelige tall Horten 56 Porsgrunn Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning 64 SSB/KOSTRA 65 SSB/KOSTRA 63

65 4.4.3 Sosiale møteplasser Moss kommune har som en viktig del av sitt planarbeid fokus på barns oppvekstmiljø og fremme av gode oppvekstvillkår. Sosiale møteplasser for lek og opphold, samt tilgang til gode rekreasjonsområder er områder man har fokus på i planarbeidet og i utformingen av det fysiske miljøet. Det stilles krav om universell utforming av utearealer og krav til lekeplasser i boligområder (arealkrav, tilgjengelighet, kvalitet, trafikksikkerhet, støy). Barnetalspersonen i kommunen har en viktig rolle for å påse at hensyn til barn og oppvekstmiljø ivaretas i planarbeidet. I plan for grønnstruktur som skal utarbeides vil lekeplasser være en del av grønnstrukturen i kommunen. Dagens ungdom vokser opp i en globalisert verden der mennesker, meninger og inntrykk vandrer på tvers av landegrenser og sosiokulturelle skiller. Samtidig har det lokale og tilhørigheten til nærmiljøet fremdeles stor betydning i menneskers liv. Tilbudet av organisasjoner, fritidstilbud og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et lokalmiljø. 66 På spørsmål om hvorvidt ungdom er fornøyd med fritidstilbudet i Moss, oppgir 68 prosent at de er fornøyd med tilbudet av idrettsanlegg, 70 prosent er fornøyd med kulturtilbudet, mens kun 43 prosent svarer at de er svært eller nokså fornøyd med tilbudet av lokaler for å treffe andre ungdommer (fritidsklubber o.l). Når det gjelder opplevelse av trygghet i nærmiljøet svarer de fleste ungdommene at de opplever det som trygt å ferdes ute i nærmiljøet. Fire prosent oppgir at de føler seg utrygge i nærområdet om kvelden, og 11 prosent oppgir at de føler seg utrygg når de ferdes på gater og veier i sentrum på kveldstid Hele landet 70 Østfold 68 Moss 67 Halden 68 Sarpsborg 67 Fredrikstad prosent av ungdomsskolevene i Moss oppgir at de er fornøyde med lokalmiljøet der de bor. Det er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet. Drammen ikke tilgjengelige tall Horten 64 Porsgrunn NOVA-rapport 7/15 67 Ungdata-undersøkelsen

66 Valgdeltakelse Tabellen viser andel som deltar i kommune- og fylkestingvalg ved tre måleperioder. Valgdeltakelse kan si noe om samfunnsengasjementet Hele landet Østfold Moss Halden Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Valgdeltakelsen er signifikant lavere i Moss enn i landet som helhet, men høyere enn gjennomsnitt for fylket. 65

67 4.5 Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Dette området refererer til kap. 3 i folkehelseloven om miljørettet helsevern. Fysisk miljø Moss jobber for å utarbeide nytt støysonekart som et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging og arbeider forebyggende ved å delta i planprosesser. Moss kommune jobber aktivt for å sikre universell utforming i planer og byggeprosjekter. Friluftsliv og å være ute i naturen er helsefremmende. Fysisk aktivitet i naturmiljø gir fordeler med variasjon i underlag og fleksibel belastning, variasjon i opplevinger og effekter av dagslys og frisk luft. Å bevare og skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak ved at det både fremmer og forebygger sykdom. En plan for grønnstruktur skal utarbeides i Moss kommune. Biologisk miljø Moss har godt drikkevann og flotte badeplasser. Smitte og vaksinasjon Når det gjelder smittsomme sykdommer, har Moss god vaksinasjonsdekning, selv om denne er lavere enn gjennomsnitt for landet. For å opprettholde en god folkehelse er det viktig å jobbe aktivt for en god vaksinasjonsdekning. Dette er selve fundamentet for den milde sykdomsfloraen vi har i Norge i dag. Kjemisk miljø Moss har tidvis høy konsentrasjon av finstøv og veistøv. På de verste vinterdagene i 2016 frarådet kommunelegen små barn og personer med luftveissykdommer å oppholde seg utendørs. Luftkvaliteten i Moss vurderes grundig i 2016, i forhold til finstøv PM 2,5 og NO2. På bakgrunn av resultatene vil det bli vurdert om det er nødvendig å iverksette tiltak. Ved planlegging av boliger, skoler, barnehager og andre arenaer der innbyggerne oppholder seg over tid er det av betydning for fremtidig helse at luftforurensingen i området vurderes. Dette gjelder spesielt i sentrumsnære områder og i områder med industri og havneanløp. Inneklima Det føres nøye tilsyn med inneklima i skoler og barnehager, og tiltak følges opp av Moss kommunale eiendomsselskap. Stråling og radon Kommunen utreder forhold ved stråling og magnetfelt og legger vekt på et føre var prinsipp. Sosialt miljø Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting for lokalt folkehelsearbeid. Forebygging og helsefremmende arbeid er viktige stikkord for kommunens prioritering 68. Dette er store innsatsområder som kommunen ikke løser alene, men i samarbeid med frivillig sektor og andre. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor som er viktig for innbyggernes trivsel og identitet. 68 Kommuneplan

68 For å oppnå en fortsatt god utvikling er det viktig å skape muligheter for at alle kan delta. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for at frivilligheten kan blomstre, som et supplement til kommunale oppgaver. De fleste ungdommene rapporterer om et bra tilbud når det gjelder idrettsanlegg (68 % svært bra/nokså bra, og 12 % svært/nokså dårlig) og kulturtilbud (70 % svært bra/nokså bra, og 13 % svært/nokså dårlig). Men det er kun 43 % som opplever at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre ungdommer på fritida (fritidsklubb, ungdomshus, e.l.) er bra. Her er det 25 % av ungdommene som rapporterer om at dette er svært/nokså dårlig. Færre ungdomsskoleelever i Moss svarer videre at de er medlem i en organisasjon, klubb, lag eller forening enn gjennomsnitt for landet og fylket. Det kan være grunn til å se nærmere på tilbudet av fritidsklubber i Moss, med bakgrunn i resultatene fra undersøkelsen. Imidlertid er det en viktig faktor at ungdom i større grad enn før er hjemme på fritiden, og lite tyder på at dette har sammenheng med mangel på egnede, organiserte fritidstilbud. Tidligere brukte barn mer av nærmiljøet, gata, parker og skogsområder. De hadde nabolaget som utgangspunkt og lekte på tvers av sosial bakgrunn, kjønn og alder. Ungdata-undersøkelsen viser at det er mye uformelt samvær gjennom sosiale medier, men rapport fra NOVA peker på barn i dag mister det uformelle samværet utendørs, erfaringer og kompetanse ved å være ute på egenhånd og utfordres der. 69 Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Opplevelsen som ungdom har av lokalmiljøet vil også være preget av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt. Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor særlig viktig for denne aldersgruppas velferd, og vil kunne bidra til at unge familier velger å flytte tilbake til Moss for å etablere seg etter endt utdanning. Færre ungdomsskoleelevene i Moss oppgir at de er fornøyde med lokalmiljøet sitt enn landsgjennomsnittet. Sosiale møteplasser er viktig for folkehelsa og folkehelse er et framhevet område i arealplanleggingen i Folkehelseloven og Plan og bygningsloven. Det er viktig å legge til rette for uformelle møteplasser der folk ferdes for å styrke sosiale nettverk, fremme helse og forebygge sykdom. Tilgjengelighet er viktig for at møteplassene skal bli hyppig brukt. Eksempler på sosiale møteplasser er et aktivt sentrum, bibliotek, svømmehall, parker og lekeplasser med mer. 69 NOVA-rapport

69 5. SKADER OG ULYKKER Ulykkesskader er et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall for nordmenn under 45 år, mens fallulykker er den dominerende ulykkesdødsårsaken blant eldre. Ti prosent av befolkningen blir behandlet for skader årlig. De aller fleste skader blir ferdigbehandlet i primærhelsetjenesten, og hver tiende sykehusinnleggelse skyldes skader og ulykker personer får hvert år varige mén etter ulykker 70. Hjemmet er det vanligste skadestedet, spesielt for de yngste og eldste i befolkningen

70 5.1 Personskader Tabellen viser antall pasienter innlagt (dag- eller døgnopphold) med personskader og lårbensbrudd- herunder hoftebrudd, i somatiske sykehus per innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperiode. Statistikken viser sykehusbehandlede skader og brudd- og viser slik til de mest alvorlige skadene. Antall personskader behandlet i sykehus Hele landet Skader 13,3 13,2 13,2 13,1 12,8 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,2 2,2 2,1 2,1 2,1 Østfold Skader 13,5 13,6 13,7 13,9 13,7 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,3 2,3 2,3 2,3 2,2 Moss Skader 13,6 13,6 13,6 13,6 13,8 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,3 2,3 2,3 2,4 2,3 Halden Skader 12,4 13,1 13,3 13,4 13 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,3 2,5 2,5 2,2 2,2 Sarpsborg Skader 14,1 13,7 13,5 13,7 13,7 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,3 2,4 2,4 2,4 2,3 Fredrikstad Skader 13,5 13,9 14,4 14,4 14,2 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,3 2,4 2,2 2,2 2,1 Drammen Skader 11,5 10,9 10,7 10,5 10,3 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,3 2,2 2,1 2,1 2,1 Horten Skader 13,3 13,5 13,4 12,7 12,8 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,2 2,3 2,1 2,2 2,2 Porsgrunn Skader 13,5 13,4 13,5 13,5 13,2 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) 2,3 2,3 2,2 2 2 Østfoldkommunene har flere personskader enn landsgjennomsnittet og Moss ligger tilsvarende som for fylket. Når det gjelder lårbensbrudd er det små variasjoner og Moss ligger likt som Østfold og landsgjennomsnittet. Helsedirektoratet viser til at omtrent 30 prosent av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år. Fall øker med alder. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. 70 prosent av hoftebruddpasienter er kvinner, og gjennomsnittlig alder ved hoftebrudd er 82 år hos kvinner og 79 år hos menn. Dødelighet etter hoftebrudd blant eldre er høy. Behandling og rehabilitering av et hoftebrudd koster samfunnet i gjennomsnitt kroner det første året Kommunehelsas statistikkbank, 2016/Norsk pasientregister 72 Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger (2013) Helsedirektoratet. IS

71 5.2 Ulykker og vold Vold og overgrep blant ungdomsskoleelever i Moss Ungdata-undersøkelsen avdekker at 19 prosent av de spurte ungdommene opplyser at en voksen i familien har utsatt dem for fysisk vold. Av disse svarer 28 prosent at de har forsøkt å si fra om volden til en annen voksen, og kun 50 prosent opplyser at de ble tatt på alvor når de meldte fra om bekymringen sin. Når det gjelder seksualitet, viser undersøkelsen at 5 prosent oppgir å ha utført seksuelle tjenester for å oppnå et økonomisk gode i form av penger, kontantkort, alkohol eller liknende. 11 prosent av ungdommene i Moss oppgir å ha blitt befølt på bryster eller kjønnsorgan mot sin vilje. 19 prosent av de spurte ungdommene oppgir at de har blitt slått minst én gang, enten på skole eller fritid, de siste 12 måneder. Til sammen 14 prosent oppgir at de har fått synlige skader og/eller har måttet oppsøke legebehandling som følge av fysisk vold de siste 12 måneder. Moss ligger noe over landsgjennomsnittet på disse indikatorene. Omlag syv prosent av menn i aldersgruppen år svarer at de har vært offer for vold, overgrep eller hærverk i nærområdet i løpet av det siste året. Færre kvinner svarer det samme. Rapportering om vold avtar gradvis med alder 73. Politiet i Moss melder om et stabilt antall voldssaker. Politiet får i snitt 130 innmeldte voldssaker i året (alt fra mindre vold til alvorlige voldssaker). Det er ingen spesielle områder i Moss som har mer vold enn andre områder, bortsett fra en fortetning i sentrum. Det er naturlig ved at det er her det er mest mennesker, kombinert med alkoholkonsum i helgene. MAKS-prosjektet har en positiv effekt på vold i sentrum (for mer informasjon om MAKSprosjektet se pkt ).. 73 Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 66

72 Krisesenter Alle landets kommuner er pålagt å ha et krisesentertilbud til sine innbyggere (Krisesenterloven, 2010). Krisesenteret i Moss IKS dekker kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. På krisesenteret kan kvinner og barn bo midlertidig, det tilbys dagsamtaler, nettverk og samtalegrupper, samt oppfølging i nyetableringsfasen. Krisesentertilbudet for voldsutsatte menn kjøpes av Fredrikstad krise- og incestsenter. I 2015 bodde 38 kvinner og 30 barn på Krisesenteret, 64 dagbrukere fikk til sammen 211 veiledningssamtaler. Krisesenterets årsmelding viser til at ca 20 prosent av kvinnene var under 23 år, noe som er ett økende antall og der volden i hovedsak utøves av andre familiemedlemmer (ikke partnervold). 1 av 5 kvinner er over 50 år. Nær 60 prosent av kvinnene hadde annen bakgrunn enn etnisk norsk (én eller begge foreldre født i utlandet), og én av fem av beboerne var selv av utenlandsk opprinnelse og gift med etnisk norsk mann. Voldsutsatte kvinner med rusproblemer har i dag få tilbud og blir pga adferden ofte avvist ved krisesentrene, fordi aktiv rus ikke lar seg forene med at sentret har barn boende. I 2014 gjennomførte krisesenteret i Moss i samarbeid med Indre Østfold krisesenter et prosjekt med midler fra Justisdepartementet der man kartla krisesentertilbudet for denne sårbare gruppen. Kristiansand kommune har nylig startet opp et eget krisesentertilbud for kvinner i aktiv rus, Babettes Hus. Landets manglende tilbud for målgruppen har fått nasjonalt fokus og i kommunens handlingsplan mot vold i nære relasjoner er et av tiltakene å finne lokale løsninger. Det vises til kommunens vedtatte handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Mosseregionen Moss, Rygge, Råde og Våler ( ). Sammen mot vold forebygging gjennom tilstedeværelse, samarbeid og nytenkning for mål og tiltak i arbeidet mot vold i nære relasjoner. 67

73 5.3 Vurdering av skader og ulykker Personskader Ulykker og skader er en folkehelseutfordring. Ulykker og skader har store personlige og samfunnsmessige økonomiske konsekvenser som kan medføre økt sykehusinnleggelse og oppfølgingstjenester fra kommunen. En oversikt over hvor og når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet for forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Forebygging krever innsats på mange områder og på tvers av fag og nivåer. I forhold til fallforebyggende tiltak overfor eldre fremheves bl.a. betydning av kombinerte tiltak innen trening, ernæring, legemiddelbruk, tryggingstiltak i bolig og utemiljø, forebyggende hjemmebesøk og fallforebygging i sykehjem og sykehus 74. Nettverk Trygge lokalsamfunn er et samarbeid mellom kommuner som arbeider systematisk med folkehelsearbeid og forebygging av skader og ulykker for alle aldersgrupper. Moss kommune er ikke med i dette nettverket, men her kan man også finne gode eksempler på forebyggende tiltak. Ulykker og vold Krisesentret melder at voldsutsatte kvinner med rusproblem ofte blir avvist av krisesentrene. Det er behov for å finne lokale løsninger. Ungdom er oftere involvert i voldsepisoder enn andre aldersgrupper. Volden kan ta ulik form og kan grovt sett deles inn i fysisk, psykisk og seksuell vold. Gjerningspersonene kan være både voksne og jevnaldrende. Vold vurderes gjerne ut fra konsekvenser og styrkeforholdet mellom partene. Selv om hoveddelen av den volden som foregår blant ungdom, ikke gir varige mén, kan grov vold i ungdomstiden resultere i alvorlige fysiske og/eller psykiske følger for de det gjelder. Noen ganger er det tydelig hvem som er den aktive parten, mens det andre ganger er vanskelig å skille klart mellom offer og utøver. Guttene er overrepresentert i begge grupper. De utøver i langt større grad ulike former for vold sammenliknet med jentene, og de er klart oftere ofre for vold. Ungdata-undersøkelsen avdekker at 19 prosent av de spurte ungdommene i Moss opplyser at en voksen i familien har utsatt dem for fysisk vold. Videre viser undersøkelsen at 5 prosent oppgir å ha utført seksuelle tjenester for å oppnå et økonomisk gode i form av penger, kontantkort, alkohol eller liknende. Til sammen 14 prosent oppgir at de har fått synlige skader og/eller har måttet oppsøke legebehandling som følge av fysisk vold de siste 12 måneder. Moss ligger noe over landsgjennomsnittet på disse indikatorene, og det er derfor viktig å ha fokus på dette. 74 Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger (2013) Helsedirektoratet. IS

74 6. HELSERELATERT ATFERD Helserelatert atferd er atferd som har innvirkning på et helseutfall ifølge Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette kan være fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. Egenvurdert helse er en viktig indikator for sykelighet og bruk av helsetjenester, og anvendes til å overvåke befolkningens helsestatus over tid. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser viser at de aller fleste har en positiv innstilling til egen helse, og at litt flere unge enn eldre vurderer sin egen helse som god eller meget god. Livsstilsvaner etableres ofte i ungdomsårene og kan ha betydning for helse både i ungdomstiden og senere i livet. Barn og unge opp til 16-årsalderen er jevnt over fysisk aktive. Imidlertid synker aktivitetsnivået med alderen. Jenter er mindre fysisk aktive enn gutter. Stillesittende atferd blant unge, særlig med tanke på PC-bruk og TV-titting, har økt med årene og fremstår som et bekymringsfullt alternativ til organisert fysisk aktivitet. Det er generelt større fokus på helse i dag enn tidligere, og i en del ungdomsmiljøer har det å være sunn blitt «in». Større kunnskap om risikofaktorer har gjort at vi i dag er mer opptatt av å forebygge dårlig helse. Samtidig har vi sannsynligvis blitt flinkere til å kjenne etter hvordan man har det 75. I dag finnes det ikke nasjonale eller lokale registre med gode data om helsefremmende atferd. I folkehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet er det mest statistikk knyttet til helseutfall som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig ved vurdering av befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer og livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS er i stor grad et resultat av levevaner over tid. Ved å lese sykdomsmønstret i kommunen kan man derfor indirekte få informasjon om levevaner. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår. Sykdomsmønstret kan derfor også gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. 75 NOVA-rapport

75 6.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er viktig både for å forebygge og behandle ulike diagnoser og helsetilstander i alle aldre. Beregninger foretatt av Helsedirektoratet viser at fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med god helse sammenlignet med personer som er inaktive 76. Andel overvektige barn i Norge er mellom prosent. En økende inaktivitet parallelt med kostvaner med høyt innhold av fett og sukker er ifølge Helsedirektoratet en del av årsaksbildet til økt vekt i Norge. Helsemyndighetene anbefaler barn og unge å være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag, og de bør utføre aktiviteter med høy intensitet minst tre ganger i uken. Voksne bør være fysisk aktive minimum 150 minutter med moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke 77. Tabellen viser andel ungdomsskoleelever i Ungdata som svarte enten «1-2 ganger i måneden», «sjelden» eller «aldri» på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Det er en høyere andel inaktive i Moss enn det er både i Østfold, landet forøvrig og alle sammenliknbare utvalgte kommuner. Forskjellen mot landsgjennomsnittet er signifikant. I Østfold helseprofil oppgir omlag en fjerdedel i Østfold at de er fysisk aktive minst fire dager i løpet av en uke. Det er en større andel menn og flere yngre. 33 prosent i alderen år oppgir å drive med hard trening eller tungt hagearbeid i fritiden flere ganger i uken, mot 25 prosent i alderen år Hele landet 12,9 Østfold 14,9 Moss 16,6 Halden 14,7 Sarpsborg 15 Fredrikstad 14,4 Drammen Ikke tilgjengelige tall Horten 11,4 Porsgrunn 14,5 De med kortest utdannelse (grunnskole) har lavest andel med 20 prosent. De øvrige utdanningsgruppene ligger omlag på likt nivå (27/28 prosent). 76 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, rapport IS Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, rapport IS

76 Fysisk aktivitet i skolen Elever på barnetrinnet har 478 årstimer kroppsøving i året. Dette tilsvarer omlag 1,8 klokketime per uke på barnetrinnet. På ungdomstrinnet er det 223 årstimer. Det vil si ca. 2 klokketimer per uke. Ungdomstrinnet tilbyr valgfag «fysisk aktivitet». Svømmeopplæring gis på 3., 4. og 8. trinn. Elever som ikke kan svømme etter 4. trinn blir fulgt opp med videre tilbud om svømmeopplæring. Ved alle skolene i Moss blir elevene aktivisert i noen friminutt gjennom prosjektet Young mentor og Young mentor junior. Aktivitetene ledes av elever som har fått opplæring av Østfold idrettskrets. De første årstrinnene har en fast utedag pr uke hvor opplæringen er lagt til uteområdene. Miljørettet helsevern i kommunen gjennomfører tilsyn med barnehager, skoler og SFO i henhold til 10 (fysisk aktivitet) i forskrift om miljørettet helsevern. Omfang av elever som går til skolen Å gå til skolen er bra for folkehelsa, bra for læring og ro i klasserommet, tryggere trafikk og lavere klimagassutlipp. Mange av barneskolene i Moss deltar på Gå-til-skolen - aksjon i regi av Moss kommune. I snitt har det i aksjonsperiodene fra vært 84 % som har kommet seg til skolen ved å gå, sykle, ta taxi eller buss. Målet til Moss kommune er 85 %, så det er tett opp til målet. Ikke alle skoler og alle klasser har deltatt hver gang, men i sum er dette et godt gjennomsnitt. Tallene varierer mye fra skole til skole, og fra klasse til klasse på samme skole. Trolig har motivasjonen læreren viser mye å si. Åvangen skole er som oftest best, tett fulgt av Ramberg som også holder et stabilt nivå. På de andre skolene varierer det mer fra år til år. Det er 2-4 prosent høyere andel som går i aksjonsperioden på våren enn på høsten. Det er lavest andel gående på 1. og 2. trinn (ca prosent). Det er som oftest trinn som har høyest andel gående, som oftest mellom 90 og 100 prosent. Når ungdomstrinnet har deltatt, har tallene vist prosent 78. Mulighet for fysisk aktivitet i nærmiljøet Moss har flotte naturforhold og umiddelbar nærhet til mange friluftsarenaer som hav, skog, mark og park som kan legge til rette for en aktiv hverdag og fritid (se pkt ). I Kulturdepartementets idrettsanleggsregister 79 er det registrert til sammen 80 anlegg for idrett og 35 anlegg for friluftsliv i Moss kommune. Av dette er cirka 50 kategorisert som såkalte nærmiljøanlegg. Kulturdepartementets anleggsregister omfatter anlegg eller tiltak for friluftsliv som er gitt tilskudd av spillemidlene, alt fra store anlegg bygget og utformet for internasjonale mesterskap, til små balløkker og skileikanlegg. Anlegg for friluftsliv er registrert så langt det er funnet hensiktsmessig. Medlemskap i idrett 80 I ungdataundersøkelsen har det blitt stilt spørsmål om hvor ofte ungdommene har deltatt på aktiviteter, møter eller øvelser i ulike organisasjoner, klubber eller lag. Undersøkelsen viser at det er vanligst å være med på aktiviteter i regi av idrettslag. Både på Moss kommunes hjemmesider og på idrettsforbundets oversikt over lag og foreninger 81 ligger antall registrerte foreninger for idrett og fysisk aktivitet i Moss på mellom 78 Rapportering fra deltakende klasser og skoler til aksjonen «Gå-til-skolen». 79 Kulturdepartementets idrettsanleggregister 80 NIF idrettsregistrering Idrett.no fellesportal for all idrett (Norges Idrettsforbund) 71

77 50 og 60. Dette varierer imidlertid fra år til år, både på grunn av nyetableringer og nedlegginger og på grunn av tellinger av lag som ligger i andre kommuner. I registreringen fra Norsk idrettsforbund (NIF) blir medlemskap i idrettslag oppgitt for den kommunen som foreningen er registrert i. Det er derfor vanskelig å sammenligne tallene for Moss med andre kommuner fordi Moss er en regionshovedstad som har mesteparten av de største særidrettslagene innenfor sin kommunegrense, og innbyggerne i alle de øvrige nabokommunene er medlemmer i disse foreningene. Tallene som er oppgitt viser antall deltakere i idrettslag i Moss og sannsynligvis er også deltakere fra nabokommunene inkludert. Tallene viser at det er flere menn som er medlem i idrettslag og totalt er medlem i et idrettslag i Moss. Andelen er økende med alder. Pr M 0-12 M M 26- K 0-12 K K 26- M Sum K Sum Total Medlemmer i Moss Aktiv på dagtid Moss kommune er med på Aktiv på Dagtid (ApD) i regi av Norges Idrettsforbund/Østfold Idrettskrets. ApD er et lavterskeltilbud som legger til rette for fysisk aktivitet, sosial og kulturell integrering. Moss kommune har vært med i ordningen siden ApD er et tilbud til alle mellom 18 og 67 år som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottar en av følgende ytelser: sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelser, overgangsstønad, dagpenger, økonomisk sosialstøtte eller er ansatt i en IA-bedrift (inkluderende arbeidslivavtale). I 2014 deltok personer i Østfold, hvorav 232 personer fra Moss. Vel en fjerdedel av deltakerne i hele Østfold var ikke etniske norske og representerte 62 ulike nasjonaliteter. En tredjedel av deltakerne var menn og 67 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen var 50 år. 52 prosent av deltakerne var ufør og 32 prosent hadde arbeidsavklaringspenger. Andre deltakere var sykemeldt (4 %), arbeidssøkende (5 %), sosialhjelpsmottakere (4 %) eller «annet» (6 %) Aktiv på dagtid. Årsrapport Norges idrettsforbund. Østfold Idrettskrets. 72

78 6.2 Ernæring Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer, blant annet tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Når man først har blitt overvektig, er vektreduksjon vanskelig å oppnå, forebygging av overvekt er derfor viktig. Tiltak som påvirker kost og aktivitetsvaner er særlig viktig. Som forebyggende helsearbeid anbefaler Helsedirektoratet kommunene å gjennomføre rutinemessige målinger av høyde, vekt og hodeomkrets på elever i 3. og 8. trinn. Måling og veiing er et frivillig tilbud. Moss kommune følger Helsedirektoratets retningslinje og måling, og veiing foretas av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Ernæring i barnehage, SFO og skole På Helsedirektoratets hjemmesider finnes statlige kostråd og retningslinjer for blant annet skole, SFO, barnehage og helse- og omsorgstjenesten. Det foreligger ikke kommunale anbefalinger vedrørende ernæring utover dette. Skolefrukt er et ledd i myndighetenes arbeid med å øke forbruket av frukt og grønnsaker blant grunnskoleelever. Inntil skoleåret 2013/14 ble alle skoler i Norge med ungdomstrinn (også 1-10 skoler) gitt statlig tilskudd til skolefrukt til elevene. Ordningen ble fjernet skoleåret 2014/15. 2/3 av ungdomsskoleelevene i Moss oppgir i ungdata-undersøkelsen at de spiser frokost hver dag i løpet av en uke. Av de som oppgir at de ikke spiser frokost daglig (40 pst.), oppgir 18 prosent at de spiser frokost sjeldnere enn én gang per uke. 57 prosent oppgir å spise lunsj/formiddagsmat/niste daglig. Det er flere gutter enn jenter som oppgir å spise frokost og lunsj. Miljørettet helsevern i kommunen gjennomfører tilsyn med barnehager, skoler og SFO i henhold til 11(måltider) i forskrift om miljørettet helsevern. Kosthold voksne I Østfold helseprofil oppgir flere kvinner (59 prosent) enn menn (41 prosent) at de spiser grønnsaker eller salat hver dag. Det er en klart større andel blant de med lengre utdanning som oppgir dette. Av de med høy universitetsutdannelse oppgir 62 prosent å spise grønnsaker eller salat daglig, mens 51 prosent av de med grunnskole oppgir det samme. Bevissthet knyttet til kosthold synes også å være økende med alder Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 73

79 Andel overvektige kvinner før svangerskap Grafen viser andel kvinner med overvekt av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll. Overvekt inkl. fedme regnes som KMI over eller lik 25 kg/m2. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder 84. Litt over en tredjedel er overvektige ved første svangerskapskontroll i Moss ved siste måling. Det ser ut til å være tendens til en nedgang fra tidligere år. Moss liggere lavere enn sammenlignbare kommuner, fylket og gjennomsnitt for landet Kommunehelsas statistikkbank 2015/Medisinsk fødselsregister 74

80 6.3 Tobakk, alkohol og rusmidler Tobakksbruk Røyking Tall fra SSB viser at 13 prosent oppgir å røyke i Det er like mange kvinner som menn. Flest som røyker daglig er blant de mellom 55 og 64 år. Fire prosent av ungdom mellom 16 og 24 år oppga å røyke daglig i Det er store forskjeller mellom utdanningsgrupper i røyking 86. Det er en høyere andel blant dem med kort utdanning (ungdomsskole) som røyker daglig, enn det er blant dem med videregående skole og utdanning på universitets-/høgskolenivå. Oversikt fra SIRUS 87 viser at det har vært en nedgang i andel røykere fra perioden til Østfold har en høy andel daglig og av-og-til- røykere (29%). Av disse røyker 20 prosent daglig. Noe flere kvinner oppgir å røyke daglig (21 prosent) enn menn (18 prosent). Gjennomsnittstall for hele landet er 26 prosent (hhv. 16 prosent daglig røyking) i samme måleperiode. I Østfold helseprofil 88 oppgir 15 prosent at de røyker daglig både i Moss og Østfold som helhet. Det er flere personer med grunnskole som høyeste utdanning som oppgir at de røyker (24 prosent) enn de med høy universitetsutdannelse (syv prosent). Dette stemmer overens med nasjonale trender. Videre er det i aldersgruppen år man finner den høyeste andel røykere; omlag 20 prosent Rusmidler i Norge 2014 (SIRUS) Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 75

81 Kommunehelsas statistikkbank viser andel kvinner som røyker ved første svangerskapskontroll Tallene for Moss er noenlunde sammenfallende med Østfold på hhv. 12 og 13 prosent. Landsgjennomsnittet er 10 prosent. Forskjellene er ikke signifikante. På ti år registreres det en nedgang på tre prosentpoeng for Moss. Tallene er gjennomsnitt for femårsperiode 89. Snusing Ti prosent av den voksne befolkningen oppgir i 2015 at de bruker snus daglig (15 prosent menn og 4 prosent kvinner) 90. Oversikt fra SIRUS 91 viser at det i de fleste fylkene har vært en økning i andelen som bruker snus i måleperiodene. Økningen har vært størst i den yngste aldersgruppen (16-24 år). En økning finner vi ikke i Østfold. I Østfold oppgir 11 prosent å snuse daglig og avog-til i prosent av mennene i Østfold oppgir å snuse daglig, mot tre prosent av kvinnene. Det er tilsvarende som for hele landet (hhv 13 % og 3%). 89 Medisinsk fødselsregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt/folkehelseprofil Rusmidler i Norge 2014 (SIRUS). 76

82 Østfold helseprofil viser at av dem som oppgir å snuse daglig er det høyest forekomst i aldersgruppen år (17prosent) 92. At det er en sammenheng mellom alder og snusing bekreftes også av de nasjonale tallene. I samme undersøkelse oppgir om lag syv prosent å suse daglig i Moss, med en betydelig høyere andel blant menn (11 prosent) enn hos kvinner (to prosent). Dette er også i tråd med de nasjonalt tallene hvor det er en betydelig høyere andel menn som snuser enn kvinner. Tobakksbruk blant ungdom i Moss Det er lite som skiller ungdom i Moss fra landet for øvrig når det gjelder røyking og snusing. Tre prosent oppgir å røyke og fem prosent oppgir å snuse i ungdata-undersøkelsen samlet på ungdomstrinnet. Ikke overraskende er det flere som oppgir å røyke og snuse på 10. enn på 8. trinn. 13 prosent oppgir å snuse i 10. trinn (hvorav syv prosent daglig). Ni prosent oppgir å røyke på 10. trinn (hvorav tre prosent daglig).. 92 Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 77

83 6.3.2 Alkohol og rusbruk Alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår i høyinntektsland. Bare tobakk forårsaker tap av flere friske leveår 93. Undersøkelse viser at de som har høyere utdanning drikker omtrent 30 prosent mer enn de som har utdannelse på videregående nivå eller lavere 94. Denne forskjellen i drikkemønster finner også undersøkelsen Østfold helseprofil. Her oppgir en større andel høyt utdannede at de drikker alkohol to ganger i uken (35 prosent), enn de med grunnskoleutdanning (15 prosent). En høyere andel alderspensjonister (24 prosent) og yrkesaktive (21 prosent) oppgir å drikke to ganger i uken sammenliknet med arbeidsledige (18 prosent) og de under utdanning (7 prosent) 95. Regulering av pris og tilgjengelighet er effektivt for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer som blant annet vold, ved at det fører til lavere etterspørsel 96. Tiltak som begrenser tilgjengelighet er for eksempel å begrense salgs- og skjenketider og antall salgsog skjenkesteder, samt håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol. Tall fra SIRUS viser at antall skjenkesteder med kommunal bevilling nesten er tredoblet i løpet 30 år. I 2014 var det i underkant av skjenkesteder med kommunal bevilgning i Norge 97. Alkoholskader reduseres ved å senke totalinntaket av alkohol. Dette kan kommunen selv være med å påvirke ved regulering av salgs- og skjenketider. Kommunen gir bevilling for salg og skjenking av alkohol, og i Moss var det tildelt 40 skjenkebevillinger pr Antallet er varierende. Moss har vedtatt skjenketid for alkohol til 02:00 på fredager, lørdager og dager før hellig- og høytidsdager og til kl. 01:30 på søndager til og med torsdager samt på hellig- og høytidsdager. Det er egne tider for uteservering og overnattingssteder som avholder kurs, konferanser og lukkede selskap. I Fredrikstad er det vedtatt at «Serveringssteder med skjenkebevilling skal holdes lukket mellom kl og kl fredag og lørdag og dager før hellig- og høytidsdager og mellom kl og kl resten av uken 98». I Sarpsborg har man vedtatt «Dag før og natt til lørdag, søndag, hellig- og høytidsdag kan det skjenkes kl Øvrige dager kan det skjenkes kl I perioden kan det dag før og natt til lørdag, søndag, hellig- og høytidsdag skjenkes kl » 99 Moss kommune har innført MAKS- modell (Myndighet - Ansvar - Kontroll og Samarbeid). MAKS er et samarbeidsprosjekt mellom kommune, politi og bransje. Prosjektet setter fokus på ett godt samarbeid mellom aktørene hvor formålet er å føre ansvarlig alkoholhåndtering, redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige, og forebygge for rusrelatert vold og ordensforstyrrelser. Det er utarbeidet prinsipper for arbeidet: Tett samarbeid mellom kommune, politi og næringsliv Tryggere uteliv, med mindre uro, vold og skader Forutsigbare vilkår for utelivsbransjen Nordfjærn og Brunborg. Associations Between Human Values and Alcohol Consumption Among Norwegians in the Second Half of Life. Substance Use & Misuse Volume 50, Issue 10, Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 96 SIRUS-rapport 5/2010: Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer

84 Større forståelse av skjenkebestemmelsene Alle skjenkesteder er pålagt å gjennomføre kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering innen 12 måneder etter at bevillingen er gitt. Se Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune og kommunens helhetlige handlingsplan for psykisk helse og rus «Hjelp som hjelper» for ytterligere informasjon. Alkohol- og rusbruk blant ungdom i Moss De senere årene har omfanget av kriminalitet og rusmiddelbruk blant ungdom på landsgjennomsnitt gått markant ned. Stadig færre har vært beruset på alkohol. Det er nedgang i nasking, hærverk og utsatthet for vold, og færre oppgir at de har plaget eller truet andre ungdommer. Moss skiller seg imidlertid ut i negativ retning hva gjelder tilgjengelighet på hasj og bruk av alkohol. Men selv om 26 prosent oppgir at de vil kunne skaffe hasj/marihuana i løpet av få dager, er det bare én prosent som oppgir at de har brukt cannabis de siste 12 måneder. På landsbasis vises at unge med relativt få familieressurser røyker oftere enn andre, men de bruker mindre alkohol. Hasjbruken henger derimot lite sammen med de unges sosiale bakgrunn prosent av ungdomsskoleelevene i Moss oppgir at de ikke har vært beruset de siste seks måneder, og 49 prosent oppgir at de aldri har smakt alkohol. Ikke overraskende er det en gradvis økning i klassetrinnene på alkoholbruk. Det er noe flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært beruset en eller flere ganger det siste halvåret. 15 prosent av ungdomsskoleelever i Moss svarer at de har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset de siste 12 måneder. Forskjellene er ikke signifikante mot landsgjennomsnitt. Politiet i Moss melder at ungdom ikke har noen «faste tilholdssteder» ute, men er mer hjemme hos hverandre. Politiet arbeider forebyggende opp mot vold, rusbruk og mobbing og er bl.a. med på foreldremøter på 5, 9 og 10. trinn for å diskutere tema. Politiet arbeidet også med et bredt nettverk med videregående skoler, grunnskoler, barnevern og SLT-rådgiver (samordning av lokale kriminalitetsforbyggende tiltak) Hele landet 14 Østfold 13,2 Moss 15 Halden 13,7 Sarpsborg 12,8 Fredrikstad 11,8 Drammen ikke tilgjengelige tall Horten 17,8 Porsgrunn 13,5 Politiet i Moss informerer om at øl, vin, sprit og illegale stoffer er lett tilgjengelig i Moss, også for ungdom. 100 NOVA-rapport 79

85 Til sammen 17 prosent av ungdommene i ungdomsskolen har ikke noe tydelig forbud mot å drikke alkohol av sine foreldre. Ser man nærmere på hvem som drikker alkohol jevnlig, ser man at det er en tydelig sammenheng mellom det å ha et klart forbud og graden av alkoholkonsum: 80

86 6.4 Seksualatferd Klamydia smitter ved ubeskyttet sex og er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Klamydia er en risikofaktor for senere infertilitet for begge kjønn. Lokale overvåkningsdata er viktig for det lokale smittevernsarbeidet, og Folkehelseinstituttet utgir derfor årlig en oversikt over antall klamydiainfeksjoner. Tall fra 2014 viser diagnostiserte tilfeller av klamydia i Norge. Forekomsten har vært stabilt høy gjennom flere år. Blant de diagnostiserte i 2014 var 60 % kvinner. Aldersgruppene under 25 år utgjorde 66 % av alle tilfellene, og flest tilfeller diagnostiseres i aldersgruppen år både hos kvinner og menn. Den rapporterte forekomsten av klamydia i Norge var høyest i Troms, Oslo og Finnmark 101. Helsestasjonen for ungdom i Moss påviste 16 prosent positive tester av klamydia i 2013 (34 av 218). I 2014 var om lag 15 prosent av testene positive (66 av 429). Tall fra Folkehelseinstituttet viser at totalt 149 personer ble diagnostisert med klamydia i Moss i I hele Østfold er antallet 1 096, med en overvekt hos kvinner (59 %). I 2015 påviste Helsestasjon for ungdom 16,1 prosent positive klamydiaprøver (79 av 491). Kvinne Mann Totalsum Moss Høsten 2014 begynte Helsestasjonen for ungdom med selvtesting for klamydia. Ungdommene kan komme hele uka fra til stengetid for selv å ta prøven. De ser ikke helsepersonell, men ordner prøvetakingen selv ent_6263=6496:0:25,8321&content_6496=6178:115932:25,8321:0:6562:1:::0:0 81

87 6.5 Vurdering av helserelatert atferd Fysisk aktivitet, kosthold, alkohol- og rusbruk er levevaner med stor påvirkning på fysisk og psykisk helse i alle aldre. Planlegging av og tilrettelegging for et fysisk helsefremmende nærmiljø og sosiale arenaer som innbyr til aktivitet og til å være i er viktige områder hvor kommunen kan påvirke folkehelsa positivt. Fysisk aktivitet og ernæring Ungdomstiden er preget av at kroppen utvikler seg raskt og behovet for næringsstoffer øker. Større autonomi fra foreldre og bedre tilgang til penger gjør at de unge har mer kontroll over eget kosthold enn da de var barn. Fristelsene er store, og for mange er det lett å velge usunne drikke- og matvarer. Det har de seneste tiårene vært en generell vektøkning blant barn og unge i Norge, drevet av dårlig kosthold og en stillesittende fritid. Parallelt er flere unge opptatt av slanking, kropp og trening. En del kutter frokosten, og kun 57 prosent oppgir å spise lunsj hver dag. Dette gjelder særlig for jenter, som generelt er mer opptatt av kropp og vekt. Når ungdom dropper viktige måltider, vekker det bekymring. Studier viser at ungdom som spiser regelmessige måltider og har et variert inntak av sunn mat, har færre atferdsproblemer og konsentrerer seg bedre på skolen på enn andre. Ved å etablere gode levevaner tidlig i livet, reduseres risiko for sykdommer senere i livet. Kommunen har mange gode tiltak som tilrettelegge for fysisk aktivitet hos skoleelever, men ungdomsskoleelever i Moss har lavere fysisk aktivitet enn landsgjennomsnittet. Når man samtidig ser at ungdommene har et uregelmessig kosthold kan det være grunn til å ha et økt fokus på dette området. Det kan være flere grunner til fysisk inaktivitet. Å tilrettelegge for kroppsøving i skolen slik at alle deltar kan være viktig grunnlag for fysisk aktivitet i hverdagen- også for de som ikke ellers deltar i idrett eller annen fysisk sport. Økt kroppspress og negativ bruk av sosiale medier kan også føre til at flere ungdommer kvier seg for å dusje sammen med sine medelever. Enkelte kommuner har for eksempel innført mobilfri skolehverdag for å møte dette. Det er viktig at idrettslagene tilrettelegger for god og motiverende aktivitet slik at ungdom holder på lenge med idrett, samt at idrettsbevegelsen klarer å omfatte alle barn, også barn fra lavinntektsfamilier. Kommunen har i dag ikke lokale data på livsstilsfaktorer som røyking, ernæring og fysisk aktivitet utover Ungdata og Østfold helseprofil. Arbeidsgruppen anbefaler at det legges til rette for å måle slike data for å få kunnskap om årsaksfaktorer og konsekvenser, samt om det er særskilte områder i kommunen med folkehelseutfordringer. Dette er avgjørende for å kunne spisse og målrette tiltak. Røyking og snusing Det er få lokale målinger på tobakksbruk, men funn fra Østfold helseundersøkelse og Ungdata viser samme tendens som de nasjonale tallene når det gjelder andel som røyker og snuser. Tall fra SSB viser at det er flere som oppgir å røyke daglig i Østfold enn i landet for øvrig. Det er ikke registrert en økning i snusbruk i Østfold, slik som trenden er i andre fylker. Når det gjelder snusing så er det unge menn som står for mesteparten av dette, mens det ikke er synlige kjønnsforskjell når det gjelder røyking nasjonalt, selv om funn fra Østfold helseundersøkelse viser at flere kvinner enn menn oppgir å røyke daglig. Røyking er den helseatferden med den største sosiale helseforskjellen, hvor de fleste som røyker daglig har 82

88 lav utdannelse. Det er nærliggende å forvente at de samme sosiale helseforskjellene gjenfinnes i Moss. Røyking er en alvorlig risikofaktor for helse. Røyking kan knyttes til mer enn 45 ulike sykdomstilstander, hvor hjerte- og karsykdom, kols og lungekreft er blant de alvorligste. Å slutte å røyke har umiddelbare positive helsegevinster 102. De aller fleste som er dagligrøykere i voksenalder, ble avhengige da de var unge. Å sette inn tiltak tidlig er derfor viktig for å forebygge røyking. Folkehelseprofil 2013 viser til at effektive tiltak må settes inn på både ungdomsskole og videregående skole, videre må aldergrensen for tobakkskjøp håndheves og flere tobakksfrie arenaer må etableres Alkohol og rusbruk Kommunen har ikke skjenkesteder som har målgruppe yngre under 20 år og alkoholinntak blant unge foregår på private arenaer. Seksualatferd Skolehelsetjenesten og Helsestasjonen for ungdom er viktige rådgivere for ungdom i en sårbar periode av livet. Etter at Helsestasjon for ungdom begynte med å tilby selvtesting av klamydia er antallet som velger å teste seg mer enn fordoblet fra 2013 til Testing er den viktigste faktoren for å kunne påvise og behandle sykdom for å hindre senere infertilitet og videre smittespredning

89 7. HELSETILSTAND Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær 103. Sosioøkonomisk status og helse har sammenheng. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - de med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for dem med lav utdanning og inntekt 104. Sosial ulikhet i helse måles oftest ved å se på sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Et av regjeringens mål i folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 105 er flere leveår med god helse og reduserte sosiale helseforskjeller. 7.1 Forebyggbare sykdommer og lidelser Sykdommer som har sammenheng med livsstil og levevaner er blant de viktigste årsakene til tapte leveår. Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykktarmskreft og KOLS er de fem viktigste årsakene til tapte leveår i Norge. En av tre kreftformer anslås å henge sammen med levevaner. Dette er livsstilssykdommer som kan forebygges og kjente risikofaktorer er røyking, usunt kosthold, inaktivitet og skadelig alkoholforbruk God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Helsedirektoratet (2013). IS Meld. St. 19 ( ). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. 106 Meld. St. 19 ( ). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 84

90 Psykiske lidelser Psykiske lidelser og vansker er ett av våre største folkehelseproblem. Psykisk helse påvirker levevaner som igjen påvirker psykisk helse og trivsel. Nesten en fjerdedel av den voksne befolkningen har en psykisk lidelse 107. Psykiske vansker og milde psykiske lidelser har de største befolkningsmessige konsekvensene fordi disse er mest vanlige. Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til milliarder. Det er mer enn for noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene. Ingen sykdom koster samfunnet mer 108. For informasjon om kommunens mål, strategier og arbeid med psykisk helse vises til kommunens helhetlige handlingsplan for psykisk helse og rus «Hjelp som hjelper». Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten, 0-74 år og år pr Hele landet 0-74 år 135,8 138,5 141, år 133,3 137,2 141,6 Østfold 0-74 år 152,3 156,0 160, år 152,3 157,2 162,5 Moss 0-74 år 164,4 167,2 171, år 180,0 184,4 185,4 Halden 0-74 år 158,2 163,6 167, år 140,0 143,4 151,0 Sarpsborg 0-74 år 154,0 158,4 163, år 148,0 153,1 158,9 Fredrikstad 0-74 år 150,2 154,1 158, år 149,7 153,5 158,3 Drammen 0-74 år 148,8 150,7 153, år 150,8 151,2 153,5 Horten 0-74 år 159,5 160,2 163, år 159,2 159,7 167,7 Porsgrunn 0-74 år 161,6 162,1 164, år 164,5 164,3 167,2 107 Meld. St. 19 ( ). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. 108 Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2012), nummer 7. Arne Holthe: «Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser» 109 Kommunehelsas statistikkbank, 2016/KUHR-databasen/HELFO 85

91 Det er en økning av personer som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet psykiske symptomer og lidelser, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Moss kommune skiller seg negativt ut ved å ha en høyere andel i begge aldergrupper. Siste gjennomsnittstall for treårsperioden viser at 17 prosent i aldersgruppen 0-74 år var i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser pr. år i Moss 110. I aldersgruppen var det 18 prosent. Forskjellen er signifikant opp mot landsgjennomsnittet. Statistikken viser videre at det er flere kvinner enn menn som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet psykiske symptomer og lidelser. I Moss er det i aldersgruppen år hhv. 22 prosent kvinner og 16 prosent menn. Gjennom Østfold helseprofil svarer flere kvinner enn menn at de er plaget av psykiske plager som å ha følt seg redd/engstelig, søvnproblemer og anspenthet. Det er størst forekomst blant unge kvinner (18-29 år). Overordnet er hver av disse plagene på ca. 15 prosent. Når det gjelder følelse av håpløshet med hensyn til framtiden skårer kvinner høyere på dette fram til 45 års alder, da skårer menn høyere 111. Ni prosent er plaget med en slik følelse, og det er særlig utbredt blant unge, og særlig kvinner, hvor 17 prosent sier de er plaget av dette. Psykiske lidelser, legemiddelbrukere, 0-74 år pr Hele landet 131,3 131,2 130,7 130,6 130,5 Østfold 155,2 155,5 155,5 156,3 157,4 Moss 158,5 158,2 157,6 157,3 157 Halden 153,3 153,4 154,2 156,9 160,5 Sarpsborg 160, ,2 162,8 163,6 Fredrikstad 158,8 158,9 158, ,8 Drammen 144,5 143, ,5 141,8 Horten 149,2 148,3 145,6 145,1 146 Porsgrunn 156, ,5 152, Kommunehelsas statistikkbank, 2015/KUHR-databasen/HELFO 111 Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 112 Reseptregistret, Nasjonalt folkehelseinstitutt/kommunehelsas statistikkbank,

92 Når statistikk presenterer legemiddelbruk, så kan ikke det betraktes synonymt med sykdomsforekomst. Men statistikken kan gi en innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan slik bidra til verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Om lag 16 prosent i Moss var brukere av legemidler til behandling av psykiske lidelser utlevert på resept pr. år (gjennomsnitt for treårsperioden ). Det er en høyere andel kvinner (19 prosent kvinner og 12 prosent menn). Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i perioden. Beskrivelsen av dataene gjelder flere legemiddelgrupper. Ved å gå inn på kommunehelsas statistikkbank kan man hente informasjon om hvilke type legemidler som er innlemmet i indikatoren. Moss ligger omtrent som gjennomsnitt for Østfold, men signifikant høyere enn gjennomsnitt for landet. Det kan synes som om færre bruker legemidler mot psykiske lidelser i Moss de siste årene. Det er først og fremst bruken av sovemedisiner og angstdempende medikamenter som går ned i Moss. Ungdom og psykisk helse Til tross for at de fleste ungdommer trives både hjemme og på skolen, viser Ungdata at mange unge sliter psykisk i hverdagen. Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse. Uavhengig av kjønn er det slik at de som har flest psykiske plager, har dårligere relasjoner til foreldrene sine, de har færre venner, blir oftere mobbet og de liker seg dårligere i lokalmiljøet og på skolen enn de med god psykisk helse. 113 Gjennom Ungdata-undersøkelsen oppgir 66 prosent av ungdom i Moss at de har bekymret seg i uken som har gått, og 36 prosent av disse oppgir at de har vært ganske eller mye plaget av bekymring. 53 prosent svarer at de har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. Jentene er overrepresentert i denne gruppen. Tre av ti ungdommer i Moss svarer at de den siste uken har opplevd å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller at de «bekymret seg for mye om ting». 23 prosent svarer at de er ganske eller veldig mye har vært plaget av å ha følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. Jentene er klart mer utsatt sammenliknet med guttene. Litt over 1/5 rapporterer å være ganske eller veldig plaget av å ha følt håpløshet med tanke på framtiden. 113 NOVA-rapport

93 7.1.2 Somatiske lidelser Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Moss kommune er vertskommune for legevakten. Man skal ha i bakhodet at vertskommuner for helsetjenester kan ha et høyere (over)forbruk av helsetjenester enn kommuner som har lenger avstand til slike tjenester. Informasjon om tidlig død av gitt sykdomsgrupper gir viktig informasjon om hvor det bør settes inn forebyggende tiltak. Imidlertid er dagens dødsårsakmønster et resultat av blant annet levevaner i befolkningen på et tidligere tidspunkt og gjenspeiler ikke nødvendigvis endringer i levevaner de siste årene. Statistikken viser over et ti-årig glidende gjennomsnitt, at kreft er den hyppigste dødsårsaken i Moss. Det gjelder også for fylket og landet som helhet. Utvalgte dødsårsaker 0 74 år 114 Antall pasienter innlagt i sykehus Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per innbyggere per år Dødsårsaksregisteret/Kommunehelsas statistikkbank Statistikken viser tre-års glidende gjennomsnitt (ikke medregnet opphold av friske nyfødte eller keisersnitt/forløsning). Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Norsk pasientregister/ Kommunehelsas statistikkbank